St.prp. nr. 73 (2001-2002)

Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Innhold 1 Innledning ...... 5 2.2.14 Sammendrag fra NIVAs rapport datert mai 1999 ...... 37 2 Ny reguleringskonsesjon for 2.2.15 Uttalelse fra Bygland Hotell datert Byglandsfjorden m.m. i 25. november 1999 ...... 37 Otravassdraget ...... 7 2.2.16 Brugseierforeningens ytterligere 2.1 NVEs innstilling av 23. mars 1999 ... 7 bemerkninger av 24. januar 2000 ..... 39 2.1.1Innledning ...... 7 2.2.17 Ytterligere kommentarer fra Valle 2.1.2Bakgrunn ...... 7 kommune i brev av 09.07.01...... 41 2.1.3Søknaden ...... 7 2.2.18 Ytterligere kommentarer fra advokat 2.1.4Økonomi ...... 8 Stinessen på vegne av Valle 2.1.5Andre fordeler ...... 9 kommune i brev av 14. november 2.1.6Skader og ulemper ...... 9 2001...... 42 2.1.7NVEs vurdering og konklusjon ...... 9 2.3 Departementets bemerkninger ...... 43 2.2 Høringsuttalelser til NVEs 2.3.1Innledning ...... 43 innstilling om ny 2.3.2Søknaden ...... 43 reguleringskonsesjon for 2.3.3Kraftproduksjonen ...... 44 Byglandsfjorden m.m...... 10 2.3.4Fordeler ...... 44 2.2.1 Kommunal- og 2.3.5Skader og ulemper ...... 44 regionaldepartementets uttalelse av 2.3.5.1Særlig om krypsiv ...... 44 6. april 1999 ...... 10 2.3.6Spørsmålet om fortsatt regulering ... 45 2.2.2 Landbruksdepartementets uttalelse 2.3.6.1Ny konsesjon ...... 45 av 14. mai 1999 ...... 10 2.3.6.2Hjemfall ...... 45 2.2.3 Miljøverndepartementets uttalelse 2.3.7 Departementets bemerkninger til av 5. januar 2000 ...... 10 vilkårene ...... 45 2.2.4 Vest-Agder fylkeskommunes 2.3.7.1Generelt ...... 45 uttalelse av 9. juli 1999 ...... 12 2.3.7.2Konsesjonstid (post 1) ...... 45 2.2.5 Vinje kommunes vedtak av 20. mai 2.3.7.3 Konsesjonsavgifter og næringsfond 1999 ...... 12 (post 2) ...... 46 2.2.6 Bykle kommunes uttalelse av 9. juli 2.3.7.4Naturforvaltning (post 7) ...... 48 1999 ...... 13 2.3.7.5 Automatisk fredete kulturminner 2.2.7 Valle kommunes vedtak av 7. juli (post 8) ...... 48 1999 ...... 18 2.3.7.6Forurensning (post 9) ...... 49 2.2.8 Bygland kommunes vedtak av 30. 2.3.7.7Ferdsel (post 10) ...... 49 juni 1999 ...... 21 2.3.7.8Terskler m.v. (post 11) ...... 50 2.2.9 Evje og Hornnes kommunes vedtak 2.3.7.9Konsesjonskraft (post 17) ...... 52 av 29. juni 1999 ...... 26 2.3.8 Departementets bemerkninger til 2.2.10 Iveland kommunes uttalelse av 5. manøvreringsreglementet ...... 52 juli 1999 ...... 28 2.3.8.1Minstevannføringer ...... 52 2.2.11 Vennesla kommunes uttalelse av 8. 2.3.8.2Reguleringsgrenser ...... 54 juli 1999 ...... 30 2.3.8.3Effektkjøring ...... 55 2.2.12 Kristiansand kommunes vedtak av 2.3.9Øvrige krav ...... 56 1. juni 1999 ...... 31 2.2.13 Otteraaens Brugseierforenings brev av 31. august 1999 ...... 31 3 Otra Kraft DA og Otteraaens post 6 i konsesjon etter Brugseierforening – søknad om vannressursloven og post 8 i nye overføringer (Brokke nord og konsesjon etter Sør) og bygging av Skarg kraftverk . 57 industrikonsesjonsloven) ...... 76 3.1 NVEs innstilling av 23. mars 1999 ... 57 3.3.6.5 Forurensning (post 10 i konsesjon 3.2 Høringsuttalelser til NVEs etter reguleringsloven og post 7 i innstilling om Brokke nord og sør konsesjon etter vannressursloven) .. 76 og Skarg kraftverk ...... 59 3.3.6.6 Ferdsel (post 11 i konsesjon etter 3.2.1 Kommunal- og reguleringsloven, post 8 i konsesjon regionaldepartementets uttalelse av etter vannressursloven og post 9 i 06.04.1999 ...... 59 konsesjon etter 3.2.2 Bykle kommunes uttalelse av industrikonsesjonsloven) ...... 76 09.07.1999 ...... 59 3.3.6.7 Terskler (post 12 i konsesjon etter 3.2.3 Brev av 10.06.1999 fra berørte reguleringsloven og post 9 i grunneiere sendt via Bykle konsesjon etter vannressursloven) .. 77 kommune ...... 61 3.3.7 Departementets bemerkninger til 3.2.4 Advokat Ola Brekken uttalelse av manøvreringsreglementet ...... 77 15.10.1999 på vegne av enkelte 3.3.7.1 Minstevannføring mellom Sarv og grunneiere ...... 62 Bykil...... 77 3.2.5 Advokat Ole Swang uttalelse av 3.3.7.2Slipping av vann i Sarvsfossen ...... 77 17.11.1999 på vegne av enkelte 3.3.7.3Slipping av vann fra Bjørnarå...... 77 grunneiere ...... 62 3.3.7.4 Minstevannføring i Bestelandsåna 3.2.6 Valle kommunes uttalelse av og Bjorbekken ...... 77 12.07.1999 ...... 62 3.3.7.5 Minstevannføring i 3.2.7 Otra Krafts uttalelse av 23.08.99 til Optestøylsbekken ...... 78 NVEs innstilling ...... 65 3.3.8Effektkjøring ...... 78 3.2.8 Miljøverndepartementet sin 3.3.9Øvrige merknader ...... 78 uttalelse av 14. mai 2001 ...... 69 3.2.9 Tilleggsuttalelse vedrørende Vedlegg resipientforhold og næringsfond 14. 1 Forslag til vilkår for tillatelse etter desember 2001 fra advokat Stinessen vassdragsreguleringsloven for på vegne av Valle kommune: ...... 72 Otteraaens Brugseierforening til å 3.3 Departementets bemerkninger ...... 73 regulere Byglandsfjorden m.m. i 3.3.1Innledning ...... 73 Otravassdraget ...... 80 3.3.2Nærmereomdetomsøkteprosjektet . 73 2 Forslag til vilkår for tillatelse for Otra 3.3.3Skader og ulemper ...... 74 Kraft DA til å erverve fallrettigheter 3.3.4NVEs vurdering og tilråding ...... 74 i Otra for utnyttelse i Skarg kraftverk 3.3.5Departementets vurdering ...... 74 i Bykle kommune i Aust-Agder ...... 85 3.3.6 Departementets bemerkninger til 3 Forslag til vilkår for tillatelse for vilkårene ...... 75 Otteraaens Brugseierforening til 3.3.6.1 Konsesjonstid (post 1 i konsesjonen overføring av Bestelandså m.fl. og etter reguleringsloven og Bjørnarå m.fl. i Bykle og Valle industrikonsesjonsloven) ...... 75 kommuner i Aust-Agder fylke ...... 88 3.3.6.2 Konsesjonsavgifter og næringsfond 4 Forslag til vilkår for tillatelse etter (post 2 i konsesjonen etter vannressursloven § 8 jf. § 25 for reguleringsloven og Otra Kraft DA til å bygge Dam industrikonsesjonsloven) ...... 75 Sarvsfossen og Skarg kraftverk i 3.3.6.3 Naturforvaltning (post 8 i konsesjon Bykle kommune, Aust-Agder fylke .. 93 etter reguleringsloven, post 5 i 5 Forslag til manøvreringsreglement konsesjon etter vannressursloven) .. 76 for regulering av Otravassdraget ..... 96 3.3.6.4 Automatisk fredete kulturminner 699Otravassdraget ...... (post 9 i reguleringskonsesjonen, 7Brokke nord og sør ...... 100 St.prp. nr. 73 (2001-2002)

Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 14. juni 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

1 Innledning

Olje- og energidepartementet legger med dette nedalsvatn og Bossvatn. Konsesjonen gjelder også frem proposisjon for Stortinget om ny konsesjon Langerakvatn, Hovatn og Gyvatn. Ved konsesjon av for fortsatt regulering av Byglandsfjorden og en 09.07.42, stadfestet 28.11.47, ble det gitt tillatelse del andre vann i Otravassdraget. I samme propo- til økt regulering av Vatnedalsvatn. Både Hovatn, sisjon legges også frem konsesjon for ytterligere Bossvatn og Vatnedalsvatn er ytterligere regulert overføringer og bygging av Skarg kraftverk. ved senere konsesjoner, bl.a. i forbindelse med Den første saken dreier seg om fornyelse av utbyggingen av Hovatn og Brokke kraftverk. eksisterende konsesjoner uten at det er søkt om I forbindelse med konsesjon av 15.11.74 til ytter- noen nye inngrep. Konsesjon for regulering fra ligere regulering av Bossvatn og Vatnedalsvatn og 1912 og 1942, stadfestet i 1947, er utløpt og må planendring av 16.03.79, ble det fastsatt nytt man- erstattes av en ny reguleringskonsesjon. Konse- øvreringsreglement for hele vassdraget. Manøvre- sjonssøker er Otteraaens Brugseierforening. ringsreglementet for vassdraget ble sist oppdatert Otteraaens Brugseierforening er ansvarlig for i forbindelse med tillatelse til planendring for Urar- reguleringsanleggene i Otra, og består av følgende magasinet, jf. kgl. res. 02.06.95. medlemmer: Otra Kraft DA, Agder Energi Pro- Søknaden gjelder fornyelse av konsesjonene duksjon AS, Skagerak Kraft AS og A/S Vigelands fra 22.11.1912 og 09.07.1942, stadfestet 28.11.1947. Brug. Bortsett fra sistnevnte, er alle medlemmene Konsesjoneneutløp28.11.1987.Søknadenblesendt offentlig eid. NVE i 1985. Otravassdraget er utbygget med til sammen 11 I henhold til Brugseierforeningens egne opp- kraftstasjoner med en samlet midlere produksjon lysninger betyr de omsøkte reguleringene midlere på 4155 GWh/år. års produksjon på 106 GWh, og slik at vinterpro- Otteraaens Brugseierforening fikk konsesjon duksjonen øker med 211 GWh. for regulering av Byglandsfjorden og flere fjell- Etter ønske fra de berørte kommuner legger vann i Setesdal i 1912. Dette gjelder Breivatn-Ses- departementet i samme proposisjon frem for Stor- vatn, Hartevatn-Breivevatn, Store Førresvatn, Vat- tinget konsesjon for Otteraaens Brugseierforening 6 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk og Otra Kraft DA om tillatelse til å overføre, regu- Departementet foreslår i denne proposisjonen lere og bygge ut deler av Otravassdraget i Bykle at: og Valle kommuner i Aust-Agder. Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse Otra Kraft DA eies av Agder Energi Produksjon til Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regu- AS og Skagerak Kraft AS. lering av Byglandsfjorden m.m på de vilkår som er Overføringene deles naturlig opp i to, overfø- gjort rede for i proposisjonen. ring av Bestelandså m.fl. (Brokke Sør) som går til Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse svingebassenget i Brokke kraftverk, og overførin- til Otteraaens Brugseierforening til overføring gen av Bjørnarå m.fl. (Brokke Nord) som går til av Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Bossvatn, inntaksmagasinet for Brokke kraftverk. Optestøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken I tillegg gjelder søknaden bygging av Skarg kraft- og Lautjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk, og verk like øst for Bossvatn ved utløpet av eksister- overføring av Strendetjønnbekken, Bestelandså og ende overføringstunnel. Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk, og at Otra De omsøkte overføringene vil gi en økt energi- Kraft DA gis konsesjon til erverv av fall og bygging mengde på 114 GWh i Brokke kraftverk, samt 66 av Skarg kraftverk på de vilkår som er gjort rede GWh i Skarg kraftverk. for i proposisjonen. 2001–2002 St.prp. nr. 73 7 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

2 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget

2.1 NVEs innstilling av 23. mars 1999 ovenforliggende magasiner ble det i 1974 fastsatt manøvreringsbegrensninger for Byglandsfjorden. Fra vårflommens kulminasjonen og ut august skal 2.1.1 Innledning vannstanden i Byglandsfjorden ikke være lavere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga enn kote 202,0, dvs 1 m under HRV. innstilling i saken 23. mars 1999. Innstillingen er Manøvreringsreglementet for vassdraget ble svært omfattende, og følger derfor av praktiske sist oppdatert i forbindelse med tillatelse til plan- årsaker ved denne stortingsproposisjonen som endring for Urar-magasinet, gitt ved kongelig res utrykt vedlegg. Søknaden datert 26.11.1985 er i 02.06.1995. Fra manøvreringsreglementet refere- sin helhet inntatt i NVEs innstilling. Der departe- res bestemmelsene om minstevannføring i vass- mentet viser til NVEs innstilling, er det dette ved- draget: legget det vises til. I punktene 2.1.2 til 2.1.7 føl- «Fra Lislevatn skal i tiden fra snøsmeltingens ger noen avsnitt av det NVE har tatt inn som sine begynnelse og til 15. oktober slippes en mins- merknader i innstillingen. tevassføring på 2 m3/s og resten av året minst 1m3/sek. I Otra nedenfor Børtemannsbekken skal det i samme tidsrom holdes minstevassfø- 2.1.2 Bakgrunn ring på henholdsvis 4 m3/sek og 1 m3/sek. Otteraaens Brugseierforening fikk 22.11.1912 kon- Fra Hartevatn skal i tiden 15. juni til 15. sep- sesjon for regulering av Byglandsfjorden og flere tember slippes en minstevassføring på 2 m3/ 3 fjellvann i Setesdal. Fra øverst i vassdraget gjel- sek og resten av året minst 0,5 m /sek. Vassføringenmålt ved Hoslemo VMmå aldri der dette Breivatn-Sesvatn, Hartevatn-Breivevatn, være under 4 m3/s fra snøsmeltingens begyn- Store Førresvatn, Vatnedalsvatn og Bossvatn. I til- nelse til 15. oktober og 2 m3/sek resten av året. legg gjelder konsesjonen Langerakvatn og Hovatn Ved en tapping forbi dammen ved Bykil som drenerer ut i Byglandsfjorden, og Gyvatn, hvis som aldri må være mindre enn 0,2 m3/sek skal avløprennersammenmedOtranedenforByglands- det sørges for at vassføringen ved Valle VM fjorden. ikke kommer under 3 m3/sek om sommeren Det ble gitt tillatelse til økt regulering av Vat- og 2 m3/sek om vinteren. Vannføringen skal nedalsvatn 09.07.1942, stadfestet 28.11.1947. etter nærmere bestemmelse av departementet Hovatn er regulert ytterligere ved konsesjon kunne økes til henholdsvis 5 og 3 m3/sek. av 16.06.1967 i forbindelse med utbyggingen av Nedenfor Byglandsfjorden dam skal vass- Hovatn kraftverk. føringen målt ved Vigeland VM i den tid Reguleringen av Bossvatn ble utvidet i forbin- ovennevnte restriksjoner for tapping fra Byg- landsfjorden gjelder ikke komme under 50 delse med utbyggingen av Brokke kraftverk ved m3/sek. På samme måte som ovenfor skal konsesjon av 15.09.1961. Ved konsesjon av 15.11. minstevannføringen kunne økes til 80 m3/ 1974 ble det gitt tillatelse til ytterligere regulering sek.» av Bossvatn og Vatnedalsvatn med planendringer av 16.03.1979. Etter at denne reguleringen stod fer- I konsesjonen fra 1912 er det i tillegg bestemmelser dig, overføres avløpet fra Breivatn-Sesvatn, Harte- om at vannføringen ut av Gyvatn og Langerakvatn vatn-Breivevatn og Store Førresvatn til Vatnedals- ikke skal være mindre enn «nuværende minimal- vatn som er regulert med 140 meter. Derfra nyttes vannføring». vannet i Holen kraftstasjon med utløp i Bossvatn som er inntak for Brokke kraftverk. I forbindelse med 1974-konsesjonen og planendringen av 1979 2.1.3 Søknaden ble det fastsatt nytt manøvreringsreglement for Søknaden fra Otteraaens Brugseierforening gjel- hele vassdraget. Som følge av endret tilrenning fra der fornyelse av konsesjoner fra 22.11.1912 og 8 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Tabell 2.1

Magasin NV LRV HRV Reg.høyde Mag.volum i meter i mill.m3 Byglandsfjorden 198 203 5,0 212,3 Gyvatn 561,5 561,5 564,5 3,0 12,6 Langeraksvatn 595,34 593,84 597,84 4,0 12,5 Hovatn 685,68 685,68 (673,84) 690,68 5,0 (16,84) 32,3 (80) Bossvatn 529,0 521,0 (495,0) 529,0 (551,0) 8,0 (56,0) 42,5 (296,0) Vatnedalsvatn1) 745,0 742,5 (700,0) 763,5 (840,0) 7,5 (140,0) 38,2 +103,4 (1150,0) Hartevatn – Breivevetn 753,9 751,9 (757,3) 758,9 7,0 (1,6) 35,6 (10,6) Store Førresvatn 839,0 836,0 843,0 7,0 20,6 Breivatn – Sesvatn 895,0 894,0 896,5 2,5 16,6 1) Konsesjonen fra 1912 gjelder fra kote 742,5 til 750,0, mens 1947-konsesjonen gjelder innenfor grensene kt 750,0 til 763,5. Tall i parentes viser reguleringsgrenser fastsatt i senere konsesjoner og totalt magasinvolum i dag. Konsesjon for økt regulering av Hovatn ble gitt 16.06.1967. Tillatelse til øvrige tilleggsreguleringer er gitt 15.09.1961, 15.11.1974 og 16.03.1979.

09.07.1942, stadfestet 28.11.1947. Konsesjonene sommerperioden, dvs 2,5 m under HRV. Ellers vil utløp 28.11.1987. kravet om økt vannføring føre til behov for tapping Konsesjonene som søkes fornyet omfatter fra fjellmagasinene for å overholde minstevannfø- magasinene i tabell 2.1. ringsbestemmelsene. Som det framgår av tabell 3.1 gjelder søknaden De omsøkte konsesjonene gjelder et magasin- bare deler av dagens regulering for Vatnedalsvatn, volum på til sammen 526,6 mill.m3 som utgjør ca Bossvatn og Hovatn. 25 % av totalt magasinvolum i vassdraget. Søknaden gjelder opprettholdelse av eksister- ende magasiner. Med unntak av Byglandsfjorden søkes det om at manøvreringsreglementet behol- 2.1.4 Økonomi des uforandret. Med begrunnelse i krav om økt Med begrunnelse om at de omsøkte magasinene vannføring ved Vigeland søkes det om at gjeldende er en integrert del av de totale reguleringene i restriksjon for tapping fra Byglandsfjorden endres vassdraget har søker i søknaden ikke angitt den slik at Byglandsfjorden kan senkes til kote 200,5 i økonomiske verdi av magasinene utover en over-

Tabell 2.2 Reguleringene i Otra utnyttes i følgende kraftstasjoner:

Kraftverk Fallhøyde Installasjon Produksjon Eier Satt i drift (m) (MW) (GWh/år) Ovenfor Byglandsfjorden Holen 1 og 2 261 174 678 Otra Kraft DA 1981 Holen 3 622,7 154 281 Otra Kraft DA 1987 Brokke 284,3 328 1540 Otra Kraft DA 1964 og 76 Hekni 38,5 56 240 AAK og VKE 1995 Hovatn 482,2 44 84 KEV 1970 Langerak 297,5 1,2 8 AAK 1915 Nedenfor Byglandsfjorden Iveland 50,5 44 340 KEV 1949 Nomeland 20,4 29 164 KEV 1920 og 94 Steinsfoss 57,6 109 570 KEV 1957 og 85 Hunsfoss 14,3 12 80 VAE 1926 og 64 Vigelandsfoss 19,7 26 170 Vigelands Brug 1972 Totalt 977,2 4155 Dataene er oppgitt av OB ved telefaks datert 07.12.1998. Fallhøyden er angitt ved magasinene 1/3 nedtappet. KEV= Kristiansand Energiverk AS, AAK= Aust-Agder kraftverk, VKE= Vestfold Kraft Energi AS, VAE= Vest-Agder Energiverk 2001–2002 St.prp. nr. 73 9 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk sikt over hvor mange effektive naturhestekrefter strekningene og i de berørte magasinene. Byg- dagens magasiner representerer i de forskjellige landsfjorden hadde tidligere en god bestand av kraftstasjonene. aure og bleke, en feskvannsstasjonær laksefisk av På forespørsel fra NVE har Otteraaens Brug- stor nasjonal verdi. Reguleringen har ført til sterkt seierforening foretatt simuleringer av kraftproduk- begrensede gytevilkår for bleka. I følge fylkesman- sjonen i Otra med og uten de omsøkte magasinvo- nen i Aust-Agder har ikke bleka reprodusert natur- lumene. I brev datert 08.11.1996 oppgis det at de lig siden midten av 1970-tallet og er helt avhengig omsøkte reguleringene betyr midlere års produk- av den årlige utsettingen som er pålagt regulanten. sjon på 106 GWh, og at produksjonen flyttes fra Reguleringen av Byglandsfjorden har ført til sommer til vinter slik at vinterproduksjonen øker økt erosjon enkelte steder rundt vannet. NVE har med 211 GWh. i samarbeid med Otteraaens Brugseierforening foretatt en kartlegging av utsatte erosjonsområder og utarbeidet en plan for erosjonssikring. Vi viser 2.1.5 Andre fordeler til kommentarene til vilkår nr 11. Reguleringen bidrar i noen utstrekning til redu- serte flommer i vassdraget. Dette gjelder særlig flommer om våren og om sommeren. For store 2.1.7 NVEs vurdering og konklusjon flommer om høsten med fulle magasiner vil regu- Otravassdraget har vært regulert og nyttet til kraft- leringen ha mindre betydning. produksjon i en rekke år. Det er foretatt terskel- Dagens minstevannføring ved Vigeland på 50 bygging og pålagt minstevannføringer for å avbøte m3/sek ligger vesentlig over alminnelig lavvann- ulempene av reguleringene. Omgivelsene har i stor føring som er angitt til 16,5 m3/sek. Reguleringen grad tilpasset seg situasjonen slik den er i dag, bidrar derfor til økt vannføring i tørre perioder og bortsett fra økt regulering av Byglandsfjorden og bedrer derfor forurensningssituasjonen i den er det ikke foreslått endringer i forhold til dagens nederste delen av vassdraget i slike perioder. situasjon. De største reguleringene og overførin- Kraftutbyggingen har gitt kommunene i Setes- gene fulgte av konsesjonen fra 1974 med økt regu- dal økonomisk uttelling i form av skatter, konse- lering av Vatnedalsvatn og Bossvatn og utbyggin- sjonskraft og avgifter. gen av Brokke kraftverk med konsesjon 15.09.1961. Disse senere reguleringene og overføringene sam- men med kraftverksutbygginger på fallstrekninger 2.1.6 Skader og ulemper bidrar i vesentlig grad til ulempene som følger av Reguleringene bidrar til endret vannføring i form vannkraftutbyggingen i vassdraget. Det foreligger av redusert vannføring om sommeren og økt vann- ikke krav om at det ikke skal gis ny konsesjon for føring om vinteren. I tillegg har senere konsesjoner de omsøkte reguleringene. Alle innkomne krav er ført til overføringer med tilhørende sterkt redusert knyttet til vilkår for ny konsesjon. vannføring på berørte elvestrekninger. Ved vurde- Konsesjonen av 1912 har ikke ordinær hjem- ring av skader og ulemper kan det være vanskelig å fallsrett. Konsesjonen er gitt for 75 år og i vilkår skille konsekvensen av de omsøkte konsesjonene 1 heter det at dersom det finnes påkrevet for all- fra de senere konsesjonene som er gitt i vassdra- menne interesserkanreguleringsanleggeneforlan- get. ges fjernet og den tidligere tilstand gjenopprettet. Lange strekninger, særlig nedstrøms Brokke Dersom reguleringsanleggene ikke kreves fjernet, kraftverk, er i dag sterkt plaget med begroing. Årsa- kan det gis ny konsesjon på de vilkår som dagens ken til begroingen er noe uklar, men mye tyder lovverk stiller til beskyttelse for de allmenne inter- på at reguleringene i vassdraget er med på å øke esser. Kommer en slik ordning ikke i stand, kan problemet, bl a pga jevnere vannføring og redusert staten overta reguleringsanleggene. islegging i vintersesongen. Den økte begroingen For konsesjonen fra 1942, tilleggsregulering av har blant annet negative konsekvenser for mulig- Vatnedalsvatn, har staten hjemfallsrett. Staten har hetene for utøvelse av fiske og friluftsliv. ikke fallrettigheter i vassdraget. Med henvisning Vassdraget er et viktig landskapselement i til Arendalssaken og Randsfjordsaken der det etter Setesdalen og viktig for opplevelsesverdien av land- en grundig vurdering framheves at staten ikke kan skapet. For alle kommunene langs vassdraget er ha økonomisk utbytte av å ha reguleringsrettighe- friluftsliv og turistnæring viktige satsingsområder. ter uten tilhørende fall, finner NVE at det ikke er Reguleringene reduserer opplevelsesverdien og grunnlag for å anbefale at staten benytter sin hjem- verdien av vassdraget for friluftsliv. fallsrett. Levevilkårene for fisk er endret både på elve- På bakgrunn av de påviste skadene og hørings- 10 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk uttalelsene finner NVE at det ikke er grunn til å lelsene fra disse instansene vedlegges i kopi. kreve nedleggelse av reguleringsanleggene. Vi fin- Alle, bortsett fra Riksantikvaren, avga også utta- ner at fordelene ved tiltaket er større enn ulempene lelse til søknaden i sin tid. slik at kriteriet i reguleringslovens § 8 for å gi tilla- Fylkesmannen i Vest- Agder går i mot at kon- telse er tilfredsstilt. Vi konkluderer derfor med at sesjonsbehandlingen sluttføres før spørsmå- lene vedrørende minstevannføring forbi elve- det bør gis ny tillatelse etter reguleringsloven for kraftverkene Iveland og Steinsfoss er avklart. regulering av Byglandsfjorden og fjellmagasinene De øvrige instansene går ikke imot at det gis ny på de vilkår som er kommentert under. konsesjon, men har merknader til vilkårene. NVE har tatt hensyn til de fleste forslag fra miljøvernforvaltningen bortsett fra forslagene som vedrører Otra i Vest- Agders del av vass- 2.2 Høringsuttalelser til NVEs draget, dvs. nedenfor reguleringsmagasinene. innstilling om ny Vi viser i den forbindelse til vurderingene fra reguleringskonsesjon for Fylkesmannen i Vest- Agder. Byglandsfjorden m.m. Miljøverndepartementet har i sin vurdering av søknaden om ny reguleringskonsesjon fore- 2.2.1 Kommunal- og regionaldepartemen- tatt en helhetlig vurdering av de reguleringer tets uttalelse av 6. april 1999 og andre inngrep som er foretatt for kraft- verksformål. I denne forbindelse er det viktig «Kommunal- og regionaldepartementet har å merke seg at også elvekraftverkene nederst ingen merknader til NVEs innstilling av 23. i vassdraget i stor grad nyter godt av de regu- mars 1999 vedrørende ovennevnte søknad fra leringer som nå skal tas opp til fornyet vurde- Otteråens Brugseierforening.» ring. Ut fra denne helhetlige vurderingen av «Vilkårene bør imidlertid inneholde opplys- de miljømessige belastningene i vassdraget er ninger om at Kommunal- og regionaldeparte- vi kommet til at vi ikke vil frarå at det gis ny mentet har utarbeidet standardvedtekter samt tillatelse etter reguleringsloven for regulering retningslinjer for bruken av konsesjonsavgifts- av Byglandsfjorden og fjellmagasinene dersom midlene.» det samtidig fastsettes vilkår om minstevann- føringer forbi inntakene for elvekraftverkene 2.2.2 Landbruksdepartementets uttalelse av Iveland og Steinsfoss i tillegg til de vilkår som 14. mai 1999 NVE har foreslått og våre øvrige forslag til vil- kår. Landbruksdepartementet har ingen merknader til Vi er kjent med at konsesjonene for Iveland NVEs innstilling. og Steinfoss kraftverker ikke er oppe til vurde- ring nå. Vi har imidlertid foretatt en helhetlig vurdering av vassdraget og i den forbindelse 2.2.3 Miljøverndepartementets uttalelse av funnet at den miljømessige belastningen som 5. januar 2000 magasinene representerer kan godtas dersom dette kompenseres av tiltak for delvis å rette «Otravassdraget er utbygget med til sammen opp miljøinngrep lenger ned i vassdraget, bl.a. 11 kraftstasjoner med en samlet midlere pro- ut fra tankegangen om «hvor man får mest miljø duksjon på 4155 Gwh pr. år. Den første konse- for pengene». Vi mener derfor at Otteraaens sjonen ble gitt i 1912. Brugseierforening kan belastes et slikt krav og Søknaden gjelder fornyelse av konsesjoner at det er opp til reguleringsforeningen eventu- fra 22.11.1912 og 9.7.1942 (stadfestet 28.11. elt å rede ut den interne økonomiske kompen- 1947). Konsesjonene omfatter hele eller deler sasjonen til kraftverkseieren som etter det vi av de fleste magasinene i vassdraget og utløp vet er Kristiansand Energiverk. 28.11.1987. Søknaden er datert 26.11.85 og ble Viviser tiluttalelsene fra fylkesmennene når sendt på høring fra NVE allerede i 1986, men det gjelder merknader til reguleringenes inn- behandlingen har av ulike årsaker tatt lang tid. virkning på de ulike interesser i Otra og merk- En av årsakene er at det etter forslag fra Fyl- nader til øvrige forhold vedrørende regulerin- kesmannen i Vest- Agder ble utarbeidet en fler- gene og kraftutbyggingen i vassdraget. bruksplan for nedre Otra i perioden 1987-1989 Vi har følgende merknader til konsesjons- slik at høringspartene kunne få et bedre grunn- vilkårene: lag å uttale seg på. Vi har forelagt NVE’s innstilling for Fyl- kesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Aust- Agder, Fylkesmannen i Vest- Agder, Direktora- Vilkår vedrørende naturforvaltning (post 7) tet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Utta- DN peker på at vilkår om økonomisk bidrag til 2001–2002 St.prp. nr. 73 11 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

tiltak som iverksettes for å bedre forholdene for undersøkelsene i reguleringssonene skal til- fisk/vilt/friluftsliv har blitt en del av standard- passes driften av reguleringsmagasinene slik vilkårene på naturforvaltning etter at DN kom at det unngås unødig nedtapping. Konsesjonæ- med sin uttalelse til søknaden. Med bakgrunn i ren skal derfor varsle fylkeskommunen om når de til dels store negative konsekvensene regu- og hvordan magasinene planlegges nedtappet leringene har for vassdraget, spesielt for fisk i god tid på forhånd». og friluftsliv, foreslår DN derfor slikt vilkår. Vi viser for øvrig til vedlagte kopi av utta- Departementet støtter forslaget som er lyd- lelse fra Riksantikvaren. ende: «Fra og med det år konsesjon er gitt, plik- ter konsesjonæren å innbetale årlige beløp til Vilkår vedrørende begroing av krypsiv (post opphjelp av fisk og friluftsliv til hver av kom- 11 etc) munene etter følgende satser: Lange strekninger av hovedelva er i dag sterkt plaget av begroing, noe som er negativt blant Kristiansand: kr 20.000,- annet for friluftsliv og fiske. Konklusjonene Vennesla: kr 75.000,- på omfattende undersøkelser som Norsk Insti- Bygland: kr 75.000,- tutt for vannforskning har gjennomført knytter Valle: kr 75.000,- krypsivproblematikken sammen med regule- Bykle: kr 75.000,- ringene i vassdraget, jf følgende sitat fra NIVA- Evje og Hornnes: kr 25.000,- rapport O-95121 av 1995): Iveland: kr 10.000,- «Vegetasjonsundersøkelser har vært fore- tatt av NIVA langs store deler av Setesdalen med særlig vekt på Valle kommune. Konklusjo- Beløpene skal justeres etter de tidsintervaller nene på disse undersøkelsene peker i samme som loven til enhver tid bestemmer. Beløpene retning, hovedårsaken til problemveksten har skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kom- vært vassdragsreguleringene i Otra, og spesielt munestyrene for å iverksette tiltak til beste for reguleringsinngrep som har ført til utjevnet fisk og friluftsliv i kommunene. Med hensyn vannføring og vannstand, herunder forhøyet til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal vintervannføring (Rørslett 1987, 1994, Rørslett beløpene nyttes etter nærmere bestemmelse m.fl. 1990, Branderud m.fl. 1992).» gitt av DN.» NVE har foreslått i post 10 (terskler m.v.) Beløpenes størrelse er foreslått med at konsesjonæren kan pålegges å delta i under- utgangspunkt i de belastninger de enkelte kom- søkelser og tiltak for å redusere begroingen av muner har hatt og fortsatt vil få på fisk/frilufts- vassdraget. Departementet forutsetter at dette liv som følge av reguleringene. vilkåret gir hjemmel for å pålegge regulanten å betale den vesentligste delen av omkostnin- Vilkår vedrørende kulturminner (post 8) gene. Fylkesmannen i Vest-Agders forslag vedrør- NVE har på bakgrunn av uttalelsen fra Oldsak- ende manøvreringsreglementet bl.a. med sikte samlingen foreslått konsesjonsvilkår vedrør- på å motvirke begroingen, er omtalt nedenfor. ende registrering av kulturminner i den eksi- sterende reguleringssonen. En slik type vilkår har det nå i mange år vært vanlig å fastsette ved Manøvreringsreglementet fornyelser av reguleringskonsesjoner. NVE’s forslag tilvilkårbør imidlertidomformesnoe. Vi A. Minstevannføring i nedre deler av vassdra- ber på denne bakgrunn om at følgende vilkårs- get tekst erstatter innstillingens forslag til utfor- Fylkesmannen i Vest- Agder beklager at NVE ming av post 8: er av den oppfatning at spørsmålene om mins- tevannføring og andre tiltak på utbyggings- strekningene nedenfor Kilefjorden (elvekraft- «8. (Automatisk fredete kulturminner) verkene Iveland og Steinsfoss) ikke kan tas opp Konsesjonæren plikter snarest, og senest innen til vurdering i denne saken. Fylkesmannen viser 5 år dersom vedkommende kulturminnemyn- som motargument til NVE’s vurdering bl.a. til at dighet ikke forlenger fristen, å oppfylle lov av lønnsom drift av disse kraftverkene i stor grad 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner §§ 8 og 9 er avhengig av reguleringene. i områder som berøres av reguleringen. Kost- Fylkesmannens konklusjon er som følger: nadene knyttet til gjennomføring av arkeolo- «Ut fra forholdet til allmenne natur-og giske undersøkelser og utgravinger, herunder rekreasjonsinteresser i den sterkest befolkede også for- og etterarbeider, bæres av tiltaksha- delen av fylket, kan Fylkesmannen i Vest-Agder ver, jf kulturminneloven § 10. De arkeologiske ikke gå inn for at konsesjonene for regulerin- 12 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

gene i øvre del av Otravassdraget fornyes i tråd av minstevannføringspålegg og lignende kan ha med NVE's anbefaling i ekspedisjon av 3. mars negativ virkning på natur- og dyreliv. d.å. Allmenne interesser som blir skadelidende som følge av dagens vannføringsregime tilknyt- tet driftenav elvekraftverkeneIveland og Steins- Tillatelse etter lov om forurensninger og om foss må avklares før Fylkesmannen kan gi sin avfall støtte til fornyet konsesjon for reguleringene i Det kan gis tillatelse til fornyelse av regule- øvre del av Otravassdraget. ringskonsesjonen etter lov om forurensninger Fylkesmannen vil anmode departementet og om avfall § 11 dersom det fastsettes vilkår om å bidra til at mulighetene for å trekke som foreslått i post 9 i NVE’s utkast til vilkår. Vi inn minstevannføringspålegg nedstrøms Gåse- ber imidlertid om at ordet «Miljøverndeparte- flådammen og nedstrøms Beihølen i tilknyt- mentets» erstattes av ordet «fylkesmannens». ning til denne konsesjonsbehandlingen vurde- res juridisk innen eventuell fornyet konsesjon for magasinene i Otra tildeles.» 2.2.4 Vest-Agder fylkeskommunes uttalelse DN peker i sin uttalelse til departementet av 9. juli 1999 på at vassdraget er omfattet av flere konsesjo- «Vi viser til fylkesmannens uttalelse til Miljø- ner gitt til ulike tidspunkt, noe som vanskelig- verndepartementet av 28. april 1999, og støt- gjør et helhetlig grep omkring eventuelle end- ter fylkesmannens vurderinger. Spesielt vil vi ringer som kan komme allmenne interesser til påpeke krypsiv problematikken som vi mener gode. DN støtter på denne bakgrunn fylkes- regulanten må pålegges å gjennomføre avbøt- mannens vurderinger og ber Miljøverndepar- ende tiltak i forhold til. Regulanten har vist bety- tementet vurdere muligheten for å trekke inn delig vilje til å arbeide med krypsivs problema- minstevannføringspålegg som anmodet av Fyl- tikken (inklusiv flotgras), og er fortsatt innstilt kesmannen i Vest- Agder før eventuelt konse- på å fortsette sin innsats på dette feltet. På den sjon gis. bakgrunn mener vi at det er uproblematisk å Også kommunene i nedre del av vassdraget nedfelle krav til regulanten i konsesjonsbetin- går sterkt inn for slipp av minstevannføring fra gelsene, angående avbøtende tiltak i forhold til inntaksdammene. nevnte problematikk. Miljøverndepartementet forutsetter som I forhold til konsesjonen som NVE anbefa- det går fram ovenfor at det fastsettes minste- ler har vi ingen spesielle kommentarer i forhold vannføring forbi inntakene for elvekraftverkene til automatisk vernede kulturminner, jfr. utkast Iveland og Steinsfoss. Vi viser til Fylkesman- til konsesjonsvilkårene pkt 8, men unntak av nen i Vest- Agders uttalelse og kommunenes siste setning. Blir det aktuelt med nye regist- uttalelser når det gjelder begrunnelse for for- reringer er vi avhengige av å skaffe feltarbei- slaget. dere. Vanligvis må det planlegges og bestilles i god tid før feltsesongen. På denne bakgrunn B. Manøvreringsreglementet for øvrig er siste setning i konsesjonsvilkårene pkt. 8 lite nyansert. Vi anbefaler at siste setning byttes ut Fylkesmannen i Aust- Agder foreslår at vann- med følgende setning: standen i Byglandsfjord holdes på kote 200,5 i Konsesjonæren må i god tid søke samarbeid blekas gytetid i Byglandsfjorden, dvs. normalt med fylkeskommunen slik at ønsket registre- i perioden 20.11.- 20.12. DN støtter forslaget. ringsarbeide kan skje i samsvar med driften.» Departementet støtter forslaget, og viser til at det bygger på ny kunnskap. Vi viser til fylkes- mannens uttalelse når det gjelder begrunnel- 2.2.5 Vinjekommunesvedtakav20.mai1999 sen for forslaget. Vinje kommune har i kommunestyret 20.05.99 (sak Fylkesmannen i Vest- Agder foreslår at man 47/99) enstemmig vedtatt å holde fast på kravet i i konsesjonen åpner muligheten for å utarbeide sin uttalelse av 08.11.90. Under sakens vurdering og iverksette et «dynamisk vannføringsregime heter det: for vassdraget med tanke på å kunne benytte særlige vannføringsregimer ut over hva fore- «Vasstanden i magasinet er ustabil heile som- liggendeforslagtilkonsesjonhjemler,foråbear- maren, og det skuldast truleg at overløpet er beide krypsivproblematikk så vel som even- for trongt. tuelle andre naturforvaltningsmessige proble- Den ujamne vasstanden skaper ulemper og mer». skader med bruk av båtar, og så langgrunt som Departementet ber om at dette spørsmå- vatnet er så er det store areal som vert råka. let utredes da nyere forskning, herunder om- Området rundt Sæsvatn er viktig for friluftsliv kring krypsivproblematikken, peker i retning og turisme. av at meget stabile vannføringer slik de følger [Vedtak av 08.11.90] 2001–2002 St.prp. nr. 73 13 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Fylkesmannen i Telemark har i hovudsak reta grunnleggende miljøhensyn, og hensyn til same krav som Vinje kommune.» lokale brukerinteresser og næringsutvikling. Bykle kommune finner NVEs innstilling av 22.03.99 for svak på flere punkter. Dette knyt- 2.2.6 Bykle kommunes uttalelse av 9. juli ter seg både til konkrete tiltak for å hindre/ 1999 utbedre skader og økonomisk kompensasjon. På vegne av Bykle kommuneuttaleradvokatfirmaet Forholdene vil bli behandlet i denne rekkefølge, Vislie Ødegaard & Kolrud følgende: jfr. pkt. II og pkt. III. Videre tas det forbehold om ytterligere uttalelser. Dette vil være aktu- elt etter befaringen med departementet, og så «I. Innledende bemerkninger snart NIVAs kunnskapsstatus om krypsiv fore- Bykle kommune viser til departementets brev ligger, jfr. pkt. 2.3. av 29.04.99 der høringsfristen er satt til 10.07.99. I løpet av konsesjonsbehandlingen har også Bykle kommune har tidligere avgitt uttalelse, et annet forhold aktualisert seg, nemlig kraft- jfr. kommunestyrevedtak av 30.06.94. Kravene overføring til kontinentet på grunnlag av effekt- der opprettholdes, og utdypes/suppleres med kjøring av kraftverkene. På grunn av nærheten denne uttalelsen. Uttalelsen er utformet på bak- til overføringskablene er det påregnelig at kraft- grunn av opplegg fra og drøftinger med h.r. verkene i Otravassdraget i nokså nær fremtid advokat Ingolf Vislie, som i tillegg har deltatt vil utnyttes på denne måten. på møter og befaring i kommunen. Otra Kraft DA, som er et av medlemmene De omfattende reguleringene i kommunen i Otteraaens brukseierforening, har opplyst at utgjør betydelige naturinngrep, og påfører kom- det er utført en forstudie av mulig effektkjø- munen og grunneierne en rekke negative kon- ring i Brokke kraftverk. Dette inkluderer nytt sekvenser. aggregat og ny tilførselstunnel frem til kraftver- Otra vassdraget med de omsøkte magasi- ket. Konsekvensene av effektkjøring er imid- ner er det sentrale elementet i landskapsbildet lertid ikke klarlagt i løpet av saksbehandlingen i kommunen. Vassdraget er en grunnleggende så langt. Dette til tross for at NVEs Veileder Nr. forutsetning for bosetting og videreutvikling av 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsa- kommunen. Kommunen vil i fremtiden bli mer ker, fremhever at dette skal «klarlegges», jfr. og mer avhengige av nye utmarksnæringer, pkt. 3.2.3. Dette er ytterligere fremhevet i pkt. særlig turisme, og det er bred enighet om at 3.2.8 om forslag til manøvreringsreglement:». . . reiseliv/turistnæringen for fremtiden vil være Det skal særlig redegjøres for mulige planer kommunens viktigste satsningsområde. Denne om effektkjøring.» utviklingen tilsier en helt annen vektlegging Effektkjøring vil kunne ha betydning for av frilufts- og miljøinteresser enn ved tidligere forhold tilknyttet denne konsesjonssøknaden. konsesjonstildelinger. Utnyttelsen vil kunne øke kraftproduksjonens Det er i dag naturlig å stille andre og stren- lønnsomhet, og medføre nye skader. Dette har gere miljøkrav til kraftproduksjonen. Dette betydning både for de direkte økonomiske ytel- både fordi samfunnet generelt opererer med sene konsesjonæren skal pålegges, men også strengere miljøkrav til virksomheter, og fordi for hva slags begrensninger /vilkår som bør turist- og friluftsinteressene knyttet til vassdra- settes av hensyn til miljø- og friluftsinteresser. get har vært i sterk vekst de siste årene. Det Konsesjonssøker måderforpåleggesårede- fremgår blant annet av forarbeidene til ny vann- gjøre for mulige planer om effektkjøring av ressurslov, Ot.prp nr. 39 (1998-99) side 30: kraftverkene. På bakgrunn av dette kan det være aktuelt både å kreve ytterligere tiltak mot «Generelt støtter departementet utvalgets skader og høyere kompensasjon. forslag om å styrke hensynet til de allmenne Bykle kommune viser til forutsetningen for interesser.» standpunktet om fortsatt regulering – at det ytes en rimelig kompensasjon i forhold til ska- Det er og har vært en kraftig vekst i antall devirkningene av reguleringene og de verdiene turister, samtidig som turistsesongen er utvidet reguleringsanleggene representerer, som i det til nesten hele året. Turistinteressene er igjen vesentlige føres ut av distriktet. Det fremheves meget viktige for handels- og servicenæringene også at det nå skal gis helt ny konsesjon. Kon- i bygda. sesjonsmyndighetene står da følgelig fritt i vur- Det er nå tale om å innvilge tidsubegren- deringen av om det skal gis ny konsesjon, og set konsesjon for en kraftproduksjon som ikke eventuelt hvilke vilkår som bør oppstilles. vil kreve særlige nye investeringer. Det må allerede av denne grunn antas at reguleringen vil være meget lønnsom. En mulig marginalt redusert lønnsomhet må aksepteres for å iva- 14 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

av lovteksten, jfr. «almenne hensyn», og dette II. Vilkår for konsesjon er videre slått fast av departementet i Arendals- Kommunen vil kreve flere endringer i manøvre- saken, jfr. St.prp. nr. 64 (1991-92) side 164: ringsreglementet (pkt. 2.1), bygging av rense- anlegg pkt. 2.2, tiltak for bekjempelse av kryp- «AVB reiser i brev av 05.12.90 spørsmål om siv (pkt. 2.3). Andre krav behandles i pkt. 2.4. hvorvidt det er juridisk adgang til å sette vilkår der det ikke er tale om å avbøte skader forårsaket av reguleringene. . .. Olje- og energidepartemen- tet viser her til at vassdragsreguleringsloven gir 2.1 Manøvreringsreglementet en svært vid adgang til å sette vilkår for konsesjo- Kommunen har tidligere satt frem krav om tap- nen. . .. Departementet vil her bemerke at regul- perestriksjoner til maksimalt 0,5 meter under anten underlegges et manøvreringsreglement som HRV i sommermånedene for magasinene Har- skal overholdes. Dette fastsettes ikke bare for å tevatn, Breivatn – Sesvatn, og Store Førresvatn. optimalisere kraftproduksjonen, men også ut fra Restriksjonene må gjelde fra vårflommens kuli- hvilke andre samfunnshensyn som skal ivaretas. minasjon til 18.09 hvert år. NVE har bare tatt Selv om reguleringen ikke skaper flommer må kravet til følge for Breivatn – Sesvatn. det være adgang til å sette vilkår som ytterligere Kravene fastholdes. For Hartevatn spesielt reduserer flomproblemene i vassdraget.» bemerkes at magasinet har en sentral belig- genhet i kommunen. Nedtapping i sommermå- Tiltrossfordetteuttalesdetenrekkestederi nedene medfører en betydelig estetisk ulempe NVEs innstilling at forhold ikke er vurdert fordi som er uheldig sett hen til kommunens satsing skadevirkningene er knyttet til andre regulerin- på reiseliv/turisme. Hartevatn bør derfor hol- ger/konsesjoner. En slik kunstig oppdeling av des så tett opp til HRV som mulig i sommerpe- årsaker og konsekvenser i vassdraget medfø- rioden. rer en pulverisering av ansvarsforholdene. Det Kommunen har heller ikke fått medhold i kan uansett ikke være tvilsomt at tiltakene i kravet om minstevannføring ved Hoslemo vann- de øvre deler av vassdraget naturlig forplanter merke. NVE synes å begrunne dette med at seg nedover i vassdraget, men oppdelingen er «bortfallet av vann i hovedelva på strekningen heller ikke avgjørende for adgangen til å sette nedenfor Lislevatn (er) knyttet til rettigheter vilkår, jfr. vassdragsreguleringsloven § 12 nr 17 som ikke er til vurdering nå. . .» og uttalelsen sitert over. Dette kan ikke være rettslig holdbart. Poen- Ettersom konsesjonsmyndighetene kan get er at reguleringene medfører betydelige avslå søknaden har konsesjonsmyndighetene endringer i vannføringen, og at manøvreringen også hjemmel til det mindre, nemlig å pålegge av de omsøkte magasiner påvirker vannførin- konsesjonssøker å slippe en større eller mindre gen ved Hoslemo vannmerke. Dette medfører del av det tidligere konsederte vannet. klart at spørsmålet om minstevannføring ved Konsesjonssøker har på side 90 i innstillin- Hoslemo er til vurdering i denne konsesjons- gen kommentert kravet om minstevannføring, saken. og foretatt beregninger over tapt produksjon. Ved vurderingen av hvilke konsesjonsvilkår Kommunen bestrider beregningene da disse som bør settes må det foretas en bred vurdering ikke tar hensyn til at vannet vil passere den plan- av samfunnsmessige hensyn. Det denne saken lagte kraftstasjonen i Skarg, jfr. søknaden om gjelder er reguleringer der det samlede maga- Brokke Nord og Sør. Den samme vannmeng- sinvolum utgjør 526 mill. m3, og konsesjonssø- den vil dermed nyttes i kraftproduksjonen. Et ker har intet rettskrav på konsesjon, jfr. vass- mulig tap vil i så fall begrenses til tap av fall ved dragsreguleringsloven § 8. Skal ny konsesjon at vannet går gjennom Skarg istedenfor Holen. gis må fordelene være overveiende i forhold til ulempene,og vurderingenemåtautgangspunkt i hvordan situasjonen ville være uten regulerin- gene. 2.2 Resipientforholdene Vregl § 12 nr. 17 gir hjemmel for å oppstille Vannføringen i Otra er vesentlig redusert som vilkår for ivaretakelse av almene eller private følge av kraftutbyggingen. I området nedstrøms interesser. Disse bør følgelig utformes i tråd Hartevatn er vannføringen meget lav. Samti- med dagens bruksbehov og miljøkrav. dig er dette området i kommunens midtregion Konsesjonsmyndighetene kan også gå len- et meget aktuelt utbyggingsområde for hyt- ger enn hva som vil være nødvendig i forhold ter. Utbygging av hyttefelter er særlig viktige til minstevannføring ved Hoslemo vannmerke, prosjekter for Bykle kommune, jfr. innledende nemlig pålegge vilkår for utbedring av skader kommentarer om behovet for nye nærings- som ikke har direkte årsakssammenheng med grunnlag. den aktuelle reguleringen. Dette følger direkte Den reduserte vannføringen innebærer at 2001–2002 St.prp. nr. 73 15 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

