Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna og i Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Utløpet av kanalen fra Grønvolltjern i Begna. Semmen i bakgrunnen. Foto: Even W. Hanssen Even W. Hanssen og Bård Engelstad HB Naturforvaltning 2007 HB Naturforvaltning – Even W. Hanssen RAPPORT Adresse: Tormods vei 19B, N-1184 OSLO Telefon (+ 47) 99 25 61 20. E-mail: [email protected] Tittel Rapport nr. Dato Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna 002-2007 24.11.2007 og Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Forfattere Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad 46 s. Bård Engelstad Hanssen Ansvarlig underskrift Even W. Hanssen, sign Oppdragsgiver Referanse Fylkesmannen i Buskerud, P. Boks 1604, 3007 Drammen Eldfrid Engen Sammendrag HB Naturforvaltning har sommeren 2007 vært engasjert til å gjøre supplerende feltundersøkelser i forbindelse med verneplan for Tyrifjorden. Undersøkelsene har omfattet våtmarksområdene ved Begna på strekningen fra Hallingby til Hen, samt Bjørkelunden ved Norderhov prestegård. Det er framskaffet ny kunnskap om områdene. Begge områdene får A- verdi som naturtyper, selv om det ikke er funnet nye rødlistearter i 2007. Områdene ved Begna framstår som en kompleks og variert naturtype. Bjørkelunden utgjør et sjeldent element som domineres av en gammel suksesjon med hengebjørk. Kunnskapen om rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna er oppdatert. Det er nå kjent 163 rødlistearter fra området, hvorav 89 er trua. Fugl utgjør den største gruppa av rødlisteartene med 59, hvorav 19 arter er registrert hekkende. Karplanter har flest trua arter med 32. Til sist er det tatt med en oversikt over publisert biologisk kunnskap om området etter 1999. Over 20 nye faglige publikasjoner er publisert i perioden og innholdet i hver rapport er presentert med et sammendrag. Emneord (4) 1 Biologisk mangfold 2 Naturtyper 3 Rødlistearter 4 Hole og Ringerike kommuner 2 Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 Innholdsfortegnelse 1 Innledning................................................................................................................................ 3 2 Materiale og metoder .............................................................................................................. 4 3 Bjørkelunden, Norderhov........................................................................................................ 5 3.1 Oversiktlig beskrivelse.....................................................................................................6 3.2 Vegetasjon og skogstruktur.............................................................................................. 7 3.3 Flora ............................................................................................................................... 10 3.4 Funga.............................................................................................................................. 11 3.5 Dyreliv utenom fugl ....................................................................................................... 12 3.6 Naturtyper i Bjørkelunden.............................................................................................. 12 3.7 Verdivurderinger av Bjørkelunden................................................................................. 13 4 Områder langs Begna mellom Hen og Hallingby ................................................................. 14 4.1 Oversiktlig beskrivelse................................................................................................... 14 4.2 Storetjern ........................................................................................................................ 14 4.3 Utløpet av Væla (Henstjern) .......................................................................................... 15 4.4 Langs elva nordover mellom Henstjern og Motjern ...................................................... 16 4.5 Svensrudtjern.................................................................................................................. 16 4.6 Begna, østbredden mellom Svensrudtjern og Grønnvoldtjern....................................... 19 4.7 Grønnvoldtjern ............................................................................................................... 19 4.8 Døvlingen....................................................................................................................... 21 4.9 Døvlingmyra/Hallingbymyrene ..................................................................................... 21 4.10 Skollerudmyra (vestsida av Begna).............................................................................. 21 4.11 Skollerudelva................................................................................................................ 21 4.12 Naturtyper i Begna ....................................................................................................... 21 4.13 Verdidvurderinger av området ..................................................................................... 23 5 Oppdatert oversikt over rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna.............................. 24 6 Nye rapporter med mer fra Nordre Tyrifjorden - Begna etter 1999...................................... 25 7 Sitert litteratur ....................................................................................................................... 