Rapport Fra Prosjektgruppa for Kommunestrukturprosjektet I Oppland Kommuner Som Tar Ansvar for Egen Utvikling
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
AAkkuratkkurat ppasse?asse? Kommuner som tar ansvar for egen utvikling Oppland, 13. mai 2005 Rapport fra prosjektgruppa for KKommunestrukturprosjektetommunestrukturprosjektet i OpplandOppland Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 2 INNHOLD DEL I KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND – HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET I OPPLAND 3 1.1 Kommunestrukturen i Oppland – før og nå 3 1.2 Kommunestrukturprosjektet i Oppland 5 1.2.1 Bakgrunn for prosjektet 5 1.2.2 Prosjektplanen 5 1.2.3 Målsettinger og ambisjoner 5 1.2.4 Sammendrag av prosessen og framdrift 5 1.2.5 Samspillet mellom prosjektet og kommunene 6 1.2.6 Utredninger 6 DEL II OPPSUMMERING KOMMUNEVIS 7 2.1 Generelt om kommunenes sluttbehandling av saken 7 2.2 Kommunevis oppsummering 7 2.2.1 Hadeland 7 2.2.2 Gjøvik-regionen 9 2.2.3 Lillehammer-regionen 11 2.2.4 Valdres 12 2.2.5 Midt-Gudbrandsdalen 14 2.2.6 Nord-Gudbrandsdalen 15 2.3 Sammendrag 17 DEL III OPPSUMMERING FOR OPPLAND 18 3.1 På veg mot strukturendring, tilnærming eller status quo? 18 3.1.1 Kommuner på veg mot sammenslutning 18 3.1.2 Tilnærming gjennom tett og forpliktende samarbeid 18 3.2 Oppsummering av innspill om rammebetingelser, framdrift og argumentasjon 19 3.2.1 Rammebetingelser 19 3.2.2 Framdrift 19 3.2.3 Argumentasjon 19 3.3 Vurderinger og oppsummering 20 DEL IV PROSJEKTGRUPPAS VURDERINGER OG ANBEFALINGER 21 4.1 Prosjektets rammebetingelser 21 4.2 Mot en ny kommunestruktur i Oppland? 21 4.3 Kommunestrukturarbeidet videre 22 Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 3 DEL I: KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND – HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET 1.1 Kommunestrukturen i Oppland – før og nå Historisk tilbakeblikk Lom og Skjåk var sammen til 1866 og Vågå og Sel ut- Kommunedannelsen i Norge er til dels eldre enn gjennom- gjorde en kommune til 1908. Da ble Sel og Heidal fradelt føringen av formannskapslovene i 1837. fra Vågå som egne kommuner, og i 1964 ble Heidal lagt til Sel. Den ”eldste” kommunen i Oppland – og av de 1810 første kommunedannelser i landet er Vardal. Fron kommune ble delt i Nord- og Sør-Fron i 1851, samlet I Vardal prestegjeld eksisterte det allerede før grunnloven igjen i 1966 og delt på nytt i 1977. Ny samling ble utredet i en institusjon som hadde ytre likhetstrekk med de senere årene 1997-1999, uten at det kom til sammenslutning. formannskap. I 1810 gav 25 gårdbrukere distriktets lens- mann fullmakt til å være regnskapsfører for alle allmuens Gausdal kommune ble delt i en østre og en vestre del etter inntekter og utgifter på bestemte områder. Sammen med dalførene i 1879 og samlet igjen i 1962. fi re valgte representanter skulle han ha rett til å bestemme og beslutte over disse inntekter og utgifter. I saker som Lillehammer var administrert sammen med Fåberg de gjaldt større beløp, skulle representantene rådføre seg første årene, til byen fi kk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842. med allmuen. Den stod likevel ikke over eller i motsetning til lovregulerte, lokale organer med bestemte oppgaver Gjøvik ble utskilt fra Vardal og fi kk bystatus i 1861. innenfor skolestell, fattigvesen, veistell, rettsvesen o.a., og den manglet øvrighetens formelle anerkjennelse. Lunner og Jevnaker var en kommune til 1898. 1837 Ved vedtakelsen av formannskapslovene i Aurdal prestegjeld i Valdres var delt i Nord- og Sør-Aurdal 1837 baserte man den kommunale inn- siden 1805 og gav grunnlag for egne kommuner i 1837. delingen på prestegjeldene. Noen prestegjeld ble delt i Slidre kommune ble delt i henholdsvis Øystre og Vestre to eller fl ere kommuner – eller formannskaps-distrikt som Slidre i 1849. Etnedal kommune ble opprettet ved en var den offi sielle betegnelsen på landkommunene. Kjøp- grenseregulering mellom Nord- og Sør-Aurdal i 1894. stedene hadde styrings-ordninger tidligere og ble egne bykommuner fra 1837 – ledet av et representantskap. Etter Stortingets behandling av Scheikomiteens forslag ble Kommunelovene av 1921 innførte kommune om herreder 12 kommunenavn borte på opplandskartet mellom 1962 og byer, men fortsatt hadde de litt forskjellige styrings- og 1966. Heidal ble lagt til Sel, de to Fron-kommunene ble ordninger, ledet av herredstyre og bystyre. slått sammen, det samme ble Østre og Vestre Gausdal. Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, og kommunene 1952 Fra 1837 til Scheikomiteen avgav sin innstilling Biri, Snertingdal og Vardal ble lagt til Gjøvik. Eina og Kolbu om kommuneinndelingen i 1952, var tallet på ble innlemmet i nabokommunene Vestre og Østre Toten. landkommuner økt til det dobbelte – til 680 landkommuner Brandbu ble slått sammen med Gran. Fluberg ble delt mel- og 64 bykommuner. I tråd med komiteens forslag ble tallet lom Søndre og Nordre Land og Torpa lagt til Nordre Land. sterkt redusert, ved sammenslåing av kommuner. Fron kommune ble delt igjen i 1977. 1960 I 1960 var det 35 landkommuner og 2 by- Ellers har det funnet sted noen mindre grensejusteringer kommuner i Oppland, i dag er tallene 24 og 2. mellom nabokommuner. Skillet mellom by- og landkommuner ble gradvis opphevet, og endelig slettet i 1997. Bakgrunnen for Scheikomiteen Ikke ulikt de første kommunedannelser opp- og det senere arbeidet med reformer av kommuneinn- 1969 stod et behov for planlegging av kommunevise delingen er at mange småkommuner ble for små til å eller regionale oppgaveløsninger på bestemte områder. fungere som effektive administrasjonsenheter med stadig De fem regionplankontorene og samarbeidsorganene mer omfattende og kompliserte oppgaver som kommune- som ble opprettet i Oppland fra 1969, for utarbeiding av forvaltningen etter hvert hadde fått ansvaret for. Andre regionplaner for to eller fl ere kommuner, ble på sett og vis hensyn var behovet for en mer samordnet forvaltning og innledningen til regiondannelsen av kommunene i fylket. ressursbruk i sammenhengende bymessige områder. Regionsamarbeidet som kom i stand, kunne samtidig være Utviklingen med deling av de opprinnelige enhetene ser vi kimen til samarbeid om fl ere tiltak i en region, slik tilfellet i forleddene ”Nord– og Sør–, Øst–og Vest–” i var med fl yplassen i Valdres og felles interesser på reise- kommunenavnene, som det er en del av i vårt fylke. livsområdet i samme region. Noe myndighet har de fått. Nåværende forsøk med oppgavedifferensiering har gitt Over tid har det skjedd en del siden 1837: regionrådene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres ansvaret for Kommuner er delt og kommuner er slått sammen. Lesja og forvaltningen av statlige bygdeutviklingsmidler. Dovre utgjorde én kommune fram til 1863. Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 4 Store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner Dagens kommunestruktur har skapt nye geografi ske betingelser for kommune- Under ser vi dagens Opplandskart. Det er 183.167 innbyg- sektorens virksomhet. Samtidig har nye oppgaver og sterk gere (pr 1.januar 2005) fordelt på 26 kommuner. vekst forandret den kommunale virksomhetens omfang og innhold. Flere offentlige utvalg har siden Scheikomiteen sett på reformbehov og endringer i kommuneinndelingen eller i valg av virkemidler for å opprettholde og forbedre kommunenes tjeneste- tilbud overfor innbyggerne. 1992 Det siste var Christiansenutvalget som avgav sin innstilling i 1992. I den etterfølgende stortings- meldingen drøftes alternativer som geografi sk differensiering av oppgavefordelingen, innføring av særkommuner for enkeltfunksjoner og interkommunalt samarbeid. Kartlegging viser at det foregår mye samarbeid kommunene imellom og at de fl este sider ved den kommunale virksomheten er involvert. Et systematisert og omfattende interkommunalt samarbeid med utprøving av nye lokale samarbeidsordninger kan gi effektive og kompetansemessig gode løsninger og berede veien til endringer i kommunestrukturen. Prinsipielle innvendinger går på styringsproblemer knyttet til konsensusprinsippet for vedtektene, begrenset vedtaks- kompetanse og kommune- styrerepresentantenes erfaring med at viktige beslutninger for kommunen tas utenfor kommunestyresalen. Noe i motsatt retning, kan en kan- skje si, er oppdeling av kommunen i mindre enheter igjen: i kommunedelsutvalg (bydelsutvalg) – som har vært en slags Oppland grenser til fylkene Hedmark, Akershus, Buskerud, ”kommuner i kommunen”. Etter opphøret av ordningen Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. med soknekommuner i 1951, var det fortsatt en del kommuner som opprettet faste utvalg med begrenset I kommunetrukturdebatten har det i første rekke vært myndighet for et bestemt geografi sk område i kommunen. Jevnaker kommunes nære tilknytning til Ringerike i På 1970-tallet kom kommunedelsutvalgene inn i loven Buskerud som har reist spørsmål om mulig kommunesam- igjen, og fra 2003 kan medlemmene endog velges ved menslutning over fylkesgrensene. direkte valg, om kommunestyret gir anledning til det. Også fjellkommunene vest i fylket (Vang, Skjåk og Lom) Anledningen til kommunedelsutvalg med en viss har fokusert på samarbeidsrelasjonene med nabo- beslutningsmyndighet er knapt brukt i Oppland.. kommunene i Sogn og Fjordane. Dovre og Lesja deltar dessuten aktivt i Dovrefjelrådet sam- men med åtte kommuner og fi re fylkeskommuner (Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal). Kommunestrukturprosjektet i Oppland side 5 1.2 Kommunestrukturprosjektet 1.2.2 Prosjektplanen i Oppland Prosjektplanen for kommunestrukturprosjektet i Oppland som prosjektgruppa vedtok 16. mars 2004 har slikt 1.2.1 Bakgrunn for prosjektet innhold: Etter ulike initiativ knyttet til kommunestruktur og kom- munesamarbeid fra både KS og Kommunal- og regional- * Bakgrunn for prosjektet departementet (KRD), initierte KS prosjektet