Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen

Per Kristian Alnes, Østlandsforskning 18. september 2015 Tema

 Befolkningsanalyse  Befolkningsutvikling  Befolkningsstruktur

 Næringsanalyse  Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet  Pendling  Næringsstruktur  Befolknings- og sysselsettingsvekst sett i sammenheng

Befolkning- Utviklingstrekk på 2000-tallet

Nasjonal trend: Utvikling med økt fortetting og urbanisering. De største byene vokser og drar til en viss grad med seg omlandet. Nasjonal vekst på 15% og i 3%.

Vekst i regionene , Gjøvik og .

Indeks, År 2000 =100 120 Lhmr.reg Gjøvikreg 115 Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland 110 Oppland Norge 105

100

95

90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Utvikling 2014-2015

Antall innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen 2000 - 6 500 2015

5 953 5 793 5 765 6 000

5 754 5 500

5 000 4 752 4 532 4 495 4 500 4 459

4 000

3 322 3 500 3 170 3 204

3 000 3 191

2 500

2 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Nord- Sør-Fron Ringebu Befolkningsendring fordelt på flytte- og fødselsoverskudd. 2008-2015

Norge 2,4 % 5%

Oppland -0,7 % 3% Liten befolkningsendring

Midt-Gudbrandsdalen -1,5 % 1% de senere årene på regionnivå skyldes at Nord-Fron -1,1 % 0,5 % flytteoverskuddet nesten oppveier for Sør-Fron -1,4 % 2,4 % fødselsunder- skuddet

Ringebu -3,0 % 1,3 %

-4% -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9%

Fødselsoverskudd Flytteoverskudd ..og motoren er økt innvandring.

Befolkningsendring (fødsels- og flytteoverskudd) 1.1. 2008-1.1. 2015 etter landbakgrunn. Antall personer

-198 125 Nord-Fron 34 0

-102 123 Sør-Fron 16 -3

-200 77 Ringebu 50 0

-250 -200 -150 -100 -50 0 50 100 150

Ikke innvandrere Europa Asia/afrika Andre land Innenlandske flyttestrømmer summert over årene 2008- 2013 – Nord-Fron

0519 Sør-Fron 168 192

0517 93 79

03 81 132

0501 Lillehammer 48 88 Klart størst

0520 Ringebu 48 54 interaksjon med

1601 24 43 Sør-Fron

0515 Vågå 20 13

0412 18 20

0502 Gjøvik 18 27

0403 17 18

0521 Øyer 17 17

0511 15 11

200 150 100 50 0 50 100 150 200 Innflytting Utflytting Innenlandske flyttestrømmer summert over årene 2008-2013 – Sør-Fron

0516 Nord-Fron 192 168 0520 Ringebu 115 107 Klart størst 03 Oslo 56 85 interaksjon med 0501 Lillehammer 35 47 Nord-Fron, men 0517 Sel 21 16 også relative store 1601 Trondheim 18 29 flyttestrømmer

0521 Øyer 14 14 til/fra Ringebu

0502 Gjøvik 13 10

0219 Bærum 12 3

0235 Ullensaker 12 8

0412 Ringsaker 12 17

0511 Dovre 9 2

200 150 100 50 0 50 100 150 200 Innflytting Utflytting Innenlandske flyttestrømmer summert over årene 2008-2013 – Ringebu

0519 Sør-Fron 107 115

03 Oslo 75 108 0521 Øyer 60 61 Om lag lik stor 0501 Lillehammer 56 108 utflytting til Oslo 0516 Nord-Fron 54 48 som til Sør-Fron

0412 Ringsaker 19 21 og Lillehammer

0517 Sel 19 14

0522 18 15

0220 Asker 12 2

0502 Gjøvik 12 24

0515 Vågå 10 5

0231 Skedsmo 9 6

150 100 50 0 50 100 150 Innflytting Utflytting Antall innbyggere i tettstedene i M.G. har holdt seg stabilt siden tusenårsskiftet

8000 Det generelle bildet 7500 nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde 7000 strøk faller i folketall.

6500 I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet 6000 sett ned i de spredtbygde strøkene, men 5500 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 utfordringen er at nedgangen oppveies ikke Tettsted Utenfor tettsted av vekst i tettstedene.

Tettsted korigert Utenfor tettsted korrigert Framskriving

Befolkningsframskriving til 2035 etter kommune. Prosentvis vekst fra 2015. MMMM og MM00 3,0 % 2,0 % 1,0 % Midt- 0,0 % -1,0 % Gudbrandsdalen er -2,0 % helt avhengig av økt -3,0 % innflytting for å -4,0 % unngå framtidig -5,0 % befolkningsnedgang i -6,0 % følge SSBs -7,0 % framskrivinger -8,0 %

Vekst MMMM Vekst MM00 Viktige aldersstrukturelle særtrekk i Midt-Gudbrandsdalen

• Alle tre kommunene har et høyere alderstyngdepunkt enn Oppland og Norge samlet.

