<<

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Overvannsstrategi for

Av Marianne Dahl

Marianne Dahl er landskapsarkitekt og prosjektleder i Drammen kommune.

Innlegg på seminar i Norsk vannforening 20. under programområde Byutvikling, dvs. Vann og mars 2013. Avløp, Vei, Natur og Idrett, Byplan, Byggesak og Byprosjekter. Som et ledd i kvalitetssikringen av Introduksjon arbeidet er det etablert en referansegruppe bestå­ Vannforeningen arrangerte 20. mars seminaret ende av Statens Vegvesen, NLA, NAL, RIF, Fylkes­ ”Vann og avløp – strategier for fremtiden”. Dram­ mannen i , NVE, samt danske Erling men kommune deltok på seminaret med et inn­ Holm fra firmaet Erling Holm ApS, som har mye legg med temaet ”Blågrønn byplanlegging i lys av erfaring med lokal håndtering av overvann. klimascenarioer”. Innlegget handlet om hvordan Drammen kommune håndterer klimautfordrin­ Bakgrunn for prosjektet gene, noe som i hovedsak består av det pågående Klimaendringene bidrar til at det stadig blir van­ prosjektet ”Overvannsstrategi for Drammen”. skeligere å beregne nøyaktig hvor og når ekstrem ”Overvannsstrategi for Drammen” er et tver­ nedbør vil oppstå, og hvor mye nedbør som vil retatlig prosjekt som pågår internt i Drammen komme. Frida-uværet i 2012 er et bevis på dette, kom­mune. Prosjektperioden strekker seg over da Nedre ble kraftig rammet. Drammen 2 år, dvs. til og med 2013. Bakgrunnen for pro­ kommune, som er nabokommunen, fikk på sin sjektet er klimautfordringene samfunnet står side lite problemer som følge av dette uværet. overfor når det gjelder håndtering av overvann. Drammen ble imidlertid i 2009 rammet av et Økt urbanisering og fortetting, samt mer nedbør kraftig uvær som førte til oversvømmelser flere og ekstremnedbør gir en større risiko for flom, steder i byen, se bildene 1 og 2. Det antas at det oversvømmelse og skred. Disse utfordringene kom opp mot 90 mm nedbør på under to timer. finnes både globalt, nasjonalt og lokalt. Et av områdene som ble hardest rammet var Strømsø, hvor det pågår planlegging av flere store Prosjektets organisering utbyggingsprosjekter. Dette er et av de mest sår­ Prosjektets organisering består av en styrings­ bare områdene i byen når det gjelder oversvøm­ gruppe (lederne innen programområdet Byutvik­ melser ved ekstrem nedbør. Det er derfor viktig ling), en prosjektleder med bistand av en at det blir utarbeidet en hovedplan for overvanns­ prosjektkoordinator, og en arbeidsgruppe. Pro­ håndtering i dette området, som grunnlag for sjektleder er Marianne Dahl og prosjektkoordi­ kommende utbyggingsprosjekter. nator er Johan Steffensen, VAPAS. Arbeidsgruppen­­­ består av representanter fra alle virksomhetene

Vann I 03 2013 421 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Bilde 1. Oversvømmelse i krysset Collettsgate/Bjørnstjerne Bjørnsonsgate på Strømsø 5. juli 2009 (foto: Tor E. Thorsteinsen).

Bilde 2. Oversvømmelse ved Elkjøp på Strømsø 5. juli 2009 (foto: Tor E. Thorsteinsen).

