AAkkuratkkurat ppasse?asse?

Kommuner som tar ansvar for egen utvikling

Oppland, 13. mai 2005 Rapport fra prosjektgruppa for KKommunestrukturprosjektetommunestrukturprosjektet i OpplandOppland Kommunestrukturprosjektet i side 2

INNHOLD

DEL I KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND – HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET I OPPLAND 3

1.1 Kommunestrukturen i Oppland – før og nå 3 1.2 Kommunestrukturprosjektet i Oppland 5 1.2.1 Bakgrunn for prosjektet 5 1.2.2 Prosjektplanen 5 1.2.3 Målsettinger og ambisjoner 5 1.2.4 Sammendrag av prosessen og framdrift 5 1.2.5 Samspillet mellom prosjektet og kommunene 6 1.2.6 Utredninger 6

DEL II OPPSUMMERING KOMMUNEVIS 7

2.1 Generelt om kommunenes sluttbehandling av saken 7 2.2 Kommunevis oppsummering 7 2.2.1 7 2.2.2 Gjøvik-regionen 9 2.2.3 -regionen 11 2.2.4 12 2.2.5 Midt-Gudbrandsdalen 14 2.2.6 Nord-Gudbrandsdalen 15 2.3 Sammendrag 17

DEL III OPPSUMMERING FOR OPPLAND 18

3.1 På veg mot strukturendring, tilnærming eller status quo? 18 3.1.1 Kommuner på veg mot sammenslutning 18 3.1.2 Tilnærming gjennom tett og forpliktende samarbeid 18 3.2 Oppsummering av innspill om rammebetingelser, framdrift og argumentasjon 19 3.2.1 Rammebetingelser 19 3.2.2 Framdrift 19 3.2.3 Argumentasjon 19 3.3 Vurderinger og oppsummering 20

DEL IV PROSJEKTGRUPPAS VURDERINGER OG ANBEFALINGER 21

4.1 Prosjektets rammebetingelser 21 4.2 Mot en ny kommunestruktur i Oppland? 21 4.3 Kommunestrukturarbeidet videre 22 Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 3

DEL I: KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND – HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET

1.1 Kommunestrukturen i Oppland – før og nå Historisk tilbakeblikk Lom og Skjåk var sammen til 1866 og Vågå og ut- Kommunedannelsen i Norge er til dels eldre enn gjennom- gjorde en kommune til 1908. Da ble Sel og fradelt føringen av formannskapslovene i 1837. fra Vågå som egne kommuner, og i 1964 ble Heidal lagt til Sel. Den ”eldste” kommunen i Oppland – og av de 1810 første kommunedannelser i landet er . kommune ble delt i Nord- og Sør-Fron i 1851, samlet I Vardal prestegjeld eksisterte det allerede før grunnloven igjen i 1966 og delt på nytt i 1977. Ny samling ble utredet i en institusjon som hadde ytre likhetstrekk med de senere årene 1997-1999, uten at det kom til sammenslutning. formannskap. I 1810 gav 25 gårdbrukere distriktets lens- mann fullmakt til å være regnskapsfører for alle allmuens kommune ble delt i en østre og en vestre del etter inntekter og utgifter på bestemte områder. Sammen med dalførene i 1879 og samlet igjen i 1962. fi re valgte representanter skulle han ha rett til å bestemme og beslutte over disse inntekter og utgifter. I saker som Lillehammer var administrert sammen med Fåberg de gjaldt større beløp, skulle representantene rådføre seg første årene, til byen fi kk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842. med allmuen. Den stod likevel ikke over eller i motsetning til lovregulerte, lokale organer med bestemte oppgaver Gjøvik ble utskilt fra Vardal og fi kk bystatus i 1861. innenfor skolestell, fattigvesen, veistell, rettsvesen o.a., og den manglet øvrighetens formelle anerkjennelse. og var en kommune til 1898. 1837 Ved vedtakelsen av formannskapslovene i Aurdal prestegjeld i Valdres var delt i Nord- og Sør-Aurdal 1837 baserte man den kommunale inn- siden 1805 og gav grunnlag for egne kommuner i 1837. delingen på prestegjeldene. Noen prestegjeld ble delt i Slidre kommune ble delt i henholdsvis Øystre og Vestre to eller fl ere kommuner – eller formannskaps-distrikt som Slidre i 1849. kommune ble opprettet ved en var den offi sielle betegnelsen på landkommunene. Kjøp- grenseregulering mellom Nord- og Sør-Aurdal i 1894. stedene hadde styrings-ordninger tidligere og ble egne bykommuner fra 1837 – ledet av et representantskap. Etter Stortingets behandling av Scheikomiteens forslag ble Kommunelovene av 1921 innførte kommune om herreder 12 kommunenavn borte på opplandskartet mellom 1962 og byer, men fortsatt hadde de litt forskjellige styrings- og 1966. Heidal ble lagt til Sel, de to Fron-kommunene ble ordninger, ledet av herredstyre og bystyre. slått sammen, det samme ble Østre og Vestre Gausdal. Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, og kommunene 1952 Fra 1837 til Scheikomiteen avgav sin innstilling Biri, og Vardal ble lagt til Gjøvik. og om kommuneinndelingen i 1952, var tallet på ble innlemmet i nabokommunene Vestre og Østre Toten. landkommuner økt til det dobbelte – til 680 landkommuner Brandbu ble slått sammen med Gran. Fluberg ble delt mel- og 64 bykommuner. I tråd med komiteens forslag ble tallet lom Søndre og og Torpa lagt til Nordre Land. sterkt redusert, ved sammenslåing av kommuner. Fron kommune ble delt igjen i 1977. 1960 I 1960 var det 35 landkommuner og 2 by- Ellers har det funnet sted noen mindre grensejusteringer kommuner i Oppland, i dag er tallene 24 og 2. mellom nabokommuner. Skillet mellom by- og landkommuner ble gradvis opphevet, og endelig slettet i 1997. Bakgrunnen for Scheikomiteen Ikke ulikt de første kommunedannelser opp- og det senere arbeidet med reformer av kommuneinn- 1969 stod et behov for planlegging av kommunevise delingen er at mange småkommuner ble for små til å eller regionale oppgaveløsninger på bestemte områder. fungere som effektive administrasjonsenheter med stadig De fem regionplankontorene og samarbeidsorganene mer omfattende og kompliserte oppgaver som kommune- som ble opprettet i Oppland fra 1969, for utarbeiding av forvaltningen etter hvert hadde fått ansvaret for. Andre regionplaner for to eller fl ere kommuner, ble på sett og vis hensyn var behovet for en mer samordnet forvaltning og innledningen til regiondannelsen av kommunene i fylket. ressursbruk i sammenhengende bymessige områder. Regionsamarbeidet som kom i stand, kunne samtidig være Utviklingen med deling av de opprinnelige enhetene ser vi kimen til samarbeid om fl ere tiltak i en region, slik tilfellet i forleddene ”Nord– og Sør–, Øst–og Vest–” i var med fl yplassen i Valdres og felles interesser på reise- kommunenavnene, som det er en del av i vårt fylke. livsområdet i samme region. Noe myndighet har de fått. Nåværende forsøk med oppgavedifferensiering har gitt Over tid har det skjedd en del siden 1837: regionrådene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres ansvaret for Kommuner er delt og kommuner er slått sammen. og forvaltningen av statlige bygdeutviklingsmidler. utgjorde én kommune fram til 1863. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 4

Store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner Dagens kommunestruktur har skapt nye geografi ske betingelser for kommune- Under ser vi dagens Opplandskart. Det er 183.167 innbyg- sektorens virksomhet. Samtidig har nye oppgaver og sterk gere (pr 1.januar 2005) fordelt på 26 kommuner. vekst forandret den kommunale virksomhetens omfang og innhold. Flere offentlige utvalg har siden Scheikomiteen sett på reformbehov og endringer i kommuneinndelingen eller i valg av virkemidler for å opprettholde og forbedre kommunenes tjeneste- tilbud overfor innbyggerne. 1992 Det siste var Christiansenutvalget som avgav sin innstilling i 1992. I den etterfølgende stortings- meldingen drøftes alternativer som geografi sk differensiering av oppgavefordelingen, innføring av særkommuner for enkeltfunksjoner og interkommunalt samarbeid. Kartlegging viser at det foregår mye samarbeid kommunene imellom og at de fl este sider ved den kommunale virksomheten er involvert. Et systematisert og omfattende interkommunalt samarbeid med utprøving av nye lokale samarbeidsordninger kan gi effektive og kompetansemessig gode løsninger og berede veien til endringer i kommunestrukturen. Prinsipielle innvendinger går på styringsproblemer knyttet til konsensusprinsippet for vedtektene, begrenset vedtaks- kompetanse og kommune- styrerepresentantenes erfaring med at viktige beslutninger for kommunen tas utenfor kommunestyresalen.

