DOCSLIB.ORG

1 2. INTRODUCTION SOME HISTORICAL HIGHLIGHTS the Vikings Brought Christianity to Norway. the Roman Catholic Religion Was the Ch

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
1 2. INTRODUCTION SOME HISTORICAL HIGHLIGHTS the Vikings Brought Christianity to Norway. the Roman Catholic Religion Was the Ch 1. TITLE: Churches of Gudbrandsdal, Norway: 1000 Years of Church History IMAGES: Shown are the Coats of Arms for each kommune in Gudbrandsdal. The slide show is organized by kommune. IMAGES SOURCE: Wikimedia Commons (https://commons.wikimedia.org/wiki/)/ Public Domain. 2. INTRODUCTION SOME HISTORICAL HIGHLIGHTS The Vikings brought Christianity to Norway. The Roman Catholic religion was the church of Norway for 600 years, from 900 to 1537. PHOTO: VIKING SHIP: Viking Ship Museum at Bygdøy, Oslo. Photo by Nancy Pickering, Jun 2016. 1 3. INTRODUCTION (continued) In 1021 Olav Haraldsson went through Gudbrandsdalen converting people to Christianity, including chieftain Dale Gudbrands at Hundrop. PHOTO: MARKER: By Les Floeter, 2005 4. INTRODUCTION (continued) Following Olav’s death in 1030, King Olav was declared a Saint. Pilgrims came through the valley to Trondheim, the site of the St. Olav shrine. Today, with renewed interest in ‘The Pilgrim’s Way,’ signs dot the landscape, often at Gudbrandsdal churches along the way. IMAGE: Image shows the symbol used on signs and markers to indicate “The Pilgrim’s Way.” 2 5. INTRODUCTION (continued) In the 12th–13th Century about 1000 stave churches were built in Norway; 28 remain today, three of which are in Gud- brandsdal. PHOTOS: LOM STAVE CHURCH: By Jan Floeter, 2005. RINGEBU STAVE CHURCH: By Jan Floeter, 2007. GARMO STAVE CHURCH: By Jan Floeter, 2005. 6. INTRODUCTION (continued) The Lutheran Reformation was adopted in 1537 and King Christian III of Denmark–Norway laid the foundation for the state church system. In 2012 the Church of Norway was granted more autonomy, and a new law took effect on 1 January 2017 which established the Church of Norway as an independent legal entity, although the church remains state funded. IMAGE: Logo Coat of Arms created from file available at Wikimedia Commons, and licensed under the Attribu- tion-Share Alike 3.0 license. Logo Lettering re-created from viewing the logo on the Church of Norway website (kirken. no) by Nancy Pickering. 3 7. INTRODUCTION (continued) King Fredrik IV decided in 1723 that local governments should buy the churches and have the responsibility for them in the future. Churches were built, mainly cross churches to enlarge & replace older churches in bad repair. PHOTOS: DOVRE CHURCH: By Polly Johnson, 2005. LESJA CHURCH: By Jan Floeter, 2005. SKJÅK CHURCH: By Johanna Hocker, scanned 2009. 8. INTRODUCTION (continued) The octagon church style first appeared in the valley in 1787 when the cathedral at Sør-Fron was built. In the 1860s three more were built. PHOTOS: NORDBERG CHURCH: By Les Floeter, 2005. SØR-FRON CHURCH: By Jan Floeter, 2005. BØVERDALEN CHURCH: By Jan Floeter, 2007. SVATSUM CHURCH: By Jan Floeter, 2005. 4 9. INTRODUCTION (continued) Mountain churches became popular in the 1900’s providing a place for worship, but also a place for members to gather for community activities. PHOTOS: EYSTEIN MT. CHURCH: By Jan Floeter, 2007. ESPEDALEN MT. CHURCH: By Jan Floeter, 2005. 10. INTRODUCTION (continued) This is a map of the parishes in Gudbrandsdal. Many parish borders are roughly equivalent to kommuner borders, with further divisions. Over time, some churches near Gudbrandsdal borders may have come under jurisdiction of parishes in Hedmark to the north or Valdres to the south. IMAGES: Both images started as vector files from Wikimedia Commons and are used under the Wikimedia Creative Commons Attribution Share Alike 3.0 International license. They were further customized by Nancy Pickering just for this presentation. 5 11. INTRODUCTION (continued) Following is a brief presentation of fifty-six Gudbrandsdal churches. The churches are grouped by kommune, beginning in the north and moving southward through the valley. ENJOY!! 