DOCSLIB.ORG

Kildesporing Av PFAS Til Tyrifjorden Sluttrapport

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kildesporing Av PFAS Til Tyrifjorden Sluttrapport MILJØOVERVÅKNING M-863 | 2017 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden Sluttrapport KOLOFON Utførende institusjon Norges Geotekniske Institutt (NGI) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Åse Høisæter Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 863 2017 270 Avtale 17078054 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Gøril Aasen Slinde, Åse Høisæter Tittel – norsk og engelsk Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden - Sluttrapport Source tracing of PFAS to Tyrifjorden – Final report Sammendrag – summary Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Miljødirektoratet utført en sporing av kilder til PFOS og andre per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) i Tyrifjorden. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen, og gir noen anbefalinger for videre oppfølging av forurensningssituasjonen relatert til PFAS i området. The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) has conducted a study to identify the emission sources of PFOS and other per- and polyfluorinated compounds (PFAS) in Tyrifjorden, on behalf of the Norwegian Environmental Agency. This report sums up the results from the survey, and gives some recommendations on how to follow up the PFAS-contamination in the area. 4 emneord 4 subject words PFOS, PFAS, kildesporing, Tyrifjorden PFOS, PFAS, sources, Tyrifjorden Forsidefoto NGI 1 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden | M-863 Innhold Extended summary ............................................................................................ 4 Utvidet sammendrag .......................................................................................... 7 1. Innledning .................................................................................................. 10 1.1 Prosjektets oppbygning ........................................................................... 10 2. Metoder .................................................................................................... 11 2.1 Fase 1-undersøkelsen .............................................................................. 11 2.2 Klassifisering av prøver ............................................................................ 11 3. Områdebeskrivelse ....................................................................................... 12 3.1 Tyrifjorden .......................................................................................... 12 3.2 Tilførselselvene til Tyrifjorden .................................................................. 14 3.3 Mulige kilder til PFAS i området ................................................................. 16 3.3.1 Industri ....................................................................................... 16 3.3.2 Deponier ..................................................................................... 16 3.3.3 Avløpsrenseanlegg .......................................................................... 16 3.3.4 Landbruk ..................................................................................... 18 3.3.5 Bruk av brannskum ......................................................................... 18 4. Resultater .................................................................................................. 19 4.1 Undersøke bidrag fra tilførselselvene .......................................................... 19 4.2 Avgrensning av kildeområdet og prøvetaking av kilder ...................................... 22 4.2.1 Industri ....................................................................................... 24 4.2.2 Avløpsrenseanlegg .......................................................................... 36 4.2.3 Deponier ..................................................................................... 38 4.2.4 Jordbruk ...................................................................................... 50 4.2.5 Bruk av brannskum ......................................................................... 53 4.3 Undersøke forskjeller i PFAS-nivåer i fisk i ulike deler av Tyrifjorden ................... 63 4.4 Sedimentprøver i Tyrifjorden .................................................................... 68 4.4.1 Prøver av sedimenter ...................................................................... 68 4.4.2 Porevannsanalyser .......................................................................... 70 4.4.3 Sammenheng med resultater fra abborlever .......................................... 72 5. Konklusjon og videre anbefalinger .................................................................... 75 5.1 Konklusjoner av kildesporingsundersøkelsen .................................................. 75 5.2 Videre anbefalinger ................................................................................ 76 6. Referanser ................................................................................................. 77 7. Vedlegg ..................................................................................................... 80 7.1 Vedlegg A: Prøvetaking ............................................................................ 80 2 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden | M-863 7.1.1 Passive prøvetakere ........................................................................ 80 7.1.2 Vannprøver .................................................................................. 82 7.1.3 Jord-, sediment- og slamprøver ......................................................... 83 7.1.4 Prøver til porevannsanalyse .............................................................. 