Noe i motsatt retning, kan en kan- skje si, er oppdeling av kommunen i mindre enheter igjen: i kommunedelsutvalg (bydelsutvalg) – som har vært en slags Oppland grenser til fylkene Hedmark, Akershus, Buskerud, ”kommuner i kommunen”. Etter opphøret av ordningen Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. med soknekommuner i 1951, var det fortsatt en del kommuner som opprettet faste utvalg med begrenset I kommunetrukturdebatten har det i første rekke vært myndighet for et bestemt geografi sk område i kommunen. Jevnaker kommunes nære tilknytning til Ringerike i På 1970-tallet kom kommunedelsutvalgene inn i loven Buskerud som har reist spørsmål om mulig kommunesam- igjen, og fra 2003 kan medlemmene endog velges ved menslutning over fylkesgrensene. direkte valg, om kommunestyret gir anledning til det. Også fjellkommunene vest i fylket (Vang, Skjåk og Lom) Anledningen til kommunedelsutvalg med en viss har fokusert på samarbeidsrelasjonene med nabo- beslutningsmyndighet er knapt brukt i Oppland.. kommunene i Sogn og Fjordane. Dovre og Lesja deltar dessuten aktivt i Dovrefjelrådet sam- men med åtte kommuner og fi re fylkeskommuner (Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal). Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 5

1.2 Kommunestrukturprosjektet 1.2.2 Prosjektplanen i Oppland Prosjektplanen for kommunestrukturprosjektet i Oppland som prosjektgruppa vedtok 16. mars 2004 har slikt 1.2.1 Bakgrunn for prosjektet innhold: Etter ulike initiativ knyttet til kommunestruktur og kom- munesamarbeid fra både KS og Kommunal- og regional- * Bakgrunn for prosjektet departementet (KRD), initierte KS prosjektet ”Framtidas * KS sin bestilling til prosjektgruppa kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen * Organisering av arbeidet i Oppland utvikling”. KS og KRD har en samarbeidsavtale hvor * Målsettinger for arbeidet i Oppland kommunene utfordres til å gi innspill og debattere egen * Oppland har høye ambisjoner kommunestruktur i løpet av 2004 og 2005. * Forutsetninger som legges til grunn * Framdriftsplan KS valgte å sette seg i førersetet for kommunestruktur- debatten og gjøre det mulig for kommunene selv å legge Med unntak av noen justeringer på tidsfrister er planen i all premisser for en utvikling som vil prege kommunesektoren hovedsak fulgt. i årene som kommer, herunder debatt knyttet til utvikling av konkrete og mulige inndelingsalternativer. Resultatene 1.2.3 Målsettinger og ambisjoner skal framlegges for Stortinget i løpet av 2006. I planen satte prosjektgruppa følgende målsettinger for sitt arbeid: Målet er å legge grunnlaget for kommuner som i framtida ”Vårt overordnede mål: evner å utføre sine oppgaver godt og effektivt til beste I Oppland tar vi ansvar for for innbyggerne. Dette innebærer å styrke kommunene egen utvikling ved at alle kommuner deltar aktivt og foretar som velferdsytere, samfunnsutviklere og som lokalpolitisk en grundig vurdering av framtidas kommune- arena. struktur. For KS og kommunene er det sentralt at kommunesam- menslåing ikke er et mål, men kan være et virkemiddel Dette gir følgende delmålsettinger: som motvekt til stadig mer inngripende regjering og * skal delta ! storting. KS ønsker gjennom avtalen med regjeringen å gi Alle kommuner * Oppland skal være best på – og kommunene anledning til selv å legge føringer for hvordan prosess gjerne også på ! man kan reversere en utvikling mot ytterligere resultat statliggjøring av den kommunale velferden. “Dvs at det skal leveres en sluttrapport som viser at kom- KS ga følgende bestilling til de lokale prosjektgruppene: munene har gjennomført en grundig prosess, arbeidet godt og bredt politisk, argumentert fornuftig for sine an- ”Prosjektgruppa forutsettes å fremme befalinger og at det er skapt et godt grunnlag for videre forslag om kommunestruktur tilpasset et arbeid med å tilpasse kommunestrukturen til framtidas framtidig behov, som styrker kommunenes rolle i velferdspolitikken og som behov og utfordringer.” samfunnsutvikler og fremmer lokal- demokratiet.” Måloppnåelse: Prosjektgruppas vurdering er at målsettingene er nådd. Alle kommuner har deltatt og vår prosess har skapt engasjement og bidratt til gode politiske prosesser, I Oppland består prosjektorganisasjonen – foruten gitt de rammebetingelser dette prosjektet har hatt. Fylkesmannen i Oppland – av medlemmer av styret i KS- Kommunestrukturdebatten er løftet fram, delvis ”ufarlig- Oppland: gjort” og fl ere kommuner fortsetter arbeidet etter at prosjektet er avsluttet. Hvorvidt Oppland har hatt den beste “Tore Hagebakken, leder Ordfører i Gjøvik prosessen i landet må det være opp til andre å vurdere. Aksel Hagen Fylkesvaraordfører Birgit Dyrset Politiker i Sel 1.2.4 Sammendrag av prosess og framdrift Knut Sønju Rådmann i Jevnaker Kommunestrukturprosjektet i Oppland har vært inndelt i Kristin Hille Valla Fylkesmann i Oppland følgende faser: Bjørn Fauchald Prosjektleder

Oppstartsfasen: 1. mars – 15. april 2004 Dessuten stiller Fylkesmannen i Oppland en 20 % ressurs * Konstituering av prosjektgruppe til disposisjon: Rådgiver Lars Sæbø. * Rekruttering av prosjektleder * Planlegging av prosjektet – herunder arbeidsform * Utarbeidelse av prosjektplan * Informasjon til kommunene * Oppstartsseminar for alle kommunene i Oppland (15. april 2004) Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 6

Innledende drøftinger og behandling: Kommunene 16. april – 1. oktober 2004 Prosjektledelsen har opplevd at det har vært en god og * Prosjektgruppa klargjør oppdraget og informasjonsskriv positiv dialog med kommunene. Kommunene har i all sendes til kommunene hovedsak fulgt de framdriftsplaner som ble lagt og * Oppstart i kommunene: rapportert til prosjektet som forutsatt. * Presentasjon av prosjektet (ved prosjektleder) Viktigst er imidlertid det omfattende og grundige * Organisering og framdrift fastsettes – herunder arbeidet som er utført ute i kommunene. I den første fasen opprettelse av lokale prosjektgrupper la mange kommuner ned mye arbeid i egne utredninger * Utarbeidelse av faglig vurdering av fordeler / ulemper ved med utgangspunkt i kriteriene i KRD sin analyseveileder. dagens, eventuelt endret kommunestruktur. I den forbindelse gjorde rådmennene en veldig god jobb. (Analyseveilederen legges til grunn) Samarbeidet med rådmannsutvalget i starten på proses- * Behandling i kommunestyret hvor aktuelle sammen- sen var nyttig og rådmennene fulgte opp på en god måte. slutningsalternativer vedtas. Mange kommuner har opprettet egne prosjektgrupper til å * Skriftlig tilbakerapportering til prosjektledelsen hvor kom- arbeide med struktursaken. Ordførerne har i stor grad tatt munene gjør en foreløpig prioritering av inndelingsalterna- ansvaret for de politiske prosessene. tiver som skal utredes nærmere i siste fase i prosjektet. Tidsrammen for prosjektet har gjort det utfordrende med Utredninger og avsluttende behandling i bred innbyggerinvolvering. Det er allikevel avviklet fl ere kommunene og prosjektgruppa: åpne møter nå i sluttfasen. 1. oktober 2004 – 13.mai 2005 * Oppsummering av den innledende fasen og presentasjon av opplegget videre på KS Oppland sin høstkonferanse 1.2.6 Utredninger 20. og 21. oktober 2004 * Innhenting av tilbud på utredningsbistand. For Oppland er det laget fl ere utredninger knyttet til * Gjennomføring av ”Opplandsutredningen” – kommunestrukturspørsmål. To av disse i regi av ”skreddersøm” i forhold til kommunenes ønsker. kommunestrukturprosjektet, to knyttet til sammen- * Presentasjon av rapporten for medier og kommuner. slutningsprosessen i Valdres og en for kommunene i Midt- * Sluttbehandling i kommunestyrene. og Nord-Gudbrandsdalen. Under følger en kort omtale av * Skriving og behandling av sluttrapport, herunder disse. Rapportene er offentlige og kan enten hentes ned avsluttende dialogmøter med kommunene. fra nettet, eller bestilles gjennom KS eller direkte fra forskningsinstitusjonene.

1.2.5 Samspillet mellom prosjektet og Økonomiske effekter av ulike alternativer for kommunene kommunesammenslutning i Midt- og Nord- Gudbrandsdalen.. Rapporten er bestilt av kommunene Prosjektledelsen i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen, fi nansiert av Prosjektledelsen (prosjektgruppa og prosjektleder) har i Fylkesmannen i Oppland og utarbeidet av Telemarks- første rekke bidratt med følgende: forsking Bø. (Lunder og Sanda, Arbeidsrapport nr * Planlegging, styring og oppfølging av prosessen 39/2004). I tillegg til analyse av utslag i rammetilskudd ved * Synliggjøring av prosessen i media ulike sammenslutningsalternativer, er det også utredet * Dialog med kommunene – løpende og på konferanser andre mulige økonomiske effekter. * Bistand etter behov i enkeltspørsmål * Informasjon gjennom utsendelse av en rekke Endringer i rammetilskudd ved kommune- informasjonsbrev sammenslåinger i deler av Oppland. Rapporten er * Orienteringer i kommunestyrer og andre fora utarbeidet av Telemarksforsking Bø. (Lunder og Sanda. * Initiering, koordinering og oppfølging av utredningsarbeid TF-notat 2/2005). I rapporten analyseres utslag i ramme- * Kontakt mot den sentrale prosjektledelsen tilskudd ved sammenslutningsalternativer som kom- * Utarbeidelse av planer, presentasjoner og rapporter munene i Oppland selv har ønsket å få utredet.

Dessuten har prosjektlederen i Oppland vært engasjert av Forslag til kommunestruktur i Oppland, eller den KS sentralt til følgende oppgaver: såkalt Opplandsrapporten som er hovedutredningen knyttet til kommunestrukturprosjektet i Oppland. Rapporten *Planlegging av KS sin kommunestrukturkonferanse i er utarbeidet av Asplan Viak og Telemarksforsking Bø i i januar 2005. (Medlem i planleggingsgruppe). samarbeid. *Deltagelse i referansegruppa for følgeforskningsprosjektet De alternativer som er nærmere utredet er ”skreddersøm” som evaluerer de sammenslutninger som gjennomføres i av kommunenes utredningsønsker for de sammen- landet for tiden slutningsalternativer prosjektgruppa valgte å støtte. Dette * Fagansvarlig for KS/KRD sitt evalueringsprosjekt av er en omfattende rapport som både inneholder en generell Valdres-prosessen og allment interessant del og en spesiell del for fl ere ak- tuelle sammenslutningsalternativer. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 7

Bedre å være stor enn (u)lykkelig som liten. Denne såkalte ”Valdres-utredningen” er utarbeidet av Asplan Viak. (Raad og Sunde. Rapport 2002/064). Dette er en fyldig rapport som ble utredet for kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre og .

Den vanskelige dialogen – Om forsøket på kommunesammenslutning i Valdres i 2004. (Bolkesjø og Brantzæg. Rapport nr 224/2005). Denne evalueringen av prosessen i Valdres ble initiert av prosjektlederen i Oppland som også har vært fagansvarlig. Det er KS som har bestilt utredningen og fi nansiert denne i samarbeid med KRD. I tillegg til evaluering av prosessen, inneholder rapporten en utredning om mulighetsrommet ved innbyggerhøring og innbyggerinvolvering.

