DOCSLIB.ORG

Proposition to the Storting No. 96 S (2016–2017) Proposition to the Storting (Draft Resolution)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Proposition to the Storting No. 96 S (2016–2017) Proposition to the Storting (Draft Resolution) The Ministry of Local Government and Modernisation Proposition to the Storting no. 96 S (2016–2017) Proposition to the Storting (draft resolution) Changes in the local government structure The Ministry of Local Government and Modernisation Proposition to the Storting no. 96 S (2016–2017) Proposition to the Storting (draft resolution) Changes in the local government structure Recommendation by the Ministry of Local Government and Modernisation 5 April 2017, approved by the Cabinet of Ministers on the same day. (Solberg’s Government) 1 Introduction Implementation of a local government reform was one of the first projects on which the gov- erning parties and the cooperating parties agreed. The Sundvollen Declaration states: The Government will implement a local government reform, which will ensure that the necessary decisions are made in the period, cf. the cooperation agreement. A more robust local government structure will ensure more expertise and greater professionalism in each municipality. This will be an advantage, for example, in difficult child welfare cases, for resource-intensive services and for better management and development of the care and education services. The Government will invite the parties in the Storting to discussions on the process. The Government will review the responsibilities of the county authorities, the county governors and the state with the aim of trans- ferring more power and authority to more robust municipalities. In this bill, the Ministry of Local Government and Modernisation presents the work and pro- cesses of the local government reform, and proposes mergers and division of municipalities. The proposals are in line with the agreement on local government reform, which was presented on 22 February 2017 between the governing and the cooperating parties in the Storting. The draft bill on new responsibilities for the municipalities is presented at the same time. The Stor- ting has also requested the Government to submit a proposal for a new structure of the regional level with approximately ten new regions. The proposal is presented at the same time in a sepa- rate bill. 1.1 A clear need for reform Since the last local government reform in the 1960s, the number of municipalities has remained relatively stable. At the same time, the demographic structure has changed in that more people have moved to urban and more densely populated areas. Therefore, we have seen a trend where the small municipalities have become smaller, while the larger municipalities have grown. At the same time, the municipalities’ responsibilities and tasks have increased significantly. Ex- pectations and the requirements for the scope and content of municipal services are much higher today than 50 years ago, both among the population and from the central authorities. The trend we see ahead reinforces the need for stronger municipalities. There will be an in- crease in the number of elderly per working citizen. There will probably be less financial lee- way at national and local level. This will place greater demands on the municipalities’ ability to adjust, be innovative, and to achieve the best possible results from the resources within the sec- tor. Chapter 3 of the bill presents a report on the situation in the current local government structure prior to the mergers in the reform coming into effect. On behalf of the Ministry, the Centre for Economic Research (CER), Telemark Research Institute (TRI), NIVI Analyse AS, the Norwe- gian School of Management BI and Samfunnsøkonomisk analyse have collected data for a set of indicators for each of the four objectives of the reform; good, equal services to the citizens, sustainable and financially sound municipalities, comprehensive and coordinated community development and strengthened local democracy. The indicators may be used to evaluate the ef- fects of the reform. The indicators show that in some cases today there is great disparity be- tween the municipalities both regarding how many resources the municipalities use on each service and the results they achieve. The project also shows that there has been strong growth in inter-municipal cooperation. In addition, a separate Chief Administrative Officer Survey shows there is great variation in whether the municipalities themselves believe they have suffi- cient capacity and expertise to provide good services to their citizens. A comprehensive review of the framework of the reform is presented in Chapter 4. Since the municipalities were invited to participate in the reform in August 2014 there have been good, thorough processes throughout the country. The county governors have facilitated the processes and have submitted professionally founded recommendations that will stand over time. In addition to the desire to have mutually positive decisions to merge, the Storting has empha- sised that in some cases it may be appropriate to implement mergers where not all the munici- palities in the merger have made positive decisions. 