Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune

Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna og i Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner

Utløpet av kanalen fra Grønvolltjern i Begna. Semmen i bakgrunnen. Foto: Even W. Hanssen

Even W. Hanssen og Bård Engelstad HB Naturforvaltning 2007

HB Naturforvaltning – Even W. Hanssen

RAPPORT

Adresse: Tormods vei 19B, N-1184 OSLO Telefon (+ 47) 99 25 61 20. E-mail: [email protected]

Tittel Rapport nr. Dato Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna 002-2007 24.11.2007 og Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner

Forfattere Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad 46 s. Bård Engelstad Hanssen

Ansvarlig underskrift

Even W. Hanssen, sign

Oppdragsgiver Referanse Fylkesmannen i Buskerud, P. Boks 1604, 3007 Drammen Eldfrid Engen

Sammendrag

HB Naturforvaltning har sommeren 2007 vært engasjert til å gjøre supplerende feltundersøkelser i forbindelse med verneplan for Tyrifjorden. Undersøkelsene har omfattet våtmarksområdene ved Begna på strekningen fra Hallingby til Hen, samt Bjørkelunden ved Norderhov prestegård. Det er framskaffet ny kunnskap om områdene. Begge områdene får A- verdi som naturtyper, selv om det ikke er funnet nye rødlistearter i 2007. Områdene ved Begna framstår som en kompleks og variert naturtype. Bjørkelunden utgjør et sjeldent element som domineres av en gammel suksesjon med hengebjørk.

Kunnskapen om rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna er oppdatert. Det er nå kjent 163 rødlistearter fra området, hvorav 89 er trua. Fugl utgjør den største gruppa av rødlisteartene med 59, hvorav 19 arter er registrert hekkende. Karplanter har flest trua arter med 32.

Til sist er det tatt med en oversikt over publisert biologisk kunnskap om området etter 1999. Over 20 nye faglige publikasjoner er publisert i perioden og innholdet i hver rapport er presentert med et sammendrag.

Emneord (4) 1 Biologisk mangfold 2 Naturtyper 3 Rødlistearter 4 Hole og Ringerike kommuner

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Innholdsfortegnelse

1 Innledning...... 3 2 Materiale og metoder ...... 4 3 Bjørkelunden, Norderhov...... 5 3.1 Oversiktlig beskrivelse...... 6 3.2 Vegetasjon og skogstruktur...... 7 3.3 Flora ...... 10 3.4 Funga...... 11 3.5 Dyreliv utenom fugl ...... 12 3.6 Naturtyper i Bjørkelunden...... 12 3.7 Verdivurderinger av Bjørkelunden...... 13 4 Områder langs Begna mellom Hen og Hallingby ...... 14 4.1 Oversiktlig beskrivelse...... 14 4.2 Storetjern ...... 14 4.3 Utløpet av Væla (Henstjern) ...... 15 4.4 Langs elva nordover mellom Henstjern og Motjern ...... 16 4.5 Svensrudtjern...... 16 4.6 Begna, østbredden mellom Svensrudtjern og Grønnvoldtjern...... 19 4.7 Grønnvoldtjern ...... 19 4.8 Døvlingen...... 21 4.9 Døvlingmyra/Hallingbymyrene ...... 21 4.10 Skollerudmyra (vestsida av Begna)...... 21 4.11 Skollerudelva...... 21 4.12 Naturtyper i Begna ...... 21 4.13 Verdidvurderinger av området ...... 23 5 Oppdatert oversikt over rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna...... 24 6 Nye rapporter med mer fra Nordre Tyrifjorden - Begna etter 1999...... 25 7 Sitert litteratur ...... 36 Vedlegg 1: Artsliste Karplanter Bjørkelunden, Norderhov 2007 ...... 38 Vedlegg 2: Artsliste Sopp Bjørkelunden, Norderhov 2007 ...... 40 Vedlegg 3: Artsliste karplanter Begna mellom Hen og Hallingby ...... 41 Vedlegg 4: Rødlistearter...... 43

1 Innledning I forbindelse med arbeidet for et mulig vern av områder ved Nordre Tyrifjorden, Storelva og Begna i Hole og Ringerike kommuner, Buskerud har myndighetene sett behov for en breiere dokumentasjon av en del forhold i tillegg til fugl. Even W. Hanssen laget i 1999 en samlevurdering for hele området (Hanssen 1999), men tiden som har gått (åtte år) har aktualisert behovet for en oppdatering av eksisterende kunnskap og vurdering av arter etter ny rødliste (Kålås & al. 2006). Det har også vært behov for feltundersøkelser av flere områder. HB Naturforvaltning ble engasjert til å bidra i dette arbeidet. Fylkesmannen i Buskerud ga 25.6. 2007 et oppdrag som er formulert slik:

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

1-Kartlegging i felt av Bjørkelunden, Norderhov med hovedvekt på vegetasjon/botanikk og andre dyr enn fugl

2-Kartlegging i felt av Begna mellom Hallingby og Hen med hovedvekt på vegetasjon/botanikk og andre dyr enn fugl

3-Oppdatering av oversikt over rødlistearter for Nordre Tyrifjorden - Begna etter ny rødliste (2006).

4-Sammenfatting av informasjon om Nordre Tyrifjorden - Begna i databaser og rapporter framkommet etter 1999.

Arbeidet er utført av HB Naturforvaltning ved Even W. Hanssen med hjelp av Bård Engelstad i løpet av feltsesongen 2007.

2 Materiale og metoder Feltkartleggingen (pkt. 1 og 2) omfatter en registrering av diversiteten i natur og biologisk mangfold innen de utpekte områdene. Det har blitt lagt vekt på fange opp rødlistearter (etter Artsdatabanken 2006), viktige naturtyper (etter DN- Håndbok 13 (DN 2006)), øvrige viktige ferskvannsbiotoper (etter DN- Håndbok 15 (DN 2000a)) og viktige leveområder og trekkveier for vilt (etter DN- Håndbok 11 (DN 2000b)).

Arbeidet omfatter i hovedsak undersøkelser i felt. For Bjørkelunden har vært mulig å gjøre en heldekkende kartlegging innenfor et område som er greit å avgrense. Området er undersøkt i felt av Even W. Hanssen 23.7.07. og 18.10.07. Den siste datoen spesielt med tanke på sopp. Områdene langs Begna mellom Hallingby og Hen er ganske sammensatte, og her har det vært nødvendig å gjøre et utvalg av de potensielt viktige lokaliteter som Storetjern, Henstjern, Motjern, Svensrudtjern, Grønnvoldtjern, Døvlingen/Døvlingmyra og Skollerudmyra. Strekninger langs Begna mellom disse er også undersøkt/vurdert. Dette området har blitt undersøkt av Bård Engelstad 6.8.07 og av Even W. Hanssen 19.7.2007.

I samband med feltarbeidet må det påpekes at sommeren 2007 har vært svært nedbørrik, noe som har ført til ekstrem flom i store deler av Drammensvassdraget i juli. Dette gjelder også Begna og den delen av Bjørkelunden som går ned til Storelva. Dette har skapt vansker for feltarbeidet som måtte utsettes flere ganger. Når vannstanden endelig sank igjen, var det tydelig at mye av vegetasjonen var blitt nedslammet og den har seinere utvikla seg dårlig. Det har i flere tilfeller derfor ikke vært mulig å få undersøkt sump- og undervannsvegetasjon skikkelig. Det var da også for seint på året for å gjøre fornuftige undersøkelser av øyenstikkere, en viktig artsgruppe ved ferskvann.

Viktige punktforekomster og arealer er blitt kartfestet i felt/innmålt med gps med tanke på kartfremstilling.

Aktuelle arter er bestemt i felt, og med kontrollbestemmelse av kritiske arter inne. Bestemmelser er foretatt etter Lid & Lid (2005) for karplanter, Nylén (2001) for sopp, Krog & al. (1994) for makrolav, Nyholm (1987-1998) for bladmoser, Hallingbäck & Holmåsen (1985) for moser generelt og Sandhall (1987) for øyenstikkere.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Når det gjelder punkt 3 så har alle arter som var listet opp hos Hanssen (1999) blitt gjennomgått etter den nye rødlista. Det har også vært nødvendig å innhente nye opplysninger for arter av sopp, lav, moser og karplanter som ikke sto på rødlista i 1999, men som har kommet med i 2006. Det har også blitt henta inn nyere opplysninger for alle artsgrupper. Enkelte eldre opplysninger som ikke var med i 1999 har også blitt vurdert på nytt og tatt med der det er blitt vurdert som riktig. Det er brukt samme avgrensning som hos Hanssen (1999) og det omfatter vann og sumpområder, samt randsoner i den nærmeste tilknytning, inntil 50 m fra åpent vann.

Det er en rekke kilder som er brukt for å skaffe opplysningene i første rekke gjelder det: Lav. Norsk lavdatabase (NLD) http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/lav/nld_b.htm Sopp. Norsk soppdatabase (NSD) http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm Moser. Norsk mosedatabase (NMD) http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/mose/nmd_b.htm (NB! Denne er ikke oppdatert med nye rødlistekategorier, men enkeltsøk på nye rødlistearter er jo mulig) Karplanter. Utskrift fra Karplantebasen til Herbariet ved Naturhistorisk Museum i Oslo (Hb. O), og Krysslistearkivet samme sted. Sommerfugler. Norges sommerfugler (NORLEP) http://www.toyen.uio.no/norlep/

Den 21.11.2007 lanserte Artsdatabanken sin nye søketjeneste artskart http://artskart.artsdatabanken.no/ I denne kan man søke i mange databaser samtidig, bl.a. de overnevnte. Det har også blitt foretatt søk i denne databasen for å supplere evt. mangler.

Når det gjelder fugl er nye opplysninger i hovedsak hentet fra den litteraturen som er omtalt i kapittel 6.

Ellers er relevant litteratur også gransket med tanke på eventuelle opplysninger som ikke finnes i databasene.

Angående punkt 4, så er en rekke rapporter, litteratur og databaser gjennomgått. Når det gjelder rødlistearter henvises til punkt 3 ovenfor, men ellers er det mye de samme kilder som er gjennomgått. For fugl er det spesielt søkt i materiale publisert av Norsk Ornitologisk Forening Buskerud, bl.a. Buskskvetten på nett http://nofbuskerud.net/buskskvetten.htm

Det er også søkt i BIBSYS-databasen, Google Scholar etter bøker/artikler. Spesielle rapporter er ettersøkt hos ulike konsulentfirmaer som f.eks. NINA og NIVA. Rapportserien til Fylkesmannen i Buskerud er gjennomgått.

3 Bjørkelunden, Norderhov Bjørkelunden ligger nedenfor prestegården på Norderhov, ned mot Storelva. Den begrenses i vest av elva og ellers av jorder (figur 1 og 9) bortsett fra i nord mot Hverven hvor grensa er satt i skogen rett nord for ravinedalen som utgjør eiendomsgrensa. Dette siste er gjort fordi det er naturlig at ravinedalen kommer med i området.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 1. Bjørkelunden sett fra sør. Foto: Even W. Hanssen

3.1 Oversiktlig beskrivelse Bjørkelunden ligger på løsmasser hovedsakelig elveavsetninger, som er sand innblandet silt og leir. Det er raviner ned mot elva, men det er også spor av eldre ravinering og elveløp som ligger på et trinn høyere enn dagens elvenivå.

Området har utvilsomt vært brukt som beite i lang tid og har hatt preg av en beitehage. På et tidlig tidspunkt har den gamle driften endret seg og området har grodd til med hengebjørk Betula pendula og andre treslag. Dagens bilde er en eldre lauvtresuksesjon med godt utvikla struktur. Angivelsen i Naturbase (DN) som park er ikke riktig. Den riktige betegnelsen i forhold naturtypehåndboka (DN 2006) er gammel lauvskog (F07). Området har også litt gråor-heggeskog i bekkedalen som grenser mot Hverven i nordvest og i ravinesystemet i sørøst. Mer detaljert beskrivelse gis nedenfor.