DEL II : OPPSUMMERING KOMMUNEVIS

2.1 Generelt om kommunenes 2.2 Kommunevis oppsummering sluttbehandling av saken 2.2.1 Hadeland Kommunene ble gitt frist til 8. april 2005 med å slutt behandle kommunestruktursaken i kommunestyrene. Grunnlaget for kommunenes behandling var i hovedsak følgende: Gran * Utredningsgrunnlaget og konklusjonene fra den første Aktuelle inndelingsalternativer: fasen høsten 2004 I uprioritert rekkefølge: * ”Opplandsutredningen”(fra Asplan Viak og 1. Lunner og Gran Telemarksforsking Bø) 2. Lunner, Jevnaker og Gran * Utredninger / analyser av endringer i rammetilskudd ved 3. Gran alene ulike sammenslutningsalternativer (fra Telemarksforsking Bø) Prioritering av inndelingsalternativer: * Ulike forberedelser / prosesser i forkant av kommune- 1. Lunner og Gran styrebehandlingen, herunder arbeidet i lokale prosjektgrup- 2. Gran alene per, orienteringer fra prosjektleder, åpne møter, samarbeid 3. Gran, Lunner og Jevnaker med nabokommuner og nye utredninger internt. Begrunnelse for prioriteringen: Etnedal kommune har ikke behandlet saken nå i slutt- Gran og Lunner har allerede mange samarbeidsprosjekter. fasen. Kommunen har imidlertid klargjort at vedtaket som Det ligger til rette for ytterligere samarbeid. Interkommunalt ble fattet høsten 2004 skal legges til grunn som samarbeid har i seg mange utfordringer i forhold til drift, kommunenes uttalte syn i saken. organisasjonsform etc. En sammenslutning vil forenkle og Skjåk kommune har heller ikke behandlet saken i i slutt- rydd unna mange av disse utfordringene, samtidig som fasen og det legges derfor til grunn at vedtaket fra høsten samarbeid blir mer effektivt. Geografi sk vil Gran og Lunner 2004 står ved lag. være en naturlig enhet, med små avstander. Kommune- grensene gir i dag intet klart skille mellom Gran og Lunner Under følger en oppsummering av kommunestyreved- når det kommer til identitet. Befolkningen har allerede en takene. For oversiktens del er disse sortert og kommentert felles identitet i Hadeland, og dessuten er arbeidsmarkedet regionvis. på de fl este områder felles. Et viktig aspekt er rollen som samfunnsutvikler. De typer utfordringer som regionen står overfor, krever en annen kompetanse enn den hver kommune besitter. Kommune- styret ser at kommunen som samfunnsutvikler vil kunne styrkes gjennom en kommunesammenslåing. Vi har et ønske om vekst og utvikling for vår region, og mener således at dette er rette vegen å gå. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 8

Et sammenslutning vil skape et sterkere regionsenter, som Framdrift: kan trekke til seg ny og attraktiv næringsvirksomhet. Større Det oppnevnes et adhocutvalg bestående av 3 represen- kommuner vil i tillegg få større slagkraft utad i forhold til tanter fra kommunestyret og 3 representanter fra befolk- fylke og stat. ningen, med sekretærhjelp fra administrasjonen. Utvalget Kommunestyret vil bemerke at på bakgrunn av de vi fi kk i møte 12. mai 2005 følgende mandat: oppfatter som massiv motstand fra politikere og befolkning A. Utarbeide oversikt over hvilke problemstillinger som i Jevnaker mot en sammenslutning av de tre - mangler avklaring ved sammenslåing av Lunner og Gran kommunene, vil en slik sammenslutning være det minst - Lunner, Gran og Jevnaker. aktuelle alternativet for Gran kommune. B. Skissere en prosess for innbyggerinvolvering i 2006 fram mot kommunevalget i 2007 og hvilke problemstillinger Rammebetingelser: dette bør omfatte Kommunestyret legger til grunn at en sammenslutning C. Utvalget legger fram en rapport med anbefalinger må være økonomisk fornuftig. Det er en forutsetning at senest 15.11.05 de økonomiske rammebetingelsene er slik at omstillings- kostnadene dekkes, og framtidige rammebetingelser ikke Rådmannen er bedt om å arbeide videre med felles- reduseres fordi det etableres færre kommuner. prosjektene, med spesiell vekt på eventuelle konsekvenser ved forskjellige kommunestrukturer. Framdrift: Velgerne får uttale seg om kommunesammenslutning i Styringsgruppa fortsetter sitt arbeid med å avklare/utrede forbindelse med Stortingsvalget 2005. problemstillinger gjerne i samarbeid med styringsgruppa i Gran.

Lunner Aktuelle inndelingsalternativer: Jevnaker Fra kommunestyrets vedtak 30. september 2004 Aktuelle inndelingsalternativer: - i uprioritert rekkefølge: Hentet fra saksutredningen: * Lunner, Gran og Jevnaker * Jevnaker, Gran Lunner, Ringerike og Hole * Lunner og Gran * Jevnaker, Gran og Lunner * Lunner og Jevnaker * Jevnaker, Ringerike og Hole * Lunner alene * Jevnaker og Lunner * Jevnaker og Ringerike * Jevnaker alene Prioritering av inndelingsalternativer: 1. Lunner alene 2. Prosess framover mot kommunevalget i 2007 hvor Prioritering av inndelingsalternativer: eventuell annen kommunestruktur på Hadeland vurderes. 1. Jevnaker vil bestå som egen kommune

Begrunnelse for prioriteringen: Begrunnelse for prioriteringen: Lunner kommune har de siste 8-10 årene foretatt en Kommunestyret vil bemerke at Jevnaker har en geografi betydelig effektivisering. Forskningsrapporten som ligger til og en bosettingsstruktur som gjør den svært oversiktlig og grunn for saken om kommunesammenslåing, sammenlign- enkel kommune å drive. Kommunen har befolkningsvekst, bare data fra andre kommuner, brukerundersøkelser fra et klart og fungerende sentrum og lite rivalisering mellom egen kommune og ikke minst kommunens egne ulike deler av bygda. Med de oppgavene styringsdokumenter, dokumenterer dette og viser at kommunene er pålagt å løse, har Jevnaker et folketall og Lunner kommune nå er en effektiv kommune som synes en utbyggingsstruktur som sikrer en effektiv produksjon av å være i stand til å løse dagens oppgaver på en god og offentlige tjenester med god kvalitet og tilgjengelighet. Et rasjonell måte som egen kommune. På kort sikt fortsetter levende lokaldemokrati vil ha best forutsetninger for å Lunner som egen kommune. fungere i mindre enheter. Sammenslåing med nabo- kommuner vil kunne ødelegge en eller fl ere av disse Rammebetingelser: forutsetningene. Økt fokus på effektive offentlige tjenester, et folkestyre som mange mener forvitrer, arbeidet med regionaliser- Rammebetingelser: ingen i Norge, og ikke minst utviklingen i Europa, er nye Før Jevnaker kommune igjen vil vurdere kommune- utfordringer som trenger økt slagkraft. En annerledes sammenslutning må staten avklare framtidig oppgave- kommunestruktur kan være et av fl ere virkemidler for å fordeling mellom forvaltningsnivåene. Dersom Jevnaker møte utfordringene. kommune av staten blir pålagt å inngå i en ny kommune, sammen med en eller fl ere kommuner, vil Jevnaker kommunestyre kreve at innbyggerne først skal høres gjen- nom en rådgivende folkeavstemming. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 9

Framdrift: * Noe mindre robust kommune enn de øvrige alternativene Ingen videre framdrift er lagt og dermed noe mindre potensial for bedre ressursutnyt- telse * Har felles interesser blant annet i utvikling og forvaltning 2.2. Gjøvik-regionen av Synnfjellet * Dokka vil være et naturlig sentrum for mange Etnedøler

Nordre Land som egen kommune: * Dersom ingen av nabokommunene ønsker en sammenslutning, mener Nordre Land at den med sin størrelse og sterke kommunesentrum fortsatt vil være en robust enhet med økonomisk bærekraft til å ivareta Nordre Land tjenesteproduksjon kvalitativt og kvantitativt på en kost- Aktuelle inndelingsalternativer: nadseffektiv måte alene, herunder gjennom tilstrekkelig I prioritert rekkefølge: kompetanse og kapasitet i de fl este funksjonene. 1. Nordre Land sammen med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal Rammebetingelser: 2. Nordre Land sammen med hele eller deler av Søndre En klar forutsetning for etablering av Land eller Land / Land Etnedal kommune er at det blir et demokratisk styrt region- 3. Nordre Land sammen med hele eller deler av Etnedal nivå som får tildelt makt, myndighet og økonomi fra staten. 4. Nordre Land som egen kommune Dersom det ikke blir noe regionalt nivå og staten overfører makt og myndighet til kommunenivået, blir det nødvendig Prioritering av inndelingsalternativer: å vurdere ”regionkommuner” for å kunne ivareta felles- Nordre Land kommune mener at det er mange uavklarte interesse. forhold som har stor betydning for konklusjon vedr framtidig kommunestruktur. Det er derfor vanskelig å Framdrift: konkludere med en prioritert liste med inndelings- Det videre arbeid med saken vil være avhengig av hva alternativer på et så tidlig tidspunkt. som skjer av beslutninger hos sentrale myndigheter og mht makt og myndighets fordelinger mellom stat, regioner Begrunnelse for prioriteringen: (Stikkordsmessig sammen- og kommuner og nytt inntektssystem for kommunene. drag) Det vil også avhenge av hvorledes prosessene går videre i Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal: nabokommunene. * Hensiktsmessig størrelse i forhold til folketall, avstander og areal * Naturlig geografi sk sammenheng * Dokka vil for de fl este være et naturlig sentrum og sterkt nok til å ha de fl este nødvendige funksjoner og deri- gjennom bremse sentralisering mot byene * Det vil være naturlig med servicesenter og fordeling av Søndre Land funksjoner i de andre distriktene i en ny kommune Aktuelle inndelingsalternativer: * En slik kommune vil ha et folketall på om lag 14000 om Hentet fra kommunestyrets vedtak av 23. september 2004: derigjennom en robust enhet med mulighet for kvalitativt 1. Sammenslutning med alle kommunene i god og effektiv tjenesteproduksjon Gjøvik-regionen * Godt grunnlag i felles identitet som ”Landinger” og at 2. Sammenslutning med Gjøvik og mange Etnedøler blant annet bruker Dokka som handels- 3. Bestå som egen kommune med nærmere fordeling av og servicesenter arbeidsoppgaver kommunen i mellom * Mener det kan være grunnlag for å se på ”deler av” Søndre Land og Etnedal i en slik sammenslutning Prioritering av inndelingsalternativer: begrunnet med at befolkning i områder i disse kommunene 1. Søndre Land, Gjøvik og Vestre Toten – hvor det jobbes naturlig bruker Dokka som sitt ”sentrum” for at Nordre Land og Østre Toten kan slutte seg til. 2. Bestå som egen kommune med nærmere fordeling av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land: arbeidsoppgaver kommunene imellom. * Samme begrunnelse som over, men mulighet for at Etnedal ikke vil være med i en slik sammenslutning Begrunnelse for prioriteringen: * Felles tilhørighet som ”Landinger” De foreliggende utredninger og rapporter gir så vidt * Robust kommune med om lag 13.000 innbyggere og interessante vurderinger og konklusjoner vedr disse overkommelige avstander alternativene at det synes riktig å fortsette prosessen. Som begrunnelse viser kommunestyret til rapportens Nordre Land og hele eller deler av Etnedal: ”mulige positive effekter”: * Samme begrunnelse som i det første alternativet, men * Felles bo og arbeidsmarkedsregion mulighet for at Søndre Land ikke vil være med i * Regionalt tyngdepunkt sammenslutningen. * Helhetlig og målrettet planlegging for regionene som helhet Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 10

