Prosjekt Trekkelg I Sør-Gudbrandsdalen

Prosjekt trekkelg i sør-Gudbrandsdalen

SLUTTRAPPORT

Forord

Det har lenge vært en oppfattning blant jegere, grunneiere og kommuner om at det foregår et betydelig sesongtrekk av elg på østsiden av Gudbrandsdalen, i Ringebu, Øyer og Lillehammer.

I 2002 ble det tatt et initiativ for å vurdere muligheten for en kartlegging av trekket. Hensikten var å skaffe data for en bedre forvaltning.

I 2003 ble de første dyrene merket med radiosender, merkingen fortsatte i 2004, 2005 og 2006. Fra sommeren 2003 er elgene fulgt ved hjelp av peilinger, og det er samlet inn data som seinere er bearbeidet og som nå presenteres i denne rapporten.

Prosjektet er finansiert av en rekke parter, både offentlige og private, alle med kunnskapsbehov om elg og arealbruk.

Tilvenning på merkeplasser, hjelp under merking og all datainnsamling er foretatt på dugnad av et entusiastisk mannskap. Uten dette hadde ikke prosjektet latt seg realisere. Styret retter med dette en stor takk til alle ildsjeler som har deltatt.

Styret legger med dette fram sluttrapport for prosjektet

Styret anbefaler at resultatene fra prosjektet anvendes i praktisk elgforvaltning innen det undersøkte området.

Styret den 13. juni 2009.

Innhold

1 Sammendrag ...... 4 2 Innledning ...... 4 2.1 Bakgrunn ...... 5 2.2 Historikk ...... 5 3 Målsetting ...... 6 3.1 Områdebeskrivelse ...... 6 4 Metode...... 6 4.1 Utvalg av merkeplasser ...... 6 4.2 Merkingen...... 7 4.3 Posisjonsbestemmelse gjennom året ...... 8 5 Resultater ...... 9 5.1 Sesongtrekk ...... 9 5.2 Øremerkede elger ...... 16 5.3 Trekkavstander ...... 16 5.4 Andel trekkelg ...... 16 5.5 Trekkruter ...... 17 5.6 Tidspunkt for trekk ...... 18 5.7 Dødelighet ...... 20 5.8 Blodprøver og avføringsprøver ...... 20 6 Diskusjon ...... 21 6.1 Feilkilder ...... 21 6.2 Sesongtrekkene ...... 22 6.3 Dødelighet ...... 23 6.4 Elg og trafikk ...... 23 7 Økonomi ...... 23 7.1 Regnskapsoversikt ...... 24 7.2 Disponering av avsatte midler ...... 24

Vedlegg: Liste over prosjektdeltakere

Forsidebilde: Brynjar Eidstuen

1 Sammendrag

Det er merket 57 elger med radiosender i kommunene Ringebu, Øyer og Lillehammer. Merkingen er utført i tidsrommet januar-mars i årene 2003-2006. Merkingen er utført ved foringsplasser hvor elgen er tilvent, i typiske vinterområder. 10 elger er merket fra helikopter. Det ble merket 47 kuer og 10 okser.

Elgene er fulgt ved krysspeiling med retningsbestemt antenne fra bakken, og i et tilfelle med fly. Det er innhentet i alt 1025 plott. I tillegg til registrering av arealbruk er også registrering av elgtrekk over Goppollvegen foretatt av Fåvang utmarkslag tatt med i rapporten.

Resultatene viser til dels omfattende sesongtrekk fra de nordre deler av merkeområdent. Gjennomsnittlig trekkavstand varierer fra 38,3 km fir elger merket i Ringebu sør (merkeområde 2), til 7,9 km for elger merket i Øyer sør (merkeområde 5). Kuer gjennomsnittlig 21,5 km, for okser 14,3 km.

Andelen trekkelg (dyr med sommer- og vinteroppholdssted i forskjellige kommuner) er størst blant dyr merket i Ringebu. En endring av uttak gjennom jakt i disse områdene vil påvirke vinterbestanden i begrenset grad.

Alle dyr har sitt trekk sørover. Det er meget påfallende at ingen dyr har trukket fra merkeområdene i Ringebu og østover Samdalen eller Tromsdalen/Eldådalen. Det er like påfallende at ingen av de merkede elgene har trukket vestover.

Tidspunktene for trekk blir illustrert av registreringene på Goppollvegen. Tidspunktet om høsten varierer med omtrent en måned, og er i stor grad styrt av snømengden.

17 elger har dødd i løpet av prosjektet. 9 av dem er dødsårsaken ukjent, noe som er overraskende høyt.

Ingen elg er påkjørt på E6. Fire dyr er på kjørt på jernbanen. En av disse var antakelig ikke tilvendt noen foringsplass. To var merket ved foringsplasser nede i dalbunnen og nær jernbanen. Kun en var merket ved foringsplass i seter/fjellskogområde, i Ringebu. Merking av flere dyr i dalbunnen ville gitt mer kunnskap om hvorvidt elgene som jevnlig krysser E6 og jernbane er trekkelg.