Bjørkelunden er registrert som en verdifull biotop for fugl (se Hanssen 1999), særlig spetter. Det temaet berøres ikke ytterligere før i verdivurderingen.

Bjørkelunden brukes i dag som et friluftsareal og det er satt opp en permanent solid leirplass sentralt i området (figur 2).

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 2. Anlagt leirplass i Bjørkelunden. Brukes av Kirkeskolen og barnehager. Foto: Even W. Hanssen

3.2 Vegetasjon og skogstruktur Området domineres i hovedsak av storvokst hengebjørk, delvis osp Populus tremula. Det er en eldre suksesjon som er delvis i oppløsning ved at gamle trær dør og faller overende (figur: 7). Yngre furu Pinus silvestris og gran Picea abies finnes og representerer en videre suksesjon som på sikt vil endre området i retning av en barskog. Alt i alt har skogen en fin skiktning med en sammensatt aldersstruktur.

Vegetasjonen er temmelig frodig i ravinene mot Storelva med et friskt lågurtpreg. I en bekkeravine som grenser mot Hverven er det en frodig gråor-heggeskog med karakteristiske arter som villrips Ribes spicatum ssp. spicatum, krypfredløs Lysimachia nummularia, springfrø Impatiens nolitangere og stortaggmose Atrichum undulatum. Det er noen svært grove og høye gråorer Alnus incana, men ellers temmelig ungt (sannsynligvis pga. tidligere vedhogst). Vegetasjonen blir mindre interessant nordover fra denne ravina.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 3. Parti med lågurtpreget vegetasjon i Bjørkelunden. Her er det artsrikt, med god variasjon i treslag og en stor produksjon. Foto: Even W. Hanssen

Skogen øverst i ravinene og oppe på platået er delvis preget av moderne skogbruk, selv om omfanget er begrensa. Det er noen partier med ung gran (planta?) og noe hogst. Dette påvirker ikke hovedbildet som nevnt ovenfor.

Vegetasjonen i feltskiktet i de tørrere og opplendte delene av Bjørkelunden har mye gras, noe som er en bekreftelse på tidligere beitebruk. Det er også preg av gjengroende tørreng noen steder oppe på platået, med arter som gulmaure Galium verum, hvitmaure Galium boreale, gjeldkarve Pimpinella saxifraga, prestekrage Leuchanthemum vulgare, engknoppurt Centaurea jacea og øresveve Hieracium lactucella. Sannsynligvis er tørrengene det som har holdt seg lengst åpent, mens friske og fuktigere arealer har kommet lenger i gjengroing.

I den sørøstlige delen av området går det et fint utvikla ravinesystem med høye slanke seljer Salix caprea, endel langvokst gråor og gran (se fig. 4). Vegetasjonen har innslag av fuktelskende planter (hygrofytter) som sumphaukeskjegg Crepis paludosa, maigull Chrysosplenium alternifolium og krypsoleie Ranunculus repens. Skogen er relativt ung i disse ravinesystemene, men det er noe død ved.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 4. Ravine med gråorheggeskog i østlige del av Bjørkelunden. Foto: Even W. Hanssen.

Lengst i sørøst er koller med rester av gamle beitebakker (med en del einer Juniperus communis og store hengebjørker) (se figur 5).

Figur 5. Tydelige rester av gammel beitebakke (einerbakke) i østlige del av Bjørkelunden. Foto: Even W. Hanssen 9

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Vegetasjonen mot elva har et delvis flommarkspreg med kvasstarr Carex acuta, strandrør Phalaris arundinacea, sølvbunke Deschampsia caespitosa ssp. caespitosa, sumpkarse Cardamine pratensis ssp. paludosa, vasshøymol Rumex aquaticus og soleiehov Caltha palustris. Vegetasjonen var sannsynligvis noe utarmet på grunn av flommen sommeren 2007.

Ned mot elva er det også klipper med kalkstein (knollekalk) med mye forvitring (figur 6). Dette gir imidlertid ikke så mye effekt på vegetasjonen.

Figur 6. Bjørkelunden. Klipper med kalkstein mot Storelva. Foto: Even W. Hanssen

Siden området har en lang grenselinje mot dyrka mark (hovedsakelig fulldyrka med korn) er det også en utvikla kant- og ugrasvegetasjon. Denne er en naturlig avgrensing mot området, men utgjør ikke noe viktig element i vurderingen av verneverdier for Bjørkelunden. Det er derfor ikke foretatt noen registrering av typiske åkerugras i denne rapporten.

3.3 Flora Floraen er en blanding av vanligere skogarter, gras og tørrengarter, mens lyngarter nesten helt fraværende. Det finnes også en del mer krevende og varmekjære arter som trollbær Actaea spicata og storkonvall Polygonatum multiflorum.

Når det gjelder trær og busker er det foruten de vanligere som er nevnt under kapitlet om vegetasjon, funnet arter som spisslønn Acer platanoides, hassel Corylus avellana, sommereik

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Quercus robur (småplanter), rogn Sorbus aucuparia, selje, svartvier Salix myrsinifolia, krossved Viburnum opulus, trollhegg Frangula alnus, geitved Rhamnus catharticus, stikkelsbær Ribes uva-crispa, villrips og rødhyll Sambucus racemosa.

3.4 Funga Med mange store lauvtrær delvis i oppløsning, er området egna til å huse en rik funga av kjuker og andre vedboende sopparter. Det finnes også enkelte døde grantrær (læger) som øker diversiteten ytterligere. Av vanlige parasitter og nedbrytere finnes knivkjuke Piptoporus betulinus, knuskkjuke Fomes fomentarius og beltekjuke Trametes ochracea på hengebjørk (gadd og læger), blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus og brun ospekjuke Inonotus rheades på osp (gadd), orekjuke Inonotus radiatus, putekjuke Phellinus punctatus og rødrandkjuke Fomitopsis pinicola på gråor (levende/gadd), og rødrandkjuke og rekkekjuke Antrodia serialis på gran (læger). En art med signalverdi som er funnet på gran er den tidligere rødlistearten granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus som ble funnet på en granlåg.

Figur 7. Parti med grov død og døende hengebjørk i Bjørkelunden er et verdifullt element som gir området høy naturverdi. Foto: Even W. Hanssen

Av jordboende arter finnes i første rekke arter som har mykorrhiza med hengebjørk, slik som grå fluesopp Amanita spissa og skjellriske Lactarius spinosulus. Sesongen 2007 var meget

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 fattig på fruktlegemer av jordboende arter. Nedbrytere på strø (saprotrofer) finnes jevnt spredt, men også disse hadde sparsom fruktifisering.

Totalt ble det bare funnet 35 arter sopp i 2007 som er et meget lavt tall.

3.5 Dyreliv utenom fugl Bjørkelunden er tydeligvis oppholdsområde for enkelte rådyr Capreolus capreolus, da spor etter disse ble observert. Det ble også observert gamle grevlinghi, så det er uvisst om grevling Meles meles lever i området i dag.

Figur 8. Det finnes også storvokst gran i Bjørkelunden. Storelva kan skimtes mellom trærne i bakgrunnen, og var på dette tidspunktet (23.07.2007) temmelig stor. Foto: Even W. Hanssen

3.6 Naturtyper i Bjørkelunden Som nevnt ovenfor kan Bjørkelunden som helhet klassifiseres som gammel lauvskog (F07). Alternativ kunne man vurdere å kalle den skogsbeiter (D06), men siden det ikke har vært noe beite på mange år synes ikke det å være aktuelt, selv om beitepåvirkningen fortsatt kan ses tydelig.

Det er også et spørsmål om man skulle dele området og kalle ravinene for gråor-heggeskog (F05). Vi har valgt å kartlegge området med de ulike typene, hovedområdet som gammel lauvskog- utforming gammel bjørkesuksesjon (F0702) og ravinene som gråor-heggeskog – liskog/ravine (F0502). Avgrensning av figurene er vist på figur 9 der de er kalt A og B.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

3.7 Verdivurderinger av Bjørkelunden Det er ikke funnet rødlistearter innen de nye artsgruppene som er undersøkt i Bjørkelunden i 2007. Det er funnet 112 arter av karplanter, noe som må sies å være et middels til høyt tall for et så begrensa areal. Dette artsantallet kunne lett ha vært en del høyere hvis ugrasarter i jordekantene rundt hadde vært inkludert. Artsantallet for sopp er derimot lavt, noe som i hovedsak skyldes den dårlige sesongen. Potensialet for jordboende arter med bjørkemykorrhiza er stort. De relativt store mengdene med grov, døende og død ved vil være viktige for nedbrytersopper. 13

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Dyrelivet utenom fugl er bare sparsomt undersøkt. Det største potensialet for området ligger helt klart i insektfaunaen knyttet til død ved og kjuker, men dette krever en spesialundersøkelse som ligger utenfor rammene til denne rapporten.

Hovedområdet som naturtype gammel lauvskog- utforming gammel bjørkesuksesjon (F0702) oppfyller kriteriene for naturtype og får en A-verdi. Det er kriteriene a: forekomst av rødlistearter (fugl), d: artsrik naturtype og f: viktig biologisk funksjon (lauvskogsrest, hulrugere, dødved) som først og fremst kommer til anvendelse. A-verdien begrunnes i områdets relative størrelse og gode avgrensing, lite tekniske inngrep og sjeldenhet. Gråor- heggeskogen gis B-verdi. Det er en naturtype som har vært på tilbakegang, men arealene er små og typen ikke er spesielt sjelden i midtre og nedre Buskerud. Også anvendelse av kriteriene i håndboka for viltkartlegging (DN 2000b) vil gi Bjørkelunden A- verdi på bakgrunn av fugleforekomstene. Interessant er det også at en uavhengig vurdering i forbindelse med ny riksvei E16 fra Skaret til Hvervenkastet (Solvang in prep.) gir Bjørkelunden stor verdi (A-verdi).

4 Områder langs Begna mellom Hen og Hallingby

4.1 Oversiktlig beskrivelse Det undersøkte område utgjør en stilleflytende del av Begna som ligger rundt kote 147. Nedre begrensning er innsnevringen av elva ved Hen, øvre begrensning av praktiske hensyn er brua over elva ved Hval kirke (Hallingby). Strekningen er på ca. 5,5 km. På denne strekningen arbeider elva i ganske mektige lag av løsmasser. Det finnes både breelvavsetninger og elveavsetninger, samt eldre marine avsetninger. Særlig på østsida av elva har det dannet seg flere tjern som er forbundet med Begna gjennom smale kanaler. Det er også flere større myrområder nær elva. Ved Semmen er Begna temmelig brei (over 300 m) og stilleflytende. Dette området kalles Langestøa. Storetjern ved Hen er også undersøkt, selv om det ikke er direkte forbundet med Begna.

Løsmassene og næringsforholdene i området er fattige til middels næringsrike, og vannet er for det meste mesotroft. Imidlertid er det er noen grad av eutrofiering på grunn av landbruksområdene som finnes på begge sider av elva.

4.2 Storetjern Dette er et oligotroft tjern med særdeles fattig flora rundt. Torvmyr med løsmatter og flytetorv dominerer. Noe grasmyr/sump finnes i vest. Av plantearter kan nevnes småbjønnskjegg Trichoporum cespitosum ssp. cespitosum (dominant), hvitlyng Andromeda polifolia, hvitmyrak Rhyncospora alba (delvis dominant), torvull Eriophorum vaginatum, frynsestarr Carex paupercula, stortranebær Oxycoccus palustris, gråstarr Carex canescens, blokkebær Vaccinium uliginosum, molte Rubus chamaemorus, stjernestarr Carex echinata, trådstarr Carex lasiocarpa, blåtopp Molinia caerulea, stolpestarr Carex nigra ssp. juncella (meget sparsomt i vest) og flaskestarr Carex rostrata (sparsomt).

Storetjern er omtalt av Kjensmo (1967), og omtalt som verneverdig av Elgmork (1974).

