Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Unikt trehusmiljø– noenavNorgeseldstetrebygningeri 1 Drammen Strømsø GamlebyeniDrammen–16-1700-tallsbebyggelse Bybebyggelsekystkulturhandel by. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Ved sidenavå væreen godrepresentantfor Særpregetbymiljøoppført rett etter 1840.Sentreti Biedermeierepokenivåretrehusbyer,er området kjøpstadenBragerneslåmellomØvreSundogdagens interessantogsåfordi det representereretområde Biedermeier-kvartalet- GamleKirkeplass.Denøvredelenavsentrumbrant i formet ut fra en bytradisjonsomikkeer påvirketav 2 Drammen ØvreStorgate/Øvre 1838,mendamangebetydeligekjøpmennhaddetilhold byggebestemmelser.Denførstebygningslovforhele Bosettingby Sund herble områdetrasktbyggetopp igjen,oghusenelangs landetkomførsti 1845.At dennedredelenav Bragernes ØvreStorgatefikken enhetligutformingpregetavsen- sentrumbrant i 1866gjørogsådetteområdet,somikke empirensstiluttrykk. ble rammeti brannen,til et viktigbevaringsområde.I norsksammenhengfinnesdetfå helhetligeområderfra denneperioden. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Byområde/sentrumsområdeetablertetter bybranneni Bydelensomble reist påBragernesetterbybranneni 1866. Avaskenreistedet segen ny by somvarregulert 1866fikk en spesiellenhetligstil,meden sværtklar etter gjeldendePlan-og bygningslov,somble innført i planformog viktigeby-arkitektoniskemonumentersom 1845,for såå bli revidertnoei 1860.Lovenvar Bragernestorgmed ogsåer bevarti dag.Planeneren kvadratursymmetrisk 3 Drammen gjeldendefor kjøpstederogladesteder,oghaddeblant Byplanogbybebyggelse/handel Kirkegata dannetrundt en sentralaksesombinderde to bydelene annettil hensiktå regulerebrannsikre,tryggeogsunne på hversideavelvensammen.Utformingenavbyens byområder.Detfaktum at bybranneni 1866la brann-akserhargitt Bragernesmonumentaletrekksom størstedelenavBragernesiruinerførte til at manfikk er avnasjonalinteresse.Iområdetfinnesflere gode mulighettil å regulereheleområdetsomen helhet eksemplerpåDrammenshuset. x Boligområdemedhelhetligmodernistiskutførelse.Hans Hansensveiog Rebbansbakkenharen rekkevillaer NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: byggeti perioden1932– 1940.Dedanneret nesten Delområdetbeståravgodt bevartvillabebyggelse HansHansensvei, sammenhengendeområdei gateløp.Dissevillaeneer Modernistiskarkitektur/ 4 Drammen særegenforfunksjonalismenpå1930-1940-tallet.Som funkisboliger goderepresentanterforfunksjonalismens boligbebyggelse helhetligbymiljøer områdetavnasjonalinteresse. villabebyggelse,medkjennetegnsomer typiskefor perioden,bådei detaljeringog bygningskroppens volumer. x

side1 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Kolonihageneerikkerepresenterti mangebyeri landet, Bragerneskolonihagerdekkerca.30 målmed40 menble forbeholdtde størstebyene.I dager det ikke parsellerpå250– 450m2,og harhytter på15 til 35 m2 i mangekolonihagerigjen,de flesteeksemplerfinnesi funkisstil.At hytteneer i funkisstiler særegentfor Oslo.Bragerneskolonihagererblant de få kolonihagene Bragernes.Deflestehytteneharliggendepanel,svakt somfinnesi de øvrige,størrebyene.Denneskillersegut skrånendetak,oghusmorvinduerellerenkeltinndelte fra de andrekolonihagenefordidenikkeble byggeti Modernistiskarkitektur/ 5 Drammen Bragerneskolonihager vinduer.Hytteneharstorevinderi front, vendtsørover, kolonihagenesstorhetstidrett etter 1900,mensåsent kolonihage mensde harsmåeller ingenvindupåbaksiden. sompå1930-tallet.I løpetavdennetiden haddetankene Fargebrukenvariererblanthyttene.Endel avhyttene omkringbyplanleggingendretseg,og hovedstrømningen harbygdut verandaellerandrepåbygg.Området innenarkitekturvarutvikletfra klassiske-til fremstårsomsværtenhetlig,samtidigsomhverhytte modernistiskeidealer.Bragerneskolonihageeroppført i harsinesæregnedetaljer folkefunkis,ogfremstårfremdelessomet enhetlig eksempelpådennebyggeskikken.DettegjørBragernes til et byområdeavnasjonalinteresse. x Boligenei AmtmandBangsgateble reistoveren 30 års NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: periode,ogbestårderfor avforskjelligestilarter,fra Seebergløkkeninneholderen rekketidstypiskeboligerfra sveitserstiltil 1920årenesklassisismeogbehersket 1920-og1930-tallet.”Det engelskekvarter”må funkis.Etterforslagfra arkitektBjarneThinnSyvertsen fremhevessomet avdemestvellykkedeogsærpregede 6 Drammen Seebergløkken ble Capjonsgatei 1929omregulertogbebyggetmed bosettingby boligområderi byen.Fortsatter mangeavhusenei hansengelskinspirertehustype,medtrekkfra både relativt opprinneligtilstand. klassisismeogfunkis.Uttrykketer det vi forbindermed ”hageby”.Seebergløkkeninneholderen rekke velformedeogtidstypiskeboliger. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:På PåStrømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturen Strømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturen fremdelesintakt.I Tollbugataliggerdestorebolig-og fremdelesintakt. I Tollbugataliggerdestorebolig-og handelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600- handelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600- tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradav 7 Drammen Tollbugata tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradav bosetting- by / kystkultur opprinneligefasadertil trossgir områdetet godt bildeav opprinneligefasadertil trossgir områdetet godtbildeav handelsborgernesstorstiltebyggerier.Isidegaterog handelsborgernesstorstiltebyggerier.Isidegaterog bakgatererbevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfra bakgaterer bevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfra sammetidsrom. sammetidsrom. x Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdene 8 Drammen Gulskogengård Fredetlystgårdoppført ca1800i særpregetparkanlegg. Lystgård/ parkanlegg somtidligerevarvanligeå disponerefor handelsstanden. x Gruveanleggmedopprinnelsetilbakepå1600-tallet. Tekniskindustrieltkulturminne/ 9 Drammen Konnerudgruvene Drivesi dagavlokaleentusiaster. gruvedrift x

side2 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Lystgårdoppførtca1800i særpregetparkanlegg. Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdene Marienlystog 10 Drammen Drammensmuseumer bygdpå eiendommenrundt somtidligerevarvanligeå disponerefor handelsstandenLystgård/ museum/ parkanlegg Drammensmuseum 1920. i Drammen.Nyklassisistiskmuseumsbygg. x Skogergamlekirke med Enavfylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godt Middelalderkirkei mur / 11 Drammen jordbruks-landskapet Middelalderkirkeijordbrukslandskap bevartjordbrukslandskap jordbrukslandskap rundt x Viktigstekildetil vårgamlebryggerihistorieiNorge.Intet 12 Drammen Aaassbryggeri Bryggeri. bryggerier fredet i Norge,ogde flesteer borte.Aass bryggeriharnasjonalverdi. x Flesbergkirke, prestegårdog Enavfylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godt Stavkirke/ middelalderkirkeitre 13 Flesberg Stavkirke/ middelalderkirkeitre i jordbrukslandskap jordbrukslandskap bevartjordbrukslandskap / jordbrukslandskap rundt. x Sønsteby-gårdenei Kulturlandskap/ 14 Flå Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap" Sørbygda jordbrukslandskap x Broenog rasteplassen 15 Flå Eroppført på landsverneplanentilStatensvegvesen. ved Gulsvik x Skysstasjoneri forbindelsemed 16 FlåogKrødsherad gammelferdselog båttrafikk på Krøderen x Etlite tun medmangesteinbygninger,eteksempelpå Musehaugbråteni utkantbebyggelse(tufter)1850-1920. Kulturlandskap/Sosialhistorie/ 17 Gol Stuetuft,6 steinbuer,vannkilde,liten åker,steinsattsti Tuppeskogen Vinteroppholdsstedfortatere1920-1950?(Gol Minoriteter bygdebok) x Forsvars-ogkrigshistoriske 18 Gol Hagaskogen Grunnmurerogen skytterstillingfra 2. verdenskrig Desisteresteretter en stor brakkeleirfra 2. verdenskrig. kulturminner x 19 Gol Stavkirketomta Golstavkirketomt– skalskiltesog tilrettelegges Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x Landskapsvernområde.Medi "Nasjonalregistreringav Kulturlandskap/ 20 Hemsedal Hydalen,Seterdal verdifullekulturlandskap" jordbrukslandskap/setre x Hemsedalsstørstesamlingavjernvinneanleggi 21 Hemsedal Markegårdslia Jernvinnelandskapifjellbjørkeskogograudvelle-myr Tekniskindustrieltkulturminne setergrend.Stortformidlingspotensiale x 22 Hemsedal Stavkyrkjetufta Skodvinarkirkei Hemsedal. Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x 23 Hemsedal Gamlekongeveg Gammelvegtrase Regionalverdi Ferdsel x 24 Hemsedal Jordheimsmyran Kulturlandskap Verdifullt kulturlandskapmedløer. bosetting x Tofredetegårdstunoget tun medhøuyverneverdimed Gudbrandsgard, mangebygningermedhøyalderog høygradav Gårdstun,kulturlandskap, 25 Hol Tofredagårdstuni SudndalenogDokken VeslegardogDokken autentisitet,representerertypiskegårdsanleggfor jordbrukslandskap nordfylket.Jordbrukslandskapetgodtbevart x

