meninger: ikke mitt (sentral) bord sier du...

Nr. 11 / 16. des / 2010 Porto betalt / Port Payè Norge / Noreg Returadresse: Statens Vegvesen Postboks 8142 Dep Vegenogvi 0033 Oslo

Intelligent fartssperre er praktisk talt hyllevare og kan redde 50 liv i trafikken per år, ifølge kronikkforfatter. Hvorfor er det da ikke påbudt? Se side 13

Side tryggleik: Side miljø: Side svv 2010: Side kråka: 5000 skole- Statens veg- Vegvesen- Vegvesenets elevar har vesen skjer- tilsette synes «kråke» har vore på tra- mar fugl mot strukturen på bakgrunn fra fikktrygg- støy frå ein ny organisa- britiske flyger- 04 leiksdag. 06 gangveg. 10 sjon er bra. 18 uniformer. Duellen: Børre Skiaker vs. Kari Sandberg // MC-puter på skiltmaster // Ser nytte av ITS // Syklar inn mil- Pluss! lionar // Mann for sin hatt // Historisk veg // Framtidas sjåfør // Hektisk førjulstid // Quiz: 20 spørsmål Ruth på nytt spor Ruth Gunnlaug Haug blir prosjektleder på nytt dobbeltspor Holm- Nykirke på Vestfoldbanen. Hun fortsetter i delt stilling på Tunnel- skolen ut 2011. I januar starter hun som prosjektleder i Bodøfirmaet Leonard Nilsen & Sønner. Hun skal lede Sjøskogentreprisen med Jernbaneverket som byggherre. Det omfatter fjell og tunneljobbing, Intro med et tverrslag på 270 meter og 4 km hovedtunnel. (Foto:Wold) ▸ leder:

Fartssperre Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nød- vendige hvile og sjelens nødvendige ro. Frem- skritt er menneskets trivsel. Knut Hamsun

ylig var jeg utenlands, i et land i Sør Europa hvor trafikkulturen er en ganske annen enn den er i Norge. Folk flest i dette landet ser ut til å ha en svært pragmatisk holdning til trafikk- regler generelt, og til farstgrenser spesielt. Leiebilen var av nyere modell, men bar preg av at den var kjørt over 70 000 kilometer. På motorveiene, hvor den offisielle fartsgrensen er 130 kilometer i timen, ble jeg raskt forbikjørt av de fleste der jeg lå og surret i rundt 100 kilometer i timen.

NMen etter en liten stund gikk en alarm i bilens dashbord. Et lys blin- ket, en lav, men likevel intens lyd boret seg inn i ørene. I et lite display inne i fartsmåleren blinker tallet ”130”. Et raskt blikk på speedomete- ret, og jeg skjønte at jeg hadde fått en advarsel fra bilens hjerne. Uten at jeg hadde merket det var nemlig fartsgrensen på 130 kilometer i timen overskredet. Umiddelbart bremset jeg ned og la meg litt under fartsgrensen.

Det jeg opplevde var altså at det var installert en type fartssperre i leiebilen. At jeg skulle oppleve det akkurat i dette landet, var en smule overraskende. Men, og det er viktigst, jeg opplevde at den fungerte et- ter hensikten. Den fikk meg nemlig til å redusere farten. I kronikken i denne utgaven av Vegen og vi kan du lese Torbjørn Tronsmoens tanker og synspunkter rundt personlig frihet versus trafikksikkerhet. Sentralt i hans kronikk står en diskusjon installering av intelligent fartssperre (ISA) i kjøretøy. Ifølge konservative anslag vil ISA, som er lett tilgjengelig, kunne spare 50 menneskeliv årlig i trafik- ken bare i Norge.

Det naturlige spørsmålet som stilles er: Hvis det er så effektivt, hvis vi kan redde flere titalls menneskeliv ved å bruke ISA- hvorfor tas det ikke i bruk i større grad enn det gjøres i dag?

Det er flere forklaringer på det. I diskusjonens kjerne finner vi spørs- målet om hvor mye den personlige frihet skal kunne begrenses. Selv om det trafikksikkerhets-faglig kan fremstå som åpenbart at ISA bør påbys i alle kjøretøy, er spørsmålet ømtålig. Ikke minst politisk. Forslag om inngripen i vår personlige frihet, vekker fort sterke følelser så snart de bringes på bane. Og sterke følelser kan som kjent fort sperre for fornuft. Da bruk av bilbelte ble påbudt, vekket det også sterke følelser hos mange selv om de faglige argumentene minneord Piotr Samecznik var en personlighet Teknisk Museum, som Piotr Zamecz- var aldri så fornuftige. I dag er bilbel- utenom det vanlige. Han var født og nik sammen med en kollega ble tepåbudet likevel allment akseptert, oppvokst i Polen og her tok han sin ansvarlig for. Deretter var det natur- og for de fleste uhørt å kjøre uten. utdanning. Han var i sin ungdom en lig at det var Piotr Zamecznik som Dette til tross for at påbudet er aktiv sportsmann på høyt nivå innen fikk ansvaret for layout og uttrykket en inngripen i vår personlige svømming og seiling. Det var ikke i Norsk vegmuseums basisutstilling frihet. Denne typen diskusjo- gitt at han skulle få sin livsgjerning i 1991-92. Museumsvirksomheten ner trenger modningstid. Og her i Norge, men møtet med Lissen, i Statens vegvesen er mangfoldig kanskje er det sånn at om ti som ble hans livsledsager, bidro nok og når Statens vegvesen i Nordland år ser vi tilbake på 2010 og i stor grad til at det ble slik. gikk sammen med Saltdal kommune smiler litt oppgitt over de som Det var særlig kunstgallerier og om å etablere Blodveimuseet, var kjempet mot påbud om innfø- kunst- og kulturhistoriske museer det naturlig å be Piotr Zamecznik ring av fartssperre. som fikk nyte godt av hans store om å bidra til utformingen av denne, kunnskaper som utstillingsarkitekt, siden ble det en vegutstilling ved God lesning! men hans virkefelt og interesser Hordamuseet og nye elementer gikk langt ut over dette. I 1989 ble til en utstilling ved Vegkontoret i Mark S. Berger det laget en 125-års jubileumsutstil- Rogaland. Ansvarlig redaktør ling for Statens vegvesen på Norsk Piotr Zamecznik har også hatt opp-

2 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Side glomma: Side utbygging: Side portrett: Det går flere Ny rv. 7 på Gåmannen med vegbruer over Ringerike blir hatt på tra- Les også Norges lengste åpnet trekvart fikkskilt er fra elv Glomma år tidligere enn 1960-tallet. 09 10 planlagt. 22

▸ vegbildet: vinterlys

Kulden setter sitt preg på oss som enkelt- mennesker, på samfunnet og på naturen. Som trafikant i det iskalde landskapet langs Mjøsa kunne man i slutten av no- vember overvære dette spektakulære lys- spillet mellom vann og luft. Bildet er tatt like ved Minnesund, og i høyre bildekant ses en snødekt E6 som er stengt mens an- leggsarbeid pågår. (Foto: Mark S. Berger)

følging av Norsk Vegmuseums temporære Norsk vegmuseum. Piotr Zamecznik hadde Vegmuseet var etableringen av utstillingen utstillingsarkitekter og han har satt varige utstillinger. Det var temaer som turisme, tatt initiativet til temaet og med sitt store i tunnelen til Norsk Fjellsprengnings- spor etter seg innen norsk museumsver- tråbiler, råning og rånebiler og kongefer- nettverk kunne han fort finne fram til de museum. En krevende oppgave i et rått den. der. Piotr Zamecznik sørget alltid for at aktuelle syklene som skulle stilles ut, og autentisk tunnelmiljø. Samarbeid med Mest av alt vil vi savne en god venn og dette ble gode og interessante opplevelser, hvilken kontekst de skulle stå i. Ekspone- gamle bergingeniører og museumsfaglig minnes hans rike og rause personlighet. både layout og lyssetting hadde en stan- ringen på Kunstindustrimuseet gav både ekspertise: dette ble et pionerarbeid da Våre tanker går til Piotr Zameczniks kone dard og kvalitet som alltid var helt på topp. motorsyklene og det klassiske kunsthånd- ingen hadde laget noe liknende før. Piotr Lissen, barn og barnebarn. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene. verket en ny dimensjon. En Moto Guzzi Le fikk her bruk for alle sine evner og det ble Vi lyser fred over Piotr Zameczniks Han skaffet seg alltid gode kunnskaper om Mans 1972 modell stilt opp under et teppe et resultat vi alle ble stolte av. minne. det som skulle formidles. Hans entusiasme av Synnøve Anker Aurdal gav en aha- Piotr Zamecznik var utadvendt, men en og engasjement smittet og fikk alle til å yte opplevelse om de tidstypiske former og litt beskjeden mann for sin egen del. Han sitt beste for resultatet. farger. Dette er bare en av mange konstel- hadde store krav til seg selv og det arbeidet Geir Paulsrud En av de store opplevelser jeg personlig lasjoner som Piotr Zamecznik med sikker han skulle gjøre, hans faglige og personlige musumsdirektør, hadde var et samarbeid mellom Kunstin- hånd formidlet. Utstillingen ble så bra at integritet var en del av hans personlighet. Norsk vegmuseum dustrimuseet i Oslo og Norsk vegmuseum elementer av måten å framstille denne på Han hadde et kunstnerisk talent som han i om motorsykkelens utvikling: «MC - ble siden kopiert av store internasjonale rikelig grad fikk bruke som utstillingsarki- skjønnhet og udyr». Utstillingen stod i 1997 museer i utlandet. tekt, og vi, som oppdragsgivere, alltid nøt først på Kunstindustrimuseet og siden på Pjotr Zameczniks siste store oppdrag ved godt av. Zamecznik ble en av Norges store

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 3 jondalstunnelen halvvegs – Føremiddagen 24. november, har vi sprengd halve tunnelen, det vil seie 5025 tunnelmeter, sa prosjektleiar Rolf Harkestad. Entreprenøren, Kruse Smith AS har arbeid på fleire frontar. Jondalstunnelen er driven frå begge endar, frå Nordrepollen i Kvinnherad og frå Torsnes i Jondal kommune. Det er og arbeid med vegutviding i Nordrepollen og bruarbeid Aktuelt på Torsnes. «Torsnestunnelen» er og godt i gang.

Snurrar rundt på Vegmuséet: Erling Vangen frå Otta trafikkstasjon let elevane få snurre rundt i «Veltepetter» så dei får kjende kor viktig det er å bruke bilbelte.

Får unge til å tenkje i trafikken –Får du ein bråstopp i nitti kilometer i timen utan bilbelte, blir du klistra til asfalten og er stein dau. TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD

et er tøff språkbruk – Eg fortel kor viktig det er å bruke belte, og Sletten. å seie: I nokre klasser brukar alle belte, i når Erling Vangen korleis ein skal feste det. Deretter snur- – Klassene får med seg tre ting: Eit fore- andre berre halvparten av jentene. frå Otta trafikksta- rar eg elevane rundt i Veltepetteren slik at drag om trafikktryggleik med fokus på fart, For å demonstrere kor tungt eit mennes- sjon skal forklare dei blir hengande på hovudet i beltet. Det bilbelte og rus. Dei er på trafikktryggleiks- ke kan bli når det kolliderer i fart eller kva nytten av bilbelte synest elevane er artig. Men trass latter får senteret vårt der det er interaktive stasjo- ein laus mobil i baksetet kan føre til, ber for tiandeklassin- dei ei aha-oppleving om kor viktig det er å nar: Der kan dei teste korleis dei er som han ein elev legge seg på magen, medan ei gar på Vegmuseet. bruke bilbelte, seier Vangen som meiner det bilførar ved ulike testar, dei lærer om stopp- jente må stå på rumpa. Så spør han kor stor I løpet av litt over er viktig å sette ting på spissen så elevane og bremselengder og kor mykje lause ting fart ho hadde fått om ho hoppa frå litt over eitt år har 5000 elvar frå ungdomsskular i får med seg bodskapen. i bilen veg når dei kjem i fart. Og dei får sjå fem meter; Svaret er 35 km/t – noko som Oppland vore på trafikktryggleiksdag der. filmen «Att døda ett barn». Dei får også prø- Får du ein bråstopp ve korleis det er å sitte i Veltepetter, seier Ligg det ei brusflas- DLytter og ler. – Brukar du bilbelte og Sletten. Sjølv har han halde 66 foredrag for du får ein bråstopp i nitti blir du skadd, men i femti kilometer, to tusen elevar i løpet av nokre travle veker. ke i baksetet som då har du ein sjanse. Får du ein bråstopp Og han har eit lydhøyrt publikum. i femti kilometer blir du ommøblert i blir du ommøblert i du får i hovudet går, andletet. Og ligg det ei brusflaske i bakse- – Eg vonar at foredraget skal vere ein tan- tet som du får i hovudet går rullegardina andletet. kevekkar for ungdommane. Eg set ting på rullegardina ned. ned. Mange trur dei er trygge i baksetet og spissen og brukar både humor og alvor for å droppar beltet. Blir det ein bråstopp utan vise kva ein bør tenkje på for å unngå ulyk- belte, så kjem du som ein elefant framover. ker. Også stiller eg mange spørsmål for å få ville gjort at dei hadde fått skader, sjølv om Stolryggen vil knekke som ei fyrstikk. Du Tankevekkar. – Dette er vår måte å elevane på bana og få dei til å tenkje sjølv. det høyrest sakte ut. drep deg sjølv – og du drep kompisen din i bidra til å hindre ungdomsulykker på. Alle Når eg spør kor mange som brukar bilbelte, – Vi snakkar også om korleis elevane framsetet – sjølv om han brukar belte. Det tiandeklassingar i Oppland får tilbod om ser eg at det er stor skilnad. oppfører seg i trafikken og kva konsekven- går til helvete, held Vangen fram medan ein dag med trafikktryggleik på museet, sar det har for dei sjølve og andre. I alle elevane lyttar og ler. fortel formidlingsleiar Åsmund Johannes Kultur. Ungdomskulturen har mykje klasser er det nokon som har vore med på

4 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 fakta: klaffebru Fem bud ble gitt på 160 meter klaffe- prosent trafikkøkning i Atlanterhavs- bru i Mandal. Lavest var AF Gruppen tunnelen i september i år, melder på 37,4 millioner kroner. Høyest dan- bladet Samferdsel. Hittil i år er ske MT Højgaard med 50,9 millioner 132 veksten 110 prosent. kroner. ▸ Duellen: Lavere fartsgrense? Avd. dir. for trafikk- sikkerhet i Staten vegvesen, Guro Ranes, mener det er ulogisk å ha en Tankevekkande: Åsmund Johannes Sletten held engasjerande generell fartsgren- foredrag om kva som kan skje om ein ikkje bruker bilbelte. Her se på norske veger med Aud Kristin Gudbrandsen og Tobias Henriksen. over 70 km/t, som er det maksimale et menneske kan tåle ved en frontkolli- sjon. Er du enig?