83 7.1.5 Biotaprøver .................................................................................. 83 7.2 Vedlegg B: Laboratoriemetoder ................................................................. 84 7.2.1 Passive prøvetakere ........................................................................ 84 7.2.2 Vannprøver .................................................................................. 85 7.2.3 Jord-, sediment- og slamprøver ......................................................... 86 7.2.4 Prøver til porevannsanalyse .............................................................. 87 7.2.5 Biotaprøver .................................................................................. 88 7.3 Vedlegg C: Kjemisk komponentliste ............................................................ 89 7.4 Vedlegg D: Analyseoriginaler ..................................................................... 92 7.4.1 Prøver med rapporteringsdato 2017-04-24 ............................................. 92 7.4.2 Prøver med rapporteringsdato 2017-05-19 ............................................ 104 7.4.3 Prøver med rapporteringsdato 2017-06-21 ............................................ 130 7.4.4 Prøver med rapporteringsdato 2017-08-30 ............................................ 136 7.4.5 Prøver med rapporteringsdato 2017-09-11 ............................................ 142 7.4.6 Prøver med rapporteringsdato 2017-09-20 ............................................ 188 7.4.7 Prøver med rapporteringsdato 2017-10-04 ............................................ 239 3 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden | M-863 Extended summary The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) has conducted a study to identify the emission sources of PFOS and other per- and polyfluorinated compounds (PFAS) in Tyrifjorden, on behalf of the Norwegian Environmental Agency. In an earlier study, perch liver samples from the Tyrifjorden were reported to have high concentrations of PFOS, but the origin of this contamination was not identified. Therefore the aim of this study was to identify and investigate the source of PFAS contamination in the area. The surrounding area of Tyrifjorden contains urban, industrial and rural areas, which could contain several point and diffuse emission source of PFAS. Possible point sources in the area include industries and municipal waste water treatment facilities (WWTPs). Diffuse emission sources include fire-training facilities that have or are still using PFAS containing products, landfills and agricultural land throughout the surrounding watershed, in which PFAS-containing sludges were used as fertilizer, as these can spread PFAS through surface run-off or via groundwater. The first part of this study was to conduct a preliminary investigation to identify potential point and diffuse sources surrounding Tyrifjorden, including industrial areas, WWTPS, landfills, fire- training facilities and agricultural regions. After the preliminary investigation to identify the most likely sources, a sampling campaign was conducted to confirm whether or not PFAS was present or being emitted from these sources. In addition, perch from different areas in Tyrifjorden were sampled to look at the variation of PFAS-concentration in liver within the different areas. Sediments and porewater from Tyrifjorden have also been sampled. The conclusions from the sampling campaign of each selected source area is briefly summarized. There is a degree of uncertainty to the concentration levels and the amounts of PFAS that are released to the environment, as conclusions are not based on integrated sampling, but single samples. The closed down industrial site at Viul: Since 1964 until 2013, a facility at the industrial site at Viul produced diverse disposable paper products (bowls, cups, etc.). Water and sediments in a river running by the factory area were found to have elevated PFAS concentrations, and therefore is a substantial source
Load more

Recommended publications
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune
    Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna og i Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Utløpet av kanalen fra Grønvolltjern i Begna. Semmen i bakgrunnen. Foto: Even W. Hanssen Even W. Hanssen og Bård Engelstad HB Naturforvaltning 2007 HB Naturforvaltning – Even W. Hanssen RAPPORT Adresse: Tormods vei 19B, N-1184 OSLO Telefon (+ 47) 99 25 61 20. E-mail: [email protected] Tittel Rapport nr. Dato Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna 002-2007 24.11.2007 og Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Forfattere Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad 46 s. Bård Engelstad Hanssen Ansvarlig underskrift Even W. Hanssen, sign Oppdragsgiver Referanse Fylkesmannen i Buskerud, P. Boks 1604, 3007 Drammen Eldfrid Engen Sammendrag HB Naturforvaltning har sommeren 2007 vært engasjert til å gjøre supplerende feltundersøkelser i forbindelse med verneplan for Tyrifjorden. Undersøkelsene har omfattet våtmarksområdene ved Begna på strekningen fra Hallingby til Hen, samt Bjørkelunden ved Norderhov prestegård. Det er framskaffet ny kunnskap om områdene. Begge områdene får A- verdi som naturtyper, selv om det ikke er funnet nye rødlistearter i 2007. Områdene ved Begna framstår som en kompleks og variert naturtype. Bjørkelunden utgjør et sjeldent element som domineres av en gammel suksesjon med hengebjørk. Kunnskapen om rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna er oppdatert. Det er nå kjent 163 rødlistearter fra området, hvorav 89 er trua. Fugl utgjør den største gruppa av rødlisteartene med 59, hvorav 19 arter er registrert hekkende. Karplanter har flest trua arter med 32.