* Felles utfordringer for næringsutvikling, sysselsetting og befolkningsutvikling * Bedre grunnlag for vekst og utvikling * Større muligheter for å motvirke sentraliseringstendenser * Økt rammetilskudd på kr 22 mill de første 10 år og 9 mill etter 15 år Østre Toten * Mulige stordriftsfordeler som kan gi et innsparingspoten- Aktuelle inndelingsalternativer: sial på 7-31 mill kroner årlig Hentet fra vedtak i kommunestyret 7. oktober 2004 i prioritert rekkefølge: Rammebetingelser: 1. Østre Toten kommune som egen kommune Sentrale avklaringer vedrørende fylkeskommuner, regioner 2. Vurdering av sammenslutning med Vestre Toten og arbeids- og ansvarsfordelingen mellom de offentlige kommune nivåer er viktig å få på plass. Prioritering av inndelingsalternativer: * Østre Toten kommune vil bestå som egen kommune Framdrift: * Dersom forutsetningene, i form av statlige overføringer Det videre arbeidet forutsetter enighet mellom de aktuelle og ny oppgavefordeling, endrer seg i en slik retning at kommuner. Befolkning, politiske partier og de ansatte må større enheter framstår som mer naturlig, er Vestre Toten gis løpende informasjon som gir dem muligheter til å delta kommune den nærmeste samarbeidspartner. i prosessen. Vil fortsette arbeidet sammen med nabokommunene så Begrunnelse for prioriteringen: raskt som mulig. Østre Toten kommune med sine 14.600 innbyggere, anses å ha en rasjonell størrelse, som ivaretar de sammensatte hensyn en kommune må tuftes på, på en god måte. Både geografi , næringsstruktur pg kultur har utviklet Østre Toten kommune som en livskraftig kommune, der nærhet mellom befolkning og politikere, mellom administrasjon, tjeneste- Gjøvik kommune: produsent og bruker oppleves som en klar styrke. Aktuelle inndelingsalternativer: Kvaliteten og styrken i denne nærheten kan bli svekket i en Hentet fra kommunestyrets vedtak 9. september 2004 i større kommune. Samtidig ser en ikke at strukturen i seg prioritert rekkefølge: selv har noen stor innvirkning på befolkningsutvikling, eller 1. Gjøvik kommune som i dag utvikling innen nærings-/arbeidsliv eller kompetanse. 2. Alle kommunene i Gjøvik-regionen 3. Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner Rammebetingelser: 4. Gjøvik og Vestre Toten kommuner Av nasjonale hensyn er en avklaring av framtidig 5. Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land kommuner regioninndeling og oppgavefordeling mellom stat, region og kommune vesentlig for en eventuell revidering av Prioritering av inndelingsalternativer: kommunestrukturen. Dessuten er det viktig at framtidig 1. Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten inntektssystem ikke kun har fokus på sammenslåtte 2. Gjøvik kommune er åpen for og stiller seg positiv til at kommuner, men tar hensyn til dagens kommunestørrelse også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i og evne til å løse oppgaver som egen enhet på en effektiv den videre Har ikke avklaringsprosessen. måte. I tillegg er det viktig at det regionale samarbeidet mellom kommunene videreutvikles og forenkles til en Begrunnelse for prioriteringen: løsningsorientert arene for regionale utviklingsoppgaver. Tar utgangspunkt i utredningsunderlaget og de fordeler som påpekes der, herunder potensial for stordriftsfordeler, Framdrift: styrket samfunnsutviklerrolle og økonomi. Østre Toten kommune vil ha fokus på den videre Et videre arbeid er også begrunnet i at Vestre Toten og prosessen med utvikling av interkommunalt samarbeid. En Søndre Land ønsker en prosess videre. ønsker ikke å bruke ressurser på videre arbeid med endret kommunestruktur nå, men vil vurdere sin holdning når ytre Rammebetingelser: forutsetninger er nærmere defi nert. Eventuelle nye initiativ Ingen spesielle krav og forventninger ut over de generelle til en endret kommunestruktur må baseres på frivillighet. ønsker om avklaring knyttet til oppgavefordeling og regioninndeling.

Framdrift: Ønsker at det utarbeides et program for videre utredning og prosess i samarbeid med de to andre kom- munene innen sommeren 2005. Gjøvik kommune er åpen for og stiller seg positiv til at også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i den videre avklaringsprosessen. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 11

2.2.3 Lillehammerregionen

Vestre Toten Aktuelle inndelingsalternativer: Hentet fra kommunestyrevedtak av 23. september 2004 i prioritert rekkefølge: Lillehammer 1. Østre Toten og Vestre Toten Aktuelle inndelingsalternativer: 2. Vestre Toten og Gjøvik Hentet fra utredningen høsten 2004: 3. Vestre Toten, Gjøvik og Østre Toten * Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner 4. Vestre Toten, Gjøvik, Østre Toten, Søndre Land og * Et alternativ som omfatter deler av andre kommuner, der Nordre Land innbyggerne i stor grad bruker Lillehammer som by. Dette 5. Ingen sammenslutning, men eventuelle grenseendringer gjelder nordre deler av (Brøttum), Gjøvik (Biri) og eventuelt deler av Nordre Land Prioritering av inndelingsalternativer: * Vestre Toten kommunestyre tilrår at det arbeides videre Prioritering av inndelingsalternativer: med å vurdere en framtidig sammenslutning med Østre Lillehammer kommune er av den oppfatning at det ikke Toten kommune. Som ledd i arbeidet drøftes og gjennom- foreligger tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til en even- føres sammenslutningsløsninger innenfor tjenester hvor tuell kommunesammenslutning på nåværende tidspunkt. dette anses hensiktsmessig. På sikt bør en sammenslutning av Toten-kommunen og Begrunnelse for prioriteringen: Gjøvik- / Land-kommunene utredes Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet * Med bakgrunn i det enstemmige vedtaket i Østre Toten med å avklare muligheter og begrensninger knyttet til en kommunestyre hvor Østre Toten prioriterer å fortsatt bestå eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og som egen kommune, kan ikke Vestre Toten Øyer kommuner. I den videre prosessen skal kommunestyre se at det er aktuelt å arbeide videre med kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre dette sammenslutningsalternativet. Vestre Toten kommunestyrene samlet prioriteres. kommunestyre fi nner det derfor mest formålstjenelig å utrede en sammenslutning som omfatter Gjøvik, Søndre Rammebetingelser: Land og Vestre Toten – hvor det arbeides for at Nordre Ikke fokuserts spesielt. Fokuset legges på avklaringer Land og Østre Toten kan slutte seg til. gjennom bred innbyggerinvolvering og involvering av og samhandling mellom kommunestyrene. Begrunnelse for prioriteringen: Høyeste prioritet med en Toten-kommune er begrunnet Framdrift: spesielt ut fra interkommunal identitet, bosetting og Hentet fra saksutredningen: sysselsetting. * April 05: Kommunene tar stilling til om det er grunnlag for å gå videre i drøftingene omkring en eventuell kommune- Rammebetingelser: sammenslåing. Den videre prosess må ses i sammenheng med ny * Mai / juni 05: Plan for informasjon / kommunikasjon til fylkesstruktur og endringer i oppgavefordeling mellom stat, innbyggerne vedtas av formannskapene. Arbeidsseminar region og kommunene som følge av dette. for kommunestyrene arrangeres. Muligheten for en innbyg- gerundersøkelse vurderes. Framdrift: * August/november 05: Informasjon / kommunikasjon Framdriften må fastsettes sammen med nabokommunene. med innbyggerne. Mulig prosess mot barn og unge. Det er neppe realistisk å få en kommunesammenslutning Tilbakemelding til kommunestyrene om framdrift og før ved kommunevalget i 2011. (Rådmannens vurdering). resultater av dette arbeidet. * Desember 05: Kommunestyrene bes om å ta stilling til om utredningene skal fortsette eller om prosessen skal avsluttes. * Januar/juni 06: Eventuell videreføring av prosessen mot innbyggerne. * Før 30 juni 06: Kommunestyrene tar stilling til om det skal jobbes mot en kommunesammenslåing eller ikke. Kom- munestyrene vil da ha tilstrekkelig informasjon til å ta still- ing til om saken i tilfelle skal være en del av den ordinære valgkampen, eller om det skal arrangeres folkeavstem- ming. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 12

Gausdal Øyer Aktuelle inndelingsalternativer: Aktuelle inndelingsalternativer: Hentet fra utredningen 30. september 2004: Hentet fra kommunestyrets behandling 30. september * Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner 2004: * Ingen sammenslutning, men eventuelle grenseendringer * Øyer som egen kommune og fortsatt interkommunal samarbeid. * Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner * Lillehammer, Øyer, Gausdal og Prioritering av inndelingsalternativer: Gausdal kommune er av den oppfatning at det ikke forelig- Prioritering av inndelingsalternativer: ger tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til en eventuell kom- Øyer kommune fi nner det på nåværende tidspunkt ikke munesammenslutning på nåværende tidspunkt. aktuelt å slå sammen Øyer kommune med en eller fl ere andre kommuner . Begrunnelse for prioriteringen: Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet Begrunnelse for prioriteringen: med å avklare muligheter og begrensninger knyttet til en Det er i utgangspunktet ikke avklart hvilke oppgaver eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og kommunene skal ivareta og hvilke oppgaver som skal Øyer kommuner. I den videre prosessen skal plasseres på høyere forvaltningsnivåer. Kommunestyret kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre ønsker å videre føre arbeidet med å utvikle et balansert kommunestyrene samlet prioriteres. interkommunalt samarbeid i Lillehammerregionen.

