GUDBRANDSDALSLAGET STEVNER HISTORY 1909 - Present
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Rapport Arkeologisk Utgravning
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent. -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
Kultur for Læring T1 Hedmarken
Thomas Nordahl, Niels Egelund, Sigrid Nordahl og Anne-Karin Sunnevåg Kultur for læring T1 Hedmarken Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2017 Sammendrag I denne kartleggingsundersøkelsen i alle grunnskoler og kommuner i Hedmark har både elever, foreldre, lærere og skoleledere vært informanter. Svarprosenten er gjennomgående svært høy, så vi kan med sikkerhet si at resultatene som presenteres er representativ for Hedmark. Det må imidlertid tas et lite forbehold for foreldrenes svar selv om svarprosenten her er høyere enn i de fleste andre foreldreundersøkelser. Selv om resultatene som presenteres innebærer en sammenligning av både kommuner og regioner, er ikke hensikten rangering. Hensikten med denne rapporten er å gi kommuner og skoler et grunnlag for sine egne refleksjoner og analyser, og samtidig peke på noen områder vi ser som særlig viktige. Et hovedfunn er at det er stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler i fylket. Det er imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom de fire regionene i Hedmark, og vi kan derfor ikke si at kommunene i en region har entydig klart bedre resultater på de fleste indikatorer. Glåmdalen skårer f.eks. godt på foreldrene støtte til lekser og skolegang, Nord- Østerdal elevenes opplevelse av læringsmiljøet og i noen grad deres faglige kompetanse, Sør-Østerdal på elevens faglige trivsel og lærernes støtte til elevene og Hedmarken på samarbeid mellom lærer, samarbeid mellom skoleledere og skoleeier og skoleledelse. I skolefaglige prestasjoner utgjør forskjellene mellom skolene opp mot et standardavvik mellom den høyest presterende og lavest presterende skolen. Det utgjør minst to års forskjell i skolefaglige prestasjoner i gjennomsnitt mellom elevene. Dette er så store forskjeller at det ikke kan forklares av ulikheter i foreldrenes utdanningsnivå eller skolenes økonomi. -
Referat Fra Regionmøte for Hedmarken 9.3.2021
Referat - Regionmøte for Hedmarken Dato og sted: 9.3.2021 på Teams Figur 1 - Saksliste Deltakere: Se figur 3. Velkommen v/Håkon Dåsnes Fylkeskartsjef Håkon Dåsnes ønsket velkommen til Norge Digitalt årsmøte for Hedmarken. Regionen omfatter kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Kort presentasjonsrunde med alle deltakere. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-årsmøte) v/Ove Jørgensen og Anita Høie Rapport 2020 – Statistikk fra SFKB Gjennomført to FDV-runder (mars og oktober). Antall transaksjoner i SFKB (Sentral felles kartdatabase) viser at det er stor aktivitet i regionen. I 2021 er det planlagt FDV-runder i juni og desember. Det er planlagt gjennomgang av FDV-runden med hver enkelt kommune etter høstens runde (Teamsmøte). Vegnett – Elveg2.0 inn i SFKB I løpet av 2021 (august) vil vegnettet komme inn i SFKB. Dette vil blant annet gjøre at kommunene slipper å sende filer og at Kartverket kan jobbe med mer kontinuerlig oppdatering i NVDB. Vi håper at dette vil gjøre det lettere å se samferdselsdatasettene i sammenheng (Elveg2.0, FKB- TraktorvegSti og FKB-Veg). FKB-Vegnett + gangveg, fortau, gangfelt, og trapp = Elveg 2.0. Regnskap FDV 2020 Reduksjonsfaktor, kun et mindre trekk for AR5 i Løten, ellers veldig bra. Det er noen småbeløp til gode for partene. Disse vil bli overført til 2021. Vedlegg til FDV-avtalen 2021 Kort gjennomgang av revidert avtale med Hamar som eksempel. Reviderte vedlegg vil bli sendt ut til alle kommuner etter møtet. Ove gikk gjennom budsjett for 2021. Kommunene på Hedmark har et overskudd i FDV-avtalene som etter planen vil bli benyttet i Geovekst-prosjekt (FKB og skråbilder). -
ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS the Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A
ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS The Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A. Lien for the Investigation of Tore Letvik, Juristkontakt Police Affairs PRINT Politiforum PJ-trykk, Oslo iStock Photo Police Inspectorate of Kosova Thomas Haugersveen, Politiforum CONTENTS Foreword 3 The 10th Anniversary of the Bureau 4 Police Ethics 6 Investigation of Police Shootings 8 Accidental Shootings 10 Misuse of Police Records 12 Dealing with Requests for Assistance 14 International Cooperation in 2015 16 Necessary for or Considerably Facilitating Performance of Duty 18 New Provisions concerning Offences Committed in the course of Official Duty 20 Statistics 2015 22 Decisions to Prosecute 2015 26 Court Cases 2015 32 Emergency Turn-outs 2015 34 Administrative Assessments 2015 36 The Bureau’s Organisation and Staffing 38 Who Works at the Bureau – The Director of the Bureau 40 241 651 Who Works at the Bureau? – The Investigation Divisions 42 Trykksak Articles from Previous Annual Reports 46 Both the police and society at large undergo continual change. It is important for the Bureau to maintain a level of professionalism that enables assignments to be dealt with thoroughly and efficiently and as independently as possible. FOREWORD n several of its annual reports, the days, but the average processing time in Bureau has drawn attention to ques- 2015 was 204 days. The increase from 2014 I tions concerning deprivation of to 2015 was expected, and was brought liberty and the use of police custody. This about by the need to delay investigations was also a major topic when the Bureau and other processing in a number of commemorated 10 years of operation in cases owing to work on the above case May 2015. -
Korndyrkinga På Toten Frå Ca 1650 Til 1800
Olaf Nøkleby Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder Masteroppgåve Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo 2013 1 Forord. Etter å ha levd med totenjordbruket på 16- og 1700-talet tett innpå livet eit par år, kan eg legge fram det eg vil kalle ein studie av korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til ca 1800. Studien bygger i stor grad på gransking av arkivmateriale. Etter kvart som arbeidet med kjeldene gjekk framover, såg eg at dette fekk ein annan vri enn eg i utgangspunktet hadde trudd. Eit vesentleg spørsmål vart i kor stor grad vi kan feste lit til 16- og 1700-talskjelder. Dette gjeld særleg kjelder som oppgir mengder – utsæd, avling og buskap. Eg såg at kvatitative og kvalitative kjelder i mange høve fortalde kvar si historie. Etter kvart utvikla det seg til ein diskusjon mellom dei ulike kjeldene. Professor Ragnar Pedersen har vori rettleiar i arbeidet med denne masteroppgåva. Han har følgt arbeidet tett, komi med innspel om kjelder og bruk av kjelder, og om metode. Lokalt har eg hatt god hjelp av Rune Hårstadsveen på dokumentasjonssenteret på Mjøsmuseet, Kapp. Den detaljkunnskapen han sit inne med til arkivmaterialet som finst på Kapp, har vori til uvurderleg hjelp. Gardbrukar Kåre Gjestvang har gitt meg tilgang til det rikhaldige Pannengenarkivet. Tilsette på Riksarkivet, Statsarkivet på Hamar, Østre Toten folkebibliotek og Nasjonalbiblioteket har vori til god hjelp i søket etter kjelder. På min tidlegare arbeidsplass, Valle videregående skole, har eg disponert eigen kontorplass, der eg innimellom vikartimar har kunna arbeidd med denne masteroppgåva. -
The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 18808. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/18808 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted -
7. Jernaldergravene I Gudbrandsdalen Og Maktsentret På Hundorp
7. JERNALDERGRAVENE I GUDBRANDSDALEN OG MAKTSENTRET PÅ HUNDORP Jan Henning Larsen, Kulturhistorisk museum Som jeg skal vise i det følgende, har gravene vært gjenstandsmaterialet. Asbjørn E. Herteigs tilsva- den viktigste kilden til å forstå bosetningen, ikke bare rende arbeid for Toten (1955) er også en klassiker i de østnorske dalførene, men også på flatbygdene. for romertidsforskere. Artikkelens viktigste mål er å systematisere og gi en Bjørn Hougen kom etter sine stilhistoriske stu- samlet fremstilling av gravminner og gjenstandsfunn dier på 1930-tallet til å ta fatt på innlandets jern- fra jernalderen i Gudbrandsdalen. Materialet er stort, alder. Hans store bok Fra seter til gård (1947) er en uoversiktlig og fragmentarisk. Fremstillingen skal også bosetningsanalyse av innlandsdalene. Med den fine tjene som bakgrunn for presentasjonen av funnene av stilføringen er avhandlingen likeledes blitt et klassisk gårdsanlegg ved undersøkelsene i forbindelse med ny arbeid innen norsk arkeologi. Fortsatt må dette regnes E6 gjennom dalen. Hvilke gravfunn og gravminner som hovedarbeidet om