36 Vedlegg 1: Artsliste Karplanter Bjørkelunden, Norderhov 2007 ............................................ 38 Vedlegg 2: Artsliste Sopp Bjørkelunden, Norderhov 2007 ..................................................... 40 Vedlegg 3: Artsliste karplanter Begna mellom Hen og Hallingby .......................................... 41 Vedlegg 4: Rødlistearter........................................................................................................... 43 1 Innledning I forbindelse med arbeidet for et mulig vern av områder ved Nordre Tyrifjorden, Storelva og Begna i Hole og Ringerike kommuner, Buskerud har myndighetene sett behov for en breiere dokumentasjon av en del forhold i tillegg til fugl. Even W. Hanssen laget i 1999 en samlevurdering for hele området (Hanssen 1999), men tiden som har gått (åtte år) har aktualisert behovet for en oppdatering av eksisterende kunnskap og vurdering av arter etter ny rødliste (Kålås & al. 2006). Det har også vært behov for feltundersøkelser av flere områder. HB Naturforvaltning ble engasjert til å bidra i dette arbeidet. Fylkesmannen i Buskerud ga 25.6. 2007 et oppdrag som er formulert slik: 3 Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 1-Kartlegging i felt av Bjørkelunden, Norderhov med hovedvekt på vegetasjon/botanikk og andre dyr enn fugl 2-Kartlegging i felt av Begna mellom Hallingby og Hen med hovedvekt på vegetasjon/botanikk og andre dyr enn fugl 3-Oppdatering av oversikt over rødlistearter for Nordre Tyrifjorden - Begna etter ny rødliste (2006). 4-Sammenfatting av informasjon om Nordre Tyrifjorden - Begna i databaser og rapporter framkommet etter 1999. Arbeidet er utført av HB Naturforvaltning ved Even W. Hanssen med hjelp av Bård Engelstad i løpet av feltsesongen 2007. 2 Materiale og metoder Feltkartleggingen (pkt. 1 og 2) omfatter en registrering av diversiteten i natur og biologisk mangfold innen de utpekte områdene. Det har blitt lagt vekt på fange opp rødlistearter (etter Artsdatabanken 2006), viktige naturtyper (etter DN- Håndbok 13 (DN 2006)), øvrige viktige ferskvannsbiotoper (etter DN- Håndbok 15 (DN 2000a)) og viktige leveområder og trekkveier for vilt (etter DN- Håndbok 11 (DN 2000b)). Arbeidet omfatter i hovedsak undersøkelser i felt. For Bjørkelunden har vært mulig å gjøre en heldekkende kartlegging innenfor et område som er greit å avgrense. Området er undersøkt i felt av Even W. Hanssen 23.7.07. og 18.10.07. Den siste datoen spesielt med tanke på sopp. Områdene langs Begna mellom Hallingby og Hen er ganske sammensatte, og her har det vært nødvendig å gjøre et utvalg av de potensielt viktige lokaliteter som Storetjern, Henstjern, Motjern, Svensrudtjern, Grønnvoldtjern, Døvlingen/Døvlingmyra og Skollerudmyra. Strekninger langs Begna mellom disse er også undersøkt/vurdert. Dette området har blitt undersøkt av Bård Engelstad 6.8.07 og av Even W. Hanssen 19.7.2007. I samband med feltarbeidet må det påpekes at sommeren 2007 har vært svært nedbørrik, noe som har ført til ekstrem flom i store deler av Drammensvassdraget i juli. Dette gjelder også Begna og den delen av Bjørkelunden som går ned til Storelva. Dette har skapt vansker for feltarbeidet som måtte utsettes flere ganger. Når vannstanden endelig sank igjen, var det tydelig at mye av vegetasjonen var blitt nedslammet og den har seinere utvikla seg dårlig. Det har i flere tilfeller derfor ikke vært mulig å få undersøkt sump- og undervannsvegetasjon skikkelig. Det var da også for seint på året for å gjøre fornuftige undersøkelser av øyenstikkere, en viktig artsgruppe ved ferskvann. Viktige punktforekomster og arealer er blitt kartfestet i felt/innmålt med gps med tanke på kartfremstilling. Aktuelle arter er bestemt i felt, og med kontrollbestemmelse
Recommended publications
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1966
    Denne siden er uten tekst RINGERIKE 1966 -1967 UTGITT AV RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM VED ELLEN HALS OLA BRÆNDEN - H. JØRGE1'-JSEN I INNHOLD: Side Omslag: Tegning av gården Frog i Norderhov fra 1825. Elling 1vf. Solheim: Drkt. Sommerfuglens korte sag,a . 3 Aagot Rynning: Hønefoss komm. hruere almenskole . 4 Fredrik Schjcrnder: Jens Nielssøns dægboJc . 8 Einar Sundøen: Kåse1i. 13. juni 1965 . 13 Arne B. Bang: Colbjørnsensslekten . • . 16 F. S.: Jeg fant - . 20 Reidar Lund: Engebret Færden . 22 I'hv. E. Solberg: Minner fra en ·lykkelig barndom . 24 Helge Fonnum: Notiser foa. en Amerikaferd .................. 26 Frog i Norderho-v . 30 I :RINGERIKE 3 En sommerfugl flagret så livsglad i vind, gledet hvert øye, streifet hvert kinn - mens det var sommer. Den sitret og glitret i skinnende sol. Lh..'et en strålefest, _gommet- duft av fiol - mens det var sommer. 6ut;~en_g Men høsten den kom, det ble frukter og frø. kotle sa'ia Alt som var skjønt måtte blekne og dø - ingen sommer. ET DIKT FRA MINE UNGE AR Sommerfuglen l?.laget da den hørte dødens bud: A la meg få leve og folde vinger ut. Men døden tok. den til seg og tyst bal? kappen lo: Du ville miste vingen . i vinterens skarpe sno. Og hva ble det å leve når vingen bi-uHet lå? Ditt lfo det var å sveve fra jord til hinunel blå Ellhig 1'\lf. Solheim - mens det var sommer. ____________________________ _) 4 RINGERIKE. Hønefoss koniniunale høiere alritenskole 1907-1911 AV AAGOT RYNNING For noen år siden kom jeg til å nevne for en den fø1,ste dag i uken elevene var samlet igjen.