Rammebetingelser: Rammebetingelser: Ikke fokuserts spesielt. Fokuset legges på avklaringer Manglende avklaring på regioninndeling og oppgave- gjennom bred innbyggerinvolvering og involvering av og fordeling. samhandling mellom kommunestyrene. Framdrift: Framdrift: Ikke relevant i og med at Øyer kommune ikke ønsker å gå Hentet fra saksutredningen: videre i arbeidet mot en eventuell kommune- * April 05: Kommunene tar stilling til om det er grunnlag for sammenslutning. å gå videre i drøftingene omkring en eventuell kommune- sammenslåing. * Mai / juni 05: Plan for informasjon / kommunikasjon til 2.2.4 Valdres. innbyggerne vedtas av formannskapene. Arbeidsseminar for kommunestyrene arrangeres. Muligheten for en innbyg- gerundersøkelse vurderes. * August/november 05: Informasjon / kommunikasjon med innbyggerne. Mulig prosess mot barn og unge. Tilbakemelding til kommunestyrene om framdrift og resultater av dette arbeidet. * Desember 05: Kommunestyrene bes om å ta stilling til Nord-Aurdal om utredningene skal fortsette eller om prosessen skal avsluttes. * Januar/juni 06: Eventuell videreføring av prosessen mot innbyggerne. Før 30 juni 06: Kommunestyrene tar stilling til om det skal Sør-Aurdal jobbes mot en kommunesammenslåing eller ikke. Kommunestyrene vil da ha tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om saken i tilfelle skal være en del av den ordinære valgkampen, eller om det skal arrangeres folkeavstemming.

Vestre Slidre Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 13

Rammebetingelser: Det må ikke komme endringer i for eksempel inntekts- system som bevisst undergraver økonomien i små kommuner.

Øystre Slidre Framdrift: Disse 4 kommunene har ikke deltatt i kommunestruktur- Lite aktuelt så lenge det å fortsette som egen kommune prosjektet i og med at de var i gang med en strukturpros- prioritert. Kommunen er allikevel opptatt av følgende: ess da prosjektet startet. * Vang kommune må arbeide målbevisst for å synliggjøre at Vang kommune ut fra sine geografi ske forutsetninger Grunnlaget for en eventuell sammenslutning av yter tjenester av høy standard og driver effektivt. kommunene ble utredet av Asplan Viak, en bred prosess * Vang kommune forventer at standpunktet som er tatt med informasjon og innbyggerinvolvering ble gjennomført møter nødvendig respekt i den videre behandlingen av og det ble avholdt rådgivende folkeavstemming 25. okto- prosjektet. ber 2004. Der sa innbyggerne i Nord-Aurdal ja til en sammenslutning, mens det ble et klart nei-fl ertall i de andre tre kommunene.

Prosessen i Valdres er evaluert i en egen forsknings- rapport utarbeidet av Telemarksforsking Bø på oppdrag fra Etnedal KS og med støtte fra KRD i perioden januar til mai 2005. Etnedal kommune har ikke behandlet saken i siste fase Prosjektlederen i Oppland har vært fagansvarlig i KS for av prosjektet. Begrunnelsen for dette er i første rekke at utredningsarbeidet. sammenslutningsprosessen i Valdres førte til at struktur- Prosjektlederen i Oppland har også utarbeidet en kortfattet endringer ikke ble aktuelt for de øvrige Valdreskom- faktarapport om prosessen i de fi re Valdres-kommunene. munene. Ordføreren har tilkjennegitt at vedtaket fra oktober 2004 er Etnedal kommune sitt standpunkt i prosjektet.

Oppsummering fra Etnedal kommunestyre sin behandling 12.oktober 2004: Aktuelle inndelingsalternativer: Bestå som egen kommune Vang 1. Dersom den økonomiske situasjonen framover skulle Aktuelle inndelingsalternativer: tilsi at en må over i en annen kommunestruktur, ser Utredningsalternativer hentet fra kommunestyrets Etnedal kommune for seg følgende sammenslutnings- behandling i sak 56/04: alternativer: * Primært ønsker Vang å bestå som egen kommune a) Samarbeid med de andre Valdres-kommunene * Mulige alternativer som ble listet opp: b) Samarbeid med Nordre Land * Vang, Aurland, Lærdal og Årdal c) Deling av nåværende Etnedal kommune. Nordre del * Vang, Vestre og Øystre Slidre tilknyttes Valdres og søndre del tilknyttes Nordre Land * Vang, og Vestre Slidre * Vang og Etnedal Prioritering av inndelingsalternativer: * Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Etnedal, Nord-Aurdal Bestå som egen kommune. og Sør-Aurdal Begrunnelse for prioriteringen: Prioritering av inndelingsalternativer: Etnedal ser det av fl ere grunner, som mest ønskelig om * Vang holder fram som egen kommune Etnedal kommune fortsatt kan bestå som egen kommune, * Andre alternativ – ikke prioritert: og at dette er det beste grunnlaget for et levende lokalsam- Vestre Slidre og Vang funn. Viktige stikkord i denne forbindelsen er tjenestetilbud Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang for innbyggerne, egen påvirkningskraft og ringvirkninger for lokalsamfunnet ved bortfall av kommunale arbeidsplasser. Begrunnelse for prioriteringen: Sammendrag av begrunnelsen: Rammebetingelser: * Størst mulig nærhet til innbyggerne Ingen spesielle kommentarer utover at staten må sikre et * Velferdsaspektet: Fortsatt høye mål for tilbudet til økonomisk grunnlag for fortsatt eksistens for innbyggerne i Vang småkommunene. *Interkommunalt samarbeid er et tilstrekkelig middel for å løse oppgavene som kommuner vil løse i fellesskap Framdrift: * Stort potensial i egen næringsutvikling pga sin beliggen- Ingen spesielle innspill. het mellom øst og vest. Store næringsutviklingsmuligheter i kombinasjonen fjell, fjord og industri. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 14

2.2.5 Midt-Gudbrandsdalen Sør-Fron kommune ser i dag ikke et påtrengende behov for å endre strukturen. Dersom for eks ansvaret for mange nye oppgaver blir ”kommunalisert”, vil den interne prioriteringen kunne bli endret. I Midt-dalen har vi svært lang tid hatt fl ere ”tunge” interkommunale samarbeidstiltak. De gir tjenester av god kvalitet og har de siste årene bidratt til å sikre at tjeneste-- tilbudene ikke blir for dyre. Ringebu Mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner har det den siste Aktuelle inndelingsalternativer: tiden vokst fram et godt reelt samarbeidsforhold. Hentet fra kommunestyrets behandling i september 2004: Det er viktig å understreke at det fortsatt er et meget godt * Fortsette som egen kommune samarbeid mellom alle de tre kommunene i regionen, både * Ringebu og Sør-Fron når det gjelder gamle og nye interkommunale selskap, * Ringebu, Gausdal og Øyer men også når det gjelder annet praktisk samarbeid. * Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron * Ringebu, Øyer og Sør-Fron Rammebetingelser: * Fjerning av lover og forskrifter som hindrer interkommun- Prioritering av inndelingsalternativer: alt samarbeid. Forsøksloven er ikke tilstrekkelig! Ringebu kommunestyre mener at Ringebu kommune bør * Forutsigbarhet i statlige rammevilkår bestå som egen kommune. Kommunestyret prioriterer slik: * Færre statlige rettighetslover * Beløpsgrense i lov om offentlige anskaffelser må heves 1. Egen kommune med mye interkommunalt samarbeid * Mer hjelp fra fylkesmannen - i motsetning til ”tilsyns- 2. Ringebu og Sør-Fron slås sammen veldet” som staten i senere tid har brukt. 3. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune * At lærerorganisasjonene og KS selv får komme til enighet ved sentrale forhandlinger – uten ”inngripen” fra Begrunnelse for prioriteringen: regjeringen. En samlet vurdering ligger til grunn basert på analyse * Nedlegging av fylkeskommunen av kriteriene i analyseveilederen. Det vises til vedlagte * Overføring av midler fra fylkeskommunen til regionnivået saksdokumenter. Framdrift: Rammebetingelser: Sør-Fron mener at det ikke er behov for å endre Kommuneøkonomien må bedres. kommunestrukturen nå og tar dermed ikke noe initiativ til dette. Sør-Fron vil opprettholde de eksisterende og ved- Framdrift: tatte interkommunale samarbeidsordninger med Ringebu Det foregår en løpende vurdering om innhold og omfang og / eller Nord-Fron. av det interkommunale samarbeidet.

Nord-Fron Aktuelle inndelingsalternativer: a) Nord-Fron som egen kommune inntil videre b) Sel og Nord-Fron c) Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron Sør-Fron Under det andre alternativet kan det være aktuelt at Vågå Aktuelle inndelingsalternativer: og / eller Sør-Fron inngår i en framtidig enhet om disse 1. Sør Fron kommune kommunene ønsker dette. 2. Ringebu og Sør Fron 3. Sør-Fron og Nord-Fron Prioritering av inndelingsalternativer: 4. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron a) Sel og Nord-Fron, eventuelt med en eller fl ere 5. Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner i tilegg b) Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron Prioritering av inndelingsalternativer: Disse alternativene, i prioritert rekkefølge er ”best” for Begrunnelse for prioriteringen: Sør-Fron kommune: Kommunestyret legger særlig vekt på at dette vil kunne 1. Sør-Fron kommune skape en sterk og robust enhet midt i Gudbrandsdalen, 2. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune som vil være tilstrekkelig stor til å overta nye oppgaver som i dag ligger på regionalt / statlig nivå. Kommunen vil Begrunnelse for prioriteringen: også kunne være en viktig ”motor” for å styrke næringsut- Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 15

viklinga i regionen, skape nye og framtidsrettede 2.2.6 Nord-Gudbrandsdalen kompetansemiljøer og stanse utfl yttinga fra både regionen og resten av dalen.

