DOCSLIB.ORG

Dovre Ringebu Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Åmot Stor

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dovre Ringebu Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Åmot Stor Vesle Tørresvangen Børsjøhø Kaldbekk- Kongsbekklægret Låggi- M Sæter vangen Langsætran Moen Låggia s Åsvangen a ætran g Knappås- Store n Gjermoen Lona Røse- Moan il Lia høg la Østerås sætran bygda Tolga Mosebua Seval- Myrhaug Nygardsvollen Hallrøsta a Høggia Stugusjøen Nonsvola Tollvollan voll n Kleiva Storli- B G StugNusyjtørøean Øverli jørkåsen Brattangen løt G Veslbekken Borkhus- da l Lonsjølia Gråvola n le øt Åsen høgda Sønnvisvollen e Sandtjønna n a TOLGA l sætra a Gløtlisætr Skorvangan d a Sjøli l Eid Ivarsvollen Myrstad a Åsvangan t Lonåsen Tverråvola e Solvang S Bjørsjøen Åsen Skar Skulan dli Eidsmoen Geitryggen NarvollanSmedvollen Fund- Tostenkollen Gløtlægret Skardet Lomsjøen Sikl- Storhogna berget Medhøa pl sse Tunn Volsvangan HodaTlerønan Grønli a n dalen Langsætr Sparsjøen an Neset Nørdersjøen Marsjøen Høgegga Seljestad- Kolletvola Lisætra Åmo Narsjøen Holla Kroken vangan Bjø jøkletten Narbuvoll Larstjørnin Grønhøa Berget rs Fundin Ryvangen Drengen Engåhaug Furuhovd- Småbakkan Telneset Drugshøi Lågegga Moanlangsætra Brottet Åseng sætri n Ytre åsan Engåvollen Kvilvangen e TYNSE Telmoen As aren Brunkollen Finnshøa l T m Døllii a M d jov Marsjøfjellet atnet Tverråa Østmo Fjellstad Si Siksjølia ø k Langvatnet Snøhetta Telsjøen Sletthøa s R T Nysæ r Stikkelen jø Sagvangen Bratthøa Tunnvola u t a Øyvangen S Røsvikåsen e Istjørni n n Rødalshøa n to E Steinhøa a r Fjellvang in Dalsætra Savalen te Telgardsvola Vanghøa u Mogardssætra Måna l OS n a G Galå- Fundhøi n Storåsen Volfjellet Molia da Svesætra Haugen a Tangvollen le m Os ollen n Storhøa Vesl- Kløftet dalen Hollv Hettpyntan Kolla Flåmsætrin Granheim m Storsjøen Moan e Engådalshøgda l Nordre Tufs M d Svånåtindan Snøheim arsjøen Br Neverrøsta enn a Tolga Rønningenbakken Kåsvollen Heggly l Langtjønna Hussætra Månvangan e Bakkvollen Tynset n Heinsavatnet Langhøsætra Kvitstein- F Stortjønnhøa Einabusætra å Utby Godtland Lensmanns- d Fisketjørni sætra a Sagmoen Sletthøa Dovrefjell le Utgarden Olasvollen vollen Sv Snøfonnhøa Bellsvikvangan n one Storvangen Stortjønna Svånålegeret Nesmoen Letnings- Blostrupmosætra Haugsvangen Saval- vollan vånådalen Langhøa Gråvola Solhe Hopsætra Tynsethøgda M S Armodshøi Lisæ berget im Nedby Prestlia Svånåvatnet Maribu Råtåsjøhø Einståkåhøi tran Oddlia Hugudalen Skårdalen Kojehøa Nordli Nordpolen Mjogsjøhøi Sødal Røsta svangan Jordamosætra Liveslsætra Skitten- Skr Haukbergs Hjerki Hard- Kåsa eda- - e nnsætri Nedre Tynset Gruvetjønnan n Tronslisætra Solheim myrin o Steinhø Stugulisætra Gardvikåsen Volsvangen kletten Svarthaugen v neset Fåset høin S Storkletten Vollfjell Kvitdalen Kolla Snausjø- Haverslia Lettings- Nesset Finnrohøgda Einøvlings- Hjerkinns Ørnklett-Kjøllsætra Kløftvangen Røstegg Raudsjøheimen Einøvlings- høe E Svartåsvangen a fjellia Hugudals- i vola øn H vatnet n sætran Nauster- Brekke Gr K un vangen o a l j n Savalen Svartdals- ø e Fatfjellet a Eidsætra høgda moen y l Vesllie m s egge n Nerengvangen Lesja n le d Sålekinna u a S å sætra d trålberg l a ng g n Klettsætra H Glophø u Kakell- l gdan ris T Eysteinkyrkja Sivillvangan G sjøen e verrfje Raud o llet n da G Kroksenget Dovrekvitdalen Strålsjøen l Sletthøe Skardbekk- Skarvåssætra Bratthøa a l n Nonshøe Bak en e lisætre bekk Hjerkinn