UNESCO Setesdal Forprosjekt vår 2020 Annbjørg Lien

Innhold

Innhold ...... 1 Oppdrag fra fylkeskommunen ...... 4 Søknadsbakgrunn og –prosess ...... 6 Søknadselementet ...... 9 DEL 1 ...... 11 1. Forventninger fra UNESCO ...... 11 Historisk perspektiv og ideologi ...... 11 Verdensarv ...... 14 Immateriell kulturarv ...... 15 2. UNESCO–sekretariatet, Kulturrådet og Kulturdepartementet ...... 17 3. Folkemusikk– og folkedansmiljøet i Setesdal ...... 20 Solo utøvere ...... 21 Utøvende grupper ...... 23 Setesdal Spelemannslag ...... 23 Sæbyggjan ...... 23 Kulturpatrulja ...... 24 Austad Leikarring ...... 25 Kristiansand Spel– og Danserlag ...... 26 Andre sentrale aktører ...... 28 Agder Folkemusikkarkiv ...... 28 Setesdalsmuseet ...... 29 Aktivitet/ møteplasser ...... 31 Sylvartun ...... 32 Folkemusikkpub på Sølvgarden ...... 34 Setesdalsfestivalen ...... 35 Organisert opplæring, lokalt ...... 35 Kulturskolene ...... 35 Gorrlaus ...... 37 Setesdal Folkehøgskule ...... 39 4. Ressurspersoner/ –miljø og mulige samarbeidspartnere ...... 40

1 Organisert opplæring og forskning, nasjonalt ...... 40 Norsk Folkemusikklag (NFL) ...... 40 Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) ...... 41 Ole Bull Akademiet, Voss ...... 42 NMH, Oslo ...... 43 Nord universitet, Levanger ...... 44 USN, Rauland ...... 45 UIA, Kristiansand ...... 46 Setesdalsforskning ...... 48 UNESCO Chair ...... 49 Næring– og reisemålsutvikling ...... 51 Setesdal regionråd ...... 51 Kommunene ...... 54 Visit Setesdal ...... 54 Cruise Sørlandet ...... 56 Sørlandets Europakontor ...... 57 Andre element innskrevet på UNESCOs lister over immateriell kulturarv ..... 58 Oselvarverkstaden og –kulturen ...... 59 Latviske tradisjoner ...... 60 5. Mulighetene UNESCO–statusen gir for Setesdalsregionen ...... 63 Revitalisering ...... 63 Kulturarvturisme ...... 63 6. Finansieringsmuligheter for et treårig prosjekt ...... 64 7. Permanent organisering av prosjektet ...... 64 Et lokalt UNESCO–senter ...... 64 DEL 2 ...... 65 En prosjektstilling ...... 65 Målsetting ...... 65 Det utøvende/ opplæring ...... 66 Inkluderende faglig og sosialt felleskap ...... 66 Øke aktivitet ...... 66 Opplæring ...... 67 Kunnskapspyramiden ...... 67 Rekruttering av lærere ...... 69 Pedagogisk materiale ...... 70 Ulike sceniske program ...... 71 Tradisjon & innovasjon ...... 71 Organisering/ koordinering ...... 73 Impresario—en hub for nettverk og samarbeidspartnere ...... 73

2 Promo–materiale ...... 74 Pressemappe ...... 74 Sceneteppe ...... 74 Lyden av Setesdal ...... 75 Dokumentarfilm ...... 75 Online hjemmeside og bruk av sosiale medier ...... 76 Youtube–tilgjengelighet ...... 76 Kystkultur.no ...... 77 Finansieringsmuligheter ...... 79 Valle Sparebank ...... 79 Kommunene ...... 80 Honorarfondet ...... 80 UNESCOs tilskuddsordning ...... 81 Kulturrådet ...... 84 Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) ...... 84 Bruk av UNESCO–logo og navn ...... 84 En identitetsprosess ...... 87 Vedlegg ...... 89 UNESCO søknad ...... 89 Oppdrag fra fylkeskommunen ...... 108

3 Oppdrag fra fylkeskommunen I desember 2019 kom spel, dans og sang (stev og stevjing) fra Setesdal på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Bakgrunn for denne lista er UNESCO konvensjonen av 2003; å sikre vern og respekt for enestående kulturuttrykk av ikke–materiell art. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 2007 og har dermed påtatt seg å legge til rette for vern av immateriell kulturarv.

Med utgangspunkt i UNESCO søknaden fra Setesdal Spelemannslag, tilsagnet og grunnlaget for listeføring, ble det nå viktig å arbeide med vern og videreformidling av setesdalstradisjonen, gjennom bruk i tråd med fylkestingets vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Setesdal Spelemannslag, fylkeskommunen, de aktuelle kommunene, Regionrådet, Setesdalsmuseet og Setesdal Folkehøgskule drøftet hvordan statusen best burde følges opp, og det ble konkludert med at det i første omgang var behov for et kort forprosjekt for å avklare nærmere forpliktelser, forventninger, oppgaver og behov knyttet til UNESCO statusen. Under møtet for hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet under Agder fylkeskommune—februar 2020—kom fylkesrådmannen med forslag til vedtak om oppstart av forprosjektet, og mente det var viktig å komme raskt i gang.

Oppdragets hovedelement

Oppdraget i den politiske saken fra fylkeskommunen bestod i hovedsak å avklare og fokusere på følgende aktuelle hovedelement:

1. Hvilke forventinger fra UNESCO er knytta til listeplasseringen? 2. Sikre en god dialog med bl.a. UNESCO–sekretariatet i Norge, Kulturrådet og Kulturdepartementet 3. Kartlegging av folkemusikk– og folkedansmiljøet i Setesdal 4. Kartlegging av ressursperson/–miljøer og mulige samarbeidsparter 5. Kartlegging av de unike mulighetene UNESCO–statusen gir for Setesdalsregionen 6. Kartlegging av ulike finansieringsmuligheter for et treårig prosjekt 7. Permanent organisering av prosjektet, herunder behov for egne lokaler

4 Det ble foreslått å opprette en ressursgruppe fra miljøet på tre til fire personer, men dette ble senere argumentert å utsette til en eventuell prosjektstilling, da forprosjektet hadde en relativ kort varighet, samt at det ikke hadde blitt definert noe mandat for dette fagrådet i formøtet.

Hovedformål Oppdraget fra fylkeskommunen for dette forprosjektet er å svare på de gitte oppdragselementene, samt kartlegge verdien av en dedikert treårig prosjektstilling, som eventuellt kan omgjøres til fast stilling hvis det viser seg at det er behov for dette.

Oppdraget består først og fremst i å trinnvis kartlegge og belyse ulikt relevant innhold, analysere behovet for en prosjektstilling gjennom denne trinnvise kartleggingen, samt påpeke muligheter og stillingsinnhold. Forprosjektet går ikke inn i budsjetter og konkret finansiering, men viser til finansieringsmuligheter. Det ønskes å belyse og være i dialog med de fleste sentrale og relaterte personer, miljø og nettverk, gjennom en systematisk og helhetlig tilnærming.

Del 1 vil forsøke å svare på oppdragselementene fra fylkeskommunen

Del 2 foreslår innhold i prosjektstillingen

Vi skal introduksjonsvis se på bakgrunn for UNESCO–søknaden fra Setesdal, inkludert søknadsprosessen og søknadselementet.

5 Søknadsbakgrunn og –prosess Bakgrunn Gjennom dagens globalisering, konflikter og vår raskt skiftende livsstil, blir arven av immateriell karakter særs sårbar. Enkelte steder i verden er kunstneriske kvaliteter som sang, dans og spel på god vei til å bli borte. Det er derfor viktigere enn noen gang å verne om, og videreføre denne ikke–materielle kulturarven.

I Setesdal, har musikk og dans vært en ubrutt tradisjon. Tidligere levde kulturuttrykket som brukskunst integrert i samfunnet. I vår tid lever denne kunstformen videre først og fremst som konsertutrykk i mer organiserte former enn før. Med dette, har det kommet nye bruksområder og arenaer. Et eksempel på dette, er at det i dag stort sett er akseptert å spille og danse i kirka, noe som tidligere ble sett på som synd. Kulturuttrykkene er solide, og har overlevd ved at få, men sterke personer har klart og videreført tradisjonen, på tross av en slik motstand fra samfunnet.

I søknaden kan vi lese at tradisjonen stod svakest i 50– og 60 årene, da den ytre påvirkningen av globale kulturuttrykk var sterk. Det var få utøvere og man var redd at tradisjonen ville dø ut. Mot slutten av 60 tallet med 68–erne og den grønne bølgen, ble det på nytt fokus på lokaltradisjon. Innenfor folkemusikken ble grasrotperspektivet viktig i 70– og 80 åra, med fokus på de små og spesielle slåttene (melodiene). Den første kulturmeldingen kom på midten av 70 tallet, samtidig ble organisasjonskulturen sterkere med fokus på å ivareta, videreføre og utvikle tradisjonen.

I vår tid kan man se at det rurale øker i popularitet. Samfunnet viser en mer positiv holdning og stolthet til lokale og særegne kulturuttrykk, og praksisen er i dag i positiv utvikling.

6 Søknadsprosessen Medlemmer i Setesdal Spelemannslag har siden 2012 jobbet med å få gangardans, spel og sang inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Dette har vært et svært omfattende arbeide. Ideen til søknaden kom fra utøver Kari Margrete Okstad (bildet), og med det fra grasrota og ikke fra institusjoner. En kronikk i magasinet Egde1 informerer om søknadsprosessen; Okstad var fagkonsulent ved Setesdalsmuseet, og fulgte opp med registrering av slåtter, stev og viser i forhold til en database som Rådet for folkemusikk og folkedans (RFF) hadde opprettet. Dette rådet har som overordnet mål å ‘fremme, verne og føre videre norske folkemusikk– og folkedanstradisjoner som et utrykk for kulturell identitet og som bærer av særegne kvaliteter.’ SFF—Norsk senter for folkemusikk og folkedans er sekretariatet for Rådet. I løpet av høsten 2012 ble den immaterielle kulturarven fra Setesdal registrert her. Kari Okstad og Hallvard T. Bjørgum reiste rundt i setesdalskommunene Bykle, Valle og Bygland, samlet og registrerte slåtter og stev fra Setesdal inn til databasen til SFF.

I 2013 ble Gunnar Stubseid videre engasjert til å skrive den første nominasjonen til UNESCO, med god hjelp av Egil Bakka ved SFF. Et utvalg ved Kulturrådet vurderte nominasjonen slik at den ikke ble sendt videre til Kulturdepartementet dette året.

I 2014 ble det laget en ny nominasjon, denne gang av Kari Margrete Okstad, Astri Rysstad og Gunnar Stubseid, men heller ikke denne gang kom den videre.

I 2015 ble det på ny laget en nominasjon, denne gangen fikk trioen Okstad, Rysstad og Stubseid hjelp av den nye direktøren ved SSF (Norsk senter for folkemusikk og folkedans) Marit Stranden. Hun hadde god kjennskap til UNESCO-konvensjonen og denne gang kom nominasjonen videre til Kulturdepartementet. Det kom gode tilbakemeldinger fra departementet, men nominasjonen ble ikke videresendt til Paris, grunnet at Staten ikke hadde

1 Egde-magasin for historie og kulturarv i Agder (2018), nr. 1 - 42. årgang. www.historielagene.no/agder

7 opprettet en database for registrering av immateriell kulturarv slik konvensjonen krever. Kulturrådet fikk dermed samtidig pålegg om å lage denne databasen.

I 2016 justerte og finpusset Marit Sanden—i samarbeid med Okstad, Rysstad og Stubseid—videre på nominasjonen, og denne gangen ble søknaden videresendt av Kulturdepartementet til UNESCO i Paris. Dessverre nådde ikke denne posten UNESCO–sekretæriatet i Paris innen tidsfristen i 2017, og kom derfor ikke opp til vurdering høsten 2018. Men det kom en lovnad fra UNESCO–sekretæriatet om at nominasjonen skulle få være med året etter, dvs. høsten 2019. Nå ble den utøvende tradisjonen fra Setesdal endelig godkjent og integrert på UNESCOs prestisjetunge ‘Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity’, med tittelen:

‘Practice of traditional music and dance in Setesdal. Playing, dancing and singing (stev/ stevjing)’.

Direktør for Kulturrådet—Kristin Danielsen—uttaler seg slik om Setesdal Spelemannslag sin søknadsprosess:

‘Forslaget er et godt eksempel på arbeid med vern og videreføring av immateriell kulturarv, og at arbeidet vitner om at spelemannslaget har hatt god lokal forankring gjennom hele prosessen. Nominasjonsforslaget fra Setesdal Spelemannslag dreier seg om tre ulike kulturuttrykk, som er tett sammenvevd og som står veldig sterkt i lokalsamfunnet. Gjennom målrettet arbeid i flere år, har setesdalsmiljøet klart å videreføre en tradisjon som sto i ferd med å forsvinne for bare noen tiår siden. Kulturuttrykkene lever videre i beste velgående og disse kulturuttrykkene er en del av den lokale identiteten til setesdølene—i og utenfor Setesdal’.2

2 Fra internett. https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/setesdalsgangar-dans-og-spel-stev-og- stevjing/

8 Søknadselementet De utøvende tradisjonene som er integrert i søknadselementet fra Setesdal er som tidligere nevnt dans, spel og sang (stev og stevjing). Disse kunstformene kan spores tilbake til 1800–tallet, og har hatt kontinuerlig overføring. Den er i stadig utvikling, med nye sangtekster som lages for tradisjonelle 'stev'-toner, og komponering av nye melodier.

I og med UNESCO krever at slike søknader skal inneholde ett element, forklares de tre kunstformene fra setesdalstradisjonen ved at en ser de i sammenheng; tradisjonell dans og musikk hører sammen, sammenvevd i den sosiale konteksten; gangardansen, spel (til dans) og stev/ stevjing (i dansepausen). Melodiene til steva kan spilles på instrumenter, og tekstene beskriver ofte dans/ spilling eller utøverne. Utøverne kan ofte alle tre uttrykkene.

Fig. 1. Dans fra Setesdal Ó www.immateriellkulturarv.no

En slik sammenfletting og sentrering rundt dansen er naturlig, i og med dette har oppstått som brukskunst; felespillet og munnharpeslåttene ble inspirert av dansen og motsatt. Slik hører altså musikken og dansen intimt sammen.

I søknaden ble følgende valg krysset av for å identifisere og definere søknadselementet fra Setesdal:

• Muntlige tradisjoner og uttrykk, inkludert språk som et redskap for immateriell kulturarv • Scenekunst • Sosiale praksiser, ritualer og festivallignende begivenheter

9 Setesdalsgangar (spel og dans) Dansen som hører til musikken blir kalt for setesdalsgangar. Det er en pardans der en kan danse ett par alene (danse eisemadde), eller i ring med partnerbytte. Det kan danses på greileik (med fin og høvisk framtoning) eller på sprekleik (da er danseren i toppform og gjør spreke kast i dansen).

Setesdalsspill Slåtter er fellesbegrep på den instrumentale musikken som blir spilt på hardingfele, fele eller munnharpe. Det fins både seremonielle slåtter (brudeslåtter, brudemarsjer, lydarslåtter) og danseslåtter (gangar). Setesdalsgangar blir spilt i todelt rytme (2/4 eller 6/8 takt). Musikken er bygget opp på en lang rekke to– og tretakts–motiv med individuell variasjon. Der er ulike varianter av samme slått, basert på hvem man har lært den av, og mange utøvere har her flere ulike kilder. Man kan likevel samle disse ulike variantene i begrepet setesdalspill.

Stev/ stevjing Kveding er individuell framføring av stev (Å kvede et stev). Sangen har karakteristiske stiltrekk med spesiell stemmebruk og rytmisk særpreg. Steva kan synges (kvedast) individuelt, eller to eller flere som synger i dialog med hverandre (stevjing). Stevet er et vers med fire linjer som kan stå for seg selv, og handler ofte om dans, musikk, natur, folk, reklame eller vers med litt syrlig innhold til folk og hendelser. Stevet er med på å ta vare på og videreføre den særegne dialekten.

Det er registrert ca. 25–30.000 stev fra Setesdal samt rundt 40 ulike stevmelodier, som kan brukes på de stevtekstene som fins. I tillegg til Gamlestev med rim i andre og fjerde linje, blir det også dikta nye stev. Nysteva har enderim både i første og andre linje, samt i tredje og fjerde.

10 DEL 1 Vi skal nå se nærmere på de ulike oppdragselementene som er definert fra fylkeskommunen.

1. Forventninger fra UNESCO

Leder for den norske UNESCO–kommisjonen i Oslo—Tora Aasland—ble spurt hvilke forventninger fra UNESCO som er knyttet til listeplasseringen av den utøvende folkemusikken og –dansen fra Setesdal. Hun svarte som følger:

‘Vi i den norske UNESCO–kommisjonen setter stor pris på den oppmerksomhet om UNESCO som Setesdalkulturen bidrar til, og det mangfoldet det gir til vårt grunnleggende arbeid: fredsskaping gjennom kultur, utdanning, vitenskap, ytringsfrihet og dermed mellomfolkelig forståelse. Og: hele bærekraftfundamentet med de 17 bærekraftmålene har løftet dette viktige arbeidet inn i viktig framtidstenking både for næringsliv, forvaltning og organisasjoner’.3

Vi ser her at forventningene fra UNESCO naturlig nok i hovedsak knytter seg til de fundamentale rammene til FN og UNESCO. Det er derfor meningsfullt å kort se litt nærmere på disse gjennom UNESCOs ideologi i et historisk perspektiv, samt klargjøre forskjellen på begrepene verdensarv og immateriell kulturarv.

Historisk perspektiv og ideologi UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon,4 og fremmer samarbeid mellom nasjoner innenfor disse nevnte fagområdene. Mandatet er å bidra til fred og sikkerhet.

UNESCO ble dannet like etter andre verdenskrig, i 1945.5 Da møttes representanter fra 45 land i London for å etablere en organisasjon som kunne

3 Se FNs 17 bærekraftmål her: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal 4 Fra internett. https://unesco.no/om-oss/om-unesco/. 5 Fra internett. https://unesco.no.

11 bidra til en varig fredskultur. Utgangspunktet for etableringen var at de ikke trodde politiske og økonomiske avtaler var nok for å skape varig fred. Fred må etableres i menneskets moral og intellektuelle solidaritet.

UNESCO har sitt sekretariat i Paris, hvor generaldirektøren og hennes stab sitter. Rundt 2000 personer arbeider i dette hovedkvarteret. I tillegg har de fleste medlemslandene—deriblant Norge—etablert faste delegasjoner her. I tillegg arbeider mer enn 700 ansatte på UNESCOs 65 feltkontor rundt om i verden.

Generalkonferansen finner sted i Paris hvert annet år, der det blir bestemt hovedlinjene i UNESCOs arbeid gjennom å fastsette program og budsjett. Her samles representanter fra alle UNESCOs medlemsland, I tillegg til observatører fra organisasjoner og ikke-medlemsland. UNESCOs styre—Eksekutivrådet— består av representanter fra 58 medlemsland som velges av generalkonferansen. Dette rådet sørger for den overordnede styringen av UNESCO, forbereder arbeidet til generalkonferansen og passer på at beslutningene settes ut i livet.

Kultur Kultur er ett av UNESCOs fire satsingsområder (utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) og blir linket til fredsarbeid på følgende måte:

‘Hvis menneskenes kulturelle identitet trues, vil også freden være truet. Kultur defineres som den helhet av karakteristiske, åndelige, materielle, intellektuelle og emosjonelle trekk som kjennetegner samfunnet eller en sosial gruppe’.6

6 Fra internett. https://unesco.no/kultur/kultur/

12 UNESCOs prioriteringer på kulturfeltet er å:

• fremme kulturelt mangfold

• styrke kulturens bidrag til en bærekraftig utvikling

• demonstrere viktigheten av utveksling og dialog mellom kulturer for forsoning og etablering av en fredskultur

• verne og styrke verdens kultur– og naturarv

• bygge tverrkulturell forståelse

Videre informerer Norges UNESCO–strategi7 2018–2021 om Norges kulturvisjon:

‘UNESCO skal sikre at verdens kultur– og naturverdier og kunstnerisk frihet beskyttes, utvikles, er tilgjengelig og formidles til beste for nåtidens folk og framtidige generasjoner.’

Der den kulturelle målsetningen er å:

‘Bidra til å nå bærekraftmål 114 om å verne, gjøre tilgjengelig og styrke verdens kultur– og naturarv, også i konflikt, styrke kunnskapen om den immaterielle kulturarven, verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, også fra urfolk og minoriteter, motarbeide ulovlig handel med kulturgjenstander, fremme kulturelle rettigheter og bidra til å nå bærekraftmål 89 om bærekraftig turisme’.

Videre er det verdt å merke seg forskjellen på begrepene verdensarv og immateriell kulturarv, sistnevnte—definisjon på den utøvende tradisjonen i Setesdal.

7 Fra internett. https://unesco.no/ressurser/norges-unesco-strategi/

13 Verdensarv Kulturminneavdelingen i Klima– og miljødepartementet har faglig ansvar for UNESCOs verdensarvkonvensjon i Norge, og definerer verdensarv som følger:

Det kan være et monument, et bygningsmiljø, et kulturlandskap eller et naturområde—skapt av naturen alene eller av mennesker og natur i fellesskap. I Norge har vi åtte verdensarvområder. For å kunne regnes som en del av verdensarven, må området representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø. Verdensarvkonvensjonen er blant verdens mest utbredte miljøavtaler.8

Konvensjonen (jfr. store norske leksikon: vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel eller norm9) for vern av kultur- og naturarv ble vedtatt i 1972. Bakgrunnen for denne konvensjonen var et økende press mot kulturminner og naturområder i form av krig, naturkatastrofer, forurensing, turisme og forfall, og oppfordrer derfor alle land til å fremme vern av kultur- og naturarv som har lokal eller nasjonal betydning.10 UNESCOs verdensarvoppdrag er blant annet å tilby nødhjelp til verdensarvsteder i fare, og oppmuntre til internasjonalt samarbeid om vern av verdens kultur- og naturarv. Mer enn 1000 steder—i mer enn 100 land—er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste (The World Heritage List). Listen inneholder både kultur- og naturarv av fremstående universell verdi.11

Verdensarvkonvensjonen ble etablert i 1972 og ratifisert av Norge i 1977. Vi har med dette forpliktet oss til å følge konvensjonen.