1.2 Proposed mergers and divisions The Government has prepared so that the Storting makes all the decisions on mergers and divi- sions at this time in the reform, also in those cases where the authority under the Local Govern- ment Boundaries Act is exercised by the King-in-Council. This will give the Storting a compre- hensive overview and the opportunity to make coherent assessments in the reform. The excep- tion has been the municipalities that adopted a mutual merger decision at an early stage and wanted to merge from 1 January 2017 and 1 January 2018. It has already been decided by Royal Decree to merge these eleven municipalities into five new municipalities: − It has been approved by Royal Decree of 24 April 2015 that Stokke, Andebu and Sandefjord in Vestfold will merge from 1 January 2017. − It has been approved by Royal Decree of 5 February 2016 that Lardal and Larvik in Vestfold will merge from 1 January 2018. − It has been approved by Royal Decree of 18 March 2016 that Tjøme and Nøtterøy in Vestfold will merge from 1 January 2018. − It has been approved by Royal Decree of 18 March 2016 that Hof and Holmestrand in Vestfold will merge from 1 January 2018. − It has been approved by Royal Decree of 17 June 2016 that Rissa in Sør-Trøndelag and Leksvik in Nord-Trøndelag will merge from 1 January 2018. The local processes, the county governors’ recommendations and the Ministry’s assessments have been presented in Chapter 5. 153 municipalities have made positive decisions to merge. Of these, 94 municipalities have mutually positive decisions, i.e., the municipalities themselves have agreed to merge. The Ministry also presents proposals for mergers that are not in line with all the municipalities’ decisions. The Ministry proposes that when reading this bill, the Storting resolves to merge the following 108 municipalities into 42 new municipalities, which will come into effect no later than 1 Janu- ary 2020: − Moss and Rygge − Askim, Hobøl, Spydeberg and Eidsberg − Aurskog-Høland and Rømskog − Oppegård and Ski − Skedsmo, Fet and Sørum − Asker, Hurum and Røyken − Drammen, Nedre Eiker and Svelvik − Nye Holmestrand and Sande − Tønsberg and Re − Bø and Sauherad − Lyngdal and Audnedal − Mandal, Marnardal and Lindesnes − Kristiansand, Søgne and Songdalen − Stavanger, Rennesøy and Finnøy − Forsand and Sandnes − Fjell, Sund and Øygarden − Radøy, Lindås and Meland − Os and Fusa − Ullensvang, Odda and Jondal − Voss and Granvin − Førde, Naustdal, Gaular and Jølster − Selje and Eid − Sogndal, Balestrand and Leikanger − Volda and Hornindal − Fræna and Eide − Molde, Midsund and Nesset − Ålesund, Sandøy, Skodje, Haram and Ørskog − Stordal and Norddal − Trondheim and Klæbu − Hemne, part of Snillfjord (Vennastranda) and Halsa − Hitra and part of Snillfjord (Sundan/Hemnskjela) − Orkdal, Agdenes, Meldal and part of Snillfjord (Krokstadøra) − Bjugn and Ørland − Roan and Åfjord − Verran and Steinkjer − Namdalseid, Namsos and Fosnes − Vikna, Nærøy, Leka and Bindal − Narvik, Ballangen and the north side of Tysfjord − Hamarøy and the south side of Tysfjord − Skånland and Tjeldsund − Tranøy, Lenvik, Berg and Torsken − Kvalsund and Hammerfest If desired by the municipalities, some mergers may be implemented from 1 January 2019. This only applies to mergers based on mutual decisions, and which do not cross the current county boundaries. The Ministry is so far not aware that any of the relevant merger municipalities want this, but the King may decide that these mergers may be implemented at an earlier date. The proposals mean that in total, the reform will result in decisions to merge 118 municipalities into 46 new municipalities. This will give 356 municipalities in Norway as of 1 January 2020. When the laws governing local government came into force in 1837, there were 392 municipal- ities in Norway. Up to 1930, the number of municipalities in Norway increased to 747. The Scheie Committee was appointed in 1946. Follow-up of the committee’s work resulted in a re- duction in the number of municipalities from 744 in 1857 to 454 in 1967. Since 1967, there have been minor changes in the total number of municipalities. In 2013, there were 428 munici- palities. The proposal to reduce the number of municipalities to 356 by 2020 will give the low- est number of municipalities since the laws on government local government were introduced in 1837, cf. figure 1.1. [:figur:fig1-1.jpg] Figur 1.1 No. of municipalities in Norway 1837 - 2020 The following proposed mergers cross today’s county boundaries: − Rømskog in Østfold, Hurum and Røyken in Buskerud and Svelvik in Vestfold are proposed to become part of new municipalities in a new county consisting of Østfold, Akershus and Buskerud. − Hornindal in Sogn & Fjordane is proposed to become part of a new municipality in Møre & Romsdal. − Halsa in Møre & Romsdal and Bindal in Nordland are proposed to become part of new mu- nicipalities in Trøndelag. − Tjeldsund in Nordland is proposed to become part of a new municipality in Troms. The Ministry proposes adjustments in the county boundaries in these cases, so that the new mu- nicipality belongs to one county.
