Sigdalslag Saga
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000 -
Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området. -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
The Structural Geology of North Hadeland
The structural geology of north Hadeland CHRISTOPHER KEITH MORLEY Morley, C. K.: The structural geology of north Hadeland. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 39- 49. Oslo 1987. ISSN 0029-1%X. The Cambro-Middle Ordovician sequence of north Hadeland is deformed by numerous, hinterland dipping imbricate faults. The imbricates fan off a low-angle detachment that separates deformed Lower Palaeozoic rocks from undeformed Precambrian basement and a thin veneer of Cambrian shales. Deformation evolved by an early layer-parallel shortening event indicated by thrust-wedging and pressure dissolution cleavage followed by the main imbrication and folding event. A balanced cross-section through north Hadeland shows an estimated shortening of 60% in a NNW-SSE direction. The deformation style in north Hadeland contrasts sharply with broad folds in Middle Ordovician-Silurian rocks in south Hadeland. Hence a bed-parallel detachment in Middle Ordovician shales between the two areas needs to be inferred. C. K. Morley, Amoco Production Company, Africa and Middle EastRegion, P. O. Box 3092, 501 West/ake Park Boulevard, Houston, Texas 77079, USA. The Hadeland area is situated in the Oslo region or sedimentary overburden on the Osen-Røa where Cambrian to Silurian age sedimentary thrust sheet, i.e. 3-6 km depth. rocks have been folded and thrusted above a Deformation post-dates deposition of the Rin Jura-type detachment horizon (Strand 1960). The gerike Sandstone (Wenlock-Downtonian?), but detachment is actually the Osen-Røa thrust which pre-dates deposition of sediments of Carbon was ramped through the late Precambrian clastics iferous age (Asker Group) in the Asker-Baerum of the Sparagmite region in the Mjøsa area to the area. -
On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G. -
Travet I Oppland
Travet i Oppland Oppland Fylke. 387 starthester i 2009. Areal 25.192 km2. 293 starthesteeiere. 26 kommune. 1 starthesteeier per 624 innbyggere. 182.972 innbyggere. Kr 17.525.397 innkjørt. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Dovre 5 2.481.341 3 2. Gausdal 28 569.000 20 3. Gjøvik 60 1.541.099 45 4. Gran 70 2.598.174 51 5. Jevnaker 9 173.000 9 6. Lesja 4 128.500 4 7. Lillehammer 25 1.822.035 15 8. Lunner 24 1.280.080 20 9. Nord-Aurdal 6 283.000 6 10. Nord-Fron 11 198.500 7 11. Nordre Land 9 210.000 9 12. Ringebu 13 707.295 8 13. Sel 6 68.500 4 14. Søndre Land 7 220.710 4 15. Sør-Aurdal 2 53.000 2 16. Sør-Fron 4 28.000 3 17. Vang 3 14.500 2 18. Vestre Slidre 6 421.500 3 19. Vestre Toten 40 1.955.915 32 20. Vågå 4 78.500 2 21. Østre Toten 45 2.446.422 39 22. Øyer 3 80.500 2 23. Øystre Slidre 3 165.826 3 387 17.525.397 293 3 kommuner hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Biri og Snertingdal Travlag 148 2. Eina Travlag 42 3. Gjøvik Travselskap 87 4. Gudbrandsdal Travlag 120 5. Hadeland Travselskap 169 6. Jotunheimen Tråvlag 25 7. Lillehammer og Omland Travselskap 79 8. Nord-Gudbrandsdal Travlag 63 9. Randfjord Travselskap 49 10. Toten Travselskap 123 11. Valdres Travlag 84 12. Vestopplandenes Travselskap 63 13. -
The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn Og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin
THE JACOBSON FAMILY FROM LAERDAL PARISH, SOGN OG FJORDANE COUNTY, NORWAY PIONEER NORWEGIAN SETTLERS IN GREENWOOD TOWNSHIP, VERNON COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan 2018 COPYRIGHT © 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America. -----------------------------------Cataloging in Publication Data----------------------------------- Onsager, Lawrence William, 1944- The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin. Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin 2. Jacobson Family 3. Laerdal Township, Sogn og Fjordane County, Norway 4. Greenwood Norwegian-American Settlement in Vernon County, Wisconsin I. Title Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. On waking in the morning, he found his dream to be a reality and he hastened back to retrieve the belt. During the 1820's, the French-Canadian fur traders called the river, La memoire - the memory. The Lemonweir rises in the extensive swamps and marshes in Monroe County. -