8 Fra internett. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/kulturminner-og- kulturmiljo/innsiktsartikler-kulturminner/verdensarven/id2076548/ 9 Fra internett. https://snl.no/konvensjon 10 Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunst i Alta (1980), Bergstaden Røros (1981), Vegaøyan (2004), Struves triangelkjede – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap (2005) og Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1981. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen—Vegaøyan—mens Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nerøyfjorden) er det første naturområdet Norge har fått på listen. 11 Se hele verdensarvlisten her: http://whc.unesco.org/en/list

14 Immateriell kulturarv Helt siden konvensjonen om vern av verdensarv trådte i kraft i 1972, er det altså den materielle kulturarven som har vært omfattet av et rettslig vern. I flere tiår har det derfor vært økende bekymring for manglende vern av verdens immaterielle kulturarv (Intangible Cultural Heritage).

Det er altså her verdt å merke seg at kulturarv ikke bare er monumenter og gjenstander, men også tradisjoner og levende utrykk som sang, spill, dans, ritualer og ferdigheter, som er overført fra generasjon til generasjon. Her blir filosofier, verdier og tenkemåter ofte muntlig tradert, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon—den utøvende aktiviteten. Den immaterielle kulturarven utgjør samfunnets fundament, og for mange folkegrupper er den en kilde til identitet med forankring i historien.

I 2003 ble konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven vedtatt. Norge ratifiserte konvensjonen i 2007. Formålet var å sikre respekt for, øke bevissthet om og betydning av immateriell kulturarv. Konvensjonen er ment å fungere som supplement til UNESCO–konvensjonen om vern av verdensarv fra 1972. Hensikten har vært å skape balanse mellom materiell og immateriell kulturarv innenfor UNESCOs normative arbeid på feltet, både nasjonalt og internasjonalt. Konvensjonen er også en kilde til utvikling, og dermed en ressurs for mange folkegrupper. Konvensjonen skal legge grunnlaget for en mer målrettet og systematisk innsats for å dokumentere, bevare og fremme immaterielle kulturuttrykk, som eksempelvis muntlige fortellersjangere, ritual og skikker, sang, musikk eller kunnskap om tradisjonelt håndverk. Link til UNESCO konvensjonen i følgende fotnote.12

Dette handler altså om ferdighetskunnskap som eksisterer kun i utøvingsøyeblikket.

Formålet med konvensjonen er å legge til rette for prosesser som viderefører immateriell kulturarv slik den kommer til uttrykk blant annet på de følgende fem områder:

12 Fra internett. https://unesco.no/wp-content/uploads/2012/12/UNESCOs-konvensjon-av-2003-om-vern- av-den-immaterielle-kulturarven.pdf

15 • muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv • utøvende kunst • sosiale skikker, ritualer og festiviteter • kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet • tradisjonelt håndverk

Det er her verdt å merke seg at ‘vern’ i denne sammenheng er å føre videre kunnskap og handlinger. Utøverne og tradisjonsbærerne som er medlemmer av et fellesskap, et samfunn eller en gruppe har en avgjørende rolle når det gjelder å definere hva som skal regnes som immateriell kulturarv. Definisjonsmakta er her lagt til utøverne og til de miljøene der kulturuttrykkene er i bruk. Dette er et viktig premiss i arbeidet med å verne og videreføre den immaterielle kulturarven. Det har implikasjoner blant annet for hvordan kartleggings– og dokumentasjonsarbeid foregår. Denne kulturarven blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie. Det gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet.

De tre listene UNESCO har tre ulike lister som er knyttet til den immaterielle kulturarven. Det er på den første listen den utøvende tradisjonen fra Setesdal nå er å finne.

• Den representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv

• Immateriell kulturarv som umiddelbart trenger vern

• Registrering av god vernepraksis

‘Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv’ har som formål å:

Sikre at den immaterielle kulturarven blir mer synlig. Den skal også øke bevisstheten om betydningen av immateriell kulturarv, samt oppmuntre til dialog som respekterer konvensjonen.

16 2. UNESCO–sekretariatet, Kulturrådet og Kulturdepartementet

Fylkeskommunen ønsker at det sikres en god dialog med bl.a. UNESCO– sekretariatet i Norge, Kulturrådet og Kulturdepartementet, da både departement, fagmiljø og det sivile samfunn deltar i UNESCOs organisering og arbeide i Norge, og sammen danner et sentralt nettverk i UNESCO sitt arbeide. Følgende ulike departement har ansvar for Norges offisielle UNESCO–politikk:

Utenriksdepartementet har koordineringsansvar for norsk politikk i FN, inkludert UNESCO.

Klima– og miljødepartementet har ansvar for verdensarv–oppfølgingen.

Kunnskapsdepartementet har koordineringsansvar for norsk UNESCO–arbeid, og er i tillegg fagansvarlig for feltene utdanning og vitenskap. Her er UNESCO– sekretariatet plassert, ved generalsekretær Tanja Kristine Hegge.

UNESCO–sekretæriatet v/ Tanja Kristine Hegge Generalsekretær Tlf. 22 24 75 64 [email protected]

Kulturdepartementet har fagansvar for UNESCOs kultur- og kommunikasjonsprogram. Her var Haakon Vinje kontaktperson for korrespondansen av UNESCO–søknaden fra Setesdal.

Kulturdepartementet v/ Haakon Vinje Pb. 8030 Dep. N-0030, Norway Tlf: +47 22 24 90 90 Email: [email protected]

17 Den norske UNESCO–kommisjonen Den norske UNESCO–kommisjonen dekker de fire ansvarsfeltene (utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon), er rådgiver for norske myndigheter, og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljøer og regjeringen. Kommisjonens sekretariat sitter i Kunnskapsdepartementet.

UNESCO–kommisjonen13 (2017–2020) består fra 2019 av 9 medlemmer som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Alle medlemmene har kompetanse på minst ett av UNESCOs fagområder, der sammensetningen av medlemmene reflekterer de fire ansvarsområdene. Kommisjonen spiller også en viktig rolle i å synliggjøre UNESCO i Norge. Tidligere minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, er kommisjonens leder.

Den norske UNESCO–kommisjonen v/ Tora Aasland Email: [email protected]

Kulturrådet Norsk Kulturråd håndterer oppfølgingen av immateriell kulturarv i Norge, og har ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Kulturrådet er Kulturdepartementets fagorgan på dette feltet.

Kulturrådet har påbegynt et arbeid for å samle levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap fra Norge. På nettsiden immateriellkulturarv.no kan slike tradisjoner deles, og man kan lære mer om andre levende tradisjoner.14 Dette er en del av Kulturrådets arbeid med å følge opp og gjøre UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003) kjent i Norge. Kulturrådet har redaksjonelt ansvar for fortegnelsen. Alle land forplikter seg til å opprette en slik nasjonal fortegnelse når de har ratifisert konvensjonen. Den immaterielle kulturarven til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge er et prioritert område for Kulturrådets arbeid.15 Ikke statlige organisasjoner kan søke om å bli akreditert i UNESCO, dvs. vise resurser til å være en del av en evaluationbody.

13 Fra internett. https://unesco.no/om-oss/unesco-kommisjonen/ 14 Fra internett. https://www.kulturradet.no/immateriell-kulturarv 15 Les mer om Kulturrådets arbeide med den immaterielle kulturarven her. https://www.kulturradet.no/immateriell-kulturarv

18 Hildegunn Bjørgen i Kulturrådet (område: formidling, immateriell kulturarv, inkludering, medvirkning) formidler en stor interesse og entusiasme for prosjektet rundt setesdalstradisjonen, og har en positiv innstilling til videre samarbeid og dialog for å kontinuerlig oppdatere arbeidet som blir gjort på immateriell kulturarv i denne forbindelse.

Kulturrådet Immateriell kulturarv v/ Hildegunn Bjørgen Tlf: 99 24 52 24 Email: [email protected]

Alle nevnte aktører i dette nettverket er nå informert om forprosjektet og dets målsetning, slik at de med letthet kan oppdateres på et senere tidspunkt. Dette er et sentralt nettverk for videre arbeide, og det anbefales derfor å opprettholde en relativt kontinuerlig dialog med disse partene.

19 3. Folkemusikk– og folkedansmiljøet i Setesdal Vi skal nå kartlegge hva som i dag kan forståes å være folkemusikk– og folkedansmiljøet i Setesdal. UNESCOs søknadsskjema stiller sentrale spørsmål i denne sammenheng:

Hvem er bærere og utøvere av elementet? Er det spesifikke roller, inkludert kjønnsrelaterte eller kategorier av personer med spesielle ansvar for praksis og overføring av elementet? Hvis ja, hvem er de og hva er deres ansvar?

Generellt Setesdal Spelemannslag informerer på Kulturrådet sine sider at det er ca. 3500 innbyggere i de tre kommunene som identifiserer seg som setesdøler; Bygland, Valle, Bykle i Agder fylke. Det er lite gjennomgangstrafikk i dalen, men området har ca. 5000 hytteeiere fra utenfor regionen. Befolkningen inkluderer også arbeidsinnvandrere, flyktninger og individer som blir tiltrukket av dalen på grunn av deres sterke interesse for dens tradisjoner. UNESCO søknaden informerer om at av disse innbyggerne, er andelen tradisjonelle utøvere ca. 15% dansere, 1% er musikere og 5% er sangere. Alle musikere kan danse setesdalsgangar, og de fleste musikere synger, noe som er et relativt stort tall sammenlignet med andre deler av Norge.

Den utøvende folkemusikk og –dansetradisjonen i Setesdal er først og fremst en solisttradisjon. De fleste innbyggerne i dalen kjenner noen få stevtekster, mens noen få er profesjonelle sangere. Utøverne er menn og kvinner i alle aldersgrupper inkludert amatører, semi–profesjonelle og profesjonelle. Historisk har den nasjonale minoriteten Romani / Tater gjort et betydelig avtrykk på tradisjonen, da spesielt på felemusikken. Dette er en viktig del av den lokale identiteten, selv for ikke-utøvere.

I tillegg til utøverne, er det mange andre grupper som deltar i tradisjonen; lokalsamfunn; familier, nabolag; besøkende på lokale puber og arrangementer; medlemmer av frivillige organisasjoner; innbyggere som identifiserer seg som tilhørere i dalen; mennesker som har flyttet ut av Setesdal og deres kommuner; andre dansere og musikere som praktiserer tradisjonen; og allmennheten på

20 sosiale sammenkomster, konkurranser og konserter der tradisjonen blir praktisert. 1/3 av medlemmene i den frivillige organisasjonen Setesdal Spelemannslag bor utenfor dalen.

To av folkemusikkutøverne i tradisjonen får/ har fått lønn fra staten, Hallvard T. Bjørgum har vært statsstipendiat fra 1991, og Kirsten Bråten Berg fra 2011 frem til hun ble pensjonist. I tillegg ble Berg utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som kunstner og kulturformidler i 2005, og Bjørgum lik utmerkelse i 2014.

Solo utøvere Vi skal nå se på solo utøverne innen setesdalstradisjonen. De som har fungert som ressurspersoner ved innhenting av informasjon i denne sammenheng, er:

Gunnar Stubseid [email protected] Kirsten Bråten Berg [email protected] Sigurd Brokke [email protected] Sigrid Jore [email protected] Astri Rysstad [email protected] Hallvard T. Bjørgum [email protected]

Bosted i de følgende tabellene er registrert i tråd med definisjonen av de ulike kommunene i søknaden; Bygland, Valle og Bykle. Bygland består av fire sokner: Årdal, Bygland, Sandnes og Austad. Valle av to sokner: Hylestad og Valle. Bykle er ett sokn: Bykle. Annet er forstått som utøvere som bor utenfor disse tre kommunene (i.e., Birkenes, Valdres, Oslo etc.) Følgende tabeller viser også forholdstall som indikerer antall, fordeling av kjønn, alder og bosted i de ulike kunstformene.

21 19 stk. på hardingfele Kvinne Mann 70 60 50 40 30 20 Bygland Valle Bykle Annet 3 16 4 4 4 4 3 2 10 2 5

Fig. 2. Dagens utøvere på hardingfele i setesdalstradisjonen

I tabellen over kan vi se at det er få kvinner som utøver hardingfele i Setesdal. Rekrutteringen er relativt lav, og de fleste er bosatt i Valle kommune.

20 stk. på munnharpe Kvinne Mann 80 70 60 50 40 30 20 Bygland Valle Bykle Annet 3 17 1 3 6 3 6 1 1 13 1 5

Fig. 3. Dagens utøvere på munnharpe i setesdalstradisjonen

Det er også stort sett menn som spiller munnharpe. Håndverket har generell god rekruttering, men med stort behov for å få i gang rekruttering i kommunene Bygland og Bykle.

38 stk. på sang Kvinne Mann 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Bygland Valle Bykle Annet 25 13 1 2 4 8 5 7 9 2 2 17 10 9

Fig. 4. Dagens utøvere på sang i setesdalstradisjonen

I sang er det god balansen på kjønn, litt flere kvinner enn menn. Her er også god rekruttering, og selv om en stor prosent utøvende sangere holder til i Valle kommune, er der også mange sangere i Bykle. Her er det Bygland kommune som trenger ekstra fokus på opplæring.

44 stk. i dans Kvinne Mann 80 70 60 50 40 30 20 Bygland Valle Bykle Annet 23 21 1 7 10 7 5 13 1 4 27 2 11

Fig. 5. Dagens utøvende dansere i setesdalstradisjonen

Dansere er jevnt fordelt i kjønn, noe som passer fint til aktivitetsformen. Her er det også generell god rekruttering, men også her bor de fleste i Valle kommune.

22 Aktiviteten i leikarringene i dalen som innebefatter barn er ikke med i denne oversikten. Dette kommer med senere i dokumentet.

Utøvende grupper Store deler av soloutøverne er videre med i en eller flere ulike grupper.

Setesdal Spelemannslag Setesdal Spelemannslag ble opprettet i 1930, under navnet Agder Spelemannslag. I 1935 ble navnet forandret til Setesdal Spelemannslag. Laget holder til på Rysstad, og kan forståes som den frivillige ildsjela i det utøvende, det faglige arbeidet og miljøet i folkemusikk og –dans i Setesdal. Medlemmene her er aktive både som enkeltutøvere og som dansere, og spesialiserer seg mot kappleik og annen opptreden. I og med det meste av dialog og aktivitet går gjennom spelemannslaget, er det viktig at laget er i videre tett dialog med stillingsprosjektet for samkjøring, strukturering og organisering. En sentral bit i arbeidet til laget er søknadsskriving, noe som kan legges til en prosjektstilling.

Setesdal Spelemannslag v/ Astri Rysstad Tlf.: 915 75 925 E-mail: [email protected]

Sæbyggjan Sæbyggjan er en dansegruppe for ungdom, som har faste program med dans og musikk, og som deltar nasjonalt på festivaler og kappleiker. De har samlinger der de lærer fra seg setesdalsgangar og bruker også opptak for å unngå å uniformere dansen; bevare mangfoldet. De danser både i ring og alene. Sæbyggjan kan fungere som en rekruteringsarena, og inkludere unge, lovende dansere fra hele dalen.

23

Sæbyggjan v/ Sigrid Jore Setesdalsvegen 3412 4748 Rysstad Tlf. 99 69 33 27 Email: [email protected]

Kulturpatrulja Kulturpatrulja ble etablert i 2013 for å bringe spel, dans og sang fra unge lokale utøvere i setesdalstradisjonen til ulike steder i sommersesongen. Tiltaket er finansiert av Setesdalsmuseet og Visit Setesdal med en halvpart hver. Kulturpatrulja er slik sett ett av bidragene fra disse partene til den immaterielle kulturarven i Setesdal. Her er det behov for å få hjelp til å organisere aktiviteten. Det er behov for løft og hyppighet, tilbud hele året og ikke bare på sommeren.

Kulturpatrulja er for unge utøvere, og kan fungere som en erfaringsarena i henhold til å trene seg opp på å opptre, det å tørre å formidle. Denne gruppen er i samarbeid med turistnæringen, og opptrer på eksempelvis campingplasser eller hotell, møteplasser der de kan treffe mest mulig folk, slik at opptredenene kan bli så effektive og inspirerende som mulig, både for de som opptrer og for publikum. Ideen er å treffe folk der de er.

Fig. 6. Kulturpatrulja Ó Kulturpatrulja/ Sigrid Kjetilsdotter Jore

Kulturpatrulja består av lokale ungdomsutøvere som om sommeren gjør ca. fem ukentlige opptredener, for å øke bevisstheten og motivere unge

24 samfunnsmedlemmer til å lære tradisjonen. For de under 13 år må de søke departementet om dispensasjon.

Kulturpatrulja v/ Setesdalsmuseet Leonhard Jansen Tlf. +47 926 33 740 Email: [email protected]

Austad Leikarring

Austad Leikarring har vært jevnt aktiv siden 2001 i Bygland kommune. De er nok den mest aktive danseringen i Setesdal med flest medlemmer og best rekrutering. Leder er Irene Moe, som også er rektor på Bygland skole. Leikarringen øver en gang i uka på Bygland skole eller på grendehuset på Ose. Moe er i dag den eneste voksne som driver dette, sammen med ca. 20 barn fra 4 år opp til ca 5. klasse. Da faller dessverre ofte ungdommen ifra, informerer Moe. Ragnhild Sordal, Tove Heia, Irene Moe og Liv Åsne Austad Andersen alle ledere i Austad leikarring ble i 2014 tildelt Kulturprisen i Bygland kommune for sitt frivillige arbeid i leikarringen.

Moe informerer videre om at noe av grunnen til en relativ stor rekrutering, kan være at de fokuserer på ulike danseformer tilrettelagt for de ulike aldersgruppene og ikke bare setesdalsgangar. Danseglede står i sentrum. Moe tror at denne form for allsidighet kan være grunn til at dans er så populært blant barn og unge i Bygland, og gjennom at de styrer dette selv (idealistisk arbeide), blir dansen et lavterskeltilbud i motsetning til kulturskolen som kan bli for dyr for enkelte. Det å øve mot et mål—en form for opptreden—har Moe erfart positivt for rekrutering og vedlikehold av barn og unge. Videre nevner hun lokale kor som mulig rekruteringsarena for folkesangen.

Hvordan holde på ungdommen—de som føler seg for store til å være med i leikarringen?

Moe mener at i og med de fleste ungdommer er bortreist i ukedagene på skole og lignende, kan helgesamlinger være attraktivt, da med felles samling for hele

25 dalen. På denne måten visualiseres felles miljø og interesse i en større målestokk. Et mål i denne sammenheng kan være at de beste etterhvert rekrutteres inn i Sæbyggjan. På denne måten kan danseaktiviteten i de ulike kommunene resonere og bygge hverandre. Her kan Austad Leikarring inspirere til mer leikarring aktivitet i Valle og Bykle.

Austad Leikarring v/ Irene Moe Tlf: 976 60 811 Email: [email protected]

Kristiansand Spel– og Danserlag Selv om ikke Kristiansand Spel– og Danserlag direkte tilhører Setesdal, er det på mange måter naturlig å integrere de i denne oversikten som en ressurs. Laget ble stiftet i 1975 i forbindelse med landskappleiken som ble arrangert i Kristiansand i 1980. Før det, var det Sørlandet Spelemannslag16 og Setesdal Spelemannslag som stod for aktiviteten i området, sammen med danselagene.

Leder i Kristiansand Spel– og Danserlag—Olaf Moen—forteller at setesdalstradisjonen har gjennom all tid vært brukt i Kristiansand Spel- og Danserlag; Torbjørg Aamlid Paus og Otto Furholt var eksempel på slike viktige utøvere for laget, før de gikk bort.

I dag viser Moen til flere utøvere i laget som løfter frem og bruker aktivt spel, dans og sang fra Setesdal:

16 Kontakt: Leder Venche Vigerstøl. Email: [email protected] eller Nina Byttingsmyr.

26

Utøvere i setesdalstrad. i Kristiansand Alder Bosted Kunstform 89 Sogndalen Hardingfele 62 Søgne Hardingfele 64 Kristiansand Gangardans 64 Birkenes Hardingfele 52 Kristiansand Gangardans og -instruksjon 50 Birkeland Sang, gangardans og hardingfele 42 Kristiansand Sang, gangardans og -instruksjon 45 Kristiansand Hardingfele 32 Holt Hardingfele 29 Randaberg Munnharpe

Fig. 7. Utøvere i setesdalstradisjonen i Kristiansand Spel– og Danserlag

Moen informerer videre om at opplæring og bruk av setesdalstradisjonen sett fra ‘bysia’ er som følger: Setesdalsgangar har vært dansa i Kristiansand i 60–70 år, det har på et vis vært bylaget sin bygdedans. Mange utøvere fra Setesdal var aktivt med i laget da de i perioder studerte eller jobbet i Kristiansand. Gangardansen er fortsatt aktivt brukt, både i kursserien ‘Folkedans for dummies’ og på dansekvelder og folkemusikkpubben på Håndverkeren Restaurant og Pub i Kristiansand. Moen mener denne dansetradisjonen er kommen for å bli.

Setesdalsspillet er fortsatt viktig for dette laget, men de senere årene har de fokusert mer rundt tradisjonene ellers i Agder, både i dans, spel og sang, og brukt mye tid på å instruere og bruke dette materialet. I og med laget ikke har en tydelig lokal forankring med mange innflyttere som medlemmer, preger dette både vinkling og repertoar. Setesdalstradisjonen vil likevel alltid være med laget mener Moen, men kanskje ikke så tydelig som det var for frem til 20 år siden.

Moen kommer med et viktig og sentralt poeng når det gjelder å holde en tradisjon i live: Det kan være utøvere utenifra miljøet som holder på en tradisjon og som kan være med å bidra til rekrutering. Han forteller om da han selv bodde i Valle i Setesdal fra 1994–98. Da var det lite aktivitet i folkedansen der, og han var med på å holde tradisjonen i live. Han minnes det som noen år med bratt lærekurve, der han som innflytter fikk lære hos eldre utøvere, og fikk raskt bruk for å lære dette videre. Han ble instruktør i danseringer både i Austad, Valle og

27 Hylestad. Han dansa setesdalsgangar og sang med ungene. Slik var Moen—tross innflytter—med på å lære opp flere årskull i lokal dans og musikk i Setesdal.

Kristiansand Spel- og Danserlag v/ Olaf Moen St. Olavs vei 33 4631 Kristiansand Tlf: +47 90 60 91 Email: [email protected] www.facebook.com/kristiansand-spel-og-dansarlag

Andre sentrale aktører I tillegg til de utøvende, er der andre sentrale aktører i folkemusikk og –dansemiljøet i Setesdal som er verdt å nevne i denne sammenheng.

