Nord-Gudbrandsdalen Arter Og Naturtyper
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Ansvarsnaturtyper for Oppland • Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i Oppland, eller ”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap) • Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase • Utgangspunkt: Ny veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper: - Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42) - Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20] - Skog (21/90) - Fjæresone (4/9) - Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11) • Resultat: - 8 naturtyper - 12 delnaturtyper Palsmyr Rødlistestatus: Sterkt truet (EN) Palsmyr er en blanding mellom torvhauger (palser) og våtere myr. Palsene har en kjerne av torv og islinser som holder seg frosset hele året, men som tiner på yttersiden om sommeren. Palsmyr er vanligst i kontinentale områder i Finnmark, men finnes også i fjellområder med lite vinternedbør i Sør-Norge. • Forekomst: Oppland har de eneste intakte palsmyrene i Sør-Norge (6 av ca. 30 kartlagte forekomster i landet) • Svært viktige kommuner: Dovre (Gravhøe, Grisungbekken, Storvassberget, Svartknattjønnin) • Viktige kommuner: Sel (Lesja?) • Artsmangfold: Ingen spesielle arter knyttet til naturtypen i Oppland, men noen er viktige hekkeplasser for våtmarksfugl (Veslehjerkinnstjønnin NR) • Trusler/forvaltningsutfordringer: Klimaendringer, kanalisering av ferdsel for å unngå slitasje Åpen kalkmark Delnaturtype: Kalkberg utenfor Oslofeltet Kjerneområdene for naturtypen i Norge er de store dalførene på Østlandet og kalk- og marmorområdene i Nord-Trøndelag og Nordland. Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder. • Forekomst: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har de viktigste lokalitetene, men også i øvre del av Valdres finnes mange kalkrike berg med enkelte steppelav og kravfulle karplanter. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron • Viktige kommuner: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang • Artsmangfold: En rekke sjeldne og høyt rødlistede lavarter (mest skorpelav) er knyttet til naturtypen i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen inkl. Ottadalen. Viktige insektlokaliteter. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd, inngrep. Gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt. Beite med geit på kalkrike skiferberg med steppelav i Nordherad har vist seg å være negativt pga. at dyrene tråkker i stykker det løse berget. Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn. • Forekomst: Rik berglendt mark, både delnaturtypene rikt berg og rik grunnlendt mark, har mange forekomster i Gudbrandsdalen og Valdres, lokalt også i Land. • Svært viktige kommuner: Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Nord-Aurdal, Vang • Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Gjøvik, Søndre Land) • Artsmangfold: Kravfulle bregner er gjerne karakterarter (svartburkne, grønnburkne, murburkne mv.), hengepiggfrø (NT) er kanskje den mest typiske arten for naturtypen i Oppland. Dragehode (VU, prioritert art) sammen med andre rødlistede tørrbergarter kan inngå (lav, moser, insekter). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Steinbrudd, inngrep, gjengroing av hagemark eller annen delvis skogkledt kulturmark nedenfor bergene vil som regel være negativt. Åpen flommark Delnaturtype: Elveør Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra den klassiske elveøra med grovt substrat og finere kornstørrelser mellom steinene, til rene sandører. Forekomst: Oppland har mange viktige elveører langs Gudbrandsdalslågen, særlig fra Lillehammer til Otta. Videre nordover har flomforbygninger ødelagt det meste av de store flommarksystemene på Selsmyrin og Lesjaleira. Også langs Ottaelva og høyereliggende vassdrag som bla. Grimsa, Bøvra og Finna er det verdifulle elveører, samt langs nedre del av Etna i Nordre Land kommune. • Svært viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lom • Viktige kommuner: Gausdal, Øyer, Vågå, Skjåk, Nordre Land • Artsmangfold: Klåved (NT) er karakterart langs både Lågen, Ottaelva og Grimsa. Langs Grimsa er også hvitstarr (NT) og smalnøkleblom typiske innslag på vegetasjonskledte ører. Hengegras (kritisk truet - CR) ble funnet på flere elveører langs Finna i 2012, og dette er kanskje det mest overraskende karplantefunnet i Sør-Norge de siste 50 årene. Sandører langs Lågen og i Ottadalen har flere spesialiserte og truete insekter, bla. den sterkt truete og prioriterte arten elvesandjeger. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Disse arealene er under kontinuerlig arealpress, og er i tillegg utsatt for kvalitetsreduksjon gjennom forbygninger og kraftutbygginger som rammer arealene både direkte og indirekte (redusert flompåvirkning). Naturbeitemark/slåttemark Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan • Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, samt på Hadeland, Toten, Land og Gausdal. Hadeland og Toten har mange velhevdede kalktørrenger, noe som etter hvert har blitt en sjeldenhet på kalkområdene innenfor Oslofeltet. • Svært viktige kommuner: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre • Viktige kommuner: Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Jevnaker, Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer • Artsmangfold: Helt spesielt for Oppland er de såkalte kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord), med sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper. For øvrig er rødlistearter som smånøkkel (NT), smalfrøstjerne (NT), engbakkesøte (NT), sprikepiggfrø (NT) og til dels også ullurt (NT) og vårveronika (VU) typisk for tørrenger i Nord-Gudbrandsdalen. Generelt er dette viktige insektområder. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget. Hagemark Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær • Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket (Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen), særlig pga. insektfaunaen knyttet til disse. Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Nord-Fron • Viktige kommuner: Lom, Skjåk, Lesja, Sør-Fron • Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre hengebjørkhagene som er spesiell. I Nord-Fron, Sel og Vågå er påvist en rekke høyt rødlistede biller knyttet til død ved og husdyrmøkk. Men også flere rødlistede karplanter, bla. vårveronika (VU), ullurt (NT), hengepiggfrø (NT) og sprikepiggfrø (NT). Høyt rødlistede lavarter som elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes dersom hagemarka inneholder rike steinblokker (helst fyllitt). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtype og beitegrunnlag. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep. Boreal hei Rødlistestatus: Datamangel (DD) Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite. • Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen – ikke minst i Grimsdalen. Også Nord- Østerdalen og Røros-området har mye rik boreal hei. • Svært viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang • Viktige kommuner: Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer, Etnedal, Sør-Aurdal • Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med. Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk, og i kildepåvirkete og fuktige heier også kalkkrevende starr og rikmyrsarter. Enkelte rødlistede beitemarksopp påvist. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia. Grimsdalsprosjektet viser at det nytter å sette inn tiltak for å hindre gjengroing. Skogsbekkekløft Rødlistestatus: Nær truet (kontinentale skogbekkekløfter) Skogbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge. • Forekomst: Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for bekkekløfter i Norge, med forekomst av såkalte huldreplanter, arter sterkt knyttet til kontinentale kløftmiljøer. Også i Ottadalen og Gausdal, samt i Land/Etnedal og Valdres, forekommer verdifulle kløftmiljøer. • Svært viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel (Berdøla, Sagåa, Sjoa/Lågen), Vang • Viktige kommuner: Vestre Slidre, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Østre Toten, Dovre • Artsmangfold i Oppland: Klassiske huldreplanter er sudetlok og russeburkne. I tillegg kommer en rekke lav, som huldrenål (EN), flatragg (NT)