422 Vann I 03 2013 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Byplanleggingen i dag bærer preg av at vege­ eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre terte områder og andre permeable arealer, som vannbalansen i området og unngå overbelastning kan infiltrere og fordrøye overvann, blir erstattet av avløpsanleggene”. Dersom ikke infiltrasjon med tette flater. Dette er en uheldig utvikling eller annen lokal håndtering er mulig skal det ettersom overvann renner fortere på tette flater, inngås avtale med Drammen kommune om og fører til en større risiko for at ledningsnettet ­maksimal tillatt påslippsmengde til lednings­ blir overbelastet. Mer intense nedbørshendelser nettet. Blant annet dette skal komme fram i over­ fører som regel til større avrenningstopper, som vannsveilederen. Det skal i tillegg etableres følge av fortetting. De konsekvensene som kan rutiner for hvordan klimatilpasning skal hånd­ forventes i Drammen på grunn av klimaendrin­ teres i reguleringsplanarbeidet og i byggesaks­ ger og fortetting er blant annet skader på over­ behandlingen. flater, vann i kjellere og parkeringskjellere, stengte hovedveier og skade på jernbane o.l. Lokal overvannshåndtering (LOH) Dette gjelder spesielt i området hvor landskapet Lokal overvannshåndtering innebærer å infiltrere flater ut mot elva, dvs. i sentrumsområdet. Kon­ og/eller fordrøye overvann lokalt på overflaten av sekvensene blir, med andre ord, store kostnader bakken før det ledes til undergrunn, ledningsnett for samfunnet. I tillegg til dette vil mengde eller resipient. Det kan f.eks. være flomdempende avløpsvann som går i overløp øke, noe som har bassenger, regnbed, grønne tak, grønne vegger, negativ effekt på vannkvaliteten i o.l. Grunnen til at veilederen fokuserer på slike og -fjorden. løsninger er blant annet at de kan gi større kapa­ sitet i forhold til vannføringsvariasjoner, flom o.l., Prosjektets formål og de kan utgjøre en ressurs for opplevelse, lek og Prosjektets formål er å definere kommunens biologisk mangfold, samt gi bedre helse mm. I ambisjoner, strategier og virkemiddelbruk knyttet tillegg har de i mange tilfeller vist seg å være bil­ til klimaendringene, som er egnet til å minimere ligere på sikt enn tradisjonelle løsninger, og kan skader og ulemper på eiendommer og infrastruk­ gi lavere driftskostnader. Teknologien baserer seg tur, betrakte overvann som en ressurs i bymiljøet, på å infiltrere den minste nedbøren, forsinke den og redusere forurensing fra avløpsanlegg. Pro­ større nedbøren og lede bort den meget store sjektet skal vise hvordan byen kan møte et endret nedbøren på en trygg måte. Nansenparken på klima, både når det gjelder begrensninger og nye Fornebu er et godt eksempel på at LOH fungerer, muligheter, klarlegge krav og forventninger til se bildene 3 og 4. Konseptet for overvannshånd­ offentlig og privat infrastruktur, og skape forut­ teringen i parken er at vann fra trafikkarealer sigbarhet for innbyggere og næringsliv. Strategien ledes via sedimentasjonsdammer til infiltrasjon, skal munne ut i en veileder for planleggere og mens takvann, som regnes som nærmere rent, utbyggere, som har fokus på lokal overvanns­ ledes direkte til åpne overvannsløsninger. håndtering. Den skal hjelpe utbyggere til en bedre Grunnen i Drammen består i hovedsak av forståelse av ansvarsfordelingen med tanke på leire. Dette begrenser mulighetene for lokal infil­ overvannshåndtering, samt saksbehandling i trasjon. Drammen kommune vil i det videre kommunen. arbeidet derfor primært fokusere på overflateba­ serte løsninger, dvs. sikre flomveier fra dalsidene Overvannsveileder og ut i Drammenselva. Det er i dag et krav i Drammen kommune at alle byggeprosjekter skal ha en overordnet plan for Grunnlagsdata overvannshåndteringen. Ifølge byggteknisk for­ I forbindelse med prosjektet har det blitt hentet skrift (TEK 10) til plan- og bygningslovens inn og samlet forskjellige grunnlagsdata i form av § 15-10 nr (2) bokstav c) ”skal overvann, her­ kart, rapporter og simuleringer. Det meste er under drensvann, i størst mulig grad infiltreres samlet på Drammen kommunes interne kartside,

Vann I 03 2013 423 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Bilde 3. Eksempel på overflatebasert overvannshåndtering. Her fra Nansenparken på Fornebu, som har fått positiv omtale i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter (foto: Marianne Dahl).

Bilde 4. Overflatebasert overvannshåndtering i Nansenparken på Fornebu (foto: Marianne Dahl).