Load more

Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Utdanningsplan for Leger I Spesialisering I Nyresykdommer Ved Sørlandet Sykehus
    Utdanningsplan for leger i spesialisering i nyresykdommer ved Sørlandet Sykehus Om utdanningsvirksomheten Sørlandet sykehus er Agders største kompetansebedrift, med over 7000 ansatte fordelt på ulike lokasjoner. SSHF har ansvar for spesialisthelsetjenester innen fysisk og psykisk helse og avhengighetsbehandling. Sykehusene ligger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. I tillegg har vi distriktspsykiatriske sentre og poliklinikker flere andre steder i Agder. I fjor var det over 550 000 pasientbehandlinger i Sørlandet sykehus. Om organisering av spesialiteten Nyremedisinsk virksomhet er organisert som seksjoner i medisinsk avdeling både i Arendal og Kristiansand. Ved begge avdelinger er det egen dialyseavdeling. Det behandles også mange nyrepasienter i Flekkefjord i den generelle indremedisinske avdelingen der som også har egen dialyseavdeling. Ved behov for nyremedisinsk kompetanse konsulteres nyrelegene i Kristiansand eller pasientene overflyttes dit. De nyremedisinske pasientene håndteres poliklinisk av nyremedisinerne i Kristiansand som også besøker dialysen i Flekkefjord 1 gang pr mnd. Generelle indremedisinske læringsmål i del 2 indremedisin dekkes alle tre steder, men de fleste læringsmålene i del 3 nyremedisin må dekkes i Arendal eller Kristiansand. LIS 3 i nyremedisin ved SSHF skal rotere i 6 mnd til Ullevål eller AHUS og 3 mnd til Rikshospitalet for å nå læringsmål i transplantasjonsmedisin. Om avdelingen/seksjonen i SSHF Medisinsk avdeling ligger under somatisk klinikk delt ved tre lokalisasjoner, Flekkefjord, Arendal og Kristiansand. Det er egne nyremedisinske seksjoner i Arendal og Kristiansand, mens i Flekkefjord ligger nyrepasientene i generell medisinsk avdeling ved innleggelse. Nyreseksjonen i Arendal har 6 senger som deles mellom hema/endo/nefro. Det er 3 overleger i nyremedisin som jobber ved avdelingen. Nyreseksjonen i Kristiansand har 4 senger.
    [Show full text]
  • Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen
    Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? • 3-årig prosjekt • Interkommunalt prosjekt med Brønnøy, Hemnes, Vefsn og fylkeskommunen • Medvirkning og Endring gjennom Dialog • Budsjett på 6 mill Investing in Children • Holder til i Durham, UK • Driver med forskning og medvirkningstjenester • FNs barnekonvensjon • Agenda Days Grenseløst partnerskap • Strategisk Partnerskap, Erasmus+ • Norge, Sverige og England • 2014-2016 • Tre delmål: – Etablere regionalt ungdomsråd på Helgeland og i Södra Lappland – Tilby kompetanseheving for voksne som jobber med barn og unges fritid – Tilpasse metodene til Investing in Children til norske forhold Visjon Gjennom etablering av MED ungdom i fokus skal arbeidet med FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) styrkes. Vi vil at barn og unge skal: • få de samme menneskerettigheter som alle andre og at voksne anerkjenner disse rettighetene • oppleve bedre livskvalitet • gjøres i stand til å ta gode valg og være bidragsytere i utvikling av eget liv og egne lokalsamfunn • få bedre og mer tilpassede tjenester som de selv har vært med og utvikle Formål Vi vil realisere vår visjon gjennom å opprette en virksomhet som i samarbeid med barn og unge skal: • identifisere situasjoner hvor barn og unges rettigheter ikke blir ivaretatt • støtte barn og unge i diskusjoner og beslutninger som angår dem • gjennomgå og forbedre tjenester for barn og unge • legge til rette og arbeide for partnerskap og samarbeide med andre organisasjoner som er opptatt av å utvikle praksis som respekterer barn og unges rettigheter • fungere som katalysator for endring og innovasjon ved å anerkjenne og formidle positive eksempler • bidra til lokal, nasjonal og internasjonal debatt om barn og unges rettigheter Våre prinsipper Dette er våre tanker og motivasjon for å arbeide i prosjektet: • Det er nødvendig, klokt og relevant å involvere barn og unge når deres situasjon og tjenester skal utvikles.