12. MAPS SHOWING LOCATION OF CHURCHES IN LESJA & DOVRE KOMMUNER IMAGES: Parish map and Coats of Arms previously identified. Roadmap from Google Maps with additional points and labels added. 6 13. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: DESCRIPTION SOURCES: 2a. www.bjorli.no dated 1/12/09. LESJASKOG CHURCH – Lesja Kommune 2b. www.gonorway.com/norway/counties/oppland/ 1. Built in 1697 for the Lesja ironworks workers. – 2a, 2b, 2c lesja/ dated 4/27/09. 2. Church moved to Lesjaskog in 1855. – 2a, 2b 2c. www.lesja.kommune.no dated 4/21/09. 3. Restored in 1957. – 2a, 2b 4. Three markers located on the grounds. PHOTO(S): CHURCH: By Jim Olson MARKER: By Jim Olson 14. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: kirke#/media/File:Lesjaverk_church_west.JPG LESJAVERK CHURCH – Lesja Kommune DESCRIPTION SOURCE: 1. Built in 1964, on the former site of Lesjaskog church. www.bjorli.no on 1/12/09. 2. Built of cog jointed logs. 3. Otto Sveen was the wood carver. 4. Seats 120 people. PHOTO: Church photo by Erik den yngre, Jul 2014. Used under the Wikimedia Creative Commons Attribution Share Alike 3.0 or 4.0 International license. https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Lesjaverk_ 7 15. LESJAVERK CHURCH INTERIOR PHOTO: By Linda Sutton Folk, creation date undetermined. 16. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: DESCRIPTION SOURCES: 1a. www.bjorli.no dated 1/12/09. LESJA CHURCH – Lesja Kommune 1b. Lesja Kirke brochure – ½ page – located in Lag’s 1. Built in 1749 near site of older church. – 1a, 1b Dovre og Lesja Kirker Notebook. 2. Showcases the finest altarpiece & pulpit acanthus carving in 1c. Trip notes on Lesja kirke from 2005. Gudbrandsdal by Jakob B. Klukstad. – 1am 1c PHOTOS: CHURCH: By Linda Sutton Folk, creation date undeter- mined. BULLETIN BOARD – Scanned from Lag’s Dovre og Lesja Kirker Notebook. 8 17. LESJA CHURCH INTERIOR PHOTOS: Altar photo by Ginny Wegenast, Jun 2005. Pulpit photo by Ginny Wegenast, Jun 2005. Altar Detail photo by Jan Floeter, Jun 2005. Ceiling photo by Ginny Wegenast, Jun 2005. Pulpit Carving Detail photo by Ginny Wegenast, Jun 2005. 18. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: International license. https://no.wikipedia.org/wiki/Sjong_seterkapell#/ SJONG SETERKAPELL — Lesja Kommune media/File:Sjong_seterkapell.JPG 1. Architect: Johan Traadahl. 2. Inaugurated 3 March, 1981. DESCRIPTION SOURCES: 3. Built on seter to Lesja prestegard. www.bjorli.no on 1/12/09 4. Built in 3 sections, seats 50. https://no.wikipedia.org/wiki/Sjong_seterkapell. 5. Church bell early 1990s, hangs in casting of pine tree. Used to update text 3/01/18 by Nancy Pickering. 6. “Sports club” use. PHOTO: by Jan-Torre Egge, Aug 2011, used under the Wiki- media Creative Commons Attribution Share Alike 3.0 or 4.0 9 19. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: EYSTEIN MT. CHURCH – Dovre Kommune 1. In 1969 the medieval church at Hjerkinn, near Eystein’s (1103-1123) mountain lodges, rebuilt. 2. Serves as a gathering place for area people. 3. Pilgrim’s Way goes by church. 4. Church was inspiration of Pastor Ingvald Skaare, our guest at 50th Lag Anniversary. CHURCH PHOTO: Jan Floeter, Jun 2007. 20. EYSTEIN MT. CHURCH INTERIOR PHOTOS: Pulpit photo by Jan Floeter, Jun 2007. Aisle photo by Kathy Pedersen, Jul 2009. Baptismal Font photo by Ginny Wegenast, Jun 2007. 10 21. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: DESCRIPTION SOURCE: 5a. www.gonorway.com/norway/counties/oppland/ DOMBÅS CHURCH – Dovre Kommune lesja/. 1. Built in 1936. - 5a 2. Cruciform church. - 5a 3. Local sparagmitt stone exterior. - 5a 4. Located just off E-6 in Dombås, north of Dovre. PHOTO: CHURCH: Allwyn and Shirley Bakken, scanned in 2009. 22. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: PILGRIMS WAY SIGN: Les Floeter, Jun 2005. DESCRIPTION SOURCES: DOVRE CHURCH – Dovre Kommune 4a. www.gonorway.com/norway/couties/oppland/ 1. Built in 1736. - 4a, 4b dovre/ 2. Classical cruciform church built of timber, slate exterior. - 4b. The Dovre Church Historic Sheet – located in 4a Lag’s Dovre og Lesja Kirker Notebook. 