DOCSLIB.ORG

Demographic and Economic Indicators for Nordic Regions and Municipalities 2010

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Demographic and economic indicators for Nordic regions and municipalities 2010 Footnotes at the end of the table. For methodological issues consult the technical notes. Region Population Area Population Population structure 2010 Population change 2005-2010 Labour market 2009 GDP 2007 Municipality Number density Age composition Age dep. Ratio (3) Total change Net Natural Employment Unempl. GDP/ 2010 0-14 15-64 65+ Total Young Old Persons, Relative, migration, change, Number of Empl. rate capita annual annual annual annual persons rate in PPS, average average average average employed 15-64 Index EU27= (km²) (inh./km²) (%) (%) (%) (‰) (‰) (‰) (%) (%) 100 (1) (2) (3) (3) (4) (4) (4) (5) (5) (5) (6) EU27 497 670 577 4 231 551 118 15 64 20 55 23 32 1 991 616 4.0 3.1 1.0 213 883 000 64.6 9.0 100 Nordic Countries 25 507 906 1 579 694 16 17 66 17 52 26 25 170 943 6.7 4.5 2.2 12 450 616 74.2 6.8 132 DENMARK - DANMARK (excl. Faroe Islands and Greenland) Whole country 5 534 738 43 098 128 18 65 16 52 28 25 24 668 4.5 3.3 1.0 2 776 000 76.5 6.0 117 Region Hovedstaden - København by 678 873 180 3 769 15 73 12 37 21 16 7 116 9.6 5.1 5.8 367 086 74.3 7.4 170 155 Dragør 13 564 18 748 19 61 20 65 32 33 83 6.1 7.3 -1.1 6 919 84.2 3.7 147 Frederiksberg 96 718 9 11 028 15 69 16 45 22 23 1 093 10.2 7.2 4.5 52 207 78.2 5.6 101 København 528 208 88 5 985 15 74 10 34 20 14 5 769 10.0 4.6 6.7 287 067 73.0 7.8 185 Tårnby 40 383 65 622 18 64 17 55 28 27 171 4.0 5.2 -0.9 20 893 80.4 7.1 Region Hovedstaden - Københavns omegn 512 692 340 1 508 19 64 17 55 29 26 1 908 3.2 2.6 1.1 261 414 79.2 5.4 102 165 Albertslund 27 730 23 1 204 20 67 14 50 29 20 -73 -3.0 -7.4 4.7 13 719 74.0 9.2 151 Ballerup 47 652 34 1 398 19 63 19 59 30 30 184 3.8 2.5 1.4 23 848 79.6 3.8 153 Brøndby 33 795 21 1 637 18 64 18 55 27 28 -133 -4.2 -4.6 0.7 16 403 75.4 6.6 157 Gentofte 71 052 26 2 782 20 63 18 59 31 28 460 5.9 6.5 0.2 35 813 80.1 3.8 159 Gladsaxe 64 102 25 2 564 19 65 16 54 29 25 440 6.6 6.1 1.0 32 399 77.7 6.5 161 Glostrup 21 296 13 1 600 17 65 18 54 26 28 107 4.9 5.1 0.1 11 086 80.0 5.9 163 Herlev 26 556 12 2 206 18 64 18 57 28 29 -116 -4.5 -1.5 -2.8 13 698 81.0 4.7 167 Hvidovre 49 724 22 2 269 18 65 16 54 28 25 10 -0.6 -0.9 1.1 26 285 81.2 4.1 169 Høje-Taastrup 47 664 78 608 20 66 14 52 30 22 446 9.1 4.6 4.9 24 899 79.3 7.5 183 Ishøj 20 606 26 794 20 68 12 47 29 18 -6 -0.6 -6.3 6.0 10 662 76.1 9.5 173 Lyngby-Taarbæk 52 237 39 1 344 18 63 19 58 28 30 234 2.4 6.7 -2.2 26 751 81.1 3.6 175 Rødovre 36 233 12 2 990 18 64 19 57 28 29 0 -0.4 -0.4 0.4 18 797 81.5 4.7 187 Vallensbæk 14 045 9 1 535 20 64 16 56 32 24 356 27.2 23.8 4.1 7 054 78.3 2.8 Region Hovedstaden - Bornholm 42 154 588 72 16 63 22 60 25 35 -233 -5.6 -0.3 -5.1 18 800 71.3 9.6 90 400 Bornholm 42 154 588 72 16 63 22 60 25 35 -233 -5.6 -0.3 -5.1 18 800 71.3 9.6 Region Hovedstaden - Nordsjælland 446 451 1 459 306 20 62 18 61 32 29 2 135 4.5 3.9 1.0 229 500 82.6 4.4 102 201 Allerød 24 089 67 357 22 62 16 62 36 26 125.8 5.3 1.3 4.0 12 908 86.7 3.0 240 Egedal 41 513 73 566 22 64 14 57 35 22 463.0 11.1 5.4 6.0 23 130 87.6 1.9 210 Fredensborg 39 226 112 350 20 