vassdraget ikke lenger kan nyttes som resipi- annet krypsiv er blitt et vesentlig problem flere ent for avløpsvann fra eksisterende bebyggelse steder i vassdraget.» og fra den nå planlagte utbyggingen. Dette gjør I innstillingen trekkes imidlertid årsaksfor- at utbyggingen vil bli vesentlig vanskeligere å holdene i tvil jfr. side 121: «Årsaken til begroin- gjennomføre. gen er uklar, men det er grunn til å tro at end- I Valle kommune har regulanten allerede ringene i vannføringen som følge av regulerin- erkjentansvar for resipientforholdene.Bygging gene kan være en medvirkende årsak.» og drift av renseanlegg ble også fastsatt som vil- NIVAhar foretattflerevitenskapelige under- kår i 1974-konsesjonen. Problemstillingen var søkelser om fremviksten av krypsiv, og har den gang ikke aktuell for Bykle kommune, som utgittflere rapportersombehandler årsakssam- derfor fremmer kravet nå, i forbindelse med de menheng og evaluerer tiltak. I NIVAs rapporter konkrete utbyggingsprosjektene. Det vil være konkluderes det entydig med at kraftproduksjo- naturlig og rimelig å likebehandle kommunene nen er den helt dominerende årsaken til kryp- på dette punkt. sivproblemene, jfr. rapportene datert 18.06.87, NVE uttaler på side 53 at krav om rensning 30.06.90 og 15.06.97. I rapporten fra 1987 kon- som uansett ville ha kommet ikke kan kreves kluderes det blant annet med: dekket. Dette har ikke særlig betydning i denne Problemene med tilgroing startet samtidig saken. Bykle kommune er inneforstått med at med regulering av øvre Otra.. . . Endringene i forurensningsmyndighetene vil kreve avkloak- forekomst av vegetasjon er dokumentert med kering og bygging av renseanlegg ved større et omfattende flybildemateriale. utbygginger. Poenget er imidlertid at kommu- Krypsiv-plantene i Otra viser ikke tegn på nen, som følge av de dårlige resipientforhol- økt næringstilførsel som kan stamme fra jord- dene, påføres betydelige ekstrakostnader. For bruk, bosetting osv. Dette betyr at forurens- eksempel gjennom pålegg om avkloakkering ning kan utelukkes som forklaring på den økte for eksisterende bebyggelse tidligere, pålegg veksten. om utvidelse av rensedistriktene, pålegg om Årsaker til de oppståtte problemer er mil- bygging av anlegg med større rensegrad, og jøendringer som følge av reguleringer i Otra, pålegg om overføring av avløpsvann til andre og antas hovedsakelig å være: Økt vintervann- resipienter. føring, økt temperatur vinterstid, manglende Videre, som begrunnelse for ikke å ta kra- islegging, redusert sommervannføring og flom- vet om renseanlegg til følge, uttaler NVE på demping, i noen grad også tilslamming m.v. fra side 120 at det «ikke er søkt om endringer i tunnelarbeidene. manøvreringsreglementet som vil føre til end- NIVA peker altså særlig på endringene i ringer i vannføringen i forhold til dagens regu- vannføringen. Redusert sommervannføring og leringer. . .» flomdemping, økt vintervannføring, samt høy- NVEsynes heråhaoversettatkonsesjonene ere vanntemperatur om vinteren med mang- faktisk er utløpt, og at det nå eventuelt skal inn- lende islegging, har gitt krypsivet «helt uvan- vilges nye konsejoner. Vilkår skal da vurderes lig gunstige vekstvilkår», jfr. rapporten fra 1987 og fastsettes ut fra situasjonen i dag. Det som side 2. Samme sted fremheves at «Årsaksfor- nå skal vurderes er hva som ville være situa- holdet er meget godt dokumentert. . . .». sjonen i vassdraget uten regulering av vassdra- I rapporten fra 30.06.90 uttales det at: get. Det kan da ikke være tvilsomt at resipient- «Årsaksforholdet og tidsendringene i vegeta- forholdene ville vært vesentlig bedre. sjonsforekomst er godt dokumentert bl.a. ved Bykle kommune krever derfor anlegg av analyse av flybilder før og etter utbygging av renseanlegg i midtregionen. Regulanten må på Brokke kraftverk, hydrologiske analyser, og samme måte som allerede gjennomført i Valle måling av næringsstoffmengder i plantene. Det kommune, dekke 50 % av anleggskostnader og er også foretatt sammenligninger med andre driftsutgifter. Slike vilkår er også satt i andre vassdrag og innsjøer med krypsiv, hvor regule- reguleringskonsesjoner. ringog/eller forsuringikkegjørseggjeldende.» NVEs formuleringer harmonerer ikke med NIVAs konklusjoner. Hoveårsaken – kraftpro- duksjonen – er i innstillingen redusert til en 2.3 Begroing/krypsiv mulig medvirkende årsak. Dette uten henvis- Fremveksten av krypsiv representerer et ning til andre vitenskapelige undersøkelser. økende og stadig uløst problem. De negative Kommunen og grunneierne kan ikke aksep- virkningeneogestetiske ulempeneer velkjente. tere at NVE nå begynner å trekke årsaksfor- Kommunen og grunneierne finner NVEs inn- holdene i tvil. NVE synes å basere sitt syn på stilling for svak både hva angår årsaks/ansvars- fra sammenhengen løsrevne setninger i rap- spørsmålene og pålegg om konkrete tiltak. NVE portene om at krypsivet har flere årsaker. Jeg viser blant annet til at «Begroing med blant viser her f.eks til NVEs innstilling til søknaden 16 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

for Brokke Nord og Sør side 50, der NVE har turisme, og fordi en fangdam kan bidra til et avgjørende vekt på uttalelser helt på siden av jevnere vannspeil. Prosjektet må ses i sammen- poenget i saken. Krypsiv er i utgangspunktet heng med kommunens generelle standpunkt en naturlig bestand i vassdraget, og det bestri- omatregulantenbørbidramedtiltaksommulig- des for så vidt ikke at årsaksforholdene er sam- gjør også annen bruk av vassdraget. mensatte. Mosfjell vil utarbeide et forprosjekt med tek- Det saken gjelder er imidlertid å klarlegge niske og kostnadsmessige beregninger. Der- hovedårsaken til den sterke fremveksten av som prosjektet gjennomføres finner kommu- krypsivet. Dersom man leser NIVAs rapporter nen det naturlig at regulanten pålegges å bidra kan det ikke være tvilsomt at NIVA har doku- økonomisk. mentert at kraftproduksjonen er hovedårsaken. Dersom kraftproduksjonen opphørte ville frem- veksten av krypsiv gradvis gå tilbake. Årsaks- III. Økonomisk kompensasjon sammenhengen er omfattende dokumentert Under dette pkt. behandles kommunens krav med registreringer, flybilder, sammenligning om økonomisk kompensasjon. med uregulerte vassdrag, andre regulerte vass- Det er tidligere lagt frem beregninger over drag osv. Det er derfor påfallende at NVE pluk- verdiene i magasinene til kr. 350 mill. Bereg- ker ut en setning fra en av rapportene uten å ningene er utført av Hydrologiservice A/S ved nevne rapportenes øvrige innhold, og uten å cand.real Einar Østvold, jfr. brev av 23.12.93. nevne NIVAs klare konklusjoner. Videre er det foretatt beregninger i forhold til NIVA arbeider for tiden med en kunnskaps- produksjonen i Otravassdraget. Produksjonen status rapport om krypsiv. Denne, eller i hvert representerer enorme verdier, der kapitalisert fall deler av rapporten, er ventet publisert mot verdi er anslått til nærmere 6 mrd. kr. slutten av året. Ifølge våre samtaler med NIVA Utnyttelse av magasinene vil kreve mini- er det intet som rokker ved NIVAs tidligere kon- male nyinvesteringer. Det må derfor legges til klusjoner i dag. Kommunen vil komme tilbake grunn at dette dreier seg om meget lønnsomme til dette spørsmålet når rapporten foreligger. reguleringer. Innstillingen inneholder ingen forslag til Samtidig er det på det rene at reguleringene et konkret program for bekjempelse/kontroll fører med seg en rekke skadevirkninger som av krypsivveksten. Regulanten bør pålegges å ikke kan avhjelpes gjennom de foreslåtte tilta- bekoste konkrete, løpende tiltak i kommunen. kene, og Bykle kommune er sterkt berørt av Tiltakene må baseres på den til enhver tid opp- reguleringene. Kommunen har ikke gått imot daterte kunnskap om tiltak. fortsatt regulering, men gjort det klart at stand- I dag er mekanisk rensning den metode punktet til fortsatt regulering er betinget av som har vist seg å ha best effekt, men gir ingen rimelig kompensasjon i forhold til skadevirk- varig løsning på problemene. Konsesjonæren ningene og verdiene magasinene represente- må inntil varige løsninger presenteres, påleg- rer, som i det vesentlige føres ut av distriktet. ges å anskaffe maskiner, samt stille personell til å drive løpende krypsivbekjempelse. Videre må konsesjonæren pålegges å finansiere forsk- 3.1 Konsesjonsavgifter ningsprosjekter om krypsiv. De økonomiske konsekvensene må erstat- Kommunen viser til fremsatte krav om bruk av tes rettighetshaverne gjennom avholdelse av lovens maksimalsatser kr. 30,- pr. nhk. skjønn. Disse skadene har ikke tidligere vært behandlet av domstolene, og det er klart rettslig grunnlag for pålegg om avholdelse av skjønn. 3.2 Konsesjonskraft Dette med mindre brukseierforeningen blir Kommunen opprettholder tidligere fremsatte enige med grunneierne om et oppgjør i minne- krav om kompensasjon for tap av 5 % konse- lighet. sjonskraft fra 22.11.87 til 01.08.95 med tillegg av renter. For beregningen av kravet vises til tidligere oversendte brev fra h.r advokat Øde- gaard datert 02.04.96. 2.4 Anlegg av fangdam Det følger av vassdragsreguleringsloven § Fra Arne Johan Mosfjell, som driver ulike akti- 12 nr. 15 at det til kommunen skal avståes 10 % vitetstilbud på Hovden, har kommunen fått pre- konsesjonskraft. Loven ble endret fra 5 % til sentert planer om bygging av fangdam ovenfor 10 % allerede i 1917. Det må legges til grunn at Hovden. Dette for å bedre forholdene for raf- brukseierforeningen har kunnet drive regule- ting. Kommunen stiller seg positiv til planene, ringsanleggene videre på grunnlag av en mid- både fordi tilretteleggelse av slik aktivitet er i lertidig konsesjon siden 1987. Resultatet ellers samsvar med kommunens satsning på reiseliv/ ville være at anleggene er drevet i 12 år uten 2001–2002 St.prp. nr. 73 17 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

konsesjon, noe som ville være klart rettsstridig. 12 nr. 17, 2. pkt. Bestemmelsen kom inn i loven Den midlertidige konsesjonen fra 1987 må følge ved lovendring i 1983. Endringen var del i en dagens vassdragsreguleringslov som fastsetter større revisjon med sikte på å lovfeste indeks- 10 % konsesjonskraft. Regulanten har da også regulering av konsesjonsavgifter og nærings- avgitt 10 % konsesjonskraft fra 01.08.95. fond i de tilfelle dette er tilkjent som årlige ytel- Kommunen krever i tillegg avsavnsrenter av ser. Dette nettopp for å hindre at årlige ytelser beløpet.Avsavnsrenteneskal kompenserekom- skulle reduseres som følge av inflasjon, noe som munens tap ved ikke å få disse rettmessige inn- ellers ville føre til en «utilsiktet fortjeneste for tektene tidligere. I motsatt fall kunne kommu- den betalingspliktige og et tilsvarende tap for nen investert beløpene og mottatt avkastning. avgifts- og erstatningsberettigede», jf. Ot-prp. Dersom det ikke tilkjennes renter av beløpet nr. 1 (1981-82). Det var da behov for å fastsette vil istedenfor brukseierforeningen beholde en et klart forfallstidspunkt med tanke på senere uberettighet berikelse. Dette synes lite rimelig. indeksreguleringer. Altså en lovendring med det stikk motsatte formål av hva som kan bli resultatet i denne saken. Situasjonen i denne og andre saker med lang saksbehandlingstid, er 3.3 Næringsfond overhodet ikke omtalt i lovforarbeidene. Det vil Kommunen krevde 20 mill. kr. og er innstilt til derfor være i direkte strid med lovendringens dette, jf. NVE side 119. Kommunen har i tillegg formål å fastsette forfallstidspunktet til 1999, og krevet renter fra 1987, noe NVE ikke har tatt til derigjennom nekte renter av næringsfondet. følge. Derimot uttales at det ved fastsettelsen Selv om lovens ordning i utgangspunktet er av fondet er att hensyn til tidsforløpet. «Det er at næringsfondet forfaller når konsesjon innvil- likevel tatt hensyn til at konsesjonen løp ut i ges, så er det like fullt lovens ordning at det tren- 1987 ved forslag til næringsfond.» ges konsesjon for å regulere vassdrag. Kom- Beregningsmetoden NVE har benyttet er munen hevder derfor at ny konsesjon i lovens problematisk av flere årsaker. Det vises for det forstand ble gitt i 1987 ettersom reguleringene første til at kommunen ikke krever moraren- da ikke ble avviklet. Vassdragsreguleringslo- ter, men avsavnsrenter. Dersom konsesjonen vens regler må praktiseres på en rimelig måte hadde blitt innvilget i 1987, ville kommunen når det foreligger en situasjon som lovgiver utvilsomt mottatt avkastningen av fondet. Med ikke har forutsett. Når det som her oppstår et andre ord er dette et krav om den rettmessige langvarigkonsesjonstomromog virksomheteni avkastningen av beløpet. hele perioden fortsetter, må virkningstidspunk- Av ulike årsaker har saksbehandlingstiden tet settes tilbake til umiddelbart etter utløpsda- foreløpig tatt 12 år. Regulanten har i denne toen for eldre konsesjoner. Det er også da ny perioden mottatt, eller hatt muligheten til å konsesjon skulle vært innvilget. Alternativt må motta avkastningen av midlene til næringsfon- beløpet indeksreguleres ut fra synspunktet at det. Dersom regulanten skal beholde avkast- fondet etter lovens ordning skulle vært utbetalt ningen innebærer den lange saksbehandlings- i 1987. tiden en ren berikelse for brukseierforenin- Departementet har i forbindelse med kon- gen, og tilsvarende - et rent tap for kommunen. sesjonsavgifter stilt seg fritt i forhold til lovens Kommunen finner det urimelig at konsesjons- ordlyd, jfr. Arendalssaken og senere praksis søker skal beholde avkastningen av beløpet for om avsavnsretner av konsesjonsavgifter. Dette den lange saksbehandlingsperioden. Nærings- til gunst for konsesjonæren ut fra et synspunkt fondet er dermed i realiteten langt lavere enn om at det ville være lite rimelig å ilegge kon- 20 mill. kr. Trekker man fra renter og rentes- sesjonssøker morarenter for saksbehandlings- renter tilbake til 1987, blir næringsfondet under tiden. På samme måte er det midre rimelig her det halve. å frata kommunen avkastningen av fondet fordi Som grunnlag for å avslå kravet om renter saksbehandlingstiden har vært så lang. på næringsfondet viser NVE til departemen- NVEs uttalelser om hensyntagen til tidsfor- tets avgjørelse i Arendalssaken, St. prp. nr. 64 løpeterogsåproblematiskutfraenforvaltnings- (1991-92) der det ble lagt til grunn at nærings- rettslig synsvinkel. For det første følger det av fondet forfaller når konsesjon innvilges. På side lovens forarbeider at næringsfondet skal fast- 169 i proposisjonen er spørsmålet om rente og settes ut fra to elementer: skadevirkningene og indeksjustering av næringsfondet drøftet nær- verdiene av reguleringene. Tidsforløpet er så mere, og departementet viser til at konsesjons- vidt kommunen bekjent, ikke en del av fastset- tidspunktet ikke er det tidspunktet den gamle telsesgrunnlaget. Videre innebærer begrunnel- konsesjonen løp ut, men det tidspunkt da ny sen at det blir meget vanskelig å sammenligne konsesjon blir gitt. næringsfondet med det som er tildelt i andre At næringsfondet forfaller når ny konsesjon saker. blir gitt følger av vassdragsreguleringsloven § Kommunen opprettholder derfor tidligere 18 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

krav om næringsfondets størrelse med tillegg og utdypes/suppleres med denne uttalelsen. av rente ogrentesrente.Dettemedførerat ingen [...] av partene «tjener» på lang saksbehandlingstid. Otra vassdraget med de omsøkte regule- Kommunenkreversomnevntatkonsesjons- ringer er det sentrale elementet i landskapsbil- søker må redegjøre nærmere for planer/mulig- det i kommunen.» heter i forhold til fremtidig effektkjøring. Så langt er kommunen bare kjent med at dette er [ . . . ], likelydende som uttalelsen ovenfor vedr. vurdert for Brokke kraftstasjon, slik at skadebil- Bykle kommune. det da neppe vil endres vesentlig i Bykle. Utnyt- telsen vil imidlertid baseres på magasinene i [...] Bykle, som på den måten kan ha en vesentlig «Vallekommuneharingenmagasinerinnen- høyere verdi. Kommunen tar derfor forbehold for kommunegrensene, men de omfattende om å fremsette krav om høyere næringsfond. reguleringene har medført dramatiske endrin- ger ivassdragetsnaturligevannføring.På denne måten påføres Valle kommune og grunneierne IV. Avsluttende bemerkninger en rekke negative konsekvenser, uten at kom- Det forutsettes at de nye konsesjonsvilkårene munen får økonomiske fordeler på samme måte gjøres gjeldende fra konsesjonstidens utløp som reguleringskommunene. Særlig problema- 22.11.87. Dette innebærer at vilkårene kan tas tisk er den reduserte sommervannføringen, opptilrevisjon22.11.2017.Detbør for fremtiden som medfører at store deler av elveleiet kan også tas sikte på felles revisjonsdato for samt- være tørrlagt. Nedenfor Brokke er vintervann- lige reguleringer i vassdraget. Dette vil gjøre føringen mangedoblet i forhold til naturlig vann- det enklere å vurdere skadene reguleringene føring. Skadene endret vannføring har medført medfører. er nærmere beskrevet i kommunens uttalelse Hittil har vassdragets «bit forbit» regulering fra 1994. åpnet for ansvarsfraskrivelser fra regulantens Valle kommune finner NVEs innstilling av side, og fremdeles opererer NVE med mer eller 22.03.99 for svak på flere punkter[ ...]» mindre kunstige skiller mellom hvilke skader som skyldes den ene eller andre reguleringen. [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor. Dette til tross for at vassdragsreguleringsloven ikke oppstiller noe krav om strikt årsakssam- «Konsesjonssøker må derfor, før departemen- menheng mellom skader og vilkår. Vilkår skal tet fatter avgjørelse i saken, pålegges å rede- derimot fastsettes for ivaretakelse av «almene gjøre for mulige planer om effektkjøring av hensyn». kraftverkene. På bakgrunn av dette tar Valle Kommunen finner det hensiktsmessig med kommune uttrykkelig forbehold om å fremsette befaring i september. Kommunen vil i løpet av ytterligere krav om tiltak mot skader og høyere befaringen blant annet påvise naturinngrepene økonomisk kompensasjon. magasinene representerer, betydningen av tap- Kommunen har fremsatt krav om at det perestriksjonene og minstevannføring, resipi- utarbeides en tilstandsrapport for vassdraget, entforholdene, og andre forhold tatt opp i utta- en samlet oversikt over tilstanden i vassdraget, lelsen. Reguleringsområdet innen kommunen med konkrete forslag om avbøting av skader. dekker et relativt stort område. Det må derfor Kommunen bestrider at man kan operere med settes av en dag i Bykle kommune, med etter- vanntette skott mellom hvilke skader som skyl- følgende møte. Et nærmere forslag til program des de omsøkte og andre reguleringer. Skade- for befaringen vil presenteres senere.» virkninger av eldre reguleringer er igjen forster- ket av nyere reguleringer. Dette særlig fordi hit- til pålagte tiltak ikke har avhjulpet eldre skader 2.2.7 Valle kommunes vedtak av 7. juli 1999 før nye tiltak er gjennomført. F.eks er det ikke Valle kommunestyre har 07.07.99 gjort vedtak om gjennomført effektive tiltak mot økt begroing uttalelse til departementet (k.sak 53/99). Kom- før det er gjennomført nye tiltak som har for- munestyret viser til saksutredning fra hr.advokat sterket problement. Tvert imot går NVE inn for Ingolf Vislie og legger denne til grunn for kommu- ytterligere overføringer – Brokke Nord og Sør nen sin uttalelse i saken. I advokat Vislie sin utta- – som ytterligere vil redusere vannføringen og forsterke problemet. lelse heter det:

«I. Innledende bemerkninger II. Vilkår for konsesjon Valle kommune har tidligere avgitt uttalelse, Under dette pkt. behandles kommunens krav jfr. kommunestyrevedtak av 22.06.94, oversendt om tiltak mot skader. Valle kommune viser NVE 24.06.94. Kravene fra 1994 opprettholdes, til forutsetningen for standpunktet om fortsatt 2001–2002 St.prp. nr. 73 19 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

regulering – at det ytes en rimelig kompensa- tevannføring forbi Valle vannmerke fra 2 til 5 sjon i forhold til skadevirkningene av regule- m3 om sommeren og 1 til 3 m3 om vinteren. ringene og de verdiene reguleringsanleggene Kravet er delvis tatt til følge i NVEs innstilling. representerer, som i det vesentlige føres ut at Det er imidlertid gjort betinget av konsesjon for distriktet. Brokke Nord og Sør, en konsesjon Valle kom- Kommunen fremhever at det nå skal gis helt mune går imot, jfr. egen høringsuttalelse. ny konsesjon. Konsesjonsmyndighetene står da Minstevannføringen er meget viktig i for- følgelig fritt i vurderingen av om det skal gis ny hold til landskapsbildet, og dertil hørende fri- konsesjon, og eventuelt hvilke vilkår som bør lufts- og turistinteresser, tørkeskader på jord oppstilles. og skog, vanningsanlegg, brønner og gjerde- Utbyggingene i Otra vassdraget har kom- hold. Videre vil høyere vannføring kunne virke met suksessivt over lang tid. Samtidig er miljø- positivt inn på vannkvalitet, begroing, fiskefor- forholdene stadig forverret. Det er imidlertid holdene og resipientforholdene. Følgelig er økt problematisk å påvise i hvilken grad de forskjel- minstevannføring et helt vesentlig punkt for lige skader skyldes det ene eller andre vass- Valle kommune. dragstiltaket. Spesielt viktig blir dette ettersom Kravet opprettholdes derfor uavhengig av NVE i innstillingen – som begrunnelse for ikke avgjørelsen i den andre konsesjonen. å behandle krav – flere steder legger til grunn klare skiller i forhold til hvilke skader som skyl- des de ulike tiltakene. Situasjonen i dag er uan- 2.2 Begroing sett at de miljømessige forholdene i vassdraget Fremveksten av krypsiv representerer et er uakseptable for kommunen, som blir stående økende og stadig uløst problem. Hele elvelø- igjen med summen av alle skadevirkningene. pet gjennom kommunen, fra terskelbassengene Saken gjelder reguleringer der det samlede ovenfor Brokke Kraftverk til elva nedstrøms magasinvolum utgjør 526 mill. m3, og konse- Brokke, er sterkt påvirket av begroing. Kryp- sjonssøker har intet rettskrav på konsesjon, jfr. sivets ødeleggende virkning for bading, fiske, vassdragsreguleringsloven § 8. Skal ny kon- ferdsel med båt, m.m. er velkjent. Det samme sesjon gis må fordelene være overveiende i er de estetiske ulempene krypsivet medfører, forhold til ulempene, og vurderingene må ta med tilhørende lukt og insektsplager. utgangspunkt i hvordan situasjonen ville være Kommunen og grunneierne finner NVEs uten reguleringene. innstilling for svak både hva angår årsaks/ Ved vurderingen av hvilke konsesjonsvilkår ansvarsspørsmålene og pålegg om konkrete til- som bør settes må det foretas en bred vurde- tak. ring av samfunnsmessige hensyn. Vassdrags- NVE viser blant annet til at «Begroing med reguleringsloven § 12 nr. 17 gir hjemmel for å blant annet krypsiv er blitt et vesentlig problem oppstille vilkår for ivaretakelse av almene eller flere steder i vassdraget. I innstillingen» private interesser. Vilkårene bør følgelig utfor- mes i tråd med dagens bruksbehov og miljø- [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor. krav. Konsesjonsmyndighetene behøver ikke for- «I NIVAs rapporter konkluderes det entydig søke å skille mellom skadevirkninger knyttet med at kraftproduksjonen er den helt dominer- til det ene eller andre tiltaket, men bør foreta ende årsaken til krypsivproblemene. Det fore- en bredere vurdering. Det kan også pålegges ligger heller ikke andre vitenskapelige under- vilkår for utbedring av skader som ikke har søkelser som trekker andre konklusjoner enn direkte årsakssammenheng med de aktuelle NIVA. reguleringene. Dette følger direkte av lovteks- NIVA har vurdert årsaksspørsmålene i en ten, jfr. «almenne hensyn», og er videre slått omfattende rapport datert 18.06.87, samt rap- fast av departementet i Arendalssaken, jfr. St. porter datert 30.06.90 og 15.06.97. I rapporten prp. nr. 64 (1991-92) side 164:» fra 1987 konkluderes det blant annet med: Problemene med tilgroing startet samtidig [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor. med regulering av øvre Otra»

«Vilkårene bør altså utformes med sikte på å [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor. unngå en kunstig oppdeling av årsaker og kon- sekvenser i vassdraget, noe som igjen medfø- [...] rer en pulverisering av ansvarsforholdene. «Det saken gjelder er imidlertid å klarlegge hovedårsaken til den sterke fremveksten. Der- som man leser NIVAs rapporter kan det ikke 2.1 Minstevannføring være tvilsomt at NIVA har dokumentert at dette Valle kommune har satt frem krav om økt mins- er kraftproduksjonen. Dersom kraftproduksjo- 20 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

nen opphørte ville fremveksten av krypsiv grad- foranstående kommentarer om adgangen til å vis gå tilbake. Årsakssammenhengen er omfat- sette vilkår etter vassdragsreguleringsloven § tende dokumentert med registreringer, flybil- 12 nr. 17. der, sammenligning med uregulerte vassdrag, Konsesjonssøker må derfor i forbindelse andre regulerte vassdrag osv. Det er derfor med denne søknaden pålegges tiltak om ren- påfallende nt NVE plukker ut en setning fra en sing av kloakk og avløpsvann i de deler av kom- av rapportene uten å nevne rapportenes øvrige munen dette hittil ikke er gjennomført. Fordi innhold, og uten å nevne NIVAs klare konklu- resipientforholdene i vassdraget er vesentlig sjoner. forandret er omfattende rensetiltak en forut- Klarlegging av årsaksforholdene og dermed setning for videre utbygging i kommunen. Det plassering av ansvaret er av stor betydning bemerkes også at slike vilkår er satt i mange for kommunen og grunneierne. Det kan ikke andre reguleringskonsesjoner. aksepteres at det innvilges tidsubegnset kon- sesjon uten at ansvarsspørsmålet er klargjort. NIVA arbeider for tiden med en kunnskaps- 2.4 Øvrige krav status rapport om krypsiv. [ . . . ] Kommunen Kommunen forutsetter at NVEs forslag til vil- vil komme tilbake til spørsmålet når rapporten kår om naturforvaltning opprettholdes, herun- foreligger, og det forutsettes at departementet der tiltak for fisk og fiskeinteresser samt mid- ikke treffer endelig avgjørelse i saken før denne ler til gjennomføring av kalking av vassdraget. foreligger. Innstillingen inneholder ingen forslag til et konkret program for bekjempelse/kontroll III. Økonomisk kompensasjon av krypsivveksten. Regulanten bør pålegges å Under dette pkt. behandles Valle kommunes bekoste konkrete, løpende tiltak i Valle kom- krav om økonomisk kompensasjon. mune, basert på den til enhver tid oppdaterte Innledningsvis viser kommunen til pkt. 6.2 kunnskap om krypsivbekjempelse. i uttalelsen fra 1994 vedrørende hjemfall, og I dag er mekanisk rensning den metode Stortingets uttalelser i forbindelse med nye kon- som har vist seg å ha best effekt, men gir sesjoner i Begna vassdraget, jfr. Innst.S. nr. 67 ingen varig løsning på problemene. Konsesjo- (1980-81) side 12. næren må inntil varige løsninger presenteres, Det er tidligere lagt frem beregninger over » pålegges å anskaffe maskiner, samt stille per- sonell til å drive løpende krypsivbekjempelse. [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor. Krypsiv som kommer drivende i elva må stan- ses ved lenseanordninger for å hindre videre «[ . . . ] en rekke skadevirkninger som ikke spredning. Videre må konsesjonæren pålegges kan avhjelpes gjennom de foreslåtte tiltakene, å finansiere forskningsprosjekter om krypsiv. og Valle kommune er sterkt berørt. [ . . . ], som i det vesentlige føres ut av distriktet. Kravene i forhold til økonomisk kompen- sasjon ble også fremsatt før problemstillingen 2.3 Resipientforholdene om effektkjøring var særlig aktuell. Søker må Den reduserte vannføringen som følge av regu- derfor pålegges nå å uttømmende redegjøre for leringene har igjen redusert vassdraget som mulig fremtidig effektkjøring. Kommunen tar resipient i vesentlig grad. Valle kommune har forbehold om etter dette å fremsette nytt krav derfor satt frem krav om rensing av kloakk og om økonomisk kompensasjon. Videre tar kom- avløpsvann. NVE har avvist dette og uttaler på munen forbehold om nye krav når NIVAs ven- side 120 at det «ikke er søkt om endringer i tede kunnskapsstatus om krypsiv foreligger. manøvreringsreglementet som vil føre til end- Denne gjelder et vesentlig og omstridt punkt i ringer i vannføringen i forhold til dagens regu- saken. leringer . . .» Dette kan ikke være holdbart. Det som skal 3.1 Konsesjonsavgifter vurderes er hva som ville være situasjonen i vassdraget uten de omsøkte reguleringene. Kommunen viser til fremsatte krav om bruk av Det kan ikke være tvilsomt at vannføringen, og lovens maksimalsatser kr. 30,- pr. nhk, samt at dermed resipientforholdene, ville være vesent- forholdene tilsier anvendelse av unntaksrege- lig bedre. Poenget nå er ikke å videreføre en len om høyere avgifter i særlige tilfeller. uholdbar situasjon, men derimot å forebygge at situasjonen fortsetter i et tidsubegrenset per- spektiv. Uttalelsene fra NVE illustrerer igjen 3.2 Konsesjonskraft den kunstige oppdelingen av årsaker og kon- Kommunen opprettholder tidligere fremsatte sekvenser i vassdraget og kommunen viser til krav om kompensasjon for tap av 5 % konse- 2001–2002 St.prp. nr. 73 21 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

sjonskraft fra 22.11.87 til 01.08.95 med tillegg For øvrig heter det i kommunens vedtak:. av renter. For beregningen av kravet vises til «Kommunestyret påpeiker at ein no må sjå tidligere oversendte brev fra h.r. advokat Øde- utbyggingane og overføringane i Otra i sam- gaard datert 02.04.96. anheng for å unngå ansvarsfråskriving når det gjeld konsekvensar av inngrepa, og understre- Det følger av [ . . . ], jf. likelydende som Bykle kar at det må lagast ein samla oversikt over til- ovenfor. standen i vassdraget, med konkrete forslag om å bøte på skadane. Kommunen krever i tillegg avsavnsrenter av Kommunestyret vil dessutan understreke at beløpet. [ ...]. konsesjonssøkjaren må gjere greie for planane om effektkøyring av kraftverka og konsekven- 3.3 Næringsfond sane av dette. Kommunestyret tek atterhald om å kome Kommunen har fremsatt krav om 8 mill. kr. attende med nye uttalar, m.a. etter synfaring og er innstilt til 6,5 mill. kr. jfr. NVE side 119. med departementet og på bakgrunn av NIVAs Som påpekt medfører reguleringene vesentlige kunskapsstatus om krypsiv. skadevirkninger. Tiltakene krevet under pkt. Kommunestyret krev at det vert utarbeidd II kan bare i noen grad dempe skadevirknin- oversikt over tilstanden i vassdraget blant anna gene. Dette innebærer at de negative følgene når det gjeld frostrøyk nedstraums Brokke, av reguleringene også for fremtiden vil inne- vanskar med gjerdehald p.g.a. store variasjonar bære begrensninger for kommunens eksister- i vasstanden og endring av grunnvasstilstanden ende og mer fremtidsrettede næringsvirksom- somskaper vanskar fordrikkevannsforsyninga, het. Kommunen kan derfor ikke se den reelle med forslag til tiltak som kan bøte på dette, og begrunnelsen for reduksjonen i næringsfondet som konsesjonssøkjar må vere ansvarleg for å og opprettholder det opprinnelige kravet. gjennomføre.» Det må også bemerkes at kommunen selv, og for egen regning, har utført tiltak for å bedre 2.2.8 Bygland kommunes vedtak av 30. juni forholdene med tanke på friluftsliv og turisme. 1999 Dette gjelder særlig opparbeidelse av nye bade- ograsteplasser,somfølgeavbegroing.Pådenne Kommunestyret i Bygland kommune har i møte måten har kommunen spart skadevolderen for 30.06.99 vedtatt følgende til NVEs innstilling: utgifter, noe næringsfondet burde gjenspeile. Kommunen har også krevet renter av «I. Innleiande merknader næringsfondet fra 1987, noe NVE ikke har tatt Bygland kommune har tidlegare gjeve uttale, til følge. Derimot uttales at det ved fastsettelsen datert 30.06.94. Vidare viser ein til uttalar frå av fondet er tatt hensyn til tidsforløpet: «Det H.r.advokat Kåre Ødegaard har gjeve på vegne er likevel tatt hensyn til at konsesjonen løp ut av ei rekke grunneigarar i Bygland, jfr. brev av i 1987 ved forslag til næringsfond.» 27.06.94 og 12.03.96. Beregningsmetoden NVE har benyttet er Ettersom kommunen nå er formell høy- problematisk av flere årsaker. [ ...] ringsinstans, er grunneigarane sine merknader [ . . . ] Næringsfondet er dermed i realite- innarbeidde i denne uttalen. Kommunen sluttar ten langt lavere enn 6,5 mill. kr. Trekker man seg fullt ut til grunneigarane sine synspunkt. fra renter og rentesrenter tilbake til 1987, blir Desse er og i stor grad uttrykk for allmenne næringsfondet under det halve. interesser. Uttalen er utforma på bakgrunn av Som grunnlag for å avslå kravet om renter. lokal prosess og i samarbeid med H.r.advokat [ . . . ], jf. likelydende som Bykle ovenfor. Ingolf Vislie og adv. Per Andreas Bjørgan, som og har delteke på fleire møter og synfaringar i Kommunen opprettholder derfor tidligere krav kommunen. om næringsfondets størrelse med tillegg av Kommunen finn NVE si innstilling av rente og rentesrente. Dette medfører at ingen 22.03.99 for svak på vesentlege punkt. Dette av partene «tjener» på lang saksbehandlingstid. knyter seg både til konkrete tiltak for å hindre/ utbetre skader og økonomiske ytingar. Tilhøva vil bli handsama i denne rekkefølgja. Vidare tek III. Avsluttende bemerkninger ein atterhald om ytterlegare uttalar. Dette vil [...] vere aktuelt både etter synfaringane med depar- Kommunen finner det hensiktsmessig med tementet, og så snart NIVA sin kunnskapssta- befaring i september. Kommunen vil i løpet av tus om krypsiv ligg føre. Sistnemde er venta befaringen blant annet påvise betydningen av dette året, og vil vere svært viktig. redusert vannføring, begroing, resipientforhol- Bygland kommune vil innleiingsvis minne dene, og andre forhold tatt opp i uttalelsen. om tidlegare uttrykkelege føresetnader for 22 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

standpunktet om fortsatt regulering – at det blir gjeve ein rimeleg kompensasjon i høve til «II. Vilkår for konsesjon skadeverknadene av reguleringane og dei ver- Kommunen og grunneigarane vil som nemnt diane reguleringsanlegga representerer, som i i tidlegare uttalar ikkje kreve at reguleringane det vesentlege vert ført ut av distriktet. av fjorden blir avvikla. Men dersom ny konse- Byglandsfjorden har ein heilt sentral plas- sjon blir innvilga, må konsesjonsvilkåra tilpas- sering i kommunen og er det dominerande ele- sast dei lokale interessene. Dette gjeld både mentet i landskapsbildet. Den omfattande regu- utnytting av magasinet som somaren, og tiltak leringa midt i bygda er i seg sjølv eit vesentleg som kan hindre skader og reparere skadeverk- inngrep, og inngrepet fører med seg ei rekke nader som er under utvikling. Kommunen vil negative konsekvensar for kommunen og grun- kreve fleire endringar imanøvreringsreglemen- neigarane. tet (pkt 2.1), tiltak for utbetring av framtidige I tillegg til estetiske ulemper knytta til tørr- erosjonsskadar (pkt. 2.2), tiltak mot tilgroing legging av større områder, kjem dei spesielle av krypsiv (pkt. 2.3). Andre krav blir omtale i skadene reguleringane fører med seg. Dette er pkt. 2.4 til 2.10. mellom anna skade på fiske, omfattande ero- sjonsskader langs vassdraget, skader på vass- forsyning- og vatningsanlegg, ekstra tilsyn med båter, auka gjerdehald, temperaturendringar og 2.1 Manøvreringsreglementet nye og vanskelegare isforhold. Under dettepunktetkommenterer eineventuell Eit nyare problem knyter seg til auka tilgro- auke i minstevassføring ved Vigeland, somarre- ing i vassdraget, særleg sterk vekst av kryp- guleringa av Byglandsfjorden, medrekna tids- siv. Dette fører meg seg ei rekkje skader og perioden for tapperestriksjonane, samt juste- ulemper, både av estetisk og praktisk art. I ring av nedre reguleringskote. NVE si innstilling blir årsaksforholda trekt i tvil. NVE har ikkje teke til følgje søknaden for så Dette til tross for at NIVA fleire gonger einty- vidt gjeld auka regulering av Byglandsfjorden dig har konkludera med at kraftutbygginga er om sommaren. Dette vert grunngjeve med at den dominerande årsak til veksten av krypsiv. auka sommarregulering ikkje er aktuell når det Kommunen og grunneigarane kan ikkje aksep- ikkje blir foreslege endra vassføring ved Vige- tere at det nå blir sådd tvil om årsakstilhøva, land. Det er likevel ingen slik naturleg sam- og vil krevje at konsesjonssøkjaren blir pålagt anheng mellom regulering av Byglandsfjorden å utføre omfattande tiltak for å hindre veksten og auka vassføring ved Vigeland. Dette fordi av krypsiv. Dette blir nærmare omtala i pkt. 2.3. tapping frå ovanforliggjande magasin er fullt Det er naturleg i dag å stille andre og stren- mogleg, noko som samtidig vil innebere full garemiljøkravtilkraftproduksjonen.Dettebåde kraftproduksjoni ovanforliggjande og nedanfor- fordi samfunnet generelt opererer med stren- liggjande kraftverk. For dei økonomiske kon- gare miljøkrav til verksemder, og fordi turist- sekvensane av dette viser ein til tidlegare fram- og friluftsinteressene som er knytt til Bygland lagde utgreiing frå Hydrologiservice AS datert og vassdraget har vore i sterk vekst dei siste 23.12.93. Poenget er då at det uansett ikkje åra. Rundt fjorden er det i dag fleire store cam- ligg føre nokon konflikt mellom interessene for pingplassar, hotell, hyttegrender, anlegg med lokalsamfunnet i Bygland og kommunane len- utleigehytte m.m. Det har vore ein kraftig auke ger ned i vassdraget. For det tilfellet at depar- i talet på turistar, samtidig som turistsesongen tementet likevel skulle ta til følgje dei nedan- er lengre. Turistinteressene er igjen svært vik- forliggjande kommunane sine krav om auka tig for handels- og servicenæringa i bygda. vassføring ved Vigeland, må dette følgjeleg skje Det er heller ingen tvil om at innbyggaren gjennom tapping frå ovanforliggjande magasin. i bygda i framtida vil bli meir og meir avhen- Avgrensingane i bruken av sommarmagasi- gige av nye utmarksnæringar, særleg turisme. net (kote 203-202) blei innført i 1974 for å redu- Denne utviklinga tilseier ei heilt anna vektleg- sere skadeverknadene, og for å take vare på ging av frilufts- og miljøinteresser enn ved tid- eit best mogeleg landskapsbilde rundt fjorden. legare konsesjonstildelingar. Dette knyter seg Det er vesentleg at desse blir ført vidare, uan- særleg til bruken av magasinet i høgsesongen sett pålegg om minstevassføring lenger ned i for turisme. Dette vil bli meir omtala i pkt. 2.1. vassdraget. Under konsesjonshandsaminga har også eit Grunneigarane har i høyringsuttale av anna forhold aktualisert seg, nemleg kraftover- 27.06.94 foreslått visse endringar i tapperestrik- føring til kontinentet på grunnlag av effektkøy- sjonane, med flytting til kote 202,50-201,50 med ring av kraftverka[ ...] eit flaumdempingsmagasin på 0,5 meter på top- pen. Dette under føresetnad av at det blir gjeve [...],jf.samme problemstillingen i uttalelsene full erstatning for skader dette påfører jordvat- ovenfor. ningsanlegg m.m. Ei regulering innan desse 2001–2002 St.prp. nr. 73 23 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

grensene vil likevel ha ulike verknader på dei seier difor at tapperestiksjonane blir forlenga ulike stadene rundt fjorden. Kommunen og til 30. september kvart år. grunneigarane vil difor justere dette kravet. Byglandsfjorden blir i dag regulert etter Tilsynelatande små variasjonar i sommarre- tidlegare løyve mellom kote 198 og kote 203. guleringa har store konsekvensar. Ved dagens På grunn av naturleg terskel ved Vassend, kan HRV kote 203, vil strendene rundt Byglands- magasinet bare nyttast til kote 199. Ei heilt ny fjorden i stor grad stå under vatn. Det er difor nedtapping til kote 198 vil ha store negative ikkje korrekt når NVE uttalar på side 123 i inn- verknader for fisket i fjorden. Ei nedtrapping stillinga at: «En senking med en halv meter vil vil særleg vere til skade for botndyrfaunaen i ha begrenset betydning, og at nytten ikke står i littoralsona. Nedre reguleringskote i eventuell forhold til ulempene for landskapet og dermed ny konsesjon må difor setjast i samsvar med friluftsliv og turisme.» det som i dag er den reelle nedre grensa, kote Ein halv meter senking, til kote 202,5, vil 199. tvert imot vere svært fordelaktig for friluftsliv og turisme. Dette vil auke tilgjenge til stren- dene, samt redusere erosjonsverkadene. I dei 2.2 Utgraving/erosjon. seinare åra har vasstanden sommarstid vore halde rundt kote 202,5. Sjølv om sommarvas- Regulering av Byglandsfjorden har ført med standen slår noko ulikt ut på dei ulike lokalite- seg omfattande utrasingar, også oppover elva til tane rundt fjorden, står kommunen og grunnei- Langeid. Situasjonen har heller ikkje stabilisert garane samla om at vasstand rundt kote 202,5 seg, det er framleis ustabile lausmasseavsetnin- er den ideelle sommarvasstanden. gar både langs fjorden og elva. Som påpeika i Det samla kravet er difor at gjeldande som- grunneigarane sin uttale av 27.06.94 vart det i marregulering vert innsnevra til HRV kote samband med overskjønet i 1978 påpeika at ska- 202,5, og at gjeldande NRV kote 202 blir dene har vore langt meir omfattande enn for- behalde.Regulantenbørberrehahøvetilå over- utsett ved dei første skjøna i 1913 og 1915/16. stige kote 202,5 i tilfelle flaum, og vil på denne NVE legg vidare til grunn i innstillinga t det er måten ha eit sommarmagasin mellom kote 202 påvist erosjonsskadar i eit slikt omfang at det og 202,5. Det blir understreka igjen at regule- vedkjem allmenneinteresser.NVE har diforlagt ringane av sommarvasstanden er svært viktig opp til å gjennomføre eit bestemt program for for frilufts-og turistinteresser,ogallmenta gene- utbetring av registrerte skader. Programmet er relt. Vassdraget er hittil utnytta svært sterkt, omtala i innstillinga side 121. Tiltak i alle prio- men i dag må også utnyttinga i rimeleg grad ritetsgrupper (1-3) må verte utførte innan ein tilpassast andre viktige interesser. frist på 5 år. Tapperestriksjonane må forlengast til 30. Erosjonsskadene er i stadig utvikling, og september. NVE legg til grunn at ei slik utvi- dette kjem truleg til å halde fram. Ettersom det ding kan føre til auka flaumproblem. Til dette er tale om å innvilge konsesjon på uavgrensa tid, vil ein seie at haustflaumen normalt først kjem må det i konsesjonsvilkåra fastsetjast eit system etter utgangen av september. som også fangar opp framtidige erosjonsska- Tapperestriksjonane bør for det første for- dar. Bygland kommune foreslår at det blir fast- lengast av omsyn til brukarinteressene. Det er sett eit konkret system i konsesjonsvilkåra der i dag aktuelt med jordbruksvatning i septem- NVE saman med grunneigarar og kommunen ber fordi produksjonen i dag er meir intensiv. gjennomfører synfaring og registrering kvart Høgare vasstand i fjorden gjer det mogeleg for å 5. år. NVE set deretter opp ei prioriteringsliste bruke større båtar, samtidig som bruken av båt i i forhold til dei konkrete stader det må gjen- dag er langt meir omfattande enn tidlegare. Det nomførast tiltak. er også i aukande grad organiserte opplegg for Regulanten må bere utgiftene, eventuelt næringsfiske/kultiveringsfiske. Aukande bruk med søtte frå NVE sine løyvingar til erosjons- må sjåast i samanheng med at Byglandsfjorden sikring. Dette må og gjelde vedlikehaldet av er utpeika som eit satsingsområde i Fylkespla- erosjonssikringstiltaka. I høve til innstillinga nen for Aust-Agder. frå NVE, skal kommunen dekke 25% av vedli- For det andre bør restriksjonane forlengjast kehaldskostnadene av næringsfondet. Bygland av omsyn til turistsesongen. Turiststraumen frå kommune avviser slik bruk av næringsfon- kontinentet har dei siste åra auka sterkt, og det. Næringsfondet skal brukast til å utvikle Byglandsfjorden ligg som nemnt heilt sentralt i næringslivet i bygda, ikkje til utbetring av ska- kommunen. Utan tvil er miljøet rundt Byglands- der regulanten er ansvarleg for. fjorden avgjerande for å kunne tilby eit attrak- tivt turistområde. Samstundes syner utviklinga at turistsesongen stadig blir utvida, september 2.3 Tilgroing/krypsiv. er nå ein viktig turistmånad. Desse omsyna til- Framveksten av krypsiv representerer eit auka 24 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

og stadig uløyst problem. Krypsivet verkar øydeleggjande for bading, fiske, ferdsel med 2.5 Ferdsel. båt, m.m. er velkjent. Det same er dei estetiske Det er tidlegare framsett krav om bygging av ulempene krypsivet fører med seg. Nærings- båtplassar og båtopptrekk rundt Byglandsfjor- fiske er eit satsingsområde i Byglandsfjorden, den og heievatna. NVE uttalar på side 120 i inn- krypsivet i fjorden er til stor ulempe for utø- stillinga at omsynet til allmenne interesser ikkje ving av dette. Kommunen og grunneigarane tilseier eit slikt tiltak. Kommunen held likevel finn NVE si innstilling for svak både når det fast på kravet. Dette fordi det er ein omfattande gjeld årsaks-/ansvarsspørsmåla og pålegg om bruk av båt i Byglandsfjorden, noko som mel- konkrete tiltak.» lom anna har samanheng med tradisjonar, samt spreidd busetting og storleiken på Byglands- [ . . . ], krypsivproblematikken beskrives som i fjorden. Slike pålegg er dessutan teke inn i ei rekke liknande reguleringskonsesjonar. Grun- uttalelsene ovenfor. neigarane i dei einskilde grendelag vil i sam- arbeid med kommunen seinare presentere eit «2.4 Tiltak for å hindre flaumskader. konkret forslag til kvar det bør leggast brygger og båtplassar, samt eventuelt opparbeiding av Den nordlege del av Byglandsfjorden, Åraks- dei gamle damskipsbryggene. fjorden, er svært flaumutsett. Dette skuldast i NVE går vidare inn for at regulanten skal stor gradoppstuvingavvatn vedStorestraumen. utarbeide nytt djupnekart/draft over magasinet Ved sterk flaum er det gjennomført målingar med merking av kjente farlege område. Dette som viser 1,5 meter høgare vasstand i Åraks- er likevel ikkje tilstrekkeleg, då djupnekart for- fjorden enn resten av Byglandsfjorden. I inn- utset svært nøye navigasjon – slik at ein på eit- stillinga side 124 har NVE lagt til grunn at det kvart tidspunkt veit nøye kvar ein er. Dette er stort sett berre er ein eigedom, Støylehommen upraktisk og dersom sikten er nedsett, for ek- camping, som blir ramma. Dette er ikkje kor- sempel på grunn av tåke eller dårleg ljos, sik- rekt, og fleire grunneigarar har teke opp pro- rar ikkje kart åleine trygg ferdsel. Regulanten blemstillinga tidlegare. må difor i tillegg påleggast å merke og vedlike- Regulanten har erkjent at innsnevringa i halde merkinga på alle farlege skjer/grunnar i Storestraumen fører til vasstigning i Åraksfjor- vanleg bruka/faste båtleie. Tiltaket må utførast den. Det ligg ikkje føre andre alternative måtar i samarbeid med kommunen. å løyse dette problemet på enn utviding av Sto- restraumen. Fordi konsesjonsstyresmaktene såg dette problemetpåførehand,bleikonsesjonærenalle- 2.6 Vasstemperatur m.v. reie ved konsesjonen i 1912 pålagt utviding av Det er ingen tvil om at reguleringa av fjellma- Storestraumen. Dette er likevel aldri gjennom- gasina har ført med seg temperaturendringar i ført. Byglandsfjorden. Bygland kommune og grun- Ei eventuell utviding av Storestraumen må neigarane krev tiltak for å få tilbake tempera- ikkje øydelegge kulturminna som er knytte til turtilhøva i fjorden, slik dei var før kraftutbyg- slusesystemet ved Storestraumen. Brukseigar- ginga. Ei slik tilbakeføring til meir naturlege foreininga må difor påleggast å utgreie ulike tilstandar i vassdraget vil innebere kaldare vatn alternativ for utviding av Storestraumen, og kva om vinteren og varmare vatn om sommaren. for effekt dette vil ha for å redusere flaumfaren Dette må ein rekne med vil dempe utviklinga ved stor vassføring. Dersom utviding er teknisk til krypsiv. Vidare er det av omsyn til friluftsin- mogleg innanfor forsvarlege økonomiske ram- teresser og turisme viktig å få tilbake badevatn mer, må regulanten påleggjast eit slikt tiltak. i Byglandsfjorden. I dag er vassmerket/målestaden plassert Eit mogleg effektivt tiltak vil vere å påleggje ved utlaupet av Byglandsfjorden. I flaumsitua- regulanten tapping av overflatevatn frå dei sjonar fører dette med seg at lukene i enden av ovanforliggjande magasina. Departementet har Byglandsfjorden blir opne for seint. Flytting av i samband med konsesjon gjeve i 1974 teke målestanden vil kunne avgrense oppstuvinga i atterhald om eit slikt tiltak, jfr. St.prp.nr. 140 Storestraumen, samt gje eit meir realistisk bilde (1973-74) s. 109. NVE uttaler på side 125 at av når det faktisk er flaum i Byglandsfjorden. spørsmålet i denne samanheng vil bli teke opp Plasseringa i dag inneber at flaum blir registrert med konsesjonæren. vesentleg seinare enn når den faktisk oppstår. Ettersom 1974-konsesjonen forutset at kon- Kommunen krev på denne bakgrunn at vann- sesjonæren i samarbeid med NVE skal gjen- merket/målestaden blir flytta til like på oppsida nomføre ei slik vurdering av eit slikt tiltak, og av Storestraumen. dette pr. i dag ikkje er utført, må pålegget takast opp att no i den aktuelle konsesjonen. Det må 2001–2002 St.prp. nr. 73 25 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

umiddelbart gjennomførast ein grundig økono- Regulanten må påleggjast å merke usikre misk og teknisk vurdering av tiltaket. isparti på Byglandsfjorden for å redusere faren for ulykker.

2.7 Regulering av Hovatn. III. Økonomisk kompensasjon I utkastet til manøvreringsreglement pkt. B e. er overføringa av Heisvassdraget til Hovatn teke Under dettepkt. omhandlar ein kommunensine inn. For denne overføringa er det hittil ikkje krav om økonomisk kompensasjon. gjennomført skjøn eller inngått minnelig avtale. Kommunen har tidlegare lagt fram utrek- Konsesjonæren må difor påleggjast å gjennom- ningar over verdiane i magasina til 350 millio- føre skjøn, alternativt kome fram til minneleg nar kroner. Utrekningane er utført av Hydro- avtale. logiservice A/S ved cand.real Einar Østvold, Av omsyn til gjerdehald i området og andre jfr. brev av 23.12.93. Kraftproduksjonen i Otra- miljøomsyn, er det viktig at det er ei samanhen- vassdraget representerer enorme verdiar. Kapi- gande vassflate om sommaraen. Grunna natur- talisera verdi er tidlegare vurdera til nærare 6 leg terskel må minstevasstanden sommarstid mrd. kr. aukast til kote 686,5. Utnytting av magasina vil krevje minimale For reguleringa av Hovatn er det tidlegare nyinvesteringar. Det må difor leggast til grunn gjennomført skjøn. Kommunen har eit ansvar at dette dreier seg om svært lønsame regule- for tilstrekkeleg beredskap for brannsløkking. ringar. For å kunne oppfylle dette, må det etable- Samtidig er det på det reine at regulerin- rast tilstrekkeleg dimensjonert vassleidning frå gane fører meg seg ei rekke skadeverknader Hovatn til Haugetveit og Lidtveit. som ikkje kan løysast gjennom dei foreslegne Hovatn er eit populært utfartsområde med tiltaka. Bygland kommune er sterkt omfatta av attraktive heieområde innforbi. For å sikre all- reguleringane, noko som i særleg grad skul- menta tilgang til dette området, krev kommu- dast den sentrale plasseringa av Byglandsfjor- nen at regulanten vert pålagt vedlikehaldet av den i kommunen. Kommunen har hittil ikkje tiltaksvegane. gått imot regulering, men gjort det heilt klart at standpunktet for regulering i tida framover er avhengig av rimeleg kompensasjon i høve til 2.8 Regulering av Gyvatn. skadeverknadene og verdiane magasina repre- senterer, som i det vesentlege blir ført ut Reguleringa av Gyvatn gjer det vanskeleg å fer- av distriktet. I det følgjande går ein gjennom dast med båt. Kommunen og grunneigarane set kommunen sine krav til økonomisk kompensa- difor fram krav om minstevasstand frå 1. mai til sjon. 30. september til kote 562,5. Dette for å kunne ferdast med båt mellom Sandvatn og Gyvatn. På grunn av naturleg terskel, kan magasi- 3.1 Konsesjonsavgifter. net i dag berre nyttast til kote 561,90. Nedre Bygland kommune viser til tidlegare framsette reguleringskote i ny konsesjon må difor setjast krav om bruk av loven sine maksimalsatsar, kr. i samsvar med det som i dag er den reelle nedre 30,- pr. nhk. grensa, kote 561,90.

