Fredingsgjennomgangen i

I 2006 starta Riksantikvaren det landsdekkjande prosjektet Bergenske hovudveg over , Fredingsgjennomgangen. Ved ferdselsåra frå Christiania til sluttføringa av prosjektet i 2014 skal gjennom og over kvart fylke ha gjennomgått alle , og vegen til Vestlandet gjennom fredingsvedtak som er gjort i perioden . Ferdselen førte med seg mange 1923-1979 og ha presisert omfanget impulsar som synest i byggjeskikken. Samstundes har det i enkelte meir avstengde av, formålet med og innhaldet i område, som til dømes i sidedalane til fredingane. Gudbrandsdalen, blitt bevart meir arkaiske former for byggjeskikk. Fredingsgjennomgangen i Oppland omfattar om lag 450 bygningar fordelte på 106 anlegg. Tunform Totalt omfattar prosjektet på landsbasis Mange tun i Oppland kan gå attende til rundt 1900 bygningar fordelte på om lag 920 mellomalderen. Når gardstunet skulle anlegg. plasserast i landskapet, var det fleire ting å ta omsyn til. I dei øvre fjellbygdene der dalen INNLANDSFYLKET OPPLAND er trong og klimaet hardt, måtte ein leggja Oppland er eit typisk innlandsfylke, og er garden der det er mest sol, som oftast på utanom Hedmark det einaste fylket i landet austsida av dalen der sola tok best. Der som ikkje har kystline. Ein stor del av fylket dalen er breiare finst gamle garder på båe er fjell. Bygdene i Gudbrandsdalen er omgitt sider av dalen. Det var først med det av høge fjell og Valdres grenser inn mot veksande husmannsvesenet frå sist på 1700- i vest. Kommunane lengre sør i talet at bustadene vart pressa opp mot Vest-Oppland er derimot relativt flate fjellbandet og til andre område med jordbruksbygder, særleg på Toten og ugunstig klima. Hadeland. Innsjøane Mjøsa og er viktige element i landskapet her. Klima og landskap kunne vere med på å bestemme korleis tunet vart bygd og korleis BYGGJESKIKKEN husa vart plassert i høve til einannan. I bratt Historisk er fylket prega av at nokre av dei lende kunne husa i tunet bli bygd i ei rekkje. viktigaste gjennomfartsårene i landet gjekk Men vanligare var det meir eller mindre gjennom Oppland. Dette gjeld den slutta firkanttunet. Ei vidare utvikling

