Doses to the Norwegian Population from Naturally Occuring Radiation Are Extensively Reviewed
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Metal Pollution Around Norwegian Industries Studied by Analysis of Naturally Growing Moss Samples 2015 Survey
Metal pollution around Norwegian industries studied by analysis of naturally growing moss samples 2015 survey Eiliv Steinnes and Hilde Uggerud NILU report 1/2017 CLASSIFICATION NILU report 1/20177 ISBN: 978-82-425-2867-4 A - Unclassified (open report) ISSN: 2464-3327 DATE SIGNATURE OF RESPONSIBLE PERSON NUMBER OF PAGES 10.02.2017 Ole-Anders Braathen (sign.) 68 TITLE PROJECT LEADER Metal pollution around Norwegian industries studied by analysis of naturally growing Hilde Thelle Uggerud moss samples 2015 survey2015 survey NILU PROJECT NO. O-115067 AUTHOR(S) QUALITY CONTROLLER Eiliv Steinnes and Hilde Uggerud Eiliv Steinnes (NTNU) and Hilde Uggerud (NILU) Wenche Aas REPORT PREPARED FOR CONTRACT REF. Miljødirektoratet v/Malene Vågen Dimmen M-715|2017 ABSTRACT On request from the Norwegian Environment Agency, a survey of atmospheric deposition of heavy metals around industrial enterprises in Norway has been carried out. The participation was voluntary and 22 industries located at 17 different sites financed their own participation. The survey is based on analysis of samples of naturally growing moss collected around the enterprises during the summer of 2015 and includes 57 different elements. For a majority of the sites this survey is a follow- up of corresponding surveys carried out in 2000, 2005, and 2010. In general the results show that deposition of heavy metals close to the industries depends closely on the industrial processes used as well as the local topographic and meteorological conditions. The results are evaluated relative to corresponding background levels in moss in parts of Norway with low impact of air pollution. Like in previous surveys, the generally most polluted industrial location is Mo i Rana, followed by Odda. -
432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir -
Hjelmeland 2021
Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11. -
Hedmark Fylkeslegen I Hedmark
FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESLEGEN I HEDMARK AVSLUTNINGSRAPPORT FOR HEDMARK NOVEMBER 2002 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen FORORD Arbeidet med oppfølging av hand- lingsplanen i Hedmark ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. Arbeidsgruppa har bestått av Irene Hanssen, Lars Erik Kvaale og Dag Nordve med Arne Georg Larsen som koordinator. Kommunenes planer har blitt gjennomgått hvert år for bl.a. å sikre at aktivitetskravene til omsorgstjenestetilskuddet ble oppfylt. Regional stat har også hatt en sentral rolle i alle utbyggingspro- Gjennom mange år har den offentlige eldreomsorgen sjektene for å sikre at prosjektene har vært innarbeidet vært i fokus – med beskrivelser av mangelfulle tjenester i kommunale planer og at prosjektene har vært i tråd og store udekkede behov. I Hedmark har det også vært med kommunenes behov. Husbanken hadde hoved- INNHOLD slik: Mangel på institusjonsplasser og tilpassede boliger ansvaret for kvaliteten og utformingen av bygge- for eldre, men ikke minst mangler i forhold til tjeneste- prosjektene. tilbudet fra pleie- og omsorgstjenesten. Når det fram mot 2010 samtidig blir en sterk økning av den eldste Det har skjedd mye positivt i alle kommuner i Hedmark Forord. 3 KOMMUNENE delen av befolkningen med stigende behov for tjenester, i handlingsplan-perioden. Utgangspunktet og behovene Kongsvinger . 18 var det nødvendig med et krafttak på området. i kommunene var svært forskjellig, og dette gjenspeiles tydelig i de prioriteringene og tiltakene som er gjort . Hamar. 19 Innledning 4 Stortinget vedtok derfor den 19. juni 1997 en fireårig både på investerings- og driftssiden. Ringsaker . 20 handlingsplan for eldreomsorgen, i tråd med forslaget Hva har skjedd? . -
Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021
Mai 2021 Rovvilt og beitesesongen 2021 Informasjon til beitebrukere, rovviltkontakter og kommunene i Innlandet Foto: Viltkamera NJFF Brosjyren inneholder aktuell informasjon om rovvilt og rovviltforvaltningen i Innlandet SKADEFELLING SPORHUNDEKVIPASJER Etter 1. juni er det Statsforvalteren som Sporhundekvipasjene i Innlandet kan være til be handler skadefellingssøknader, så lenge god hjelp i skadefellingsforsøk. De er trent for det foreligger en kvote for skadefelling av å finne spor på barmark, og å følge dette selv den aktuelle arten. Fellingstillatelser kan kun om det er beitedyr og annet vilt i området. iverksettes hvis andre forebyggende tiltak mot Ekvipasjene kan settes inn i sporings oppdrag skader er vurdert og funnet mindre eller ikke på bjørn, ulv, jerv og gaupe og er tilgjengelig for egnet for å avgrense skaden. Fellingsforsøket oppdrag på forespørsel. skal være avgrenset til et bestemt område og I en skadefellingssituasjon underlegges ekvi tidsrom, samt rettet mot bestemte individ(er). pasjen skadefellingsleder, og godtgjøres av Fellingsvedtakene kan du finne på: Statsforvalteren. Dette går utenom den økono miljovedtaksregisteret.no miske rammen som er gitt det kommunale fellingslaget. Ekvipasjen kontakter selv Stats Søknad om skadefelling skal inneholde: forvalteren for avlønning. Andre oppdrag • Hvem søker (enkeltperson/beitelag mv.) og ansees som trening og avlønnes etter avtale for hvilket område (beitelag/kommune). med beitelag/dyreeier og SNO. • Informasjon om kadaverfunn: Totalt antall Statsforvalteren oppfordrer de kommunale kadaver og savnede dyr, samt totalt antall fellingslagene til å bruke sporhundekvipasjene dyr undersøkt av Statens naturoppsyn. slik at fellingsforsøkene blir mer effektive og • Tidsrom for tap eller skade. de får erfaring fra fellingsforsøk. • Antall berørte saueeiere. • Antall sau som beiter i det aktuelle Sporhundekvipasjer for bruk ved beiteområde. -
Møtereferat (DGI)
Dato 09.10.2012 Referat Tid 10 – 13:30 Faggruppe Vann og Avløp Møte nr. 2. Sted Ullensaker Rådhus Møte innkalt av: Kristian Moseby (prosjektleder) Møtedeltakere:, Gorm Gullberg (Rygge kommune), Marie Strand (Ullensaker), Leiv Knutson (Nes), Mona Ellingsen (Nes), Simon Haraldsen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Harald Foss (Trøgstad), Kjersti Vik Strandli (Ullensaker) Henning Colbjørnsen (Rælingen), Anne-Marie Heidenreich (Enebakk), Kristian Moseby (Prosjektleder). Ikke møtt: Aurskog- Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Nord-Odal, Sør-Odal, Fet, Spydeberg, Sørum og Akershus Fylkeskommune. Referent: Kristian Moseby Møteagenda 1. Velkommen og godkjenning av dagsorden / referat 2. Innlegg - Gorm Gullberg (Rygge kommune) - Opprydding i spredt avløp i Morsa 3. Innlegg - Ullensaker kommune – opprydding i spredt avløp 4. Kommunene orienterer kort om hvordan de dokumenterer sine utslipp 5. Eventuelt 6. Neste møte 1. Velkommen, godkjenning av referat og dagsorden Ansvarlig Frist Det var ingen merknader til referat fra møte 30.5.2012, dagsorden ble godkjent. I tillegg til punkt 4 ble det tatt med at kommunene informerer om de har lokale forskrifter i tilknytning til avløp. 2. Innlegg v/ Gorm Gullberg (Rygge kommune) – Opprydding i spredt avløp i Morsa Vannområde Morsa ligger nesten utelukkende under marin grense og består av 8 kommuner der innsjøen Vansjø er hovedresipient, som også er drikkevannskilde. Innsjøen har tidvis hatt omfattende algeoppblomstringsproblematikk med etterfølgende badeforbud. Status for Morsas 2000 spredte avløpsanlegg ble kartlagt av UMB studenter i 1997- 1999. Dataene ble lagt inn i WebGis Avløp. Det viste seg at mer enn 50 % av anleggene ikke fungerte tilfredsstillende. Morsa utarbeidet en tiltaksanalyse i 2001, som ble et meget viktig dokument i det videre arbeidet. -
Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway. -
Fylkesmannens Kommunebilde Av Alvdal Kommune - 2020