Børre Skiaker kari sandberg Hvem der? direktør i Norges direktør i Trygg Automobilforbund Trafikk (TT) (NAF)

Bør den Som kompenserende Ja, høy fart er medvirken- generelle midlertidig tiltak for det de årsak til halvparten av 01fartsgrensen på trafikkfarlige vegsystemet, dødsulykkene. Trygg Tra- veger med mø- er en løsning å redusere fikk mener det er bedre å fartsgrensen. NAF ønsker i skilte opp på de strekning- tende trafikk stedet for generelle krite- ene som tåler 80km/t reduseres fra 80 rier fartsgrenser satt ut ifra – og at den generelle til 70 km/t? en konkret risikovurdering fartsgrensen er 70km/t iht på enkeltstrekninger. 0-visjonstenkningen

Er du enig Fartsgrensen på 30 km/t er Ja. Fartsgrensene bør i nullvisjo- vel et virkemiddel og ikke settes ut fra risikoen for 02 et mål, og dessuten noe ulykker. En generell farts- nens målsetting annet enn en visjon. Greit grense på 30 km/t i byer om fartsgrense tiltak utvalgte steder, men og tettsteder vil gi økt på 30 km/t på alle hvorfor ikke skille fotgjen- trafikksikkerhet for myke steder der det er gere og kjøretøyer i større trafikanter.Sikkerheten mulig å kjøre på grad? til myke trafikanter må gå en fotgjenger? foran god flyt i trafikken

Får unge til å tenkje i trafikken Hva synes Å få tydelig informasjon Ja. Kryss og avkjørsler skal du om å be- om vikeplikt ved hjelp av utformes så trafikantene 03 markeringer på og ved lett forstår kryssets funk- grense hastigheten siden av veg kan kanskje sjon, og slik at bilfører lett til 50 km/t i kryss være vel så effektivt. Det kan ser hvor i krysset han der det er mulig- ligger også bak ønsket om er. Lavere hastighet i far- het for at biler kan grundig årsaksbasert ulyk- lige kryss gir fører bedre kjøre inn i hveran- kesrisikovurdering av aktu- tid og mulighet til å ta de å køyre i over 200 km/t, seier Sletten. dre sideveis? elle enkeltstrekninger. riktige beslutningene. – Eg trur og vonar at det eg seier festar seg, og at dei tenkjer seg om meir etterpå. Dersom vi klarer å hindre ei ulykke, har vi Er fo- Det er viktig at måling- Ja. Punktmåling og nådd målet, seier Sletten, som sjølv vart toboks- ene skjer der risikoen for strekningsvis ATK har vist trafikkskadd og knakk ryggen på moped 04 ulykke er stor og metoden seg å være et effektivt som ung, men kom seg på beina att. ▪ teknologi med forebygger ulykker. Foto- virkemiddel for å redu- fartsmåling i boksteknologien tvinger sere antallet ulykker. Det punkter eller over føreren til å holde fokus verserer etter TTs oppfat- strekninger en på fart. Det ideelle er at ning en del misforståelser grei måte å holde føreren oppdager farer og ift datalagring knyttet til fartsnivået nede? vurderer risiko riktig. strekningsvis ATK.

Husk bilbelte All den tid vi mener fø- Alle har et ansvar i trafik- vegvesen.no/bilbelte I hvilken grad me- rerne skal kunne straffes ken – det trenger vi å 05 for valg av feil hastighet, bli minnet om fra tid til ner du bilføreren så kan man prinsipielt sett annen siden mange av oss I løpet av litt over eitt år har 5000 elevar bør ha ansvar for legge til grunn at føreren mener vi kjører bedre enn å velge fart etter selv må velge farten. Uten andre. Å tilpasse farten frå ungdomsskular i Oppland vore på tra- forholdene? valgmulighet kan man etter forholdene bør ikke ansvarliggjøres. være like selvfølgelig som fikktryggleiksdag. å betale for melk og brød i butikken.

Vegenogvi | 5 Nummer 11 / Desember / 2010 Historisk bomnedlegging Fredag 26. november var en historisk dag på riksveg 5 i Sogn og Fjordane. Da ble bommen (bildet) på Fjærlandsvegen fjerna etter rekke 16 år. Bommen var lenge kjent som landets dyreste med 180 kroner

eir B per passering for liten bil. oto G Aktuelt F

Skjerm mot fugl: Olav Heggenes i Statens vegvesen ved gangvegen som får støyskjerm ut mot naturreservatet. Skjermar fugl mot gangvegtrafikk Her setter Statens vegvesen opp ein to meter høg og 70 meter lang støy- skjerm mot Årnesbukta naturreservat i Gvarv for å bevare det biologiske mangfaldet. ▸ Fakta TEKST OG FOTO KJELL WOLD

taden langs Stranda prosjektleiar Olav Heggenes i Statens naturleg knytte til området. Reservatet har Biologisk mangfald grendeveg på riksveg 36 vegvesen. stor verdi som kvile- og rasteplass for ei Samferdselsanlegg og trafikk påverkar i Sauherad kommune Av omsyn til naturreservatet kunne rekke fugleartar, seier han. natur- og kulturmiljø både ved direkte er eit av 179 registrerte sprengingsarbeidet berre skje i vinterperi- forbruk av areal, ved barriereverknad konfliktområdar mel- oden desember til mars. Gangvegen ble Hovudveg. – Det er et jamt og ganske og ved redusert bruks- og opplevings- lom trafikk og natur bygd og opna sommaren og hausten 2010. tett vegetasjonsbelte langs riksvegen verdi for areal nær transportanlegg. i Noreg som no skal No manglar berre støyskjermen mot våt- mot det meste av naturreservatet, Samstundes blir omsynet til natur- og utbetrast med særskilde marksområdet før heile prosjektet men på ein mindre strekning kulturmiljø betre integrert i planleg- tiltak. Støyskjermen frå gangvegen mot er ferdig. Skjermen skal opp akkurat her vi står er det ei op- ging, utbygging og drift av samferdsels- våtmarksområdet ved nordenden av Nor- med det første. ning for innsyn frå vegen som anlegg. Samferdselsstyresmaktene vil søkje å unngå inngrep i verna naturom- sjø er den 52. konflikten av denne arten i vi nå tettar til med ein støy- råde, større samanhengande naturom- SNoreg som no blir utbetra. Stor verdi. skjerm, fortel Olav Heggenes. råde utan tyngre inngrep, sårbare – Årnesbukta Arbeidet med den siste etappen naturtypar og verdfulle kulturområde. Opna i haust. – Då vi skulle byggje ein naturreservat blei av Stranda grendeveg har teke eit Det blir ikkje ferdigstilt prosjekt med 710 meter lang gangveg langs riksvegen oppretta i desember 1990 år og kosta om lag 10 millionar kroner. inngrep/nærføring til naturreservat forbi naturreservatet måtte vi flytte vegen og er på 1375 dekar, fortel Gangvegen er eit viktig trafikktryggings- i 2010–2011. Prosjektet rv 36 Stranda inn frå sjøen og leggje gangvegen på utsida Odd Steen Frydenlund ved tiltak langs riksveg 36 med 4000 biler i grendeveg i Telemark har særs stor av vegen. Prosjektet er sluttføringa av ein Fylkesmannens miljøvernav- årsdøgntrafikk (ÅDT) på denne strek- negativ konsekvens for naturmiljø. Etter 6,4 kilometer samanhengande gang- og deling i Telemark. Formålet med vernet er ninga sør for Gvarv. Riksveg 36 er hovud- to år er 52 av 179 registrerte konfliktar sykkelveg frå Gvarv i nord til Holtskog i å bevare eit viktig våtmarksområde med vegen nord-sør i sentrale Telemark mellom langs norske vegar utbetra. sør som blei påbegynt for fire år sida, fortel vegetasjon, fugleliv og anna dyreliv som er Grenland og Bø-Seljord. ▪

6 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 fakta: nye bommer kan komme på ny E18 Bompengar Voss/Kvam Langangen–Dørdal i Telemark. Mulig 8. desember starta innkreving i automatiske bomstasjonar for finansiering av vegutbyggingen er Vossapakko og Kvammapakken. Bomstasjonar og utstyr er på plass utredet for fylkeskommune og verts- og informasjonstavlene under produksjon. Bomstasjonane er sett kommuner. opp ved Kjepsohøgda og i Steinsdalen for Kvammapakken, og for 05 Vossapakko ved Bolstadtunnelen og i Svelgane. ▸ trafikksikkerhet

Viktig ts-tiltak: MC-vegen Skien-Siljan blir enda tryggere med nye mc-puter på gittermaster, seier f.v. Ivar Hermann Karlsen, Bjørn Richard Kirste og Nicola Barbati.

52 av 179 konfliktar mellom vegtrafikk og naturmiljø er utbetra dei to siste åra.

Kler skiltmaster med MC-puter Nokre av gittermastene på nullvisjonsvegen for MC mellom Skien og Siljan blir no kledd med kollisjonsputer i plast for å auke tryggleiken spesielt for mc-førarar.

Tekst og foto kjell wold

et er den engelske prototypen – Vår første airbag. Ivar Her- «Biker mate» i polypropylen mann Karlsen i Norsk Motocykkel Union som no blir montert på gitter- (NMCU) avdeling Telemark er veldig godt mastene i dei krappe svingane tilfreds med nye ts-tiltak på denne null- Skjermar fugl mot gangvegtrafikk Dved Gjerpensdalen rett utanfor Skien. visjonsvegen. Han var og til stade då dei første putene blei montert. Første gong. – Det er første gongen – Eg føler at dette nesten er som dei aller vi set opp slike puter for å verne mc- første airbagane for motorsyklistar. Dette førarar her på det norske vegnettet, seier har sikkert stor effekt dersom motorsy- Bjørn Richard Kirste i Statens vegvesen. klistar skulle være uheldige å skli i dei Han tok sjølv del i monteringa av putene krappe svingane og støyte mot stolpane. no i desember saman med Nicola Barbati Han håper forsøket blir vellykka og at Sta- frå leverandøren. Kirste fortel at Statens tens vegvesen på sikt kan montere mange vegvesen først vurderte å bygge ein lav fleire slike puter og langs andre deler av voll ved denne krappe svingen for å vegnettet. ▪ hindre utforkjøringar og påkjøring av git- termastene. Sidan det ikkje let seg gjere settes det no istaden opp kollisjonsputer Gittermaster er på stolpane. – Gittermaster er laga påkøyringsvenn- laga påkøyrings- lege for bilar, men med puter på tek vi og omsyn til mc-kjørarar. Putene kan og vennlege for bilar, monterast på skap og stolper langs ve- men med puter på gen. Vi har sakna eit slikt produkt når vi har gått på ts-inspeksjonar, seier Kirste. tek vi og omsyn til

Enkelt og billig. – Dei er både enkle mc-kjørarar, Bjørn og billige å sette opp og gir samtidig ein Richard Kirste stor trafikktryggleiksgevinst. Vi gjer dette no først som eit forsøk. Blir dette vellukka kan det godt hende vi bruker putene fleire stader, fortel Kirste. Han er tilfreds med tryggleikstiltaka for MC langs Siljanvegen og er glad for den positive responsen etaten har fått frå mc- folket sjølv.

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 7 ferjefri E39 Vestlandsrådet har utredet hvor mye det vil koste å gjøre kyst- stamvegen E39 Kristiansand –Stavanger – Bergen - Trondheim ferjefri. Prislappen er om lag 100 milliarder kroner. Målet er at mesteparten av jobben er gjort innen 2025. Regionvegsjef i vest Olav Ellevset er satt til å lede dette arbeidet på heltid fra 1. mars Aktuelt 2011. (Foto: Dagrunn Husum) Mange ser nytta av ITS-tiltak I dei fleste nye bilar er det ein boks som kan vise kor- leis du har køyrt rett før ei ulykke. Men skal styres- maktene nytte denne? tekst HENRIETTE ERKEN BUSTERUD illustrasjon jon opseth

ette er eit av mange Skepsis til atferdsregistra- er alkolås og fartssperre i alle nye bilar, spørsmål som ein tor. I moderne bilar er det ofte ein slags avsluttar Rostoft. i framtida må ta boks som registrerar bilen sin rørsle før, stilling til. Det er under og etter ulykker. Denne kan ein ▸ Rapportar frå SINTEF, TØI, IRIS og UiO utvikla teknologi samanlikne med registratoren i eit fly. (Avdeling for forvaltningsinformatikk) som gjer at ein kan Dette har bilprodusentane lagt inn for å ligg på desse sine heimesider og på vegve- overvake, kon- lage endå sikrare bilar. sen.no/fag/forskning og utvikling/person- trollere og styre – Slik informasjon har blitt brukt av poli- vern og trafikk. trafikken – for å hindre ulykker. Men dette tiet i situasjonar der det er uklart kva som påverkar fridomen til den enkelte. Korleis har skjedd og for å finne ut om det er feil skal ein utvikle og ta i bruk slike system? ved elektronikken eller førarfeil. Bileigara- DI tre år har forskarar frå fleire institusjo- ne er mest skeptiske til boksar som lagrar ▸ Fakta nar sett på ulike sider av dette. data om korleis ein har køyrt. Dei er meir – Intelligente transportsystem (ITS) positive dersom dei sjølve også har tilgang er viktig for å redusere talet på skadde til informasjonen som ligg der. Overvaking/kontroll og drepne. Ein del av tiltaka kan vere i – I og med at dette systemet finst, er konflikt med Personopplysingslova om spørsmålet om det i framtida er interes- Trafikken kan ein overvake/styre ved ein registrerer sensitive opplysningar. Vi sant å ta dette i bruk. I USA har politiet hjelp av ulike ITS-system. Til dømes hadde behov for finne ut meir om desse og forskringsselskap teke i bruk dette kan ein registrere bilnummer både i problemstillingane. Døme på slike system hjelpemiddelet. Der får folk tilgang til å sjå bomstasjoner og ulike system frå veg- er streknings-ATK, fartssperre som lagrar den same informasjonen som det politiet kanten ved: • betaling og kontroll i avgiftssystem opplysingar og atferdsregistratorar i bil, og forsikringsselskap får. • tilgangskontroll forklarar prosjektleiar Marianne Stølan • parkering Rostoft. Tiltak. – Forskarane kjem med forslag • snittfart til korleis Statens vegvesen skal handtere • reiseruter Stor aksept. – Både i Noreg og Sve- dette. Det er mange aktørar på området • kontroll av betaling av avgifter og rige er dei fleste av dei over 800 spurde og teknologien kan nyttast på ulike vis. forsikring bileigararane positive til streknings-ATK. Derfor er det vanskeleg å seie kva som kan • data om køyretøy Halvparten meiner det bør bli innført vere i konflikt med Personopplysingslova. der mange køyrer for fort, og der det har – Statens vegvesen må ha ein policy for vore mange ulykker. Dei er meir positive sikkerheit. Vi må vurdere konsekvensar i til slike tiltak enn kva politikarane og høve til å lagre sensitive opplysningar og styresmakter kanskje trur. Dess meir dei bruke Datatilsynet sin rettleiar. Dei som veit om kor farleg for høg fart kan vere, jo utviklar ITS-system, må også ta hensyn til høgare er aksepten for tiltak. Det er også krav til personvern, funksjon, teknikk og større aksept for system som er rettleiande miljø. Derfor må det vere enkelt å finne eller kontrollerande – som varsling i bilen informasjon om reglar, metodar og krav om at du køyrer fortare enn fartsgrensa for alle som treng dette. eller streknings-ATK. Samstundes er det Ein måte å ta i bruk ITS-teknologi for behov for å overvake fart, så lenge folk vel å auke trafikksikkerheit er å få tiltaket å køyre fortare enn fartsgrensa. Dette kan heimla særskilt i Vegtrafikklova. i neste omgang føre til at dei får behov for –I ei ideell verd skulle ITS-system i bil Positive: ITS-tiltak kan gi færre skadde og drepte. Samstun- des krev det at det blir registrert opplysningar som kan vere i avansert cruisekontroll og ISA, understre- vore av ein slik art at ein ikkje treng å strid med personvernet. Ei undersøking syner at over halvpar- kar Rostoft. registrere persondata. Døme på dette ten er positive til ulike tiltak. (Illustrasjon: Jon Opseth)

▸ samferdselsdepartementet:

Fullmakt til å fjerna køyrety ensbakken

Regjeringa har Fram til i dag er det berre politiet som assistanse. Når det gjeld storleiken på v gjort framlegg om kan treffe slike vedtak, men no får og denne farten, opplyser Statens veg- endring av vegtra- Statens vegvesen same retten. vesen at det på dei største gremnseo- fikklova, slik at og – Lovendringa vil gjera det lettare for vergangane mellom Noreg og Sverige Statens vegvesen vegstyresmaktene å sikre framkome passerte om lag 340.000 køyrety med

på vegane, særleg i situasjonar med over 12,5 meters lengde dei første foto steinar s kan fjerna køyrety snø og glatte vegar, seier samferdsels- månadene av 2006. Det er lite som som er til hinder minister Magnhild Meltveit Kleppa. tyder på nedgang i denne trafikken for framkome. Tal frå Statens vegvesen syner at utan- dei siste åra. Lovendringa vart vedteke landske køyrety er overrepresenterte i Stortinget 6. desember og trer i kraft på statistikken over køyrety som treng så snart ho er sanksjonert av kongen.