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Det er et naturlig surt tjern som er dannet som en grytehullsjø på Hensmoen. Storetjern er vannkilde for Østre Hen Vannverk (Ringerike kommune 2003). Som naturtype bør Storetjern kunne betegnes som naturlig fisketomt tjern (E10). Storetjern inkluderes i hele området i den videre behandlingen selv om det ligger isolert fra Begna som vannsystem og henter det meste av næring fra regnvann og den lokale avrenningen rett rundt tjernet.

4.3 Utløpet av Væla (Henstjern) Det er en overgang fra ulike typer skogsamfunn med gran som dominant art som lågurt- og storbregneskog på begge sider av elva. Dette går videre via gråor-heggeskog og fattig sumpskog med arter som skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides, vassrørkvein C. canescens, dikeminneblom Myosostis laxa ssp. caespitosa, melkerot Peucedanum palustre, fredløs Lysimachia vulgaris, myrhatt Potentilla palustris, mjødurt Filipendula ulmaria, myrmaure Galium palustre, stakekarse Barbarea stricta, skogsivaks Scirpus silvaticus, åkermynte Mentha arvensis, kattehale Lythrum salicaria, grønnvier Salix phyllicifolia, til elvesnelle-starrsump, med mye innslag av sennegras Carex vesicaria, noe stolpestarr. Det er tydelig sonering i ytre deler langs Henstjernet og hovedelva, med ren elvesnelleutforming ytterst.

Figur 10. Utløpet av Væla i Begna. Foto Bård Engelstad

Det vokser kratt med mye gråselje langs strendene. Ytterst, på neset mellom Henstjernet og utløpsosen av Væla (nordsiden) er det en litt særegen sumpfuruskog, som er vanskelig å klassifisere.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Øyenstikkeren svart høstlibelle Sympetrum danae) ble observert ved Henstjern. Tjernet er grunt og sannsynlig ganske næringsrikt, selv om det står i en åpen forbindelse med Begna.

4.4 Langs elva nordover mellom Henstjern og Motjern Elvesnelle- og storstarrsump finnes nesten hele veien, til dels dominant. Restplatåer av glacifluviale deltaer ligger her ca. 50 m over Begnas nivå, sånn som Valdresstømoen. Her er det snakk om en blanding av mager lavfuruskog og noe bærlyng-furuskog. Det er mer innslag av gran og lauvskog i nedre deler av skråningene mot elva og i dødisgropene, inkludert Motjern. Motjern framstår som næringsfattig med storstarrsump (flaskestarrutforming), rundt det meste av vannet.

Et spesielt kulturhistorisk element er den gamle jernbanetraseen for Sperillbanen 1926-57 (se figur 11) som man kan følge nordover i dette området.

Figur 11. Den gamle jernbanetraseen til Sperillbanen (S. for Motjern). Foto: Bård Engelstad

4.5 Svensrudtjern Selve tjernet har store åpne flater med elvesnelle- og storstarrsump dominert av sennegras. Innenfor starrsumpene er det innslag av artsrik sumpvegetasjon med helofytter. Arter som vassgro Alisma plantago-aquatica, gulldusk Lysimachia thyrsiflora, krypkvein Agrostis stolonifera, stolpestarr og trådsiv Juncus filiformis finnes.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 12. Svensrudtjern sett mot vest-sørvest. Foto: Even W. Hanssen

Det finnes også en del gråselje-kjerr med innslag av krossved! På tørrere partier rundt tjernet vokser osp, hengebjørk og trollhegg.

Nedenfor den søndre bekken som renner gjennom gammel jernbanefylling, øst for tjernet er det en fin sonering. Innerst er det ung gråor-heggeskog med arter som kratthumleblom Geum urbanum, stornesle Urtica dioica ssp. dioica, ormetelg Dryopteris filixmas, skogsalat Mycelis muralis og bringbær Rubus idaeus, samt noen kjerr med ister- og svartvier. Utenfor denne er det preg av fukteng med arter som mjødurt, åkersvinerot Stachys arvensis, bekkekarse Cardamine amara, myrmaure, sølvbunke, myrrapp Poa palustris, palmemose Climacium dendroides og tjønnmoser Calliergon. Neste sone utenfor er soleiehov-fukteng med langstarr Carex elongata og myrhatt, som går over i sump med sennegras og elvesnelle. Ytterst er det en sone med mannasøtgras Glyceria fluitans (med lange flyteblad) og sprikevasshår Callitriche cophocarpa.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 13. Svensrudtjern sett mot sør. Foto Even W. Hanssen

Det ble også fisket opp eksemplarer av vasspest Elodea canadensis fra Svensrudtjern. Det er så vidt vites første funn av arten oppstrøms Hønefoss.

Figur 14. Svensrudtjern, østlige del sett mot nord. Foto: Even W. Hanssen 18

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

4.6 Begna, østbredden mellom Svensrudtjern og Grønnvoldtjern Elvebredden virker her for det meste ’hard’, og temmelig uinteressant vegetasjonsmessig. Den nordre delen har litt utvikla sandbunn hvor det finnes mye evjesoleie Ranunculus reptans. Her er også partier med litt elvesnelle- og storstarrsump. Skogen innenfor er over hele strekningen en ensformig granplanting i hogstklasse III.

4.7 Grønnvoldtjern Grønnvoldtjern står i forbindelse med Begna gjennom en rundt 600 meter lang kanal. Denne virker ganske grunn ved normal vannstand. Det er en del elvesnelle og gul nøkkerose Nuphar lutea ute i kanalen. På breddene er det storstarrsump og fukteng med arter som sennegras, skogsivaks (delvis bestandsdannende), vassrørkvein, stolpestarr, myrhatt, mjølkerot, trådsiv, gulldusk og soleiehov. Enkelte mindre eksemplarer av istervier finnes også.

Figur 15. Kanalen fra Begna inn til Grønnvoldtjern sett mot nordøst. Foto: Even W. Hanssen

Gråselje finnes spredt langs den sørlige bredden. På den nordre bredden av kanalen er det ryddet slik at det er en åpen fuktengpreget sone før en kommer inn til skog med bjørk Betula pubescens og furu.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Figur 16. Grønnvoldtjern sett mot nord. Store elvesnelle-bestand i forgrunnen, er preget av flommen som har vært sommeren 2007. Foto: Even W. Hanssen

Selve Grønnvoldtjernet domineres fullstendig av elvesnelle- og starrsumper langs breddene. Innenfor finnes det godt utvikla gråseljekratt, særlig på østbredden. På nordbredden er det temmelig grundig rydda slik at det framstår som åpent. På sørbredden finnes et felt som er dominert av osp i skråningen ned mot vannet. Også i Grønnvoldtjern har pestarten vasspest etablert seg. Den ble funnet og innsamlet ved NM 6554 7914.

Brun øyenstikker Aeshna grandis ble observert flygende ved tjernet.

Figur 17. Sørlige del av Grønnvoldtjern sett mot Figur 18. Grønnvoldtjern sett mot nordøst øst. Foto: Even W. Hanssen Foto: Even W. Hanssen

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

4.8 Døvlingen Storstarrsump finnes langs hele strandsonen, med en blanding av sennegras og flaskestarr, samt noe elvesnelle. Det er eutroft-mesotroft på østsida, trolig mye på grunn av avrenning fra jordbruksarealene innafor. Ellers en uvanlig blanding av krevende og lite krevende arter. Utløpskilen mot Begna: Domningen, har ikke blitt undersøkt på grunn av vannstansforholdene.

Av spesielle arter i sumpvegetasjonen kan nevnes: Brei dunkjevle Typha latifolia (NB eutrof art), skjoldbærer Scutellaria galericulata, myrmaure, sennegras, melkerot, pors Myrica gale, istervier og gråselje.

4.9 Døvlingmyra/Hallingbymyrene Dette er en stor ombrotrof torvmyr (høymyr av lavlandstypen). Den framstår som nesten flat. Den nordlige/vestlige delen er omfattende grøftet. Det finnes spor av torvtekt i de nordlige delene. Så å si hele myrkomplekset har furu som eneste art i treskiktet. Det er større furu i de drenerte delene enn i de udrenerte, men gjennomgående er den småvokst.

Myra er svært artsfattig m.h.t. karplanter. De vanligste er: Sveltstarr, småbjønnskjegg, blokkebær, røsslyng, hvitlyng, reinlaver Cladonia spp., torvmoser Sphagnum spp.

Den udrenerte sørlige delen er likevel spesiell i og med at den representerer inntakt lavlandsmyr i innlandet (A07) en myrtype som gjennom mange tiår har blitt borte over store deler av Østlandet.

4.10 Skollerudmyra (vestsida av Begna) Myra er ombrotrof til fattig minerotrof. Den er ganske omfattende gjennomgrøfta og en eventuell høymyrstruktur er nå ødelagt. Myra er kledd med furuskog samt noe gran og bjørk. Det er innslag av lite krevende arter som torvull, molte, krekling Empetrum nigrum, stortranebær, tyttebær Vaccinium vitis-idaea, blåbær V. myrtillus, blokkebær, hvitlyng, rusttorvmose Sphagnum fuscum, rødtorvmose S. rubrum, furutorvmose S. nemoreum og filtbjørnemose Polytrichum strictum. Et mer uvanlig innslag er dvergbjørk Betula nana. I grøftene dominerer gråstarr.

4.11 Skollerudelva Elva løper ut i Begna fra vestsida av Skollerudmyra og ender i ei evje som er relativt brei og stilleflytende. Det er en ganske fin sonering i nedre del med elvesnelle – og storstarrsump, med gråseljekratt innenfor.

4.12 Naturtyper i Begna Bortsett fra Storetjern som ligger helt isolert fra Begna og er omtalt ovenfor, er det mest hensiktsmessig å behandle området samlet. Dette er fordi området ligger langs en godt avgrensa elvestreng som har klare forbindelseslinjer til tjerna innenfor, og hele området er påvirket av de samme vannstandssvingninger osv. Skollerudmyra inkluderes ikke i området fordi den er helt gjennomgrøfta og ligger såpass tilbaketrukket fra Begna. Avgrensning av

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 området viser på figur 19. Området passer ikke helt inn i den inndeling som DNs håndbok setter opp, det er derfor nødvendig å ta en diskusjon av dette.

Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti (E03) kan være aktuell naturtype, men det er ingen skikkelige meandre her, ingen typiske kroksjøer slik vi ser det lenger ned i vassdraget med Juveren og Synneren, og tjerna er for store til på noen måte å få betegnelsen flomdammer. Rik kulturlandskapssjø (E08) er en betegnelse som kan brukes om både Henstjern, Svendsrudtjern, Grønnvoldtjern og antageligvis Fluetjern (ikke undersøkt), men som dermed utelukker resten av området. Tjerna som ville passe inn i den kalkfattige utformingen (E802) utgjør imidlertid en del av et større kompleks, og den samla verdien er langt større enn om man bare ser på dem enkeltvis.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Den tredje og siste muligheten er evjer, bukter og viker (E12). Våtmarkssystemet i Begna synes å gå litt ’utenpå’ denne betegnelsen, da det blir litt feil å kalle de større tjerna bare for evjer og viker i Begna. I håndboka er det ikke angitt at denne typen skal ha en kompleksutforming. Det finnes imidlertid en utforming av E03 som komplekstype (E0304).

Konklusjonen blir likevel at det nok denne siste naturtypen (E12) som mest dekkende for området. Det vil da være mindre verdifulle områder som kommer med inne i dette store komplekset, men det er vanskelig å unngå hvis en skal ha en fornuftig avgrensning.

4.13 Verdidvurderinger av området Det er ikke funnet noen rødlistearter innen de undersøkte artsgruppene i området. Det er et godt potensial for enkelte rødlistearter av f.eks. insekter og karplanter knytta til innsjøene, men på grunn av flom og ugunstige forhold ble de ikke fanget opp. Det totale artsantallet av karplanter som er registrert er 77. Det er ikke noe spesielt høyt tall, men tatt i betraktning at det i all hovedsak er vann-, sump- og myrplanter er det et ganske bra antall. Funnet av brei dunkjevle er interessant også plantegeografisk, men det er en art som nå er i spredning (Lid & Lid 2005). Sannsynligvis er det eutrofiering som bedrer mulighetene for arten.