jernalderen i Gudbrandsdalen. har vi, og hvilke tidsperioder stammer de fra? Hva Senere har Ola J. Melby (1978) foretatt en omfattende forteller de om samfunnet og bosetningen? Hva vet vi gjennomgang og vurdering av kildematerialet fra den om de store gravhaugene på Hundorp, og hva forteller søndre delen av dalen. de om et maktsentrum her? I de tidligere bosetningsstudiene var områder med graver og gravfunn likestilt med bosetningsområdene, slik som i Bjørn Hougens fremstilling. Vi ser at gravene GRAVENES BETYDNING I STUDIET er en begrenset kildegruppe etter at metoden med AV JERNALDEREN – ET TILBAKEBLIKK maskinell sjakting og flateavdekking ble vanlig. De De siste 25 årene har bosetningsspor fått en stadig tilhører en avgrenset periode av jernalderen. -
Echinochloa Crus-Galli
VKM Report 2016: 23 Risk Assessment of cockspur grass (Echinochloa crus-galli ) Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2016: 23 Risk assessment of cockspur grass ( Echinochloa crus-galli ) Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 31.05.2016 ISBN: 978-82-8259-213-0 Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) Po 4404 Nydalen N – 0403 Oslo Norway Phone: +47 21 62 28 00 Email: [email protected] www.vkm.no www.english.vkm.no Suggested citation: VKM. (2016). Risk assessment of cockspur grass ( Echinochloa crus-galli ). Scientific Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, ISBN: 978-82-8259-213-0, Oslo, Norway. VKM Report 2016: 23 Risk assessment of cockspur grass ( Echinochloa crus-galli ) Authors preparing the draft opinion Guro Brodal (chair), Jan Netland, Trond Rafoss, and Elin Thingnæs Lid (VKM staff) (Authors in alphabetical order after chair of the working group) Assessed and approved The opinion has been assessed and approved by the Panel on Plant Health. Members of the panel are: Trond Rafoss (chair), Guro Brodal, Åshild Ergon, Christer Magnusson, Arild Sletten, Halvor Solheim, Leif Sundheim, May-Guri Sæthre, Anne Marte Tronsmo, Bjørn Økland. (Panel members in alphabetical order after chair of the panel) Acknowledgment The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM) has appointed a working group consisting of both VKM members and an external expert to answer the request from the Norwegian Food Safety Authority. -
Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, Nordre Fron Prestegjeld Digitalarkivet
Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, nordre Fron prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 195 Etternamnsregister ...................... 243 Fødestadregister .......................... 291 Bustadregister ............................. 297 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista. -
Important Notice
IMPORTANT NOTICE NOT FOR DISTRIBUTION TO ANY U.S. PERSON OR TO ANY PERSON OR ADDRESS IN THE U.S. EXCEPT TO QUALIFIED INSTITUTIONAL BUYERS (AS DEFINED BELOW) IMPORTANT: You must read the following before continuing. The following applies to the base prospectus following this page (the Base Prospectus), and you are therefore advised to read this page carefully before reading, accessing or making any other use of the Base Prospectus. In accessing the Base Prospectus you agree to be bound by the following terms and conditions, including any modifications to them any time you receive any information from us as a result of such access. You acknowledge that you will not forward this electronic form of the Base Prospectus to any other person. NOTHING IN THE BASE PROSPECTUS CONSTITUTES AN INVITATION OR OFFER TO SELL OR A SOLICITATION OF AN INVITATION OR OFFER TO BUY THE NOTES DESCRIBED THEREIN IN THE UNITED STATES OR IN ANY JURISDICTION WHERE IT IS UNLAWFUL TO DO SO. THE SECURITIES HAVE NOT BEEN, AND WILL NOT BE, REGISTERED UNDER THE U.S. SECURITIES ACT OF 1933, AS AMENDED (THE SECURITIES ACT), OR THE SECURITIES LAWS OF ANY STATE OF THE U.S. OR OTHER JURISDICTION AND THE ISSUER HAS NOT BEEN AND WILL NOT BE REGISTERED UNDER THE U.S. INVESTMENT COMPANY ACT OF 1940, AS AMENDED, AND THE SECURITIES MAY NOT BE OFFERED OR SOLD WITHIN THE U.S. OR TO, OR FOR THE ACCOUNT OR BENEFIT OF, U.S. PERSONS (AS DEFINED IN REGULATION S UNDER THE SECURITIES ACT (REGULATION S)), EXCEPT PURSUANT TO AN EXEMPTION FROM, OR IN A TRANSACTION NOT SUBJECT TO, THE REGISTRATION REQUIREMENTS OF THE SECURITIES ACT AND APPLICABLE STATE OR LOCAL SECURITIES LAWS.