Works by Norwegian-American Artists
Works by Norwegian-American Artists: During the late 19th and early 20th centuries, about three hundred individuals were considered Norwegian- American artists, "who felt they had to speak to express their feelings by creating some object," (Rolf H. Erickson, 1986). While a universally accepted definition of "Norwegian-American art" has not been determined, the definition followed by the Chicago Norske Klub of 1920 still serves us today. Norwegian- American art was then defined as "painting and sculpture produced by artists with Norwegian backgrounds." Over 180 works in the Luther College Fine Arts Collection concentration were created by Norwegian- American artists. Fifteen of these artists were born in Norway and emigrated to America while fifteen other artists are American but have a strong Norwegian background. Their works form a significant component of the Collection, especially meaningful since Luther College was founded by Norwegian immigrants. Some of the art works in the Norwegian-American Collection also are components of other Named Collections. The fifteen artists born in Norway are Sigvald Asbjørnsen (sculptor and painter from Oslo); Arne Berger (painter from Valdres); Emil Biorn (painter from Oslo); Ben Blessum (painter from Marstein, Romsdalen); Nils Saebjørn Buttedahl (actor and sculptor from Lier); Herbjørn Gausta (painter from Tinn, Telemark); Claus Hoie (print-maker and painter from Stavanger); Tarkjel Landsverk (stone artisan, painter, and carver from Seljord, Telemark); Marie Løkke, aka Mrs. Finn Mathiesen (painter from Oslo); Elizabeth Maurland (potter from Oslo); Karl Peter Andreas Ouren (painter from Halden); Gulbrand Sether (painter from Saerslovbygda, Elverum); Yngvar Sonnichsen (painter from Oslo); and Svend Rasmussen Svendsen (painter from Nittedal). -
For Vestre Slidre Vs Menighetsblad2-2015 Layout129.06.1513.09Side2
vS_Menighetsblad2-2015_Layout129.06.1513.09Side1 Kyrkjeblad 2/2015 56 årgang - for Vestre Slidre Konfirmantar 2015 1. rekke frå venstre: Martine Skaran Tveit, Oda Viste, sokneprest Ola Døhl, Maria Lill Garvik, Oline Eide. 2. rekke frå venstre: Juliane Ivarsdotter Bergsbakken, Elin Volden Hamre, Yr Enger, Julie Aurora Odden, Ylva Husby Steine. 3. rekke frå venstre: Ivar Eivindsson Fosheim, Vemund Eide, Sigbjørn Ødegård Reinli, Nils Petter Kolbjørnshus. 4. rekke frå venstre: Morten Eide, Elias Rying, Torgrim Myrvang, Torbjørn Qualben, Anders Hagen. vS_Menighetsblad2-2015_Layout129.06.1513.09Side2 Bibelen et teleskop inn i himmelen Er det noen av dere som har sett et teleskop før? De Ved hjelp av et teleskop kan vi se ting vi aldri før har finnes i mange forskjellige størrelser. Noen er så store sett. Det er som om vi kan se inn i en annen verden. at de fyller en hel gymsal, andre er mindre og passer til husbruk. Men visste dere at Bibelen er et supergigantisk teleskop. Med det kan vi se inn i en usynlig verden, – Er det noen som vet hva vi kan gjøre med en en verden som ligger langt – langt borte. Vi kan se like stjernekikkert? inn i himmelriket, der hvor Gud bor. Jo vi kan for eksempel studere stjernene og planetene Dersom man kikker inn i dette bibelteleskopet, så kan og månen som ligger langt, langt der ute i universet. man se den verden som er langt borte. Men det nytter Ved hjelp av en stjernekikkert så kommer vi mye ikke å legge Bibelen opp til øynene som om den skulle nærmere og kan se ting vi ikke klarer å se med være en vanlig kikkert. -
Samfunnsutviklingen I Ringsaker