8 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Våge ferjekai oppgradert søker uag-leder Ferjeleiet på Våge blei fornya og bygd om i perioden Statens vegvesen søker leder av Ulykkesanalysegruppa (UAG) i 6. til 10. desember for å få på plass til ein breiare lem Region nord - Miljø- og trafikksikkerhetsseksjonen. Arbeidsoppga- tilpassa ny ferje på sambandet etter 1. januar 2011. vene vil i hovedsak være: å lede arbeidet med analyse av dødsulyk- Dette krevde full stenging under monteringsarbei- kene i region nord, utarbeide ulykkesrapporter og årsrapporter og det. Skyssbåt for persontrafikk vart sett inn. bistå ulykkesgruppene (UG) i distriktene. (Foto. Geir Brekke)

bilbru: Glåmos bru i synsavstand fra Kuråsfoss dambru er likevel ikke den Mange ser nytta av ITS-tiltak første bilbrua over Glåma.

Fler enn 94 bru- er over Glomma Det går flere bruer over Norges lengste elv enn det Vegen og Vi fortalte i siste avis.

Tekst og foto håkon aurlien

oversikten i siste avis oppga vi har sin opprinnelse i nærheten av vannet Kuråsfossen dambru ved utløpet av Mustjønna rett inntil fylkesveg 705. Aursunden som den første brua over Hvor den eksakte kilden er, skal fastslås Glåma, som elva heter i Sør-Trønde- ved en befaring til sommeren, antakelig Ilag og Hedmark. Glåmos bru i synsavstand på sykkel. Det er nemlig Trond Berget, til fra Kuråsfossen ble oppgitt som den første daglig leder av Syklistenes landsforbund, vegbrua. Nå viser det seg at det går to, kan- som har fått i gang avklaringen. Han er skje tre bruer til over elven, lenger oppe. oppvokst i området. Etter presentasjo- nen av bruene over Glåma/Glomma tok Rien. Det skyldes at Glomma ikke starter han kontakt med avisen, og det førte til ved Aursunden, slik de alle fleste kilder avklaringer. oppgir, og som vi tok som utgangspunkt. Sannsynligvis er en privat bru til gården Glomma begynner ved utløpet av vannet Torsvoll sør for Rien den første brua over Rien. Glåma. Det har lenge hersket stor tvil om hvor Glomma starter. Et nettsøk viser at leng- Rena. I oversikten i siste avis hadde vi den varierer fra 588 til 619 kilometer fra også uteglemt Rena bru, som i dag er en utløpet ved Fredrikstad og opp. kommunal gang- og sykkelvegbru. Da den Etter spørsmål fra Vegen og Vi konklu- sto ferdig i 1890 etter tre års byggearbeid, derer Norges Vassdrags og Energidirek- var den med et 105 meter langt spenn den torat samt Statens Kartverk nå med at lengste fagverksbrua i landet. Brua ble Glomma starter ved utløpet av Rien, er pensjonert etter byggingen av Åmot bru i nær 590 kilometer lang korteste veg men 1981 men står stadig støtt over Glåma. ▪

▸ vegåpning: Tekst og foto Bente Espeseth Tekst Mark S. Berger

Kald åpning Vinboken klar

I 14 minusgrader ble undergan- Regnearket Excel er et vikig verktøy for fredag 17. desember gen under E16 på Hallingby, mange i Statens vegvesen, også for Magne og tilbys de mange ensbakken v Ringerike i Buskerud åpnet Lystrup. Han er seniorrådgiver i Vegdirek- som har meldt sin 6. desember. Varmet gjorde toratet og jobber mye med Excel, en kunn- interesse for boken, imidlertid flott sang fra 3. og skap han har tatt med seg inn i bokpro- forteller han. 4. klasse fra Hallingby skole og sjektet «Vin til mat» (bildet). Han fikk mye Boken er et opp- pølser fra Statens vegvesen. oppmerksomhet på Kulturdagene der han slagsverk med Excel-grensesnitt, og

foto steinar s Ordfører i Ringerike kommune, på egen stand presenterte fra boken han ifølge Lystrup til nytte for vanlige folk som Kjell B. Hansen sto for snorklip- har jobbet med på fritiden. Nå er vin- og søker mot gode mat og vin kombinasjoner. pen. Innbyggerne på Hallingby matveiviseren klar for utgivelse. – Manus – «Vin til mat» har i tillegg et område som har ventet i mange år på denne er klart og vi jobber nå med siste innspurt gir mulighet til fordypning, slik at det er undergangen. mot utgivelse i januar 2011. Boken trykkes mulig å utvikle kunnskaper og smaksopp- i et begrenset førsteopplag som er klart levelser enda mer, forteller Lystrup.

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 9 Ny E18-trasé Statens vegvesen har valgt hovedtrasé for ny E18 i Bamble i Telemark. Prosjektleder i Statens vegvesen Roar Gärtner (bildet) er glad for avklaringen av ny veg mellom Rugtvedt og Dørdal. Byggestart planlagt i 2014 og ferdig i Dørdal i 2017. Foreløpig prislapp 2,5 milliarder kroner. (Foto: Kjell Aktuelt Wold)

Nesten alle brikkene på plass 550 tilsette har sagt meininga si om ny organisasjon. Dei synest strukturen er bra, men det må bli tydelegare kva ansvar og mynde som ligg i dei ulike rollene. tekst HENRIETTE ERKEN BUSTERUD

« i har gjort grep styring av Statens vegvesen, og regionane Trykk på fylkesavdelingar. Den Vi må jobbe vidare med å få forståing for som gjer at Statens blir følgt opp tettare med møter kvar nye organisasjonen fungerar godt i høve til dette og bli betre til å prioritere oppgåver. vegvesen i dag har månad. Det har vore vellykka å samle fylkeskommunane. Dei har også lita forståing for at planproses- ein organisasjon trafikant- og køyretøyområdet. Dette skal – Våre folk er nøgde med å gå ha gått frå sar og anskaffelser tek tid. Dette gjer at dei som er i god stand bidra til at kundane våre blir behandla likt distrikt til fylkesavdeling, og dei fleste har som jobbar på fylkesavdelingane føler at dei til å møte utfor- over heile landet. Men det er framleis ein god kontakt med fylkeskommunen. Det har for lite ressursar, seier HR- og adminis- dringane vi får i del jobb att for å få god flyt. Vi må bli meir er også lettare for fylkeskommunen å ha trasjonsdirektør Jane Bordal. framtida. Vi har tydelege på korleis dei ulike einingane ein kontakt mot Statens vegvesen. Men – Nokon er frustrerte over å ha ansvar for å organisert oss på ein måte som gjer at vi skal samhandle, og folk må forstå rollene fylkeskommunen krev mykje rapportering levere planar, samstundes som dei ikkje rår har eit godt og effektivt samarbeid med sine, oppsummerer vegdirektør Terje Moe og utgreiingar og ventar naturleg nok at fyl- over ressursane, men må bestille oppgåver Vfylkeskommunane. Vi har fått tydelegare Gustavsen. kesavdelingane klarer å levere fortløpande. frå regionane. Samstundes har det vore

▸ utbygging: Tekst og foto Kjell Wold

Ny veg åpner ¾ år før opprinnelig plan

Etter måneder med tau- I stedenfor åpning sommeren 2012 ning i vest mellom Kjeldsberget og blir 6,2 kilometer ny veg rett vest for Hegga bru. Her bygges vegen i bratt trekking og forhandlinger Hønefoss åpnet i november 2011. Da terreng og tett innpå jernbanesporet blir også den største flaskehalsen til bergensbanen. Men entreprenør bekrefter Samferdselsde- på dagens riksveg 7 på østsiden av Hæhre AS har hatt mye større og partementet nå at ny rv 7. Hardangervidda fjernet. bedre framdrift på vegprosjektet enn man fra starten av kunne håpe på, slik Ramsrud–Kjeldsberget på Utfordringer. Utfordringene at det nå er bekreftet åtte måneders med de store fyllingene på leiregrunn tidligere vegåpning på Ringerike enn Ringerike åpnes tre kvart er nå overvunnet og nå gjenstår bare først beregnet. Prosjektet holder seg den krevende jobben med å sikre også godt innenfor kostnadskalky- år før opprinnelig plan. skråterrenget ved nyvegens avslut- lene på 410 millioner kroner.

10 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 fakta: Bedre kolonne nordpå Mindre ventetid når du skal over fjelloverganger og værutsatte strekninger i Vest- bud er meldt på siste del av T-for- Finnmark. Fra 1. desember ble ordningen med faste kolonnetider avviklet. – Det betyr at vi kan kjøre når værforholdene tillater kolonne, ikke når klokka sier vi kan kjøre, sier bindelsen ved Haugesund. Vass- Lethigangas på Plan- og vegseksjonen i Vest-Finnmark. Dette gjelder på følgende strek- bakk og Stol AS er lavest med 204 ninger: E6 Sennalandet (Leirbotnvatn–Fossen), E6 Hatter (Skaidi–Olderfjord), millioner kroner, Risa AS høyest rv. 94 Kvaløya (Kvalsund–Hammerfest (Akkarfjord) og fv. 391 Hammerfest–Forsøl. 06 med 253 millioner kroner. ▸ MILJØ

xxxxxxxxx: xxxxxxxxxxxxxx

Nøgde: HR- og administrasjonsdirektør Jane Bordal, vegdirektør Terje Moe Gustavsen og prosjektleiar Sonja Elisa- beth Søyseth er nøgde med resultata frå evalueringa av SVV 2010. (Foto: Kyrre Wedvik).

– Vi har gjort grep som gjer at Statens veg- Har sykla inn vesen i dag har ein organisasjon som er i god stand til å møte utfordringane vi får i 250 millionar framtida. Tekst signe gunn myhre foto knut opeide

vanskeleg å få tak i folk med ønska kompe- Også arbeidet med trafikksikkerheit vert tanse, det manglar mellom anna planlegga- oppfatta som fragmentert både i regionane ykkelbruken er dobla i dei fem rar, seier Bordal. og i Vegdirektoratet. Mange meiner at dette sykkelbyane Mandal, Grimstad, else- – Mange som arbeider på Trafikksikker- heng saman med at vegsida og trafikant- og Notodden, Sandefjord og Kongs- H het, miljø og teknologiavdelingen (TMT), køyretøysida har blitt skilde, og at dei nett- berg. Helseeffekten av auka effekt trudde dei skulle få eit rush av oppdrag frå verka ein tidlegare hadde i mange regionar Ssykling gir store samfunnsøkonomiske fylkesavdelingane sidan dei er ei nasjonal har blitt borte. Elles vert det arbeidde godt gevinstar. kompetanseavdeling. Men dei blir ikkje nyt- med trafikksikkerheit innanfor dei enkelte Helsedirektoratet har berekna dette til å ta så mykje som venta. Noko av årsaken er områda. bli 250 millionar! Samanhengen mellom at TMT er for lite kjend, og folk er usikre på fysisk aktivitet og helse er godt dokumen- korleis dei skal henvende seg dit. Samstun- Vidare arbeid. Rapporten frå prosjekt- tert. Eit notat frå Helsedirektoratet viser des er dei som nyttar TMT veldig nøgde. gruppa skal være ferdig 1. februar. no korleis auka aktivitet kan anvendes i ▸ Fakta – Er det opplagde ting som dukkar opp, samfunnsøkonomiske analysar. Den auka Forvirrande. – I nokre regionar har vi vil vi ta tak i det etter kvart. Vi utviklar også syklinga i sykkelbyane i Statens vegvesen splitta fagmiljø innan overordna planleg- kvalitetssystemet, slik at alle skal kunne sjå Region sør brukast som eksempel. Sykla inn ging, mellom Veg- og transportavdelingane korleis arbeidsprosessar og samhandling og Strategi/styringsstabane. Dette har skapt skal foregå på deira område, seier Bordal. EFFEKTEN. Kjartan Sælensminde i eit krevjande grensesnitt som stiller store Helsedirektoratet har sett på effekten av Kongsberg 44 millionar kroner krav til leiing, samhandling og kommunika- 5640 heile stillingar. Mot slutten fleire leveår og betre livskvalitet ved den Sandefjord 66 millionar kroner sjon. Døme på andre utfordrande grense- av året er det om lag 5.600 heile stillingar i auka syklinga. Han har da kome fram til Notodden 26 millionar kroner Grimstad 77 millionar kroner snitt er mellom Veg- og transportavdelingar Statens vegvesen. Det er 367 fleire enn før ein gevinst i kroner per sykla kilometer. Mandal 39 millionar kroner og fylkesavdelingar og Veg og transport/ omorganiseringa. Årsaka er først og fremst Han bereknar den velferdsmessige økono- Til saman 251 millionar kroner Trafikant og kjøretøy i Vegdirektoratet og ein stor auke i alle Statens vegvesen sine miske verdien av den auka syklinga til 250 TMT, seier Bordal. aktivitetar. ▪ millionar kroner pr år for sykkelbyane. ▪

▸ utbygging: Tekst Kjell Wold foto Bente Espeseth

Jens og Terje på skautur

Anledningen var en befaring i området for Terje høre at vegprosjektet går på skinner Statsminister Jens Stol- ny riksveg 7 Sokna-Ørgenvika og vertskapet langs en del av Bergensbanen i Buskerud. tenberg og vegdirektør var Region sør med regionvegsjef Andreas Vinteren går med til hogging av 8000 ku- Setsaa, avdelingsdirektør i prosjektavdelin- bikkmeter tømmer i regi av Statsskog. Terje Moe Gustavsen møt- gen Anette Aanesland og prosjekterings- leder for Sokna–Ørgenvika Helge Thorsby. Oppstart. Norconsult er i full gang med tes til en halvtimes prat planleggingen. Byggeplanlegging er også i Siste nytt. En nysgjerrig statsminister gang, med håp om at jobben kan sendes ut og omvisning langt inni fikk siste nytt om vegprosjektet alle østlend- på anbud i april/mai neste år med planlagt skauen på Sokna i Ringe- inger lengter etter, innkortingen av vegen oppstart august/september 2011. Da kan til Hallingdal og Hardangervidda. Til kaffe vegen etter planen åpnes i 2014. rike en snau måned før jul. og pepperkaker i bitende kulde fikk Jens og

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 11 – Offentlige kontorer og serviceleverandører får vel ikke så mye skryt. Det tas som en selvfølge, men her- ved er noen velfortjente og verbale roser oversendt, Debatt! Erling Sæter, Schenker AS ▸ Kronikk: Personlig frihet og trafikksikkerhetsarbeid Det sies at alle rimelige og effektive tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet nå er «brukt opp». Kostnadene med å få ulykkestallene ytterligere ned vil Torbjørn Tronsmoen Jobber med trafikantatferd ved Trafikant- være formidable. Men er dette virkelig sant? og kjøretøyseksjonen i Statens vegvesen Vegdirektoratet.