3.2 Konsesjonskraft. 2.9 Regulering av Longeraksvatn. Kommunen opprettheld tidlegare framsette I høve til pkt. 2.7, 2.8 og 2.9 syner kommunen til krav om kompensasjon for tap av 5 % konse- tidlegare uttale frå H.r.advokat Ødegaard datert sjonskraft frå 22.11.87 til 01.08.95, med tillegg 27.06.94, gjengjeve på side 116 i NVE si innstil- av renter. . .», ling. jf samme krav som kommunene ovenfor. 2.10 Andre krav. «Det følgjer av vassdragsreguleringslova § 12 Vidare opprettheld ein tidlegare krav om tiltak nr. 15 at det til kommunen skal leverast 10 % for å sikre fiskebestandane i vassdraget. Dette konsesjonskraft. [ ...] gjeld særleg bestanden av bleke i Byglandsfjor- Kommunen krev i tillegg saknadsrente av den. Regulanten må påleggast fiskeribiologiske summen. [ ...] granskingar, utsetting av yngel og settefisk i nødvendig utstrekning. Ein viser her til utkast til vilkår i pkt. 7. 26 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

sek ut av Byglandfjord dam for å sikre en sta- 3.3 Næringsfond. bil vannføring for landbruk, fiske, vannbaserte Kommunen har sett fram krav om næringsfond turistaktiviteter og annet næringsliv på strek- på 30 millioner kroner. NVE går i innstillinga ningen sør for Byglandsfjord. inn for 19,5 millioner kroner. Ved en eventuell lavere minstevannføring NVE har heller ikkje teke til følgje kommu- må det kompenseres for dette ved utbygging nen sine krav om renter av næringsfondet, men av terskler på strekningen fra dammen i Byg- uttaler i staden for at «Det er likevel tatt hen- landsfjord til Fennefoss. syn til at konsesjonen løp ut i 1987 ved forslag Ved sterke svingninger i vannføringen på til næringsfond.» døgnbasis må kommunen kunne kreve økono- Denne utrekningsmetoden er problematisk misk kompensasjon ved pålegg om økte rense- av fleire årsaker. Det blir vist til for det fyrste tiltak for avløsvann/kloakk som følge av dette. at kommunen ikkje krev morarenter, men sak- Kommunen opprettholder kravet om jevn nadsrenter. Med andre ord eit krav om den vannføring på begge sider av Holteøyene, så rettmessige avkastninga av pengane. Dersom lenge kravet om tilstrekkelig vann til fiskean- konsesjonen hadde blitt innvilga i 1987, ville legget er ivaretatt med 10 m3/sek i østre løp. kommunen utvilsamt motteke avkastninga av Det må være et rettmessig krav fra kom- fondet.» munene å få tilkjent rente og rentesrente på tilkjent næringsfond, eller at fondets størrelse Den videre uttalelsen vedrørende næringsfond har eventuelt økes for å kompensere for tapt rente. de samme standpunkt som de øvrige kommunene For at kommunen ikke skal tape økonomisk referert ovenfor på ordningen, må avkastningen fra kraftfondet være likt eller større enn det nåværende stat- «[ . . . ]Kommunen opprettheld difor tidlegare lige næringsfondet. krav om storleiken på næringsfondet med til- Kommunen opprettholder kravet om et legg av rente og rentesrente. [. . .] næringsfond pålydende 8 mill kr, samt kravet om rente og rentesrente på fondet i den tiden som har gått ut over vanlig tid for saksbehand- IV. Avsluttande merknader ling. Ein forutset altså at dei nye konsesjonsvilkåra Det må gis pålegg om bedre varsling/skil- blir gjort gjeldande frå utlaupet av den tidle- ting om hurtig variasjon i vannføringen på gare konsesjonstida 22.11.87. Dette inneber at utsatte steder i vassdraget. » vilkåra kan takast opp til revisjon 22.11.2017. Det bør for framtida også takast sikte på felles I kommunens «vurderinger og konsekvenser» i revisjonsdato for samtlege reguleringar i vass- saksutredningen heter det: draget. Dette vil gjere det enklare å vurdere skadene som reguleringane medfører. I dag er «Virkninger av inngåtte avtaler om kraftutveks- situasjonen at det blir operert med meir eller ling med kontinentet med hensyn til ny kon- mindre kunstige skilje mellom kva for skader sesjon i Otra ble satt fram under befaring av som skuldast den eine eller andre reguleringa. vassdraget med representanter fra NVE, advo- Denne bit for bit reguleringa kan opne for katfirmaet Vislie, Ødegaard og Kolrud og Setes- ansvarsfråskrivingar frå regulanten si side. dalskommunene den 28.09.95, og er dokumen- Kommunen finn det føremålstenleg med tert ved referat fra befaringen i brev til adv. synfaring i september. Under synfaringa vil Ødegaard fra kommunen, datert med samme kommunen påvise kor viktig det er med tap- dato, og i kopi til NVE v/saksbehandler Rune perestriksjonane sommarstid, erosjonsskader, Flatby. Det gjøres oppmerksom på at avtaler om krypsivproblema, og andre forhold teke opp i kraftutveksling med kontinentet ikke var aktu- uttalen. . . .». elt ved søknad om fornyet konsesjon i 1987, og heller ikke ved behandling i henhold til utsatt høringsfrist til 01.07.94. Ved NVEs vurdering 2.2.9 Evje og Hornnes kommunes vedtak av av konsesjonsbetingelsene er inngåtte avtaler 29. juni 1999 om kraftutveksling med kontinentet ikke tatt med i betraktning. Avtalen vil medføre kraftige «[. . .] Det må være en betingelse under ny svingninger i vannføringen på døgnbasis, og konsesjon at avtaler om kraftutveksling med vil derfor medføre økte ulemper ved regule- kontinentet og medførende endringer i regule- ringen. Ikke minst vil det skape store ulemper ringen tas med i konsesjonsvurderingen, og at for fisk og annet liv i vassdraget, men også for realistiske krav i henhold til endringer i vann- næringsliv og friluftsliv. Det vises til at turisme føringen som følge av dette blir imøtekommet. og elvesport er en viktig del av næringslivet i Kommunen opprettholder kravet om 50 m3/ kommunen. 2001–2002 St.prp. nr. 73 27 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Den mest utsatte strekningen uten større er midler som regulanten i mellomtiden har sidevassdrag er strekningen mellom Byglands- høstet avkastning på. Det må derfor være et fjord dam og Fennefoss. Det er krevd økt mins- rettmessig krav fra kommunene å få tilkjent tevannføring på 50 m3/sek ut fra Byglandsfjord rente og rentesrente på fondet. Dersom rente for å unngå skader ved tørrelgging på streknin- ikke tilkjennes må størrelse på fondet økes for gen, både med hensyn til friluftsliv og nærings- å kompensere for økonomisk tap. liv. Strekningen er i dag den viktigste for kom- Ved tildeling av et kraftfond vil kommunen munens turistnæring. Minstevannføringen må miste det nåværende næringfondet fra staten, sesisammenhengmeddøgnregulering,ogikke som for tiden utgjør kr 3-400.000 årlig. For bare som en del av omsøkt konsesjon. Hvis at kommunen ikke skal tape på ordningen, kravet om 50 m3/sek minstevannføring ikke må avkastningen fra kraftfondet være likt eller imøtekommes, krever kommunen at det byg- større enn det årlige statsfondet. Med dagens ges terskler på denne strekningen for å kom- rentesatser vil dette vanskelig la seg gjøre med pensere dette. Fennefossen er en del av denne et fond pålydende 4 mill. Kommunen bør der- elvestrekningen. Vedlikehold av dammen for å for opprettholde kravet om et næringsfond på- sikre en god vannstand ved Evje sentrum må lydende 8 mill, samt kravet om rente og rentes- derfor være en del av konsesjonsbetingelsene rente eller annen tilsvarende økonomisk kom- og ikke et privatrettslig anliggende. Grunnet pensasjon for dette. begroing og medførende tap av tidligere bade- Det savnes merknader til krav om bedre plasser har kommunen satset kr 400.000 av varselskilting om hurtige endringer i vannfø- egne midler på et «badebasseng» ved Odden ringen.» camping ved Evje sentrum. Lav vannføring og store svingninger i vannføringen vil forringe Advokatfirmaet Vislie Ødegaard & Kolrud har også bassenget slik at kommunen vil ha lite igjen for her kommet med en uttalelse på vegne av kommu- innsatsen, som for øvrig var satt fram som et nen. Denne er i store trekk tilsvarende som utta- tidligere krav til konsesjonsbetingelsene. lelsene for Bykle og Valle kommuner og tar opp de Det må være en betingelse under ny kon- samme tema som kommunen selv bemerker. Det sesjon at avtaler om kraftutveksling med kon- refereres likevel følgende fra uttalelsen: tinentet og medførende endringer i regulerin- gen tas med i konsekvensvurderingen, og at realistiske krav i henhold til reguleringsendrin- «2.1 Manøvreringreglementet for Byglands- ger som følge av dette blir imøtekommet. fjord Når det gjelder vannføring ved Holteøyene, Kommunen viser til uttalelsen fra 1994 og opp- er det slik at ved en minstevannføring på 10 rettholder kravet om tapping av minimum 50 m3/sek må alt vann kjøres i østre løp for å sikre m3/sek ut fra Byglandsfjord. NVE har ikke tatt tilstrekkelig vanninntak for fiskeanlegget. Ved til følge dette kravet, men anbefaler krav om 15 en økt minstevannføring kan vannføringen der- m3/sek. Dette vil i praksis ikke innebære end- mot fordeles på begge sider av øyene uten noe ringer i dagens situasjon, selv i perioder med reelt hinder for dette. liten vannføring, fjr. NVE side 123. Kommunens Det vises til at saken har vært til behandling krav er begrunnet i hensynet tl å sikre tilfreds- siden 1987, og at NVE i siste instans har utsatt stillende vannkvalitet og gjennomstrømning i endelig behandling til fordel for behandling av de nedenforliggende områdene, og kommunen søknader om nye konsesjoner. Kommunene er opprettholder kravet. tilkjent et næringsfond uten rente og rentes Konsesjonssøker har tidligere hevdet at for rente, da NVE bemerker at fondet forfaller til å oppfylle et krav om økt vannføring må regu- utbetaling den dato ny konsesjon blir gitt. Med leringen av Byglandsfjordmagasinet økes. dette har kommunene tapt store beløp. Videre Kommunene har tidligere reagert sterkt har Evje og Hornnes kommune bare blitt det mot at det på denne måten ble antydet mot- halve av kravet på 8 mill kr, og er tilkjent et stridende interesser. Det er ingen slik naturlig fond på 4 mill kr. Med utgangspunkt et fond på- sammenheng mellom regulering av Byglands- lydende 4 mill kr er rentetapet som følger: fjorden og økt vannføring nedover i vassdraget. Med 14 % rente fra 01.01.87 til 01.01.93 og Dette fordi tapping fra ovenforliggende magasi- 8 % rente fra 01.01.93 til 01.01.97 ville et fond på- ner er fullt mulig og vil innebære full kraftpro- lydende 4 mill ha økt til kr 10.478.000,-. I tiden duksjon i ovenforliggende og nedenforliggende fram til 01.01.99 ville fondet ha økt til kr 12. kraftverk. For de økonomiske konsekvensene 221.562,- med rente og rentesrente. Kommu- av dette vises til tidligere fremlagte redegjø- nen har med dette tapt over 8 mill kr i rente relse fra Hydrologiservice AS datert 23.12.93. og rentesrente i påvente av saksbehandlingen, Kravet om tapping fra Byglandsfjorden må der- uten at kommunen har noe skyld i dette. Det for i nedbørsfattige perioder oppfylles gjennom totale næringsfondet er satt til 50 mill kr. Dette tapping fra ovenforliggende magasiner. 28 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Videre krever kommunen at det i manøv- er nettopp basert på de omsøkte regulerings- reringsreglementet pålegges forhåndstapping magasinene. fra Byglandsfjorden ved fare for stor flom, jfr. Under enhver omstendighet skal konsesjon- uttalelsen fra 1994. En situasjon med flom på vilkårene utformes for å ivareta almene inter- fyllt magasin i Byglandsfjorden er dramatisk for esser, jfr. vassdragsreguleringsloven § 12 nr. Evje og Hornnes kommune. Bygland kommune 17. Kommunen gjør gjeldende at de krav til har i sin høringsuttalelse krevet at HRV frem til vassdragsmiljøet det i dag er naturlig å opp- 30.09.09 hvert år skal senkes til kote 202,5 men stille, så langt ikke er oppfylt. For å få ny til- at regulanten skal kunne gå over dette i flom- latelse til å regulere vannføringen må konse- situasjoner. En slik fleksibilitet kombinert med sjonssøker pålegges vilkår som gjenoppretter mulighet for økt forhåndstappping innebærer balansen mellom kraftproduksjonen og kom- at det heller ikke er motstrid mellom kommu- munens interesser knyttet til vassdragsmiljøet. nens krav på dette punkt.» Rettslig sett skal ikke vilkårene begrenses ut fra strikte vurderinger av årsakssammenhen- 2.2.10 Iveland kommunes uttalelse av 5. juli ger. Dette kommenteres nærmere under pkt. 1999 II. Tiltakene vil redusere, men ikke fjerne ska- devirkningene. Derfor må kommunen også til- «I. Innledende bemerkninger kjennes økonomisk kompensasjon, jfr. pkt. III. Iveland kommune viser til tidligere kommune- I kommunens forrige uttalelse er det frem- styrevedtak av 21.06.94. Kravene fra 1994 opp- hevet som en absolutt forutsetning for stand- rettholdes, og utdypes/suppleres med denne punktet til fortsatt regulering, at det nå gjen- uttalelsen. Uttalelsen er utformet på bakgrunn nom konsesjonsvilkår, ytes kompensasjon til av bistand fra, og drøftinger med h.r. advokat kommunen for de betydelige skadevirkninger Ingolf Vislie. som påføres distriktet. Dette ikke minst sett i Otra vassdraget er et sentralt element i land- sammenheng med deverdier reguleringsanleg- skapsbildet i kommunen, og har særlig betyd- gene representerer for brukseierne. Dersom ning for rekreasjonsformål, herunder friluftsliv, kommunen ikke kompenseres for de uheldige fiske og turisme, og som vannkilde. Vassdra- følgene, er den naturlige konsekvens at kom- get er meget viktig for bosetting, jord og skog- munen går i mot at det innvilges ny konsesjon. bruksnæringen, samt videreutvikling av kom- Kommunen stiller seg derfor uforstående til munen, herunder utvikling av turistnæringen. at NVE i innstillingen av 22.03.99 i svært liten Det må i dag stilles andre og strengere grad har tatt hensyn til kommunens krav. Dette miljøkrav til kraftproduksjonen enn ved tidli- knytter seg både til konkrete tiltak for å hindre/ gere konsesjonstildelinger. Dette fordi samfun- utbedre skader og økonomisk kompensasjon. net generelt opererer med strengere miljøkrav NVEs innstilling så langt oppfyller ikke forut- til virksomheter. Miljøhensyn fremheves blant setningene for Iveland kommunes standpunkt annet i forarbeidene til ny vannressurslov, Ot. om fortsatt regulering. prp. nr. 39 (1998-99) side 30: Videre tas det forbehold om ytterligere utta- «Generelt støtter departementet utvalgets lelser. Dette vil være aktuelt etter befaringen forslag om å styrke hensynet til de allmenne med departementet, og så snart NIVAs kunn- interesser.» skapsstatus om krypsiv foreligger, jfr. pkt. 2.2. Iveland kommune har fremhevet at regu- leringene har ført til en total endring av vann- føringen i Otra, som igjen påfører både pri- II. Vilkår for konsesjon vate og almene interesser skader og ulem- per. Til tross for dette har NVE i liten grad 2.1 Manøvreringsreglement for Byglandsfjord tatt hensyn til kommunens krav. NVE begrun- Under dette pkt. behandles krav om tiltak mot ner dette med at skadevirkningene i kom- skader. munen i hovedsak skyldes andre utbyggings- Kommunen viser til uttalelsen fra 1994 og strekninger som ikke er til vurdering i denne opprettholder kravet om tapping av minimum saken. 30 m3/sek ut fra Byglandsfjord. NVE har ikke Kommunen vil på det sterkeste protestere tatt til følge dette kravet, men anbefaler NVE mot denne unaturlige oppdelingen av vassdra- at det settes krav om 15 m3/sek, men dette get. Selv om de omsøkte magasiner ikke ligger er ikke tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende innenfor kommunens grenser, forplanter virk- vannkvalitet i de nedenforliggende områdene. ningene av reguleringene seg naturlig nedover Et slikt krav innebærer heller ikke særlige end- i vassdraget. Det er reguleringene som med- ringer i dagens situasjon, selv i perioder med fører utjevnet vannføring, og dermed danner liten vannføring, jfr. NVE side 123. grunnlaget for kraftproduksjonen i vassdraget. Kommunen opprettholder derfor kravet. Elvekraftverkene nedstrøms Byglandsfjorden Konsesjonssøker har tidligere hevdet at for å 2001–2002 St.prp. nr. 73 29 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

oppfylle et krav om økt vannføring må regule- [...]Kommunen understreker igjen at dette ringen av Byglandsfjordmagasinet økes. Kom- ikke nødvendiggjør noen endringer i manøvre- munen har tidligere reagert sterkt mot at det ringen av Byglandsfjorden. I vannfattige peri- på denne måten ble antydet motstridende inter- oder kan det slippes vann fra høyereliggende esser mellom kommunene. » magasiner for å imøtekomme krav om vann- føring. Dette vannet kan like fullt nyttes i de [...],jf.likelydende uttalelse som Bygland kom- respektive kraftverk. mune ovenfor. Iveland kommune krever derfor minste- vannføring på de nevnte tørrlagte elvestreknin- gene til minimum 10 m3 pr. sek i sommermå- «2.2 Minstevannsføring på tørrlagte elvestrek- nedene. ninger Otra er i dag et gjennomregulert vassdrag. End- ringene i vassdragets naturlige vannføring for- 2.3 Begroing planter seg naturlig nedover i vassdraget. Regu- Fremveksten av krypsiv representerer et leringene innebærer en utjevnet vannføring økende og stadig uløst problem i Iveland kom- med lave vannføringer i sommerhalvåret, og mune. Elveløpet gjennom kommunen er sterkt høyere vintervannføring. Reguleringene dan- påvirket av begroing. Krypsivets ødeleggende ner grunnlaget for kraftproduksjonen nedover virkning for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. i vassdraget. er velkjent. Det samme er de estetiske ulem- De tørrlagte elvestrekningene mellom pene krypsivet medfører, med tilhørende lukt Gåseflåfjorden og Iveland kraftstasjon, samt fra og insektsplager. Beiehølen til Kringsjå utgjør betydelige este- Kommunen finner NVEs innstilling for svak tiske ulemper og meget sterke naturinngrep. både hva angår årsaks/ansvarsspørsmålene og Dette er tilsvarende negativt i forhold til all- pålegg om konkrete tiltak. . . .» menne miljøinteresser for et større område. Kommunen viser her også til høringsuttalelse Kommunens uttalelse vedrørende krypsivproble- fra Fylkesmannen i Vest-Agder datert 28.04.99, som behandler denne problemstillingen, og av matikken er her likelydene uttalelsene ovenfor hensyn til miljøinteresser sterkt argumenterer (NIVAs rapporter, konklusjoner og kritikken mot for minstevannføring på de strekningene. NVEs innstilling vedr. dette). Videre heter det i NVE har ikke tatt til følge kravet under hen- høringsuttalelsen: visning til at disse forholdene ikke er til vurde- ring i denne konsesjonssaken. «2.4 Øvrige krav Iveland kommune vil protestere mot en slik oppdeling av vassdraget. Elvekraftverkene på Kommunen opprettholder også de øvrige krav disse strekningene baseres på det regulerte fremsatt i 1994, herunder tiltak for fiske og til- vannet og en slik oppdeling er uansett ikke av- skudd til kalkingsplan. gjørende for den rettslige adgangentil å pålegge konsesjonsvilkår om minstevannføring. Det er reguleringsanleggene som skaper grunnlaget III. Økonomisk kompensasjon for kraftutbygging, og det er magasinene som Under dette pkt. behandles Iveland kommunes endrer vannføringene dramatisk. Det vil da krav om økonomisk kompensasjon. væresværtuheldigatenkelte elementeriutbyg- Det er tidligere lagt frem beregninger » gingsmønsteret må gjøres til gjenstand for iso- lert vurdering, uten at det tas hensyn til helhe- [. . .], jf. likelydende uttalelser ovenfor. ten i vassdraget. Myndighetene må kunne stå fritt i forhold til «[. . .] Samtidig er det på det rene at regulerin- tidligere tillatelser når det nå skal fastsettes nytt gene fører med seg en rekke skadevirkninger manøvreringsreglement. Dette på samme måte om ikke kan avhjelpes gjennom de foreslåtte som myndighetene bl.a. fastsatte endringer/ tiltakene i pkt. II. tapperestriksjoner i manøvreringsreglementet for Byglandsfjorden i 1974-konsesjonen, selv om Byglandsfjordmagasinet ikke var omfattet 3.1 Konsesjonsavgifter av konsesjonsbehandlingen. Kommunen viser til fremsatte krav om bruk av Denne saken gjelder reguleringer der det lovens maksimalsatser kr. 30,- pr. nhk.» samlede magasinvolum utgjør [ . . . ], jf. nærmest likelydende ordlyd som i uttalelsene ovenfor vedr. vregl. §§ 12 n.r 17, jf. § 8. Også her vises Vedrørende konsesjonskraft kreves det samme til departementets uttalelse i Arendalssaken. som de øvrige kommuner, samt avsavnsrenter. 30 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

«3.3 Næringsfond strekning for å sikre reproduksjon og opp- Kommunen har fremsatt krav om 3 mill. kr. vekst for lakseyngel/smolt. Men NVE har ikke innstilt til næringsfond for 4. På bakgrunn av de skadevirkninger som kommunene sør for Evje og Hornnes. Dette reguleringen påfører kommunen, og som begrunnet i at skadene som følge av de omsøkte ikke kan avhjelpes ved de ovennevnte tiltak, reguleringene ikke gir grunnlag for nærings- må kravetpå5 mill.kr.til næringsfondimøte- fond. Kommunen bestrider dette. kommes. Det er uomtvistelig at kommunen Næringsfondet skal fastsettes på bakgrunn som følge av endringer i vassdragets natur- av skadevirkningene i kommunen og verdien lige vannføring er påført betydelige varige av reguleringsanleggene. Kommunen har gjen- skader, uten at kommunen tidligere har fått nom denne og tidligere uttalelser utdypende tildelt noe næringsfond. beskrevet hvordan reguleringene har medført 5. Bruk av lovens maksimalsatser ved bereg- varige endringer i vassdragets naturlige vannfø- ning av konsesjonsavgifter – kr. 30,- pr. nhk ring og dertil hørende skader, uten at kommu- og kompensasjon for tap av 5 % konsesjons- nen tidligere har fått tildelt noe næringsfond. kraft fra 22.11.87 til 01.08.95. Videre 10 % På denne bakgrunn opprettholder kommu- konsesjonskraft, samt i tillegg avsavnsren- nen kravet om næringsfond på 3 mill. kr. ter for beløpet. Kommunen har også krevet renter av næringsfondet fra 1987, noe NVE ikke har tatt For øvrig viser bygg- og miljøutvalget i Vennesla til følge for noen av de berørte kommunene. til tidligere avgitte uttalelser i saken av 23.06.94. Derimot uttales det at det ved fastsettelsen av Disseutrdninger gir ytteligere begrunnelser og fondet er tatt hensyn til tidsforløpet: [. . .]» bakgrunn for de ovennevnte konlusjoner, samt Når det gjelder næringsfond, jf. vregl. § 12 tar opp også andre krav.» nr.17 uttales detsamme som i deøvrigekommu- nenes uttalelser. Også de «avsluttende bemerk- Uttalelsen fra advokatfirmaet Vislie Ødegaard Kol- ninger» er akkurat de samme.» rud er i store trekk identisk med de øvrige utta- lelser fra firmaet, men spesielt for Vennesla kom- 2.2.11 Vennesla kommunes uttalelse av 8. mune uttales bl.a: juli 1999 «Vennesla kommune har i særlig grad fremhe- I høringsuttalelsen fra Bygg- og miljøutvalget heter vet at reguleringene har ført til en total endring det (sak 94/99): av vannføringen i Otra. Dette har påført både private og almene interesser skader og ulem- «Bygg- og miljøutvalget i Vennesla stiller seg per. Til tross for dette har NVE i liten grad tatt uforstående til at NVE i innstillingen av 23.03.99 hensyn til kommunes krav. [ ...] i svært liten grad har tatt hensyn til kommunens Vennesla kommune vil på det sterkeste pro- krav i henhold til avgitt uttalelse av 23.06.94. testere mot denne unaturlige oppdelingen av Dersom Vennesla kommune ikke kompen- vassdraget. Selv om de omsøkte magasiner ikke seres for de uheldige følger av reguleringen, er ligger innenfor kommunens grenser, forplan- den naturlige konsekvens at kommunen ikke ter virkningene av reguleringene seg naturlig går inn for at det innvilges ny konsesjon. nedover i vassdraget. Elvekraftverkene Iveland, Bygg- og miljøutvalget vedtar (. . .) den Hunsfoss og Vigeland er nettoppbasert på disse foreliggende uttalelse fra advokatfirmaet Vislie, reguleringsmagasinene. Under enhver omsten- Ødegaard & Kolrud som kommunens uttalelse dighet skal konsesjonsvilkårene ivareta almene om nye konsesjoner i Otra. interesser. Rettslig sett kan ikke dette begren- Oppsummert gjelder det følgende krav: ses ut fra strikte årsaksvurderinger. [ ...] 1. Minstevannføringen på de delvis tørrlagte/ De senere år har det foregått en storstilt tørrlagte elvestrekninger mellom Kilefjor- satsning for å tilbakeføre de nedre deler av vass- den og Venneslafjorden settes til minimum draget til mer naturlige tilstander. Blant annet 10 m3/s. Ved Vigeland Bruks vannmerke på har kommunen ytet betydelige midler for byg- Vigeland settes kravet til minstevannføring ging av avskjærende kloakk langs vassdraget. til 60 m3/s. Utslipp fra industrivirksomhet er samtidig redu- 2. Otteraaen Brugseierforening tar det fulle sert til et minimum. De samlede investeringene ansvar for krypsivproblemene i vassdraget, fra kommunen og staten i dette arbeidet beløper og for gjennomføring av opprydding/fjer- seg til 250-300 mill. kr. Resultatet er at vassdra- ning av krypsiv i Venneslafjorden i henhold get har fått helt ny verdi for rekreasjonsformål, til konkretisert plan. Tilnærmet 9 000 men- så som friluftsliv og bading, og nedere deler av nesker bor i nær tilknytning til fjorden. Otra er igjen lakseførende. Denne meget posi- 3. Det gjennomføres tiltak mot forsuring av tive utviklingen tilsier en helt annen vektleg- vassdraget, spesielt på den lakseførende ging av frilufts- og miljøhensyn enn ved tidli- 2001–2002 St.prp. nr. 73 31 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

gere konsesjonstildelinger. Vennesla kommune ledning langs vassdraget som i vesentlig grad understreker at med dagens sterkt forbedrende harbedretvannkvaliteten.Imanøvreringsregle- vannkvalitet og økte rekreasjonsverdi av vass- mentet fastsatt i 1974 konsesjonen ble det satt draget, vil reguleringene heretter innebære en minstevannføring ved Vigeland vannmerke til betydlig økning av skadevirkningene. Krav om 50 m3 pr. sek, og uttrykkelig uttalt at «Dersom tiltak og økonomisk kompensasjon må følgelig forurensingssituasjonen krever det, vil mins- vurderes etter dagens forhold. tevannføringen kunne økes til 80 m3 pr. sek.» [...] Kommunen har gjennom aktiv innsats og store omkostninger vesentlig bedret forurensnings- situasjonen. Derfor har det ikke vært nødven- 2.1 Minstevannføring mellom Kilefjorden og dig å øke minstevannføringen. Det er et para- Venneslafjorden doks at kommunen på denne måten har bidratt Otra er i dag et gjennomreguelrt vassdrag. til å øke lønnsomheten og verdiene av regu- Endringene i vassdragets naturlige vannføring leringsanleggene. Kommunen reagerer derfor forplanter seg naturlig nedover i vassdraget. sterkt på at NVE nå går inn for at kommunen Reguleringene innebærer en utjevnet vannfø- ikke skal tilkjennes næringsfond. ring med lave vannføringer i sommerhalvåret, Bestemmelsene i manøvreringsreglemen- og høyere vintervannføring. tet illusterer også at myndighetene hittil har De tørrlagte elvestrekningene mellom Kile- anerkjent sammenhengen mellom regulerin- fjorden og Venneslafjorden utgjør betydlige gene og skadevirkningene i Vennesla. Kommu- estetiske ulemper og meget sterke naturinn- nen har i tillegg fremhevet begroingen i vass- grep. Dette er tilsvarende negativt i forhold til draget som en vesentlig skadevirkning, og sam- almenne miljøinteresser for et større område. menhengen med reguleringene er påvist under Kommunen viser her også til fylkesmannens pkt. 2.2. Den sterke fremveksten av krypsiv er høringsuttalelse datert 28.04.99... ytterligere begrunnelse for næringsfond.» [...] [...]

2.2.12 Kristiansand kommunes vedtak av 1. 2.2 Begroing juni 1999 Fremveksten av krypsiv representerer et økende og stadig uløst problem i Vennesla kom- «Kristiansand kommune er bekymret for den mune. Elveløpet gjennom kommunen, Vennes- økte utbredelsen av krypsiv i Otravassdraget. lafjorden og Kilefjorden er sterkt påvirket av Reguleringen er trolig en medvirkende årsak begroing. Krypsivets ødeliggende virkning for til disse problemene. I reguleringsvilkårene må bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. er velkjent. derfor regulanten pålegges å delta i tiltak mot Det samme er de estetiske ulempene krypsi- utbredelse av krypsiv.» vet medfører, med tilhørende lukt og insekts- plager. 2.2.13 Otteraaens Brugseierforenings brev [...] av 31. august 1999 For øvrig opprettholder kommunen kravet om økt minstevannføring ved Vigeland vann- «Vi har mottatt kopi av Norges Vassdrags og merke på 60 m3 pr. sek. Vannføringen må ses Energidirektorats Innstilling av 22.-23. mars i sammenheng med de nevnte tiltakene som 1999 i ovennevnte sak. I tillegg har vi mottatt er gjennomført for å bedre forholdene i nedre kopi av diverse uttalelser til denne. Vi ønsker å del av vassdraget, særlig med tanke på lakse- komme med en del kommentarer som er utar- fisket. Det må nå sørges for at ikke regulerin- beidet i samarbeid med advokat Jan Dahl: gene ødelegger de gode resultater som hittil er oppnådd. [...] 1. Til NVEs innstilling Generelt 3.3 Næringsfond Vi henviser først til vår søknad av 26.11.85 og Kommunen har fremsatt krav om 5 mill. kr., særlig til vår relativt utførlige uttalelse i brev men NVE har ikke innstilt til næringsfond for av 17.02.95, jfr. Instillingen side 87 ff. kommunene sør for Evje og Hornes. . . . Det vesentligste av de tidligere regulerin- Tvert imot har kommunen selv i betydelig ger er foreslått opprettholdt i Innstillingen, hvil- grad utført tiltak for å bedre forholdene i vass- ket vi selvsagt finner tilfredssstillende. En del draget, uten noe tilskudd fra regulanten. Det av vilkårene finner vi imidlertid urimelige, og vises her til byggingen av avskjærende kloakk- tror at de til dels må bero på misforståelser. 32 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vår viktigste innvending mot NVEs forslag er Begna avgjørelsen. Men dette medfører at imidlertid at summen av avgifter og pålegg er denne konsesjonen får nærmere 60 % høy- blitt klart for stor og medfører, hvis de i det ere nHk-belastning enn de øvrige regulerin- vesentlige opprettholdes, at reguleringen lig- gene sammenlignet etter magasinstørrelse. ger på grensen av det lønnsomme, se punktet Etter vårt syn må det tas hensyn til dette «Generelt» på side 5 og 6, og kommentarene ved fastsettelse av avgiftens størrelse. til konsesjonsavgifter og næringsfond. b) Rent faktisk kommer utvilsomt disse regu- leringene «på toppen», hvilketvil siatde rent faktisk gir en vesentlig mindre produksjon/ gevinst enn de tidligere reguleringer. Vi går Post 2, Konsesjonsavgifter ut fra at den reelle produksjonsgevinst må NVE foreslår konsesjonsavgiftene satt til det inngå i vurdering av avgiftenes størrelse. samme som for 1974-konsesjonen og med c) Dessuten er man etter Energiloven og den samme justeringstidspunkt, samtidig som det nåværende markedssituasjon kommet i et angis at dette er relativt høyt i forhold til nye helt annet prisleie enn det man hadde tid- konsesjoner. Vi synes at det må være klart at ligere. Kraftproduksjonen og reguleringen konsesjonsavgiftene for disse formelt nye kon- er ikke lenger så lønnsomme. Man kan da sesjonene må vurderes etter dagens nivå, og ikke fastsette konsesjonsavgifter ut fra slik ikke ut fra en tidligere (riktignok stor) konse- forholdene var tidligere. sjon i vassdraget. Dette kan ikke være noe reelt argument ut fra lovens kriterier. Vi kan ikke se at likhet med andre konsesjoner i vassdraget har noen relevans, men vi nevner at det finnes Post 2, Næringsfond flere andre konsesjoner enn 1974-konsesjonen I Innstillingen forslås vi pålagt det betydelige i vassdraget som har andre avgifter. For eksem- næringsfond på kr. 50 mill. fordelt med Bykle, pel er avgiften for regulering av Skyvatn (kon- kr. 20 mill., Valle kr. 6,5 mill., Bygland 19,5 mill. sesjon fra –57) kr. 4,12/16,85 og Overføring av og Evje og Hornes 4 mill. Vi kan ikke forstå at Heiselva til Hovatn (konsesjon fra-88) kr. 7,07/ det er grunnlag for å pålegge oss næringsfond 23,84 henholdsvis til stat/kommune. av denne størrelsesorden. Hvis konsesjonsavgiftene skal løpe fra den Hjemmelen for næringsfond er som kjent i tidligere konsesjons utløp, 22.11.87, må de i til- vassdragsreguleringslovens § 12 nr. 17 og kri- felle reguleres ned til reelt avgiftsnivå på for- tereiet er «når dette i det enkelte tilfellet fin- fallstidspunktet. (Et eventuelt foreldelsesspørs- nes påkrevd av allmenne hensyn eller til ivare- mål forutsetter vi i tilfelle tas opp av det enkelte tagelse av private interesser som blir skadelid- kraftverk). ende». Men noen analyse ut fra disse kriterier Vi aksepterer i tilfelle en rente fra disse tids- har verken kommunene eller NVE foretatt, og punkter, men det må være en markedsrente det skyldes formentlig at man ikke har funnet som enten fastsettes ut fra renten det enkelte slike kriterier. år eller som en gjennomsnittsrente for denne Det kan ikke være tvil om at kraftutbyg- tiden, for eksempel 6 %. Vi kan ikke se at det er gingen langs Otra-vassdraget har medført en hjemmel for noen morarente når forsinkelsen betydelig økning av næringsvirksomheten i dis- av konsesjonsbehandlingen og derved avgifts- triktet, dels i direkte tilknytning til anleggs- fastsettelsen ikke skyldes oss, men kommuner og kraftvirksomheten og dels som konsekvens- og andre offentlige myndigheter. Vi er klar over virkninger av denne. Ser man på en kommune bestemmelsen i vassdragsreguleringslovens § som Bykle, som det er foreslått det største 11 nr. 3, men dette tar sikte på et annet for- næringsfond for, har denne kommunen i kraft- hold, nemlig unnlatt betaling av en kjent konse- utbyggingstiden i dette århundrede utviklet seg sjonsavgift. Intet sted i vårt rettssystem betales fra en ytterst fattig kommune til èn av landets morarente når manglende betaling ikke skyl- rikeste kommuner regnet pr. innbygger. Og des skyldneren; - vi minner om at vår søknad dette skyldes i det alt vesentlige kraftutbyggin- ble sendt inn i 1985. (Uten at det får betydning ger. Dette vil også fortsette med de konsesjo- for vårt standpunkt påpeker vi at premisser og ner som nå fornyes. Det er klart at det er noen vilkår ikke stemmer overens, idet det i begrun- skadevirkninger for enkeltpersoner i kommu- nelsen angis 8 % fra 01.01.94). nene, men disse er på vanlig måte erstattet fullt Viktigere er imidlertid den urimelig tyngde ut med tillegg av 25 %. Situasjonen er således konsesjonsavgiftene har fått av ulike grunner. den motsatte av lovens kriterier, allmenne hen- Vi påpeker: syn og private interesser er ikke blitt skadelid- a) Reguleringene forstås å være vurdert på 1. ende, men er til dels betydelig tilgodesett. prioritet. Riktigheten av dette kan i høy grad Vi har bedt Agderforskning til å se på deøko- diskuteres, men vi er klar over praksis etter nomiske forholdene i kommunene langs vass- 2001–2002 St.prp. nr. 73 33 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

draget. Vi har spesielt bedt om å få et bilde av kraftutbyggingenes og reguleringenes direkte Post 11, Begroing og Erosjonsskader rundt Byg- og indirekte virkninger for kommunene. Arbei- landsfjord det er svært omfattende og det må innhentes opplysninger fra mange kilder, rapporten er Etter vårt syn er Innstillingen balansert når derfor i skrivende stund ikke helt klar. Rappor- det gjelder «begroing». Vi viser ellers til våre ten vil derfor bli ettersendt. Vi gjengir likevel senere kommentarer til uttalelsene fra kommu- et utdrag fra den foreløpige konklusjonen: nene; se side 8. «Kommunene har samlet inntekt på over 13 Vi setter et spørsmålstegn ved om det er mill årlig fra konsesjonskraft og konsesjonsavgift. grunnlag for et så stort bidrag til forbygnin- De har dessuten skatteinntekter fra kraftproduk- ger. I området rundt Byglandsfjord der det har sjonen i vassdraget. De fire kommunene henter vært og er fare for utgravning har terreng og 20 % av sine samlede skatteinntekter fra kraft- løsmasser en slik beskaffenhet at det alltid vil poduksjonen (for Bykle kommune er tallet 54%). skje en viss erosjon uavhengig av reguleringen. I tillegg kommer konsesjonsavgift på enkelte av Dessuten er det holdt skjønn for alle de tidligere kraftstasjonene som det ikke har vært mulig å reguleringer, og utgravningene er vurdert og anslå. Kraftproduksjonen bidrar direkte med ca. erstattet. Vi har derfor som angitt vanskelig for 113 årsverk, i tillegg kommer avledede arbeids- å se at det er grunnlag for et så stort bidrag til plasser. I alt skaper kraftproduksjonen direkte og forbygning. indirekte om lag 180 årsverk i de fire kommu- nene.» For egen regning vil vi tilføye at det er Til side 122, Manøvreringsreglementet. Mins- ingen tvil om at kraftnæringen har bidratt (og tevannføringen forbi Valle og krav om minste- bidrar) med en betydelig andel av kommune- vannføringer forbi kraftverkene i nedre del av nes arbeidsplasser, inntekter og verdiskapning, vassdraget spesielt når en tar hensyn til at dette er små Minstevannføringen forbi Valle foreslås i rea- kommuner i folketall. Med NVEs forslag til liteten økt om sommeren med 1 m3/sek. på avgifter og betingelser vil dette forholdet øke grunn av 1912-reguleringene og med 1 m3/sek. ytterligere. på grunn av Brokke Nord og Syd, i alt 2 m3/ Basert på de faktiske forhold i kommunene og sek., noe departementet også hadde adgang til lovens intensjon er det ikke grunnlag for å pålegge etter 1974-konsesjonen. næringsfond i det hele. Vi kan ikke se at det er grunnlag for en slik økning, særlig ikke på grunn av 1912-regule- ringene. Man har hatt en minstevannføring på Post 7, Naturforvaltning. Kalking for bedring 3m3/sek. i 25 år uten at det oss bekjent er for fisk kommet krav om noen høyere minstevannfø- ring. Virkningen av det som nå behandles er at Det henvises til Innstillingen side 119. Det fore- «sommmerflommene» reduseres og blir færre, slås her at man kan bidra til kalking av vassdra- men vi kan ikke se at det tilsier en høyere mins- get for bedring av fisket. Vi kan imidlertid ikke tevannføring. forstå at det er grunnlag herfor. Reguleringer Når det gjelder krav om økt vannføring forbi forårsaker ingen forsuring av et vassdrag. Over- kraftstasjonene nederst i vassdraget, angir NVE føringer kan unntaksvis gjøre det når forsuret riktig at dette ikke vedkommer nærværende vann føres over i et mindre forsuret vassdrag, sak. Det gjelder rettigheter som det enkelte men det er ikke tilfelle her. kraftverk har og som ikke kan fratas dem ved en Både våre egne «Ph-målinger» ved fiskean- reguleringskonsesjonsbehandling. Det er for legget på Syrtveit og NIVAs målinger på flere øvrig et forhold som har eksistert over lengre steder i vassdraget viser at surheten har avtatt tid. Vi kommenterer spørsmålet mer utførlig de siste årene. PH-en i nederste del av vassdra- nedenfor i tilknytning til uttalelse fra fylkesman- get er nå på et nivå som gjør det mulig for laks nen i Vest-Agder. å reprodusere seg. Det er nå mye ørret i hele Otra-vassdraget, faktisk overbefolkning på en del steder. For ordens skyld vedlegges en kopi av sammendraget fra NIVAs rapport 767/99 Forslag om spyleflommer «Tiltaksorientert overvåkning av Otra 1998». Vi stiller oss sterkt spørrende hertil. Vi mener Vi er for øvrig betenkt ved kalking på grunn at erfaring viser at slike spyleflommer har liten av begroingssituasjonen. Det forstås å være eller ingen virkning. Dessuten må spørsmålet alminnelig oppfatning at kalking øker begroin- ses i sammenheng med at man nederst i vass- gen, jf. NIVAs rapport av 6. april 1994 (jfr. ved- draget er pålagt en minstevannføring på over legg 3 til vår uttalelse av 1995). det dobbelte av alminnelig lavvassføring. 34 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Til side 123, Gyvatn, Langrakvatn Side 124, Stabil senhøst-vannstand i Byglands- Vi henviser til våre bemerkninger fra 1995, inn- fjord stillingens side 89. NVE foreslår nå en mins- Detforeslåsstabilvannstanditiden15.11–15.12 tevannføring med unntak for strekningen forbi av hensyn til blekens gyting. Denne bestem- kraftstasjonen, og det har vi ingen bemerknin- melsen betyr lite eller intet for kraftproduksjo- ger til. Vi har heller ingen bemerkninger til nen, men vi finner den uakseptabel av allmenne den foreslåtte minstevannføring på 0,3 m3/s fra hensyn. Senhøstestiden er en periode da man Gyvatn. kan få betydelige flommer. Før Byglandsfjords regulering ble disse for de nedenforliggende vassdrag i noen grad dempet av Byglandsfjords Side 123 Breivann, Sesvann selvregulering. Etter reguleringen har vi etter beste evne søkt å dempe flommene ved for- Kravet om stabil sommervannstand, men med håndstapping før og under nedbør eller snø- prioritet for minstevannføring er stort sett i sam- smelting. Det anser vi som det eneste riktige, svar med det som praktiseres i dag. og vi er vel også forpliktet hertil ut fra man- øvreringsreglementets pkt. 3, nest siste avsnitt i.f. Bestemmelsene bør derfor utgå av hensyn Side 124, Hovatn til det nedenforliggende vassdrag og også av hensyn til interessene rundt Byglandsfjord. Så langt har det ikke vært vanlig å produsere fra Hovatn i den perioden som det foreslås at fyllingen skal ha prioritet. Dersom dagens bruk Generelt av kraftverket blir videreført har altså forsla- get ikke økonomiske konsekvenser. Men der- Vi vil gi uttrykk for at vi finner summen av de som markedet utvikler seg slik mange forven- foreslåtte pålegg svært høye. ter med betydelige prisforskjeller mellom dag Det er en klar trend i tiden at verdien av og natt og helg og virkedag, vil restriksjonen gi sesongmagasiner er minkende. Sommer- og en vesentlig begrensing for bruken og inntje- vinterkraft for de neste 2 årene omsettes i dag ningen i kraftverket. Vi ber derfor om at kravet med en prisforskjell på 3 til 5 øre pr. kWh. frafalles. Vi har tidligere simulert nytteverdien av de Vi minner om at vår søknad er fra 1985; - omsøkte reguleringer til 106 GWh i redusert etter dette er overføringen av Heisvassdraget flomtapog211GWhiøktvinterproduksjon(vårt til Hovatn fullført. Det årlige tilsiget er dermed brev av 8.11.96, innstillingens s 111). Forutsatt en kraftpris på 15 øre og en «foredlingspris» på øket fra ca. 54 mill m3 til ca. 74 mill m3, altså 4 øre gir dette en årlig bruttoinntekt for disse med ca. 37%. Denne overføringen sikrer altså reguleringene på ca. 25 mill. uansett raskere fylling av Hovatn. Vi har på basis av NVEs innstilling satt opp Vi påpeker for øvrig at vi finner forslaget til følgende overslag i tabell 2.3. Oppstillingen er manøvreringsreglement nederst i spalte en på ikke ment å være en nøyaktig kalkyle for regu- side 1 uklart. Slik vi leser ordlyden er det tale leringenes lønnsomhet, men kun ment å gi et om en oppfylling til kote 685,7 og når denne fyl- bilde av forholdet. lingen har skjedd kan man foreta en viss ned- Vi har da ikke tatt med engangsutlegg på tapping også før 1. september. mer enn 50 mill i eldre avgift og rente på dette.