Medio 2009 er det igjen 36 elger med radiosender.

Prosjektet har til og med 2008 hatt en kostnad av kr 711.017. I tillegg til dette kommer dugnadsinnsats, som er beregnet til kr 280.000. Prosjektet har hatt en inntekt på kr 880.309. resterende beløp – kr 169 292 – blir bl.a. brukt til avmerking av 36 dyr, til kostnader ved utarbeidelse av rapport og avslutning av prosjektet.

2 Innledning I perioden 2003 – 2008 er det gjennomført et merkeprosjekt på elg i søre del av Gudbrandsdalen og i Ringsaker. 5

2.1 Bakgrunn Elgbestanden har økt sterkt de siste 30 årene. Dette har gitt jegerne økt tilbud og flere muligheter, og rettighetshaverne større inntekter.

Økingen i elgbestanden har også medført ulemper. Konsentrasjoner av elg på vinterbeite fører til skogskader, spesielt på furumark. Dette gir tapt skogproduksjon, og kan også lokalt true det biologiske mangfold. Beiteskader på innmark er velkjent, men et forholdsvis begrenset problem. Største ulempene er ulykkene på veg og jernbane. Ved kollisjon mellom bil og elg står det om liv og helse for folk. Samfunnskostnadene ved skade på bil eller person er svært store. Ulykker på jernbanen skader ikke folk, men kan skade materiell, skape forsinkelser og er en belastning for jernbanens personell. Oppsporing, avliving og transport av skadd elg har også sin kostnad. Tap av kjøttverdi kommer i tillegg.

Langs E6 og på jernbanen er det årlig et stort antall viltulykker. I 10-årsperioden 1997/98 – 2006/07 ble det drept til sammen 412 elger (kilde: SSB).

Kommune Antall drept elg Bilveg Jernbane Ringebu 80 114 Øyer 64 128 Lillehammer 16 10 Sum 160 252

Ansvaret for forvaltning av hjortevilt er i større grad blitt tillagt lokale aktører, både til kommunene og til rettighetshaverne. Utviklingen har gått fra små vald til større forvaltningsområder, med bakgrunn bl.a. i kunnskap om at en elgstamme bruker områder som er større enn et enkelt grunneierlag eller en kommune.

For å finne en best mulig forvaltningsstrategi, med minst mulig skader og ulemper, er kunnskap om elgen en nødvendighet og en forutsetning. Å utvikle samarbeid mellom rettighetshavere og over kommunegrenser kan være utfordrende. Kunnskap om elgens sesongtrekk og arealbruk til ulike årstider er et godt og nødvendig fundament.

2.2 Historikk Trekkende elg i nord-sør retning innen undersøkelsesområdet har lenge vært et kjent fenomen. Den eldste informasjon finnes i form av rekker med fangstgroper i øst-vest retning. En del anlegg er kartlagt, og mye er foreløpig bare sporadisk kjent.

Fra nyere tid er det kunnskap om nord-sør trekk i regionen. I 1994 og 1995 gjorde Pihlske sameie en sporregistrering langs kommunegrensa Øyer-Ringsaker, i tillegg til registreringer fra fly. Resultatene viste at 80-120 elger ble registrert trekkende inn i Ringsaker om våren.

3 Målsetting I prosjekteskrivelsen er målsettingen definert slik:

Undersøke elgens trekkmønster og arealbruk i Sør Gudbrandsdalen. Dette er viktig for å forvalte elgstammen på en bærekraftig og forsvarlig måte sett i forhold til påkjørsler på veg og jernbane, skader på skog, biologisk mangfold m.m. Vider ønsker en et bedre grunnlag for en bestandsvis forvaltning av elgen.

3.1 Områdebeskrivelse Registreringsområdet omfatter:

Kommune Område Ringebu kommune Østsiden av Lågen fra Fåvang i sør og nordover til og med Vekkom. Øyer kommune: Alt areal øst for Lågen Lillehammer kommune: Alt areal øst for Lågen Ringsaker kommune: Alt areal Hamar og Stor-Elvdal: I den grad de merkede dyrene trakk inn

Området omfatter tellende areal på østsiden av Lågen. Dette ligger fra 200 m.o.h. ved Lågen, og opp mot 1000 m.o.h. mot snaufjellet. Hele fjellskogbandet med blandingsskog og åpne myrer er tellende areal og mye brukt sommerbeite. Om vinteren trekker elgen tradisjonelt til lavereliggende områder sør i Gudbrandsdalen, og i betydelig grad helt ned i dalbunnen. Krattvegetasjonen på Fåvangvollene er verdifullt beite, og trekker til seg mange dyr.

Tellende areal i området er 1.307.800 daa, og årlig avskyting er i størrelsesorden 500 dyr. Fordelingen på kommuner er slik:

Kommune Tellende areal (daa) Årlig kvote Årlig avskyting Ringebu 271.000 140 90 Øyer 433.000 200 170 Lillehammer 100.800 28 25 Ringsaker 503.000 230 220 Sum 1.307.800 598 505

4 Metode. Metoden går ut på å merke et tilfeldig utvalg av dyr på vinterbeite, for så å kartlegge dyrenes arealbruk ved å følge dem gjennom året.