    [Show full text]
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Alstahaug Kommune
    ALSTAHAUG KOMMUNE ADRESSELISTE: Statlige fagorganer, fylkeskommunen og andre uttaleinstanser som kan ha særlige interesser innenfor planområdet: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NVE Region Nord Kongensgate 14-18, 8514 NARVIK Statens Vegvesen Nordland, Region nord Boks 1403, 8002 Bodø Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord Postboks 94, 8801 Sandnessjøen Nordland Fylkeskommune, Prinsens gate 100, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NTNU-Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Kystverket Nordland Postboks 1502, 6025 Ålesund Kystdirektoratet Serviceboks 2, 6025 Ålesund Fiskeridirektoratet (merk Reg. Nordland) Pb 185, Sentrum, 5804 Bergen Nordland fylkes fiskarlag Tollbugata 8, 8006 Bodø Reindriftsforvaltningen i Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/Leif Aksel Renfjell Sørlandsvn. 6 8640 Hemnesberget Sametinget v/Samisk kulturminnevern Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Statnett, Divisjon nettutvikling Postboks 5192 Majorstuen, 0302 OSLO Nordlandsbuss Avd. Sandnessjøen, Postboks 500 8801 Sandnessjøen Telenor, Servicesenter for nettbygging Postboks 7150, 5020 Bergen Helgelandskraft AS Postboks 702, 8654 Mosjøen Områdeutvalget for Sandnes v/Liv Irene Mørch, Kirkåsveien 5 8800 Sandnessjøen Alstahaug fiskarlag v/ Olav Vean Foged Falchs gt. 5 8800 Sandnessjøen Nordland fylkes fiskarlag Pb 103, 8001 Bodø Alstahaug havnevesen KF Postboks 144, 8801
    [Show full text]
  • Oversikt Over Bøker Til Salgs På Historielagets Hus Prisliste Fra 1.12.2018
    Romerike Historielag Oversikt over bøker til salgs på Historielagets Hus Prisliste fra 1.12.2018 Bøkene selges på Historielagets Hus i kontortiden hver torsdag fra kl. 10.00 - 17.00. De kan også bestilles på e-post til [email protected] eller på SMS til tlf. 482 97 462, og kan betales med faktura eller Vipps nr. 109 338. Vipps-gebyr kr 10 for hver 500 kr. Porto kommer i tillegg ved postforsendelse. SPESIALTILBUD: Hele serien om Romerikes historie, fra middelalderen fram til og med dampens tid, består av 5 bøker. De 4 tidligere bøkene selges nå for kr 200,- pr. bok, siste bok koster kr 400,-. Hele serien samlet selges til spesialpris kr 1000,-! Det er også tilbud på 7 bøker fra Eidsvoll Historielag, se tilbudspriser i rødt. Boktittel (i alfabetisk rekkefølge) Forfatter Utgiver Årstall Pris/stk. Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård L. Eriksen Eidsvoll Historielag 2005 100 Anna Monrads fortellinger Astrid R. Skedsmo (red.) MiA, KiA, RH 2017 350 Arne Ekeland og Eidsvoll Rune Westengen Eidsvoll Historielag 2018 390 August Krogh Folkeminner "fra Sør-Høland aa der omkring" Høland Historielag 2006 150 Bildehefte fra Lillestrøm Lillestrøm Historielag 1998 50 Bowitz-ætten. Mennesker og miljø. (Løsblad) I. Mehus Oslo 1953 50 Bygdebok for Sørum, bind 1-5, pris pr. bind Jan Erik Horgen Sørum kommune 2003-2013 850 Bygdebok for Sørum, bind 6, søndre del av Blaker Håvard Kongsrud Sørum kommune 2018 850 Dammer i Gjerdrum Gjerdrum Historielag 2009 100 De beste blir alltid igjen Knut Tornaas Blaker og Sørum Historielag 2016 250 De dansk-norske Dragonregimenters rolle under den Alf R.
