DOCSLIB.ORG

Kulturminneplan Vestre Slidre

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kulturminneplan Vestre Slidre Kulturminneplan for Vestre Slidre Kartlegging og beskriving av kulturminne Vedteke av Vestre Slidre kommunestyre 22/6- 17 Sak 17/930 0 DEL 1 BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANEN ...................................................................................................... 3 Innleiing .............................................................................................................................................................. 3 Bakgrunn og føremål ...................................................................................................................................... 3 Aktuelle bruksområde for kulturminneplanen ............................................................................................... 3 Arbeidsprosess ............................................................................................................................................... 3 Planens oppbygging........................................................................................................................................ 5 Verdisetjing av kulturminne ........................................................................................................................... 5 Verdiskaping, bruk og prioritering .................................................................................................................. 5 Ansvar og roller innanfor kulturminnearbeidet ............................................................................................. 6 Nasjonalt ........................................................................................................................................................ 8 På fylkesnivå ................................................................................................................................................. 10 Lokalt ............................................................................................................................................................ 10 Nye registreringar ............................................................................................................................................. 11 DEL 2 REGIONAL HISTORIKK OG PRIORITERINGAR ............................................................................................... 12 Historia i Valdres ............................................................................................................................................... 12 Prioriterte område for Valdres ......................................................................................................................... 13 Stølsdrift ....................................................................................................................................................... 13 Ferdslehistorie med vegar og skysstasjonar ................................................................................................. 15 Mellomalderkyrkjer ...................................................................................................................................... 23 Varslingsvardane .......................................................................................................................................... 27 Del 3 PROSESS OG HISTORIKK I VESTRE SLIDRE .................................................................................................... 29 Arbeidsprosess med kulturminneplan .............................................................................................................. 29 Oppgåver for Vestre Slidre kulturminneforum ............................................................................................ 29 Historia i Vestre Slidre ...................................................................................................................................... 30 Tidlegare registreringar ................................................................................................................................ 31 Publikasjonar og ikkje kartfesta registreringer ............................................................................................. 35 Prioriterte kulturminnegrupper i Vestre Slidre ............................................................................................ 35 DEL 4 PRIORITERTE KULTURMINNE ...................................................................................................................... 38 Visjon: ............................................................................................................................................................... 38 Mål: ................................................................................................................................................................... 38 Strategiar: ......................................................................................................................................................... 38 Prioriterte kulturminne, oversiktskart .............................................................................................................. 39 1 Gardbergfeltet og Einangsteinen ................................................................................................................... 40 2 Slidredomen ................................................................................................................................................... 45 3 Lomen stavkyrkje ........................................................................................................................................... 48 1 4 Mo kyrkjeruin ................................................................................................................................................. 55 5 Olberg varslingsvarde .................................................................................................................................... 60 6 Hamrissløtet ................................................................................................................................................... 65 7 Tingsteinen .................................................................................................................................................... 69 8 Stølsvidda i Vestre Slidre ............................................................................................................................... 72 9 Fossheim industristad .................................................................................................................................... 79 10 Busetjingsspor på Rensenn .......................................................................................................................... 86 11 Historiske vegar i Vestre Slidre .................................................................................................................... 89 12 Hulabakhøla ................................................................................................................................................. 93 13 Midtre Løken, 37/4 ...................................................................................................................................... 98 14 Rå gard 88/2 .............................................................................................................................................. 104 15 Lomen øvre og nørre ................................................................................................................................. 107 16 Nørre Jarstad 47/1 ..................................................................................................................................... 111 17 Sørre Berge (Bergji) 50/18 ......................................................................................................................... 117 19 Sørre Fauske 81/6 ...................................................................................................................................... 121 20 Fystro-tufta ................................................................................................................................................ 125 DEL 5 OPPFØLGING OG VIDARE ARBEID ............................................................................................................. 128 Oppfølgingsområde ........................................................................................................................................ 128 Handelsstader............................................................................................................................................. 128 Industristader ............................................................................................................................................. 128 Bygningsmiljø ............................................................................................................................................. 128 Stavkyrkjetufter .......................................................................................................................................... 128 DEL 6 LOVVERK OG VERKEMIDLAR ..................................................................................................................... 129 Lovverk............................................................................................................................................................ 129 Kulturminnelova ......................................................................................................................................... 129
Load more

Recommended publications
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • 03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
    Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
    Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • The Structural Geology of North Hadeland
    The structural geology of north Hadeland CHRISTOPHER KEITH MORLEY Morley, C. K.: The structural geology of north Hadeland. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 39- 49. Oslo 1987. ISSN 0029-1%X. The Cambro-Middle Ordovician sequence of north Hadeland is deformed by numerous, hinterland­ dipping imbricate faults. The imbricates fan off a low-angle detachment that separates deformed Lower Palaeozoic rocks from undeformed Precambrian basement and a thin veneer of Cambrian shales. Deformation evolved by an early layer-parallel shortening event indicated by thrust-wedging and pressure­ dissolution cleavage followed by the main imbrication and folding event. A balanced cross-section through north Hadeland shows an estimated shortening of 60% in a NNW-SSE direction. The deformation style in north Hadeland contrasts sharply with broad folds in Middle Ordovician-Silurian rocks in south Hadeland. Hence a bed-parallel detachment in Middle Ordovician shales between the two areas needs to be inferred. C. K. Morley, Amoco Production Company, Africa and Middle EastRegion, P. O. Box 3092, 501 West/ake Park Boulevard, Houston, Texas 77079, USA. The Hadeland area is situated in the Oslo region or sedimentary overburden on the Osen-Røa where Cambrian to Silurian age sedimentary thrust sheet, i.e. 3-6 km depth. rocks have been folded and thrusted above a Deformation post-dates deposition of the Rin­ Jura-type detachment horizon (Strand 1960). The gerike Sandstone (Wenlock-Downtonian?), but detachment is actually the Osen-Røa thrust which pre-dates deposition of sediments of Carbon­ was ramped through the late Precambrian clastics iferous age (Asker Group) in the Asker-Baerum of the Sparagmite region in the Mjøsa area to the area.