INTEF (og de er ikke Som trafikanter på det offentlige vegnettet alene) har laget en liste er vi del av en større sikkerhetsdugnad. over de mest effektive tra- I utgangspunktet er den personlige friheten fikksikkerhetstiltakene. på det offentlige vegnettet allerede beseglet ISA (intelligent farts- både gjennom trafikkreglene og fartsgren- sperre) står øverst på sene. Problemet er at vi har en tendens lista. ISA virker slik at til å ha et svært liberalt forhold til såkalte bilens topphastighet til «mindre regelbrudd» i trafikken. Vi opplever enhver tid kalibreres i forhold til fartsgrensa ikke konsekvensene på kroppen, og vi ser på stedet. ISA kan virke på flere nivåer, fra det gjerne som en privatsak så lenge vi ikke bare å gi et lydvarsel og til at gasspedalen blir skader andre. Vi tiltar oss en større frihet Styngre og til såkalt tvungen ISA. Tvungen enn vi faktisk har. ISA fungerer slik at over en viss hastighet, avhengig av fartsgrensa på stedet, så kan Intelligent fartssperre gir oss muligheten til ikke føreren velge å kjøre enda fortere. Han å gjøre noe med den viktigste ulykkesårsa- kan senke farten, men ikke øke den. ken vi har på vegene i dag. Vi vet at større og mindre fartsoverskridelser tar liv eller ska- Alle som kjenner ulykkesmønsteret i Norge der mennesker. Den personlige friheten som og sammenhengen mellom fart og ulykker vi forsvarer ved å si nei til ISA er en personlig skjønner at tvungen ISA er et svært effektivt foto kjell wold frihet som faktisk skal brukes til å begå tra- tiltak. Vi vil spare over 50 menneskeliv i fikkfarlige lovbrudd på det offentlige vegnet- året i følge konservative anslag. Og ISA er tet der du og jeg og mor og våre barn og alle praktisk talt hyllevare. Et effektivt tiltak med samhandling med andre, og vi aksepterer sjeldne at sikkerhetsgevinsten så å si blir vi er glade i ferdes. Lovbrudd som medfører lave kostnader. at det er behov for visse regler. Formelle og usynlig for oss i vår daglige kjøring. Og da er skade og i verste fall død. Ingen som har et uformelle regler hjelper oss til å ta hensyn til det helt menneskelig å tenke at vi kan se bort ansvar for trafikksikkerhet kan forsvare en Det fremste argumentet som står i vegen hverandre slik at fellesskapet fungerer. Men: fra 80-grensa og heller kjøre 90, for vi tar jo slik personlig frihet. for å innføre tvungen ISA er at tiltaket vil Når vi bare i nokså begrenset grad kan utøve ansvaret for sikkerheten likevel. Så hvorfor begrense den personlige frihet og derfor er den personlige frihet i sosiale sammenhen- da ha 80-grense som alle må følge? Kanskje er ikke ISA politisk gjennomførbart. umulig å gjennomføre. Er dette et berettiget ger, er det da noen spesiell grunn til at det Det er politikernes ansvar å ta beslutninger. argument? offentlige vegnettet skal være et fristed for Se nå for deg en (temmelig lang) vegstrek- Men det er vår jobb som fagfolk å fortelle hva utøvelse av personlig frihet? ning der gjennomsnittsfarten er 90 km/t som er mulig. Hvis politikerne sier nei til ISA Det er nullvisjonen som gjelder for trafikk- og tell antall dødsulykker på den vegen til selv om ISA kan spare 50 liv i året på norske sikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonen Hvordan vi kjører bil har gjerne vært oppfat- du kommer opp i 100 drepte. Tenk deg så at veger, så må vi som fagfolk forsikre oss om ble første gang behandlet av Stortinget i tet å tilhøre privatlivets fred. Så lenge min at- gjennomsnittsfarten hadde vært 80 km/t og at politikerne på forhånd har fått kunnskap forbindelse med behandlinga av Nasjonal ferd ikke skader andre, så har ingen noe med du skulle observere samme strekning like om den positive virkningen av det de sier Transportplan for 2002-2011. Med den har hvordan jeg kjører. Så lenge vi ikke skader lenge. Da hadde det bare vært 62 drepte. I nei til. Og det er grunn til å ha tiltro både til politikerne tatt inn over seg at vi alle er trafi- andre kan vi la være å bruke bilbelte, vi kan 80 er sikkerhetsmarginene større - i forhold politikerne og trafikantene. Intelligent farts- kanter. Vi er henvist til å bruke det offentlige kjøre så fort vi selv mener det passer, osv. til den uventede elgen som plutselig er der, sperre og påbud om bruk av bilbelte handler vegnettet, enten det er som førere eller pas- traktoren med tømmerlass og motorstopp i realiteten ikke om annet enn effektiv hånd- sasjerer, gående, syklende eller som brukere Men det forutsetter at vi vet hvordan utfallet rundt svingen, det uventet glatte partiet i heving. Alle politiske partier i Norge i dag av kollektivtilbud. Denne mangelen på frihet av vår atferd blir. Vi må vite at det går bra. skyggen, den løse grusen, den møtende mener at håndheving av godt begrunnede til å velge bort det å være trafikant - må få Det kan vi aldri vite. I vår daglige kjøring bilen som akkurat kjører forbi en annen bil lover og regler er viktig, ja enkelte partier er konsekvenser for vår måte å tenke sikkerhet går det helst bra. Det har vi erfaring for. osv. Det gir en sikkerhetsgevinst. villige til å gå temmelig langt i så måte. på. Det må få konsekvenser for hvilken fri- Tenk deg for eksempel at du sammenlikner het de som ferdes på det offentlige vegnettet kjøring på den samme strekningen først i Når vi legger til at vi ikke kan velge bort å Det er vel ingen grunn til at vegtrafikken skal ha til å gjøre hva de vil på bekostning av 80km/t og så i 90. Vil du da oppleve noen bruke det offentlige vegnettet så skjønner vi med sine drøyt 200 drepte i året skulle de andre brukerne. sikkerhetsmessig forskjell? Temmelig sik- raskt at det å kjøre bil ikke hører inn under utgjøre et unntak fra alle andre viktige sam- Mennesket er et sosialt vesen. Vi lever i kert ikke. Ulykker er sjeldne hendelser. Så privatlivets fred, sjøl om det kan virke sånn. funnsområder? ▪

Leserbrev Send inn ditt innlegg til [email protected] Ikke mitt (sentral)bord sier du… I region øst har vi et sentralbordmiljø vårt bord vært et godt ansikt utad, satt i gang for prosessens skyld, Så kjære beslutningstakere: som er veldig bra. Dyktige medarbeidere noe ledelsen har vist å sette pris uten tanke for miljøene som er 1. Kom og se hvordan vi jobber før dere som går inn for å gjøre kundenes møte på. skapt rundt omkring. Når de bestemmer dere for framtidige løs- med Statens vegvesen til en hyggelig Nå er det altså nedsatt et ut- fleste ansatte på «bordene» ninger opplevelse. Vi synliggjør oss også overfor valg som skal se på den videre reagerer, bør vi kanskje bli 2. La ett sentralbord bestå i hver region. interne kunder og medarbeidere med å skjebnen til sentralbordene hørt. Service til våre kun- Ett telefonnummer til Statens vegvesen arrangere åpne dager. rundt omkring i regionene der bør være det som veier med omruting er løsningen Flere omorganiseringsporsesser har vi kontra ett for hele landet. tyngst, og kjennskap til egen 3. Sørg for lik Trio (telefon-støttesystem) vært igjennom, og de fleste har vært til Denne utviklingen gjør meg region er et veldig viktig mo- i alle regioner. Da er det enklere å det bedre. Vi har de verktøy som trengs skremt. Hvorfor skal man ment. Vi blir aldri så godt kjent hjelpe hverandre på tvers av regioner. for å kunne betjene både eksterne og rive ned noe som fungerer i hele landet som vi er innen en interne kunder til det beste. I alle år har så bra? Er denne prosessen region. Bodil Løvli

12 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Ny riksveg 13 i rogaland Bedre fylkesveg 509 firmaer vil bygge ny rv.13 Vatne– I november var forsterkingsarbeid og Skreppeneset i Rogaland. Veidekke asfaltlegging ferdig på fv. 509 Valøy- har laveste bud med 274 millioner Lyngsnes i Vikna kommune. Fv. 509 har kroner. Skanska høyest med 308 fått 17,5 kilometer med asfalt i 5,0 meters 04 millioner kroner. bredde. ▸ Vegdirektøren har ordet: ▸ Ansatte svarer: Hvilke ønsker har du for deg og jobben din i 2011?

Heidi Høiskar IKT-ansvarlig Trafikant/kjøretøy – Jeg har fått drøm- 2010 Vegdirektør: Terje Moe Gustavsen mejobben. Håper vi får på plass felles forståelse for hvor- er snart historie. I Vegen og Vi i januar 2010 skrev jeg: dan teknologien skal understøtte fagav- delingene for stabile « lle våre oppgaver en enklere måte: De ansatte gjør en enda både i regionene og i Vegdirektoratet må og tilfredsstillende er viktige, og det sterkere innsats enn tidligere! koordineres bedre. Ressursprioriterin- løsninger både for er derfor kre- gen i regionene og ikke minst mellom saksbehandlere på trafikkstasjonene og vende å peke på fylkesavdelingene må bli klarere. Opp- publikum som benytter våre tjenester. oppgaver som gavedelingen mellom enkelte seksjoner i er viktigere enn regionene og mellom enkelte avdelinger i andre. Men når Regionene og fylk- Vegdirektoratet må klargjøres. Og det må Finn Erling Berg jeg likevel peker ikke minst arbeides videre med lederroller elektro, Vestfold på gjennomføringen av forvaltnings- esavdelingene har og samhandlingsmønstre. Det pekes også – Mitt høyeste ønske reformen som det aller viktigste, er det fått til god sam- på at det er stort behov for å få kvalitets- er at jeg personlig og både fordi dette griper så dypt inn i hele systemet på plass. Dermed er det åpenbart alle på elektrosek- Avår virksomhet og fordi året 2010 blir det handling med fylk- at ikke alt er perfekt. Men det er samtidig sjonen «får hodet eneste året vi kan bidra til et godt ”første- ingen tvil om at hovedstrukturen er god, over vannet» rent inntrykk” overfor alle andre aktører rundt eskommunene. og vi vil få en enda bedre organisasjon arbeidsmessig. Må- forvaltningsreformen, ikke minst alle når vi foretar nødvendige endringer og let er å komme dit fylkene». justeringer. at vi kan besvare og betjene alle interne Jeg er særs glad for – og ikke lite stolt av Vi legger bak oss et år med mange end- forespørsler og utføre alle relevante bestil- – at vi ved slutten av 2010 kan konstatere Det har snart gått ett år siden omorga- ringer og en sterk innsats fra hele Statens linger i rimelig tid. at samarbeidet med fylkeskommune er niseringen. ELM har fått en foreløpig vegvesen. Jeg vil takke alle for at dere godt – ja mange steder meget godt. Re- evalueringsrapport. Der slås det fast at alle har stått på gjennom 2010 og skapt flotte gionene og fylkesavdelingene har fått til de «store grepene» i omorganiseringen resultater. Neste år vil åpenbart gi nye Heidi H Rølvåg god samhandling med fylkeskommunene. har vært bra. Å legge TK-området i en og enda større utfordringer. Ser vi på alt konsulent, Mo trafikkstasjon Fylkeskommunene på sin side har tatt sin egen struktur, etablering av fylkesavde- det vi har prestert i 2010, er jeg trygg på – Mitt høyeste ønske nye oppgave på stort alvor og viser både linger, å slå sammen byggherremiljøer og at vi også skal løse de utfordringene som er at betalingsløs- ønske og vilje til satsing framover. En etablering av IKT-avdeling har vært gode kommer. ningen for avgifter satsing som er så omfattende at det setter grep. Det pekes også på at innretting av til Tollvesenet på prøve vår evne til å planlegge og utføre styringsstaber både i Vegdirektoratet og i Men først håper jeg alle får en rolig og kommer på plass oppdragene på vegne av både aktive fyl- regionene gir en klarere og bedre styring fredfull jul der dere kan ta en velfortjent ute på trafikksta- keskommuner og en ambisiøs stat. av etaten og regionene. hvil, slappe av og hente nye krefter til ny sjonene. Det har innsats. vært et ønske fra Den økte satsingen vises i vår «omsetning» Men evalueringsrapporten peker også på skrankepersonell og – eller sagt på en mer korrekt måte; de behovet for å arbeide videre med noen Jeg ønsker dere alle, dere som er ansatt i kunder i årevis. Endelig ser det ut til å bli midler som stilles til vår rådighet. I 2006 rolleavklaringer og enkelte justeringer Statens vegvesen og våre mange pensjo- en realitet. Håper det blir vellykket. hadde vi til disposisjon vel 23 mrd kroner, og endringer. Trafikksikkerhetsarbeidet, nister, en riktig god jul og et godt nytt år! ▪ i 2009 vel 31 mrd og i 2010 har vi i alt mer enn 35 mrd kroner til disposisjon. (Alle Kari Solemsli summene er i 2010-kroner.) En formida- plan/forvaltning, Førde bel vekst. Selv om vi i samme tidsperiode – Ynskjer meg eit har økt den samlede bemanningen med De ansatte gjør en enda sterkere innsats godt nytt arbeidsår rundt 22 prosent, og også hatt en viss saman med mine øking i kjøp av tjenester, er det ingen tvil enn tidligere! gode kollegaer. At vi om at Statens vegvesen i 2010 leverer i felleskap løyser til- langt mer per ansatt enn før. Eller sagt på delte oppgåver slik at kundane våre ikkje vert utsett for unødig fare dersom dei og vi du er velkommen til å si din mening Hovedinnlegg: Maks. 4000 tegn inkl. mellomrom. Replikk: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. sjølve som trafikan- Underinnlegg: Maks. 1000 tegn inkl. mellomrom. Sendes til [email protected]. Om du har spørsmål, ta gjerne kontakt med redaktør Mark S. Berger, tar etterlever vegtrafikklovens paragraf 3. [email protected], eller tlf. 22 07 36 93