Dyrelivet er bare sparsomt undersøkt og det er ikke registrert noen spesielle arter. Det er et stort potensial for en rik fauna av øyenstikkere, men flom i den aktuelle feltperioden gjorde det umulig å gjennomføre noen spesialsøk etter denne artsgruppen.

Området er et stort og komplekst system av hovedelv, kanaler og små innsjøer, samt sump og myr (parti med intakt lavlandsmyr, se over) som har en klar A-verdi som naturtype. Området vurderes til å oppfylle både kriterium d: artsrik naturtype, f: biologisk funksjon og h: naturtype med høy produksjon. Det er først og fremst størrelsen og variasjonen som gir området den høye verdien, og det synes klart at området har nasjonal verdi. Også etter kriteriene i håndbok for viltkartlegging (DN 2000b) vil området få høy verdi (A-verdi).

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

5 Oppdatert oversikt over rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna

Rapporten om Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem fra 1999 (Hanssen 1999) hadde en oversikt over rødlistearter som omfattet artsgruppene karplanter, sopp, lav, moser, amfibier og fugl. Totalt var det 78 arter som var rødlista på nasjonal liste (Direktoratet for Naturforvaltning 1999). I tillegg kom 37 arter som bare sto på en regional rødliste (Fylkesmannen i Buskerud/Buskerud Fylkeskommune 1997). En meget viktig artsgruppe som insekter var ikke med, hovedsakelig fordi det forelå svært lite data med eksakt lokalisering.

På slutten av 2006 kom Artsdatabanken i Trondheim med en ny norsk rødliste (Kålås & al. 2006). Denne bruker rødlistekategorier og -kriterier etter IUCN. Dette er ikke direkte sammenlignbart med det gamle systemet, og dermed faller grunnlaget for å bruke den regionale lista bort så lenge den ikke er revidert på samme måte.

Det er flere arter og artsgrupper som er vurdert etter den nye lista, eksempelvis skorpelav som har mange sjeldne arter på kalkklipper i Tyrifjorden og Steinsfjorden. I vedlegg 4 er alle artene og ca. hvor de forekommer i området listet opp.

Antallet arter i de forskjellige artsgrupper fordelt på rødlistekategorier er vist i tabell 1.

Tabell 1. Oversikt over antall nasjonalt rødlista arter i Nordre Tyrifjorden og Begna, fordelt på artsgrupper og rødlistekategorier. Tabellen sier bare om en art er funnet innen området eller ikke

CR EN VU NT DD Karplanter 2 16 14 17 1 Sopp 1 13 Lav 3 2 5 1 7 Moser 4 6 2 Kransalger 2 Hekkefugl 3 7 9 Andre fugler 3 5 12 19 1 Amfibier 2 Fisk 1 Krepsdyr 1 Sommerfugler 1 2 Øyenstikkere 1 SUM 9 33 47 65 9

Tallene viser at det nå er kjent totalt 163 rødlistearter fra nasjonal liste i området. Det er en økning på hele 85, eller over 100 %. Det skyldes i hovedsak at flere arter har blitt vurdert for rødlisting i den nye rødlista, men det skyldes også funn av nye arter etter 1999.

En slik opplisting av rødlistearter som forekommer sier ingen ting om antall populasjoner og enda mindre om populasjonenes størrelse og viktighet. Det ligger utenfor oppdraget for denne rapporten å anslå noe om dette. For fugl henvises til rapporten fra 1999 (Hanssen 1999).

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Populasjonen(e) av edelkreps i Steinsfjorden regnes som de(n) viktigste i Norge (Garnås & al. 2003).

Opplistingen sier heller ikke noe eksakt om artene forekommer i området i 2007. Et flertall av artene finnes nok i området i dag, men data for moser er tildels gamle, og fuglearter som ikke hekker forekommer tildels sporadisk i området og kan være observert en til noen få ganger i løpet av den tiden det har vært fugleregistreringer her. Arbeidet til denne rapporten har ikke hatt mulighet til vurdere alle om forekomstene finnes i dag. Men på enkelte arter i rødlisteoversikten er det angitt et årstall som angir når den ble registrert/samlet. På noen få arter kan det også være angitt at de er utgått/antatt utgått.

6 Nye rapporter med mer fra Nordre Tyrifjorden - Begna etter 1999

Det publiseres stadig litteratur om området i rapporten og tidsskrifter. Særlig er forskning og overvåkning i Steinsfjorden (kreps og blågrønnbakterier), samt undersøkelser av fuglelivet i hele området noe som har pågått kontinuerlig.

Innsamling av andre data er mer tilfeldig og ofte basert på frivillig kartlegging. Slike opplysninger tilflyter gjerne etter hvert offentlige samlinger og blir dataregistrert. De kommer derfor inn i databaser som sakte, men sikkert blir gjort tilgjengelige for allmennheten gjennom internett (se kapittel 2). Det har i denne sammenhengen vært særlig fokus på rødlistearter, men slike databaser inneholder oftest også vanlige arter. En ny epoke i tilgjengeligheten av slike data er nå innledet gjennom Artsdatabanken/GBIF-Norge sin tjeneste ”Artskart” (se kap. 2). Sammen med Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase er dette kraftfulle verktøy for biologisk informasjon.

Det må imidlertid understrekes at det tar tid å få dataregistrert alt biologisk materiale, både gammelt i naturhistoriske samlinger og nyinnsamlet materiale. Tilnærmet fullstendige opplysninger vil fortsatt bare kunne finnes i samvittighetsfull granskning av rapporter og litteratur, i kombinasjon med bruk av databasene. Slik vil det nok være i lengre tid ennå.

Av andre databaser enn de nevnt i kapittel 2 skal nevnes elvedeltadatabasen http://www.elvedelta.no som har data om Storelvas delta og Sognas delta i Tyrifjorden.

Skog og Landskap har en karttjeneste som viser kartlagte figurer i systemet Miljø i Skogbruket MiS) i forbindelse med områdetakst i skogbruket. Se: http://kart4.skogoglandskap.no/karttjenester/splan/ Både Ringerike og Hole kommuner er ferdig kartlagte, og det framkommer flere figurer som grenser ned til Steinsfjorden og Tyrifjorden (for eksempel på Loretangen og Lemostangen). Men systemet viser bare signaturen til områdene. Det faktiske innholdet er unntatt offentlighet.

Miljlæreprosjektet har en egen database på http://www.miljolare.no/omrader/ Denne har noen svært få observasjoner for det aktuelle området. 25

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Nedenfor følger sammendrag fra de rapporter og publikasjoner som har blitt vurdert som interessante i forhold til ny og tidligere lite kjent informasjon om det aktuelle området, altså Nordre Tyrifjorden med Steinsfjorden, samt Storelva/Begna nord til Hallingby. Sortering er alfabetisk på forfatter og deretter kronologisk:

Andersen, O. et al, 2001. Storørreten i Tyrifjorden. Oppsummering av undersøkelser i perioden 1982-2000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, rapport nr. 2-2001.

Rapporten gir en status for bestanden av storørret i Tyrifjorden basert på nyere undersøkelser.

Bye, F. N. 2003a. Kartlegging av biologisk mangfold i Hole kommune. Sluttrapport. Rapport nr. 1-2003. Frode Bye Miljørådgivning.

Bye, F. N. 2003b. Kartlegging av biologisk mangfold i Ringerike kommune. Sluttrapport. Rapport nr. 5-2003. Frode Bye Miljørådgivning.

Disse to rapportene tar for seg biologisk verdifulle områder i de to kommunene Ringerike og Hole. Det er både kartlagt naturtyper, og laget oversikter over forekomster av spesielle og interessante arter. Det er begrenset med ny informasjon som framkommer her fordi det var lite ressurser avsatt til nytt feltarbeid. Det er likevel svært verdifulle referansedokumenter i arbeidet med verneplan for Tyrifjorden/Steinsfjorden.

Edvardsen, B. 2002. Overvåking av toksinproduserende cyanobakterier i Steinsfjorden 2001. Sammenfattende resultater fra 1997-2001. NIVA rapport Lnr. 4509-2002: 40 s.

I Steinsfjorden har det siden 1997 vært observert årlige oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier (blågrønnalger) av slekten Planktothrix. Forekomst av toksinproduserende cyanobakterier, planktonalger og cyanotoksiner, samt vannkvalitet ble undersøkt i mars og månedlig i produksjonsperioden (mai - september) ved hovedstasjonen i Steinsfjorden. Artene Planktothrix rubescens var. og P. prolifica dominerte cyanobakteriesamfunnet gjennom hele undersøkelsesperioden. Cyanobakteriene var tilstede under isen i mars med opp til 4000 trichomer per liter, i 5 m dyp. Under stagnasjonsperioden (juni - august) var Planktothrix-populasjonen konsentrert i metalimnion i dypet 8-15 m. I september ble deler av populasjonen ført opp til de øvre vannmasser p.g.a. partiell vertikal sirkulasjon. Opp til 110 000 Planktothrix trichomer per liter ble målt i metalimnion i 2001 (8. august i 10 m dyp). Toksinnivået i dette vannet var mellom 0,5-3 µg microcystin per liter og var dermed høyere enn WHO's anbefalte maksimumsverdi for drikkevann. Vannet kunne imidlertid regnes som akseptabelt for bading.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Frydenlund, O. 2004. Fiske i Steinsfjorden. Ringerike 2004, nr. 76: 34-37. Artikkelen har kart over alle fiskeplassene i Steinsfjorden. De fleste fiskeslaga omtales og det gis et historisk perspektiv på fisket i Steinsfjorden

Fylkesmannen i Buskerud- Miljøvernavdelingen 2005. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0

Rapporten gir bl.a. en beskrivelse av elvedeltaene til Storelva og Sogna. Det er mest en sammenfattende rapport, men det er også gjort noe feltarbeid.

Garnås, E. & Enerud, J. 2000. Status og utvikling av fiskesamfunnet i Steinsfjorden, Hole og Ringerike kommuner. Fylkesmannen i Buskerud –Miljøvernavdelingen. Rapport 1-2000: 1-30

Steinsfjorden er en fiskerik sjø med flere arter, hvorav abbor, gjedde, sik, brasme, krøkle og ørekyte er de mest vanlige. I tillegg er Steinsfjorden et av Norges beste krepsevatn. Det er imidlertid nylig registrert mort. Siden det vil være optimale næringsforhold for mort i sjøen, vil den trolig etablere tallrik bestand og derfor få negativ effekt på det øvrige fiskesamfunnet.

Steinsfjorden må i dag karakteriseres som et typisk abbor/gjeddevatn. I forhold til undersøkelser foretatt i 1978-80 har abborbestanden økt vesentlig fram til i dag med en femdobling i fangsten. Økt forekomst og høg tetthet av abbor, har trolig også en betydelig påvirkning på krepsebestanden gjennom predasjon i tillegg til krepsefiske. Også gjeddeforekomsten har økt de siste 20 årene. Siken derimot synes å ha blitt fortrengt fra strandsona i samme periode, men forekommer nå mer hyppig ute i vatnet, samtidig som den er mindre og blitt mer småvokst. Mort ble ikke påvist i garnfangstene i august 1998. Foreløpig har den derfor ikke etablert tett bestand i Steinsfjorden.

Halstvedt CB, Rohrlack T, Andersen T, Skulberg, OM & Edvardsen B. 2007 Seasonal dynamics and depth distribution of Planktothrix spp. in Lake Steinsfjorden (Norway) related to environmental factors. Journal of Plankton Research 2007 29(5):471-482

Det har blitt utført en feltstudie i perioden 2001-04 for å belyse forhold og mekanismer som regulerer forkomsten de giftproduserende blågrønnbakteriene Planktothrix i Steinsfjorden. De to artene P. rubescens og P. agardhi hadde samme utbredelse i dybde og hadde oppblomstringer på 10-14 meters dyp. Redusert næringstilgang vil kunne hindre oppblomstringer. Undersøkelsen viste videre at sesongvariasjonene og bevegelser i innsjøen regulerer forekomsten på tilsvarende måte som i en rekke andre sjøer.