3. Altarpiece & baptismal font from old church. - 4a, 4b 4c. Zion’s Church at Dovre is 250 Years by Arnfinn 4. Unique Empire-style tower from 1840. – 4c Engen – located in Lag Dovre kirke notebook. 5. Pilgrim’s Way sign. PHOTOS: CHURCH: Kathy Pedersen, Jul 2009. 11 23. DOVRE CHURCH INTERIOR PHOTOS: Altar photo by Chris Falteisek, Jun 2005. Carved Ship photo by Les Floeter, Jun 2005. Wing photo by Chris Falteisek, Jun 2004. Pulpit photo by Chris Falteisek, Jun 2004. 24. MAPS SHOWING LOCATION OF CHURCHES IN SKJÅK & LOM KOMMUNER IMAGES: Parish map and Coats of Arms previously identified. Roadmap from Google Maps with additional points and labels added. 12 25. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: PHOTO: CHURCH: By Les Floeter, Jun 2005. NORDBERG CHURCH – Skjåk Kommune 1. Built in 1864. - 8b DESCRIPTION SOURCES: 2. Octagonal church. - 8a 8a. Notes from guide Ola Brenna’s comments at 3. Many of the people were Haugians, after Hans Nielsen Nordberg during 2005 tour. Hauge, a Norwegian lay minister who led a “Pietism revival” 8b. www.visitnorway.com dated 1/13/09. reform movement. - 8a 4. Excellent acoustics, today people come from afar for con- certs. - 8a 26. NORDBERG CHURCH INTERIOR PHOTOS: Altar photo by Jan Floeter, Jun 2005. Arch/Altar photo by Jan Floeter, Jun 2005. Pulpit photo by Jan Floeter, Jun 2005. Ceiling/Chandelier photo by Jan Floeter, Jun 2005. 13 27. KEYPOINTS AND SOURCES USED FOR: DESCRIPTION SOURCES: 7a. www.visitorway.com dated 1/13/09. SKJÅK CHURCH – Skjåk Kommune 7b. Email from Gudbrand Skjaak dated 2/2/09 . 1. Built in 1752, - 7a, 7b 7c. Conversation with Turid ___ , Norwegian immi- 2. Cruciform church. - 7a grant at 2008 Stevne. 3. Logs cut in forest, measured to size, then moved to site. - 7d. Skjåk Bygdebok: Bind 2, Skjåk Church, p. 308. 7c, 7d 4. Jakob Klukstad carved the altar piece and pulpit. - 7a PHOTO: CHURCH: By Johanna Hocker, scanned 2009. 28. SKJÅK CHURCH INTERIOR PHOTOS: Pulpit photo by Kristin King, Aug 2012. Interior photo by Kristin King, Aug 2012.
Load more

Recommended publications
  • Gausdal, Øyer Og Lillehammers Veteranplan 2019-2023
    Gausdal, Øyer og Lillehammers VETERANPLAN 2019 - 2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale ope- Det nedsettes en arbeidsgruppe med personer rasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, med relevant kompetanse, og personer med an- men kanskje spesielt for den tilhørende kommu- svar for ulike kommunale tjenester som anses å ne. være aktuelle for målgruppen. Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort Arbeidsgruppen skal utarbeide en Veteranplan i internasjonale operasjoner på våre vegne. Dette med tilhørende handlingsplan. Planen skal omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. fokusere på behov til veteraner og deres familier, Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i med utgangspunkt i anbefalinger gitt fra Regje- 1978 har mer enn 40 000 bidratt i fredens tjenes- ringen, tilpasset lokale forhold. Planene skal te for Norge og det internasjonale samfunnet. være kortfattet og konkret. De siste årene er det fra myndighetenes side viet Kommunene har en sentral rolle å sørge for at økt oppmerksomhet til veteraner. I 2014 kom re- dets innbyggere har det godt. Veteranplanen gjeringen med en oppfølgingsplan for ivaretakel- for Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner se av personell, før, under og etter internasjonal bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, tjeneste. I denne oppfølgingsplanen oppfordres og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjen- kommuner som har innbyggere som har vært i nelse, ivaretakelse og oppfølging. internasjonal tjeneste, å utarbeide en kommunal handlingsplan. Regional rådmannsgruppe for I Lillehammer kommune er det oppført 338 Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner ga veteraner som har tjenestegjort fra 1978 frem til i derfor følgende mandat til en arbeidsgruppe: dag. I Gausdal kommune er det registrert 51 og i Øyer kommune 40.