side3 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Riktkulturmiljøinn mot fjellet. Jernvinner,kullgroper, fangstgroper,seterruiner,gravfunn,steinalderlokaliteter, 26 Hol Seterdalen Nasjonalverdi– delvisi nasjonalpark–sårbart– urørt. tidlig industri,setring,ferdsel gammelbosetting,steinlæger,landskap,gamle veifar/sleper. x Gravfeltra vikingtidmedjernvinnerogkullgroperi Fetjogravfelt og 27 Hol områdetrundt. Nordmannsslepagårogsågjennom Nasjonalverdi– spesieltkulturmiljø gravfeltog ferdsel området rundt området. x Resteretter tamreindrift i Engammelreintrøeetter førstetamreinslag–1780? Kulturminneri utmark/ 28 Hol Hivjudalen– en gammel Resterettermuligsamiskbosettingpå 1200-tallet?(Sør- Regionalverdi– resteretter en forsvunnetnæring tamreindrift / samiske trøe. Samisketufter i samisk) kulturminner Byrkjedalen x 29 Hol GamleSkurdalsveg Dengamlepostvegen?VegtilSkurdalfråGeilo. Regionalverdi Ferdsel x Haugastølstasjonog HøyfjellsstasjonHardangerviddaoganleggsvegentil Stasjonsanleggmedhøyverdi.Anleggsveisomi dager Samferdsel/Jernbanestasjon/ 30 Hol Rallarvegen rallerenesombygdebanen godt ivaretattog medstor historiefortellendekraft. arbeiderhistorie/ anleggsvei x Setertufterogblestertufter,kullgroperfra tidlig Kulturlandskapmedrøtter i Seter-ogjernvinnelandskapiSudndalsliamtilknytningtil 31 Hol Nonstølen middelalder.Godtdokumentertlandskap–tufter etter middelalderen,sosialhistorie, Gudbrandsgard setringog jernutvinning– spennendeåformidle utmarksressurser x 32 Hol Stollsvassdammen Damanlegg Nasjonalverdi x Verneklasse2i NVEstemaplanKulturminneri norsk 33 Hol Hol I Kraftanlegg kraftproduksjon. x Gravhaug,kanskjedenmestomtaltegravhaugeni Dener en del avNorges-historien.HalvdanSvarteregnes 34 Hole Halvdanshaugen Norrønlitteratur. Denliggerpåjordet tilhørendeStein somfar til HaraldHårfagre,fødtca.810– dødca.860. gård. x HelleristningenepåSundvollenhørertil hovedgruppen somblir kalt "jordbruksristninger".Deantaså værelaget Helleristning, i bronsealderen(1800- 500f. Kr.)i et samfunnder 35 Hole Sjeldeninnlandshelleristning. Sundvollen jordbrukvaren viktigdel avnæringsgrunnlaget. Helleristningeneerhuggetinn i en blokkavsandstein,og ble oppdagetavlærerJohannesBergi 1889. x JørgenMoe-samlingenholdertil i egetrom i Hole bibliotek.Samlingeninneholder,i kopieller original, JørgenMoeer kjent somnorskeventyrsamlersammen eventyr,folkeviser,dikt,brev,prekener,taler, medPeterChristenAsbjørnsen.Moeer ogsåkjent som avisinnlegg,minneord,dagbokopptegnelser, lyrikerog barnebokforfatterogvaren kulturpersonlighet 36 Hole JørgenMoe-samling reiseberetninger,bokomtaler,nekrologerogalle10 på 1800-tallet.Komiteeni Holehistorielag,somstårbak utgaveravbarneboka«Ibrønnenog i tjernet»,alt Moe-samlingen,tarsiktepåat JørgenMoe-samlingeni skrevetavJørgenMoe.I tillegginneholdersamlingen Holeskalværeet nasjonaltsenterfor kunnskapom artikler,brev,bøker,avisinnlegg,diktosv.skrevettil eller JørgenMoe. om JørgenMoe. x

side4 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Retthellarepresentererenseteri Holekommune.Hole historielagharfor perioderav15 år overtatt rettighetene Seterhuset(størhuset)erdetenesteseterhusetsomstår 37 Hole Retthella til seterhusetpåRetthellaogharogsåbyggeten ystebu igjenpå Krokskogen. vedsidenavstørhuset.Sistelørdagi juni arrangererHole historielagRetthelladagpåsetra. x Røysehusetrepresentererbondenshusi Holekommune for ca200år siden.Holehistorielagfikk husetpå90 Huseter typiskfor bondegårderiHolefra sent1700- 38 Hole Røysehuset kvadratmeteri 2002mot å flytte det. Pådugnaderi løpet tallet og1800-tallet. av11 år ble husetsatt ferdigoppsattpå kommunens eiendomSundvollstranda x Bønsneskirkemed Middelalderkirke/ gårdstunog 39 Hole Middelalderkirkeimur medomgivelser Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"kulturlandskap/ jordbrukslandskap jordbrukslandskap rundt x Kongeveienover 40 Hole Krokskogenmed Delavdenbergenskekongeveisomåpnet1805 Deleravstrekningenerfredet Ferdsel Kleivstuaog Krokkleiva x Stein,gårdstunmed Gårdstunmedhøyverneverdiogarkeologiske Storgård/ middelalderkirkeruin kirkeruin og park, samt 41 Hole kulturminneravnasjonalverdii et godt bevart Hovedbygningfreda.DelavSteinsslettakulturlandskap i stein/ kulturlandskap/ innmark,med jordbrukslandskap jordbrukslandskap Halvdanshaugen. x Særpregetgårdstunmedstor tidsdybdeogbevarte 42 Hole Storøya,gårdstun Flerefredabygninger,kjellerefra middelalderen Gårdstun/ middelalderkjeller middelalderkjellere x Krokskogenerviktigfor kultur-Hole,medpilegrimsleden, gamlesetre,gamlesagnogeventyr.Herfinnes 43 Holem.fl. Krokskogen minnesmerker,Finneinnvandringen,kullbrenningsanlegg etter jernverket/ Bærumsverk,Krokkleivaogcellenefra andreverdenskrig. x Setermiljøeri Marka i Ringerike,Hole, 44 Holemfl. JevnakerogOsloog Akershus. setring x

