DOCSLIB.ORG

Innspillslisteper26.August2014 Utskrift: 24.09.2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innspillslisteper26.August2014 Utskrift: 24.09.2014 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014 Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Unikt trehusmiljø– noenavNorgeseldstetrebygningeri 1 Drammen Strømsø GamlebyeniDrammen–16-1700-tallsbebyggelse Bybebyggelsekystkulturhandel by. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Ved sidenavå væreen godrepresentantfor Særpregetbymiljøoppført rett etter 1840.Sentreti Biedermeierepokenivåretrehusbyer,er området kjøpstadenBragerneslåmellomØvreSundogdagens interessantogsåfordi det representereretområde Biedermeier-kvartalet- GamleKirkeplass.Denøvredelenavsentrumbrant i formet ut fra en bytradisjonsomikkeer påvirketav 2 Drammen ØvreStorgate/Øvre 1838,mendamangebetydeligekjøpmennhaddetilhold byggebestemmelser.Denførstebygningslovforhele Bosettingby Sund herble områdetrasktbyggetopp igjen,oghusenelangs landetkomførsti 1845.At dennedredelenav Bragernes ØvreStorgatefikken enhetligutformingpregetavsen- sentrumbrant i 1866gjørogsådetteområdet,somikke empirensstiluttrykk. ble rammeti brannen,til et viktigbevaringsområde.I norsksammenhengfinnesdetfå helhetligeområderfra denneperioden. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Byområde/sentrumsområdeetablertetter bybranneni Bydelensomble reist påBragernesetterbybranneni 1866. Avaskenreistedet segen ny by somvarregulert 1866fikk en spesiellenhetligstil,meden sværtklar etter gjeldendePlan-og bygningslov,somble innført i planformog viktigeby-arkitektoniskemonumentersom 1845,for såå bli revidertnoei 1860.Lovenvar Bragernestorgmed ogsåer bevarti dag.Planeneren kvadratursymmetrisk 3 Drammen gjeldendefor kjøpstederogladesteder,oghaddeblant Byplanogbybebyggelse/handel Kirkegata dannetrundt en sentralaksesombinderde to bydelene annettil hensiktå regulerebrannsikre,tryggeogsunne på hversideavelvensammen.Utformingenavbyens byområder.Detfaktum at bybranneni 1866la brann-akserhargitt Bragernesmonumentaletrekksom størstedelenavBragernesiruinerførte til at manfikk er avnasjonalinteresse.Iområdetfinnesflere gode mulighettil å regulereheleområdetsomen helhet eksemplerpåDrammenshuset. x Boligområdemedhelhetligmodernistiskutførelse.Hans Hansensveiog Rebbansbakkenharen rekkevillaer NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: byggeti perioden1932– 1940.Dedanneret nesten Delområdetbeståravgodt bevartvillabebyggelse HansHansensvei, sammenhengendeområdei gateløp.Dissevillaeneer Modernistiskarkitektur/ 4 Drammen særegenforfunksjonalismenpå1930-1940-tallet.Som funkisboliger goderepresentanterforfunksjonalismens boligbebyggelse helhetligbymiljøer områdetavnasjonalinteresse. villabebyggelse,medkjennetegnsomer typiskefor perioden,bådei detaljeringog bygningskroppens volumer. x side1 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014 Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Kolonihageneerikkerepresenterti mangebyeri landet, Bragerneskolonihagerdekkerca.30 målmed40 menble forbeholdtde størstebyene.I dager det ikke parsellerpå250– 450m2,og harhytter på15 til 35 m2 i mangekolonihagerigjen,de flesteeksemplerfinnesi funkisstil.At hytteneer i funkisstiler særegentfor Oslo.Bragerneskolonihagererblant de få kolonihagene Bragernes.Deflestehytteneharliggendepanel,svakt somfinnesi de øvrige,størrebyene.Denneskillersegut skrånendetak,oghusmorvinduerellerenkeltinndelte fra