Hessen, DO, Skurdal, J, Braathen, JE 2004. Plant Exclusion of a Herbivore; Crayfish Population Decline caused by an Invading Waterweed. Biological Invasions 6 (2): 133-140

Forekomsten av edelkreps i Steinsfjorden i perioden 1979-1996 er studert. I perioden 1979- 87 var bestanden av fiskbar kreps begregnet til 194.000. Etter 1987 falt tallet til 92.000 i løpet av 10 år. Dette har sammen med introduksjonen av vasspest fra 1977 som gradvis 27

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 fortrengte krepsen fra store gruntområder. Selv om krepsen er i stand til å bruke vasspest som matplante, kommer den rett og slett i fram i de tette bestandene. Det er også sterke svingninger i oksygeninnhold og pH som stresser krepsen.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 1999. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1999. Fugler og natur i Buskerud Rapport nr 2 - 1999 Årgang 6. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 15 s.

Makrellternas negative bestandsutvikling de siste to årene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er svært bekymringsfull og er trolig forårsaket av sviktende rekruttering til den lokale hekkebestanden pga flere dårlige produksjonsår i perioden 1994-1997. De gode somrene disse årene førte til stor båtutfart og sviktende ungeproduksjon hos ternene som følge av forstyrrelser på hekkeplassene. Artens status som truet i Buskerud – samt det faktum at Nordre Tyrifjorden er (har vært) blant makrellternas viktigste hekkeområder i fylket – gjør dette ekstra alarmerende. Mens både knoppsvane, hettemåke og fiskemåke hadde et produksjonsår omkring eller over middels, produserte ternene svært dårlig.

Sildemåkas inntreden i våtmarkssystemet var gledelig, men ikke helt uventet. Sildemåke ble i år registrert som ny hekkeart for våtmarkssystemet. Reir ble funnet både på den østre av Tvillingene og på den nordligste holmen i Småøyene den 16. juni. Nordre Tyrifjorden har mange godt egnede hekkeplasser for arten, slik at mulighetene for ytterligere ekspansjon er tilstede. Dens valg av hekkeplasser i år tyder på at den ikke vil fortrenge andre hekkefugler i området.

Larsen, B. H., Hals, J. L. & Myrmo, K. 2000. Vannfugltelling i nedre Buskerud 15.-17. januar 2000. Buskskvetten 16: 40-48.

Resultatet av tellingene viser 2995 vannfugler fordelt på 17 arter. Dette er igjen en tilbakegang fra fjorårets resultat; denne gangen på ca 300 fugler. Sett i forhold til 1990-tallet, ligger resultatet litt under gjennomsnittet. Det ble ikke observert så mange sjeldne vinterarter som i fjor, men arter som storskarv (1. observasjonen i forbindelse med disse tellingene), stjertand, taffeland og lappfiskand er jo temmelig uvanlige i innlandet i Buskerud vinterstid. Nedgangen i totalantall i fjor skyldes først og fremst en reduksjon i sangsvanebestanden. De andre artene viste ingen store endringer i antall fra fjorårets telling, med unntak av fossekallen – som var spesielt tallrik i 1999. De mest tallrike artene var stokkand (875 ind), gråmåke (511 ind), kvinand (487 ind), knoppsvane (436 ind) og sangsvane (349 ind).

2 lappfiskandhanner nedenfor Killingstrømmen i Begna var av de gledeligste overraskelsene under årets telling.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2000.Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2000. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1- 2000 Årgang 7. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Resultater finnes i samlerapporten Larsen, B. H., Ree, V., Brandt, M. og Myrmo, K. 2005, se nedenfor.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2001. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2001. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1- 2001 Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Resultater finnes i samlerapporten Larsen, B. H., Ree, V., Brandt, M. og Myrmo, K. 2005, se nedenfor.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2002. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2001. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1- 2001 Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Resultater finnes i samlerapporten Larsen, B. H., Ree, V., Brandt, M. og Myrmo, K. 2005, se nedenfor.

Larsen, B. H., Myrmo, K. & Ree, V. 2003. Vannfugltelling i Drammensvassdraget 8.-9. januar 2003. Buskskvetten 19: 36-44.

Overvåkningen av overvintrende vannfugl i Drammensvassdrageti nedre Buskerud ble gjenopptatt i januar 2003, først og fremst med formål å følge utviklingen i sangsvanebestanden i et av dens viktigste vinterområder i Norge. Overvåkningen pågikk årlig i perioden 1990 til 2000 (se bl.a. Larsen m.fl. 2000). Årets telling inngikk også i NOF og NINA’s såkalte Årtusentelling av sjøfugl. Førjulsvinteren 2002 var den kaldeste på 25 år på de fleste målestasjoner på Østlandet, og første halvdel av januar fortsatte også med streng kulde. Dette førte til større gjenfrysing av vassdragene i Nedre Buskerud enn noen vinter i perioden 1990-2000. Bare Randselva og Vestfosselva hadde tilnærmet normale isforhold. Samlet ble det registrert 1353 vannfugler fordelt på 13 arter. Dette er under halvparten av gjennomsnittlig antall overvintrende vannfugler i samme område i perioden 1990-2000. Nedgangen skyldes først og fremst de spesielt ugunstige isforholdene i vinter, men vi har også sett en generell negativ utvikling i enkelte bestander uavhengig av vintertemperatur og islegging de siste årene – dette gjelder særlig sangsvane og knoppsvane. De mest tallrike artene var sangsvane (302 ind.), knoppsvane (292 ind.), kvinand (270 ind.) og stokkand (228 ind.). Som vanlig ved ekstreme isforhold ble det funnet flest fugler i Vestfosselva (315 ind.) – mer uvanlig var det at det ble registrert flere knoppsvaner enn sangsvaner i dette vassdraget, som vanligvis samler en stor del av Buskeruds overvintringsbestand av sangsvane i harde vintrer. De viktigste enkeltlokalitetene for andefugler var strekningen Vestfossen til Haug i Vestfosselva (209 ind.) og utosen av Tyrifjorden ved Vikersund (186 ind.).

Larsen, B.H.; Brandt, M.; Myrmo, K. & Ree, V. 2003. Sjøfuglovervåkningen i Steinsfjorden og Tyrifjorden i 2003. Buskskvetten 19 (4): 103-111

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Årets sesong ble preget av dårlig hekkesuksess for mange arter pga flom og faunakriminalitet. Gang på gang ble stormåkenes og hettemåkenes hekking på Småøyene spolert av folk som kastet egg på sjøen eller samlet de sammen i hauger. Vi fant kun to makrellternereir i overvåkningsområdet, men på Væleren vest for Tyristrand hekket en koloni på 10-12 par – slik at situasjonen nok er mindre dramatisk enn resultatet fra Steinsfjorden kunne tilsi. Av positive ting i år kan nevnes at sothønebestanden gjorde et hopp og økning i gråmåke- og fiskemåkebestanden. Bestanden av knoppsvane og hettemåke gikk betydelig ned i Steinsfjorden, mens den kraftige økningen i toppandbestanden har stagnert. Larsen, B. H. & Myrmo, K. 2004. Vannfugltelling i Drammensvassdraget 13.-15. januar 2004. Buskskvetten på nett: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2004/Vannnfugltelling%202004.pdf

Tellingene viste en gledelig oppgang i sangsvanebestanden fra fjorårets bunnotering, mens knoppsvanebestanden fortsetter å avta. Andeartene opptrådte i høyere antall enn i januar 2003, men med unntak av toppand var tallene godt under gjennomsnittet for perioden 1990-2000. Kanadagås og sothøne var forholdsvis fåtallige.

Begna Så å si hele strekningen fra Sperillen til Hønefoss var isfri. Bare på strekningen Killingstrømmen til Bergsund og Hen til Hønefoss var det is på rolige partier. Sangsvaneantallet tok seg noe opp igjen i år, men har langt igjen til de beste årene på 1990- tallet. For de andre vannfuglartene er bare mindre endringer. Lappfiskanda ser ut til å mer eller mindre fast nedenfor Bergsund, der to hanner og en hunn ble observert 13.01. I februar 2002 holdt det seg en hann og to hunner samme sted.

Storelva Også Storelva var isfri under tellingene 13.01. De midtre delene av elva ble dårlig undersøkt. Antall kvinender økte betydelig fra fjorårets telling, men det fortsatt litt igjen til de gode årene først på 1990-tallet, da det ble registrert 200-250 kvinender i Storelva i januar. Stokkandbestanden ved Hønefoss er stabil, mens det var overraskende med 6 toppender i samme området.

Tyrifjorden Tyrifjorden var isfri med unntak av Kroksundet, Storøysundet og en kort strekning mellom Drolsumtangen og Steinsvika/Tangen nord for Vikersund. I tillegg var det i ut fra land innerst i Nordfjorden og Sælabonn, samt nord for Vikersund. I Steinsfjorden var det kun ei lita råk under brua ved Sundvollen. Med isfrie beiteområder i Sælabonn (både i Svendrudvika, Svarstadvika og Rytteraker-området) og i gruntvannsområdene mellom Fjellstangen og Drolsumtangen var det i vinter igjen store mengder med sangsvane i Tyrifjorden. Knoppsvana derimot gikk tilbake i antall fra i fjor, da en stor flokk hadde tilhold ved Vikersund hvor de ble matet. I Sælabonn holdt det seg 19 kanadagjess og 5 sothøner (de eneste som ble observert under tellingene), mens det var noen få måker i Nordfjorden og ved Vikersund.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Larsen, B. H., Ree, V., Brandt, M. og Myrmo, K. 2005. Sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden – resultater fra 10 års overvåkning av hekkebestander og hekkesuksess. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen., rapp. 2-2005: 1-36.

Norsk Ornitologisk Forening har gjennomført årlige tellinger av vannfugl i Tyrifjorden og Steinsfjorden siden 1992. Tellinger er gjennomført både på sommeren og vinteren. Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkningen av hekkebestanden og ungeproduksjonen av sjøfugl og andre vannfugler den første 10-årsperioden.

Sett i et noe lengre tidsperspektiv enn denne overvåkingen er mange av artene som hekker i Steinsfjorden og Tyrifjorden nye hekkefugler i området, eller har økt betydelig i antall de siste tiårene. Dette gjelder for eksempel knoppsvane, kanadagås, hettemåke og makrellterne – som i følge lokalkjente ikke er noen gammel hekkefugl i Steinsfjorden. Arter som stokkand, siland og fiskemåke derimot har trolig hekket i området over svært lang tid, og det finnes ikke belegg for å hevde at bestandene har endret seg vesentlig.

I løpet av overvåkingsperioden kan vi dele de faste hekkeartene inn i følgende kategorier når det gjelder bestandsutvikling: • Arter som har økt i antall: stokkand, siland, sothøne og hettemåke. • Arter som har stabile bestander eller ikke viser noen spesielle trend: knoppsvane, kanadagås, tjeld og fiskemåke. • Arter som har gått sterkt tilbake: dverglo og makrellterne.

I løpet av overvåkingsperioden har tre nye arter etablert seg som hekkefugler i Nordre Tyrifjorden – toppand, sildemåke og gråmåke.

Larsen, B. H., Myrmo, K. & Ree, V. 2006. Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud i januar 2005 og 2006. Buskskvetten på nett: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2006/Vannnfugltelling%202005-2006.pdf.

Vannfugltellingene i januar 2005 og 2006 viste forbausende stabile bestander av svaner og de vanligste andeartene – med unntak av toppand, som med over 300 individer nær fordoblet sin tidligere rekordnotering. Det ble telt 377 knoppsvaner i 2005 mot 374 i 2006 og 436 sangsvaner i 2005 mot 435 i 2006! Tilsvarende tall for stokkand, kvinand og laksand var henholdsvis 750 og 730 ind., 472 og 468 ind. og 127 og 134 ind. Sothøne (44 ind.) og lappfiskand (5 ind., alle i Begna) hadde begge rekordnoteringer i 2006, mens opptreden av vipe (4 ind.) og krykkje (4 ind.) var spesiell i 2005 pga ekstreme værforhold under og i forkant av tellingene. Vipe ble registrert for første gang under disse tellingene i 2005, mens 2006 brakte sædgås (2 ind. ved Langesøya i Drammenselva) og svartand (2 hanner ved Lerskallen i Tyrifjorden) som nye arter for tellingene.