verbale roser Marit Nyhuus Jeg jobber i Schenker og leverer servicetje- rerkortdatabasen, og før jeg hadde forlatt med, for plutselig stod hun der med en plan og trafikk, Hedmark nester slik Vegvesenet gjør. Med fornyelse fotoboksen kunne hun meddele at alt var blank og ny kjøreseddel. Makan… Det tok – Jeg ønsker at vi av mitt buss- og lastebilsertifikat friskt i klart, og om jeg ville ha det nye førerkortet en time og fem minutter fra legetimen skal bli skikkelig minne for 10 år siden, satte jeg av en hel sendt i posten eller om jeg ønsket å hente startet til førerkort og kjøreseddel lå i min synlig med kam- dag for å sitte i kø for fornyelsen. det selv. Dessverre kunne hun ikke fornye hånd. Alt levert med et hyggelig smil og panjene våre, og at Men den gang ei: Etter et kort legebesøk kjøreseddelen for buss, men viste meg velkommen tilbake om fem år. Offentlige Statens vegvesen med legeattesten i hånd kjørte jeg ned til vegen til Romerike politikammer. Glad og kontorer og serviceleverandører får vel skal markere seg trafikkstasjonen på Lillestrøm og ble møtt fornøyd reiste jeg så ned til politikamme- ikke så mye skryt. Vi tas som en selvfølge, tydelig som trafikk- av en hyggelig dame rett etter at kølappen ret. Der hendte det samme. Jeg ble ønsket men herved er noen velfortjente og verbale sikkerhetsaktør! var trukket, jeg fremførte mitt budskap. velkommen, leverte førerkort og legeat- roser oversendt. Vi som jobber med Så sendte hun meg inn i en automatisk test. Riktignok måtte min vandel sjekkes, holdningsskapende arbeid må ut og prate fotoboks som sendte fotoet direkte til fø- men den var det tydeligvis ikke noe i veien Erling Sæter, viseadm. dir. Schenker AS med folk, og ikke minst beholde det gode samarbeidet med TK og politiet.

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 13 Fotoreportasje Ikke tull med tøys

Det er ikke tull å tøyse Sammen lager de billig moro. Det kan vise seg å være en god investering.

TEKST HENRIETTE ERKEN BUSTERUD FOTO PRIVAT

14 | Vegenogvi Nummer 11 / desember / 2010 Visste du at: En god latter forlenger livet......

Nesevis: Kjell Gunder Hilden har pauseunderholdning og markerer rødnese-dagen – jobber i utekontroll nord- vest i Region øst.

Hengekakebru: Marianne Hvaal Larsen på Bruseksjonen i Vegdirektoratet henger i med å lage pepperkakebru.

Åpning av kontor: Kongen av fylkesavdeling Akers- hus Nils-Erik Bogsrud, dronningen av fylkesavdeling Oslo Lene Mürer og Klovn «Hr Fjern» Trond Holtvedt åpner kontorlokaler for deler av Akershus og Oslo fylkesavdeling.

Svinger lassoen: Karl Martin Eriksen fra fylkesavde- linga i Finnmark svinger lassoen i forbindelse med møte i Kautokeino.

Fart med bart: Denne gjengen sørger for underhold- ning når det er husfest på Statens hus i Trondheim: Helge Stabursvik, Jill Hammari Sveen, Marianne Løv- haug Eklo, Randi Trøan og Trond Rypdal.

Korthus: Jarle Hellum fra prosjekt Drammen anlegg 1 er god til å bygge i høyden.

Prosjekt Grønt tastatur: Medarbeidere på to seksjoner var involvert i «Grønt tastatur» – som møtte driftssjef for Akershus, Trond Holtvedt da han kom tilbake fra diverse ferie og kurs i høst.

Nummer 11 / desember / 2010 Vegenogvi | 15 Fotoreportasje Ikke tull med tøys

1 2

undt 90 prosent av våre ansatte sier at de trives på jobb. Det er et svært godt resultat. Det er flott å se at våre medarbeidere har en meningsfull og utfordrene jobb - og gode muligheter. «Arbeidsglede» er en av våre verdier. I det ligger det ikke bare ren faglig glede. Å ha Rdet artig med kolleger er viktig for trivse- len og motivasjonen. Jeg tror at muntre og motiverte folk også blir mer effektive – og bedre i stand til å utvikle ideer. Også er 3 4 det jo et helseaspekt i det å ha det artig på jobb også – en god latter forlenger livet. Humor og humør er sterkt undervurdert i norsk arbeidsliv. Jeg tror at det å ha det litt artig innimellom hardt arbeid både på og utenom jobben er en god investering, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

pluss for arbeidsmiljøet. At det å ha det moro med kolleger- nye som gamle- bør tas på alvor, bekreftes av konsernsjefen i Manpower, Målfrid Barth. -I morgendagens arbeidsmarked er den største utfordringen å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft, på en rekke områ- der. Da må man rekruttere bredt, både når 5 6 7 det gjelder kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Derfor er det nyttig å vite at det å dyrke frem felles interesser hos de ansatte, enten det dreier seg om sport, kultur eller sosiale aktiviteter, vil være en stor plussfaktor for arbeidsmiljøet, uttalte Barth i et intervju med Aftenposten i juni.

«Look to Steinkjer». Publikumstje- nester i Steinkjer er blant dem som har mye fokus på dette. –Vi er dønn seriøse når det gjelder fag og brukere, men har det artig ellers. Det er åpent for sprø innfall så lenge det ikke går ut over servicegraden, sier Bente Karin Trana. Publikumstjenester med troppsfø- rer Trana har tidligere også fått LO Stats arbeidsmiljøpris. Når vi spør Trana hva de finner på av utenomfaglige aktiviteter får vi ei lang liste: Advendtskalender, langluenissegløgg, Luciafeiring, pølsefester, bursdagsfeiringer, konkurranse i bamsemumsspising, dart og Statens vegvesendroppsbæring, suppefester i lunsjen, feiring av vegåpninger innendørs, hattedager, strandparty, feiring av alle mu- lige milepæler, familiebesøk på ettermidda- gen, sykkelturer (Giro d`promenada – med grill), fagquiz, korgfester, linedance, bingo og mimekonkurranser. Også har de Soletti-lek – som går ut på å få ei saltstang på tvers inne munnen.

fotosafari. På disse sidene kan du dra på en liten fotosafari – med bilder som kolleger rundt om i landet har sendt inn. La dere inspirere av billig moro – det enkleste 8 er ofte det artigste.

16 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Visste du at: arbeidsglede er en av statens vegvesens verdier

9

1. fOtomodeller: Karin Moen Bakke fra Drammen trafikkstasjon og Hein Gabrielsen fra Vegdiretoratet på fotoshot.

2. i hardt vær: Bjørnar Semmingsen, Camilla Svend- gård, Siri Helgemo og Nils Stenså fra Trondheim i hardt vær på toppen ev Elgpiggen i Tolga kommune.

3. allsang: Ingen allsang uten Vømmel i Region midt: Gullstruper fra E6 Trondheim - Stjørdal synger om Høvleriet nedpå stranda.

4. kOllegacurling: Strategi - veg og transportavde- lingen i Region øst hadde curlingcup mellom avdelingene på Vegmuseet - medarbeiderne var curlingsteiner. Her snurrer Karin K Høistad.

5. Bamsemums: Ola Fjerdingstad og Matteo pezzucchi mumser i seg bamser for å demonstrere hvordan en konkurranse i denne grenen foregår.

6. kakebaking: Aud Torunn Sinnerud, Signe Gunn myre,Grethe Utheim og Vibeke Lin Jacobsen fra kampanjenettverket i sør får jula i boks.

7. Breikjeftet trønder: Leif Erling Kvaal på Publi- kumstjenester i Steinkjer klarer det kunststykket å få ei saltstang på tvers i munnen uten at den brekker.

8. Over alle støvelskaft: Stafett med støvel- kasting er fast innslag hos Strategi- og økonomiav- delingen i Vegdirektoratet. Her er Ellen Bjørns- gaard, Trond Nyland og Therese Ustvedt.

9. ut på tur aldri sur: Kolleger fra Fauske og Bodø trafikkstasjon med tilbehør på ettermiddagstur til Harelifjellet – med utsikt til Kjerringøy og Steigen.

10. Kalenderpiker: Bente Bergfjord, Siv Utskott og Stine Pedersen ved Bergen Trafikkstasjon med årets 10 adventskalender.

11. Syngende sjef: Vegdirektøren synger på kulturdagene til Statens vegvesen.

12. Midt i blinken: Prosjektet E6 Trondheim – Stjørdal på teambuilding: Anita Wist, instruktør, Preben irvung, Arild Reklev, Jon Einar Lien og Martin næsgaard Myhre.

13. Kakekontor: Andreas Kolås og Katrine Sælensminde Erstad på anleggskontoret til Ringveg vest i Bergen lager kopi av kontoret etter originale arbeidstegninger.

14. Lavpris julebord: Morten Johanson fra Finnmark fylkesavdeling i Alta ved Torogryta.

15. Brusteinbygging i sør

11 12 13 16. Skitt fiske: Øyvind Moberg Larsen og Roy Birger Bjørkli, begge fra Finnmark fylkesavdeling i Alta.

17. Så hatten passer: I fjor fikk alle påD riftsseksjo- nen i Stor-Oslo hatt av sjefen Trond Hotvedt da de hadde bursdag. Her er Marita Birkeland.

14 15 16 17

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 17 Tema Kråka

SJEFEN: Gunnar Thorsen var bilsakkyndig-kulturens far, og Anne Margrete Halvorsens far. - Streng? Ikke i det hele tatt mot meg. Men det var nok ikke lett å ha han som sjef, sier datteren. Et liv i kommando Gunnar Thorsen valgte et liv under kommando. Hans syntes det var greiest slik. Med kommandostil formet han kulturen i Statens Bilsakkyndige. – Jeg tror ikke det kan ha vært lett å ha pappa som sjef, sier datteren Anne Margrethe Halvorsen. TeksT OG FOTO Håkon Aurlien

un aksepterer bondegutt som ikke sa så mye, forteller skap og havnet i en leir med offiserer fra Thorsen hadde bestemt. Når man gikk inn at farens navn hun. Dermed fikk han heller ikke bearbei- en rekke land, 2000 av dem norske. I en på kontoret hans, sto man inn til han sa knyttes til en det inntrykk og opplevelser. beretning han skrev etter krigen, forteller at man kunne snakke. Og man diskuterte kultur mange i Som yngst måtte han finne på noe annet han at de valgte å organisere seg under ikke ting han besluttet. Slik var han bare. Statens vegvesen enn landbruk og gikk inn i det militære. kommandoforhold. Det var greiest slik. har hørt om og tar Der tok han teknisk utdanning og ble Oppholdet bød på sterke prøvelser men Knep. – Ja, slik var han, sier Anne Mar- avstand fra i dag. offiser og flyver. Etter en styrt på Dovre Thorsen var en av 600 som valgte å forbli grethe Halvorsen. Men hun og broren fikk En kultur preget ble det å finne en sivil karriere og han ble under kommando i leiren selv etter at Tysk- en god oppvekst. De lærte seg ulike knep av en tøff opptreden mot både kunder og bilsakkyndig. land brøt sammen og de fleste satte kursen for å sikre fred. Det ble mange turer om- kolleger. I 1928 fikk han jobb som bilsakkyndig i hjemover. kring i landet, for faren var glad i å kjøre – Jeg vokste opp med at det skulle være Sarpsborg, flyttet dit, bygde opp virksom- bil. Han hadde en myndig hånd også med Hslik. Jeg kvekker fortsatt til når jeg ser en heten og stiftet familie. Men propellen fra Kommando. Vel tilbake gikk han inn i tildeling av kjøpetillatelser helt til bilsalget blå uniform langs en veg, sier hun. flyvraket hadde han hengende på veggen jobben igjen. Mange fikk merke at kom- ble fritt i 1960, og sørget selv for at hans Anne Margrete Halvorsen bor i huset hun hjemme livet ut. Interessen for uniformer mando fortsatt gjaldt. Førerprøven dreiet Volvoer i tur og orden arvet registrerings- vokste opp i. Det inneholder mange min- og symbolikk sto sterkt i alle år. seg om å lystre hans anvisninger, til høyre skiltet «B1». ner etter faren. Han døde i 1970, tre år etter her, til venstre her. – Kongen hadde A1, han mente det var at han gikk av for aldersgrensen. Prinsipper. - Jeg var en sitte-på-fanget- Da datteren nærmet seg 18 ga han klar riktig at han hadde B1, sier datteren med et – De siste årene var veldig tunge for datter og mine første minner er av han beskjed om at det var uaktuelt med bilser- smil. oss alle sammen. Far klarte ikke å nyte som en kjærlig far. Men han var en bestemt tifikat. Et av hans prinsipper var nemlig at Den gang skilte man ikke mellom jobb alderdommen, det gikk mer og mer rundt mann og han hadde sine prinsipper, fortel- kvinner ikke skulle kjøre bil. og privatliv, bilsakkyndig Thorsen var for han og han ble innhentet av opplevelser ler datteren. Det løste hun ved å ta kjøretimer i skjul bilsakkyndig i enhver sammenheng. I 1960 og handlinger som han hadde lagt lokk på, Det, kombinert med sterk rettferdig-hets- og å kjøre opp en dag han kjørte prøver i lot han seg filme av NRK da han på etatens forteller hun. sans, bidro sterkt til at han ble arrestert Mysen. vegne uttrykte glede over en idrettsseier i 1942. Som bilsakkyndig var han nemlig Da hun kom hjem og viste frem sertifi- med et spretthopp. Personlighet. Datteren mener opp- også leder av den lokale bensinfordelings- katet, så han på det, sa ”Bra!”, snudde på Også de ansatte lærte seg knep. Solveig levelser fra tre år i tysk krigsfangenskap i nemnda. Bensin var en mangelvare og ble helen og gikk. Siden ble det aldri sagt noe Bergerud, også hun pensjonist, forteller 1942-45 ble sentrale men ikke avgjørende strengt rasjonert. Thorsen sa gjentatte mer om den saken. muntert om fredagen da Thorsen hadde for hans liv de siste årene. De var like mye ganger nei til et medlem av Nasjonal Sam- En tilsvarende ulydighet på kontoret ville startet dagen på kontoret, og så satte et resultat av den personligheten han ling, denne klaget til rikshird-en i Oslo, og utvilsomt fått større konsekvenser. En av kursen mot Mysen. Da han kom tilbake for hadde med seg, som den yngste av seks i februar 1942 ble Thorsen arrestert og satt de som jobbet under Thorsen, Terje Carlsen å hente et papir han hadde glemt, hadde søsken fra en gård i Bamble i Telemark. på Grini. som nå er pensjonist, sier det slik: de ansatte satt på kaffekjelen men den ble – Han var egentlig en god gammeldags Så ble han sendt til tysk krigsfangen- – Det var ikke rom for andre syn enn det raskt ekspedert ned i et arkivskap. ▪

18 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Visste du at: Vegvesenets etatsmerke opprinnelig stammer fra flyging?

