DOCSLIB.ORG

Doses to the Norwegian Population from Naturally Occuring Radiation Are Extensively Reviewed

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Doses to the Norwegian Population from Naturally Occuring Radiation Are Extensively Reviewed DOSES TO THE NORWEGIAN POPULATION FROM NATURALLY OCCURRING RADIATION AND FROM THE CHERNOBYL FALLOUT TERJE STRAND ISBN-B2-90187-4 I - 6 DOSES TO THE NORWEGIAN POPULATION FROM NATURALLY OCCURRING RADIATION AND FROH THE CHERNOBYL FALLOUT DOCTORAL DISSERTATION by TERJE STRAND NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE P.O.Box. 55 N-1315 Østerås NORWAY INSTITUTE OF PHYSICS UNIVERSITY OF OSLO NORWAY Printed by support from The Norwegian Cancer Society LANDSFORENTNGEN I Hunfmnp «tOBIOlU IMooOMOMIS PREFACE This thesis work consists of eight papers presented in section II, preceded by a literature review in section I, with some general comments and conlusions. This work was carried out in the period 1985 - 1987 while I was a research fellow of the Norwegian Cancer Society attached to the National Institute of Radiation Hygiene. At the beginning of this work in 1985, the main purpose was to study the doses and possible carcinogenic consequences in the Norwegian population from natural external radiation. An extensive survey of natural external radiation levels in Nowegian dwellings were planned. These data were further to be used in a correlation study with cancer incidence data from the Norwegian Cancer Registry. However, due to the Chernobyl accident it was impossible to go further in the original project, and it was therefore necessary to change the study somewhat. In this thesis, the doses to the Norwegian population from naturally occuring radiation are extensively reviewed. Five papers (I - V) are connected to this discussion. In addition, the doses to the Norwegian population from the Chernobyl fallout are briefly discussed. Three papers (VI - VIII) are connected to this discussion. I am very grateful to all of those who helped me in the work. Special thanks are expressed to Or.philos. Erling Stranden at the National Institute of Radiation Hygiene and Dr.philos. Anders Storruste at the University of Oslo. Without their contribution, encouragement and inspiration it would have been impossible for me to reach this goal. It is further a pleasure for me to thank: Director Dr.philos. Johan Baarli and his staff at the National Institute of Radiation Hygiene for all their support and help through the work. Dr.philos. Knut Magnus (The Norwegian Cancer Registry), Or. Jon B. Reitan (National Institute of Radiation Hygiene) and Prof.Dr.philos. Per Oftedal (University of Oslo) for their friendly advice and support. Prof. John S. McKinley-McKee (University of Oslo) for his comments on the language. The Norwegian Cancer Society for their financial support and for giving me the oportunity to work with so many interesting problems during three years as a research fellow. SECTION I 1. INTRODUCTION 1 2. DOSES FROM NATURALLY OCCURRING RADIATION TO THE NORWEGIAN POPULATION t 2.1. NATURALLY OCCURRING RAOIATION - SOURCES 4 2.1.1. COSMIC RADIATION SOURCES 4 2.1.2. COSMOGENIC RADIONUCLIDES 6 2 1.3. PRIMORDIAL RADIONUCLIDES B 2.2. DOSES FROM COSMIC RADIATION 15 2.3. DOSES FROM EXTERNAL GAMMA RADIATION 20 2 .1 . 1 . OUTDOOR EXPOSURE 20 2.3.2. INOOOR EXPOSURE 30 2 3.3. ORGAN DOSES AND EFFECTIVE OOSE EQUIVALENT FROM EXTERNAL GAHMA RADIATION ... «1 2.;. DOSES FROM INTERNALLY 0EPOSITE0 RADIONUCLIDES «6 2.5. DOSES FROM INHALED RADIONUCLIDES 58 2.5 1. SOURCES OF INDOOR RADON AND THORON 61 2.5.1.1. BUILDING HATERIALS AND GROUND E3 2.5.1.2. HOUSEHOLD WATER AND NATURAL GAS ... 75 2.5.2. CHARACTERISTICS OF INDOOR ATHOSPHERES 77 2.5.3. OCCURRFNCE OF RAOON ANF THORON IN NORWAY ... 86 ?.5.*. OCCUPATIONAL EXPOSURE TO RADON AND fHORON DAUGHTERS 9t 2.5.5. DOSIMETRY 96 2.5 6. DOSES TO THE NORWEGIAN POPULATION FROM INHALATION 109 2 6 TOTA1 OOSES FROM NATURALLY OCCURRING RADIATION Ill 3. DOSES FROM THE CHERNOBYL FALLOUT TO THE NORWEGIAN POPULATION 113 3.1. THE FALLOUT 113 3.2. DOSES FROM EXTERNAL RADIATION 117 3.3. DOSES FROM INHALED RADIONUCLIDES 119 3.5. OOSES FROM INGESTED RAO [ONUCL tOES 12V 3.6. TOTAL OOSES FROM THE FALIOUT 1?6 APPENDIX I: NATURAL EXTERNAL GAMMA RAOIATION DATA 128 REFERENCES 130 SECTION II PAPER I : T. Strand and E. Stranden, "A method utilizing CaF :Dy without energy compensation for large scale surveys of naturally occurring gamma radiation in houses". Radiation Protection Dosimetry Vol.12 No.3 pp.261-267 (19651. PAPER II : T. Strand, K. Magnus and E. Stranden, "Sampling strategy for a large scale indoor radiation survey - A pilot prosject", Radiation Protection Dosimetry Vol.14 No.3 pp.251-255 (1986). PAPER III: E. Stranden and T. Strand, "Natural gamma radiation in a Norwegian area rich in thorium" Radiation Protection Dosimetry Vol.16 No.4 pp.325-328 (1987). PAPER IV : E. Stranden and T.Strand, "Radon levels in an alumshale rich Norwegian area", paper to be presented at The Fouth International Symposium on The Natural Radiation Environment, Lisboa, Postugal, December 7-11 1987. PAPER V : E. Stranden and T. Strand, "A dosimetric discussion based on measurements of radon daughter equilibrium and unattaced fraction in different atmospheres". Radiation Protection Dosimetry Vol.16 No.