• I alle tre kommuner er det stor overvekt av kvinner i den eldste aldersgruppen og dels stort kvinneunderskudd i den

fertile aldersgruppen (20-39 år).

Utvikling 2000-2015:

• I Nord-Fron kommune har antall innbyggere i den fertile aldersgruppen (20-39 år) gått ned med hele 30 prosent, mens det

har vært kraftig vekst i de aller eldste aldersgruppene.

• I Sør-Fron kommune har det også vært sterk reduksjon i aldersgruppen 20-39 år

(-22 %), mens det har vært god vekst i aldersgruppen 40-66 år. Aldergruppen over 79 år har holdt seg tilnærmet stabil,

mens det har vært 6-7 prosent reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og 67-79 år.

• Ringebu kommune skiller seg fra de øvrige kommunene med sterk reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og i den aller eldste

aldersgruppen, 80 år og eldre. Ellers er det også her reduksjon i aldersgruppen 20-39 år og vekst i aldersgruppen 40-66 år.

Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2001-2014

Antall Vekst Vekst 2001 2014 arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron 2 560 2 698 138 5,4 % Sør-Fron 1 213 1 125 -88 -7,3 % Ringebu 2 224 2 233 9 0,4 % M.G 5 997 6 056 59 1,0 %

110

105

100

95

90

85

80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Nord-Fron Sør-Fron

Ringebu Midt-Gudbrandsdalen Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2008-2014

Nedgang i antall arbeidsplasser i alle midtdalskommunene, målt over de siste 6 årene. Kun Lillehammer og Skjåk som har hatt vekst i Gudbrandsdalen.

Antall Vekst Vekst 2008 2014 arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron 2 776 2 698 -78 -2,8 % Sør-Fron 1 144 1 125 -19 -1,7 % Ringebu 2 425 2 233 -192 -7,9 % M.G. 6 345 6 056 -289 -4,6 % Utvikling i antall arbeidsplasser i 2014

Vekst i Sør-Fron og Ringebu og svak nedgang i Nord-Fron. I sum moderat vekst

Antall Vekst Vekst 2013 2014 arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron 2 714 2 698 -16 -0,6 % Sør-Fron 1 088 1 125 37 3,4 % Ringebu 2 197 2 233 36 1,6 % M.G 5 999 6 056 57 1,0 % Pendling Midt-Gudbrandsdalen I 2014 var det: 807 personer som pendlet til Nord-Fron kommune og 987 som pendlet ut av kommunen

395 personer som pendlet til Sør-Fron kommune og 884 som pendlet ut av kommunen

622 personer som pendlet til Ringebu kommune og 666 som pendlet ut av kommunen.

Pendling Nord-Fron

10-på topp innpendlingstall 2014 10-på topp utpendlingstall 2014 Kommunen har størst 0519 Sør-Fron 366 0519 Sør-Fron 200 interaksjon 0520 Ringebu 127 0301 Oslo… 194 med Sør-Fron kommune. 45 0517 Sel 114 0517 Sel 144 prosent av 0501 Lillehammer 23 0520 Ringebu 144 innpendlingen til Nord-Fron 0515 Vågå 19 0501 Lillehammer 63 er fra Sør-Fron 0301 Oslo kommune 15 1601 Trondheim 27 og 20 prosent av 0522 Gausdal 15 0623 Modum 15 utpendlingen 0511 Dovre 13 0515 Vågå 14 fra Nord-Fron er til Sør-Fron. 0521 Øyer 13 0403 Hamar 12

0412 Ringsaker 8 0513 Skjåk 11

0 100 200 300 400 0 50 100 150 200 Pendling Sør-Fron Til forskjell fra 10-på topp innpendlingstall 2014 10-på topp utpendlingstall 2014 Nord-Fron er

0516 Nord-Fron 200 0516 Nord-Fron 366 det her større pendlingstrafi 0520 Ringebu 96 0520 Ringebu 218 kk til Ringebu enn til Oslo. 0517 Sel 20 0301 Oslo kommune 77 12 prosent av

0521 Øyer 12 0501 Lillehammer 59 pendlerne til Sør-Fron er 0501 Lillehammer 8 0517 Sel 36 bosatt i Ringebu og 22 0301 Oslo kommune 7 1601 Trondheim 11 prosent av

0515 Vågå 6 0219 Bærum 9 pendlerne i Sør-Fron 0522 Gausdal 5 0522 Gausdal 8 arbeider i Ringebu. 0412 Ringsaker 4 0235 Ullensaker 7