Tegnet «kråka» Vegvesenansatte har i alle år betegnet etatsmerket som Logo-historie_Logo-hist.qw 06.09.10 08.02 Side 1 «kråka». Det færre er klar over er at symbolet har sin bak-

Statens grunn i flyving. Det ble i opprinnelig form tegnet av Gunnar Bilsakkyn- diges emblem, Thorsen i 1945 og inspirasjonen fikk han fra fra 1945... britiske flyveruniformer. Tekst og illustrasjon håkon aurlien ...var utgangs- punkt for horsen hadde selv vært militær- Slik ble det. De bilsakkyndige tok umiddel- skulle ha emblemet med rød trekant, mens Statens vegvesens flyger, hadde flysertifikat nr. 16 i bart i bruk emblemet og det fikk en promi- Vegvesenet skulle ha trekanten i gull. første Norge, og hadde stor interesse for nent plassering på den ellers politiinspirerte emblem i 1950... uniformer og symbolikk. Det var tjenesteuniformen. Felles etatsmerk. I 1983 var det Tikke rart at han så godt på de britiske ned- mange som så behov for en forandring, skutte flyverne han satt fengslet sammen Konkurranse. I 1950 ble det så utlyst en blant annet ut i fra et ønske om felles etat- med i Tyskland under 2. verdenskrig. konkurranse for å finne et passende emblem smerke for Statens vegvesen og det nye Bil- ...som i 1982 ble for Statens vegvesen. Det kom inn i alt 550 tilsynet fra 1977. Det endte med en forenklet forsøkt Air Wing. Da frigjøringen kom og han ble bidrag, hvorav tre ble premiert. Riksarkivet utførelse som var i bruk frem til 1993. Da endret til dette utse- sendt tilbake til Norge, hadde han planene og Utenriksdepartementet sa nei til alle hadde Vegdirektøren satt i gang et arbeid for endet... klare. Han ville tegne og innføre et etats- fordi de ikke var heraldisk riktige, dvs ikke å strømlinjeforme Vegvesenets utseende. merke for Statens Bilsakkyndige, med tilfredsstilte krav til utforming av våpen- Ledelsen gikk for et helrødt emblem på en vinger fra de britiske flyvernes merke «Air skjold. Gode råd var dyre, inntil det kom et gul bakgrunn, men igjen sa Utenriksdepar- Wing», med krone fra riksvåpenet og med forslag om å kopiere bilsakkyndigemblemet. tementet stopp og dermed ble fargene byttet trekant fra trafikkskiltene. Løsningen ble at de bilsakkyndige fortsatt rundt. ▪ ...men som endte noe for- enklet som dette i 1983. Tekst og foto Håkon Aurlien

I 1991 fikk Fortsatt høringsinnstans dette for- slaget til- slutning...

Statens Bilsakkyndiges forening er 1979, fortsatte den gamle beteg- fortsatt høringsinnstans for Statens nelsen som fagforeningsnavn for vegvesen ved endring av trafikkre- ingeniørgruppen helt til de gikk glene. sammen med Nito i 2000. Ann Gunnar Thorsen var den selv- Helen Norum ved Lillehammer ...men etter skrevne leder av foreningen frem til trafikkstasjon var siste sekretær heraldisk inn- han gikk av som pensjonist i 1967 og hun forteller lattermildt at hun gripen endte "kråka" i og drev den som både fagforening mang en gang har prøvd å få foren- disse farge- for de ansatte og faglig forening. ingen slettet fra listen over hørings- ne. Teksten ble også nå Selv om Statens bilsakkyndige innstanser, uten hell. Hun har ikke del av logoen Statens vegvesen opphørte som etatsbetegnelse i latt seg friste til å svare.

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 19 Tema Biltilsynsvirksomheten

▸ Fakta Organisering av biltilsynsvirksomheten

1899: I følge kongelig resolusjon av 2. september 1899 måtte tillatelse til bruk av motor- vogn på offentlig veg innhentes hos amtmannen, som også utstedte de første sertifikater.

1912: Ved lov av 21. juni 1912 om bruk av motorvogn, ble bilregistrering og førerkortut- stedelse overført til politiet. Til sin hjelp oppnevnte politiet sakkyndige med teoretisk og praktisk kunnskap.

1926: Ved en lovendring i februar 1926 skulle de bilsakkyndige ikke lenger oppnevnes av politimesteren, men av Arbeidsdepartementet. Administrasjonen av bilkontrollen lå hos Vegdirektøren som var de bilsakkyndiges nærmeste overordnete.

1939: I 1939 gikk de bilsakkyndige over til å bli fastlønte offentlige tjenestemenn, og de fikk det offisielle navnet Statens Bilsakkyndige. De skulle «på forlangende» av politiet foreta undersøkelser av motorvogner for registrering samt prøving av førere. Tjenesteom- rådet utgjorde, så langt som mulig, et politidistrikt.

1950: Fra slutten av 1950-tallet foregikk en prosess med å overføre funksjoner fra politiet til de bilsakkyndige. Politiet beholdt imidlertid utstedelsen av førerkort frem til 1. septem- ber 1979.

1960: I 1960 ble vegsjefen i fylket de bilsakkyndiges lokale overordnede i administra- tive spørsmål. I 1977 vedtok Stortinget at de bilsakkyndige, med det nye etatsnavnet Biltilsynet, både faglig og administrativt skulle være underlagt fylkesvegsjefene, med én biltilsynssjef i hvert fylke med underliggende stasjoner og stasjonssjefer/seksjonsledere. I praksis ble virksomheten i stor grad fortsatt faglig styrt fra Vegdirektoratet.

1995: 1. juli 1995 ble biltilsynsvirksomheten slått sammen med daglig drift av riks- og fyl- kesvegnettet i en ny trafikkavdeling under vegsjefen i hvert fylke. Vegdirektøren ønsket å markere at den nye avdelingen skulle ivareta totalansvar overfor trafikantene langt mer enn det Biltilsynet hadde gjort. Navnespørsmålet ble lagt frem for departementet og etter et års vurdering besluttet samferdselsminister Kjell Opseth at biltilsynsbegrepet skulle erstattes med «Vegtrafikktilsynet» men at navnet «Statens vegvesen» skulle markere etaten utad. Endringen skjedde 1. januar 1997. Omskilting av bygninger, skifte av blanketter etc skulle skje innen 1.1 1998. I lovverk ble myndigheten flyttet fra «Biltilsynssjefen»til «vegkontoret».

2003: 1. januar 2003 ble vegkontorene slått sammen og myndigheten overført til «Regi- onvegkontoret». Trafikkavdelingen ble delt opp igjen men flere steder i landet er trafikk- stasjonene fortsatt kontorsted både for trafikant/kjøretøyvirksomhet og for Vegvesenets tilsyn med drift av vegnettet.

De siste årene er trafikant/kjøretøyvirksomheten blitt organisert regionalt, atskilt fra Statens vegvesens fylkesvise vegadministrasjoner som nå kun ivaretar vegholderansvar for riks- og fylkesvegene. Noen ivrer for å ta i bruk igjen betegnelsen«Biltilsynet». Problemet er at det blir snevert når etaten har fått i oppgave å organisere et «Vegtilsyn» med en stor grad av selvstendighet i forhold til vegholderdministrasjonen. god kundeservice: Tore Wenaas f.h., Kjell-Erik Andreassen og Hans Rikard Eriksen ved Tønsberg trafikk- stasjon har deltatt i reklamefilm for etaten i TV-Vestfold. – Nå er vi til for kunden – Mange av de ansatte i Statens vegvesen startet sin karriere i en tid hvor kunden kom med lua i hånda. Nå er det motsatt, kundene stiller krav som de forventer at vi skal innfri. tekst og foto håkon aurlien

et krever en innstil- ner som ikke har kunden i fokus og som vi ling fra oss om å må takke vår egen kultur for at fortsatt er en være problemløser, ufordring, sier han. veileder og hjelper. Det er en rolle våre ansatte må ta, sier Hans Olav Simon- sen. Han var i mange år kunde av etaten som Den gamle bilsak- ansatt i bilbransjen, men ble i 2005 leder for kjøretøykontrollen i Oslo og er nå kom- kyndigkulturen Dmunikasjonsansvarlig i Autosysprosjektet. Dette skal lage et nytt elektronisk system besto av sterke per- for kjøretøy- og førerkortdata. Ny teknologi sonligheter med gir muligheter for nye og mer kundevenn- lige rutiner i Statens vegvesen. Og det skal sterke meninger. Autosysprosjektet bidra til å få på plass. – Det er ingen tvil om at vi i dag har ruti-

20 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Visste du at: «Biltilsynet» opphørte som etatsbetegnelse for 14 år siden?

– Det krever en innstilling fra oss om å være problemløser, veileder og hjelper. Det er en rolle våre ansatte må ta, sier Hans Olav Simonsen.

kundevennlig: Hans Olav Simon- sen ønsker å gi sitt bidrag til mer kundevennlige løsninger i det nye Autosys-systemet .

– Nå er vi til for kunden – Mange av de ansatte i Statens vegvesen startet sin karriere i en tid hvor kunden kom med lua i hånda. Nå er det motsatt, kundene stiller krav som de forventer at vi skal innfri. tekst og foto håkon aurlien

Spor. Gjennom årene som kunde hadde rende av de som ikke hadde den ønskede problemer sammen med kunden. han mange opplevelser som satte spor. atferden, og som dermed kunne føle seg – Den gamle bilsakkyndigkulturen forbigått. Dette er også et utslag av en kul- Sammen. - Vi kan ansvarliggjøre kun- besto av sterke personligheter med sterke tur, sier han. dene, stille krav til dem men vi må løse meninger, som i seg selv kan være positivt. Han forklarer gjerne forskjellen i kunde- problemene sammen med dem, sier han. Problemet var at disse bidro til etablering behandling: – Noen ganger ser vi at reglene er feil eller av en holdning om at det var viktigere å ha En type atferd er å møte en kunde som urimelige. Noen vil da si nei til kunden og rett enn å gjøre det riktige. Det var rart å skal ha et kjøretøy godkjent for registrering, begrunne det med at «regler er regler». En Til for oppleve mennesker som var så avhengig av lete etter feil på kjøretøy eller i dokumenta- langt bedre holdning er å si til kunden at kunden å vise at de hadde rett. Og så var det rart å se sjon, konstatere at bilen ikke kan registreres han er rammet av et regelutslag som du motkulturen, konfliktsky mennesker som og så overlate til kunden å løse problemet ikke opplever var intensjonen med regelen, ikke ville ha endring. Det er kanskje vel så frem til ny time er ledig kanskje om tre at du ikke har hjemmel til å omgå regelen, skadelig, sier han. uker. men at dere sammen kan sette dere ned En langt bedre adferd er å kommunisere å sende en melding til regelutformeren Holdninger. Da han kom inn som led- med kunden før han kommer, gjøre opp- (klage), som bidra til å endre regelverket. er, valgte han å fokusere på medarbeidere merksom på hvilken dokumentasjon som – Dette mulighetsrommet har vi, og det med gode holdninger. trengs, se etter muligheter og gi en opp- skal komme kunden til gode, sier Hans Olav – Dette kunne oppfattes som manipule- levelse av at man ønsker å løse eventuelle Simonsen. ▪

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 21 Portrettet Gåmannen

Hatten av for gåmannen Gåmannen. Han er mann for sin hatt, etatens stiligste mann og vegbransjens svar på Humphrey Bogart. Sammen med 16.000 kolleger på skilt har han varslet om gangfelt i over femti år. TEKST HENRIETTE ERKEN BUSTERUD ILLUSTRASJON PETER SANDBÆK