Budsjord i er eit døme på ein gard med tradisjonell to-tuns løysing i Nord-Gudbrandsdalen. Kårstua og gjestestua vart freda i 1923 og dei andre 14 bygningane vart freda i 1974. av firkanttunet var at det oftast vart påbygd svalgang. I hus med to Då Lov um bygningsfreding trådde i kraft i delt i to slik at innhusa var samla høgder er trappa til andre høgda i 1921 vart Den antikvariske bygnings- kring inntunet eller tomgarden, og svalgangen. Den akershusiske nemnd oppnemnd av Kyrkje- og uthusa kring uttunet eller naut- grunnplanen var dominerande i undervisningsdepartementet. Det var garden. Innhusa var våningshus, heile fylket fram til rundt 1850, og lovfesta at nemnda skulle bestå av fem stabbur, loft og buer, mens uthusa var nesten einerådande i Valdres og menn, der riksantikvaren var ein. Av dei var fjøs og låvar. Huset som ofte Gudbrandsdalen. Frå 1700-talet vert andre medlemane skulle ein vere arkitekt, skilte mellom uttun og inntun, var òg ein annan grunnplan teken i ein jurist og ein bygningskyndig. Nemnda stallen. Hus som var spesielt bruk, det som er kalla midtgangs- besto inntil bygningsfredingslova vart brannfarlege, som eldhus, huset, med ein gang midt gjennom erstatta av kulturminnelova i 1978. tørrstugu/kjone og smie, plasserte huset med inngang til romma på ein eit stykke frå resten av tunet. både sider, og med trapp til andre vart freda er freding av ein Det same gjaldt ofte burene der det høgda frå midtgangen. Midtgangs- einskildebygning; hovudbygning livsviktige kornet var lagra. Skikken huset er vanlegare på flatbygdene eller stovebygning. Desse enkelt- med å byggje eit hus til kvar Toten og Hadeland enn elles i fredingane finst i heile fylket. Østre funksjon førte til at det kunne bli fylket. Balke og Vestre Balke på Toten er mange hus på ein gard. Størst var begge døme på hovudbygningar nok talet på hus på 1700-talet. Det Ein spesiell bygningstype kalla som er lafta og rappa. Rapping er finst døme frå rundt 1740 på at det ramloftstove er kjent frå 1700-talet. leire, ofte iblanda halm som er kunne vere over 30 bygningar i Dette er eit hus der hovuddelen er påført tømmer for å gi ein lafta tunet på gardar i Gudbrandsdalen. bygd i ei høgd, men med eit påbygd bygning eit ønska murpreg. Dette rom som andre høgd på eine enden er ein overflatehandsaming ein Husmannsvesenet av huset og som er røsta på tvers av gjerne finn i Totendistriktet. Jordbruket har lenge vore den hovuddelen. I Oppland er ramloft- viktigaste næringa i fylket, og stovene berre kjent frå Gudbrands- Fleire av hovudbygningane vart bøndene her vart tidleg sjøleigande. dalen, og dei einaste to bevarte freda på grunn av den rike dekoren Frå slutten av 1700-talet vaks døma står no på . i interiøret utført av kunstnaren husmannsvesenet fram. Dette var Peder Balke, som var ein av dei svært utbredt i Gudbrandsdalen KVA VART FREDA OG KVIFOR? verkeleg store dekormålarane som der dei fleste sjølvstendige gardane Dei tidlegaste fredingane i Oppland virka i Oppland. Balke vart født på på 1800-talet hadde ein eller fleire er frå 1923-24. Dei vart vedteke av ein husmannsplass på Helgøya i husmannsplassar. Det finst døme Kyrkje- og Undervisnings- . I samband med på storgardar som hadde opp mot departementet etter framlegg frå restaureringa av Balke kyrkje fekk 30 husmannsplassar. Systemet med Den antikvariske bygningsnemnd. han tilhald på Vestre Balke og tok husmannsplassar var mest utbredt Dei såkalla ”innberetningene” om òg Balke som slektsnamn. Peder midt på 1800-talet, og vart avvikla bygningane er trykte i årboka til Balke fekk økonomisk stønad av rundt 1900. Fortidsminneforeningen frå 1924. bøndene på Toten til å skaffe seg ei kunstutdanning, og i 1833 vendte Bustadhuset Ein av dei fyrste som interesserte han tilbake til Toten der han Heilt attende til 11-1200-talet har seg for byggjeskikken i Gudbrands- dekorerte mange av gardane i tømmerarkitekturen vore dalen, var samfunns- og kultur- distriktet, mellom anna Balkegardane dominerande i Oppland, med forskaren Eilert Sundt. Gjennom eit og Rognstad . Balke er i dag gardstun med lafta hus der lengda samarbeid med Fortidsminne- anerkjent som ein av dei beste på tømmerstokken var avgjerande foreningen i 1850-åra fekk han målt landskapsmålarane i Noreg på for dimensjonane og proporsjonane opp fleire bygningar i Nord- 1800-talet. på huset. Så lenge åren eller Gudbrandsdalen. Antikvarane i røykomnen var varmekjelde, hadde Fortidsminneforeningen tok òg Eit anna døme på freda hovud- dei fleste husa berre ei høgd med tidleg til å interessere seg for den bygningar er Igelsrud i på unntak av loftet som ofte var gamle arkitekturen og byggje- Hadeland, ein stor og velforma stashuset i tunet. Då peisen og pipa skikken i Gudbrandsdalen. Nicolay hovudbygning frå slutten av 1700- kom rundt 1700, kunne det òg Nicolaysen reiste mykje i dalen i tallet. Lysgård på er eit byggjast bustadhus i to høgder. 1860-åra og skreiv om, målte opp viktig døme på ein hovudbygning og fotograferte gamle hus. Også på ein storgard i Sør-Gudbrands- Grunnplanen i bustadhuset før tidleg på 1900-talet skjedde det ein dalen. Nord i fylket, i Dovre finn vi peisen vart innført, var det som er omfattande oppmåling og Korsvoll øvre , ein stovebygning frå kalla treromsplan med inngang dokumentering av bygnings- 1600- og 1700-talet. gjennom ei forstove. Med kulturen i dalen gjennom det innføringa av peisen vart den arbeidet som vart leda av Herman Svalgangsbygningen og akershusiske grunnplanen tatt i Major Schirmer og Johan Meyer. midtkammerbygningen bruk. Her er inngangen flytt slik at Ein rekkje svalgangsbygningar vart ein kjem direkte inn i det store Hovudbygningar og stovebygningar freda i Oppland. Desse er oppført rommet, stova, ofte gjennom ein Om lag ein tredjedel av det som på 1700- og 1800-talet, hovudsakleg i klassisistisk stil. Døme på tradisjonen skal den skotske svalgangsbygningar som vart freda offiseren Sinclair ha sove her siste i 1923 og 1924 finn vi spreidd i heile natta før slaget ved Kringen i 1612. fylket, mellom anna Erstad i Sør- Aurdal i Valdres, Madsstuen i Ein annan gard med ei riktig lang , Ånnerud i Vestre historie er Tofte i Dovre. Som ikon Toten, Megarden i Nord-, Helle i for den norske bondeadelen er Vågå og Steinsgard i Skjåk. Blant dei Tofte eit gardsanlegg som har vore tidlege fredingane finst fleire viktig i skapinga av den nasjonale, midtgangsbygningar. Skjellerud i norske identiteten etter 1905. Hovudbygningen på Aulestad i vart freda i Lillehammer er oppført i 1790 i Garden har òg tidlegare hatt 1923. Hovudbygningen er ein midtgangsbygning og var bustad for Bjørnstjerne Bjørnson og familien. klassisistisk stil. Uleberg i Vågå er betyding i rikshistoria, og har vore oppført i 1750 i ein kombinasjon av omtalt som kongsgard for Harald tradisjonell byggjeskikk frå Nord- Hårfagre og var krongods i Gudbrandsdalen og ein meir mellomalderen. På 1600-talet var bymessig, klassisistisk stil. garden eigd av den dansk-norske adelsmannen og statthaldaren Ulrik Sjefsgardardane Fredrik Gyldenløve, og i 1688 vart Hovudbygningar på Tofte odelsgard. Her har det òg embedsmannsbustader vart òg vore vertshus og skysstasjon, og før freda. Tre av desse er hovud- det vart etablert skysstasjon på bygningar på sjefsgardar; Bauker i Dombås i 1850-åra, var Tofte siste Gausdal, Dallerud , på Lillehammer, skysskifte før Dovrefjell. Stovebygningen frå Kvalbyhaugen er eit døme på ein svalgangsbygning frå Land, bygget i 1740. og Graffer i Sør-Fron, alle freda i