En landsomfattende telling av sangsvane samtidig med våre registreringer i januar 2005 viste at nedre/østre del av Drammensvassdraget i Buskerud var et av Norges aller viktigste overvintringsområder for sangsvane. Også for knoppsvane har området nasjonal betydning, 31

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 mens det for andeartene er av stor betydning regionalt – for toppand og lappfiskand også i landsdelssammenheng. Av andre sjeldne vinterarter ble dvergdykker (Mælingen i Storelva), storskarv (Geitøya i Tyrifjorden) og gråhegre (Onsakervika) notert.

Larsen, B. H., Myrmo, K. & Ree, V. 2007. Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 10.-13. januar 2007- Buskskvetten på nett: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2007/Vannnfugltelling jan2007 Buskskvetten.pdf

Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2007 ga som resultat nærmere 3400 fugler – noe som er like i nærheten av antallet som ble registrert i 2005 og 2006. Når vi ser på de enkelte artene skjedde det imidlertid en del endringer i 2007. Sangsvaneantallet ble nesten halvert, mens arter som kvinand og laksand økte i antall. Vinterbestanden av stokkand og knoppsvane er noenlunde stabile, selv om det ble notert en liten nedgang i antall knoppsvaner i år. Toppandbestanden fortsetter å øke, og Buskerud har nå en betydelig overvintringsbestand i et regionalt perspektiv. Av andre interessante registreringer i år, ble det pga den milde vinteren observert forholdsvis store flokker med storskarv (nærmere 50 individer) og brunnakke (27 individer) i Steinsfjorden – som vanligvis er islagt under våre tellinger. Til sammen 70 sothøner gjør at området også for denne arten er svært viktig regionalt. Stormåkene ble for øvrig registrert i forholdsvis høye antall, hovedsakelig i nedre del av Drammenselva og i Vikersund/Bergsjø-området.

Begna Tellingene i Begna foregikk 10. og 12.01. Kontrolltellinger på strekninger som ble telt 10.01. gjør at det er usannsynlig med dobbelttellinger. Det ble i år registrert langt færre sangsvaner i Begna enn i fjor, under halvparten – og fuglene lå mer spredt enn vanlig, med bare litt over halvparten av fuglene på Langstøa. Som vanlig lå det en større kvinandflokk i Kongsstrømmen, mens små stokkandflokker ble påtruffet flere steder langs elva. Ingen lappfiskender ble registrert i år, men når Nordfjorden fryser til, er det ikke usannsynlig at de to hunnene derfra følger med sangsvanene opp i Begna.

Storelva På tross av at Tyrifjorden var isfri ble det funnet mer vannfugl, og særlig stokkand og kvinand, enn på mange år i nedre del av elva. Lenger opp i vassdraget var antallet lavere enn vanlig. Svanene var fåtallige, og særlig sangsvane – som det ikke sjelden er en del av i nedre del av elvestrekningen. Men med en nesten isfri Nordfjorden, foretrekker nok svanene å holde seg i gruntvannsområdene der.

Steinsfjorden For første gang under våre tellinger siden oppstart i januar 1990 var så å si hele Steinsfjorden isfri. Bare de grunneste delene av Steinsvika og Vikbukta, samt det meste av sundene mellom øyene sør i fjorden, var islagte. Denne unike situasjonen ga seg utslag i at langt flere brunnakker, toppender, laksender og sothøner ble sett lenger nord i overvåkingsområdet enn vanlig. Dessuten hadde en stor storskarvflokk, i alt 47 ind, tilhold i fjorden – de fleste omkring Småøyene. Forekomsten av laksand var også spesiell, så det er 32

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 tydelig at det er godt med fisk i passelig størrelse for både skarv og laksand i fjorden. Det blir nå spennende å se om storskarvene kommer tilbake til Steinsfjorden på våren, eventuelt om de blir i Nordre Tyrifjorden til våren dersom resten av vinteren blir like mild. Kanskje får vi det første hekkeforsøket i våtmarkssystemet i 2007, slik vi fikk det i Mjøsa i 2006. For første gang registrerte vi i vinter flokker med brunnakke i Nordre Tyrifjorden etter nyttår. Den 10.01. ble det observert til sammen 27 individer på tre lokaliteter. Siste registrering i Steinsfjorden var 19 fugler i Steinsvika 21.01., og fjorden frøs til uka etterpå. En sothøneflokk på 26 individer hadde tilhold i Vikbukta under tellingene, noe som også er spesielt så seint på vinteren. Også denne flokken holdt seg i området fram til islegging, men var redusert til 23 individer den 21.01.

Tyrifjorden Antall overvintrende vannfugl i Tyrifjorden varierer sterkt med isforholdene, og når hele innsjøen er isfri, slik tilfellet var under tellingene i år, blir det vanligvis registrert godt over 1000 vannfugler i fjorden. Men dette skjedde ikke i år, noe som først og fremst skyldes at Steinsfjorden også var isfri. Det kan også se ut til at næringsforholdene for særlig svanene har blitt dårligere de siste årene i Tyrifjorden. Med den issituasjonen vi hadde i januar i år, burde særlig antall sangsvaner vært langt høyere. Også i Tyrifjorden ble det sett flere storskarv enn tidligere år, og i Nordfjorden ble både lappfiskand (2 hunnfargede fugler) og toppdykker (4 ind. 10.01. og 2 ind. 12.01.) registrert. Dette er første gang siden januar/februar 1990 at toppdykker er registrert i overvåkingsområdet etter nyttår, og det blir spennende å se om fuglene klarer seg gjennom hele vinteren. Sothøneflokken på Røssholmstranda hadde fått 3 nye medlemmer mellom 10.01. (20 ind.) og 12.01. (23 ind.), og bidro med det til rekordnotering av arten i forbindelse med disse midtvintertellingene i Drammensvassdraget.

Pedersen, BE 2004. Mort: Konsekvenser på fiske- og planktonsamfunn. FAGInformasjon Natf340 Forvaltning av ferskvannsfisk. Semesteroppgave * Nr 10 * November 2004 * Institutt for naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole. 6 s.

Mort (Rutilus rutilus) kan ha betydelige negative effekter på vannkvaliteten i innsjøer. Mort er en naturlig art i flere innsjøer på Sørøstlandet og er en av flere karpefiskearter som kan være med på å øke eutrofieringen av innsjøer. Denne artikkelen belyser de konsekvensene som mort kan ha på fiske- og planktonsamfunn, og beskriver mulige virkninger mort kan ha i Steinsfjorden der denne arten nylig har blitt introdusert.

Ree,V.; Larsen, B.H. & Hals, J.L. 2003. Årets fugletur i Nordre Tyrifjorden-området lørdag 12. april 2003. Nok en vellykket ornitologisk ekskursjon til vårlige våtmarker på Ringerike. Buskskvetten 19 (3): 78-79

For åttende år på rad ble det arrangert en ornitologisk vårekskursjon for allmennheten til lokaliteter i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Arrangører i tillegg til Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Avd. Buskerud / NOF, Hole og Ringerike lokallag har i alle år vært Hole Viltutvalg og Ringerike Viltnemnd. Det ble observert rikelig med fugl på denne turen hvor

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 man besøkte Røssholmstranda, Synneren, Juveren, Svarstadvika, Viksvika og Steinsvika. Det ble observert havørn for andre gang ved N. Tyrifjorden. Også et par vandrefalk ble sett i Sælabonn.

Ree, V. 2003. Ansatte i Ringerike kommune på fugletur i Nordre Tyrifjorden Våtmarkssystem. Buskskvetten 19 (3): 80-81

Ringerike kommune har i mange år markert seg som en offentlig etat med bevisste holdninger til ornitologien og fuglelivet. Fredningen av Hovsenga- et område ved Randselva i Hønefoss med limnologiske og ornitologiske kvaliteter - er et eksempel på det. I senere år har kommunen vært med og støttet økonomisk opp om Norsk Ornitologisk Forenings overvåking av sjøfugler i Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden. Dette prosjektet hadde sin 12. sesong i år. Det gis ut årlige rapporter, og resultatene har også jevnlig vært presentert i Buskskvetten. Den 8. mai ble blinket ut som ekskursjonsdag. Kl. 08 denne maitorsdagen samlet ca. 20 personer seg utenfor Landbrukskontoret i Hønefoss. Man besøkte Røssholmstranda, Synneren, Bjørkelunden ved Norderhov, Juveren, Stadum (m. utsikt til Averøya), Onsakervika og til slutt Åsa.

Rudi, K., Skulberg, O.M., Jakobsen, K.S. 2005. 16S rDNA analyses of the cyanobacterial microbiota through the water-column in a boreal lake with a metalimnic Planktothrix population. Preparative Biochemistry & Biotechnology, Vol 35, pp 301-312.

Blågrønnbakterier kan være et stort problem med hensyn på bruk av vann i industri eller landbruk. Steinsfjorden har en spesiell forekomst av giftproduserenede blågrønnbakterier (tidligere kalt blågrønnalger). Disse er nå undersøkt ved bruk av moderne DNA matrise teknologi i kombinasjon av måling av klorofyll fra blågrønnbakteriene. Det nye med våre analyser er at vi har analysert bakteriene i et transekt gjennom vannkolonnen. Dette studiet har gitt en bedre forståelse av giftbakteriene som igjen kan brukes til å bekjempe masseforekomster.

Skurdal, J., Garnås, E. & Taugbøl, T. 2002. Management strategies, yield and population development of the noble crayfish Astacus astacus in Lake Steinsfjorden. Bull. Fr. Pêche Piscic. 367: 1-16.

Presenterer utviklingen av krepsebestanden i Steinsfjorden og overvåkningen/forvaltningen av denne. Se ellers publikasjonen under.

Skurdal, J., Taugbøl, T. & Garnås, E. 2003. Overvåking av krepsebestanden i Steinsfjorden, Hole og Ringerike kommuner, Buskerud fylke. Fylkesmannen i Buskerud – Miljøvernavdelingen. Rapport 3-2003: 1- 43

Bestandsutvikling og beskatning av krepsen i Steinsfjorden blir oppsummert. I perioden 1979- 2003 har fangstinnsatsen variert fra 50.000 til nesten 200.000 teinenetter i løpet av krepsesesongen. Årlig opptak har variert fra1000 kg til 7000 kg. Dette tilsvarer en avkastning på 1- 5 kg kreps per ha. Fra midten av åttitallet har det skjedd en betydelig reduksjon i 34

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007 fangsten av kreps. Årsakene kan være flere. Viktigst er trolig redusert produksjon av kreps fordi vasspesten har gjort store områder uproduktive. Abbor spiser kreps. Den tallrike abborbestanden er derfor trolig også en viktig årsak til reduksjonen. I tillegg viser prøver før og etter sesongen at beskatningen av kreps er svært effektiv. Størstedelen av krepsen over minstemålet blir fanget. Reduksjonen av krepsebestanden på nittitallet gjorde det nødvendig med innstramming i tida det er lov å krepse. De siste fem årene har avkastningen vært relativ stabil på rundt 2000 kg.Forskriftene er hensiktsmessige for å ta vare på krepsen og sikre en relativt stabil avkastning. Det synes derfor ikke å være behov for å endre gjeldende forskrifter for minstemål, fangstsesong og maksimum antall teiner per fisker. Dagens regler vil trolig kunne gi en varig avkastning på 1500-2000 kg per år.

Solvang, R. In prep. Verdi og Sårbarhetsanalyse –E16 Skaret –Hvervenmoen. Statens Vegvesen, Buskerud.