Tabell 2.3

Årlig nettoinntekt (dvs. brutto fratrukket drift og avskrivninger): ca. 21,0 mill Årlige utgifter (anuitet 30 år – 7%): Næringsfond, 50 mill 4,0 mill Erosjonsarbeider Byglandsfjord, 10 mill 0,8 mill Kalk, krypsiv m.m. anslått til 10 mill 0,8 mill Konsesjonsavgifter: 7,2 mill Tap konsesjonskraftlevering (ca. 3 øre/kWh): ca. 3,0 mill Eiendomsskatt og andre bruttoskatter: ca. 4,0 mill Sum årlige omkostninger ca. 19,8 mill 2001–2002 St.prp. nr. 73 35 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Man vil se av oppstillingen at etter NVEs for- riasjonserverv. Der det var tale om skade på slag kommer disse reguleringene på grensen allmenne interesser trengte man også, iallfall av det lønnsomme, selv uten at det er medtatt etter vassdragsloven av 1940, konsesjon etter omkostninger for senere reinvesteringer som vassdragsloven. Vi forutsetter at det i tilfelle må komme. Dette gir etter vår oppfatning liten foreligger, men det er det i ingen tilfeller aktu- mening, og det viser at påleggene må gjøres elt å ta opp nå. Kraftverkene trenger ingen kon- gjenstand for kritisk vurdering og reduseres. sesjon etter vassdragsreguleringsloven, og det heller ikke for inntaksmagasinene med mindre de medfører en kraftøkning så stor at det kom- mer inn under vassdragsreguleringsloven. Da 2. Til uttalelsen fra Fylkesmannen i Vest-Agder gis normalt konsesjonen til brukseierforenin- datert 28.04.99 gen. Noen slike inntaksmagasiner er det ikke Så langt vi kan se har Fylkesmannen kun uttalt tale om i vår sak. Man kan da i tilknytning til seg om de almene miljøhensyn og helt sett en vassdragsreguleringssak ikke pålegge kraft- bort fra reguleringen og kraftproduksjonens verkene noen vannslipping, og det kan heller nytteverdi for disktriktet og samfunnet ut fra ikke gjøres på annen måte uten eventuelt som næringsmessige og økonomiske hensyn m.m. ekspropriasjon fra vedkommende kraftverk, og Vi vil gi uttrykk for at vi er sterkt forbauset over det er ikke aktuelt. dette som vi finner ensidig, til dels med urik- Det er derfor på det rene at kraftverkene ikke tigheter, men først og fremst helt uten rimelig kan pålegges noen minstevannføring forbi sta- avveining av de forskjellige forhold og inter- sjonene, og enn mindre kan brukseierforeningen esser. pålegges dette. Vi minner om at man i fortid og fremtid har trengt og trenger elektrisk kraft. Og vannkraft har vært og er formentlig fortsatt både den øko- 3. Til kommunenes siste uttalelser nomiske og miljømessig rimeligste kraften. Det har vært betydelig kraftutbygging i Setesdal Vi skal nedenfor kort kommentere kommune- og Agder-fylkene, og kommuner og nærings- nes siste uttalelser. Vi henviser da først til vårt liv i distriktet har nytt godt av dette. Det er en brev av 17.02.95 (Innstillingen side 87 ff). betydelig del av industrien m.m. som direkte Uttalelsene fra kommunene er, bortsett fra eller mer eller mindre indirekte er knyttet til for Kristiansand og Vinje kommunes vedkom- utbyggingen av vassdraget. Dette har medført mende basert på bistand fra advokat Ingolf Vis- vekst, men også skader og fordeler langs vass- lie og er således på mange punkter likelydende. draget. Skadene har vært betydelig påpekt i Vi finner det derfor naturlig å behandle dette denne sak, men vi nevner også at demping av generelt og deretter for den enkelte kommune de store skadeflommene og også andre flom- bare behandle det som er spesielt for vedkom- mene i det alt vesentlige må anses som en stor mende kommune. fordel – jordbruksmessig og også miljømessig. En helhetsvurdering er nødvendig. Generelt om konsesjonsavgifter og næringsfond Når det gjelder elveleiet forbi kraftverkene i nedre del av vassdraget, bemerkes at disse Det henvises til det som er angitt foran vedrør- har vært mer eller mindre tørrlagt lang tid til- ende NVEs innstilling bake. Det innrømmes at de reguleringer som her er under vurdering vil øke det antall dager da elveleiet er tørrlagt, men vi vet ikke hvor stor Generelt om konsesjonskraft betydning det har når man under alle omsten- Vi er innforstått med at det overensstemmende digheter ville ha hatt elveleien tørrlagt i et stort med praksis etter lovens nåværende ordlyd skal antall dager. Dessuten understreker vi at det betales 10% konsesjonskraft fra konsesjon gis. ikke er noen ny situasjon, men en situasjon fra Men vi kan ikke se at det er hjemmel for å lang tid tilbake, og de samlete reguleringer har kreve 10% forut for konsesjonen. Det henvises eksistert i de siste 20 år. bl.a. til at vassdragsreguleringslovens § 12 nr. Rettslig vil vi først henvise til NVEs uttalelse 15 benytter uttrykket «inntil 10 pst.». Men selv i Innstillingen side 117 der det angis at dette om man skulle være av en annen oppfatning spørsmål ikke foreligger til avgjørelse eller kan på dette punkt, må det uansett være et krav at avgjøres i denne reguleringssak. Vi har også økt konsesjonskraft er krevet, og det ble det forelagt spørsmålet for vår juridiske rådgiver, ikke gjort før i 1995 for Aust-Agder og i 1996 h.r. advokat Jan Dahl, som bekrefter dette syn. for Vennesla i Vest-Agder. Man inngikk da av- Han uttaler at retten for et kraftverk til helt tale om leveranse fra 1.8.95 til Aust-Agder og eller delvis å ta vannet ut av sitt elveleie følger fra 1.9.97 til Vennesla. Dette må stille seg hindr- av det enkelte kraftverks avtale- eller eksprop- ende til krav for tidligere periode. Det henvises 36 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

for øvrig til vår uttalelse av 1995 (Innstillingen har vært diskutert i tilknytning hertil, tilsier s. 108). ikke noen høy lavvassføring etter byggingen av industriavløpsledningen fra Vennesla til Byfjor- den. Det kunne tvert om i dag være grunn til Generelt om begroing å senke minstevannføringen. Det henvises til mer utførlig behandling i vår uttalelse av 1995 Det vises til våre utførlige kommentarer på side (Innstillingen s. 91 og 92). 94 – 96 i NVEs Innstilling. Etter den tid har det vært gjennomført et prøveprosjekt i 1996 med en Matermaster RS Iveland kommune, uttalelse av 5.7.99 2000. Ved Straume ble det på et område på ca. 200 dekar tatt opp 13 til 1400 m3 krypsiv Kommunen hevder langt på vei de samme syns- og plantevekster. Maskinen ble også benyttet punkter som Fylkesmannen i Vest-Agder, og vi i terskelbassenget på Valle og i Venneslafjor- henviser til våre bemerkninger foran til denne den, men på disse lokalitetene ble det tatt opp uttalelse. Iveland kommune fastholder sitt krav mindre mengder. Prøveprosjektet kostet over 1 om minstevannføring på 30 m3 fra Byglands- mill og ble bekostet av Otra Kraft DA og Otte- fjord. Det henvises herom til vår uttalelse av 17. raaens Brugseierforening. Dette er en metode 02.1995, jf. Innstillingen side 104 og 105. Når det som fungerer bra, men er svært kostbar. gjelder forhåndstapping ved fare for flom, fore- I tillegg vil vi henvise til NIVAs rapporter tas det etter beste evne, noe vi mener følger av av 30. juni 1990 og 15. juni 1997 og til NVEs manøvreringsreglementetspkt. 3,annet avsnitt. vurdering og konklusjon på Innstillingens side Man kan imidlertid aldri helt forutse tidspunk- 121. Vi forutsetter at OED har tilgang på NIVAs tet for og størrelsen av en flom. Det hevdes til rapporter. sist i uttalelsen der det angis at revisjonstiden Begroing i vassdraget har en kompleks for konsesjonen skulle løpe fra 22.01.87. Dette årsakssammenheng. Det er for enkelt (og står for oss som klart uholdbart. Loven opere- direkte galt) å hevde at det kun er kraftut- rer med et revisjonstidspunkt på 30 år, og det byggingen og reguleringen av vassdraget som går selvsagt på det tidspunktet da forholdene er årsak til begroingen. Sur nedbør og andre har vært vurdert og bestemmelsene utformet. utslipp vil også kunne ha en pådrivende effekt. Vi henviser for øvrig til den tidligere diskusjon I tillegg vil vi minne om at det er registrert en som vi har kommentert ved vår uttalelse av betydelig oppvekst av krypsiv og andre planter 1995, jfr. Innstillingen side 100. i vassdrag og innsjøer i Sør-Norge som ikke er påvirket av kraftutbygging; – for eksempel Tov- dalsvassdraget. Evje og Hornnes uttalelse av 08.07.99 Kommunen tar opp spørsmålet om kraftut- veksling med kontinentet. Brukseierforenin- Generelt om «effektkjøring» gen som sådan har selvsagt ikke inngått noen Vi har vanskelig for å se hvilken betydning slik avtale, men enkelte av de større kraftsel- spørsmålet om effektkjøring har. Dette er et skapene har gjort det. Vi kan for øvrig ikke kraftstasjonsanliggende som avhenger av kraft- se at dette vil foranledige noen endret regu- stasjonenes tillatelser og rettighetserverv. Så lering av vassdraget. Det henvises til bemerk- vidt vi forstår har alle kraftverkene i vassdraget ninger foran om effektkjøring. Reguleringen rett til effektkjøring. I praksis vil det si bruk av vassdraget vil alltid i noen grad avhenge av at et inntaksmagasin til større produksjon om markedssituasjonen, men på grunn av vassdra- dagen. Men ingen av de reguleringer det nå gets art og kraftstasjonenes slukeevne er det søkes om er inntaksmagasin for kraftverk (jfr. begrenset hvilken betydning markedssituasjo- dog midt i Vatnedalsvatn og Botsvatn nederst), nen får. og vi kan ikke se at effektkjøringsspørsmålet får Det tas opp forhold som ikke referer seg noen betydning for vurderingen av de omsøkte til brukseierforeningen. Således er det Kristi- reguleringer. ansand Energiverk AS som har eierinteresser i Fennefossen som ikke er utbygd. Når det gjelder kravet om 50 m3 pr. sek. som minstevannføring ut av Byglandsfjord, henviser Vennesla kommune, uttalelse av 6.7.1999 vi til tidligere uttalelser, jfr. bl.a. Innstillingen Kommunen ønsker minstevannføringen ved side 104. Vigeland økt til 60 m3 pr. sek. Det henvises til Nytt er det at det tas opp muligheten for bemerkninger foran. Og vi minner om at dette rafting i Syrtveitsfossen. Vi konstaterer at dette er mer enn 3 ganger normal lavvannføring før er en beskjeden interesse i forhold til kraftut- reguleringene. Forurensningssituasjonen som byggingen, men vi vil gi uttrykk for at mulig- 2001–2002 St.prp. nr. 73 37 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

hetene for rafting utvilsomt er bedre med enn tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og uten regulering. konsentrasjonene av fosfor, nitrogen og orga- nisk stoff er betydelig redusert nedstrøms Vige- land. Nedre del av Otra var i 1998 markert til Bygland kommune, uttalelse av 02.07.99 sterkt påvirket av tarmbakterier. Funn av den Kommunen krever utviding av elveløpet i Sto- forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis Rhodani restraumen for å redusere flomstigning i Åraks- nedstrøms Hunsfoss viser at surheten i Otra er fjorden. Forholdet er imidlertid at regulerin- i ferd med å avta. Selv om resultatene fra 1998 genemedderesutjevningav vannføringenredu- er positive, er bunndyrsamfunnet nedstrøms serer flommene, og det må da være på det rene Vigeland fremdeles preget av forurensning. Fis- at en utviding av elveløpet i Storestraumen ikke keregistreringene i 1998 påviste rekruttering er noe som kan pålegges regulanten. av laks og ørret i hele den lakseførende delen Tilsvarende gjelder båttrafikken. I den tid av Otra, samt i sidebekkene Høiebekken og det er aktuelt med båttrafikk, vil vannstandsva- Lonanebekken. Vegetasjonen mellom Kilefjor- riasjonene være små og til dels mindre enn uten den og Venneslafjorden synes å ha endret seg regulering. NVE har foreslått at vi utarbeider et lite de siste 20 årene. Nedstrøms Venneslafjor- dybdekart, hvilket vi ikke har protestert mot. den synes forekomstene av krypsiv å ha økt Men noen ytterligere tiltak fra vår side vedrør- siden forrige undersøkelse i 1995. Det anbefa- ende båttrafikk synes lite rimelig. les videre arbeid med forurensningsbegrens- ende tiltak i vassdraget, samt videreføring av eksisterende overvåkingsprogram.» Valle kommune, uttalelse av 12.07.99 Det kreves her at regulanten redegjør for pla- 2.2.15 Uttalelse fra Bygland Hotell datert 25. nene om effektkjøring. Vi gjentar at dette er november 1999 et kraftstasjonsanliggende der kraftstasjonene utnytter sine inntaksmagasiner. Ingen av de «Bygland Hotell AS er eigar av eigedomen gnr. magasiner denne søknad gjelder er inntaksma- 35 bnr. 14 / 15 i Bygland som ligg på Nesmoen gasin for kraftstasjoner, og spørsmålet kan ikke i Bygland. Tomta er ca 20 da og grensar til Byg- sees å referere seg til oss. Vi henviser for øvrig landsfjorden. Den er regulert til turistformål av til kommentarer foran. Bygland kommune og vart erverva i 1980 til dette formål, der ein bl.a. har ført opp Bygland Fjordhotell. Bykle kommune,uttalelseav 19.07.99fraadvo- Reguleringa av fjorden hadde ved etable- kat Vislie ringa gjort stor skade i strandområdet og skrå- De spørsmål som tas opp i den utførlige utta- ninga til fjorden, eit område som kommunen lelse er i det vesentlige behandlet tidligere og som seljar tok atterhald om at ikkje kunne foran i denne uttalelse, og det henvises hertil. bebyggjast og skulle vere open for allmenn ferd- Nytt er kravet om fangdam ved Hovden. sel. Den gong vart det investert store summar Vi setter et spørsmålstegn ved behovet herfor. i å sikre området og rette opp errosjonsskader. Men avgjørende er at vannet fra de ovenforligg- Diverre har det nederste platå halvvegs blitt ende reguleringer er overført til Store Førsvann vaska vekk att av fjorden gjennom dei snart 20 ved konsesjonen av 1974, hvilket er behandlet. åra som har gått. I tillegg har gamle utrasin- Det skjer således ingen endring ved de regu- gar blitt endå verre med åra. Sistnevnte går ein leringer som behandles nå. Vi fristes også til å utifrå er registrert av dei som skulle registrere spørre om en ny allemannsrett som det her er errosjonsskadene langs fjorden for eit par år tale om skulle ha hatt prioritet foran en regu- sidan. lering som har vart i 80 år.» I samband med ny konsesjonssøknad ber ein om at fylgjande tiltak vert gjort i samband med: 2.2.14 Sammendrag fra NIVAs rapport datert mai 1999 1. Gamle errosjonsområder Sikre gamle utrasingsplassar på tomta på ein «Otra overvåkes årlig for å registrere eventu- naturvenleg måte. Ein minner om at området elle endringer i forurensningssituasjonen. Elva måtte vi forplikte oss til å halde ope for almenn- var i 1998 ubetydelig påvirket av næringssal- heten i tillegg til bruken som turistformål. ter, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Strekningen nedstrøms Vigeland var moderat påvirket av organisk stoff. Siden midten av 1990- 38 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

område på opptil 200-300 da av fjorden utanom 2. Nye errosjonsområder hotellet (den gamle «Nestorva») har vore blott- Setje i stand att bryggeplatå ved fjorden slik det lagt. Dette er mildt sagt svært skjemmande og var ved restaureringa for 20 år sidan herunder eg veit ikkje kor mange gonger eg har stått og bygge ein bryggefront i naturstein slik at ein forklart dette for gjester som ikkje forstår at unngår gjentagelse. Ein minner også her om Naturvernmyndighetane godtar slikt. almennhetens rettar. Sett frå hotellets synspunkt må fjorden i perioden 1.5 – 31.10 ikkje sleppast under kote 201,5. I juli, august og september bør den av 3. Forsterking/tilpassing av brygge hensyn til D/S Bjoren ikkje senkast under kote Av hensyn til almennhetens interesser ber ein 202. Slik det har vore no har me fleire gonger om at den brygga vi har etablert vert ytterlegare avlyst turar med D/S Bjoren til hotellet p.g.a. forsterka/utvida og tilpassa anløp av D/S Bjo- for låg vannstand. ren og andre motoriserte båtar som er på vitjing I høgsesongen der ein har badegjester i alt ifrå Ose til Byglandsfjord. Brygga burde ha perioden 1.7 – 15.8 bør fjorden ikkje vere over vore bygt om med ein molo sik at dampbåten 202,5 slik at badestrendene forsvinn noko som og andre båtar kan ligge meir i le av vinden. har vore tendensen dei seinare år etter at Brok- Ein minner om at hotellet ligg på den histo- keanlegget kom. riske garden Nese som i gamle dagar hadde to Ved hotellet ligg også det mykje brukte brygger til dampbåtane. Den eine låg på Nordre kommunale friområdet/badestranda Gullsand. Nese og vart kalla «Amerikabryggja» avdi så Denne ligg tett opp mot Lisle-Straum og let seg altfor mange tok dampbåten her og strauk til derfor påverke fort av temperaturen i det regu- Amerika. Elles vart denne brygga nytta når lerte vatnet som kjem ovanfrå. Etter Brokke- fjorden var liten og brygga på Søndre Nese, anlegget så har denne badestranda til tider fått som var tilknytta skysstasjonen til underteiknas øydelagt badetemperaturen fordi det har vore oldeforeldre, ikkje kunne brukast. Brygga på tappa mykje kaldt «botn»-vatn ifrå Bossvatn. Nese vart seinare flytta til Prestegarden. Både Ein ber derfor innstendig om at det i peri- av historiske grunnar, hensynet til turistane til- oden 1.7 – 15.8 vert tappa overflatevatn ifrå knytta hotellet, personar tilknytta arrangement magasina slik at ein unngår denne unaturlege på hotellet (bryllup, foreningar, grupper m.m.) nedkjølinga. Dette kan ikkje vere anna enn ei tilsei at det burde ha vore ei skikkeleg brygge. teknisk løysing i inntaket, ei løysing som vil ha Underteikna som har dreve hotellet sjølv nokre ein positiv innverkand for alle badande i heile år har også sett at den restaurerte båten D/S dalen, fastbuande så vel som turistar. Dersom Bjoren kunne ha hatt meir trafikk med eit skik- regulanten ikkje etterkjem dette kravet varslar keleg anløp. me for vår del at me vil kreve at regulanten kostar eit utandørs symjebasseng som me då vil ha ope for både gjester og almennheten. 4. Sikring og betre undersøkjing av steinalder- bustader og oldtidsfunn 6. Varsling ved tapping av «varmt»-vatn vin- Gamle smykker frå oldtida vart funnet av nokre terstid gjetarar i dåverande strandkant nedanfor hotel- let i 1833 og havna på Oldsakssamlinga. P.g.a. Av og til kjem det varmare vatn enn normalt som oppdemminga er underteikna ganske overtydd gjer at isen plutseleg forsvinn. Sidan me ligg så om at dette området ikkje har vore skikkeleg nært utløpet ved Lisle-Straum og av hensynet undersøkt. Noko som tilseier dette er bl.a. funn til gjestene som ikkje er kjent med slike moge- av eit par steinalderbustader ute i det neddemde legheiter, bør det finnast eit varslingsopplegg i område etter at hotellet vart bygt på 1980-tal- slike tilfeller. I periodar har me anlagt skøyte- let. Dette vart gjort då fjorden hadde svært låg bane o.l på isen. vannstand. Regulanten bør påleggjast ei grundig under- 7. Fiske søkjing av området og resultata må synleggje- rast med ei eller anna utstilling både på hotel- Sjølv om fiske utanfor hotellet høyrer til Søndre lets område og kanskje også på det lokale mu- Nese er det i allmennhetens intresse at fjorden seum i tillegg. vert halden mest mogleg høg og stabil den tida fisken gyter. Dette må det ha vore synda med dei seinare år etter at Brokkeanlegget kom, fordi 5. Til manøvreringsreglementet «Nestorva» er ikkje lenger den gode gamle fis- keplassen som før. Om dette også kan kome av I periodar i mai og september/oktober har ein det kalde vatnet som til tider vert slept ut, skal opplevd at fjorden har vore så nedtappa at eit 2001–2002 St.prp. nr. 73 39 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

ein bare spekulere i. Området soleis er vel spe- sielt utsatt for dette. Dette bør greiast ut om det 1. Vilkår vedrørende naturforvaltning (post 7 er andre høve enn å halde fjorden stabil høg i – fisk og friluftsliv) gytinga som må til. DN/Miljøverndepartementet foreslår årlige beløp til opphjelp av fisk og friluftsliv med i alt kr. 355.000,- pr. år. Beløpet forutsettes tilnær- 8. Merking av grunnar, samt kommunalt vass- met indeksregulert etter vanlige regler hvilket røyr tilsier en meget lav kapitaliseringsrente. Benyt- Vel midtfjords utifrå Nesgardane er det ekstra ter man 3 % blir det kapitaliserte beløp over kr. grunt på eit område ein ikkje skulle tru. Dette 10. mill. bør merkast for båttrafikken som bare vert Beløpet synes å være ment å komme i til- større og større, samt for D/S Bjoren. 3 gonger legg til de konkrete pålegg som kan pålegges i starten då D/S Bjoren vart sjøsett måtte eg etter vilkårenes pkt. 7. vere med som los for nye kapteinar på båten. Vi er klar over at det i henhold til Vassdrags- I tillegg er det eit farleg skjer sør for «Fosska- reg.lovens § 12 pkt. 8 er adgang til å fastsette røyna» som bør merkast. passende årlige betalinger, men det må i tilfelle Kommunen har lagt vassleidningen til ha relasjon til mulig skade og situasjonen for bygda over heile «Nestorva». Ein bør vurdere øvrig. Bestemmelsen gjelder primært nye regu- merking av denne, spesielt hvis det vert endrin- leringer. Her er det tale om reguleringer som gar i reguleringa sumarstid. Denne burde vore har eksistert i ca. 80 år og der de berørte er vurdert flytta til det gamle elveleiet i stadenfor fullt ut erstattet. For store deler av vassdraget rett over den grunne Nestorva, dersom fjorden her det neppe vært skader av betydning. Og vert senka meir om sumaren.» for Byglandsfjord, der man har hatt den spesi- elle blekproblematikken, har regulanten gjort en betydelig innsats med investeringer i nytt fiskeanlegg med ca. 20 millioner og via drift av 2.2.16 Brugseierforeningens ytterligere fiskeanlegget med over 2 mill i årlige kostna- bemerkninger av 24. januar 2000 der. Som kjent settes det etter pålegg ut 100 000 bleke i og nedenfor Beyglandsfjord hvert år (Evje og Hornnes- og Bygland kommune). Fra «Dette brevet er utarbeidet i samarbeid med det samme anlegget er vi også pålagt å sette ut advokat Jan Dahl hos advokatfirmaet Haavind ca. 30 000 ørret og røye i vann i kommunene Vislie. Bygland, Valle og Bykle. Vi kan ikke se at det er grunnlag for slike I. Til Miljøverndepartementets uttalelse av 5. betalinger i tillegg til tiltak etter vilkårenes pkt. januar 2000 7. Dette dels ut fra den manglende skade, dels ut fra reguleringenes relativt beskjedne lønn- Vi vil først bemerke at det tyder på en misfor- somhet, jfr. vårt brev av 31. august 1999 side 5-6 ståelse når Miljøverndepartementet etter rik- og endelig ut fra generell rimelighet. Eksem- tig å ha angitt at Otrra-vassdraget er utbygget pelvis synes vi det meningsløse kanskje frem- med 11 kraftstasjoner med en samlet midlere går tydeligst av bidraget til Kristiansand, der produksjon på ca. 4155 GWh pr. år, angir at de man neppe har hatt ulmeper for friluftsliv eller angjeldende konsesjoner «omfatter hele eller fiske, men fordeler ved reduserte flommer. deler av de fleste magasinene i vassdraget». De Vi vil for øvrig bemerke at hvis man tenker omsøkte reguleringer utgjør ca. 25% av samtlige på bidrag av denne art bør de sees i sammen- reguleringer og innebærer en økt produksjon heng med det foreslåtte næringsfond. Vi er selv- (simulert ) på 106 GWh (ca. 2,6%) og at pro- sagt klar over at ytelsene skal tilgodese ulike duksjon flyttes fra sommer til vinterkraft med interesser, men det er i begge tilfeller tale om 211 GWh. Vi vet ikke om denne misforståelse et rent skjønnsmessig bidrag som iallfall etter kan ha motivert Miljøverndepartementets utta- vår mening på ingen måte kan knyttes til noen lelse. konkret skade. Miljøverndepartementet trekker også etter vår mening uriktig inn forhold som ikke er til behandling. Dette behandler vi konkret neden- for, men vi vil generelt gi uttrykk for at søkna- 2. Vilkår vedrørende kulturminner (post 8) den må behandles ut fra det den gjelder og ut Vi har vanskelig for å forstå at det er grunnlag fra de lovbestemmelser som gjelder for slik søk- for å skjerpe det vilkår NVE har foreslått. nad. Å trekke inn andre hensyn enn dem som Vi har i det hele tatt vanskelig for å se den fremgår av Vassdragsreguleringslovens omfat- praktiske problemstilling når det gjelder fort- tende oppregning, er det ikke adgang til. settelse av reguleringer som har eksistert i 80 40 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

år. Og vi setter et spørsmålstegn ved om vårt grunn av den daglige driften av kraftverkene tilfelle rammes av kulturminnelovens § 8 der og ikke minst ved driftsforstyrrelser. I en slik vilkåret er at noen vil «sette i gang tiltak». Vi situasjon må det slippes vann forbi inntaksma- søker som kjent ikke om å sette i gang noe til- gasinene og ut i elveleiet. Vannføringen kan da tak, men om tillatelse til å regulere som tidli- øke fra minstevannføring til flere hundre m3 pr. gere. sekund i løpet av kort tid. Det er lett å tenke seg at det da kan oppstå farlige situasjoner. Forsla- get er derfor neppe sikkerhetsmessig forsvar- 3. Begroing av krypsiv (post 11 etc.) lig. Vi har for øvrig i vårt forannevnte brev Vi henviser til vår uttalelse av 31.08.99 side påpekt at dagens forhold har eksistert fra lang 8. Vi kan neppe bestride at reguleringene kan tid tilbake. være medvirkende årsak til begroingen mm., men reguleringene er utvilsomt ikke eneårsak eller den vesentligste årsak. Man må derfor 5. Byglandsfjord i blekens gytetid ikke under konsesjonsbehandlingen legge inn noen forutsetning herom i vilkåret. Spørsmå- Vi henviser til vår uttalelse av 31. august 1999. let må senere vurderes ut fra den til enhver Som angitt mener vi at en tilnærmet stabil vann- tid foreliggende viten om de ulike innvirkende stand i tiden 15.11. – 15.12. er uakseptabel for faktorer. almene interesser på grunn av flomsituasjonen, - først og fremst nedenfor Byglandsfjord. Vi er imidlertid i tvil om hva det i prak- 4. Minstevannføring i nedre del av vassdraget. sis er ment med forslaget. Ved lave tilsig vil vi nok kunne holde noenlunde konstant vann- Vi henviser til vår uttalelse av 31. august 1999 stand. Men ved store tilsig får man vansker. Vi side 7. kan vel ikke da, bortsett fra i katastrofesitua- Etter de juridiske opplysninger som vi har sjoner, foreta forhåndstapping slik praksis har fått må det være helt klart at det bare kan be- vært til nå. Men vi kan vel heller ikke når vann- stemmes vilkår i tilknytning til de regulerings- standen begynner å stige foreta slik tapping at anlegg og de reguleringer som søknaden gjel- flommene øker nedover, og da vil vannstanden der, og da bare vilkår som er hjemlet i Vass- i magasinet nødvendigvis måtte stige ved store dragsreugleringsloven, i første rekke dens § 12. tilløp. For vi kan ikke ved å stanse de ovenfor- Kraftverkene nederst ivassdraget har sine eldre liggende kraftverk redusere det naturlige tilløp. tillatelser etter annen lovgivning som deres Dette både av hensyn til kraftproduksjonen og investeringer og virksomhet er basert på. Inn- av hensyn til forholdene ved kraftstasjonenenes gripen i disse anlegg kan bare skje med hjem- inntaksmagasiner. mel i disses tillatelser eller (upraktisk) eksprop- riasjon. Man kan utvilsomt ikke ut fra en gene- rell målsetning om «hvor man får mest miljø 6. Dynamisk vannføringsregime for pengene» foreta en belastning på brugsei- erforeningen/ sameiet og angi at det er opp Vi er inneforstått med at vi plikter å slippe til «reguleringsforeningen eventuelt å rede ut minstevannføring, og at vi også i manøvrerings- den interne økonomiske kompensasjon til kraft- reglementet unntaksvis kan bli pålagt annen verkseieren». Vi gjentar at det er ikke rettslig vannslipping til konkrete formål der dette er hjemmel for et slikt pålegg, og det ville i tilfelle økonomisk berettiget. Men å forutsette et gene- ikke være bindende for kraftverket eller gjen- relt «dynamisk vannføringsregime» for å bear- nomførbart for brugseierforeningen. beide naturforvaltningsmessige problemer, er Selv om det må være klart at det ikke er det ikke hjemmel for. Det er tross alt tale om rettslig adgang til et slikt pålegg, nevner vi at en vannkraftsreguleringskonsesjon som er og det i tilfelle ville redusere kraftverkenes inntek- vil bli bekostet av kraftverkene. ter betydelig og dermed forringe økonomien i å videreføre reguleringene ytterligere. Vi viser til tidligere angivelse av lønnsomheten. II. Til konsesjonskraft og konsesjonsavgifter – Vi vil også peke på de sikkerhetsmessige nHk-beregning aspektene ved et pålegg om minstevannføring Uavhengig av Miljøverndepartementets utta- på de nevnte kraftverksstrekningene. Vi går ut lelse tillater vi oss å ta opp noen forhold vedrør- fra at noe av hensikten fra miljøvernmyndighe- ende nHk-beregningen. Vi forutsetter i og for tenes side er å tilrettelegge disse elvestreknin- seg at denne skal foretas av NVE etter at konse- gene for mer almen bruk. En må da være klar sjonsbehandlingen er avsluttet. Men vi vil like- over at vannføringen på disse trange og uvei- vel påpeke nedennevnte spørsmål for eventuell somme elvestrekningene kan øke plutselig på vurdering av departementet. 2001–2002 St.prp. nr. 73 41 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

1. Reguleringen av Hartevatn ble i 1979 redu- stillinga få fylgjer for handsaminga av kon- sert fra ca. 30 mill. m3 til 10 mill. m3. Vi har sesjonen i denne saka. ikke full oversikt over nHk-beregningen den Frå Valle kommune si side er det difor gang, men det synes som den ikke ble redu- endå ei gong viktig å peike på miljøøyde- sert. Det må imidlertid være klart at det nå leggjinga som fylgje av kraftutbygginga, og kan legges til grunn det faktiske magasin som har ført til plantevekst, sedimentering på 10 mill. m3 pr. sek. Vi kan riktignok søke og tilgroing, vanskelege resipienttilhøve og departementet om under spesielle forhold skjemd utsjånad i vassdraget. Dette er godt å benytte de nederste 5,4 m., men dette har dokumentert med ei rekkje uavhengige aldri vært tillatt benyttet. Den ene gangen granskingar og rapportar (NIVA), synfarin- vi har søkt (96/97) ble det avslått. mHk- gar og bilete av forurensinga innsendt av beregningen må bygge på det magasin som Valle kommune. står til vår disposisjon. Problema har særleg vorte synlege etter 2. For Byglandsfjord og Botsvatn er eksister- konsesjonane og reguleringane frå 1961 og ende sommervannstander foreslått opprett- 1974. Ved fornying av dei eldste regulerings- holdt, og for Breivatn og Hovatn foreslås konsesjonane må ein vere merksam på den nye sommervannstander. I tillegg foreslås samanheng det er mellom dei ulike konse- altså stabil vannstand i Byglandsfjord i ble- sjonane, uavhengig av utbyggjar/regulant/ kas gytetid. Alt dette reduserer utnyttelsen eigartilhøve. Dette kjem m.a. til uttrykk i av magasinene, både rent praktisk og ved at regulering, manøvreringsreglement og den formelle nHk-beregningen. Dette må byggjing av kraftstasjonar vert sett i sam- det selvsagt tas hensyn til ved den nye nHk- anheng for heile vassdraget. beregning.» Miljøproblematikken i Otra og tiltak for å rette opp att økosystemet må difor kome 2.2.17 Ytterligere kommentarer fra Valle sterkt inn i konsesjonsvilkåra også i for- kommune i brev av 09.07.01. nyinga av denne konsesjonen. Nye konse- «Kommunestyret tok atterhald om å kome att- sjonar, som for eksempel Brokke Nord og ende til saka m.a. etter synfaring med departe- Sør samt revisjon av konsesjonsvilkår som mentet og på bakgrunn av NIVA sin kunnskaps- kjem seinare (1961- og 1974-konsesjonane) status om krypsiv. må sjåast i samanheng med og tilpassast dei Då saka no er til behandling i Olje- og ener- krava som no vert sette. gidepartementet vil vi kome med fylgjande til- Valle kommune vil understreke at depar- leggsmerknader: tementet på dette punktet no har eit godt 1. NVE har reist tvil om årsakstilhøvet når det høve til å sjå miljøspørsmåla i samanheng gjeld framveksten av krypsiv og miljøpro- for heile vassdraget - med å setje krav om blema som fylgjer av dette. NIVA sin kunn- tiltak som er akseptable for dei lokalsam- skapsstatus frå november 2000 om konse- funna som vert råka. Problema tilseier at kvensar av reguleringsinngrep og tilgroing ein ikkje kan vente med dette til revisjon av av krypsiv (Rapport LNR 4321-2000) stad- dei nyare konsesjonane om nokså mange fester konklusjonane i tidlegare fagrappor- år, slik NVE er inne på. tar om tilgroing og miljøendringar. Rappor- Som tidlegare påpeika er kommunen lite ten avklarer etter vårt syn heilt klart saman- nøgd med dei vilkåra NVE har gjort fram- hengen mellom vassdragsreguleringar og legg om til departementet, og innstillinga krypsiv. imøtekjem heller ikkje kravet frå Energi- og 2. Vi er kjende med at departementet har sett miljøvernkomiteen. Vilkåra må setjast ut frå ny sakshandsamar på saka.. På denne bak- den miljøstandard som dagens lovgjeving grunn ber vi om at det vert gjort ny syn- gjev uttrykk for, og med klar plassering av faring i august/september i år eller seinast ansvarsforhold hjå regulant/utbyggjar. før slutthandsaminga i departementet. 4. Miljøverndepartementet uttaler i brev til 3. Energi-og miljøvernkomiteen i Stortinget OED 05.01.00 at ein har gjort ei heilskapleg har i innstillinga om Regjeringa si energi- vurdering av søknaden sett i høve til regu- melding, St.meld. nr. 37 (2000-01), vedtatt leringar og andre inngrep for kraftverksfø- at det skal leggjast større vekt på natur- og remål i vassdraget. miljøomsyn i saker om revisjon av konse- Etter vårt syn kjem dette ikkje konkret sjonsvilkår som er meir enn 50 år gamle til uttrykk når det gjeld merknader til kon- (innstilling 25. mai 2001). krete konsesjonsvilkår. Uttalen står heller På grunn av dei alvorlege skadane og ikkje i høve til energi- og miljøvernkomiteen ulempene som er påførde på grunn av kraft- si innstilling og dei prinsippa som er ned- utbyggjinga utan at det er sett i verk til- felte i den nye vassressurslova (l. 24.11.00). tak eller pålagt erstatningsansvar, må inn- Det framgår elles at Miljøverndepartemen- 42 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

tet ikkje har basert sin uttale på fagrappor- «Ut i fra erfaringer til nå med krypsivfjer- tane som ligg føre. ning, kan man tenke seg følgende strategi for Vi syner m.a. til Fylkesmannen i Vest- å holde krypsivet på et stabilt, lavt nivå: Agder som uttaler fylgjande om NVE sine 1. Starttiltak/basistiltak. En «tung» innsats konsesjonsforslag: f.eks med slåmaskin, gravemaskin, eventu- «NVEs forslag til konsesjonsvedtak bidrar elt enklere utstyr som steinsvans på vinsj dessverre bare i liten grad til å avhjelpe de for å fjerne de store mengdene med kryp- skadevirkningene vasskraftutnyttelsen i Otra siv, torvmose og mudder som er akkumu- har påført almenne interesser i Vest-Agders lert over 30-40 år. del av vassdraget.»...... 2. Etterrensk f.eks ved spyleflom, kombinert med manuell renskning for å fjerne siste Etter vårt syn gjer det same seggjeldande i endå rester (vekstpunkter) av krypsiv. sterkare grad i øvre delen av vassdraget, spe- 3. Oppfølgende tiltak f.eks hvert 2. eller 3. år sielt Valle kommune, som ligg i Aust-Agder.» for å holde bestandene nede (må skje før bestandene er blitt tette), f.eks innfrysing/ isgang kombinert med spyleflom.» 2.2.18 Ytterligere kommentarer fra advokat Stinessen på vegne av Valle kommune i brev av 14. november 2001. Det legges til grunn at NIVA med dette har skissert en teknisk sett effektiv måte å fjerne «[. . .] krypsivet på. Problemet lar seg altså løse. Departementet har vært på befaring i vass- draget, og vi anser derfor en redegjørelse for den faktiske siden av saken som unødvendig. 3. Konsesjonspålegg Vi skal likevel kort nevne NIVAs rapport Det er kommunenes syn at konsesjonsmyndig- LNR 4321-2000 fra november 2000 som altså er hetene gjennom vilkår for ny konsesjon bør avgitt etter at NVE avga sin innstilling. pålegge konsesjonær å iverksette de nødven- I rapporten er fire mulige årsaker til frem- dige tiltak for å fjerne problemene med kryp- vekst av krypsiv nærmere analysert: siv. I denne forbindelse ble det fra departemen- – naturlige og klimarelaterte svingninger tets side i møte 16. oktober stilt spørsmål ved – forsuring / kalking hvilke verdier som innvinnes ved den aktuelle – eutrofiering (økt næringssaltbelastning) konsesjonen og ved forholdsmessigheten ved – vassdragsregulering (endret hydrologisk tyngende vilkår og verdiskaping. regime) Hydrologiservice AS v/ Einar Østvold har i brev av 23. desember 1993 - som skal være Det fremgår av rapporten at forsuring/kalking blant sakens dokumenter i departementet - og eutrofiering ikke kan forklare den betyde- beregnet hvilken rentabilitet de omsøkte regu- lige krypsivveksten, og i sammendraget på side leringer representerer i forbindelse med kraft- 7 forklares sammenhengen mellom klimarela- produksjonen i vassdraget. I brevet på side 6 terte svingninger og regulering: konkluderer Østvold med at den kapitaliserte «Klimarelaterte svingninger i nedbør og tem- verdien til de magasinene det er søkt om kan peratur ser ut til å ha virket gunstig i hele peri- anslås til ca. 350 mill. kroner. Selv om det er et oden etter den kalde viteren i 1996 i begge vass- mindre avvik mellom Østvolds produksjonstall drag...... Et mildt nedbørrikt klima vil derfor og de produksjonstall som Brugseierforenin- være årsaksfaktor nummer 2 etter regulering for gen siden oppga i sitt brev av 08.11.96 (se NVEs fremvekst av krypsiv i Sørlandsvassdragene.» innstilling, side 109), har det aldri blitt bestridt Det er med andre ord NIVAs oppfatning at at vurderingen av den verdiskapningen maga- det av fire mulige årsaksfaktorer er vassdrags- sinene gir er riktig. regulering som fremstår som mest dominer- Den eneste måten etablering av nye maga- ende. Dette ble også bekreftet av Stein W Johan- siner kan generere ny kraft på, er ved å redu- sen fra NIVA under EBLs seminar om sørlands- sere eventuelle flomtap man måtte ha forbi de vassdragene i Kristiansand 17. og 18. oktober enkelte kraftverk som benytter det regulerte 2001. vannet fra dem. Størrelsen på mulige flomtap er avhengig av hvor stor installasjon man har i de aktuelle kraftverk. Hvis man har stor nok 2. Tiltak mot krypsiv installasjon, kan man produsere kraft av alt NIVA har i rapporten fra desember 2000 på tilgjengelig vann, selv i et vassdrag helt uten side 40 til 45 vurdert realistiske metoder for magasiner. I et slikt tilfelle vil man ikke øke å bekjempe krypsivproblemene i Otra. På side totalproduksjonen selv om man etablerte aldri 41 er det satt opp en skissemessig tiltaksplan: så store magasiner. Det er derfor lite fruktbart 2001–2002 St.prp. nr. 73 43 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

å benytte den produksjonsøkning som etable- hetsramme. Det vises i den forbindelse til de ringen av magasiner i et vassdrag måtte gi som verdivurderinger som er gjort av Hydrologiser- noe mål eller kriterium i forbindelse med vurde- vice, som ikke er bestridt av konsesjonssøker, ring av størrelsen på de kompensasjoner som og som synes å ligge til grunn for NVE’s inn- bør gis til de kommuner som berøres av virk- stilling. ningen av reguleringene, slik departementets Den konsesjonær som fortsatt får anledning resonnement synes å gjøre. Den rene produk- til å utnytte lokale naturressurser til en betyde- sjonsøkningen er et lite treffende uttrykk for lig verdiskaping, bør pålegges å besørge utført den verdiskaping magasinene bidrar til. de tiltak som er nødvendige for å avhjelpe de Et atskillig bedre kriteriumforå vurdere ver- miljøproblemene reguleringen av Otravassdra- diskapingen er å se på den verdiøkningen eta- get har medvirket til i mange år. Det er verken bleringen av magasiner kan gi for den kraftpro- rimelig eller i tråd med miljørettslige prinsip- duksjonen man har i vassdraget. Man kan også per å overlate skadevirkningene av slike tiltak se på den kraftøkning i form av antall naturhes- til de berørte lokalsamfunn.» tekrefter som skyldes de omtalte reguleringer. I vår sak utgjør dette hele 211.000 nat.hk (se NVEs innstilling til søknaden, side 119, første 2.3 Departementets bemerkninger avsnitt). Etablering av magasiner i et vassdrag for 2.3.1 Innledning kraftutbyggingsformål gjøres i hovedsak av to grunner: Otteraaens Brugseierforening er ansvarlig for 1. For å konvertere sommerproduksjon til vin- reguleringsanleggene i Otra og består av følgende terproduksjon. medlemmer: Otra Kraft DA, Agder Energi Pro- 2. For å konvertere kraft med liten leverings- duksjon AS, Skagerak Kraft AS, og A/S Vigelands sikkerhet til kraft med stor leveringssikker- Brug. Bortsett fra sistnevnte, er alle medlemmene het. offentlig eid. Otravassdraget er utbygget med til sammen 11 Den omtalte reduksjon av flomtap kommer i til- legg. Vinterkraft gir høyere pris enn sommer- kraftstasjoner med en samlet midlere produksjon kraft og kraft med stor leveringssikkerhet gir på 4155 GWh/år. høyere pris enn kraft med liten leveringssik- Otteraaens Brugseierforening fikk konsesjon kerhet. for regulering av Byglandsfjorden og flere fjell- Denne verdiskapningen får konsesjonæren vann i Setesdal i 1912. Dette gjelder Breivatn-Ses- tilgang til uten å investere noe ekstra ved en vatn, Hartevatn-Breivevatn, Store Førresvatn, Vat- fornyelse av konsesjonen. nedalsvatn og Bossvatn. Konsesjonen gjelder også Langerakvatn, Hovatn og Gyvatn. Ved konsesjon av 09.07.42, stadfestet 28.11.47, ble det gitt tillatelse 4. Avslutning til økt regulering av Vatnedalsvatn. Både Hovatn, I nærværende sak er det på det rene at det fore- Bossvatn og Vatnedalsvatn er ytterligere regulert ligger en sammenheng mellom fremveksten av ved senere konsesjoner, bl.a. i forbindelse med krypsiv og vassdragsreguleringene i Otra. Det utbyggingen av Hovatn og Brokke kraftverk. er videre fra sakkyndig hold gitt anvisning på I forbindelse med konsesjon av 15.11.74 til ytter- hvorledes det som mange anser som et bety- delig miljøproblem, kan løses. ligere regulering av Bossvatn og Vatnedalsvatn og Det kan ikke være tvilsomt at konsesjons- planendring av 16.03.79, ble det fastsatt nytt man- myndighetene har den nødvendige hjemmel til øvreringsreglement for hele vassdraget. Manøvre- å sette som vilkår for ny konsesjon at konse- ringsreglementet for vassdraget ble sist oppdatert sjonæren iverksetter tiltak for å fjerne krypsiv. i forbindelse med tillatelse til planendring for Urar- Tvert i mot må det anses som en plikt – ut fra magasinet, jf. kgl. res. 02.06.95. et miljørettslig perspektiv - å sørge for at slikt vilkår blir satt. Det spørsmålet som gjenstår, er hvor tyngende et slikt vilkår kan være sam- 2.3.2 Søknaden menholdt med de fordeler en ny konsesjon vil Søknaden gjelder fornyelse av konsesjonene fra 22. innebære. Sagt med andre ord må det oppstil- les et krav til forholdsmessighet mellom det 11.1912 og 09.07.1942, stadfestet 28.11.1947. Kon- tyngende vilkåret og den verdiskaping den nye sesjonene utløp 28.11.1987. Søknaden ble sendt konsesjonen bidrar til. NVE i 1985. Søknaden gjelder opprettholdelse av Det er vårt syn at de reparasjonstiltak de eksisterende magasiner. Med unntak av Byglands- sakkyndige har gitt anvisning på, åpenbart må fjorden søkes det om at manøvreringsreglementet anses å ligge innenfor en slik forholdsmessig- beholdes uforandret. Byglandsfjorden ønskes sen- 44 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk ket til kote 200,5 i sommerperioden, dvs 2,5 meter Reguleringene har medført sterkt begrensede under HRV. Dette er begrunnet ut fra krav om økt gytevilkår for bleken. Bleken er en ferskvannssta- vannføring ved Vigeland. sjonær laks som har nasjonal verneverdi. De omsøkte konsesjonene gjelder et magasin- volum på til sammen 526,6 mill.m3 som utgjør ca 25 % av totalt magasinvolum i vassdraget. 2.3.5.1 Særlig om krypsiv BådeVest-Agder fylkeskommune ogsamtlige kommu- ner er svært bekymret for fremveksten av krypsiv 2.3.3 Kraftproduksjonen i vassdraget. Flere av kommunene vil ikke aksep- Ut fra simuleringer foretatt av Otteraaens Brugsei- tere at ny konsesjon gis uten at ansvarsspørsmålet erforening er de omsøkte reguleringene beregnet for fremveksten av krypsiv er klargjort. Det kreves til en midlere års produksjon på 106 GWh. Vinter- at regulanten bekoster konkrete, løpende tiltak og produksjonen øker med 211 GWh. finansierer forskningsprosjekter om krypsiv. Tilgroing av krypsiv i vassdrag er et økende problem på Sørlandet. Gjengroing påvirker levefor- 2.3.4 Fordeler holdene for vannlevende dyr og planter og redu- Fordelen ved reguleringen er hovedsakelig kraft- serer vassdragenes verdi i friluftslivssammenheng innvinning. Reguleringen bidrar i noen utstrekning (fisking, bading, bruk av småbåt). Plantene vokser til reduserte flommer i vassdraget, spesielt om på land og i vann og har normalt ingen dominer- våren og sommeren. ende vekstform. Under spesielle betingelser end- Dagens minstevannføring ved Vigeland på 50 res imidlertid vekstformen og det kan dannes hur- m3/sek ligger vesentlig over alminnelig lavvann- tigvoksende, mattedannede skuddkjeder på mer føring som er angitt til 16,5 m3/sek. Reguleringen enn 2-3 meter, med gjengroing som resultat. Plan- bidrar derfor til økt vannføring i tørre perioder ten kan da opptre i et slikt omfang at det skaper og bedrer derfor forurensningssituasjonen i den problem for mange aktiviteter i vassdragene. Det nederste delen av vassdraget i slike perioder. biologiske mangfoldet i vassdragene kan også bli Deomsøkte reguleringene harbidratt tilatkom- endret ved dominans av krypsiv. munene i Setesdal har fått økonomiske fordeler i NVE sier at årsakssammenhengen ikke er klar- form av skatter, konsesjonskraft og avgifter. lagt, men har ingen teorier om hva annet enn reguleringene som kan være skyld i begroingen. NVE viser imidlertid til at økt sommervannføring 2.3.5 Skader og ulemper i hovedelva vil bedre forholdene. Reguleringene medfører endret vannføring i form Utfra tidligere NIVA-rapporter om vassdraget av redusert vannføring om sommeren og økt vann- konkluderes det med at høy vintervannføring, føring om vinteren. Senere konsesjoner har ført manglende isdekke og lav sommervannføring er til overføringer med sterkt redusert vannføring på de viktigste årsakene til denne utbredelsen. Både berørte elvestrekninger. Det er vanskelig å skille forsuring og økt næringstilførsel blir utelukket som konsekvensene av de omsøkte konsesjonene klart grunn til de betydelige problemene som er opp- fra de senere konsesjonene gitt i vassdraget. stått med tilgroing i for eksempel Straumefjorden. Lange strekninger av vassdraget er i dag sterkt Også her, i likhet med i Venneslafjorden, konklu- plaget med begroing, spesielt krypsiv. Veksten av derer NIVA med at tilgroingen skyldes omfattende krypsiv påvirker leveforholdene for planter og dyr vassdragsreguleringer i Otravassdraget, og spe- og reduserer vassdragenes verdi i friluftssammen- sielt reguleringsinngrep som har ført til utjevnet heng. Se nærmere nedenfor under pkt 2.3.5.1og pkt vannføring og vannstand, herunder forhøyet vin- 2.3.7.8 i departementets kommentarer til vilkårene. tervannføring. Vassdraget er et viktig landskapselement i Det heter i NIVAs siste rapport av november Setesdalen, og reguleringene reduserer verdien av 2000 at «regulering framstår som en viktig faktor vassdraget for friluftsliv og turistnæring. Regule- for problemvekst av krypsiv i elver». Rapporten ringen av Byglandsfjorden har ført til økt erosjon peker videre på at terskelbassenger med redusert enkelte steder rundt vannet. vannføring og områder nedstrøms kraftverk er to Det er også pekt på at den reduserte vannfø- hovedområder med problemvekst som skiller seg ringen enkelte steder har betydning for resipient- ut. Det pekes på redusert islegging om vinteren og forholdene i vassdraget. Dette kommenteres nær- en rekke milde vintre med mye regn som mulig mere under pkt 2.3.7.6 i departementets kommen- medvirkende årsaker til det økende omfanget av tarer til vilkårene. krypsiv. 2001–2002 St.prp. nr. 73 45 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

rett. Konsesjonen er gitt for 75 år og i vilkår 1 heter 2.3.6 Spørsmålet om fortsatt regulering det at dersom det finnes påkrevet for allmenne interesser kan reguleringsanleggeneforlanges fjer- 2.3.6.1 Ny konsesjon net og den tidligere tilstand gjenopprettet. Dersom I og med at konsesjon til regulering og overføring reguleringsanleggene ikke kreves fjernet, kan det er utløpt, skal søknaden om fortsatt regulering gis konsesjon på de vilkår som dagens lovverk stil- behandlesetter vassdragsreguleringslovensregler ler til beskyttelse for de allmenne interesser. Kom- som en søknad om ny konsesjon. Selve konsesjons- mer en slik ordning ikke i stand, kan staten overta vurderingen blir noe annerledes når det allerede anleggene. foreligger en regulering i vassdraget, enn om det For konsesjonen fra 1942, tilleggsregulering av skulle foretas helt nye inngrep. Skader og ulemper Vatnedalsvatn, har staten hjemfallsrett. Staten har som følge av reguleringene foreligger allerede og ikke fallrettigheter i vassdraget. Med henvisning alternativene til å gi konsesjon til fortsatt regule- til Arendalssaken og Randsfjordsaken der det etter ring vil være å nedlegge reguleringsanlegg eller å en grundig vurdering framheves at staten ikke kan gi konsesjon for en redusert regulering. ha økonomisk utbytte av å ha reguleringsrettighe- Otravassdraget har vært regulert og nyttet til tene uten tilhørende fall, anbefaler departementet kraftproduksjon i snart 90 år. Det er foretatt terskel- at staten ikke gjør hjemfallsretten gjeldende. bygging og pålagt minstevannføringer for å avbøte ulemper av reguleringene. De største regulerin- gene og overføringene fulgte av konsesjonen fra 2.3.7 Departementets bemerkninger til vil- 1961 og med tilleggsreguleringer i 1974. Mange kårene av ulempene knytter seg således til disse senere reguleringene. 2.3.7.1 Generelt NVE går inn for at det gis tillatelse til fortsatt Kommunene bestrider NVEs syn om at enkelte regulering. forhold må holdes utenfor konsesjonvurderingen Det er ingen høringsinstanser som fremmer krav fordi skadevirkningene er knyttet til andre regule- om at reguleringene skal nedlegges, men flere stil- ringer/konsesjoner. Det hevdes at en slik kunstig ler krav om vilkår for å gi sin støtte til videre drift. oppdeling av årsaker og konsekvenser i vassdra- Miljøverndepartementet vil ikke frarå at det gis kon- get vil medføre en pulverisering av ansvarsforhol- sesjon under forutsetning av at det blant annet fast- dene. I følge kommunene er det heller ikke tvil- settes vilkår om minstevannføringer forbi Iveland somt at tiltakene i øvre deler av vassdraget natur- og Steinsfoss kraftstasjoner nederst i vassdraget. lig forplanter seg nedover i vassdraget. Det pekes Fylkesmannen iVest-Agder ogkommunene Ivelandog videre på at det uansett er vide rammer i loven for Vennesla vil ikke akseptere at ny konsesjon gis uten å sette vilkår. at ansvarsforholdet rundt vannslippingsregimet Olje- og energidepartementet er enig i at det nederst i vassdraget er klarlagt. Det er også kom- kan virke kunstig å dele opp skadevirkningene på met krav om at ansvarsspørsmålet rundt framveks- denne måten. Ofte er det heller ikke mulig med tenavkrypsivblirklarlagtførendeligkonsesjongis. sikkerhet å si hvilke virkninger eller grad av virk- Olje- og energidepartementet legger stor vekt ninger som er relatert til det enkelte inngrep. Det på at det dreier seg om en eksisterende regulering er likevel åpenbart at de reguleringene som skal og at inngrepene har eksistert over lang tid. Det vurderes i denne sammenheng ikke står for alle vektlegges videre at omgivelsene i stor grad har til- skadevirkningene i vassdraget. Olje- og energide- passet seg denne situasjonen. Departementet er av partementet mener derfor at man bør holde uten- den oppfatning at fordelene ved en fortsatt regule- for de virkninger som i hovedsak relaterer seg til ring klart overstiger ulempene, jf vassdragsregule- andre reguleringer/konsesjoner. Disse må utstå til ringslovens § 8. Departementet går på denne bak- en eventuell revisjon. Øvrige skadevirkninger, der grunn inn for at det gis ny reguleringskonsesjon. årsakssammenhengen er mer uklar, bør derimot Forslaget legges fram med vilkår som skal iva- vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig og rime- reta miljø- og brukerinteressene i vassdraget. Det lig å pålegge regulanten i denne omgang. vises til avsnitt 2.3.7 nedenfor med departementets merknader til NVEs forslag til vilkår. 2.3.7.2 Konsesjonstid (post 1) NVE har gått inn for at konsesjonen til Otteraa- 2.3.6.2 Hjemfall ens Brugseierforening gis på ubegrenset tid. Det Konsesjonen av 1912 har ikke ordinær hjemfalls- er videre foreslått at konsesjonen kan tas opp til 46 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk alminnelig revisjon samtidig med konsesjonen av For nye anlegg har det de siste årene vært 1974. Kommunene ber om at vilkårene for kon- vanlig å fastsette en konsesjonsavgift på kr 21,- til sesjonen underlegges revisjon beregnet fra 1987, kommunene. I 1987 var normalsatsen på kr 18,-. En dvs. ved konsesjonens utløp. Dette ble bl.a. gjort i sats på kr 18,- i 1987 tilsvarer kr 27,2 i dag (2001- Arendalssaken, jf. St.prp. nr. 64 (1991-92). Depar- kroner). Avgiftene for 1974-konsesjonen ville opp- tementet finner det imidlertid ikke riktig å benytte justert til dagens kroneverdi ha ligget på kr 30, reglene om 30-års revisjonsintervall, som gjelder 90. Denne verdien tilsvarer kr 20,50 regnet tilbake for konsesjoner f.o.m juni 1992, dersom revisjons- som startverdi i 1987. tiden skal regnes fra 1987. Departementet slutter På bakgrunn av verdiskapningen utbyggingen seg her til NVEs forslag om at vilkårene for kon- representerer ogdeskader ogulempersompåføres sesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon samti- kommunene, finner Olje- og energidepartementet dig med konsesjonen gitt ved kgl.res. 15.11.1974. det rimelig å gå noe over det som har vært vanlig Dette vil gi muligheten for en helhetlig vurdering å fastsette i nye konsesjoner. Departementet fin- av hele vassdraget i 2024, og vil også forkorte 50- ner det rimelig å sette satsen til kr 20,- pr nat.hk års intervallet for revisjon med 13 år. til kommunene og kr 6,- til staten. Dette ligger på omtrent samme nivå som 1974-konsesjonene, dvs tilnærmet i samsvar med det som NVE har ment 2.3.7.3 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2) å foreslå. Avgiftsstørrelsen skal gjelde fra det tids- punkt konsesjonen løp ut i 1987 og justeres etter Konsesjonsavgifter konsumprisindeksen i medhold av forskrifter fast- I konsesjonen fra 1912 er det fastsatt ulike avgifts- satt ved kgl.res 04.12.87 med hjemmel i lov 03.06.83 satser for regulering av Byglandsfjorden og fjell- kap. VI post 1, jf vassdragsreguleringsloven § 11 magasinene, men NVE finner ikke grunn til å anbe- post 1 annet ledd. fale fortsatt ulike avgiftssatser ved denne forny- Regulanten må dekke det rentetap som kom- elsessaken. Kommunene krever maksimalsats på munene er påført, der den nye konsesjonsavgiften konsesjonsavgiftene og viser til de enorme verdier ligger over den som betales i medhold av den gamle reguleringene representerer og de minimale nyin- konsesjonen. I tråd med praksis bør riktig rente vesteringer som kreves for en videre utnyttelse av fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig statsobli- magasinene. Det vises videre til at en rekke skade- gasjonsrente. virkninger ikke kan avhjelpes gjennom pålegg om Fastsettelse av renten for Byglandsfjorden tiltak og at dette betinger en rimelig økonomisk dreier seg om en 15 års periode fra 1987 til 2002. kompensasjon til de berørte kommuner. På grunn av ikke eksisterende renteserier på 15 NVE viser til 1974-konsesjonen som represen- års statsobligasjonsrenter er lagt til grunn 10 års terer den vesentligste utbyggingen i vassdraget. statsobligasjonsrente for november 1987 på 13,3 Her er satsene kr. 29,12 kroner pr. nat. hk til kom- pst. Tillagt en differanse mellom interbankrenten munene og 6,10 kroner pr. nat. hk. til staten (sist og statsobligasjonsrenten på 0,3 pst., fastsettes ren- justert henholdsvis 01.01.1999 og 01.01.1998). NVE tesatsen ved etterbetaling av konsesjonsavgifter til foreslår de samme satsene for den nye konsesjo- 13,6 pst. for perioden november 1987 til november nen. 1997. Videre er lagt til grunn en 5 års statsobli- Formålet med kommunale konsesjonsavgifter gasjonsrente for desember 1997 på 5,5 pst. Tillagt er todelt. Dels skal avgiftene dekke skader av all- en differanse mellom interbankrenten og statsobli- menn art som vanskelig kan gjøres til gjenstand gasjonsrenten på 0,3 pst., fastsettes rentesats ved for skjønn eller kompensasjon gjennom pålegg om etterbetaling av konsesjonsavgifter til 5,8 pst. for tiltak i vilkårene. For det annet skal avgiftene gi de perioden desember 1997 og fram til konsesjonen berørte kommuner en andel i de verdier som er meddeles. skapt gjennom reguleringene. Det regnes ikke rentes rente i tråd med lang- Departementet viser til at reguleringene ligger varig praksis. i et område der friluftsliv og turistnæring allerede har stor, og sannsynligvis vil få enda større verdi i årene fremover. Det er også på det rene at kommu- Næringsfond nene blir påført ulike skader som ikke kan kom- Ved vurderingen av om næringsfond bør oppret- penseres gjennom avbøtende tiltak. tes, og eventuelt størrelsen på dette har NVE tatt Olje- og energidepartementet er enig med NVE utgangspunktet i tidligere sammenlignbare saker i at det ikke bør settes ulike satser for Byglands- og viser særlig til Arendalssaken og ny konsesjon fjorden og fjellsjøene. for Numedalslågen. NVE foreslår et næringsfond 2001–2002 St.prp. nr. 73 47 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk på til sammen 50 mill.kroner, herav kr 20 mill. til å være på grensen til det lønnsomme. De viser Bykle, 6,5 mill. til Valle, 19,5 mill. til Bygland og 4 dessuten til at kommunene samlet har inntekt på mill. til Evje og Hornnes. over 143 mill. kroner årlig fra konsesjonskraft og Som grunnlag for størrelsen på det foreslåtte konsesjonsavgift. I tillegg kommer skatteinntekter næringsfondet viser NVE til antall naturhestekref- fra kraftproduksjonen og arbeidsplasser. Ved brev ter for de omsøkte reguleringer og den totale av 04.05.2000 oversendte Brugseierforeningen sin kraftproduksjonen i vassdraget. Antall naturheste- rapport fra Agderforskning om de økonomiske for- krefter er 211 000. Den totale kraftproduksjonen i hold til kommunene langs vassdraget. vassdraget er i overkant av 4 TWh. Det foreslåtte Basert på de faktiske forhold i kommunene og næringsfondet på til sammen 50 millioner gir etter lovens intensjon er det etter brukseierforeningens NVEs syn en rimelig kompensasjon sett i forhold til syn ikke grunnlag for å pålegge næringsfond. de skader som er framført av kommunene og også Olje- og energidepartementet slutter seg til en rimelig andel av den verdiskapning som maga- NVEs tilråding om at det i denne saken utmåles sinene representerer. Ved sitt forslag til nærings- et næringsfond i tillegg til konsesjonsavgiftene. fond har NVE også tatt hensyn til at konsesjonene Departementet viser til at kommunene etter vass- løp ut i 1987. dragsreguleringsloven § 12 post 17 ikke har noe Samtlige kommuner opprettholder sine krav om ubetinget krav på næringsfond. Når næringsfond næringsfond på til sammen 74 millioner kroner. tilkjennes skjer dette dels for å gi kommunene en Bare Bykle kommunes krav på 20 millioner har andel i verdiskapningen, dels som kompensasjon blitt fulgt opp i NVEs innstilling. Valle kommune for de ulemper reguleringen medfører. Størrelsen krever 8 millioner, Bygland 30 millioner, Evje og på fondet må fastsettes etter skjønn basert på de Hornnes 8 millioner, Iveland 3 millioner og Ven- konkrete forholdene i saken. Relevant momenter nesla 5 millioner. Kommunene underbygger sine vil være kraftproduksjonens størrelse, regulerin- krav stort sett med de samme argumenter som gens virkninger på næringsgrunnlaget i de berørte ble lagt til grunn for krav om avgifter. Det vises kommuner og hvilke andre vilkår som fastsettes til ulemper som ikke kan kompenseres gjennom i konsesjonen. Det må også ses på hvor store pålegg om avbøtende tiltak og krav om en rimelig næringsfond som er fastsatt i andre saker. andel av verdiskapningen. Etter Olje- og energidepartementets syn inne- NVE har ikke foreslått næringsfond til Vennesla bærer reguleringene i vassdraget store inntekter og Iveland. Etter NVEs vurdering medfører de for regulanten og mange ulemper for kommunene omsøkte reguleringene ikke slike skader nedenfor i vassdraget. Sammenlignet med andre fornyelses- Evje og Hornes at det gir grunnlag for nærings- saker er fondets størrelse uansett meget høyt. I fond. Numedalslågen ble det tilkjent et næringsfond på Vennesla kommune er uenig i dette og viser 45,5 millioner. I proposisjonen kommer det fram at til manøvreringsreglementet fra 1974 der det ble dette var høyt i forhold til tidligere saker, men at uttalt at det syntes rimelig sett i forhold til de omfattende «Dersom forurensingssituasjonen krever det, inngrep reguleringen har medført. vil minstevannføringen kunne økes til 80 m3 pr. Økningen i naturhestekrefter for de omsøkte sek.». reguleringer i Otravassdraget er på 211 000 nat.hk. Midlere årsproduksjon som følge av reguleringene Vennesla kommune påpeker at de selv har gjort er106GWh,samtidigsomvinterproduksjonenøker innsats for å bedre forurensningssituasjonen slik med 211 GWh. Til sammenligning var kraftøknin- at økt vannføring ikke har vært nødvendig, og bør gen i Numedalslågen på 246 000 nat.hk og produk- derfor tilkjennes næringsfond. sjonen i de to kraftverkene Nore I og II på ca 1, Iveland kommune viser til at reguleringene har 3 TWh. NVE har i angjeldende sak vist til natur- medført varige endringer i vassdragets naturlige hestekraftgrunnlaget og den totale kraftproduksjo- vannføring og dertil hørende skader. nen i Otravassdraget som er på mer enn 4 TWh Brugseierforeningen stiller seg uforstående til som grunnlag for fastsettelsen av næringsfondet. et samlet næringsfond på 50 millioner kroner. Det I tillegg til økningen i naturhestekraftgrunnlaget vises til hjemmelen i vassdragsreguleringslovens mener Olje- og energidepartementet at det må tas § 12 nr. 17 og kriteriene der. Brukseierforeningen hensyn til kraftproduksjonen, idet denne sier noe viser til at det ikke er skjedd noen drøftelse i for- om regulantens inntjeningsevne som følge av regu- hold til disse kriteriene. leringene. Forutsatt vilkår i samsvar med NVEs innstilling I og med at fornyelsen er begrenset til to av tilla- anser konsesjonæren de omsøkte reguleringer for telsene i Otravassdraget vil ulempene uansett ikke 48 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk kunne sammenlignes med ulempene av de samlede medhold av øvrige konsesjoner av hensyn til fis- reguleringene i Numedalslågen. Dette burde tilsi ken i vassdraget og de krav som følger av det en betydelig reduksjon av de fond som er foreslått foreslåtte vilkår i romertall I-V, er det etter Olje- i denne saken. og energidepartementets syn ikke grunnlag for å Departementet har foreslått avsatt 10 millioner pålegge regulanten å yte et så betydelig bidrag som kroner til et eget fond til bekjempelse av krypsiv i Miljøverndepartementet foreslår. Olje- og energi- vassdraget, jf post 11 (Terskler). Fremveksten av departementet er kommet fram til at det bør avset- krypsiv er en stor ulempe som blant annet redu- tes et årlig bidrag på til sammen kr.105 000,-. serer vassdragets verdi i turistsammenheng. Rei- seliv og turisme er av flere kommuner angitt som det viktigste fremtidige satsningsområde. Depar- 2.3.7.5 Automatisk fredete kulturminner (post 8) tementet mener derfor at dette fondet vil ha stor Oldsakssamlingen har krevet at det gjennomføres betydning for utviklingen av denne næringen. registreringer og utgravinger av kulturminner i Departementet foreslår videre avsatt kr reguleringssoneni flere av de omsøkte regulerings- 105 000,- pr år til et fond for opphjelp av fisk og magasinene. friluftsliv i de berørte kommuner, jf post 7 (Natur- NVE viser til at reguleringene er gjennomført forvaltning). og at det ikke er søkt om økte reguleringsgrenser. Sett i forhold til reguleringenes virkninger, NVE finner det ikke rimelig å pålegge regulanten foreslåtte vilkår, blant annet om opprettelse av å tappe ned magasinene. NVE anbefaler at regul- krypsivfond og fond for fiske og friluftsliv, kraft- anten kan pålegges å utarbeide en plan for regis- produksjon, næringsutvikling og sammenligning trering av kulturminner som kan tilpasses regule- med andre saker finner departementet det rimelig ringen. å redusere NVEs forslag til næringsfond med 11 Vest-Agder fylkeskommune har ingen spesielle millioner kroner. Det samlede næringsfond vil da kommentarer i forhold til automatisk vernede kul- bli på 39 millioner, som fremdeles må anses som turminner, jfr. utkast til konsesjonsvilkårene pkt 8, høyt i forhold til verdiskapningen og ulempene som med unntak av siste setning. Blir det aktuelt med knytter seg til disse to reguleringene. Departemen- nye registreringer er fylkeskommunen avhengig tet har i vurderingen av næringsfondets størrelse av å skaffe feltarbeidere. Vanligvis må det planleg- lagt vesentlig vekt på at tillatelsene løp ut i 1987. ges og bestilles i god tid før feltsesongen. På denne Departementet slutter seg til NVEs forslag til bakgrunn er siste setning i konsesjonsvilkårene fordeling mellom kommunene. Fondet vil derfor pkt. 8 lite nyansert og det anbefales byttet ut med bli redusert forholdsmessig i forhold til NVEs for- følgende setning: slag for den enkelte kommune. Når det gjelder kravet om renter viser NVE til «Konsesjonæren må i god tid søke samarbeid med fylkeskommunen slik at ønsket registre- Arendalssaken der det ble fastholdt at næringsfon- ringsarbeide kan skje i samsvar med driften.» det forfaller til betaling den dato ny konsesjon blir gitt, og at det derfor ikke er grunnlag for renter fra Miljøverndepartementet ber om at NVEs forslag til den gamle konsesjonens utløp. Det kan vises både vilkår vedrørende kulturminner omformes som føl- til Arendalssaken og andre saker som stadfester ger: denne praksis. Olje- og energidepartementet leg- ger til grunn at næringsfondet forfaller til betaling «Konsesjonæren plikter snarest, og senest når konsesjonen er gitt ved kongelig resolusjon. innen 5 år dersom vedkommende kulturmin- nemyndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle lov av 9. juni 1978 nr 50 §§ 8 og 9 i områder 2.3.7.4 Naturforvaltning (post 7) som berøres av reguleringen. Kostnadene knyt- Miljøverndepartementet støtter Direktoratet for tet til gjennomføring av arkeologiske undersø- kelser og utgravinger, herunder også for- og naturforvaltnings forslag om økonomisk bidrag til etterarbeider, bæres av tiltakshaver, jf kultur- kommunene til tiltak for å bedre forholdene for minneloven § 10. De arkeologiske undersøkel- fisk/vilt/friluftsliv på til sammen kr. 355.000,- pr sene i reguleringssonene skal tilpasses driften år. Etter Olje- og energidepartementets syn er det av reguleringsmagasinene slik at det unngås ingen automatikk i at det skal fastsettes et slikt unødig nedtapping. Konsejonæren skal derfor økonomisk bidrag. Departementet mener likevel varsle fylkeskommunen om når magasinene at det er påvist ulemper av en slik art at det beret- planlegges nedtappet i god tid på forhånd.» tiger en viss kompensasjon i form av et slikt fond. Sammen med de tiltak som regulanten er pålagt i Olje- og energidepartementet går inn for å fastsette 2001–2002 St.prp. nr. 73 49 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk vilkår av hensyn til kulturminner, men kan ikke se tas inn en formulering om at program og budsjett at det er hjemmel for å pålegge en så omfattende for det arkeologiske arbeidet skal utformes under undersøkelsesplikt som det Miljøverndepartemen- hensyn til at konsesjonen er en fornyelse, som ikke tet foreslår. Kulturminnelovens regler har ikke til- medfører nye inngrep, og som derfor skal søkes bakevirkende kraft på tiltak som er gjennomført holdt på et rimelig nivå. Dette vil sikre større for- lang tid før loven trådte i kraft. Kulturminnelovens utsigbarhet for konsesjonæren. Det tas videre inn regler om plikt til undersøkelser og utgravinger en tilføyelse i vilkåret som bedre vil sikre samar- kommer derfor heller ikke direkte til anvendelse beid mellom konsesjonær og kulturminnemyndig- ved fornyelse av en konsesjon til fortsatt regule- het (fylkeskommunen). ring. Kulturminneloven §§ 8 og 9 kommer bare til anvendelse når tiltak «settes i gang» jf kulturmin- neloven § 8 første ledd. Fornyelse av konsesjoner 2.3.7.6 Forurensning (post 9) som er utløpt vil bare innebære en videreføring Bykle kommune bemerker resipientforholdene spe- av den allerede foretatte reguleringen. Det foretas sielt nedstrøms Hartevatn hvor det er lav vannfø- ingen nye inngrep. ring. Her planleggesutbygging av hyttefelt, og vass- Selv om kulturminneloven §§ 8 og 9 ikke gir draget kan ikke lenger nyttes som resipient. Kom- direkte hjemmel for å pålegge konsesjonæren å munen krever derfor tilskudd til bygging og drift sørge for arkeologiske undersøkelser mv, skal det av renseanlegg. Valle kommune fremsetter krav om i medhold av kulturminneloven § 1 tredje ledd tas rensing av kloakk og avløpsvann i de deler av kom- hensyn til kulturminner i konsesjonsbehandlingen. munen dette ikke er gjennomført. Det er i en viss utstrekning mulig å pålegge vilkår NVE har foreslått standardvilkåret. NVE viser av hensyn til kulturminner med hjemmel i vass- til at det ikke er søkt om endringer som vil medføre dragsreguleringsloven § 12 nr. 17. Det er imidler- endringer i vannføringen i forhold til dagens regu- tid en forutsetning at vilkåret må anses som rime- leringer. Endringene er knyttet til senere regule- lig i forhold til den belastning dette medfører for ringer, utbygginger og overføringer. Miljøvernde- konsesjonsæren. partementet har gitt tillatelse etter forurensnings- Olje- og energidepartementet mener det må loven dersom NVEs forslag til vilkår fastsettes. være krav om klar sammenheng mellom det om- Olje- og energidepartementet ser som NVE rådet hvor undersøkelser m.v. kan pålegges og den reduserte vannføringen først og fremst som tiltakets, dvs reguleringens virkninger. En klar et resultat av de øvrige reguleringer i vassdraget. begrensning må være at undersøkelser bare kan Videre bemerkes at reguleringene - selv om disse pålegges i neddemmingssonen. ikke er garantert fornyet konsesjon - må være å I påvente av en prinsipiell avklaring når det gjel- anse som eksisterende utnytting som en eventuell der utforming av kulturminnevilkår i fornyelses- fremtidig hytteutbygging må tilpasse seg. Depar- saker, gikk Olje- og energidepartementet i St.prp. tementet legger også vekt på at det vil være nye nr. 37 (2000-2001) Ny konsesjon for fortsatt regu- utslipp i forbindelse med hyttefeltet som er den lering av Numedalslågen, med på å tilrå et vilkår direkte årsaken til forurensningen og ikke regule- som ligger nær opp til det som fastsettes for nye ringene i vassdraget. konsesjoner. Dette har i ettertid vist seg å være Departementet støtter Miljøverndepartemen- sværtuheldig.Deter nåkommetvidtrekkendekrav tet og NVE som foreslår inntatt standardvilkåret om kulturminneregistreringer der konsesjonæren om forurensning. pålegges å bekoste omfattende registreringer. Det blir samtidig hevdet fra fylkeskommunen at Olje- og energidepartementet ikke kan overprøve de fag- 2.3.7.7 Ferdsel (post 10) arkeologiske vurderinger i forhold til hva som er Bygland kommune har tidligere satt frem krav om urimelig tyngende for tiltakshaver. bygging av båtplasser og båtopptrekk rundt Byg- Det er av avgjørende betydning at konsesjons- landsfjorden og Heievatna. NVE mener at hensy- vilkårene for fornyet regulering sikrer konsesjo- net til allmenne interesser ikke tilsier et slikt tiltak. næren forutsigbarhet samtidig som påleggene ikke Kommunen opprettholder likevel kravet. Kravet er er uforholdsmessige eller urimelige for konsesjo- nærmere spesifisert i brev fra ordføreren i Bygland næren. Olje- og energidepartementet frarår derfor av 08.06.2000. Det vises til at det er en omfattende tilsvarende konsesjonsvilkår for Otravassdraget, bruk av båt i Byglandsfjorden og at slike pålegg er men kan i påvente av den prinsipielle avklaringen tatt inn i en rekke liknende reguleringskonsesjo- godta et mindre vidtrekkende vilkår. Med utgangs- ner. Olje- og energidepartementet vil tilbakevise at punkt i Miljøverndepartementets forslag til vilkår slike pålegg er tatt inn i en rekke lignende saker. 50 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Et slikt konsesjonsvilkår er tvert imot svært uvan- vinteren og varmere vann om sommeren vil dempe lig. Selv om båttrafikken er stor på Byglandsfjor- utviklingen av krypsiv og gi bedre badetemperatu- den, viser en til at reguleringen er relativt begren- rer. Regulanten bør pålegges tapping av overflate- set. Departementet finner det derfor ikke rimelig vann fra de ovenforliggende magasinene. å sette noe konsesjonsrettslig krav om bygging av I Vennesla kommunes uttalelse bes regulanten båtplasser og båtopptrekk. Oppe i fjellmagasinene ta det fulle ansvar for krypsivproblemene, herun- må dette være et privatrettslig anliggende mellom der fjerning av krypsiv i Venneslafjorden. regulanten og grunneierne. Også Kristiansand kommune mener regulanten NVE går videre inn for at regulanten skal utar- må delta i tiltak mot videre utbredelse. beide nytt dybdekart/draft over magasinet med Det er foretatt flere undersøkelser med tanke merking av kjente farlige områder. I følge Bygland på å finne årsakene til problemveksten og forske kommune er dette likevel ikke tilstrekkelig, fordi på aktuelle tilak for å bekjempe veksten. NIVA står dybdekartet forutsetter svært nøyaktig navigasjon. bak flere av rapportene. Det er også kommet en Regulanten viser til at det i den tiden det vil være ny utredning fra NIVA (NIVA 4321-2000) etter at aktuelt med båttrafikk vil være små vannstandsva- NVEs innstilling ble lagt fram. riasjoner i magasinet, til dels mindre enn det ville Fylkesmannen i Vest-Agder engasjerte seg høs- vært uten regulering. ten 2000 i krypsivproblemene. Det ble startet opp Etter Olje- og energidepartementets syn er et prosjekt – «Krypsiv i Sørlandsvassdrag» - med NVEs påleggom åutarbeide nyttdybdekartet rime- en arbeidsgruppe bestående av fylkesmennene i lig og tilstrekkelig krav overfor regulanten med Aust-Agder og Vest-Agder, Direktoratet for natur- tanke på å sikre båttrafikken. forvaltning, Otteraaens Brugseierforening, NVE og kraftforsyningens bransjeorganisasjon. Forpro- sjektet ble finansiert av Sira-Kvina Kraftselskap, 2.3.7.8 Terskler m.v. (post 11) Vest-Agder Energiverk og Otteraaens Brugseier- forening. I første omgang er det gjennomført et Tiltak mot begroing forprosjekt som har kartlagt omfanget av uønsket NVE anbefaler at regulanten pålegges å delta i krypsivvekst og vurdert alternative bekjempings- undersøkelser og tiltak for å redusere mulige tiltak. Resultat av arbeidet er beskrevet i en rap- begroingsproblem. Miljøverndepartementet forut- port som departementet har fått tilsendt. Arbeids- setter at post 11 (terskler m.v.) i vilkårene gir hjem- gruppa anbefaler tiltak som bekjemper problemet mel for å pålegge regulanten å betale den vesent- lokalt og som må gjentas. Det er videre avdekket ligste delen av omkostningene. Samtlige kommu- et behov for å arbeide mer med å finne årsaker til ner krever tiltak for å bekjempe utbredelsen av problemveksten og tiltak som går direkte på disse. krypsiv. Fremveksten av krypsiv representerer et Vassdragsregulering, klimatiske faktorer og økende og stadig uløst problem i flere av kom- kalking er pekt på som sentrale faktorer bak kryp- munene. Det hevdes at NVEs innstilling er for sivveksten. Disse faktorene bør i følge gruppen svak både hva angår årsaks/ansvarsspørsmålene utredes i det videre arbeidet. Departementet har og pålegg av konkrete tiltak. Det vises til flere merket seg at det er flere faktorer enn vassdrags- rapporter fra NIVA som etter kommunenes syn regulering som kan være årsak til krypsivproble- klart plasserer hovedansvaret for problemene hos met. Arbeidsgruppa anbefaler at det igangsettes regulanten. Både Valle, Bykle, Bygland og Iveland et hovedprosjekt. Målene for hovedprosjektet bør etterspør pålegg om konkrete tiltak for å bekjempe være å finne årsakene til problemveksten og å gjen- krypsivveksten. I følge kommunene bør konsesjo- nomføre tiltak for å begrense den uønskede veks- næren også pålegges å finansiere forskningspro- ten. Det må avklares nærmere hva som kreves av sjekter om krypsiv. FOU-innsats for å nå målene. Det vises blant annet til krypsivets ødeleggende Olje og energidepartementets ser framveksten virkning for bading, fiske, ferdsel med båt, m.m. av krypsiv som et meget stort problem i Otravass- Det pekes videre på de estetiske ulempene kryp- draget. Etter departementets syn er det også indi- sivet medfører, med tilhørende lukt og insektspla- kasjoner på at en hovedårsak til krypsivproblema- ger. tikken skyldes reguleringene i vassdraget og til- Årsaksforholdene og plassering av ansvaret er tak, f.eks terskler utført i tilknytning til disse. I av stor betydning for kommunene, og ny konse- sammenfatningen i NIVAs siste rapport om kunn- sjon aksepteres ikke uten at ansvarsspørsmålet er skapsstatus i forhold til krypsiv, beskrives årsaks- klargjort. sammenhengen mellom problemveksten og regu- Bygland kommune hevder at kaldere vann om leringene slik: 2001–2002 St.prp. nr. 73 51 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

«De aller fleste problemområdene med kryp- det som utføres under prosjekt «Krypsiv i Sørlands- siv finnes på regulerte elveavsnitt og regulering vassdrag». framstår som en viktig faktor for problemvekst av krypsiv i elver.» Erosjonssikring Fordi problemet delvis kan tilskrives også andre NVE finner at det er erosjonsskader rundt Byg- faktorer enn reguleringene og også andre regule- landsfjorden i et slikt omfang at det berører all- ringer enn de som er oppe til vurdering nå, vil det menne interesser. NVE har foretatt en kartlegging ikke være rimelig å pålegge regulanten alt ansvar av skadene og laget en plan for erosjonssikring – for å fjerne og avbøte den skaden som krypsivet 61 erosjonsforebyggende tiltak med en kostnads- representerer. ramme på kr. 7.485.000,- da innstillingen ble avgitt. Det er ikke mulig å fastslå eksakt hvilke tiltak For så vidt gjelder kostnadsfordelingen viser NVE som er nødvendig for å få redusert veksten til et til Foreningen til Randsfjords regulering med tilla- naturlig nivå på permanent basis. Fysisk fjerning telse til fortsatt regulering av Randsfjorden, jf. St. av sivet har vist seg å være både kostbart og lite prp. nr. 59 (1993-94) og Regjeringens resolusjon av varig. Etter departementets syn må det derfor set- 12. januar 1995. Regulanten foreslås ut fra dette å tes av betydelige midler for å sikre en permanent betale 75 % av investeringskostnadene, mens NVE forbedring i hele vassdraget. På bakgrunn av det dekker 25 %. Vedlikeholdskostnadene foreslås for- som er sagt ovenfor om ulemper og årsaksforhold delt med 75 % på regulanten, og 25 % av kommu- synes det rimelig å pålegge regulanten å gå inn nen med midler fra næringsfondet. Den utarbei- med et betydelig økonomisk bidrag. dede planen for erosjonssikring er lagt til grunn Olje- og energidepartementet viser til at Otte- for NVEs forslag til vilkår. raaens Brugseierforening frem til nå har vist god Bygland kommune bemerker at reguleringen vilje og brukt mye ressurser for å bekjempe kryp- av Byglandsfjorden har ført med seg omfattende siv. Brugseierforeningen er også innstilt på å fort- utrasinger, og at det i konsesjonsvilkårene må fast- sette et betydelig arbeid med å bekjempe dette settes et system som også fanger opp fremtidige problemet forbindelse med prosjektet «Krypsiv erosjonsskader. Det bør gjennomføres befaring og i Sørlandsvassdrag». Fylkesmannen i Vest-Agder registrering hvert 5 år. Kommunen mener den ser det som naturlig at de aktørene som har ikke bør være med å betale for vedlikeholdskost- vært inne i forprosjektet også blir med videre nadene. og skisserer et forslag til faglig og kostnads- Olje- og energidepartementet slutter seg til messig ramme for prosjektet i sin rapport. Pro- NVEs vurdering når det gjelder ansvar og behov sjektet har en ramme på 1,1 mill. pr. år i 5 for sikring langs Byglandsfjorden. Departemen- år. tet er likevel i tvil om hensiktsmessigheten av å Etter Olje- og energidepartementets syn danner innta den utarbeidede planen som en del av vilkå- dette prosjektet et godt utgangspunkt for videre rene. Erfaringen fra Randsfjordsaken viser at det arbeid. Som det framgår ovenfor skal hovedpro- er uheldig å binde opp arbeidet i en konkret plan. sjektet både søke å finne årsakene til problem- Kunnskap, teknologi og metodikk for erosjonssi- veksten og gjennomføre tiltak for å begrense kring endres over tid. Etter departementets syn den. bør vilkåret derfor endres, slik at det åpnes for Departementet mener at det ved siden av dette valg av alternative sikringstiltak. Det er en forut- arbeidet bør avsettes midler til et eget fond for setning at alternative sikringstiltak gjør like stor bekjempelse av krypsiv i Otravassdraget. I forbin- nytte som de tiltak som følger av den utarbeidede delse med at det skal gis ny reguleringskonsesjon plan. tas dette inn som et eget punkt i terskelvilkåret. Ansvaret for gjennomføringen av forbygnings- Fondet skal forvaltes av en egen styringsgruppe arbeidene skal ligge hos regulanten i samarbeid bestående av NVE, fylkesmennene, regulanten og med NVE, kommunen og grunneierne. Vedlike- de berørte kommuner. Departementet mener at holdsarbeidet skal foretas av regulanten. det er nødvendig å avsette et betydelig beløp for å Når det gjelder vedlikeholdet slutter Olje- og sikre en reell forbedring i vassdraget. Regulanten energidepartementet seg til NVEs forslag om at pålegges å bidra med 10 millioner. Det forutsettes kommunen dekker 25 %. I Randsfjordsaken, jf. at kommunene trekkes aktivt inn i beslutningene vilkårenes post 10 heter det: «NVE dekker over og at tiltakene som iverksettes skal komme hele årlige bevilgninger til forbyggingsarbeider 25 % vassdraget til gode. Tiltakene som iverksettes må av kostnadene mot at berørte kommuner overtar ses i sammenheng med det ovenfor nevnte arbei- fremtidig vedlikehold av denne del.» Kommunen 52 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk får et anseelig næringsfond og midler fra fondet tementet går inn for å følge NVEs innstilling om må kunne benyttes til et slikt formål. Det vises til 15 m3/sek hele året ut av Byglandsfjord. at deler av erosjonen også ville forekommet uten reguleringen og et slikt bidrag fra kommunen må derfor være rimelig. Utbygde elvestrekninger nedenfor Byglandsfjord NVE er av den oppfatning at krav til minstevann- føring på fallstrekninger ikke vedkommer denne 2.3.7.9 Konsesjonskraft (post 17) reguleringssaken. Rettighetene til å nytte vannet i I konsesjonen fra 1912 er det fastsatt avgivelse av kraftverk er knyttet til andre konsesjoner eller ret- inntil 5 % konsesjonskraft. Ved nye konsesjoner skal tigheter som ikke er til vurdering i denne sammen- det avgis 10 % konsesjonskraft. Kommunene opp- heng, bl.a. konsesjon av 1974 med planendringer rettholder sitt krav om at det skal gis kompensa- av 1979. Disse er omfattet av vanlige revisjonsreg- sjon for manglende konsesjonskraft fra konsesjo- ler. nens utløp i 1987. Vennesla kommune påpeker at dersom den ikke NVE viser i sin innstilling til at konsesjonskraf- kompenseres for de uheldige følger av regulerin- ten i følge tidligere praksis skal avgis etter hvert gen, kan ikke kommunen gå inn for ny konse- som den produseres og at eksisterende vilkår der- sjon. På de delvis tørrlagte/tørrlagte elvestreknin- for gjelder fram til spørsmålet om ny konsesjon ger mellom Kilefjorden og Venneslafjorden kreves blir avgjort. Partene har etter krav fra Aust-Agder minstevannføring på minimum 10 m3/sek. og Vennesla inngått frivillig avtale om konsesjons- Iveland kommune påpeker at virkningene av kraftmengde og konsesjonæren har fra henholds- reguleringene forplanter seg nedover i vassdraget. vis 01.08.95 til kommunene i Aust-Agder og 1.09.97 Kommunen går i mot at det innvilges ny konsesjon til Vennesla avgitt 10 % konsesjonkraft. I følge regul- dersom det ikke gis kompensasjon for de uheldige anten må dette stille seg hindrende til krav for tid- skadevirkningene. Kommunen krever minstevann- ligere periode. føring på minimum 10 m3/sek i sommermånedene Olje- og energidepartementet støtter NVEs for- på de tørrlagte elvestrekningene mellom Gåseflå- slag om å ta inn standardvilkåret og mener som fjorden og Iveland kraftstasjon, samt fra Beiehølen NVE at det ikke kan kreves kompensasjon for til Kringsjå. manglende avgitt kraft i perioden mellom 1987 og Fylkesmannen i Vest- Agder går i mot at konse- 1995. sjonsbehandlingen sluttføres før spørsmålene ved- rørende minstevannføring forbi elvekraftverkene Iveland og Steinsfoss er avklart. 2.3.8 Departementets bemerkninger til man- Miljøverndepartementet har i sin vurdering fore- øvreringsreglementet tatt en helhetlig vurdering av de reguleringer og 2.3.8.1 Minstevannføringer andre inngrep som er foretatt for kraftverksfor- mål. Departementet mener det er viktig å merke Ut av Byglandsfjord seg at også elvekraftverkene nederst i vassdraget Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune i stor grad nyter godt av de reguleringer som nå krever tapping av henholdsvis minimum 30 m3/sek skal tas opp til fornyet vurdering. Ut fra denne hel- og 50 m3/sek ut fra Byglandsfjord. Ved en eventuell hetlige vurderingen av de miljømessige belastnin- lavere minstevannføring krever Evje og Hornnes gene i vassdraget er departementet kommet til at utbygging av terskler på strekningen ned til Fen- de ikke vil frarå at det gis ny tillatelse for regule- nefoss. Bygland kommune bemerker at dersom de ring av Byglandsfjorden og fjellmagasinene under nedenforliggende kommunene får sine krav om økt den forutsetning at det fastsettes vilkår om minste- vannføring nedover i vassdraget oppfylt, må dette vannføringer forbi inntakene for elvekraftverkene skje gjennom tapping fra ovenforliggende magasin Iveland og Steinsfoss. og ikke ved økt regulering av Byglandsfjord. Fyl- Selv om konsesjonene for Iveland og Steinfoss kesmannen i Vest-Agder og DN anbefaler 15 m3/ kraftverk ikke er oppe til vurdering nå, mener Mil- sek i vintersesongen. jøverndepartementet at den miljømessige belast- NVE har innstilt på 15 m3/sek hele året. Almin- ningen som magasinene representerer kan godtas nelig lavvannføring er til sammenligning angitt til dersom dette kompenseres av tiltak for delvis å 10 m3/sek. rette opp miljøinngrep lenger ned i vassdraget, bl.a. En garantert minstevannføring på denne strek- ut fra tankegangen om «hvor man får mest miljø ningen er viktig av hensyn til landskapet, friluftsliv for pengene». Miljøverndepartementet mener at og biologiske forhold i elva. Olje- og energidepar- Otteraaens Brugseierforening kan belastes et slikt 2001–2002 St.prp. nr. 73 53 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk krav, og den interne økonomiske kompensasjonen Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs til kraftverkseieren er det opp til reguleringsforen- innstilling. ingen å rede ut. Brugseierforeningen medgir at antall tørrlagte dager øker med den regulering som her vurderes. Minstevannføring forbi Valle Brugseierforeningen viser imidlertid til at dette Økt minstevannføring forbi Valle vannmerke er et er rettigheter som det enkelte kraftverk har og vesentlig punkt for Valle kommune. som ikke kan fratas disse ved en reguleringskon- NVE har innstilt på 5 m3/s om sommeren der- sesjonsbehandling. Forholdet har eksistert over som det gis tillatelse til overføring av Brokke nord. lengre tid – de samlede reguleringer har eksistert Hvis ikke, anbefales 4 m3/s. NVE tilrår ingen end- i ca 20 år. Kraftverkene trenger ikke konsesjon ring av vintervannføring, som i dag er på 2 m3/s. etter vassdragsreguleringsloven. Pålegg om vann- Kommunens krav er en økning til 5 m3/s om som- slipping kan ikke gjøres på annen måte enn ved meren og til 3 m3/s om vinteren. Minstevannfø- ekspropriasjon fra vedkommende kraftverk, og det ringen er i følge kommunen meget viktig i forhold er ikke aktuelt. til landskapsbildet, tørkeskader, vanningsanlegg, Olje- og energidepartementet legger til grunn brønner og gjerdehold. Kommunen opprettholder at kraftstasjonene nederst i vassdraget nyter en derfor sitt krav uavhengig av om det blir gitt tilla- fordel av reguleringene øverst i vassdraget. Dette telse for Brokke nord. gjelder både reguleringer som nå er oppe til vur- I og med at det i denne proposisjonen foreslås dering og reguleringer som følger av andre tilla- å gi tillatelse også for Brokke nord, finner ikke telser. Bortføring av vannet på disse begrensede departementet behov for å drøfte noen alternativ strekningene er imidlertid først og fremst et resul- vannføring. NVE har videre foreslått inntatt i man- tat av driften av de enkelte kraftverk som ikke er øvreringsreglementet en adgang for departemen- regulert av angjeldende tillatelser. Selv uten regu- tet til å bestemme at vannføringen skal økes fra 2 til lering ville det vært tørrlegging. 3m3/s om vinteren. Etter departementets syn iva- Olje- og energidepartementet bemerker at Mil- retar dette kommunens behov i tilstrekkelig grad, jøverndepartementet ikke viser til noe formelt og departementet støtter NVEs forslag til minste- hjemmelsgrunnlag for sitt krav,men fremmer rime- vannføring forbi Valle. lighetsbetraktninger basert på et generelt miljø- perspektiv ut fra helhetlig vurdering av vassdraget - tanken «fra det mer til det mindre». Minstevannføring fra Hovatn og Longeraksvatn Vassdragsreguleringsloven åpner til en viss Av hensyn til husholdning, jordvanning og brann- grad for å sette ytterligere vilkår enn de som er slukking krever Bygland kommune at det fastsettes listet opp, jf § 12 nr 17. Et minimumskrav må være minstevannføring fra Hovatn og Longeraksvatn. at pålegget har nødvendig sammenheng med det NVE foreslår minstevannføring fra Longeraksvatn. aktuelle inngrepet. Departementet kan ikke se at Hovatnerihovedsak etsenkingsmagasin. På grunn reguleringene som skal vurderes har tilstrekke- av stor reguleringsgrad viser NVE til at det vil legge lig årsakssammenheng med virkningene som skal store begrensninger på magasinbruken å pålegge kompenseres forbi elvekraftverkene nedenfor Byg- vannføring fra dammen, eller alternativt må det landsfjord. Departementet finner derfor ikke retts- etableres et pumpesystem. Høy sommervannstand lig grunnlag for å pålegge vannslipping i denne i Hovatn er prioritert. Da det vil være sideelver delen av vassdraget. nedenfor magasinet som vil bidra til vannføring i elva ned mot Byglandsfjorden, er departementet enig med NVE i at en minstevannføring fra Hovatn Ved Vigeland ikke bør pålegges. Ved Vigeland Bruks vannmerke er kravet fra Ven- nesla kommune 60 m3/sek. Minstevannføringen i dag er i realiteten 50 Minstevannføring ved Hoslemo m3/s i sommersesongen og langt over alminne- Bykle kommune har ikke fått medhold fra NVE lig lavvannføring angitt til 16,5 m3/s. NVE finner i kravet om økt minstevannføring ved Hoslemo ikke grunnlag for å anbefale at minstevannførin- vannmerke. NVEs begrunnelse er at «bortfallet av gen økes. NVE foreslår imidlertid at reglementet vann i hovedelva på strekningen nedenfor Lislevatn gis bestemmelse om mulighet til å pålegge lokke- (er) knyttet til rettigheter som ikke er til vurdering flommer. Verken Miljøverndepartementet eller fyl- nå...» kesmannen har kommet med merknader til dette. Kommunen bestrider dette og hevder at regu- 54 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk leringene medfører betydelige endringer i vannfø- Økt minstevannføring må eventuelt tas opp som ringen og at manøvreringen av de omsøkte magasi- egen sak i forhold til 1974-konsesjonen. ner også påvirker vannføringen ved Hoslemo vann- merke. Kommunen viser til at ved vurderingen av 2.3.8.2 Reguleringsgrenser hvilke konsesjonsvilkår som bør settes, må det fore- tas en vurdering av samfunnsmessige hensyn og at Hartevatn, Breivatn – Sesvatn og Store Førresvatn konsesjonssøker ikke har rettskrav på konsesjon. Bykle kommune opprettholder krav om tappere- Skal ny konsesjon gis må fordelene være overvei- striksjoner i Hartevatn, Breivatn – Sesvatn og Store ende i forhold til ulempene, og vurderingen må ta Førresvatn til maks 0,5 m under HRV i sommer- utgangspunkt i hvordan situasjonen ville være uten månedene fra vårflommens kulminasjon og frem reguleringene. Det vises til at vregl § 12 nr. 17 gir til 18. september. hjemmel for å oppstille vilkår for ivaretakelse av NVEs anbefaling er i tråd med kommunens krav almene eller private interesser. når det gjelder reguleringshøyden i Breivatn-Ses- Kommunen viser til at konsesjonsmyndighe- vatn men begrenset til perioden ut august måned. tene også kan gå lenger enn hva som vil være nød- For Hartevatn er reguleringen redusert fra 7 til 1,6 vendig i forhold til minstevannføring ved Hoslemo meter ved konsesjonen av 1974. For denne regu- vannmerke, nemlig pålegge vilkår for utbedring av leringen gjelder dette ikke bare for sommerseson- skader som ikke har direkte årsakssammenheng gen, dvs at det er en garantert minstevannsstand i medden aktuellereguleringen.Dettefølger direkte Hartevann på kote 757,3 året rundt. Departementet av lovteksten, og det vises til Arendalssaken, jfr. St. finner at NVEs forslag til restriksjoner i tilstrekke- prp. nr. 64 (1991-92) side 164, der departementet lig grad ivaretar kommunens behov og går heller uttaler: ikke inn for å forlenge tapperestriksjonen i Brei- «AVB reiser i brev av 05.12.90 spørsmål om vatn-Sesvatn utover 31. august. hvorvidt det er juridisk adgang til å sette vil- kår der det ikke er tale om å avbøte skader Byglandsfjorden forårsaket av reguleringene. . .. Olje- og ener- gidepartementet viser her til at vassdragsre- Bygland kommune bemerker at reguleringen av guleringsloven gir en svært vid adgang til å Byglandsfjorden, som ligger midt i bygda, er et sette vilkår for konsesjonen. . .. Departemen- vesentlig inngrep som fører med seg en rekke tet vil her bemerke at regulanten underlegges negative konsekvenser. En halv meter senking til et manøvreringsreglement som skal overhol- kote 202,5 sommerstid vil være svært fordelaktig des. Dette fastsettes ikke bare for å optimali- for friluftsliv og turisme. Kommunen viser til at sere kraftproduksjonen, men også ut fra hvilke tilsynelatende små variasjoner i sommerregulerin- andre samfunnshensyn som skal ivaretas. Selv om reguleringen ikke skaper flommer må det gen har store konsekvenser. Ved dagens HRV kote være adgang til å sette vilkår som ytterligere 203, vil strendene rundt Byglandsfjorden i stor grad reduserer flomproblemene i vassdraget.» stå under vann. Kommunen er derfor uenig i NVE uttalelse om at en «senking med en halv meter vil Olje- og energidepartementet finner som NVE at ha begrenset betydning, og at nytten ikke står i vannføringen ved Hoslemo vannmerke først og forhold til ulempene for landskapet og dermed fri- fremst skyldes de overføringer som er gjennomført luftsliv og turisme.» i medhold av 1974-konsesjonen. Av den grunn er En halv meter senking, til kote 202,5, vil øke det rett å vurdere spørsmål om økt minstevannfø- tilgjengeligheten til strendene, samt redusere ero- ring ved en eventuell revisjon av 1974-konsesjonen. sjonsvirkningene. Kommunen hevder at vannstan- Etter departementets syn er det også en vesens- den i de senere årene har vært holdt rundt kote forskjell mellom det flomdempingsvilkåret som ble 202,5 sommerstid. Regulanten vil på denne måten satt i Arendalssaken og det krav om minstevann- ha et sommermagasin mellom kote 202 og 202,5. føring som fremmes her. Den reduserte vannfø- Olje- og energidepartementet ser de åpenbare ringen ved Hoslemo kan tilskrives konkrete andre ulempene det har for mange grunneiere at vann- inngrep som er undergitt revisjonsadgang. Flomfa- standen holdes på HRV i sommersesongen. Sam- ren i Arendalsvassdraget kan ikke på samme måte tidig er det viktig å ha for seg at den betydelige tilskrives andre inngrep. Det må videre bemerkes minstevannføringen ved Vigeland på 50 m3/s, som at flomdemping i seg selv kan være et hensyn bak er vesentlig høyere enn naturlig lavvannføring på regulering. 16,5 m3/s, gjør det nødvendig å nytte regulerin- Departementet slutter seg til NVEs konklusjon. gen i Byglandsfjord for å garantere minstevannfø- 2001–2002 St.prp. nr. 73 55 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk ringskravet. Fordelen ved den høye vannføringen gyteforhold at vannstanden holdes lav i gyteperio- ved Vigeland, for eksempel for fisk, må tas med i den. Det tas derfor inn i manøvreringsreglementet vurderingen når departementet vurderer kommu- en oppfordring til regulanten om å søke å holde nens krav om restriksjoner på reguleringen. Av den vannstanden stabil og så lav som mulig – ikke over grunn er departementet kommet til at dagens HRV kote 200,5 – i blekas gytetid, normalt i perioden 20. kote 203 bør beholdes, men at regulanten i regle- november til 20. desember. mentet oppfordres til, så langt det lar seg gjøre, å holde vannstanden på kote 202,5 i denne perioden. På grunn av jordbruksvanning og utvidet turist- Hovatn sesong krever kommunen tapperestriksjonene for- Av hensyn til gjerdehold og miljø mener Bygland lenget til 30. september. Det er aktuelt med jord- kommune det er viktig med sammenhengende bruksvanning i september fordi produksjonen i dag vannflate om sommeren i Hovatn og at minste- er mer intensiv. Bruken av båt i dag er langt mer vannstanden bør økes til kote 686,5. På grunn av omfattende enn tidligere og det er også i økende den store reguleringsgraden og dermed lang opp- grad organiserte opplegg for næringsfiske/kulti- fyllingstid, er det vanskelig å garantere høye vann- veringsfiske. Byglandsfjorden er utpekt som et sat- stander. NVEs forslag er at det i perioden 01.05 singsområde i fylkesplanen for Aust-Agder. Miljøet til 01.09 skal prioriteres oppfylling til kote 685,7, rundt Byglandsfjorden er avgjørende for å kunne som tilsvarer naturlig sommervannstand og vil gi tilby et attraktivt turistområde. Utviklingen viser at et vannspeil frem mot demningen. Departementet turistsesongen stadig blir utvidet, slik at septem- slutter seg til NVEs forslag. ber nå er en viktig turistmåned. Brukseierforeningen har i sitt brev av 31. august NVE legger til grunn at en slik utvidelse kan 99 bedt om en presisering av om dette kravet inne- føre til økt flomproblem. Til dette bemerker kom- bærer at det etter oppfylling kan foretas en viss munen at høstflommen normalt først kommer etter nedtapping også før 1. september. Departementet utgangen av september. legger til grunn at det kan tappes også før 1. sep- Olje- og energidepartementet mener at konse- tember, men ikke så mye at vannstanden kommer kvensene av flom kan være så store, at reglemen- under kote 685,7. tet også må ta høyde for at flommen kan komme tidligere på høsten. Departementet støtter derfor NVE på dette punkt. Gyvatn Fylkesmannen i Aust- Agder foreslår at vannstan- Når det gjelder Gyvatn fremsettes krav fra Bygland den i Byglandsfjord holdes på kote 200,5 i blekas kommune om minstevannstand på kote 562,5 fra 1. gytetid i Byglandsfjorden, dvs. normalt i perioden mai til 30. september av hensyn til båtferdsel. Nedre 20.11.- 20.12. Direktoratet for naturforvaltning og reguleringskote bør settes til 561,9. NVE viser til Miljøverndepartementet støtter forslaget. at det her ikke er påvist noen skader fra tidligere NVE mener det skal unngås raske variasjoner i reguleringer, og ser ikke grunnlag for å endre regu- vannstanden og at det skal holdes mest mulig sta- leringsgrensen fra dagens grense. Departementet bil vannstand i perioden 15.11 til 15.12. slutter seg til NVEs vurdering. Brukseierforeningen er skeptisk til en slik for- mulering, ikke av hensyn til redusert kraftproduk- sjon, men av hensyn til flomfaren. I følge bruksei- 2.3.8.3 Effektkjøring erforeningen er sen-høsten en periode da man kan Bykle kommune og Valle kommune påpeker spørs- få betydelige flommer. målet om fremtidig effektkjøring som regulanten Departementet viser til St.meld. nr.42 (1996-97) bes gjøre nærmere rede for. Valle kommune tar der Regjeringen ga uttrykk for at forholdene skulle forbehold om å fremsette ytterligere krav om tiltak legges til rette for bruk av vassdragsreguleringer mot skader og høyere økonomisk kompensasjon til flomdemping ved eksisterende reguleringer. I på denne bakgrunn. Innst. S nr. 244 (1996-97) merket en samlet komite Brukseierforeningen viser til at spørsmålet om seg at vassdragsreguleringer er sentralt for dem- effektkjøring er et kraftstasjonsanliggende som ping av flommer. Departementet viser til faren for avhenger av kraftstasjonenes tillatelser og rettig- betydelige flommer i den omtalte perioden, og at hetserverv. I praksis vil det si bruk av et inntaks- det av reglementet framgår at vassdragets flom- magasin til større produksjon om dagen. Ingen av vannføring ikke unødig skal økes. Departementet de magasiner det nå søkes om ny reguleringstilla- har kommet til at hensynet til flom må være av- telse for er i følge regulanten inntaksmagasin for gjørende. Samtidig vil det være viktig for blekas kraftverk. Det tas et lite forbehold for midterste 56 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk del av Vatnedalsvatn og nederst i Botsvatn. Effekt- verret som følge av reguleringen. Selv om det også kjøringsspørsmålet har derfor ingen betydning for er andre grunneiere enn eierne av Støylehommen vurderingen av de omsøkte reguleringer. Regule- camping som står bak et slikt krav, mener depar- ringen av vassdraget vil i noen grad avhenge av tementet at det ikke er grunnlag for å pålegge et markedssituasjonen, men på grunn av vassdragets så omfattende tiltak. art og kraftstasjonenes slukeevne, er det begren- Bykle kommune mener de økonomiske konse- set hvilken betydning markedssituasjonen får. kvensene for rettighetshaverne av ulempene med Etter Olje- og energidepartementets syn vil krypsiv må erstattes gjennom avholdelse av skjønn. det ut fra de foreliggende opplysninger være liten Disse skadene har i følge kommunen ikke vært anledning til effektkjøring i vassdraget med virk- behandlet tidligere. ning for de magasiner som omfattes av søknaden. Olje- og energidepartementet kan ikke se at Utnyttelsen av magasinene må uansett til enhver den nye konsesjonen medfører noen endringer i tid være underlagt de krav og rammer som frem- forhold til dagens drift av anleggene. Den nye kon- går av det fastsatte manøvreringsreglement. sesjonen vil tvert imot pålegge tiltakshaver ytter- ligere krav i forhold til å avbøte skader og ulem- per med særlig fokus på bekjempelse av krypsiv. 2.3.9 Øvrige krav Dersom det likevel viser seg at den nye kon- Den nordlige delen av Byglandsfjorden, Åraksfjor- sesjonen medfører skader eller ulemper ut over den, er svært flomutsatt. Dette skyldes i stor grad det som fulgte av tidligere konsesjon, må dette oppstuving av vann ved Storestraumen. løses etter vanlige ekspropriasjonsrettslige reg- Bygland kommune viser til at regulanten har ler. erkjent at innsnevringen i Storestraumen fører til Bykle kommune mener regulanten bør bidra at vannet stiger i Åraksfjorden. Det finnes ikke økonomisk ved etablering av en fangdam ved Hov- andre alternative måter å løse dette problemet på den for å bedre forholdene for rafting. enn utvidelse av Storestraumen. Dersom utviding Brukeierforeningen viser til at vannet er ført er teknisk mulig innenfor forsvarlige økonomiske bort ved konsesjonene av 1974, og setter også et rammer, mener kommunen at regulanten må påleg- spørsmålstegn ved om en slik ny allemannsrett kan ges et slikt tiltak. ha prioritet foran en regulering som har vart i 80 Kommunen mener også at vannmerket/måle- år. standen bør flyttes til like på oppsiden av Stores- Olje- og energidepartementet kan ikke se at en traumen. Plasseringen i dag innebærer at flom blir slik ny interesse kan berettige noe krav i forhold registrert senere enn når den faktisk oppstår. til regulanten. Det vises for øvrig til at avgivelse NVE har ikke gått inn for å pålegge utspreng- av midler til næringsfond nettopp er ment å skulle ninger i den naturlige terskelen som deler de to anvendes til fremme av næringslivet i kommunen, delene av Byglandsfjorden. Skadene som er påvist jf kommunens uttalte satsning nettopp på reiseliv/ er ikke store nok. I innstillingen har NVE lagt til turisme. grunn at det stort sett bare er èn eiendom, Støy- Bygland kommune krever i forbindelse med lehommen camping, som blir rammet. Dette er i regulering av Hovatn at regulanten blir pålagt ved- følge Bygland kommune ikke korrekt, og viser til likehold av anleggsveiene. at flere grunneiere har tatt opp problemstillingen Olje- og energidepartementet vil bemerke at tidligere. regulanten ikke er pliktig til større vedlikehold Brukseierforeningen viser til at reguleringene enn det som er nødvendig til egen bruk, for øvrig med deres utjevning av vannføringen reduserer er forholdene rundt vedlikehold av anleggsveiene flommene. Av den grunn kan det etter brukseier- noe som følger av skjønn og avtaler i forbindelse foreningens syn ikke være adgang til å pålegge en med den utløpte konsesjonen. slik utviding av elveløpet for å oppnå ytterligere Bygland kommune opprettholder kravene om at flomdemping. regulanten må pålegges bygging av båtplasser og Departementet vil peke på at et slikt inngrep vil båtopptrekk i flere av magasinene. kunne ha andre virkninger som krever grundige Olje- og energidepartementet kan ikke se hen- utredninger. Dette er noe kommunen selv peker synet til allmennheten er sterke nok til å begrunne på i forhold til kulturminner. Etter departementets pålegg om slike innretninger i magasinene som syn er denne flomstigningen heller ikke blitt for- krevd av kommunen. 2001–2002 St.prp. nr. 73 57 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

3 Otra Kraft DA og Otteraaens Brugseierforening – søknad om nye overføringer (Brokke nord og Sør) og bygging av Skarg kraftverk

ringstunnel til Bossvatn. Kraftverket vil få sitt 3.1 NVEs innstilling av 23. mars 1999 inntaksmagasin ovenfor Sarvsfossen hvor det er planlagt å bygge en dobbelkrum hvelvdam i Søkere er I/S Øvre Otra, nå Otra Kraft DA og Otte- betong. Dammen får en største høyde på ca. 50 raaens Brugseierforening. Søknaden er av 21. april m og en lengde på kronen på ca. 160 m. Maga- 1986. sinet vil strekke seg til like nedstrøms brua Otra Kraft DA eies av Agder Energi Produksjon til Stavenes. Eksisterende overføringstunnel til AS med 68, 6 % og Skagerak Kraft AS med 31,4 %. Bossvatn brukes som tilløpstunnel. I kraftsta- Otteraaens Brugseierforening er en sammen- sjonen blir det installert tre horisontale Fran- slutning av alle bruk som benytter reguleringsan- cisaggregater hver med en ytelse på 7 MW. Slu- leggene i Otravassdraget. keevnen til disse er på til sammen 30 m3/s. For Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke å tape vann i Brokke kraftverk ved tilsig 3 avga innstilling i saken 23. mars 1999. Som for større enn 30 m , blir det bygget en tappeluke i overføringstunnelen slik at vann kan tappes saken om fornyelse av reguleringskonsesjon er forbi kraftverket. Fra Skarg kraftverk blir kraf- også denne innstillingen svært omfattende. Den ten levert ut på eksisterende 66 kV ledning mel- følger derfor ved som utrykt vedlegg. Søknaden er lom Holen kraftverk og Breive pumpestasjon. i sin helhet inntatt i NVEs innstilling. Der departe- Fra Holen leveres den videre ut på 420 kV net- mentet viser til NVEs innstilling er det dette ved- tet. legget det vises til. I det følgende refereres noen avsnitt av det NVE har tatt inn som sine merknader i innstillin- Overføring Bestelandså m.fl. gen. Denne overføringa omfatter Strendetjørnbek- ken, avløpet fra Lisle Myklevatnet og Fjellskarå «Søknaden til eksisterende overføringstunnel fra Farå til Søknaden omfatter to separate overføringer Brokke kraftverk. Overføringa representerer som tar inn flere mindre elver/bekker, samt et samlet nedbørfelt på ca. 48 km2 og to over- bygging av Skarg kraftverk. føringstunneler på til sammen 8,5 km. I tillegg vil det bli bygget en betongterskel i utløpet ved Lisle Myklevatn. Overføring av Bjørnarå m.fl. Overføringene omfatter overføring av avløpet fra Torvikvatn til Bjørnarå, videre overføring Forholdet til Samla plan av Bjørnarå fra nedenfor Borkebu til utløp Overføringene er omtalt i Samla plan rapport like ovenfor Sarvsfossen i inntaksmagasinet 1984 for Aust-Agder. Prosjekt nr.115 Brokke, til Skarg kraftstasjon. Blautgrjotbekken, Løy- som omfatter Brokke nord og Brokke sør, ningsbekken, Optestøylbekken, Finndalsbek- øker nedbørfeltet til Brokke kraftverk. Skarg ken, Stemtjørn og Bjorbekken er planlagt tatt kraftverk er omtalt i Samla plan rapporten fra inn på overføringstunnelen og overført til Skarg 1984, men er ikke tatt med i Samla plan. Med kraftverk. Disse overføringene representerer stor sannsynlighet skyldes dette at bygging av et nedbørfelt på ca. 288 km2 og medfører byg- Skarg kraftverk får minimale konsekvenser i ging av i alt 13,3 km tunneler. og med at det skal bygges i tilknytning til eksi- sterende overføringstunnel og utnytter dette fallet. Eneste endring i forhold til det som er Skarg kraftverk omtalt i Samla plan, er at inntaksdammen ved Kraftverket er planlagt bygd i fjell like øst for Svarvsfossen blir forhøyet med 13 m og at inn- Bossvatn ved utløpet av eksisterende overfø- taksstedet i Bjørnarå er flyttet ca. 500 m lenger 58 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

opp. Dette medfører økning på kraftproduksjo- vikvatn føre til reduserte naturkvaliteter. Veå- nen juvet har i dag potensial i turistsammenheng. i Skarg fra 55 GWh til 66 GWh. Disse elvene/bekkene representerer stor verdi Brokke nord og Brokke sør er i St.meld. for området. nr.60 (1991-92) plassert i kategori I i Samla plan. De største negative virkningene vil være i de Dette innebærer at de kan konsesjonsbehand- overførte bekkene. Like nedstrøms inntakene les. vil det være tørre bekkeløp der det ikke blir pålagt minstevannføring. Lokalt tilsig nedenfor inntakene vil kunne bidra til noe restvannføring Fordeler lenger ned, men disse bekkene vil få vesentlige Utbyggingen vil i middel over året gi en øket reduksjoner i vannføringen. energimengde på 114 GWh i Brokke kraftverk, Krypsivproblemene i Otra ved og nedenfor samt 66 GWh i Skarg kraftverk. Dette gir totalt Valle er påpekt som svært negativt. Lokalt er en økning på 180 GWh og utbyggingskostna- man spesielt engstelig for en økning av proble- dene var i 1987 stipulert til 357 mill. Dette gir met som en følge av videre utbygging. Det er en forholdsvis gunstig utbyggingspris. gjort mye for å prøve å få bukt med dette proble- Det er i dag et økende behov for kraft i met uten at man er kommet frem til fullgode Norge. Denne utbyggingen vil gi et bidrag til å løsninger. Det har hele tiden vært hevdet at bedre energibalansen. kraftutbyggingen var hovedårsak til krypsivut- viklingen. NIVA har utgitt to rapporter I forbin- delse med det arbeidet/undersøkelser som er Skader og ulemper utført. Begge rapporter konkluderer med at det er flere enn en årsak til problemene, i rapporten I all vesentlig grad er de største negative virk- fra 30. juni 1990 heter det bla: « Ingen enkeltstå- ningene redusert vannføring i de berørte bek- ende faktor gir alene opphav til de dokumenterte ker/elver og følgene av dette. Det er spesielt i endringene i vannvegetasjonen». Videre refere- tilknytning til Brokke nord at de største verdier res det følgende fra rapporten fra 15 juni 1997: blir skadelidende. Herunder nevnes -skade på «Problemveksten har trolig flere underliggende fisk, -landskapets naturkvaliteter og kulturmin- årsaker, hvorav vassdragets kraftproduksjon er ner. en viktig faktor». Ut fra dette og slik vi ser det, TrydalsbekkenogTrydalstjernfår redusert kan man ikke entydig konkludere med at kraft- viktige gyte- og oppvekstmuligheter for fisk. utbyggingen er årsaken alene, men at den er Veiåni med Veiåjuvet/Gloppefossen vil få redu- en medvirkende faktor til at krypsivet synes å serte naturkvaliteter. spre seg i vassdraget. Kulturminner spesielt i tilknytning til Veiåni Krypsivet trives best i stilleflytende partier. og Trydalsbekken vil få sterkt redusert verdi Terskelbasseng vil i så måte kunne gi bedre (kverner o.l.). Videre kraftutbygging hevdes å vekstforhold enn om vassdraget hadde naturlig kunne bidra til at utviklingen av krypsiv øker. vannføring. Ved Valle er det etablert terskelbas- Det forholdet at området fra tidligere er sterkt seng med krav om slipping av minstevannfø- belastet med kraftutbygging, teller i negativ ret- ring over terskeldammen ved Valle vannmerke. ning. «Nok er nok» hevdes det. Økning av for- Minstevannføringskravet er i dag 3,0 m3 /sek urensingen i Trydalstjern, Trydalsbekken og om sommeren og 2,0 m3 /sek vinteren. Otra. Terskler har primært til hensikt å etablere et Tap av gjerdeeffekt langs de berørte elver/ vannspeil, men fører også til redusert vannhas- bekker. tighet. Ved Valle vil middelvannføringen redu- […] seres noe. Denne reduksjonen må sees i sam- menheng med kravet om minstevannførings- kravet ved Valle. I tørre perioder vil det være NVEs vurdering og konklusjon nødvendig å slippe vann fra Bykil for å opprett- Setesdalen er sterkt berørt av vannkraftutbyg- holde minstevannføringskravet. Etter en over- ging. I Valle kommune spesielt er det gene- føring av Brokke nord, vil det være nødvendig relt stor motstand mot videre utbygging («nok å slippe mer vann fra Bykil for å kompensere er nok»). For øvrig er det stor motstand mot det som er fraført. Virkningene i Otra vil være enkelte av de planlagte overføringene. Spesielt størst på strekningen nedstrøms samløpet med vil virkningene være negative for Trydalsbek- Bjørnarå og vil kunne merkes best når vannfø- ken og Trydalstjern dersom Finndalsbekken, ringen ved Valle vannmerke er på et nivå like som drenerer til Trydalstjern, overføres. Dette over kravet som er satt til minstevannføring. vil kunne få svært negative følger for forurens- Etter en overføring vil perioden med kun mins- ning, fisk og kulturminner i tilknytning til dette tevannføring ved Valle bli noe lengre. systemet. Videre vil overføring av Veiåni/Tor- En reduksjon i vannføringen som den 2001–2002 St.prp. nr. 73 59 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

omsøkte utbyggingen vil medføre, vil etter vårt mars 1999 vedrørende ovennevnte søknad fra syn ikke endre strømforholdene i terskelbas- Otra Kraft DA. sengene i en slik grad at dette vil medføre at Vilkårene bør imidlertid inneholde opplys- utviklingen av krypsiv øker merkbart i forhold ninger om at Kommunal- og regional departe- tildagenssituasjon.Vannføringsreduksjonenvil mentet har utarbeidet standardvedtekter samt i større grad kunne gi negative visuelle effek- retningslinjer for bruken av konsesjonsavgifts- ter på partiene utenfor terskelbassengene og midlene.» i denne sammenheng vil redusert resipientka- pasitet kunne bli resultatet. Den utbyggingen 3.2.2 Bykle kommunes uttalelse av 09.07. av renseanlegg som er utført, vil etter vårt syn 1999 i stor grad kunne motvirke reduksjonen i resi- pientkapasitet i de mest utsatte delene av vass- « I. Innledende bemerkninger draget. Skarg kraftverk vil gi et produksjonsbidrag Det vises til NVE’s innstilling av 23.03.99, og på 66 GWh/år. Stasjonen er planlagt sprengt departementets brev av 29.04.99 der fristen inn i fjell og utnytte fallet fra Sarvsfossen til for å inngi høringsuttalelse er satt til 10.07.99. Bossvatn. Eksisterende overføringstunnel vil Kommunens uttalelse er utarbeidet etter drøf- bli benyttet. De vesentligste ulemper i tilknyt- tinger med h.r.advokat Ingolf Vislie, som også ning til Skarg isolert, vil være dammen ved har deltatt på møter og befaring i kommunen. Sarvsfossen. Det er ikke kommet inn vesent- Bykle kommune finner det positivt at kon- lige negative merknader til planene for Skarg sesjonssøknaden ikke er tatt til følge hva angår kraftverk. Finndalsbekkenog Veiåni/Torviksvatn. Uttalel- Restvannføringen nedstrøms inntaket til sene gjengitt på side 38 i innstillingen antyder Hekni kraftverk vil bli påvirket av en overføring at konsesjonssøker aksepterer at disse overfø- av Brokke sør. Det er i dag et krav om minste- ringene sløyfes. Det legges derfor til grunn at vannføring på 3,0 m3/sek om sommeren og 1,0 disse overføringene tas ut av behandlingen, og m3/s om vinteren nedstrøms inntaket. Stren- kommunen kommenterer ikke disse nærmere. detjørnsbekken og Bestelandså bidrar i middel Vedlagt denne uttalelsen følger uttalelse fra med ca. 1,4 m3/sek fra utløpet i Otra til utløpet berørte grunneiere. Kommunen slutter seg til fra Hekni kraftverk. grunneierenskravdadisseistorgrader uttrykk De omsøkte overføringene har forholds- for allmenne interesser, men ettersom kommu- vis beskjedne terrenginngrep og vil gi et godt nen nå er formell høringsinstans, tas uttalelsen bidrag til kraftsituasjonen. Det er økende behov inn som vedlegg i kommunens uttalelse. for kraft og denne utbyggingen vil være guns- Bykle kommune har gått inn for søknaden, tig for energibalansen. og inngått avtale med Otra Kraft DA om forhold Overføring av Finndalsbekken (Trydals- i tilknytning til søknaden. Avtalen overlater til bekken/Trydalstjern) samt Veiåni/Torvikvatn konsesjonsmyndighetene å avgjøre spørsmålet vil gi så store negative virkninger at NVE tilrår om minstevannføring, samt fastsette størrelsen at disse overføringene sløyfes.» på næringsfondet og konsesjonsavgiftene. Kra- NVE har utformet forslag til tre vilkårssett; vene blir behandlet i nevnte rekkefølge, jfr. pkt. for reguleringstillatelsen, ervervstillatelsen og II og pkt. III. tillatelsen for bygging av Dam Sarvsfossen og Det tas forbehold om ytterligere uttalelser Skarg kraftverk. Utkast til manøvreringsregle- senere, noe som kan være naturlig etter befarin- ment er utformet under forutsetning av at til- gen med departmentet. Videre avventer kom- latelse til fortsatt regulering av Byglandsfjord munen arbeidet i NIVA med kunnskapsstatus blir gitt slik NVE har foreslått i sin innstil- om krypsiv, et oppdrag NIVA utfører på vegne ling. av NVE. For øvrig vises til kommunens tidligere uttalelser, samt uttalelser vedrørende ny regu- leringskonsesjon for Byglandsfjorden og flere magasiner i Bykle. Disse sakene er gjennom 3.2 Høringsuttalelser til NVEs NVE’s saksbehandling i noen grad vurdert i innstilling om Brokke nord og sør sammenheng. og Skarg kraftverk

3.2.1 Kommunal- og regionaldepartemen- II. Vilkår for konsesjon tets uttalelse av 06.04.1999 2.1 Krav om minstevannføring «Kommunal- og regionaldepartementet har Kommunen opprettholder kravet om fastset- ingen merknader til NVEs innstilling av 23. telse av minstevannføring mellom Svarv og 60 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Bykil. Kravet er viktig for å bedre landskaps- forekomst er godt dokumentert bl.a. ved analyse bildet i kommunens sentrale strøk. Det må av flybilder før og etter utbygging av Brokke kraft- videre antas at økt gjennomstrømning kan verk, hydrologisk analyser, og måling av nærings- bremse begroingen i vassdraget. For øvrig viser stoffermengder i plantene. Det er også foretatt kommunen til vedlegget fra grunneierne som sammenligninger med andre vassdrag og inn- behandler flere negative konsekvenser av lav sjøer med krypsiv, hvor regulering og/eller forsu- vannføring. ring ikke gjør seg gjeldende.» Videre i rapportene Som et ledd i kommunens satsning på rei- diskuteres og utelukkes andre mulige årsaker, seliv/turisme vil kommunen kreve at Sarvsfos- f.eks tilførsel av næringsstoffer. sen slippes med full vannføring noen utvalgte Ifølge våre samtaler med NIVA er det intet dager hver sommer. Kommunen ser for seg to som rokker ved konklusjonene i dag. NVE’s dager i juli og to dager i august, og vil da gjen- formuleringer er derfor i strid med NIVA’s kon- nomføre spesielle arrangementer disse dagene. klusjoner. Hovedårsaken – kraftproduksjonen Dette vil kunne være et positivt og spennende – er i innstillingen redusert til en mulig med- tiltak for turistnæringen. Lignende, men adskil- virkende årsak. Dette uten henvisning til andre lig mer omfattende vannslipping er fastsatt i vitenskapelige undersøkelser. andre konsesjoner, f.eks Vøringsfossen og Mar- Innstillingen inneholder ingen forslag til dalsfossen. et konkret program for bekjempelse/kontroll av krypsivveksten. Regulanten bør pålegges å bekoste konkrete, løpende tiltak i Bykle kom- mune. Tiltakene må baseres på den til enhver 2.2 Begroing tid oppdaterte kunnskap om tiltak. Krypsivproblemet i Otra ved og nedenfor Valle I dag er mekanisk rensning den metode er allerede i dag i NVE’s innstilling side 49 som har vist seg å ha best effekt, men gir ingen karakterisert som «svært negativt». Problemet varig løsning på problemene. Konsesjonæren er økende, og sprer seg stadig til nye områder må inntil varige løsninger presenteres påleg- i vassdraget. Det er grunn til å anta at proble- ges å anskaffe maskiner, samt stille personell met vil øke også i områder i Bykle kommune. til å drive løpende krypsivbekjempelse. Videre I innstillingen trekkes årsaksforholdene i må konsesjonæren pålegges å finansiere forsk- tvil jfr. side 50 i innstilingen refererer NVE to ningsprosjekter om krypsiv. setninger fra NIVA rapporter av 30.06.90 og 15.06.97 og uttaler: «Ut fra dette, og slik vi ser det, kan man ikke entydig konkludere med at kraftutbyggingen er 2.3 Effektkjøring årsaken alene, men at den er en medvirkende fak- Otra Kraft opplyser at det er utført en forstu- tor til at krypsivet synes å spre seg i vassdraget.» die av mulig effektkjøring i Brokke kraftverk. Det er aldri fra NIVA hevdet at kraftproduk- Overføringene aktuelle i denne saken skal dels sjonen er årsaken til selve krypsivet da dette gå til svingebassenget og dels til inntaksbassen- er en naturlig bestand i vassdraget. Det saken get i Brokke kraftverk, men konsekvensene av gjelder er imidlertid den betydelige økningen effektkjøring er ikke klarlagt i løpet av saksbe- i krypsivet. handlingen så langt. Dette til tross for at NVE’s I NIVA’s rapporter konkluderes det entydig Veileder Nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av med at kraftproduksjonen er den helt domi- vannkraftsaker, fremhever at dette skal «klar- nerende årsaken til krypsivproblemene, og det legges», jfr. pkt. 3.2.3. Dette er ytterligere frem- foreligger ingen andre vitenskapelige under- hevet i pkt. 3.2.8 om forslag til manøvrerings- søkelser som trekker andre konklusjoner enn reglement: «…. Det skal særlig redegjøres for NIVA. mulige planer om effektkjøring.» NIVA har vurdert årsaksspørsmålene i en Effektkjøring vil kunne ha betydning for for- omfattende rapport datert 18.06.87, samt rap- hold tilknyttet konsesjonssøknaden. Slik utnyt- porter datert 30.06.90 og 15.06.97. NIVA peker telse vil kunne øke lønnsomheten av tiltaket, og særlig på endringene i vannføringen. Redu- forsterke skadevirkningene. Dette har betyd- sert sommervannføring og flomdemping, økt ning både for de direkte økonomiske ytelsene vintervannføring, samt høyere vanntemperatur konsesjonæren skal pålegges, men også for hva om vinteren med manglende islegging, har gitt slags begrensninger konsesjonæren bør påleg- krypsivet «helt uvanlig gunstige vekstvilkår», jfr. ges av hensyn til miljø- og friluftsinteresser. rapporten fra 1987 side 2. Samme sted fremhe- Konsesjonæren bør derfor i henhold til NVE’s ves at «Årsaksforholdet er meget godt dokumen- retningslinjer pålegges å redegjøre for mulige tert…». planer før søknaden avgjøres. Kommunen tar I rapporten fra 30.06.90 uttales det at: forbehold om å fremsette endrede krav når «Årsaksforholdet og tidendringene i vegetasjons- redegjørelsen foreligger. 2001–2002 St.prp. nr. 73 61 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

III. Økonomisk kompensasjon 3.2.3 Brev av 10.06.1999 fra berørte grunn- Bykle kommune er allerede sterkt berørt av tid- eiere sendt via Bykle kommune ligere kraftutbygginger, som også har medført skader og ulemper som hittil ikke er avhjulpet. «Grunneigarane som har underteikna dette De aktuelle overføringene kan synes marginale brevet har eigedomar som grensar til Otra mel- i forhold til de totale reguleringer og utbyggin- lom Sarvsfossen og Bykhyl i Bykle kommune. ger, men kan ikke vurderes isolert uten sam- Vi har fylgjande merknader til vilkåra gjevne tidig se hen til de totale miljømessige konse- av NVE for nemnde konsesjon: kvenser for kommunen. Det må sleppast minstevassføring frå Sarv For hvert tidligere tiltak i vassdraget har av fylgjande årsaker: man beveget seg nærmere kommunens tåle- 1. Det er ikkje minstevassføring i vassdraget grense. Samtidig har utviklingen gått i retning på nemnde strekning i dag, men vassføringa i av stadig sterkere vektlegging av miljømessige sidevassdrag nedstraums Sarv gjer at ein får ei hensyn, og turistnæringen i kommunen er vikti- viss gjennomstrøyming. I tillegg vert det i dag gere enn tidligere. Kommunen forutsetter der- sleppt vatn frå Sarv for å etterfylle Bykhyl, noko for at det nå innvilges en rimelig økonomisk som er med på å oppretthalde ei viss gjennoms- kompensasjon. Dette særlig med tanke på utvik- trøyming, spesielt i tørre perioder om somma- lingen av turistnæringer i distriktet. ren. Konsesjonssøker argumenterer sterkt for Ved denne reguleringa vert vatnet regulert utbygging fordi utbyggingskostnadene er så til Bossvatn og ein får ikkje akseptabel gjen- lave, med andre ord at utbyggingen er meget nomstrøyming på strekninga. Dette vil m.a. lønnsom, jfr. innstillingen side 36. Effektkjøring kunne medføre auka tilgroing av vassdraget. vil i tillegg kunne øke lønnsomheten i vesentlig 2. Det var tidlegare eit godt fiske i Otra på grad. nemnde strekning. Dette vart bortimot totalt Det er videre klart at overføringene gjelder øydelagt då Otra vart regulert til Bossvatn. vassdragisentrumsnæreområder.Konsesjons- Det vart bygd tersklar, men ikkje tilstrekkeleg søker fremstilling om at dette nærmest skulle mange for å oppretthalde fisket. Spesielt neds- være en fordel for kommunen – jfr. «attraksjons- traums Bykle bru er elvebotnen svært nærings- verdi» side 43 – kan ikke tillegges særlig vekt da fattig, og fisket vert øydelagt ytterlegare p.g.a. det sentrale er naturinngrepet. NVE vurderer liten vassgjennomstrøyming. dette mer korrekt når det på side 50 vises til at 3. Ved ny utbygging må det byggast fiske- dammen ved Sarvsfossen vil være den vesent- trapp ved Sveigefoss (Bykle bru) slik at fisken lige ulempen ved anleggelse av Skarg kraftverk. kan vandre opp frå Bykhyl. Sammen med mins- tevassføring vil dette kunne rette opp ein del av dei skadene som alt er påført området. 3.1 Konsesjonsavgifter 4. Otra er ei naturleg sperre for å hindre husdyr å vandre frå aust til vestsida av dalen. Avgifteneskalgikommunendelideverdiersom Det er i dag sauer på beite på båe sidene. Dette innvinnes gjennom kraftutbyggingen. Videre hindret vert i enkelte område fjerna dersom skal avgiftene kompensere for skader og ulem- det ikkje vert minstevassføring i elva. Eit alter- per. Ettersom det dreier seg om meget lønn- nativ vil vere gjerde. Dette er ei dårleg løysing somme utbygginger, der inngrep foretas i sen- m.t.p. vedlikehald og at det øydelegg mulighe- trumsnære områder, krever kommunen konse- tene til å bruke juvet til å tippe stein og annan sjonsavgifter etter lovens maksimalsatser. overskotsmasse i samband med dyrking. 5. Bykle kommune er i ferd med å byggje 3.2 Næringfond kloakkledning ned til Mosdøl. Der vert det plassert pumpestasjon for å pumpe kloakken De samme forhold som nevnt under pkt. 3.1 til reinseanlegg på Sarv. Ved utslepp til vass- tilsier et betydelig høyere næringsfond enn kr. drag pådenne strekninga vert resipientforholda 1, 5 mill, jfr. NVE side 52. betydeleg dårlegare enn tidlegare med den nye reguleringa. 6. Resipientforholda m.t.p. avrenning frå 3.3 Konsesjonskraft jordbruksområde vert dårligare. Kommunen forutsetter at det gis pålegg om Vi krev dessutan at det vert gjennomført avgivelse av konsesjonskraft isamsvar med gjel- skjønn eller at regulanten inngår minnelege dende regler.» avtalar med grunneigarane i samband med denne nye reguleringa.» 62 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

med partene (Besteland og Helle), skal jeg opp- 3.2.4 Advokat Ola Brekken uttalelse av 15.10. summere krav og synspunkter slik: 1999 på vegne av enkelte grunneiere Besteland: 1. Veg fra parkeringsplass Bjørndalen – Lok- «Tiltakskrav i Otra fra grunneierne på Stavenes keli (langs Bestelandså). i samband med kraftprosjektet Bjørnarå-Sarv- 2. Gjerdekrav langs Bestelandså ( tap av elven fossen-Skarg. som «sjølgjerde»). Utgangspunktetforkraveneer eksisterende 3. Ferist i veibanen i samand med anlegget. plan for utbygging av siste byggetrinn i Øvre 4. Engstelse for skjemmende virkning av tipp Otra ved å overføre vassføringen i Bjørnarå og ved Myklevatn-osen. diverse småbekker til Sarvfossen i Bykle og videre til Skarg i Bossvatn. Helle: Med dette som utgangspunkt i dette vil det 1. Isforholdene usikre for alltid i Myklevann – fremsatt følgende krav overfor Otra Kraft DA: veg anlegges/bygges til nord-vest siden av 1) Vannmagasinet i Stavenesjuvet utstyres Myklevatnet. med båtplasser i nordenden og sydøstenden, 2. Anleggsvirksomheten m.v. skjemmer og og gangsti til disse båtplassene i 1 m bredde. ødelegger hytteområdet ved Myklevatnet. I dette magasinet settes det årlig ut ørretyn- 3. Selv «takrenne-prinsippet» vil skjemme med gel for å opprettholde fiskebestanden. en terskel i Osen. 2) Den planlagte juvvandringen i Sarvfossen 4. Tipp i Osen-området vil være skjemmende ved aktivitetsfirmaet Skiservice Hovden og for et ellers uberørt hytteområde. eierne av gårdene Gjerden og Stavenes ivare- 5. Rigger/anleggsvirksomhet m.v. vil være til tas best mulig (vedlegg 1). Det kreves følgende stor sjenanse for allerede etablerte støler/ tiltak: hytter. a. Det settes forbud mot å dumpe stein og 6. Fisket. skrot fra anleggsdriften ned i juvet eller jette- 7. De som avgir grunn i området (hytteområ- grytene i Sarvfossen. det) får ødelagt omgivelsene, og erstatnin- b. Det slippes 6 m3 vann pr. sek i Sarvfossen gen er altfor lav. ved 6-timers flommer mellom kl. 12 og 18 på 8. Ferist, jfr. Besteland, nr. 3. søndager og onsdager for å spyle jettegrytene og elveleiet mellom Sarvfossen og Bykil for for- Når det særlig gjelder Farå, skal understrekes urenset vann i tidsrommet 15. juni – 15. sep- den uro som gjør seg gjeldende når det gjelder tember. Jmf. vedlagte uttalelser fra NVE dat. vannføringen. Når Bestelandså blir ført inn i 22/3-99 (vedlegg 2) og oppsitterne på gården tunnelen Farå-Brokke, kan dette føre til plut- Mosdøl dat. 10/6-99 (vedlegg 3). selige vannføringsendringer, med mer flom og c. Som kompensasjon for ødeleggelsen av skader/ulemper for dyrket mark på sørsiden av adkomsten til toppen Sarvfossen fra gamle Sta- Farå og bruken av området på nordsiden, samt venes bro, rehabiliteres adkomsten fra riksvei plasseringen av Farå, som er basert på dagens 9 på Sarv vestside til bunnen av Sarvfossen ved vannføring. gangsti i minst 0,5 m bredde. Disse mulige skadevirkningene må gis en Ved selve nedstigningen til juvet monteres konsekvensutredning og om nødvendig, må til- det trappetrinn, slik dette opprinnelig ble gjort tak settes inn. ved opparbeidelsen av gangstien i 1887. Ovennevnte forhold er også tatt opp i brev d. Sementen i betongdammen i Sarv tilset- til Miljøverndepartementet.» tes fargepigmentering som samsvarer med om- givelsene. Det innhentes forslag til dette fra natur- og miljøvernseksjonen i NVE. 3.2.6 Valle kommunes uttalelse av 12.07. 3) Den tømra høybua til gnr. 16 brnr. 2 ved 1999 vannkanalen i Bjårbekkjuvet flyttes vederlags- fritt til nytt sted som ikke berøres av anleggs- «Valle kommune har 07. juli 1999 gjort vedtak driften.» om uttale til konsesjonssøknaden slik det frem- går av vedlagde utskrift av møtebok i k.sak 52/99. 3.2.5 Advokat Ole Swangs uttalelse av 17.11. Vedtak i kommunestyret – 07.07.99: 1999 på vegne av enkelte grunneiere Valle kommunestyre syner til saksutgrei- inga som omtalar dei store miljøproblema som «Jeg viser til konsesjonssøknaden og innstillin- denne utbygginga kan medføre. gen fra NVE, samt mitt brev til departementet Det er likevel positivt av NVE no tilrår å ta ut av 21.05.1999. Veiåne or prosjektet og at det vert tilrådd auka Etter avholdt befaring i området og møte minstevassføring gjennom Valle. Med dette er 2001–2002 St.prp. nr. 73 63 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Valle kommune sine tidlegare innvendingar i alt sterkt råka av tidlegare kraftutbyggingar. stor grad tatt til følgje. Vidare går tilrådinga ut Desse har i tillegg medført skader og ulemper på at Valle kommune får 2 mill i næringsfond. som hittil ikkje er bøtte på. Det kan sjå ut som at Valle kommune ser likevel med stor uro på dei aktuelle utbyggingane er marginale i høve den tiltakande tilgroinga i vassdraget og kons- til dei totale reguleringane og utbyggingane i tanterer at NVE ikkje anviser noko løysing på kommunen. Etter kommunen si meining kan dette. Det er vidare usikkert kva konsekven- ein likevel ikkje vurdere desse isolert. Det er sar overføring av Bestelandsåne m.fl. vil få for dei totale miljømessige konsekvensane som må flaumproblematikken i Faråne. vurderast. Arbeidet med å endeleg fastslå årsakssam- For kvart tidlegare tiltak i vassdraget har anhengane når det gjeld tilgroing må intensive- ein kome nærare og nærare kommunen si tole- rast og konsesjonæren må påleggjast avbøtande grense. På same tid har utviklinga gått i retning tiltak. Vidare må det utarbeidast ei konsekvens- av stadig sterkare vektlegging av miljømessige analyse vedkomande Faråneproblematikken. omsyn, og turistnæringa i kommunen er vikti- Vidare meiner Valle kommune at nærings- gare enn tidlegare. fondet er for lite. Denne summen må aukast Otra er det heilt sentrale elementet i land- vesentleg. skapsbiletet i Valle. Overføringane vil redusere Valle kommunestyre viser vidare til tilbod vassføringa gjennom sentrale delar av kommu- frå Otra Kraft DA i forhandlingsmøte 15.06.99 nen med nær 40 %. Dette kan ikkje kommunen der med ei skisse til avtale vedkomande ein del akseptere, kommunen finn no at «nok er nok». generelle punkt, Otra Kraft DA si deltaking i Nedanfor skal ein kommentere innstillinga utvida rensedistrikt og økonomisk tilskot. frå NVE nærare. Ein viser elles til kommunen På denne bakgrunn og etter ei samla vur- sine tidlegare uttalar. Ein tek atterhald om å dering finn Valle kommunestyre å kunne gå kome med ytterlegare uttalar seinare. Det vil inn for å gjeve konsesjon for «Brokke Nord og vere naturleg etter synfaringa med departemen- Sør». tet. Kommunestyret tek vidare atterhald om å Vidare ventar kommunen på arbeidet NIVA kome attende med meir utfyllande opplysnin- held på med om kunnskapsstatus om krypsiv. gar og merknader i saka.» Dette er eit oppdrag NIVA utfører på vegne av NVE. Krypsiv problematikken er sentral i Saksutgreiing: kommunen si vurdering av konsesjonssøkna- den. Kommunen gjer gjeldande at NVE vurde- rer årsaksspørsmåla på ein feil måte, jfr. nærare 1. Bakgrunn for saka under pkt. 2.2 Det vil difor vere uakseptabelt Ein syner til NVEs innstilling datert 23.03.99, om denne saka vert ferdighandsama før NIVA- med høyringsfrist 10.07.99. Kommunen sin rapporten ligg føre. uttale er laga i samråd med Hr.advokat Ingolf Vislie, som har delteke på møte og synfaringar. Saka er lagd ut til offentleg høyring med II. Skader – krav om tiltak tanke på at grunneigarar, organisasjonar og Dersom departementet likevel er innstilt på å andre interesserte kan få høve til å uttale seg. innvilge konsesjonssøknaden vil kommunen ta opp følgjande forhold som er særleg viktige for denne søknaden. Krav og tiltak elles vert sette 2. Mogelege/alternative løysingar og konse- fram i uttalen knytte til reguleringskonsesjon kvensar for Byglandsfjorden m.fl. I. Generelle merknader Valle kommune ser positivt på at søknaden ikkje 2.1 Resipienttilhøva er teken til følgje når det gjeld Finndalsbekken Dei planlagde overføringane vil i fylgje innstil- og Veiåni/Torviksvatn. Uttalane som er tekne linga side 51 redusere gjennomsnittleg vassfø- inn på side 38 i innstillinga kan tyde på at kon- ring gjennom Valle med 40 %. Forutan dei store sesjonssøkjaren aksepterer at desse overførin- estetiske ulempene dette medfører, vil Valle gane vert sløyfa. Valle kommune legg difor til særleg peike på ulempene knytte til resipient- grunn at desse overføringane vert tekne ut, og tilhøva. vil ikkje kommentere desse nærare. På bakgrunn av vilkår i konsesjonen av Valle kommune held i alle høve likevel fast 15.11.74 har søkjaren tidlegare delfinansiert på vedtaket av 21.09.94 om å gå imot at det byggingogdriftavreinseanleggiVallesentrum. vert gjeve konsesjon. Til grunn for dette stand- NIVA har i ein rapport av 17.12.86 vurdert foru- punktet ligg fleire forhold. Valle kommune er reiningstilhøva i Otra ved Valle på bakgrunn av 64 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

dei no planlagde overføringane. NIVAs konklu- medvirkende faktor til at krypsivet synes å spre sjon er at reinsedistriktet for Valle bør utvidast seg i vassdraget.» og at noverande søppelplass bør avviklast. NIVA har aldri hevda at kraftproduksjonen Søkjaren har uttalt vilje til å gjeve tilskot er årsaka til sjølve krypsivet då dette er ein til utviding av reinsedistriktet, nærare bestemt naturleg bestand i vassdraget. Det saka gjeld framføring av kloakkleiing nordover, jfr. innstil- er den store auken i krypsivet. linga side 37 og 53. Der vert det også sagt at til- I NIVAs rapportar vert det konkludert ein- skotet må avgjerast ved konsesjonsvilkår eller tydig med at kraftproduksjonen er den heilt skjøn dersom partane ikkje vert samde ved dominerandeårsaka tilkrypsivproblema, og det avtale. Partane har diskutert spørsmålet, men føreligg ingen andre vitskaplege granskingar ikkje kome fram til semje om kostnadsdelinga. som kjem til andre konklusjonar enn NIVA. Utviding av reinsedistriktet må difor påleggjast NIVA har vurdert årsaksspørsmåla i ein som konsesjonsvilkår. omfattande rapport datert 18.06.87, og rappor- Valle kommune finn at den rimelege forde- tar datert 30.06.90 og 15.06.97. NIVA peiker linga er at konsesjonæren tek 90 % av utgiftene særleg på endringane i vassføringa. Redusert til bygging og vedlikehald, kommunen 10 %. sumarvassføring og flaumdemping, auka vin- Vidare må konsesjonæren verte pålagd å dekke tervassføring, samt høgare vasstemperatur om utgiftene til fjerning av attverande avfall frå søp- vinteren med manglande islegging, har gjeve pelfyllinga. krypsivet «helt uvanlig gunstige vekstvilkår», jfr. NVE understrekar på side 53 at krav om rapporten fra 1987 side 2. Same staden vert det reinsing som uansett ville ha kome ikkje kan understreka at «Årsaksforholdet er meget godt krevjast dekka. Dette synspunktet er for så vidt dokumentert…» rett, men kan ikkje ha særleg mykje å seie i I rapporten frå 30.6.90 vert det uttalt at denne saka. Det er for det første usikkert om «Årsaksforholdet og tidendringene i vegetasjonsfo- det vil kome pålegg om reinsing i dei aktuelle rekomst er godt dokumentert bl.a. ved analyse av områda. For det andre er det endå meir usik- flybilder før ogetter utbyggingavBrokkekraftverk, kert når eit eventuelt pålegg ville kome. Dette hydrologiske analyser, og måling av næringsstoff- kan liggje langt fram i tid. Det er framleis slik mengder i plantene, Det er også foretatt sammen- at ein stor del av landet sine hustander uta- ligninger med andre vassdrag og innsjøer med nom byane ikkje er tilknytte reinseanlegg. Det krypsiv, hvor regulering og /eller forsuring ikke som derimot er sikkert er at den reduserte vas- gjør seg gjeldende.» standen overføringane medfører gjer det nød- Vidare i rapportane vert diskutert og ute- vendig med reinsetiltak frå det tidspunkt over- lukka andre mogelege årsaker, for eksempel føringane vert tekne i bruk. For det tredje er tilførsel av næringsstoff. det usikkert kor intensive reinsekrav som elles I fylgje våre samtalar med NIVA er det ingen ville verte pålagde. Spesielt meir frittliggjande ting som reiser tvil om konklusjonane i dag. hustander, gardsbruk osv. NVEs formuleringar er difor i strid med NIVAs konklusjonar. Hovudårsaka – kraftproduksjo- nen – er i innstillinga redusert til ein mogeleg medverkande årsak. Dette utan at det vert vist 2.2 Krypsiv til andre vitskaplege granskingar. Krypsivproblemet i Otra ved og nedanfor Valle Som nemnt i innleiinga er ei viktig årsak til er alt i dag i NVEs innstilling side 49 karakte- kommunen sitt standpunkt at skader frå tidle- risert som «svært negativ.» gare reguleringar enno ikkje er bøtte på. Fram- NIVA har i rapporten av 17.12.86 vurdert veksten av krypsiv er her eit viktig eksempel. problemet i forhold til dei no planlagde over- Dei planlagde overføringane vil i tillegg for- føringane. NIVA konkluderer med at «Tilslam- sterke framveksten. Før ein vedtek ytterlegare ming av terskelbassengene samt fremvekst av høy- utbygging måeinbøtepåtidlegare skader.Kom- ere vegetasjon (flotgras og krypsiv) antas å kunne munen kan då ikkje akseptere at NVE i tillegg bli forsterket som følge av vannføringsreduksjon no trekkjer årsaksforholda i tvil. Å klårleggje ved det planlagte «takrenneprosjektet». årsaksforholda og dermed plassering av ansva- Den øydeleggjande verknaden av krypsivet ret har difor svært mykje å seie for kommunen. for bading, fiske m.m. er velkjent. Det same Innstillinga inneheld ikkje forslag til eit kon- er dei estetiske ulempene krypsivet medfører. kret program for å få sluttpå/kontroll med kryp- I innstillinga vert årsaksforholda trekte i tvil, sivveksten. Regulanten bør verte pålagd å koste jfr. side 50 i innstillinga, der NVE refererer to konkrete, løpande tiltak i Valle kommune. Til- setningar frå NIVAs rapportar av 30.06.90 og taka må baserast på den oppdaterte kunnskap 15.06.97, og utaler: «Ut fra dette, og slik vi ser det om tiltak som til ei kvar tid finst. kan man ikke entydig konkludere med at kraft- I dag er mekanisk reinsing den metode som utbyggingen er årsaken alene, men at den er en har vist seg mest effektiv, men gjev inga varig 2001–2002 St.prp. nr. 73 65 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

løysing på problema. Konsesjonæren må inntil Vidare vil kommunen føresetje at konse- varige løysingar vert presenterte, påleggjast å sjonsavgifter vert tilkjende i samsvar med mak- anskaffe maskinar, og å stille med personell til simalsatsane i lova.» kontinuerleg arbeid med å få slutt på krypsivet. Vidare må konsesjonæren verte pålagd å finan- 3.2.7 OtraKraftsuttalelseav23.08.99tilNVEs siere granskingsprosjekt om krypsiv. innstilling

«Vi tillater oss å komme med følgende bemerk- 2.3 Effektkøyring ninger til ovennevnte innstilling: Otra Kraft opplyser at det er utført ein «forstu- die» om mogeleg effektkøyring i Brokke kraft- verk. Dei aktuelle overføringane i denne saka Ad side 46 - Generelt. skal dels gå til svingebassenget og dels til inn- For ordens skyld bemerkes at eierforholdet taksbassenget i Brokke kraftverk. Konsekven- ikke er riktig angitt. Otra Kraft DA eies av Kristi- sane av effektkøyring er ikkje klarlagd i sam- ansand Energiverk Produksjon AS med 37,2 %, band med sakshandsaminga så langt. Dette Aust-Agder Kraftverk med 31,4 % og Vestfold sjølv om NVEs «Veileder NR. 1/1998 Konsesjons- Kraft Energi AS, 31,4 %. AS Vigelands Bruk er behandling av vannkraftsaker» understrekar at ikke eier, (men medlem i Otteraaens Brugsei- dette skal «klarlegges», jfr. pkt. 3.2.3. Dette er erforening der det også er andre medlemmer). ytterlegare understreka i pkt. 3.2.8 om forslag til manøvreringsreglement: «…Det skal redegjø- res for mulige planer om effektkjøring.» Ad side 47 - Fordeler Effektkøyring vil kunne ha mykje å seie for Den totale energiøkning angis her til 180 GWh. tilhøve som er knytte til konsesjonssøknaden. Men da har man ikke fått med innvinningen i Slik utnytting vil kunne auke lønsemda av tilta- Hekni Kraftverk på 4 GWh. På den annen side er ket. Dette har også mykje å seie både for dei dette innvinningen ut fra søknaden, mens NVEs direkte økonomiske ytingane konsesjonæren innstilling sløyfer to overføringer og foreslår skal påleggjast, men også for kva slags avgren- til dels økte minstevannføringer. De sløyfede singar konsesjonæren bør påleggjast av omsyn overføringer utgjør 13,4 GWh. NVEs forslag til miljø- og friluftsinteresser. Konsesjonæren om minstevannføring medfører en reduksjon bør difor i samsvar med NVEs retningsliner på 5,9 GWh, slik at den samlede energiinnvin- verte pålagd å gjere greie for planane. ning etter NVEs innstilling er 164,7 GWh.

2.4 Fremjing av skjøn Ad side 49 Skjønet i samband med 1974-konsesjonen, som Det påpekes at Direktoratet for naturforvalt- skulle take stilling til vasskvalitet, forureining, ning foreslår en minstevannføring på 40 l/sek resipienttilhøve, vedlikehald av terskelbasseng fra Bjørnarå, mens NVE på side 56 og i manøv- og spørsmål vedkomande fiske, vart oppheva reringsreglementet foreslår hele 0,2 m3/sek. Vi av Høgsterett i 1986 på grunn av feil med saks- kan ikke forstå at det er riktig å gå så høyt, og handsaminga, jfr. Rettstidende 1986 side 111. vi påpeker at det naturlig ofte ikke går så meget Skjønet er førebels ikkje tatt opp att. vann i Bjørnarå, og enkelte kalde vintre sågar ikke noe vann. Det vil også være tilfelle i tørre somre. Dette medfører etter vår mening at det III Økonomisk kompensasjon bør fastsettes en lavere minstevannføring slik Dei planlagde overføringane vil redusere gjen- direktoratet (DN) foreslår. Vi vil også påpeke nomsnittleg vassføring gjennom Valle med 40%. at det til tider ikke vil være mulig å slippe til- Konsesjonssøkjaren på si side argumenterer leggsvann pga. at vi ikke har noe regulerings- sterkt for utbygging, fordi kostnadene med magasin i vassdraget, og det bør da ikke stå i utbygginga er så låge, med andre ord at utbyg- manøvreringsreglementet. Slipping av 0,2 m3/ ginga er svært lønsam, jfr. innstillinga side 36. sek. innebærer et krafttap på 4,5 Gwh. Effektkøyring vil i tillegg kunne auke lønsemda vesentleg. Desse tilhøva skulle tilseie eit stort nærings- Ad side 50 fond, men NVE har berre innstilt på 2 mill. kr. Vi har tidligere stilt oss relativt forstående til Dersom konsesjonssøknaden skulle vere teken sløyfingen av enkelte av overføringene, jfr. refe- til fylgje må det av omsyn til dei store skadeverk- ratet av vår uttalelse på side 37 og 38, men vårt nadene Valle vert utsett for gjevast eit mykje ønske/søknad er selvsagt at overføringene opp- større næringsfond. rettholdes, og vi ber spørsmålet vurdert. 66 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Hver av de overføringer som foreslås sløy- «påkrevd av allmenne hensyn eller til ivareta- fet innebærer et krafttap på: gelse av private interesser som blir skadelid- ende».Detkanikkeseesåværetilfelle.Tvertom Veiå: 10,3 Gwh har reguleringene og kraftutbyggingen med- Finndalsbekken: 3,1 Gwh ført betydelig vekst i kommunene, og det vil også den nå omsøkte utbygging være med på. Og private interesser utover fall (ved overfø- Ad side 51 - Konklusjon 2, Ervervskonsesjon ring) berøres lite, og erstattes i alle tilfeller på Vi har søkt om ervervskonsesjon, og NVE gir vanlig måte med tillegg av 25%. Lovens krite- innstilling om at vi skal få dette. I ettertid finner rier for tilkjenning av næringsfond kan da ikke vi imidlertid grunn til å presisere hva vi mener være til stede. dette gjelder. For øvrig bemerkes at det ikke fremgår at Utbyggingen av nytt kraftverk er Skarg NVE har tatt hensyn til det kontantbidrag på Kraftverk og utbyggingen skjer i Otra. Her har kr. 3,8 mill., etter indeksregulering ca. 4,3 mill., vi dels kjøpt fallrettighetene og dels ervervet som er avtalt med Bykle kommune, jfr. bilag de øvrige ved overføring i henhold til tillatelsen 1 a til vår uttalelse av 7.4.95. Hensett til dette, av 1974, jfr. vedlagte skjønn av 2. august 1983, mener vi at det under ingen omstendighet er jfr. bl.a. s. 22, 36, 49, 67, 108, 117 og de enkelte grunnlag for næringsfond til Bykle kommune. takstnummer. Her ble alt vannet tatt med ved Situasjonen er tilsvarende for Valle kom- utmålingen av fallerstatningen, og vi regner at mune. Til Vallekommunehar vitilbudtet bidrag vi eier alle fallrettigheter her. på 3 mill., som nå er akseptert. Men dammen innebærer en neddemming Vi mener da at det ikke er grunnlag for mellom kote ca. 592 og kote 633 i hovedelven, næringsfond til de to kommuner. og det går vi ut fra er å anse som et fallerverv som krever ervervskonsesjon. Det er imidler- Ad side 54 – Manøvreringsreglementet tid bare noen mindre fallrettigheter vi mangler her. Vi slutter oss til NVEs innstilling om at det ikke For øvrig er det tale om overføringer, og for skal bestemmes noen minstevannføring forbi disse har vi forstått at det ikke trengs ervervs- Sarvfossen. konsesjon, selv om man kan si at det reelt sett Som angitt foran i tilknytning til innstillin- er en fallutnyttelse. gen, side 49, mener vi at det ikke er rimelig Vi vil gjerne ha påpekt dette, men vi forut- med noen minstevannføring fra Bjørnarå på 0,2 setter at vi får ervervskonsesjon for det som m3/sek, Det går i dag ikke en så stor vann- departementet finner at ervervskonsesjon er føring store deler av vinteren og heller ikke i nødvendig for. tørre somre. Som nevnt betyr dette et tap på 4,5 Gwh. Når det gjelder vannføringen i Otra forbi Ad side 52 – Konsesjonsavgifter Valle vannmerke, bemerkes at det ved de omsøkte overføringene vil de større vannførin- Vi påpeker at det i pkt. 2 i vilkårene for vass- ger reduseres, ikke minstevannføringen som dragsreguleringskonsesjonen er en skrivefeil, vi mener er tilfredsstillende og som har vært og at det NVE har ment er kr. 26,39 pr. nat/HK uendret i 25 år. Vi mener at det da ikke er grunn- slik det er angitt i begrunnelsen på s. 51 og i lag for noen forhøyelse av minstevannføringen. pkt. 2 til ervervskonsesjonen. Vi mener imidlertid at denne avgift er for høy. Det kan ikke være riktig å knytte avgiften Til de oversendte uttalelsene fra kommuner til en tidligere konsesjon og billigere utbygging. m.fl. skal vi i korthet få bemerke: Det reelle er hva som er riktig konsesjonsav- giftsnivå ut fra praksis i dag, og det mener vi I. Uttalelse/vedtak fra Valle kommune av 12. er lavere. /7.07.1999. Ad 2.1 Resipienttilhøva For øvrig henviser vi til våre bemerkninger Vi ser eventuelle vansker for resipienttilhøva referert på side 42, bl.a. med henblikk på at det someterstatningsspørsmål,ogvihar gitttilsagn ikke kan være riktig å ta hensyn til marginal- om å diskutere dette nærmere med Valle kom- kostnadene. mune, og i mangel av enighet la det behandle ved skjønn. Forholdet er etter vår mening at det nå er så strenge krav for resipientutslipp at Ad side 52 – Næringsfond rensing m.m. vil være nødvendig uten hensyn Vi reiser spørsmål om det er grunnlag for til overføringenes reduksjon av vannføringen. næringsfond. Lovens (§ 12 nr. 17) kriterier for Valle kommunes krav om å få dekket utgif- tilkjenning av næringsfond er at det skal være tene til fjerning av søppelplass, mener vi at det 2001–2002 St.prp. nr. 73 67 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