* pp.313-318 (1967) PAPER VI : T. Strand and E. Stranden, 'Indoor gamma radiation in Norwegian dwellings during the first three months after the Chernobyl accident*. Radiation Protection Dosimetry Vol.18 No.1 pp.13 17 11487). PAPER VII: T. Strand, E. Stranden and A.L. Rudjord "External radiation doset to the Norwegian population from the Chernobyl fallout". Radiation Protection Dosimetry li, press). PAPER vl 11: T. Strand. P. Strand and J.Baarli "Doses to the Norwegian population from foodstuffs after the Chernobyl fallout*. Radiation Protection Dosimetry (in prest). - 1 - 1. INTRODUCTION Radiation in the environment from natural sources is the major source of radiation exposure to man. The natural radiation environment is quite complicated due to the many different possible source terms (rocks, soil, building materials, water, air, etc.,) available. For the general public, the most important sources are connected to exposure in dwellings from natural radioactivity in building materials and radon entry from the ground. In recent years, there has also been an increasing concern on fallout radiation from nuclear accidents (accidents in nuclear energy production, detonation of nuclear weapons etc.). On April 26, 1986, a severe reactor accident occurred in the nuclear power plant Chernobyl in the Sovjet Union. In this accident rather large quantities of radioactive material were released into the atmosphere, and due to the meteorological conditions, dispersed to rather distant areas from the power plant. This accident showed that radiation accidents may have consequences even in regions quite far from the accident point. In Chapter 2. the sources and doses of naturally occuring radiation are discussed. The doses from cosmic radiation, external t radiation, internally deposited radionuclides and inhaled radionuclides are discussed separately. It is apparent from this discussion that the doses from inhaled radionuclides dominate the picture. In Caoter 3. the doses to the Norwegian population from the Chernobyl fallout are discussed. In the same manner as in the discussion of doses from naturally occunng radiation, the doses from external radiation, ingestion and inhalation are discussed separately. Ihe papers >r» presented in section II: In paper I. a measurement method for large scale surveys of natural indoor i radiation is presented. This method is based on utilising thermoluminescent CaF.iOy (Hirshaw TlO-200) without energy compensation. Calibration is performed directly against a natural txectt m representing an average for Norwegian dwellings. - 2 - ln justifying the method, experiments and calculations were performed showing that the ratio between the low energy (<. 200 keV I and the high energy (> 200 keV) component to the total response function was found to be almost constant. This implies that the over-response from the low energy component due to the higher effective atomic number of CaF :Dy (15.21 compared to tissue, for natural indoor -y radiation spectrums, is almost constant. In paper H. optimisation of a stratified random sampling strategy for a large scale epidemiological survey is discussed. This sampling procedure were developed based on the results of -• small scale pilot project where variances in dose rates within different categories of houses were assessed. In oaner III. the results of indoor and outdoor gamma radiation measurements in a thorium-rich Norwegian area are reported, together with activity concentration measurements on rock samples from the ar»i. It is assumed that this area represent a maximum according to the level of external radiation from naturally occuring radionuclides in Norway. In paper IV. measurements of activity concentration; of soil and shale, radon exhalation from the ground and from geological samples. are reported together with measurement» of indoor radon levels in about 200 houses in the Hedemarken area of Norway. Oue to the high geological occurence of alum shale, this area has been the subject of an extensive study on indoor radon. It ii assumed that this area represent a maximum according to indoor radon levels in Norway. In paper v. a dosimetric discussion based on measurements of radon daughter equilibrium and the unattached fraction in different atmospheres Idwellingi, mines, hydro-electric power stations) is presented. Factors converting from radon exposure to effective dose equivalunt for the different atmospheres were assessed. In o».i»r vl and VII. calculations oi external radiation doses to the Norwegian populatior from the Chernobyl fallout are presented. These calculations are based on indoor HO measurements performed in about 100 randomly selected houses in the south eastern part of Norway m - 3 - the first and the sixth month after the accident, and on surface activity data based on measurements on soil samples from each municipality of the country. In paper VIII. the doses to the Norwegian population from foodstuffs after the fallout from the Chernobyl accident are discussed.
Load more

Recommended publications
  • Metal Pollution Around Norwegian Industries Studied by Analysis of Naturally Growing Moss Samples 2015 Survey
    Metal pollution around Norwegian industries studied by analysis of naturally growing moss samples 2015 survey Eiliv Steinnes and Hilde Uggerud NILU report 1/2017 CLASSIFICATION NILU report 1/20177 ISBN: 978-82-425-2867-4 A - Unclassified (open report) ISSN: 2464-3327 DATE SIGNATURE OF RESPONSIBLE PERSON NUMBER OF PAGES 10.02.2017 Ole-Anders Braathen (sign.) 68 TITLE PROJECT LEADER Metal pollution around Norwegian industries studied by analysis of naturally growing Hilde Thelle Uggerud moss samples 2015 survey2015 survey NILU PROJECT NO. O-115067 AUTHOR(S) QUALITY CONTROLLER Eiliv Steinnes and Hilde Uggerud Eiliv Steinnes (NTNU) and Hilde Uggerud (NILU) Wenche Aas REPORT PREPARED FOR CONTRACT REF. Miljødirektoratet v/Malene Vågen Dimmen M-715|2017 ABSTRACT On request from the Norwegian Environment Agency, a survey of atmospheric deposition of heavy metals around industrial enterprises in Norway has been carried out. The participation was voluntary and 22 industries located at 17 different sites financed their own participation. The survey is based on analysis of samples of naturally growing moss collected around the enterprises during the summer of 2015 and includes 57 different elements. For a majority of the sites this survey is a follow- up of corresponding surveys carried out in 2000, 2005, and 2010. In general the results show that deposition of heavy metals close to the industries depends closely on the industrial processes used as well as the local topographic and meteorological conditions. The results are evaluated relative to corresponding background levels in moss in parts of Norway with low impact of air pollution. Like in previous surveys, the generally most polluted industrial location is Mo i Rana, followed by Odda.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Hjelmeland 2021
    Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
    [Show full text]
  • Hedmark Fylkeslegen I Hedmark
    FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESLEGEN I HEDMARK AVSLUTNINGSRAPPORT FOR HEDMARK NOVEMBER 2002 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen FORORD Arbeidet med oppfølging av hand- lingsplanen i Hedmark ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. Arbeidsgruppa har bestått av Irene Hanssen, Lars Erik Kvaale og Dag Nordve med Arne Georg Larsen som koordinator. Kommunenes planer har blitt gjennomgått hvert år for bl.a. å sikre at aktivitetskravene til omsorgstjenestetilskuddet ble oppfylt. Regional stat har også hatt en sentral rolle i alle utbyggingspro- Gjennom mange år har den offentlige eldreomsorgen sjektene for å sikre at prosjektene har vært innarbeidet vært i fokus – med beskrivelser av mangelfulle tjenester i kommunale planer og at prosjektene har vært i tråd og store udekkede behov. I Hedmark har det også vært med kommunenes behov. Husbanken hadde hoved- INNHOLD slik: Mangel på institusjonsplasser og tilpassede boliger ansvaret for kvaliteten og utformingen av bygge- for eldre, men ikke minst mangler i forhold til tjeneste- prosjektene. tilbudet fra pleie- og omsorgstjenesten. Når det fram mot 2010 samtidig blir en sterk økning av den eldste Det har skjedd mye positivt i alle kommuner i Hedmark Forord. 3 KOMMUNENE delen av befolkningen med stigende behov for tjenester, i handlingsplan-perioden. Utgangspunktet og behovene Kongsvinger . 18 var det nødvendig med et krafttak på området. i kommunene var svært forskjellig, og dette gjenspeiles tydelig i de prioriteringene og tiltakene som er gjort . Hamar. 19 Innledning 4 Stortinget vedtok derfor den 19. juni 1997 en fireårig både på investerings- og driftssiden. Ringsaker . 20 handlingsplan for eldreomsorgen, i tråd med forslaget Hva har skjedd? .