side5 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o

StedsnavnetHov/Hoffforteller om kultstedalleredei førkristentid, ogmiddelalderkirkenmedomgivende kirkegårdvisertydeligat kultfunksjonenharfortsatt like til i dag.Kirkeogkirkegårder automatiskfredet etter Hurumkommuneanserdette somet viktigkulturmiljø, kulturminnelovenogbyr påstoreopplevelsesverdier,så 45 Hurum Hov/Klokkarstua da kirkener en avfå middelalderkirkeriBuskerudoghar velarkitektur-ogstilhistorisksomlokalhistorisk. i tilleggen historiesomvalgkirke. Klokkarstuahargitt navntil dette sentretfor Hurums kultur- ogadministrasjonshistorie.Sammenmeddet som tidligerevarkommunehusgirKlokkarstuaytterligere opplevelses-ogidentitetsverdiertil området. x Kulturmiljøeter usedvanligriktmeddet tidligere ladestedetsidylliskeog varierteogrepresentative bebyggelsemedstorealders-ogopplevelsesverdier.Her er dessutenfremståendeenkeltminnersomstorgården Holm,kirkenfra 1887medunikkunstneriskutsmykning Holmsbu,fra Holmtil ogbilledgallerietderdenarkitektoniskeverdiener Kulturmiljøetbørløftesfrem i regionalplanfordi det er 46 Hurum Støa spesielthøyogdenverdifullekunstsamlingendessuten et rikt ogvariert kystmiljø. harlokalforankring.Gjestgiveriogbadehotellvitner om solidetradisjonerfor bådereisendeogbadegjester. Områdetomfatter heledet gamletettstedet medmer glissentbebygderandsoner.IsyddannerStøaogdet fredeteområdetrundt HolmsbuBilledgallerigrensen. x

KulturmiljøHoltnesliggerhøytoverDrammensfjordeni et åkerlandskapfordet mesteavgrensetavedelløvskog. Landskapsrommeteråpentmot vestmedutsikt mot Opplevelsesmessigerdet en fattbar sammenheng fjorden.Fredeligegårdsveiermedlite trafikk gjørdette mellombeliggenhetenavjernalderensgravminner, 47 Hurum Holtnes kulturmiljøetgodt tilgjengeligfor turgåingogrekreasjon. dagensgårdstunogdengamlegårdsveien.Lesbarheteni Kulturmiljøetrepresenterergårdshistorieyngre det forhistoriskelandskapetergodt ivaretatti området. steinalder.Deleravbygningsmassenharhøyautentisitet, oger representativeforforholdsvisstoregårderi Hurum. x

side6 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Kulturmiljøetliggeri et kystlandskaplangs Drammensfjorden,ogrepresentererstortidsdybdei nordvedRøysene.Gravminneneharnærsammenheng medfjorden,og tidligeresmåbruksogkystnærrelatert bebyggelseiblandetsommerhuspregerområdet. Vitenskapeligverdier knyttet til forhistorisksosialhistorie 48 Hurum FraRøysenetil Nebba Bygningsmiljøetisører variertmedsommerhus-og og ferdselshistorie. hyttebebyggelseavtil delshøyarkitektoniskkvalitet. Miljøet gir uttrykk for variasjoni gravminnerfra yngre steinalder(1800-3800f.Kr.)ogbronsealder/jernalder (1800– 1000e.Kr.)i kystlandskapetpåHurum. x I kulturmiljøetliggerdeneldsteavi alt to megalittgraver Kulturmiljøetsavgrensningogekstrahøyverdier knyttet fra yngresteinalderi Norge.Gravensbeliggenhetved Megalittgravenpå til dette unikegravminneogdensentralebetydningdet 49 Hurum innløpetavDrammensfjordenindikererat det her Rødtangen hari Norgeshistoriensomminneom religionsutøvelse alleredefor ca.4500årsidenlå et sosialtog religiøst hosde førstejordbrukernei yngresteinalder. sentrum. x Haraldstangenstikkerut i fjorden i overgangenmellom Oslofjordeni øst-sydogDrammensfjordenisyd- Opplevelsesverdienerknyttet til denvisuelleog fattbare nordvest.Pådet nord-sydgåendehøydedragetliggerdet sammenhengenmellombeliggenhetenavgravminnene 50 Hurum Haraldstangen minst10 gravrøyserfrabronsealder/jernalder(1800f. Kr og ferdselpåfjorden medinnseilingsleden.Kulturmiljøet – 500e.Kr.),høytogfritt medutsikt overfjorden. er lett tilgjengeligsomdel avkyststienog børløftesfrem Gravfeltetliggeri en syd-vesthellingnedmot fjordeni somet kystnærtkulturmiljøi Buskerud. en gammelfuruskogmedspredthyttebebyggelse. x Kulturmiljøetliggeri et variert landskapmedferdselsårer somdet bindendeelement.I nordpregesmiljøetav gradsstrukturermedåpentåkerlandskapogskogkledde Værby,Tronstad,Ranvik vegger.Lengersører vegetasjonentettere,ogåpnerseg Kulturmiljøetrepresentererbebyggelsefraflere sosiale 51 Hurum og Ertsvika igjenvedfjordenogErtsvika.Kulturmiljøetharstor lagmedfå inngrepi nyeretid. tidsdybdemedde størstekonsentrasjoneneav gravminnerfrajernalderenpåRanvikogTronstad,ogdet herregårdsliknenedeanlegget. x Områdetfremstårsomet harmoniskogforholdsvis enhetligboligmiljømedvelsteltehager.Bebyggelsener Forholdettil fjordener landskapsmessigbådesterktog imidlertid megetvarierti bådeutformingog historie,og nært,ogforklarerområdetstidligepopularitetsom enkeltehusrommerangiveligkjerneravbetydeligalder. feriested.Sentraleogidentitetsskapendeelementerer 52 Hurum Filtvet Filtvetliggerstrategisktil vedfjorden,og harvært bådefyret oghotellet somliggermidt i området.For tollstedoghjemstedfor skipsfart,bådeutenriksog øvrigpregesstedetmestavrepresentativbyggeskikkfra innenriks.Hervarogsået kommunikasjonssentrumi forskjelligeperioder. dampskipenestidmedmangefasteanløp. x

side7 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Detteer det enesteområdetpåHurumhvor vi kjennertil at åkrenemedrydningsrøysene,itilleggtil gravfeltene I dette kulturmiljøetkandet værebevartto, kanskjetre 53 Hurum Grønsand ogferdselsårenefrajernalderen,(500f.Kr.–1050e.Kr.)er gårdsanleggfrajernalderenmedferdselsporenemellom bevart.Herkandet værebevartinntil tre gårdsanleggfra gårdenei form avenhulveibevart. jernalderen. x Denstørstekonsentrasjonenmedkystbundne steinalderboplasserpåHurumfinnesvedVerpetjernet. Opplevelsesmessigerdet en nærsammenhengmellom 54 Hurum Verpentjernet Kulturmiljøetgir kunnskapomkystboplasseneieldre beliggenhetenavboplasseneogfjorden. steinalder(ca.8000-6500f.Kr.),somlå i en lun vik omtrent 55 meterovernåværendevannstand. x Områdeter forholdsvisstort ogomfatter det Representativitetogstor gradavautentisitetpreger 55 Hurum KongsdeleneogEngene kulturhistoriskviktigeindustriområdettil DynoIndustrier storedeleravmiljøet.Herer ogsåmyeboligbebyggelse derdet er produsertsprengstoffsiden1876. avhøyarkitektoniskkvalitet. x Bygningeneidette miljøet utmerkersegdessutenmed Miljøet omfatter dengamleog til delstradisjonsrikeog forholdsvishøygradavautentisitet.Kommunenønskerå 56 Hurum Sætresentrum arkitektoniskverdifullebebyggelseniSætresentrum. understrekeområdetfra Sætregårdognedtil sjøensom særligviktig. x Flyulykkengjordeet dypt inntrykkpådet norskefolk. 12 20.novemberi 1949styrtet et fly med27 jødiskebarni år etter ulykken,i 1961,ble det innvietenminnelundpå Hurummarka.Tilsammen34personeromkomi ulykken. 57 Hurum Flyulykkeni Hurum ulykkesstedet.Detble daplantet 34 israelskepinjer,en Denenestesomoverlevdeulykkenvardenti år gamle for hveravdemsomomkom.Deter ogsåblitt reisten guttenIsacAllal. bautapå Freyborgtil minneom ulykken. x HolmsbuBåtbyggerii Stedetfor byggingenavHolmsbuprammen,inkl. 58 Hurum Bogenm/tilhør. pramskjulet omgivelser x Avnavnetet stedsompassetgodttil ogble benyttet til 59 Hurum Lastebergeti Sætre lastingavseilskutero.a. x