ikke har noe med overføringene å gjøre. Dette Med henblikk på realiteten kan det trek- er et krav kommunen har fått fra myndighetene kes sammenligning med naturlige vannføring/ allerede og kan ikke knyttes til denne utbyg- vannstandsvariasjoner, som ofte ville ha vært gingen. vesentlig større. For øvrig vises det til vår uttalelse i NVEs innstilling på side 37 og side 40 pkt. 3. Ad. III. Økonomisk kompensasjon. Ad 2.2 Krypsiv Vi kan ikke se at denne utbyggingen forårsa- ker annet enn vanlige konsesjonsavgifter. Det Det vises til våre utførlige kommentarer på side er ikke skader av betydning for allmenne inter- 40-42 i NVEs innstilling. esser. Det henvises for øvrig til våre bemerk- Etter den tid har Otra Kraft DA gjennom- ninger ad. næringsfond. ført et prøveprosjekt i 1996 med en Watermas- Vislie trekker frem at utbyggingen i søkna- ter RS 2000. Ved Straume ble det på et område den angis som meget gunstig. Men dette var på ca 200 dekar tatt opp totalt 1300 – 1400 m3 under omkostningssituasjonen for 14 år siden. krypsiv/ plantevekster. Prøveprosjektet kostet I dag vil utbyggingen koste 2,50 - 3,0 kr/kWh totalt ca 1 mill. kroner, som i sin helhet ble betalt i investering, og det er meget høyt i forhold til av Otra Kraft DA. Dette er en metode som fun- dagens markedspris på elektrisk kraft. gerte bra, men som var meget kostbar. For øvrig henviser vi til vår uttalelse fra 1995 For øvrig vil vi henvise til NIVAs rapporter (sitert i Innstillingen på side 42) der vi påpe- av 30. juni 1990 og 15. juni 1997 og til NVEs ker at det er tale om en tilleggsutbygging, og vurdering og konklusjon på s. 49 og s. 50. Vi således en marginalgevinst som ikke ville ha forutsetter at OED har tilgang på NIVAs rap- oppstått uten den tidligere utbygging. porter. Til slutt vil vi kort kommentere: Begroing i vassdraget har en kompleks års- II. Ad advokat Ingolf Vislies uttalelse av 9. juli sakssammenheng. Det er altfor enkelt å hevde d.å. på vegne av Bykle kommune at det er kun kraftutbygging og regulering av vassdraget som er årsak til begroingen. For ek- Ad II 2.1 Krav om minstevannføring sempel vil sur nedbør og økt mengde utslipp av Vi står fast ved at det ikke er grunn til å fast- forskjellig art til vassdraget kunne ha en pådriv- sette noen minstevannføring mellom Skarg og ende effekt på begroingen. Vi vil også påpeke Bykil. Otra Kraft DA søker om at alt vann fra at det er registrert en betydelig oppvekst av Sarvfossen skal benyttes til kraftproduksjon i krypsiv og andre planter i vassdrag og innsjøer Skarg kraftverk og overføres til Botsvatn. Etter- i Sør-Norge som ikke er påvirket av kraftutbyg- fylling til Bykil vil da skje fra Botsvatn via luka i ging og regulering, for eksempel Tovdalsvass- Ljotdal. Imidlertid vil det være slik at når Bots- draget. vatn er tappet ned mot ca. kt. 505, vil vi måtte ettertappe fra Sarvfossen og ned i Bykil, slik som all etterfylling til Bykil har vært foretatt Ad 2.3 Effektkjøring til nå. Bjorbekken vil bli overført til Botsvatn, Spørsmål om effektkjøring er i første rekke et slik at man da ikke lenger får det tilskuddet på kraftstasjonsanliggende, altså et anliggende for strekningen Sarvfossen - Bykil. Imidlertid er Brokke Kraftverk. For kraftverket gjelder det det fortsatt en del småbekker på strekningen ingen innskrenkning i dets generelle kjøring, som vi gi et tilskudd til vannføringen. Og NVE og det har således rett til når som helst å kjøre har som kjent ikke funnet grunn til å foreslå maksimalt, og således også å foreta effektkjø- noen minstevannføring. ring. Effektkjøring har imidlertid vært lite prak- Det er også bygd 3 terskler på strekningen tisert, fordi Brokke er det dårligst egnede kraft- som gir en pen estetisk virkning. Vi kan ikke verket i Otra for effektkjøring p.g.a. en 30 km se at det er muligheter for å bygge ytterligere lang tilløpstunnel. terskler på strekning da det er for stort fall. Det er derfor også lite sannsynlig at det kan Vi ser således ingen grunn til at manøvre- bli noe mer effektkjøring i fremtiden, og dette ringsreglementet på strekningen skulle endres vil ikke være påvirket av overføringene. Og vi på grunn av den omsøkte overføring. kan ikke se noe grunnlag for Valle kommunes antydning om innskrenkning i Brokke Kraft- verks rett til effektkjøring, hvilket som nevnt Ad 2.2 Begroing brukes lite. Et eksisterende kraftverks rett til Vi henviser til våre bemerkninger vedrørende effektkjøring kan for øvrig neppe endres ved uttalelse fra Valle kommune. en etterfølgende overføringskonsesjon. Begroingsspørsmålet lenger ned i vassdra- 68 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

get har eksistert i lang tid og vært merkbart i jønn som har avløp på denne strekningen. Det over 15 år. I Bykle kommune synes man ikke å gjør liten endring. Og tidligere inngrep (1974- ha merket problemet, bortsett fra litt begroing konsesjonen) skal ikke vurderes nå. For den i terskelbassenget ved Bjørnarå, og det er liten tidligere utbygging gjelder konsesjonsvilkår og grunn til å anta at overføringene og byggingen avtaler, og det er holdt skjønn. (Vi nevner dog av Skarg Kraftverk ville forårsake begroing. Vi for fullstendighets skyld at det i tillegg til virk- har imidlertid ingen bemerkninger til at et even- ningene av overføringene vil bli noe mindre tuelt generelt konsesjonsvilkår vedrørende del- vann ved at etterfyllingen av Bykil etter over- takelse i bekjemping av krypsivet også gjelder føringene vil skje fra Bossvatn. Men det ville vi Bykle. kunne ha gjort allerede i dag.) 1. Det er etter vår mening ingen grunn for å påstå at det blir mer begroing på strekning Ad 2.3 Effektkjøring Sarvsfoss - Bykil etter overføringen av Bjor- Med henblikk på eventuell effektkjøring henvi- bekken og Stemtjønn. ses til bemerkninger herom foran vedrørende 2. Vi mener å registrere at det fortsatt tas opp Valle og Brokke. Vi tilføyer imidlertid at vi har fisk på strekningen. vanskelig for å forstå at en eventuell effektkjø- Bygging av terskler ble vurdert i forbin- ring kan merkes i Bykle. Det måtte i tilfelle være delse med 1974-konsesjonen, og vi mener i Bossvatn, men dette vann er så stort at en det ikke er grunnlag for eller mulig å bygge effektkjøring bare vil foranledige små virknin- flere terskler ut fra de kriterier NVE nor- ger i Bossvatn. Det vil maksimalt kunne dreie malt setter med hensyn til terskelhøyde og seg om å tappe vannet ned ca. 50 cm. i løpet av lange vannspeil. 8-10 timer i stedet for samme nedtapping på et 3. Bygging av fisketrapp ved Sveigefoss, døgn. En effektkjøring på Holen/Skarje Kraft- mener vi vil være et urimelig pålegg. Som verk vil i langt mindre grad enn for Brokke/ nevnt innledningsvis er det nå ikke noe inn- Bossvatn kunne merkes p.g.a. liten slukeevne, grep som kan begrunne dette. og fordi både inntak og avløp for kraftstasjonen 4. Otra som sjølgjerde er tatt opp i tidligere er knyttet til store magasiner (Vatnedalsvatn, skjønn. Det gjelder i dag ingen krav om Urevatn og Bossvatn). minstevannføring, og forholdene kan ikke Skarg Kraftverk skal til enhver tid benytte bli verre med den nye utbyggingen. For tilløpet slik som det kommer uregulert, og kan øvrig må vi få bemerke at det ikke er tillatt derfor i svært liten grad benyttes for effektkjø- å tippe stein og masse i vassdraget i forbin- ring. delse med dyrking eller ved dumping av overskuddsmasse. 5. Når det gjelder resipientforhold er det etter Ad. III. Økonomisk kompensasjon. vår mening nå så strenge krav for utslipp til vassdrag at rensing vil være nødvendig Vi kan ikke se at denne utbyggingen forårsa- uten hensyn til overføringens reduksjon av ker annet enn vanlige konsesjonsavgifter. Det vannføringen. er ikke skader av betydning for allmenne inter- esser. Det henvises for øvrig til våre bemerk- III. Ad advokat Ole Swangs brev av 29.06. d.å. ninger ad. næringsfond. Advokat Swang har tilskrevet oss direkte, Vislie trekker frem at utbyggingen i søkna- og vi vedlegger kopi av vårt svarbrev den angis som meget gunstig. Men dette var av 12.08. d.å. til advokat Swang. under omkostningssituasjonen for 14 år siden. 1. Som vi angir i brevet kan det ikke være I dag vil utbyggingen koste 2,50 - 3,0 kr/kWh grunnlag for konsesjonsvilkår vedrørende i investering, og det er meget høyt i forhold til spørsmål som vanligvis og bedre avgjøres dagens markedspris på elektrisk kraft. ved skjønn eller eventuell avtale. For øvrig henviser vi til vår uttalelse fra 1995 2. Når det gjelder vannføringen i Farå vil vi (sitert i Innstillingen på side 42) der vi påpe- angi: Som kjent var det en nestenulykke i ker at det er tale om en tilleggsutbygging, og Farå i juni 1995, da man fikk overløp på således en marginalgevinst som ikke ville ha dammen i Farå. Elva har noen fine bade- oppstått uten den tidligere utbygging. kulper nedstrøms bekkeinntaket som blir myebenyttet.Dennenestenulykkeninntraff etter at anlegget hadde vært i bruk siden Vedlegg: Brev fra grunneiere i Mostøl 1976, dvs. etter ca. 18 år. Det var spesielle Grunneiernes brev behandler elvestrekning fra forhold til dette: Bossvatn var full, det gikk nåværende inntak ved Sarvfossen til Bykil. Vi mye vann i bekkeinntakene og det var fint finner grunn til å presisere at det som søkes om sommervær. Statnett bestemte at Brokke nå er rett til overføring av Bjorbekken og Stemt- skulle kjøres ned og stanses og dermed kom 2001–2002 St.prp. nr. 73 69 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

overløpet. Dette var en ny situasjon som var blerte tunnelen som overfører Otra til Bossvatn. ukjent for oss tidligere. De som badet i elva Skarg kraftverk omfatter bygging av kraftsta- fikk vannmengdene plutselig nedover mot sjon i denne tunnelen for å utnytte fallhøyden seg (ca 4 m3/s ble beregnet i ettertid). Det mellom Otra og Bossvatn. Det bygges i denne gikk heldigvis bra. Nå vet vi mye mer om forbindelse en 50 meter høy inntaksdam i Otra. hva som kan forårsake slike overløp med Brokke sør omfatter overføring av noen bek- hensyn til vannføring, vannstand, kjøring av ker på vestsiden av Otra til den eksisterende Brokke m.m. Men man kan aldri garantere tilløpstunnelen for Brokke kraftverk. at det ikke kan skje igjen, for eksempel med Det omsøkte prosjektet vil samlet i middel uforutsett utfall av kraftstasjonen eller lig- over året gi en øket kraftmengde på 114 Gwh nende. i det eksisterende Brokke kraftverk. I tillegg kommer 66 Gwh i det omsøkte Skarg kraftverk. Vi har hatt møter med kommune, grunneiere Dette gir totalt en økning på 180 Gwh til for- og NVE etter hendelsen. I det hele tatt har vi holdsvis gunstig utbyggingspris ifølge NVE. arbeidet mye med saken for å se hva vi kan Skadene og ulempene er vesentlig knyttet gjøre i fremtiden. Resultatet har blitt at det er til redusert vannføring i de berørte elver og satt opp skilt på 3 språk ved badeplassene om bekker. at det er forbundet med fare å bruke elva som Brokke Nord og Brokke Sør er plassert i badeplass. kategori I i Samlet Plan for vassdrag, mens Konklusjonen er at sannsynligheten for at Skarg kraftverk var blant de ikke- konsesjons- det igjen skal skje et plutselig og betydelig over- søkte prosjektene som i sin tid ble unntatt Sam- løp er meget liten, men faren ved en plutselig let Plan, jf St.prp. nr. 130 (1981-82). økt vannføring kan være stor. Men det er tross Under høringen av planene var det stor mot- alt noe som ikke helt kan utelukkes ved utbyg- stand mot enkelte deler av prosjektet, bl.a. fra ginger av denne art. Vi har merket faren grun- miljøforvaltningen sin side, og Valle kommune dig ved badeplasser o.l., og vi mener at folk må og Norges Naturvernforbund gikk i mot hele forstå at de må unngå de merkede og utsatte prosjektet. Valle kommune går ikke lenger i stedene. mot utbyggingen. NVE er innforstått med de tiltak som er gjort NVE finner at fordelene ikke er større enn og er fornøyd med måten denne saken er blitt ulempene for dedelene avprosjektetsom omfat- behandlet på. ter overføring av Finndalsbekken (Trydalsbek- Ved overføring av Bestelandså m.fl. til ken/Trydalstjern) og Veiåni/Torvikvatn. NVE Brokke, kan man teoretisk forvente at overløp foreslår derfor at det ikke gis konsesjon til disse i Farå vil skje oftere enn før, men fortsatt veldig overføringene som er en del av delprosjektet sjelden. Hittil altså en gang på 18 år. Økningen Brokke nord. Etter det vi kan se vil dette gi et i vannmengde vil ikke være vesentlig i et slikt krafttap på rundt 12 Gwh. tilfelle. Av de deler av prosjektet som miljøfor- Men prinsipielt vil ikke overføringen av Bes- valtningen gikk i mot, er det kun overførin- telandså m.fl. føre til andre problemstillinger gen av Optestøylsbekken (Brokke nord) som enn de vi har i dag. NVE foreslår inkludert i det prosjektet som nå Utover detsomkanforventesavenstor flom foreslås konsesjonsgitt. Det var DN som i sin i Farå i dagens situasjon, vil ikke de omsøkte høringsuttalelse av 10.2.88 gikk i mot denne overføringer føre til noen vesentlig økning ved overføringen. Faremo p.g.a. begrensningene som er i tunnel- Vi har forelagt NVE’s innstilling for DN, Fyl- systemet.» kesmannen i Aust- Agder og Riksantikvaren, jf vedlegg. DN bemerker at det prinsipielt kan synes 3.2.8 Miljøverndepartementet sin uttalelse faglig uholdbart å uttale seg til en innstilling av 14. mai 2001 som er basert på elleve år gamle høringsutta- lelser. Det pekes på at nasjonale politiske førin- «Vi viser til Deres brev av 24.3.99 vedlagt NVE’s ger endrer seg over tid og at ny kunnskap om innstilling i saken, og til senere kontakt om effekter av inngrep kan gi andre vurderinger. saken. DN mener videre at sist men ikke minst kan Søknaden ble sendt på høring fra NVE alle- situasjonen for de naturfaglige interesser i det rede i 1986, men behandlingen har av ulike aktuelle området ha endret seg siden søknaden grunner tatt lang tid. ble fremmet. Det pekes videre på at det også Planeneomfatter tredelprosjekter:«Brokke er kommet krav om konsekvensutredning for nord», «Skarg kraftverk» og Brokke sør». utbygginger av denne størrelsen siden søkna- Brokke nord omfatter overføring av noen den om utbygging ble lagt fram. DN mener bekker på østsiden av Otra til den allerede eta- derfor prinsipielt at nye utredninger burde ha 70 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

vært gjennomført i eldre prosjekter av denne tivt god sikkerhet kan si at de største konflik- størrelse slik at man kunne få en mer faglig tene knytter seg til de deler av prosjektet som holdbar vurdering av prosjektets virkninger. berører Finndalsbekken og Optestøylsbekken DN finner likevel å kunne godta at saken samt Veiå med Torvikvatnet. NVE foreslår i sin nå tas opp til sluttbehandling, men uttaler sam- uttalelse at disse delene av prosjektet, bortsett tidig at det i lys av den uvanlig lange tiden fra Optestøylsbekken, tas ut av prosjektet. denne konsesjonssaken har versert bør være Konfliktene vedrørende Optestøylsbekken grunnlag for å kunne bringe nye momenter inn knytter seg til fiskeinteressene. Departementet i saken, slik at bl.a. vilkårene blir fastsatt i tråd har foretatt en vurdering av den foreliggende med dagens praksis. undersøkelsen vedrørende dette forhold, og fin- Fylkesmannen i Aust- Agder er inne på ner at undersøkelsen sammen med høringsut- samme tankegang som DN, og mener at det må talelsene tilfredstiller de krav som må innfris stilles vilkår i samsvar med nyere lovgivning og for at unntak kan gis fra KU-plikten. nye stortingsmeldinger. Vi har ikke foretatt tilsvarende vurdering DN fastholder sitt syn om at Optestøylsbek- for de deler av prosjektet som NVE forutsetter ken bør holdes utenfor prosjektet. For øvrig skal utgå, og baserer vår konklusjon nedenfor har ikke DN, Fylkesmannen i Aust- Agder eller på at det ikke blir gitt konsesjon til disse deler Riksantikvaren innvendinger mot at det gis kon- av prosjektet. Vi forutsetter videre at det fast- sesjon til noen av de deler av prosjektet som settes konsesjonsvilkår i tråd med dagens poli- NVE anbefaler gjennomført. De har imidlertid tikk på området, jf våre merknader til vilkårene merknader til konsesjonsvilkårene. nedenfor. Miljøverndepartementet finner på denne bakgrunnåkunneunntatiltaketfrakonsekvens- utredningsplikt imedhold av overgangsbestem- Forholdet til KU- regelverket melsene i forskrift av 21.5.99 § 17 og forskrift Søknaden er datert 21.4.86. Den ble samme år av 13.12.99 § 14. oversendt NVE som sendte saken på høring på vanlig måte. NVE’s innstilling er datert 23.3.99. NVE berører ikke i sin innstilling forholdet til KU- Departementets vurdering av konsesjonsspørs- regelverket. Ifølge dette regelverket foreligger målet det plikt til å gjennomføre en konsekvensutred- Trydalsbekken er et viktig gyte- og oppvekst- ning etter reglene i plan – og bygningsloven områdefor ørreteni Otra,og Trydalsvatn har en bl.a. for dette prosjektet. god ørretbestand. Trydalsbekken har to tilløps- I og med at tiltaket var omsøkt før KU- reg- bekker, Finndalsbekken og Optestøylsbekken. elverket trådde i kraft kan det dersom visse Finndalsbekken som er et viktig gyteområde forutsetninger er oppfylt, gjøres unntak fra for den gode ørretbestanden i Trydalsvatnet KU- bestemmelsene. Det avgjørende vil være munner ut i Trydalsvatnet. Optestøylsbekken hvorvidt tiltakets konsekvenser er tilstrekke- munner ut i Trydalsbekken like nedenfor Try- lig belyst gjennom ordinær konsesjonsbehand- dalsvatnet og er ennå viktigere enn Finndals- ling, om beslutningsgrunnlaget er oppdatert i bekken når det gjelder å sikre vannføring i Try- forhold til dagens krav, og om prosessen i for- dalsbekken. Utelatelse av Optestøylsbekken vil hold til offentligheten har vært tilfredstillende. etter det vi kan se medføre et krafttap på rundt Vi viser i denne forbindelse til korrespond- 5 Gwh. ansen mellom Miljøverndepartementet og NVE har foreslått at Finndalsbekken forblir NVE. urørt men at Optestøylsbekken overføres. DN NVE konkluderer i brev av 21.8.2000 med fastholder sitt syn om at også Optestøylsbekken at NVE mener at tiltakets virkninger er tilstrek- må forbli urørt av hensyn til å bevare Trydals- kelig belyst slik at tiltaket kan unntas fra KU- bekken som et viktig gyte- og oppvekstområde plikten i medhold av overgangsbestemmelsene. for ørreten i Otra og av hensyn til beverbestan- Departementet vil peke på at hensikten med den. konsekvensutredninger er å få grunnlag for å Departementet vil ikke frarå at det gis kon- fatte en beslutning om konsesjonsspørsmålet sesjon dersom Optestøylsbekken, Finndalsbek- og om hvilke vilkår som skal fastsettes dersom ken samt Veiå med Torvikvatnet tas ut av pro- det gis konsesjon til hele eller deler av prosjek- sjektet. Dette medfører at den totale kraftinn- tet. De foreliggende utredninger gir etter vår vinningen av prosjektet etter det vi kan se går oppfatning en relativt god oversikt over virk- ned fra rundt 180 Gwh til rundt 163 Gwh. ningene av prosjektet. Vi har videre noen merknader til konse- Vi mener at man på bakgrunn av disse sjonsvilkårene. utredningene og høringsuttalelsene med rela- 2001–2002 St.prp. nr. 73 71 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

og opplevelsesverdier i områder som berøres Vilkår vedrørende ferdsel direkteellerindirekteav anleggsarbeidog regu- DN anbefaler at anleggsvegene holdes stengt lering tas vare på i størst mulig grad. Om nød- for ferdsel etter anleggsfasen av hensyn til vill- vendig må det utføres kompenserende tiltak og reininteressene. Vi støtter forslaget. tilretteleggingstiltak.

Vilkår vedrørende naturforvaltning IV DN foreslo i sin uttalelse av 10.2.88 til kon- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- sesjonssøknaden konsesjonsvilkår vedrørende melser av DN å bekoste naturvitenskapelige naturforvaltning. I løpet av de elleve år som er undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i gått siden uttalelsen ble avgitt, har Direktora- de områdene som berøres av utbyggingene tet utviklet nye standardvilkår for naturforvalt- og reguleringene. Dette kan være arkiverings- ning. Direktoratet ber derfor om at de nye stan- undersøkelser, langtidsundersøkelser og/eller dardvilkår, inkludert et punkt om forsuring, blir etterundersøkelser. Konsesjonæren kan også tatt inn. tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større Departementet støtter DN’s forslag som for undersøkelser som omfatter områdene som øvrig i store trekk er sammenfallende med direkte eller indirekte berøres av utbyggin- NVE’s forslag. Vi foreslår på denne bakgrunn at gen. følgende tekst kommer til erstatning for NVE’s utkast (post 8 i overføringstillatelsen og post 5 i tillatelsen etter vannressursloven): V Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale årlige beløp til hver I av kommunene Bykle og Valle på kr. 30.000,- «Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene melser av Direktoratet for naturforvaltning skal justeres etter de tidsintervaller som loven (DN) til enhver tid bestemmer. Beløpene skal nyt- a) å sørge for at forholdene i de berørte deler tes etter nærmere bestemmelse av kommune- av vassdraget er slik at de stedegne fiske- styrene til opphjelp av fisk/vilt i kommunene. stammene i størst mulig grad oppretthol- Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet der naturlig reproduksjon og produksjon og til gode skal beløpene nyttes etter nærmere at de naturlige livsbetingelsene for fisk og bestemmelse gitt av DN. øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b) å kompensere for skader på den naturlige VI rekruttering av fiskestammene ved tiltak, Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene c) å sørge for at fiskens vandringsmulighe- til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn ter i vassdraget opprettholdes og at inntak i anleggstiden. og utløp ved kraftstasjoner og overføringer utformes slik at tap av fisk unngås, d) å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig VII grad opprettholdes, Alle utgifter forbundet med kontroll og til- e) å delta i finansiering av tiltak mot forsuring syn med overholdelsen av ovenfornevnte vilkår i henhold til en plan for hele vassdraget. eller pålegg gitt med hjemmel i vilkår, dekkes av konsesjonæren.» II Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- Manøvreringsreglementet melser av DN å sørge for at forholdene for Mange av høringsinstansene har kommet med plante- og dyrelivet i området som direkte og krav om minstevannføringer. NVE har delvis indirekte berøres av reguleringen forringes etterkommet disse. minst mulig og om nødvendig utføre kompen- Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren serende tiltak. foreslo at det skulle slippes minstevannføring i Bestelandsåna og Bjorbekken av hensyn til kulturminner, spesielt kverner. NVE refererer III kravet, men kommenterer det ikke ytterligere. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- I søkerens kommentar til kravene heter det at melser av DN å sørge for at friluftslivets bruks- det dreier seg om relativt bratte fjellbekker der 72 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

det ikke går fisk, og der det heller ikke er annet I kommentarene til post 10 i konsesjons- påviselig behov for vann. vilkårene, legger NVE til grunn at kommunen Departementet støtter det primære kravet har kommet til enighet med utbygger om kost- fra Riksantikvaren om slipp av minstevannfø- nadsdelingen ved bygging av kloakkrensean- ringiBestelandsånaogBjorbekken.Sekundært legg langs Otra, se NVEs innstilling side 53. støtter vi Riksantikvarens sekundære krav, jf Ved byggingen av nytt renseanlegg ble det våre merknader til vilkår vedrørende kultur- riktignok tatt høyde for at renseanlegget skulle minner. ha kapasitet til å håndtere utbyggingen av Brokke N og S. Det er imidlertid slik at denne avtalen ikke regulerer fordelingen av kostna- Vilkår vedrørende kulturminner dene ved utlegging av nytt ledningsnett i forbin- Som alternativ til slipp av minstevannføringer delse med utvidet rensedistrikt. Dette temaet støtter vi Riksantikvarens sekundære krav om har dessverre partene ikke kommet til enig- at konsesjonæren pålegges å bidra til istands- het om. Avtalen NVE viser til løser derfor ikke setting av kulturminner langs Veiåna og Try- spørsmålet om resipientforholdene i vassdra- dalsbekken, slik at de totale ulempene i om- get. rådet minskes i forhold til kulturminneinteres- sene. Vi viser i denne forbindelse til at det i de Utkastet til post 10 i konsesjonsvilkårene senere år har blitt vanlig å pålegge konsesjo- lyder: nærer, ofte som alternativ til krav om vannslipp «Konsesjonæren plikter etter Miljøvernde- for å minske skadevirkningene, å betale inn til partementets nærmere bestemmelse: kommunale fond som har til formål skal styrke – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse fiske- vilt- og friluftsivsinteressene i kommunen med reguleringen er påkrevet av hensyn til mer generelt. forurensningsforholdene i vassdraget. – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder søkelser i berørte vassdragsavsnitt» Andre forhold Vi viser til synspunktene fra fylkesmannen ved- Som nevnt i vårt møte, anser Valle kommune rørende vilt, landskap og tidligere inngrep, for- dette vilkåret som tvetydig formulert. Det er urensning, begroing, beredskap og jord- og særlig tidsangivelsen i første strekpunkt det skogbruk. settes spørsmålstegn ved, idet denne kan opp- fattes slik at utbyggers ansvar er begrenset til forurensning som reguleringen har vært årsak Tillatelse etter lov om forurensninger og om til frem til nå. avfall Vårt alternative forslag lyder derfor: «Konsesjonæren plikter etter Miljøvernde- Det kan gis tillatelse til reguleringen etter lov partementets nærmere bestemmelse: om forurensninger og om avfall § 11 dersom det fastsettes vilkår som foreslått i post 10 (regule- – å utføre eller bekoste tiltak som regulerin- ringskonsesjonen) og post 7 (utbyggingskon- gen gjør påkrevet av hensyn til forurens- sesjonen) i NVE’s utkast til vilkår. Vi ber imid- ningsforholdene i vassdraget. lertid om at ordet «Miljøverndepartementets» – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsun- erstattes av ordet «fylkesmannens». dersøkelser i berørte vassdragsavsnitt» Vi minner om at det må søkes om tillatelse etter forurensningsloven for selve anleggsdrif- Vi kommer gjerne tilbake til en nærmere drøf- ten.» telse av utforming av vilkåret, dersom det skulle være ønskelig. 3.2.9 Tilleggsuttalelse vedrørende resipient- forhold og næringsfond 14. desember II Næringsfond. 2001 fra advokat Stinessen på vegne av Valle kommune: Valle kommune har opprinnelig gått mot utbyg- gingssøknaden, og det er av denne grunn ikke «[...] fremmet krav om næringsfond overfor konse- sjonsmyndighetene, jfr NVEs innstilling s.51. I Resipientforholdene. Dersom konsesjon meddeles, er det på det Dersom utbygger gis konsesjon i samsvar med rene at Valle kommune i tråd med fast praksis NVEs innstilling, vil den gjennomsnittlige vann- må tilkjennes næringsfond, jfr vassdragsregu- føringen gjennom Valle reduseres med ca 30 % leringsloven § 12 nr 17. Næringsfondets stør- i forhold til dagens nivå, sml NVEs innstilling relse må utmåles på bakgrunn av en vurdering side 51. av de samlede skader og ulemper av generell 2001–2002 St.prp. nr. 73 73 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

karakter, utbyggingens størrelse og utbyggin- og det innebærer at kommunen årlig vil få en gens lønnsomhet. kompensasjon fra næringsfondet på i størrel- Valle kommune er allerede sterkt berørt av sesorden kr 100 – 150 000. reguleringene i Otra. Kommunens innvendin- Det er kommunens syn at en slik kompen- ger mot utbyggingsplanene viser at de samlede sasjon ikke på noen måte gjenspeiler de ska- skader lokalt anses å overskygge de fordeler der og ulemper den omsøkte utbygging ( med som kan innvinnes ved den påtenkte regulerin- NVE’s korreksjoner ) vil føre med seg til evig gen. Ved en sammenligning med næringsfond tid, sammenholdt med de direkte økonomiske i tidligere saker må departementet videre til- fordeler som vil tilfalle konsesjonæren. legge vekt at terskelen for denne type naturinn- Det er Valle kommunes syn at det som vilkår grep er lagt høyere i den senere tid enn tidli- for konsesjon bør fastsettes et næringsfond til gere. I den forbindelse vises til Innst S nr 263 kommunen på minimum 15 millioner kroner.» (2000-2001) om vasskrafta og energibalansen, der en samlet Energi- og miljøkomite – med unntak av Fremskrittspartiet – sluttet seg til føl- gende uttalelse fra Regjeringen: 3.3 Departementets bemerkninger «Regjeringenviltamer hensyntilurørtnatur enn tidligere når det gjelder nye vannkraftpro- 3.3.1 Innledning sjekter.» Dette ble fulgt opp av komiteen i Innst. S nr Otteraaens Brugseierforening og Otra Kraft DA 295 ( 2000-2001), hvor det slås fast at søker om tillatelse til å overføre, regulere og bygge «det i framtiden skal legges større vekt på mil- ut deler av Otravassdraget i Bykle og Valle kom- jøhensyn i den fremtidige forvaltningen av vann- muner i Aust-Agder. kraftressursene.» Otra Kraft DA eies av Agder Energi Produksjon I motsetning til de fleste andre energikilder AS og Skagerak Kraft AS. Medlemmer i Otteraa- er miljøulempene ved vannkraftutbygging av ens Brugseierforening er Agder Energi Produk- lokal karakter, uten utslipp til vann eller luft. Det sjon AS, Skagerrak Kraft AS, A/S Vigelands Brug innebærer at det først og fremst er de berørte og Otra Kraft DA. lokalsamfunn som lider følbar skade av nye Overføringene deles naturlig opp i to, over- vannkraftprosjekter. Den høyere miljøterskel som nå er etablert for nye vannkraftprosjekter føring av Bestelandså m.fl. (Brokke Sør) som må da tilsi at den økonomisk kompensasjonen overføres til Farå og derfra til svingebassenget i til de berørte lokalsamfunn reflekterer synet på Brokke kraftverk og overføringen av Bjørnarå m.fl. disse inngrepenes verdi. (Brokke Nord) til toppen av Sarvfossen og derfra til I tillegg til dette kommer at de konsekvens- Bossvatn, inntaksmagasinet for Brokke kraftverk. utredningene som ligger til grunn for NVE’s I tillegg gjelder søknaden bygging av Skarg kraft- innstilling og vurderingen av natur- og miljø- verk like øst for Bossvatn ved utløpet av eksister- ulempene er flere år gamle. Dette er bla påpekt ende overføringstunnel. av Direktoratet for Naturforvaltning, som i Miljøverndepartementets brev 14.mai 2001 gir uttrykk for at 3.3.2 Nærmere om det omsøkte prosjektet «nye utredninger burde ha vært gjennomført i eldre prosjekter av denne størrelse slik at man Planene for Brokke nord innebærer at Torvikvatn kunne få en mer faglig holdbar vurdering av pro- overføres til Bjørnarå, som sammen med Blaut- sjektets virkninger.» grjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylbekken, Den usikkerhet fraværet av nye utredninger Finndalsbekken, Stemtjørn og Bjorbekken overfø- skaper, er en usikkerhet som Valle kommune res til Otra ved Sarvfossen hvor Skarg kraftverk ikke kan ta risikoen for, heller ikke ved utmå- vil ha sitt inntaksmagasin. lingen av næringsfondets størrelse. Ovenfor Sarvfossen bygges en 50 mhøy betong- I følge NVE’s innstilling er utbyggingskost- demning. Fra magasinet føres vannet sammen med nadene forholdsvis beskjedne, og under 2 kr/ Lautjønnbekken i eksisterende overføringstunnel Kwh. Det vil være i tråd med fast forvaltnings- til det nyetablerte Skarg kraftverk. Kraftverket skal og stortingspraksis å la den enkelte utbyggings ligge i fjell ved Bossvatnets østre bredd. Vannet lønnsomhet bli gjenspeilet i næringsfondets størrelse. føres deretter ut i Bossvatn. NVE har i innstillingen s. 52 tilrådd et Skarg kraftverk vil ha tre aggregater à 7 MW næringsfond til Valle kommune på 2 mill kro- med en slukeevne på til sammen 30 m3/s. ner. I henhold til gjeldende standardvedtekter Planene for Brokke sør innebærer at Strendet- for slike fonds, vil det være den årlige avkast- jørnbekken,LisleMyklevatn,BestelandsåogFjells- ningen som kommunen kan gjøre seg nytte av, karå overføres til Farå og videre derfra til Bossvatn 74 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk i eksisterende overføringstunnel. Vannet går der- vatn) forblir utelatt i den videre behandling. Otra etter til Brokke kraftverk i eksisterende tunnel. er allerede sterkt berørt av vannkraftutbygging. Prosjektet er beregnet til å gi 180 GWh fordelt Overføring av Finndalsbekken vil ha svært nega- på 114 GWh i Brokke kraftverk og 66 GWh i Skarg tive konsekvenser for Trydalsbekken og Trydal- kraftverk. stjern gjennom økt forurensning, skade på fisk og De planlagte overføringene er plassert i kate- kulturminner. Overføring av Veiåni/Torvikvatn vil gori I i Samlet Plan, mens Skarg kraftverk var blant føre til redusert verdi av dette området for nær- de ikke-konsesjonssøkte prosjektene som i sin tid miljøet og for utvikling av turisme i området. Olje- ble unntatt Samlet Plan, jf. St.prp. nr. 130 (1981-82). og energidepartementet finner at ulempene over- stiger fordelene for disse overføringene. Departe- mentetvil derforisamsvar med NVEstilråding ikke 3.3.3 Skader og ulemper gå inn for å gi konsesjon som omfatter overføring De største negative virkningene blir redusert vann- av Finndalsbekken (Trydalsbekken/Trydalstjern) føring ide berørte bekker/elver og følgeneav dette. samt Veiåni/Torvikvatn. Disse ulempene vil være mest merkbare i tilknyt- Det er også påvist ulemper ved å overføre ning til Brokke nord med skade på fisk, landska- Optestøylsbekken. Miljøverndepartementet tilrår at pets naturkvaliteter og kulturminner. Optestøylsbekken må forbli urørt. Miljøverndepar- Trydalsbekken og Trydalstjern får redusert tementet viser til negative virkninger for gyte- og viktige gyte- og oppvekstmuligheter for fisk. Vei- oppvekstforholdene for ørreten og for beverbe- åni med Veiåjuvet/Gloppefossen vil få reduserte standen. Optestøylsbekken gir som Finndalsbek- naturkvaliteter. Kulturminner spesielt i tilknytning ken viktig bidrag til vannføringen i Trydalsbekken. til Veiåni og Trydalsbekken vil få sterkt redusert NVE viser til at belastningen på vannføringen vil verdi. bli redusert ved å holde Finndalsbekken utenfor Det vil bli en økning av forurensingen i Trydal- og går av den grunn ikke inn for verken å sløyfe stjern, Trydalsbekken og Otra. Gjennom Valle blir overføringen eller å pålegge minstevannføring i dagensgjennomsnittlige vannføringiOtraredusert Optestøylsbekken. med 40 %. I tillegg mister man gjerdeeffekt langs Ved å ta ut overføringen av Finndalsbekken vil berørte elver og bekker. dette gi et godt bidrag til vannføringen i Trydals- bekken. Samtidig vil overføringen av Optestøyls- bekken i sin helhet gi et bidrag til kraftproduksjo- 3.3.4 NVEs vurdering og tilråding nen på 4,3 GWh/år. Departementet finner at for- Etter NVEs syn vil en reduksjon i vannføringen som delene ved overføringen er større enn ulempene den omsøkte utbyggingen vil medføre, ikke endre og går inn for å la tillatelsen omfatte overføring av strømforholdene i terskelbassengene i en slik grad Optestøylsbekken. Departementet vil likevel tilrå at dette vil medføre at utviklingen av krypsiv øker at det av hensyn til gyte- og oppvekstforholdene merkbart i forhold til dagens situasjon. for ørreten, slippes noe vann i bekken, jf drøftelsen NVE mener at fordelene er større enn ulem- nedenfor under pkt. 3.3.7.5. pene for overføring av Bjørnarå, Blautgrjotbek- Av høringsinstansene er det bare Valle kom- ken, Løyningsbekken, Optestøylsbekken, Stemt- mune som tidligere har gått imot at konsesjon blir jørnbekken, Bjorbekken, Lauvtjønn til Sarvsfos- gitt.PådenannensideharkommunenetteratNVEs sen/Skarg kraftverk (Brokke nord), Strendetjørn- innstilling forelå, kommet til at konsesjon kan gis bekken, Bestelandså og Fjellskarå til Farå og under bestemte forutsetninger. Brokke kraftverk og tilrår at Otteraaens Brugseier- Deterikkefremmetinnvendinger frahøringsin- forening gis tillatelse til overføringene i medhold stansene til at det gis tillatelse til de øvrige omsøkte av vassdragsreguleringsloven § 8. tiltak. NVE mener at overføring av Finndalsbekken Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 37 (2000- (Trydalsbekken/ Trydalstjern) samt Veiåni/Tor- 2001) har Stortinget lagt til grunn at vannkraften vikvatn vil gi store negative virkninger og tilrår at er en særlig verdifull ressurs som må tas godt vare disse holdes utenfor. på, og at de verdier vi har i eksisterende anlegg må utvikles på en tjenlig måte. Stortinget ga samtidig uttrykk for at det er viktig å søke etter muligheter 3.3.5 Departementets vurdering for å øke produksjonen i vassdrag som allerede er De fleste instanser har basert sine uttalelser på regulert. Regjeringen ønsker å gå inn for vannkraft- at overføringene som NVE har foreslått å utelate prosjekt som også gjelder utvidelser, og som ikke (overføring av Finndalsbekken og Veiåni/Torvik- er til nevneverdig skade for urørt natur. I Semer- 2001–2002 St.prp. nr. 73 75 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk klæringen sies det at eksisterende vannkraftstruk- gene og verdiskapningen tilsier et betydelig høy- tur må utnyttes bedre. Etter Olje- og energidepar- ere næringsfond enn 1,5 mill. kroner slik NVE har tementets mening er det omsøkte prosjekt i tråd foreslått. Begge kommunene krever konsesjons- med en slik politikk. avgifter etter lovens maksimalsats. Olje- og energidepartementet finner at for- Formålet med kommunale konsesjonsavgifter delene er større enn ulempene for overføring er dels å dekke skader av allmenn art, dels å gi av Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, de berørte kommuner en andel av de verdier som Optestøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken utbyggingen representerer. og Lautjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk og NVE har foreslått konsesjonsavgift på kr. 6,10 overføring av Strendetjønnbekken, Bestelandså og pr. nat.hk til staten og kr. 26,39 pr. nat. hk. til kom- Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk. munene. Disse satsene er valgt av hensyn til har- Olje- og energidepartementet anbefaler at Otte- moniseringmed1974-konsesjonen,jfavgiftenesom raaens Brugseierforening gis tillatelse etter vass- er foreslått for fortsatt regulering av Byglandsfjor- dragsreguleringsloven til ovennevnte overføringer. den m.m. Departementet tilrår også at Otra Kraft DA gis til- Etter departementetssyn er det ikke noe grunn- latelse etter industrikonsesjonsloven for erverv av lag som tilsier harmonisering med avgiftssatser for fall for Skarg kraftverk, tillatelse etter vannressurs- andre konsesjoner i vassdraget. Det er her snakk loven til å etablere inntaksmagasin ved Sarvsfos- om tildeling av en ny konsesjon for nye inngrep, sen og til bygging av Skarg kraftverk og tillatelse og avgiftssatsen må vurderes konkret i forhold til etter oreigningsloven til å ekspropriere nødvendig de skader og ulemper som påføres kommunene grunn. og den inntjening utbyggingen representerer for I NVEs innstilling anbefales sistnevnte tillatelse utbygger. Satsen må derfor også sees i sammen- gitt etter vassdragsloven §§ 104-106. Ny vannres- heng med øvrige vilkår som fastsettes. Departe- sursloven trådte i kraft 1. januar 2001. Departe- mentet ser ikke grunnlag for å benytte maksimal- mentet tilrår på denne bakgrunn at tillatelse gis i sats slik kommunene krever. Etter departementets medhold av vannressursloven § 8, jf. § 25. syn vil det for denne utbyggingen være naturlig å I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven legge seg på samme nivå som har vært vanlig for inngår også tillatelse etter forurensingsloven § 11 andre nye anlegg i de senere år. Departementet i samsvar med Miljøverndepartementets uttalelse. går inn for at avgiften settes til kr 21 pr nat.hk til kommunen og kr 6 pr nat.hk til staten. Olje- og energidepartementet er enig med NVE 3.3.6 Departementets bemerkninger til vil- i at det bør utmåles næringsfond til de berørte kårene kommuner. Tilkjenning av næringsfond skal i stor grad begrunnes ut fra de samme hensyn som avgif- 3.3.6.1 Konsesjonstid(post 1i konsesjonenetter regu- tene, dvs kompensasjon for skader og ulemper og leringsloven og industrikonsesjonsloven) andel i verdiskapningen. Størrelsen på fondet må Konsesjonen foreslås gitt på ubegrenset tid. Vil- fastsettes etter skjønn basert på de konkrete for- kårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig holdene i saken. revisjon etter 30 år fra konsesjonens dato. Økt kraftproduksjon for Brokke nord og sør er på rundt regnet 168 GWh når man holder seg til den reduserte utbyggingen som NVE og departemen- 3.3.6.2 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2 i tet går inn for. Ved at de mest omstridte overførin- konsesjonen etter reguleringsloven og indu- gene er tatt ut av prosjektet er det ikke vesentlige strikonsesjonsloven) ulemper knyttet til utbyggingen utover reduksjo- Valle kommune gikk opprinnelig imot utbygging nen av dagens gjennomsnittlige vannføring gjen- og hadde derfor ikke satt frem krav om tildeling nom Valle. Lønnsomheten er også redusert i for- av konsesjonsavgifter og næringsfond. Etter NVEs hold til søknaden. Av merknadene nedenfor pkt innstilling er hovedsakelig kommunens innsigel- 3.3.6.7 fremgår at regulanten pålegges å avsette ser imøtekommet, og kommunen kan tilrå utbyg- ytterligere 1 mill kroner til det krypsivfondet som gingen. Kommunen mener seg imidlertid beretti- er foreslått opprettet for å kompensere for eksi- get til større næringsfond enn NVEs forslag om sterende ulemper ved krypsiv i medhold av for- 2,0 mill. kroner. I en uttalelse fra Advokatfirmaet slag til vilkår for fortsatt regulering av Byglands- Hjort på vegne av Valle kommune fremgår det at fjord m.m. Regulanten pålegges også å avsette til næringsfondet bør være på minimum 15 millioner opphjelp av fiske og friluftsliv kr 10 000,- pr år til kroner. Også Bykle kommune mener skadevirknin- henholdsvis Valle og Bykle kommune, jf pkt 3.3.6.3 76 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk og å avsette kr 100 000,- som et engangsbeløp til andre deler av vassdraget som kompensasjon for istandsetting av kulturminner i vassdraget, jf pkt manglende vann i Bjorbekken og Bestelandsåna. 3.3.6.4. På bakgrunn av Setesdalens unike verdi i kultur- Under henvisning til at både krypsivfondet, fis- historisk sammenheng og at det i vassdraget er kefondet og midlene til istandsetting av kulturmin- en rekke viktige kulturminner som bør tas vare ner i vassdraget vil virke positivt inn på utviklin- på, finner Olje- og energidepartementet i denne gen av turist- og reiselivsnæringen, finner depar- konkrete saken å kunne pålegge konsesjonæren å tementet det rimelig å redusere NVEs forslag til yte et engangsbeløp til dette formål. Beløpet settes næringsfond noe. Reduksjonen skal skje forholds- til kr 100 000,- og skal brukes til istandsetting av messig for de to kommunene. Ut fra merkostna- vassdragsrelaterte kulturminner i Bykle og Valle den ved ovennevnte avsetninger synes det rimelig kommune. Selv om pålegget framgår av vilkårssett å redusere næringsfondene til henholdsvis 1,7 mil- både etter reguleringsloven og vannressursloven, lioner kroner til Valle kommune og 1,3 millioner skal beløpet bare betales en gang. kroner til Bykle.

3.3.6.5 Forurensning (post 10 i konsesjon etter regu- 3.3.6.3 Naturforvaltning (post 8 i konsesjon etter leringsloven og post 7 i konsesjon etter vann- reguleringsloven, post 5 i konsesjon etter ressursloven) vannressursloven) Dersom Valle kommune og søker ikke blir enig om Miljøverndepartementet støtter DNs krav om at det kostnadsdelingen ved utviding av rensedistrikt, ber blir tatt inn nye standardvilkår. Dette vilkåret avvi- Valle kommune om at kostnadsdelingen blir pålagt ker i følge Miljøverndepartementet noe fra det vil- som konsesjonsvilkår. Otra Kraft mener at dette kår som er foreslått i NVEs innstilling. spørsmålet ved manglende enighet må avgjøres Av Miljøverndepartementets forslag til ut- ved skjønn. Olje- og energidepartementet viser til forming av vilkåret fremgår at det skal avsettes at utvidelse av renseområdet med årsakssammen- et årlig beløp på kr 30 000,- til hver av kom- heng til overføringene omfattes av standardvilkå- munene Valle og Bykle til opphjelp av fisk/vilt/ ret i post 10. Av den grunn finner departemen- friluftsliv. Olje- og energidepartementet finner ut tet ikke grunnlag for å ta inn pålegg om ytterli- fra de samlede skadevirkninger å kunne støtte gere tilskudd i vilkårene. Påviste konsekvenser for Miljøverndepartementets forslag til vilkår, men resipientforholdene som faller utenfor ovennevnte med et mindre beløp. Olje- og energidepartementet standardvilkår, kan eventuelt kreves erstattet gjen- foreslår at det avsettes et årlig beløp på kr 10 000,- nom skjønnet. Olje- og energidepartementet tilrår til hver av kommunene. Selv om pålegget framgår at standardvilkåret tas inn i samsvar med Miljø- av begge vilkårssett, skal beløpet bare betales en verndepartementets uttalelse. Det vises til at det gang. må søkes om tillatelse etter forurensningsloven for Departementet går også inn for å endre de selve anleggsdriften. øvrige formuleringer i vilkåret slik Miljøverndepar- tementet ber om. 3.3.6.6 Ferdsel (post 11 i konsesjon etter regulerings- loven, post 8 i konsesjon etter vannressurslo- 3.3.6.4 Automatisk fredete kulturminner (post 9 i ven og post 9 i konsesjon etter industrikon- reguleringskonsesjonen, post 6 i konsesjon sesjonsloven) etter vannressursloven og post 8 i konsesjon Miljøverndepartementet støtter anbefalingen til etter industrikonsesjonsloven) Direktoratet for naturforvaltning om at anleggs- Miljøverndepartementet støtter primært Riksantik- veiene holdes stengt for ferdsel etter anleggspe- varens krav om slipping av vann i Bjorbekken og rioden av hensyn til villreinen. Olje- og energide- Bestelandsåna av hensyn til kulturminner, spesielt partementet viser til standardvilkåret som er fore- kverner. Alternativt kan det godtas at konsesjonæ- slått av NVE. Vilkåret gir nødvendige hjemmel for ren bidrar til istandsetting av kulturminner langs senere å kunne fastsette at disse veiene skal hol- Veiåna og Trydalsbekken. des stengt for allmennhetens ferdsel dersom det Olje- og energidepartementet har ikke gått inn tas opp med konsesjonsmyndighetene. Da vil myn- for å pålegge minstevannføring i Bjorbekken og dighetene også ha et bedre grunnlag for å kunne Bestelandsåna, jf pkt 3.3.7.4. Departementet er i vurdere behovet for stengning. utgangspunktet skeptisk til å pålegge konsesjo- Olje- og energidepartementet tilrår at anleggs- næren en plikt til istandsetting av kulturminner i veiene holdes stengt i annleggsperioden. 2001–2002 St.prp. nr. 73 77 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

at de nye overføringene fra Brokke nord vil gi 3.3.6.7 Terskler (post 12 i konsesjon etter regulerings- små endringer i restvannføringen. Slipping av 20 loven og post 9 i konsesjon etter vannressurs- l/s forbi Sarvsfossen, jf Bykle kommunes opprin- loven) nelige krav til søknaden, vil i følge NVE ha liten I utkasttil vilkår for fortsatt reguleringav Byglands- verdi både naturfaglig og visuelt. Departementet fjord m.m. foreslår Olje- og energidepartementet ser ikke grunnlag for å pålegge minstevannføring inntatt pålegg om å avsette 10 millioner kroner til på denne strekningen. et eget krypsivfond. NVE tror ikke at den reduserte vannføringen som vil følge av de omsøkte nye overføringene vil 3.3.7.2 Slipping av vann i Sarvsfossen påvirke strømforholdene slik at det fører til merk- Bykle kommune krever at Sarvsfossen slippes med bar økning i krypsivfremveksten. NVE foreslår der- full vannføring noen utvalgte dager hver sommer. for ikke vilkår om særskilte tiltak i forbindelse med Slipping av hensyn til reiseliv/turisme er gjennom- tilleggsoverføringene, men viser til påleggene som ført i andre vassdrag, og Olje- og energideparte- kan settes i medhold av Byglandsfjordssaken. mentet ser verdien av en slik ordning også i dette Bykle og Valle kommune viser i sine uttalelser vassdraget. For at verdien av en slik turist-slipping til NIVAs rapporter og hevder at det der konklu- skal stå i rimelig forhold til et eventuelt produk- deres med at kraftutbygging er den helt dominer- sjonstap, ser departementet ikke grunnlag for å ende årsak til krypsivproblemene. pålegge regulanten å slippe vann fra ovenforligg- Olje- og energidepartementet mener det er ende magasin for å få ytterligere vannføring enn usikkert i hvilken grad det vil bli noen merkbar det naturlige tilsig i Otra og det som kommer fra forverring av tilgroingsproblemene som følge av overføringstunnelen fra Bjørnarå m.fl. Vannførin- de nye overføringene. Departementet finner det gen i fossen vil oppnås ved at man stenger Skarg rimelig at usikkerheten kommer lokalsamfunnet til kraftstasjon slik at vannet etterhvert går i overløp gode og vil av den grunn foreslå at det tas inn et (dvs. tilsiget til dammen/inntaket). Departemen- særskilt pålegg til regulanten i vilkåret om terskler tet foreslår at en slik slipping skal kunne skje noen m.v. om avsetting av ytterligere 1 million kroner timer to dager i juli og to dager i august slik kom- til ovennevnte krypsivfond. Denne millionen skal munen ber om. Nærmere avtale om når slippin- fortrinnsvis brukes til overvåkning av utviklingen gen skal skje må inngås mellom konsesjonæren og i den delen av vassdraget som berøres av de nye kommunen. overføringer og eventuelle tiltak for å motvirke begroing som skyldes disse. Følgende tillegg tas inn som nytt femte ledd i 3.3.7.3 Slipping av vann fra Bjørnarå. terskelposten: I NVEs forslag til manøvreringsreglement er det foreslått en minstevannføring på 0,2 m3/sek. Otra «Konsesjonærene betaler til sammen 1 million Kraft mener at dette slippingskravet er alt for høyt kroner til krypsivfondet fastsatt i ny konse- sjon til Otteraaens Brugseierforening til fort- og viser til at DN har foreslått en minstevannføring satt regulering av Byglandsfjord m.v.» på 40 l/sek. NVE viser i sin begrunnelse til at mins- tevannføringen bør ta utgangspunkt i alminnelig lavvannføring og at en lavere vannføring ikke vil gi 3.3.7 Departementets bemerkninger til man- tilstrekkelig virkning. Olje- og energidepartemen- øvreringsreglementet tet er enig med NVE i at det må settes en minste- vannføring av en viss størrelse for at den i det hele 3.3.7.1 Minstevannføring mellom Sarv og Bykil. tatt skal ha noen effekt. Departementet slutter seg Bykle kommune opprettholder kravet om minste- til NVEs forslag om å sette minstevannføringen til vannføring mellom Sarv og Bykil. Kravet støttes 0,2 m3/sek. Slippingskravet vil være tilsigsavhen- av grunneierne som har eiendommer som grenser gig i og med at det ikke er noe reguleringsmaga- til Otra mellom Sarvsfossen og Bykil. Hensynet til sin i vassdraget som kan sørge for tilleggsvann i landskapsbildet,øktvanngjennomstrømning,fiske, tørre perioder. resipientforhold og gjerdeeffekt er begrunnelser bak kravet. Kommunen har ikke spesifisert nær- mere hvor stor vannføringen bør være. NVE har 3.3.7.4 Minstevannføring i Bestelandsåna og Bjor- ikke gått inn for å fastsette pålegg om minstevann- bekken føring på denne strekningen. MiljøverndepartementetstøtterRiksantikvarenspri- Olje- og energidepartementet legger til grunn mære krav om slipping av vann i disse fjellbekkene 78 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk av hensyn til kulturminner, spesielt kverner. Det er ikke kommet krav fra andre om slipping av vann 3.3.9 Øvrige merknader av hensyn til andre forhold. Det er her snakk om Det er kommet inn en rekke krav fra grunneiere små og bratte fjellbekker der det f. eks ikke går langs vassdraget. Noen av kravene er fremmet tid- fisk. Olje- og energidepartementet finner ikke til- ligere i forbindelse med søknaden og er kommen- strekkelig grunnlag for å foreslå minstevannføring tert i NVEs innstilling. Noen er vurdert i forbin- i disse bekkene. delse med forslag til standardvilkår. Andre er av Miljøverndepartementets alternative forslag privatrettslig karakter og henvist til avtale direkte om at konsesjonæren i stedet skal bidra til å sikre med utbygger eller til erstatning gjennom skjønnet. andre kulturminner i vassdraget behandles oven- Søker viser til at mange av ulempene knytter seg for under pkt 3.3.6.4. til allerede gjennomførte utbygginger som ikke er oppe til vurdering nå. Mange av kravene knytter seg til ulempene ved 3.3.7.5 Minstevannføring i Optestøylsbekken redusert vannføring på elvestrekningen mellom Miljøverndepartementetgår i sin uttalelse imot over- Sarvsfossen og Bykil. Det vises til drøftelsen oven- føringen av Optestøylsbekken. Olje- og energide- for i pkt 3.3.7.1. Olje- og energidepartementet kan partementet går inn for overføringen, men vil tilrå ikke se at reduksjon i vannføringen gir grunnlag at det slippes vann tilsvarende alminnelig lavvann- for pålegg utover det som kan fastsettes i medhold føring når det naturlige tilsiget gjør dette mulig. av standardvilkårene. Alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,02 m3/ Nye ulemper av privatrettslig karakter, eks sek (20 l/sek). Dette vil gi et beskjedent krafttap gjerde-, og veikrav kan kreves erstattet gjennom på rundt regnet 0,5 GWh/år. skjønnet. Når det gjelder sikkerheten ved Farå finner departementet ikke grunnlag for å pålegge ytter- 3.3.8 Effektkjøring ligere sikringstiltak. Den økte risiko som skyldes Både Bykle og Valle kommune peker på at søker i overføringen av Bestelandså vil være av liten betyd- henhold til NVEs retningslinjer for konsesjonsbe- ning i denne sammenheng. handling av vannkraftsaker, må pålegges å gjøre Detaljplaner i forbindelse med utbyggingen, rede for mulig planer om effektkjøring før søkna- deriblant plassering av tipper, materialvalg og tek- den avgjøres. niske løsninger skal godkjennes av NVE før arbei- I følge Otra Kraft er en eventuell effektkjøring det igangsettes. først og fremst et anliggende for Brokke kraft- verk, og søker bestrider at et eksisterende kraft- verks rett til effektkjøring kan endres ved en etterfølgende overføringskonsesjon. Søker hevder det er lite sannsynlig med noe mer effektkjøring Olje- og energidepartementet i fremtiden, og uansett vil ikke de omsøkte til- leggsoverføringer bli påvirket i den forbindelse. tilrår: Søker opplyser for øvrig at Brokke kraftverk er det dårligst egnede kraftverket for effektkjøring i At Deres Majestet godkjenner og skriver under Otra på grunn av den lange tilløpstunnelen på 30 et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget km. om samtykke til ny reguleringskonsesjon for Byg- Olje- og energidepartementet legger til grunn landsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til at søker ikke har noen ytterligere utredningsplikt diverse overføringer til Brokke kraftverk og byg- i forhold til dette spørsmålet. ging av Skarg kraftverk. 2001–2002 St.prp. nr. 73 79 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre følgende vedtak om samtykke til ny reguleringskonsesjon for Byg- landsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag til vedtak om samtykke til ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

av Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, I Optestøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til og Lautjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk, og Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regule- overføring av Strendetjønnbekken, Bestelandså og ring av Byglandsfjorden m.m på de vilkår som er Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk, og at Otra gjort rede for i proposisjonen. Kraft DA gis konsesjon til erverv av fall og bygging Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse av Skarg kraftverk på de vilkår som er gjort rede til Otteraaens Brugseierforening til overføring for i proposisjonen. 80 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 1

Forslag til vilkår for tillatelse etter vassdragsreguleringsloven for Otteraaens Brugseierforening til å regulere Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget

Vilkårene erstatter tidligere vilkår gitt ved konge- magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin- lig resolusjon 22.11.1912 og 09.07.1942, stadfestet gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva 28.11.1947 som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvun- net øking av vannkraften avgjøres med bindende virkning av Olje- og energidepartementet. 1 Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert (Konsesjonstid) som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er Konsesjonen gis på ubegrenset tid. tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- loven kap. 7. nelig revisjon samtidig med konsesjon gitt ved kon- Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- gelig res 15.11.1974. Hvis vilkårene blir revidert, hold av lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. innen 3 måneder etter at han har fått underretning Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren om de reviderte vilkår, jf vassdragsreguleringslo- å innbetale følgende beløp som næringsfond for ven § 10, post 3, 1.ledd. kommunene: Konsesjonen kan ikke overdras. De utførte reguleringsanlegg eller andeler i Bykle kommune Kr 15.600 000,- dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til Valle kommune Kr 5.000 000,- gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse Bygland kommune Kr 15.250 000,- med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleg- Evje og Hornnes kommune Kr 3.150 000,- gene. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond danner dighetenes samtykke. ett og samme fond særskilt for hver kommune som etter nærmere bestemmelse av kommunestyret skal anvendes til fremme av næringslivet i kommu- 2 nen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av fyl- (Konsesjonsavgifter og næringsfond) kesmannen. Kommunal- og regionaldepartemen- For den øking av vannkraften som innvinnes ved tet har utarbeidet standardvedtekter samt retnings- reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i vass- linjer for bruken av konsesjonsavgiftsmidlene. draget skal disse betale følgende årlige avgifter: Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 6,- pr nat. hk. Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- 3 og bykommuner som Kongen bestemmer kr 20,- (Kontroll med betaling av avgift m.v.) pr nat.hk. Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- etter post 2 og kontroll med vannforbruket og ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid avgivelse av kraft, jf post 18 kan med bindende bestemmer. virkning fastsettes av Olje- og energidepartemen- Økingen av vannkraften skal beregnes på tet. grunnlag av den øking av vannføringen som regu- leringen antas å ville medføre utover den vannfø- ring som har kunnet påregnes år om annet i 350 4 dager av året. (Erstatning til etterlatte) Ved beregningen av økingen forutsettes det at Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene 2001–2002 St.prp. nr. 73 81 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av andre uten NVEs samtykke. Olje- og energidepartementet pålegges å sikre NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring eventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. av plikter i henhold til denne posten.