    [Show full text]
  • Descendants of Asle Narvesen
    Descendants of Asle Narvesen Generation No. 1 1 1. ASLE NARVESEN was born 1582 in Eikje, Sigdal, Buskerud, Norway, and died 1662 in Kopseng,Sigdal, Buskerud, Norway. He married KJERSTI OLSDATTER. Child of ASLE NARVESEN and KJERSTI OLSDATTER is: 2. i. GUNDER2 ASLESEN, b. Abt. 1614, Strand, Sigdal; d. 1686. Generation No. 2 2 1 2. GUNDER ASLESEN (ASLE NARVESEN) was born Abt. 1614 in Strand, Sigdal, and died 1686. He married (1) INGEBORG HAAGENSDATTER, daughter of HAAGEN KNUDSEN. She was born in Baasum, Sigdal, and died Abt. 1660 in Grønhovd, Eggedal. He married (2) BERGITTE STENERSDATTER, daughter of STENER HELGESEN and KARI EVENSDATTER. She was born Abt. 1635 in Frøvoll Eggedal, and died Abt. 1713 in Kopseng Eggedal. More About GUNDER ASLESEN: Comment 1: Researched by Henry Berg Comment 2: 1664, Age 52 Probate: April 22, 1686 More About INGEBORG HAAGENSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Probate: 1678, Grønhovd, Eggedal More About BERGITTE STENERSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Children of GUNDER ASLESEN and INGEBORG HAAGENSDATTER are: 3. i. NILS3 GUNDERSEN, b. Abt. 1637, Grønhovd, Eggedal; d. Abt. 1689, Grønhovd, Eggedal. ii. BJØRN GUNDERSEN. iii. EVEN GUNDERSEN. iv. HELGE GUNDERSDATTER. v. SIGRID GUNDERSDATTER. 4. vi. ELLEV GUNDERSEN, b. Abt. 1641, Mellom Grøhovd, Eggedal; d. 1728. Children of GUNDER ASLESEN and BERGITTE STENERSDATTER are: 3 vii. NARVE GUNDERSEN. viii. HELGE GUNDERSEN. ix. ASLE GUNDERSEN, b. Abt. 1664. x. LARS GUNDERSEN. xi. STENER GUNDERSEN. xii. ANDERS GUNDERSEN. xiii. OLE GUNDERSEN. xiv. KJERSTI GUNDERSDATTER. Generation No. 3 3 2 1 3. NILS GUNDERSEN (GUNDER ASLESEN, ASLE NARVESEN) was born Abt.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Vegen Og Vi 2010
    Nr. 4/10 • 29. april • 9. årgang PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo A-PRIORITET rassikring: FOrVaLTningsrEFOrMEn: kulturdagEnE: En gigantisk rasvoll reiser seg på I Buskerud er ansvarsfordelingen mellom Trøndere med bart? Det lyder kjent. Sunnmøre. fylket og Statens vegvesen tydelig. Men trøndere med løs-bart? Side 18 Side 8-9 Side 10 Mc- MC-anaLySE vEKKER intERnaSjonaL intERESSE: døden LEDER Side 2 Han stengte Møre Undersøker og Romsdal: 100 døds- ulykker Fikk 1100 fans på Facebook Side 27 Plukker penger i Hardanger Side 17 Unngå å havne MC-uLYKKEr: Statens vegvesen og Norsk Motorcykkel Union skal sammen analysere de i traffikkulykke: alvorligste motorsykkelulykkene de siste fem årene. Undersøkelsen vekker internasjonal opp- merksomhet. SidenE 2 (leder), 3 (KRonikk), 11, 12 oG 13 Kjør mer Side 23 BjØRviKa-BETONGEn SPaRER MiLjØEt: Brenner sement med søppel Side 6-7 2 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 DAGSORDEN Mc-døden Knut Opeide Foto: LEDER Mark S. Berger VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør n Motorsykkel-ulykkene vil bare forsvinne hvis motorsyklene forsvinner. I null- 40 års systematisk arbeid visjonens navn, hvor langt er man villig til å gå? har gitt resultater. Livsviktig innsats! Morten Hansen, generalsekretær Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ulykkesrapporter er tragisk lesing. Dette kan også sies på en annen måte. n Det er vår i luften. Det betyr blant annet motorsykler på vegene. Vi skal så Ekstra ille er det når det er grunn til Det handler om kunnskap, systema- inderlig håpe at det ikke skjer, men det er ikke urimelig å anta at det likevel å tro at relativt enkle tiltak kunne tisk arbeid og samhandling.