LøkkelandskappåGamlegrendåsenfrasølvverkstidasom ogsåinneholderflere og eldrearkeologiskelag.Dette gravfeltet(minst6 graver)liggerrett sørfor gamle Løkkelandskapenerundtbyener unike,og Løkkelandskapved jorder/enger.Graveneerrøyser,destørsteovale,ca.8x4 bevaringsverdige.Hvamedeldrekulturminnersom Stalsbergtjennog m. Skillersegklartut fra de mangerydningsrøysenei 60 Kongsberg befinnersegi sammeområde?Vibefinnerossi et Stalsbergbygningen, løkkelandskapet.Detfinnesflere sannsynligegravfelti landskapmedfunn fra bronsealdertil våregentid. Eldre Kongsberg området.Troligjernaldergravfelt.Steinfundamenttil funn harikkeblitt prioritert. bygningsomer atypiskfor løer.Grunnflateca60 kvm., serut somdet er romligoppdelt.Stårikkepåeldrekart overløkkene.Eldrefjøs?? x

side8 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Lågdalsmuseet,menspesiellhovedvektpågamleGlitre 61 Kongsberg Laagdalsmuseet gårdmedresteretter park/ hageogomliggende løkkeområdet. x Labromuseetmedbygningenefratresliperiet,Labro 62 Kongsberg Labromuseet kraftstasjon,rørgata,tømmerrennaogøvrige fløtningsminner. x Degamle 63 Kongsberg bygningsmiljøenepå (StiksrudgataogTreatrumsgate)ogEikermoen. Vestsida,Nymoen x LøkkelandskapetpåKongsbergmedløkker,steingjerder, Løkkelandskapetpå 64 Kongsberg fegater,rydningsrøyser,låver/ løerm.m.Setervollenei Kongsberg Sandsvær/underSkrimfjellene. x x x Fløtningsminnenei FløtningsminneneiNumedalslågen,spesieltLiahengslet 65 Kongsberg Numedalslågen nordfor byenog fløtningskareneiKongsbergsentrum. x NB!-registret-Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Vestsideninneholderfremdelesdenregulære rutenettsbyenbeståendeav3 langgaterog7 tverrgater, somble skissertavkongChristianIVselvi1624etter Delområdetformidlerviktigetrekkvedgruvebyen klassisismensidealer. Kongsberg.Herlå sentrumavgruvebyen,medblant PåVestsidenlåsølvverketogDenKongeligeMynt(fra annetKirke,kontorbygninger,boligerfor bergarbeiderne 66 Kongsberg Vestsida kirkebarokk/ bybebyggelse 1686av).Kirketorgetvarpå tidlig 1600-talltrolig større og myntverk.Somsamletbymiljøforteller området enndagens,idetdet synesåhastrukketseginn over historienom Kongsbergsomgruveby,oger derfor av kirkegårdeniøst,ogvardelvisbebygget.Herligger nasjonalinteresse. kirkensomer en avlandetsstørste,innvieti 1761.

x Kongsbergsølvgruvermedløkkelandskapetmellom Tekniskindustrieltkulturminne/ 67 Kongsberg Sølvgruvene Nasjonalverdi gruveåsenogKongsbergby. gruvedrift x 68 Kongsberg Raje/ Haugplasseter Skogsetremedstort biologiskmangfold. Kulturlandskap/setre x Hvagjelderdet skisserteområdet,grovtsett et rektangel,sominneholderenlangrekkerøyser,også sikregravrøyseroggamleskjerp/gruver,vil jegpåpeke ForutenSølvverketharområdetogsåflere andrefredede 69 enkelteatypiskekulturminner,hvorav enkeltminnerfra denneperioden;Kirkenfra 1761,Det Kulturminner flere medrimeliggradavsikkerheter fornminneravhøy NorskeMyntverks(tidl. DenKongeligeMynt)bygninger, Kongsberg Gamlegrendåsen alder.(Innspilleter forkortet) Grane-gårdeniHyttegata,ogBergseminaretfra1786 Arkeologiskekulturminner x

NB!-registret-Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: BebyggelselangsSkrågataharsporfra tidlig 1600-tallog Delområdetliggerøstfor Numedalslågen.Området framover;gatenantaså væredel aven ferdselsårefrafør 70 inkludererbebyggelsepåbeggesideravNymoens byensgrunnlegging,somer blitt liggendesomen skrågate,somer et kort gatestrekkemellom diagonalgjennomet kvartaletter at Nymoenpå 1640-50- Kongsberg Skrågata DronningensgateogChristianAugustsgate. tallet fikk et rute-gatenetttilsvarendedetpåVestsida. bosettingby x

side9 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o BoligområdetiVinjesgate/Spenningsgateharsporav bebyggelsefra1600-ogopp til 1800-tallet,medtydelige Boligområdetblebyggetut somfølgeavgruvedriftenog resteretter storeogveldyrkedeløkkeområdermotøst, befolkningsvekstensomfulgtedenne.Detliggerflere 71 nedmot Hasbergtjerndalen,samttverrforbindelse boligerfra utbyggingenmellom1600-og1800-tallet mellombyenoggruveåsen.Tilsvarendeområde innenfordelområdet.Somdokumentasjonav langsmedsøndredel avMauritzHansensgateog norde gruvebyensboligbebyggelseerdette områdetav Kongsberg Vinjesgate del avSandsværveien,medløkkeområdermotvest. nasjonalinteresse. bosettingby x Lokstallenog 72 Kongsberg banegården Jernbaneanlegg. Fredetanlegg x 73 Kongsberg Kongsbergsskihistorie Ruudhytta,hannibalbakkenm.fl. x 74 Kongsberg Vinorenog Grøssli Gruveområde x Ringnes,gårdstunmed Storgård/ kulturlandskap/ 75 Krødsherad jordbrukslandskap Storgårdsanleggmedhøyverneverdi jordbrukslandskap rundt x Villa Fridheimog Unikt anlegggodtbevarti opprinneligeomgivelser. 76 Krødsherad Ferieboligi monumentalhistorisme/ sveitserstil Feriebolig/ sveitserhus Bjørøya Fredet. x Olbergkirke – Olbergkirke,prestegård,Dengamlemesterog 77 Krødsherad forhistoriske Historisklandskap-tidsdybde,høysymbolverdi Gravminner gravhauger gravminner x Krøderbanen,hele Krødsherad/ Museumsbanemedfredetebygningeroganleggoghøy Tekniskindustrieltkulturminne/ 78 strekningenfra Modum opplevelsesverdi jernbane/ ferdsel Vikersundtil Krøderen x LierBygdetunersomnavnetsieret bygdetun.Området liggerlangsParadisbakkeneogomfatter et landbrukslandskappåca140mål,somi tilleggtil å ha kornproduksjonogsåomfatter en sortshistorisk Bygdetuneti Lierer et unikt miljø derbygningerog frukthageogen tilsvarendestaudehage,samt anleggliggernaturligi et kulturlandskap.Bygdetuneter 79 Lier Lierbygdetun grønnsakåkrerogprydhage.Engravhaugoget Buskerudsenesteflatbygdmuseum,ogfortjeneren skålgropsfelterregistrertpåeiendommen.På oppmerksomhetogverdsettinglangtutover egne bygdetuneter det oppført flereautentiskeogspennendekommunegrenser. hus,fagmessigflyttetfra andrestederi Lier.Bygdetunet harhelårsaktivitet,ogmedskiftendeutstillingeri sommerhalvåret. x