    [Show full text]
  • – Utsatt for Et Koordinert Angrep
    4 • L ørdag 17. mars 2018 NYHETER KOMMUNESAMMENSLÅING. Frustrerte lokalpolitikere i Nye Lindesnes, Nye Lyngdal og Åseral FakTA Slik er samarbeidet ● I dag eksisterer det et 50-talls ulike interkommunale samarbeids- prosjekt og selskap mellom Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. ● Det handler blant annet om brannvesen, kommunerevisjon, bar- nevern, it-samarbeid og renovasjon. Noen er med i noe – andre i alt. ● Åseral og Audnedal har dog meldt seg ut av legevakt-samarbeidet med Mandal, mens Nye Lyngdal har meldt seg ut av it-samarbeidet. Lindesnesrådet som består av rådmenn og politikere fra Audnedal, Åseral, Lindesnes, Mandal og Marnardal vil trolig eksistere fram til 1. januar 2020. Da skiller kommunene seg med sammenslåingene som da skjer. FOTO: JARLE R. MARTINSEN – Utsatt for et koordinert angrep Mandal-ordføreren mener Lindesnes- re for å komme med utspill om – Vi har sendt brev og gjort hen- JOBBER SOM GALE regionsamarbeidet ennå. vendelser i månedsvis til Lindes- Lindesnes-ordfører Janne Fardal kommunene er utsatt for «et koordinert Før møtet i Lindesnesrådet var nes-kommunene for å få en klar- Kristoffersen sier det er for tidlig det kommet flere separate brev gjøring, men blir bare møtt med å konkludere. angrep» fra Audnedal, Lyngdal og Åseral. fra ordførerne i Åseral, Lyngdal at de ikke har bestemt seg. Men – Vi jobber som gale for å få ny- og Audnedal med krav om en det betyr at vi tvinges til å vente, kommunen ferdig. Vi har en haug klargjøring. Både Audnedal- og sier en frustrert Husøy. med ting som skal falle på plass dal og Lindesnes, som jobber mot Lyngdal-ordføreren krever svar Det ble en følelsesladet de- og er fortsatt langt unna å avgjøre AUDNEDAL den nye Lindesnes-kommunen, innen juni.
    [Show full text]
  • Faglig Tilrådning Om Opprettelse Av Làhku Nasjonalpark I Gildeskål, Meløy Og Beiarn Kommuner I Nordland Fylke
    Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke. DN mener forholdet til andre samfunnsinteresser som blir berørt er avklart så langt det lar seg gjøre. Saksbehandling Forslaget om vern av Làhku-området, Sundsfjordfjella, ble først fremmet av Statens Naturvernråd gjennom NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Naturvernrådet foreslo den gang at en i området Sundsfjordfjella med Fiskvatn/Seglvatn og Sundvatn-området oppretter et naturreservat ut fra geologiske og botaniske kriterier. De viste til den ekstremt rike og mangfoldige vegetasjonen og de mange karstdannelser. De påpekte at området er lite i nasjonalparksammenheng. Anbefalingen fra Statens Naturvernråd ble videreført i Nasjonalparkmeldinga, St. meld. nr. 62 (1991- 92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. I tillegg til Nasjonalparkmeldinga er bakgrunnen for verneplanarbeidet dokumentene og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Melding om oppstart av arbeidet med verneplan for Sundsfjordfjellet ble sendt ut i september 2008. Området er ikke så stort at det kommer innunder krav om konsekvensutredning, jf. § 2 i forskrift om konsekvensutredning av 30. juni 2009. Kartlegginger i området ble likevel gjennomført som forberedelse til verneplanprosessen sommeren 2008. Det ble holdt møter med de berørte kommunene og åpne folkemøter i forbindelse med oppstart av verneplanarbeidet. Etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder av 31.01.2007 ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget, og på den bakgrunn opprettet et eget arbeidsutvalg som har bistått Fylkesmannen i verneplanarbeidet.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Agenda 2030 in Asker
    Agenda 2030 in Asker Voluntary local review 2021 Content Opening Statement by mayor Lene Conradi ....................................4 Highlights........................................................................................5 Introduction ....................................................................................6 Methodology and process for implementing the SDGs ...................8 Incorporation of the Sustainable Development Goals in local and regional frameworks ........................................................8 Institutional mechanisms for sustainable governance ....................... 11 Practical examples ........................................................................20 Sustainability pilots .........................................................................20 FutureBuilt, a collaboration for sustainable buildings and arenas .......20 Model projects in Asker ...................................................................20 Citizenship – evolving as a co-creation municipality ..........................24 Democratic innovation.....................................................................24 Arenas for co-creation and community work ....................................24 Policy and enabling environment ..................................................26 Engagement with the national government on SDG implementation ...26 Cooperation across municipalities and regions ................................26 Creating ownership of the Sustainable Development Goals and the VLR ..........................................................................