Den nye kommunen vil kunne bygge videre på sterke sentra, som med hver sine særtrekk vil kunne utfylle hverandre for ytterligere vekst og utvikling.

I den nye kommunen vil det bli akseptable reiseavstander Sel internt i kommunen og området vil utgjøre et felles arbeids- Aktuelle inndelingsalternativer: marked. Følgende alternativer skal utredes videre: a) Sel og Nord-Fron Rammebetingelser: b) Sel og Vågå * Kommunene må få beholde de økonomiske effektene av en sammenslutning Alternativene forutsetter at kommunestyrene i de andre * Endringer i inntektssystemet som gjør det mer oversiktlig kommunene gjør tilsvarende vedtak. og forutsigbart Sel kommunestyre åpner i tillegg for at Sel slår seg sam- * Overføringer av oppgaver fra regionalt nivå og men med to eller fl ere kommuner. I et slikt perspektiv kan fylkesmannen til kommunenivået det være aktuelt å utrede et alternativ der Dovre kommune * Større lokal handlefrihet når det gjelder oppgaveløsning inngår. Dette forutsetter at Dovre kommunestyre vedtar å delte i en slik utredning. Framdrift: På bakgrunn av vedtak i kommunestyrene i Skjåk, Lom Kommunene inviterer aktuelle kommuner til en videre og Lesja er det ikke formålstjenelig å utrede nærmere et prosess basert på følgende framdriftsplan: alternativ med Nord-Gudbrandsdalen som en kommune. * Formannskapet får fullmakt til å organisere det videre Interkommunalt samarbeid kan være et alternativ om arbeidet og formannskapet vedtar før 1. juni 2005 hvordan kommunesammenslåing ikke lar seg gjennomføre. Sel dette skal utføres kommune vil imidlertid avvente en prinsipiell drøfting av * Det sendes søknad til KRD om midler til videre forsterket interkommunalt samarbeid til man ser utfallet av utredninger kommunestrukturprosessen. * Formannskapet legger fram en innstilling for kommunestyret i løpet av 1. halvår 2006. Eventuell Prioritering av inndelingsalternativer: rådgivende folkeavstemming gjennomføres i 2. halvår I fortsettelsen vi Sel likestille de to alternativene ved at 2006 og senest i løpet av 1. kvartal 2007 man kjører parallelle prosesser med henholdsvis Nord- * Kommunestyret tar stilling til eventuell kommune- Fron og Vågå. sammenslutning innen 1. juli 2007 * Eventuell sammenslutning iverksettes fra 1. januar 2009 Begrunnelse for prioriteringen: * Kommunestyret legger til grunn at denne prosessen blir Vågå er den av nabokommunene som Sel har størst så åpen og involverende som mulig og at det blir lagt til utveksling med i forhold til arbeidskraft, handel, rette for engasjement og deltakelse fra innbyggere, ansatte videregående skole og kultursamarbeid. Det er sterke og organisasjoner. historiske bånd mellom kommunene. * Kommunestyret peker særlig på behovet for god infor- Også Sel og Nord-Fron har tette bånd. Sosialt og kulturelt masjon og forutsetter at formannskapet utarbeider en er det mange likhetstrekk mellom kommunene og vi deler informasjonsstrategi for prosessen. Kommunestyret er mange oppfatninger av hvilke strategiske grep som må videre oppmerksom på at ytre omstendigheter kan komme gjøres for å sikre framtidig tjenesteyting til innbyggerne og til å føre til endringer i den skisserte framdriftsplanen. nødvendig kraft til å drive samfunnsutvikling og påvirkning. I forhold til både Vågå og Sel har vi betydelig interesse av bedre samordning av arealplanlegging og forvaltning.

Rammebetingelser: * Kommunene må beholde effekten av innsparingene ved sammenslåing * Det må gis starthjelp ved at kommunene gis øremerkede midler til investeringer i infrastruktur * Kommunene må tilføres oppgaver og ansvar som i dag ligger i fylkeskommunen og hos staten

Framdrift: * Formannskapet vedtar innen 1. juni 2005 organisering av utredningsarbeidet. * Det fremmes søknad til KRD om midler til videre utredninger Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 16

* Innstilling vedrørende kommunesammenslåing fremmes for kommunestyret i løpet av 2. halvår 2006. * Eventuell rådgivende folkeavstemming gjennomføres i 2. halvår 2006 og senest i løpet av 1. kvartal 2007 * Kommunestyret tar stilling til eventuell kommunesam- menslutning innen 1. juli 2007 Lom * Eventuell sammenslutning iverksettes fra 1. januar 2009 Aktuelle inndelingsalternativer: * Kommunestyret legger til grunn at man i det videre Fra kommunestyrebehandlingen 29. september 2004: arbeidet tar hensyn til både forventninger om framdrift og I prioritert rekkefølge: avklaringer, og behovet for og nødvendigheten av 1. Lom som egen kommune involvering og fl eksibilitet i prosessen, blant annet som 2. Lom og Skjåk følge av mulige endringer i rammebetingelser og 3. Lom Skjåk og Vågå utredningsarbeidet. 4. Lom, Skjåk, Vågå, Sel, Dovre og Lesja Det vil være særlig viktig å nå ut med informasjon om utredningsarbeidet. Det bør derfor lages en informasjons- Prioritering av inndelingsalternativer: plan som blant annet sikter mot å engasjere innbyggerne, Lom som egen kommune næringsliv og ansatte. Begrunnelse for prioriteringen: Lom kommune er positiv til sammenslutning med andre kommuner, der sammenslåing skjer på frivillig basis. De økonomiske konsekvensene ved sammenslåing er vanskelige å se. Slik situasjonen er nå, ser det ikke ut til at sammenslåing med andre kommuner er mulig. Lom kommune vil derfor Vågå arbeid vider med å utvikle interkommunale samarbeids- Aktuelle inndelingsalternativer: løsninger. * Vågå som egen kommune * Sel og Vågå Rammebetingelser: * Sel, Vågå, Lom og Skjåk Ingen spesielle kommentarer. * Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Sel og Vågå Framdrift: Prioritering av inndelingsalternativer: Vil fortsette å utvikle det interkommunale samarbeidet. Har Innen dagens kjente rammer er Vågå best tjent med å blant annet oppnevnt et politisk arbeidsutvalg sammen være egen kommune, men samarbeide tett og aktivt med med Skjåk for å se på muligheten for enda mer omfattende nabokommunene enten bilateralt eller gjennom det samarbeid mellom kommunene. regionale samarbeidet. Dette vil være den beste løsningen for kommunens innbyggere i dag. Dersom rammene for kommunene endrer seg vesentlig, vil det være naturlig å vurdere følgende alternativ, i nevnte rekkefølge: 1. Sel og Vågå 2. Sel, Vågå, Lom og Skjåk Skjåk 3. Lesja, Dovre, Skjåk, Lom. Sel og Vågå Aktuelle inndelingsalternativer: Følgende alternativer er vurdert i første fase av prosjektet: Begrunnelse for prioriteringen: * Skjåk som egen kommune Kommunen ser i utgangspunktet ingen grunn til endring i * Skjåk og Lom kommunestrukturen så lenge oppgavefordeling, avklaring i * Skjåk, Lom og Vågå forhold til regionstruktur og mulige endringer i inntekts- * Nord-Gudbrandsdalskommunene systemet ikke er avklart. Prioritering av inndelingsalternativer: Rammebetingelser: 1. Skjåk som egen kommune. Se punktet ovenfor. 2. Skjåk og Lom 3. Skjåk, Lom og Vågå Framdrift: * Etablere felles strukturutvalg med Sel kommune innen Begrunnelse for prioriteringen: 1. juni 2005 Med dagens rammevilkår holder Skjåk kommune fram som * Søke om utredningsmidler fra KRD egen kommune også i framtida, men vurderer et utvidet og * Engasjere konsulenthjelp som støtte i utredningsarbeidet systematisk samarbeid med Lom kommune. I tillegg ser * I løpet av 1. halvår 2006 avklare om det er aktuelt å se en på samarbeid med kommuner i Sogn- og Fjordane og på alternativ med mer enn to kommuner Møre og Romsdal. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 17

Dersom rammebetingelsene endrer seg, slik at sam- Rammebetingelser: menslutning tvinges fram, kan følgende alternativ bli Ingen spesielle kommentarer til dette. aktuelle: 1. Skjåk og Lom Framdrift: 2. Skjåk, Lom og Vågå. Lesja vil arbeid med å utvikle regionalt og interkommunal samarbeid. Rammebetingelser: Ingen særskilte krav. En rekke forhold er berørt i adminis- trasjonssjefens utredning basert på analyseveilederen. 2.3 Sammendrag

Framdrift: Det framgår av den kommunevise oppsummeringen at Det nedsettes et felles politisk utvalg med Lom som skal kommunene i Oppland har tatt kommunestruktur- vurdere mulighetene for økt interkommunalt samarbeid. diskusjonen på alvor, behandlet den grundig og truffet Dette igangssettes i mai 2005 med et ”seminar” hvor Tele- vel begrunnede vedtak. Mange av vedtakene innebærer marksforsking Bø og prosjektlederen i Oppland deltar. ønske om videre arbeid med å vurdere sammenslutning med en eller fl ere nabokommuner. I neste kapittel følger en oppsummering av dette.

Dovre Aktuelle inndelingsalternativer: Hentet fra behandling i kommunestyret 20. september 2004: * Dovre som egen kommune * Lesja og Dovre

Prioritering av inndelingsalternativer: Dovre som egen kommune.

Begrunnelse for prioriteringen: En kombinasjon av ønske om å bestå som egen kommune og at det ikke er andre kommuner som har signalisert ønske om sammenslutning med Dovre.

Rammebetingelser: Ikke kommentert spesielt.