Hemstad- Øversjøen ung Hjerkinn sætrin a Gris Fjellstue la dalen Straums- Aummoen Aum vangan Knausen Svartdals- Gråhøgda ep D Bjø Nauster- åsan rnhøa Lomnesvola Auma Vesl- Grønfjellet Raudsjøpiggen Holøyen Grisung- Geitberget dalen Storrøsta Blåkletten Børsungsætri Rundtom Bottasætre Einunnfjellet A Si Fåd vangan A umlivangan høgda Grisung- knatten Hjerkinns- FOL vill als- um en Øversjødalen LDAL da ekk Storbekkfatet Vålåsjøhøe le da Storrøst- Storb Holøy- Strålsjøhøi a Storhovda Bustadsætre Røsta n moen le n dam Strøms- n Raudsjø- men Fatfjell Lomsjøen Naustervola dal Trøvollen ø Deplflyin sætran Moskardet Finnstad- r vatni Slåi Einabu Strømmen øyan Trondsjø- Trondsjø floen dalen Vardehøgda Strålsjøen G Storsandvik- Gautåsætre Rydnings- Langlia Djupdalen h Heggeråsætra Ellefsplass Storhøe vangan Engevangenøa Jensåsen Dovre- sætre Borkhus Grisunghøe øyi Tangen Hamndals- Nesmoen Løvbekkvollen gubbens Søndmør Lissætre Furuhovdan K Ryenget sætra Trondsmoen B Spekehøan Solvan a Gammelsætran r hall g Eide ke y Vålåsjøen Sygardssætre ll Døl- Jønnbekkje- d Gammelvollan Fokstugu a Follheim a Brydalen Gråhøgda l Hågåsætre Dalgardsgrende n plassen vola Røds- e Brurhøgda Krokmoe n n Gravbekklii S Ingiersvollen L Kvernvikh le Avsjøen teivangan Svart- vangan Orvdalssætran a a Tron Storvola n d Storhøi Ryen Gammel- g n Ytre Øvre hammerlia s ø Avsjøsætre Dalholen Bergset sætra jø Tun r Nysætre Storhøe Berget e gG- K Kjøl Kolvet Langåsen n Mehøe jølsætran le Kolvet Månsætra Haugsætra Nordre Folldal Vola Åsvollen myrin B Røstbakksætra Lonasætrin Brekkmo Nausryter- Volenget Brandvålen Storvollia a Ryberget eggen Spekesjøen Litlå- Grønhøi Furuhauglie Bakkesætrin Storhøseter Langsjø- Dalåsen Bruvoll Åseng Høllbrøtt Nordre O vollen Gardsenden fjellstue Grimsbu Søndre vollen Vakkerfjellet r Avsjøhøe F Loni Haustsætra Rivlia Elgspiggen v Pikhetta o Øymoen d lld Folldal a a Tron l le Storkampen dsvangan e Gloføken Blåhøin n Fo n lla Volsætra FinnsFtaindn-stadsjøen Firkant- Spekedalssætra Johnsgård Grønsætrin Olsberg Sp Gjotsætra Krok- sta eke Fokstugu- en au Måna d Gautåeal H høgda al Falketind td V en Brubakk haugen Kvitvola æ Grønbogen myrin au Tylldal kletten G Kvebergsøya Øverby r Buvika Storskarvola å Sp Fallfosshøe Plassen Nysætra d e Gråhøe Einbu Odden a ka Langsjøen B Midtsæ Steimoen le Langmyre Grimsdals- Folldal tra Lian n M sæ Tangen Rød Søre Rivlia len Dovre e terhøe Nygruva Grimsmoen stdalen Sjulhus- Storlægda Fokstugu såda gruva Hau Moan Fok Gammel- vangen Hokstad- Nysætra Gloføkkampen Halvfarhø Alvdal Kommeren Nekkjølsætra Gråhøgda e Øyi sætra kjølen Grimsenget Langsætra S Nordsætre Gjota ø Streitlia Haugan m Mesætre Bråtan Døltjønnsætre Steia å T Moen Finnstad d Joramo y Kattuglehøe G Sjulhus a rimsdalshytta en l ø Engerdal l Grimsdalen Haustsj l Midtsætra d e Sømådalen Hjellsæt a rin n Fokstuguhøin Streitkampen Kjemsjøsætra Baugen Kvebergs- le n Tverrlisætre n Langkletten e dyrju Bjørnsgardssætre Bihaug Dalen i Hon Høgkletten v Vollan Stormyra e angan Neksjølia v Sølna Dovre se Tollevshaugen S e rim EggaSveien Neksjø- Gjota g G K Kveberg ø Dombås n jemsjøen na o G Søl l K Gygerhøe rim Vardmoan n Holen Neksjøen a s Fallet F myrene a en da Tangsætre H ug Fossen Høgs le Bakkfjellet i tgråhøin n Baugslia n Lang- Sølnsætra Vardsætra T Skarvkle n Hardbakken Verkjessætre Sætri ttan y s s Franks t eter l a Li Hjelle a Skjellåvollen Moen Vestre Bjørnsætre Holsetvola Rokk- d fje å da Gravhøe llet Skardsjøen si Vesle- sætra a