Agder Folkemusikkarkiv Agder Folkemusikkarkiv ble etablert i 1998, og holder til i lokalene til Setesdalsmuseet på Rysstad, i Valle kommune. Harald Knutsen er daglig leder med 100% stilling, og Daniel Sandén–Warg med en 40% stilling. Arbeidsgiver er Agder fylkeskommune.

Arkivet inneholder lyd og videopptak, en bildesamling, noter, tekster, samt et bibliotek som både inneholder litteratur og fonogramutgivelser i hovedsak relatert til Agder. Arkivet tilbyr et lytterom der man kan fordype seg i arkivets lydinnhold, og med mulighet for å få kopi av mesteparten av det materialet som er tilgjengelig.

Agder Folkemusikkarkiv dokumenterer regelmessig forskjellige uttrykk for elementet og følger dermed utviklingen av levende tradisjoner for tradisjonell dans, musikk og sang. Arkivet gir materiale for publikasjoner, og gjør også på denne måten materialet tilgjengelig for utøverne. Åpningstider er i utgangspunktet hver dag hele uken.

Harald Knutsen informerer om at det er en kontinuerlig aktivitet med innsamling og dokumentering av folkemusikk og –dans fra Agder. Arkivet blir med dette

28 kontinuerlig oppgradert og utvidet med informasjon og kunnskap. Der er heller ikke noe prekære behov ved arkivet i første omgang i forbindelse med UNESCO arbeidet, da han mener Agder Folkemusikkarkiv har funksjonelle og gode fasiliteter, og godt og trygt miljø, med back–up i Vennesla. Det som Knutsen mener er behov i forbindelse med UNESCO statusen, er bruken av arkivmateriale i forbindelse med videreføring og opplæring. Her stiller arkivet det som trengs til disposisjon, og er positivt innstilt på å bidra inn i felleskapet for å få fokus på rekrutering og videreført tradisjonen. Videre er det sentralt å få formidlet arkivinnholdet online på ‘webvinduer’ som bør bli tilgjengelig.

Som PhD stipendiat med et arbeide som var basert på hardingfeletradisjonen i Setesdal, har undertegnede besøkt arkivet relativt ofte de siste årene. Det jeg opplever selv, er et behov for en egen inngang til arkivet. Slik det er i dag, går man gjennom museet og det blir litt utydelig hvor arkivet befinner seg.

Agder Folkemusikkarkiv v/ Harald Knutsen 4748 Rysstad Tlf: 37 93 63 40/ 952 33 133 E-post: [email protected] www.agderfolk.no

Setesdalsmuseet Setesdalsmuseet sine hjemmesider informerer om at museet har en 100 år gammel historie. Setesdalskulturen var da velkjent, men så langt hadde filosofien vært å hente ut mest muleg av det beste dalen hadde å by på, og vise det frem i byene. I 1916 ble det etter initiativ frå lensmann Juel Lund og kunstmaler Lars Osa kjøpt en gammel røykstue, som første steg på veien mot et museum for Setesdal. Selve stiftingen fant ikke sted før i 1938.

Nordigard Rygnestad var den første museumsavdelingen som åpnet for publikum, og er i dag det mest spesielle av museumstuna i dalen. På den tid skulle hver kommune ha sitt eget museum, og med årene kom det flere museum, slik at Setesdalsmuseet i 2017 inviterer publikum på besøk til 13 ulike arenaer, bl.a. Bykle kirke og den vedfyrte dampbåten DS Bjoren. I 2005 ble alle museene

29 i Setesdal knyttet sammen under en paraply, som et konsolidert museum for regionen. I 2015 ble de fleste museene i Aust–Agder samlet under en museumsparaply med navnet Aust–Agder museum og arkiv.

Setesdalsmuseet er først og fremst et kulturhistorisk museum, men som det eneste i sitt slag i Setesdal, er det naturlig at man som en kulturinstitusjon også tar utvidet ansvar. Konservator Leonhard Jansen fra Setesdalsmuseet informerer at de sentrale satsingsområdene til Setesdalsmuseet på immateriell kulturarv i dag, er bygningsvern, tekstil/ søm, og folkemusikk og –dans17. Det som blir viktig fremover er å styrke det immaterielle, som også inkluderer fortellertradisjonen ved bl.a. informasjonsvideoer, og som videre kan inkludere kunstformen sølv i og med sølv er en stor del av identiteten til Setesdal. Det trengs da kompetanse på de ulike feltene. Ellers har museet en stor fotosamling, har utvidet åpningstider på sommeren og tar imot grupper etter avtale. Fra 2015 har Setesdalsmuseet leid plass på Sylvartun for kulturarvsaktivitet rundt folkemusikk og –dans.

Jansen mener UNESCO–statusen er en annerkjennelse og et kvalitetsstempel for denne utøvende kunstformen sett utenifra, noe som gjør at alle relevante aktører nå må jobbe sterkere og mer organisert enn før. Dette gjelder også skolene og kulturskolene. Det handler om å sikre materialet, og få barn og unge interessert. Tidligere nettverksdialog har stort sett vært med få, men sentrale frivillige ressurspersoner og lag innenfor det utøvende. Det blir nå viktig å få tettere og profesjonell dialog med alle nettverkene (i.e., kommuner og reiseliv), slik at kommunikasjon og aktivitet blir gjennomtenkt, systematisert, samkjørt og målrettet på flere plan.

Setesdalsmuseet v/ Leonhard Jansen (konservator NMF) Tlf: +47 926 33 740 Email: [email protected] https://www.setesdalsmuseet.no

17 Se mer her. https://safeguardingpractices.com/good-practice/sylvartun-draft/

30

Aktivitet/ møteplasser Den generelle bruken av den folkemusikalske kulturarven i Setesdal, er i heimen, på kulturskolen, på faste pubbkvelder, ved høytider, i ulike sosiale sammenhenger (bryllup, konfirmasjoner, fødselsdager og mer uformelle vennelag), på scenen, i konkurranse (kappleik), i media, i bøker, litteratur, fonogram og på sosiale medier. Vi skal nå se på den konkrete og faste aktiviteten med tilhørende sentrale møteplasser til utøverne i Setesdal. Det er litt ulik forankring og aktivitet i de ulike setesdalskommunene. Notatet fra september 2019—forfattet av Kari Margrete Okstad, Astri Rysstad og Gunnar Stubseid—gir en fin oversikt over mengde og type aktivitet, samt ulike møteplasser:

Aktør Aktivitet Omfang Setesdal Spelemannslag Hardingfeleøving Hver uke Kvedarstund 2 g. pr halvår Sæbyggjan danser Annenhver uke Folkemusikkpub 3 g. pr halvår Setesdalsfestivalen 1 g. pr år Austad Leikarring Danseøvinger Hver uke Setesdalsmuseet Kulturpatrulja 31 konserter sommersesong Utstilling – Sylvartun Sommer Privat Kveding, dans og spel 15 profesjonelle utøvere Nykommere (unge) 2–4 stk. Privat/Alle mållagene Stevbøker Mange kjenner til stev Lysinger i Jol i Setesdal gjennom dette Kommunene Kulturskolen 12–14 stk.-1 g. pr uke Fylket Folkemusikkarkivet Opent hver virkedag Egen nettside Prosjekt – Gorrlaus Opplæring grunnskole 3 kommuner, 5 skoler, 6 Barnehager, barnehager Organisert miljø Helgekurs/ Workshops 3 kommuner/Valle Folkemusikkfond på kr. Støtte til arrangement til Sparebank 125000,- private

Fig. 8. Samlet aktivitet og møteplasser for den immaterielle kulturarven

Det er her viktig at aktiviteten ikke bare sentrerer seg på Rysstad. Det må være samarbeid og flytende dialog mellom de ulike kommunene.

31 Sylvartun Et sentralt møtested er Sylvartun. Stedet ble etablert i 1961, og har gjennom flere tiår fungert som hovedarenaen for den immaterielle kulturarven i Setesdal, med fokus på folkemusikk og –dans, samt sølv. Tidligere eier var storspelemann, sølvsmed og kulturbærer Torleiv H. Bjørgum. I 2010 ble stedet lagt ned, men ved hjelp av et samarbeid mellom Valle kommune, fylkeskommunen og Setesdalsmuseet ble Sylvartun i 2015 revitalisert og gjenåpnet. Eier er i dag Hallvard T. Bjørgum, og Setesdalsmuseet leier deler av anlegget og er ansvarlig for driften.18

Sylvartun er i dag fortsatt den immaterielle hovedarena for folkemusikk og -dans; der er i dag utstillinger med fokus på musikkinstrument og synliggjøring av musikk- og dansetradisjoner i Setesdal, men med stor overføringsverdi til områdene rundt. Hallvard T. Bjørgum sin legendariske feleutstilling er også å finne her. I og med Sylvartun ligger helt inn til Riksvei 9, er det også et ideelt sted for en liten rast i veikanten, og med dette, vender stedet seg til turistnæringen i dalen. Et amfi med plass til ca. 300 personer ligger i bakkehallet ned mot der vannet fra kraftverket møter hovedvassdraget Otra, og danner fine bølgeformasjoner i elvestrøket.

Sylvartun er med dette både en utstillingsarena, er og hovedarenaen for aktivitet og øvinger. Stedet er et tilbud til barn og unge i hele dalen med tanke på å fremme immateriell kulturarv, som øvingsarena for leikarringen, kulturskolen og potensiell for den nyetablerte avdelingen av Setesdal Folkehøgskule med kommende linje for folkemusikk, 5 min. spasertur på gang/ sykkelvei.

I 2015 leide og investerte Setesdalsmuseet–med Gunnar Stubseid som konsulent–i utvidelse av utstillingene til status som folkemusikkmuseum, og har fått ‘brune vegskilt’ til markering for avkjøring til museum. Bygget ble etablert for nesten 30 år siden mellom nåværende innehaver Hallvard T. Bjørgum og Valle kommune / Aust Agder fylke. Norsk Kulturråd støttet prosjektet. Bygget inkorporerte—i tillegg til konsertsal for ca. 70 personer—også et laftet våningshus fra Rike i Valle fra 1850–tallet. Brannsikker kjelleretasje for arkivrom, kjøkken/ kafè, senere sølvsmedverksted/ mixestudio, etc. Målsettingen var å tilby busslaster med turister setesdalskultur og –miljø av immateriell art.

18 Fra internett. https://www.setesdalswiki.no/wiki/Sylvartun

32 Museet foreslår å bruke bygningen som en arena for å bevisstgjøre og støtte praktiseringen av elementet. Sylvartun vil være tilgjengelig som en arena for utøvere og frivillige organisasjoner, og følgende aktiviteter vil bli tilbudt:

1. En utstilling om elementet for å øke bevisstheten til lokale og turister (åpnet i 2015)

2. Organisering av konserter

3. Organisering av kurs–for lærere, bedrifter, klubber, personell på barnehager etc.

4. Tilveiebringelse av et lydstudio med gode innspillingsfasiliteter

5. Produksjon av folkemusikk–utgivelser (CD og DVD)

6. Tjenester av kontor/ lager for Setesdal Spelemannslag

7. Tildeling av kontorer for utøvere/ studenter/ stipendiater som ønsker å studere/ forske på lokal tradisjonell dans, musikk og sang

Leonhard Jansen ved Setesdalsmuseet mener aktiviteten på Sylvartun bør øke, da dette stedet er et naturlig aktivitetssentrum i denne sammenheng.

Fig. 9. Kultursenteret Sylvartun Ó Plankontoret Hallvard Homme AS

Dagens eier Hallvard T. Bjørgum ser for seg at det offentlige tar over Sylvartun etterhvert. I verdivurderingen som er gjort i 2012 av plankontoret Hallvard Homme AS, er eiendommen delt i tre; 1. Tomt, 2. Hovedbygning med toalettanlegg—Sylvartun Folkekunst AS, og 3. Sylvartun—gamlestoga med tilleggsbygninger og tun. Museet leier den nye delen, mens den gamle delen er avstengt og trenger vedlikehold og nytt immaterielt liv. Med parkering og bygningsmasse ligger det også til rette for utvidelse av lokalitetene opp mot 500

33 kv.m. i tilknytning til denne eldste delen, som var brukt som sølvsmedutsalg/ – verksted/ –utstilling og folkekunst i 50 år.

Sylvartun har siden 1985 også drevet en egen forlagslabel—Sylvartun Folkemusikk—der det er blitt gitt ut et større antall MC/ CD og DVD. Disse utgivelsene har hatt som mål å revitalisere musikk– og dansetradisjonene i Setesdal, med blant annet ‘Skjoldmøyslaget’ som fikk Spellemannpris i 1990. Forlaget planlegger også å gi ut mye av det private arkivmaterialet som Torleiv og Hallvard T. Bjørgum har samlet i 50–60 år.

Folkemusikkpub på Sølvgarden Et rekrutteringsinitiativ fra Setesdal Spelemannslag har vært å arrangere en månedlig folkemusikkpub i samarbeid med Sølvgarden Hotell og Feriesenter i Valle. Dette gir en ny arena for å bevisstgjøre tradisjonen, og for å rekruttere interesserte nybegynnere–inkludere grasrota med lav terskel for å være med. Arrangementene kunngjøres i lokalavisa og online. Utøvere blir invitert til å holde en introduksjonskonsert, etterfulgt av åpen scene hvor andre utøvere er velkommen til å delta. Disse arrangementene har uten tvil styrket tradisjonen og gjort den mer synlig.

Jevn aktivitet i samarbeid med hotellnæringen på denne måten er særs verdifullt i målsettingen med å skape et levende, inkluderende miljø og en rekruteringsarena, noe som alle kommunene bør ha som målsetting for å kunne bygge en større oppslutning blant lokalbefolkningen og de tilreisende på folkemusikk og –dans. Det kreves da innsats både fra utøvere og lokalbefolkning, da folk bor mer spredt i disse områdene. Der er også endel færre utøvere i enkelte kommuner, noe som bør være et mål å få forhøyet. Slik sett vil hele dalen kunne tilby opplevelsespunkt og miljø for reiselivet. Innimellom bør miljøet på Rysstad ‘flyttes’ til Bykle og Bygland, for å støtte under en etablering av lignende miljø lokalt, sette opp buss for spesielle arrangement og lage pub lokalt.

Sølvgarden Hotell og Feriesenter 4748 Rysstad Tlf: 37 93 61 30 Email: [email protected]

34

Setesdalsfestivalen Setesdalsfestivalen (tidligere setesdalskappleiken) er arrangert en gang i året (overgang juli/ august) på Rysstad, i regi av Setesdal Spelemannslag. Den inneholder konserter, kurs (spel, dans, munnharpe og sang), kappleik og dans, og fungerer som en sentral opplæringsarena. Her kunne man ansatt en festivalsjef som jobbet mer spesifikt og dedikert med festivalens ulike aktiviteter, med ansvar for tilhørende drift.

Organisert opplæring, lokalt Den tradisjonelle formen for overlevering—gjennom sosiale samlinger eller fra voksne spesialister til yngre generasjoner—er fortsatt den viktigste overleveringsmetoden for å lære folkemusikk og –dans. Det har likevel vært et skifte fra en naturlig overlevering av musikk– og dansetradisjoner, til en mer organisert opplæring, basert på organisasjonene sin målsetting om at det er viktig å ivareta og videreføre den lokale tradisjonen. Det er opplæring i både spel og sang i kulturskolene, og i skolen har det vært opplæring i gangardans. Setesdal Spelemannslag gir opplæring i alle tre uttrykk. Det er også individuell privat opplæring i hardingfele, munnharpe og sang direkte fra læremester til elev. Opplæringa skjer altså både formelt og uformelt, og mest uten noter.

Kulturskolene I kulturskolene i setesdalskommunene er det ulikt hvor mye folkemusikk og –dans blir fokusert på. Dette er ofte styrt av engasjementet til den som er sjef på de ulike skolene. Jorun Grøgård er folkemusikkpedagog på kulturskolen i Bykle, og erfarer nettopp dette positivt her. Grøgård underviser på hardingfele og litt sang, og bemerker behovet for instrument (hardingfeler) i undervisnings– sammenheng, da dette er problematisk å skaffe. Grøgård har nylig tatt barnehagelærer–utdanning, i og med det ikke såg ut som om det var mulig å få seg full stilling som musikkpedagog i kulturskolen. Dette fører til at hun nå som eneste lærer på fele slutter i kulturskolen og begynner å jobbe i barnehage.

35 Dette blir en viktig del av prosjektstillingens oppgave, å se om det lar seg løse å få inn flere lærere i kulturskolen eller eventuelt sette sammen undervisning i flere kommuner til en full stilling. Eventuelt at lærere underviser i flere barnehager. Slik sett kan man få inn folkemusikkpedagogikk allerede i barnehagene på en god og organisert måte.

Grøgård forteller at hun er oppvokst i Hallingdal med sterkt miljø og sterke ildsjeler. Hun understreker verdien av et inkluderende miljø som fokuserer på hele dalen, og mener at jevnlige samlinger med ulikt innhold er viktig for å holde dialogen aktiv innad i miljøet. Det kan være spel en kveld, dans en annen, og sang den tredje. Dette er en form for sosial undervisning som også vil fungere som en viktig rekruteringsarena.

De som styrer kulturskolene og som underviser der, bør få en generell innføring i folkemusikk, folkedans og dialekt.

Kulturskolen i Bykle v/ Atle Pakusch Gundersen Tlf: 91 62 62 89 Email: [email protected]

Kulturskolen i Valle v/ Torunn Charlotte Nyberg Postboks 4 4747 Valle Tlf. 97 06 15 87 Email: [email protected]

Kulturskolen i Bygland, Evje og Hornnes v/ Linda Evensen Kasernevegen 19 4735 Evje Tlf. 959 91 849 Email : [email protected]

36 Gorrlaus Gorrlaus er et opplæringstiltak og rekrutteringsprosjekt for skolen i regi av Setesdal Spelemannslag, der målsettingen i prosjektbeskrivelsen er som følger:

At den generasjonen som i dag vokser opp i Setesdal kan danse setesdalsgangar, kan dikte i stevform, kan minst to stevtoner, og kjenner til hardingfele- og munnharpetradisjonen i Setesdal.

Prosjektet startet i 2018 skissert som treårig med ønske om å rekruttere utøvere, og er et samarbeid mellom setesdalskommunene Valle, Bykle og Bygland, samt tilhørende kulturskoler. Valle kommune styrer økonomien. Setesdalsmuseet låner her ut Sylvartun som arena kostnadsfritt, og Agder Folkemusikkarkiv bidrar med pedagogisk materiell. Prosjektet er støttet med 100.000,- av Kulturrådet gjennom støtteordningen ‘Kulturvern’. Prosjektet er todelt:

Del 1: Prosjektet retter seg mot barnehagene, grunnskolene 1–10 trinn samt voksenopplæringen i Bykle, Valle og Bygland kommune.

Del 2: Samlinger kveldstid/ helg, der utøving og opplæring av dans og musikk går hånd i hånd på tvers av generasjonene. Denne delen av prosjektet bygger delvis rundt miljøet i danseringen Sæbyggjan, og dels på konseptet ‘Kvedarstund’. Aktører fra Sæbyggjan samt Austad Leikarring har tilbudt seg å stille med instruktører. Arrangementene er ment som et lavterskeltilbud, og det skal være gratis å delta.

Storsamlingene i del 2 er ment for hele Setesdal, ambulerende mellom de ulike kommunene, der det blir undervist både i sang, dans, munnharpe og hardingfele. Det hele ender opp med opptreden på Setesdalsfestivalen i samarbeid med Sæbyggjan.

Aktuelle instruktører i ‘Kvedarstund’ er Sigrid Kjetilsdotter Jore, Kirsten Bråten Berg og Birgit Rike Lund. To ganger i halvåret samles sangere på ulikt nivå. Fokuset er på vokalstoffet frå Setesdal. Det er for voksne i utgangspunktet, men barn må gjerne komme i følge med voksne. ‘Kvedarstund’ er et initiativ som først ble dratt i gang av Kirsten Bråten Berg i Valle, før kulturskolen i

37 kommunen tok over. Tiltaket har vært særs vellykket, men ble avsluttet grunnet nedskjæringer i kulturbudsjettet i Valle kommune.

‘Gorrlaus’ er i utgangspunktet et prosjekt der Setesdal Spelemannslag prøver å tilrettelegge for rekruttering i en lang dal som Setesdal, noe som til tider kan være krevende. Sigrid Jore har vært den eneste lærer i dette prosjektet og utrykker at dette av og til kan være tungt. Det er her viktig å bygge opp et stødig miljø som står på litt flere ben. Her bør det drives systematisk opplæring og rekrutering av lærere, for eksempel gjennom utøversamlinger som er rettet spesielt mot dette. Målet må være at flere får selvtillit til å undervise. En god start kan være å ta på seg noen timer i Gorrlausprosjektet. Jore mener også det er behov for å lage en instruksjonsbok, for at eventuelt flere lærere har en felles pedagogisk plan. Hun forteller om 2019 som var en testperiode for ‘Gorrlaus’. Siden da er det ikke blitt gjort mer rundt dette prosjektet. Her stilles det krav til kommunene og ta aktiv del i videre planlegging, i samarbeide med den eventuelle prosjektstillingen som kan både administrere og koordinere.

Torunn Charlotte Nyberg19–leder i Kultur og Fritid i Valle kommune–har arbeidsgiveransvar i Gorrlausprosjektet. Hun mener at Gorrlaus er et veldig viktig prosjekt, da søknadstallene nå generelt går ned i kulturskolene på folkemusikk. Det hjelper ikke med et bredt tilbud, når der ikke søkes. Det virker som at ungene ikke kjenner folkemusikken godt nok, og Nyberg poengterer at de aktivitetene som er i dag, rekrutterer ikke barn og unge; folkemusikkpuben har alkoholservering og Setesdalsfestivalen har en stor prosent tilreisende.

Der er stort behov for en person som administrerer kontakten med skolene og lærerne som skal rundt. Her må det også planlegges innhold og opplæring av flere lærere, og dette er ikke en enmannsjobb. Nyberg opplever at alle kommunene er interessert i dette prosjektet, og de kan derfor spleise på driftsutgifter. Det er svært få arrangement for barn og unge.

Gorrlaus må organiseres inn i fastere rammer, på annen måte enn det er i dag. Med folk som har tid og er dedikert til dette arbeidet. Ikke personavhengig men

19 Tlf. til Nyberg: 970 61 587

38 bygge et mer robust miljø. Generelt mener Nyberg det er særs viktig å bygge nye og unge rollemodeller i miljøet for barn.