4.1 Utvalg av merkeplasser Det var ønskelig å merke i alle deler av vinterområdet, med dekning både i nord-sør retning, fra dalbunn til fjellskog og i Åstdalen.

For bedøvelse fra bil, måtte merkingen foregå nær brøyta bilveger. I tillegg til å merke ved foringsplasser, ble noen elger merket ved tilfeldig møte under bilkjøring mellom foringsplassene.

4.2 Merkingen. Det ble merket 57 elger med radiosender i kommunene Ringebu, Øyer og Lillehammer. 52 elger ble merket i hoveddalføret, mens 5 elger ble merket i Åstdalen i Øyer. Merkingen ble gjort i tidsrommet 15. januar – 31. mars, i årene 2003, 2004, 2005 og 2006. Kjønnsfordelingen var 47 kuer (= 82,5 %) og 10 okser (= 17,5 %).

I 6 tilfeller ble det ved feiltakelse bedøvd 1,5 års okse i stedet for ku. Disse ble kun merket med øremerker.

Elgene ble bedøvd ved å skyte med bedøvelsesgevær. I hoveddalføret ble elgene merket ved foringsplasser anlagt i passe skyteavstand fra bilveg, og hvor elgen var blitt vant til biltrafikk. 10 elger ble merket fra helikopter, - 5 i Gropmarka og 5 i Åstdalen.

Etter at dyret var påskutt med bedøvelse, ble det i samsvar med instruks venta i 10 minutter før en gikk etter på sporet. Dyret ble vanligvis funnet etter et par hundre meter. Elgen ble påført en plastklave rundt halsen, med radiosender innstøpt i plast. Hver radiosender har egen frekvens. Den er sterkt gulfarget, med elgens nummer i store blå siffer på siden. Den ble også påmontert røde refleksbånd. Dyret fikk plastmerke i begge ørene, av typen vanlige husdyrmerker og i samme farge som klaven. Merkene er påført samme nummer som på klaven.

Merkeprosedyren tok normalt rundt 30 minutter. Når alt var unnagjort, ble det satt motgift i dyret. Vanligvis var elgen på beina et minutt etterpå. Det ble ført nøyaktig logg under merkingen. Ingen elger viste tegn til skader under og etter merking.

Merkingen i 2003, samt merking fra helikopter i 2005, er utført i samarbeid med Vetkonsult AS v/Øystein Os, Folldal. De øvrige elgene ble merket under ledelse av veterinær Eiliv Kummen fra Tretten

En lykkes i å merke elg i Gropmarka, i søre og nordre del av Øyer, og i Ringebu både midtlies og i fjellskogbandet. Det var et mål å merke elg også på Fåvangvollene, men av flere grunner ble det ikke gjort. Det ble merket en elg på vestsiden av Lågen, mellom Fåvang og Ringebu.

Det ble tatt blodprøver og avføringsprøver av alle elgene.

Merking på foringsplass.

4.3 Posisjonsbestemmelse gjennom året Å finne elgenes posisjon er gjort ved peilinger fra bakken og i et tilfelle fra fly.

Peilingene er gjort ved hjelp av radiomottaker, som kunne stilles for å ta inn riktig frekvens fra den elg som ble peilet. Ved bruk av retningsbestemt antenne, vil en få sterkest signal når antenna er retta mot senderen. I den retningen tas kompasskursen, som tegnes inn på kart.

Prosedyren gjentas så fra en annen posisjon i terrenget, så det blir to eller flere kryssende linjer på kartet (krever minimum 2 peilinger). Krysset angir elgens posisjon, og UTM- koordinat kan leses direkte av kartet. Når en elg er sett på kort nok avstand for sikker identifisering, er også synsobservasjoner notert.

I alt er det gjort 1025 posisjonsbestemmelser, som utgjør grunnlaget for resultatene som presenteres i denne rapporten.

Peilemannskapet er bedt om å gjøre en vurdering av plottets nøyaktighet. Resultatene gir et gjennomsnitts avvik på 379 meter (n = 403) .

5 Resultater Alle data er analysert ved hjelp av GIS. Alle kart er framstil på bakgrunn av N50 kartdata. 5.1 Sesongtrekk I den videre framstilling er vandringsmønsteret vist etter følgende gruppering av merkeplassene:

1. Ringbu nord (Loeseter – Vekkom) 2. Ringebu sør (Oksholdalen m.m.) 3. Ringebu øst (Trikanten og Annolseter) 4. Øyer/Tretten (i hovedsak Veslesetervegen, Moksadammen og Skardsmoen) 5. Einsby/Gropmarka 6. Åstdalen Dyrenes sommeroppholdssteder er beregnet ved å veie et punkt mellom alle plott på kartet som beskriver leveområdet sommer.

De merkede dyrenes sesongtrekk fra merkeplassene til sommerområdene er framstilt på de følgende sider.

Elg nr 9 etter oppvåkning

Merkeplass

Sommeroppholdssted, kuer

Sommeroppholdssted okser