    [Show full text]
  • Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021
    Mai 2021 Rovvilt og beitesesongen 2021 Informasjon til beitebrukere, rovviltkontakter og kommunene i Innlandet Foto: Viltkamera NJFF Brosjyren inneholder aktuell informasjon om rovvilt og rovviltforvaltningen i Innlandet SKADEFELLING SPORHUNDEKVIPASJER Etter 1. juni er det Statsforvalteren som Sporhundekvipasjene i Innlandet kan være til be handler skadefellingssøknader, så lenge god hjelp i skadefellingsforsøk. De er trent for det foreligger en kvote for skadefelling av å finne spor på barmark, og å følge dette selv den aktuelle arten. Fellingstillatelser kan kun om det er beitedyr og annet vilt i området. iverksettes hvis andre forebyggende tiltak mot Ekvipasjene kan settes inn i sporings oppdrag skader er vurdert og funnet mindre eller ikke på bjørn, ulv, jerv og gaupe og er tilgjengelig for egnet for å avgrense skaden. Fellingsforsøket oppdrag på forespørsel. skal være avgrenset til et bestemt område og I en skadefellingssituasjon underlegges ekvi­ tidsrom, samt rettet mot bestemte individ(er). pa­­sjen skadefellingsleder, og godtgjøres av Fellingsvedtakene kan du finne på: Statsforvalteren. Dette går utenom den økono­ miljovedtaksregisteret.no miske rammen som er gitt det kommunale fellingslaget. Ekvipasjen kontakter selv Stats­ Søknad om skadefelling skal inneholde: forvalteren for avlønning. Andre oppdrag • Hvem søker (enkeltperson/beitelag mv.) og ansees som trening og avlønnes etter avtale for hvilket område (beitelag/kommune). med beitelag/dyreeier og SNO. • Informasjon om kadaverfunn: Totalt antall Statsforvalteren oppfordrer de kommunale kadaver og savnede dyr, samt totalt antall fellingslagene til å bruke sporhundekvipasjene dyr undersøkt av Statens naturoppsyn. slik at fellingsforsøkene blir mer effektive og • Tidsrom for tap eller skade. de får erfaring fra fellingsforsøk. • Antall berørte saueeiere. • Antall sau som beiter i det aktuelle Sporhundekvipasjer for bruk ved beiteområde.
    [Show full text]
  • Møtereferat (DGI)
    Dato 09.10.2012 Referat Tid 10 – 13:30 Faggruppe Vann og Avløp Møte nr. 2. Sted Ullensaker Rådhus Møte innkalt av: Kristian Moseby (prosjektleder) Møtedeltakere:, Gorm Gullberg (Rygge kommune), Marie Strand (Ullensaker), Leiv Knutson (Nes), Mona Ellingsen (Nes), Simon Haraldsen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus), Harald Foss (Trøgstad), Kjersti Vik Strandli (Ullensaker) Henning Colbjørnsen (Rælingen), Anne-Marie Heidenreich (Enebakk), Kristian Moseby (Prosjektleder). Ikke møtt: Aurskog- Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Nord-Odal, Sør-Odal, Fet, Spydeberg, Sørum og Akershus Fylkeskommune. Referent: Kristian Moseby Møteagenda 1. Velkommen og godkjenning av dagsorden / referat 2. Innlegg - Gorm Gullberg (Rygge kommune) - Opprydding i spredt avløp i Morsa 3. Innlegg - Ullensaker kommune – opprydding i spredt avløp 4. Kommunene orienterer kort om hvordan de dokumenterer sine utslipp 5. Eventuelt 6. Neste møte 1. Velkommen, godkjenning av referat og dagsorden Ansvarlig Frist Det var ingen merknader til referat fra møte 30.5.2012, dagsorden ble godkjent. I tillegg til punkt 4 ble det tatt med at kommunene informerer om de har lokale forskrifter i tilknytning til avløp. 2. Innlegg v/ Gorm Gullberg (Rygge kommune) – Opprydding i spredt avløp i Morsa Vannområde Morsa ligger nesten utelukkende under marin grense og består av 8 kommuner der innsjøen Vansjø er hovedresipient, som også er drikkevannskilde. Innsjøen har tidvis hatt omfattende algeoppblomstringsproblematikk med etterfølgende badeforbud. Status for Morsas 2000 spredte avløpsanlegg ble kartlagt av UMB studenter i 1997- 1999. Dataene ble lagt inn i WebGis Avløp. Det viste seg at mer enn 50 % av anleggene ikke fungerte tilfredsstillende. Morsa utarbeidet en tiltaksanalyse i 2001, som ble et meget viktig dokument i det videre arbeidet.