Fylkesmannens kommunebilde av Alvdal kommune - 2020 Fylkesmannens kommunebilde bygger på tilgjengelig KOSTRA-statistikk, annen nasjonal statistikk, tilsyn, økonomiforvaltning og kommunedialog. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeida ROS- analyser for ulike tjenester. Kommunebildet vi presenterer, er et sammendrag av hvordan Fylkesmannen oppfatter status og utfordringer på sentrale fagområder i kommunen. ROS-analyser gjelder kun fagområder der Fylkesmannen gjennomfører tilsyn eller er tillagt et ansvar i lov eller forskrift. Kommunebildet er oppdatert november 2020. Vi har valgt å gruppere kommentarene i tre kategorier: Områder med god kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder med forbedringspotensial innen kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder som er sårbare innen kompetanse, kapasitet og kvalitet SSBs befolkningsprognose anslår en endring fra 2 432 innbyggere i 2020 til 2 531 i 2040 etter hovedalternativet. Antall personer i yrkesaktiv alder 20-66 år per 80-åring endrer seg fra 10,3 i 2019 til 9,1 i 2025 og 5,7 i 2040. Nasjonale gjennomsnittstall er 14,5, 12,3 og 7,2. Barnehage og opplæring De fem siste år (2016-2020) har elevene i Alvdal 44 grunnskolepoeng i snitt. Landssnittet i same periode er 41,8. I elevundersøkelsen 2019 for 7. trinn skåres det 4,2 skalapoeng på faktoren trivsel (nasjonalt 4,3). Det er tre av tre barnehager som innfrir normkravet til pedagogisk bemanning i 2019. Andelen anatte med barne- og ungdomsarbeiderfag ligger på 21 prosent, mens snittet for Innlandet ligger på 25,3 prosent. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne inneholder anbefalinger som skal bidra til gode og tilgjengelige tjenester. -
Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. -
Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al. -
Eidskog Kontrollutvalg
Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 97736379 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. KONGSVINGER 23.10.2018 For leder i Eidskog kontrollutvalg, Sidsel Mobrenna Torgun M Bakken Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.20183 Saker til behandling 61/18 Sak 61/18 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 62/18 Sak 62/18 Samtale med ordføreren.32 63/18 Sak 63/18 Samtale med rådmannen.33 64/18 Sak 64/18 - Status i saken om mottatt henvendelse til kontrollutvalget35 65/18 Sak 65/18 - Oppfølging av informasjon om trygghetsstandard i sykehjem.36 66/18 Sak 66/18 Orientering om brukerundersøkelser i helse- og omsorg.37 67/18 Sak 67/18 Orientering om revisjonsstrategien for revisjonsåret 2018.38 68/18 Sak 68/18 - Revidering av plan for selskapskontroll.40 69/18 Sak 69/18 Eventuelt.60 70/18 Sak 70/18 Evaluering av kontrollutvalgets møte.61 Eidskog Kontrollutvalg (01.11.2018) - 18/00087-34 Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 : Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 MØTEINNKALLING Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 kl. 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Arkivsak: 18/00087 Kontrollutvalgets Sidsel Mobrenna - leder medlemmer: Arild Christiansen - nestleder Per Ole Rønning (meldt forfall) Elida Asp Stine Morken Bakken Kjell Ivar Pettersson (varamedlem for Per Ole Rønning) Ordfører: Fungerende ordfører Berit Haveråen. Revisor: Hedmark Revisjon IKS v./oppdr.ansv. regnsk.rev. Reidun Vie/ oppdr.ansv.forv.rev. Lina Høgås-Olsen/Laila Irene Stenseth/Jo Erik Skjeggestad Kopi av innkallingen Rådmann Trond Stenhaug sendes: Daglig leder i Hedmark Revisjon IKS, Morten Alm Birkelid Kopi av sakslisten uten Varamedlemmene (til orientering). -
Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet
Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 79 Etternamnsregister ...................... 101 Fødestadregister .......................... 123 Bustadregister ............................. 143 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").