Route 1 Noorwegen.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Route 1 Noorwegen.Pdf WWW.SCAN-INFO.NL Route 1 775 km, voert u via Askim, Kongsvinger, Elverum, Koppang, Ringebu, Lillehammer, Oslo naar Halden. WWW.SCAN-INFO.NL Hieronder geven we de route in een notendop en een (kleine) opsomming van bezienswaardigheden langs de route. Bij de beschrijving van de diverse provincies kun u meer informatie vinden over de bijzonderheden en bezienswaardigheden in deze provincies. Met deze opsomming en routebeschrijving, een goede wegenkaart (of navigatiesysteem) en een reisgids van Noorwegen kunt u een vakantie beleven zoals nooit te voren. Wilt u er ook op letten dat op sommige wegen alleen geoefende caravanrijders kunnen/mogen rijden. In verband met tegenliggers komt het wel eens voor dat u achteruit (met caravan) moet rijden. U kunt natuurlijk te allen tijde van deze route afwijken en uw eigen route volgen. De route in een notendop Vertrek in Svinesund ( Zweden) en volg de "oude" E6. U passeert de Noorse grens en blijft de "oude" E6 volgen tot u op de kruising met de Rv21 en oprit E6 komt. Wegnummer en beschrijving E6 : "oude" weg met grensovergang Zweden-Noorwegen 118: richting Sarpsborg 114: Sarpsborg - Nordby 115: Nordby - Askim 115: Askim - Skjønhaug 22 : Skjønhaug - Fetsand, langs het meer Øyeren 172: Fetsand - Sørumsand, langs de rivier Glomma tot Atna 171: Sørumsand - Blaker - Hogsethgrenda 175: Hogsethgrenda - Arnes - Skarnes – Kongsvinger Bezienswaardigheden Kongsvinger : Kongsvinger Festning, Kongsvinger Museum Overnachtingsmogelijkheden op deze route Sarpsborg : wegnr. E6 (iets voorbij Sarpsborg richting Oslo) → Utne Camping met fraaie appartementen Wegnummer en beschrijving 210: Kongsvinger - Våler 20 : Våler - Elverum 3 : Elverum - Rena - Koppang - Atnosen (Atna) 219: Atnosen (Atna) - Hirmo Bezienswaardigheden Elverum : Norsk Skogsmuseum, Glomdalsmuseum, Christianfjeld Festning Rena : jaarlijks Birkebeinerrennen van Rena naar Lillehammer Overnachtingsmogelijkheden op deze route Søre Osen : wegnr. 25 (bij Elverum afslaan richting Trysel, na ca. 25 km. linksaf, de camping ligt aan de zuidzijde van het Osensjoen meer→ Hytter Sjøenden Camping Osen : wegnr. 215, bij Rena afslaan richting Trysil, na ca. 26 km aan het Osensjøen meer → Valmsgas Gard vakantiewoning WWW.SCAN-INFO.NL Wegnummer en beschrijving Friis-veien: Hirmo – Hirkjølen – Friisbua – Øksendalssetra – Ringebu Ringebu – ga over de rivier Losna na de spoorlijn rechts naar Losna – Tretten E6 : Tretten – Lillehammer – Biri Bezienswaardigheden Ringebu : bij Ringebu kunt u beroemde de Peer Gynt Veien rijden Tretten : onderweg naar Tretten kunt u een uitstapje maken naar Kvitfjell Olympisk Arena Lillehammer : Maihaugen, Noors Olympisch museum, Hunderfossen familiepark Overnachtingsmogelijkheden op deze route Øyer : E6 na ca. 8 km vanaf Tretten links van de weg → Hytter PlusCamp Rustberg Lillehammer : Dampsagveien 47 (loopafstand centrum) → Hytter Lillehammer Camping Biristrand : aan de E6 bij Biristrand parellelweg E6 nemen → Hytter Biristrand Camping Wegnummer en beschrijving 4 : Biri – Gjøvik – Raufoss – Eina – Roa – Slattum 22:Slattum – Lillestrøm – Fetsund – Skjønhaug – Mysen – Rakkestad –Halden Bezienswaardigheden Gjøvik : Gjøvik Olympic Hall (Fjellhallen), Eiktunet Museum, over het Mjøsameer vaart de oudste raderstoomboot, PS Skibladner, ter wereld Oslo : Akershus, Karl Johans Gate, Vigeland beeldenpark, Operagebouw "Den Norske opera & ballett", diverse musea, springschans Holmenkollen Halden : Fredriksten Festning Overnachtingsmogelijkheden op deze route Gjøvik : wegnr. 