Har du fått med deg medieopp- Hvordan ble du unnfanget? stø veiledning i fotgjengerfeltet! ▸ Fakta slagene om at Vegvesenet ville Det var designeren Karl Petter Sand- fjerne01 gangfelt? bæk05 som førte meg i pennen på midten av Var det ikke et spørsmål om dette Ja, det var vanskelig å unngå. Jeg får jo med sekstitallet. Han sa forresten i et intervju for i Stortingets spørretime også? Gåmannen meg litt når folk står med avisa i hånda og noen år siden at han gjerne skulle ha endret Stemmer,07 det ble stilt spørsmål om det var venter på grønt lys. Her har det visst vært litt på meg. Ikke på grunn av kjønnsproblematik- riktig å bruke knappe ressurser til å skifte De fleste norske trafikkskiltene ble -ut forvirring. Mange trodde Vegvesenet skulle ken. Men han mente at en stresset forret- ut trafikkskilt som fungerte med nye. Noen formet på midten av 60-tallet. Gåman- fjerne gangfelt, men det de skal er altså å sikre ningsmann ikke er et godt eksempel til et- mente det var helt uforståelig og uforsvar- nen ble tegnet av Petter Sandbæk på slutten av 60-tallet. For å gjøre sym- dem. De skal kun fjerne sebrastriper der det terfølgelse. «Samfunnet er stresset nok fra før, lig å bruke mange millioner på å justere bolene lettere å oppfatte på avstand er farlig å krysse eller der gangfeltene ikke blir og en person i fritidsklær og bedagelig gange symbolet og skifte ut hattemannskilt med og under vanskelige lysforhold ble brukt lenger. Alle tror jo det er trygt å gå over ville vært et langt bedre forbilde», mente kulemann. Men slik ble det altså. Og vi som personpiktogrammene på skilt mo- når det er sebrastriper i vegen, spesielt gjelder designeren. Jeg synes for så vidt at jeg passer fremdeles har hatt blir stående til vil blir dernisert i ny skiltforskrift som kom i det barn, blinde og svaksynte – og jeg ser jo godt inn her jeg står plassert i nærheten av skadd eller til refleksen er borte, da lider vi 2005. Likestillingsombudet hadde også hvordan førerhundene er opplært til å følge stresskorffertene ved Aker brygge. Men det er samme skjebne. anmodet om at piktogrammer skulle bli dem. Men jeg ser også at mange bilførere har klart – forandring fryder – så et besøk hos Jan kjønnsnøytrale. Dermed forsvant hat- liten respekt for gangfelt, spesielt der de er lite Thomas kunne vært på sin plass. Ligner alle gåmenn i Europa på ten fra gåmannen. Mange var i mot og brukt. På slike steder kan det derfor være tryg- hverandre? endre dette stilikonet, og dannet gere for fotgjengerne at det ikke er gangfelt. Hvordan reagerte folk da det ble Alle08 gåmenn er i slekt med Wienkonvensjo- aksjonsgruppa ny design? nens frontfigur fra 1968. Grunnformen skal «La hatte- Hva er det de vil gjøre der det er Det06 ble stor ståhei, og Vegvesenet fikk så være lik, men detaljene kan variere. Jeg vil si mannen leve». usikkert? hatten passet. Det ble satt i gang en aksjon noen gjenspeiler typiske trekk ved innbyg- Mange menn med hatt står Der02 det ikke er sikkert nok å krysse på som het «La hattemannen leve». Aksjons- gerne. Den danske utgaven er for eksempel der fortsatt, grunn av dårlig sikt skal gangfeltene sikres gruppa sendte diverse brev til høyeste hold litt skjev i steget, som etter å ha inntatt en og vil ikke bli bedre eller bygges om. Vegvesenet kan sette for å beholde hatten. Egen Facebookgrup- liten schnaps. I Tyskland er det mer Sturm skiftet ut før opp mer lys, lage opphøyde gangfelt eller pe ble det også. Der skrev fansen følgende: und Drang og sikker og stram marsjtakt over det er behov senke fartsgrensa. Hattemannen har stil og eleganse. Han gangfeltet. Han er dog litt rundere enn oss på grunn skal ikke erstattes av en kjønnsløs sym- andre. I Sverige beholdt de sin gamle design av dårlig Er det mange ulykker i gangfelt? bolfigur, kun for å tilfredsstille feminist- med mann i stedet for å skifte til kulehode. refleks eller Ja, jeg ser stadig stygge ulykker. De skrullene og de politisk korrekte. Bli med Men der har de fått gådame, etter påtrykk skade. siste03 fem åra har det vært over 550 hardt i gruppa som kjemper for fortsatt trygg og fra likestillingsfolket! ▪ skadde og nesten 150 drepte i gangfelt. Det er alt for mange. Derfor skal Vegvesenet nå se på sikkerheten i gangfelt langs riksveger ▸ tegn Terje I trafikken der det er 50 og 60 soner. Hva slags bil har du? Jeg kjører ikke bil, men ser mange fine. Mange av kollegene dine måtte Gåmannen tegner Skulle gjerne hatt en go-cart. ta av seg hatten for noen år vegdirektøren Hva slags musikk liker du? siden04 – hvorfor? Har fått tinnitus av all trafikkstøyen, Det var flere som ikke likte at det var en Vegen og Vi sin uformelle tegneutfordring hører derfor aldri på musikk. Unntaket «hattkaill» på skiltet. På nittitallet sendte til intervjuobjektet blir bedømt av veg- er 17. mai, har fått sansen for marsjer likestillingsombudet brev om at de ville ha direktør Terje Moe Gustavsen selv. etter hvert. Joe Cocker hadde forresten et kjønnsløst skilt. Enkelte kvinner mente en bra låt, tror den heter «You can leave deKK bde I teRdY V tIL MØNS e KRa ed NY at fotgjengermannen bokstavelig talt sto tIde M Dommen: PÅ your hat on». i veien for likestilling, og skiltet var på Kul! Gåmannen har både sikker gange høring i Likestillingsrådet. Så, i 2005, pre- Hva slags transportform foretrekker du? og strek, likte tato- Kollektivtrafikk! Er drit lei støv og støy, senterte Statens vegvesen en ny skiltkollek- veringa noe å tenke Rus medvirkende i over 50 dødsulykker i fjor så ser gjerne at flere reiser kollektivt. sjon – med en extreme makeover - der alle på, hehe. figurene ble kjønnsnøytrale og kulehode Hvor ligger den beste veikroa? ble obligatorisk. De ville ha mer moderne Det hender jeg hører folk snakke om symbol med færre detaljer. Dermed ble bra stedet de har spist på biltur, men jeg aner ikke hva som er best. Jeg må dessu- mannen kledd naken og mistet manndom- : eldre SiDe Ne: Fylke SiDe ten passe figuren og er småspist. miljø: men og hatten. Kul i hue spør du meg. Er SiDe // // tryggleik: // SiDe // // // // // glad jeg ikke er blant dem. // // Pluss!

22 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Visste du at: gåmannen fikk egen aksjonsgruppe på facebook da myndighetene ville fjerne hatten.

Hattemannen har stil og eleganse. Han skal ikke erstattes av en kjønnsløs symbolfigur - Aksjonsgruppa La hattemannen leve Hatten av for gåmannen

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 23 Planlegger veg med drone E6 prosjektet i Gudbrandsdalen er første vegprosjekt som har tatt i bruk dronefly i arbeidet med å planlegge ny veg. I militærtET har ubemanna dro- nefly blitt brukt siden 1. verdenskrig. Nå brukes det til fredelig vegplanleg- ging. 150 meter oppe i lufta surrer det ubemanna droneflyet mens det fyrer av en bildeserie. – Dette gjør arbeidet med å føre fram vegen i landskapet en- Aktuelt klere, sier prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen, E6 Biri-Otta.

VAKKER NATUR: Kongevegen over Filefjell går gjennom storslått natur. Prosjektgruppa som har kartlagt den i dag nedgrodde vegen, har ein visjon om at vegen skal bli ein oppleving for turistar som ynskjer å oppleve natur og historie.

Pakketur på historisk veg Bytt ut overfylte charterfly med vandring på historiske vegar i storslått na- tur og kulinariske opplevingar undervegs. Kongevegen over Filefjell kan bli neste generasjon sin pakketur. TEKST og foto: HEIDI RAVNESTAD

edan baga- – Det handlar om dei verdifulle opple- – I Sveits har dei ein topografi som liknar på høgde med det dei såg der. sjen din blir vingane og inntrykka ein får gjennom å på vår med mange fjellovergangar, men – Landskapet vårt står ikkje tilbake for frakta til den bevege seg i dette ferdselsmiljøet og denne her har dei gjennomført eit banebrytande opplevinga vi hadde i Sveits. Utfordringa staden der naturen. Vandringa har ein historisk di- utviklingsarbeid. Mellom 1984-2003 regis- blir å gje folk eit tilsvarande tilbod når det du skal sove mensjon, og gjev ei spesiell oppleving av å trerte dei alt som fanst av historiske vegar, kjem til mattradisjonar og overnatting neste natt, vere undervegs. Ein tek tida tilbake, og får fortel Eikehaug. undervegs. Men det finst potensiale langs spaserer du kjensla av å vere på veg på ein heilt annan vegen, ein må berre vidareutvikle dei til å på veghis- måte enn når ein køyrer bil, fortel prosjekt- Historiske vandreturar. I 2003 passe eit slikt konsept, meiner ho. toriske kulturminne gjennom fantastisk leiar Tine Eikehaug. vart ViaStoria oppretta, ein organisasjon natur. Blir du svolten og tørst undervegs, som legg til rette for historiske vandre- Fyrtårn for reiseliv. Tilretteleg- kan du ta ei pause på serveringsstader der Bærekraftig turisme. I motset- turar. ging for vandring på kulturhistoriske Mdu kan nyte lokal mat og drikke. ning til dei typiske pilegrimsvegane er det I alt tolv lange vandreruter er bygd vegar er ein trend i tida. Konseptet er stort ikkje lagt vekt på den åndelege dimensjo- opp rundt same konsept; vandring langs ute i Europa, blant anna gjennom Cultural Ta tida tilbake. Dette er noko av det nen ved vandringa. Eikehaug ser likevel at historisk veg, med overnatting, lokal Routes of Europe, eit vegnett som knyt medlemmane i prosjektgruppa drøymer prosjektet kan ha nokre fellestrekk med mat og drikke undervegs. Bagasjen blir saman regionar og handelsvegar. om for Kongevegen over Filefjell. Visjonen den populære spanske pilgrimsvegen til transportert mellom overnattingsstadane. – Kongevegen over Filefjell kan bli eit bak dette forprosjektet er at det på sikt kan Santiago de Compostela. På denne måten involverer ein også lokale fyrtårn for Statens vegvesen og lokalmiljø. bli ein samanhengande turveg frå Lærdal – Her er det lagt opp til at ein går dags- småskalaprodusentar og mat- og overnat- Vegen har internasjonal interesse, og ein til Vang, ein veg som kan inngå i reiselivs- etappar, med overnatting og matservering tingsstader. møter mange utanlandske turistar på satsing på begge sider av fjellet. Her vil ein undervegs. Dette er også visjonar vi har for ViaStoria har blitt heidra som eit bære- vegen. Her finn ein også barnefamiliane, ikkje lokke med strandliv og paraplydrin- vårt prosjekt, seier ho. kraftig og innovativt prosjekt, og har fått ei einslege vandrarar og større grupper, fortel kar, men ro, naturopplevingar og sanse- Dei beste døma på slike turvegar finn ein rekke prisar og utmerkingar. Eikehaug har prosjektleiar Eikehaug. ▪ inntrykk. i Sveits. vore i Sveits og meiner Kongevegen kan bli

24 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 fakta: firmaer vil utbedre, utvide og trafikksikre deler Kortbetaling på trafikkstasjoner av en 5 km lang strekning på fv. 504 i Sandefjord Fra 2. desember var trafikkstasjonene i hele landet i drift og Andebu kommune i Vestfold. Vegen skal også med kortbetalingsløsning for omregistreringsavgift, vektårsavgift og årsavgift. Tidligere har dette bare vært siktutbedres og få bedre belysning. Jobben skal tilgjengelig på trafikkstasjonen på Risløkka i Region øst være ferdig i august 2011. Budene ligger mellom og i Region sør. 07 3,5 og 5,2 millioner kroner. ▸ yrkessjåfør STORT: Kongevegen byr på natur som kan ta pusten frå ein.

Ny jobb: Fem dager etter at han var ferdigutdan- net yrkessjåfør på tungbil med henger fikk Anders Dyrborg jobb. Han er framtidas REGISTRERT: Silja Jansdatter Jermstad og Hanne Johnsrud ilag IMPONERANDE: Fra Sokne- med prosjektleiar Tine Eikehaug bruni og opp Soknegalden er (t.h.) Saman har dei avdekka og vegen bygd opp 2-3 meter i registrert den gamle Kongevegen terrenget, med eit impone- yrkessjåfør over Filefjell. rande murarbeid. I slutten av november tok Anders Dyrborg femte og siste deleksamen for yrkessjåførbeviset på tungbil med henger. 27-åringen fra Svelvik er en av framtidas yrkessjåfører med økt kompetanse og status. Visjonen bak dette forprosjektet Tekst og foto kjell wold er at det på sikt kan bli ein saman- « e nye reglene og kravene til det relativt om han innser at han er ganske fersk i gamet hengande turveg frå Lærdal til nyinnførte yrkessjåførbeviset er noe ennå. langt mer enn det gamle førerkortet – Om jeg ikke får drømmejobben med en gang, Vang, ein veg som kan inngå i reise- for tungbil, sier trafikklærer Nils Da- så gjør ikke det noe. Jeg tar det jeg får som passer livssatsing på begge sider av fjellet. Dlen fra Lær og Kjør Trafikkskole. Han fullroser sin til min familiesituasjon og bosted. Og jeg har alle- ferske elev og yrkessjåfør fra Vestfold. rede noen interessante jobber i kikkerten, smiler 27-åringen fornøyd. Halvt år. Anders tok vanlig førerkort for bil Dagen etter siste prat med Vegen og vi fikk han og MC allerede da han var 18 år, og han har lenge napp. ▪ drømt om å bli riktig yrkessjåfør på stor bil. – Jeg jobbet et par år for et møbelfirma der jeg var medhjelper på en liten lastebil. Det ga mer- smak på yrkessjåførjobben. En skulderskade satte ▸ ▸ Fakta meg utenfor arbeidslivet et snaut års tid. Fakta Men jeg ønsket å bruke ventetida på å bli frisk Kongevegen til å gjøre noe aktivt. Derfor fikk jeg hjelp av NAV til å søke om å få ta yrkessjåførbeviset for tungbil. Yrkessjåførutdanning • Kongevegen over Filefjell er ein del av den Bergenske Kongeveg I mai i år var jeg i gang og nå siste fredag i novem- tunge kjøretøy som gjekk mellom Oslo og Bergen. ber var yrkessjåførbeviset for tungbil med henger Utdanningskrav fra 2008-2009: Alle yrkessjåfø- • Vegen vart bygd i 1790-åra, og utbetra og endra i 1840-åra. i boks, sier unggutten med en bredt smil. rer må skaffe seg spesiell yrkeskompetanse i • Vegen var ein av dei første statlege vegane som vart bygd i Noreg, og tillegg til førerkort for tungbil. Mye teori. Etter 140 timers teori, en rekke kjø- den første ein kunne køyre mellom aust og vest. Yrkessjåførbevis i form av kode 95 på fører- retimer og fem deleksamener kan Anders nå kalle • Vegen er allereie ein populær turveg og er mykje nytta i reiselivs kortet. Yrkessjåførbeviset gyldig i fem år. For samanheng seg nyutdannet yrkessjåfør med alle rettigheter. fornyelse av bevis kreves 35 timers etterut- 115.000 kroner og mye pugging og øvelse har det • Deler av den er med i Statens vegvesen sin nasjonale verneplan. danningskurs. Ordning med fornyelse gjelder kostet svelvikingen å bli yrkessjåfør. Men det har både for nye og eksisterende sjåfører. • Tre studentar frå Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås og frå det vært vel verd, mener han. Grunnutdanning for nye yrkessjåfører. Egen Høgskulen i Sogndal har registrert detaljar kring vegen. – Nå skal vi lære mye mer enn bare å kjøre stor opplæring for alle som skal drive person- • Registreringane er ein del av eit forprosjekt som skal kartleggja om bil. På timeplanen har det både vært levesett, transport (førerkort klasse D1, D1E, D, DE) det er mogleg å leggja til rette for ein samanhengjande turveg mellom spisevaner, mosjon og en rekke regler og kunn- og godstransport (førerkort klasse C1, C1E, Lærdalsøyri og Vang i Valdres. skaper å sette seg inn i, forteller han. Undervis- C, CE). Ved utvidelse fra buss til lastebil eller • Prosjektet er eit samarbeid mellom Statens vegvesen, Oppland fylkes- ningen har også handlet om vegtransporten og omvendt er det egen, kortere opplæring. kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang samfunnet, helse, miljø og sikkerhet, kjøretøytek- Fullstendig grunnutdanning: 280 timer, alle kommune og Valdres natur og kulturpark. nikk, moderne godstransport og sikker adferd. rettigheter. Komprimert grunnutdanning 140 • Statens vegvesen leiar arbeidet. Anders håper at yrkessjåførbeviset på sikt vil bli timer, begrensede rettigheter. et fortrinn når han nå skal ut å søke seg jobb, selv