    [Show full text]
  • Download the Full Reportpdf, 6.1 MB
    VKM Report 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Opinion of the Panel on biological hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment Report from the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Opinion of Panel on biological hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment 13.12.2018 ISBN: 978-82-8259-316-8 ISSN: 2535-4019 Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) Po 222 Skøyen 0213 Oslo Norway Phone: +47 21 62 28 00 Email: [email protected] vkm.no vkm.no/English Cover photo: Wild reindeer visiting a mineral lick in early spring. Aerial photo by Roy Andersen, NINA. Suggested citation: VKM, Bjørnar Ytrehus, Danica Grahek-Ogden, Olav Strand, Michael Tranulis, Atle Mysterud, Marina Aspholm, Solveig Jore, Georg Kapperud, Trond Møretrø, Truls Nesbakken, Lucy Robertson, Kjetil Melby, Taran Skjerdal. (2018) Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway. Opinion of the Panel on biological hazards. ISBN: 978-82-8259-316-8. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. VKM Report 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Preparation of the opinion The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM) appointed a project group to answer the request from the Norwegian Food Safety Authority.
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]
  • Travet I Oppland
    Travet i Oppland Oppland Fylke. 387 starthester i 2009. Areal 25.192 km2. 293 starthesteeiere. 26 kommune. 1 starthesteeier per 624 innbyggere. 182.972 innbyggere. Kr 17.525.397 innkjørt. 13 travlag. 1152 travlagsmedlemmer. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Dovre 5 2.481.341 3 2. Gausdal 28 569.000 20 3. Gjøvik 60 1.541.099 45 4. Gran 70 2.598.174 51 5. Jevnaker 9 173.000 9 6. Lesja 4 128.500 4 7. Lillehammer 25 1.822.035 15 8. Lunner 24 1.280.080 20 9. Nord-Aurdal 6 283.000 6 10. Nord-Fron 11 198.500 7 11. Nordre Land 9 210.000 9 12. Ringebu 13 707.295 8 13. Sel 6 68.500 4 14. Søndre Land 7 220.710 4 15. Sør-Aurdal 2 53.000 2 16. Sør-Fron 4 28.000 3 17. Vang 3 14.500 2 18. Vestre Slidre 6 421.500 3 19. Vestre Toten 40 1.955.915 32 20. Vågå 4 78.500 2 21. Østre Toten 45 2.446.422 39 22. Øyer 3 80.500 2 23. Øystre Slidre 3 165.826 3 387 17.525.397 293 3 kommuner hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Biri og Snertingdal Travlag 148 2. Eina Travlag 42 3. Gjøvik Travselskap 87 4. Gudbrandsdal Travlag 120 5. Hadeland Travselskap 169 6. Jotunheimen Tråvlag 25 7. Lillehammer og Omland Travselskap 79 8. Nord-Gudbrandsdal Travlag 63 9. Randfjord Travselskap 49 10. Toten Travselskap 123 11. Valdres Travlag 84 12. Vestopplandenes Travselskap 63 13.
    [Show full text]
  • The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn Og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin
    THE JACOBSON FAMILY FROM LAERDAL PARISH, SOGN OG FJORDANE COUNTY, NORWAY PIONEER NORWEGIAN SETTLERS IN GREENWOOD TOWNSHIP, VERNON COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan 2018 COPYRIGHT © 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America. -----------------------------------Cataloging in Publication Data----------------------------------- Onsager, Lawrence William, 1944- The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin. Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin 2. Jacobson Family 3. Laerdal Township, Sogn og Fjordane County, Norway 4. Greenwood Norwegian-American Settlement in Vernon County, Wisconsin I. Title Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. On waking in the morning, he found his dream to be a reality and he hastened back to retrieve the belt. During the 1820's, the French-Canadian fur traders called the river, La memoire - the memory. The Lemonweir rises in the extensive swamps and marshes in Monroe County.