    [Show full text]
  • LHL Buskerud
    i Buskerud ”Bladet vårt” Nr. 3 - 2015 LHL i Buskerud 3/2015 1 Rolf B. Haukland Leder LHL Buskerud Nå sier kalenderen at vi er kommet i høstmånedene. For mange føles det som om sommeren ikke riktig har begynt ennå, men da sammenligner vi trolig med forrige års knallsommer. Vi har så lett for å glemme, men her i Buskerud har vel denne sommeren vært ganske normal. I hvert fall håper jeg alle har fått kost seg og samlet litt ekstra energi til å møte en noe mørkere og kaldere sesong. Høsten kan bli en riktig fin sesong, vakre farger og klar frisk luft. En sesong som skapt for utendørsaktiviteter. Nordmenn sitter stille i gjennomsnitt rundt ni organisert fysisk aktivitet, så dersom du enda timer hver dag. Fysisk inaktivitet er trolig årsak ikke er med, så ta kontakt med lederen i lokal- LEDEREN til minst 5 millioner dødsfall i verden hvert år, laget og meld deg på. og tar dermed like mange liv som røyking og fedme. Arbeidet i fylkesutvalget har startet opp. Fylkes- utvalgets oppgaver er å bygge nettverk og For mennesker med hjerte- eller karsykdommer styrke og dele kompetanse innenfor LHLs kjer- er det mindre risiko å være fysisk aktiv enn å neoppgaver. LHL Buskerud gjør dette gjennom sitte stille. Det viser tall fra en helseunder- å organisere lagsamlinger og kurs. 13. – 15. søkelse i Nord-Trøndelag. Det anbefales minst oktober skal vi arrangere et veiledningskurs på 2,5 timer med moderat fysisk aktivitet pr. uke. Kongsberg med tema «Hvordan leve med lun- De samme rådene om fysisk aktivitet anbefales gesykdom og være pårørende».
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • Birkebeiner Skifestival 2010
    Birkebeiner Skifestival 2010 GENERALSPONSOR HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE Statistikk Birkebeinerrennet 2010 Puljevis fordeling Birkebeinerrennet 2010 Påmeldt Start Prosent Fullført Merker Prosent SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Storkrus Storkrus Påmeldt Start Prosent FullførtMerker Prosent SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Storkrus Storkrus sølv- gull- sølv- gull- medalje medalje medalje medalje FIS Marathon Women13 12 92,3 12 12 100,0 4 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 1 476 462 97,1 459 456 98,7 36 28 11 9 3 1 1 0 0 0 0 0 FIS Marathon Men 54 51 94,4 50 50 98,0 14 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 2 516 501 97,1 494 481 96,0 85 25 13 4 1 1 1 0 0 0 0 0 Kvinner 16-17 år 48 48 100,0 44 30 62,5 27 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 3 379 361 95,3 351 321 88,9 66 15 4 2 3 3 4 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 66 63 95,5 63 34 54,0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 4 517 491 95,0 482 410 83,5 113 22 6 4 1 0 2 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 203 192 94,6 182 46 24,0 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 5 480 462 96,3 451 318 68,8 96 10 4 3 1 2 1 1 0 0 0 0 Kvinner 25-29 år 436 408 93,6 394 85 20,8 50 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 6 485 458 94,4 450 217 47,4 93 9 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 30-34 år 320 288 90,0 281 63 21,9 29 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 7 467 443 94,9 434 138 31,2 76 4 4 1 1 0 0 0 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 371 331 89,2 315 78 23,6 18 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 8 484 460 95,0 454 97 21,1 47 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 Kvinner 40-44 år 475 431 90,7 417 138 32,0 33 11 4 0 1 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 9 666 629 94,4 614 92 14,6 25 4 3 0 0 0 0 0
    [Show full text]
  • Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
    Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter-
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]
  • Fagrapport 2015 Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Roger Andersen
    MILJØVERNAVDELINGEN Fagrapport 2015 Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Roger Andersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV Rapportnr.: 04/2016 FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2015 Dato:21.06.2016 Forfatter(e): Ine Cecilie Jordalen Norum, Erik Friele Lie, Arne Linløkken & Stein Faggruppe: Vannforvaltning Roger Andersen Prosjektansvarlig: Ola Hegge Område: Oppland Finansiering: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Antall sider: 147 Emneord: fiskeressurser, vassdragsregulering, ørret, fiskebiologiske ISSN-nummer: etterundersøkelser, overvåking 0801-8367 ISBN-nummer: 978-82-93078-75-3 Sammendrag: Fagrapporten inneholder den