    [Show full text]
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Kommunebilde Av Alvdal Kommune - 2020
    Fylkesmannens kommunebilde av Alvdal kommune - 2020 Fylkesmannens kommunebilde bygger på tilgjengelig KOSTRA-statistikk, annen nasjonal statistikk, tilsyn, økonomiforvaltning og kommunedialog. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeida ROS- analyser for ulike tjenester. Kommunebildet vi presenterer, er et sammendrag av hvordan Fylkesmannen oppfatter status og utfordringer på sentrale fagområder i kommunen. ROS-analyser gjelder kun fagområder der Fylkesmannen gjennomfører tilsyn eller er tillagt et ansvar i lov eller forskrift. Kommunebildet er oppdatert november 2020. Vi har valgt å gruppere kommentarene i tre kategorier: Områder med god kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder med forbedringspotensial innen kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder som er sårbare innen kompetanse, kapasitet og kvalitet SSBs befolkningsprognose anslår en endring fra 2 432 innbyggere i 2020 til 2 531 i 2040 etter hovedalternativet. Antall personer i yrkesaktiv alder 20-66 år per 80-åring endrer seg fra 10,3 i 2019 til 9,1 i 2025 og 5,7 i 2040. Nasjonale gjennomsnittstall er 14,5, 12,3 og 7,2. Barnehage og opplæring De fem siste år (2016-2020) har elevene i Alvdal 44 grunnskolepoeng i snitt. Landssnittet i same periode er 41,8. I elevundersøkelsen 2019 for 7. trinn skåres det 4,2 skalapoeng på faktoren trivsel (nasjonalt 4,3). Det er tre av tre barnehager som innfrir normkravet til pedagogisk bemanning i 2019. Andelen anatte med barne- og ungdomsarbeiderfag ligger på 21 prosent, mens snittet for Innlandet ligger på 25,3 prosent. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne inneholder anbefalinger som skal bidra til gode og tilgjengelige tjenester.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
    Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Eidskog Kontrollutvalg
    Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 97736379 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. KONGSVINGER 23.10.2018 For leder i Eidskog kontrollutvalg, Sidsel Mobrenna Torgun M Bakken Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.20183 Saker til behandling 61/18 Sak 61/18 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 62/18 Sak 62/18 Samtale med ordføreren.32 63/18 Sak 63/18 Samtale med rådmannen.33 64/18 Sak 64/18 - Status i saken om mottatt henvendelse til kontrollutvalget35 65/18 Sak 65/18 - Oppfølging av informasjon om trygghetsstandard i sykehjem.36 66/18 Sak 66/18 Orientering om brukerundersøkelser i helse- og omsorg.37 67/18 Sak 67/18 Orientering om revisjonsstrategien for revisjonsåret 2018.38 68/18 Sak 68/18 - Revidering av plan for selskapskontroll.40 69/18 Sak 69/18 Eventuelt.60 70/18 Sak 70/18 Evaluering av kontrollutvalgets møte.61 Eidskog Kontrollutvalg (01.11.2018) - 18/00087-34 Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 : Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 MØTEINNKALLING Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 kl. 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Arkivsak: 18/00087 Kontrollutvalgets Sidsel Mobrenna - leder medlemmer: Arild Christiansen - nestleder Per Ole Rønning (meldt forfall) Elida Asp Stine Morken Bakken Kjell Ivar Pettersson (varamedlem for Per Ole Rønning) Ordfører: Fungerende ordfører Berit Haveråen. Revisor: Hedmark Revisjon IKS v./oppdr.ansv. regnsk.rev. Reidun Vie/ oppdr.ansv.forv.rev. Lina Høgås-Olsen/Laila Irene Stenseth/Jo Erik Skjeggestad Kopi av innkallingen Rådmann Trond Stenhaug sendes: Daglig leder i Hedmark Revisjon IKS, Morten Alm Birkelid Kopi av sakslisten uten Varamedlemmene (til orientering).
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 79 Etternamnsregister ...................... 101 Fødestadregister .......................... 123 Bustadregister ............................. 143 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]