4, ca. 12 km ten noorden van Gjovik → Hytter Camping Sveastranda Sløvika/Jevnaker : GPS: N-60-17-7 E 10-24-13, even voor Roa, RV4 rechtsaf slaan richting Randsjord → Sløvika Camping, vakantiehuis, appartement en hytter Alle bezienswaardigheden langs deze route in Noorwegen Kongsvinger: Kongsvinger Festning, Kongsvinger Museum Elverum : Norsk Skogsmuseum, Glomdalsmuseum, Christianfjeld Festning Rena : jaarlijks Birkebeinerrennen van Rena naar Lillehammer, Vinstra : Peer Gynt Veien Lillehammer: Maihaugen, Noors Olympisch museum, Hunderfossen familiepark Oslo : Akershus, Karl Johans Gate, Vigeland beeldenpark, Operagebouw "Den Norske opera & ballett", diverse musea, springschans Holmenkollen Gjøvik : Gjøvik Olympic Hall (Fjellhallen), Eiktunet Museum, over het Mjøsameer vaart de oudste raderstoomboot, PS Skibladner, ter wereld Halden : Fredriksten Festning .
Recommended publications
  • Mindfulness and Self-Efficacy in Pain Perception, Stress and Academic
    See discussions, stats, and author profiles for this publication at: https://www.researchgate.net/publication/334672946 Mindfulness and self-efficacy in pain perception, stress and academic performance. The influence of mindfulness on cognitive processes Article in Psychology Research and Behavior Management · July 2019 DOI: 10.2147/PRBM.S206666 CITATIONS READS 0 53 4 authors, including: Stefan Sütterlin Ric Lugo Østfold University College Inland Norway University of Applied Sciences 82 PUBLICATIONS 794 CITATIONS 35 PUBLICATIONS 85 CITATIONS SEE PROFILE SEE PROFILE Some of the authors of this publication are also working on these related projects: Sport and performance View project Mastering Cyberpower: Cognitive Sciences and The Human Factor in Civilian and Military Cyber Security View project All content following this page was uploaded by Stefan Sütterlin on 26 July 2019. The user has requested enhancement of the downloaded file. Psychology Research and Behavior Management Dovepress open access to scientific and medical research Open Access Full Text Article ORIGINAL RESEARCH Mindfulness and self-efficacy in pain perception, stress and academic performance. The influence of mindfulness on cognitive processes This article was published in the following Dove Press journal: Psychology Research and Behavior Management Andrea Margaret Firth1,* Purpose: This study seeks to understand the mediating effects of mindfulness on self- Ingvild Cavallini2,* efficacy, academic performance and ability to cope with pain. It further examines the effect Stefan Sütterlin3 of mindfulness on the capacity to cope with pain-induced stress. Whilst there are physiolo- Ricardo G Lugo4 gical changes which occur due to mindfulness, it is still not clearly understood how the mechanisms behind mindfulness work or whether the role of self-efficacy is an agent of 1Department of Psychology, University Campus Football Business, London, UK; mindfulness which may impact on performance and stress coping.
