Fylkesmannens Kommunebilete Bykle Kommune 2012 Innhald

Fylkesmannens kommunebilete Bykle kommune 2012 Innhald:

1. Innleiing ...... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ...... 4 2.1. Demografi ...... 4 2.2. Likestilling ...... 5 2.3. Økonomi og økonomistyring ...... 6 2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap ...... 10 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ...... 11 3.1. Arealplanlegging ...... 11 3.2. Naturforvaltning ...... 12 3.3. Forureining ...... 14 3.4. Landbruk ...... 15 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon ...... 18 4.1. Barnehage ...... 18 4.2. Grunnskole ...... 20 4.3. Kommunehelse ...... 22 4.4. Pleie og omsorg ...... 27 4.5. Sosialtenesta ...... 29 4.6. Barnevern ...... 30 Lenker: ...... 33 Vedlegg: ...... 33

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 2 1. Innleiing Kommunebileta er viktige elementet i styringsdialogen mellom kommunane i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebileta Kommunebileta er dokument som på eit overordna nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunane i fylket. Dei vert utforma årleg for alle kommunane i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet: 1. Innleiing 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjene oppbygning:  Fylkesmannens fokusområder – konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk i tillegg til Fylkesmannens kjennskap til kommunen.  Fylkesmannens bilete av kommunen – kort oppsummert statusen til kommunen innan Fylkesmannens fokusområde og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje uttømmande gjengir Fylkesmannens bilete av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på forhold der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 3

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling: Bykle 1 200

1 000 989 970 970 965 950 919 902 884 867 864 866 877 874 846 862 850 849 857 822 800 794

600

400

200

- 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12 Bykle

Framskriven folkemengde Middels Høy Lav Høy Ingen nasjonal Lav nasjonal nasjonal nettoinnva nettoinnva Sterk nettoinnva Ingen vekst vekst vekst ndring ndring aldring Svak aldring ndring flytting (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) LLML) HHMH) MMML) MMMH) LHML) HLMH) MMM0) MM00) 2012 0941 Bykle 0-5 år 58 58 58 58 58 58 58 58 58 6-15 år 133 133 133 133 133 133 133 133 133 16-66 år 685 685 685 685 685 685 685 685 685 67 år eller eldre 94 94 94 94 94 94 94 94 94 970 970 970 970 970 970 970 970 970 2020 0941 Bykle 0-5 år 93 83 99 88 95 83 99 82 73 6-15 år 138 135 141 136 141 135 141 127 107 16-66 år 779 759 795 760 795 762 794 733 710 67 år eller eldre 128 128 132 128 129 132 128 128 131 1 138 1 105 1 167 1 112 1 160 1 112 1 162 1 070 1 021 2030 0941 Bykle 0-5 år 95 79 116 89 106 79 116 78 71 6-15 år 180 156 206 168 196 157 205 149 120 16-66 år 868 828 941 829 934 830 931 761 679 67 år eller eldre 195 190 206 195 195 203 191 195 188 1 338 1 253 1 469 1 281 1 431 1 269 1 443 1 183 1 058 2040 0941 Bykle 0-5 år 95 76 129 88 115 76 126 75 60 6-15 år 182 149 232 163 211 151 231 142 112 16-66 år 923 826 1 066 844 1 052 838 1 058 747 629 67 år eller eldre 293 268 321 291 298 308 279 285 267 1 493 1 319 1 748 1 386 1 676 1 373 1 694 1 249 1 068

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 4 2.2. Likestilling Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Andel sysselsatte Andel fedre Andel kvinner av 2011 kvinner som tar ut kommunestyrerep. som jobber fedrekvote deltid Hele landet 38,2 36,4 62 Aust-Agder 31,3 46,3 60,8 Risør 37,9 47,4 65,5 Grimstad 37,1 47,2 63,8 Arendal 28,2 43,1 58,9 Gjerstad 28,6 53,4 57,1 Vegårshei 42,9 53,1 61 Tvedestrand 20 48,7 54,1 Froland 26,3 48 61,7 Lillesand 22,2 44,7 70,5 Birkenes 33,3 53 59,5 Åmli 41,2 52,7 58,1 Iveland 29,4 54,3 58,6 Evje og 28,6 52,4 46,4 Hornnes Bygland 33,3 53,4 46,7 Valle 46,7 44,2 65,2 Bykle 15,4 39,8 64,7 Figur 2 Likestilling

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 5 2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder  Økonomisk status og balanse, herunder: - driftsresultat - lånegjeld - fondsreserver  Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall  Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko. Fylkesmannens bilde av kommunen

Driftsresultat

Hovedoversikt drift

67 943 70 000 61 705 60 000 55 767 54 783

50 000 41 599 38 477 38 759 40 000 32 134 32 097 27 789 30 000 17 64418 308 20 000 12 911 11 802 9 510 9 530 10 000 3 851 4 776 5 550 1 206 400 0 -3 203 -4 098 -10 000 -6 974

