DOCSLIB.ORG

Lesja Kommune Saksutredning Høringsuttalelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lesja Kommune Saksutredning Høringsuttalelse Lesja kommune Saksutredning Arkivreferanse: 2021/304 -3 Saksbehandler: Therese Gjersøe Hole Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 2021/2 08.03.2021 Eldrerådet 2021/4 08.03.2021 Livsløpsutvalget 2021/21 11.03.2021 Kommunestyret Høringsuttalelse - fremtidig sykehusstruktur i Innlandet Saken gjelder Høringsuttalelse i forbindelse med utredning av ny sykehusstruktur i Innlandet. Jf. brev og invitasjon fra Helse Sør-Øst RHF datert den 01.februar.2021. Bakgrunn Viser for øvrig til kommunestyresak 13/2017 – høringsuttalelse til «Idefaserapport - Fremtidig sykehusstruktur», samt til https://sykehuset-innlandet.no/framtidig-sykehusstruktur , der framdrift i prosessen er beskrevet. Følgende har skjedd siden saken var behandlet politisk i Lesja kommune: - Prosjektgruppa som Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF har opprettet for å utrede framtidig sykehusstruktur i Innlandet, la fram sin innstilling i desember 2020. - I etterkant av dette har styret i Helse Sør-Øst vedtatt at det skal gjennomføres en kort høringsrunde, slik at kommuner og andre kan komme med skriftlige tilbakemeldinger på prosjektrapporten og samfunnsanalysen som er utarbeidet som del av utredningen jf vedlagt høringsbrev. Frist på høringsuttalelsen fra kommunene er 26.mars.2021. - Helse Sør-Øst RHF og Sykehuset Innlandet HF gjennomførte regionmøter med alle ordførerne i Innlandet den 29. januar 2021. Helse Sør-Øst RHF ønsker spesielt å få tilbakemelding på følgende spørsmål: 1. Hva er utfordringene med dagens sykehusstruktur sett fra kommunens perspektiv? 2. Hva er kommunens primære og sekundære forslag til fremtidig, helhetlig sykehusstruktur i Innlandet? 3. Hvordan vurderer kommunen det anbefalte helhetlige løsningsalternativet innenfor det vedtatte målbildet, slik det er beskrevet i prosjektrapporten (kapittel 8.3.8)? 4. Hvilke justeringer av virksomhet, funksjoner og/eller lokalisering kan eventuelt bidra til å gjøre den anbefalte løsningen bedre? Høringsdokumentene består av: • Prosjektrapport «Konkretisering av bygg, lokalisering og bærekraft ved Sykehuset Innlandet HF» • Samfunnsanalysen Vurdering Lange reiseavstander og krevede værforhold i vinterhalvåret gjør at plasseringen av både hovedsykehus og akuttsykehus betyr mye for innbyggerne i Nord-Gudbrandsdalen. I 2017 vedtok 6 kommunestyrer i Nord-Gudbrandsdalen samtidig og enstemmig å støtte målbilde ved å samle viktige funksjoner i et nytt sykehus plassert ved Mjøsbrua. Kommunestyrene gjorde dette vedtaket vel vitende om at det kunne føre til lengre reisevei til sykehuset, men vektet at det totale spesialisthelsetilbudet til våre innbyggere ville bli styrket. Dette var også i tråd med det brukerutvalget mente for at pasientene skulle slippe å bli transportert "Mjøsa rundt" for å få komplett behandling. Når styret i SI og HSØ senere, i foretaksmøte i HSØ den 8. mars 2019, stadfestet et endret målbilde til å omhandle en funksjonsfordeling mellom flere sjukehus, endra dette bilde seg. Dette har skapt stor usikkerhet både blant politikere og ikke minst blant våre innbyggere om vi fortsatt vil få det beste tilbudet for Nord- Gudbrandsdalen. 