de andrekolonihagenefordidenikkeble byggeti Modernistiskarkitektur/ 5 Drammen Bragerneskolonihager vinduer.Hytteneharstorevinderi front, vendtsørover, kolonihagenesstorhetstidrett etter 1900,mensåsent kolonihage mensde harsmåeller ingenvindupåbaksiden. sompå1930-tallet.I løpetavdennetiden haddetankene Fargebrukenvariererblanthyttene.Endel avhyttene omkringbyplanleggingendretseg,og hovedstrømningen harbygdut verandaellerandrepåbygg.Området innenarkitekturvarutvikletfra klassiske-til fremstårsomsværtenhetlig,samtidigsomhverhytte modernistiskeidealer.Bragerneskolonihageeroppført i harsinesæregnedetaljer folkefunkis,ogfremstårfremdelessomet enhetlig eksempelpådennebyggeskikken.DettegjørBragernes til et byområdeavnasjonalinteresse. x Boligenei AmtmandBangsgateble reistoveren 30 års NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: periode,ogbestårderfor avforskjelligestilarter,fra Seebergløkkeninneholderen rekketidstypiskeboligerfra sveitserstiltil 1920årenesklassisismeogbehersket 1920-og1930-tallet.”Det engelskekvarter”må funkis.Etterforslagfra arkitektBjarneThinnSyvertsen fremhevessomet avdemestvellykkedeogsærpregede 6 Drammen Seebergløkken ble Capjonsgatei 1929omregulertogbebyggetmed bosettingby boligområderi byen.Fortsatter mangeavhusenei hansengelskinspirertehustype,medtrekkfra både relativt opprinneligtilstand. klassisismeogfunkis.Uttrykketer det vi forbindermed ”hageby”.Seebergløkkeninneholderen rekke velformedeogtidstypiskeboliger. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:På PåStrømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturen Strømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturen fremdelesintakt.I Tollbugataliggerdestorebolig-og fremdelesintakt. I Tollbugataliggerdestorebolig-og handelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600- handelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600- tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradav 7 Drammen Tollbugata tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradav bosetting- by / kystkultur opprinneligefasadertil trossgir områdetet godt bildeav opprinneligefasadertil trossgir områdetet godtbildeav handelsborgernesstorstiltebyggerier.Isidegaterog handelsborgernesstorstiltebyggerier.Isidegaterog bakgatererbevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfra bakgaterer bevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfra sammetidsrom. sammetidsrom. x Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdene 8 Drammen Gulskogengård Fredetlystgårdoppført ca1800i særpregetparkanlegg. Lystgård/ parkanlegg somtidligerevarvanligeå disponerefor handelsstanden. x Gruveanleggmedopprinnelsetilbakepå1600-tallet. Tekniskindustrieltkulturminne/ 9 Drammen Konnerudgruvene Drivesi dagavlokaleentusiaster. gruvedrift x side2 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014 Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Lystgårdoppførtca1800i særpregetparkanlegg. Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdene Marienlystog 10 Drammen Drammensmuseumer bygdpå eiendommenrundt somtidligerevarvanligeå disponerefor handelsstandenLystgård/ museum/ parkanlegg Drammensmuseum 1920. i Drammen.Nyklassisistiskmuseumsbygg. x Skogergamlekirke med Enavfylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godt Middelalderkirkei mur / 11 Drammen jordbruks-landskapet Middelalderkirkeijordbrukslandskap bevartjordbrukslandskap jordbrukslandskap rundt x Viktigstekildetil vårgamlebryggerihistorieiNorge.Intet 12 Drammen Aaassbryggeri Bryggeri. bryggerier fredet i Norge,ogde flesteer borte.Aass bryggeriharnasjonalverdi. x Flesbergkirke, prestegårdog Enavfylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godt Stavkirke/ middelalderkirkeitre 13 Flesberg Stavkirke/ middelalderkirkeitre i jordbrukslandskap jordbrukslandskap bevartjordbrukslandskap / jordbrukslandskap rundt. x Sønsteby-gårdenei Kulturlandskap/ 14 Flå Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap" Sørbygda jordbrukslandskap x Broenog rasteplassen 15 Flå Eroppført på landsverneplanentilStatensvegvesen. ved Gulsvik x Skysstasjoneri forbindelsemed 16 FlåogKrødsherad gammelferdselog båttrafikk på Krøderen x Etlite tun medmangesteinbygninger,eteksempelpå Musehaugbråteni utkantbebyggelse(tufter)1850-1920. Kulturlandskap/Sosialhistorie/ 17 Gol Stuetuft,6 steinbuer,vannkilde,liten åker,steinsattsti Tuppeskogen Vinteroppholdsstedfortatere1920-1950?(Gol Minoriteter bygdebok) x Forsvars-ogkrigshistoriske 18 Gol Hagaskogen Grunnmurerogen skytterstillingfra 2. verdenskrig Desisteresteretter en stor brakkeleirfra 2. verdenskrig. kulturminner x 19 Gol Stavkirketomta Golstavkirketomt– skalskiltesog tilrettelegges Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x Landskapsvernområde.Medi "Nasjonalregistreringav Kulturlandskap/ 20 Hemsedal Hydalen,Seterdal verdifullekulturlandskap" jordbrukslandskap/setre x Hemsedalsstørstesamlingavjernvinneanleggi 21 Hemsedal Markegårdslia Jernvinnelandskapifjellbjørkeskogograudvelle-myr Tekniskindustrieltkulturminne setergrend.Stortformidlingspotensiale x 22 Hemsedal Stavkyrkjetufta Skodvinarkirkei Hemsedal. Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x 23 Hemsedal Gamlekongeveg Gammelvegtrase Regionalverdi Ferdsel x 24 Hemsedal Jordheimsmyran
Load more

Recommended publications
  • Flytoget Airport Express Train
    NSB Lokaltog NSB Regiontog Trondheim Gjøvik Lillehammer Local trains Regional trains R 30 Raufoss R 10 Moelv Reinsvoll Brumunddal Spikkestad – Lillestrøm Drammen – Lillehammer Eina Hamar Røros L 1 Stasjonene Blommenholm, R 10 *Høvik og Stabekk er midlertidig Bleiken Stange stengt. R 11 Skien – Eidsvoll L 3 Tangen Skøyen – Ski Jaren 4N L 2 Stopper på alle stasjoner. Oslo S – Halden R 20 Enkelte avganger til/fra Göteborg Gran R 11 L 12 Rushtidavganger Skøyen – Ski * Tog retning Halden – ingen Lunner Eidsvoll L 2X stopper ikke på alle stasjoner. avstigning før Moss. Roa Eidsvoll verk L 13 Grua Oslo S – Gjøvik Dal Oslo S – Jaren R 30 På Stryken stopper toget Harestua Oslo Lufthavn Hauerseter L 3 * Stryken Oslo Airport Stopper på alle stasjoner ved behov i bestemte perioder. * Nordby På Stryken stopper toget Hakadal * 2Ø Jessheim ved behov i bestemte perioder. Varingskollen Åneby L 14 L 12 Kongsberg – Eidsvoll Steinberg betjenes kun av Nittedal Kongsvinger *enkelte rushtidsavganger. 3Ø Kløfta Soner 1 Movatn Lindeberg Snippen Stockholm Drammen – Dal Frogner L 13 Kjelsås Skarnes Leirsund Nydalen 2Ø Årnes 4N Asker – Kongsvinger Grefsen Bodung L 14 Tuen og Bodung betjenes L 1 * *kun av enkelte rushtidsavganger. Tøyen Haga Auli Skøyen – Moss 1 Rånåsfoss 3Ø L 21 Soner Bryn Alna NylandGrorudHaugenstuaHøybråtenLørenskogHanaborgFjellhamarStrømmenSagdalen Blaker L 22 Skøyen – Mysen * Stabekk Sørumsand Til/fra Oslo S – Rakkestad i rushtiden. * Høvik Svingen * Blommenholm Sandvika Slependen m * strø Tuen Billingstad NerdrumFetsund Lysaker Hvalstad Lille
    [Show full text]