1923. Bauker var sjefsgard og Eit døme på ein gard med bustad for kompanisjefen i tradisjonell totunsplan finn vi på ”Gausdalske Compagnie”. Dallerud Sandbu nigard i Vågå. Her vart 17 var sjefsgard for «Faabergske hus freda i 1923. Anlegget som har kompani» og på Graffer budde tomgard og nautgard, er eit er av sjefen for «Froenske kompani». dei best bevarte tuna frå 1700-talet i Gudbrandsdalen. Gardstun Ikkje noko anna område i Noreg Hovda i er eit av dei aller største har så mange freda hus som anlegga som vart freda. Her vart Gudbrandsdalen. Oppland skil seg stovebygningen freda i 1924 og Eldhuset på Snerle i Vågå er ein av 20 bygningar som vart freda i 1923. ut frå dei andre fylka i landet ved at resten av anlegget freda i 1978. Som det vart freda mange heilskaplege eit einskild gardsanlegg med sine tun i nordfylket som døme på 22 bygningar, er Hovda den garden bondemiljøet sin byggjeskikk. Eit i Noreg som har flest freda hus. 30-tals anlegg vart freda, hovudsakleg i Sel, Vågå, Lom, Skjåk Husmannsplassar og Dovre. I alt fem husmannsplassar vart freda mellom 1923 og 1978. Tre av Bjølstad i Sel er eit svært godt bevart desse, Nørdre Brubakken , Søre gardsanlegg som har vore viktig i Brubakken og Søre Bruløkken i Sel, skapinga av den nasjonale, norske vart alle freda i 1941. Nørdre Storstabburet på Lom gamle prestegard er bygd i 1613 i Brubakken var opphavleg identiteten etter 1905. Tunet var tre høgder. Stabburet var tiendestabbur og skal i følgje blant dei første gardstuna i husmannsplass under storgarden innberetninga vere landets største. Gudbrandsdalen som vart målt opp Bjølstad, som på det meste hadde av antikvarar, og har blitt ståande over 30 husmannsplassar. Søre som eit av dei meist klassiske døma Brubakken var opphavleg ein på norsk bondearkitektur. husmannsplass under Prestgard og På Romungard i Sel vart anlegget kom under Nørdre Prestgard då freda i 1923 og er eit døme på garden vart delt. På båe Brubakken- gardsanlegg som har røter tilbake plassane vart stovebygning og til mellomalderen. Garden var eigd stabbur freda. På søre Bruløkken, av erkebiskopen fram til som opphavleg var husmannsplass reformasjonen og var deretter under Nordre Harildstad, vart krongods, seld til sjøleige i ca. 1720. stovebygningen freda. Garden har vore gjestgjevarstad og Kirkevangen, hestestallene bygget i 1858 ligger ved Ås postgard, men mest kjent er historia På Søre Nesset i Vågå vart 9 kirke på Bøverbru i . Stallane vart freda i 1939 og er svært sjeldan då det finst få slike stallanlegg bygningar freda i 1968. Søre Nesset, om Sinclair og skottetoget. Etter igjen i Noreg.