Nysæterhøe Grå Stakkstosætre Neksjøhøgda Sølnslættet Vardfjellet Mjovassdals- Nyhussætra Treklettan Sømå Veslkringla Høykuven Møyåvollen Tunga rdalen Kilen Have M Hågå ga j Måsådalen Langodden Fonnås- Rønnin ug Storrvatnet ov kletten Hokstadvangan inb as Bellingan Kulehøgda HaugesætriE Stodsbuøye sd Follandsvangen Aum Blåvola ne g- Storkringla al dalsætran Bren g Klettsætra n Vegaskilet Sæter- Haverdalsseter en Oddstea Vesle Nordlii ale ALVDAL d tjønna gg Einsethøe berget Bellingmo Midts Solstad Sølensjøen bu a Langmykraogs- in n Kili E l Smikkjølbua Dølbekksætran brua Stråsjøen ø A Haug Strand fjellet Unset- n u Øvre s m Holmtjønna l Urdskard- Maningsætrin e da Vardhøe s le brenna al Dørålen n Hovards- B tvollen Flatseter e sætran Haukse d Hardneset a t V rk Nymoen å Veslsøln- Stalundvangen a Søskarven e l d U or Kyrkje- høgda t k å Veslsøln- j Midtsk ø ogen n s S kletten l le s Gammelsætra Mistertjønna a kletten Fjøshøa n Urdi Dørålseter Veslsætre Lii sætra Alvdal e Sølenkroken Sømå- d Øykjekle tten t Grøn r Urlivola å M bakk- e Urdlikjølen u v Stygghøin a Søvollen kvolvet s Dovre Horns a lid Nonshøi tjønne jøhøe Jutulhogget Arasjøen a H le Kvislåsætra M n Åsagrenda Store Kverninga u Tårud lgvasshøe Barkald Brekka s Nysætri Engje Sandoms- a Breisjøen Storsøln- Veslsølnsjøen n Sleukampen S Andgard le ø Storbekk- rå høe Sandom Bukletten ln Nordre Ivarslåe ø d Smalhøa Mister- D a Korsberghytta tjønna Muslisætrin le Kverning- Mistsjøen Svartdals- n kletten Langdalen Eiriksrud Aursjøbekksætra sætrin Sølnsjøhøa Kvislåbua Unset Mistsjøhaugen Nordisætervola høgda Fiske- Øyasætri Jønndals- Rudilykkja Eriksrud- Barkald- Romenstad Heimare Brekkenget fløyet vollen Bårn sætrin åe Sletthøe Vassberget Diger- Solvang Tegningshøa åsen Akshaugen ls dø Skjellåkinna Breisjøseter Storgrøn- Storhøa Nysætra Veslfjelletyd høe Gråhøgda R Nordre Marsfjellet Åkerådalen Kroken høgda Storhøi n Gr ronden ale åhøe Gråvolvan Tegningsætra ad Rindal n Nordisætra Sørbår y e Ø l Mid Holmsjøen Lia Storkuva a trondeHn øgronden Gammelgarden Storhø- Aursjøbekken d Søre s Kløftbekk- Helstad Søre l Bekkjebotn Gamlelia Nysætra Brånåhøi Ryddøla i k Stashaug r fløyet høgda Haugsetåsen en e Rondane L Gravskard- Rendalen n V a Fonnås ale e ng Rødsand ttd lså gl Skånborke- Je da Indre upd Svartfjellet Horndals- Skogsætrin lå Trolltinden ale høgda Granvika Elvål Dovreskogen ns Vesle n Straumbu Geit- Haugsetkjølvollen myrane S Jettjønne n smeden Rondslottet T byrtet ø a Fremre Bråkdals- e l v Åstjørn- v g Veslesølen e Jetta K ola n n Dovrehytta Bråkdals- høe in s B Storbotn Store g jø Stuguflotten r Myldingi Sæterhøa Storgrytdals- s e å Sagtindan d n høe k myrane a d Skjellåmyrin Hattfløyet Blårand- le Høvringen a Storsmeden seter n Rødbuhytta le Rondane Nehatten Bolstad Horndalen Tannvola n S fjellet Sølenhytta Blåhøe to Nysætra Rond- r Lauvrøst- Vågåmo A g Bergevollen Nordre
Load more

Recommended publications
  • NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning
    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................... ................................................................... 3 1.1 Mandat ............................................................................................................................3 1.2 Historikk og resultater ....................................................................................................4 1.3 Føringer ...........................................................................................................................5 1.4 Arbeidsprosess og involvering .......................................................................................5 2 Utviklingstrekk og mulighetsrom .......... ................................................................... 6 2.1 Styrker og muligheter ......................................................................................................6 2.2 Utfordringer ......................................................................................................................7 2.3 Rammebetingelser .........................................................................................................7 2.4 Bærekraft ........................................................................................................................8 3 Mål og strategier .................................... .................................................................10 3.1 Kommunen som tilrettelegger ......................................................................................10
    [Show full text]
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Tectonic Framework, Stratigraphy, Sedimentation and Volcanism of the Late Precambrian Hedmark Group, Østerdalen, South Norway
    Tectonic framework, stratigraphy, sedimentation and volcanism of the Late Precambrian Hedmark Group, Østerdalen, south Norway TORMOD SÆTHER & JOHAN PETTER NYSTUEN Sæther. T. & Nystuen, J. P. 1981: Tectonic framework, stratigraphy, sedimentation and volcanism of the Late Precambrian Hedmark Group, Østerdalen, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 61, pp. 193-211. Oslo 1981. ISSN 0029-196X. The Hedmark Group in the Imsdalen - BjØrånes - Atna - Øvre Rendal area belongs to the Osen-Røa Nappe Complex, and crops out northwest of the late-Caledonian central Østerdalen structural depression. The Brøttum Formation and the Imsdalen Conglomerate occur on the southwestern side of the Imsdalen fault (IMF), which is a synthrust high angle reverse fault. The pre-Varanger Brøttum Formation (turbidites, deltaic, fluvial) is correlated with the fluvial Rendalen Formation NE of IMF. Basin evolution prior to the Varanger glaciation also includes carbonate sedimentation, black mud deposition in stagnant secondary basins, and block faulting accompanied by basalt volcanism and coarse-clastic, subaqueous resedimentation. The glacial Moelv Tillite rests unconformably on various units and was succeeded by post-glacial deltaic and fluvial sedimentation and earl y Cambrian deposition of shallow-marine quartz sands. New formations are defined: the Imsdalen Conglomerate and the Svartt}Ørnkampen Basalt. The Atna Quartzite is given the rank of formation, and the B}Ørånes Shale Member is referred to the Biri Formation. Parts of the Sollia Formation are correlated with well-established formations in the Hedmark Group. T. Sæther, Saga Petroleum, Maries vei 20, P. O. Box 9, 1322 Høvik, Norway. J. P. Nystuen, Institutt for geologi, Norges landbrukshØgskole, 1432 As-NLH, Norway.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • 0432 Ytre Rendalen, Rendalen Prestegjeld
    Folketeljing 1910 for 0432 Ytre Rendalen, Rendalen prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 99 Etternamnsregister ...................... 119 Fødestadregister .......................... 139 Bustadregister ............................. 145 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]