    [Show full text]
  • Habituation Responses in Wild Reindeer Exposed to Recreational Activities
    Habituation responses in wild reindeer exposed to recreational activities Eigil Reimers1,2, Knut H. Røed2, Øystein Flaget3, & Eivind Lurås3 1 Department of Biology, University of Oslo, P.O. Box 1066 Blindern, 0316 Oslo, Norway ([email protected]). 2 Department of Basic Sciences and Aquatic Medicine, The Norwegian School of Veterinary Science, P.O. Box 8146 Dep., 0033 Oslo, Norway. 3 Høgskolen i Hedmark, Avdeling for skog- og utmarksfag, Evenstad, Norway. Abstract: Displacement is the effect most often predicted when recreational activities in wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) areas are discussed. Wild reindeer in Blefjell (225 km2) are exposed to humans more frequently than in Har- dangervidda (8200 km2), from which the Blefjell herd originate. We recorded fright and flight response distances of groups of reindeer in both herds to a person directly approaching them on foot or skis during winter, summer, and autumn post-hunting and rutting season in 2004-2006. The response distances sight, alert, flight initiation and escape were shorter in Blefjell than in Hardangervidda while the probability of assessing the observer before flight tended to be greater in Blefjell. To test whether these results could be due to habituation or genetic influence of semi-domestic reindeer previously released in the Blefjell region, we compared the genetic variation of the Blefjell reindeer with previously reported variation in semi-domestic reindeer and in the wild reindeer from Hardangervidda. Microsatellite analyses revealed closer genetic ancestry of the Blefjell reindeer to the wild Hardangervidda reindeer and not to the semi-domestic reindeer at both the herd and the individual level.
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Oppland – Høyring
    SAKSHANDSAMAR VÅR DATO [email protected] Ragnhild Hoel 04.05.2021 www.riksantikvaren.no VÅR REF. DYKKAR REF. DYKKAR DATO 21/02657-1 Se mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Oppland – høyring Vi viser til tidlegare kontakt om arbeidet med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Oppland. Dette arbeidet vart i ein startfase samkøyrt med Oppland fylkeskommune sitt arbeid med Fagmelding for kulturarven i Oppland. Oppland fylkeskommune sende 24.06.2016 ut brev med varsel om oppstart for desse to prosjekta til alle kommunar i fylket, og gjennomførte på forsommaren 2016 ein serie verkstader med dei regionale musea, KIK- kontaktar i kommunane og Riksantikvaren. Her vart det orientert om arbeidet med fagmelding og KULA og vi fekk inn dei første forslaga til aktuelle landskap. Riksantikvaren sende i 11.09.2017 brev med orientering om status i arbeidet med KULA til aktuelle kommunar med utgangspunkt i dåverande liste på 16 område. Møte med aktuelle kommunar og museum vart gjennomført 11-12.10.2017 på Otta, Fagernes og Gjøvik. Vi viser òg til felles synfaringar med fleire kommunar og kontakt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommunar. Riksantikvaren sender no ut forslag om at 18 landskap i Oppland skal inngå i registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Vi ber om merknader til høyringsutkastet innan 1. september. Oppland og Hedmark, som frå 01.01.2020 gjekk saman i nye Innlandet fylkeskommune, har arbeidd med prosjektet kvar for seg. I Hedmark er høyringsutkastet framleis under arbeid. Høyringa går til dei kommunane der vi foreslår landskap, til styresmakter på regionalt nivå, næringsorganisasjonar, museum, frivillige organisasjonar og andre aktuelle organ.
    [Show full text]
  • Works by Norwegian-American Artists
    Works by Norwegian-American Artists: During the late 19th and early 20th centuries, about three hundred individuals were considered Norwegian- American artists, "who felt they had to speak to express their feelings by creating some object," (Rolf H. Erickson, 1986). While a universally accepted definition of "Norwegian-American art" has not been determined, the definition followed by the Chicago Norske Klub of 1920 still serves us today. Norwegian- American art was then defined as "painting and sculpture produced by artists with Norwegian backgrounds." Over 180 works in the Luther College Fine Arts Collection concentration were created by Norwegian- American artists. Fifteen of these artists were born in Norway and emigrated to America while fifteen other artists are American but have a strong Norwegian background. Their works form a significant component of the Collection, especially meaningful since Luther College was founded by Norwegian immigrants. Some of the art works in the Norwegian-American Collection also are components of other Named Collections. The fifteen artists born in Norway are Sigvald Asbjørnsen (sculptor and painter from Oslo); Arne Berger (painter from Valdres); Emil Biorn (painter from Oslo); Ben Blessum (painter from Marstein, Romsdalen); Nils Saebjørn Buttedahl (actor and sculptor from Lier); Herbjørn Gausta (painter from Tinn, Telemark); Claus Hoie (print-maker and painter from Stavanger); Tarkjel Landsverk (stone artisan, painter, and carver from Seljord, Telemark); Marie Løkke, aka Mrs. Finn Mathiesen (painter from Oslo); Elizabeth Maurland (potter from Oslo); Karl Peter Andreas Ouren (painter from Halden); Gulbrand Sether (painter from Saerslovbygda, Elverum); Yngvar Sonnichsen (painter from Oslo); and Svend Rasmussen Svendsen (painter from Nittedal).
    [Show full text]