    [Show full text]
  • A Perspective on Medieval Perception of Norwegian Church Art 53
    A perspective on Abstract This paper discusses the broad use of imitation techniques to give the impression of medieval perception of precious materials in Norwegian religious sacred art, with special attention to polychrome wooden objects Norwegian church art from the thirteenth century. The question of how ictive objects made out of wood, covered with chalk ground, metal foil and paint were accepted as key works of art in religious devotion is examined. What Kaja Kollandsrud the objects intended to emulate and how they could compete with precious objects will be discussed. Supporting evidence is ofered from the preserved sacred polychrome sculpture and panel paintings in Norway from the period. What makes an imitation successful is discussed in terms of the factors that contribute to the intended illusion. This is argued in relation to the attitudes towards display of such objects at the time they were installed within the church, which takes them out of the modern constraining concept of art and material value. Introduction he use of painterly materials and techniques to imitate precious metals, stone, pearls, gems, high status textiles and fur is characteristic for the painted objects from the early Middle Ages and throughout the thirteenth century in Norway as elsewhere in Europe. he Church in this period appears to have had no qualms about the emulation of such costly and precious items, as skilled imitation was common practice. In the modern attitude towards imitations, they are generally considered to be cheaper versions of the original. Although the word ‘imitation’ might suggest inferiority in our minds, these polychrome works served as iconic objects in the interiors of medieval churches.1 here were however limits to the substitution of rare and valuable materials with more readily available and cheaper materials.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Adresseliste Høring Frivillig Vern Av Skog Ti Områder I Oppland Juni 2018
    ADRESSELISTE HØRING FRIVILLIG VERN AV SKOG TI OMRÅDER I OPPLAND JUNI 2018 Grunneiere Kåre H. Fruseth, Barstadvegen 73, 2838 Snertingdal Tom Arne Harbu, Klundbyvegen 332, 2836 Biri Ragnhild Aanes Hov, Snertingdalsvegen 1759, 2838 Snertingdal Anne og Arne Reidar Wallin, Austdalfeltvegen 72, 2838 Snertingdal Anne E. Opdal, Kongsvegen 421, 2636 Øyer Gunn Åshild Fruseth Alund og Jan-Tore Alund, Snertingdalsvegen 2020, 2838 Snertingdal Egil Skar, Engesetvegen 27 B, 6153 Ørsta Helge Ingar Barkenæs, Heidalsvegen 2477, 2676 Heidal Einar Brobakken, Sjolivegen 1225, 2676 Heidal 3 Tor Gunnar Brurusten, Murudalsvegen 417, 2676 Heidal Terje Djupdalen, Heidalsvegen 2408, 2676 Heidal Tor Ekre, Heidalsvegen 2159, 2676 Heidal Jo Fjerdingren, Paralellen 31, 1430 Ås Kjell Fjerdingren, Lansevegen 28, 6783 Stryn Ola Fjerdingren, Heidalsvegen 2350, 2676 Heidal Allan Hagen, Heidalsvegen 2136, 2676 Heidal Inge Håvard Hansen, Heidalsvegen 2360, 2676 Heidal Synnøve Rindhølen Harerusten, Sjolivegen 1697, 2676 Heidal Arne Tommy Haugen, Aurfaret 17, 2618 Lillehammer Øyvind Holen, Heidalsvegen 2209, 2676 Heidal Sverre Holshagen, Sjolivegen 1402, 2676 Heidal Petter Horgen, Heidalsvegen 1552, 2676 Heidal Knut Ivar Klashaugen, Runningsvegen 51, 2676 Heidal Paul Magne Langrusten, Sjolivegen 1375, 2676 Heidal Magny Grethe Lien, Sjolivegen 332, 2677 Heidal Hilde E. og Erling Lusæter, Lusetervegen 245, 2676 Heidal Odd Ivar Mosebakken, Sjolivegen 1345, 2676 Heidal Jon Rudi, Heidalsvegen 2434, 2676 Heidal Gro Anita Sanden og Jan Egil Steinfinsbø, Heidalsvegen 2386, 2676 Heidal
    [Show full text]
  • {PDF EPUB} ~Download Stave Churches in Norway by Dan Lindholm Stave Churches in Norway by Dan Lindholm