side10 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o OmrådetHusebyi Lieromfatteri dagto storegravhauger ogSt.Hallvardsbrønn.Detre automatiskfredede Områdetomfatter fine kulturminnerog er et godt og kulturminneneliggerfint til i et aktivt helhetligkulturmiljømedmyeogsentral landbrukslandsskapmedgårdstunpåbeggesider.St. Buskerudhistorie.Potensialetfor å utvikleområdet Hallvard,Buskerudseneste/størstehelgenog Oslobys videresomet opplevelsessenterogkompetansestedfor 80 Lier Huseby skytshelgen,blefødt oggravlagther(1020-43). vikingetidogkristningstider stort, sidendet bl.a.allerede HusebygårdeneiNorgehaddelengespesielle er bygdinn en potetkjelleri søndregravhaugsomdet samfunnsfunksjonersomhøvdingseterogstorgårder, haddeværtspektakulærtåkunneta i bruk oggi en slikogsåfor Husebygårdenher.Engårdskirkeskalha funksjoni forhold til formidling. stått på gårdeni middelalderen.Områdeter opprustet ogskilteti samsvarmedfagligeretningslinjer. x Frognerkirke og Godtbevartfredet anlegg.Kirkei mur 1700-tall, Kirke/ prestegård/ kirkegård/ 81 Lier Kirkeog prestegårdi godtbevartkulturlandskap prestegård prestegårdoghageanleggfrasammeperiode? kulturlandskap x Militærhistoriskanlegg/ ruin etter skansefra1700-tallet. Skanse/militærhistoriskanlegg Sårbartkulturmiljømedmangesporetter aktiviteterfra 82 Lier Gjellebekkskansem.m. Marmorbruddogresteretter kongevei. / marmorbrudd/ obelisk/ 1700-tallet– bådekrig,industriogferdsel. Landskapsvernområde(?) ferdsel x Viktiganleggfra1920-årenesomforteller om den Trebyggi verneklasse1i landsverneplanforhelseog Helseogomsorg/ psykiatri/ / 83 Lier Liersjukehus psykiatrihistoriskeutviklingeni Norge.10 bygningeri omsorg.Trebyggi verneklasse2.Sårbart–delerav parkanlegg nyklassisismeoget særpregetparkanlegg anleggetomsøktrevet x Helleristningsfeltved Katfoss,medeventuell 84 Modum dyregrav(Post1 og 2 i Furumoløypene) x Jernvinne,kullgrop og kullmile på Furumo. 85 Modum (Post5, 4 og 6 i Furumoløypene.) x Heggenkirkemed 86 Modum prestegårdog kirkegård x Blaafarveverketmed fabrikkområde(a), 87 Modum gruver(b)og skysstasjon(C) x Modum bad,sentrale 88 Modum bygningskompleks x 89 Modum Krøderbanen x 90 Modum Korketrekkeren x 91 Modum Vikekirkeruin Gammelkirkeruin- skiltet Nasjonalverdi Kirkeruin- middelalder x

side11 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Småindustrifra1770-1895.EnavNorgesenestebevarte tjyruovn påopprinneligplass,plussteglverkmed VurdertsomverneverdigavBuskerudfylkeskommunei 92 Modum Svenskerud Industri leirmølleogbrennovner.Bygdetunetinneholder7 to rapporteravJørnJensen. bygninger+hestevandring. x Bevart/gjenskapttobyggfra Eikersomharen meget Temtegårdog 93 NedreEiker spesiellbyggemåteKorshorgenfra1784og Lillebråten bygdesamling fra 1737. x Viserforøvrigtil kulturminneregistreringiforbindelse 94 NedreEiker SolbergSpinderi medkommunedelplanforkulturminner. x Viserforøvrigtil kulturminneregistreringiforbindelse 95 NedreEiker Portåsen medkommunedelplanforkulturminner. x Ryghsetra,småbruk Småbruk/ jordbrukslandskap/ 96 NedreEiker Småbrukogjordbrukslandskap Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap" med verdifull slåtteng kulturlandskap x TyskerbrakkaiNesbyen Etavde få ståendeminneneetter tyskernesbrakkeleirei Forsvars-ogkrigshistorisk 97 Nes Brakkebygdavtyskerne,fortsatt stående,fåendringer sentrum Hallingdal kulturminne x Kulturlandskapmedverneverdigegårdstun,postveien fra Nestil Ål(tilrettelagt),ulvestue,fangstgroper, gårdsnærejernvinneanleggogfossiltåkerlandskapfra Ferdsel/ lokalitetmedtradisjon Garnåsgrendamed Høytliggendegårdsmiljøvedviktig ferdselsåremedstor 98 Nes jernalder.I følgetradisjonen(Wiel)skalkongHaddingha / forhistoriskkulturlandskap/ Postveien tidsdybdeog stor variasjoni kulturminner hatt sitt seteher.Kullmilemedsteinbygd utmarksminner/ krigsminne luftemekanismeforproduksjonavknott under2. verdenskrig. x Møllevegenfrå Viktigdel avHallingdalshistorie– godtbevartebygninger GamleNes– historiskadministrativtsentrumfor Tettsted/ 99 Nes Alfarvegentil Hallingdal i et helhetligmiljø beståendeavbygningerfraflere Hallingdal kommuneadministrasjon museum tidsepoker x Resteretterbrukarbygdavtyskernei sisteverdenskrig. 100 Nes Falkenhorstbrucke Regionalverdi Forsvars-ogkrigshistorisk MotstandsbevegelenssprengtedenvedSvenkerud. kulturminne x 101 Nes Stavkirketuften Kirketufti Nesbyen Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x HallingdalMuseum,Nesbyen,GolBygdamuseumÅl 102 Nesm.fl. Museenei Hallingdal Bygdamuseum,HolBygdamuseuminkludertDokkeni Sudndalen,HemsedalBygdatun,DagaliMuseum x Heletrekantnten,Alfarvegen,Møllevegenog Rukkedalsvegen.Gartnerlykkjaeret stort jorde utenfor Bådebygningsmasseoglandskaperviktigfor å gi en 103 Nes GamleNes sorenskrivergårdensombørmedi kulturmiljøetdet helhetligforståelseavembetsmannsstedetNesbyen. sammegjelderjordet utenfor stavkirkekirkegården,der menighetshusetav1927ståri dag. x

side12 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Fredetjernbanestasjon.Stasjonenåpneti forbindelse 104 Nes Nesbyenstasjon medBergensbaneni1907,oger tegnetavPaulArbin Due. x

Kulturmiljøetbeståravstørreog mindrestasjonsbyggog stasjonsmiljøer.Kjøreveienmedskinnegang,fyllinger, 105 skjæringer,tunnelerog krysningspunkter.Anleggeter Numedalsbaneneravnasjonalbetydningogfredet Numedalsbanenog fra begynnelsenpå1920-talletogetablertpå grunnav mellomRollagstasjonogRødbergstasjon.Nore1 er Noreog Uvdal Nore1 kraftstasjon kraftutbyggingen avsatttil verneklasse2(vernetter PBLiNVEsverneplan) Tekniskindustrieltkulturminne x x x Områdetliggerøversti Numedalinn mot Kulturmiljøeter verneverdigfordimanharsåmange Hardangervidda.Oger et jordbruksområdesomstrekker forskjelligekulturminnerogkulturmiljøeri et område. segi dalsidendenflate elveslettenogopp i denbratte Områdeter alleredevurderttil et avBuskerudsverdifulle dalsiden.Områdeter rikt på kulturminnerogbiologisk kulturlandskapi«Nasjonalregistreringavverdifulle 106 Noreog Uvdal Uvdalkirkebygd verdifullekulturmiljøer.Gjennomåregistrere kulturlandskapiBuskerud».Områdetble da vurderttil å kulturlandskapetogsåsomet kulturmiljø(ellerdelerav ha nasjonalverdii kulturlandskapssammenhengav det) i en regionalplanvil manforsterkemulighetenetil å fylkesmanneniBuskerudsomhaddehovedansvaretfor opprettholdeverdienesomer vurderti dette området. rapporten. x Tuneti Haugejordengnr 107 Noreog Uvdal 34 bnr 1 x Tuneti Åsenog i 108 Noreog Uvdal Tunenei Åsen-Åsjordettilhørersammeeiendom. Åsjordetgnr 86 bnr 2 x Tuneti Gravningsgard 109 Noreog Uvdal gnr 151bnr 1 x Tuneti Kverndalengnr 110 Noreog Uvdal 164bnr 1 x Liapå Rødberg omfattende 111 Noreog Uvdal funksjonærboligeneog Områdeforeslåsbåndlagti framt. Kommunedelplan Driftslederboligenlia 2 – 28. x Områdepå Kraviki Nore rundt middelalderbygningerogNorgeseldstbebodde 112 Noreog Uvdal og Uvdalkommune hus x Stavkirke/ middelalderkirkeitre Uvdalstavkirkeog Stavkirke/ middelalderkirkeitre, kulturlandskapavhøy 113 Noreog Uvdal Nasjonalverdi– fredet kulturminne / jordbrukslandskap/ bygdetun verdi.Stortidsdybdeog godbevaringstilstand kulturlandskap x 114 Noreog Uvdal Norestavkirke Stavkirke/ middelalderkirkeitre, Nasjonalverdi– fredet kulturminne Stavkirke/ middelalderkirkeitre x Gammeltgravfeltbeståendeavgravrøyser.Fintskjøttet 115 Noreog Uvdal Frygnegravfelt Nasjonalverdi Gravminner ogtilrettelagt medskilt. x