64 16 57 31 26 15.2 0.2 -0.5 0.9 20 820 83.3 3.1 NORDREGIO REPORT 2010:2 126 Footnotes at the end of the table. For methodological issues consult the technical notes. Region Population Area Population Population structure 2010 Population change 2005-2010 Labour market 2009 GDP 2007 Municipality Number density Age composition Age dep. Ratio (3) Total change Net Natural Employment Unempl. GDP/ 2010 0-14 15-64 65+ Total Young Old Persons, Relative, migration, change, Number of Empl. rate capita annual annual annual annual persons rate in PPS, average average average average employed 15-64 Index EU27= (km²) (inh./km²) (%) (%) (%) (‰) (‰) (‰) (%) (%) 100 (1) (2) (3) (3) (4) (4) (4) (5) (5) (5) (6) EU27 497 670 577 4 231 551 118 15 64 20 55 23 32 1 991 616 4.0 3.1 1.0 213 883 000 64.6 9.0 100 Nordic Countries 25 507 906 1 579 694 16 17 66 17 52 26 25 170 943 6.7 4.5 2.2 12 450 616 74.2 6.8 132 250 Frederikssund* 44 182 126 351 19 63 18 60 31 29 261.0 5.7 4.8 1.2 23 444 84.8 3.9 190 Furesø 38 232 57 675 21 61 18 64 34 29 196.2 4.9 4.0 1.2 19 104 81.7 5.4 270 Gribskov 40 694 280 145 18 63 19 59 29 30 77.8 1.4 2.7 -0.8 20 978 82.0 5.1 260 Halsnæs 31 077 255 122 18 63 19 58 28 30 168.6 5.4 6.0 -0.6 15 758 80.3 4.7 217 Helsingør 61 143 121 505 19 63 19 59 30 30 -4.0 -0.5 0.6 -0.7 29 828 77.8 6.7 219 Hillerød* 47 473 122 390 21 63 16 58 33 25 585.0 12.8 8.8 3.9 24 954 83.0 4.8 223 Hørsholm 24 378 214 114 19 59 23 70 32 39 23.4 0.7 3.1 -2.2 11 966 83.6 4.6 230 Rudersdal 54 444 31 1 735 20 60 20 67 33 34 222.6 3.0 5.5 -1.3 26 609 81.5 3.8 Region Sjælland - Østsjælland 234 574 965 243 20 64 16 55 31 25 1 233 5.1 2.6 2.7 121 000 80.2 4.3 94 253 Greve 47 826 249 192 20 64 16 56 31 25 41 0.6 -1.8 2.7 24 732 80.8 5.3 259 Køge 57 125 60 949 20 64 16 56 31 24 448 7.9 5.2 2.7 29 175 79.6 4.0 350 Lejre 26 794 405 66 21 63 16 58 33 25 176 6.2 3.5 3.2 14 031 82.9 3.9 265 Roskilde 81 947 212 387 19 65 16 54 29 25 534 6.2 4.6 2.0 42 118 79.1 3.9 269 Solrød 20 882 40 522 21 64 15 56 33 23 33 1.7 -2.9 4.5 10 945 81.6 5.5 Region Sjælland - Vest- og Sydsjælland 585 990 6 301 93 18 64 18 56 27 29 1 857 3.0 4.9 -1.7 279 800 74.6 5.6 91 320 Faxe 35 306 604 58 19 64 17 56 29 26 207 5.7 6.1 -0.2 17 868 78.7 4.8 376 Guldborgsund 62 912 903 70 16 63 21 58 25 34 -115 -2.0 3.8 -5.6 29 031 73.1 4.3 316 Holbæk 69 550 579 120 19 65 16 53 29 24 619 8.6 7.5 1.5 34 745 76.6 4.9 326 Kalundborg 49 265 295 167 18 64 18 56 28 28 122 2.3 3.5 -1.0 23 887 75.8 4.3 360 Lolland 46 984 892 53 15 62 23 61 24 37 -499 -10.3 -2.6 -7.7 19 405 66.3 8.8 370 Næstved 81 112 684 119 18 65 17 54 28 26 541 6.7 6.5 0.2 40 054 75.9 5.9 306 Odsherred 33 030 355 93 16 62 22 62 25 36 61 1.8 6.7 -4.8 14 976 73.3 4.6 329 Ringsted 32 584 567 57 20 66 15 52 30 22 355 11.1 8.4 2.8 16 736 78.2 3.9 330 Slagelse 77 475 250 310 18 65 18 55 27 27 264 3.4 4.0 -0.5 36 007 71.8 9.1 340 Sorø 29 522 240 123 19 64 17 56 30 26 245 8.2 8.6 -0.1 14 640 77.4 3.8 336 Stevns 21 931 310 71 18 63 19 58 28 30 44 1.4 3.0 -1.0 11 142 80.1 3.7 390 Vordingborg 46 319 621 75 17 62 21 60 27 33 12 0.1 4.5 -4.2 21 309 73.7 5.2 Region Syddanmark - Fyn 484 862 3 486 139 18 65 18 54 27 27 1 810 3.4 3.3 0.4 228 200 72.7 6.7 102 492 Ærø 6 679 90 74 13 59 28 69 22 47 -50 -7.6 4.5 -11.8 2 709 68.6 7.3 420 Assens 42 054 