-20 000 -23 667 -30 000 -24 898 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2010 2011 2012 År

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012 1 Skatt på inntekt og formue 11 696 11 372 12 946 16 989 34 265 32 297 25 907 24 434 29 173 27 583 60 000 +2 Eiendomsskatt 17 767 20 435 24 808 31 774 33 199 38 436 38 996 38 452 39 513 39 987 41 475 +3 Ordinært rammetilskudd 0 : 0 0 0 0 0 0 0 4 552 8 140 =4 Sum frie inntekter 29 463 31 807 37 754 48 763 67 464 70 733 64 903 62 886 68 686 72 122 109 615 +5 Øvrige driftsinntekter 98 345 117 849 105 583 132 857 113 277 124 892 133 805 140 636 132 648 145 493 91 171 =6 Sum driftsinntekter 127 808 149 656 143 337 181 620 180 741 195 625 198 708 203 522 201 334 217 615 200 786 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 116 366 132 722 139 075 132 294 134 399 148 679 162 464 219 063 214 636 197 516 183 142 =8 Brutto driftsresultat 11 442 16 934 4 262 49 326 46 342 46 946 36 244 -15 541 -13 302 20 099 17 644 -9 Netto renter og avdrag 20 692 15 163 8 649 18 617 9 425 14 759 18 538 16 746 9 202 -8 298 664 10 Netto driftsresultat 32 134 32 097 12 911 67 943 55 767 61 705 54 782 1 205 -4 100 11 801 18 308 10 i % av 6 (handlefrihet) 25,14 % 21,45 % 9,01 % 37,41 % 30,85 % 31,54 % 27,57 % 0,59 % -2,04 % 5,42 % 9,12 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat kan brukast til finansiering av investeringar eller avsetjast til seinare bruk og er dermed ein indikasjon på den økonomiske handlefridomen til kommunen. Fylkesmannen si tilråding for god kommuneøkonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3–5 %.

Bykle har vært Norges rikaste kommune, datt ned ein plass det siste året. Kommunen har hatt ein god kommuneøkonomi med gode netto driftsresultata. I 2009 og 2010 var år med dei dårlegaste resultantane med 0,6 % og – 2 %. Historisk har Bykle legget godt over 20 % i netto driftsresultat.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 6

Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Bykle godt over snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 40,0 %

37,4 %

35,0 %

31,5 % 30,9 % 30,0 %

27,6 %

25,0 % 25,1 %

21,4 % 20,0 %

15,0 %

10,0 % 9,0 % 9,1 %

5,0 % 5,2 % 5,4 % 4,1 % 3,5 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,0 % 2,3 % 2,52,3 %% 2,2 % 1,9 % 1,4 % 0,7 % 0,9 % 0,0 % 0,1 % 0,6 % 0,5 % -0,6 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012 -1,6 % -2,0 %

-5,0 %

Bykle Landet eksl. Oslo Aust-Agder

Trekker vi frå momskompensasjon frå investeringar frå netto driftsresultat, så ville kommunens netto driftsresultat vært – 0,6 % (reelt 0,6 %) i 2009, -2,8 % (reelt -2 %) i 2010 og 4,7 % (reelt 5,4 %) i 2011.

Inntekta frå momskompensasjon frå investeringar er avhengig av kor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr. dags dato kan kommunen bruke 40 % denne inntekta på drift, men i frå 2013 skal minst 80 % overføras til investeringsregnskapet. Frå rekneskapsår 2014 skal all momskompensasjon frå investeringar rekneskapsførast i investeringsregnskapet.

Ut i frå siste prognosane frå Børre Stolp (prok1205ks) vil Bykle få ca. 1,56 millionar kroner meir i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 7 Lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

100 738 Gjerstad 99 471 81 710 Lillesand 76 038 75 432 Valle 80 792 73 100 Birkenes 66 416 65 134 Arendal 58 666 64 092 Åmli 49 803 61 463 Froland 64 004 58 083 Risør 56 611 58 072 Aust-Agder 54 339 57 970 Bygland 58 706 57 624 Vegårshei 51 651 48 326 Landet uten Oslo 45 129 37 326 Grimstad 36 645 34 806 Evje og Hornnes 28 202 33 988 Bykle 40 990 33 152 Tvedestrand 34 132 5 863 Iveland 6 916 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

2011 2010

Bykle kommune har kr 33 988,- pr. innbyggar i netto lånegjeld i 2011 mot kr 40 990,- i 2010, det er ein nedgang på kr. 7 002,- pr. innbyggar frå 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust-Agder er på kr 58 072,- (auke på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (auke på 3 197,-) pr. innbyggar i 2011. Det er bare Tvedestrand og Iveland som har lågare lånegjeld enn Bykle kommune.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 8 Frie inntekter Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