  • Underretning Om Vedtak Om Endet Tillatelse
    Vår dato: 2.11.2018 Vår referanse: 2018/1608 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Jasmina Hercegovac Innvalgstelefon: 32266970 iht. adresseliste Brevet er sendt digitalt iht. adresselisten Underretning om vedtak om endret tillatelse - Grønneflåta avfallsanlegg – gjenvinningsstasjon - Bekkeseth AS Fylkesmannen i Buskerud har i vedtak av 2. november 2018 endret Bekkeseth AS sin tillatelse etter forurensningsloven. Endringen gjelder virksomhetens anlegg Grønneflåta avfallsanlegg (tidl. Uvdal gjenvinningsstasjon) som virksomheten drifter på vegne av Nore og Uvdal kommune. Anlegget er lokalisert på gbnr. 42/1 på Grønneflåta i Nore og Uvdal kommune. Avfallsanlegget er allerede etablert på lokaliteten sammen med et avfallssorteringsanlegg Grønneflåta avfallssortering – Bekkeseth AS, som driftes av samme virksomhet. Bekkeseth AS sin gjeldende tillatelse etter forurensningsloven datert 1. juli 2011 gjelder begge anleggene. Virksomheten har i 2017 flyttet Grønneflåta avfallssortering til en annen lokalitet, Stormogen industriområde, og dermed er det utløst et behov for å endre den gjeldende tillatelsen fra 2011, samt søke om en ny tillatelse for avfallssorteringsanlegget på Stormogen industriområde. Søknaden om endring av virksomhetens gjeldende tillatelse har ikke vært lagt ut på offentlig høring eller forhåndsvarslet de som særlig kan bli berørt, da Fylkesmannen har vurdert at endringene vil være av mindre miljømessig betydning, jfr. forurensningsforskriften § 36-9, annet ledd. I henhold til forurensningsforskriften § 36-18 og forvaltningsloven § 27 underrettes parten, andre som kan bli særlig berørt og de som ivaretar allmenne interesser, at vedtak er truffet i saken. Vedtaket vil også bli kunngjort i Laagendalsposten og Hallingdølen, og på Fylkesmannens nettsted www.fylkesmannen.no/Buskerud. Underretningen om at det er truffet vedtak i saken, sendes med dette ut som kopi til alle aktuelle høringsparter.
    [Show full text]
  • L13 Drammen–Oslo S–Jessheim–Dal Mandag-Fredag Første Avg
    Gjelder i perioden 27. juni - 31. juli 2016. L13 L13 Drammen–Oslo S–Jessheim–Dal Mandag-fredag Første avg. Deretter min. Til Deretter min. Til Siste avg. 27.06.2016-31.07.2016 over hel time over hel time Drammen 0535 0605 35d 05 1705 35d 05 2235 2305 2335 0005 Brakerøya 0538 0608 38 08 1708 38 08 2238 2308 2338 0008 Lier 0541 0611 41 11 1711 41 11 2241 2311 2341 0011 Asker 0549 0619 49 19 1719 49 19 2249 2319 2349 0019 Sandvika 0555 0625 55 25 1725 55 25 2255 2325 2355 0025 Lysaker 0601 0631 01 31 1731 01 31 2301 2331 0001 0031 Skøyen 0604 0634 04 34 1734 04 34 2304 2334 0004 0034 Nationaltheatret 0608 0638 08 38 1738 08 38 2308 2338 0008 0038 Oslo S 0611 0641 11 41 1741 11 41 2311 2341 0011 0041 Oslo S 0614 0644 14 44 1744 14 44 2314 2344 0014 0044 Lillestrøm 0625 0655 25 55 1755 25 55 2325 2355 0025 0055 Lillestrøm 0625 0655 25 55 1755 25 55 2325 2355 0025 0055 Leirsund 0632 0702 32 02 1802 32 02 2332 0002 0032 0102 Frogner 0636 0706 36 06 1806 36 06 2336 0006 0036 0106 Lindeberg 0639 0709 39 09 1809 39 09 2339 0009 0039 0109 Kløfta 0643 0713 43 13 1813 43 13 2343 0013 0043 0113 Jessheim 0649 0719 49 19 1819 49 19 2349 0019 0049 0119 Nordby 0653 0723 53 23 1823 53 23 2353 0023 0053 0123 Hauerseter 0656 0726 56 26 1826 56 26 2356 0026 0056 0126 Dal 0703 0733 03 33 1833 03 33 0003 0033b 0103 0133b Merknader: Vær oppmerksom på endring i togtrafikken ved høytider.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Menighetsblad 2-19 Nettfil.Pdf