512 82 19 63 18 58 30 28 184 4.1 4.8 -0.4 19 957 75.1 6.5 430 Faaborg-Midtfyn 52 085 637 82 18 63 19 60 29 31 192 3.6 4.7 -1.0 24 502 75.2 5.2 440 Kerteminde 23 770 206 115 18 62 19 61 30 31 153 6.0 7.8 -1.3 11 221 76.1 5.9 482 Langeland 13 510 291 46 13 60 26 66 22 43 -139 -10.3 -1.4 -8.7 5 466 67.0 11.4 410 Middelfart 37 661 300 126 19 63 18 59 31 28 325 8.4 8.8 0.0 18 429 77.9 4.1 NORDREGIO REPORT 2010:2 127 480 Nordfyns* 29 638 452 66 19 63 18 58 30 28 205 6.7 6.6 0.4 14 212 75.8 7.1 450 Nyborg 31 690 276 115 18 63 19 60 29 31 144 4.3 5.7 -1.1 14 833 74.8 5.4 461 Odense 188 777 304 620 17 68 15 48 25 23 646 3.1 0.4 3.0 89 732 70.3 7.5 479 Svendborg 58 998 417 142 17 65 18 54 26 28 151 2.2 3.2 -0.6 27 139 71.0 7.2 Region Syddanmark - Sydjylland 715 415 8 720 82 19 64 17 56 29 27 1 880 2.3 1.5 1.1 351 400 76.4 5.7 120 580 Aabenraa 59 978 942 64 18 64 18 56 29 28 -6 -0.6 0.2 -0.3 28 062 73.2 8.4 530 Billund 26 160 537 49 19 64 17 57 30 27 35 0.6 0.1 1.2 13 194 79.2 5.7 561 Esbjerg* 115 114 791 146 18 66 16 51 27 24 95 0.8 -0.6 1.4 56 461 74.1 5.6 563 Fanø 3 219 56 58 15 62 22 61 25 36 11 4.3 8.6 -5.1 1 560 78.0 5.8 607 Fredericia 49 849 134 371 18 64 17 55 29 27 151 2.8 2.6 0.5 23 941 74.5 7.4 510 Haderslev* 56 346 813 69 18 64 18 56 28 28 9 -0.1 0.4 -0.3 26 801 74.3 8.3 621 Kolding* 89 071 612 146 19 65 16 53 29 24 639 6.7 4.0 3.3 45 769 78.6 4.1 540 Sønderborg 76 439 497 154 18 62 20 61 29 32 55 -0.1 0.8 0.0 35 657 74.9 6.3 550 Tønder* 39 710 1 252 32 17 64 19 57 27 30 -260 -7.0 -3.7 -2.7 18 622 73.7 8.9 573 Varde* 50 378 1 208 42 19 63 17 58 30 28 66 1.1 0.1 1.2 25 707 80.6 3.7 575 Vejen 42 768 814 53 20 63 17 59 32 27 287 6.7 5.0 1.8 21 663 80.5 2.2 630 Vejle* 106 383 1 066 100 20 64 16 55 31 25 797 7.7 4.8 2.9 53 964 78.7 4.1 Region Midtjylland - Vestjylland 427 075 7 217 59 19 64 16 56 30 26 1 579 3.4 1.5 2.2 204 200 74.4 11.0 120 657 Herning 85 548 1 324 65 19 65 15 53 30 23 546 6.2 2.9 3.6 41 226 73.8 10.5 661 Holstebro 57 056 800 71 19 65 16 54 29 25 192 3.0 0.8 2.6 28 343 76.5 9.1 756 Ikast-Brande 40 312 736 55 20 64 16 56 31 25 200 4.7 2.6 2.4 18 817 72.6 13.0 665 Lemvig 21 790 508 43 18 63 19 60 29 31 -187 -8.7 -6.4 -2.1 10 234 74.9 10.9 760 Ringkøbing-Skjern 58 439 1 489 39 20 63 17 58 31 27 148 2.1 0.9 1.6 28 438 76.9 10.1 779 Skive 48 137 691 70 18 64 18 57 29 28 -32 -1.0 -1.1 0.5 21 997 71.8 13.5 671 Struer 22 483 251 90 19 63 18 58 30 28 -52 -2.4 -2.2 -0.1 10 631 74.5 10.8 791 Viborg* 93 310 1 419 66 20 65 16 55 30 25 764 8.0 4.7 3.6 44 514 73.9 11.2 Region Midtjylland - Østjylland 826 923 5 892 140 19 67 15 50 28 22 7 417 8.4 5.7 3.5 431 600 78.3 3.1 113 710 Favrskov* 46 529 541 86 22 64 14 57 35 22 573 12.2 7.3 5.4 24 775 83.8 2.1 766 Hedensted* 45 982 552 83 21 63 16 58 33 25 490 10.8 7.9 2.9 24 787 85.3 1.3 615 Horsens* 81 957 515 159 19 66 15 52 29 23 1 162 13.4 11.4 3.2 42 674 78.9 2.5 707 Norddjurs* 38 148 721 53 17 64 19 56 26 30 -27 -1.2 2.3 -3.0 19 062 78.0 3.4 727 Odder 21 721 225 96 19 63 17 58 31 27 123 5.5 4.6 1.1 11 261 81.8 2.5 730 Randers* 94 750 731 130 18 65 17 54 28 26 559 6.1 5.4 0.6 48 331 78.8 2.8 741 Samsø 4 010 114 35 15 60 26 67 25 43 -21 -5.7 4.4 -9.6 1 794 74.9 6.7 740 Silkeborg 88 481 865 102 20 65 15 55 31
Recommended publications
  • Toponymic Guidelines (Pdf)

    Toponymic Guidelines (Pdf)

    UNITED NATIONS GROUP OF EXPERTS ON GEOGRAPHICAL NAMES 22nd session, New York, 20-29 April 2004 Item 17 of the provisional agenda TOPONYMIC GUIDELINES FOR MAP EDITORS AND OTHER EDITORS FINLAND Fourth, revised edition 2004* (v. 4.11, April 2021**) * Prepared by Sirkka Paikkala (Research Institute for the Languages of Finland) in collaboration with the Na- tional Land Survey of Finland (Teemu Leskinen) and the Geographical Society of Finland (Kerkko Hakulinen). The 22nd session of UNGEGN in 2004, WP 49. The first edition of this paper, Toponymic Guidelines for International Cartography - Finland, submitted by Mr. A. Rostvik, Norden Division, was presented to the Ninth session of UNGEGN 1981 (WP 37). The second version, Toponymic guidelines for cartography: Finland, prepared by the Onomastic Division of the Finnish Research Centre for Domestic Languages in collabo- ration with the Swedish Language Division and the National Board of Survey, was presented to the 4th UN Conference on the Standardization of Geographical Names in 1982 (E/CONF.74/L.41). The second edition, Toponymic Guidelines for Map an Other Editors, pre- paired by the Finnish Research Centre for Domestic Languages together with National Land Survey, was presented to the 17th session of UNGEGNUnited in 1994 (WP 63). The third edi- tion (revised version), prepared by Sirkka Paikkala in collaboration with the National Land Sur- vey of Finland and the Geographical Society of Finland, was presented to the 7th UN Conference on the Standardization of Geographical Names (New York, 13-22 January 1998, E/CONF.91/L. 17) ** Editions 4.1 - 4.6 updated by Sirkka Paikkala (Institute for the Languages of Finland) and Teemu Leskinen (National Land Survey of Finland).
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
  • Resultater Og Analyse Av Spørreundersøkelse Om Mobilitet I Setesdal Og Åseral

    Resultater Og Analyse Av Spørreundersøkelse Om Mobilitet I Setesdal Og Åseral

    Resultater og analyse av spørreundersøkelse om mobilitet i Setesdal og Åseral. Innhold Punkt Hva Side 1 Innledning 2 2 Sammendrag 2 3 Metode og mulige feilkilder 3.1 Metode 3 3.2 Mulige feilkilder 3-4 4 Hva svarte innbyggerne 4.1 Kjønn, aldersfordeling, status i arbeidsmarkedet og bosetting 4-5 4.2 Bruk av transportmidler i dag 6 4.3 Bruk av bil 6 4.4 Til fots 7 4.5 Bruk av sykkel 8 4.6 Bruk av buss 8-9 4.7 Bruk av andre transportmidler 10 5 Fornøyd eller misfornøyd med offentlig transport 10 6 Mulige forbedringsområder 11-12 7 Mulige løsninger for fremtiden 13-14 8 Drøfting 14-16 9 Konklusjoner og anbefalinger 16-17 Referanser 17 1 1. Innledning Setesdal interkommunalt politiske råd er partner i et EU prosjekt som ønsker å belyse og forbedre mobilitet og tilgjengelighet i spredtbebygde områder. Prosjektet er finansiert gjennom Interreg Baltic Sea Region programmet. Prosjektet hadde oppstart i januar 2019 og skal vare fram til september 2021. Prosjektet har 12 partnere fra 9 land. Prosjektet skal belyse utfordringer med mobilitet og fremkommelighet i spredtbebygde områder og i hvilken grad endringer i disse faktorene kan påvirke bosetting og attraktivitet som turistdestinasjon. Undersøkelsen som presenteres her er en del av grunnlaget for den regionale handlingsplanen som skal lages for hver av de regionene som er representert i prosjektet. Det er gjort tilnærmet like undersøkelser hos de andre prosjektpartnerne. Undersøkelsen skal gi grunnlag for å forstå dagens transportsituasjon bedre, peke på mulige forbedringsområder innen dagens tilbud og avslutningsvis også gi en vurdering av enkelte innovative løsninger som kan være aktuelle i regionen.