eller Simonsnesset, var opphavleg Granavolden tok over staden i bygning knytt til tidleg industri- ein plass under ein av Storvik- 1702og fekk "Kongelig Privilegium" verknad, med ein byggestil prega av gardene. Toftemo på Dovre står i ein til å drive gjestgjevarstad i 1716 for tyske innvandrarar. særstilling med sine 12 bygningar sin innsats i Den store nordiske krig. som vart freda i 1974. Eit noko særeige og sjeldsynt Andre einskildbygningar kulturminne er Reiret i Sel, freda i Toftemo er eit døme på ein I Oppland finn vi fleire døme på 1978. Heimefronthytta vart bygd husmannsplass i Gudbrandsdalen fredingar av einskildbygningar som som hytte eller så kalla "kåk" for frå sist på 1700-talet eller tidleg på bur og loft. Storstabburet frå Lom distriktsstaben i Milorg, og var 1800-talet og var plass under Tofte prestegard som no står på Lom hovudkvarter for Heimestyrke- gard. Forholdet mellom storgard og bygdamuseum er bygd i 1613 som distrikt 23 og sendested for samband husmannsplass er særleg tydeleg, eit tiendestabbur. Bygningen vart med England i 1944. Reiret var den noko ein ikkje har mange døme på i freda som eit døme på eit stabbur av fyrste «kåken» som vart bygd og vart Noreg. uvanlege dimensjonar og utforming. aldri oppdaga av tyskarane. På Skjæsar i Lom er loftet freda som Gjestgjevarstader og skysstasjonar eit døme på eit langloft med dekorert ERFARINGANE FRÅ Med fleire hovudfartsårer gjennom sval frå rundt 1800 i Nord- FREDINGSGJENNOMGANGEN fylket var det òg mange stader som Gudbrandsdalen. I arbeidet med verka som gjestgjevarstader. På fredingsgjennomgangen har Røisheim i Lom vart anlegget med Nokre få bygningar freda før 1979 er Oppland fylkeskommune vore på heile 11 bygningar freda i 1923. knytte til industri. Hovudbygningen synfaringar og gjort registreringar av Røisheim var skysstasjon frå 1858 og på Verk i Lesja vart, i tillegg til dei freda husa. Den oppdaterte vart eit sentralt utgangspunkt for sine kulturhistoriske og registreringa og dialogen med den tidlege fjellturismen i arkitektoniske verdiar, freda i 1923 eigarane vil vere eit godt grunnlag Jotunheimen. På Granavollen søndre i som eit døme på eit sete for leiinga for det vidare samarbeidet om dei Gran vart hovudbygningen og av eit jernverk. Kauffeldtgården på freda anlegga mellom eigaren, Gregerstuen freda i 1923. Gregers Gjøvik vart freda i 1966 som ein fylkeskommunen og Riksantikvaren.

Sandbu nigard i Vågå vart freda i 1923. Garden har spelt ei viktig rolle i norsk bygningsvern og arkitekturhistorie som ein av gardane som tidleg vart registrert av antikvarar.

© Riksantikvaren © arius Mathisen arius KjellM

Alle foto: Allefoto: Vidar Trædal © Riksantikvaren © Trædal Vidar Alle foto: foto: Alle

Mars 2014