1. Hva er utfordringene med dagens sykehusstruktur sett fra kommunens perspektiv? Lesja kommune mener den største utfordringen med dagens sykehusstruktur er at området dekker store geografiske områder og at spesialitshelsetilbudet er spredd på flere sykehus rundt Mjøsa. Dette fører til at pasientene står i fare for å farte Mjøsa rundt for å få en fullverdig behandling med den rette kompetansen. Dette gjelder særlig pasienter med et sammensatt sykdomsbilde og flere diagnoser, og det kan utløse en fare for liv og helse i tidskritisk situasjoner når spisskompetansen er spredd på flere sykehus. Nærmeste traumesenter er i dag på Oslo universitetssykehus og St.Olavs hospital i Trondheim. Det bør vurderes om nytt sykehus også skal inneholde et regionalt traumesenter/mottak. Ett hovedsykehus vil øke mulighetene for avansert spesialisthelsetjeneste som i dag ikke er tilgjengelige i regionen, samt til at det vil bidra til et fullverdig pasienttilbud uten å farte Mjøsa rundt eller til andre regioner ved tidskritiske hendelser. Lang reisevei blir opplevd som en stor belastning for pasientene fra Nord-Gudbrandsdalen. 2. Hva er kommunens primære og sekundære forslag til fremtidig, helhetlig sykehusstruktur i Innlandet? Primært mener Lesja kommune at nytt hovedsykehus må plasseres ved Mjøsbrua og Moelv, slik helseministeren også presiserte i SIN sin perspektivkonferanse i februar 2019. Med dette følger også en forutsetning om at SI/HSØ sørger for å desentralisere de spesialisthelsefunksjonene som er mulig til Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta, og at de prehospitale tjenestene i Nord- Gudbrandsdalen skal styrkes. Lesja kommune mener det er uaktuelt for Nord-Gudbrandsdalen og bli innlemmet i opptaksområde til akuttsjukehuset på Tynset. Infrastrukturen for transport er bygd opp langs etter hovedferdselsåren (E6) gjennom Gudbrandsdalen, og pasientstrømmene må så langt det lar seg gjøre organiseres etter samme åre. Videre mener Lesja kommune at det er viktig for Nord-Gudbrandsdalen at det andre "store" akuttsjukehuset er plassert på Lillehammer. Lesja kommune støtter at det blir etablert en ny luftambulansebase sør i fylket i tillegg til basen på Dombås. 3. Hvordan vurderer kommunen det anbefalte helhetlige løsningsalternativet innenfor det vedtatte målbildet, slik det er beskrevet i prosjektrapporten (kapittel 8.3.8)? Lesja kommune støtter forslaget som ligger, med unntak av at plassering av hovedsykehuset blir den mest vesentlige justeringen som må gjøres i ut ifra dagens forslag. Lesja kommune mener plassering av nytt hovudsjukehus må være ved Mjøsbrua og Moelv. Kort avstand mellom Lillehammer sjukehus, Gjøvik sjukehus (elektivt) og Mjøssykehuset (Moelv) vil kunne opprettholde et sterkt og attraktivt fagmiljø og kort nok avstand mellom enhetene for å utnytte både tilbud og bruk av kompetanse mellom enhetene. "Pasientens helsetjeneste" forutsetter at viktige helsetilbud ikke blir trukket fysisk vekk fra utkantregionene. Utfordringene med sykehusstrukturen som er foreslått er at dette øker avstandene mellom Nord- Gudbrandsdalen og nytt hovedsykehus enda mer. Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen er de kommunene i Innlandet som fra før har lengst reisevei til sykehus. Det vil i føre til enda lengre transportbehov for innbyggerne i Nord-Gudbrandsdalen som skal innom sykehuset for nødvendige konsultasjoner og behandlinger. Det vil også føre til enda større forskyving av kompetansemiljøene som blir skapt rundt et stor-sykehus, og i neste omgang vil dette få ringvirkninger med at Nord- Gudbrandsdalen blir plassert enda lengre fra sentrale bo- og arbeidsregioner. Dette vil forsterke utarmingen av distriktene nordover Gudbrandsdalen. 