    [Show full text]
  • Heart of Norway
    $100 DISCOUNT Gudbrandsdalslag of America presents... WITH EARLY REGISTRATION Receive a discount of $100 per person A Journey through the when you are one of the first 20 people to register for Heart of Norway this exciting Norway tour! Telemark, Hedmark, Gudbrandsdal & Oslo AUGUST 18 - 31, 2019 TOUR HIGHLIGHTS: • Visit sites and areas impacted by the German occupation during WWII • Learn more about the Norwegians that left their homeland for a chance at a better life in America at the Emigration Museum • Visit a local farmer in the Gudbrandsdal Valley • Discover the craftsmanship of creating porcelain, bunad brooches and aquavit • Tour churches, museums and meet local historielag members If you are interested in participating in the Gudbrandsdalslag tour, please contact: JIM OLSON, Lag President BREKKE TOURS [email protected] [email protected] 605-332-1321 1-800-437-5302 Photography courtesy of: Ian Brodie/Lillehammer.com Gudbrandsdalslag of America presents... A JOURNEY THROUGH THE HEART OF NORWAY August 18 - 31, 2019 TOUR HIGHLIGHTS Oslo, Skien, Rjukan, Kongsberg, Elverum, Vågåmo, Bøverdal, Otta, Vinstra and Lillehammer Join the Gudbrandsdalslag of America on a 14-day journey featuring Norway’s natural beauty, history and culture. Spend time exploring Telemark, Hedmark, Gudbrandsdal and Norway’s capital city of Oslo. DAY 4 WEDNESDAY, AUGUST 21 [B,L,D] ITINERARY | 14 DAYS Skien―Rjukan: Morning drive to Morgedal. Tour ITINERARY INCLUDES the Norwegian Ski Adventure Center. Continue to the Hardangervidda National Park Center for lunch. Learn • Roundtrip airfare from Mpls / St. Paul, including about the thousands of wild reindeer roaming the taxes, fees and fuel surcharge Hardangervidda Plateau through a variety of interactive • 12 nights accommodations, 1st class/superior exhibits.
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Academic Achievements Among Adolescent School Children. Effects of Gender and Season of Birth
    European Journal of Education and Psychology © Eur. j. educ. psychol. 2012, Vol. 5, Nº 2 (Págs. 149-160) ISSN 1888-8992 // www.ejep.es Academic achievements among adolescent school children. Effects of gender and season of birth Reidulf G. Watten1 and Veslemoy P. Watten2 1Lillehammer University College, Lillehammer (Norway), 2Hadeland Neuropsychological Centre, Gran (Norway) We have investigated gender differences in academic achievements in two age cohorts of students from the Lower Secondary School in Norway (2000, 2005; 15-16 year olds). In the 2000 and 2005 cohorts the female students outperformed male students in twelve out of thirteen academic disciplines, including mathematics and nature-science. Physical education was the only discipline where the male students had higher grade points than the female students. In both cohorts the results showed a significant effect of season of birth: Students who were born in the Nordic winter-spring season had slightly higher grade points than students born in the summer-autumn season. There was no significant interaction between gender and season of birth. Keywords: Academic achievements, gender, adolescents, season of birth. Logros académicos entre adolescentes escolares. Diferencias de género y de la estación del año en que nacieron. Hemos investigado las diferencias de género en los logros académicos en dos cohortes de edad de estudiantes de la Escuela media en Noruega (2000, 2005; de 15-16 años de edad). En los cohortes de 2000 y 2005 las estudiantes sobresalieron en rendimiento en comparación con sus compañeros varones en 12 de 13 disciplinas académicas, incluyendo matemática y ciencias naturales. Educación física fue la única disciplina donde los varones obtuvieron mayores puntuaciones que sus compañeras de estudios.
    [Show full text]
  • Lillehammer Olympic Park
    LILLEHAMMER OLYMPIC PARK Olympic City: Lillehammer Country: Norway Edition of the Games: 1994 Winter Olympic Games Preliminary remarks As you may have seen, two governance cases are dedicated to Lillehammer. Reasons that support this choice are twofold. First, Lillehammer hosted two editions of the Games. If the latter built upon the former to deliver great Games, it also produced its own legacy and consequently, structures to deal with it. Second, as legacy is about both venues and facilities at one side and education, knowledge transfer and experience sharing at the other side, two different cases were necessary to encompass various ways Lillehammer manages its Olympic legacy(ies). Inherited from the 1994 Games, the Lillehammer Olympic Park is a structure run by the municipality of Lillehammer that takes care of the majority of Olympic venues and events. The Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre is an emanation of the Norwegian Sports Federation and Olympic and Paralympic Committee and is a direct legacy of the YOG. Obviously, many bridges and crossovers exist between these structures and collaboration and common understanding are key. The big picture also encloses the Norwegian Top Sports Centre of the Innland region dedicated to elite athletes (Olympiatoppen Innlandet), the University, the Olympic Legacy Studies Centre as well as the remaining Olympic venues run by other municipalities or private companies. With all these partners involved in managing Lillehammer’s Olympic legacy, clusters (venues, events, training, research, etc.) facilitate organisation and legacy management. Toolkit: Keeping the Flame Alive – Lillehammer Olympic Park 1 World Union of Olympic Cities 2019 HOW LEGACY GOVERNANCE STARTED IN LILLEHAMMER Since 1990 Lillehammer & Oppland https://www.olympiaparken.no/en/ • • • WHEN WHERE WEB ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… “The XVII Winter Olympics did not exist.