68 576 Bykle 62 983 62 403 Bygland 54 970 58 052 Åmli 52 238 57 798 Valle 52 104 55 512 Iveland 46 801 51 367 Vegårshei 43 643 51 187 Gjerstad 44 286 44 245 Evje og Hornnes 36 522 44 111 Risør 37 926 42 636 Landet uten Oslo 35 271 42 564 Birkenes 34 171 42 380 Tvedestrand 35 612 41 753 Aust-Agder 34 642 41 020 Froland 32 417 39 896 Lillesand 33 419 39 342 Grimstad 31 439 38 935 Arendal 32 091

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

2011 2010

I 2011 ligger Bykle over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Bykle har kr. 68 576,- pr. innbyggar mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 9 Skjønnstildeling

Finansforvaltninga Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep) Vedtatt innen 30. juni 2010 Utarbeidet rutiner Rutinene er Kvalitetssikret for sin kvalitetssikret av Vedtatt i reglement før finansforvaltning en uavhenig Kommune kommunestyret vedtak (jf. § 5) (jf. § 8) instans Notat Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet Arendal 17.06.2010 Ok Ja Nei av november. Sendt purremail 17.01.11 Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding Birkenes 22.06.2010 Ok Ok Ok 2. des 2010 Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke Bygland 22.06.2010 Ok OK OK meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010 Bykle 24.06.2010 Ok OK Ok Evje og Hornnes 11.06.2010 Ok OK Ok

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring Froland Ikke vedtatt 28. februar 2011

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag Gjerstad 15.12.2010 ok ok ok 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10 Grimstad 21.06.2010 Ok Ok Ok Iveland 09.06.2010 Ok OK Ok Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi Lillesand 16.06.2010 Ok Ok Ok sendte brevet til dep

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12. Risør 09.12.2010 Ok OK Ok Tvedestrand 14.09.2010 Ok OK Ok Valle 30.06.2010 Ok OK Ok Kommunen har ikke etablert administrative rutiner. Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28. februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011 Vegårshei 15.06.2010 Ok Ok OK Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative Åmli 25.11.2010 Ok Ok ok rutinene

Fondsmidlar 1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Disposjonsfond 2 821 6 040 8 833 6 270 8 159 15 741 19 379 12 811 14 703 12 711 Bundne driftsfond 18 725 24 426 22 783 24 854 19 653 20 916 20 495 21 055 24 675 25 071 Ubundne investeringsfond 9 352 8 835 4 279 4 594 2 368 1 996 3 427 2 689 4 636 4 469 Bundne investeringsfond 650 407 490 573 520 901 799 769 627 769 Regnskapsmessig mindreforbruk 1 454 1 471 1 353 0 2 516 2 533 0 3 284 1 589 2 050 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 840 0 1 417 1 178 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 -39 -2 0 0 0 -1 821 0 0 0 Likviditetsreserve 5 181 5 181 6 002 6 099 5 959 5 858 0 0 0 0 2.4. Samfunnssikkerheit og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 10 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal Er helhetlig ROS behandlet i beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble kommunestyret (jf forskrift om Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen den sist gjennomført? kommunal beredskapsplikt § 2)? Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivareta gjennom arealforvaltninga. - Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. - Landbruksarealene skal ha sikras gjennom aktivt jordvern. - Barn og unges interesser skal ha sikras gjennom arealforvaltninga. - Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivareta i arealplanlegginga. - Ivareta villreinens leveområder i eit langsiktig perspektiv. - Bevare inngrepsfri natur (INON-områder).

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Gjeldande kommuneplan for Bykle ble vedtatt i 2012. - Kommunen har under arbeid kommunedelplan for Hovden. Fylkesmannen ser positivt på dette plangrepet, og har ikkje fremme vesentlige merknader til planarbeidet så langt. - Ingen klagesaker i 2011. - Vurdering av dispensasjonsbruk: Ingen merknader. Fylkesmannen opplever god dialog med kommunen rundt disse sakene.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 11 - Fylkesmannen har ikkje fremme innsigelse til planer i Bykle i 2011.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) Ingen spesielle på planområdet.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og merksemd på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. - Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlova sin prinsipp i sin myndighetsutøvelse. - Kommunen har eit eiget ansvar for supplerande kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land og i ferskvann. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å klarlegge sakens konsekvens for førekomstar av utvalt naturtyper og ta særskilt omsyn til førekomstane. - Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørgje for å ta særskilt omsyn til førekomstar av prioriterte arter (per i dag ingen aktuelle arter, men solblom kan på sikt få slik status). - Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltninga.