5 7 (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.) (Naturforvaltning) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsar- I beidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår øde- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- leggelse av naturforekomster, landskapsområder, melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) fornminner m.v., når dette er ønskelig av viten- a) å sørge for at forholdene i Otravassdraget er skapelige eller historiske grunner eller på grunn slik at de stedegne fiskestammene i størst av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Der- mulig grad opprettholder naturlig reproduk- som slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal ved- sjon og produksjon og at de naturlige livsbe- kommende myndighet underrettes i god tid på for- tingelsene for fisk og øvrige naturlig forekom- hånd. mende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b) å kompensere for skader på den naturlige rek- 6 ruttering av fiskestammene ved tiltak, (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, c) å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i tilsyn m.v.) vassdraget opprettholdes og at overføringer Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og utformes slik at tap av fisk reduseres, senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak d) å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgif- grad opprettholdes, tene forbundet med dette dekkes av konsesjonæ- e) å delta i finansiering av tiltak mot forsuring etter ren. en plan for hele vassdraget. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for regulerings- II anleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før pla- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- nene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, melse av DN å sørge for at forholdene for plante- minst mulig skjemmende og skal til enhver tid hol- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte des i full driftsmessig stand. berøres av reguleringen forringes minst mulig og Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiskeog landskapsarkitektoniskeresultatblir best mulig. III Kommunen skal ha anledning til å uttale seg Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- om planene for anleggsveger, massetak og plasse- melse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og ring av overskuddsmasser. opplevelsesverdier i området som berøres direkte Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas rett over tipper og andre områder som trenges for vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse utføres kompenserende tiltak og tilretteleggings- med denne post. tiltak. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvar- lig opprydding av anleggsområdene. Oppryddin- gen må være ferdig senest 2 år etter at ved- IV kommende anlegg eller del av anlegg er satt i Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- drift. melse av DN å bekoste naturvitenskapelige under- Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de søkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områ- senere blir til varig nytte for allmennheten der- dene som berøres av reguleringen. Dette kan være som det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan ulempe for anlegget. også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større 82 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk undersøkelser som omfatter områdene som direk- – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder- te eller indirekte berøres av reguleringen. søkelser i berørte vassdragsavsnitt

V 10 Fra og med det år konsesjonen er gitt, plikter kon- (Ferdsel m.v.) sesjonæren å innbetale årlige beløp av kr. 15 000 Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedli- til opphjelp av fisk og friluftsliv til hver av kommu- kehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer nene Kristiansand, Vennesla,Bygland, Valle, Bykle, og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved Evje og Hornnes og Iveland. Beløpene skal jus- anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet teres etter de tidsintervaller som loven til enhver om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nær- stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på mere bestemmelse av kommunestyrene til opp- konsesjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier hjelp av fisk/vilt i kommunene. Med hensyn til som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av tiltak som kommer friluftslivet til gode skal belø- allmennheten, med mindre Olje- og energideparte- pene nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av mentet treffer annen bestemmelse. DN. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte VI ødelagt/utilgjengelige. Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med Konsesjonæren plikter å utarbeide dybdekart/ overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg draft over Byglandsfjorden til bruk for båttrafikk og gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konse- avmerker på kartet kjente farlige områder (skjær sjonæren. og grunner).

8 11 (Automatisk fredete kulturminner) (Terskler m.v.) Konsesjonæren plikter snarest og senest innen 5 I de deler av vassdragene hvor inngrepene med- år, dersom kulturminnemyndighetene ikke forlen- fører vesentlige endringer i vannføring eller vann- ger fristen, å oppfylle lov av 9. juni 1978 nr. 50 om stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge kulturminner §§ 8 og 9 i områder som berøres konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotop- av reguleringen. Kostnadene knyttet til gjennom- justerende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger føring av arkeologiske undersøkelser og utgravin- m.v. for å redusere skadevirkninger. ger, herunder også for- og etterarbeider, bæres av Konsesjonæren pålegges å avsette 10 millioner tiltakshaver, jf kultuminneloven § 10. Program og kroner til et eget fond til undersøkelser og tiltak budsjett for det arkeologiske arbeidet skal utfor- for å redusere begroingen i Otravassdraget. Fon- mes under hensyn til at konsesjonen er en forny- det skal forvaltes av en egen styringsgruppe bestå- else, som ikke medfører nye inngrep, og skal der- ende av NVE, fylkesmennene, regulanten og de for søkes holdt på et rimelig nivå. berørte kommuner. Midlene skal forvaltes til beste De arkeologiske undersøkelsene og eventuelt for hele vassdraget. utgravningene i reguleringssonen skal foretas i den Det skal gjennomføres erosjonssikring langs tiden magasinene likevel er nedtappet. Konsesjo- Byglandsfjorden. Gjennomføringen skal skje i sam- næren må derfor varsle fylkeskommunene om når svar med NVEs forbygningsplan av 18.06.96 eller magasinene planlegges nedtappet i god tid på for- ved alternative tiltak som ivaretar hensynene bak hånd. planen på en like god måte. Konsesjonæren dekker 75 % av kostnadene forbundet med gjennomførin- gen av tiltakene samt en like stor andel av framti- 9 dige vedlikeholdskostnader. (Forurensning m.v.) NVE dekker over årlige bevilgninger til forbyg- Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- ningsarbeider 25 % av kostnadene mot at kommu- mere bestemmelse: nen overtar framtidige vedlikehold av denne delen. – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse Ansvaret for gjennomføringen av arbeidet lig- med reguleringen er påkrevet av hensyn til for- ger hos regulanten i samarbeid med NVE, kommu- urensningsforholdene i vassdraget nen og grunneierne. Eventuelle klager i forhold til 2001–2002 St.prp. nr. 73 83 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk den nærmere planlagte gjennomføring av tiltakene Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes avgjøres av departementet. før reglementet er fastsatt. Dersom inngrepene forårsaker ytterligere ero- sjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inn- 14 treffe, kan Olje- og energidepartementet pålegge (Hydrologiske observasjoner, kart m.v.) konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse delta med en del av utgiftene forbundet med dette. av Olje- og energidepartementet utføre de hydro- Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er logiske observasjoner som er nødvendige for å iva- fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. reta det offentliges interesser og stille det innvunne Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan materiale til disposisjon for det offentlige. som ivaretar både private og allmenne interesser De tillatte reguleringsgrenser markeres ved i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn faste og tydelige vannstandsmerker som det offent- med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. lige godkjenner. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte sjonæren. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- tens kartverk med opplysning om hvordan målin- gene er utført. 12 (Rydding av reguleringssonen) Neddemmede områder skal ryddes for trær og 15 busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjel- (Etterundersøkelser) der at stubbene skal bli så korte som praktisk Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste mulig, maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utfø- etterundersøkelser avreguleringensvirkninger for res på snøbar mark. Avfallet fjernes eller bren- berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med nes. tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- som skal foretas og hvem som skal utføre dem. og energidepartementet pålegge ytterligere ryd- ding. Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av reguleringen, skal den ryddes etter de samme 16 retningslinjene som ellers er angitt i denne pos- (Militære foranstaltninger) ten. Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet Rydding av reguleringssonen skal være gjen- militære foranstaltninger for sprengning i krigstil- nomført før første neddemming og bør så vidt felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjø- mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i om- relse eller erstatning for de herav følgende ulem- rådet. per eller innskrenkninger med hensyn til anleg- Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i gene eller deres benyttelse. Konsesjonæren må denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med uten godtgjørelse finne seg i den bruk av anleg- dette dekkes av konsesjonæren. gene som skjer i krigsøyemed.

13 17 (Manøvreringsreglement m.v.) (Konsesjonskraft) Vannslippingen skal foregå overensstemmende Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- med et manøvreringsreglement som Kongen på kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % forhånd fastsetter. av den for hvert vannfall innvunne øking av vann- Viser det seg at slippingen etter dette regle- kraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule- ment medfører skadelige virkninger av omfang for ringsloven § 11 nr 1, jf § 3. Avståelse og forde- allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning ling avgjøres av Olje- og energidepartementet med til konsesjonæren, men med plikt for denne til å grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, elektrisitetsforsyning. fastsette de endringer i reglementet som finnes Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraft- nødvendige. økningen, beregnet som i første ledd. 84 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- metning forekommer i skadelig omfang, kan kon- dan kraften skal avstås og beregner effekt og sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energi. energidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg å forhindre eller redusere problemene, herunder for utgående ledninger eller fra konsesjonærens forsøk med hel eller delvis avstengning av anleg- ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og get for å lokalisere årsaken. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- 19 het. Kostnadene ved omforming og overføring av (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser apparatanlegg for utgående ledninger, betales av som til enhver tid måtte bli truffet av Olje-og energi- den som tar ut kraften. departementet til kontroll med overholdelsen av Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel de oppstilte vilkår. av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak Utgiftene med kontrollen erstattes det offent- varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som lige av konsesjonæren etter nærmere regler som ønskes benyttet og brukstidens fordeling over året. fastsettes av Olje- og energidepartementet. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energi- Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser departementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan gitt i loven eller i medhold av loven plikter konse- skje med 2 års varsel. sjonæren etter krav fra Olje- og energidepartemen- Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- tet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av år av Olje- og energidepartementet basert på gjen- det kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket nomsnittlig selvkost for et representativt antall trådte i virksomhet. vannkraftverk i hele landet. Gjentatte eller fortsatte overtredelser av pos- Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er tene 2, 17 og 19 kan medføre at konsesjonen trek- betinget i denne post uten at vis major, streik eller kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i vass- lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- dragsreguleringsloven § 12, post 21. og energidepartementets bestemmelse å betale til For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- statskassen en mulkt som for hver kWh som uret- nen eller andre i loven eller i medhold av loven telig ikke er levert, svarer til den pris pr kWh som fastsatte bestemmelser, kan Olje- og energidepar- hvert år fastsettes av Olje- og energidepartemen- tementet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 tet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være 000 pr dag til forholdet er brakt i orden, eller inn- berettiget til etter Olje- og energidepartementets til kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det bestemmelse å overta driften av kraftverkene for ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av eierens regning og risiko, dersom dette blir nød- vilkåret. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for vendig for å levere den betingede kraften. utlegg. Olje- og energidepartementet kan justere Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan beløpene hvert 5. år. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. 20 18 (Tinglysing) (Luftovermetning) Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å anleggeneligger.Olje-ogenergidepartementetkan utforme anlegget slik at mulighetene for luftover- bestemme at et utdrag av konsesjonen skal ting- metning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til lyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det like- vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre vel vise seg ved anleggets senere drift at luftover- forpliktelser. 2001–2002 St.prp. nr. 73 85 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 2

Forslag til vilkår for tillatelse for Otra Kraft DA til å erverve fall- rettigheter i Otra for utnyttelse i Skarg kraftverk i Bykle kom- mune i Aust-Agder

1 4 (Konsesjonstid) (Byggefrister m.v.) Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke over Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi- ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendig- dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg heter kan fristene forlenges av Kongen. konsesjon innen 3 måneder etter at han har fått I fristene medregnes ikke den tid som på grunn underretning om de reviderte vilkår, jfr industri- av særlige forhold (vis major), streik eller lockout konsesjonsloven § 5a, 1. ledd. har vært umulig å utnytte. Konsesjonen kan ikke overdras. For hver dag noen av disse fristene oversittes Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, dighetenes samtykke. betaler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1000,-. 2 (Konsesjonsavgifter og næringsfond) 5 Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten (Erstatning til etterlatte) på kr 6,- pr nat.hk., beregnet etter den gjennom- Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan etter den foretatte utbygging kan frembringe med konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av den påregnelige vannføring år om annet og en årlig Olje- og energidepartementet pålegges å sikre avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som eventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. Kongen bestemmer på kr 21,- pr nat.hk., beregnet på samme måte. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- 6 ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.) bestemmer. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert traktører og andre som har med anleggsarbeidet som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses- naturforekomster, landskapsområder, fornminner loven kap.7. m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold historiske grunner eller på grunn av områdenes av lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleg- forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. gelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndigh- tene underrettes. 3 (Kontroll med betaling av avgift m.v.) Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter 7 etter post 2 og kontroll med vannforbruket samt (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, angående avgivelse av kraft, jf post 11 skal med tilsyn m.v.) bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastset- Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og tes av Olje- og energidepartementet. senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som 86 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg- forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE mindre Olje- og energidepartementet treffer annen detaljerte planer med nødvendige opplysninger, bestemmelse. Anleggsveiene skal holdes stengt for beregninger og kostnadsoverslag for vassdragets allmennheten i anleggsperioden. utbygging. Arbeidet kan ikke settes igang før pla- nene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid hol- 10 des i fullt driftsmessig stand. (Hydrologiske observasjoner, kart m.v.) Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- av Olje- og energidepartementet utføre de hydro- logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir logiske observasjoner som i det offentliges inter- best mulig. esser finnes påkrevet og stille det innvunne mate- Kommunen skal ha anledning til å uttale seg riale til disposisjon for det offentlige. om planene for anleggsveger, massetak og plasse- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte ring av overskuddsmasser. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- tens kartverk med opplysning om hvordan målin- rett over tipper og andre områder som trenges for gene er utført. å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig 11 opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen (Konsesjonskraft) må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- anlegg eller del av anlegg er satt i drift. kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de av den gjennomsnittlige kraftmengden som vann- senere blir til varig nytte for allmennheten der- fallet etter foretatt utbygging kan yte med påregne- som det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller lig vannføring år om annet. Avståelse og forde- ulempe for anlegget. ling avgjøres av Olje- og energidepartementet med Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige andre uten NVEs samtykke. elektrisitetsforsyning. Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første 8 ledd. (Automatisk fredete kulturminner) Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- dan kraften skal avstås og beregner effekt og ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, energi. forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg skjemme automatisk fredete kulturminner som for utgående ledninger eller fra konsesjonærens hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren med det samme og arbeidet stanses i den utstrek- kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, het. Kostnadene ved omforming og overføring av jf.§§3og4. kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften. 9 Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel (Ferdsel m.v.) av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedli- varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som kehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer ønskes benyttet og brukstidens fordeling over året. og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energi- anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet departementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til skje med 2 års varsel. stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- konsesjonærens bekostning. ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert 2001–2002 St.prp. nr. 73 87 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

år av Olje- og energidepartementet basert på gjen- departementet til kontroll med overholdelsen av nomsnittlig selvkost for et representativt antall de oppstilte vilkår. vannkraftverk i hele landet. Utgiftene med kontrollen erstattes det offent- Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er lige av konsesjonæren etter nærmere regler som betinget i denne post uten at vis major, streik eller fastsettes av Olje- og energidepartementet. lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- Gjentatte eller fortsatte overtredelser av pos- og energidepartementets bestemmelse å betale til tene 2, 4, 14 kan medføre at konsesjonen trekkes statskassen en mulkt som for hver kWh som uret- tilbake i samsvar med bestemmelsene i industri- telig ikke er levert, svarer til den pris pr kWh konsesjonsloven § 26. som hvert år fastsettes av Olje- og energidepar- For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- tementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige nen eller andre i loven eller i medhold av loven skal være berettiget til etter Olje- og energidepar- fastsatte bestemmelser, kan Olje- og energidepar- tementets bestemmelse å overta driften av kraft- tementet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 verket for eierens regning og risiko, dersom dette 000 pr dag til forholdet er brakt i orden, eller inn- blir nødvendig for å levere den betingede kraf- til kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ten. ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan vilkåret. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets utlegg. Olje- og energidepartementet kan justere dato. beløpene hvert 5. år.

12 13 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) (Tinglysing) Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor som til enhver tid måtte bli truffet av Olje-og energi- anleggene ligger, jf industrikonsesjonsloven § 2. 88 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 3

Forslag til vilkår for tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til overføring av Bestelandså m.fl. og Bjørnarå m.fl. i Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder fylke

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert 1 som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er (Konsesjonstid) tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses- Konsesjonen gis på ubegrenset tid. loven kap. 7. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi- hold av lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. konsesjon innen 3 måneder etter at han har fått Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren underretning om de reviderte vilkår, jf vassdrags- å innbetale til Bykle kommune kr 1,3 mill og til reguleringsloven § 10, post 3, 1. ledd. Valle kommune kr 1,7 mill som avsettes til nærings- Konsesjonen kan ikke overdras. fond for kommunen. Konsesjonsavgiftsmidler og De utførte reguleringsanlegg eller andeler i næringsfond danner ett og samme fond særskilt for dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til hver kommune som etter nærmere bestemmelse gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse av kommunestyret skal anvendes til fremme av med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleg- næringslivetikommunen.Vedtekter for fondetskal gene. godkjennes av fylkesmannen. Kommunal- og regi- Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- onaldepartementet har utarbeidet standardvedtek- dighetenes samtykke. ter samt retningslinjer for bruken av konsesjons- avgiftsmidlene. 2 (Konsesjonsavgifter og næringsfond) 3 For den øking av vannkraften som innvinnes ved (Kontroll med betaling av avgift m.v.) reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i vass- Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter draget skal disse betale følgende årlige avgifter: etter post 2 og kontroll med vannforbruket og Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 6,- pr nat. hk. avgivelse av kraft, jf post 18 kan med bindende Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- virkning fastsettes av Olje- og energidepartemen- og bykommuner som Kongen bestemmer kr 21,- tet. pr nat.hk. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid 4 bestemmer. (Byggefrister m.v.) Økingen av vannkraften skal beregnes på Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke over grunnlag av den øking av vannføringen som regu- 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en leringen antas å ville medføre utover den vannfø- ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendig- ring som har kunnet påregnes år om annet i 350 heter kan fristene forlenges av Kongen. I fristene dager av året. medregnes ikke den tid som på grunn av særlige Ved beregningen av økingen forutsettes det at forhold (vis major), streik eller lockout har vært magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin- umulig å utnytte. gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva For hver dag noen av disse fristene oversittes som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvun- uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, net øking av vannkraften avgjøres med bindende betaler konsesjonæren en mulkt til statskassen på virkning av Olje- og energidepartementet. kr 1 000,-. 2001–2002 St.prp. nr. 73 89 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

senere blir til varig nytte for allmennheten der- 5 som det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller (Erstatning til etterlatte) ulempe for anlegget. Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan andre uten NVEs samtykke. konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring Olje- og energidepartementet pålegges å sikre av plikter i henhold til denne posten. eventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. 8 6 (Naturforvaltning) (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.) I Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- kontraktører og andre som har med anleggsar- melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) beidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår øde- a) å sørge for at forholdene i de berørte vassdrag leggelse av naturforekomster, landskapsområder, er slik at de stedegne fiskestammene i størst fornminner m.v., når dette er ønskelig av viten- mulig grad opprettholder naturlig reproduk- skapelige eller historiske grunner eller på grunn sjon og produksjon og at de naturlige livsbe- av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Der- tingelsene for fisk og øvrige naturlig forekom- som slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal ved- mende plante- og dyrepopulasjoner forringes kommende myndighet underrettes i god tid på for- minst mulig, hånd. b) å kompensere for skader på den naturlige rek- ruttering av fiskestammene ved tiltak, c) å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i 7 vassdraget opprettholdes og at inntak og utløp (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, vedkraftstasjonerogoverføringer utformesslik tilsyn m.v.) at tap av fisk unngås, Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og d) å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak grad opprettholdes, som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgif- e) å delta i finansiering av tiltak mot forsuring i tene forbundet med dette dekkes av konsesjonæ- henhold til en plan for hele vassdraget. ren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, II beregninger og kostnadsoverslag for regulerings- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- anleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før pla- melse av DN å sørge for at forholdene for plante- nene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, og dyrelivet i området som direkte eller indi- minst mulig skjemmende og skal til enhver tid hol- rekte berøres av reguleringen forringes minst des i full driftsmessig stand. mulig og om nødvendig utføre kompenserende til- Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og tak. vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiskeog landskapsarkitektoniskeresultatblir best mulig. III Kommunen skal ha anledning til å uttale seg Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- om planene for anleggsveger, massetak og plasse- melse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og ring av overskuddsmasser. opplevelsesverdier i området som berøres direkte Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas rett over tipper og andre områder som trenges for vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse utføres kompenserende tiltak og tilretteleggings- med denne post. tiltak. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende IV anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem- Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de melse av DN å bekoste naturvitenskapelige under- 90 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk søkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områ- dene som berøres av utbyggingene og regulerin- 10 gene. Dette kan være arkiveringsundersøkelser, (Forurensning m.v.) langtids-undersøkelser og/eller etterundersøkel- Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- ser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fel- mere bestemmelse: lesfinansiering av større undersøkelser som omfat- – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse ter områdene som direkte eller indirekte berøres med reguleringen er påkrevet av hensyn til for- av utbyggingen. urensningsforholdene i vassdraget – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder- søkelser i berørte vassdragsavsnitt V Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter kon- sesjonæren å innbetale årlige beløp til hver av 11 kommunene Bykle og Valle på kr. 10.000,- til opp- (Ferdsel m.v.) hjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal juste- Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedli- res etter de tidsintervaller som loven til enhver kehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nær- og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved mere bestemmelse av kommunestyrene til opp- anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet hjelp av fisk/vilt i kommunene. Med hensyn til om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal belø- stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på pene nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av konsesjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier DN. som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre Olje- og energideparte- mentet treffer annen bestemmelse. Anleggsveiene VI skal holdes stengt for allmennheten i anleggsperi- Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene oden. til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning anleggstiden. å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. VII Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg 12 gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konse- (Terskler m.v.) sjonæren. I de deler av vassdragene hvor inngrepene med- fører vesentlige endringer i vannføring eller vann- stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge 9 konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotop- (Automatisk fredete kulturminner) justerende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskin- Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- ger m.v. for å redusere skadevirkninger. Konse- ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, sjonæren kan pålegges å delta i undersøkelser forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig og tiltak for å redusere begroingen i vassdra- skjemme automatisk fredete kulturminner som get. hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- med det samme og arbeidet stanses i den utstrek- synlighetenforatslikeskader vilinntreffe,kanOlje- ning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. og energidepartementet pålegge konsesjonæren å juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av jf.§§3og4. utgiftene forbundet med dette. Konsesjonæren pålegges å avsette et engangs- Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene beløp på kr 100 000,- til istandsetting av vassdrags- er fastlagt og må gjennomføres så snart som relaterte kulturminner i Valle og Bykle kommuner. mulig. Det skal tas kontakt med kulturminneforvaltnin- Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan gen i fylkeskommunen som ansvarlig for videre som ivaretar både private og allmenne interesser oppfølging av arbeidet. i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn 2001–2002 St.prp. nr. 73 91 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. å ivareta det offentliges interesser og stille det Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- innvunne materiale til disposisjon for det offent- sjonæren. lige. Konsesjonæren betaler til sammen 1 million De tillatte reguleringsgrenser markeres ved kroner til krypsivfondet fastsatt i ny konsesjon til faste og tydelige vannstandsmerker som det offent- Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regule- lige godkjenner. ring av Byglandsfjord m.v. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- tens kartverk med opplysning om hvordan målin- 13 gene er utført. (Rydding av reguleringssonen) Neddemmede områder skal ryddes for trær og busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjel- 16 der at stubbene skal bli så korte som praktisk (Etterundersøkelser) mulig, maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utfø- Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste res på snøbar mark. Avfallet fjernes eller bren- etterundersøkelser avreguleringensvirkninger for nes. berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, tilhørende materiale skal stilles til rådighet for skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker det offentlige. Olje- og energidepartementet kan som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersø- og energidepartementet pålegge ytterligere ryd- kelser som skal foretas og hvem som skal utføre ding. Dersom vegetasjon over HRV dør som følge dem. av reguleringen, skal den ryddes etter de samme retningslinjene som ellers er angitt i denne pos- ten. 17 Rydding av reguleringssonen skal være gjen- (Militære foranstaltninger) nomført før første neddemming og bør så vidt Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i om- militære foranstaltninger for sprengning i krigstil- rådet. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjø- Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i relse eller erstatning for de herav følgende ulem- denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med per eller innskrenkninger med hensyn til anleg- dette dekkes av konsesjonæren. gene eller deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjørelse finne seg i den bruk av anleg- gene som skjer i krigsøyemed. 14 (Manøvreringsreglement m.v.) Vannslippingen skal foregå overensstemmende 18 med et manøvreringsreglement som Kongen på (Konsesjonskraft) forhånd fastsetter. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- Viser det seg at slippingen etter dette regle- kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % ment medfører skadelige virkninger av omfang for av den for hvert vannfall innvunne øking av vann- allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning kraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule- til konsesjonæren, men med plikt for denne til å ringsloven § 11 nr 1, jf § 3. Avståelse og forde- erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, ling avgjøres av Olje- og energidepartementet med fastsette de endringer i reglementet som finnes grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige nødvendige. elektrisitetsforsyning. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraft- før reglementet er fastsatt. økningen, beregnet som i første ledd. Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- dan kraften skal avstås og beregner effekt og 15 energi. (Hydrologiske observasjoner, kart m.v.) Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse for utgående ledninger eller fra konsesjonærens av Olje- og energidepartementet utføre de hyd- ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og rologiske observasjoner som er nødvendige for brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren 92 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- 20 het. Kostnadene ved omforming og overføring av (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser apparatanlegg for utgående ledninger, betales av som til enhver tid måtte bli truffet av Olje-og energi- den som tar ut kraften. departementet til kontroll med overholdelsen av Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel de oppstilte vilkår. av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak Utgiftene med kontrollen erstattes det offent- varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som lige av konsesjonæren etter nærmere regler som ønskes benyttet og brukstidens fordeling over året. fastsettes av Olje- og energidepartementet. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energi- Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser departementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan gitt i loven eller i medhold av loven plikter konse- skje med 2 års varsel. sjonæren etter krav fra Olje- og energidepartemen- Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- tet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av år av Olje- og energidepartementet basert på gjen- det kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket nomsnittlig selvkost for et representativt antall trådte i virksomhet. vannkraftverk i hele landet. Gjentatte eller fortsatte overtredelser av pos- Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er tene 2, 4, 14, 20 kan medføre at konsesjonen trek- betinget i denne post uten at vis major, streik eller kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i vass- lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- dragsreguleringsloven § 12, post 21. og energidepartementets bestemmelse å betale til For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- statskassen en mulkt som for hver kWh som uret- nen eller andre i loven eller i medhold av loven telig ikke er levert, svarer til den pris pr kWh fastsatte bestemmelser, kan Olje- og energidepar- som hvert år fastsettes av Olje- og energidepar- tementet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 tementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige 000 pr dag til forholdet er brakt i orden, eller inn- skal være berettiget til etter Olje- og energidepar- til kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det tementets bestemmelse å overta driften av kraftver- ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av kene for eierens regning og risiko, dersom dette vilkåret. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for blir nødvendig for å levere den betingede kraf- utlegg. Olje- og energidepartementet kan justere ten. beløpene hvert 5. år. Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. 21 (Tinglysing) Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor 19 anleggeneligger.Olje-ogenergidepartementetkan (Luftovermetning) bestemme at et utdrag av konsesjonen skal ting- Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å lyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i utforme anlegget slik at mulighetene for luftover- vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre metning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til forpliktelser. elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det like- vel vise seg ved anleggets senere drift at luftover- metning forekommer i skadelig omfang, kan kon- 22 sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og (Merking av usikker is) energidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for De partier av isen på vann og inntaksmagasiner å forhindre eller redusere problemene, herunder som mister bæreevnen på grunn av reguleringene forsøk med hel eller delvis avstengning av anleg- og overføringene må merkes eller sikres etter nær- get for å lokalisere årsaken. mere anvisning av NVE. 2001–2002 St.prp. nr. 73 93 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 4

Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 jf. § 25 for Otra Kraft DA til å bygge Dam Sarvsfossen og Skarg kraft- verk i Bykle kommune, Aust-Agder fylke

ninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleg- 1 gene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene (Reguleringsgrenser og vannslipping.) er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst Dersom vannslippingen foregår i strid med dette mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i reglementet, kan utbyggeren pålegges en tvangs- full driftsmessig stand. mulkt til staten av inntil kr 1 mill. for hver gang etter Utbyggeren plikter å planlegge, utføre og ved- Olje- og energidepartementets nærmere bestem- likeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økolo- melse. giske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg 2 om planene for anleggsveger, massetak og plasse- (Byggefrister m.v.) ring av overskuddsmasser. Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke over Utbyggeren plikter å skaffe seg varig råderett 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en over tipper og andre områder som trenges for å ytterligere frist av 5 år. gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Dersom disse fristene oversittes uten tillatelse denne post. fra Olje- og energidepartementet, faller tillatelse Utbyggeren plikter å foreta en forsvarlig opp- bort i samsvar med vannressursloven § 27 jf § 19 rydding av anleggsområdene. Oppryddingen må siste ledd. være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de 3 senere blir til varig nytte for allmennheten der- (Utbyggers ansvar ved anlegg/drift m.v.) som det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller Utbyggeren plikter å påse at han selv, hans kon- ulempe for anlegget. traktører og andre som har med anleggsarbeidet Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av andre uten NVEs samtykke. naturforekomster, landskapsområder, fornminner NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller- av plikter i henhold til denne posten. historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike øde- leggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter 5 underrettes i god tid på forhånd. (Naturforvaltning) I 4 Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse av (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilsyn m.v.) a) å sørge for at forholdene i de vassdrag som berø- Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og res av denne utbygging er slik at de stedegne senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som fiskestammene i størst mulig grad oppretthol- omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene der naturlig reproduksjon og produksjon og at forbundet med dette dekkes av utbyggeren. de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige Utbyggeren plikter å legge fram for NVE detal- naturlig forekommende plante- og dyrepopula- jerte planer med nødvendige opplysninger, bereg- sjoner forringes minst mulig, 94 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk b) å kompensere for skader på den naturlige rek- tra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggs- ruttering av fiskestammene ved tiltak, tiden. c) å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk unngås, VII d) å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med grad opprettholdes. overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg e) å delta i finansiering av tiltak mot forsuring i gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av utbyg- henhold til en plan for hele vassdraget. geren.

II 6 Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse av (Automatisk fredete kulturminner) DN å sørge for at forholdene for plante- og dyreli- Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- vet i området som direkte eller indirekte berøres ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, av reguleringen forringes minst mulig og om nød- forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig vendig utføre kompenserende tiltak. skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning III med det samme og arbeidet stanses i den utstrek- Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse ning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opple- juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, velsesverdier i området som berøres direkte eller jf.§§3og4. indirekte av anleggsarbeid og regulering tas vare Konsesjonæren pålegges å avsette et engangs- på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utfø- beløp på kr 100 000,- til istandsetting av vassdrags- res kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. relaterte kulturminner i Valle og Bykle kommuner. Det skal taskontakt med kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen som ansvarlig for videre opp- IV følging av arbeidet. Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som 7 berøres av utbyggingene og reguleringene. Dette (Forurensning m.v.) kanværearkiveringsundersøkelser,langtidsunder- Utbyggeren plikter etter fylkesmannens nærmere søkelser og/eller etterundersøkelser. Utbyggeren bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som i for- kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av bindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn større undersøkelser som omfatter områdene som til forurensningsforholdene i vassdraget. direkte eller indirekte berøres av reguleringen. 8 V (Ferdsel m.v.) Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse- Utbyggeren plikter å erstatte utgifter til vedlike- sjonæren å innbetale årlige beløp til hver av kom- hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer munene Bykle og Valle på kr. 10.000,- til opphjelp av og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet de tidsintervaller som loven til enhver tid bestem- om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til mer. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestem- stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på melse av kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt utbyggerens bekostning. Veger, bruer og kaier i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer som utbyggeren bygger, skal kunne benyttes av friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter nær- allmennheten, med mindre Olje- og energideparte- mere bestemmelse gitt av DN. mentet treffer annen bestemmelse. Anleggsveiene skal holdes stengt for allmennheten i anleggsperi- oden. VI Utbyggeren plikter i nødvendig utstrekning å Utbyggeren kan bli pålagt å dekke utgiftene til eks- legge om turiststier og klopper som er i jevnlig 2001–2002 St.prp. nr. 73 95 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det ødelagt/utilgjengelige. offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 9 (Terskler m.v.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene med- 12 fører vesentlige endringer i vannføring eller vann- (Luftovermetning) stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Utbyggeren plikter i samråd med NVE å utforme utbyggeren å bygge terskler, foreta biotopjuster- anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i ende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann for å redusere skadevirkninger. eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, ved anleggets senere drift at luftovermetning fore- fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- kommer i skadelig omfang, kan utbyggeren etter synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan nærmere bestemmelse av Olje-og energideparte- Olje- og energidepartementet pålegge utbyggeren mentet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del eller redusere problemene, herunder forsøk med av utgiftene forbundet med dette. hel eller delvis avstengning av anlegget for å loka- Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er lisere årsaken. fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser 13 i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utbyggeren underkasterseg de bestemmelsersom Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av utbyg- til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energi- geren. departementet til kontroll med overholdelsen av Konsesjonærene betaler til sammen 1 million de oppstilte vilkår. kroner til krypsivfondet fastsatt i ny konsesjon til Utgiftene med kontrollen erstattes det offent- Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regule- lige av utbyggeren etter nærmere regler som fast- ring av Byglandsfjord m.v. settes av Olje- og energidepartementet. Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser gitt i loven eller i medhold av loven plikter utbyg- 10 geren etter krav fra Olje- og energidepartemen- (Hydrologiske observasjoner, kart m.v.) tet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan Utbyggeren skal etter nærmere bestemmelse av ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av Olje- og energidepartementet utføre de hydrolo- det kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket giske observasjoner som er nødvendige for å iva- trådte i virksomhet. reta det offentliges interesser og stille det innvunne For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- materiale til disposisjon for det offentlige. nen eller andre i loven eller i medhold av loven De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fastsatte bestemmelser kan Olje- og energideparte- faste og tydelige vannstandsmerker som det offent- mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 lige godkjenner. pr dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. Kopier av alle karter som utbyggeren måtte la Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens Olje- og energidepartementet kan justere beløpet kartverk med opplysning om hvordan målingene hvert 5. år. er utført. 14 11 (Merking av usikker is) (Etterundersøkelser) De partier av isen på vann og inntaksmagasiner Utbyggeren kan pålegges å utføre og bekoste som mister bæreevnen på grunn av reguleringene etterundersøkelser avreguleringensvirkninger for og overføringene må merkes eller sikres etter nær- berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med mere anvisning av NVE. 96 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 5

Forslag til manøvreringsreglement for regulering av Otravassdraget

(erstatter reglement sist endret ved kongelig resolusjon 02.06.1995)

1. A. Reguleringsmagasiner Naturlig Reguleringsgrenser Reg. Magasin vannst. kote Øvre kote Nedre kote høyde m Breivatn-Sesvatn 895,0 896,5 894,0 2,5 Skyvatn 1090,0 1078,0 12,0 Store Førresvatn 839,0 843,0 836,0 7,0 Hartevatn 753,9 758,9 751,9 7,0 Ormsavatn 866,0 868,0 856,5 11,5 Vatnedalsvatn 745,0 840,0 700,0 140,0 Store Urarvatn 1160,0 1175,0 1141,0 34,0 Lille Urarvatn 1153,5 1175,0 1151,0 24,0 Reinevatn 1171,7 1175,0 1165,0 10,0 Skarjesvatn 1076,6 1079,0 1075,0 4,0 Sarvsfossen inntaksmagasin 592,5 633,0 630,0 3,0 Bossvatn 529,0 551,0 495,0 56,0 Bykil 500,0 499,0 1,0 Hovatn 685,68 690,68 673,84 16,84 Langerakvatn 595,34 597,84 593,84 4,0 Gyvatn 561,5 564,5 3,0 Byglandsfjord 203,0 198,0 5,0

For Byglandsfjord er angitt de samme høyder som være lavere en kote 531,0 og i Byglandsfjorden i tidligere reglement, høydene for Skarjesvatn er ikke være lavere enn kote 202,0. Regulanten opp- angitt i lokalt høydesystem, mens høydene for alle fordres til å søke å holde vannstanden på kote 202,5 de øvrige magasinene refererer seg til fastmerker i Byglandsfjorden i denne perioden. Så lenge det i NVEs nivellementer. ikke er nødvendig av hensyn til minstevannførings- I Hartevatn kan magasinet over kote 757,3 bestemmelsene skal ikke Brivatn-Sesvatn senkes benyttes ved pumping til Vatnedalsvatn. Nedtap- under kote 896,0 i samme periode. ping av Hartevatn under 757,3 må etter bestem- Ved manøvrering av Byglandsfjorden skal det melse av departementet bare finne sted når eks- legges vekt på å unngå raske variasjoner i vann- traordinære forhold for landets kraftforsyning har standen. Regulanten oppfordres til å holde vann- oppstått. standen stabil på kote 200,5 eller lavere i blekas Retten til nedtapping under nevnte kotehøyde gytetid, normalt i perioden 20. november til 20. kan etter departementets bestemmelse innskren- desember. kes eller helt falle bort dersom dette skulle vise seg I perioden fra 1. mai til 1. september skal det nødvendig av hensyn til forurensningssituasjon i ikke tappes fra Hovatn før vannstanden har nådd vassdraget. kote 685,7. Når denne vannstanden er nådd skal I tiden fra vårflommens kulminasjon og ut det ikke tappes slik at vannstanden kommer under august måned skal vannstanden i Bossvatn ikke kote 685,7. 2001–2002 St.prp. nr. 73 97 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Med unntak av dammen ved Byglandsfjord har avløpene under pkt a 6 og c I (i alt 714 samtlige dammer faste overløp. Vannstanden i de km2) overføres via Holen kraftverk til Boss- enkelte vatn stiger derfor noe over øvre regule- vatn. ringsgrense under flom. d) Reguleringsgrensene skal betegnes med faste 1. Avløpet fra Otras restfelt ved Sarvsfoss (192 og tydelige vannstandsmerker som det offentlige km2) overføres til Bossvatn. godkjenner. 2. Avløpet fra følgende felter kan via driftstun- nelen for Brokke kraftverk føres til Boss- vatn for lagring: B. Overføringer – Holsbekkene 5,6 km2 a) – Heiså (Bykle kommune) 33 km2 1. Avløpet fra Nørste Brandsvatn i Gjeiskeli- – Ljoså m/bielv Gjessløyå 123 km2 åna (14,3 km2) overføres til Auervassåa. – Sollibekken 7,6 km2 2. Av avløpet fra Hartevatns felt (17 km2)i – Lisleå 12,8 km2 Auervassåa, sammen med avløpet under – Flåsse 3,2 km2 pkt. 1, overføres inntil 1,5 m3/sek. til Børte- – Amliå 5,3 km2 vannsbekken. Resten av avløpet overføres – Kåvå 18 km2 fra Bastogdalen til Hartevatn sammen med – Hovedstøylså 14 km2 avløpet fra et lokalt felt (3,0 km2) i Bastog- – Farå 109 km2 dalen. 3. Avløpet fra følgende felt overføres til eksi- 3. Avløpet fra et felt på 5 km2 i Fjordungsbek- sterende tunnel fra Farå til Brokke kraft- ken overføres til Hartevatn. verk: 4. Avløpet fra Skyvatn (18 km2) overføres til – Strendetjønnbekken 5,5 km2 Væringsåa. – Bestelandså 31,1 km2 5. Avløpet fra Lislevatn (244 km2 ) kan overfø- – Fjellskarå 11,1 km2 res til store Førsvatn. Avløpet fra Væringsåa 4. Avløpet fra følgende felt overføres via tun- (38 km2) sammen med avløpet under pkt. nel til Sarvsfossen inntaksmagasin: 4 føres inn på overføringstunnelen. – Bjørnarå 65,5 km2 6. Avløpet fra Hartevatns restfelt (98,7 km2) – Blautgrjotbekken 2,6 km2 sammen med pålagt minstevassføring fra – Løyningsbekken 3,0 km2 Lislevatn og avløpet under pkt. 2 og 3 føres – Optestøylbekken 5,0 km2 ved pumping inn på overføringstunnelen fra – Stemtjørnsbekken 2,5 km2 Lislevatn. – Bjorbekken 3,0 km2 7. Avløpet fra store Førsvatn sammen med – Lauvtjønn 1,2 km2 avløpet under pkt. 5 og 6, i alt 491 km2, over- føres til Vatnedalsvatn. e) b) 1. Avløpet fra Heisvassdraget (Bygland kom- 1. Avløpet fra Reinevatn (16 km2) overføres til mune) ovenfor kote 725 overføres til Fis- Urarvatn. keløys, og overføres videre sammen med 2. Avløpet fra Skarjesvatn (28 km2) kan via avløpet fra Fiskeløys til driftstunnelen for pumping overføres til Urarvatn for lagring. Hovatn kraftverk. Det overførte avløpet kan 3. Avløpet fra Urarvatn overføres via Skarje magasineres i Hovatn. kraftverk til Bossvatn. c) 1. Avløpet fra følgende felter kan via driftstun- 2. nelen for Holen kraftverk føres til Vatnedals- For den alminnelige fløting nedenfor Ose avgis vatn for lagring: vann etter bestemmelser som fastsettes ved over- – Kvervå 18 km2 enskomst eller skjønn. – rest Skarjeså 8 km2 – Trågumså 7,3 km2 – Hisbekken 3,1 km2 3. – Fossbekken 2,3 km2 Manøvreringen av magasinene ovenfor Byglands- – Kvernbekken 1,5 km2 fjord skal primært skje med hensyn til fallene i 2. Avløpet fra Vatnedalsvatns felt (eksl ned- denne del av vassdraget. børfeltet til Urarvatn, jf ovf pkt b 3) inkl Det skal likevel ved manøvreringen tas hensyn 98 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk til de nedenforliggende grunneiere og til allmenne stasjoner bli noe større enn under normale forhold. interesser. Forøvrig må vassdragets flomvassføring ikke unø- Fra Lislevatn skal i tiden fra snøsmeltingens dig forøkes. Tappingene kan ellers skje etter kraft- begynnelse og til 15. oktober slippes en minste- verkenes behov. vassføring på 2 m3/sek og resten av året minst 1 Imidlertid kan konsesjonæren etter departe- m3/sek. I Otra nedenfor Børtemannsbekken skal mentets nærmere bestemmelser tilpliktes å slippe det i samme tidsrom holdes minstevassføringer på kunstige flommer i kritiske forurensningsperioder henholdsvis 4 m3/sek og 1 m3/sek. og lokkeflommer på den lakseførende delen av Fra Hartevatn skal i tiden 15. juni til 15. sep- vassdraget. tember slippes en minstevassføring på 2 m3/sek. og resten av året minst 0,5 m3/sek. Vassføringen målt ved Hoslemo VM må aldri 4. være under 4 m3/sek. fra snøsmeltingens begyn- Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres nelse til 15. oktober og 2 m3/sek. resten av året. av is eller lignende samt at reguleringsanleggene Ved en tapping forbi dammen ved Bykil som til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over aldri må være mindre enn 0,2 m3/sek. skal det sør- manøvreringen og avleste vannstander samt obser- ges for at vassføringen ved Valle VM ikke kommer veres og noteres om det forlanges, nedbørmeng- under 5 m3/sek. om sommeren og 2 m3/sek. om der, temperatur, snødybder m.v. NVE kan forlange vinteren. Vassføringen skal etter nærmere bestem- å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten melse av departementet kunne økes til 3 m3/sek. plikter å oppbevare så lenge reguleringen består. om vinteren. Fra inntaket i Bjørnarå skal det slippes minste- vannføring på 0,2 m3/sek når dette er mulig ut fra 5. naturlig tilsig. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres Fra inntaket i Optestøylsbekken skal det slip- av is eller lignende og at reguleringsanleggene til pes minstevannføring på 0,02 m3/sek når dette er enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over mulig ut fra naturlig tilsig. manøvreringen og avleste vannstander. Dersom Fra Gyvatn skal det slippes minstevannføring det forlanges, skal også nedbørmengder, tempera- på 0,3 m3/sek. turer, snødybde m.v. observeres og noteres. NVE Fra Langerakvatn skal det slippe minstevann- kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen føring på 0,1 m3/s. som regulanten plikter å oppbevare for hele regu- Nedenfor Byglandsfjord skal vassføringen målt leringstiden. ved Vigeland VM i den tid restriksjoner nevnt under punkt A for tapping fra Byglandsfjord gjel- der, ikke komme under 50 m3/sek. På samme 6 måte som ovenfor skal minstevassføringen etter Viser det seg at slippingen etter dette reglemen- nærmere bestemmelse av departementet kunne tet medfører skadelige virkninger av omfang for økes til 80 m3/sek. Vannføringen ut fra Byglands- allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning fjord skal hele året ikke være lavere enn 15 til konsesjonæren, men med plikt for denne til å m3/s. erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, Vannstanden i Byglandsfjord må ikke overstige fastsette de endringer i reglementet som finnes kote 203 uten at alle bevegelige flomløp er åpne. nødvendige. Flomvatn fra Urarmagasinet avledes både til Ura- Forandringer i reglementet kan bare foretas av råni og Skarjesåni tilsvarende naturlige avløp fra Kongen etter at de interesserte har hatt anledning Urarvatn og Reinevatn før regulering. Flomvass- til å uttale seg. føringen i Skarjeså og Bossvasså kan under drifts- Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet uhell i Urar eller Skarjes, respektive Brokke kraft- avgjøres av Olje- og energidepartementet. 2001–2002 St.prp. nr. 73 99 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 6

Otravassdraget

Målestokk 1:800000

0 25 km

Koordinatsystem: UTW, sone 33 Datum: WGS84 Grunnlagsdata: Statens kartverk, N 1000 Temainformasjon: Kraftsystemet Oppdatert: March 1999

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK (NVE)

Figur 6.1 100 St.prp. nr. 73 2001–2002 Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk

Vedlegg 7

Brokke nord og sør

Figur 7.1