Framdrift: Dovre skal være aktiv i forhold til interkommunalt og regionalt samarbeid.

Lesja Aktuelle inndelingsalternativer: Har prioritert Lesja som egen kommune hele vegen. Har imidlertid deltatt i utredningsarbeidet i Nord- og Midt- Gudbrandsdalen vedrørende økonomiske effekter i rammetilskuddet ved ulike sammenslutningsalternativer.

Prioritering av inndelingsalternativer: Lesja som egen kommune.

Begrunnelse for prioriteringen: For Lesja vil sammenslutning få store negative økonomiske konsekvenser, jfr rapport fra Telemarksforsking Bø Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 18

DEL III OPPSUMMERING FOR OPPLAND

3.1 På veg mot strukturendring, Begge kommunene åpner for å ta inn andre kommuner i tilnærming eller status quo? arbeidet. Vedtakene tyder ellers ikke på at det er grunnlag for dette. I kapitlet foran er det gitt en tilnærmet fullstendig gjen- givelse av vedtak og holdninger i kommunestyrene i Sel og Vågå Oppland. I dette kapitlet vil vi på en kortfattet måte lage et Sel kjører et ”dobbeltløp” videre. Disse to kommunene sammendrag av innspillene for å summere opp hvem som har omtrent samme vedtak som i foregående alternativ, arbeider videre mot sammenslutning, hvem som ønsker herunder å søke utredningsmidler fra KRD. mer forpliktende samarbeid og hvem som ikke ønsker noen endring. En slik oppsummering vil aldri bli helt presis da kommunene både har ulike innfallsvinkler og ulik tilnærming til prosessen videre. I alt er det dermed (inkludert Nordre Land) 11 kommuner i Oppland som ønsker å utrede 3.1.1 Kommuner på veg mot ! sammenslutning videre. sammenslutning?

3.1.2 Tilnærming gjennom tett og Det er en rekke kommuner som har vært konkrete forpliktende samarbeid i sine vedtak i forhold til at de ønsker å arbeide Av de kommuner som ikke er nevnt ovenfor, har alle videre mot en eventuell sammenslutning. ! signalisert at de ønsker å utvikle samarbeidet med nabokommunene. Interkommunalt og regionalt samarbeid står på dagsorden i alle regioner i Oppland. Under følger enoppsummering av disse vedtakene med noen kommentarer til hver konstellasjon: To kommuner har tatt et spesielt initiativ i denne prosessen, nemlig Lom og Skjåk. Disse to kommunene har satt ned et arbeidsutvalg bestående av tre Gran og Lunner politikere og administrasjonssjefen i hver av kommunene. Gran har et entydig vedtak i forhold til en rask prosess Oppdraget til utvalget er å fi nne nye samarbeidsområder videre. og utvikle et enda mer effektivt og lite byråkratisk interkom- Vedtaket i Lunner følger ikke opp dette, men har i seg et munalt samarbeid mellom disse kommunene. videre arbeid – dog med noe lengre tidsperspektiv - hvor Prosjektgruppa i Oppland har prioritert å bruke noe eventuell sammenslutning med Gran har høyest prioritet. ressurser til å bistå dette utvalget i startfasen av arbeidet. De to kommunene må avklare om de ønsker å gå videre i I midten av mai skal prosjektlederen og Telemarksforsking en felles prosess. Bø bidra med opplegg, faglige innlegg og støtte / bistand på et internseminar for utvalget. Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik Disse kommunene har felles vedtak om å arbeide videre Det framgår av vedtakene at mange av kommunene pri- med sammenslutningsspørsmålet og har også en ”stående oriterer å bestå som egne kommuner på kort / mellomlang invitt” til de to andre kommunene i regionen om å delta, sikt. Som nevnt ovenfor, ønsker imidlertid disse dvs Nordre Land og Østre Toten kommuner. kommunene å delta i et enda tettere og mer velutviklet Nordre Land ønsker å vurdere sammenslutning med interkommunalt og regionalt samarbeid. De som ikke Etnedal og Søndre Land. Disse kommunene har imidlertid ønsker strukturendring nå er følgende kommuner (når vi ikke fattet vedtak som støtter opp under et slik arbeid. holder de fi re kommunene som har vært gjennom prosessen i Valdres utenom): Lillehammer og Gausdal Disse to kommunene har likelydende vedtak og har også * Jevnaker beskrevet en prosess videre. Den tredje kommunen i * Øyer * Skjåk * Østre Toten regionen – Øyer – har valgt å ikke bli med på dette løpet. * Ringebu * Dovre * Vang Disse to kommunene må avklare om det er grunnlag for å * Sør-Fron * Lesja * Etnedal gå videre uten Øyer. * Lom

Nord-Fron og Sel Disse to kommunene har tilnærmet likt vedtak og sammenfallende prosess videre. Disse kommunene har vedtatt å søke om utredningsmidler fra KRD. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 19

I alt er det (når vi holder de fi re Valdres- sammenslutning, vedtak som er tilstrekkelig grunnlag for å kommunene utenom) 11 kommuner i søke KRD om utredningsmidler innen fristen 1. juli 2005. Oppland som har prioritert å fortsette De tre kommunene Sel, Vågå og Nord-Fron har for øvrig som egne kommuner, men i et tett og konkretisert dette i sine vedtak. forpliktende samarbeid med andre ! kommuner. I egne oppsummeringsmøter med kommunene 2. og 4.mai 2005 ble det lagt spesiell vekt på å klargjøre den videre framdriften i arbeidet. 3.2 Oppsummering av innspill om ramme- betingelser, framdrift og argumentasjon 3.2.3 Argumentasjon

I kapitlene under har vi forsøkt å oppsummere hva Argumentasjon for videre prosess: kommunene legger vekt på i forhold til krav til framtidige Fokuset på samfunnsutviklerrollen og derigjennom behovet rammebetingelser, framdrift og argumentasjon. for og ønsket om å sikre en positiv utvikling i kommunene / regionene, må kunne sies å være hovedargumentet for 3.2.1 Rammebetingelser å vurdere en sammenslutning. Opplandkommunenes utfordringer knyttet til befolkningsnedgang i de fl este Kommunenes innspill på forventninger / krav til ramme- regionene, ”forgubbing” av befolkningen og svak utvikling i betingelsene framover kan oppsummeres slik: sysselsettingen, gjør disse argumentene framtredende. Det samme gjør ”posisjonering” i den forstand at mange kom- * Gjennom hele prosessen fra de første orienter- muner ser behovet for å etablere robuste enheter. Dette ingsmøtene ute i kommunene og fram til vedtakene nå i gjelder eksempelvis bykommunene som har slikt fokus i sluttfasen, har mange kommuner påpekt at struktur- forhold til de øvrige byene i Mjøsområdet og kommuner / arbeidet har startet ”i feil ende”. Med det mener kommunegrupper i andre regioner som ser utfordringene kommunene at framtidig oppgavefordeling mellom for- i å kunne ”matche” byene i konkurransen om næringsliv, valtningsnivåene og regioninndeling burde vært avklart kompetanse, tjenestetilbud og bosetting. før det ble igangsatt en stor debatt omkring framtidas kommunestruktur. Noen kommuner påpeker at dette må Forventning om effektiviseringsgevinster i tjeneste- avklares før de trekker endelig konklusjon. Dette gjelder produksjonen går også igjen i argumentasjonen. I dette både kommuner som har fattet vedtak om videre prosess ligger ikke bare økonomisk effektivitet, men også og kommuner som ønsker å bestå som egne kommuner. forventinger om økt kvalitet og styrking av fagmiljøer. * Flere kommuner sier de vil revurdere sitt standpunkt om kommunene tilføres fl ere oppgaver og større ansvar, dvs Erkjennelse av at kommuner har felles identitet og utgjør et fra det fylkeskommunale nivået og / eller staten. felles bo- og arbeidsmarked brukes legges også til grunn * Mange av kommunene med relativt få innbyggere er for vedtakene. avventende til eventuelle endringer i inntektssystemet. Noen ønsker å vurdere struktur på nytt når det er avklart, Argumentasjon for fortsatt å bestå som egne mens andre påpeker sterkt at det ikke må gjøres endringer kommuner: i overføringssystemet som ”river grunnen under” de små Her er argumentasjonen noe mer ”sprikende”. Flere kommunene. tilkjennegir følgende syn: * Det reises som en klar forutsetning for sammenslutning * Kommunene har et velutviklet tjenestetilbud og en velfun- at økonomiske gevinster ved strukturendringer beholdes i gerende kommuneorganisasjon. Hvorfor skal man da gå den nye kommunen. inn i en sammenslutning? * Flere kommuner forventer at det blir større forutsigbarhet * Frykt for sentralisering av makt og arbeidsplasser. i de statlige rammebetingelsene. * Nærhet og lokal identitet og tilhørighet sikrer de beste * Det går også igjen at kommunene krever en forenkling tjenestene og det mest velfungerende lokaldemokratiet av lov og regelverk og derigjennom større lokal frihet til å * Analyser av økonomiske utslag viser at mange små kom- oppgaveløsningen. muner vil tape inntektsmessig på sammenslutninger. * Det er nødvendig å avvente avklaringer i forhold til fram- tidig oppgavefordeling, ny regioninndeling og ikke minst 3.2.2 Framdrift – for de små kommunene – hvilke endringer som eventuelt kommer i et revidert inntektssystem. Det er noe ulik tilnærming til den videre framdriften blant * Mange av effektene som man ønsker å oppnå ved en de kommunene som ønsker å fortsette strukturarbeidet. sammenslutning, er det mulig å oppnå gjennom et enda De fl este ønsker å fortsette umiddelbart med å utarbeide bedre interkommunalt og regionalt samarbeid framdrifts- og prosjektplaner før ferien. Fokuset på ”nok tid” og bred involvering av innbyggere, folkevalgte, tilsatte, næringsliv og andre, gjør at mange kommuner ser for seg en prosess som vil ta noe tid. Etter prosjektgruppas vurdering har de kommunene som ønsker å arbeide videre med eventuell framtidig Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 20

3.3 Oppsummering av kommunestyrenes standpunkt, framdrift og argumentasjon

Prosjektgruppa vil påpeke at kommunenes vedtak og argumentasjon må tas på alvor. De har utspring i grundige debatter og foranking i kommunenes holdninger og politiske og befolkningsmessige kultur. De oppleves i liten grad som ”unnskyldninger” for andre standpunkter.