424 Vann I 03 2013 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN men etter at overvannsstrategien er politisk oversikt over områdene som har behov for tiltak behandlet vil grunnlagsdata bli tilgjengelig på for å hindre potensielle oversvømmelseshendelser kommunens åpne kartløsning. Veilederen vil inne­ i de to bydelene. holde et eget kapittel med henvisninger og linker Basert på disse resultatene er det gjennomført til dataene. Det som er lagt inn på kart­siden er en overordnet mulighetsstudie for å belyse flomsonekart for Drammenselva, flomveier i til­ mulige løsninger på Strømsø. Et av alternativene knytning til sidevassdragene, grunn­forhold, ned­ er å bygge en åpen overvannskanal i det mest børsfelt i tilknytning til sidevass­dragene, regis­ utsatte området, hovedsakelig gjennom Marien­ trerte hendelser av oversvømmelser, skredfare og lystområdet/langs Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, grunnforurensing. De fleste dataene er utarbeidet og ut i tre separate løp mot Drammenselva. Dette kun for dette prosjektet, men noen av dem er er spesielt interessant fordi Statens vegvesen kopier av kart som allerede finnes på kartsiden, planlegger utvidelse av Bjørnstjerne Bjørnsons tidligere hentet fra blant annet NGUs nettside. gate. Drammen kommune har igangsatt videre­ De fleste dataene vil være tilgjengelig for alle, føring av dette arbeidet, basert på konklusjonene men noen av dem vil kun være tilgjengelig i arbeidet med overvannstrategien. Hensikten internt i kommunen. Sammenstillingen av med dette er å kunne fremlegge konkrete forslag grunn­lagsdataene vil hjelpe utbyggere og plan­ for de aktuelle utbyggingsprosjektene, slik at leggere til lettere å komme frem til gode og frem­ disse får mest mulig forutsigbarhet i planleg­ tidsrettede løsninger som er forankret i en gingsarbeidet. overordnet strategi for Drammen kommune. Det andre pilotprosjektet handler om over­ Dataene vil også hjelpe planleggerne i kommu­ vannshåndtering på Frydenhaug skole. Dette er nen til lettere å få en oversikt over, og prioritere, en skole som skal rehabiliteres, ved at noen byg­ områder som har størst behov for tiltak for å ninger skal rives og bygges opp på nytt. Det er håndtere overvannet bedre. Det vil også gjøre det allerede planlagt grønne tak i skoleprosjektet. lettere å vurdere hvordan overvannet bør hånd­ Miljøverndepartementet har gitt støtte for at det teres i ulike deler av byen, og hvor sikre flomveier skal undersøkes ytterligere muligheter for lokal kan og bør etableres. Planen er at dataene skal overvannshåndtering for skolen. Rehabiliterin­ oppdateres en gang i året. Drammen kommunes gen av skolen er et Future Built-prosjekt. Det er kartside finnes på denne nettsiden:http://kart.d - et 10-årig program med en visjon om å utvikle ikt.no/drammen/Content/Main.asp?layout =dra klimanøytrale byområder og arkitektur med høy mmen&time=1375889112&vwr=asv. kvalitet. Programmet varer frem til 2020. Målet med programmet er å realisere 50 forbildepro­ Pilotprosjekter sjekter med minst 50 prosent redusert klima­ I forbindelse med prosjektet er det to pilotpro­ gassutslipp, være et utstillingsvindu nasjonalt og sjekter som enten pågår eller er ferdigstilt. Det internasjonalt, samt stimulere til nyskaping og ene er en simulering av overvann på Strømsø og endret praksis. Sundland i Drammen, to områder som er spesielt utsatt for oversvømmelser. Resultatet viste hvor Framdrift overvann vil renne og samle seg ved ekstrem Når det gjelder framdriften for overvannsstrate­ nedbør. Visse forutsetninger ble lagt til grunn, og gien forventes politisk forankring til høsten. en av dem var at nedbørsmengdene skulle baseres Pilotprosjektene følges opp. på Frida-uværet i . Simuleringen ga

Vann I 03 2013 425