<<

Landbruket i Aust--kommunene

Risør Tradisjonelt er en meget aktiv skogkommune som normalt Kommunen har hatt stor nedgang i Iveland har en del melkeproduk- topper skogbruksstatistikken i fyl- antall jordbruksbedrifter. En del sjon. Jordbruksarealet i kommunen ket. Den har slitt med å oppretthol- jordbruksarealer har krevende ar- har økt som følge av nydyrking og de nivået de siste to årene. Kom- rondering. nye innmarksbeiter. I kommunen munen har også utfordringer i å utnyttes ikke skogressursene opti- fornye / bygge om den eldre delen malt. Det er liten avvirkning og av skogsveinettet. Gjennomsnittsareal per jordbruks- beskjedene skogkulturinveste- ringer. Tømmertransporten har bedrift er stort. Det har vært liten hogstaktivitet i kommunen i forhold også problemer på grunn lav stan- Arendal er fylkets neste største til ressursgrunnlaget de senere dard både på det private skogsbil- jordbrukskommune. Den er størst i årene. Dette har også gått ut over veinettet og det kommunale veinet- fylket innen melk, storfekjøtt og investeringsnivået i ungskogen. tet. kylling. Det er press på god dyrka Denne trenden ble snudd i 2014 jord i bynære strøk. Skogeierne har med økning i både hogst og skog- og holdt en høy skogkulturaktivitet kultur. er fjerde største gjennom mange år. jordbrukskommune i fylket med en del sau, storfekjøtt og melk. Jord- Vegårshei Vegårshei er fremste skogbygda i bruksarealet er stabilt. Skogbruket i Grimstad er fylkets største jord- fylket. Skogeierne i kommunen har kommunen kjennetegnes av lette brukskommune med betydelig om- høyest avvirkning og ungskogplei- driftsforhold og kvalitetsfuru. Dette setning og sysselsetting innen eaktivitet sett i forhold til produktivt har gitt et mer konjunkturpreget grøntproduksjonene. Kommunen er skogareal gjennom mange år. En- skogbruk enn ellers i fylket med også stor innen melk, storfekjøtt, keltbedrifter gir stor produksjon av store svingninger i hogstkvantumet. svin og fjørfe. Det er press på god svinekjøtt. Det har vært stor ned- dyrka jord i bynære strøk. Omdis- gang i jordbruksareal i drift. Kom- ponering av Tønnevoldjordet til munen er minst i fylket i jordbruks- Bygland er nest størst i fylket innan campus-park gir stort utslag i sta- areal og areal per bedrift. Ofte tar sau og økologisk areal. Ein del tistikken. Det har vært høy aktivitet ingen andre over jorda når en be- grovfôrareal i kommunen er noko innen hogst og skogplanting de drift slutter. Gjengroing er en utford- ekstensivt drive. Bygland har bra siste årene, spesielt etter siste ring med få grovfôrdyr i forhold til med utmarksbeiteressursar. Kom- områdetaksering. Investeringer i arealet. munen har den høgaste gamalsko- ombygging av skogsveier har også gandelen i fylket med mykje gamal vært store siden 2012. gran. Hogstkvantumet bør aukast. Jordbruksareal og antall jordbruks- bedrifter holder seg stabilt. Det er Valle Lillesand er en middels stor jord- stor produksjon av svinekjøtt. Valle er fylkets største sauekom- brukskommune med noen bedrifter Skogeierne har holdt en jevn, bruk- mune og størst innan økologisk som satser. Det er press på god bar skogaktivitet gjennom mange areal. Mykje av grovfôrarealet er dyrka jord i bynære strøk. Lillesand år. ekstensivt drive, særleg ein del av er fylkets eikeskogkommune. det økologiske arealet. Auka avlingar ville gitt betre økonomi. Åmli Jordbruket er ei stor og viktig næ- Kommunen har stort areal ut- Birkenes er tredje største jord- ring i kommunen med sau, mjølk, marksbeite med om lag like mange brukskommunen i fylket. Jord- storfekjøtt og korn. Ein del jord- Rogalandsauer som eigne sauer. bruksarealet er stabilt nå, men det bruksareal er godt arrondert, og i Kommunen har eit stort potensiale er fare for gjengroing framover med gjennomsnitt er jordbruksbedriftene for hogst av gamal granskog som lavt dyretall i forhold til grovfôrarea- store i areal. Eit nytt fellesbeite er ikkje vert nytta. let. Birkenes er skogplantekommu- nydyrka i 2013/2014. Åmli er den nen. Det har vært stabil høy aktivi- største skogkommunen i fylket i tet både på hogst, planting og ung- arealressursar. Skognæringa slit no Bykle er ein fjellkommune med stort skogpleie gjennom mange år. med å oppretthalda eit berekraftig areal utmarksbeite, også med en Skognæringen i kommunen konkur- avverkingskvantum og tilstrekkeleg del sauer frå . Bykle har rer som regel om den årlige topp- investeringsnivå i ungskogen. færrast jordbruksbedrifter i fylket og lasseringen. er nest minst i innmarksareal i drift. Froland En del av jordbruksbedriftene er små i areal og driver ekstensivt.

