Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014 Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Unikt trehusmiljø– noenavNorgeseldstetrebygningeri 1 Drammen Strømsø GamlebyeniDrammen–16-1700-tallsbebyggelse Bybebyggelsekystkulturhandel by. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Ved sidenavå væreen godrepresentantfor Særpregetbymiljøoppført rett etter 1840.Sentreti Biedermeierepokenivåretrehusbyer,er området kjøpstadenBragerneslåmellomØvreSundogdagens interessantogsåfordi det representereretområde Biedermeier-kvartalet- GamleKirkeplass.Denøvredelenavsentrumbrant i formet ut fra en bytradisjonsomikkeer påvirketav 2 Drammen ØvreStorgate/Øvre 1838,mendamangebetydeligekjøpmennhaddetilhold byggebestemmelser.Denførstebygningslovforhele Bosettingby Sund herble områdetrasktbyggetopp igjen,oghusenelangs landetkomførsti 1845.At dennedredelenav Bragernes ØvreStorgatefikken enhetligutformingpregetavsen- sentrumbrant i 1866gjørogsådetteområdet,somikke empirensstiluttrykk. ble rammeti brannen,til et viktigbevaringsområde.I norsksammenhengfinnesdetfå helhetligeområderfra denneperioden. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Byområde/sentrumsområdeetablertetter bybranneni Bydelensomble reist påBragernesetterbybranneni 1866. Avaskenreistedet segen ny by somvarregulert 1866fikk en spesiellenhetligstil,meden sværtklar etter gjeldendePlan-og bygningslov,somble innført i planformog viktigeby-arkitektoniskemonumentersom 1845,for såå bli revidertnoei 1860.Lovenvar Bragernestorgmed ogsåer bevarti dag.Planeneren kvadratursymmetrisk 3 Drammen gjeldendefor kjøpstederogladesteder,oghaddeblant Byplanogbybebyggelse/handel Kirkegata dannetrundt en sentralaksesombinderde to bydelene annettil hensiktå regulerebrannsikre,tryggeogsunne på hversideavelvensammen.Utformingenavbyens byområder.Detfaktum at bybranneni 1866la brann-akserhargitt Bragernesmonumentaletrekksom størstedelenavBragernesiruinerførte til at manfikk er avnasjonalinteresse.Iområdetfinnesflere gode mulighettil å regulereheleområdetsomen helhet eksemplerpåDrammenshuset. x Boligområdemedhelhetligmodernistiskutførelse.Hans Hansensveiog Rebbansbakkenharen rekkevillaer NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: byggeti perioden1932– 1940.Dedanneret nesten Delområdetbeståravgodt bevartvillabebyggelse HansHansensvei, sammenhengendeområdei gateløp.Dissevillaeneer Modernistiskarkitektur/ 4 Drammen særegenforfunksjonalismenpå1930-1940-tallet.Som funkisboliger goderepresentanterforfunksjonalismens boligbebyggelse helhetligbymiljøer områdetavnasjonalinteresse. villabebyggelse,medkjennetegnsomer typiskefor perioden,bådei detaljeringog bygningskroppens volumer. x side1 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014 Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: Kolonihageneerikkerepresenterti mangebyeri landet, Bragerneskolonihagerdekkerca.30 målmed40 menble forbeholdtde størstebyene.I dager det ikke parsellerpå250– 450m2,og harhytter på15 til 35 m2 i mangekolonihagerigjen,de flesteeksemplerfinnesi funkisstil.At hytteneer i funkisstiler særegentfor Oslo.Bragerneskolonihagererblant de få kolonihagene Bragernes.Deflestehytteneharliggendepanel,svakt somfinnesi de øvrige,størrebyene.Denneskillersegut skrånendetak,oghusmorvinduerellerenkeltinndelte fra de andrekolonihagenefordidenikkeble byggeti Modernistiskarkitektur/ 5 Drammen Bragerneskolonihager vinduer.Hytteneharstorevinderi front, vendtsørover, kolonihagenesstorhetstidrett etter 1900,mensåsent kolonihage mensde harsmåeller ingenvindupåbaksiden. sompå1930-tallet.I løpetavdennetiden haddetankene Fargebrukenvariererblanthyttene.Endel avhyttene omkringbyplanleggingendretseg,og hovedstrømningen harbygdut verandaellerandrepåbygg.Området innenarkitekturvarutvikletfra klassiske-til fremstårsomsværtenhetlig,samtidigsomhverhytte modernistiskeidealer.Bragerneskolonihageeroppført i harsinesæregnedetaljer folkefunkis,ogfremstårfremdelessomet enhetlig eksempelpådennebyggeskikken.DettegjørBragernes til et byområdeavnasjonalinteresse. x Boligenei AmtmandBangsgateble reistoveren 30 års NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer: periode,ogbestårderfor avforskjelligestilarter,fra Seebergløkkeninneholderen rekketidstypiskeboligerfra sveitserstiltil 1920årenesklassisismeogbehersket 1920-og1930-tallet.”Det engelskekvarter”må funkis.Etterforslagfra arkitektBjarneThinnSyvertsen fremhevessomet avdemestvellykkedeogsærpregede 6 Drammen Seebergløkken