    [Show full text]
  • Emigrant Searching 2007
    February 2007 – Emigrant Searching 20 Form references are to Hadeland Emigrant Forms being generated by Kontaktforum Hadeland- Amerika. Members can review the forms on-line in the password-protected Research Archive. Family 207, form 214: Mari Gulbrandsdtr. Wangsness, b. Sept. 5, 1854 at Klinkenberg in Jevnaker, emigr. 1910, lived in Minneapolis about 1920. Children in 1920: Gulbrand Klinkenberg Wangsness b. Sept. 19, 1886, lived in Appleton, MN; Thormod Wangsness. Mrs. E. Rostad and Mrs. L. Rostad lived in Minneapolis, MN. Gulbrand emigr. 1902, he was a photographer, Justice of the Peace in 1916. (From the Hadeland Lag biography book 1921) Family 208, form 219: John Olsen. b. Sept. 15, 1825, emigr. from Augedal in Brandbu with wife Kari Olsdtr., b. Sept. 7, 1827 and children: Ole b. Sept. 25, 1854, Man, b. Sept. 30, 1856, Karen, b. June 8, 1859 and Anne Marie, b. June 25, 1862. Karl died 1872 in Spring Grove, MN. In 1879 the family came to Davenport, ND where John died 1924. The son, O.J. Augedahl, was a businessman in Davenport where he died in 1934. No information about the 3 daughters’ marriages, children and deaths. In 1924 one was Mrs. H. Nelson in Northwood, ND and one was Mrs. W.M. Gullen in Davenport. (From the biography book and obituaries in Decorah Posten June 27, 1924 and Skandinaven June 9, 1924). Family 209, form 245: Jacob Nilsen Nyhuus. b. Apr. 11, 1819 in Brandbu, emigr. 1852 with his second wife, Karl Mikkelsdtr., b. Jan. 22, 1822 at Røken in Brandbu and children: Christian, b.
    [Show full text]
  • Vegenogvi NR. 11 / 16. DES / 2010
    meninger: ikke mitt (sentral) bord sier du... Nr. 11 / 16. des / 2010 Porto betalt / Port Payè Norge / Noreg returadresse: stateNs VegVeseN Postboks 8142 deP Vegenogvi 0033 oslo Intelligent fartssperre er praktisk talt hyllevare og kan redde 50 liv i trafikken per år, ifølge kronikkforfatter. Hvorfor er det da ikke påbudt? Se side 13 side tryggleik: side miljø: side svv 2010: side kråka: 5000 skole- Statens veg- Vegvesen- Vegvesenets elevar har vesen skjer- tilsette synes «kråke» har vore på tra- mar fugl mot strukturen på bakgrunn fra fikktrygg- støy frå ein ny organisa- britiske flyger- 04 leiksdag. 06 gangveg. 10 sjon er bra. 18 uniformer. Duellen: Børre Skiaker vs. Kari Sandberg // MC-puter på skiltmaster // Ser nytte av ITS // Syklar inn mil- Pluss! lionar // Mann for sin hatt // Historisk veg // Framtidas sjåfør // Hektisk førjulstid // Quiz: 20 spørsmål RuTH på nyTT SpoR Ruth Gunnlaug Haug blir prosjektleder på nytt dobbeltspor Holm- Nykirke på Vestfoldbanen. Hun fortsetter i delt stilling på Tunnel- skolen ut 2011. I januar starter hun som prosjektleder i Bodøfirmaet Leonard Nilsen & Sønner. Hun skal lede Sjøskogentreprisen med Jernbaneverket som byggherre. Det omfatter fjell og tunneljobbing, Intro med et tverrslag på 270 meter og 4 km hovedtunnel. (Foto:Wold) ▸ leder: Fartssperre Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nød- vendige hvile og sjelens nødvendige ro. Frem- skritt er menneskets trivsel. Knut Hamsun ylig var jeg utenlands, i et land i Sør Europa hvor trafikkulturen er en ganske annen enn den er i Norge. Folk flest i dette landet ser ut til å ha en svært pragmatisk holdning til trafikk- regler generelt, og til farstgrenser spesielt.