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

Naturmangfold - Kommunen har store naturverdiar, særlig knytet til kulturlandskap og villrein, og har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har eit aktivt forhold til temaet og arbeider målretta med å sikre gode vurderingar etter naturmangfoldlova i all relevant saksbehandling. Vurderingane som frem går i enkeltvedtak kan midlertidig bli betra. Kommunen har kompetanse på naturmangfold og naturforvaltning, men har mange utfordringar på temaet og bør styrke kompetansen ytterligare (eventuelt samen med annen kommune). - Kommunens landareala har lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN- handbok 13). Det er gjennomført ein runde med naturtypekartlegging (frå 2003). Kvaliteten på data er god. Det bør gjennomføras supplerande kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekninga bli betra. Ivaretakelse

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 12 av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar, og omfanget av inngrep i slike lokaliteter må avgrensast. - Kommunen har registrerte førekomstar av utvalt naturtyper “slåttemark” og “slåttemyr”. Naturmangfoldlova § 53 krevjar at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt omsyn til slike førekomstar. Andre naturtyper kan få slik status, og kommunen må derfor være oppdatert med omsyn til kva for naturtyper som har status som utvalt. - Bykle har førekomstar av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å nedkjempe og avgrense utbreiinga av slike arter. Regional handlingsplan for fremmande arter vil være klar hausten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krevjar oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i vassdragsforvaltning, langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser). - Kommunen er konstruktiv og positiv i samarbeidet med Fylkesmannen om skjøtsel av slåttemyra i Vidmyr naturreservat.

Biologisk mangfold - Vurderingane etter naturmangfoldlova som frem går i enkeltvedtak er ofte avgrensa. Fylkesmannen vurderer midlertidig kommunens kompetanse på miljøvernområdet som god. - Kommunen har vært kartlagt en gang (2003) med lav til middels dekning. Det bør gjennomføras ny kartlegging i kommunen. - Naturtyper C-lokaliteter er et kommunalt forvaltningsansvar. Etter Fylkesmannens vurdering tillates det for ofte skadelige inngrep i slike områder, noe kommunen bør gjøre tiltak for å redusere. - Kommunen har utvalt naturtyper; særlig slåttemark og slåttemyr. Kommunen har førstelinjeansvar i planlegginga og må være oppdatert med omsyn til sin rolle i forvaltninga av dei utvalt naturtypane. - Kommunen har forekomster av solblom, som kan bli prioritert art. I tilfelle vil kommunen få særskilte oppgåver i forvaltninga av denne.

Vann- og vannressursforvaltning - Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltninga. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og merksemd på denne oppgåva. Fylkesmannen er tilfreds med kommunens ivaretakas av denne oppgåva. - Kommunen må bidra til å forhindre forureininga i vann og vassdrag. - Fylkesmannen er tilfreds med måten vassdragsforvaltninga forgår gjennom vassdragsstyret for Øvre Otra, og ber om at dette videreføres. - Kommunen skal i høve til vannforskrifta bidra i vannforvaltninga på vannområdenivå. Kommunen yter god innsats. - Vidareføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag. - Fylkesmannen har eit generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 13 3.3. Forureining Ansvarlig: Eva Boman

Fylkesmannen sin fokusområder – Konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlige forventningar og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. - Kommunens evne til å følgje opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. - Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forureining. - Behandling av forureina grunn.

Fylkesmannen sin bilete av kommunen – kort opp summert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Fylkesmannen manglar kunnskap om kommunens kompetanse på forureiningsområdet pga. få saker/lite kontakt. - Fylkesmannen ønskjer at kommunen auke sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshandtering/forsøplingssaker. Ikkje kjent med omfanget av forsøplingssaker. - Bygge- og rivningsavfall. Korleis sikra kommunen at dette blir forsvarlig handtert etter at ansvaret ble flyttet frå teknisk/forureining til plan- og byggesaksavdelingen? - Så vidt Fylkesmannen kjenner til er det ikkje områder med forureina grunn i kommunen.

Dialogpunkter – Forhold kor fylkesmannen ønskjer dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forureiningslova. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følgjer opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Korleis utfører kommunen tilsyn med forureininga og avfallsdisponering/forsøpling? - Korleis sikra kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig handtert?

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 14

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 15

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 16 Tabellane under viser fordeling av ulike tilskotsordningar i jord- og skogbruket i kommunane i Aust-Agder i 2011.