    [Show full text]
  • Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples
    DOCUMENT RESUME ED 458 367 CE 082 168 AUTHOR Lund, Svein TITLE Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples. Country Study: Norway. INSTITUTION Nordic Sami Inst., Guovdageaidnu, Norway.; United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization, Hamburg (Germany). Inst. for Education. PUB DATE 2000-00-00 NOTE 103p.; For other country studies, see CE 082 166-170. Research supported by the Government of Norway and DANIDA. AVAILABLE FROM For full text: http://www.unesco.org/education/uie/pdf/Norway.pdf. PUB TYPE Reports Research (143) EDRS PRICE MF01/PC05 Plus Postage. DESCRIPTORS Access to Education; Acculturation; *Adult Education; Adult Learning; Adult Students; Colleges; Computers; Cultural Differences; Culturally Relevant Education; Delivery Systems; Dropouts; Educational Administration; Educational Attainment; *Educational Environment; Educational History; Educational Needs; Educational Opportunities; Educational Planning; *Educational Policy; *Educational Trends; Equal Education; Foreign Countries; Government School Relationship; Inclusive Schools; *Indigenous Populations; Language Minorities; Language of Instruction; Needs Assessment; Postsecondary Education; Professional Associations; Program Administration; Public Policy; Rural Areas; Secondary Education; Self Determination; Social Integration; Social Isolation; State of the Art Reviews; Student Characteristics; Trend Analysis; Universities; Vocational Education; Womens Education IDENTIFIERS Finland; Folk
    [Show full text]
  • 18-621 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    18-621 buss rutetabell & linjekart 18-621 Ballangen Vis I Nettsidemodus 18-621 buss Linjen Ballangen har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Ballangen 07:40 - 16:05 2 Ballangen 07:50 - 12:15 3 Ballangen Skole 07:50 4 Elveslett 15:50 5 Framnes Torg 06:45 6 Henrikhaugen 14:05 7 Kjelde 14:05 8 Kjeldebotn 08:45 - 15:50 9 Narvik Rutebilstasjon 06:15 - 14:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-621 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-621 buss ankommer. Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 13 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:40 - 16:05 tirsdag 07:40 - 16:05 Kjelde onsdag 07:40 - 16:05 Rognmo torsdag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Skole fredag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Nærbutikk lørdag Opererer Ikke Pundsvika søndag Opererer Ikke Djupvika Franzefoss 18-621 buss Info Retning: Ballangen Hestvika Stopp: 13 Reisevarighet: 25 min Bøstrand Linjeoppsummering: Kjelde, Rognmo, Kjeldebotn Skole, Kjeldebotn Nærbutikk, Pundsvika, Djupvika, Bøstrand Skole Franzefoss, Hestvika, Bøstrand, Bøstrand Skole, Toppåsen, Ballangen Skole, Ballangen Toppåsen Ballangen Skole Kirkeveien 5, Ballangen Ballangen Sentrumsveien 69, Ballangen Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 36 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 - 12:15 tirsdag 07:50 - 12:15 Narvik Bussterminal onsdag 07:50 - 12:15 Breibakken Kongens Gate 18, Narvik torsdag 07:50 - 12:15 Havna fredag 07:50 - 12:15 Havnegata 1A, Narvik lørdag Opererer Ikke Kleivhammarn søndag Opererer Ikke Fagernesveien 24, Norway Kleivskrenten
    [Show full text]