0 50 100 150 200 0 100 200 300 400 Pendling Ringebu

10-på topp innpendlingstall 2014 10-på topp utpendlingstall 2014

0519 Sør-Fron 218 0501 Lillehammer 138 Denne kommunen er 0516 Nord-Fron 144 0516 Nord-Fron 127 mer koblet opp

0521 Øyer 82 0519 Sør-Fron 96 mot arbeidsmarked 0501 Lillehammer 39 0301 Oslo kommune 71 et i Lillehammer- 0517 Sel 22 0521 Øyer 65 regionen enn 0522 Gausdal 15 0517 Sel 18 det vi har sett er tilfelle for 0301 Oslo kommune 13 0403 Hamar 15 Fron- kommunene. 0412 Ringsaker 13 0522 Gausdal 15

0515 Vågå 10 0502 Gjøvik 10

0 100 200 300 0 50 100 150 200 Næringsstruktur Arbeidsplasser 4. kvartal 2014 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Fordelt på næringer Antall Andel Antall Andel Antall Andel 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 248 9 % 173 15 % 233 10 % Forholdsvis stor 05-09 Bergverksdrift og utvinning 10 0 % 0 0 % 21 1 % variasjon i 10-33 Industri 49 2 % 33 3 % 405 18 % næringsstruktur. 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 97 4 % 8 1 % 28 1 % Sysselsettingsandelene 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 447 17 % 193 17 % 246 11 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 423 16 % 77 7 % 287 13 % innen industrien 49-53 Transport og lagring 109 4 % 39 3 % 94 4 % varierer fra 2-3 prosent 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 130 5 % 88 8 % 122 5 % i Sør- og Nord-Fron til 58-63 Informasjon og kommunikasjon 48 2 % 2 0 % 2 0 % 18 prosent i Ringebu. 64-66 Finansiering og forsikring 36 1 % 12 1 % 9 0 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 95 4 % 19 2 % 43 2 % Varehandelen fra 7 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 26 1 % 41 4 % 62 3 % prosent i Sør-Fron til 16 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 120 4 % 71 6 % 56 3 % prosent i Nord-Fron. 85 Undervisning 283 10 % 82 7 % 130 6 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 482 18 % 251 22 % 398 18 % Relativt mange ansatte 90-99 Personlig tjenesteyting 77 3 % 28 2 % 83 4 % 00 Uoppgitt 18 1 % 8 1 % 14 1 % i Midt-Gudbrandsdalen Sum næringer 2 698 100 % 1 125 100 % 2 233 100 % i bygg og anlegg og Fordelt på institusjonelle næringer primærnæringer Statlig forvaltning 59 2 % 13 1 % 47 2 % sammenlignet med Fylkeskommunal forvaltning 125 5 % 5 0 % 14 1 % landet totalt. Kommunal forvaltning 679 25 % 411 37 % 524 23 % Privat sektor og offentlige foretak 1 835 68 % 696 62 % 1 648 74 %

Næringsutvikling Nord-Fron (antall) I Nord-Fron har 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet vekstnæringene de 86-88 Helse- og sosialtjenester siste seks årene vært 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring bygg- og anleggsvirksomhet, 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon helse- og 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting sosialtjenester og 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift offentlig 49-53 Transport og lagring administrasjon. 85 Undervisning Blant de som har hatt 64-66 Finansiering og forsikring nedgang skiller 90-99 Personlig tjenesteyting spesielt varehandel og 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske industri seg ut. 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 05-09 Bergverksdrift og utvinning Det siste året har det vært litt vekst innen 58-63 Informasjon og kommunikasjon bygg og anlegg, helse- 10-33 Industri og sosialtjenester, 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner overnatting/servering -110 -90 -70 -50 -30 -10 10 30 50 70 90 110 130 og varehandel. Endring 2008-2013 Endring 2013-2014 Næringsutvikling Sør-Fron (antall)

41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 86-88 Helse- og sosialtjenester Den største 64-66 Finansiering og forsikring vekstnæringen er bygg- 85 Undervisning og anleggsvirksomhet. 90-99 Personlig tjenesteyting Blant øvrige næringer 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring er det i hovedsak dem 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner tilhørende offentlig 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon sektor, så som undervisning, helse- og 10-33 Industri sosialtjenester, som har 58-63 Informasjon og kommunikasjon hatt vekst i løpet av de 49-53 Transport og lagring siste seks årene. 05-09 Bergverksdrift og utvinning 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting På nedsiden skiller 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift overnatting/servering 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske seg ut med sterk 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet sysselsettingsreduksjon de siste seks årene. -110 -90 -70 -50 -30 -10 10 30 50 70 Endring 2008-2013 Endring 2013-2014 Næringsutvikling Ringebu (antall)