EVJE OG ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE HORNNES Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000 SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000 Skogsveg 45000 325000 390000 Produksjonstilskot 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354 Avløyser 2281649 802168 890646 225653 975148 RMP 623780 172180 258160 121900 290600 Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000 SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000 Skogsveg 410000 100000 435000 125000 Produksjonstilskot 4274503 3553092 13131796 3341700 4285588 Avløyser 616815 418632 2141601 511579 440369 RMP 170250 131811 448385 124700 173600 Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000 SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000 Skogsveg 421000 175000 530000 250000 Produksjonstilskot 2022272 4203983 7773365 1161628 7690708 Avløyser 294722 592655 1259246 201353 997084 RMP 72440 122930 421575 54505 413542 Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 17 4. Tenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 18 140

120

100

Andel barn 1-2 år med barnehageplass 60 i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass 40 i forhold til innbyggere 3-5 år

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 9 Fulltid / deltid

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 19 4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Indikator og nøkkeltall Offentleg

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune 40 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune 45 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune 42,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune 37,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune 37,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune 39,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune 38,4 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune 34,9 Figur 10 Grunnskulepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 20 Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Figur 12 Grunnskule - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Figur 13 Læringsmiljø – Elevundersøkelse 7. trinn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 21 4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen

Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovudtrekk i folkehelsa i kommunen All statistikk er basert på dagens kommunegrenser. Temaområde er valt ut frå eit førebyggingspotensial, det gjeld også området helse og sjukdom. Indikatorane tar høgde for alders- og kjønnssamansetninga i kommunen.

Om befolkninga  Det har vore befolkningsvekst i kommunen i 2010.  Prosentdelen eldre over 80 år i kommunen er lågare enn landsgjennomsnittet.  Forventa levealder for menn er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Levekår  Prosentdelen med grunnskule som høgaste utdanning er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet når det gjeld prosentdelen personar i hushald med låg inntekt.  Arbeidsløysa er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Talgrunnlaget for å berekne prosentdelen uføretrygda under 45 år er utilstrekkeleg for statistisk testing.

Miljø  Andel personar tilknytta vassverk med forskriftsmessig tilfredsstillande analyseresultat m.o.t. E.coli, i prosent av befolkning tilknytta rapportpliktig vassverk, ser ut til å vere lågare enn elles i landet. Kan skuldast manglande rapportering.  Talet på dei som blir lagt inn på sjukehus for personskadar etter ulykker, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Skule  Skuletrivsel hos 10.-klassingar er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Talgrunnlaget for meistringsnivå i lesing er utilstrekkeleg for statistisk testing.  Talgrunnlaget for fråfall i vidaregåande skule er utilstrekkeleg for statistisk testing.

Levevanar  Røyking i kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet, vurdert etter prosentdelen gravide som røykjer ved første svangerskapskontroll. Vi har ikkje tal for resten av befolkninga.  Tal for overvekt på kommunenivå er under utarbeiding.

Helse og sjukdom  Færre personar brukar legemiddel mot psykiske lidingar, som blant anna angst og depresjon, samanlikna med resten av landet.  Hjarte- og karsjukdom, vurdert etter talet på pasientar behandla i sjukehus, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.  Utbreiinga av KOLS og astma hos vaksne (45-74 år), basert på bruk av legemiddel er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 22  Utbreiinga av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemiddel, er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikskap i helse Dei siste 30 åra har alle grupper i landet fått betre helse, men helsegevinsten har vore størst for personar med lang utdanning og høg inntekt. For eksempel har denne gruppa lengre forventa levetid enn personar med lågare utdanning og inntekt. Særleg dei siste ti åra har helseforskjellane auka, det gjeld både fysisk og psykisk helse, og både barn og vaksne. Utjamning av sosiale helseforskjellar er derfor ei viktig målsetjing i folkehelsearbeidet.

Store sosiale forskjellar kan vere ein peikepinn på at det også er store sosiale helseforskjellar i kommunen.

Figuren er eit bilete på inntektsforskjellar i kommunen samanlikna med landet i 2009. Målet for inntektsforskjellar (Gini-koeffisienten) varierer mellom 0, som vil seie at det ikkje er inntektsforskjellar, og 1, som vil seie at éin person eig all inntekt eller formue i kommunen. Gini- koeffisienten blir sterkt påverka av ekstremverdiar, for eksempel dersom få personar har svært høg inntekt. Den må derfor tolkast med varsemd.

Arbeidsdeltaking og sjukefråver Lange sjukemeldingar aukar risikoen for seinare uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å kome tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sjukefråver og uførepensjon er ofte samansette. Det er derfor viktig å tolke arbeidsløyse, sjukefråver og uføre i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser prosentdelen uføretrygda under 45 år i kommunen samanlikna med landet (treårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2008- 2010.

Dagens velferdsordningar gir den enkelte eit viktig sikkerheitsnett, men det kan òg vere uheldig for helsa dersom ein ikkje lenger har eit arbeid å gå til. Ein mistar blant anna det sosiale nettverket som ein har på jobben. Grupper som står utanfor arbeidsliv og skule har ofte dårlegere psykisk helse og meir usunne levevanar enn personar som er i arbeid. Dei siste ti åra har prosentdelen som får sjukemelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land.

Skulemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påverkar elevane sin motivasjon for læring og dermed deira evne til å meistre faglege utfordringar. Trivsel og skuleprestasjonar i grunnskulen påverkar derfor moglegheitene til å fullføre vidaregåande utdanning. Grupper som fell ut av vidaregåande skule, har oftare dårlegare helse, mindre sunne levevanar og dårlegare økonomi.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 23 Utdanning bidrar til å fremme helse vidare i livet gjennom arbeid og deltaking i samfunnet. Skulen er dessutan ein viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og kjensle av å høyre til.

Data om faglege ferdigheiter, trivsel og fråver av mobbing i barne- og ungdomsskulen kan saman gi ei breiare forståing av skulemiljøet i kommunen og peike på område for å førebyggje fråfall i vidaregåande skule.

Figuren viser prosentdelen elevar på 10. trinn som trivst på skulen i 2011. Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her eit femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Skadar og ulykker Dødelegheita av skadar og ulykker har gått jamt ned sidan 1950-talet. Likevel er skadar og ulykker framleis eit betydeleg helseproblem, særleg blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Ei sterkt medverkande årsak til brot blant eldre, særleg for kvinner, er låg beinmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn er trafikkulykker årsak til både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskadar etter ulykker behandla i sjukehus (alle aldrar) i 2010. Kommunen er samanlikna med landet, og tala er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her eit treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje kan visast.

Statistikk over dødsårsaker og sjukehusbehandla personskadar viser berre omfanget av dei mest alvorlege ulykkesskadane. I tillegg er det mange mindre alvorlege ulykkesskadar. Det blir arbeidd med å få betre oversikt over ulykker og skadar i Noreg.

Levevanar Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Sjølv om prosentdelen røykjarar har gått ned, røykjer framleis ein stor del av befolkninga. Hos eldre ser vi at mange blir ramma av røykjerelaterte sjukdommar som lungekreft, kols og hjarte- og karsjukdommar. Førekomsten av slike sjukdommar i kommunen seier noko om levevanane for tidlegare år, sjå også punktet ”helse og sjukdom” nedanfor.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 24 Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen samanlikna med landet (tiårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Fysisk aktivitet, kosthald, sosiale aktivitetar og bruk av rusmiddel er eksempel på andre levevanar som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Å leggje til rette for fysisk aktivitet, gode nærmiljø og stimulering av sosiale aktivitetar er eksempel på område der det er mogleg for kommunen å påverke folkehelsa på ein positiv måte.

Helse og sjukdom Førekomsten av hjarte- og karsjukdommar, kols, diabetes og røykjerelaterte kreftsjukdommar seier noko om tidlegare levevanar. Vi har dessverre lite statistikk om førekomst av livsstilssjukdomar i kommunane.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklinga i dødelegheit av hjarte- og karsjukdommar i aldersgruppa 0-74 år. Kommunen er samanlikna med landet (tiårig glidande gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her eit gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Dersom dødelegheita er høg, er det ofte eit signal om at mange er sjuke på grunn av bl.a. infarkt og hjerneslag. Eit avgrensa talgrunnlag kan føre til at kommunen sine verdiar ikkje blir vist.

Legemiddelstatistikken kan indirekte òg seie noko om førekomsten av livsstilssjukdomar, men data frå Reseptregisteret må tolkast med varsemd. Føreskrivingspraksis kan variere mellom kommunar, og eitt legemiddel blir ofte brukt mot fleire ulike sjukdommar.

Folkehelsebarometer for din kommune I oversikta nedanfor blir nokre nøkkeltall i kommune og fylke samanlikna med tal for heile landet. Kommunar og fylke kan ha ei anna alders- og kjønnsfordeling enn landsgjennomsnittet, og det er korrigert for dette både i figuren og i dei to talkolonnane til venstre. I dei tre kolonnane heilt til høgre finn du nøkkeltalet utan alders- og kjønnskorrigering.

Figuren viser forholdstala på ein skala som aukar frå 50 til 200 eller fell frå 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstal som er lågare enn 50 eller høgare enn 200 blir vist som ein halvsirkel i ytterkant av figuren. Forskjellen mellom kommunen og landet er testa for statistisk signifikans, sjå www.fhi.no/kommunehelsa

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 25

Utfordringsbilete Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgjevarane en runde til alle kommunane for og kartleggje status i folkehelsearbeidet. Dette i samanheng med samhandlingsreformens fokus på førebyggjande arbeid, ny folkehelselov og fylkeskommunens samarbeidsavtalar med alle kommunane i Aust- Agder. Tema vi set fokus på var om kommunane hadde eigne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, kor dei var organisatorisk plassert, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om dei hadde ein eigen plan for folkehelse. I tillegg om kommunane er i gang med oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar, etter den nye loven, og dei områdar som har interesse no i kommunen. Bykle kommune har en eigen FYSAK-gruppe med fagfolk frå helse, kultur og skule. Folkehelsekoordinator kjem frå kultur og har ein 20 % stilling til dette. Det er noe om folkehelse i kommuneplanen frå 2006, men dei har ikkje ein