Det gis klare signaler til statlige myndigheter om at det må legges vekt på følgende

* En avklaring av oppgavefordeling mellom ! forvaltningsnivåene, framtidig regioninndeling og eventuelle endringer i inntektssystemet. * Kommunenes generelle ønske om større forutsig- barhet i rammevilkår og økt handlingsrom innenfor dagens oppgaver. * Større makt, ansvar og myndighet kan i stor grad oppnås gjennom forenklinger i den svært omfattende lov- og regelstyringen av kommunesektoren. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 21

DEL IV: PROSJEKTGRUPPAS OPPSUMMERING MED VURDERINGER OG ANBEFALINGER

saker / prosesser for lokalpolitikerne. I et slikt lys skulle vi 4.1 Prosjektets rammebetingelser og ønsket mer tydelighet og ”drahjelp” fra politisk nivå i KS og gjennomføring fra sentrale stortingspolitikere.

Prosjektgruppa oppsummerer gjennomføringen av * Den parallelle prosessen i Valdres med folkeavstem- prosjektet i Oppland slik: ming i slutten av oktober 2004 om sammenslutning av fi re kommuner, bidro til et ekstra sterkt fokus på kommune- * Prosjektet har motivert mange kommuner til ”å ta struktur i Oppland. Det store nei-fl ertallet i de tre minste debatten”. En rekke kommunestyrerepresentanter har kommunene påvirket sannsynligvis også prosessene og uttrykt at det har vært interessant å diskutere samfunns- vedtakene i en del andre mindre kommuner i fylket. utvikling og framtidsutfordringer for egen kommune. Temaet kommunestruktur har i stor grad blitt ”ufarliggjort” * Prosjektgruppa har forsøkt å drive et aktiv, tydelig og og det er skapt et godt grunnlag for videre samarbeid og synlig prosjekt. Dette – sammen med kommunenes posi- prosesser. tive engasjement, har ført til at Oppland har markerte seg offensivt og på en positiv måte i kommune- * Kommunene har hatt en positiv innstilling til deltakelse strukturdebatten. i prosjektet. De har selv hatt mulighet til å forme og styre prosessene. Utgangspunktet har vært at arbeidet skulle skje ute i kommunene og mellom samarbeidende kom- 4.2 Mot en ny kommunestruktur i Oppland? muner i en ”nedenfra og opp - prosess” Oppsummeringen av prosjektet viser at hele 11 kommuner * Suksessfaktorene for å ha lykkes brukbart har vært ønsker å gå videre i et samarbeid med nabokommune(ne) følgende: om å utrede strukturendringer. De øvrige kommunene er * Kommunene i Oppland har tradisjon for å opptatt av å utvikle det interkommunale samarbeidet. I samarbeide og er engasjerte i forhold til framtidas Oppland vil kommunene med andre ord samarbeid og de utfordringer. er i svært liten grad ”seg sjøl nok”. * Opplandsamfunnet har stått bak og deltatt aktivt i oppfølgingen av prosjektet. Dette gjelder både Oppland kan beskrives som ”et fylke i bevegelse” fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene med kommuner, fylkeskommune og fylkesmann som gjennom KS i fylket ønsker å møte framtida på en offensiv måte. Etter * Oppstartseminaret i april 2004 var en god og prosjektgruppas oppfatning er det et potensial strategisk fornuftig start på prosessen. Prosjekt- ! for frivillige sammenslutninger. Dette krever gruppa fi kk presentert forventninger og opprettet en imidlertid at det legges til rette for dette. god dialog med kommunene. * Rådmennene har bidratt med veldig godt utredn- ingsarbeid - spesielt tidlig i prosessen - med sine Rent praktisk er det fortsatt behov for støtte i prosessene utredninger knyttet til fordeler og ulemper med og staten må stille midler til rådighet for å dekke dagens / evt endret kommunestruktur. utredningskostnader. I tillegg må staten sørge for at * I og med at Oppland fylkeskommune har bidratt rammevilkår avklares og ikke minst legge til rette for at de med 200.000 kroner i prosjektet og at fylkes- som ønsker å arbeide videre mot en mulig mannen har stilt en 20 %-ressurs til disposisjon, sammenslutning motiveres til dette. Virkemidler for slike har det vært tilstrekkelig bemanningsressurs til å kommuner kan være: lede prosjektet og følge opp kommunene på en tilfredsstillende måte. * Betydelig mulighet for forsøksordninger, herunder i * Prosjektgruppa har vært opptatt av å forhold til fl ere og / eller utvidede oppgaver holde fokuset på hva som er en hensikts- * Økonomiske incentiver gjennom dekning av kostnader messig kommunestruktur i framtida og i ved sammenslutningsprosesser, ”gulrøtter” og garanti for mindre grad fokusere på ulike former for samarbeid at ”sammenslutning lønner seg” mellom kommunene * Fleksibilitet og vilje til å løse økonomiske eller praktiske ! utfordringer som kan stoppe en sammenslutningsprosess * Usikkerhet omkring framtidig oppgavefordeling, regioninndeling og et revidert inntektssystem Hvorvidt og når det eventuelt blir sammenslutninger, vil er faktorer som har vanskeliggjort arbeidet noe. Flere tiden og det videre arbeidet vise. Dersom kommuner kommuner har argumentert med at det har vært vanskelig velger å slå seg sammen, vil dette også ha betydning for å ha en klar oppfatning om framtidig kommunestruktur før nabokommuner i forhold til blant annet regionalt disse forholdene er avklart. samarbeid og det kan derfor føre til at kommuner som i dag ikke ønsker sammenslutning vil ta opp igjen * Prosjektet er presentert som et av valgperiodens viktigste spørsmålet. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 22

Fokuset på kommunenes samfunnsutviklerrolle, regionale 4.3 Kommunestrukturarbeidet videre utfordringer, robusthet og framtidige posisjon i forhold til blant annet andre regioner og byer har vært hoved- Prosjektgruppa i Oppland har i sluttfasen av prosjektet argumentet for kommunene til å fortsette arbeidet mot avholdt regionvise møter med kommunene i fylket. På eventuelle sammenslutninger. disse møtene la gruppa fram forslag om et fortsatt Det er også argumentert mye med det interkommunale koordinert arbeid i Oppland, dvs at prosjektgruppa (under samarbeidets svakheter i forhold til demokratisk under- nytt navn) og prosjektleder (i ca 50% stilling) fortsetter ut skudd, byråkratisering, manglende framdrift / avklaringer året. Kommunene støttet dette forslaget. og utfordringer i å oppnå optimale effekter. Bakgrunnen for et slikt forslag er at det er viktig å ”holde Prosjektgruppa støtter de grupper av kommuner som øn- trykket oppe” og bistå de kommuner som nå går videre sker å gå videre i arbeidet. I hovedsak synes dette å kunne med blant annet kunnskap, råd og prosessbistand. bli hensiktsmessige og robuste enheter. Prosjektgruppa vil imidlertid anbefale disse kommunene å holde tett dialog Erfaringene fra prosjektet i Oppland og det faktum at med nabokommuner som i denne omgang ikke ønsker å mange kommuner i fylket ønsker å arbeide videre mot gå videre, for å sikre fortsatt godt regionalt samarbeid og eventuelle strukturendringer, gjør at prosjektgruppa er mulighet for disse til å bli med i prosessene når de svært opptatt av rammene for kommunestrukturarbeidet eventuelt fi nner det aktuelt. framover. Prosjektgruppa i Oppland ønsker å komme med følgende innspill og anbefalinger: Prosjektgruppa vil påpeke at mange av kommunene i Oppland vil få i nær betydelige utfordringer • KS og statlige myndigheter bør fortsette framtid knyttet til blant annet; krevende brukere, større samarbeidet om kommunestrukturspørsmål ba- krav om individuelle løsninger, krav til – og sert på frivillighet. utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse Kommunene må støttes i dette arbeidet og det bør ! og økte krav til kvalitet i tjenesteytingen. I tillegg vil videreutvikles ordninger – praktiske og økonomiske mange kommuner oppleve betydelige utfordringer ! - som motiverer kommunene i deres arbeid. Hoved- knyttet til økonomi. Disse forholdene vil kreve at poenget er at det skjer en tilrettelegging som på en kommunene vurderer nye samarbeidsløsninger positiv måte ”holder trykket oppe” og at kommunene eller sammenslutninger. stimuleres til å ta ansvar for egen framtid.

• Det bør bygge videre på prosesser hvor staten gjennom fylkesmennene, kommunene og fylkeskommunene - herunder KS-organisasjonen lokalt og sentralt - samarbeider.

! • For kommunene vil det være en styrke at KS prioriterer kommunestruktur høyt, både i forhold til praktisk støtte / erfaringsformidling og ikke minst strategisk og politisk gjennom ”å være i front” for derigjennom å kunne samarbeide med og påvirke ! statlige myndigheters videre arbeid. Dette gjelder både på kort sikt og i en mulig framtidig situasjon hvor det kan tenkes at staten legger sterkere føringer og rammer for framtidas kommunestruktur.

• En raskest mulig avklaring av framtidig oppgavefordeling og regionstruktur er nødvendig for å komme videre med kommune- ! strukturendringer. • Likeledes vi en større forutsigbarhet og et større handlingsrom– økonomisk og i forhold til lover og regelverk – være en fordel for kommunene når de skal ta stilling til framtidige utfordringer og ! strukturer. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 23

Oppland, 13. mai 2005:

Tore Hagebakken, leder Kristin Hille Valla Ordfører i Gjøvik og Fylkesmann i Oppland styreleder KS Oppland

Aksel Hagen Knut Sønju Fylkesvaraordfører i Oppland Rådmann i Jevnaker kommune og styremedlem i KS Oppland og leder i rådmannsutvalget i Oppland

Birgit Dyrset Kommunestyrepolitiker Sel kommune og styremedlem i KS Oppland ------

Bjørn Fauchald Prosjektleder

Bak fra venstre: Knut Sønju, Bjørn Fauchald, Lars sæbø. Aksel Hagen. Foran fra venstre: Birgit Dyrset, Kristin Hille Valla, Tore Hagebakken. Alle fotos: Ivar Ødegaard, Fylkesmannen i Oppland