Andel skog av landareal Andel jord i drift av Avvirking av tømmer for landareal 2014 salg 2014, m³ Vegårshei Froland Tvedestrand Arendal Åmli Iveland Grimstad Vegårshei Froland Lillesand Tvedestrand Grimstad Gjerstad Evje/Hornnes Birkenes Birkenes Iveland Arendal Risør Birkenes Gjerstad Arendal Risør Bygland Lillesand Gjerstad Iveland Grimstad Froland Evje/Hornnes Evje/Hornnes Åmli Tvedestrand Åmli Valle Valle Bygland Bygland Risør Valle Vegårshei Lillesand Bykle Bykle Bykle

0% 50% 100% 0% 2% 4% 6% 8% m³ 0 50000

Skogplanting 2010–2014 Ungskogpleie (mekanisk) Skogsveibygging 2010– 2010–2014 2014 Ny bilvei Ombygging Traktorvei Birkenes Froland Froland Grimstad Vegårshei Åmli Vegårshei Birkenes Tvedestrand Tvedestrand Åmli Grimstad Froland Gjerstad Vegårshei Åmli Evje/Hornnes Risør Arendal Arendal Birkenes Bygland Grimstad Evje/Hornnes Gjerstad Tvedestrand Lillesand Iveland Bygland Iveland Valle Risør Gjerstad Evje/Hornnes Iveland Arendal Lillesand Lillesand Bygland Risør Valle Valle Bykle Bykle Bykle 0 2000 4000 0 10000 20000 Dekar Dekar Meter 0 10000 20000 30000

Melkekvoter i 2015 Kjøttproduksjon 2014

Arendal Grimstad Grimstad Arendal Evje/Hornnes Tvedestrand Åmli Vegårshei Birkenes Åmli Lillesand Evje/Hornnes Bygland Iveland Storfe Tvedestrand Valle Svin Gjerstad Lillesand Sau Risør Birkenes Fjørfe Bygland Froland Annet Valle Iveland Bykle Gjerstad Froland Risør Vegårshei Bykle Tonn Tonn 0 2 000 4 000 0 200 400 600 800

Antall verpehøns 2014/2015 Antall melkekyr 2014/2015 Antall ammekyr 2014/2015

Grimstad Arendal Arendal Arendal Grimstad Grimstad Froland Birkenes Evje/Hornnes Birkenes Åmli Åmli Valle Tvedestrand Birkenes Risør Iveland Lillesand Evje/Hornnes Evje/Hornnes Froland Tvedestrand Lillesand Gjerstad Åmli Gjerstad Iveland Bygland Risør Valle Iveland Bygland Tvedestrand Gjerstad Valle Risør Vegårshei Froland Vegårshei Bykle Bykle Bygland Lillesand Vegårshei Bykle Antall dyr 0 50000 100000 Antall dyr 0 100 200 300 400 500 Antall dyr 0 100 200 300 400

Antall sauer 2014/2015 Grovfôrareal per Areal økologisk og under storfeenhet* 2014 omlegging 2014 Vegårshei Valle Økologisk Karens Bygland Birkenes Valle Evje/Hornnes Froland Bygland Bygland Åmli Evje/Hornnes Grimstad Gjerstad Iveland Arendal Evje/Hornnes Grimstad Froland Valle Åmli Bykle Tvedestrand Arendal Tvedestrand Iveland Tvedestrand Birkenes Birkenes Risør Lillesand Lillesand Åmli Gjerstad Gjerstad Bykle Vegårshei Vegårshei Arendal Bykle Risør Lillesand Froland Iveland Grimstad Risør Dekar Antall dyr 0 1000 2000 3000 4000 0 10 20 30 40 Dekar 0 1000 2000 3000

Areal ulike vekstgrupper 2014 Omdisponert dyrka jord Grovfôr Korn/frø Potet Grønsaker Frukt og bær** 2010–2014

Grimstad Grimstad Arendal Arendal Birkenes Valle Evje/Hornnes Birkenes Åmli Tvedestrand Valle Gjerstad Bygland Lillesand Froland Vegårshei Tvedestrand Bygland Lillesand Evje/Hornnes Gjerstad Iveland Iveland Åmli Risør Froland Bykle Risør Vegårshei Bykle Dekar 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 Dekar 0 50 100 150 200

Dyrka jord i drift (med innmarksbeite) Verdiskaping i jordbruket i 2009 Dekar 2004 2009 2014 Grimstad 56,6 20000 Arendal 19,0 18000 Evje/Hornnes 9,1 16000 Åmli 8,1 14000 Birkenes 7,0 12000 Valle 7,0 Tvedestrand 5,9 10000 Lillesand 5,7 8000 Bygland 5,5 6000 Froland 4,9 4000 Iveland 3,6 2000 Gjerstad 3,5 Risør 0 3,3 Vegårshei 1,6 Bykle 1,5 0 20 40 60 Nettoprodukt***, mill. kr

Areal pr. jordbruksbedrift Sysselsetting i Dekar 2004 2009 2014 primærjordbruket i 2009 250 Grimstad 189 Arendal 86 Evje/Hornnes 48 200 Åmli 45 Valle 45 150 Birkenes 36 Bygland 30 Froland 28 100 Lillesand 25 Tvedestrand 24 50 Gjerstad 16 Iveland 16 Risør 14 0 Bykle 10 Vegårshei 9 0 50 100 150 200 Antall årsverk

Antall jordbruksbedrifter Forklaringer (unntatt birøktbedrifter uten areal) * Storfeenhet: 1 storfeenhet = 1 melkeku, 2004 2009 2014 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer 2 hester eller 5 hjorter. Storfeenheter er en 140 uoffisiell indikator, ikke et nøyaktig mål. 120 Arealbehovet er ca. 10 dekar pr. storfeenhet.

100 ** Vekstgruppe frukt og bær inkluderer planteskoleareal. 80 *** Verdiskaping/faktorinntekt/nettoprodukt: 60 Sum inntekter, jordbruk + familiens arbeid på nyanlegg 40 - sum kostnader før avskrivinger, jordbruk + kostnader til leid hjelp 20 + kostnader til jordleie

0 = bruttoprodukt inkl. tilskudd - sum avskrivinger

= nettoprodukt inkl. tilskudd = faktorinntekt