Gorrlaus v/ Sigrid Jore Setesdalsvegen 3412 4748 Rysstad Tlf. 99 69 33 27 Email: [email protected]

Setesdal Folkehøgskule Setesdal Folkehøgskule er lokalisert på Rysstad i Setesdal. Det planlegges her en linje i folkemusikk og –dans, med oppstart høst 2021. Skolen ligger bare 5 minutter gangavstand fra Sylvartun. Sigrid Jore er ansatt som linjelærer på folkehøyskolen.

Her blir hovedfokuset på musikk og dans fra Setesdal, men også fra andre distrikt. Styrken med denne utdanningen er at miljøet befinner seg rett utenfor skolens vegger. Studentene får jobbe med utøving, formidling, tradisjonskunnskap, musikkteori og lytting, promotering og arrangering, innspilling og lydteknikk, turer og konserter.

Setesdal Folkehøgskule v/ Liv Tanche-Larsen Setesdalsvegen 3413 4748 Rysstad Tlf: +47 41 86 30 93/ 970 85 625 Email: [email protected] https://setesdalfhs.no

39 4. Ressurspersoner/ –miljø og mulige samarbeidspartnere

Vi skal nå kartlegge ulike ressurspersoner/-miljø og mulige samarbeidspartnere relevant til folkemusikk og –dans i et nasjonalt perspektiv.

Organisert opplæring og forskning, nasjonalt Opplæring og forskningsnettverket blir viktig og sentralt i det videre arbeidet med setesdalskulturen.

Norsk Folkemusikklag (NFL) Norsk Folkemusikklag (NFL) er den norske nasjonalkomiteen til ICTM (International Council for Traditional Music). ICTM20 er en frivillig organisasjon og rådgivende organ for UNESCO, og definerer selv linken til fredstankegangen på denne måten:

‘Som en ikke–statlig organisasjon i formelle konsultative forbindelser med UNESCO, og ved hjelp av den brede internasjonale representasjonen og virkningen av studiegruppene, fungerer International Council for Traditional Music som et bånd mellom mennesker i forskjellige kulturer og bidrar dermed til fred blant mennesker.’

Norsk Folkemusikklag (NFL) er på denne måten en viktig aktør i dette internasjonale nettverket. NFL ble stiftet i 1948, med Ole Mørk Sandvik (1875- 1976) som første formann. Han hadde vært tilstede på etableringsmøtet til ICTM (da IFMC) i London, 1947, og reiste etter dette hjem for å starte Norsk Folkemusikklag som nasjonalt lag med samme formål. De nasjonale lagene skulle være støttespillere for den internasjonale organisasjonen.

NFL har som formål å inspirere til forskning, dokumentasjon og formidling av kunnskap om folkemusikk og folkedans, og ønsker å være et faglig forum for de

20 Se mer om ICTM her: http://ictmusic.org

40 som til daglig jobber med—og/ eller har vitenskapelige perspektiv—på denne kunstformen.

NFL Norsk Folkemusikklags sekretariat Email: [email protected] http://www.norskfolkemusikklag.no/index.php?kat=21

Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) er en norsk selvstendig institusjon organisert som en stiftelse. Rådet ble stiftet av Norsk Kulturråd i 1972 og har immateriell kulturarv som ett selvfølgelig arbeidsområde. Rff–senteret er rådet sitt utøvende organ og er tilskuddsinstitusjon under Kulturdepartementet. På hjemmesiden til Rff står det som følger:

‘Norsk senter for folkemusikk og folkedans vil fremme, verne og føre videre norsk folkemusikk- og folkedanstradisjoner som et utrykk for kulturell identitet og som bærer av særegne kvaliteter.’

Rff–senteret holder til i Trondheim og har arkivdrift, undervisning og forskning som sentrale arbeidsfelt. Tidligere direktør Marit Stranden informerer om at den immaterielle kulturarven i arkivet blir brukt aktivt i forskning og formidling nasjonalt og internasjonalt, m.a. i prosjekt som ‘Bygda Dansar’ og kunstnerlig utviklingsarbeid. Det tette samarbeidet med NTNU om undervisning i folkedans er viktig for profesjonalisering av feltet og de frivillige organisasjonene er her sentrale samarbeidspartnere i arbeidet med å fremme, verne og videreføre mangfoldet innen musikk– og dansetradisjonane. Et slikt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner er verdifullt.

Norsk senter for folkemusikk og folkedans v/ direktør Marit Stranden Dragvoll, Idrettssenteret 7491 Trondheim Tlf. 41 56 24 27 Email: [email protected] https://www.folkemusikkogfolkedans.no

41

Ole Bull Akademiet, Voss En sentral opplæringspartner for Setesdal er Ole Bull Akademiet på Voss. Arne Anderdal forteller at akademiet har formidlet folkemusikk og –dans siden 1977. Basis i arbeidet er innføringskurs for musikkstuderende med 5 dagers varighet, der de har ca. 500 studenter innom i året. Akademiet har også en bachleor i utøvende folkemusikk samt tilbud om en mastergrad i samarbeid med 3 utdannings–institusjoner (Finland, Sverige og Dannmark). Ole Bull Akademiet ble etablert av spelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa (1910–1990) og hans navn er brukt i Osafestivalen, som er et årlig arrangement. I tillegg er akademiet involvert i ulike formidlingsoppdrag.

Undervisningsformen er basert på ukeskurs, og disse foregår for det meste på Voss, der akademiet har sine lokaler. Likevel går noen kurs i Målselv, Oslo og Bykle. Deltakerne på disse kursene er studenter som har kommet fra Universitetet i Agder. Her har vi hatt både de utøvende utdanningene, samt de ulike lærarutdanningene. Nytt i 2019 var Ansgarskolen i Kristiansand som hadde kurs i Byglandsfjord.

Disse ukeskursene skal gi en generell innføring i folkemusikk og –dans som skal speile tradisjoner fra hele landet, og Ole Bull bruker mellom 30–40 ulike forelesere fra alle kanter. Selv om de skal gi et dekkende bilde av generell norsk folkemusikk tar de utgangspunkt i sin egen utøving av musikken/ dansen, som ofte er kanalisert til et eller flere områder. Nettopp her setter vi pris på utøvere bosett i Setesdal og områdene rundt på kursa i Bykle/ Byglandsfjord. Studentene får her synge stev fra dalen, de danser Setesdalsgangar og hører lokale fele– og munnharpeslåtter. Denne formidlingsformen gir et nært møte med utøverne og musikken, nettopp fordi den er forankret rett rundt husene der studentene møter denne musikken ofte for første gang. At Ole Bull Akademiet kan bruke disse lokale foreleserene, gir kursene et stort og helt nødvendig innhold, mener Anderdal.

Det samme gjelder i den utøvende utdanningen Ole Bull Akademiet har. Her kan studentene velge hvilken tradisjon de vil fordype seg i, og der noen studenter har hatt Setesdal som sin valgte tradisjon. Da var det avgjørende at de kunne oppsøke utøvere med denne tradisjonen slik man finner i Setesdal. Akademiet håper at de

42 skal fortsette med kurs i Setesdal. Men skal man nyte godt av den lokale musikken fremover, må det også komme nye utøvere til, og her er rekrutteringsarbeid svært viktig. Først da er tradisjonen levende. Dette ville vært til stor glede for Sigbjørn Bernhoft Osa, siden han hadde sine barndomsår i Valle i Setesdal, sier Anderdal.

Ole Bull Akademiet v/ Arne Anderdal p.b. 443 5703 Voss Tlf: 56 51 65 00/ 90 16 52 83 Email: [email protected] www.olebull.no

NMH, Oslo Norges Musikkhøyskole (NMH) i Oslo er både en kunstfaglig og vitenskapelig høyskole, og har et stort fagmiljø innen musikk. Ett av disse er folkemusikk, der de fokuserer både på instrumentale og vokale ferdigheter i norsk tradisjonsmusikk. Musikkhøyskolens faste lærere er selv engasjerte utøvere, og i løpet av studietiden blir det også hentet inn lokale tradisjonsbærere og utøvere fra alle sentrale tradisjonsdistrikt i Norge. Kontakten med det levende folkemusikkmiljøet er derfor stor. Studiet tilbyr utdanning i folkemusikk på bachelor- og masternivå, samt tilbyr to muligheter for doktorgrad; en vitenskapelig PhD i musikk og et PhD–program i kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor utøvende og skapende musikk.

Førsteamanuensis Unni Løvlid ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk gratulerer folkemusikk- og dansere i Setesdal med UNESCO-status, og understreker at det er et imponerende arbeid kunstnerne i Setesdal og det tilhørende idealistiske miljø har lagt ned over mange år. NMH ser frem mot å følge en videre organisert utvikling i Setesdal, en organisering som de mener vil styrke og videreformidle denne sterke og verdifulle tradisjonen på en god måte. En slik fokusering mener Løvlid vil være en inspirasjon for alle som jobber innenfor folkemusikkfeltet på alle plan.

43 Flere sentrale folkemusikkutøvere fra Setesdal har tidligere blitt brukt som pedagoger på Norges Musikkhøyskoles folkemusikkstudier, og NMH er særs positive til å gjennomføre videre samarbeid med folkemusikk- og dansemiljøet i Setesdal. I denne sammenheng ser de et behov for en koordinator som kan organisere henvendelser fra de ulike samarbeidspartnerne. Dette kan være henvendelser og samarbeidsprosjekt som fokuserer på tradisjonen i Setesdal, samt prosjekt som også løfter blikket og plasserer denne tradisjonen inn i en større sammenheng med de andre tradisjonene i Norge; et møtested som ikke bare fokuserer på den konkrete kunsten, men som også tar inn helheten til tradisjonen og den unike formidlingsformen som skjer når dette materiale blir overlevert muntlig fra person til person. Dette er folkemusikk- og dans i sin helhet og unike egenart.

Når NMH har studenter innenfor musikkpedagogikk, kan det være naturlig å gjennomføre deler av praksis i Setesdal. De er også positive til å få til prosjektuker, eneundervisning på hovedinstrument og ulike andre samarbeidsformer. Løvlid mener det går fint å finne gode samarbeidsformer både på student–, ansatt– og institusjonsnivå, noe som kan bli både samlende og inspirerende for mange aktører i det videre arbeidet med immateriell kulturarv.

NMH Folkemusikk v/ Unni Løvlid Slemdalsveien 11 0363 Oslo Tlf: +47 23 40 73 74/ 916 91919 Email: [email protected] https://nmh.no/om_musikkhogskolen/fagmiljo/folkemusikk

Nord universitet, Levanger Samisk kultur har vært en del av historien i stort sett hele landet, og det samiske reindriftssamfunnet i Setesdal var det sørligste reindriftsområdet i Norge. Reindriftssamer fra hele det sørsamiske området i Norge og Sverige kom til Setesdal på 1800–tallet, og opphørte på slutten av 1970. Det er derfor

44 nærliggende å tenke seg at den samiske kulturen var en del av Setesdal på ulikt vis i denne perioden.

Nord universitet ble etablert i 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Universitetet har sitt hovedsete i Bodø, men ansatte og studenter er fordelt på studiestedene Bodø, Steinkjer, Levanger, Mo i Rana, Namsos, Stjørdal og Stokmarknes.

I Levanger har de en unik satsning på det samiske, der folkemusiker Frode Fjellheim står for studiet ‘Med joik som utgangspunkt’, og er en fordypning i sørsamisk musikk og kultur. Her snakker Fjellheim mye om den samiske kulturen som en del av tradisjonen i hele Norge—inkludert Sør-Norge—der det selvsagt finnes likheter i måten musikken ble brukt på som en del av dagliglivet, kontra vår moderne bruk på scenen. I tillegg er der to andre lærere ansatt, som forsker på hvordan overføre deler av en folkemusikktradisjon til utradisjonelle instrumenter; bassist Mattis Kleppen jobber med Telemark-tradisjonen og gitarist Andreas Aase har fokusert på feletradisjon i Trøndelag. Nord universitet, campus Levanger er en spennende potensiell samarbeidspartner blant annet i disse nevnte perspektivene.

Nord universitet, Levanger v/ Frode Fjellheim Tlf. +47 90 14 89 53 Email: [email protected]

USN, Rauland Universitetet i Sørøst–Norge, campus Rauland, holder til i lokaler eid av Raulands Akademiet. Her har de pedagoger med god setesdalskompetanse, som Ånon Egeland og Ragnhild Furholt. Folkemusikkopplæring er generelt et tema på studiestedet, og studenter og lærere har ofte vært på studiebesøk til Agder Folkemusikkarkiv i Setesdal. De er svært positivt innstilt og interessert i et noe mer formalisert samarbeide.

Ragnhild Knudsen ved instituttet har også bred erfaring med det viktige feltet nybegynneropplæring på fele i sitt miljø i Seljord. Her er det allerede opprettet

45 dialog med Jorun Grøgård fra kulturskolen i Setesdal i forbindelse med erfaring og kunnskapsutveksling.

USN, Rauland v/ Ragnhild Rose Knudsen Tlf: 35 95 29 19/ 915 72 412 Email: [email protected] https://www.usn.no/om-usn/campusene/rauland/

UIA, Kristiansand Universitetet i Agder (UiA) har rundt 13.000 studenter og 1.300 ansatte, ble etablert som Høgskolen i Agder i 1994 og fikk universitetsstatus i 2007, som Norges syvende universitet. UiA har campuser i Kristiansand og Grimstad. Universitetet består av fem fakultet. Universitetet er også medeier i statsaksjeselskapet Norwegian Research Centre.21

Et av signaturstudiene for Universitetet i Agder er den rytmiske utdanningen ved avdeling for kunstfag. Denne er landets største utdanning innenfor rytmisk musikk, og dekker fagområder som populærmusikk, elektronisk musikk og verdensmusikk. Forskningen innenfor verdensmusikk er helt sentral for universitetet med et dypdykk i setesdalstradisjonen som utgangspunkt for flere store forskningsprosjekter. Verdensmusikken som et kunstnerisk forskningsfelt er ment til å inspirere til utdannelse av musikere, både som solister og medlemmer av forskjellige ensembler og forskningsgrupper.

Forskningen ved fakultetet for kunstfag er også ment å gi mulighet for fordypning i forskjellige sjangre av folkemusikk, tradisjonell norsk musikk og ha et forskningsmessig fokus på tradisjonsmusikken i Setesdal. Et sentralt punkt for forskningsgruppen er nettverksbygging og videre samarbeid med eksisterende partnere i Nepal, Thailand, Kambodsja, Kina, Libanon, Tanzania, Irland og Sverige, blant andre.

21 Se mer her. https://no.wikipedia.org/wiki/Norwegian_Research_Centre

46 Forskningsgruppen innenfor World Music (verdensmusikk) har flere ansatte som gjennom sitt kunstneriske virke og karriere som artister, har etablert en sterk internasjonal posisjon innen verdensmusikksjangeren. Den akademiske forskningen innen World Music–området er et nytt vitenskapelig felt og derfor meget faglig interessant.

Universitetet i Agder anser setesdalstradisjonen som unik, bevaringsverdig og et forskningsområde som er spennende og viktig å formidle, både nasjonalt og internasjonalt. De siste syv år har en stor del av masteroppgaver, PhD forskning og større forskningsprosjekter omhandlet setesdalstradisjonen og dens betydning og videre utvikling. I denne sammenheng ser UIA særs positivt på en videre målrettet planlegging angående å bidra i opplærings– og forskningsnettverket som inkluderer den UNESCO–listede immaterielle kulturarven fra Setesdal.

Et av fem satsningsområder til UIA er ‘kunst og samfunn’, som for eksempel ‘My machine’ som binder førskolebarn opp mot akademia. Her planlegger UIA en relevant kartlegging for prosjektstillingen, når Korona–restriksjonene har gitt slike muligheter.

Hvilke prosjekt som er avsluttet og hvilke som er påbegynt—eller har inngripen fra UIA i forhold til dette forprosjektet både på master og PhD nivå—står på forskningssiden for World Music på UIA. Se mer her: https://www.uia.no/forskning/kunstfag/world-music

Når det gjelder mer konkrete planer for hvordan UIA kan bidra inn i prosjektet i form av i.e., utøving, formidling, opplæring og forskning, blir fulgt opp i aktuelle møter senere i mai. Det gjelder også den planlagte oppfølgingen av en mulig søknad om offentlig PhD med følgeforskning i denne sammenheng. Dette krever egenfinansiering. UiA er positiv til et slikt samarbeide.

Et videre initiativ fra UIA vil være å skape flere muligheter for studentene ved kunstfag å bli kjent med setesdalstradisjonene både innenfor musikk og annen kunstform. Seminarer, foredrag og videre forskning og nytenkning er naturlige bidrag for UiA for å kunne bevare og videreutvikle setesdalstradisjonen i et akademisk forskningsmiljø.

47 Setesdalsforskning

UIA har hatt ulike forskningsprosjekt som direkte innebefatter den folkemusikalske immaterielle kulturarven i Setesdal.

Music Without Borders Forskningsprosjektet ‘Music Without Borders’ er det største forskningsprosjektet avd for Kunstfag har gjennomført, og prosjektet ble støttet av Artistic Research Forum med en samlet budsjett på 5,3 millioner kroner.

Prosjektet baserte seg på den tradisjonelle stev og slåttemusikken fra Setesdal, som ble presentert og musikalsk respondert på av 54 internasjonale verdensmusikere fra 18 forskjellige land. Dette resulterte i helt ny musikk som igjen ble brakt tilbake til Setesdal for nye responser fra de opprinnelige kildene.

Forskningsprosjektet ble publisert i 2017/-18 og har fått stor internasjonal oppmerksomhet og god mottagelse både av internasjonale kritikere og publikasjoner i ulike vitenskapelige forum. Universitetet anser dette prosjektet som et viktig bidrag i synliggjørelsen og den videre forskning ved universitetet, basert på setesdalstradisjonen. Dette er en prioritet for UiA da man bygger sin egen forskning på sin egen kultur i Agder, som anses som helt unik også i Norge.

Retune Retune er undertegnedes (Annbjørg Lien) doktorgradsarbeide som ble godkjent hos UIA i april 2020. Forskningen baserer seg på setesdalstradisjonen og har følgende tittel:

RETUNE. A toolbox for composing. Based on Hardanger fiddle music from Setesdal.

Arbeidet er et kombinert vitenskapelig og kunstnerisk studie, og utforsker hvordan karakteristikker i hardingfelemusikken kan beskrives og brukes som komposisjonsverktøy. Gjennom musikkanalyse og en undersøkelse av komposisjonsprosesser, prøver studiet å avdekke og vise innsidekunnskap om en primært muntlig overlevert hardingfelepraksis. Studiet er basert på innspillinger av spelemann Andres Rysstad fra Setesdal, og med det synliggjør kvaliteter i

48 henhold til rytme og melodisk struktur i disse innspillingene. Fingerperspektivet er spesielt relevant, ettersom mange spelemenn ‘leser fingrer’ snarere enn en transkripsjon, når de lærer denne musikken. Studiet aktiverer også folkemusikkbegrepet tak, som forstås som en melodisk enhet som stammer fra tekniske fingerspørsmål, og belyser variabilitet som en viktig kreativ prosess. En avhandling og en CD med nye komposisjoner dokumenterer tendenser og muligheter.

UNESCO Chair

En annen spennende mulighet i denne sammenheng på litt lengre sikt, kan være å få etablert en UNESCO Chair hos UIA—noe som relaterer seg til den vitenskapelige delen av UNESCO sitt arbeide. Målsettingen må i så fall være å få den knyttet til arbeidet rundt Setesdals immaterielle kulturarv på en naturlig måte.

UNITWIN/ UNESCO Chairs Program ble lansert i 1992. Dette programmet fremmer internasjonalt samarbeid mellom universiteter og nettverk for å forankre institusjonell kapasitet gjennom kunnskapsdeling og samarbeidsarbeid, og involverer over 700 institusjoner i 116 land.22 Programmet støtter etablering av UNESCO Chairs og UNITWIN nettverk på viktige prioriterte områder relatert til satsningsområdene (utdanning, natur–og samfunnsvitenskap, kultur og kommunikasjon). Gjennom dette nettverket, samler høyere utdanning og forskningsinstitusjoner over hele kloden sine ressurser, både menneskelige og materielle, for å møte presserende utfordringer og bidra til utviklingen av samfunnene deres.

Tora Aasland i den norske UNESCO–kommisjonen informerer om at en ‘UNESCO Chair’ kan altså forstås som en vitenskapelig lærestol. Dette handler om at et lærested—først og fremst et universitet—oppretter en egen ‘Chair’ som er faglig relevant til UNESCO–prioriterte områder. Det er universitetene selv som må ønske dette, og som sørger for å få på plass kvalifiserte akademikere. Hver slik Chair må godkjennes av UNESCO i Paris etter en vedtatt prosedyre. Den norske UNESCO–kommisjonens rolle vil være å støtte en eventuell slik

22 Se mer: https://en.unesco.org/unitwin-unesco-chairs-programme

49 søknad (som må komme fra lærestedet), og gi råd underveis. Ifølge Aasland er det økende interesse for å bli Chair. Viktige kriterier er kvalitet og relevans, nettverk, partnerskap og bærekraft.

I mange tilfeller fungerer nettverkene og de ulike Chairs som Think tanks og brobyggere mellom akademia, sivilsamfunn, lokalsamfunn, forskning og politikkutforming. De har vist seg nyttige i å informere politiske beslutninger, etablere nye undervisningstiltak, generere innovasjon gjennom forskning og bidra til berikelse av eksisterende universitetsprogrammer, mens de fremmer kulturelt mangfold. På områder som mangler kompetanse, har Chairs og nettverk utviklet seg til bjelker av dyktighet og innovasjon på regionalt eller sub–regionalt nivå. UNESCO Chair er et partnerskap som inngås for fire år ad gangen.