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 26 eigen folkehelseplan. Kommunen har laga ein undersøking om ungdom og rus. Når dei får ein felles samfunnsmedisinar med Valle kommune vil dei arbeide meir med oversikt over helsa i befolkninga. Bykle har stort fokus på fysisk aktivitet og ulike kulturarrangement for alle i deira arbeidde for folkehelsa. Dei vil no forsøke å lage eit interkommunalt lærings- og mestringstilbod/Frisklivsstilbod i Setesdal.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklinga i Aust- Agder Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010. Ser vi isolert på perioden frå 2009 til 2010 har det vært ein liten auke på 36 årsverk for fylket som heilheit. Blant de større kommunane er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt auke, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært ein reduksjon i hele perioden. Dei mindre kommunane har til dels ein betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % auke.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 27

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer 0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 % 0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 % 0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 % 0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 % 0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 % 0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 % 0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 % 0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 % 0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 % 0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 % 0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 % 0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 % 0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 % 0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 % 0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 % Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 % Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 % Figur 15 Hjelpepleiarar, omsorgsarbeidarar og helsefagarbeidarar i brukerretta pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 28 4.5. Sosialtenesta Ansvarlig: Knut Kleven

Tallmateriale er mangelfullt og undergitt de små talls tyranni . Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 4

3 0941 Bykle 2 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 1 EKG16 Kostragruppe 16 EAK Landet 0 2009 2010 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 50 40 0941 Bykle 30 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG16 Kostragruppe 16 10 EAK Landet 0 2009 210 2011

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 40

30 0941 Bykle 20 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 10 EKG16 Kostragruppe 16 0 EAK Landet 2009 2010 2011

andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt MANGLER 30 25 941 Bykle 20 15 EAK Landet 10 Aksetittel EKA09 Aust-Agder 5 EKG16 Kostragruppe 16 0 2009 2010 2011

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 29 Deltakere KVP 2

1 0941 Bykle Måltall

0 Jan Feb Mars Apr Mai Jun

Utfordringsbilete. Ingen merknader, statistikk grunnlaget er undergitt dei små talls tyrani

4.6. Barnevern Ansvarlig: Hans Ganes

Valle kommune som vertskommune for barnevernsamarbeidet i Setesdal. Sidan sist har BLD satt i verk Barnevernsløftet der til saman 10 stillingar er fordelt til 12 kommunar i vårt fylke. Barnevernsamarbeidet fekk i den samanhengen 0,5 stilling til barnevern teneste fordelt på dei tre kommunane.

Kompetanseheving er ein viktig del av kompetanseløftet, og frå barnevernsamarbeidet deltok kommune med 2 personar på vidareutdanninga som blei satt i gong av Fylkesmannen i samarbeid med Universitetet i Nordland.

I fjor og i år har Fylkesmannen og gjennomført tilsyn med fleire kommunar som ledd i eit landsomfattande tilsyn i regi av Statens helsetilsyn. Tema for tilsynet var undersøking og evaluering av hjelpetiltak for heimebuande barn. De har ikkje vore blant desse kommunane.

Fylkesmannen har ved hjelp av rapporteringsbanken til BLD laga ein oversikt over kva som er rapportert frå kommunane sidan første halvår 2010:

Meldingar: Bygland Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldingar henlagte fristoversittingar 1h10 10 40 0 2h10 10 0 0 1h11 14 21 0 2h11 9 0 0 1h12 6 33 17

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 30 Meldingar: Bykle Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldingar henlagte fristoversittingar 1h10 16 0 0 2h10 13 8 8 1h11 12 0 0 2h11 5 0 0 1h12 12 0 8

Meldingar: Valle Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldingar henlagte fristoversittingar 1h10 4 0 0 2h10 4 0 0 1h11 7 29 0 2h11 6 0 0 1h12 7 29 29

Undersøkingar Bygland: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avslutta henlagte fristoversittingar 1h10 6/11 64 0 2h10 10/10 90 0 1h11 11/2 100 0 2h11 9/12 25 17 1h12 4/5 0 40

Undersøkingar Bykle: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avslutta henlagte fristoversittingar 1h10 16/12 25 0 2h10 12/13 70 0 1h11 12/9 56 11 2h11 5/12 25 25 1h12 12/12 25 17

Undersøkingar Valle: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avslutta henlagte fristoversittingar 1h10 4/4 50 0 2h10 4/2 50 0 1h11 5/3 100 0 2h11 6/6 67 50 1h12 5/3 0 0

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 31

Barn i hjelpetiltak Bygland: Rapporterings Barn i Prosent Barn Prosent med Fosterbarn/ Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan Manglar tiltaksplan omsorg tilsynsfører 1h10 6 100 4 75 2h10 5 100 4 75 1h11 5 20 4 25 2h11 13 100 4 75 1h12 15 80 4 75 4/0