endelige rapporteringen av enkeltundersøkelser gjennomført i prosjektets regi i 2015. I denne rapporten rapporteres det fra prøvefiskeundersøkelser i følgende vann: Gjende, Øvre og Nedre Sjodalsvatn, Bygdin, Vinsteren, Vinstervatna (Kaldfjordreguleringen), Aurdalsfjorden (Dokkafjorden), Sperillen, Trevatna, Randsfjorden og Moksa kraftverks inntaksdam. I tillegg rapporteres det fra undersøkelser i følgende elver/bekker: Bekker i Moksavassdraget, Mossa (innløpsbekk til Hornsjøen i Gausdal), Jøra (nedstrøms Holsfossen) og Våla. Prosjektet gjennomførte i 2015 også en rekke rutinemessige elve- og bekkeundersøkelser. Disse undersøkelsene er det utarbeidet egne rapporter for, og disse er å finne på prosjektets hjemmesider (www.fylkesmannen.no/bedrebruk). Referanse: Norum I. C. J., Lie, E. F., Linløkken, A. & Andersen, S. R. 2016. Bedre bruk
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD Pr
    LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD pr. 01.01.2017 Adresse Besøksadr. Forstander Vigsels- Org. Nr.: myndighet Navn Islam: Afghaneres kulturelle og Øvre Eikervei 75, 3048 Safi Mashukulla 990889880 Islamiske forening i Drammen Buskerud Anjuman-E-Islahul Tordenskioldsgt. 86, Anjem, Abdul Rehman 974 256 258 Muslimeen of Drammen 3044 Drammen Norway Anjumane-Islah-Ul Lier c/o Asif Rana, Asif Rana 889 585 692 Svenskerud 81, 3408 Tranby Buskerud og Vestfold Postboks 2011, 3003 Tollbugata 12, Ismail Yusuf Mohammed- 985 663 882 muslimsk trossamfunnet Drammen Drammen Adur Den Allevitiske Konnerudgata 31, 3045 Ali Ihsan Pervane 885 307 612 Trossamfunn i Norge Drammen Den Islamske Kurdiske c/o Abdul Rahman Shaw Ibrahim Salih 989631896 Forening i Drammen Hussein, Lierstranda 89, 3400 Lier Det afghanske kultur og c/o Suhailla Issa Boks Suhailla Issa 991231099 trossamfunn i Norge 9202, 3028 Drammen Det albansk kultur og Engene 70, Abedin Osmani 987436441 trossamfunn i Norge 3015 Drammen Asselam Center (Det c/o Hussam Algazban, Hussam Algazban 992195401 irakiske kultur og Åslyveien 27, trossamfunn) 3023 Drammen Det Islamske Kultur Senter i Postboks 2435, Colletsgt. 10, Ali Ekiz V 971 307 323 Drammen 3003 Drammen Drammen Det Islamske Kultursenter i Gamle Riksvei 242 Ilyas Tuzkaya 980 764 249 Nedre Eiker 3055 Krokstadelva Det Islamske forbundet i Nordahl Brunsgate 1, Nasseraldeen Saleh 994 989 197 Buskerud 3018 Drammen Det Tyrkiske Trossamfunn i Postboks 9705 Rømersvei 4, Orhan Al V 987 751 142 Drammen og Omegn 3010 Drammen Drammen Drammen Tyrkiske Tollbugt.39, Mehmet Beles 993 813 303 Islamske Menighet 3044 Drammen Hamwatan Islamsk og c/o Mirpadesha Steinbergvn 2 Mirpadesha Kohdamani, 998870593 Kulturell forening Kohdamani, boks 600 3050 Mjøndalen Coop Mega, Berja, 3605 Kongsberg Hallingdal Islamsk Senter Sentrumvegen 67, 3550 Abdifatah Isak Hassan 998 659 485 Gol Hønefoss islamsk senter Blomsgt.
    [Show full text]
  • Vegen Og Vi 2010
    Nr. 4/10 • 29. april • 9. årgang PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo A-PRIORITET rassikring: FOrVaLTningsrEFOrMEn: kulturdagEnE: En gigantisk rasvoll reiser seg på I Buskerud er ansvarsfordelingen mellom Trøndere med bart? Det lyder kjent. Sunnmøre. fylket og Statens vegvesen tydelig. Men trøndere med løs-bart? Side 18 Side 8-9 Side 10 Mc- MC-anaLySE vEKKER intERnaSjonaL intERESSE: døden LEDER Side 2 Han stengte Møre Undersøker og Romsdal: 100 døds- ulykker Fikk 1100 fans på Facebook Side 27 Plukker penger i Hardanger Side 17 Unngå å havne MC-uLYKKEr: Statens vegvesen og Norsk Motorcykkel Union skal sammen analysere de i traffikkulykke: alvorligste motorsykkelulykkene de siste fem årene. Undersøkelsen vekker internasjonal opp- merksomhet. SidenE 2 (leder), 3 (KRonikk), 11, 12 oG 13 Kjør mer Side 23 BjØRviKa-BETONGEn SPaRER MiLjØEt: Brenner sement med søppel Side 6-7 2 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 DAGSORDEN Mc-døden Knut Opeide Foto: LEDER Mark S. Berger VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør n Motorsykkel-ulykkene vil bare forsvinne hvis motorsyklene forsvinner. I null- 40 års systematisk arbeid visjonens navn, hvor langt er man villig til å gå? har gitt resultater. Livsviktig innsats! Morten Hansen, generalsekretær Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ulykkesrapporter er tragisk lesing. Dette kan også sies på en annen måte. n Det er vår i luften. Det betyr blant annet motorsykler på vegene. Vi skal så Ekstra ille er det når det er grunn til Det handler om kunnskap, systema- inderlig håpe at det ikke skjer, men det er ikke urimelig å anta at det likevel å tro at relativt enkle tiltak kunne tisk arbeid og samhandling.
    [Show full text]