    MENIGHETSBLAD Nummer 2, juni 2019, 71. årgang 2 3 JEVNAKER MENIGHETSKONTOR PRESTENS HJØRNE Kirkegata 6, 3520 Jevnaker (samfunnshuset, til venstre for hovedinngang) LEDER BARNETRO Telefon: 400 03 885 (Dette telefonnummeret kan ikke ta i mot SMS.) E-post: [email protected] + [email protected] «Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt Ved døpe- www.jevnaker.kirken.no som jeg har fått. Du er god, du holder av meg. fonten blir www.facebook.com/JevnakerMenighet Da er Randsfjord kirke åpnet igjen etter måneder hvor den har vært stengt. Den har fått en god Kjære Gud, gå aldri fra meg. Pass på liten og foreldre Kontortider oppussing innvendig og står nå ferdig i nye på stor. Gud bevare far og mor, og alle barn på og faddere Mandag - fredag: 10.00 - 13.00 farger. Prekestolen er flyttet og det er åpnet opp jord». spurt om de vil at mot koret i tillegg til at alle benkene er byttet ut barnet skal døpes i Faderens, og Sønnens og med stoler. Har du enda ikke vært og sett hvor Kontaktinformasjon ... sang min mor og far for meg hver kveld Den Hellige Ånds navn og bli oppdratt til et Sokneprest Stian-Andrè Høiås Roos fin kirken er blitt så er det flere muligheter i som- når jeg skulle legge meg. Jeg husker det som liv i den kristne forsakelse og tro. 995 50 551, [email protected] mer. Da vil begge kirkene være åpne for besøk noen dager i uken. I kapellet ved Jevnaker kirke veldig trygt og godt. Av og til leste vi fra bar- Prostiprest Anne-Hilde Wesenberg Helland vil det også disse dagene være en kunstutstilling.
    [Show full text]
  • NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, Miljø Og Kommunalteknikk
    NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, miljø og kommunalteknikk LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/1059 SLB - 31024613 V31 18.10.2017 Høringsuttalelse - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Vi viser til deres høringsbrev datert 11.7.2017. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk behandlet høringen i møte 12.10.2017 sak 74/17. Vedtak Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk – 12.10.2017: «Generelt: Nore og Uvdal kommune stiller spørsmålstegn ved den strukturdrivende landbrukspolitikken som har blitt ført de siste årene, spesielt i forhold til at driftsbygninger bør ha tilstrekkelig arealgrunnlag. Det foreslåtte forbudet mot nydyrking av myr passer ikke inn i denne sammenhengen. Det påpekes også at den samfunnsøkonomiske besparelsen ved et slikt forbud bare er på kr 1 million for hele landet, og at dette er lite i forhold til den ulempen enkelte gårdbrukere får. Det meste av det dyrkbare arealet, inkludert dyrkbar myr, ligger i klimasoner som uansett ikke egner seg for kornproduksjon. Et forbud mot nydyrking av myr vil derfor i stor grad få negativ betydning for husdyrholdet og matproduksjonen i Norge. Dette momentet bør fremstilles bedre når Stortingsproposisjonen skal utarbeides. Jordlova: § 11 Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Ingen merknad. Nydyrkingsforskrifta: § 1 Formål Det vil være uheldig at § 3 fjerde ledd annet punktum om adkomst til bakenforliggende areal, ikke videreføres etter denne flyttingen. Dette er et viktig moment i vurderingen av søknader om godkjenning av plan for nydyrking, for å hindre at eksisterende ferdselsveier og større stier blir avskåret av innmark.