Barn i hjelpetiltak Bykle: Rapporterings Barn i Prosent Barn Prosent med Fosterbarn/ Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan Manglar tiltaksplan omsorg tilsynsfører 1h10 5 100 0 2h10 0 - 0 1h11 3 67 0 2h11 4 100 0 - - 1h12 6 33 0 - 1/0

Barn i hjelpetiltak Valle: Rapporterings Barn i Prosent Barn Prosent med Fosterbarn/ Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan Manglar tiltaksplan omsorg tilsynsfører 1h10 4 100 0 2h10 3 100 0 1h11 1 0 0 - - 2h11 2 100 0 - - 1h12 2 0 0 - 0

Fylkesmannen si vurderingar og kommentarar

Gjennomgang av meldingar Medan ingen av kommunane har hatt fristoversittingar tidlegare, har alle rapportert om dette i siste rapportering.

Undersøkingssaker Det er eit stort spenn her i korleis dei tre kommunane rapporterer ved siste høve. Frå Valle som ikkje har fristoversittingar, Bykle som har 17 prosent og Bygland som har 40 prosent av alle undersøkingar med fristoversittingar. Fylkesmannen finner dette urovekkjande.

Barn i tiltak/ fosterbarn Også med omsyn til barn i hjelpetiltak er tala for dei som har planar for tiltaka i siste rapportering lågare enn før. I Valle har ingen av dei to barna tiltaksplan. I Bykle har 33

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 32 prosent tiltaksplan og i Bygland har 80 prosent tiltaksplan. Her er og tala små, men Fylkesmannen meiner dette og er urovekkjande.

Internkontroll I alle rapportane er det kryssa av for at kommunane jamnleg gjennomgår internkontroll og at ein har prosedyrar for sakshandsaminga. Sidan det no er ein barnevern teneste, reknar vi med at ansvaret for dette no ligg i Valle. Fylkesmannen vil få framheve at vi har god tru på modellen der kommunane no har laga ei felles barnevern teneste for den faglege kvaliteten på arbeidet med barnevern og håper tala representerer “nybyrjar”problem. Vi meiner likevel at kommunen bør ha fokus på utviklinga slik at det blir retta snarast.

Lenker: Opplæringsvinduet 2011: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3158&amid=3536578

ROS Agder: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3305&amid=3508447

Skoleporten: http://skoleporten.udir.no/

KOSTRA: www.ssb.no/kostra

Folkehelseprofilen: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5670: 0:15,5341:1:0:0:::0:0

Vedlegg: 1. Utvalt nøkkeltall Nivå 1, 2010-2011, KOSTRA tall pr. 29.6.12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 33 Vedlegg 1 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 EAKUO EKG16 EKA09 Landet 0941 0941 Kostragr Aust- uten EAK Bykle Bykle uppe 16 Agder Oslo Landet 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -11,8 4,4 5 -1,4 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2 5,4 6,6 0,9 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 93,2 92,9 163,9 216 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 61 39,7 29,7 19 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 62 983 68 576 52 523 41 753 42 636 43 440 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 40 121 33 090 51 384 38 180 41 914 34 421 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 189 180 241 938 130 248 104 268 106 865 108 543 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 198 681 214 789 142 074 91 864 91 679 93 318 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 8 785 8 920 4 033 1 809 1 962 1 939 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 23 762 21 821 19 781 13 746 14 223 14 030 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 240 2 079 2 236 3 238 2 587 2 906 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 4 237 8 148 7 695 5 602 6 196 6 323 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 20 900 24 232 11 191 4 209 3 856 3 943 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 96 95,8 92,7 88,3 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 13,7 15,6 10,4 10,8 8,6 8,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 30,3 30,4 17,2 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 21,1 10,7 11,6 8,3 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år .. 45,2 54,6 50,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 100 99,6 94,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 59,3 51,9 21 14,8 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,4 3,7 3,1 4,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,2 4,6 5,7 5,7 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 475 155 223 28 38 37 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 75 74 31 20 21 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,5 ...... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 272 620 249 766 159 170 149 454 147 649 149 745 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 186 549 199 337 122 338 91 118 91 852 90 560 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 6,7 6,8 9,6 14,9 14,5 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 51 250 82 290 169 278 166 596 196 738 195 502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 949 917 886 542 917 109 819 857 875 221 876 968 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 1 657 1 723 2 475 2 809 2 994 2 990 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 293 2 385 2 541 4 395 3 346 3 343 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 546 2 648 2 663 2 544 2 443 2 444 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 200 270 ...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 60 .. 53 53 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 150 302 155 279 161 948 125 520 114 786 125 892 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 .. 97 97 95 95 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget .. .. 50 84 78 78

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2012 Bykle side: 34