    [Show full text]
  • Ringerikes Turistforening Skauleisposten Leder - Takker Av! Hei, Alle Turvenner! Jeg Vil Takke Det Gamle Styret Med Et Nytt Turår Er Godt I Gang
    Nr. 1 · 2004 Årgang 20 Skauleisposten– turglede hele året! Med sommerprogrammet Kvigetjernhøgda Foto: Arnt Berget www.ringtf.no Ringerikes Turistforening Skauleisposten Leder - takker av! Hei, alle turvenner! Jeg vil takke det gamle styret med Et nytt turår er godt i gang. Med en daglig kontorleder for et kjempetrivelig flott vinter og mange trivelige skiturer bak samarbeid og ellers alle i Redaksjons- og oss, går vi en spennende tursommer i turkomitéen. En spesiell takk til alle koie- møte. ”Skauleisposten” fylt opp turgod- sjefene som holder koiene i god orden. biter gir deg mulighetene - så pakk sek- Jeg vil ønske den nye leder Per Stub- ken og bli med! braaten med det nye styret til lykke med Etter tre opplevelsesrike år som leder arbeidet i tiden som kommer. av RT og til sammen 10 år i diverse verv, Som leder - takk for meg! har jeg ikke tenkt å legge ned vandrings- staven. Alle de gode og positive erfa- Hilsen Erik Monserud. ringer og ikke minst mange trivelige turer sammen med dere har gitt meg mange gode minner og inspirasjon til fortsatt å være aktivt med i RT. Ringerikes Turistforening Koier tillitsvalgte 2004 Buvasskoia Skauleisposten Ansvarlig: Anton Brækka Per Stubbråten, leder Brekkebygda, 3534 Sokna Ansvarlig utgiver Ullerålsgt. 37D, 3513 Hønefoss Tlf. privat: 32 14 67 31 Ringerikes Turistforening Tlf. privat: 32 13 24 83 Grønknutkoia Postboks 51, 3502 Hønefoss Dagny Sjursdotter, nestleder Ansvarlig: Jan Fredriksen Telefon: 32 12 21 00 Hattemaker Knutsensvei 3e, 3513 Hønefoss Snarum, 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. privat: 32 15 80 87 Tlf. privat: 32 78 26 73 www.ringtf.no Ingun Nygård, sekretær Hovinkoia Veme, 3534 Sokna Ansvarlig: Tore Schulze Ole Henrik Brekke Tlf.