    [Show full text]
  • Delprosjekt Eidsvoll
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekart Delprosjekt Eidsvoll Ahmed Reza Naserzadeh Julio Pereira 2 2007 FLOMSONEKART Flomsonekart nr 2/2007 Delprosjekt Eidsvoll Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfattere: Ahmed Reza Naserzadeh Julio Pereira Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 100 Forsidefoto: Sundet, vårflommen 10.06.1995 ©FOTONOR ISSN: 1504-5161 Emneord: Flomsone, flom, flomanalyse, flomareal, flomberegning, vannlinjeberegning, Vorma, Mjøsa, Eidsvoll kommune Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Januar 2007 Sammendrag Rapporten inneholder detaljer rundt flomsonekartlegging av Vorma, fra Steinerud til Minnesund, en strekning på totalt ca 11 km. Området ligger i Eidsvoll kommune i Akershus. Grunnlaget for flomsonekartene er flomfrekvensanalyse og vannlinjeberegninger. Digitale flomsoner for 10-, 100-, 200-, og 500-årsflom dekker hele den kartlagte strekningen. I tillegg er det gitt vannstander for 20-, og 50-årsflom. Det er produsert flomsonekart for et område ved Minnesund og ved Sundet. Flomsonekart for 200-årsflommen samt flomdybdekart for 200-årsflommen ved Sundet er vedlagt rapporten. For at de beregnede flommene skal være mest mulig representative for fremtiden, er det valgt å betrakte perioden etter 1961, dvs. perioden etter de viktigste reguleringene fant sted. Det er derfor ikke tatt hensyn til flommer før 1961. Det er vårflommene som er de største både i Mjøsa og i Vorma. De fleste opptrer fra slutten av mai til midten av juli. Flom i Vorma innebærer en langsom vannstandsstigning på grunn av Mjøsa.
    [Show full text]
  • Early Silurian Oceanic Episodes and Events
    Journal of the Geological Society, London, Vol. 150, 1993, pp. 501-513, 3 figs. Printed in Northern Ireland Early Silurian oceanic episodes and events R. J. ALDRIDGE l, L. JEPPSSON 2 & K. J. DORNING 3 1Department of Geology, The University, Leicester LE1 7RH, UK 2Department of Historical Geology and Palaeontology, SiSlvegatan 13, S-223 62 Lund, Sweden 3pallab Research, 58 Robertson Road, Sheffield $6 5DX, UK Abstract: Biotic cycles in the early Silurian correlate broadly with postulated sea-level changes, but are better explained by a model that involves episodic changes in oceanic state. Primo episodes were characterized by cool high-latitude climates, cold oceanic bottom waters, and high nutrient supply which supported abundant and diverse planktonic communities. Secundo episodes were characterized by warmer high-latitude climates, salinity-dense oceanic bottom waters, low diversity planktonic communities, and carbonate formation in shallow waters. Extinction events occurred between primo and secundo episodes, with stepwise extinctions of taxa reflecting fluctuating conditions during the transition period. The pattern of turnover shown by conodont faunas, together with sedimentological information and data from other fossil groups, permit the identification of two cycles in the Llandovery to earliest Weniock interval. The episodes and events within these cycles are named: the Spirodden Secundo episode, the Jong Primo episode, the Sandvika event, the Malm#ykalven Secundo episode, the Snipklint Primo episode, and the lreviken event. Oceanic and climatic cyclicity is being increasingly semblages (Johnson et al. 1991b, p. 145). Using this recognized in the geological record, and linked to major and approach, they were able to detect four cycles within the minor sedimentological and biotic fluctuations.