4. Hvilke justeringer av virksomhet, funksjoner og/eller lokalisering kan eventuelt bidra til å gjøre den anbefalte løsningen bedre? Styrking av prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentre er uansett av avgjørende betydning for å kunne tilby innbyggerne i Nord-Gudbrandsdal gode og forsvarlige tjenester, men med den foreslåtte strukturen blir dette enda mer kritisk. Samarbeidet mellom prehospitale tjenester og den regionale legevakttjenesten må videreutvikles. Dimensjonering må ta hensyn til at det i perioder er langt flere potensielle pasienter i Nord-Gudbrandsdal enn hva innbyggertallet skulle tilsi. Lesja kommune vil på det sterkeste be sykehusledelsen i Helse Sør Øst om å ta hensyn til de ekstremt lange avstandene som Nord-Gudbrandsdalen har både til akuttsjukehus og hovudsjukehus. Ny sykehusstruktur må sikre gode spesialisthelsetjenester i hele fylket og en effektiv ressursbruk til pasientenes og innbyggernes beste. Sykehusstrukturen må ivareta beredskapshensyn, blant annet også for å møte mulige pandemisituasjoner i framtida. Dokumenter Vedlegg 1 Høring - videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF_ Innstilling: Lesja kommunestyre slutter seg til høringsuttalelsen som beskrevet i denne saken. Eldrerådets behandling av sak 2/2021 i møte den 08.03.2021: Behandling Rådet tar høringsuttalelsen til orientering. Vedtak Høringsuttalelsen tas til orientering. Livsløpsutvalgets behandling av sak 4/2021 i møte den 08.03.2021: Behandling Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Lesja kommunestyre slutter seg til høringsuttalelsen som beskrevet i denne saken. Kommunestyrets behandling av sak 21/2021 i møte den 11.03.2021: Behandling Livsløpsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Lesja kommunestyre slutter seg til høringsuttalelsen som beskrevet i denne saken. Mariann Skotte ordfører .
Load more

Recommended publications
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet - Sammenstilling
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - SAMMENSTILLING OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-04 Utkast Øystein Berge, Haakon Vennemo Øystein Berge Hanne Toftdahl SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 SAMMENSTILLINGSRAPPORT DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Sammenstillingsrapport Dato: 04.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Hanne Toftdahl, Øystein Berge Kvalitetssikring: Haakon Vennemo Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 SAMMENSTILLINGSRAPPORT INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 13 2.1 Bakgrunn 13 2.2 Alternativene 14 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i fagrapportene 16 4 Sysselsetting, næringsliv og rekruttering 17 4.1 Metode 17 4.2 Beskrivelse av dagens situasjon 17 4.3 Oppsummering av virkningene 18 4.4 Samlet vurdering og rangering 25 5 Regional utvikling 29 5.1 Metode 29 5.2 Beskrivelse av dagens situasjon 30 5.3 Analyse av alternativene 36 6 By- og tettstedsutvikling 41 6.1 Beskrivelse av dagens situasjon 41 6.2 Analyse av alternativene 42 7 Persontransport, infrastruktur og folkehelse 44 7.1 Metode 44 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon 44 7.3 Analyse av alternativene 45 7.4 Infrastruktur 46 7.5 Folkehelse 46 7.6 Samlet rangeringer 47 8 Miljø og klima 48 8.1 Metode 48 8.2 Beskrivelse av dagens situasjon 49 8.3 Analyse av alternativene 50 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 SAMMENSTILLINGSRAPPORT 1 Sammendrag Innledning Innlandet er et fylke med utfordringer.
    [Show full text]
  • Investorpresentasjon Jørn Gunnar Kleven Leder Finans Og Kontroll
    Eidsiva Energi AS Green Bond Investor Presentation May 2021 Important information This presentation (the «Presentation») has been prepared by Eidsiva Energi AS (the «Company») The information contained in this Presentation is valid as of the date of this Presentation. There may have been changes in circumstances or events that affect the Company since the date of the Presentation. The presentation is prepared solely for informational purposes and does not in itself constitute (without other investor documentation), and shall not be considered or interpreted as, an offer to acquire financial instruments in the Company. The content of the Presentation shall not be construed as financial, legal, tax, business or other professional advice. The recipient of the Presentation must consult their own professional advisers for such advice. Some statements in the Presentation may apply to future matters. Such statements are no guarantee of future development and are associated with known and unknown risks and uncertainties, which may result in actual results, achievements and outcomes being significantly different from future results, achievements or outcomes stated or implied given by statements or information contained in this Presentation. The Company assumes no responsibility, and disclaims any responsibility, for damages or losses that may arise as a result of lack of information or errors in the Presentation. The presentation is not exhaustive in terms of information that may be necessary to evaluate the Company and cannot alone form the basis for investment in the Company. Subject to certain exceptions, neither this Presentation nor any part or copy of it may be taken or transmitted into the United States or distributed, directly or indirectly, in the United States, or to any “U.S.
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 18808. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/18808 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted
    [Show full text]
  • Regions and Counties in Norway
    Regions and counties in Norway REGIONS AND COUNTIES IN NORWAY Northern Norway Northern Norway is located in the north and is also the most eastern region. This region comprises the two counties Troms og Finnmark and Nordland. If you visit Northern Norway in December or January, you can experience the polar night. The polar night is when the sun is under the horizon the whole day. In Northern Norway, you can see the northern lights in winter. Norway is divided into five regions. Northern Norway is located in the north of Northern lights. Photo: Pxhere.com the country. Trøndelag is located in the middle of the country. Western Norway is During summer, you can see the midnight in the west, and Eastern Norway is in the sun in Northern Norway. The midnight sun east. The region located in the south is is when the sun does not set, and a part of called Southern Norway. the sun is visible above the horizon all night. Every part of the country is divided into counties. There are 11 counties in Norway. Troms and Finnmark Troms og Finnmark is located furthest north and east and borders Russia, Finland 1 The National Centre of Multicultural Education, Native languages, morsmal.no Regions and counties in Norway and Sweden. Tromsø is the largest city in Troms og Finnmark. Norway's northernmost point, Knivskjellodden, is located in Troms og Finnmark. The North Cape (Nordkapp) is better known and is located almost as far north as Knivskjellodden. The North Cape is a famous tourist destination in Norway. Skrei cod hanging to dry on a rack.
    [Show full text]
  • On Historic Paths Among Wild Reindeer and Alpine Plants 2° 3° Dovre National Park Dovre National Park
    DOVRE On historic paths among wild reindeer and alpine plants 2° 3° Dovre National Park Dovre National Park A sense of history over the National Park The Dovre National Park consists of plateaus and hiker-friendly, rounded summits that reach 1700 metres. Most of the park is above the tree line. The landscape around the highest peaks has an arctic character with remnants of permafrost. The park boasts numerous alpine plants, both common and rarer ones. The bird life is also varied and rich. The park is part of a larger area where wild reindeer roam. For some years, the reindeer have been used as an environmental indicator of the current state of the Norwegian mountains. ”United and loyal until the mountains of Dovre crumble”, the constitutional assembly at Eidsvoll declared in 1814. The expression alludes to some thing unshakeable, and symbolises unity and concord. Dovre and Dovrefjell holds a key posi- tion as a national rallying point and a mark of ultra-Norwegianism. Several famous poets and musicians, like Henrik Ibsen, Edvard Grieg and Aasmund Olavsson Vinje, have derived inspiration from this area. Henrik Ibsen’s ”Peer Gynt” with Edvard Grieg’s incidental music to the Hall of the Mountain King has made the massif a symbol famed far beyond the boundaries of Norway. Golden plover (PJ) 4° 5° Dovre National Park Dovre National Park Høgstgråhøene (PJ) Hiking (FB) ENJOY THE SCENERY The Pilgrim Trail from the Middle Ages. You need not have a lively imagi- Many people find inspiration from walking along his- nation to feel aware of the numerous travellers who have toric tracks and paths.
    [Show full text]
  • Innlandet 2030
    ØF-notat nr. 9/2007 Innlandet 2030: Infrastruktur av Kristian Lein Notat nr 4 til Innlandet 2030 ØF-notat nr. 9/2007 Innlandet 2030: Infrastruktur av Kristian Lein Notat nr 4 til Innlandet 2030 Tittel: Innlandet 2030: Infrastruktur Forfatter: Kristian Lein ØF-notat nr.: 9/2007 ISSN nr.: 0808-4653 Prosjektnummer: 10130 Prosjektnavn: Innlandet 2030 Oppdragsgiver: NHO Innlandet Prosjektleder: Tor Selstad Referat: Notatet tar utgangspunkt i investeringer i infrastruktur og trafikkutvikling i Innlandet. Til tross for at trafikkveksten har vært sterkere enn landssnittet har Innlandet fått enn lavere andel av veibevilgningene enn hva andelen riksveier skulle tilsi. Notatet drøfter betydningen av infrastruktur for utvalgte næringer og for regional utvikling som helhet. Til sist skisseres prognoser for trafikkutvikling, samt et trendbasert scenario, som beskriver mulige, større investeringer i infrastruktur og konsekvenser av disse. Emneord: Innlandet, næringsutvikling, infrastruktur, regionalpolitikk, regional utvikling. Dato: April 2007. Antall sider: 44 Pris: Kr 80,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. Forord Dette er fjerde notatet til prosjektet Innlandet 2030, som Østlandsforskning gjennomfører på oppdrag for NHO Innlandet. Hensikten med prosjektet er å diskutere sammenhengen mellom ulike sektorer og hvordan de kan påvirke Innlandets langsiktige utvikling. Dette notatet handler om samferdselsinfrastrukturen i Innlandet. Notatet ser både framover og bakover mht investeringer, trafikkutvikling, og tar for seg infrastrukturens betydning for regional utvikling. Det første notatet tar for seg selve regionen, og ser bl.a på i hvilken grad dette vil være én region i 2030, samt hvordan regionen kan tenkes å påvirke sin utvikling i årene som kommer.
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2014
    Årsmelding 2014 OPPLAND BONDELAG Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Norges Bondelag er partipolitisk nøytralt og skal ikke yte økonomisk støtte til eller ta imot økonomisk støtte fra politiske partier. Norges Bondelag bygger på nasjonal og kristen grunn. 2 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2014 Innholdsfortegnelse Sidetall 1.0 Lederen har ordet 4 2.0 Tillitsvalgte i Oppland Bondelag 5 3.0 Årsmøtet 2014 8 4.0 Styrets og organisasjonens arbeid 11 4.1 Jordbruksforhandlingene 11 4.2 Politisk arbeid 14 4.3 Andre næringspolitiske saker 14 4.4 Politikerkontakt 16 4.5 Omdømmebygging og rekruttering 16 4.6 Drift av organisasjonen 17 5.0 Medlemsoversikt 20 6.0 Regnskap 21 7.0 Tillitsvalgte 23 7.1 Fylkesstyret 2014/2015 23 7.2 Ledere i lokallaga 2014/2015 23 8.0 Fylkeskontoret 24 ÅRSMELDING 2014 OPPLAND BONDELAG 3 1.0 Lederen har ordet Kjære medlemmer og kollegaer Når en skal sette seg ned og gjøre opp status for året som Til tross for vår avhengighet av politiske rammevilkår er er gått, blir ofte de samme tingene synlig. Det er krevende, det mye vi internt kan og må gjøre. Her er det viktig at vi utfordrende og ikke minst interessant. har evnen til å se litt lenger enn det vi ser fra eget kjøkkenbord. Vi ser mange trender og utviklingstrekk Det er spennende å følge utviklingen i vår næring på tett som det er viktig å gripe fatt i og styre utviklingen i stedet hold og ikke minst veldig fint å bli kjent med alle de flotte for at utviklingen styrer oss.
    [Show full text]