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 25 Reportasje Førjulstida

God butikk i førjulstida Blindheimsvik landhandel på Vegmu- séet har ei eiga facebookgruppe og in- viterte medlemmene til å gjere ein god handel ein kveld i vinterkulda. TEKSt og FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD

litrande englar dalar og få tilbakemeldingar på kva dei synest om ned i skjul. Det osar det vi har på museet. Folk var godt nøgde, av jul på Blind- seier Sletten. heimsvik landhan- del om dagen. Og Salsrekord. Det vandra mange kvite hyllene er fulle av papirposar ut av landhandelen. Ny salsre- julesaker og andre kord vart det også fine ting i rett stil frå – Vi selde for 40.000 på ein kveld, og då den tida då landhandelen var i drift på Vigra har altså alle fått 20 prosent rabatt. Det på 50- og 60 talet. vi selde mest av var prikkete servise og – Vi gjentok suksessen frå i fjor og invi- julepynt. Vi er strålande nøgde, og satsar på Gterte muséet sine facebookvener på eigen å gjenta suksessen neste år, seier Sletten og handlekveld. Dette gjorde vi for å gjere litt Skjelvold. Førjulsstrid på Norsk vegmu- ekstra stas på dei sidan dei gjer ein god jobb seum: Randi Skjelsvold og Anja som museets ambassadørar, fortel «bu- Helgeopent. Kvar helg i desember Aaboen Sletten har armane fulle i Blindheimsvik landhandel. På eigen tikksjefane» Anja Sletten Aaboen og Randi inviterer muséet til juleverksted i fattigstova handlekveld for museet sine vener Skjelsvold. på Lysaker gjestgiveri. Her kan ungane lage selde dei for 40.000. Frå klokka fire til ni på kvelden ga dei 20 julekort, pakkelappar og julepynt. Forrige prosent rabatt på varene – like mykje rabatt helg var det også mogeleg å ta julekortbilete som det var kuldegrader. Og med fem lag i finstova på Lysaker der muséet sin fotograf ull kunne vertinnene Sletten og Skjelvold stilte opp. Blindheimsvik landhandel er ønske velkommen. Det var trangt om plas- også open, og ungar kan bli med på ei omvi- sen og kø utanfor det vesle butikklokalet. sing om jul på femtitalet. Elles er det alt frå For å gjere ventetida hyggeleg serverte dei dombjelletur med hest til lirekassemusikk, pepperkaker og gløgg til folk og fyrte på klovneshow og nissestund. Og i berghallen bålet utanfor. ventar verdas største levande troll. ▪ – Trass bitande 20 kuldegrader kom folk i flokk og følge. Det var stinn brakke alt eit kvarter før vi skulle opne. Først rundt halv ni på kvelden byrja det å bli litt meir roms- ▸ populært: Det gikk hett for seg i butikken. leg i butikken, og sistemann var ikkje ute ▸▸ Holdt varmen i kulda: Ventende kunder varmer før nærare halv ti. Dette er eit ypperleg høve seg på gløgg. for oss å komme i kontakt med publikum anja aaboen sletten

▸ IKT:

Stolt over IKT-innsatsen Ved inngangen til 2010 ble IKT-direktør lingen har siden nyttår rekruttert flere ble etablert for å få en bedre dialog mel- 2010 har vært et Lars B. Kalfoss intervjuet i Vegen og vi nye medarbeidere. Alle lederne for de lom de enkelte fagområdene og IKT. Fra om ikt-utfordringene i det nye året. Han enkelte seksjonene og kontorene er nå mange hold blir det påpekt at dialogen hektisk år for IKT- la listen høyt og ramset opp en rekke på plass. med IKT er mye bedre nå enn tidligere. større og mindre mål for IKT-avdelin- – Alle forvaltere av IKT-løsninger er Det siste halvåret har det vært arbeidet avdelingen i Statens gen. Med 2010 på hell oppsummerer samlet i en seksjon. Det er en funda- med ny IKT-strategi som er ferdig i løpet Kalfoss et hektisk år: mental endring i måten etaten jobber av januar 2011. vegvesen. Mye har – Veldig mange har gjort en stor på. Nå jobber vi mer enhetlig med for- – Den sier noe om retningen Statens skjedd og mer faller innsats. Det er grunn til å være stolte valtning av IKT-løsninger. Det er også en vegvesen ønsker for bruk av informa- av det vi har oppnådd. Men nå er det større endring på driftssiden. Tidligere sjonsteknologi de neste årene. Mange på plass før viktig å fortsatt holde trøkket oppe, sier var Drift organisert i seks selvstendige ansatte på ulike nivåer i etaten har vært Kalfoss og legger fram noe av det som enheter ute i regionene. Nå er alt samlet involvert og kommet med innspill på sommeren 2011. er gjort eller er i sluttfasen: under én leder. Vi har standardisert hva de ser av behov framover, forteller driftstjenestene våre og det blir mye mer Kalfoss. Seksjon for Prosjekt og kvalitet Fundamental endring. Med enhetlig enn tidligere, forteller Kalfoss. skal levere profesjonell prosjektledelse 260 medarbeidere i en ny avdeling må og testledelse til prosjekter i etaten mye organisatorisk på plass. IKT-avde- Bedre dialog. Rollen IKT-ansvarlig med en betydelig IKT-del.

26 | Vegenogvi Nummer 11 / Desember / 2010 Visste du at: visste du at frakken til butikkdamene er en reproduksjon av fru blindheimsviks original?

151 år gammal bru: Sindre Bakken i Statens vegvesen er fornøgd med nylagt tredekke på Gammelbrua på Tolga frå 1859. Nyrestaurert klenodium Gammelbrua på Tolga har fått nyrestauret dek- ke i haust. Den 33,4 meter lange og 4,15 meter brede trebrua over Glomma langt nord i Øster- dalen er eit 151 år gammalt, verna klenodium. Tekst: Kjell Wold Foto: Håkon Aurlien

« or å gjere det best mogleg har vi gikk omfattande renovering både i 1937 og fått erfarne museumshandverka- 1976-77, fortel Bakken. Det nye tredekket rar til å utbetre skadane på dek- er i lokal, uhøvla furuplank. Naglane som ket, fortel Sindre Bakken i Statens er brukt er kokt i sauetalg for å hindre rust. Fvegvesen. Som driftsansvarleg for denne For å hindre at tredekket slår seg er plan- delen av Hedmark har han sett til at etatens kane montert med tre millimeters mellom- del av kostnadane ved jobben på om lag rom. Med sitt opphav i 1859 er brua nesten 100.000 kroner er blitt vel brukt. Brua er 20 år eldre enn Rørosbanen som først ble ein av dei eldste og best bevarte trebruene i opna i 1877. Brua har eit spenn, landkarene sitt slag i Noreg. og tilstøytende steinmurer er originale. – Den førre store restaureringa av brua Brua er ein av de få bevarte kombinerte bue skjedde i 1997. Elles vet vi frå historiebø- og sprengverksbruer med skjørt i Noreg. ▪

anja aaboen sletten kene at Gammelbrua på Tolga gjennom-

Tekst Pia Solheim foto Mark S. Berger

- Autosys-prosjektet er noe av det viktigste den av etatens PC-brukere få ny og bedre vi arbeider med for tiden, som avspeiler seg versjon av Windows og Office. I tillegg er i den innsatsen vi legger i dette prosjektet, det kartlagt hvilke PCer som må byttes. sier Kalfoss. Målet er å bytte ut alle før nyttår i år. I år er alle servere oppgradert til nytt opera- Mindre reising. Flere steder i landet tivsystem. IKT-avdelingen har utarbeidet har fått oppgradert videokonferanseutstyr. prinsipper for hvordan etaten skal plan- Ved å ha et enkelt og godt videokonferan- legge, utforme og forvalte IKT-løsninger. seutstyr, kan Statens vegvesen nå målet Dette er prinsipper som sier noe om hvor- om å reise mindre og spare miljøet. I første dan man bygger IKT-løsninger og sikrer at kvartal vil ansatte i etaten få tilgang til alle vi jobber etter felles metodikk. filområder hjemmefra. Ny lagringsstruktur – Framover blir det viktigste for oss å gjør det mulig. holde fokus på de prioriterte oppgavene – Vi har også fått ny og bedre fjernak- og jobbe i tråd med etatens strategi for GODT ÅR: IKT-sjef Lars B. Kal- foss har lagt et hektisk år bak sessløsning. Brukerne melder tilbake at utnyttelse av informasjonsteknologi, sier seg og er fornøyd med jobben den fungerer veldig godt, forteller IKT- Kalfoss. som er gjort så langt. sjefen. Første halvår 2011 skal hovedtyng-

Nummer 11 / Desember / 2010 Vegenogvi | 27 ▸ Stedet: hyni Gammelt navn nordvest i Skien kommune. Sammensatt av ordene hy og vin. Vin som siste ledd i ord betyr eng eller beite. Hy kan komme fra gammelnorske horn som betyr hjørne. Elva nord for Skien gjør en krapp sving akkurat i dette fruktbare landområdet. oto kjell wold Siste F ▸ quiz: ▸ i hanskerommet:

Den lengste broen på Atlanterhavsvegen, hvor lang er den?

spørsmål 20 ohansen

Prøv deg på Vegen og vi- arit Ø. J Fredrik Vagle

quizen. Svarene finner nne M 5 Grafisk designer og yng-

du vet å snu siden. oto A

F stemann i Grafisk senter, sitter i Stavanger Hvilken by har nettopp opphevet Hvilken by ble nylig kåret til Transportation Research Labo- piggdekkgebyrordningen? landets beste sykkelby av Syk- ratory, TRL, holder til i hvilket Hva har du i hanskerommet? 01 listenes07 landsforening? land?14 – Hm, der er det litt rotete. Jeg har jo Hva heter sykkelbrua ved Lysa- vognkort og instruksjonsboka til bilen. ker utenfor Oslo som statsmi- Hvor ble Den nasjonale Sykkel- Hva var gjennomsnittsalderen Men en del annet skrot har nok også nisteren02 åpnet 19.oktober? konferansen 2010 holdt? på personbiler i Norge i 2009? blitt liggende der med tida. Jeg kjører en 08 15 gammel Toyota med piggdekk! Bilen har Hvor mange syklister passerer Hvilken strekning ble i oktober Hvor mange biler fantes det i verken ABS eller ESP, så jeg tør ikke annet. daglig Lysaker i sykkelsesongen? 2010 kåret til landets fineste Norge i 2009? 03 09sykkeltur av Ut.no? 16 Gleder du deg til jul? Hvor mange el-biler er det re- Hvor stor andel av klimagass- – Ja, selvfølgelig. Jeg ser fram til masse gistrert i Norge pr 30.sept. Hvor mange bruer finnes langs utslippene var vegtransport god mat. Liker godt den tradisjonelle 04 Atlanterhavsveien? ansvarlig17 for i 2009? julematen som ribbe og medisterkaker, Smedbrua på Heimdal i Trond- 10 med surkål og hele pakka. Men jeg er ikke heim kommune skal rives og Hva heter den lengste brua langs Hvilken bilprodusent var først så glad i risgrøten. Julekakene derimot erstattes05 med en ny, men hva er kal- Atlanterhavsvegen? med trepunktsbelte til bil? går jo ned. Og så er det selvsagt gavene, lenavnet til brua? 11 18 de kommer jo som en ren bonus. Det er Når ble Atlanterhavsvegen Hvor mange kilometer sykkel- hyggelig å samle familien og ta fri noen Denne brua gjøres om fra åpnet? veg er det per 10.000 innbygger? dager. tofeltsveg til firefeltsveg på 12 19 06samme pilarer. Hvilken bru? Hvem er transportminister i Det norske klesmerket Moods Hva er det verste julesangen? regjeringen til Obama? of Norway har hvilket kjøretøy – Stort sett synes jeg det er greit med

13 i20 logoen sin? de tradisjonelle julesangene, de gir jo

Traktor 20 kilometer 13 19 (Amazon) Volvo 18 femdel En 17 mill. 2,8 16 år 10,4 15 Storbritannia 14 LaHood Ray 13 1989 7.juli 12 meter) (260 bru Storseisundet 11

julestemning. Men jeg har litt problemer

8 10 Atlanterhavsveien 9 Bergen 8 Lillestrøm 7 Minnesundbrua 6 Fleksnesbrua 5 3246 4 Vegveven) (Kilde: 1000 Over 3 bro Sætrangs Frank 2 Trondheim 1 med de amerikanske croonerne, som for eksempel Dreaming of a White Christmas med Bing Crosby!

Synger du mye julesanger selv? Unormaler Elevert unormal II 121 – Nei, jeg prøver faktisk å synge minst mulig. Har fått relativt negative tilbake- meldinger. For en gangs skyld velger den unormale jury å komme tilbake til en tidligere unormal. Skiltet her er montert på Vegdirektoratets stilrene bygg i Oslo der Vegvesenets Håndbok 050, skilt- normalene, holdes i hevd. I våres konkluderte juryen at det oppsatte skilt med blå bakgrunns- Hvor mange brettspill rekker du farge var en unormal. Siden er skiltet byttet ut med et skilt med sort bakgrunn. Men også det over i jula? – Ganske mange tror jeg. Akkurat nå er en unormal. Vegen foran direktoratet er nemlig privat og på privat veg er det ikke anled- gleder jeg meg mest til å spille Ticket to ning til å skilte med offentlige trafikkskilt. Faktisk setter vegtrafikklovens paragraf 5 forbud ride, det er et reisespill. Jeg synes også det mot private skilt som kan forveksles med offentlige trafikkskilt og dermed redusere respekten er morsomt å spille Monopol. Da går jeg for disse. Det er anledning til å bruke skiltsymbolikk på private skilt, men da skal disse gjengis selvsagt etter de dyreste gatene, får opp i sort/hvitt og med tilleggstekst som klart skiller dem fra utseendet på offentlige trafikkskilt. noen hotell og satser alt på å vinne! Det er (Foto: Håkon Aurlien) vel Rådhusplassen som er mest attraktiv.

Journalist Grafisk designer Abonnement: Henriette E. Busterud Jorunn G. Ebbestad Brun Wenche Jensen tlf 22 07 36 64 Mobil: 980 30 164 Mobil: 412 33 404 [email protected] Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 43 41 [email protected] [email protected] eller [email protected]

Denne avisen er redigert på Ansvarlig redaktør Journalist Grafisk designer Grafisk produksjon: uavhengig grunnlag, i henhold Mark S. Berger Kjell Wold Hilde M. Strangstadstuen Landsdekkende Grafisk senter, Statens vegvesen til de prinsipper som er nedfelt i Mobil: 916 00 444 Mobil: 900 94 886 Mobil: 913 27 595 15 300 Mediatrykk as Redaktørplakaten og norske Telefon: 22 07 36 92 Telefon: 32 21 44 81 Telefon:61 27 13 07 Vegen og vi skal være en kanal for nyheter og mediers etiske normer, slik de er [email protected] [email protected] [email protected] debatt om veg- og trafikkspørsmål. Avisen skal uttrykt i Vær Varsom plakaten. bidra til å styrke Statens vegvesens omdømme. Ansvarlig redaktør står etisk og Journalist Grafisk designer Vegen og vi utkommer 11 ganger i året. rettslig ansvarlig for det redigerte Håkon Aurlien Kyrre Wedvik Mobil: 997 59 197 Kopiering av stoff er tillatt, mot kildehenvisning. innnhold. Dersom noen reagerer Mobil: 951 13 750 JØMERK IL ET M på innholdet, oppfordres de til å ta Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 22 07 37 04 Redaksjonen avsluttet 14. desember kl. 13.00. kontakt med ansvarlig redaktør. [email protected] [email protected] Neste utgave kommer 27. januar 2011 24 9 1 59 Trykksak