  • Sade Kahra CURRICULUM VITAE Born 31.01.1974 Based in Jakobstad/Turku [email protected]

    Sade Kahra CURRICULUM VITAE Born 31.01.1974 Based in Jakobstad/Turku [email protected] www.kahra.fi Solo exhibitions • VB-valokuvakeskus, Kuopio, Finland 2021 • Galleria TILA, Helsinki, Finland 2013, 2017, 2018, 2020 • BioCity, Kupittaa, Turku, Finland 2018 • Galleri 67, Stockholm, Sweden 2016 • Threewalls studio gallery, Chicago, USA 2012 • Galleri Zebra, Galleri Kantti and Karelia, Raseborg, Finland 2009, 2010, 2011, 2013 • Pohjoinen valokuvakeskus, Oulu, Finland 2006 • Galleria Heino, Helsinki, Finland 2006, 2013 • Kaunas Photo Days, Kaunas, Lithuania 2004 • Norrbottens museum, Luleå, Sweden 2003 • Galleri Jan Linder, Stockholm, Sweden 2000 • Esplanadin lava, Helsinki, Finland 1999 • Puristamo, Kaapelitehdas, Helsinki, Finland 1997 • Galleria INTO, Helsinki, Finland 1997 Group exhibitions • Faces 2.0, Ekaterinburg Museum of Fine Arts, Ekaterinburg, Russia 2018 • Photography Days, Preus Museum, Horten, Norway 2018 • Ultimate Impact, Rundetaarn, Copenhagen, Denmark 2017 • 81st anniversary exhibition of Turku Artists’ Association, Finland 2013, 2018 • Art Fair Suomi, Cable Factory, Helsinki, Finland 2008- • Fiskars Village summer exhibitions at the Granary and Copper Smithy 2006 - 2013 • Regarde moi! at the Finnish-African Cultural Centre, Benin 2012 • Night Shift, Galleri Elverket, Ekenäs, Finland 2011 • Huomenta Afrikka!, Helsinki Kunsthall, Finland 2010 • Laitumella, Hyvinkää Art Museum, Finland 2010 • Återseende, Fiskars Village, Finland and Nora, Sweden 2009 • Pep talk for Hemnesberget, Kunst i Nordland, Norway (group project) 2009 •
  • KIERTO KIRJEKÖ KO ELMA 1976 No 51

    KIERTO KIRJEKÖ KO ELMA 1976 No 51

    POSTI- JA LENNATINHALLITUKSEN KIERTO KIRJEKÖ KO ELMA 1976 No 51 No 51 Kiertokirje posti- ja lennätinlaitoksen linjahallinnon jakamisesta postipiireihin sekä postisäännön soveltamismääräysten muuttamisesta Posti- ja lennätinhallitus on tänään istun­ hola, Tuulos, Tuusula, Vantaa ja Vihti, pii­ nossa tapahtuneessa esittelyssä, nojautuen rikonttorin asemapaikkana Helsinki. posti-ja lennätinlaitoksesta 12. 2. 1971 an­ Lounais-Suomen postipiiri, johon kuulu­ netun asetuksen 26 §:n 2 momenttiin, vah­ vat seuraavat kunnat: Alastaro, Askainen, vistanut posti- ja lennätinlaitoksen linja- Aura, Dragsfjärd, Eura, Eurajoki, Forssa, hallinnon jaon postipiireihin sekä samalla Halikko, Harjavalta, Honkajoki, Houtskari, muuttanut postisäännön soveltamismää­ Huittinen, Humppila, Iniö, Jokioinen, Jämi­ räysten 2 §:n, sellaisena kuin se on kierto­ järvi, Kaarina, Kalanti, Kankaanpää, Kari- kirjeissä no 127/61 ja 77/71, näin kuulu­ nainen, Karjala, Karvia, Keikyä, Kemiö, vaksi: Kiikala, Kiikka, Kiikoinen, Kisko, Kiukai­ nen, Kodisjoki, Kokemäki, Korppoo, Koski 2 S T.I., Kuhaa, Kustavi, Kuusjoki, Köyliö, Lai­ Postipiirit tila, Lappi, Lavia, Lemu, Lieto, Loimaa, Loimaan mlk, Lokalahti, Luvia, Marttila, 1. Posti- ja lennätinlaitoksen linjahallinto Masku, Mellilä, Merikarvia, Merimasku, Mie­ on jaettu seuraaviin postipiireihin: toinen, Muurla, Mynämäki, Naantali, Nak­ Helsingin postipiiri, johon kuuluvat seu- kila, Nauvo, Noormarkku, Nousiainen, Ori- raavat kunnat: Artjärvi, Asikkala, Askola, pää, Paimio, Parainen, Perniö, Pertteli, Piik­ Bromarv, Espoo, Hanko,
  • Labour Market Areas Final Technical Report of the Finnish Project September 2017