90-99 Personlig tjenesteyting I Ringebu har det vært 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon sterkest vekst i personlig 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet tjenesteyting de siste seks 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift årene. Innen helse og 64-66 Finansiering og forsikring sosialtjenester, 58-63 Informasjon og kommunikasjon primærnæringer og bygg- og anleggsvirksomhet har 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting det vært en forholdsvis 10-33 Industri stor sysselsettingsnedgang 85 Undervisning de senere årene. 05-09 Bergverksdrift og utvinning I 2014 skiller industrien seg 49-53 Transport og lagring ut som den klart største 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner vekstnæringen. Veksten 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring har her fortrinnsvis 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet kommet innen næringsmiddelindustrien. 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske Fallet årene før skyldes i 86-88 Helse- og sosialtjenester stor grad redusert aktivitet -70 -50 -30 -10 10 30 50 70 innen treindustrien. Endring 2008-2013 Endring 2013-2014 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling i to perioder

15% Øyer Lillehammer

13%

11% Gausdal 2015

- Ringebu 9% 7% Nord-F. 5%

2009 og 2009 og 2009 3% - 1% -1% -3% -5%

-7% Sør-F. -9%

-11% Endring sysselsetting 2002 sysselsetting Endring -13% -15% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% Endring befolkning 2002-2009 og 2009-2015

Sysselsettingsvekst2002-2009 Sysselsettingsvekst2009-2015 Befolkningsutvikling 2001-2010 etter tilgang på arbeidsplasser innenfor 45 minutter med bil

Kilde: Transportøkonomisk institutt Befolkningsutvikling 1980-2007 etter reisetid fra regionsenteret

Kilde: Transportøkonomisk institutt Reisetid med bil fra sentrum til sentrum. Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Lillehammer 00:19 00:21 00:45 00:54 01:06 Øyer 00:19 00:24 00:29 00:38 00:50 Gausdal 00:21 00:24 00:39 00:49 01:00 Ringebu 00:45 00:29 00:39 00:09 00:21 Sør-Fron 00:54 00:38 00:49 00:09 00:11 Nord-Fron 01:06 00:50 01:00 00:21 00:11

Oppsummering og betraktninger

• Det siste året har folketallet gått litt ned i Nord-Fron og Ringebu, mens det har økt i Sør-Fron.

• Liten befolkningsnedgang de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet. De positive flyttetallene kommer av økt innvandring.

• Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene.

• Størrelsen på og tilgjengeligheten til tettstedet avgjør i stor grad hvor store deler av omlandet «motorkraften» fra et tettsted/regionsenter i vekst kan trekke med seg. De fleste tettstedene/regionsentrene i Gudbrandsdalen er for små for å utløse særlig vekstpotensial. Selv Lillehammers innflytelse er relativt begrenset i så måte.

Oppsummering og betraktninger

• Fronskommunene er godt integrert på bo- og arbeidsmarkedet, men Sør-Fron har en sterkere kopling til Ringebu enn hva Nord-Fron har.

• Integrasjonen er dermed noe uklar i Midt-Gudbrandsdalen, der Ringebu har tilknytning til både midt- og sørdalens bo- og arbeidsmarked. Fra Ringebu er det nesten like store andeler som pendler til Lillehammer/Øyer som til Fronskommunene.

• Det er sterkere kopling mellom Ringebu og Sør-Fron enn Ringebu og Nord-Fron i flytting og innpendling til Ringebu, mens sørfrøningene er sterkere koplet til arbeidsmarkedet i Nord-Fron enn i Ringebu.

Oppsummering og betraktninger

• En forskyvning av alderstyngdepunktet og økte omsorgsutfordringer framover er en utfordring som gjelder store deler av kommune-Norge, og ikke minst kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Økt innflytting kan forynge befolkningssammensetningen noe. Sentralt: Hvordan gjøre seg attraktiv – skape flere arbeidsplasser?

• Antall arbeidsplasser i regionen var ved inngangen til 2015 om lag på samme nivå som for 15 år siden. De to siste årene har det vært en positiv utvikling i regionen, drevet av økt sysselsetting i Sør-Fron og Ringebu. Nord-Fron har i samme periode hatt en svak nedadgående utvikling.

Oppsummering og betraktninger

Næringsstruktur:

• Alle kommuner har flest sysselsatt innen helse- og sosialtjenester.

• Primærnæringen er viktig for samtlige kommuner i Midt-Gudbrandsdalen.

• Industrien er betydelig i Ringebu, men ikke i de andre kommunene.

• Bygg og anleggssektoren er viktig for alle kommunene.

• Varehandelen sysselsetter relativt mange i Ringebu og Nord-Fron.

Oppsummering og betraktninger

Vekstnæringer:

I Nord-Fron kommune har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon.

Den største vekstnæringen i Sør-Fron kommune er bygg- og anleggsvirksomhet. Spesielt har det her vært god vekst det siste året. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene.

I Ringebu kommune har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien.