Nr. 4/10 • 29. april • 9. årgang

PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep

0033 Oslo A-PRIORITET

rassikring: FORVALTNINGSREFORMEN: Kulturdagene: En gigantisk rasvoll reiser seg på I Buskerud er ansvarsfordelingen mellom Trøndere med bart? Det lyder kjent. Sunnmøre. fylket og Statens vegvesen tydelig. Men trøndere med løs-bart? side 18 side 8-9 side 10

Mc- MC-analyse vekker internasjonal interesse: døden

LEDER Side 2 Han stengte Møre Undersøker og Romsdal: 100 døds- ulykker

Fikk 1100 fans på Facebook

side 27 Plukker penger i Hardanger side 17

Unngå å havne MC-ULYKKER: Statens vegvesen og Norsk Motorcykkel Union skal sammen analysere de i traffikkulykke: alvorligste motorsykkelulykkene de siste fem årene. Undersøkelsen vekker internasjonal opp- merksomhet. Sidene 2 (leder), 3 (Kronikk), 11, 12 og 13 Kjør mer side 23

BJØRVIKA-BETONGEN SPARER MILJØET: Brenner sement med søppel side 6-7 2 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 DAGSORDEN

Mc-døden Knut Opeide Foto:

LEDER Mark S. Berger VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør n Motorsykkel-ulykkene vil bare forsvinne hvis motorsyklene forsvinner. I null- 40 års systematisk arbeid visjonens navn, hvor langt er man villig til å gå? har gitt resultater. Livsviktig innsats! Morten Hansen, generalsekretær Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ulykkesrapporter er tragisk lesing. Dette kan også sies på en annen måte. n Det er vår i luften. Det betyr blant annet motorsykler på vegene. Vi skal så Ekstra ille er det når det er grunn til Det handler om kunnskap, systema- inderlig håpe at det ikke skjer, men det er ikke urimelig å anta at det likevel å tro at relativt enkle tiltak kunne tisk arbeid og samhandling. På veien vil skje: At det i løpet av de neste månedene vil tikke inn et tredvetalls meld- hindret at ulykken fikk dødelig videre mot nullvisjonen må dette inger med det tragiske budskap om at enda en mc-fører er drept. utgang. En bil – uansett grunn – videreutvikles. Vi må styrke kunn- krysser bredt midtfelt på en firefelts skapen om ulykker, det må forskes n Norge kan i dag skilte med det som trolig er en av verdens beste mc-opp- veg, kolliderer med en bil i motgå- mer, utvikles nye virkemidler og ikke læring. Holdningene til de aller fleste mc-førere er sunne og gode, og bare de ende kjørebane og en person blir minst det må legges til rette for aktivt færreste havner i de tragiske ulykkene. Det har skjedd en enorm utvikling av drept. Rekkverk ville sannsynligvis samspill mellom mange aktører i tra- verneutstyret for den og de som sitter på syklene. Samarbeidet mellom mc- hindret kryssingen av midtfeltet og fikksikkerhetsarbeidet. folket, myndighetene og andre gode krefter har blitt intensivert og omtales dødsulykken kunne vært unngått. som godt. Alt dette har gitt gledelige resultater. Ulykkestallene for motorsy- For ikke lenge siden kom to rappor- ”Nasjonal tiltaksplan for trafikksik- klister har de siste tiårene gått påtagelig ned. Ifølge forskningsleder Torkel ter nesten samtidig der unge bilførere kerhet på veg 2010 – 2013” ble midt Bjørnskau ved Transportøkonomisk institutt (TØI) var risikoen for å bli drept var drept. I begge tilfeller er det tro- i april i år overlevert til statsråd på motorsykkel på 1980-tallet 30 ganger høyere enn for en bilist. lig at bruk av bilbelte ville gitt en Magnhild Meltveit Kleppa. Nasjonal mindre tragisk utgang. Transportplan 2010 – 2019 slår fast n Likevel: Det brutale faktum er at det hvert år de siste årene har omkommet at nullvisjonen fortsatt skal legges til rundt 30 motorsyklister på norske veger. Fra 30 ganger så høy risiko for 30 Dette er tydelige påminnelser om at grunn for trafikksikkerhetsarbeidet år siden, er risikoen i dag ”bare” 12 ganger sammenlignet med bilførere. vi har klare oppgaver på trafikksik- i Norge. Ambisjonen for planperio- kerhetsområdet og at vi skal arbeide den er at antall drepte og hardt n Det er nok riktig som NMCUs Morten Hansen sier, at så lenge det finnes aktivt videre på vegen mot nullvisjo- skadde skal reduseres med en tredel motorsykler vil det finnes motorsykkelulykker. I seg selv ikke en oppsiktsvek- nen. innen 2020. I tråd med dette har Til- kende analyse, ettersom det samme nok kan sies om biler uten at man blir taksplanen for de fire første årene en arrestert på det i dag. 1970 var det verste året på norske ambisjon om at antall drepte og hardt veger. Da ble 560 drept og om lag skadde skal reduseres til 950. n Analysen blir mer interessant når den settes i en kontekst sammen med 4500 hardt skadd. Trafikkmengden myndighetenes visjon om null drepte og varig skadde på norske veger. Selv var mindre enn tredjedelen av dagens Planen er utarbeidet i fellesskap av om en visjon ikke kan ses på som et håndfast mål, vil en visjon definere et vegtrafikk. Den sterke veksten i tra- Politidirektoratet, Trygg Trafikk, ansvar- nemlig å gjøre alt det som er mulig å gjøre for å komme nærmest fikkdøden som hadde skjedd inntil Utdanningsdirektoratet, Helsedirek- mulig visjonens definerte mål. 1970 ga støtet til et systematisk tra- toratet og Statens vegvesen. Fylkes- fikksikkerhetsarbeid. kommunene og KS har vært viktige n Det er i dette bildet det skal bli interessant å se hvordan målbærerne av premissgivere. I tillegg har rundt 20 nullvisjonen takler dødstallene for motorsyklister. Et spørsmål som trolig vil 40 års systematisk arbeid har gitt interesseorganisasjoner gitt viktige trenge seg mer og mer frem i debatten som må komme, vil være hvilken resultater. I 2009 ble 212 mennesker innspill. samfunnsnytte motorsyklene har i dagens Norge. Og ettersom nullvisjonen drept i trafikken i Norge. Om lag er bygget på et moralsk fundament om menneskelivets ukrenkelige verdi, vil 1000 mennesker ble hardt skadd. Det Planen inneholder 152 konkrete til- svaret på det første åpne for et nytt spørsmål. For hva skal man gjøre hvis betyr at risikoen ved å ferdes på tak. Tiltak som er viktig hver for seg, svaret er at motorsykler har ingen, liten eller svært liten samfunnsnytte? Skal vegene er betydelig redusert. Risi- men der helhet og samhandling er man fortsatt tillate at et tredvetalls mennesker hvert år blir drept som følge koen for å bli drept er redusert med helt sentralt. Samarbeid mellom alle av kjøring på motorsykkel? Vil det være moralsk akseptabelt? nesten 90 prosent. Risikoen for å bli som har oppgaver og ansvar knyttet drept eller hardt skadd er redusert til trafikksikkerhet er avgjørende for n I ytterste konsekvens, ville løsningen være å fjerne, eller sterkt begrense, med nesten 95 prosent. Bedre veger, at vi skal nå ambisjonene. Aktivt og bruken av tohjulinger (og firehjulinger registrert som motorsykler). Dermed sikrere biler og bedre føreropplæring godt arbeid med utarbeidelsen av ville man bli kvitt ulykkene. Men: Vil en slik inngripen i den personlige frihet er viktige forklaringer. Men det hand- tiltaksplanen gir sterk tro på at vi være moralsk akseptabelt? ler også mye om innsats fra politiet, også får godt og aktivt samarbeid for fra trafikksikkerhetsorganisasjoner, å virkeliggjøre planen og nå vår felles n Denne debatten vil trenge seg enda tydeligere frem i årene som kommer, fra skoleverket, helsevesenet og ambisjon; at vi skal slippe å oppleve og den debatten vil bli svært spennende å følge. mange andre som har bidratt til at at mennesker blir drept og hardt norske veger er blitt tryggere. skadd på norske veger.

REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN LAYOUT

Denne avisen er redigert på uavheng­ig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakat­en og norske mediers Ansvarlig redaktør Vaktsjef Journalist Journalist Journalist Grafisk designer Grafisk designer Grafisk designer etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Mark S. Berger Gry Watn Henriette E. Busterud Kjell Wold Håkon Aurlien Jorunn Ebbestad Brun Hilde M. Strangstadstuen Kyrre Wedvik Varsom plakaten. Ansvarlig redaktør står etisk og Mobil: 916 00 444 Mobil: 958 53 514 Mobil: 980 30 164 Mobil: 900 94 886 Mobil: 951 13 750 Mobil: 412 33 404 Mobil: 913 27 595 Mobil: 997 59 197 rettslig ansvarlig for det redigerte Telefon: 22 07 36 92 Telefon: 22 07 36 88 Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 44 81 Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 32 21 43 41 Telefon:61 27 13 07 Telefon: 22 07 37 04 innnhold. Dersom noen reagerer på E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: innholdet, oppfordres de til å ta kon- [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] takt med ansvarlig redaktør.

JØMERK IL ET Adresseendringer og ønske om Grafisk produksjon: Vegen og vi skal være en kanal for Vegen og vi utkommer Redaksjonen avsluttet M abonnement meldes til: Landsdekkende Grafisk senter, nyheter og debatt om veg- og tra- 11 ganger i året. 27. april kl. 13.00. Wenche Jensen tlf 22 07 36 64 Statens vegvesen fikkspørsmål. Avisen skal bidra til Kopiering av stoff er tillatt, mot Neste utgave kommer [email protected] Opplag: 15 300 å styrke Statens vegvesens kildehenvisning. 3. juni 2010 24 9 1 59 eller [email protected]. Trykk: Mediatrykk as omdømme. Trykksak Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 3 DAGSORDEN

KRONIKK

menneskelige feilkilder n Mennesket vil alltid gjøre feil i trafikken. Blant annet på grunn av feilkilder som per- sepsjon, hukommelse, søvnmangel, stress, sult, sykdom, forståelse og bruk av stimulantia. Den menneskelige faktor n Våren er her og i disse dager ruller mange tusen motorsykler ut på norske veier og gjør trafikkbil- det enda mer komplisert. Bak hvert styre og hvert ratt sitter et menneske. Et menneske som skal håndtere kubikk og hestekrefter, høy fart og tett trafikk. Et men- neske som gjerne vil gjøre det rik- tige, men som allikevel hver dag begår en rekke feil. Ingeniørene har lenge snakket om menneskelig svikt, i moderne forskning flyttes nå fokus over til teknologiens begrensninger. Den menneskelige faktor er nemlig kommet for å bli. Den menneskelige faktor består i våre menneskelige begrensninger og begrepet brukes ofte som en betegnelse på feil som gjøres i menneskeskapte systemer. Det er umulig for mennesket å unngå å gjøre feil. Vår hjerne og kropp er den samme som for 70 000 år siden og er derfor ikke tilpasset en høyteknologisk verden. Vår opp- merksomhet påvirkes av mange forskjellige forhold og gjør at vi feiler og feilberegner risiko; også i trafikken.

Vår hjerne og kropp er den samme som for 70 000 år siden og er der- for ikke tilpasset en høy- teknologisk verden.

n Hvorfor er det slik at mennesket hver dag feiler uten at vi faktisk vil det? Det finnes mange grunner til dette. Det finnes i hvert fall ni for- skjellige menneskelige såkalte ”feilkilder” ; persepsjon, hukom- melse, søvnmangel, stress, sult, sykdom, følelser, forståelse og Ny teknologi: Menneskelig feil er ikke til å unngå i trafikken. Ny teknologi må hjelpe menneske til å takle pressede situasjoner bedre. bruk av stimulantia. (Arkivfoto: Bjørn Wiik)

n Mennesket har blant annet en begrenset evne til å være opp- Morten Thorsrud kernivået synker ytterligere, påvir- en stor risiko i trafikken. Vår n Samtidig er det faktisk sånn at merksom på flere ting på en gang kes også hjernen og evnen til å kunnskap påvirker hvordan vi rea- tradisjonelt ”manuelt” skadefore- og vi kan lett se feil dersom inn- fatte beslutninger. gerer i ulike situasjoner. Det er byggende arbeid er fortsatt den trykkene blir for mange. Både syn lettere å gjøre det riktige i en situ- viktigste faktoren for å begrense og hørsel kan svikte oss dersom n Dårlig helse kan forstyrre vår asjon som man er kjent med eller skader. det blir mye støy og kaos rundt oppfatning av omverdenen på som man har øvd på. Dette er oss. Vi påvirkes også av ekstrem forksjellige måter. Psykiske syk- grunnen til at ulike typer simule- All respekt for tekno- kulde eller varme. dommer kan ha en direkte effekt ring er med på å redusere antall logien, men det er mens fysiske sykdommer kan ulykker. Piloters trening i flysimu- n Det finnes ikke noe slikt som påvirke oss mer indirekte. Den latorer og bedrifters krisebered- mennesket som er nøkke- en objektiv hukommelse, bare som har smerter, kan få problemer skapsøvelser er en måte å fore- len til økt trafikksikkerhet. ulike personers oppfatning. Våre med å fokusere og ta velfunderte bygge og begrense skader på. kunnskaper og erfaringer påvirker hvem: Morten Thorsrud beslutninger. hvordan vi oppfatter omverdenen Konserndirektør for Industri i n Narkotika, alkohol eller lege- n I moderne forskning er det ikke i dag og dermed også hvordan vi If Skadeforsikring n Sterke følelser som frykt eller midler påvirker hjernen vår kje- snakk om å eliminere den men- husker den. Det motsatte er også lykke gjør det også vanskelig for misk og forvrenger vår oppfatning neskelige faktor i trafikken. All tilfelle; at våre nye opplevelser kan oss å resonnere klokt. Mennesket av omverdenen. respekt for teknologien, men det bidra til å endre gamle minner. er skapt for overlevelse, og våre er mennesket som er nøkkelen til følelser er viktige forsvarsmeka- n Mennesker har helt klart sine økt trafikksikkerhet. Vi trenger n Å sove er livsviktig. Forskning feil, glemme viktige momenter og nismer. Blir vi redde, er det den begrensninger og i større eller derfor systemer og tekniske løs- viser at søvnmangel påvirker reak- la seg påvirke av andre mennesker. instinktive delen av hjernen vår, mindre grad er alle mennesker ninger som baserer seg på våre sjonsevnen og oppmerksomheten reptilhjernen, som tar over. Vi vil påvirket av disse ”feilkildene”. Der- menneskelige forutsetninger, som vår negativt. Svekkelsen etter len- n Sult fører til et lavt energinivå i flykte eller slåss, og da er det van- for er det viktig at all ny teknologi hjelper oss å fatte riktige beslut- gre tids søvnmangel kan sammen- kroppen og dette har en klar nega- skelig å resonnere klokt. Følelser bidrar til å hjelpe mennesket til å ninger i vanskelige situasjoner og lignes med berusning. tiv effekt på vår evne til å registrere av lykke kan forstyrre måten vi fungere bedre i pressede situasjo- som advarer oss når vi er i ferd omverdenen. Alle funksjonene i oppfatter verden på, og gjøre at vi ner. Fokus på systemer og tekniske med å gjøre feil. Den menneskelige n Negativt stress overbelaster kroppen trenger sukker for å virke. ikke ser faresignaler og feiltolker løsninger som baserer seg på våre faktor er kommet for å bli. hjernen og gjør det vanskelig å Hvis vi sulter begynner kroppen å andres oppførsel. menneskelige forutsetninger, hjel- fokusere og sortere i en strøm av prioritere. Hjernens funksjoner er per oss å fatte riktige beslutninger inntrykk og informasjon. I en viktigst og først blir musklene n Liten kunnskap og manglende i vanskelige situasjoner og advarer stresset situasjon er det lett å tolke matte og skjelvende. Dersom suk- erfaring i situasjoner utgjør også oss når vi er i ferd med å gjøre feil. 4 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010

Si din mening Vil du delta i debatten, send innlegg til [email protected] Sensorenes kompetanse

Sensorenes kompetanse er viktig heving både av trafikklærernes og for kvaliteten på bilførerprøven og sensorenes kompetanse. Trafikk- bilføreropplæringen. lærerutdanningen ble toårig høg- skoleutdanning ved HiNT i 2003, Den offentlige læreplanen mens det ennå ikke var skjedd til- sammen med kompetente trafikk- svarende opprusting av sensorut- lærere og sensorer, er bærebjelker danningen. Nok en gang ble det i den norske modellen for bilfører- disharmoni i modellen som ligger opplæring. Modellen reguleres til grunn for opplæring av bilførere. gjennom trafikkopplæringsfor- Det er derfor behov for å bygge en skriften og er politisk forankret i bro over kompetansegapet mellom Nasjonal transportplan og nullvi- høgskoleutdannede trafikklærere sjonen. Myndighetene ser til at det på den ene siden og sensorene på blir forsket på virkningen av opp- den andre siden. læringen for at den skal bli så mål- rettet som mulig. Betydningen av sensorenes inn- Opplæringsmodellen skal sikre en sats synes undervurdert, og deres nasjonal standard på bilfører- rolle i opplæringen er underkom- opplæringen. Det betyr at alle med munisert. Det er nødvendig å førerett skal ha kvalifikasjoner som framheve helheten i den norske bedrer sikkerheten på vegene og modellen og den påvirkningskraf- redusere skadelige utslipp fra ten førerprøven har på undervis- bilene. De tre bærebjelkene må ningen ved trafikkskolene. være av god kvalitet og godt sam- mentømret for at modellen skal stå Sensors bedømning av kandida- støtt og fungere etter hensikten. tens prestasjoner fungerer som målestokk for hva som kreves for Innføring av ettårig utdanning i å få førerkort. Det virker inn på 1973 ga trafikklærerne et kompe- kvaliteten til trafikkskolenes opp- tanseløft som gjorde at sensorenes legg. pedagogiske kompetanse ble hen- Sviktende nivå på førerprøven kan gende etter. Balansen i vår modell legge grunnlaget for en skjult lære- for bilføreropplæring var forstyrret. plan i konkurranse med den offisi- På oppdrag fra Vegdirektoratet til- elle. Kvaliteten på elevtilbudet i et bød Statens trafikklærerskole fra kommersielt marked kan bli tilsva- 1977 et halvårig trafikkpedagogisk rende nedjustert. Også tilsynet med program for sensorene. trafikkskolene kan virke lite til- Kompetansekløften mellom de fredsstillende om sensorer mangler yrkesutøverne som hadde under- nødvendig pedagogisk kompe- visningsansvar og de yrkesutøverne tanse. som hadde førerprøveansvar var tettet. En pålitelig og gyldig førerprøve for hele landet vil gjøre sitt til at For Vegdirektoratet gjennom- over 600 trafikkskoler som konkur- førte Transportøkonomisk institutt rerer om elevene bedre kan fylle i første halvdel av 1980-tallet et læreplanens mål. Et kompetent prosjekt som grunnlag for en ny korps med sensorer er en garanti standardisert kjøreprøve. Dette for at vi kan stole på førerprøvens innebar en utfordring for senso- kvalitet som vil fremme en profe- rene som fikk nye og endrede opp- sjonell bilføreropplæring. Den er gaver. Modellen var igjen kommet både en offentlig eksamen og et i ubalanse. viktig møte mellom publikum og Vegdirektoratet innførte derfor i forvaltning. 1989 et skreddersydd 3-ukers kurs Det er grunn til å forvente at EUs i sensorarbeid for førerprøveper- tredje førerkortdirektiv også vil sonell. Statens trafikklærerskole var komme vår egen sensorutdanning faglig ansvarlig fram til slutten av til gode ved at den blir forskriftfes- 1990-tallet da Vegdirektoratet selv tet og faglig forankret på høgsko- vegmyndighetene stiller til trafikk- Oppgradert kompetanse vil gi våre kvalifikasjoner som vil gjøre for- overtok. lenivå. lærerne. sensorer ytterligere autoritet og holdene på vegene våre mer men- Et transparent program som gir de styrke førerprøvens verdi. Slik kan neskelig. Læreplanen fra 2005 innebar et om lag 300 sensorene en skredder- Fem år har gått siden læreplanen Vegdirektoratet bidra til at vår opp- taktskifte i bilføreropplæringen. sydd pedagogisk utdanning som de ble iverksatt for å forbedre bilfører- læringsmodell nok en gang bringes Kjell Torsmyr, seniorrådgiver ved Den skulle styrkes ved nye mål og fortjener, vil fremme tillit og stå i opplæringen og sikre den en fort- tilbake i balanse og fungere etter Høgskolen i Nord-Trøndelag, avde- arbeidsmåter som forutsetter en stil med godkjenningskrav som satt plass i førersetet internasjonalt. hensikten ved å tilføre bilførerne ling for trafikklærerutdanning

Gi meg mangfold! I 2010 markerer vi FNs interna- Vi trenger mangfoldet – særlig som disse tiltakene gjennomføres, eller flere delleveranser. De ulike fold øker trivselen på arbeidsplas- sjonale naturmangfoldår. Mang- av hensyn til eget livsgrunnlag, må vi være bevisste i valgene som prosessene er gjensidig avhengig sen. Å ønske seg mangfold er foldet av arter på jorden er men også av hensyn til vår trivsel. gjøres ved planlegging, utbygging, av hverandre, og vi kan tenke oss imidlertid også å sette krav til seg livsnødvendig for å opprettholde Eksempler på trusler er tap og opp- drift og vedlikehold av veger. en analogi til det økologiske pro- selv. Det innebærer nemlig at vi økologiske systemer og prosesser. stykking av leveområder, samt sessystemet i naturen. Der det ønsker kollegaer som ikke tenker Samspillet mellom de ulike artene eksport av arter til områder utenfor Også i vårt indre vegvesenliv biologiske mangfoldet er viktig for eller oppfører seg slik vi selv ville er så finstemt at når en art dør, kan deres naturlige leveområder. Der- trenger vi mangfold. For at vi skal menneskehetens livsgrunnlag, er gjort. Det er jo det som gir læring det få dramatiske følger. Derfor er for er det viktig at også vi i Vegve- kunne levere best mulig tjenester mangfoldet i Vegvesenet viktig for og utvikling. det skremmende at så mange som senet gjør noe. Vi har gjennomført til samfunnet, er det viktig at sam- et godt sluttresultat og dermed for Krevende, men fy så spennende! ca 100 arter forsvinner fra jorda kartlegging av konflikter mellom mensetningen av ansatte i etaten i organisasjonens framtid. hver eneste dag, og at tapet av eksisterende veg og biologisk størst mulig grad gjenspeiler sam- naturmangfold skjer 100 til 1000 mangfold, og de nærmeste årene mensetningen av befolkningen. Mens det må en radikal kursend- Tore Lysberg, avdelingsdirektør, Veg ganger raskere nå enn for femti år skal det gjennomføres tiltak for å ring til for å stanse tapet av natur- - og transportavdelingen, region siden. Bare i Norge står ca 4000 utbedre slike konflikter. Videre De oppgavene Vegvesenet utfø- mangfold, mener jeg mangfoldet i Nord arter i fare for å dø ut, og de 285 skal det utarbeides regionale hand- rer for samfunnet kan sees på som Vegvesenet de siste årene har hatt mest utsatte artene kan være borte lingsplaner med tiltak mot frem- en kjede av prosesser, der samtlige en positiv utvikling. Jeg tror de for godt om 10 år! mede skadelige arter. Samtidig vegvesenansatte bidrar med en fleste er enige med meg i at mang-

du er velkommen til å si din mening: Hovedinnlegg: Maks. 4000 tegn inkl. mellomrom. Replikk: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Underinnlegg: Maks. 1000 tegn inkl. mellomrom. Sendes til [email protected]. Om du har spørsmål, ta gjerne kontakt med redaktør Mark S. Berger, [email protected], eller tlf. 22073693 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 5 trafikksikkerhet Vegfagene i fare ved UiA I en årrekke har vegfag vært en del av undervis- ningstilbudet ved Universi- tetet i Agder. Nå står faget i fare for å forsvinne. For å sikre videre undervisning, tilbys nå interessante, fag- lige muligheter betingelser til nye kandidater.

Mark S. Berger

Den dramatiske situasjonen for vegfaget har oppstått fordi dagens lærerkrefter nærmer seg pensjons- alder, og ingen erstatter står fore- løpig klar til å overta. – For Statens vegvesen Region Sør er dette selvsagt veldig uheldig. Vi har jevnlig rekruttert kandidater fra UiA, og vil komme til å trenge flere i årene som kommer, sierK en Hugo Jørgensen på vegne av kon- taktutvalget SVV-UiA. To stillinger Utvalget intensiverer nå samarbei- det om å opprettholde undervis- ningstilbudet. Om kort tid lyses to stillinger ut ved fakultetet i Grimstad. Stillin- gene blir i hovedsak lagt til under- visning innen generell byggteknikk. En av dem får hovedvekt på vegfag, den andre på konstruksjonsfag. Fakultetet tilbyr et bachelorstu- Grop ikke nok: -Her stanset lysmasten en bil på veg over i møtende kjøreretning, sier Kåre E. Abrahamsen som vil ha en fysisk barriere mellom kjø- dium i byggdesign med tre valgbare rerretningene på E6 ved Vestby. (Foto: Håkon Aurlien) fordypningsretninger; konstruk- sjonsteknikk, teknisk planlegging og energidesign. Et mastergrads- studium i konstruksjonsteknikk er under planlegging. Med stillingen innen vegfag føl- ger også mulighet for samarbeid med Statens Vegvesen Region Sør, i et FoU-prosjekt med fokus på energibruk og livssyklusanalyse for Ønsker seg voll veganlegg. 1200 studenter Den brede midtdeleren Statens vegvesen finansierer blant med en grop mellom annet 20 prosent av en vitenskape- lig stilling ved bygglinjen, og hvert kjøreretningene gir år tar flere studenter sine avslut- ikke god nok sikkerhet tende hovedprosjekt hos dem. Veg- vesenet ønsker å utvide på E6 ved Vestby i samarbeidet til å omfatte FoU. Akershus. Billigste Fakultet for teknologi og realfag har rundt 1200 studenter på Cam- løsning er et rekkverk pus Grimstad, fordelt på PhD i som vil koste rundt 20 mekatronikk, masterutdannelse (sivilingeniør) i industriell øko- millioner kroner. Men nomi, IKT og mekatronikk, og i helst ville Kåre E. tillegg bachelorutdannelse (høg- skoleingeniør) i bygg- data-, elek- Abrahamsen hatt en tro-, maskin- og energifag, samt jordvoll for å skille kjø- bachelorutdannelse i multimedia. Fakultetet har cirka 160 vitenskape- reretningene. lig tilsatte. Fakultetet driver bety- delig internasjonal virksomhet.

Håkon Aurlien Spor i voll: Jordvollen mellom kjøreretningene stanset et vogntog fra å komme over i møtende kjøreretning ved – Vi har rett og slett hatt så mange Taralrud tidlig i mars. (Foto: Håkon Aurlien) alvorlige ulykker og hendelser at vi nå må gjøre noe for å hindre biler i traff en møtende bil. Oslo erstattet av en ny motorveg. ning, sier Abrahamsen. å komme over i motsatt kjøreret- – Det viser seg at løsningen ikke Der ble det bygget en jordvoll som ning, sier overingeniøren i Akershus gir den sikkerhet som vi gjerne en effektiv barriere mellom kjøreret- Omprioritere fylkesavdeling. skulle ha på en slik veg. Vi har fått ningene, og samtidig som et effektivt Avdelingsdirektør Nils-Erik Bogs- en del meldinger om uhell der en blendingshinder. Jordvollen har rud i Statens vegvesen Region øst Bedring, men... bil har krysset grøfta, men ikke beviselig hindret møteulykker; bildet leter nå etter penger til utbedring E6 fra Vinterbru mot Østfolds truffet møtende trafikk. Nesten 100 over er tatt rett ut fra Taralrud kon- av E6 sør for Vinterbru. grense ble gradvis bygget ut til fire- lysmaster er blitt kjørt ned i løpet trollstasjon tidlig i mars og viser at – Vegen er bare ti år gammel, feltsveg frem til 1999. Før utbyg- av årene, og har antakelig hatt en et kjøretøy er stanset før det kom bygget etter de vegnormalene som gingen var de litt over 30 kilo- god funksjon i å bremse biler som over i møtende kjøreretning. gjaldt og det har ikke vært vanlig å metrene E6 betegnet som ”blod- kunne kommet over i møtende – Dette er dessverre en kostbar oppgradere såpass nye veger. Men ut vegen” med 28 omkomne på ti år. kjøreretning, forteller Abraham- løsning om den skal gjøres nå ifra det som faktisk skjer mener vi Ledige stillinger: Ken Hugo Jør- Etter utbyggingen har fire men- sen. etterpå. Ikke fordi vollen er dyr i det er behov for en omprioritering. gensen sitter i kontaktutvalget nesker omkommet på strekningen. seg selv, men fordi den krever For motorveger med bred midtdeler SVV-UiA . Nå utlsyses to stillinger I to av disse ulykkene, den siste ved Jordvoll ombygging av dreneringssystemet ble det ikke ansett å være behov for ved vegfagundervisningen i Grim- påske i år, krysset en bil den brede Så sent som i fjor høst ble de siste under vegen og av fundamenter og en fysisk barriere. I ettertid ser vi at stad. (Foto: Anja Thrane Jørgen- grøfta mellom kjøreretningene og to-feltsstrekningene på E6 sør for ledninger for skilt- og vegbelys- det skulle vi hatt, sier han. sen) 6 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 Tunnel

– Betongen i den nye Bjørvikatunnelen sparer samfunnet for 8000 tonn CO2. Den nyutviklede betongen har også egenskaper som minsker sprekk- dannelse og beskytter mot inntrengning av sjøvann og vegsalt, forteller Kjersti K. Dunham, leder for Tunnel- og betong- seksjonen i Statens vegvesen. Bruker søppel til sementbrenning: Ny betongtype gir stor miljøgevinst Bente Tovik med Statens vegvesen og videreføres funnet for store mengder CO2, i bare miljøvennlig, den har også deponere PE-skummet, eller å i forskningsprosjektet COIN (Con- tillegg til at man blir kvitt avfalls- egenskaper som hindrer sprekkdan- frakte det til for eksempel Sverige – I Bjørvikaprosjektet ble det benyt- crete Innovation Center). produktene på en miljøvennlig nelser og beskytter mot inn- for destruksjon, slik vi gjør i dag. tet en ny type betong, hvor rundt måte. trengning av PE-skum kan 25 prosent av sementen ble erstattet Reduksjon av CO2-utslipp sjøvann og vegs- Den nye betongen er brennes ved så med flyveaske. Flyveaske er et Sement med flyveaske har delvis Stor interesse i bransjen alt. Dette betyr at høy temperatur et godt eksempel på avfallsprodukt fra kullfyrte kraft- erstattet den gamle anleggssemen- – Sementen har nå vært i ordinær konstruksjonene at alle miljøgifter verk som ikke gir CO2-belastning. ten. Det viser seg også at denne produksjon i et og et halvt år. Entre- får lengre levetid, hvordan forskning i samar- forsvinner. Dette Det er Statens vegvesen som har sementen gir konstruksjonene gode prenørbransjen har vist stor inter- forteller Kjersti K. beid med bransjen resulte- innebærer også laget spesifikasjonen for den nye egenskaper over tid. esse for den nye betongen, som er Dunham. rer i nye produkter at vi sparer mil- lavvarmebetongen, forteller Kjersti Norcem har over en lengre peri- mye tettere enn vanlig betong. Det jøet for betyde- K. Dunham. ode arbeidet med å erstatte brense- betyr at den også kan egne seg for PE-skum i lige mengder I ettertid har Norcem kommet på let i sementproduksjonen med andre store anleggsprosjekter, og sement? klimagassutslipp, både i form av markedet med en sement, spesielt avfallsprodukter, som hushold- sementen er allerede etterspurt i - Sammen med Norcem gjør vi nå miljøvennlig destruksjon av PE- beregnet for anleggskonstruksjoner, ningsavfall og blandingsavfall. bransjen. Sement er som kjent en vurdering av muligheten for å skum, i tillegg til å redusere utslip- basert på de gode erfaring- Siden sement brennes på ekstremt ”melet”, som sammen med vann, destruere PE-skum fra tunneler i pene ved transport. Men det ene dette prosjektet har gitt. Utvi- sterk varme, forsvinner alle miljø- sand, grus og stein blandes til sementproduksjon, forteller Kjersti. gjenstår en del avklaringer i forhold klingsarbeidet har vært i samarbeid gifter i prosessen. Det sparer sam- betong. Den nye sementen er ikke – På den måten unngår vi å til EUs regelverk for anskaffelser før Verdensnyhet viser veg Ved hjelp av laserlys kan de andre kjørefeltsignalene vi har, torer vil trolig ha lang levetid. en ”persienne” med vertikale lys- deg til å stirre opp i lyskilden vil du det lages en virtuell vegg sier prosjektleder Svein Røed. Bilistene må være skjerpet når stråler når det er mye støvpartikler oppleve å bli blindet, på samme som leder trafikantene i Det skaper en visuell midtlinje de ledes over i en situasjon med i lufta, slik det antydes på bildet, måte som du stirrer mot solen. Bjørvikatunnelen på rett når trafikken skal ledes over i møtende trafikk i tunnelen, i dette men dette er ikke en tilsiktet effekt. toveistrafikk. Det er første gang i tilfellet når østgående trafikk i Bjør- Laserkilden er montert i kabel- spor når det er nødvendig. verden at laserteknologi brukes på vikatunnleen styres over vestgående broene i tunneltaket. Laserstrålene denne måten. i Ekebergtunnelen med møtende rettes mot reflektorer i bakken. Mark S. Berger Hensikten er å finne et slitesterkt trafikk. Bruken av laserlyset er defi- Disse er integrert i solide stålsylin- Virtuell vegg: Det er første gang system. Alt som bygges inn i kjøre- nert i Vegtrafikksentralen avviks- dre som er boret ned i kjørebanen. en slik ”laservegg” (t.v.) tas i bruk. - Laserstrålene skal fungere som en banen er utsatt for enorm slitasje. planer. Laserlyset utgjør ingen helse- (Illustrasjon Statens vegvesen/ variabel vegmerking som forsterker De solide stålsylindrene med reflek- En bieffekt kan være at man ser fare for bilister. Kun hvis du tvinger Vianova) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 7 Tunnell

Tunnelutbetringar på fv. 50 Fire av tunnelane på fv. 50 trotekniske utbetringar samt utskif- Hol-Aurland skal utbetrast ting av dei to kuldeportane. Lys og i år for nærare 50 millionar ventilasjon vert ikkje rørt denne kroner. Den største jobben gongen. Tilbodet på Geiteryggtun- nelen er lyst ut med tilbodsfrist 19. blir på Geiteryggtunnelen. mai. Starten på arbeidet er venta i slutten av juni. Kjell Wold Mesta Drift AS har levert det lågaste tilbodet for dei tre andre tun- På den 3281 meter lange Geiterygg- nelane. Innstillinga frå tilbods- tunnelen på grensa mellom Buske- nemnda er ennå ikkje klar. Arbeidet rud og Sogn og Fjordane er startar i mai og er berekna ferdig kostnadsoverslaget om lag 32,5 mil- innan 1. september. Dersom det blir lionar kroner, mens 12-14 millionar opsjonsarbeid får entreprenøren for- kroner skal brukast til å utbetre lenga frist. Trafikken blir delvis stengt Vetlebotn (286 meter), Botna (904 på dagtid i periodar på opptil ein meter) og Berdal (4270 meter). time av gongen og to timer av gongen – Jobben blir delt i to prosjekt. på nattestid. Mens årsdøgnstrafikk Geiteryggtunnelen blir ein jobb, dei på vegen er om lag 450 bilar, er som- tre andre tunnelane ein felles jobb. martrafikken om lag det dobbelte Nesbøtunnelen (2510 meter) er lagt (tungbilandel på tolv prosent). inn som opsjonsarbeid saman med dei tre andre tunnelane, og entre- Geiteryggtunnelen: Ein av fire prenøren må få beskjed innan 1.juli tunnelar på fv. 50 Hol-Aurland som om dette blir aktuelt. Det blir eit vert utbetra i år. (Foto: Kjell Wold) kostnadsspørsmål og kor effektivt jobben på dei tre andre tunnelane på Sognesida kan utførast, seier prosjektleiar David Håndlykken i Statens vegvesen. På Geiteryggtunnelen skal fjellet sikrast, reinskast, boltas og vassikrast i tillegg til ei rekke elek-

Komplekse vegtunneler: Bred og tidlig planlegging Miljøvennlig: Betongen i Bjørvikatunnelen sparer miljøet for store CO2- Moderne vegtunneler er så arbeidet med Reguleringsplanen utslipp. Her ses overgangen til den åpne delen, også kalt ”cabrioleten”, i komplekse at de må planleg- starter, sier Ingebrigtsen. østenden av tunnelen. (Foto: Mark S. Berger) ges bredt fra en tidlig fase. Det I prosjektet skal de utarbeide vil si fra konseptvalgutred- føringer for valg av tunnelalternativ og lage et felles system for valg av tun- ning (KVU) og kommunedel- nel som planelement. Av den grunn plan før reguleringsplan. er det viktig å identifisere alle kritiske punkter ved planlegging av tunneler. Kjell Wold Ingebrigtsen synes seminaret også klart dokumenterte hvor komplekst Det var en av hovedkonklusjonene og uhyre bredt sammensatt planleg- etter heldagsseminaret om ging, bygging og drift og vedlikehold moderne vegtunneler, delprosjekt av moderne høyteknologi vegtun- Ny betongtype gir stor miljøgevinst planlegging av tunneler, som ble neler er blitt i dag. Før man tar ende- holdt i Vegdirektoratet i midten av lig beslutning om at en tunnel skal vi kan sette dette i produksjon, sier kningsmiljøer. Ordningen skal april. bygges må det også vurderes om Kjersti K. Dunham. styrke teknologioverføring, inter- – Vi hadde samlet en bred sam- andre alternativer, som veg i dagen nasjonalisering og forskerutdan- mensatt referansegruppe fra alle eller bru, er bedre. Alternative Forskningssamarbeid ning. deler av vegvesenmiljøet som stel- omkjøringsveger ved nødvendig – Den nye betongen er et godt De største og viktigste aktørene ler med vegtunneler i alle faser fra behov for stenging av tunneler på eksempel på hvordan forskning i innenfor norsk betongbransje er tidlig planlegging til drift og vedli- grunn av hendelser og vedlikehold samarbeid med bransjen resulterer deltakere i COIN; Norcem/Heidel- kehold, forteller prosjektleder eller reparasjon må også tas med i i nye produkter, sier Kjersti enga- berg Cement Group, UNICON, Sigrid Ingebrigtsen.(bildet). betraktningen. I tillegg kommer alle sjert. Saint-Gobain Weber(Maxit Group/ Alle fagmiljøer var samlet på fagtemaer som geologi, miljø, elektro, Mer miljøvennlig betong er et Leca), Rescon Mapei, Aker Solu- dette første av to idéseminar som universell utforming, trafikksikker- resultat av intensivt forskningssam- tions, Veidekke, Skanska, Spenn- skal holdes i år, før hele prosjektet het, drift og vedlikehold, planlegging, arbeid innefor COIN, som er et con, NTNU, SINTEF/Byggforsk og skal presenteres for fylker og kom- bygging og andre temaer det er nød- Senter for forskningsdrevet innova- Statens vegvesen. muner i 2011. vendig å ta hensyn til. sjon (SFI). SFI-ordningen skal – Det viktigste hovedfunnet fra – Jo tidligere i planleggingen alle styrke innovasjon gjennom satsing Tunnelsjefen: Kjersti K. denne samlingen er at det er nød- disse forholdene tas med og blir på langsiktig forskning i nært sam- Dunham, leder for Tunnel- og vendig å få med alle fagfelt fra tidlig vurdert, desto bedre vil kvaliteten arbeid mellom forskningsintensive betongseksjonen i Statens vegve- planleggingsfase av nye vegtunneler. av nye, moderne vegtunneler bli, bedrifter og fremstående fors- sen. (Foto: Trond Isaksen) Mest mulig av dette bør klargjøres sier Sigrid Ingebrigtsen. under arbeidet med kommunedel- planen og i god tid før det påfølgende (Foto: Henriette Erken Busterud) 8 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 aktuelt

52

Hemsedal 233

232231

224

50

52 221

244 51 Gol 240 242 222 223 Torpo 247 7 246 Bra start: Fylkesrådmann i Tele- Hol mark og nestleder i fylkesråd- Ål mannskollegiet Rolf Helge Grønås synes samarbeidet med Statens 213 vegvesen de første fire måneder Geilo 7 Nesbyen med nytt fylkesvegregime har fun- 40 214 gert bra. (Foto: Tom Riis)

7 7 Nes 212 243

184 – Likever- 214 184 252 dig og godt 203 samarbeid Viker 120 202201 16 Forvaltningsreformen har 123

fått en god start og sam- Uvdal Rødberg arbeidet mellom fylkes- 211 178 122 121

kommunene og Statens 119 172 vegvesen fungerer bra. 118 124 Hallingby Kjell Wold 192 117 287 179 Sokna 755 193 16 Slik oppsummerer fylkesrådmann Nore 177

i Telemark, Rolf Helge Grønås, de 171 Noresund 174 181 (snart) fire første månedene med 176 35 nytt vegregime etter Forvaltnings- 280 Hønefoss 16 reformen 1. januar 2010. 40 169 164 135 173 35 – Vi har gjort svært gode forbe- 192 Krøderen 35 241 109 191 156Norderhov redelser, men å gjennomføre en så 135 162 162 stor reform i praksis kan alltid bety 157 280 Tyristrand Hole å møte noen uforutsette og uventede Sigdal 158 158 107 16 hindringer. Så langt må vi derfor 108 133 Rollag Prestfoss 142 132 med glede konstantere at vi ikke har Snarum 156 134 160 funnet noen av disse mulige snuble- 132 Sundvollen trådene, og at vi har fått en likever- 16 106 140 141 155 dig og god samarbeidsform, sier 284 nestlederen for fylkesrådmannskol- 148 Signert: 280 legiet i norske fylkeskommuner. 131 151 285 Avtalene mel- 99 Vikersund 145 144 lom Statens 101 63 145 Grønås understreker vegvesen og 146 Lyngdal 35 at det ikke betyr at Østfold fylkes- 100 Nykirke147 144 19 kommune ble 21 fylkeskommunene og Flesberg 98 64 Åmot 284 signert tidligere i Sylling Statens vegvesen nødven- 150 20 år av fylkesråd- 149 21 Sjåstad digvis er enige i ett og alt... 98 Skotselv mann Atle Haga og regionvegsjef Sidsel 62 282 Sandelien (Foto: 98 16 Utfordringer Håkon Aurlien) 16 96 285 Lier- Hokksund 283 282 Grønås understreker at det ikke 62 285 61 134 283 7 betyr at fylkeskommunene og Sta- 38 283 8 35 23 18 167 134 66 28 42 tens vegvesen nødvendigvis er Fylkeskommunen ved et vegskille Jondalen 68 36 283 134 23 Mjøn- 27 282 23 10 165 enige i ett og alt, og at det nok fort- 37 36 165 Darbu dalen 34 319 satt vil være en utfordring for Sta- 1. januar 2010 mar- ranseavtaler. Formålet med oppgave- og ansvarsdeling mel- gjeldende til denne erstat- 69 Røyken 11 6 88 70 33 tens vegvesen å forholde seg til et kerte en viktig mile- rammeavtalene er å definere lom partene. Andre sentrale tes av en ny avtale, heter 72 73 Drammen 30 134 286 31 regionalt forvaltningsnivå som nå partenes rolle og ansvar for å tema i avtalen er finansiering, det i avtaleteksten for Bus- 33 Åros 11 styres av politikere og politiske pel i norske sikre et positivt og konstruktivt økonomiske fullmakter og kerud fylkeskommune. Kongsberg 89 71 65 35 87 Sætre beslutninger. Men han synes før- samarbeid mellom fylkeskom- andre fullmakter, krav til rap- Det forutsettes også en årlig 289 fylkeskommuner. Da 40 3 281 Skollenborg Klokkar- 289 23 steinntrykket av dette nye samar- munene og Statens vegvesen og portering og oppfølging. Ram- evaluering av avtalen. 134 86 stua beidet klart tyder på at begge ble fylkene med ett fastsette rammebetingelser og meavtalen er godkjent av Partene er inntil videre 40 990 84 samarbeidsparter virker 100 pro- retningslinjer for samarbeidet regionvegsjefen og den enkelte også enige om at fullmakts- 319 281 landets største veg- 83 sent fokusert på å få dette til. på områdene planlegging, for- fylkeskommune. ordninger som alt er eta- 85 Hurum Grønås og fylkeskommunene er eiere. valtning, vedlikehold og drift av Østfold fylkeskommune var blert videreføres med visse Efteløt også veldig opptatt av at det nye fylkesveger. tidlig ute med å inngå en slik presiseringer. Fylkeskom- 81 2 utvidete ansvaret for et stort veg- Kjell Wold Kontaktutvalget mellom Fyl- avtale på nyåret, mens Buskerud munen er rettslig sett part. Filtvet Komnes nett ikke skal få noen negative kon- kesrådmannskollegiet/KS og fylkeskommune godkjente sin Fylkesrådmannen har i tråd 82 81 Tofte sekvenser for vegbrukerne. Med Forvaltningsreformen har vegdirektøren utarbeidet et rammeavtale med Statens veg- med sine fullmakter delegert 32 – Eier man et stort vegnett vil landets 19 fylkeskommuner nå avtaleregime fundert på en slik vesen nå i vår. til regionvegsjefen og vil gå Hvitting- 32 foss man også styre. Men den diskusjo- formalisert samarbeidet med rammeavtale og en årlig leve- – Det legges til grunn at ram- gjennom av delegasjonsregle- 865 nen vi vil møte om disse temaene Statens vegvesen gjennom ranseavtale mellom partene. meavtalen videreutvikles og at mentet med sikte på å finne en 860 vil bringe oss framover, sier Rolf såkalte rammeavtaler og leve- Den inneholder en konkret den foreliggende avtale gjøres permanent løsning. Helge Grønås. Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 9 aktuelt

52

Hemsedal 233

232231

224

50

52 221

244 51 Gol 240 242 222 223 Torpo 247 7 246 Hol

Ål

213 Geilo 7 Nesbyen 40 214

7 7 Nes 212 243

184 214 184

252 Samferdselssjef: Samferdselssjef i Buskerud Gro Solberg har nylig inngått en leveranseavtale om det nye fylkesvegnettet med Statens vegvesen. (Foto: Kjell Wold)

203

Viker

120 202201 16 123

Uvdal Rødberg 211 178 122 121

119 172

118 124 Hvem gjør hva Hallingby 192 117 287 179 Sokna 755 193 Samarbeidet16 mellom Buskerud fylkeskommune Kjell Wold Nore 177 og Statens vegvesen Region sør om fylkesveger 171 Noresund 174 181 176 reguleres 35som for alle fylkeskommuner gjennom Leveranseavtalen spesifiserer partenes forpliktelser omkring leveranser 280 og økonomiske forhold det enkelte år. Hønefossen rammeavtale16 og årlige leveranseavtaler. 40 169 164 135 173 35 192 Krøderen 35 241 109 191 156Norderhov 135 162 162 157 280 Tyristrand Hole Buskerud Sigdal 158 158 107 16 108 133 Rollag Prestfoss fylkeskommune 142 132 Snarum 156 134 160 132 Sundvollen 16 Statens vegvesen Region sør 106 140 141 Buskerud155 fylkeskommune (BFK) 284Fylkeskommunen er eier av fylkesvegene. Eierskapet til vegene Statens vegvesen skal på vegne av fylkeskommunen forvalte, bygge, 148 vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet innenfor rammer fastsatt av 280 er ledd i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. 99 131 151 Vikersund Som eier285 og regional utviklingsaktør har BFK ansvar for å: fylkeskommunen (BFK). Statens vegvesen Region sør skal: 144 Stille faglig apparat til rådighet i fylkeskommunens arbeid med 145 • Bestemme utvikling, drift/vedlikehold og beredskapsmessig • 101 63 145 ivaretakelse av fylkesvegnettet innenfor gjeldende regler. fylkesvegsaker. 146 Bidra i utarbeidelse av fylkeskommunens overordnede planer. Lyngdal 35 • Sikre at verdiene og funksjonen som ligger i fylkesvegnettet • Nykirke 19 100 147 144 forvaltes i tråd med nasjonale mål. • Foreta saksbehandling basert på sams vegadministrasjon. 21 Flesberg Delta i og være veg- og trafikkfaglig initiativtaker i prosesser. 98 64 Åmot • Finansierings-284 og prioriteringsansvar for fylkesvegnettet. • 150 20 Sylling Utarbeide rammeavtale og leveranseavtale i samarbeid med BFK. 149 • Initiere,21 lede og koordinere prosesser. • Sjåstad Gjennomføre oppgaver nedfelt i leveranseavtale i samsvar med 98 Skotselv • Initiere igangsetting av veg- og samferdselsoppgaver • overordnede prioriteringer og rammebetingelser fastsatt av • Utarbeide rammeavtaler og leveranseavtale i samarbeid med 62 fylkeskommunen. Statens282 vegvesen. 98 Rapportere gjennomføring av oppgaver nedfelt i leveranseavtale • Utarbeide16 oppdragsnotat til Statens vegvesen med overord- • 16 til BFK i henhold til fastsatte krav og frister. 96 285 Lier-nede prioriteringer og rammebetingelser for større/kompli- Hokksund 283 282 62 285serte oppgaver som Statens vegvesen skal gjennomføre på • Planlegge og gjennomføre utbyggingsprosjekter innenfor rammer 61 134 283 7 38 283 8 gitt i handlingsprogram, budsjett og leveranseavtale. 35 23vegne18 av fylkeskommunen.167 134 66 28 42 Jondalen 68 36 283 • Planlegge og gjennomføre drift og vedlikehold av fylkesvegene 134 •23 Behandle aktuelle veg- og samferdselssaker. Mjøn- 27 282 23 10 165 37 36 Medvirke i prosjekter/prosesser165 som gjennomføres av innenfor rammer gitt i handlingsprogram, budsjett og leveranse- Darbu dalen 34• 319 69 Røyken 11 6 avtale. 70 33 Statens vegvesen. 88 30 72 73 Drammen Utarbeide handlingsprogram og budsjett for fylkesveger. • Utarbeide grunnlag for saksframlegg til politisk behandling etter 134 286 • 31 33 Åros 11 avtale med BFK. 89 71 • Følge opp handlingsprogram for fylkesveger, budsjett og Kongsberg 65 35 Gi BFK løpende informasjon om forhold som er av betydning for 87 leveranseavtale.Sætre • 289 40 Løpende samarbeid3 med Statens281 vegvesen om veg- og sam- utøvelse av deres ansvar. Skollenborg • Klokkar- 289 23 134 86 ferdselsoppgaver.stua • Løpende samarbeid med fylkeskommunen om veg- og samferds- 40 990 elsoppgaver. 84 • Sammen med Statens vegvesen samarbeide med kommuner 319 281 Ekstern kontakt med kommuner, brukere etc på operativt nivå og 83 og andre aktører om veg- og samferdselssaker. • 85 etter avtale med fylkeskommunen for øvrig. Efteløt • Uttale seg til høringerHurum av betydning for veg- og samferdsel. Sekretariats- og utredningsansvar for Fylkets Trafikksikkerhets • Behandle avvik fra Statens vegvesens vegnormaler av • 81 vesentlig betydning2 for fylkesvegene. Utvalg (FTU). Filtvet Informere BFK om vesentlige endringer i retningslinjer/veiledere Komnes • Godkjenne kontraktstrategi forut for konkurranseutsetting av • 82 81 funksjonskontrakter ogTofte ferjekontrakter. for riksvegnettet som kan ha relevans for fylkesvegnettet. Delta fast i fylkesting og hovedutvalg for samferdsel. 32 • Godkjenne økonomiske rammer for nye funksjonskontrakter, • Hvitting- 32 Delta på forespørsel i andre råd/utvalg og administrative fora. foss ferjekontrakter og større investeringsprosjekter. • 865 • Levere grunnlagsmateriale til fylkeskommunens regnskap slik at 860 fylkeskommunen kan levere et korrekt regnskap. 10 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010

Løse barter og replikker: Helge Stabursvik, Jill Hammari Sveen, Marianne Løvhaug Eklo, Randi Trøan og Trond Rypdal ser fram til revy på Kultur- dagene. (Foto: Henriette Erken Busterud)

Bli itj fart uten trønderbart Både replikkene og Revygjengen som ligger i hardtre- motor Marianne Løvhaug Eklo. er svaret spising av pizza privat med mange kvaliteter. Vi sparker oppo- bartene kommer til å ning består av en hard kjerne på kyss, klapp og klem. ver og nedover og i nord og sør. rundt tjue fra Region Sør-Trønde- Impulsive Vegdirektoratet vil naturlig også få sitte løst når trønderne lag - med etniske tilsnitt fra Finn- I følge ryktene er bataljonen kjent Kjente tema gjennomgå. Omorganisering og sklir utpå de skrå mark og Møre. Finnmarkingen har for å improvisere. Ofte dukker det De vil ikke røpe for mye av hva som Vegveven står også på programmet. visstnok kun vært tiltrodd å bære opp et nytt nummer på general- skal skje, men de har blant annet Og når en først samler såpass bredder på Kultur- plakater over scena, mens mørin- prøva. kjøpt inn glinsende tights til halv mange i salen er det greit å ha med dagene. – Ta på vann- gen har vært mer offensiv og skre- – Sist det var Kulturdager hadde pris - og har hatt stor suksess med litt alvor, så det blir litt om ”Kurs og vet monologer til seg sjøl. vi første og siste gjennomgang en stripping tidligere. læring” også. fast mascara og Tena – Vi kaller oss Tøndelbataljonen halv time før premieren. Dette har – Vi pleier å spille på trøndersk – Vi minner om at det er gratis Lady, lyder oppfordrin- - etter distriktssjefen i Sør-Trønde- slett ikke noe med trege trøndere å humor her på huset. Når vi skal ut inngang, slik at ingen kan få pen- lag. Vi har opptrådt på husfest på gjøre. Vi er bare fleksible og impul- å møte det store publikum tilpasser gene igjen, sier den humørfylte gen. Statens hus i Trondheim i fem år, sive, understreker revystjernene, vi oss det, men det kan muligens gjengen, som ser fram til å spille og vi har også lagd et par filmer med som for tida har fokus på trygg- være behov for å ha med tolk. Vi for pårørende kolleger fra nær og Henriette Erken Busterud trøndere i fri utfoldelse som ligger hetsøvelser på øvingskveldene. kommer til å framheve trøndernes fjern. på YouTube, reklamerer primus På spørsmål om hva dette går ut på, Søndre Swing viser seg Det ljomer i veggene fra fra vegvesenstemmer fra alle regi- fra Arendal. Repertoaret består for møterommet på Lasses onens fem fylker. det meste av norske viser og muntre drive inn i Bamble. Det er – Innimellom hjemmeoppgaver svisker. Foreløpig øves det inn 10-12 koret Søndre Swing som møtes vi fast til en fellesøvelse i numre, men hvor lang konserten i måneden her i Telemark, forteller Fjellhallen på Vegmuseet i juni til øver til Kulturdagene 2010. Lifjeld. Hun er glad for at Søndre slutt blir er ennå ikke helt avgjort. Swing har fått en så dyktig og entu- Kjell Wold siastisk dirigent og kapellmester Korøvelse: Søndre Swing øver til som organist Tor Henning Isachsen Kulturdagene 2010. (Foto: Kjell Wold) 35-40 tilsatte i Statens vegvesen Region sør utgjør alter, tenorer og basser i gjenoppståtte Søndre Swing fra forrige Kulturdager 2006. – Vi er om lag 2/3 av gjengen fra fire år tilbake og 1/3 nye, forteller Pumastand primus motor Nina Lifjeld fra Tele- Puma har planer om å ha et eget telt under Kultur- mark. Hun har tatt over stafettpin- dagene. Hit kan pumaene komme i flokk og følge, og nen etter Marit Håverstad som er det blir salg av grillmat og dertil hørende drikke. Det blitt pensjonist. I fjor høst var det er også planer om å ha en konkurranse mellom Pumaer litt usikkert om det var interesse og seniorer i etaten. Informasjon vil bli lagt på Puma for å blåse liv i koret igjen, men nå sine sider under Personal på vegveven. øves og nynnes det taktfast og ivrig Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 11 MC-våren Fjerner fysisk og mental rust -For meg dreier vårpus- Flasket opp sen seg om å gjøre klar For Per Cato Hamang er motorsyk- motorsykkelen, hjelmen kel en stor del av livet og av gleden og kjøredressen jeg har på ved å ferdes på vegene både i Norge og i utlandet. Sensoren er flasket meg, og ikke minst å fjerne opp med trafikkopplæring; som ”rust” på egne kjøreferdig- sønn av en engasjert kjørelærer heter, sier motorsykkel- gikk samtalen rundt middagbordet sensor Per Cato Hamang i ofte på trafikk, ferdigheter og tek- Østfold. nikk. Selv har han i flere år vært enga- sjert i racingsporten, både som Håkon Aurlien kjøreinstruktør og i å bygge mental styrke til å knipe hundredeler. Mens snøen fortsatt lavet ned midt -I vanlig trafikk snakker vi ikke i landet ved påsketider, gikk om hundredeler. Der snakker vi om Hamang rundt og gledet seg som effektivitet og trafikksikkerhet, om en unge til å legge i vei på den å ha glede ved å kjøre sammen med nyinnkjøpte motorsykkelen. andre og å føle trygghet. Noen sier Men før det skjedde gikk han at det skaper utrygghet å hele tiden metodisk over alle detaljer, for å være bevisst på feil og farer. Jeg forstå teknikken og for å se etter mener vi skal øve der det er skum- tegn på eventu- melt, for å mes- elle feil. Jeg mener vi skal øve tre. Å mestre og å Det samme der det er skummelt, ha gode rutiner gjorde han med for å mestre” gir trygghet, sier kjøredressen. han. Han begynte helt nede, og gikk metodisk oppover til Rustfjerning å ende med en grundig gjennom- Denne uken er han instruktør for gang av hansker og hjelm. en gruppe motorsykkelsensorer i Så begynte han en tredje gang, Statens vegvesen. Etaten har inn- med å tenke kjøring og hvordan ført krav om oppfriskingskurs for kjøre ut av mulige faresituasjoner. alle sensorer tidlig i sesongen. Hvilket spor skal jeg velge i den og – Det er viktig. Det er ikke bare den situasjonen? Hva gjør jeg om motorsyklene som ruster når de det kommer en bil inn i synsfeltet ikke brukes, det gjør også vi men- fra høyre? Hva gjør jeg om jeg hører nesker. En som ikke har kjørt mot- et horn rett bak meg? Hva om mot- orsykkel på flere måneder trenger orsykkelen plutselig får en uventet litt oppfrisking. Det er spesielt vik- bevegelse? tig nå på våren, når bilistene ikke -Å være forberedt og å ha gode er vant til å dele vegen med tohju- rutiner gir stor trygghet ved mot- linger og faktisk har en utrolig evne orsykkelkjøring, sier han. til ikke å se oss, sier han. Tips: Per Cato Hamang gir gode råd om ”vårpuss” på både teknikk og ferdigheter. (Foto: Håkon Aurlien)

MC-folkets drømmeveg Tips til rustoppløsninga For to år siden opna landets Statens vegvesen i Telemark no føl- Her er noen praktiske råd Det mest vanlige er at det lekker vet på forhånd hvor du skal kjøre. Ikke kjør langt; man blir faktisk første 0-visjonssveg for mc- gjer opp dette med nye rekkverks- fra Per Cato Hamang fra gaflene foran. De er viktige og må være i orden. raskt sliten etter å ikke ha kjørt føraren. 15 kilometer av fv. tiltak på rv. 36 nord for Skien. Men mc-vegen Siljan-Skien har ikkje 1. Begynn med klærne Dekkene er enda viktigere, husk et halvt års tid. 32 mellom Siljan og Skien Planlegg en sving innom en kjø- berre fått påmontert underskinner Start med skoene, sjekk at alt er at det bare er et areal på en regård, et område der du kan er blitt mc-folkets draume- på siderekkverka. Sideterrenget er som det skal etterhvert som du femøring som er i kontakt med manøvrere litt ved å svinge veg. og rydda og mjuka opp. Skarpe stei- går oppover. Tenk funksjon og bakken. Se nede i mønsteret høyre-venstre og variere farten. nar, kratt og tre er fjerna. Lyktestol- sikkerhet. etter sprekker og skader. Og tren litt på en panikkbrems Kjell Wold par er og flytta frå ytterkurve til Hjelmen er viktigst, den bør være Har du ny sykkel eller har hatt rett frem, for at du skal ha det innarkurve og skilt er flytta tilsva- som ny. Etter 5-6 år er den gjerne den på verkstedet, må du selvføl- både i tankene og i hendene. Vegvesenildsjel og mc-førar Jan rande frå skarpe svingar. Trafikksi- moden for utskifting. Jeg ville gelig kunne stole på dem. Men du Tren litt på hvilken hastighet du Petter Lyng tar oss med på ein prø- kringstiltaka for mc på fv. 32 har ikke spart der. bør venne deg til å ta en sikker- skal ha i skumring når dyr plut- vetur på nullvisjonsvegen i Tele- kosta fem millionar kroner og inklu- Prioritet to er gode støvler og hetskontroll før en kjøretur, for å selig kan hoppe ut foran deg. mark. På ei strekning på rundt ei derer i tillegg nylagd asfalt. Mc-førar hansker. De skal du ta imot med se etter tegn på at noe ikke er Tren litt på hva du gjør om du kjø- mil er det gjort ei rekke trafikk- både frå Telemark og elles i Noreg om du går i bakken. helt bra. rer mot et hull i veien. Vær klar tryggleikstiltak spesielt tilrettelagd ser no fram til nye, liknande tiltak Dressen bør være tilpasset kjø- over at bare de beste klarer en for mc-kjøretøy. Det mest revolu- andre stader i landet. ringen, skal man kjøre tidlig er 3. Deg selv som fører unnamanøver, at et slag rett frem sjonerande med mc-vegen er den det lurt å ha varmt tøy. Jeg fore- Det er lurt å være med i en klubb kan være lettere å mestre om du spesielle underskinna (mc-skinna) Ildsjel: Mc-fører Jan Petter Lyng i trekker skinn, men kevlar er nes- og snakke med andre om ting ikke makter å stanse. i hard plast som er montert på Statens vegvesen på sin draume- ten like bra. Impregnering er lurt som berører dere alle. Det kan gi undersida av alle siderekkverk i veg. (Foto: Kjell Wold) mot regn. innsikt og bredde. skarpe ytterkurver. Skulle ein mc- Ryggskinne er vanlig i dag, og er Så bør du sette deg ned og tenke førar skli og falle av sykkelen, for- en stor hjelp om du skulle komme gjennom en første kjøretur, svinn han ikkje ut i terrenget mot ut for noe. faktisk detaljplanlegge en eit tre eller ein steinur. Han risike- kjørerute. Planlegg tid rer heller ikkje livet i møte med ein 2. Motorsykkelen og sted, hvor du skal av stolpane på siderekkverket. Begynn forfra og sjekk detaljert kjøre og hva du skal se – Det var stor stemning blant eit bakover for å se at alt er i orden. etter langs ruten. hundretal mc-førarer som deltok Jeg har sett ulykker som skyldes Det er mye lettere på den offisielle opninga av den mc- småfeil. å trene opp igjen tilrettelagte vegstrekninga i 2008, forutseenhet om du seier Lyng stolt og glad. Han helsa også velkommen at

12 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 MC-våren

Ikke avgjørende: Ulykkesanalyseleder Harald Ståle Jansen advarer mot for raske konklusjo- ner om skyld etter ulykker, her en skade i vegen som bidro men sannsynlig ikke var avgjørende -Vi vil bli for utfallet. (Foto: Håkon Aurlien) sett! I disse dager aksjonerer med- lemmer av Norsk Motorcykkel Union (NMCU) rundt i landet for å fortelle folk flest at nå er motorsyklistene ute på vegen igjen.

Håkon Aurlien

-Hvert år blir mellom 10 og 15 motorsy- klister drept, og mer enn 200 skadd, i kollisjoner mellom biler og motorsykler. I veldig mange tilfeller ser bilføreren rett og slett ikke motorsyklisten og spesielt på våren er det nødvendig å minne bilis- tene om at vi faktisk er på vegene igjen, sier Morten Hansen, generalsekretær i NMCU. Vårvekking - Siden tidlig på 90-tallet har vi hatt en kampanje omtrent hvert annet år for å vekke bilister etter vinteren. ”Hei, nå er vi her igjen” er den litt muntre meldingen. Vi har også en mer alvorlig melding gjen- nom en video som er temmelig sterk i symbolikken. (se Youtube: ”nmcu bugs”) -Vi tror nok vi må fortsette med denne ”vekkingen” også i fremtiden. Så lenge vi har biler som kjøres av men- nesker vil motorsyklistene overses når de er tilbake igjen etter en lang vinter, sier Hansen. Ikke vant -Problemet er ikke at motorsykler og mopeder er usynlige, men at bilførerne ikke er innstilte på å se etter motoriserte tohjulinger. Det ligger ingen vond vilje bak men konsekvensene blir store, sier Hansen. -En kollisjon mellom en bil og en motorsykkel vil nesten alltid føre til alvorlige skader på MC-ens fører og passasjer. I åtte av ti ulykker får bilfø- reren den juridiske skyld og må leve med en livslang belastning om å ha skadet eller drept et annet menneske i trafikken, sier han. Undersøkelse vekker internasjonal oppmerksomhet: Skal studere 100 mc-dødsulykker Statens vegvesen og allerede foretatt tilsvarende stu- leggsinformasjon. Han håper at som leder ulykkesanalyse- Norsk Motorcykkel dier av sykkelulykker og vogn- gruppa vil kunne konkludere gruppa i Statens vegvesen togulykker, og det har vakt om sammenhenger som mange Region øst. Union går nå internasjonal interesse at vi nå snakker om, men som miljøet - Vår oppgave er ikke å for- sammen om en ana- også skal gjøre dette med mot- savner konkret viten om. dele skyld, derimot å finne frem orsykkelulykker, sier han. NMCU har satt opp et 20-talls til de faktorer som skapte ulyk- lyse av de alvorligste spørsmål som de ønsker å få ken slik at de som har ansvar for motorsykkelulyk- 100 dødsulykker besvart. Ett er i hvor mange ulyk- de enkelte bidragene kan ta Morten Hansen i NMCU inngår ker den forulykkede var offer for ansvar og hindre nye ulykker, kene de siste fem i arbeidsgruppa sammen med en annen trafikants feilhandlin- poengterer han. årene. Torbjørn Trondsmoen og Lars- ger. Et annet er hvor mange som Asfaltlappen foran Jansen Inge Haslie fra Vegdirektoratet. skyldtes ekstremadferd hos mot- var ikke der da en motorsyklist Håkon Aurlien - Vi vil studere rundt 100 døds- orsykkelføreren, det være seg mistet kontrollen for snart to år ulykker som har rammet mot- trafikkfarlig adferd eller ulydig- siden, veltet og ble overkjørt av - Dette er en studie som det skal orsyklister og se om vi finner het. Rusmiddelbruk, type motor- en møtende lastebil rett utenfor bli veldig interessant å se resul- fellestrekk som er nye og som sykkel, bruk av sikringsutstyr og tettstedet Ask sør for Garder- tatene av, sier Finn Harald det er mulig å følge opp med kjøring alene kontra i gruppe er moen. Amundsen som arbeider med konkrete tiltak, sier Hansen. også eksempler på temaer som de Både i lokalmiljøet og i mot- trafikksikkerhetssaker spesielt i Arbeidet vil dreie seg om å tre vil studere nærmere. orsykkelkretser ble ulykken umid- vegdirektørens styringsstab. studere tilgjengelig materiale, delbart forklart med slett - Tanken er å gå nærmere men også å kontakte motorsy- - Ikke fordele skyld vegvedlikehold, at føreren omkom Vil bli sett: NMCU-generalsekretær inn på materiale fra Vegvesenets klister som har kommet nær -En ulykke har sjelden én årsak etter å ha kjørt ned i et hull i vegen Morten Hansen aksjonerer for å bli ulykkesanalysearbeid. Det er ulykkene og som kan ha til- alene, sier Harald Ståle Jansen eller sklidd på løs grus. sett i trafikken. (Foto: Håkon Aurlien) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 13 mc-våren

MÅL: En mc- strekning i hvert fylke I Statens vegevesens ferske nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg tas det til orde for å planlegge en null- visjonsstrekning for mc i hvert fylke etter mønster av Telemark (fv. 32 Sil- jan-Skien) som åpnet i 2008. I den ferske tiltaksplanen heter det at etaten ønsker å ta initiativ til at det blir opprettet en vegstrekning per fylke der det gjennomføres særskilte tiltak for å ivareta trafikksikkerheten for motorsyklister (”MC-nullvisjonsstrek- ninger”). - Rot rammer de organiserte

- Motorsykkelulykker skiller seg fra andre ulykker ved å ha et mye større innslag av rotete kjøring. Det preger statistik- ken og rammer de organiserte motorsykkelkjørerne, sier Magnus Larsson i Ulykkesana- lysegruppa i Statens vegvesen Region øst.

Håkon Aurlien

Larsson har arbeidet med ulykkeset- terforskning i Sverige siden 1996 og tok fatt på tilsvarende oppgaver i Norge for to år siden. Han snakker ut ifra viten fra Sverige, mener bildet er det samme i Norge, men er spent på om dypstu- dien av norske MC-ulykker (se egen artikkel) bekrefter inntrykket. - Veldig mange ulykker skjer på stjålne eller lånte motorsykler, med førere som ikke har førerkort eller er vant til å kjøre motorsykler, som ikke bruker sikkerhetsutstyr og som kjører raskt og uvørnt. Dette er rett og slett snakk om risikokjøring, opp mot vill- mannskjøring, som organiserte mot- Undersøkelse vekker internasjonal oppmerksomhet: orsyklister ikke kjenner seg igjen i, sier han. - Vi vet at det er mange som kjører motorsykkel på en pen og rolig måte. I Sverige fant vi sjelden ulykkesrappor- ter om de godt voksne motorsykkel- kjørerne som nyter sommeren på langtur, sier han. - Totalt har motorsyklister 18 gan- ger høyere risiko enn vanlig biltrafikk, Skal studere 100 mc-dødsulykker men skiller vi mellom vanlig motorsyk- kelkjøring og råkjøring snakker vi kan- UAG-gruppa kom etter grundige vår kompetanse til å tegne et fagmiljøer går så detaljert til vegutformingen selv om omver- skje om henholdsvis 3 og 30 ganger økt undersøkelser frem til noe annet. objektivt bilde av det som verks, stiller vanskelige spørsmål denen har forklart ulykken med dødsrisiko, spår Larsson. At det var en forsenkning der skjedde da en normal kjøretur til hverandre og blir enige om en førerfeil, sier Jansen. viste graverende vedlikeholds- utviklet seg til en tragedie, sier felles beskrivelse av hva som svikt men gruppa mener det Harald Ståle Jansen. skjedde og hvilke faktorer som Ansvar sannsynligvis ikke var viktigste var viktige og mindre viktige for Han er ikke glad for at UAG- faktor i ulykkesforløpet. Tverrfaglig skadeforløpet, sier Jansen. gruppas rapport kom ut til de I fem år har Vegvesenet hatt pårørende og senere er brukt i Ingen fasit tverrfaglige ulykkesanalyse- Vanskelige spørsmål en diskusjon mellom dem og Da deres rapport ble gitt til de grupper som har gått inn etter Han avviser påstanden om entreprenøren om hvem som er pårørende og senere til entrepre- meget alvorlige ulykker for å gruppa blir innhabil når som i skyld i ulykken. Diskusjonen er nøren som hadde ansvaret for finne ut hva som er skjedd og dette tilfelle en vegvedlikehol- ikke avsluttet og skyldsspørsmå- hullet, ble det rettet skyts mot hva som genererte skaden. der skal være med og vurdere let kan komme for retten som gruppas arbeid. Blant annet har Gruppene består av fagfolk fra en ulykke der det er rettet kri- en erstatningssak. Norsk Motorsykkelunion tre miljøer; veg, fører og kjøre- tikk mot vegforholdene. - Mange blir rammet av en (NMCU) i et brev til Stortingets tøy og skal sammen finne hvilke - Det er når vegmannen stil- trafikkulykke og de vil ha ulik kontroll- og konstitusjons- faktorer som kan ha medvirket ler de vanskelige spørsmålene behov for kunnskap om det som komité kritisert gruppa for å ha når en normal kjøretur utvikler til trafikkmannen, eller kjøre- skjedde. Våre rapporter skal frikjent vegforholdene og lagt all seg til en faresituasjon og ender tøymannen utfordrer vegman- ikke brukes til å plassere skyld. skyld på føreren som omkom. som en dødsulykke. nen, at vi får de svarene som De er der for å bringe frem - Vi har ingen fasit og råder - UAG-gruppene har en unik bringer Vegvesenets trafikksik- kunnskap og å plassere ansvar Mye rot: Magnus Larsson mener høy- heller ikke over sannheten. Det sammensetning. Jeg vet ikke om kerhetsarbeid fremover. I flere som kan hindre at samme type risikokjøring rammer omdømmet til vi har prøvd å gjøre er å bruke noe annet sted der fagfolk fra tre tilfeller har vi pekt på feil ved ulykke skjer igjen, sier han. motorsykkelkjøring generelt. (Foto: Håkon Aurlien) 14 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 reportasje ”Vi kan ikke ha en kjerresti mot Russland” Ser man på dagens skriker politikere og næringslivet trafikktall på grensen på tiltak – nå! til Russland, trenger Langsiktig man ikke gjøre vesent- – Langsiktig perspektiv betyr ikke at det ikke skjer noe før om 30 år. lige endringer. Men Det som skjer nå er en del av fram- regionvegsjef Torbjørn tida, sier Naimak. – Vi må tenke løsninger for det Naimak advarer mot å som skal skje i årene framover – og legge dagens tall til det er ikke alltid like lett. Vi må tenke scenarier på hvordan sam- grunn. – Trafikken vil funnet kan utvikle seg og hva som nemlig øke i fremti- vil kreves i årene framover. Og vi må tørre å tenke utradisjonelt. den, spår Naimak. – Utfordringa er å tenke lang- siktig men samtidig ikke gjøre pro- sessen til et luftslott. Tiltakene må Lisa Sundstrøm være så interessante for politikere og næringslivet at det gir gevinst – Vi kan ikke ha en kjerresti mot på kort sikt, sier Naimak. Russland, sier han. Nordområdene – Vi må tørre å satse er regjeringas satsingsområde i – Og hvordan gjør vi det? årene framover. Det handler om – Noen hovedtransportårer må fiskeri og havbruk, olje og gass, være på plass for at vi i det hele og mineralforekomster og reiseliv - og store kan snakke om nordområde- ikke minst internasjonale transpor- satsing. Det betyr at det arbeidet vi ter som grensekryssingen til Russ- gjør i dag på hovedvegnettet i nord land. Store ord og mange vyer har er en del av satsinga for framtida i vært sagt og skrevet de senere årene nordområdene. Som eksempel på – men hva innebærer egentlig det vil både opprusting av E6 ved denne satsinga? Alta og Hålogalandsbrua være en del av dette. Tiltak- nå! Torbjørn Naimak, regionvegsjef i Kjerresti Region nord er leder av styrings- – Riksvegen mot den russiske gruppa for nordområdeutrednin- grensa må oppgraderes, selv om gen. En gruppe hvor samferdsels- dagens trafikktall ikke er så store etatene og fylkeskommunene er at det må gjøres vesenlige endring- representert og hvor også prosjekt- er. Men vi kan ikke ha en kjerresti Framtid i nord: Torbjørn Naimak har mange tanker om nordområdesatsingen. Her er han avbildet i forbindelse gruppa ledes av Statens veg-vesen. mot Russland. Vi kan ikke ta med en bilbeltekampanje i Murmansk. (Arkivfoto: Giselle Jensen) I dette intervjuet deler han noen utgangspunkt i dagens tollsta- av sine tanker rundt den ambisiøse tistikk og gjøre tiltak ut fra det. Vi Kortsiktig tenking dringa er at både politikere og Stolt satsinga. må tørre å satse fordi dette områ- - Dersom vi for eksempel hadde sett næringslivet tenker kortsiktig. – Hvordan føles det å være med Nordområdesatsinga har lang- det skal utvikle seg over tid og etablering av Snøhvit ved Hammer- Dessuten er det ulikheter i hvordan på et arbeid om ei framtid som du siktig perspektiv. I Nasjonaltrans- trafikktallene vil øke. fest ut fra et langsiktig transportbe- sentrale, regionale og lokale politi- og vi kanskje ikke får se fruktene portplan 2014 – 2023 blir det en – Men vet vi nok om framtida, hov hadde det være en fordel at kere tenker og satser, fortsetter han. av? egen delutredning for nordområ- og har vi kunnskap om det ufor- etableringa var på øya Seiland og – Men verden er i utvikling og – Det føles bra – ikke minst dene. Første del er å se på trans- utsigbare og ukjente? ikke på Melkøya, sier Naimak. teknologien går fortere enn vi kla- fordi jeg ser at det skjer noe på portbehovene i nord – i samhandel – Noe av problemene med sam- – Dagens analysemetoder hadde rer å oppfatte. På 90-tallet foreslo kortere sikt. Dessuten er dette et med Finland, Sverige og Russland. funnsanalyser er at vi tar historiske dessuten neppe gitt svar på at Ber- jeg at vi skulle legge bredbånd i veldig interessant arbeid som jeg Senere kommer andre del som skal tall og framskriver dem ut fra en gensbanen, Ofotbanen eller Nord- hovedvegnettet. Den gangen lo er stolt av at vi har fått tillit til å synliggjøre en strategisk utvikling utvikling hvor alt fortsetter som før. landsbanen skulle bygges. Noen mange av meg, men hadde vi gjort styre her nord. av transportnettet i Nord-Norge. Vi fanger ikke opp de store sam- ganger må man ta beslutninger selv det hadde det gitt stor samfunns- – For øvrig har jeg tenkt å være Det skal gjøres utredninger og funnsmessige endringene – det som om de tradisjonelle modellene ikke messig gevinst, sier regionveg- tilstede ei stund til, sier Torbjørn analyser og ting tar tid. Samtidig er utenkelig i dag, svarer Naimak. passer. Men det koster. Og utfor- sjefen. Naimak med et smil.

Ulykkesdrama for en rød horde En kraftig frontkollisjon russebiler invitert til stor trafikksik- med flere drepte og hardt kerhetsdag i regi av Statens veg- skadde. Det var dramaet vesen i tett samarbeid med som utspant seg for nær utrykrykningsetatene, forsikrings-, bilbransjen og trafikkorganisasjo- 500 rødruss ved Skien tra- ner i Grenland. fikkstasjon. – Det er fjerde gang vi arrange- rer et slikt stort trafikksikkerhets- treff for russen i regionen. Kjell Wold Rødrussen får sikkerhetskontrollert bilene sine samtidig som vi legger Heldigvis var det bare en øvelse. inn passe doser TS-opplæring i Men en ulykkesøvelse av det svært form av konkurranser, informasjon realistiske og tankevekkende slaget og en stort anlagt ulykkesøvelse, der med politibiler, ambulanser og vi ønsker å gi et så realistisk bilde brannbiler i full utrykning. av en alvorlig trafikkulykke som Mellom 500 og 600 rødruss i mulig, forteller Jan Petter Lyng i Grenland var sammen med 57-58 Statens vegvesen. (Foto: Kjell Wold) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 15 reportasje ITS-stipend ble delt mellom to kandidater Årets ITS-stipend på 25000 besvarelser som juryen ikke klarte kroner ble delt mellom å skille. Helen Moen og Eivind J. Eivind J. Bæra har skrevet om Bæra som har skrevet hver bruk av køprising på Nord-Jæren, mens Helen Moen får prisen for en sin masteroppgave ved oppgave om tilfartskontroll på E39 Fornøyd prisvinner: Eivind NTNU. mellom Sandnes og Stavanger. J. Bæra, som nå er ansatt i Multi- Prisen, som deles ut av Triona consult, fikk ITS-stipend master- Henriette Erken Busterud AS, ITS Norge og Statens vegvesen, oppgaven han skrev for Statens ble overrakt på ITS-konferansen i vegvesen. (Foto: Henriette Erken Begge leverte inn førsteklasses midten av april. Busterud)

Forsterket vegoppmerking: Ved å legge oppmer- kinga i et spor i asfalten som har ei spesiell kurve får oppmerkinga større effekt. (Foto: Statens vegvesen) Lønnsomme linjer Statens vegvesen vil er blant annet lagt på prøvefelt langs nå hvor det er aktuelt å legge slike ha ei negativ side. for de på to hjul. Derfor har vi MC- bruke mer en type opp- rv. 3 og rv. 20 i Hedmark, og fagfolk linjer, sier Skaar. Skaar understreker – Når vi freser spor i asfalten er kjørere som tester dette og gir til- fra flere land har vist interesse for at denne type kantlinjer også kan det viktig å ikke lage farlige kanter bakemelding. merking som ligger resultatene fra forsøkene. lengre slik at kostnad- Oppsiktsvekkende levetid ene halveres. I følge Skaar koster det mer å legge slike linjer, men det lønner seg like- Rotbløyte mot saltskader Henriette Erken Busterud vel, både fordi linjene blir liggende Trær som er utsatt for i Statens vegvesen. mye de påvirkes av salt, og at lenger og fordi de virker bedre. salting får mindre skader Studien viser ellers at jordtype organiske midlene ikke gir min- Sjåføren ser og hører linjene bedre – Vi har oppsiktsvekkende lang dersom de vannes før bla- ikke har noen betydning for hvor dre negative effekter enn salt. - mens naboene hører mindre. levetid på kantlinjene noe som gir dene springer ut. I ni år har Statens vegvesen job- lave levetidskostnader. Faktisk blir bet med å finne kantlinjer som ikke levetidskostnadene halvert, sier Skaar. slites vekk av brøytebiler og pigg- Det er også foretatt tester med Inger Lise Sagmo dekk. Og nå har de funnet gode såkalt forsterket midtoppmerking løsninger på såkalt forsterket opp- med sinusformet rumleriller på Det viser en studie som Bioforsk merking. flere strekninger på veger både i har gjort for Statens vegvesen i – Vi freser spor i asfalten med ei Region øst og Region sør. regi av Salt Smart-programmet. spesiell kurve før vi legger selve opp- – Våre målinger viser at bilistene I studien ble fem treslag utsatt merkinga i sporet. Det gjør at det blir plasserer seg lengre til høyre fra for saltbehandling som om de vibrasjon og en spesiell frekvens når midten der det er slike midtlinjer. I hadde stått langs en veg som sal- en kjører over. Disse linjene er mer tillegg har fartsmålinger vist at folk tes. Etter ”saltsesesongen” ble slitesterke, enkelt å legge og har kjører litt saktere noen av trærne vannet ekstra før bedre egenskaper enn tradisjonelle bladene sprang ut, og resultatene plane linjer, sier Bjørn Skaar for- Strakstiltak viser tydelig at de fikk tydelig nøyd - som har ansvar for vegopp- Skaar mener at denne type vegopp- mindre skader på bladverk og merking i Statens vegvesen. merking bør brukes som et straks- utvikling enn plantene som først tiltak der det er mange møteulykker. ble vannet senere. Høres mindre og synes bedre Bakgrunnen er at undersøkelser fra – Forsøkene er utført på rela- – Det som er så bra er at du merker utlandet viser at slik vegoppmer- tivt små trær, og vi vet ikke om romlinga i bilen, noe som gjør deg king har effekt både på møte- og vanning vil ha samme effekt på mer oppmerksom, uten at det blir utforkjøringsulykker. større trær. Vi har også satt i gang sjenerende støy for de som bor – Å legge slik vegoppmerking et forsøk der vi vasker trær i en langs vegen. Når linjene legges ned trenger ingen omfattende planleg- ny allé på Eidsvoll i Akershus, og i et spor, høvles de heller ikke bort ging. I påvente av midler til å bygge resultatene fra dette forsøket vil av brøytebilen eller slites av pigg- midtskiller, kan det legges slik for- gi oss en indikasjon på om virk- dekk på vinterstid. Samtidig synes sterket midtoppmerking. Ikke ningen er den samme på trær linjene bedre i mørket ved våt veg- minst er dette noe som kan tas i som er plantet langs veger som Vann mot saltskader: En studie viser at trær får mindre saltskader bane - da de ikke blir dekket av bruk der vegen er for smal til å ha saltes, forteller Astrid B. Skrindo hvis de vannes før bladene springer ut. (Foto: Ingjerd Solfjeld) vann slik som plane linjer. Testlinjer fysisk skille, og regionene vurderer 16 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 LANDET RUNDT

Turre tunnelar VALLAVIK Det pågår arbeid med plater med armeringsnett. Det blir vassikring av tunnelane på tilførsels- påført 8 centimeter med sprøytebe- vegane til Hardangerbrua. Tilsaman tong med polyprofilenfibre utanpå 2 100 meter tunnel er bygd og 60-70 skumplatene. Vassikringa blir full- prosent av lengda krev vassikrings- ført til hausten. (Foto: Geir Brekke)

Gabriels manndomsprøve hønefoss Han har ikke lang – En utrolig fin og spennende jobb fartstid i Statens vegvesen. Men med veldig varierte oppgaver. Og rumeneren og kontrollingeniøren for et interessant vegprosjekt her i Gabriel Ciur (bildet) har med glede hjemkommunen min, sier Gabriel kastet seg ut i jobben med ny rv. 7 entusiastisk. For ikke lenge siden Fikk kjøre gravemaskin mellom Ramsrudhellinga og var sivilingeniøren industriarbeider Kjeldsbergsvingene på Ringerike på Hønefoss. (Foto: Kjell Wold) ASKIM Christian Høytomt vemaskin sammen med grave- Flere sikkerhetstiltak er gjort og (11), elev ved Rom skole i Askim, maskinfører Geir Søland. de er fulgt opp så godt at barn var en av mange barn som ble Bakgrunnen er at den nye E18 som bor inntil anleggsområdet invitert til en ”påskjønnelsesdag” skal gå i tunnel frem til den nye ble invitert til aktivitetsdag på av Statens vegvesen og Skanska Glommabrua, og at skolebarn anlegget med kjøring av grave- forrige uke. må krysse anleggsområdet for å maskin, tur i tunnelen pølser og Et høydepunkt ble å kjøre gra- komme til og fra skolen. brus. (Foto: Erik Larsstuen)

Beredskaps- øvelse for StorKrifast storkrifast Torsdag 8. april ble det gjennomført beredskaps- øvelse for StorKrifast. Øvelsen var lagt til parsellen rv. 70, Øydegard – Bronneset. – Målet for øvelsen var tredelt, Kraftig snøsmelting opplyser sikkerhets- og beredskaps- leder Ole Chr. Torgalsbøen. Test av storsteinnes De høye tem- og si hele veien var en stor dam entreprenørens beredskapsplan og peraturene og påfølgende intens med smeltevann. Bilene måtte midt evne til å håndtere ulykker på snøsmelting, har ført til vanskelige i en sving bytte til motgående kjø- anleggsområde. Varslingsrutiner fra kjøreforhold på enkelte vegstrek- refelt, for å komme unna de verste entreprenør mot byggherre. Samvirke ninger. Dette bildet er tatt på fyl- vannmengdene. mellom nødetatene, entreprenør og kesveg 858 på Storsteinnes, hvor så (Foto: Sigurd Skjelmo) byggherre. (Foto: Sperre Austnes) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 17 reportasje

Flaskehals: Dette er ein del av fv. 7 (riksveg fram til årsskiftet), Skeianeset, ein flaskehals som vert utbetra gjennom Kvammapakken. (Foto: Roald Sletten) No skal vi plukka pengar i Hardanger

Hugsar du visa om tak i kommunen og kanskje kan 16 Voss modne plommer og prosjektet kome med i ulike offent- 1 lege vegplanar. raude morellar og vin Etter at meir detaljerte planar er 1 og cider ifrå spann? Til lagt, vert det utforma ein bompen- Dale Ulvik gesøknad som vert behandla i kom- 13 sommaren vert låta munen, nærliggande kommunar, Granvin omskrive til ”...plukka fylkeskommunen og til slutt med vedtak i Stortinget. Bruravik pengar i Hardanger”, Kvanndal for da kjem det opp fire Pengeplukking gir resultat 3 7 Gjennom Kvammapakken skal ni 16 Indre Ålvik 2 Brimnes Eidfjord nye bomstasjonar – for delprosjekt/utbetringar finansierast, Haga Utne Eidfjorden tiltak som ikkje ville kome no utan Øystese 7 en 7 rd Kvammapakken og jo bompengar. Fv. 7 skal utbetrast på rf 2 ge n Vossapakko fleire punkt og mjuke trafikantar vil Norheimsund a rd Kinsarvik få ein betre kvardag, for å nemne a H Synnøve Lien noko. Vossapakko er eit tilsvarande 48 eksempel, der det mellom anna kjem 13 Og seinare, når Jondalstunnelen og ny tunnel på E16 bak Vossevangen Hardangerbrua er ferdige, kjem det og nytt E16-kryss på Stanghelle i Jondal enda to – i tillegg til innkreving for Vaksdal kommune. Men her vert 49 Halsnøysambandet, Folgefonntun- innført timesreglar slik at gjennom- Sørfjorden nelen og i Åkrafjorden der trafikan- gangstrafikken slepp å betale to gon- tane har betalt bompengar i mange ger. Verktøyet er AutoPASS. år. Men for dei to siste er visa snart 4 slutt, om ikkje Stordalstunnelen på Vestlandsfenomen? Gjerde E134 melder seg på for å plukke pen- Heilt sidan den første bompengeøren Bjørnafjorden 5 gar vidare i Åkrafjorden. i Bergen i 1956, har vestlendingen måtte finna seg i å bli plukka for pen- Initiativ gar til ulike veg- og bruprosjekt. Kvi- Odda n Starten kan vere slik: Ein lokalpoliti- for er det slik? e rd (Kart: Grafisk senter) kar får ikkje forventningane sine Regionvegsjef Olav Ellevset har ei jo sf innfridd gjennom Nasjonal trans- forklaring, slik han har lært å kjenne d a Bompengeprosjekt er portplan. Han får med seg fleire vestlandsgemyttet; h F O L G E F O N N A 1 Vossapakko inn interessentar som til dømes nærings- – Folket har kava all sin dag med Kv 2 Kvammapakken 48 liv/reiseliv, og tar eit initiativ overfor å berge livet og skaffe seg inntekt 3 Hardangerbrua kommunen. anten det er på sjø eller i brattlendt 4 Jondalstunnelen Det vert skrapa saman pengar til natur. Men initiativrikdomen og vil- 5 Folgefonntunnelen å få utgreidd eit førebels trafikk- og jen til å gjere ein ekstra innsats for å Husnes 6 Åkrafjorden 134 134 finansieringsgrunnlag i samarbeid betre tilhøva enda litt meir, er ein Sunde 7 Halsnøysambandet med Statens vegvesen, for å sjå om eigneskap som ligg i naturen hos 7 6 prosjektet er liv laga. Konklusjonen vestlendingen, seier Ellevset dannar grunnlag for eit prinsippved- – Slikt kjem det resultat av! 18 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 reportasje

Du store kinesar for eIt rasprosjekt: ”Den sunnmørske mur”

FAKTA Innfallsporten til ring av ein rasvoll. 650 meter rasvollane vi har bygd her i lan- eller 19 000 lastebiler fylt med Sunnmøre frå vest, lang og tolv meter høg er dei det, seier han noko beskjedent. steinmassar, seier noko om • Rassikringa av fylkesveg 60 vitale måla. ”Den sunnmørske mur” vil dimensjonane. er delt inn i tre byggjesteg. får snart eit byggverk bli ein brøkdel av lengda til sin – Rasvollen er konstruert • Anleggstart på 1. byggjesteg som vi i store ord og Rasfare berømte ”storebror”. Men vår med ei slags trapp på baksida, var 5. mai 2009 Kvar vinter, sidan vegen vart mur på Sunnmøre vert høgare! som vert avslutta med ein seks • Første byggjesteg skal vere på sunnmørsk vis kan opna i 1962, har denne strek- ”Den store mur” i Kina er etter meter loddrett mur av naturstein. ferdig i juni 2011. samanlikne med Den ninga vore stengt fleire gonger nye målingar 8 851,8 kilometer Konstruksjonen tar bort krafta i • Sikringa har ei total lengd på på grunn av rasfare og snøras. langt forsvarsverk bygd av både snørasa, samtidig som den leier rundt 9,6 kilometer. kinesiske mur. Byggjeleiar Arne Ola Stavseng, jord og stein. snø, is- og vassmassane langs • Samla kostnadsoverslag er synes ikkje å bli særleg imponert etter muren og bort frå vegen. kr 783 millionar 2008-kroner. Wiggo Kanck når vi dreg dei store parallellane. I eitt med naturen Etter kvart, når vi har lagt på jord • Prosjektet Røyr – Hellesylt – Rett nok er det eit stort, Medan Den kinesiske mur er og pynta til skråningane, vil vol- inneber ei forlenging av to Fylkesveg 60, mellom Hellesylt men ikkje noko uvanleg bygg- mellom seks og ti meter høg, vil len gli i eitt med naturen. Sjølv tunnelar, og at to andre og Røyr i Stranda, er ein av dei verk. Det er ein rasvoll som skal ” Den sunnmørske mur” heve om indre Sunnmøre har mange tunnelar vert stengde. viktigaste vegane til Sunnmøre. verne trafikantane mot natur- seg tolv meter i høgda i ei lengde naturlege turistattraksjonar å by • De vert to tunnelar med ei Strekninga er samstundes ein av kreftane.E g veit at den ikkje blir på 650 meter. Rasvollen vil verte på, tviler eg på om vi nokon gang samla lengde på ca. 7 450 dei mest rasutsette vegstreknin- galaksenes høgaste. Eg veit ikkje like høg som ei bygning på mel- vil oppleve at rasvollen vår vil meter gane i Møre og Romsdal. I Her- om den blir verdas høgste ras- lom fire og fem etasjar. At det verte ein av dei. Men, eg er sikker dalen i Stranda kommune voll. Men, eg er ganske viss på at vert tilkjørt 190 000 kubikkmeter på at den vil gjerne nytte for seg, byggjast no ein ordentleg svæ- den er blant dei høgste og lengste stein og tunnelmasse i rasvollen, seier Arne Ola Stavseng.

Vollsomme dimensjoner: 650 meter lang, og tolv meter høg. ”Den sunnmørske mur” i Herdalen på Sunnmøre blir like høg som ei bygning på mellom fire og fem etasjar. Da skal trafikantane i Herdalen på Sunnmøre vere ganske godt sikra mot ras frå fjellsidane. (Foto: Wiggo Kanck) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 19 reporatasje

Du store kinesar for eIt rasprosjekt: ”Den sunnmørske mur”

Positiv: Museumsdirektør Geir Paulsrud ser store muligheter i en inte- grering av Kjøretøyhistorisk museum i Norsk vegmuseum ved Hunderfos- sen. (Foto: Håkon Aurlien) Utreder bilmuseum ved Vegmuseet

Statens vegvesen er nå i av noen år må ut av sine lokaler i gang med å utrede en sam- Lillehammer sentrum. Samtidig er menslåing av Statens veg- ildsjelene som står bak museet, vesens etatsmuseum med som ble etablert i 1983, foran et generasjonsskifte. Kjøretøyhistorisk museum i I kjøretøyhistoriske miljøer er Lillehammer. det bekymring for at en unik sam- ling unike kjøretøyer kan bli split- tet opp, og lettelse over at et tett Håkon Aurlien samarbeid med Vegmuseet kan sikre samlingen i Norge. – Det vil være flott om vi kan få den fantastiske samlingen av nor- Tidlig ske kjøretøyer til Hunderfossen. Vi Selv om steder som Strømmen, har allerede et samarbeid, mange Kambo og Stavern er mest kjent i ser behovet for å få et enda tettere norsk kjøretøyhistorie, i senere tid samarbeid mellom to beslektede Lunde og Aurskog, var Lilleham- museer, men skal vi få til dette må merområdet tidlig ute med moto- vi få noen avklaringer som går på risert vegtransport. både struktur og økonomi, sier Landeveislokomotivet Herkules museumsdirektør Geir Paulsrud. rullet i Lillehammer og distriktet rundt i 1870, og den første buss- Unik ruta gikk til Ringebu sommeren Konkret dreier dette seg om lang- 1896. siktig forvaltning av en unik sam- Museet inneholder norsk bilhis- ling på 66 biler og 21 motorsykler torie fra de første sleder og vogner som helt eller delvis er bygd i med hjul frem til Troll og Think. Norge. Det dreier seg også om – Dette er en veldig viktig del av midler til å bygge et nytt muse- norsk kulturarv og transporthisto- umsbygg inntil Vegmuseet, og ikke rie, og jeg håper vi kan nå frem og minst midler til drift. få gjennomført samlingen av muse- Bakgrunnen for arbeidet er at ene i løpet av tre års tid, sier muse- Kjøretøyhistorisk Museum i løpet umsdirektør Geir Paulsrud.

▲ ▲ Landemerke: Den store muren av naturstein i ”Helgesvingen” ved nedkjøringa til Hellesylt, blir eit anna godt synleg landemerke langs den rassikra fylkesvegen, Muren vil bli om lag 900 kvadratmeter med ein høgde på ni meter i ein lengde på om lag 100 meter. (foto: Wiggo Kanck)

▲ Spesielt byggverk: Arne Ola Stavseng (t.v.) medgir at det er eit spesielt byggverk som no reiser seg på Sunnmøre. Her er han sammen med prosjektleiar Oddbjørn Pladsen (bak) og byggeleiar Kristen Unik historie: Denne elektrisk drevne lastebilen fra 1919 gikk i Gausdal Leganger(midten). (Foto: Wiggo Kanck) og er satt i stand av ildsjeler i Kjøretøyhistorisk museum. (Foto: Håkon Aurlien) 20 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 aktuelt

Diplomoppgåven: Karen Zeiner har utdanninga si frå uni- versitetet i Delft i Nederland. Der laga ho ein Intercity bus�- Denne Karen er stasjon som avsluttande diplomoppgåve. industridesigner Karen Zeiner (31) er vegvesen? dar vi med store kontekstar i mot- – Vi må ha eit høgare ambisjons- – Eg har eit svært godt samarbeid industridesignar med – Vi ser ei utvikling der estetikk setnad til produkt, seier Zeiner. nivå og vi må samhandle med andre med landskapsarkitektane og har blir verdsett på ein annan måte enn Støyskjerming og universell etatar. Det er ikkje nok med univer- blitt teken godt i mot. Ofte må eg litt meir enn eit halvt år tidlegare. Det er krav til både uni- utforming er område Karen Zeiner selt utforma busshaldeplassar der- forklare fagfeltet mitt for andre, bak seg i Statens vegve- versell utforming og estetikk når ein kjem til å arbeide med i Statens veg- som det ikkje blir vidareført inne men det er berre positivt å få sjan- byggjer nytt, seier Zeiner. vesen. I tillegg ønskjer ho å arbeide på bussen. sen til å selge inn faget mitt, seier sen. Ho skal vera den Karen Zeiner har utdanninga si med utforming av bruer og kon- Karen Zeiner. første som er tilsett i frå det tekniske universitetet i Delft struksjonar. Utforminga gjer ho i 3D. Spennande bakgrunn i Nederland. Der laga ho ein Inter- – Eg ønskjer at vi kan bryte opp Laila Løkken Christensen-Dreyer Vil involverast tidleg Vegvesenet som nettopp city busstasjon hos eit byrå for einsrettinga som skapast langs nor- på planseksjonen i Stavanger til- Ho trur det er mange oppgåver for industridesignar. offentleg transport som avsluttande ske vegar ved bruk av tradisjonelle sette Karen Zeiner fordi ho har ein ein industridesignar i Statens veg- diplomoppgåve. Seinare har ho treskjermar. Vi bør tenke meir nytt spennande bakgrunn med kompe- vesen. arbeidd som industridesignar med om støyskjerming og tilpasse det tanse på både teknisk og estetisk – Det er viktig at design og Kjersti Sandvik Bernt utforming av bruer, stasjonar og betre til omgjevnadene. Ein måte side. estetikk tidleg blir ein del av eit haldeplassar. å gjera det på er å plante grønne – Ved å få Karen med oss har vi prosjekt. Industridesign handlar – Det er kjempeinteressant å vekster i skjermane. styrka den estetiske formingskom- om involvering i alle stadium av arbeide med utforming av det Nye idear Karen Zeiner har også lyst til å petansen, og ho kompletterer arki- prosessen, ikkje overflatebehand- offentlege rom, seier 31-åringen. – Arbeid innan transportsektoren prøve ut nye ting med universell tektmiljøet vårt, fortel Christensen- ling eller styling til slutt, seier – Kvifor industridesign i Statens er svært interessant, for her arbei- utforming. Dreyer. Karen Zeiner. Mime-prosjektet presenteres i USA Mime-prosjektet skal nå som mulige av etatens ulike syste- forum. Vi vil her møte representan- få i drift flere av de modulene som presenteres i USA. Pro- mer i en inngangsportal, samtidig ter for andre selskap som har like- utgjør Mime. Underveis har vi støtt sjektleder Kirsten Grønne- som man reduserer brukerterske- lydende utfordringer som oss i på en rekke problemstillinger som rød skal vise frem hva man len. Første trinn er allerede innført, arbeidet med å få til et godt system ikke har latt seg løse i en håndven- i form av etatens nye intranett, veg- for helhetlig informasjonsforvalt- ding. Er vi heldige kan vi både gi har fått til og hva Statens veven. Med tiden skal dette utvikles ning. At Mime av juryen er vurdert tips og få innspill fra andre som er vegvesen forventer å få til til å bli en helhetlig virksomhets- til å være så bra at det kan presen- i samme situasjon som oss. For jeg under EMC sin verdenskon- portal. teres i en slik setting, er jo også en tror ikke Statens vegvesen er i noen gress i Boston. flott fjær i hatten til både prosjektet unik sitasjon i arbeidet med å få til Fjær i hatten og Statens vegvesen, mener Grøn- bedre informasjonsflyt og systema- EMC er en av verdens ledende til- nerød, som håper USA-turen også tikk. Lagring av data er ingen enkel Helge Rong bydere av løsninger for informa- vil gi noe tilbake, i form av innspill affære, mener Grønnerød, som ser sjonsforvaltning. Til deres årlige fra øvrige deltakere på kongressen. frem til begivenhetsrike dager i Mime er navnet på Statens vegvesen verdenskongress, som i år finner Boston. sitt prosjekt for helhetlig informa- sted i Boston 9-13. mai, kommer et Erfaringsutveksling sjonsforvaltning. Oppdraget til par tusen deltakere. Blant de riktig- Med seg til USA tar Grønnerød et Grønnerød og hennes medarbei- nok mange, som får presentere nye lite knippe medarbeidere. Prosjekt- dere er å utvikle et mest mulig hel- løsninger, finner vi altså Kirsten lederen håper de kan snappe opp hetlig system for oppbevaring av Grønnerød med sitt Mime-prosjekt. tips og mulige løsninger til noen av Mime-prosjektet: Prosjektleder dokumenter, samt etablere en god – For oss som jobber med Mime de utfordringene Mime jobber med Kirsten Grønnerød skal nå ut i den og logisk arbeidsflate for de ansatte. er det en stor anerkjennelse å få i dag. store verden for å vise frem Mime- Et viktig delmål er å samle så mange presentere vårt prosjekt i et slikt – I løpet av 2010 har vi som mål å prosjektet. (Foto: Knut Opeide) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 21 reportasje

På studentjakt På studentjakt: Margot Lynnum Bolstad foran teknologiens høyborg - der attraktive sivinger svinger seg inn og ut av auditoriene. Målet er å få noen til å svinge innom Statens vegvesen også. (Foto: Henriette Erken Busterud)

Hovedoppgaven til Derfor har Statens vegvesen i flere det var få andre bedrifter til stede, På Stjørdal fikk vi god infor- Puma har vært en fin måte å Margot Lynum Bolstad år hatt en egen ansatt som skal pleie noe som gjorde at studentene tok masjon og befaring av en parsell bygge nettverk på, understreker forholdet til disse. Margot startet i seg tid til å besøke alle standene i forbindelse med prosjektet E6 Margot. er å sjarmere studen- høst og har base hos Teknologiav- sier Margot. Trondheim-Stjørdal. Jeg tror nok I Trondheim er det forresten tene ved NTNU: Hun delingen i Trondheim, men den det var lærerikt for studentene. veldig mange nyansatte, som drar tidligere byggstudenten har snart Teori og praksis Det virkelige liv er litt mer kom- på fjelltur og gjør artige ting i lag arrangerer en rekke ni års erfaring fra ulike avdelinger Ellers er det mange studenter som plekst enn i teorien og utfordrin- utenom jobben, så det lover godt, aktiviteter som skal gi i Statens vegvesen. ringer Margot for å få sommer- ger dukker stadig opp! sier Margot. jobb, og hun hjelper også til med studentene et positivt Mange aktiviteter å skaffe prosjekt- og masteropp- Unnfanget Puma God ambassadør bilde av etaten. – Jeg stortrives i denne jobben. Jeg gaver. Margot har ikke bare satt to barn Margot stortrives og er en god gjør alt fra å delta på stand på – Før påske hadde vi for til verden, hun unnfanget også ambassadør for etaten. ulike arrangement, til å arrangere eksempel med 4. klassestudentene Puma i sin tid, som lever i beste – Det aller beste er kollegene og Henriette Erken Busterud ekskursjoner, julegrøt og PR- fra fagene vegteknologi og fysisk velgående. Da hun startet i Statens det gode arbeidsmiljøet samt møter. planlegging til Nord-Trøndelag. vegvesen i 2001 var det få unge muligheter for å skifte jobb internt Kampen om kompetansen blir – Vi har en del faste poster på Der fikk vi blant annet sett på vel- kolleger. og faglig påfyll. Dette, sammen større og større, og ungdomskul- programmet, men vi prøver litt lykkede tiltak i Namsos og Stein- – De fleste var en god del år med fleksitid og at du har tid til å lene mindre og mindre. Sivilinge- nye ting også. Nylig var vi med på kjer, men vi fikk også høre og se eldre enn meg, og jeg hadde behov fordype deg og får mye ansvar når niører vokser ikke på trær, og de et arrangement hos bergstuden- om problemene ved raset i Katt- for å ha kontakt med andre nyut- du er nyansatt, er ting jeg framhe- få som er må dyrkes godt. tene. Det var veldig positivt, og marka og Løsberga. dannende rundt om i etaten. ver når jeg snakker med studenter.

Klokker inn bussene Student Sigrid Bøckman område. Før T:kortet (elektronisk løst, sier Bøckman, som mener det ved NTNU er en av mange billettering) ble innført i Trond- er et stort potensial for å redusere som skriver prosjektopp- heim ble det registrert hvor lang stopptida på ulike måter. gave i Statens vegvesen. tid bussene brukte på holdeplas- Resultatene fra undersøkelsen ser. Nå har over 70 prosent vil være ferdig i juni, og informa- Hun ser på stopptid før og T:kortet. Jeg skal blant annet se sjonen vil være til nytte for flere etter innføringen av elek- hvordan tidsbruken har endret seg aktører innen kollektivtrafikk. tronisk billettering på bus- og hvor stor andel holdeplasstida sen. utgjør av reisetida. Jeg skal se på hvilke faktorer som har noe å si for hvor lang tid bussen stopper Henriette Erken Busterud og hvordan holdeplasstida kan reduseres, forklarer Bøckman. Sigrid Johanne Bøckman går 9. semester på Veg- og samferdsel på Stoppeklokke NTNU. Hun har både vært på eks- Bøckman har både reist med de kursjon og hatt relevant sommer- mest trafikkerte bussene iT rond- jobb i Vegvesenet. Nå skriver hun heim fra start til slutt i rushtida og også prosjektoppgave og er godt stått på holdeplasser med stoppe- fornøyd med oppfølginga hun har klokker for å sjekke stopptid og Tar tida: Student Sigrid Bøckman fått i etaten. tidsbruk pr passasjer på på- og sjekker om bussen bruker mindre avstigning. tid enn før på holdeplasser etter at Oppgave – Jeg ser at de som ikke har det ble innført elektronisk billet- – Jeg ville skrive en oppgave om T-kortet og ikke har pengene klare tering i Trondheim. (Foto: Henri- kollektivtrafikk og TSI . Dette er et forsinker alle passasjerene som må ette Erken Busterud) spennende og framtidsrettet vente, noe som er ganske respekt- 22 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 miljø

Ytre miljøplaner: Ytre miljøkvaliteter skal inn i YM-planer og kontrakter, noe som skal gjøre Statens vegvesen bedre på miljø. Viltundergang for elg er et eksempel på tiltak i en YM-plan. (Foto: Inge Ove Tysnes)

Mer fokus på miljø Statens vegvesen kre- anleggsarbeidet. M`en i HMS Inn i kontrakter eksempelvis være minimum Mal for YM-plan med veileder skal ver at det lages ytre omfatter både arbeidsmiljø og YM-planene skal omfatte miljø- bredde og høyde for at viltet vil benyttes på alle kontrakter, og vi deler av ytre miljø som for eksem- kvalitetene som ligger i regule- bruke undergangen. Det kan også oppfordrer brukerne til å komme miljøplaner både i byg- pel forurensning av grunnen og ringsplanprosjektet slik at disse være krav til landskapstilpassing med innspill og forslag til bedrin- geprosjekter, og drift- håndtering av avfall. For å få bedre kvalitetene sikres i byggeprosjektet og estetisk utforming. Hvis noen ger underveis. kontroll og gjøre det enklere å og ved drift og vedlikehold. I alle miljøkvaliteter mangler helt eller og vedlikeholdspro- følge opp det ytre miljøet, har vi kontrakter fra bygging til drift og er mangelfullt behandlet i regule- Viktig å behandle tidlig sjekter. Planene er delt planleggingen i en sikkerhet, vedlikehold skal YM-planen ligge ringsplanprosjektet, kan dette leg- – Det er viktig å tenke gjennom helse og arbeidsmiljøplan (SHA- som grunnlag for ytre miljøkrav. ges inn i YM-planen, sier Øvstedal. miljøkvalitetene i en tidlig fase, slik grunnlaget for hvordan plan) og en ytre miljøplan (YM- –Når vi lager anbudsgrunnlag YM- planen vil være et fast at vi får den beste løsninga for mil- ytre miljø skal håndte- plan). YM-planen omfatter alt går vi gjennom alle dokumentene tema på byggemøtene, og Vegve- jøet. Det kan bli dyrt og vanskelig innenfor ytre miljø fra luftforu- i reguleringsplanprosjektet og sør- senets kontrollører vil sjekke at å rette opp tabber underveis. Vi res i kontrakter. rensning, avfall, ger for at de ytre planene følges opp. har et ganske ferskt eksempel fra f o r u r e n s e t Når vi ser tilbake om ti miljøkvalitetene et prosjekt der det ble brukt tropisk Henriette Erken Busterud grunn, kultur- kommer inn i Revidert veileder tømmer. Det nye opplegget vil minner og bio- år vil vi se at dette var YM-planene og Kravene til YM-planen og hvordan sikre at slike materialer ikke benyt- –Dette vil ha mye å si for miljøet. logisk mangfold et riktig grep kontraktene. Er den lages er beskrevet i en revidert tes, sier Øvstedal. Når vi ser tilbake om ti år vil vi se at til estetikk, for- det for eksempel utgave av veilederen. Det er også dette var et riktig grep. Det fastslår klarer Øvstedal. vilt-undergan- laget sjekklister. FAKTA Eirik Øvstedal som er leder av Bygg- HMS skal fortsatt benyttes som ger langs en veg som skal bygges – Vi starter opplæring av de som herreseksjonen i Vegdirektoratet. begrep, det er kun den tidligere ut, skal dette beskrives og prosjek- jobber med drift- og vedlikeholds- SHA-plan = Sikkerhet, Helse og HMS-planen som splittes i to pla- teres i konkurransegrunnlaget i kontrakter denne uka, så kommer Arbeidsmiljø-plan To deler ner og endrer navn til henholdsvis henhold til kvaliteten som er de som har ansvar for utbyggings- YM-plan = Ytre Miljøplan – HMS har stått i fokus under SHA-plan og YM-plan. angitt. Kvalitetskravene kan kontrakter og andre etter hvert.

Strammer opp arbeidsvarslinga – Arbeidsvarslinga har og tilfeller der Politiet har bøtelagt rene som må bli flinkere. Også generelt sett vært for dår- entreprenører dannet bakteppe for internt i Vegvesenet må vi sørge for lig i Sør-Trøndelag den møtet der rundt 100 aktører var til at vi har tilstrekkelig kompetanse siste tida. Derfor ønsket vi stede, deriblant Arbeidstilsynet. på arbeidsvarsling, slik at vi kan Kringen forklarer at formålet med utøve rollen vår som byggherre og i samarbeid med Politiet å arbeidsvarsling er å sikre arbeidere skiltmyndighet på en profesjonell invitere entreprenørene til og alle trafikantgrupper ved et måte. Vi skal være forbilledlig i alt et møte om varsling og sik- arbeidssted. HMS-arbeid. I dette ligger at etaten ring av arbeid på eller nær – Arbeidsvarsling er HMS legger vekt på å holde høyere nivå offentlig veg. (helse, miljø, sikkerhet). På møtet enn minimumskravene i gjeldende la vi vekt på entreprenørenes egen lover og forskrifter, sier Kringen. HMS og risikovurdering før de Lars Erik Sira starter opp et arbeid. De skal ikke sette i gang arbeid på veg før det Sikker jobb: Håvard Tømmervold i Det forteller Mads Ole Kringen i foreligger en godkjent arbeidsvars- Politiet og Mads Ole Kringen jobber Statens vegvesen. En del uheldige lingsplan, understreker Kringen. for sikrere byggeplasser. (Foto: hendelser, negative medieoppslag – Det er ikke bare entreprenø- Lars Erik Sira) Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 23 trafikksikkerhet

Viktig å kjøre mye: Martine Myhre Moen er ferdig med trafikalt grunnkurs og i gang med å øvelseskjøre. I følge Statens vegvesen bør en kjøre minst 140 timer før en kjører opp. (Illustrasjonsfoto: Henriette Erken Busterud) Bør kjøre minst 140 timer

Risikoen for å havne i pen, er mindre utsatt for uhell når tig med et samarbeid mellom elev, Risiko ei bilulykke er størst de begynner å kjøre på egen hånd. trafikkskole og privat ledsager gjennom hele opplæringsperioden, for ferske sjåfører. Mål om 140 timer understreker Eriksen. – Både van- Derfor vil Statens veg- Statens vegvesen ønsker at folk lige kjøretimer, obligatoriske kurs skal kjøre mest mulig før de tar og den private treningen må skje vesen at folk bør ha førerkort. til rett tid og i godt samspill. kjørt minst 140 timer – Førerprøvekandidatene har i dag kjørt i underkant av 100 timer Ulike tiltak før førerprøven. I dag før de kjører opp. Vårt mål er at Eriksen forteller at Statens vegve- er snittet på 100 timer. de bør ha minst 140 timer. For å sen på ulike måter motiverer de få nok tid til å kjøre før de tar unge til å trene mer før de tar lap- førerprøven oppfordrer vi folk til pen. å ta kontakt med trafikkskolen og – Noen steder blir det invitert Henriette Erken Busterud starte med øvelseskjøring to år før til møter på trafikkstasjonene, de har tenkt å kjøre opp, sier andre steder skjer informasjonen Forskning viser at det ville vært Christina Eriksen, som jobber i samarbeid med ungdomsskolen, færre ulykker dersom de nye med å spre kunnskap om fører- for eksempel i forbindelse med førerne hadde skaffet seg mer kjø- opplæring i Statens vegvesen. foreldremøter. Enkelte områder reerfaring før de tok førerprøven. premierer unge som øver mye, 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Risikoen for å havne i ei ulykke Inviterer til møter andre stimulerer foreldrene ved å Førarprøve Månader med førarkort reduseres kraftig den første tida Hvert år inviterer Statens vegvesen sende sms i etterkant av informa- etter at de har fått førerkort. Sam- alle foresatte til 16-åringer til et sjonsmøtene. Risikoen for å havne i ei ulykke synker raskt etter få måneders erfaring. tidig viser forskning at ungdom møte. Her informerer de om fører- som har kjørt mye før de tar lap- opplæringa og gir tips om hvordan de kan bidra til at ungene deres blir så sikre sjåfører som mulig. På møtet får foreldrene også et hefte – Bør bli familiens faste sjåfør der de kan lese om hvordan fører- opplæringa er lagt opp og hvor Sensor Torgrim Holtet sitter med førerkortet i hånda av, sier Holtet. viktig det er med mengdetrening. mener de unge bør kjøre skal de ha så mye erfaring at de – Når en har kjørt en del bil, I tillegg får de speil og ”L”, som er veldig mye det siste året har lært mer enn bare nok til å føler en at en mestrer bilen bra. obligatorisk under øvelseskjøring. før de kjører opp - og bestå førerprøva. For å sette det Unge har ofte lyst til å eksperi- – Vi anbefaler å ta kontakt med på spissen skal de kunne berge mentere og vise seg for andre. en trafikkskole tidlig for å legge under ulike forhold. liv i trafikken. De skal kunne for- Forskerne har sett at hvis en kjører opp et samarbeid rundt opplæringa stå risiko. Derfor bør de øvel- mye før førerprøven, så er en fer- av den nye bilføreren. Foresatte bør Henriette Erken Busterud seskjøre så mye privat at de det dig med noe av dette. Derfor opp- også bli med på at et par kjøretimer siste året før de kjører opp kan fordrer vi foreldrene til å ta i starten. Trafikklæreren er nok Torgrim Holtet ved Hamar tra- fungere som familiens sjåfør. Og kontakt med trafikklærer så tidlig best til å forklare gode arbeidsvaner fikkstasjon har holdt informa- de bør øve på å kjøre under alle som mulig og bli med på en kjø- når det gjelder å kjøre bil. De fore- sjonsmøter for foreldre i mange omstendigheter, enten far er retime eller tre slik at de ser hvor- sattes rolle er først og fremst å stille år. Han har også jobbet som tra- stresset eller været er dårlig. dan det fungerer og at de lærer opp slik at de unge får nok øvelse, fikklærer og sett verdien av at Mange familier har det travelt, og bort ting riktig. Mange trafikklæ- Rådgiver Christina Eriksen i Sta- sier Eriksen. ungdommen kjører mye. vi opplever at mange har kjørt en rere må starte med å avlære ting tens vegvesen. (Foto: Henriette – For å få føreropplæringen til – Den dagen ungdommene del i starten, men så dabber det som er gjort feil, opplyser Holtet. Erken Busterud) å virke etter intensjonen er det vik- 24 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 aktuelt

- Bør ha en reserveplan - Statens samlede kost- nader til de drifts- og vedlikeholdsoppgavene som omfattes av funk- sjonskontraktene gikk ned etter konkurranse- Reagerer på vegsprekker utsetting, men er nå på et noe høyere nivå enn før konkurranseutset- ting.

Håkon Aurlien

Det fastslår Dovre Group i en rapport som ble overlevert samferdselsministeren rett etter påske. -Undersøkelsene gir grunn til å tro at prisdannelsen i en periode var påvirket av en kol- lektiv forventning om høyere effektivitet i det private mar- kedet. Det synes som at den underliggende kostnadsvek- sten har vært demmet opp fram til 2008, og at demningen da brast, heter det i rapporten. Selskapet Dovre group fikk i oppdrag av tidligere samferd- selminister Liv Signe Navar- sete å kartlegge konsekvensene for pris og kvalitet etter kon- kurranseutsettingen av drift og vedlikehold av riks- og fylkes- vegene 2003. Fortsatt umodent I en 75 siders rapport beskri- ver selskapet funksjonskon- traktsystemet som fortsatt umodent, med for svak kon- kurranse og med betydelig potensial for kvalitetsfor- bedring og forutsigbarhet for både selskapene og fellesska- pet. Selskapet mener konkur- ransesituasjonen er slik at Sta- tens vegvesen bør skaffe seg en reserveplan for å møte situa- sjoner der manglende konkur- ranse gir høye priser. Vil forbedre Nå skal samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa vurdere hvilke følger rappor- ten vil få. - Det er viktig for meg å Både Trygg Trafikk og Arne Bjørklund, seksjonsleder Langsiktig sikre en organisering som gjør Statens vegvesen rea- for drift i Østfold distrikt, slutter NAFs nyvalgte president Tore Pet- at vi får mest mulig igjen for seg til kritikken. tersen kjenner den aktuelle vegen pengene, og vi arbeider nå gerer med forferdelse –Slike forhold bør vi ikke ha på godt, som mangeårig bilselger og aktivt med å gjøre systemene over dette bildet tatt på vegene våre, sier han. lokal NAF-tillitsvalgt i Sarpsborg. bedre, uttalte Kleppa etter pre- Funksjonsentreprenørene har Ved helgens landsmøte var det mye sentasjonen av rapporten. en trafikkert Østfold- gjennom det vedlikeholdssystem fokus på ødelagte veger og det nye veg forrige uke. Nor- som ble innført i 2003 ansvar for at styret fikk klar beskjed om å arbeide Bør ta tilbake vegene er i orden. Straks bildet var for en langsiktig kursendring på veg Stortingsrepresentant Hallgeir ges Automobilforbund tatt ble entreprenøren varslet og i landet som helhet. H. Langeland (SV), som er krever en åpen kart- stedet er nå utbedret. - Det er en kjensgjerning at vi har medlem i såvel Stortingets et stort forfall på veiene. Det er transport- og kommunika- legging av forfallet på -Må forvente mer anslått til minst 30 milliarder kroner sjonskomite og Stortingets det norske hovedveg- Men noen uker tidligere var tilsva- for riks- og fylkesveier. Men vi spør kontroll- og konstitusjonsko- rende sprekker å se noen kilometer oss om tilstanden er verre. Vi må mite, stilte denne uken et for- nettet. syd, i et tilstøtende funksjonsom- avdekke de reelle behovene, først da melt sp ørs må l t i l råde. Statens vegvesens byggeleder kan vi få en opplyst og konstruktiv samferdselsministeren og Håkon Aurlien for funksjonskontrakten der, Gisle debatt om infrastruktur og samferd- mener en videre behandling i Ørbæk Andersen, anslo at sprekken sel i Norge, sier Tore Pettersen. en eller begge komiteer avhen- Sprekken lå på fylkesveg 114 i Våler hadde ligget åpen i over en uke og NAF har merket seg at hele jern- ger av de svar statsråden vil gi. i Østfold, over en bakketopp, ikke tok en alvorlig prat med funk- banenettet nå skal gjennomgås for -Jeg ønsker at Staten tar skiltet og vanskelig å se. En sprekk så sjonsentreprenørens daglige ledere. å tallfeste forfallet. tilbake sitt oppdrag. Dovrerap- dyp at Vegvesenets ID-kort får plass, –Vi forventer et bedre oppsyn –Vårt landsmøte mener at en porten, den sterke prisutvik- kan ødelegge dekk og understell på med vegen enn det som var tilfelle tilsvarende gjennomgang av vegsys- lingen og signaler fra landet en bil men kan få atskillig alvorlige her, sier han. temet er nødvendig for å få frem all rundt taler for at det ansvar konsekvenser for en tohjuling. Sprekkene var så store at utbe- kunnskap og deretter planlegge til Statens vegvesen nå tar tilbake - At det plutselig kan bli skader dringen ble å regne som tilleggsar- samfunnets beste, sier han. i Vesterålen bør tas tilbake i på en veg er noe vi må regne med. beid som betales av Vegvesenet. I resolusjonen ber NAFs lands- hele landet, sier han. Men at denne skaden ikke er opp- - Det gjør at entreprenørene ikke møte om en forpliktende plan for å daget og skiltet for trafikantene, er har noen økonomisk interesse i å la reversere forfallet på veinettet. helt uakseptabelt, sier Philip Har- være å utbedre slike skader, sier - Etatenes reelle, faglige anbefa- boe Bain som er distriktsleder for Ørbæk Andersen. linger om behovet må tydelig frem Trygg Trafikk i Østfold. i planarbeidet, heter det blant annet. Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 25 aktuelt Reagerer på vegsprekker

I klemma: Meningene er sterke om hvem som har ansvaret og hvem som er i klemma når slike skader oppstår på vegnettet. Dis- triktsleder Philip Harboe Bain i Trygg Trafikk (øverst) mener det er uakseptabelt at slike skader ikke blir oppdaget og skiltet for trafikantene. NAF-president Tore Pettersen vil ha en åpen kart- legging av forfallet på norske veger. (Fotos: Håkon Aurlien)

Enda sterkere prisutvikling FAKTA Prisutviklingen ved for- - Vi regnet med at vi ville få en Fornyelser fra nyelse av funksjonskon- korrigerende prisøkning etter pris- 1. september trakter er høyere enn noen nedgangen vi hadde ved introduk- egdrift) gang, på over 60 prosent. sjonen av funksjonskontraktsystemet. Men den betydelige prisveksten vi har Rød = laveste tilbud Blå = dagens kontraktør AB

hatt ved fornyelse av kontraktene, røndelag V

Håkon Aurlien over 60 prosent i år og økende i for- Anlegg eidekke hold til de to siste to årene, gjør at vi ei

- Vi er i sluttfasen med hensyn til å må vurdere hva slags kontraktsfor- ronrud

inngå kontrakter ved fornyelse av mer vi skal velge i årene som kom- (med utspring i T 17 funksjonskontrakter fra kom- mer, sier Lars Erik Hauer. AF mende høst. Etter at tilbudene for 994 554 360 Birkedal Maskin 983 065 309 Lemminkäinen Norge 984 693 273 Mesta Drift 984 884 176 NCC Roads 933 577 929 E Opedal & sønner 983 232 906 Oslo V 980 404 129 Risa 943 049 467 Skanska Norge 877 293 572 T 913 536 770 Kolo V lavaste tilbodsopningspris 16 av 17 funksjonskontrakter er Svak konkurranse Kontrakt (2010-2015) 976 580 176 PEAB Sverige lokalt åpnet, ser vi en prisvekt som er høy- Et av tilbudene, for Stor-Bergen, er 0203 Follo 236,5 358,9 313,0 avvist 362,4 236,5 ere enn vi har sett noen gang, sier ennå ikke åpnet og det skyldes en 0405 Nord-Østerdalen avvist 117,3 176,9 117,3 0406 Solør 132,3 166,8 132,3 Lars Erik Hauer som er direktør for kombinasjon av senere innleve- 0503 Valdres 145,4 146,7 191,4 145,4 Veg og transportavdelingen i Sta- ringsfrist og at tilbydernes kvalitets- 0504 Sør-Gudbrandsdalen 155,8 198,4 155,8 tens vegvesen Vegdirektoratet. system skal godkjennes før 0605 Drammen 270,5 273,7 270,5 pristilbudene kan åpnes. 0902 Arendal øst 203,4 154,3 143,3 143,3 Alvorlig 0904 Arendal indre (2010-2014) 97,9 91,2 97,1 149,0 113,6 91,2 Sist uke ble tilbudene for Bodø 1004 Sirdal (2010-2013) 64,7 58,6 42,4 65,4 42,4 Han karakteriserer økningen i pris- og Nordkyn åpnet. Lars Erik Hauer 1105 Indre Ryfylke 158,9 183,2 148,0 148,0 utviklingen som alvorlig, både for merker seg at de to kontraktene står 1202 Stor-Bergen Anbud ikke åpnet Vegvesenet og for entreprenørbran- igjen med kun tilbudene fra Mesta 1403 Nordfjord 179,6 166,0 166,0 sjen. Drift etter atK olo Veidekkes tilbud 1506 Surnadal 223,7 220,3 220,3 1509 Ytre Nordmøre 292,6 264,5 264,5 - Vi må nå foreta en grundig for Bodø-kontrakten ble avvist. 1606 Trondheim/Malvik 145,0 218,5 196,4 178,3 145,0 analyse av hva som ligger bak pris- - Funksjonskontraktsystemet 1806 Bodø 198,1 avvist 198,1 veksten, i første rekke i hvilken grad forutsetter reell konkurranse. Dette 2004 Nordkyn 180,8 180,8 dette avspeiler markedsmessige er påpekt både i Riksrevisjonens 2657,4 forhold eller økende oppgaver ved gjennomgang og i Dovrerapporten, drift av vegnettet, sier han. påpeker Lars Erik Hauer. 26 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 REisebrev

Av og til er det vegvesenansatte som jobber i utlandet i kortere perioder. Vegen og vi fikk brev fra to av dem.

Til Vegen og vi Solen ligger som en rødglødene kule over horisonten og varmen kan så vidt kjennes i ansiktet. Et lag med tåke ligger langs bakken og fuktigheten lager små vanndråper på hanskene når jeg sykler til porten til Forskningssenteret. Er jeg heldig kan jeg se en hare eller to sittende i vegkanten. Ved porten står to vakter og venter ved bommen. De vil se på identitetskortet mitt før jeg slipper igjennom. Rundt hele forskningssenteret er det nemlig et seks kilometer langt piggtrådgjerde som sikrer atomreaktoren på området mot uvedkommende.

Kontoret mitt deles av fire personer. Australia, Frankrike og Ukraina er repre- sentert i tillegg til meg selv. Det er god stemning og høy arbeidsmoral. Telefon- og videokonferanser kan være ganske forstyrrende på et delt kontor, da er det kjekt å ha en mp3-spiller og hodetelefoner. Kaffepausene her står i stil med mengden kaffe i kaffekoppen. To slurker senere er kaffen borte og pausen over. Men til gjengjeld er det pauser litt oftere. Det er rundt 50 personer på min - avdeling og de fleste jobber med geografiske data og GIS (Geographical Infor mation System). Kompetansen er høy og det er gøy å jobbe med så mange Johanne Solheim, 28 år foran den moderne ivrige personer i samme fagfelt. Triumfbuen i Paris der PIARC har kontor. I helgene har jeg benyttet en hver sjanse til å stå på ski i Valle D’Aoste og når dagene ble lengre og været varmere har det blitt et par toppturer i grenselan- det mellom Italia og Sveits. Sykkelformen har jeg holdt vedlike gjennom hele vinteren. Det har blitt tid til noen helgeturer til Roma, Firenze, Pisa, Genoa Til Vegen og vi og Adriaterhavskysten. For to måneder siden flyttet jeg fra Oslo, hvor jeg jobbet som leder for Infosenteret En langhelg fikk jeg være med en i Bjørvika, til Paris hvor jeg er Teknisk Rådgiver ved PIARCs Generalsekretariat. venn til hjembyen rett sør for Hvert år sender Nordisk vegforum en representant fra et av de nordiske landene Ancona. Jeg ble tilbudt å være til Paris for å jobbe mot PIARC sitt generalsekretariat. Omtrent hvert tredje år er med på søndagsregattaen og sa det Statens vegvesen som sender representanten. Jeg søkte på stillingen i fjor høst, selvfølgelig ja og la til at jeg hadde og i oktober fikk jeg tilbudet. erfaring fra Mjøsa. Seilbåten var litt større enn jeg var vant til Jeg jobber i La Defense som ligger rett utenfor Paris og er byens finanssentrum. med 14 mann ombord. Jeg fant Her er arkitekturen futuristisk og dristig, i alle fall slik man så det på 60-tallet. fort plassen min ved masta hvor PIARC sitt hovedkontor ligger i La Grande Arche, en moderne utgave av Triumf- jeg lå og solte meg og skiftet side buen. Bygget ble opprinnelig designet av en dansk arkitekt, Johan Otto von alt ettersom hvilken retning Sprechelsen. Det stod ferdig i 1989 og er et monument til humanitære verdier og båten snudde. Det var utrolig ikke militær seier, i motsetning til den nesten 200 år eldre Triumfbuen. - kjekt og jeg kunne konstatere Arne Løitegård på lunsj ved innsjøen at vi var først blant de 25 Vi er til sammen fem tekniske rådgivere ved PIARCs generalsekretariat; De andre Lago Maggiore - som ligger fem minut båtene som var med. Det er kommer fra Spania, Japan, Sør-Korea og Australia. Vi har blant annet ansvar for ter fra EUs forskningsenter ved Milano. sannsynlig at jeg kommer til- å følge opp arbeidet til PIARCs arbeidsgrupper. ”Mine” arbeidsgrupper ligger bake på ferie med familien. innenfor Strategic Theme A; Bærekraft i Vegtransportsektoren. Innenfor dette Arne Fjellro Løitegård temaet jobber man både med miljøspørsmål og økonomisk utvikling. Ett av PIARC sine mål er å alltid vurdere og ta hensyn til utviklingsland sine behov i for hold til veginfrastruktur og transport. Jeg har studert utviklingsstudier; og syntes - det er veldig spennende å jobbe så tett innpå disse temaene. - Avsender: Arne Fjellro Løitegård, 26 år, Utplassert et halvt år på EUs fors Jeg jobber også opp mot en av PIARCs kommisjoner; Technical Exchange and kningssenter ved Milano for å jobbe med INSPIRE-direktivet som skal bedre Development kommisjonen. Der jobbes det blant annet med å utvikle PIARC sine dataflyt av offentlige geografiske data mellom europeiske land. Til daglig nettsider og å lage gode verktøy for å kunne utveksle kunnskap om veg. I tillegg ansatt på Geodataseksjonen på Hamar (Rekrutteringsprogrammet). jobber hele Generalsekretariatet mot den 24. World Road Congress som skal avholdes i Mexico City i september 2011.

Det er spennende arbeid, ikke minst fordi det foregår i en internasjonal setting hvor man angriper problemstillingene fra forskjellige retninger og på forskjellige Nye frimerker måter. Det er utfordrende og veldig interessant. Jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten, og er sikker på at det blir et lærerikt år. Temaet for turistfrimerkene i år er Nasjonale turistveger, og seks av dem har nå havnet på frimerker. Motivet fra Helgeland og Sognefjellet er forevi- Vi er alltid interessert i artikler til PIARCs publikasjon Routes/Roads. I tillegg fun- get av Werner Harstad. Jarle Wæhler har tatt bilde av Gamle Strynefjells- gerer jeg som kontaktperson for de nordiske landene inn mot PIARC, så, hvis det vegen og Hege Lysholm er fotografen bak frimerket med Valdresflya på. De skulle være noe er det bare å ta kontakt med meg på [email protected]! utvalgte bildene er for øvrig plukket ut av Postens frimerkedesigner Enzo Finger. Johanne Solheim

Avsender: Johanne Solheim, 28 år. Jobber ti måneder som teknisk rådgiver hos PIARC i Paris - den største globale organisasjonen innen veg- og transportsekto ren. Til daglig ansatt på Bjørvikaprosjektet. - Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 27

NAVN: Ivar Hol ALDER: 58 stilling: Seksjonsleder bosted: Fræna i Møre og Romsdal sivilstatus: Gift, to barn aktuell som: Den som måtte avgjøre stenging eller åpning av rasutsatte veger i Møre og Romsdal i mars Rasende populær

Å stenge veger er normalt ikke særlig populært. Men da Ivar Hol stengte vegene i Møre og Roms- dal i mars, fikk han sin egen fanside på Facebook.

Mark S. Berger input før beslutningene ble tatt. Rundt meg var det mange som – He, he. Jo, jeg synes jo det var lit- gjorde en stor jobb, og mange gjorde tegranne artig at noen laget den mye mer enn en kunne forvente. Det siden, sier Hol om ”Vi som digger var en vanskelig situasjon, og i slike Ivar Hol sine veimeldinger”-siden situasjoner støtter vi hverandre og på Facebook. så tar vi evalueringene etterpå, for- teller han. 30 veger stengt – Selv om det var mange vanske- Fra 8. mars til 20. mars var det nær- lige avgjørelser som måtte tas, var mest unntakstilstand på store deler det på en måte veldig positivt. Alle av vegnettet i Møre og Romsdal. ville nemlig hjelpe til slik at vi fikk Ikke på 30 år har situasjonen vært tatt de riktige beslutningene. så dramatisk som det var denne vin- teren. På det meste var 30 veger i ”En institusjon” Møre og Romsdal stengt. Ansvarlig Ivar Hol beskriver som ”Vegvesenet for beslutningene om hvilke veger på sitt beste”. Han er kunnskapsrik, som skulle stenges, og åpnes, lå på hyggelig, serviceinnstilt og dedikert, seksjonsleder Hol. sies det. ”Ivar Hol er en institusjon”, For mange en utakknemlig jobb. blir det også sagt. En jobb det er lett å få uvenner i. Ifølge ham selv, kan han også Men: Selv om han nektet lastebiler være myndig. Som da geologen ga å kjøre, fikk han blomster fra Norges klarsignal om å åpne E 136 mellom Lastebileier-Forbund (NLF). Medi- Dombås og Ålesund, mens Hol kort ene var på ham hele døgnet, og fra tid etterpå fikk informasjon om at NRK fikk han også en blomsterhil- nye ras var gått. sen. Fordi avsenderne mente han – Da var jeg hissig på å stenge, hadde gjort en utmerket jobb under kan du tro. Og da var jeg ikke videre de svært vanskelige forholdene. demokratisk, skal jeg si deg, forteller – Jeg syntes det var veldig kjekt å han humrende. få slike hilsner, det satte jeg veldig En karakteristikk som også er stor pris på, sier Hol. lett å henfalle til i tilfellet Ivar Hol, er sindig. Ovre 1000 medlemmer – Jo, jeg blir ikke lett avskipla, Og mens det stormet som verst, he, he, det kan du oversette med å opprettet like godt en lokal Holtil- miste hodet. Nei, selv om det koker henger en egen gruppe på Face- innvendig, må jeg beholde roen. Og book, for dem som digger Ivar Hol så, det er viktig, må man tørre å stå og vegmeldingene hans. Raskt fikk for det man har bestemt. Noe annet gruppen over 1000 medlemmer. går ikke, uro og usikkerhet sprer Innleggene kommer jevnt og trutt. seg så fort og det må man for all del – Fikk du ikke noe kjeft mens unngå, sier han. det sto på? – Jo, det gjorde jeg nok. Men det var veldig lite, svarer Hol. FIRE kjappe Han mener noe av suksessen kan tilskrives at de var flinke med infor- Hvorfor er det så mange som masjon ut til media som ble jevnlig forulykker i trafikken? oppdatert. Dessuten var Hol tilgjen- Det beste sikringstiltaket er gelig hele døgnet. god og forutsigbar drift og godt – Mobilen var på fra halv seks om og forutsigbart vedlikehold. morgenen, til klokken elleve om Hva bør Statens vegvesen kvelden. Hvis noen skulle ha tak i gjøre for å bli enda bedre på meg på natten, måtte de ringe fast- publikumsservice? telefonen, forteller han. Vi må komme ut tidligere med – Det er nemlig sånn at etter to, åpen og ærlig informasjon. tre netter uten søvn så er du ikke Hva ville du gjøre hvis du mye til kar. Så det å få seg søvn, er var vegdirektør for en dag? veldig viktig, legger han til. Ville benyttet dagen til dialog med de som er nære problemene. Liv og død Hvis du var samferdselsmi- Satt på spissen, måtte Hol ta avgjø- nister for en dag? relser som i verste fall kunne være Legge større vekt på å forklare forskjellen på liv og død. politikere og pressgrupper kon- – Var du nervøs? sekvensen av å bygge store – Det verste man kan gjøre, er å prosjekt og la eksisterende ikke ta avgjørelser. Det var jo veldig vegnett forfalle. mange flinke folk som kom med

TETT PÅ – klare meldinger fra folk i farta. 28 Vegen og vi • nr. 4/10 • 29. april 2010 løsgrus

Opplysninger kan sendes til fotograf Ole A.Flatmark. ole-arvid. [email protected] telefon 61 28 52 67, eller postadresse: HVEM Norsk vegmuseum, Hunderfossen 757, 2625 Fåberg. HVEM HVA HVOR? NORSK VEGMUSEUM HVA

Bildet i forrige avis, er den samme viser en hengebru satt opp etter Vegmuseets fotograf Ole Arvid i Fredrikstad, med Seut langt i Svanfossen bru over Vorma som at den opprinnelige ble sprengt Flatmark vet ikke hvor dette bil- bakgrunnen. I så fall er jernba- SKJER? var oppgave i foregående avis. Bil- under krigen. Brua ble erstattet det er tatt og trenger hjelp. Land- nesporene kun industrispor som HVA det er tatt fra en annen vinkel og av en ny bru i 1970. skapet kan minne om Mosseveien nå er borte. HVOR4. mai/Hele landet Sykle til jobben aksjonen starter? 8. mai/ Geiteryggen- Skien Trafikksikkerhetsdag for MC

18.-20.mai/finnmark/ tromS Transportkomiteen på besøk

30.mai-4.juni/budapest FISITA World Automotive Congress

6.juni/kongsberg LØST OG FAST Labrodagen 7.-10-juni/brÜssel TRA Transport Research Arena Europe 2010 Stedet 9.-10-juni/valldal Urgammelt sted og stedsnavn Åpning Gudbrandsjuvet på Modum i Buskerud, nær- Nasjonale Turistveger mere bestemt mellom Geithus og Vestre Spone. Ligger tett 11.-13.juni/lillehammer ved der Snarumselva møter Kulturdagene 2010 Drammenselva. Har trolig med naturfenomenet Dyrgrav å gjøre og/eller landskapet med en klar fordypning ned mot elven. Gårdsnavn Graven fra 1800-tallet var underbruk av storgården Formo. Mange dyregraver i området regis- Litt opp ned trert helt tilbake fra bronseal- Det er mye en bilfører må passe få nye kjennemerker, montere deren rundt 1000 år f.Kr., på, og kollega Marianne Løvhaug dem bak på bilen men så øyen- forteller Olav Sørensen og Eklo gjorde seg sine tanker etter synlig ikke at de havnet opp-ned. Vet du om noe som skje? Wermund Skyllingstad i at hun så denne bilen forlate Mon tro hvordan det generelt var Tips oss på: Modum Historielag. (Foto: Trondheim trafikkstasjon tidli- fatt med synet? [email protected]. Kjell Wold) gere i år. Eieren var innom for å

Rådyret lot seg ikke affisere av biler, men luntet stille og rolig Her om dagen bortover vegen mellom Vikersund og Geithus i Buskerud. UNORMALER 114 Høy unormal Dette skiltet er montert rett inntil Vegdirektoratets stilrene bygg i Oslo der Vegvesenets håndbok 050, skiltnormalene, holdes i hevd, men er en unormal. Skiltet er en etterligning av skilt 516 ”Gangfelt” som blant annet skal minne bilistene om at de har vike- plikt for gående i et gangfelt. Gang- feltet går i dette tilfellet over en privat veg og der er det normalt ikke anledning til å bruke offentlige trafikkskilt. Det har huseieren, det statseide Entra, løst ved å overlate trafikkregulering og skilting til par- keringsselskapet Europark som har (Foto: Kjell Wold) besørget skilting i selskapets egen blåfarge. Vegtrafikklovens paragraf 5 set- ter forbud mot private skilt som kan forveksles med offentlige trafikk- VEGEN OG VI FOR skilt. Den unormale jury konstate- rer at det er fare for forveksling og Statens vegvesen inntar Oslo viser til skiltnormalenes presisering om at ”blå og oransje bunnfarge bør Hva etterligningen betyr mht fak- Det nye vegkontoret i Oslo skal arder kroner i Oslo. Det var for å ikke brukes, fordi dette gir et sterkt tisk vikeplikt, er uklart for den 20 ÅR ha ansvar for å planlegge, anlegge, få en sterk styring med denne inntrykk av offentlig skilt”. unormale jury. Førstevoterende vedlikeholde og drive riksvegene utbyggingen at det ble besluttet å Det er anledning til å bruke som selv er aktiv fotgjenger har i hovedstaden. I ”Oslopakka” inn- opprette et eget vegkontor for skiltsymbolikk på private skilt, men føyd til en anførsel om at skiltingen går det at det fram til år 2005 skal Oslo. da skal disse gjengis i sort/hvitt og kan være villedende, men ikke far- SIDEN bygges veger for rundt sju milli- med tilleggstekst for å skille dem lig om den får bilistene til å stanse. klart fra offentlige trafikkskilt. (Foto: Håkon Aurlien)