    [Show full text]
  • 03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
    Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Møtereferat Nesbyen Vilt- Og Innlandsfiskenemd
    Møtereferat Nesbyen vilt- og innlandsfiskenemd Sted: Teams Tidspunkt: 18 mai 1730-1900 Frammøtte: - Knut Halvor Jorde - Sigvald Thoen (vara for Tor Espeset) - Gerd Jorde - Nils Rodegård Ikke møtt - Adnan Helja) Saker: 1. Fastsetting av kvoter for jaktåret 2020 Vedtak: Med hjemmel i §7 i Hjorteviltforskriften fraviker Nesbyen kommune minstearealet for elg fra 3500 dekar til 3000 dekar. Denne endringen gjelder for jaktåret 2020/21. Med hjemmel i §7 i Hjorteviltforskriften fraviker Nesbyen kommune minstearealet for hjort for vald 5.Høvaskogene, vald 1. Garnås og vald 18. Rauk fra 2000 dekar til 1000 dekar. Denne endringer gjelder for jaktåret 2020/21. Kvotene fastsettes ihht forslaget under: Kvoter Elg 2020 Vald Tellende Kalv Ku Okse Fri Totalt Areal 1. Garnås 25900 2 3 3 8 2. Rømckeskogene 41900 4 4 4 12 3. A Espesetåsen 38000 2 3 3 8 3. B Espesetåsen 8500 0 1 1 2 4. Nes Nordmark 120500 21 21 5. Høvaskogene 19600 2 2 2 6 6. Tandbergfamilien 36000 2 2 2 6 m.m 7. /17 Nes 68000 6 6 6 18 Sørmark/Fekjalia 8. Børtnes 46000 3 3 4 10 Ødegårdene 9. /10/1 Vardefjell* 185500 50 50 11/15 Østsiden 179000 35 35 Storvald 16.Garnås Sameie 34200 2 2 2 6 18.Buvann 5950 1 1 0 2 SUM 184 Kvoter Hjort 2020 Vald Tellende Kalv Spissbukk Hind Bukk Fri Totalt Areal 1.Garnås 25900 3 2 5 5 15 2.Rømckeskogene 41900 2 2 4 4 12 3.A Espesetåsen 38000 1 1 2 1 5 3.B Espesetåsen 8500 0 0 2 2 4 4.Nes Nordmark 120500 2 2 2 2 8 5.Høvaskogene 19600 2 2 5 5 14 6.Tandbergfamilien 36000 1 1 2 2 6 m.m 7/17 Nes 68000 2 2 2 2 8 Sørmark/Fekjalia 8.Børtnes 46000 2 2 3 3 10 Ødegårdene 9/10/1 Vardefjell* 185500 10 10 11/15 Østsiden 179000 15 15 Storvald 16.Garnås Sameie 34200 0 1 1 1 3 18.Buvann 5950 0 0 1 1 2 20.
    [Show full text]
  • Agenda 2030 in Asker
    Agenda 2030 in Asker Voluntary local review 2021 Content Opening Statement by mayor Lene Conradi ....................................4 Highlights........................................................................................5 Introduction ....................................................................................6 Methodology and process for implementing the SDGs ...................8 Incorporation of the Sustainable Development Goals in local and regional frameworks ........................................................8 Institutional mechanisms for sustainable governance ....................... 11 Practical examples ........................................................................20 Sustainability pilots .........................................................................20 FutureBuilt, a collaboration for sustainable buildings and arenas .......20 Model projects in Asker ...................................................................20 Citizenship – evolving as a co-creation municipality ..........................24 Democratic innovation.....................................................................24 Arenas for co-creation and community work ....................................24 Policy and enabling environment ..................................................26 Engagement with the national government on SDG implementation ...26 Cooperation across municipalities and regions ................................26 Creating ownership of the Sustainable Development Goals and the VLR ..........................................................................
    [Show full text]