    [Show full text]
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse
    Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark ........................................................................... 3 Kultur og kulturarv ................................................................................................................................................ 3 Kulturinstitusjonene i fylket .................................................................................................................................. 6 Musikkmiljøet ........................................................................................................................................................ 6 Spill, film og digitale medier ................................................................................................................................. 7 Arrangementskompetanse og frivillighet ............................................................................................................. 8 Natur og landbruk ................................................................................................................................................. 8 Kultur- og opplevelsesnæring som tilleggsnæring i landbruket ............................................................................ 9 Samferdsel og transport ...................................................................................................................................... 10 Sykkel og vandring ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Helseregion Sør-Gudbrandsdal
    Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenester i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Hovedavtale Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal Innholdsfortegnelse 1. Parter ............................................................................................................................................................................. 2 2. Bakgrunn og lovverk ………………………………………………………………………………………………………2 3. Formål…………………………………………………………….……………………………………………………………. 2 4. Om organiseringen av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal………………………………..3 5. Vertskommune og utviklingssamarbeid ………………………………………………………………………...5 6. Vertskommunensplikter……………………………………………………………………………………….……..…6 7. Samarbeidskommunens plikter…………………………………………………………………………….………..7 8. Prinsipielle saker………………………………..…………………………………………………………………………7 9. Budsjett, regnskap, og økonomiske oppgjøret……………………………………………………………......7 10. Om klage, kontroll og tilsyn……………………………………………………………………………………….….8 11. Om nærmere regler for utvidelse av samarbeidet………………………………………………….………8 12. Varighet………………………………………………………………………………………………………………………8 13. Nærmere regler for uttreden, mislighold, og avvikling av samarbeidet……………………..……9 14. Tvister………………………………………………………………………………………………………………...………9 15. Ikrafttreden og revisjon………………………………………………………………………………………..……...9 16. Dato og underskrifter………………….………………………………………………………………………….…....9 1 Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal 1. Parter Avtalen er inngått mellom Gausdal kommune, Lillehammer kommune, Nord-Fron kommune, Ringebu kommune, Ringsaker kommune, Sør-Fron
    [Show full text]
  • Økonomiske Ringvirkninger Av Reiseliv I Hedmark Og Oppland 2005
    Petter Dybedal TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2 Papirversjon ISBN 82-480-0698-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2006 Forord I perioden 1999 – 2002 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI), i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Statistisk sentralbyrå, forskningsrådprosjektet ”Utvikling av data og modeller til analyse av turismens regionale og lokale betydning”. Dette verktøyet ble laget for å utarbeide (blant annet) fylkesvise og regionale analyser av reiselivets indirekte og direkte virkninger. Med utgangspunkt i dette verktøyet og nyere data for turistovernattinger og forbruk har TØI beregnet de økonomiske ringvirkningene av reiseliv for Hedmark og Oppland og for spesifiserte regioner innen fylkene. Oppdragsgivere er Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, som også har tatt initiativet til undersøkelsen. Oppdraget omfatter også analyser av økonomiske virkninger av hyttebygging og hytteturisme. Resultatene herfra er presentert i rapportens del 2. Rapporten er skrevet av Petter Dybedal, som også har vært TØIs prosjektleder. Jan Vidar Haukeland har kvalitetssikret rapporten og Tove Ekstrøm har stått for behandling av tekst og tabeller og tilrettelagt rapporten for publisering. Oslo, desember 2006 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jan Vidar Haukeland instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag 1 Innledning.......................................................................................................1
    [Show full text]