    {Read} {PDF EPUB} ~download Stave Churches in Norway by Dan Lindholm Stave Churches in Norway by Dan Lindholm. Stave churches are an important part of Norway’s architectural heritage. Urnes Stave Church in the Sognefjord is a UNESCO World Heritage Site. A stave church is a medieval wooden Christian church building. The name is derived from the buildings’ structure of post and lintel construction which is a type of timber framing, where the load-bearing posts are called stafr in Old Norse and stav in Norwegian. Two related church building types are also named for their structural elements, the post church and palisade church, but are often also called stave churches. Lom Stave Church is one of the biggest and most beautiful stave churches in Norway. It dates back to the 12th century and is still in use. The church is closed during church services. The church in Vågå is also worth a visit. In and around the Jotunheimen national park you can find a lot of interesting stave churches: 1225 – 1250 Hedalen in Valdres 1235 – 1265 Øystre Slidre in Valdres 1235 – 1265 Vestre Slidre in Valdres 1225 – 1250 Vang in Valdres 1250 – 1300 Vang in Valdres 1290 – 1320 Reinli in Valdres 1225 – 1250 Lærdal beside the Sognefjord 1150 – 1175 Luster beside the Sognefjord 1180 Sogndal beside the Sognefjord 1190 – 1225 Vik beside the Sognefjord 1210 – 1240 Lom 1100 – 1630 Vågå. Visit Stave Churches. Borgund Stave Church. Built around 1180 and is dedicated to the Apostle Andrew. The church is exceptionally well preserved and is one of the most distinctive stave churches in Norway.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024
    Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Vedtatt av kommunestyret 23.03.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning .................................................................................................................................... 6 Formål med planen ............................................................................................................................. 6 Organisering og medvirkning .............................................................................................................. 6 Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel ..................................................................... 7 Mål og forutsetninger for planen ........................................................................................................ 7 Mandat ................................................................................................................................................ 8 Aktiviteter/ milepæler ......................................................................................................................... 9 Viktige føringer for planen............................................................................................................ 9 Hvorfor ta vare på kulturminner ......................................................................................................... 9 Kulturminnevernet i forandring .......................................................................................................... 9 Overordnede lovverk og avtaler .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Innkalling Til Årsmøte
    INNKALLING TIL ÅRSMØTE Sted: Vollan gård Tid: 19. mars 2019 klokken 1930 Sakliste: 1. Åpning 2. Årsmeldinger 3. Regnskap 4. Innkomne saker Forslag til vedtektsending 5. Valg 6. Budsjett Styrets medlemmer: Leder: Trond Livden, Rute 603, 2500 Tynset Nestleder: Ivar Næverdal, Innset, 7398 Rennebu Styremedlem: Stein Grue, 2512 Kvikne Styremedlem: Geir Atle Bobakk, Rute 603, 2500 Tynset Styremedlem: Henning Brevad 2512 Kvikne 1. Varamedlem: Audun Kregnes, 2500 Tynset 2. Varamedlem: Magne Thorleiv Rønning, 2512 kvikne Valgkomiteens medlemmer: Leder: Jan Karstensen, 2500 Tynset Medlem: Arnstein Solem, 2512 Kvikne Medlem: Conrad Schärer, 2512 Kvikne På valg i år: Leder: Trond Livden Styremedlem: Henning Brevad, 2512 Kvikne Styremedlem: Ivar Næverdal, Innset, 7398 Rennebu Varamedlem: Audun Kregnes, 2500 Tynset Valgkomité: Jan Karstensen, 2500 Tynset Møteleder: Steinar Munkhaugen, 2500 Tynset Vara møteleder: Arne Ingvar Nymoen, 2512 Kvikne Kvikne Utmarksråd Årsmelding for Kvikne Utmarksråd for 2018 05.03.2019 2 Kvikne Utmarksråd Forsidebilde: Rusefiske for innlegg av rogn i Kvikne klekkeri høsten 2018. INNHOLD ÅRSMELDING FRA LEDER ........................................................................................... 3 ÅRSMELDING FRA SMÅVILTANSVARLIG ................................................................... 4 ÅRSMELDING FRA VILLREINANSVARLIG................................................................... 6 ÅRSMELDING FRA FISKEANSVARLIG ........................................................................ 8 ÅRSMELDING FRA ELG-
    [Show full text]