side13 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o FløtningsanlegglangsSmådøla,kvenhusogresteretter Trelastindustriogfløtning,tidlig 116 Noreog Uvdal Smådøldalen-Fausko Regionalognasjonalverdi sagogbrukarogstort jervinneanleggvedFausko. industrilangsvannveier x x Fangstanleggved Resterettergammelreinfangsti fangstgroper.Likeved Kulturminneri utmark. 117 Noreog Uvdal Vasstulan Fv.40.Etavde størsteog bestbevartefangstanleggenei Nasjonalverdi Fangstminner Dyregravshalle. Buskerud x Etavfire militæreområdersomer verneti Forsvarets Militærhistorie/ 118 Ringerike Hvalsmoenmilitærleir Flerebygningererfreda. landsverneplan. forsvarshistoriskanlegg x Tekniskindustrieltkulturminne/ 119 Ringerike Kjerrateni Åsa tømmerfløtningsanlegg Bevartsomdel avmuseum Tømmerfløting/ x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Løkkaeret villaområdefra mellomkrigstida.Defleste Områdeter et helhetligvillaområde,fullstendiguten bygningeneiområdeter pregetav jugendstilenog1920- nyereboligerellerandrebygningstyper.Mange talletsklassisisme,medmangeavstilarteneskjennetegn. bygningerharen høygradavautentisitet.Defleste Etstort mangfoldi uttrykket tyder påat de flestehusene 120 Ringerike Løkka,Hønefoss, bygningsmessigeendringerbeståri utskiftingav boligbebyggelse er arkitekttegnet.Herer ogsået fåtall sveitserstilshusfra bygningsdeler,delvistilkopier.Tilbyggogpåbyggfra sluttenavdennestilperioden. seineretid er det sværtfå eksemplerpå.Denstore andelenavarkitekttegnaboligerer interessantogøker vurderingenavområdetsomnasjonalinteresse. x

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: OmrådetStabellsgate- Søndretorger en sentraldel av Hønefosssentrummedhøyverneverdi.Historien strekkersegtilbaketil byensførsteår.Gateløpetviser Jugendgårdeneliggerrettsørfor Hønefossbru.Innenfor tydeligat det harkommettil før denregulertebyenble Jugendgårdene, 121 Ringerike områdetligerdeleravArnemannsveien,Stabellsgateog anlagt,mensbebyggelsenihovedsakernyere.Herer bosetting- bygårder Hønefoss Flattumsgate. flere storebygårderi jugendstilmeden høygradav autentisitetoghøyarkitektoniskogkunstneriskverdi. Bygningeneviservariasjoninnenforstilperioden.De nybarokkejugendgavlenepåutvidelsenavHønefoss Brugssliperier blitt et symbolfor Hønefoss. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Follumåsenereksempelpåbyggefeltmedetterkrigs byggmesterfunkis,utbyggingsperiodenvarfra 1947til Områdetbeståravboligersomopprinneligtilhørte 1952.Områdethari daget helhetligpregog stor gradav 122 Ringerike Follumåsen,Hønefoss bosetting- boliger Follumfabrikker autentisiteti eksteriørene.Sombymiljøer områdetpå Follumåsenenviktig dokumentasjonavboligbyggingen somfulgte medindustriutviklingeni Hønefossrettetter andreverdenskrig. x

side14 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Norderhovkirke og Middelalderkirkei stein/ prestegårdmed Kulturlandskapmedmangeverdifullegårdstun- med Middelalderkirkestedogprestegårdi et storgårdsmiljø prestegård/ storgård/ 123 Ringerike jordbrukslandskapet Hesselberg,Tandberg,Hvervenmedflere. medstor tidsdybde. kulturlandskap/ omkring jordbrukslandskap x Bygårdmedhøygradavautentisitet– deneldstedelen 124 Ringerike Riddergården,Hønefoss Bygårdsanlegg avHønefoss x Tekniskindustrieltkulturminne/ 125 Ringerike RingerikeNikkelverk Gruveanlegg gruve x SekscellerbyggetpåKrokskogenavMilorg D14.2:Baklia, MILORG-cellerpå Etcetera,Hoho,HQ,NyhusogRolighet.Trestårpå Verneverdigkrigsminne.(seksskjemaer,ett for hver 126 Ringerike/Hole Krokskogen opprinneligplass,to er revet,menmarkertmedskilt,en celle,er slått sammentil ett kulturmiljø) er flyttet påmuseum. x Varierendekulturminnerogkulturlandskap.På Haukjemrundenerdet flere gårdersomer godt bevart, Bygninger,gravrøyser,nordmannsslepa,steinbru, 127 Rollag Kjemhus,Veggli gjerder,landskap.Områdeter et godtområdeå oppleve kulturlandskap,kirkeområde og kanvekkenysgjerrighetoginteressefor å vite mer forståom fortiden og tidligeregenerasjoner. x Grendopp mot fjellet. Liggerpåvegtil trillemarkai 128 Rollag Bergangrenda Rollagkommune.Noebevartebygninger,menførstog Ikkeutfylt fremstkulturlandskapogsteingjerderivaretatt. x Rollagprestegårdmedflere frededebygninger, Seregionaleviktigekulturmiljøfor områdetovenfor.Det stavkirka,steinmedsagntilknyttet, jernbanen,ikkelangt er ogsået områdemedflere frededebygningerog 129 Rollag Rollagprestegård unnable ogsåTråenskattenfunnetogdet er en forteller historieoveret stort tidsperspektiv.Rollagsegen hengebruoverLågen,nærhettil trillemarkaogveiover samlingavbygningerdeharønsketå ta varepå ligger til Sigdal. ogsåher. x Gammelvardeavkløyvdfurutømmer.Brukti et 130 Rollag Vrågåvarden Regionalverdi– ikkefredet Krig- leidang varslingssystem. x Ødegardmeddyrkningsflaterogryddingsrøyser.Noen 131 Rollag Landsverk Nasjonalverdi– automatiskfredet Ødegård kanværegravrøyserihenholdtil beskrivelsen.Id79721. x Stavkirke/ middelalderkirkeitre Stavkirke/ middelalderkirkeitre, kulturlandskapavhøy Rollagstavkirkeog / prestegård/ husmannsplasser 132 Rollag verdimedprestegårdoghusmannsplasser.Stor Nasjonalverdi– fredet kulturminne prestegård / jordbrukslandskap/ tidsdybdeoggodbevaringstilstand kulturlandskap x Graffstrandai Strandlinjeavballaststein/grusfranæreogfjerne 133 Røyken Nærsnesbukta himmelstrøk x 134 Røyken KistebryggeneiÅros Stedstypiskbyggeskikkforsmåbåtbryggerpåleirgrunn x