    Labour Market Areas Final Technical Report of the Finnish Project September 2017

    Eurostat – Labour Market Areas – Final Technical report – Finland 1(37) Labour Market Areas Final Technical report of the Finnish project September 2017 Data collection for sub-national statistics (Labour Market Areas) Grant Agreement No. 08141.2015.001-2015.499 Yrjö Palttila, Statistics Finland, 22 September 2017 Postal address: 3rd floor, FI-00022 Statistics Finland E-mail: [email protected] Yrjö Palttila, Statistics Finland, 22 September 2017 Eurostat – Labour Market Areas – Final Technical report – Finland 2(37) Contents: 1. Overview 1.1 Objective of the work 1.2 Finland’s national travel-to-work areas 1.3 Tasks of the project 2. Results of the Finnish project 2.1 Improving IT tools to facilitate the implementation of the method (Task 2) 2.2 The finished SAS IML module (Task 2) 2.3 Define Finland’s LMAs based on the EU method (Task 4) 3. Assessing the feasibility of implementation of the EU method 3.1 Feasibility of implementation of the EU method (Task 3) 3.2 Assessing the feasibility of the adaptation of the current method of Finland’s national travel-to-work areas to the proposed method (Task 3) 4. The use and the future of the LMAs Appendix 1. Visualization of the test results (November 2016) Appendix 2. The lists of the LAU2s (test 12) (November 2016) Appendix 3. The finished SAS IML module LMAwSAS.1409 (September 2017) 1. Overview 1.1 Objective of the work In the background of the action was the need for comparable functional areas in EU-wide territorial policy analyses. The NUTS cross-national regions cover the whole EU territory, but they are usually regional administrative areas, which are the re- sult of historical circumstances.
  • Travet I Aust-Agder

    Travet I Aust-Agder

    Travet i Aust-Agder 0 901 = Risør 0 911 = Gjerstad 0 919 = Froland 0 929 = Åmli 0 938 = Bygland 0 904 = Grimstad0 912 = Vegårshei 0 926 = Lillesand 0 935 = Iveland 0 940 = Valle 0 906 = Arendal 0 914 = Tvedestrand 0 928 = Birkenes 0 937 = Evje og Hornnes0 941 = Bykle Aust-Agder fylke. ( 2009) Areal 9.212 km2. 153 starthester. 15 kommuner. 99 starthesteeiere. 103.596 innbyggere. 1 starthesteeier per 1.046 8 travlag. innbyggere. 501 travlagsmedlemmer. Kr 7.637.574 innkjørt. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Arendal 37 800.701 36 2. Bykle 1 0 1 3. Froland 19 958.500 13 4. Gjerstad 8 1.252.577 7 5. Grimstad 27 1.065.000 23 6. Lillesand 20 1.841.000 15 7. Valle 3 50.000 2 8. Vegårdshei 3 341.796 2 Sum 153 7.637.574 99 1 kommune hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Arendal og Omegn Travselskap 112 2. Gjerstad Travselskap 52 3. Grimstad og Omegn Travselskap 88 4. Lillesand og BirkenesTravklubb 106 5. Risør og Tvedestrand Travlag 78 6. Setesdal Tråvlag 76 7. Øyestad og Fjære Travklubb 67 8. Åmli Trav- og Hestesportslag 41 Sum 620 2 Treningsanlegg: Engenesbanen/Åmli Travklubb. Rundbane bygget i 1987. 631m lang og 10-12m bred. Doserte svinger med radius 70m. Rettstrekke 500m lang og 3m bred. Dommertårn 10kvm i 2 etg. Klubbhus 40kvm kombinert med kiosk og vekt. 6 stk påselingsbokser. Binderekke for ca 30 hester. Strøm til anlegget. Toalett 1 kvm. Enkel standard. Leier 55 dekar grunn med avtale til 2018. Årlig leie kr 5.500,- 3 Skarsbru Treningsbane/Arendal og Omegn Travselskap.
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023

    Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023

    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
  • Drilling Success in Geothermal Fields Utilized by Major District Heating Services in Iceland

    Drilling Success in Geothermal Fields Utilized by Major District Heating Services in Iceland

    Drilling Success in Geothermal Fields Utilized by Major District Heating Services in Iceland Björn Már Sveinbjörnsson Prepared for Orkustofnun (National Energy Authority of Iceland, NEA) Í SOR-2018/043 ICELAND GEOSURVEY Reykjavík: Orkugardur, Grensásvegur 9, 108 Reykjavík, Iceland - Tel.: 528 1500 - Fax: 528 1699 Akureyri: Rangárvellir, P.O. Box 30, 602 Akureyri, Iceland - Tel.: 528 1500 - Fax: 528 1599 [email protected] - www.isor.is Report Project no.:15-0252 Drilling Success in Geothermal Fields Utilized by Major District Heating Services in Iceland Björn Már Sveinbjörnsson Prepared for Orkustofnun (National Energy Authority of Iceland, NEA) ÍSOR-2018/043 August 2018 Key page Report no. Date Distribution ÍSOR-2018/043 August 2018 Open Closed Report name / Main and subheadings Number of copies Drilling Success in Geothermal Fields Utilized by Major District 3 Heating Services in Iceland Number of pages 200 + Appendix Authors Project manager Björn Már Sveinbjörnsson Steinunn Hauksdóttir Classification of report Project no. 15-0252 Prepared for Orkustofnun (National Energy Authority of Iceland) Cooperators N/A Abstract The report describes success of 446 production wells drilled in the years 1928-2017 in 63 low- and medium enthalpy geothermal fields which are exploited by the 64 major district heating services in Iceland. The dataset on which the report is based has been collected from the National Well Registry of boreholes and available reports. To the extent verifiable data are available, the assembled dataset is presented in an Excel document accompanying the report on CD. About 93% of the drilled wells were productive, i.e. encountered feeders that could yield a flow from the well.
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram

    Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram

    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
  • The Committee of the Regions and the Danish Presidency of the Council of the European Union 01 Editorial by the President of the Committee of the Regions 3

    The Committee of the Regions and the Danish Presidency of the Council of the European Union 01 Editorial by the President of the Committee of the Regions 3

    EUROPEAN UNION Committee of the Regions The Committee of the Regions and the Danish Presidency of the Council of the European Union 01 Editorial by the President of the Committee of the Regions 3 02 Editorial by the Danish Minister for European Aff airs 4 03 Why a Committee of the Regions? 6 Building bridges between the local, the regional and 04 the global - Danish Members at work 9 05 Danish Delegation to the Committee of the Regions 12 06 The decentralised Danish authority model 17 EU policy is also domestic policy 07 - Chairmen of Local Government Denmark and Danish Regions 20 08 EU-funded projects in Denmark 22 09 The 5th European Summit of Regions and Cities 26 10 Calendar of events 28 11 Contacts 30 EUROPEAN UNION Committee of the Regions Editorial by the President of 01 the Committee of the Regions Meeting the challenges together We have already had a taste of Danish culture via NOMA, recognised as the best restaurant in the world for two years running by the UK’s Restaurants magazine for putting Nordic cuisine back on the map. Though merely whetting our appetites, this taster has confi rmed Denmark’s infl uential contribution to our continent’s cultural wealth. Happily, Denmark’s contribution to the European Union is far more extensive and will, undoubtedly, be in the spotlight throughout the fi rst half of 2012! A modern state, where European and international sea routes converge, Denmark has frequently drawn on its talents and fl ourishing economy to make its own, distinctive mark. It is in tune with the priorities for 2020: competitiveness, social inclusion and the need for ecologically sustainable change.
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder

    Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder

    Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningen – gjennomgang; Arild Olsbu Småkraft – informasjon; Rolf Håkan Josefsen Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.