NIBR-RAPPORT 2019:5 BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Samfunnsutviklingen i Ringsaker Steinar Johansen, Knut Onsager og Rolf Barlindhaug Steinar Johansen Knut Onsager Rolf Barlindhaug Samfunnsutviklingen i Ringsaker NIBR-rapport 2019:5 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2017:17 Innovasjonsmiljøer og –politikk på Østlandet. Fortrinn, utfordringer og noen muligheter for smart spesialisering NIBR-rapport 2017:16 Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning NIBR-rapport 2017:14 Hvilken sammenheng finner vi mellom boligtyper og befolkningssammensetning? NIBR-notat 2016:106 Evaluering av utviklingsprogrammet for byregioner. Delrapport 1: Prosjektenes egenskaper i en tidlig fase NIBR-rapport 2015:4 Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Publikasjonene kan skrives ut fra http://www.oslomet.no/nibr Tittel: Samfunnsutviklingen i Ringsaker Forfatter: Steinar Johansen, Knut Onsager og Rolf Barlindhaug NIBR-rapport: 2019:5 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-8309-268-4 (Elektronisk) Prosjektnummer: 200906 Prosjektnavn: Samfunnsutviklingen i Ringsaker kommune Oppdragsgiver: Ringsaker kommune Prosjektleder: Steinar Johansen Referat: I forbindelse med rullering av kommuneplanens samfunnsdel har NIBR gjennomført en analyse av samfunnsutviklingen i Ringsaker. Rapporten tar særlig for seg næringsutvikling, arbeidsmarkedsutvikling og befolkningsutvikling, historisk og framover, og i et regionalt perspektiv. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Januar 2019 Antall sider: 78 Forsidefoto: Erlend Bjørtvedt, Wikimedia Commons, cc by-sa 3.0 Utgiver: By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet - storbyuniversitetet Postboks 4 St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon: (+47) 67 23 50 00 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.oslomet.no/nibr Forord Ringsaker kommune skal rullere kommuneplanens samfunnsdel. I den forbindelse ble NIBR engasjert til å gjennomføre en analyse av samfunnsutviklingen i kommunen. -
Nr. 220 CONTRIBUTIONS to the GEOLOGY of the MJØSA DISTRICTS and the CLASSICAL SPARAGMITE AREA in SOUTHERN NORWAY
Nr. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET Jo, 54? (W Editor for the Publications of the Geological Survey of Norway: State Geologist Fredrik Hagemann A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO Contents. Abstract 5 Acknowledgements 7 Introduction 9 The geological setting of the Mjøsa Districts 12 Historical review 13 STRATIGRAPHY 17 The Sparagmite Group "Eocambrian" 17 Eocambrian rocks within the mapped area Description of localities 19 Autochthonous series 21 Allochthonous series 26 The stratigraphy of the Sparagmite Group Elstad Sparagmite 27 Brøttum Sparagmite 27 Brøttum Shale and Limestone 28 Biri Conglomerate 28 Biri Shale and Limestone 29 Moelv Sparagmite 30 Moelv Conglomerate (= tillite) 31 Ekre Shale 32 Mjøsa Quartz-sandstone formation Vardal Sparagmite and Ringsaker Quartzite 32 The Cambrian System Description of localties Autochthonous series 35 Allochthonous series 44 The Cambrian -
Fredningsgjennomgangen Fakt
Fredingsgjennomgangen i Oppland I 2006 starta Riksantikvaren det landsdekkjande prosjektet Bergenske hovudveg over Hadeland, Fredingsgjennomgangen. Ved ferdselsåra frå Christiania til Trondheim sluttføringa av prosjektet i 2014 skal gjennom Gudbrandsdalen og over kvart fylke ha gjennomgått alle Dovrefjell, og vegen til Vestlandet gjennom fredingsvedtak som er gjort i perioden Valdres. Ferdselen førte med seg mange 1923-1979 og ha presisert omfanget impulsar som synest i byggjeskikken. Samstundes har det i enkelte meir avstengde av, formålet med og innhaldet i område, som til dømes i sidedalane til fredingane. Gudbrandsdalen, blitt bevart meir arkaiske former for byggjeskikk. Fredingsgjennomgangen i Oppland omfattar om lag 450 bygningar fordelte på 106 anlegg. Tunform Totalt omfattar prosjektet på landsbasis Mange tun i Oppland kan gå attende til rundt 1900 bygningar fordelte på om lag 920 mellomalderen. Når gardstunet skulle anlegg. plasserast i landskapet, var det fleire ting å ta omsyn til. I dei øvre fjellbygdene der dalen INNLANDSFYLKET OPPLAND er trong og klimaet hardt, måtte ein leggja Oppland er eit typisk innlandsfylke, og er garden der det er mest sol, som oftast på utanom Hedmark det einaste fylket i landet austsida av dalen der sola tok best. Der som ikkje har kystline. Ein stor del av fylket dalen er breiare finst gamle garder på båe er fjell. Bygdene i Gudbrandsdalen er omgitt sider av dalen. Det var først med det av høge fjell og Valdres grenser inn mot veksande husmannsvesenet frå sist på 1700- Jotunheimen i vest. Kommunane lengre sør i talet at bustadene vart pressa opp mot Vest-Oppland er derimot relativt flate fjellbandet og til andre område med jordbruksbygder, særleg på Toten og ugunstig klima.