Dette er et ferskt dokument som vurderer sårbarhet og verdier ved planlagt ny E16 gjennom Holebygda til Hvervenmoen ved Hønefoss. Det er gjennomgått store mengder dokumentasjon om området som bl.a. omfatter krysning av Kroksund. Det er også utført noe nytt feltarbeid i forbindelse med analysen. En rekke verdifulle områder er beskrevet og verdsatt, samt at forekomster av rødlisterarter er vurdert. Rapporten vil bli en god referanse i forbindelse med verneplanarbeidet.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

7 Sitert litteratur

Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge. DN-rapport 1999-3: 1-162

Direktoratet for Naturforvaltning 2000a. Kartlegging av viktige ferskvannslokaliteter. DN- håndbok 15.

Direktoratet for Naturforvaltning 2000b. Viltkartlegging. Revidert utgave. DN-håndbok 11. 110s.

Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2.utgave 2006.

Elgmork, K. (red.) 1974. Verneverdige områder på Ringerike av interesse for naturvitenskapelig forskning og undevisning. Avgrensning og verneverdi. Universitetet i Oslo. 41 s.

Fylkesmannen i Buskerud/Buskerud Fylkeskommune 1997. Biologisk mangfold i Buskerud. Truede arter og deres leveområder. Drammen. 64s.

Hallingbäck, T. & Holmåsen, I. 1985. Mossor. 2. rev. oppl. Stenström Interpublishing, Stockholm. 288s.

Hanssen, EW 1999. Vurdering av våtmarksområder i Nordre Tyrifjorden med Storelva og Begna. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Buskerud. Miljøvernavdelingen. 61s.

Kjensmo, J. 1967. Two acid kettle tarns in eastern Norway. Schweizerische Zeitschrift für Hydrologie 29: 91-106

Krog, H; Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1994. Lavflora. Norske busk og bladlav. 2 utg. Universitetsforlaget, Oslo. 368s.

Kålås, JA, Viken, Å & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Trondheim. 416s.

Lid, J. og Lid, DT. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230s.

Nylen, B. 2001. Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget. Oslo. 702s.

Nyholm, E. (red.) 1987-1998. Illustrated Flora of Nordic Mosses. Fasc. I-IV. Nordic Bryological Society.

Ringerike kommune 2003. Kommuneplan for Ringerike kommune 2003 - 2015

Sandhall, Å. 1987. Trollsländor i Europa. Stenström Interpublishing, Stockholm. 251 s. 36

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Solvang, R. In prep. Verdi og Sårbarhetsanalyse –E16 Skaret –Hvervenmoen. Statens Vegvesen, Buskerud.

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

VEDLEGG 1-4.

Vedlegg 1: Artsliste Karplanter Bjørkelunden, Norderhov 2007 Norsk navn Latinsk navn Engsnelle Equisetum pratense Einstape Pteridium aquilinum Skogburkne Athyrium filix-femina Gymnocarpium Fugletelg dryopteris Ormetelg Dryopteris filix-mas Furu Pinus silvestris Gran Picea abies Einer, bresk Juniperus communis Selje Salix caprea Svartvier Salix myrsinifolia Osp Populus tremula Hengebjørk Betula pendula Hassel Corylus avellana Gråor Alnus incana Sommereik Quercus robur Stornesle Urtica dioica Vasshøymole Rumex aquaticus Grasstjerneblom Stellaria graminea Vassarve Stellaria media Maurarve Moehringia trinervia Trollbær Actaea spicata Soleiehov, bekkeblom Caltha palustris Krypsoleie Ranunculus repens Engsoleie Ranunculus acris Hvitveis Anemone nemorosa Sumpkarse Cardamine pratensis ssp. paludosa Maigull Chrysosplenium alternifolium Ribes spicatum ssp. Rips spicatum Stikkelsbær Ribes uva-crispa Rogn Sorbus aucuparia Bringebær Rubus idaeus Markjordbær Fragaria vesca Tepperot Potentilla erecta Kratthumleblom Geum urbanum Enghumleblom Geum rivale Mjødurt Filipendula ulmaria Kjøttnype Rosa dumalis Hegg Prunus padus Gullkløver Trifolium aureum Hvitkløver Trifolium repens Rødkløver Trifolium pratense 38

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Skogkløver Trifolium medium Fuglevikke Vicia cracca Gjerdevikke Vicia sepium Gulflatebelg Lathyrus pratensis Gaukesyre Oxalis acetosella Skogstorkenebb Geranium silvaticum Lønn (spisslønn) Acer platanoides Springfrø Impatiens noli-tangere Geitved Rhamnus cathartica Trollhegg Frangula alnus Firkantperikum Hypericum maculatum Skogfiol Viola riviniana Krattmjølke Epilobium montanum Hundekjeks Anthriscus silvestris Gjeldkarve Pimpinella saxifraga Blåbær Vaccinium myrtillus Skogstjerne Trientalis europaea Marianøkleblom Primula veris Krypfredløs Lysimachia nummularia Hvitmaure Galium boreale Stormaure Galium mollugo Gulmaure Galium verum Myrmaure Galium palustre Ask Fraxinus excelsior Blåkoll Prunella vulgaris Jonsokkoll Ajuga pyramidalis Kvassdå Galeopsis tetrahit Brunrot Schrophularia nodosa Stormarimjelle Melampyrum pratense Småmarimjelle Melampyrum silvaticum Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Filtkongslys Verbascum thapsus Groblad Plantago major Rødhyll Sambucus racemosa Leddved Lonicera xylosteum Krossved Viburnum opulus Rødknapp Knautia arvensis Blåknapp Succisa pratensis Blåklokke Campanula rotundifolia Fagerklokke Campanula persicifolia Gullris Solidago virgaurea Ryllik Achillea millefolium Burot Artemisia vulgaris Ugrasbalderbrå Matricaria perforata Prestekrage Leucanthemum vulgare Hestehov Tussilago farfara Skogsalat Mycelis muralis Åkertistel Cirsium arvense Engknoppurt Centaurea jacea Sumphaukeskjegg Crepis paludosa 39

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Ugrasløvetann Taraxacum sect. Vulgaris Øresveve Hieracium auricula Skjermsveve Hieracium umbellatum Hieracium sect. Skogsveve Silvaticum Hieracium sect. Beitesveve Vulgatum Potamogeton Grastjønnaks graminifolius Firblad Paris quadrifolia Maiblom Maianthemum bifolium Storkonvall Polygonatum multiflorum Timotei Phleum pratense Engrevehale Alopecurus pratensis Smyle Avenella flexuosa Sølvbunke Deschampsia cespitosa ssp. cespitosa Engkvein Agrostis capillaris Hengeaks Melica nutans Hundegras Dactylis glomerata Strandrør Phalaris arundinacea Engrapp Poa pratensis ssp. pratensis Sauesvingel Festuca ovina ssp. ovina Kvass-starr Carex acuta Hårfrytle Luzula pilosa

Vedlegg 2: Artsliste Sopp Bjørkelunden, Norderhov 2007 Norsk navn Latinsk navn Grå fluesopp Amanita spissa På gran - Rekkekjuke Antrodia serialis låg Honningsopp Armillaria sp. På gråor Konglemyldrehatt Baeospora myosura Rognekullsopp Biscognauxia repanda Gult dvergbeger Bisporella citrina På gråor Puddertraktsopp Clitocybe nebularis Oliven tømmersopp Coniophora olivacea På gran Knuskkjuke Fomes fomentarius På hengebjørk Rødrandkjuke Fomitopsis pinicola På gran Flatklokkehatt Galerina marginata På gråor Vedmusling Gloeophyllum sepiarium På gran Tofargekjuke Gloeoporus dichrous På hengebjørk Orekjuke Inonotus radiatus På gråor Brun ospekjuke Inonotus rheades På osp Skjellriske Lactarius spinosulus Blå ridderatt Lepista nuda Rynkehette Mycena galericulata På gråor 40

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Gulgrønn lærhatt Panellus serotinus På selje Phellinus På gran - Granrustkjuke ferrugineofuscus låg Rustkjuke Phellinus ferruginosus På stor gråor-gadd Valkkjuke Phellinus laevigatus På hengebjørk Putekjuke Phellinus punctatus På gråor Stubbeskjellsopp Pholiota mutabilis På hengebjørk Knivkjuke Piptoporus betulinus På hengebjørk Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus På osp Lønnetjæreflekk Rhytisma acerinum På blad av spisslønn Frynset piggbarksopp Steccherinum fimbriatum På selje Skorpelærsopp Stereum rugosum På hassel Viftelærsopp Stereum subtomentosum På gråor Beltekjuke Trametes ochracea På hengebjørk Fiolkjuke Trichaptum abietinum På gran Barksprengersopp Vuilleminia comedens På hassel

Vedlegg 3: Artsliste karplanter Begna mellom Hen og Hallingby Norsk navn Latinsk navn Elvesnelle Equisetum fluviatile Skogburkne Athyrium filix-femina Broddtelg Dryopteris carthusiana Ormetelg Dryopteris filix-mas Furu Pinus silvestris Gran Picea abies Selje Salix caprea Gråselje Salix cinerea Svartvier Salix myrsinifolia Istervier Salix pentandra Osp Populus tremula Pors Myrica gale Vanlig bjørk Betula pubescens Hengebjørk Betula pendula Dvergbjørk Betula nana Gråor Alnus incana Stornesle Urtica dioica Vasspepper Persicaria hydropiper Hanekam Lychnia flos-cuculi Gul nøkkerose Nuphar lutea Soleiehov, bekkeblom Caltha palustris Krypsoleie Ranunculus repens Evjesoleie Ranunculus reptans Stakekarse Barbarea stricta Bekkekarse Cardamine amara Bringebær Rubus idaeus Molte Rubus chamaemorus

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Tepperot Potentilla erecta Myrhatt Potentilla palustris Kratthumleblom Geum urbanum Mjødurt Filipendula ulmaria Hegg Prunus padus Trollhegg Frangula alnus Mjølkerot Peucedanum palustre Sløke Angelica silvestris Krekling Empetrum nigrum Blokkebær Vaccinium uliginosum Tyttebær Vaccinium vitis-idaea Stortranebær Oxycoccus palustris Røsslyng Calluna vulgaris Hvitlyng Andromeda polifolia Fredløs Lysimachia vulgaris Gulldusk Lysimachia thyrsiflora Myrmaure Galium palustre Dikeforglemmegei Myosotis laxa ssp. caespitosa Sprikevasshår Callitriche cophocarpa Blåkoll Prunella vulgaris Åkermynte Mentha arvensis Åkersvinerot Stachys palustris Skjoldbærer Scutellaria galericulata Kattehale Lythrum salicaria Krossved Viburnum opulus Blåknapp Succisa pratensis Skogsalat Mycelis muralis Brei dunkjevle Typha latifolia Vassgro Alisma plantago-aquatica Vasspest Elodea canadensis Andemat Lemna minor Mannasøtgras Glyceria fluitans Sølvbunke Deschampsia cespitosa ssp. cespitosa Krypkvein Agrostis stolonifera Skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides Vassrørkvein Calamagrostis canescens Blåtopp Molinia caerulea Myrrapp Poa palustris Torvull Eriophorum vaginatum Sveltstarr Carex pauciflora Stolpestarr Carex nigra ssp. juncella Stjernestarr Carex echinata Gråstarr Carex canescens Langstarr Carex elongata Frynsestarr Carex paupercula Trådstarr Carex lasiocarpa Flaskestarr Carex rostrata Sennegras Carex vesicaria Skogsivaks Scirpus silvaticus Trådsiv Juncus filiformis 42

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Vedlegg 4: Rødlistearter Latinsk navn Norsk navn R Lokaliteter