    [Show full text]
  • NOS VII 39 Folketellingen I Norge 1 Desember 1920. Første Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 39. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du 1er décembre 1920: I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. 1922. Fra Den almindelige Folketelling 1 desember 1910 foreligger følgende verker: Hefte 1. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk Y 170). — 2. Finner og lapper. — Hjemvendte norsk-amerikanere. — Dissentere. — Blinde, døve og sinnssyke. Y 182. — 3. Bebodde hus og husholdninger. Y 188. — 4. Folkemengde fordelt efter livsstilling. Y 211. — 5. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. — Fremmede staters undersåtter. Yl 8. — 6. Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. Yl 20. Hovedoversikt. Yl 77. Fra Folketellingen 1920 foreligger trykt: Hefte 2. Trossamfund. YII 40. Hefte 3. «Folkemengden fordelt efter alder, kjønn og ekteskapelig stilling» er under trykning. Opgaver over fødesteder, nasjonalitet, norsk-amerikanere, kvener og finner, over abnorme og arbeidsudyktige og over befolkningen fordelt efter erhvervsforhold er under utarbeidelse, likeså opgaver over boligforhold i by og bygd. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD Innhold. Side Innledning ,....,. 1* Bilag: Folkemengde og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer 24* Tabell 1. Rikets viktigste inndelinger 1 desember 1920 og 1 juli 1922 1 A. Riket 1 B. De enkelte fylker 2 — 2. Folkemengden fordelt efter kjønn. — Flateinnhold. — Riket, fylker, bygder og byer 4 — 2 Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fra- værende personer 52 — 3. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prestegjeld og sogn 66 — 4.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Fagrapport By- Og Knutepunkt, Strekning 5.Pdf
    Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE) Ringeriksbanen Styggedalen - Hønefoss Detaljplan og teknisk plan Fagrapport by- og knutepunkt Strekning 5 01A Første utgave 20.03.2017 HJO SAR JBH 00A Høringsutgave 20.02.2017 HJO SAR JBH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: Ringeriksbanen 72 + vedlegg Styggedalen - Hønefoss Produsert av: Detaljplan og teknisk plan Fagrapport by- og knutepunkt Prod.dok.nr.: Rev: Strekning 5 Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: 960297 - Fellesprosjektet Dokumentnummer: Revisjon: Ringeriksbanen og E16 (FRE) Parsell: 50 FRE-50-A-25210 01A Drift dokumentnummer: Drift rev.: Side: 2 av 72 Fellesprosjektet Ringeriksbanen, Styggedalen – Hønefoss, Dok.nr: FRE-50-A-25210 Ringeriksbanen og Detaljplan og teknisk plan Rev: 01A E16 (FRE) Fagrapport By- og knutepunkt Strekning 5 Dato: 20.03.2017 Forord Samferdselsdepartementet har bedt Bane NOR og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av Ringeriksbanen og videre planlegging av E16 Skaret – Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. Ringeriksbanen og E16 Høgkastet – Hønefoss skal gjennomføres som et felles prosjekt med en felles reguleringsplan. Bane Nor er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal‐ og moderniserings- departementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. E16 på strekningen fra Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) skal planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen skal gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas -Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av de to reguleringsplanene.
    [Show full text]
  • CC GJØVIK KRYDRER OPPLEVELSEN Forsidefoto : Oda Hveem | Opplag : 80.000
    2015 FORSIDEFOTO: Oda Hveem | OPPLAG: 80.000 | GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: Dialecta Kommunikasjon AS sandbeck.no ANNONSE KRYDRER CC GJØVIK skal oppleve et besøk hos oss som noe unikt og spesielt. OPPLEVELSEN Vi har toppet senteret med krydderbutikker for at våre kunder FØLG OSS PÅ www.ccgjovik.no Ta en tur innom, og opplev konsepter du ikke fi nner andre steder! en tur innom, og opplev konsepter du ikke fi Ta Velkommen til destinasjonen rett nord for Oslo med landskap som preges av våre store 4 I SAMSPILL MED NATUREN innsjøer Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden. Enjoy our nature Gjøvikregionen, Hadeland og Ringerike byr på utallige opplevelser. Enten du kommer som 6 VIL DU VITE EN HEMMLIGHET? feriegjest, konferansegjest eller rett og slett Tell you a secret? skal «feriere» i nærområdet og med det bli 8 KUNST, KULTUR OG HISTORIE en enda stoltere lokal ambassadør. Art, culture and history Verdens eldste rutegående hjuldamper, 10 FISKELYKKE Skibladner går fortsatt i rute- og chartertrafikk Try your luck at fishing CONTENTS på Mjøsa. Hadeland Glassverk med sin 253 år 12 SYKKELTURER gamle historie er Norges eldste håndverks bedrift, Bicycling og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. VG besøkte glassverket og ga terningkast seks. 14 FOTTURER Regionen kan friste med mange interessante Hiking museer. Kistefos-museet byr på spennende 16 SKIDESTINASJONER kulturhistorie i Skandinavias eneste intakte Winterdestinations tresliperi, med aktiviteter og opplevelser som 18 NORGES STØRSTE KULTURREGION? begeistrer alle aldersgrupper. Mjøsmuseet The largest culture region in Norway? omfatter flere kulturhistoriske museer, Mustad nnhold Opplevelser er et industrieventyr med historie 24 AKTIVITETER I tilbake til 1832 og Veien Kulturminnepark har et Activities av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder.
    [Show full text]