side15 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Sliskeslippen (trallebåtslippen)i RestaurertavNærsneskystlagmedstøttefra RA, 135 Røyken Nærsnesbuktam/tilhør. BuskerudFylkeskommuneogRøykenkommune omgivelser x Sølvnibbenmellom 136 Røyken Grundvigog tidl. steinbruddognaust Slemmestad x Slemmestad, Industrianleggogboligområdefrasluttenav1800-tallet Godtbevarthelhetligmiljø. Viktigrepresentantfor Tekniskindustrieltkulturminne/ 137 Røyken sementfabrikkog ogtidlig 1900-tall. industrihistorieni Buskerud sementfabrikk/ arbeiderboliger arbeiderboliger x Oldtidsveiendeler av 138 Røyken Gammeltveifar– del avpilegrimsled Fredet Ferdsel/ pilegrimsled strekningen x Kystkulturlandskapet 139 Røykenm.fl med seilemerkerog navn. x Gravfra 700-tall,Storjernutvinningi jernalder- EtavBuskerudsviktigstejernvinneområder.Mange Seterlandskap/ 140 Sigdal Haglebu,Eggedal middelalder,Setringbelagtfra 1300-tallet,Norgesførste blestertufter.Spesieltmedgravfunni tilknytningtil jernvinnelandskap tilrettelagtehyttefelt fra 1950-tallet, jernutvinningIntakt verneverdigseter,Kultursti. x BautavedHaglebu Bautaenerreist overde sistemotstandsmennsomble Forsvars-ogkrigshistoriske 141 Sigdal Bautareist etter 2. verdenskrigoverfalne Fjellkirke skutt i Buskerudbarenoendagerfør fredeni 1945 kulturminner x 142 Sigdal Buinsetergrend x Avfallogresteravkvernsteinerien spektakulærkløft 143 Sigdal Skartum,Prestfoss Kvernsteinbruddframiddelalder. medvarmekjærvegetasjonikontrasttil furu- og Industri mosevegtasjonenutenforbruddet.Storopplevelsesverdi x Holmengamlekirkegård Gåttut avbruk på1800-tallet– en rekkegamle 144 Sigdal Kirkegårdmedstavkirketuftog prestegård kirkeogstavkirketuft og prestegård gravsteinerogjernkors. x Kunstnerhjem/ Eggedalkirkebygdmed 145 Sigdal Særpregetkulturlandskapogunikt kunstnerhjem Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"jordbrukslandskap/ Hagan kulturlandskap x Områdetgrensertil denfrededeFossesholmHerregård og haren historiesomer nært knyttet til denneog til industriutviklingeni Vestfossen.Flertalletavhuseneer BoligområdeiVestfossenmedbebyggelsevesentligfra satt opp etter storbranneni 1880,menflere avdemer sluttenav1800-ogbegynnelsenav1900-tallet,menogså påbygdogombygdsiden,slikat områdetbeståravulike 146 ØvreEiker Fosshaugen enkelteldrebygninger.Innenforområdetliggerdet også hustypersomer typiskefor et industritettstedsom gammelindustri,forretningerogskole. Vestfossenmellom1880og 1950.Områdeter beskrevet avEliSofieThornei heftet "Fosshaugen-en landsbyåbli gladi " (1999)oger regulerttil bevaringavØvreEiker kommune. x

side16 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Haugsundvarstedetder veitrafikkenmellomDrammen og KongsbergkryssetDrammenselva,førstmedferje og Tettbebyggelsefra17-og1800-tallet,menogsåmed seinerepåbru. Mye avdengamlebebyggelsenerbevart innslagavnyerebygninger.Dettevardet gamle GamleHokksundog og gir et inntrykkavvariasjonenfrastore 147 ØvreEiker sundstedetHaugsund,somvaret viktig Dynge forretningsgårderogadministrasjonsbygningertilsmå samferdselsknutepunkt,samtadministrasjonssentrumi hussomvarbeboddavfiskere,tømmerfløtereog Eikerkommune. håndverkere.Treavbygningeneiområdeter fredet. Områdeter regulerttil bevaringavØvreEikerkommune. x Milorg anlaflere slikeleirer mot sluttenavandre Celleleirmedtre hytter og badstue,bruktavmilorg verdenskrig,mensværtfå er antakeligbevart.Hytteneer vinteren/våren1945somskjulestedogtreningsleirfor 148 ØvreEiker Jungercellene i stor gradbevartmedsitt opprinneligeinventarog gir hjemmestyrkeneiEiker.Detteskalværeen avde få, og dermedet godt inntrykkavhvordan"gutta på skauen" kanskjedenbestbevarte,leireni sitt slagpå landsbasis. levdede sistemånedeneavokkupasjonstida. x Etterat områdetble oppgitt avKongsbergSølvverkpå sluttenav1700-tallethardet blitt gjort få forsøkpåå gjenopptadriften, og det er derfor bevartmangespor Gruveområdesomble drevetavKongsbergSølvverki etter bergverksdriftenslikdenforegikkpå sluttenav perioden1769-1798.Forutenskjerpog gruverer det 1700-tallet.I perioderarbeidetdet opptil 100manni 149 ØvreEiker Skarragruvene tydeligesporetter bygningerogtekniskeinnretninger dissegruvene,somdermedfikk stor betydningfor sompukkverkmedvannrenneoghestevandringer,samt bosetningenidette området.Driften er godt et solurmedinskripsjoner. dokumentertgjennomkart ogskriftligekilder i Sølvverketsarkiv,slikat det er muligå gjøreredefor hvilkefysiskeinstallasjonerdeulikesporeneer resterav. x Fabrikkbygningeneeri daget kurs-og konferansesenter, der det underrestaureringenerlagtvektpå å bevare historiensomindustrianlegg.I områdetrundt fabrikken Tidligeretekstilfabrikk(FredfossUldvarefabrikk,anlagt er det bevartmyeavdenvillabebyggelsensomoppsto FredfossmedVesle- 1895)medomliggendetettbebyggelse,somdelsbestår mellom1915og 1920,samtflere arbeiderboligerfra 150 ØvreEiker Sverige avarbeiderboligereidavbedriftenogdelsavprivatehus sammeperiode.Selvomen del avdengamle somblant annettilhørte funksjonærenevedfabrikken. bebyggelsenerfjernet eller ombygdog en del nyehuser oppført i området,er det likevelnokigjentil å gi et inntrykkavdennegamletettbebyggelsen,somlå like utenfor industritettstedetVestfossen. x Herregårdmedtilknytningtil de storeindustrigründerne 151 ØvreEiker Fossesholm Fredetanlegg Herregård oghandelshuseneidrammensregionen x grendmedmangegårdstunogverdifullt jordbrukslandskap/ 152 Ål Leveld, Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap" jordbrukslandskap kulturlandskap x

side17 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Torpostavkirkeog kirke Stavkirke/ middelalderkirkeitre, og listeførtkirke Stavkirke/ middelalderkirkeitre 153 Ål og hulvei vedLyamed Nasjonalverdi– fredet kulttiurminne (?)Gamlesporetter vei– middelalder. / ferdsel resteretter gammelbru x 154 Ål Trettestølane Gammeltstølslag? Regionalverdi Støling x 155 Ål Ål stavkyrkjetufta Gammelkirketomt Nasjonalverdi kirketuft - middelalder x Tidligindustriellutnytting avVotna.Tovingavull – sak. 156 Ål Stampehølen Regionalverdi Industri Skiltetogtilrettelagt. x