Karplanter Androsace septentrionale Smånøkkel NT Storøya, Fekjær, Brattstad Asperugo procumbens Gåsefot VU Storøya, Stein Bidens cernua Nikkebrønsle VU Juvern; Karlsrudtangen, Berg i Sælabonn Callitriche hermaphroditica Høstvasshår NT Steinsfjorden, Kroksund, Juveren Carex acutiformis Stautstarr EN Skjørvoll Carex cespitosa Tuestarr NT Onsaker - Gomnes Carex elata Bunkestarr VU Lamyra Carex hartmanii Hartmanstarr EN Steinsvika Carex heleonastes Huldrestarr VU Lamyra Carlina vulgaris ssp. vulgaris Liten stjernetistel NT Storøya, Brattstad Cephalanthera rubra Rød skogfrue CR Frognøya Chenopodium bonus-henricus Stolthenriksmelde NT Nøstret Chimaphila umbellata Bittergrønn EN Lamoen Cotoneaster niger Svartmispel NT Fekjær, Garntangen, Loretangen, Stein Crepis praemorsa Enghaukeskjegg VU Leinestranda, Elgstangen, Rørvik Cynoglossum officinale Hundetunge NT Skjørvoll Dactylorhiza incarnata Engmarihånd NT Bønsnes, Leinestranda, Svarstad Dracocephalum ruyschianum Dragehode VU Kråkevik, Rørvik Dryopteris cristata Vasstelg EN Moestjern (utgått?) Elatine triandra Trefelt evjeblom NT Synneren 1997 Epipactis palustris Myrflangre EN Bønsnes Eriphorum gracile Småull EN Lamyra Galeopsis ladanum Dundå EN Rudslandet v. Steinsfjorden Gentianella amarella Bittersøte NT Storøya Hyoscyamus niger Bulmeurt EN Bønsnes, Leinestranda, Skjørvoll Hyssopus officinalis Isop VU Rudsødegård Lappula squarrosa Sprikepiggfrø NT Storøya, Elvika, Skjørvoll Lithospermum officinale Legesteinfrø VU Nøstret Lythrum portula Vasskryp VU Juveren - utgått?, Rytteråker, Hønefoss Malaxis monophyllos Knottblom CR Lamyra (Moestjern) Myricaria germanica Klåved NT Hønefoss Myriophyllum verticillatum Kranstusenblad NT Lamyra; Storelva Najas flexilis Mykt havfruegras EN Steinsfjorden Ononis arvensis Bukkebeinurt EN Juveren, Leinestranda, Stein, Storøya, Vik Ophioglossum vulgatum Ormetunge VU Krokvik, Stein Persicaria minor Småslirekne NT Averøya, Berg, Sandsetra, Juveren, Røssholmstranda m.fl Phleum phleoides Smaltimotei EN Steinsvika Potamogeton pusillus Granntjønnaks EN Steinsfjorden Rosa villosa Plommenype VU Bønsnes Rubus caesius Blåbringebær NT Leinestranda, Storøya Salix triandra Mandelpil VU Elgstangen, Juveren, Nedre Leine, Nøstret, Onsakervika Silene nutans Nikkesmelle NT Frognøya, Nøstret, Store Svartøya, Storøya, Utøya Stellaria palustris Myrstjerneblom EN Juveren, Lamyra, Bønsnes, Nøstret 43

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Thalictrum simplex ssp. simplex Smalfrøstjerne VU Steinsvika, Åsa Thelypteris palustris Myrtelg EN Lamyra (Moestjern) Tillaea aquatica Firling EN Karlsrudtangen; Synneren; Averøya; Utricularia australis Vrangblærerot DD Juveren, Lamyra Veronica spicata Aksveronika VU Garntangen, Steinsvika Veronica verna Vårveronika NT Stein, Åsa Viola persicifolia Bleikfiol EN Juveren; Averøya; Bønsnes; Steinsfj.

Sopp Bovista limosa Erterøyksopp NT Herøya, Vik Camarophyllopsis schulzeri Gulbrun narrevokssopp NT Juveren Climacodon septentrionalis Trappepiggsopp NT Synnern Flavoscypha cantharella Kantarelløre NT Storøya Geastrum minimum Småjordstjerne NT Borgenvika, Herøya, Purkøya, Rytteråker Geastrum pectinatum Skaftjordstjerne NT Borgenmoen, Lemonstangen Geastrum quadrifidum Styltejordstjerne NT Viksvik Gomphus clavatus Fiolgubbe NT Rytteråker Inonotus triqueter Furuharekjuke EN Loretangen Lentinellus vulpinus Rynkesagsopp NT Storøya Onygena equina Hornsopp NT Viksvik Sarcodon leucopus Glatt storpigg NT Frognøya Tricholoma aurantium Oransjemusserong NT Storøya Tricholoma batschii Besk kastanjemusserong NT Viksvik

Lav Anema decipiens DD Lemonstangen; Storøya; Ullerntangen Anema nummularium DD Braksøya;Lille Svartøya Anema tumidulum DD Braksøya; Bønsnes; Lemonstangen; Purkøya; Storøya Caloplaca biatorina CR Borgenvika Caloplaca cirrochroa VU Bønsnes; Lille Svartøya Collema multipartitum Vifteglye EN Bønsnestangen;Lemonstangen; Purkøya; Lille Svartøya Gonohymenia nigritella DD Braksøya Lempholemma botryosum DD Borgen; Garntangen; Store Svartøya; Storøya; m.fl. Lobothallia radiosa Kalkskiferlav VU Borgen; Braksøya; Lemonstangen; Loretangen; m.fl. Peltula euploca Småskjold VU Frognøya Petractis clausa DD Bønsnes Ramalina sinensis Flatragg NT Storelva ved Norderhov Squamarina cartilaginea VU Fekjær; Lemonstangen; Loretangen; Purkøya; Småøyene S. degelii EN Loretangen; Ullertangen S. gypsacea CR Braksøya; Purkøya Thyrea confusa DD Borgen; Braksøya; Bønsnes; Lemonstangen; Vinterguten Toninia candida VU Borgen; Braksøya; Frognøya; Lemonstangen; Loretangen; T. philippea CR Bønsnes; Braksøya; Frognøya; Lemonstangen; Storøya

Kransalger Chara braunii Barkløs småkrans VU Juvern (1935 og 1937-) Nitella batrachosperma Dvergglattkrans VU Juveren; Steinsfjorden

Moser 44

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Amblystegium radicale Stjernekrypemose EN Hen; Hovsfoss; Frok (1899) Callicladium haldanium Morknemose NT Hovsfoss (1898) Dicranella humilis Nuddgrøftemose NT Norderhov ved Storelva Encalypta spathulata Hårklokkemose EN Stein (1897) Hamatocaulis vernicosus Alvemose VU Juvern, Moetjern Herzogiella turfacea Sigdfauskmose VU Hen i sumpig skog; Hovsfoss Meesia longiseta Stakesvanemose VU Hovsfoss (1891) Myrinia pulvinata Skvulpmose VU Begna v. Hen;Hovsfoss; Busund Physcomitrella patens Muddermose VU Juveren, Vik Riccia bifurca Rennegaffelmose EN Vik ved Steinsfjorden R. canaliculata Furegaffelmose EN Juveren (1901) R. cavernosa Krystallgaffelmose VU Begna v. Molvald

Invertebrater SOMMERFUGLER Epirrhoe pupillata Brun mauremåler EN Elvik Philereme vetulata Geitvedmåler NT Elvik Glaucopsyche alexis Kløverblåvinge NT Brattstad, Søhol, Stein

ØYENSTIKKERE Sympetrum vulgatum Sørlig høstlibelle VU Skjørvolltangen

Krepsdyr STORKREPS Astacus astacus Edelkreps EN Steinsfjorden

Vertebrater AMFIBIER Rana arvalis Spissutet frosk NT Lamyra; Averøya Triturus vulgaris Småsalamander NT Averøya

HEKKEFUGL Accipiter gentilis Hønsehauk VU Karlsrudtangen, Averøya Alauda arvensis Sanglerke NT Anas clypeata Skjeand VU Hekker v. Averøya Anas querquedula Knekkand EN Juvern, Synnern, Steinsvika Charadrius dubius Dverglo NT Dendrocopos minor Dvergspett VU Karlsrudtangen, Averøya Falco subbuteo Lerkefalk VU Gallinula chloropus Sivhøne NT Juveren, Steinsvika Lanius colurio Tornskate VU Larus ridibundus Hettemåke NT Spredt Nordfjorden, Steinsfjorden Oenanthe oenanthe Steinskvett NT Pernis apivorus Vepsevåk EN Phylloscopus sibilatrix Bøkesanger NT Podiceps cristatus Toppdykker NT Steinsvika, Vik Porzana porzana Myrrikse EN Rallus aquaticus Vannrikse VU Steinsvika Sterna hirundo Makrellterne VU Steinsfjorden Sturnus vulgaris Stær NT 45

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Vanellus vanellus Vipe NT Svensrudvika

ANNEN FUGL Anas acuta Stjertand NT Karlsrudtangen, Synneren, Juveren, Svarstadvika Anas strepera Snadderand VU Svarstadvika, Steinsvika, Herøysundet Anser fabialis Sædgås VU Juvern, Karlsrudtangen, Nordfjorden, Langestøa Aquila chrysaetos Kongeørn NT Tilfeldig over Nordfjorden Aythya marila Bergand VU Karlsrudtangen, Averøya, Bjørnsvika, Steinsvika Bubo bubo Hubro EN Tilfeldig Caprimulgus europaeus Nattravn VU Tilfeldig Carduelis flavirostris Bergirisk NT Circus aeruginosus Sivhauk VU Domholt, Juvern, Karlsrudtangen, Synnern, Steinsvika, Circus cyaneus Myrhauk VU Juvern, Karlsrudtangen, Svensrudvika, Synnern, Ask, Coturnix coturnix Vaktel NT Steinsvika, Stadum, Domholt, Mælingen Crex crex Åkerrikse CR Tilfeldig Cygnus cygnus Sangsvane NT Store deler av området. Sommerfunn i Svarstadvika Dendrocopos leucotos Hvitryggspett NT Tilfeldig Emberiza hortulana Hortulan CR Averøya Emberiza pusilla Dvergspurv EN Averøya (1987) Emberiza rustica Vierspurv NT Averøya (1978) Eremophila alpestris Fjellerke NT Falco peregrinus Vandrefalk NT Averøya, Røssholstranda Falco rusticolus Jaktfalk NT Tilfeldig på Karlsrudtangen Gallinago media Dobbeltbekkasin NT Tilfeldig Gavia arctica Storlom VU Karlsrudtangen, Averøya Lanius excubitor Varsler NT Juvern, Averøya Limicola falcinellus Fjellmyrløper VU Henstjern, Røssholmstranda Limosa limosa Svarthalespove EN Svarstadvika Locustella naevia Gresshoppesanger VU Gomnes, Onsakervika Melanitta fusca Sjøorre NT Karlsrudtangen, Averøya, Nordfjorden, Steinsvika, m.fl. Mergus albellus Lappfiskand EN Ulvøya, Sælabonn, Synnern, Juvern, Karlsrudtangen, m.fl. Numenius arquata Storspove NT Karlsrudtangen, Averøya Pandion haliaëtus Fiskeørn NT Fisker i hele området. Philomachus pugnax Brushane DD Phoenicurus ochrucus Svartrødstjert VU Picoides tridactylus Tretåspett NT Tilfeldig Picus canus Gråspett NT Averøya Pinicola enucleator Konglebit VU Podiceps auritus Horndykker EN Steinsvika, Onsakervika, Gomnes Rissa tridactyla Krykkje VU Tilfeldig flere steder Stercocarius parasiticus Tjuvjo NT Tachybaptus ruficollis Dvergdykker NT Juvern, Mælingen, Hovsenga, Steinsvika, Synnern Uria aalge Lomvi CR

FISK Anguilla anguilla Ål CR

Karplanter 50 arter Sopp 14 arter 46

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007

Lav 18 arter Kransalger 2 arter Moser 12 arter Insekter 3 arter Øyenstikkere 1 art Krepsdyr 1 art Amfibier 2 arter Hekkefugl 19 arter Annen fugl 40 arter Fisk 1 art

Totalt rødlistearter 162 Antall trua arter 88 CR 8 EN 33 VU 47

NT 65 DD 9

Biologiske undersøkelser ved Begna og Bjørkelunden, oppdatering av rødlisteoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna HB Naturforvaltning 2007