Aasland informerer videre om at søkeprosessen på en slik UNESCO Chair tar tid. Initiativet må komme fra en høgskole, universitet eller forskningsinstitutt og det er rektor som skriver under søknaden. UNESCO bidrar ikke økonomisk til Chair, men er åpen for at private aktører og frivillige organisasjoner kan bidra. Guidelines og prosedyrer er samlet i en onlinebrosjyre på 20 sider.23 Fristen for å søke er 30. april hvert år og må være støttet av kommisjonen (s. 8 i brosjyren). En Chair skal helst både publisere og organisere og fremme akademisk kvalitet (s. 10). Det er i utgangspunktet ikke en ren forskerstilling. Innen 2 år er gått skal UNESCO få en rapport om aktiviteter mm. I Norge er det per i dag opprettet 3 UNESCO Chairs;

1. Universitetet i Bergen for bærekraftig arv og miljøforvaltning (biosfæreprosjektet ‘Man and biosphere’) https://www.uib.no/unesco-chair

2. Universitetet Innlandet på Hamar knyttet til lærerutdanning og undervisning i forbruk og bærekraft-utdanning om bærekraftig levesett. https://www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/aarsarkiv-eldre-nyheter/nyheter- 2018/tildelt-unesco-chair-for-baerekraftig-utvikling

3. Universitetet i Stavanger opprettet en UNESCO Chair i internasjonale forhold.

23 Guidelines til UNESCO Chair: https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000261018

50 Inger Elisabeth Måren har UNESCO Chair–stillingen ved Universitetet i Bergen, og mener det hadde vært fint å få flere Chair stillinger i Norge. Hun opplever at hennes Chair-arbeide går fint sammen med 1. am. stillingen ved Institutt for Biovitenskap ved UIB, der hun underviser og veileder på fulltid, samt har en del forskingsprosjekter og underviser en del om bærekraftagendaen. I tillegg bistår hun UIB inn mot andre UNESCO-saker.24

UIA Fakultet for kunstfag Institutt for rytmisk musikk v/ Erik Gunvaldsen Tlf: +47 38 14 19 21/ 917 13 715 Email: [email protected] https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-kunstfag

Næring– og reisemålsutvikling Et annet viktig og relevant nettverk er det som omhandler næring– og reisemålsutvikling i Setesdal.

Setesdal regionråd Setesdal regionråd er et politisk råd (IPR) og har et interkommunalt samarbeid mellom de fire kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Hovedarbeidsområdene er infrastruktur, interkommunalt samarbeide og næringsutvikling. Rådet har kontor og besøksadresse på kommunehuset i Valle.

Daglig leder Rita Hansen mener at UNESCO statusen på den immaterielle kulturarven i Setesdal er en gylden mulighet til å løfte hele identiteten og stoltheten i Setesdal. Det er nå en god mulighet til å utvikle oss selv, øke folketallet, utvikle næringsliv og reiseliv. Det handler om å være frempå og åpne, jobbe for Setesdal som et bærekraftig reisemål, og bygge lokalt engasjement i et langt perspektiv. Kompetansebygging/ -tiltak, digitalisering, opplevelser, henvende seg utover, invitere inn, søke samarbeid først og fremst innen Europa (EU) og samarbeid med UIA. Øke et politisk trykk, skape unike muligheter.

24 UNESCO Chair ved UIB, Inger Elisabeth Måren. Email:[email protected]

51

Den immaterielle kulturarven kan brukes som signatur på politiske styremøter, ulike events, innovasjon, lokal stolthet, identitet. Stort potensiale, nettverk, oppløfting og profesjonalisering. Det er viktig med faste treffpunkt med utvalgt gjeng. Markedsføring. Det immaterielle reisverket. Hansen mener det er viktig å ikke undergrave kunsten, men støtte og bevisst vise gode holdninger og stolthet, som igjen gir positive ringvirkninger.

Setesdal regionråd har søkt Innovasjon Norge vedrørende reisemålsutvikling ved å søke om Nasjonal kolleksjon. Sentrale temaer i denne prosessen kan være:

• Behov i bedriftene relatert til relevante kundebehov • Hva utløses av UNESCO–status, og hvordan kan det bidra til nye gjestestrømmer? • Hvordan kan bærekraftig reisemål utvikles videre til å løfte bedriftene både enkeltvis og i fellesskap? • Hvor er de gode historiene som kan gi grunnlag for nye gode kommersielle produkt? • Hvordan kan det henge sammen med andre tiltak som naturlig kommer i kjølvannet av UNESCO–statusen

I Regionsrådets søknad til Innovasjon Norge om ‘kulturarvturisme i Setesdal’ vises det til at hovedmålet vil her være å utvikle et sett med produktkonsept og historier basert på kulturarven som posisjonerer Setesdal som en unik, bærekraftig reiselivsdestinasjon. Delmålene viser til en plan på å utvikle 4–5 ulike kulturopplevelser/ kulturreiser med immateriell og materiell kulturarv i Setesdal. Til disse kulturopplevelsene skal det bygges historier som skal visualiseres i tråd med innholdet i konseptet, og skal synliggjøre Setesdal både i høy– og lavsesong.

I 2019 ble mulighetsstudiet ‘Setesdalsveien som nasjonal reiselivsattraksjon’ gjennomført. Der var det blant annet gjennomført dybdeintervjuer med utvalgte ressurspersoner, som representerer både reiselivsnæring og andre offentlige aktører. Konklusjon og anbefaling fra studiet var som følger:

52 Basert på funn i mulighetsstudiet samt dialog med utvalgte aktører jeg har snakket med langs Setesdalsveien, er det et samlet ønske om å arbeide videre med Setesdalsveien som reiselivskonsept i et forprosjekt. Det er også min vurdering som konsulent, med lengre erfaring fra opplevelsesindustrien, at Setesdalsveien har potensial for å fornye og forbedre seg som reiselivskonsept.

Reiselivsnæringen er en viktig næring i kommunene våre, og UNESCO–statusen gir en unik mulighet og drahjelp til å utvikle denne næringen. Det er i denne sammenheng avgjørende å arbeide systematisk og langsiktig. Regionrådet og Visit Setesdal har som intensjon å nettopp starte å arbeide systematisk med dette. Underveis i dette arbeidet må man aktivere parallelle prosesser og sikre koordinering og samarbeid med aktører innen folkemusikk og -dansen i Setesdal. Riksvei 9 som samarbeidsprosjekt mellom de ulike nettverkene i Setesdal har spennende muligheter, spesielt hvis man også integrerer organisert opplæring i alle kommunene i denne planen. I det lange løp kan dette føre til en etablering av aktive utøvere langs hele strekningen (Setesdalsveien), og med det, kan man til enhver tid kunne skape spennende miljøpunkt langs dalen.

Kari Margrete Okstad foreslår i denne sammenheng å utvikle en app med folkemusikkrelaterte navn/ segner/ musikk langs Rv 9. Her kan man tilby organiserte pakkeopplevelser ved destinasjoner, der folkemusikk og –dans er en del av opplevelsen. Koordinere arenaer der turister kan oppleve folkemusikk og –dans, kanskje til og med integrere spill for barn som kan brukes underveis.

I forbindelsen med de ulike prosjektene nevnt over, vil en prosjektstilling kunne bidra til verdifull, jevnlig dialog og kompetanseoppdatering mellom aktørene i de ulike nettverkene.

Setesdal Regionråd v/ Rita Hansen Kommunehuset i Valle Tlf. 37 93 75 00/ 45 24 86 96 Email: [email protected] Web: https://www.setesdal.no

53 Kommunene Setesdalskommunene i søknaden til UNESCO er definert til Bygland, Valle og Bykle. Søknaden informerer om at samfunnene i disse tre kommunene var aktivt involvert under hele søknadsprosessen fra og med 2012. Rådmann i Valle kommune, Aud Sunniva Fuhr ser UNESCO-statusen som en god mulighet til å få løftet Setesdal både lokalt, regionalt og nasjonalt. Hun påpeker at det sentrale arbeidet i denne prosessen vil være å ta vare på tradisjonen, i og med denne er særs sårbar i sin karakter og også fordi det er et lite miljø med få utøvere. Rekrutering er derfor viktig. Denne prosessen er todelt; det er sentralt å holde balansen mellom å slippe de unge til og samtidig må de eldre slippe litt taket og la de unge få plass—stole på at de tar stafettpinnen videre. Felles arbeid videre må ha et kulturelt fokus, der arbeidet med folkemusikk og –dans vil resonnere godt til andre sterke kulturelementer i Setesdal, som lafting og kulturlandskap blant andre.

Et sentralt kommunalt prosjekt og en av flere viktige målsetninger for de aktuelle kommunene, må være å støtte rekrutering og opplæring.

Valle kommune v/ rådmann Aud Sunniva Fuhr Tlf: 93 00 05 70 Email: [email protected]

Visit Setesdal

Visit Setesdal starta i 2010 og er Setesdal Regionråd sitt tiltak for reiseliv i Setesdal. Roy Bakke er daglig leder. De kjøper tjeneste av Destinasjon Hovden for å gjennomføre prosjektet, i og med Destinasjon Hovden har lengre fartstid, allerede oppbygde tjenester, er operative, og har erfaring på feltet fra flere år med markedsføring av vinter i Setesdal (Hovden og Brokke). De er eid av Bykle kommune. Dette er Regionrådets satsing for å understøtte felles utvikling av reiseliv, og omfatter utvikling, gjennomføring og koordinering av markedsføring av Setesdal som turistdestinasjon og reisemål.

54 Merkevarebyggingen gjelder i hovedsak reiseruta Riksvei 9 og Setesdal, og arbeidet fokuserer på felles kompetansetiltak, vertskapsopplæring, infrastruktur, representasjon, posisjonering og koordinering for å fremme Setesdal i forhold til fremtidig organisering.25 På denne måten driver de en utvikling for reiselivet fra Hornnes i sør til Hovden i nord.

Visit Setesdal er sertifisert som bærekraftig reisemål. Merkeordningen er et verktøy for å systematisere bærekraft på et reisemål, og er et samarbeide med reiselivsnæringen og kommunen. Her kartlegges kriteriene fordelt på de tre dimensjonene av bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk) signaliserer stedene at de er i gang med et langsiktig arbeide for økt bærekraft. Slik blir merkeordningen et redskap for utvikling, og reisemålene må vise til en forbedring ved re-merking som skjer hvert 3. år. Det er Innovasjon Norge som styrer denne ordningen.26

Visit Setesdal har 21 medlemsbedrifter i Setesdal, inkludert hotell og campingplasser. Bakke sier at Setesdals hovedingredienser består av de ulike elementene bygg, mat, natur, drakt, sølv og ikke minst den delen av kulturarven som er UNESCO-lista—spel, dans og sang. Det som savnes fra Bakkes perspektiv, er et felles senter der alt dette kan vises frem for turistene som et felles levende miljø. Det kan være seg et tradisjonelt tun, med mat, sølv, og folkemusikk og –dansopptreden i setesdalsbunad, med utsalg av lokale produkt. Det kan være flere slike kulturarvpunkt oppover Riksvei 9, for eksempel ett på Bygland, på Rysstad og ett i Bykle. I dag er det ingen slik organisert fellesaktivitet.

Det kan planlegges ulike former av aktivitet; en til hverdags, og en i høysesongen—den grønne sesong. Det er her derfor behov for å definere et Setesdalstun med liv, og ikke stengte, nedlagte tun. Dette er reiseliv planlagt både for nordmenn og for folk i utlandet.

Kulturpatrulja er brukt i slike settinger tidligere, men til dels i mer tilfeldige former. Her trengs det en mer konkret plan, slik at det blir effektiv bruk og god

25 Fra internett. https://www.setesdal.no/visit-setesdal.310873.no.html 26 Les mer her. https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/barekraft-og-etikk/

55 opplevelse for utøvere, samt at turistnæringen får best utbytte av opptredenen. Bakke mener der er stort potensiale i også å bruke folkemusikk og –dans i vintersesongen, da en stor del av konferanser og events da finner sted. Naturlig nok blir aktiviteten noe forskjellig i de ulike kommunene i Setesdal.

Bakke er positiv til et godt samarbeid i de ulike nettverkene, og mener det er viktig med effektive og hyppige dialogmøter, slik at alle aktører til enhver tid er oppdaterte på hverandres aktiviteter og tankeprosesser. En god planlegging og organisering fra en prosjektstilling som kan være knutepunkt mellom reiselivsnæringen og de utøvende er ideelt i denne sammenheng, noe som mangler i dag.

Visit Setesdal v/ Roy Bakke Tlf: 95 10 31 00 Email: [email protected]

Cruise Sørlandet Cruise Sørlandet er et bedriftsnettverk opprettet i 2011, med intensjon om å strukturere mer tilbud for cruise turister på Sørlandet. Her leverer de guider som behersker flere språk til cruisebåter og alle andre grupper som ønsker en guidet tur i og rundt Kristiansand. De tilpasser turen etter ønsket lengde og innhold, og buss, båt og taxi kan bestilles gjennom Guide Sørlandet. Som et cruise–nettverk for regionen, er målsettingen å promotere ulike aktører i regionen for det internasjonale cruise–miljøet. De har 40 medlemmer innen reiseliv. I Setesdal tilbyr Cruise Sørlandet i utgangspunktet to steder:

• Setesdal elgpark (elgsafari) i Grendi i Bygland kommune • Trollaktiv (rafting) i Evje og Hornnes kommune

I tillegg til et samarbeide med Visit Setesdal er Setesdalsmuseet også endel av tilbudet til Cruise Sørlandet. Her tilbyr museet 1–timers turer med DS Bjoren i kombinasjon med besøk på Bygland museum, der Kulturpatrulja ofte er med og opptrer ombord i båten.

56

Cruise Sørlandet v/ Marianne Pedersen Tlf.: +47 900 27 687 Email: [email protected]

Sørlandets Europakontor Sørlandets Europakontor AS er et kunnskaps- og utviklingssenter med base i Kristiansand og Brussel. De har som mål å bidra til at samfunns- og næringsliv i Agder utnytter internasjonale muligheter, og ønsker å se større regional deltagelse i EU-programmer og internasjonale nettverk. Sørlandets Europakontor jobber for å muliggjøre og tilrettelegge at aktører i Agder kan utvide sine grenser. Senteret ble opprettet i 2008 og eies av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.

Administrerende direktør Stig Marthinsen er svært positiv til å støtte opp i henhold til et videre arbeide med å videreføre den immaterielle kulturarven i Setesdal. I forbindelse med Fylkeskommunen sin realisering av Regionplan Agder 2030, har Marthinsen blant annet presentert følgende tekst:

EU-programmet Kreativt Europa vil i perioden 2021-2027 støtte 1. Europeiske samarbeidsprosjekter; 2. Europeiske nettverk for kulturelle og kreative organisasjoner fra ulike land; 3. Europeiske plattformer for å fremme programmering av europeisk kunst og kultur; 4. Mobilitet av kunstnere og kulturelle og kreative aktører; 4. Internasjonalisering av europeiske kulturelle og kreative organisasjoner; og 5. Politikkutvikling, samarbeid og implementering på kulturfeltet. Kobler man i tillegg på mulighetene for kultursamarbeid på tvers av landegrenser med støtte fra Europarådet, Erasmus+ og Interreg-programmene, så kan utvalgte regionale satsinger forsterkes og skaleres for et internasjonalt publikum.

57 Konkret kan Agder ta del i et utvalg av følgende europeiske initiativer:

• Europeiske kulturhovedsteder (European Capitals of Culture) • Europeisk kulturarvsmerke (European Heritage Label) • EU priser på kulturområdet • Kulturminnedagene (European Heritage Days) • Europeiske kulturruter • Europeiske innovasjonsprosjekter for publikumsutvikling. Utvikling av digitale løsninger står sentralt • Mobilitetsordninger for aktører • Utvikling av opplæringstilbud relatert til publikumsutvikling, digitalisering, bærekraftig og god forvaltning av kulturarv

Ut ifra dette initiativet fra Marthinsen, ser vi at Sørlandets Europakontor kan være en potensiell ressurs i arbeidet med UNESCO Setesdal, spesielt på litt lengre sikt, i forbindelse med alt fra partnersøk, koblinger, oversikt over program og utlysninger, nettverk etc.

Sørlandets Europakontor AS (South Norway European Office) v/ Stig Marthinsen

tel (+47) 400 74 750 Sørlandets Kunnskapspark Norway House Email [email protected] Universitetsveien 19 Rue Archimède 17, 1st floor skype stigmarthinsen 4630 Kristiansand, Norway BE-1000 Brussels, Belgium Tel (+32) (0) 25 11 48 55

Andre element innskrevet på UNESCOs lister over immateriell kulturarv Det er videre verdifullt å se på andre tradisjoner som er innskrevet på UNESCO sine immaterielle lister, for å dra nytte av deres erfaringer og tanker. Et samarbeid mellom ulike immaterielle kulturarver, kan føre til sterkere rekrutteringsarbeide og synliggjøring, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til de tradisjonene som videre vil bli nevnt, er det verdt å merke seg søknaden om Klinkbåttradisjonen som er sendt til UNESCO og som blir avklart i november 2021, samt den irske harpetradisjonen—Cruit Eireann—som ble listet

58 på UNESCO sin representativ–liste, samtidig med den immaterielle kulturarven i Setesdal i 2019.

Oselvarverkstaden og –kulturen I 2016 ble Oselvarverkstaden og –kulturen på Vestlandet oppført på UNESCOs immaterielle kulturarvliste ‘Registrering av god vernepraksis’ (Register of Good Safeguarding Practices). Båten Oselvaren er en klinkbygd trebåt fra Hordaland, som har utviklet seg frem over flere tusen år. Båten er tradisjonelt blitt brukt som bruksbåt, moderne kapproing og kappseiling siden 1800–tallet. Det er ikke selve båten, men kunnskapen om å bygge og bruke den, som er vernet.

Oselvarverkstaden i Os i Hordaland er det eneste stedet det blir bygget Oselvarar i dag. Det er mulig å stikke innom og de tilbyr også å kjøpe en omvisning etter avtale. Daglig leder for Oselvarverkstaden—Vidar Langeland—gratulerer Setesdal med oppføringen. Han informerer om at han ikke opplever de store forandringene etter at de fikk UNESCO status. Bortsett fra litt mer oppmerksomhet i ukene etter oppføringen, mener Langeland at interessen fra inn- og utland stort sett har vært som før. De har heller ikke hatt noen økonomisk gevinst, men har kanskje fått litt mer anerkjennelse fra kommune og fylke. Dette kan skyldes at de ikke etablerte en fast stilling som var dedikert til oppfølging av UNESCO–statusen.

Langeland viser videre til Kjell Magne Økland som har vært en viktig støttespiller både før og etter oppføringen, samt en viktig ressurs i søknadsprosessen. Økland har vært engasjert rundt denne tradisjonen både før, under og etter søknaden, og forteller at bakgrunnen for å søke var relativt tilfeldig. På en båtutstilling i Frankrike i 2008, der Oselvaren var representert, fikk de informasjon og kunnskap fra ulikt hold om UNESCO listene. Det ble skrevet en søknad som i samarbeid med Kulturrådet og Kulturdepartementet ble modifisert og forbedret gjennom 4 år. Til slutt i 2015 ble søknaden sendt videre til Paris. Økland jobbet da parallelt med en bok om Oselvaren og Oselvarkulturen—et verk som endte opp på 500 sider—og som nå blir sett på som ‘bibelen’ i denne tradisjonen. Dette ble et viktig bidrag i et langsiktig arbeide med å formidle kunnskap om båten, om aktiviteten ved verkstedet, bruken av båten og Oselvarkulturen. En viktig annerkjennelse for lokalsamfunnet

59 med Os i spissen, men også for Hordaland fylkeskommune, og for alle som arbeider med tradisjonshåndtverk nasjonalt og internasjonalt. Nominasjonssøknaden var utformet av Økland på oppdrag fra Oselvarverkstaden, og hadde nok ikke vært mulig å realisere uten bakgrunnsarbeidet som han hadde gjort til boka ‘Oselvar—den levende båten’.27

Økland nevner ulike sentrale punkt som han mener er viktige å dele:

• Erfaring med IKKE å etablere en egen stilling er at det hele svinner hen tilbake til det de alltid har gjort • Han mener det må jobbes for mer penger inn i skolen bl.a. mot Undervisningsdepartementet. • Jobbe med å få statslønn for å få ned prisene

Oselvarverkstaden v/ Vidar Langeland Hamnevegen 41, Osøyro Email: [email protected] Tlf: +47 56 57 52 55/ 905 56 285 www.oselvarverkstaden.no

Latviske tradisjoner

I 2018 støttet tidligere Aust–Agder fylke en studietur til Latvia for aktørene fra Setesdal som jobbet med UNESCO søknaden, samt ulike støttespillere i denne prosessen. Målet var å samle erfaringer fra baltiske sangfestivaler og katolske sangtradisjoner som allerede hadde vært flere år UNESCO–listet for sin immaterielle kulturarv.

På et informasjonsmøte om UNESCO-statusen i Latvia, var representert fra norsk side Gunnar Stubseid, Kirsten Bråten Berg og Sigurd Brokke frå Setesdal Spelemannslag, ambassadør Kristian Ødegaard og kulturansvarlig Ineta Balule frå Norsk ambassade, samt Christin Bjerke og Jan Kløvstad frå Nordisk informasjonskontor Norge. Frå Latvia møtte Rita Reija frå Latvias folklorearkiv/ UNESCO-ledelsen, direktør Asnate Ziemele fraa Latvisk bygdeturisme,

27 Se mer her. http://kjellmag.no/default-css.asp?k=1482

60 historieprofessor og president Ojars Saritis i Latvias vitenskapsakademi (tidligere kulturminister og ansvarlig for søknaden om gamlebyen i Riga på UNESCO– listen for steder). Vertskap var direktør Stefan Eriksson, informasjonssjef Inga Purina og kulturansvarlig Ginta Tropa i Nordisk ministerråds kontor i Latvia.

Jan Kløvstad frå Nordisk informasjonskontor Norge ledet møtet,28 og rapporterer at professor Ojars Saritis orienterte om sine erfaringer fra UNESCO-søknaden for rundt 20 år siden. Det kom tydelig frem at UNESCO har endret kravene til kandidater, fra å være ‘altomfattende’ til å være veldig spesifiserte. Det er stor forskjell på ‘totaltankegangen’ i søknaden om gamlebyen i Riga og dagens søknad fra Setesdal. Det er UNESCOs linje som har bestemt dette.

Et sentralt element som også ble diskutert, er balansegangen mellom å ha det langsiktige målet å ta vare på og styrke en tradisjon, samtidig som den skal være tilgjengelig for turisme. Her ble det brukt eksempel på en listet bryllupstradisjon fra en liten landsby på rundt 1000 mennesker, noe som førte til en voldsom økning av turister som ville gifte seg der. Dette førte videre til at bygda vendte ryggen til det hele. Det ble for mye besøk. Et annet element i diskusjonene var at en UNESCO–sertifisering ikke gir penger frå UNESCO, og at en sertifisering må gjentas hvert femte år i eit omfattande rapportsystem, for å sikre at vilkårene fremdeles er tilstede.

Det er videre undertegnet en intensjonsavtale mellom styret i Setesdal Spelemannslag og arrangørstedet Luznava om videre kulturutveksling. Norges ambassadør Kristian Ødegaard sa at ambassaden i Riga vil hjelpe til med å organisere og trolig også gjennomføre studiebesøk. Finansiering av slike besøk kan være Setesdal regionråd, den norske UNESCO–kommisjonen og andre kilder.

28 Jan Kløvstad skrev også rapporten fra turen som mesteparten av informasjonen her er hentet fra.

61

Fig. 10. Samling ved Luznava Ó Nordisk informasjonskontor Norge/Jan Kløvstad

Bildet over viser de to gruppene frå Setesdal Spelemannslag og Lūznava, med fylkesordfører Gro Bråten og fylkesvaraordfører Jon-Olav Strand, foran det restaurerte godset Lūznava, med solid hjelp fra EU. Strand har fulgt opp samarbeidet med Rezekne i Latvia gjennom 8 år, og har her selv sett hvordan kultur bygger opp om identitet både på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Han mener satsing på kultur som merkevare er et viktig element for å skape stolthet og selvrespekt, det samler mange mennesker rundt positive aktiviteter og det bygger nettverk.

Jan Kløvstad Molandsvegen 824, 4849 Arendal Tlf. 91 80 82 56 Email: [email protected]

62 5. Mulighetene UNESCO–statusen gir for Setesdalsregionen

Revitalisering

UNESCO–statusen kan gi ulike muligheter for setesdalsregionen—noen kortsiktige og noen mer langsiktige. Den viktigste muligheten er nok at den immaterielle kulturarven som innebefatter spel, dans og sang kan med kvalitet og kompetanse få en revitalisering og hjelp til å videreføres. Her handler det om rekrutering, organisert opplæring, bygge interesse, driv og appetitt i de aktuelle miljøene, samt satse på barn og unge. På denne måten skaper man en generasjon som er interessert i å lære denne utøvende kunstformen, og integrere den så naturlig som mulig i en lokal identitet. Grasrotperspektivet er sentralt her, der den folkelige kraften skinner på alle, ved å skape integrerte, gode og kunnskapsrike miljø. På denne måten kan en lokal folkemusikktradisjon bli håndgripelig for de fleste av dalens innbyggere, gjennom lyst, entusiasme og økt aktivitet på grasrotnivå. Den kan også styrke tradisjonens kapasitet til å fremme respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet, ved å utveksle og dele det kulturelle uttrykket med andre tradisjoner–både nasjonalt og internasjonalt– som igjen fører til verdifulle påvirkninger av disse tilbake til den lokale tradisjonen. Motivasjonen er å øke bevisstheten om elementet, og derved styrke fellesskapets identitet og forsterke interessen til unge mennesker i samfunnet for å praktisere og ivareta elementet.

Kulturarvturisme Gjennom en revitalisering av den immaterielle kulturarven, kan næring– og reiseliv lettere bygge kulturarvturisme. Ved profesjonalisering av koordinering, og organiseringselementet, definere tydeligere det utøvende, kan dette nettverket produsere events og meningsfulle arrangement der folkemusikk og –danse elementet er inkludert. Gjennom et tettere samarbeide med folkemusikere og reiseliv, bruke folkemusikken i kommunale og regionale arrangement og mottagelser, skape opplevelsespakker og miljø innen næring og reiseliv, har dalen mulighet til å kunne markere seg på turistkartet på en spennende måte.

63

6. Finansieringsmuligheter for et treårig prosjekt

Forprosjektet har vært i dialog med flere relevante aktører utenom kommuner og fylkeskommune, i forbindelse med å kartlegge finansieringsmuligheter for et treårig prosjekt. Det viser seg at det er problematisk å få støtte til lønns– finansiering til en slik fast stilling, men de fleste av aktørene har foreslått andre av sine muligheter for økonomisk støtte, som eksempelvis til drift og konkrete prosjekt under støtteordninger som ligger i deres rammer fra før. Se mer i finansieringsavsnitt i del 2, som omhandler innhold av prosjektstilling.

7. Permanent organisering av prosjektet

Et lokalt UNESCO–senter I tillegg til at en treåring stilling kan etableres lokalt på Rysstad, er det verdifullt å se på mulighetene for et lokalt forankret og permanent UNESCO–senter på Rysstad. Det virker som det generelt er enighet om en slik plassering, i og med det i dag er på Rysstad storparten av de utøvende bor, samt hvor Agder Folkemusikkarkiv, Setesdalsmuseet og Sylvartun er plassert.

Jon–Olav Strand mener det er svært viktig at UNESCO–arbeidet har en sterk lokal forankring, og et lokalt senter er derfor viktig. Dette bør være i samarbeid med aktører som allerede er etablert. Regionalt er dette noe som kan utnyttes i merkevarebygging. Setesdal har allerede en god klang. Dalen er vesentlig når det gjelder å profilere Indre Agder. Det har vært arbeidet mye med etablering av nasjonal turistvei gjennom Setesdal. Setesdalskulturen er noe av det mest særprega vi har i Norge. Samtidig er det klare linjer til kulturuttrykk i andre land. Det å utforske både ulikheter og likheter over landegrenser gir mange muligheter for kulturell utveksling og læring. Her må ulike kulturinstitusjoner og forskningsmiljø kobles på. Strand mener videre at det må tilføres eksterne midler der både fylkeskommune og stat er aktuelle bidragsytere. Det er svært viktig at det blir gitt økonomiske rammer som gjør at man kan bygge opp et godt fagmiljø og en god infrastruktur rundt et lokalt senter.

64 DEL 2 Vi skal nå se på et innholdsforslag for prosjektstillingen; ulike eksempler på arbeidsoppgaver som kan forståes å være sentralt knyttet til det videre arbeidet med den immaterielle kulturarven i Setesdal.

En prosjektstilling

Målsetting Stillingens målsetting må være å ha som hovedoppgave å gjøre en målrettet og systematisk innsats for å ta vare på og stimulere bruken av tradisjonell musikk, dans og kveding i Setesdal, og på denne måten sikre respekten og øke bevisstheten om egen kulturtradisjon på dette feltet.

Stillingen må jobbe på flere plan og på tvers i miljøet. Tidsrammen vil i første omgang være treårig, men det må her være et mål å få stillingen til å bli fast etter prosjektperioden. Stillingen er tjent med en person som kan fungere som en kreativ og positiv dialogisk koordinator, og som kan jobbe mot at flere kan bo i dalen og leve av å være utøver. En slik 100 % stilling kan ha en todelt arbeidsoppgave, enten fordelt på en person eller eksempelvis 50% på to:

• Det utøvende Kreativitet, regi, produsent, strukturere, pedagogisk materiell, profil, identitet, opplæring, forståelse av det utøvende, løfte nivå, profesjonalisering

• Organisering/ koordinering Koordinering, organisering, impresario, dialog, budsjett, søknader etc.

Det er også meningsfullt å opprette et fagråd som kan bistå prosjektstillingen. Dette fagrådet bør bestå av sentrale representanter for den utøvende tradisjonen i Setesdal, eksempelvis:

65 • Valgt representant fra Setesdal Spelemannslag • Tradisjonsbærer • Representant for den yngre utøvende generasjon • Reiseliv • Fylkeskommunen • Setesdalsmuseet

Det må defineres et mandat for dette fagrådet.

Det utøvende/ opplæring

Inkluderende faglig og sosialt felleskap Inkludering er kanskje den mest sentrale holdningen som skal til for å skape et godt faglig og sosialt felleskap. For å så frø til rekrutering og skape entusiasme, kreves det et godt faglig og sosialt felleskap som opererer inkluderende med lav terskel. Her må de eldste invitere med de yngste—levere trygt videre stafettpinnen. Skape god grobunn som også må vedlikeholdes.

Mangfold gir styrke, flere perspektiver, bredere kompetanse, innsikt, større aksept for ulikheter og uenigheter. Det er derfor verdifullt at alle personligheter blir inkludert i samspillet. Inkludering handler om å skape rom for alle som ønsker å være med og rom for et mangfold av ulike kulturer, erfaringer og perspektiv. Først da kan den immaterielle kulturarven i Setesdal bli enda mer felles eiendom, noe allment. Samtidig er det viktig å fokusere på kompetanse. Ved at denne kulturarven er blitt UNESCO-lista, øker statusen på kunstformen, den bidrar til stolthet og med det, en sterkere identitetsfølelse av å være setesdøl.

Øke aktivitet Aktiviteten på de ulike tidligere nevnte prosjektene må generelt øke. Et nytt eksempel som er verdt å nevne, er rydding av kulturminne.

66 Rydd et kulturminne Kari Margrete Okstad foreslår et eksempel på aktivitet: Kartlegge danseplasser (danseflåt) ute, som det har funnes mange av i Setesdal gjennom tidene. Rysstadhåmåren var en slik plass. Her kan man søke midler fra Norsk kulturarv ‘Rydd et kulturminne’, og få skoleklasser eller andre til å rydde slike. Eventuelt kan man lage arrangement på slike steder. Jfr protest mot telefonmast på Rysstadhåmåren for noen år siden.

Opplæring Det mest sentrale prosjektet i forbindelse med opplæring, er det tidligere nevnte Gorrlaus: Her kan prosjektstillingen fungere som koordinator for prosjektet gjennom å være pådriver og bindeledd mellom skoler, barnehager, voksenopplæring, spelemannslaget og instruktører. Det trengs også en koordinering av læreplaner for folkemusikk og folkedans i grunnskolen og i barnehagene.

Kunnskapspyramiden Setesdøler kjenner generelt til dansen, slåttene og steva. Det er likevel spelemennene og kvedarane som kan det store repertoaret og er i stand til å utøve musikken. I eldre tider kunne de fleste kvede et stev og danse, og denne immaterielle kulturarven var nok slik sett en mer naturlig integrert del av hverdagen blant folk flest enn den er i dag.

1. Spesialist

2. Mellomfase

3. Folk flest

Fig. 11. Kunnskapspyramiden

En kunnskapspyramide som vist i figuren over, kan forståes å visualisere antall mennesker som befinner seg på de ulike kunnskaps– og aktivitetsnivåene. En slik kunnskapspyramide kan deles opp i tre nivå:

67 Nivå 1—spesialistene.

Nivå 2—mellomfase—de som er aktive utøvere, går på jevnlige øvinger, tar jevnlig undervisning etc. på et middels nivå.

Nivå 3—folk flest—de som utøver folkemusikken og -dansen mer sporadisk i sosiale lag, men ikke er aktivt med i undervisning.

En slik visualisering kan være et verktøy for å bevisstgjøre mengde og type aktivitet og kunnskap som til enhver tid bør fokuseres på. Videre kan man dele de ulike kunstformene opp i to:

• Dans, sang og munnharpe

• Hardingfele

Med en slik oppdeling menes at dans, sang og munnharpe kan være lettere for de fleste å lære seg, og komme seg forholdsvis raskt opp på et tilfredsstillende nivå. Hardingfela kan oppleves som noe mer krevende, der man trenger mer tid og øving før et middels nivå er på plass. Det kan derfor oppleves som en mer spesialistkunnskap som nok aldri kan bli en fellestradisjon. Likevel er det selvfølgelig spesialister i alle formene, både dans, sang og spel. Målsettingen her må være at flest mulig av dalens befolkning kan litt. Så videre at flere blir med i videre opplæring i nivå 2, så de kommer opp på et godt nivå for seg selv og er aktiv utøvende i samfunnet, blant annet som lærere. Underveis er det viktig å anerkjenne alle nivå, da dette er med på å skape et inkluderende felleskap.

Er det noe mål at så mange som mulig blir spesialister? En ting er i alle fall sikkert, at alle kan ikke være spesialister i det samme. Første steg i denne prosessen blir da å få folk flest interessert og engasjert i folkemusikk og - dansetradisjonen. Videre spørsmål blir hvordan bevege folk fra steg 1 til steg 2, altså fra folk flest til mellomfasen. Her er det jevnlig aktivitet og undervisning, stimuli, som gjør at de det er naturlig for, blir spesialister. Men et mål må kunne være at flest mulig får et naturlig forhold til tradisjonen og flest mulig ønsker å bevege seg til mellomfasen. Dette er et langsiktig arbeide, så man må skynde seg langsomt og være positivt aktiv i prosessen. Ulike personligheter trenger også

68 ulik tid, tempo og mengde støtte i en slik prosess. Den immaterielle kulturarven skal kunne fungere både til hverdags og fest.

Rekruttering av lærere Etter å ha pratet med de fleste sentrale personer i folkemusikk og –dansemiljøet i Setesdal, er de ganske så enstemmig i at der er et generelt stort behov for rekruttering både av elever, men også av lærere. Her trengs det flere instruktører og lærerkurs. De fleste av tradisjonsbærerne i dalen tar imot privat undervisning av elever som er på et forholdsvis høyt nivå. Dette er en mester/ elev situasjon som ligger i ryggraden på de fleste folkemusikere og handler om respekt og tillit.

Det vi her snakker om er derfor den organiserte opplæringen, dvs. rekrutteringen og opplæringen av pedagoger på lavt/ nybegynnernivå. En slik undervisning kan man ikke forvente blir gjennomført av spesialistene. Her må de unge undervise de som er enda yngre, de som har spilt noe kan undervise de som ikke har spilt i det hele tatt etc. Arbeidet er todelt:

• Organisert opplæring av lærere til undervisning på lavt nivå. • Finansiere slike lærere med gode arbeidsgiveravtaler.

Kulturskolen kan her ansette en lærer i en slik stilling, og med det, komme inn på grasrota. Kulturskolen kan videre samarbeide med kurs fra Setesdal Spelemannslag når eleven når et visst nivå, og videre kan denne kunnskapsstigen inkludere det å delta i Kulturpatrulja for å få opptredenerfaring. Dette er et eksempel på hvordan man stegvis kan stimulere og motivere til øving og aktivitet på en målrettet måte.

Et viktig moment er likevel pris. Har alle råd til å sende ungene sine i kulturskolen? Det er viktig at opplæringen også kommer inn i skolene på en like så målrettet måte, inkludert barnehagene. Gorrlausprosjektet blir på dette viset det sentrale opplærings prosjektet å utvikle videre.

En sentral bit av videreføring og opplæring, er at den faste undervisningen innimellom blir brutt opp av besøkende pedagoger. Her kan lærere fra ulike deler av landet besøke skolene og miljøet i Setesdal for å bringe frisk pust inn i

69 hverdagens rutiner. Slike grep gjøres stort sett overalt i ulike undervisningsformer i dag, og blir mer og mer verdsatt og prioritert pga. den positive effekten et slikt mangfold bidrar til. Det at en utøvende kunstform blir sett og undervist i flere og ulike perspektiv. Det kan enten settes av en hvis prosent av stillingen som brukes til slike besøkende pedagoger, eller legge det inn som en del av driftsmidlene.

Pedagogisk materiale Når lærerne er på plass, er det viktig at der finnes godt og gjennomtenkt pedagogisk materiale på plass i alle nivå. På denne måten kan ulike lærere ha ansvar for timer, men samtidig ha en form for overordnet planstruktur ved å forholde seg til en felles pedagogisk mal. Det virker som aktuelt undervisningsmateriell kan være en mangelvare i dag, og er derfor et behov for å utarbeide dette til bruk i barnehager, skoler etc. En fast stilling vil kunne organisere en slik prosess. Eksempel på ulikt pedagogisk materiale kan være:

• Brosjyrer • Videoer • Lydeksempel • Fagbøker

Her er en unik mulighet til å bruke kompetansen til de sterke tradisjonsbærerne i dalen. Slikt undervisningsmateriale kan gå både på det utøvende, men naturlig nok også kan inkludere instrumentbygging som eksempelvis rundt Munnharpa I og med landets fremste munnharpebygger Folke Nesland bor i dalen, er dette en unik mulighet. Et godt eksempel på allerede eksisterende undervisningsmateriell for barn og unge, er Kirsten Bråten Bergs prosjekt ‘Dommelidei’.

Det er også verdt å merke seg at i forbindelse med 50–årsjubileet i 1980, skrev Gunnar Lande og Hallvard T. Bjørgum festskriftet ‘Setesdal Spelemannslag 50 år. 1930–1980’. I 2030 er det gått 50 nye år, altså er spelemannslaget 100 år. Det er da kanskje på sin plass å planlegge en oppfølger.

Ett av tiltakene som kom i gang etter at Rjukan—Notodden Industriarv ble skrevet inn på verdensarvlisten til UNESCO i 2015, var egne lærerplaner i

70 barnehagene, og videre i alle trinn i skolen. Disse er omfattende med ulike drypp og progresjon i de ulike nivåene. Slik sett går man eksempelvis ikke i det samme museet år etter år, men tilbyr ulike opplevelser som er relevante for de ulike nivåene.29

Ulike sceniske program En annen sentral rolle prosjektstillingen bør ha, er et overordnet blikk på det sceniske. De ulike delene i den immaterielle kulturarven fra spesialistene er jo allerede på et profesjonelt nivå—de er spesialister. Men det er alltid godt å kunne ha et eksternt blikk på ulike programmer som kan tilbys fra miljøet til ulike sammenhenger. Det å lage en organisert plan (en meny) på dette er verdifullt. Slike programmer definerer for eksempel hvor mange utøvere som til enhver tid er med, hva som er tema, lengde osv. Prosjektstillingen kan da innta en formidler-, regissør, produsent rolle i de ulike programmeringene, noe som kan føre til en tydeligere formidling av det som er ønskelig. Ved å ha slike ulike program definert, er det også enklere administrativt når man senere skal markedsføre disse. Det blir også tydeligere for utøverne hvilket format og settinger de er med i, når de er i aktivitet og når de har fri, noe som vil kunne føre til at utøverne kan spare mer på kreftene og ikke bli brukt til alt hele tiden.

Tradisjon & innovasjon Spørsmålet ved en slik programmering er, hva ønsker man å formidle? Vil man formidle et tradisjonelt utrykk eller vil man også av og til vise tradisjonen i en mer innovativ form. Et eksempel som kan være verdt å se på i denne sammenheng, er arbeidet til kulturstylist Kristin E. Halkjelsvik. Hennes formidling er et godt eksempel på hvordan man visuelt kan tenke innovativt i en tradisjon, hvis dette er ønskelig. Halkjelsvik er kreativ kunstner ved å belyse og formidle kvinnehistorie, gjenbruk og litt lek inn i nye antrekk, gjennom å kombinere nye, moderne utrykk med gammelt kvinne-håndarbeid.

Hennes kjærlighet til setesdalstradisjoner har hun hatt med seg i ca. 50 år, noe som startet med hennes fars setesdalskofte da hun var lita jente. I 1978 kjøpte Halkjelsvik en Vams på loppemarked, der setesdalsbroderiet fra denne ble kåpen

29 Se mer her. https://www.notodden.kommune.no

71 ‘Setesdalslovely’ for 11 år siden. Dette er et fint eksempel på mennesker utenfor tradisjonen som lar seg inspirere av tradisjonen til å lage sine egne nye signaturer.

Halkjelsvik har vært tre ganger i Setesdal med sin design:

• 2015—på nordisk strikkesymposium sammen med Annemor Sunde på Rysstad. • 2017—Sauesjå, Valle husflid, utstilling. • 2017—‘Gama med lus & løye’, søm/ broderi arrangement, Refsnes hotell.

Hun forteller at gjennom å kombinere 2nd hand materiale og klær med tradisjonelle elementer for å skape nytt, opplever hun at utrykket representerer både tradisjonen og seg selv. Halkjelsvik ønsker å motivere folk til å tørre å leke, tenke gjenbruk og stimulere til kreativitet. Hun kombinerer utrykkene med stor respekt for tradisjonen. Det å løfte frem det de har av tradisjon på ulike måter er sentralt for å rekruttere vanlige folk. Når det gjelder det sceniske, finnes det jo stort sett bare muligheter, både tradisjonelle og innovative.

Fig. 12. Makeløs. Halkjelsvik design Ó Hilde Krogh Lorentzen

Kristin Elise Halkjelsvik–kulturstylist Fredrikstad/ Sarpsborg Tlf. 976 22 881 https://www.facebook.com/MakelosKristinEHalkjelsvik/

72 Organisering/ koordinering Det oppleves generelt at der er et stort behov for en person som administrerer, organiserer og koordinerer videre arbeidet, i dialog med ulike nettverk.

Impresario—en hub for nettverk og samarbeidspartnere En hub kan forståes som en som konsentrerer og fordeler informasjon gjennom ulike nettverk. Man kan gjerne forstå en hub som et knutepunkt som gjennom å fordele og være i dialog med ulike samarbeidspartnere, miljø og nettverk, likevel har ansvaret med å bevare identiteten til det som blir delt. I musikkspråket kalles disse en impresario, altså en type manager for de utøvende—et talsrør—som er utøvernes ansikt utad, tar vare på kunstnerne, og samtidig selger en vare. I denne sammenheng er det sentralt å holde dialogene og nettverkene varme, ha ansvar for en konstant synliggjøring av artisten og kunstformen, og promotere denne. Slik blir kunnskap og forståelse i de ulike deler av de ulike nettverk også oppdatert. På denne måten kan en hub skape flere oppdrag for utøverne, skape mer appetitt og klarhet i resonerende og aktuelle miljø, være med på å skape struktur og fremdrift, uten at det blir for mange ‘kokker’ i prosessen.

En viktig del av denne rollen er altså å ta vare på utøverne og ikke slite de ut— rydde slik at utøverne først og fremst gjør det de er gode på. Det er også med på å profesjonalisere et system og et nettverk for alle parter; de ulike aktørene i de ulike nettverkene vet hvem de skal henvende seg til og hva de kan velge mellom av ulike program. På denne måten kan ulike samarbeid spesialsys til ulike events. En slik hub blir da et limstoff og koordinator i denne prosessen mellom utøvere, reiseliv, kommunene/ regionrådet, næringslivet etc. noe som gjør at det skapes engasjement til mer aktivitet og bevissthet i å integrere den immaterielle kulturarven som en naturlig del i de ulike tilstelningene i dalen, alt på grunn av tettere samarbeid i hverdagen. En hub tar altså vare på BÅDE de utøvende og arrangør. Skape appetitt, entusiasme og gode samarbeid.

73 Promo–materiale Et promo–materiale er ulike elementer som visuelt og informativt skaper appetitt rundt de ulike sceniske programmene som til enhver tid er til disposisjon.

Pressemappe Etter at de ulike hovedprogrammene er satt, kan ulike tilhørende pressemappe lages for hvert program/ artist/ gruppe. En slik promoteringsmappe inneholder ofte oppdaterte pressebilder, presseskriv om innhold i prosjektet/ artisten med online lyd/ videolink samt stageplot og techspec (hvordan man står på scenen og hvilke tekniske krav prosjektet har eksempelvis antall mikrofoner, og linjer, monitorer, lydmann, lys etc). En slik mappe ligger til enhver tid klar til bruk for de som bestiller en opptreden og ønsker å markedsføre og konkretisere denne i forkant, og kan oppbevares både hos utøver og hos utøvers impresario.

Sceneteppe Et eget sceneteppe kan gjøre underverk med en i utgangspunktet nøytral og kjedelig scene med relativt intetsigende tilhørende vegger.

Fig. 13. Sceneteppet til Åge Aleksandersen

Bildet av sceneteppet som Åge Aleksandersen bruker på sine konserter er laget av kunstner Ståle Gerhardsen, og blir på et vis endel av Aleksandersen sceniske signatur. 30 Uansett hvilken scene han opptrer på så kan han lage denne scenen til sin ved å ha med eget sceneteppe. De fleste konserthus har gode muligheter for oppheng til slike relativt store tepper.

30 Bildet av sceneteppet er hentet her: https://www.facebook.com/agealeksandersen

74 Lyden av Setesdal Det er kommet et forslag fra de utøvende i Setesdal om å få komponert en signaturlyd—en kortere komposisjon som kan fungere som ‘lyden av Setesdal’. Dette kan da tenkes som en signaturvignett som kan brukes etter behov, alt ifra faste steder i sendingen til Valle radio, til andre både regionale, nasjonale og internasjonale situasjoner der man trenger en lydintroduksjon. Dette kan være seg fra små, intime settinger til større offentlige arrangementer. En slik vignett kan fungerer som en effektiv og informativ signatur for næringslivet eller andre aktører i ulike sammenhenger, i tillegg til bruk av utøverne selv.

Dokumentarfilm Ole Bernt Tellefsen—i samarbeide med Media Service AS—jobber for tiden med å skissere en mulig dokumentar om UNESCO–statusen i Setesdal. Tellefsen har ‘Arvesølv’ som arbeidstittel og omtaler prosjektet slik:

‘Arvesølv vil ta for seg dalens kulturelle røtter og levende kultur i full bredde. Vi skal bli kjent med dalens historie, en rekke utøvere, alt fra godt voksne, til unge og barn, innen stev, folkedans, hardingfele og munnharpespill og vi skal besøke et vel av fasinerende steder. Filmen skal gi innsikt i kva denne særegne kulturen består av, hvor den har kommet fra og hvorfor nettopp denne dalens kultur har gjort seg verdig å bli en del av verdens kulturarv.’

Denne dokumentarfilmen er planlagt i sin helhet å bli produsert i Agder, av og med egdar både forran og bak kamera. Produsent er Media Service AS v/ daglig leder Svein Tallaksen. Research/ manus/ regi v/ Ole Bernt Tellefsen som er tidligere kjent fra de storslåtte dramatiserte dokumentarfilmene ‘Med rett til å kapre’ NRK 2013, ‘Svartedauen’ NRK 2017 og ‘Slaveskipet’ NRK 2020.

Media Service AS v/ Ole Bernt Tellefsen Research, manus, regi Tlf. +47 97 09 97 96 Email: [email protected]

75

Online hjemmeside og bruk av sosiale medier Folk med tilgang på internett rundt om i verden, tilbringer ofte flere timer hver dag på sosiale medier, og slik sett har internett blitt en større del av vår hverdag. På sosiale medier kan mennesker–og da spesielt unge mennesker–lære om verden, kommunisere, etablere og vedlikeholde ulike relasjoner. Brukerne kan gjennom dette skape selvforståelse og identitet.

For å være mest mulig synlig og ryddig på nettet for spel, dans og sang fra Setesdal, kan det være lurt å opprette en hjemmeside for denne immaterielle kulturarven. Denne siden kan fungere som en lokal, regional, nasjonal og internasjonal hovedportal for informasjon og kommunikasjon. I og med det i dag finnes ganske så mange ulike sider på nett som omhandler tradisjonen i Setesdal fra ulike perspektiv, kan denne hjemmesiden fungere som et ryddig hovedvindu, som linker og forgrener seg ut til de allerede eksisterende websider, som ex. reiseliv, museum, artistsider, arkiv, næringsliv, opplæring, nyhetsinformasjon etc.

Her må det kjøpes opp/ sikres relevante domener og få profesjonelle aktører til å designe en praktisk og god hjemmeside. En slik investering og online–rydding vil bli verdifull, da de fleste av utøverne og relevante nettverk i dag bruker sosiale medier aktivt for å fremme sitt arbeide og markedsføre dette.

Youtube–tilgjengelighet Den folkemusikalske setesdalstradisjonen er relativt tilgjengelig gjennom offisielle arrangementer, konserter, fonogrammer, bøker, sosiale medier osv. Men det er likevel en veldig liten del som er tilgjengelig på hovedkanaler som Youtube, som de fleste bruker som en informasjon- og markedsføringskanal. Det er derfor særs viktig å få laget profesjonelle videoopptak av utøvere innen tradisjonen med høy kvalitet, og legge disse ut i organisert form.

76 I ei tid der det nesten ikke selges CD og DVD lenger, ligger nå tilgangsmulighetene online. Det er her folket er, og for å få markedsført og synliggjort en kunstform, er dette en effektiv og gratis plattform i dag for å nå ut til verden. Det er derfor et stort behov for å spille inn materiale, legge dette strukturert ut på nett, så ulike søkemotorer kan fange opp dette med gjennomtenkte, registrerte og ønskelige søkeord. Et godt eksempel, er en nylig utlagt video av Daniel Sandén–Warg: https://www.youtube.com/watch?v=hKImeAnvY3I

Det anbefales her å ha en eller få egne kanaler som en til to personer styrer og organiserer, slik at både profil, innhold og kvalitet på det som blir lagt ut henger sammen under en felles profil og identitet.

Kystkultur.no Kjell Magne Økland fra tidligere nevnte Oselvarkulturen, har laget en webstruktur i forbindelse med synlighet og markedsføring av Oselvarkulturen og annen kystkultur. Denne kaller han kystkultur.no, noe som er mye mer enn en nettside.31

Nettsiden blir dreven av stiftinga Kystkultur no! Som er ikke–næringsdrivende med formål å stimulere og virke som pådriver og faglig instans for utvikling av kystkulturtilbud og koordinering av kystkultur i Vestlandsregionen. Denne siden inneholder en kalender med arrangementsdatabase for krysspublisering. Som arrangør kan du her registrere arrangementet, sted og arrangør. Så blir dette synlig flere steder – gir god synlighet på mange flater. Dette er delingsvennlig for sosiale medier. Det som er spennende videre er at dette kan da vises ute i det offentlige rom på ulike skjermer som kan plasseres på aktuelle steder etc. idrettshaller, kulturhus, skoler, bibliotek, diverse offentlige bygg, venterom etc. Det nyttige her, er at man legger inn info ett sted som kommer ut til mange.

Når man legger inn info, er denne kodet med sted og innhold. Dette kan man da sortere slik at informasjonen kommer på rett sted til rett tid. Lokalavisene kan slik sett få aktuelt stoff. Papirplakat kan eventuelt være alternativet der det ikke

31 Se forklaringsvideo her. www.kystkulturskjermen.no

77 er skjerm. Det er også et bloggtilbud, som kan være et relevant verktøy for ulik kommunikasjon og ulik gruppering.

Fig. 14. Kystkultur.no

Systemet kan også opptre som et bindeledd for organiserte aktører, skape møtesteder, varige prosjekt og kunnskapsutveksling. En koordinering for samkjøring av ulike satsninger. Her kan man også nå turistene på en god måte nasjonalt og internasjonalt.

Her kan man skape korte tablåer på eksempelvis 10-15 minutter om steder og tilhørende miljø (mat, musikk og dans) med det innhold man ønsker å formidle: som Heddi–stoga, Tveitetunet, Rygnestadloftet, Bygland tun, dampbåten Bjoren, Ose Skrivarstoge, Sylvartun, Sølvgarden hotell o.l. Dette er blitt gjort i Tinn kommune av tidligere kultursjef Helge Songe i forbindelse med UNESCO– statusen der. Et slikt grep blir endel av en web–prioritet for å skape en strukturert profil online, noe som er særs viktig og som kan gi gode og kvalitative muligheter. Så frø.

Det er også mulighet for å holde lokale virtuelle arrangement, og etterhvert bygge opp et sendingsarkiv etc. Kystkulturskjermen er altså en variant av en skjerm som står sentralt plassert i det lokale og som varierer mellom å vise aktuelt lokale informasjon, eksempelvis info fra kystkultur.no, info fra kommunen, lokal værmelding, stumfilm fra Youtube, kriseinfo etc. Kort oppsummert betyr dette systemet rett informasjon, på rett skjerm til rett tid.

78

Kystkultur.no Kjell Magnus Økland Tlf. 95 04 67 39 Email: [email protected] www.kystkultur.no

Finansieringsmuligheter En sentral del av prosjektstillingen vil være å skrive søknader om ulike finansieringsmuligheter hos ulike instanser og ha oversikt over driftsbudsjett. I og med det generelt fortsatt er lite midler i immateriell kulturarv i forhold til verdensarven, blir dette en sentral del av stillingsjobben.

Valle Sparebank Valle Sparebank er en liten, solid og selvstendig bank med hovedkontor i Valle i Setesdal, med avdelingskontor i Kristiansand og Vennesla. Banksjef Jostein Rystad informerer om at Valle Sparebank ønsker å være en bank som med stolthet støtter lokal kultur på ulikt vis, blant annet i form av å bruke nynorsk, kjøpe inn kunst med lokale motiv av ulike kunstnere og investere gode feler til disposisjon for lokale utøvere (Daniel Sandén–Warg). Banken har på dette viset en bevisst strategi, og i forbindelse med UNESCO-listinga mener Rysstad at det er nå viktig å utnytte potensialet denne statusen har gitt Setesdal. Banken vil være med på denne reisa, og tenker at det er viktig at dette blir et spleiselag i arbeidet videre med flere eieforhold. Rysstad understreker at vi alle har en jobb å gjøre i denne sammenheng.

Valle Sparebank v/ Jostein Rysstad Tlf. 92 49 20 91 Email: [email protected] https://valle-sparebank.no

79

Kommunene Rådmann Aud Sunniva Fuhr i Valle Kommune mener det er viktig å være bevisst på å løfte kompetansen, gjøre sentrale grep i forhold til opplæring og få god nok forankring i barnehager og skoler. Det er her viktig med flere folk på de ulike prosjektene, slik at man bygger sterke miljø. Miljøene må bestå av driv og entusiasme for å rekruttere nye utøvere og skape en større interesse for folkemusikk og –dans i for eksempel kulturskulen. I dette arbeidet forplikter kommunene seg til å bidra i spleiselaget.

Valle kommune v/ rådmann Aud Sunniva Fuhr Tlf: 93 00 05 70 Email: [email protected]

Honorarfondet På initiativ fra Valle Sparebank, ble Honorarfondet opprettet, med formål om å gjøre folkemusikk og -dans i Setesdal kjent og hørt, samt stimulere til aktivitet blant folkemusikkutøvere, ikke minst de unge. Fondet kan dekke deler av honorar når en arrangør bruker folkemusikere med lokal tilknytning til arrangement i Bygland, Valle og Bykle kommune. Fondet kan dekke hele honorar dersom utøverne er unge.

Det er i dag Valle Sparebank, Valle, Bykle og Bygland kommune som finansierer fondet, og Setesdal Spelemannslag administrerer det og fordeler midlene videre basert på de søknadene som til enhver tid kommer inn. Her blir et årlig beløp overført til spelemannslaget, med målsetning om å bidra til å lønne utøvere innen folkemusikk og -dans i Setesdal i utgangspunktet for mindre arrangører som i utgangspunktet ikke hadde hatt økonomi til å hyre inn slike opptredener. Fondet er ikke ment for offentlige institusjoner. Det er utarbeidet rettledende honorarsatser for ulike typer utøvere.32

En mulighet for økning av midler er at hver kommune i samarbeide med Valle Sparebank øker sitt årlige bidrag til honorarfondet, slik at Setesdal

32 Les mer her. https://www.valle.kommune.no/honorarfond-til-folkemusikk.524073.nn.html

80 Spelemannslag kan ha mer midler å fordele ut i miljøet, kanskje også til ulike formål.

UNESCOs tilskuddsordning UNESCO kommisjonen deler også ut tilskudd gjennom en tilskuddsordning en gang i året. Les mer om denne ordningen her: https://unesco.no/sok-midler/ For 2020, ble det utlyst 3,4 millioner kroner til dette formålet. Her kan man søke om midler til prosjekter om presse- og ytringsfrihet, bærekraftig utvikling, immateriell kulturarv, verdensarv, dokumentarv og demokratiutvikling.

Tilskuddsordningen skal bidra til å: a. styrke UNESCOs arbeid og ansvarsområder b. gjøre UNESCO mer kjent i Norge c. gjennomføre UNESCO–kommisjonens vedtatte satsingsområder.

Den norske UNESCO–kommisjonen vedtar satsingsområder og bestemmer hvilke søknader som skal innvilges. I søknadsbehandlingen blir det vektlagt:

• at prosjektene fremmer arbeid med UNESCO–relaterte spørsmål

• at prosjektene antas å ha god kvalitet

• at økonomisk støtte fra tilskuddsordningen gir høy grad av merverdi og eventuelt er en forutsetning for gjennomføring

• at prosjektene når mange, med vekt på barn og unge

• at prosjektene stimulerer til tverrgående samarbeid, inkludert internasjonalt samarbeid, men med hovedaktivitet i Norge.

I anledning at det er ti år til 2030, vil FNs bærekraftmål og 2030–agendaen33 være en overordnet prioritering for UNESCOs tildelinger i 2020, og tar derfor imot søknader innenfor følgende satsingsområder:

33 Se videre her. https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

81

• Pressefrihet / ytringsfrihet Prosjekter der pressefrihet og journalisters sikkerhet er sentralt, vil prioriteres. Deretter vil mer generelle ytringsfrihetsprosjekter kunne motta støtte. • Bærekraftig utvikling Prosjekter som vektlegger utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for å oppnå bærekraftmålene. • Immateriell kulturarv Prosjekter som fremmer kunnskap og innsikt om immateriell kulturarv. Prosjekter relatert til urfolk og minoriteter i Norge vil prioriteres. • Verdensarven og dokumentarven Prosjekter som fremmer kunnskap og innsikt om verdensarven vil prioriteres. Prosjekter relatert til dokumentarv (Memory of the World) kan også søke. • Demokratiutvikling Prosjekter med vekt på toleranse, integrering og bekjempelse av trakassering og hatefulle ytringer vil prioriteres.

Ordningen gir organisasjoner som er registrert i Brønnøysundregisteret og offentlige institusjoner en mulighet til å søke om midler som fremmer arbeid med UNESCO–relaterte spørsmål. Enkeltpersoner kan ikke søke om midler. Minimumsbeløp for søknader om støtte er 20 000 kroner og maksimumsbeløp er 500 000 kroner.

• Det gis ikke støtte til ordinær drift eller vesentlig kjøp av utstyr.

• Søknader til prosjekter som allerede er avholdt innen søknadsbehandlingen er ferdig 15. mars 2020, vil i utgangspunktet avvises.

• Kommisjonen oppfordrer til at det kun sendes én søknad fra hver organisasjon og vil i utgangspunktet kun gi tilskudd til ett prosjekt fra hver søker. Små og mellomstore organisasjoner vil prioriteres.

• Organisasjoner som tidligere har fått støtte vil ikke få anledning til å søke på nytt dersom ikke tilfredsstillende rapport og regnskap fra tidligere tildelte midler foreligger.

82 • Det gis ikke støtte til samme prosjekt mer enn tre år etter hverandre. Ved søknad om støtte etter dette må det komme frem i søknaden hvordan prosjektet er videreutviklet. Kommisjonen kan gjøre unntak for prosjekter knyttet til FN-dager og UNESCO-dager.

Retningslinjer for ordningen finnes i følgende fotnote.34 De som fikk støtte innen immateriell kuturarv i 2019, var:

Wikimedia Norge: ‘Samisk kunnskap på Wikipedia/FNs år for urfolksspråk 2019’—kr 140 000,-

Altta sami giellaguovddas AS: ‘Urfolksspråkåret–Samisk språkuke for barn og unge’—kr 150 000,-

Nasjonalt senter for samisk i opplæringen, Samisk høgskole: ‘Giellajage gåjkudisá–lulesamisk språkstøtte for barn’—kr 250 000,-

Nasjonalt senter for samisk i opplæringen, Samisk høgskole: ‘Gïelejaepien gåajhkoehtassh–sørsamisk språkstøtte for barn’—kr 250 000,-

Nordic Black Theatre: ‘International Jazz Day Feiring’—kr 50 000,-

Museene i Sør-Trøndelag avd Rørosmuseet : ‘Åarjel-saemien gïele – formidling på og av sørsamisk språk’—kr 75 000,-

Riddu Riđđu Festivála: «Images of the North»—kr 130 000,-

Stiftelsen Saemien Sijte: ‘Invitasjon av urfolkrepresentanter til Tjaktjen tjåanghkoe’—kr 100 000,-

Stiftelsen Jødisk Museum i Oslo: ‘Immaterielt triangel: Jødisk dans, filosofi, teater’—kr 100 000,-

Redd Barna: ‘Det magiske klasserommet: FN, bærekraftsmål og urfolksspråk’—kr 75 000,-

34 Fra internett. https://unesco.no/wp-content/uploads/2017/11/Retningslinjer-for-tilskudd-fra-kap-288- post-76-UNESCO-forma%CC%8Al-2811171.pdf

83 Kulturrådet Relevante tiltak som er anbefalt fra Kulturrådet er som følger:

Andre musikktiltak: https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/andre- musikktiltak-prosjektstotte

Prosjektstøtte kulturvern: https://www.kulturradet.no/stotteordning/- /vis/prosjektstotte-kulturvern

Det er også verdt å se på andre mulige tiltak som kan passe de ulike behov, eksempelvis etablering av kompetansescene, driftstøtte til folkemusikksenter, festivalstøtte etc.35

Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) Hos Rådet for folkemusikk og folkedans er det mulighet å søke om prosjektmidler (kr. 11.000–50.000) til feltarbeid, faglig bearbeidelse av innsamlet materiale, publisering, utviklingsarbeid, opplæring, arbeidsstipend m.m.

I tillegg har Rff støtteordningen Små og raske midler (maks. kr. 10.000) til kurs, andre opplæringstiltak, seminarer, feltarbeid, publisering m.m. Søknader behandles fortløpende.

Her må søknader sendes elektronisk. Søknadsskjema, orientering og retningslinjer er å finne her: http://www.rffsoknad.no/

Bruk av UNESCO–logo og navn Ved planlegging av lokalt forankret prosjektstillinger og etterhvert et UNESCO– senter i Setesdal, er det relevant å kunne bruke UNESCO–logo og navn. Tora Aasland i den norske UNESCO kommisjonen informerer i denne sammenheng at det er et komplisert regelverk for å bruke logoer, og at UNESCO er veldig restriktive. Det er UNESCO selv som gir tilsagn om bruk av logo, og for immateriell kulturarv må man henvende seg til dem. Det er her mange krav som skal oppfylles. Jfr følgende lenke: https://en.unesco.org/about-us/name_logo.

35 Se de ulike tilskuddsordninger hos Kulturrådet her. https://www.kulturradet.no/sok-stotte

84 Bruken av UNESCO–logoen har altså sine klare retningslinjer:36

Fig. 15. De tre komponentene i UNESCO–logoen Ó UNESCO

I utgangspunktet består UNESCO–logoen av tre komponenter som henger sammen og som ikke kan forandres på:

• Emblemet—tempelet—som inkluderer UNESCO akronymet • Det komplette navnet (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) i ett eller flere språk • En prikkete linje i en logarytmisk progresjon

Språket som velges for logoen, må samsvare med målgruppen. I henhold til disse kriteriene, kan flere språk nyttes. De offisielle UNESCO–språkene er arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk.

Fig. 16. UNESCO–logo og relasjon Ó UNESCO

36https://en.unesco.org/about- us/name_logo?fbclid=IwAR05BBJceOSugVWJpco7OS90YFw6iEBcNJn4a16iCdvwJCLGV4_FTlJM9H w

85 UNESCO–logoen skal videre ikke brukes alene, men knyttes til en kort tekst på høyre side av den prikkede linjen som forklarer hvilken støtte UNESCO har godkjent eller hvilken relasjon som er definert.

Fig. 17. Variant av logo i henhold til immateriell kulturarv Ó UNESCO

Kristin Karlsen ved UNESCO–delegasjon i Paris understreker også det veldig strenge regelverket når det gjelder bruk av logo. Dette anbefales videre at den planlagte prosjektstillingen kan undersøke dette videre, ved å se på nettsidene til UNESCO for 2003–konvensjonen. Karlsen informerer om at det er ulike regler for ulik typer bruk, og anbefaler også å kontakte UNESCO direkte på: ICH- [email protected].

Nettsiden kan sees her: https://ich.unesco.org/en/emblem

Karlsen ber de involverte ta kontakt igjen for oppfølging og videre hjelp til prosessen i denne saken.

UNESCO–delegasjonen i Paris v/ Kristin Karlsen Email: [email protected]

86 En identitetsprosess Folkemusikkmiljøet i Setesdal er på mange måter unikt med slåttespel på Hardingfele og Munnharpe, kveding og dans overlevert i en ubrutt tradisjon. Disse elementene er viktige og sentrale deler av den lokale identiteten, og brukes som symboler for lokale frivillige organisasjoner, kommuner og lokale virksomheter. Elementene blir også brukt som kunstnerlig uttrykk av andre som er interessert i denne tradisjonen nasjonalt og internasjonalt. Dette er musikk og dans som er blitt formidlet gjennom lang tid av utøvere på svært høyt kunstnerisk nivå. Slik blir folkemusikk og –dans et sentralt varemerke for Setesdal, som folk har store forventninger til når de kommer til dalen, avgjørende for identitet, stolthet og fellesskap både innad i eget miljø og nettverk, og som promotering utover i regionale, nasjonale og internasjonale miljø og nettverk. UNESCO– listingen vil styrke dens verdi som en identitetsmarkør for samfunnet, og styrke interessen til unge mennesker i samfunnet for å ivareta elementet. Denne tradisjonen er i konstant forandring.

I en slik prosess, handler det om å balansere flere behov og forpliktelser samtidig; at folkemusikken og dansen skal være synlig og levende for de som ønsker det utenifra, uten at man mister tilhørigheten til kretsen av genuint interesserte. Her har alle relevante aktører et arbeide å gjøre—skape drivkraft til synlighets–og identitetsprosessen. På denne måten forventes det at pågående tiltak forsterkes og kvalitetssikres, samt at nye blir igangsatt. Elementet tiltrekker nye innbyggere til dalen, og bidrar til å øke mangfoldet i befolkningen. UNESCO statusen styrker denne tradisjonens kapasitet til å fremme gjensidig respekt og dialog blant mennesker til enhver tid.