side18 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Alleer automatiskfredete.Noenliggerutsatt til og det forslagtil temaer 21 lokaliteteri Hole,Kongsberg,Flesberg,ØvreEiker, trengsen helhetligplanfor etableringavkulturstier 157 for verneplan- Bergkunsti Buskerud Bergkunst Modumog Ringerike mellomdem,f. eks.påKongsbergogskilting/skjerming arbeidet der det er truet. x x Inskripsjoner/skrift/tegn/symbolerEravgenerellfolkelig forslagtil temaer Innskripsjonerilandskapeteri liten gradfokusertpå i Innskripsjonergenerelt verdi/fortellingerogmangeskålgroplokaliteterliggerpå 158 for verneplan- ulik tid ogrom. Henvisertil «Sølvverksminneri Inskripsjoner Kongsberg/Buskerud sammebergflatesomsalmevers-inskripsjoner.Kanskje arbeidet Knutefjellet»,NorskBergverksmuseum(1997). finnesdette flere stederi Buskerud? x Innspillfra NorskBergverksmuseumtil forslagtil temaer Resteretter gruvedrift i fredningsstrategien.Resteretterbergverksdrift Tekniskindustrieltkulturminne/ 159 for verneplan- Buskerudogtilhørende hovedsakeligiKongsberg,Flesberg,ØvreEiker,Modum, gruvedrift arbeidet anleggtil dette RingerikeogDrammen, forslagtil temaer VannveierogtransportårersomharbyggetBuskerud,fra 160 for verneplan- Vannveienei Buskerud fjell til fjord. Fløting,trelasthandel,kraftproduksjon, arbeidet fabrikkeretc. x forslagtil temaer Hvorlangtopp mot vårtid kannoeværekulturminner? Bygningerfra den nære 161 for verneplan- Bygningerfradennærehistorienkanogsåværeviktige historien arbeidet kulturminner,ogbør ikkeglemmesi planarbeidet. x forslagtil temaer Trelast-ogtreforedlingsindustriensomhardannet 162 for verneplan- Industriminnerer viktig grunnlagfor økonomiskvekstogsamfunnsutviklingi arbeidet fylket er i ferd medå forsvinne x forslagtil temaer Forsvars-og Bygdeborgerogvarder,ForsvarslinjenmotSverige,2. Sårbareenkeltminnerog mindrekulturmiljøersombør Forsvars-ogkrigshistoriske 163 for verneplan- krigshistoriske verdenskrig;okkupasjonsmaktogmotstandskamp(1940- kartleggesogverdivurderessomdeleravet overordnet kulturminner arbeidet kulturminner 1945),kaldkrig(1945-1990) tema x I trelasthandelensstorhetstidpåsluttenav1700-talleti Lystgårdeneeren type bygningeroganleggsomer forslagtil temaer Lystgårderog nedreBuskerudvokstedetfram en velstående typiskefor en epokei drammensregionenshistorieog Bygningeroganlegg,lystgårder, 164 for verneplan- herregårder handelsstandsomi tilleggtil bygårderholdt segmed det er viktigå ta varepå de viktigstebygningeneogderes herregårder arbeidet lystgårder'pålandet' omgivelseroghageanlegg x Kulturminnersomforteller fellesskapetshistoriebør ha forslagtil temaer fokus.Grunnskole,bedehusogforsamlingshus,rådhus Detteer kulturminnersomer sårbarefor endringerdade Kulturminnerknyttet til Kulturminnerknyttet til 165 for verneplan- ogkommunalebygg,byggfor helseogomsorgog ofte er i bruk dendagi dagog skaltilpassesnye fellesskapogdemokrati fellesskapogdemokrati arbeidet historiskestedermedbetydningfor utviklingav funksjoner. demokratier eksemplerpådennetypenkulturminner x I Buskerudharindustrienknyttet til trelastog Mangeindustriminnerer sårbaredaanleggeneikke forslagtil temaer treforedlinghatt en sentralplass.I tilleggharfylket en lengerer i bruk.Dett er kulturminnerogkulturmiljøer 166 for verneplan- Industri langtradisjoninnenforbergverksdrift.Dentidligste Industri somharværtavgjørendeforutviklingenav arbeidet industrienvarjernutvinningsomdet er mangesporetter Buskerudsamfunnetfrade tidligstetider og framtil i dag. i fylket. x

side19 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Kulturminnerogkulturmiljøersomforteller om ferdsel finnesi storedeleravfylket. Vi harsleperover Ferdselsminnerersårbarefor bådeutbedringerog forslagtil temaer HardangerviddaogoldtidsveierpåHurumlandet.Noen tilpassingtil ny tekniskstandardogfor slitasjevedfor 167 for verneplan- Ferdsel avNorgeseldstekjøreveierliggeri Buskerudogvi har hardbruk.Deter viktigå seferdselsminnetien Ferdsel arbeidet bruddstykkeravdisseveianleggenebevarti mangedeler sammenhengmedkulturmiljøetomkringfor å sikrebåde avfylket. Deter mangebevartejernbanelinjermedhøy opplevelsesverdiogkunnskapsverdi. verneverdii fylket. x Kvener,jøder,skogfinnerrom-ogromanifolkhar forslagtil temaer etterlatt segfå kulturminner.Defå minnenesomer Defå kulturminnenesomer bevartmåsikresbedreog 168 for verneplan- Nasjonaleminoriteter bevarter ofte sværtsårbare.Mangeavkulturminneneer nasjonaleminoriteter seessiomdeleraven størrehelhet. arbeidet immateriellesomf.eksstederdet er knyttet historiske hendelser,troog tradisjontil. x Utmarkai Buskerudharmangekulturminnerknyttet til Detteer kulturminnersomer sårbareogtruet avforfall forslagtil temaer skogbrukogtil jakt, fangstogfiske.I tilleggfinnesen på grunnavendretbrukavskogog utmark.Etutvalgav 169 for verneplan- Kulturminneri utmark mengdefløtningsminnerogsporetter setringog kulturminneri utmark kulturminnersomforteller om historiskbruk avutmark arbeidet reindrift. Enkeltesamiskekulturminnerliggerogsåi bør sikres. fylket vårt. x Buskerudharen kystlinjesomstrekkersegfra Drammen Kystkulturenbeståravalt fra fortøyningsringerifjell, til RøykenrundtHurumhalvøya.Trelasthandelenvarav forslagtil temaer fyranlegg,brygger,kaierog slippertil store internasjonalbetydningframiddelalderenogfram til 170 for verneplan- Kystkultur handelsgårderiDrammen.Dissekulturminneneforteller kystkultur 1800-tallet.Isdrift ogfiskevarandrenæringersomvar arbeidet en viktig del avBuskerudshistoriesomet avde største avbetydningfor Buskerudogsomvi i dagharbevarte handels-ogtrelast-fylkenei landet. kulturminnerfra. x Handelsnæringenvarogsåavbetydningfor samfunnsutviklingeniBuskerud.Næringenharsattsine forslagtil temaer sporsomforhistoriskehandelsplasserogsporetter 171 for verneplan- Handelog service drifting avkvegogvaretransporti slepeneover arbeidet Hardangerviddaogi mer moderne kramboder, Sårbarekulturminner.Nybrukavarealerogavlokaler landhandlereogsamvirkelag. truer gjernesporeneetter dengamletiden. handelogservice x Reiselivsnæringenharvedsidenavtrelasthandelenog MangehotellerogstørrereiselivsbedrifteriBuskerudhar industrienværten avde økonomiskebærebjelkenei langhistorieogofte myeverneverdigbebyggelse. forslagtil temaer Buskerud.Hurumlandetharsiden1860-årenehatten Privateidefritidsboligerer mangestederavhøy 172 for verneplan- Rekreasjonogfritid stor reiselivsnæringogBergensbanenlatil rette for arkitektoniskkvalitet.Påbakgrunnavhvor viktigdenne rekreasjonogfritid arbeidet utviklingavhøyfjellsturismefra1909ogfram til i dag. næringenvarfor framvekstenBuskerudsamfunnetslikvi Idrettsanleggoggrøntområdererogsåviktigeelementer kjennerdet i dag,er det viktigat vi tar varepå her. kulturminnenesomforteller dennehistorien. x

side20 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Bosettingeret stort tema.Herinngårbådeforhistoriske sporetter tidlig bosetting,etter ødegårderogdet Kulturmiljøerder vi kanfinnegodt bevarteanleggsom forhistoriskejordbrukslandskapet.Bondens forteller dissehistorieneer viktigå ta varepå.Fortetting forslagtil temaer kulturlandskapogbosettingsmønsterpåsluttenav1800- er en vesentligutfordringfor enkelteavtettsteds-og 173 for verneplan- Bosetting bosetting tallet er ogsåviktigå bevare.Sporeneetternye bymiljøene.I landbruks-ogskogsområderkanbåde arbeidet bosettingsmønsteribyerogtettstedermednye fortetting, veiutbyggingoghyttebyggingværeen boligtyper(bygårderogarbeiderboliger)mmer også utfordring. viktigå ta varepå. x Fortidenssporundermarkoverflatenerautomatisk forslagtil temaer fredet dersomsporeneer datert til å væreeldreenn Mangekulturminneravdennetypengårtapt. Viktig Etterreformatorisk 174 for verneplan- 1537.Ersporeneyngre,såer deikkebeskyttetav kunnskapforsvinnermeddette materialetbådei byerog etterreformatoriskarkeologi arkeologi arbeidet lovverket.Detteer en utfordringfor vernom et viktig tettsteder,menogsåi kirkegårderogfra gårdshauger. historiskkildemateriale-særligi byerog tettsteder. x

side21 av21