ble Capjonsgatei 1929omregulertogbebyggetmed bosettingby boligområderi byen.Fortsatter mangeavhusenei hansengelskinspirertehustype,medtrekkfra både relativt opprinneligtilstand. klassisismeogfunkis.Uttrykketer det vi forbindermed ”hageby”.Seebergløkkeninneholderen rekke velformedeogtidstypiskeboliger. x NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:På PåStrømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturen Strømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturen fremdelesintakt.I Tollbugataliggerdestorebolig-og fremdelesintakt. I Tollbugataliggerdestorebolig-og handelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600- handelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600- tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradav 7 Drammen Tollbugata tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradav bosetting- by / kystkultur opprinneligefasadertil trossgir områdetet godt bildeav opprinneligefasadertil trossgir områdetet godtbildeav handelsborgernesstorstiltebyggerier.Isidegaterog handelsborgernesstorstiltebyggerier.Isidegaterog bakgatererbevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfra bakgaterer bevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfra sammetidsrom. sammetidsrom. x Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdene 8 Drammen Gulskogengård Fredetlystgårdoppført ca1800i særpregetparkanlegg. Lystgård/ parkanlegg somtidligerevarvanligeå disponerefor handelsstanden. x Gruveanleggmedopprinnelsetilbakepå1600-tallet. Tekniskindustrieltkulturminne/ 9 Drammen Konnerudgruvene Drivesi dagavlokaleentusiaster. gruvedrift x side2 av21 Innspillslisteper26.august2014 utskrift: 24.09.2014 Innspillsliste- Buskerudsviktigstekulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller g n g g i g li g li tn li ft li t l ig il ri il n va tl iv k iv u r n fr s fr m fo u / - / - e m n n n n n so jo so jo in e e r s r s l n n m e a e a a m u u u p is p is n r m m e t n t n io tu s va a va a g l m m u ri rg ri rg Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype re uk ko ko m p o p o Lystgårdoppførtca1800i særpregetparkanlegg. Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdene Marienlystog 10 Drammen Drammensmuseumer bygdpå eiendommenrundt somtidligerevarvanligeå disponerefor handelsstandenLystgård/ museum/ parkanlegg Drammensmuseum 1920. i Drammen.Nyklassisistiskmuseumsbygg. x Skogergamlekirke med Enavfylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godt Middelalderkirkei mur / 11 Drammen jordbruks-landskapet Middelalderkirkeijordbrukslandskap bevartjordbrukslandskap jordbrukslandskap rundt x Viktigstekildetil vårgamlebryggerihistorieiNorge.Intet 12 Drammen Aaassbryggeri Bryggeri. bryggerier fredet i Norge,ogde flesteer borte.Aass bryggeriharnasjonalverdi. x Flesbergkirke, prestegårdog Enavfylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godt Stavkirke/ middelalderkirkeitre 13 Flesberg Stavkirke/ middelalderkirkeitre i jordbrukslandskap jordbrukslandskap bevartjordbrukslandskap / jordbrukslandskap rundt. x Sønsteby-gårdenei Kulturlandskap/ 14 Flå Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap" Sørbygda jordbrukslandskap x Broenog rasteplassen 15 Flå Eroppført på landsverneplanentilStatensvegvesen. ved Gulsvik x Skysstasjoneri forbindelsemed 16 FlåogKrødsherad gammelferdselog båttrafikk på Krøderen x Etlite tun medmangesteinbygninger,eteksempelpå Musehaugbråteni utkantbebyggelse(tufter)1850-1920. Kulturlandskap/Sosialhistorie/ 17 Gol Stuetuft,6 steinbuer,vannkilde,liten åker,steinsattsti Tuppeskogen Vinteroppholdsstedfortatere1920-1950?(Gol Minoriteter bygdebok) x Forsvars-ogkrigshistoriske 18 Gol Hagaskogen Grunnmurerogen skytterstillingfra 2. verdenskrig Desisteresteretter en stor brakkeleirfra 2. verdenskrig. kulturminner x 19 Gol Stavkirketomta Golstavkirketomt– skalskiltesog tilrettelegges Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x Landskapsvernområde.Medi "Nasjonalregistreringav Kulturlandskap/ 20 Hemsedal Hydalen,Seterdal verdifullekulturlandskap" jordbrukslandskap/setre x Hemsedalsstørstesamlingavjernvinneanleggi 21 Hemsedal Markegårdslia Jernvinnelandskapifjellbjørkeskogograudvelle-myr Tekniskindustrieltkulturminne setergrend.Stortformidlingspotensiale x 22 Hemsedal Stavkyrkjetufta Skodvinarkirkei Hemsedal. Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x 23 Hemsedal Gamlekongeveg Gammelvegtrase Regionalverdi Ferdsel x 24 Hemsedal Jordheimsmyran