Trivsel/ identitetsbygging og tilhørighets–resonans blir med dette knyttet opp til det geografiske. ‘Å finne sin identitet’ vil si å danne et selvbilde man føler man kan godta og leve opp til, og så etablere et levesett som svarer til dette bildet, det å se individets selvforståelse og posisjonering i relasjon til gruppefenomener som sosial, kulturell eller etnisk identitet. Det mest sentrale her er derfor å fokusere på selve identifiseringsprosessen. Å bo i dypere betydning—to dwell—har blitt beskrevet som prosessen det er å lage et sted til et hjem (Heidegger, 1962).37 Sosial identitet er da ofte avhengig av kvaliteten på de ressurspersoner, miljø,

37 Heidegger, M. (1962). Being and time. (Orig. publ. 1927). New York: Harper & Row.

87 grupperinger og nettverk som vi til enhver tid hører til eller har som positiv referanse—det som skaper verdidimensjonen i innholdet. Disse dimensjonene er altså hele tiden i forandring og må konstant reforhandles.

Gjennom UNESCO–statusen er det nå mulighet for å gjøre et krafttak for den utøvende kunstformen i Setesdal. Målet må være å skape arbeid for flere i dalen innen immateriell kulturarv slik at flere unge setesdøler har rollemodeller og med det, velger å satse på folkemusikk og –dans som levevei. I samarbeid med dette, er målet å få markert Setesdal som et attraktivt reisemål. I disse merkelige tider er det viktigere enn noensinne å fokusere og arbeide med immateriell kulturarv. Kari Margrete Okstad uttaler seg slik:

‘Det er viktig å merke seg at en UNESCO–listing ikke bare betyr at en kulturarv er blitt sett på som en eminent representant for menneskehetens immaterielle kulturarv på et internasjonalt nivå. Den er ikke minst med på å registrere immateriell kulturarv som er så sårbar at den trenger organisert vern—som i denne sammenheng betyr videreføring. Ved at Norge ratifiserte konvensjonen i 2007, har Staten tatt på seg et slikt oppdrag. Frivillige kan ikke lenger ta aleneansvar for denne prosessen.’

88 Vedlegg UNESCO søknad

CONVENTION FOR THE SAFEGUARDING OF THE INTANGIBLE CULTURAL HERITAGE

INTERGOVERNMENTAL COMMITTEE FOR THE SAFEGUARDING OF THE INTANGIBLE CULTURAL HERITAGE

Fourteenth session Bogotá, Colombia 9 to 14 December 2019

Nomination file No. 01432 for inscription in 2019 on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity

A. State(s) Party(ies)

For multinational nominations, States Parties should be listed in the order on which they have mutually agreed.

Norway

B. Name of the element

B.1. Name of the element in English or French Indicate the official name of the element that will appear in published material. Not to exceed 200 characters

Practice of traditional music and dance in Setesdal, playing, dancing and singing (stev/stevjing)

B.2. Name of the element in the language and script of the community concerned, if applicable Indicate the official name of the element in the vernacular language corresponding to the official name in English or French (point B.1). Not to exceed 200 characters

Utøving av folkemusikk og folkedans i Setesdal. Speling, dansing og synging (stev/stevjing)

B.3. Other name(s) of the element, if any In addition to the official name(s) of the element (point B.1), mention alternate name(s), if any, by which the element is known.

N/A

89 C. Name of the communities, groups or, if applicable, individuals concerned

Identify clearly one or several communities, groups or, if applicable, individuals concerned with the nominated element. Not to exceed 150 words

Men and women of all ages practise the tradition as informal or voluntarily organised leisure activities, semi-professional and professional activities. It is an important part of the local identity even for non-practitioners. Individuals, organizations, municipalities and businesses recognise traditional dance and music in Setesdal as the local cultural expression and as a means of promoting the valley. The local population (ca. 3,500) includes migrant workers, refugees and individuals who were attracted to the valley due to their strong interest in its traditions (nationally and abroad). In 2015, ca. 1 % of the inhabitants were musicians, ca. 5 % were singers and ca. 15 % were dancers. Historically, the Romani/Tater national minority made a significant imprint on the tradition, and particularly on fiddle music. The element is also important to people living outside of Setesdal who practice and/or appreciate the tradition, including the participants of social gatherings, competitions and concerts.

D. Geographical location and range of the element

Provide information on the distribution of the element within the territory(ies) of the submitting State(s), indicating, if possible, the location(s) in which it is centred. Nominations should concentrate on the situation of the element within the territories of the submitting States, while acknowledging the existence of same or similar elements outside their territories. Submitting States should not refer to the viability of such intangible cultural heritage outside their territories or characterize the safeguarding efforts of other States. Not to exceed 150 words

The element is practiced and developed in the valley of Setesdal, consisting of the municipalities of Bygland, Valle and Bykle, in Aust-Agder County, Norway. The geographical area (approximately 4,000 km2) starts at lake Byglandsfjorden and continues north along the valley to the mountain farms at Hovden in the Municipality of Bykle. The landscape is mostly forests and mountains, with a general elevation above sea level of more than 700 metres. The geographical centre Valle (UTM32 N6564571 E416258) is also the centre of cultural activity. A few musicians are professional artists, but most people practise the tradition as part of social leisure activities. The main industries are agriculture, forestry, small-scale manufacturing, service industries, and public and tourist services. There is little through traffic in the valley. The ca. 5000 cabin owners from outside the region contribute significantly to local trade.

E. Contact person for correspondence

E.1. Designated contact person Provide the name, address and other contact information of a single person responsible for all correspondence concerning the nomination. For multinational nominations, provide complete contact information for one person designated by the States Parties as the main contact person for all correspondence relating to the nomination.

Title (Ms/Mr, etc.): Mr

Family name: Vinje

Given name: Haakon

Institution/position: Senior Adviser, Royal Norwegian Ministry of Culture

Address: Pb. 8030 Dep, N-0030 Oslo, Norway

Telephone number: +47 22 24 90 90

90 Email address: [email protected]

E.2. Other contact persons (for multinational files only) Provide below complete contact information for one person in each submitting State, other than the primary contact person identified above.

1. Identification and definition of the element

For Criterion R.1, States shall demonstrate that ‘the element constitutes intangible cultural heritage as defined in Article 2 of the Convention’.

Tick one or more boxes to identify the domain(s) of intangible cultural heritage manifested by the element, which might include one or more of the domains identified in Article 2.2 of the Convention. If you tick ‘other(s)’, specify the domain(s) in brackets. oral traditions and expressions, including language as a vehicle of intangible cultural heritage performing arts social practices, rituals and festive events knowledge and practices concerning nature and the universe traditional craftsmanship other(s) ( )

This section should address all the significant features of the element as it exists at present, and should include: a. an explanation of its social functions and cultural meanings today, within and for its community; b. the characteristics of the bearers and practitioners of the element; c. any specific roles, including gender-related ones or categories of persons with special responsibilities towards the element; and d. the current modes of transmission of the knowledge and skills related to the element. The Committee should receive sufficient information to determine: a. that the element is among the ‘practices, representations, expressions, knowledge, skills — as well as the instruments, objects, artefacts and cultural spaces associated therewith —’; b. ‘that communities, groups and, in some cases, individuals recognize [it] as part of their cultural heritage’; c. that it is being ‘transmitted from generation to generation, [and] is constantly recreated by communities and groups in response to their environment, their interaction with nature and their history’; d. that it provides the communities and groups involved with ‘a sense of identity and continuity’; and e. that it is not incompatible with ‘existing international human rights instruments as well as with the requirements of mutual respect among communities, groups and individuals, and of sustainable development’. Overly technical descriptions should be avoided and submitting States should keep in mind that this section must explain the element to readers who have no prior knowledge or direct experience of it. Nomination files need not address in detail the history of the element, or its origin or antiquity.

(i) Provide a brief description of the element that can introduce it to readers who have never seen or experienced it. Not fewer than 150 or more than 250 words

The Setesdal traditional dance and music belong together, interwoven in the social context. Melodies are named after the "gangar" dance and most melodies are dance tunes. The melodies of the "stev" songs can be played on instruments, and the lyrics often describe dancing/playing or the practitioners. Practitioners know and often practise all three expressions. "Stev" are often practised in the intervals between dancing/playing.

91 The dance is practised either by solo couples "danse eismadde" or by couples in a clockwise circle with change of dance partners (the female dancer moves forward to the next male dancer). The dance can be practised in a sensitive and modest mode or wildly and vigorously. The music is played on fiddle, the Norwegian national instrument "hardingfele", and jews-harp.The melodies are played in two-time-rhythms (2/4 or 6/8), and the structure of the music is a series of two/three measures with individual variations. The "stev" are sung solo or by two or more singers in a dialogue with each other called "stevjing". The lyrics are four-line verses telling a story. There are two "stev" varieties, where the older has end rhymes in the second and fourth lines, and the newer has end rhymes in the first and second lines, and the third and the fourth lines. An example (trans. Gus Rysstad): "My country sweetheart where first I found her, Was singing just for the cows around her, She filled the air with her mirth and song, But cried her heart out, when things went wrong.''

(ii) Who are the bearers and practitioners of the element? Are there any specific roles, including gender-related ones or categories of persons with special responsibilities for the practice and transmission of the element? If so, who are they and what are their responsibilities? Not fewer than 150 or more than 250 words

The proportion of traditional practitioners of the ca. 3500 inhabitants of Setesdal is relatively large compared with other parts of Norway: ca. 15 % of the inhabitants are dancers, 1 % aremusicians, and 5 % are singers. All musicians know how to dance "gangar", and most musicians also sing. The playing is primarily a soloist tradition. Most inhabitants of the valley know a few "stev" lyrics, whereas a few are professional singers. The practitioners are men and women of all age groups including amateurs, semi-professionals and professionals. In addition to the practitioners, many other groups take part in the tradition: local communities; families; neighbourhoods; visitors to local pubs and events; members of voluntary organizations; inhabitants who identify themselves as belonging to the valley; people who moved out of Setesdal and their communities; other dancers and musicians who practise the tradition; and the general public at social gatherings, competitions and concerts where the tradition is practised. 1/3 of the members of the voluntary organization Setesdal spelemannslag lives outside the valley. People from Setesdal who moved to Oslo founded the voluntary organization Setesdalslaget there. The tradition is easily accessible through official events, concerts, phonograms, books, social media etc. The tradition is transmitted through social gatherings or by learning directly from masters. In addition, there is formalized education in the form of municipal schools of music and performing arts as well as informal workshops by voluntary organizations like fiddler groups, dancing clubs and singing clubs. Some professionals have formal university training.

(iii) How are the knowledge and skills related to the element transmitted today? Not fewer than 150 or more than 250 words

Knowledge is kept locally by the trained practitioners, and in the regional archive and local museum. The older practitioners are regarded as experts and also know the legends connected to some tunes. The tradition is documented by family collections, and also by several archives published as academic books and phonograms (see 6b). Setesdal can trace its traditions and practitioners back to the 18th century with continuous transmission. A shift from informal practitioning to activities organised through NGOs arose with the aim of safeguarding the tradition (see 3.a), resulting in additional organized activity, whereas some arenas are not used anymore. The tradition includes individual expressions and is constantly changing in response to today's society, while remaining within the traditional character defined by the community. For example: new song texts are continuously made for traditional "stev" tunes; new tunes are composed; tunes developed for one instrument are played on other instruments; dance tunes are sung etc. The

92 dances vary, and involve different movement qualities, motifs and modes, and incorporate different couples' styles. The practitioners wear traditional folk costumes as well as modern clothing. The traditional form of individual transmission – learnt through social gatherings or passed on from adult experts to younger generations – is still the main method of learning the element. In addition to this informal transmission, there is formalized education arranged by municipal schools of music and performing arts, and informal workshop training by voluntary organizations like fiddlers groups, dancing clubs and singers clubs. Some professionals have formal university training.

(iv) What social functions and cultural meanings does the element have for its community nowadays? Not fewer than 150 or more than 250 words

Dancing is a social activity enjoyed regionally and nationally at festivals, pubs, private occasions, competitions and performances. The solo musician tradition forms an important part of a shared culture for the listeners and dancers. The jews-harp, made and used locally, saw a national revival of interest in the 1970s. The social function of the music may change over time, e.g. some tunes traditionally performed at ceremonies like weddings and funerals are used for concerts today. Practitioners use modern clothing but wear folk costumes – traditionally made by the family for occasions throughout life – when formal dress is required. The singing helps safeguard the local dialect. Collections of lyrics are kept through generations. New lyrics are written for new situations. Many use stev songs for greetings on anniversaries, weddings, etc. "Stev" are used in local newspapers for advertisements and debates, and have even been used in grant applications to the municipality. Stevjing ("stev" performed as a dialogue) can also be used as a humoristic battle, where the performers tease each other with verses. Tradition gives a strong sense of identity and pride, both for practitioners and for the community as a whole. It demonstrates local identity to visitors, and promotes the area. It is a natural part of festive celebrations like the national day, weddings and birthdays. It can also be used to draw attention to issues, e.g. as when a youth group danced at a demonstration against the installation of a cellphone mast at an old mountain dancing arena.

(v) Is there any part of the element that is not compatible with existing international human rights instruments or with the requirement of mutual respect among communities, groups and individuals, or with sustainable development? Not fewer than 150 or more than 250 words

No aspect of the element is incompatible with international human rights instruments, with the requirement of mutual respect among people, or with sustainable development. The element contains no secret knowledge. No one has raised objections to the nomination process. As part of the traditional heritage of dance and music influenced by diverse local and non-local practitioners throughout the generations, the element is considered common property, although new arrangements and tunes can be protected by intellectual property rights. Following a religious revival in the 17th century, traditional practices came to be seen as sinful. This has, however, slowly turned, and today such practices are accepted in churches. The tradition is used to promote mutual respect and encourage dialogue among people. Dancing is a social activity of single dancers, couples and groups, both in male-female and female couples. Couples dance in a clockwise circle, and the change of dance partners encourages non-verbal dialogue and promotes respect for diversity of movement styles. As mentioned earlier, the Romani/Tater national minority made their imprint on the tradition, in particular on fiddle music in the 19th century, and they still practice some of the songs. Individuals from other parts of Norway and abroad have been attracted to the valley due to their strong interest in its traditions. Practitioners recently took the initiative to exchange local traditions with those of refugees at the local refugees centre. Amateur groups, professionals and scholars have a long history of international cooperation, exchanging and sharing the cultural expression with other traditions.

93 2. Contribution to ensuring visibility and awareness and to encouraging dialogue

For Criterion R.2, the States shall demonstrate that ‘Inscription of the element will contribute to ensuring visibility and awareness of the significance of the intangible cultural heritage and to encouraging dialogue, thus reflecting cultural diversity worldwide and testifying to human creativity’. This criterion will only be considered to be satisfied if the nomination demonstrates how the possible inscription would contribute to ensuring the visibility and awareness of the significance of intangible cultural heritage in general, and not only of the inscribed element itself, and to encouraging dialogue that respects cultural diversity.

(i) How could the inscription of the element on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity contribute to the visibility of the intangible cultural heritage in general (and not only of the inscribed element itself) and raise awareness of its importance? (i.a) Please explain how this would be achieved at the local level. Not fewer than 100 or more than 150 words

The initiative of the practitioners to this nomination process is an example of how a small group can stimulate awareness of the Convention and of the intangible cultural heritage; both in general as well as of the community's specific cultural expressions and heritage. The nomination process, carried out in collaboration with other actors in the heritage field (e.g. local municipalities and the various local organizations, such as the local museum and archive; the Setesdal Museum and the Agder Folk Music Archive), has already resulted in increased visibility and awareness of the Convention and the Representative List at the local level.

(i.b) Please explain how this would be achieved at the national level. Not fewer than 100 or more than 150 words

Many practitioners and local NGOs participate in national networks of traditional music and dance and the nomination process is well known in these networks. An inscription will raise awareness of intangible cultural heritage in general, and help the work of NGOs to strengthen the economic and social frameworks for the practice of these expressions. It could further inspire other groups to keep their practices alive and transmit social values to future generations. Furthermore, an inscription would contribute to the visibility of the national work with traditional music and dance in general also through institutions like archives and museums. Many of these institutions work actively to document, safeguard and disseminate traditional music and dance, and they are part of national networks. The nomination process has already contributed to visibility in national media.

(i.c) Please explain how this would be achieved at the international level. Not fewer than 100 or more than 150 words

Many of the practitioners of the element as well as national NGOs are actively involved and participate in Nordic as well as worldwide networks of traditional music and dance and thus contribute to the dissemination and sharing of competences. An eventual inscription could have strong and positive consequences on raising awareness about the importance of safeguarding the diversity of the world's intangible cultural heritage. An eventual inscription of the element in question would also inspire other folk art traditions that are associated with traditional music and dance, such as making traditional costumes, making traditional instruments and so on, as well as raising awareness of the 2003 Convention and of the intangible cultural heritage in general.

(ii) How would dialogue among communities, groups and individuals be encouraged by the inscription of the element? Not fewer than 100 or more than 150 words

In the transmission process, tradition bearers use intergenerational dialogue as a means of sharing knowledge between and among both experts and new practitioners, thus demonstrating

94 the capacity of intangible cultural heritage to strengthen social links. Dancing is particularly suitable as a means of introducing newcomers to the tradition. The exchange and sharing of local traditions with refugees locally enhances dialogue among different groups in the local community. The element attracts new residents to the valley, and helps increase the diversity of the population. The safeguarding measures of the tradition demonstrate a dialogue of local stakeholders collaborating with public authorities at various levels. On an international level, an eventual inscription of the element could increase visibility of the use of text in traditional singing to express statements of feelings, greetings, expression of opinions etc. An eventual inscription could strengthen the tradition's capacity to promote mutual respect and dialogue among people.

(iii) How would human creativity and respect for cultural diversity be promoted by the inscription of the element? Not fewer than 100 or more than 150 words

Many practitioners participate in national, Nordic and worldwide networks of traditional music and dance. As a result of its natural evolution, the tradition is constantly changing in response to influences such as mutual inspiration, impulses and exchange with other practitioners (communities, groups and individuals) locally, nationally and internationally. New residents moving into to the valley (from e.g. Canada and Sweden) increase the diversity of the population. A current artistic research program aims to study how practitioners from African, Asian and the Middle Eastern cultures respond to traditional music from Setesdal, and how local practitioners respond to their musical interpretations. Amateur groups, professionals and scholars have a long history of international collaboration, exchanging and sharing cultural expressions with other traditions. An eventual inscription could strengthen the tradition's capacity to promote respect for cultural diversity and human creativity by exchanging and sharing the cultural expression with other traditions – both nationally and internationally.

3. Safeguarding measures

For Criterion R.3, States shall demonstrate that ‘safeguarding measures are elaborated that may protect and promote the element’.

3.a. Past and current efforts to safeguard the element

(i) How is the viability of the element being ensured by the communities, groups or, if applicable, individuals concerned? What past and current initiatives have they taken in this regard? Not fewer than 150 or more than 250 words

Practice: A large proportion of locals practise parts of the element, as do many non-locals. A few families and individuals, recognised by the community as bearers of the tradition, are experienced practitioners with a wide knowledge of the tradition, and engage in transmission of the practice. Transmission: Individuals have constantly passed on techniques, content and social values related to the practice. Several local voluntary organizations arrange gatherings for practicing. Practitioners inspire each other and share knowledge in various arenas. The voluntary organization Setesdal spelemannslag arranges workshops, competitions, festivals and social gatherings. Documentation and research: Several individuals in the community – both academics and non- academics have documented and studied different parts of the tradition. Promotion: There is a wide variety of documentation and publications about the element, which facilitate the spreading of knowledge. Awareness is increased and spread through the Internet and social media. The present nomination process and safeguarding plan have had strong and positive effects on the promotion of the tradition.

95 Revitalisation: In the 1950s/60s, the tradition weakened due to the influence of international popular culture. In the late 60s, the interest in local knowledge increased all over the country. A few local fiddlers kept the tradition alive, and revitalised it. Different organizations emerged with aims of promoting, safeguarding and transmitting the tradition, focussing on diversity, local variation, and sustainability. Today young community members are interested to learn. The revitalisation of traditional techniques for making jews-harps led to a wave of musicians interested in learning to play the instrument.

Tick one or more boxes to identify the safeguarding measures that have been and are currently being taken by the communities, groups or individuals concerned: transmission, particularly through formal and non-formal education identification, documentation, research preservation, protection promotion, enhancement revitalization

(ii) How have the States Parties concerned safeguarded the element? Specify any external or internal constraints, such as limited resources. What past and current efforts has it made in this regard? Not fewer than 150 or more than 250 words

The State Party (at various levels of government) supports traditional music and dance in several ways. As regards the element, examples include the following safeguarding measures: Transmission: Local schools have supported dance classes (not on a regular basis). Municipal schools of music and performing arts employ local practitioners to teach children/youths to dance, play and sing.The Setesdal Museum offers practice arenas. Identification: the element is included in the national inventory of intangible cultural heritage in Norway. Research: The Agder Folk Music Archive and other archives safeguard and promote the historical and contemporary traditions of music and dance. They document, research, and publish information about the traditions. Protection: The voluntary organization Setesdal spelemannslag has received several government/county grants to arrange workshops, concerts and festivals. Promotion: The Museum increases the visibility and awareness of the element by e.g. organizing a youth group (the Kulturpatrulja) to dance, play and sing throughout the summer at different arenas like the rafting camp, the municipalities centres etc. The Archive markets phonograms, provides guided tours to school classes, and operates a searchable online database of "stev" lyrics. Awareness is increased and spread by the internet and social media (sites and social networks). The Municipality of Valle used the jews-harp as symbol for the millennium celebrations in 2000. The Honorarfondet fund, administered by Setesdal spelemannslag, increases the visibility and use of the element. Through this fund, the local bank and municipalities support part of the local practitioners' payment when people or enterprises order performances for various events.

Tick one or more boxes to identify the safeguarding measures that have been and are currently being taken by the State(s) Party(ies) with regard to the element:

96 transmission, particularly through formal and non-formal education identification, documentation, research preservation, protection promotion, enhancement revitalization

3.b. Safeguarding measures proposed This section should identify and describe safeguarding measures that will be implemented, especially those intended to protect and promote the element. The safeguarding measures should be described in terms of concrete engagements of the States Parties and communities and not only in terms of possibilities and potentialities.

(i) What measures are proposed to help ensure that the viability of the element is not jeopardized in the future, especially as an unintended result of inscription and the resulting visibility and public attention? Not fewer than 500 or more than 750 words

The element is well documented and researched. Academics' and practitioners' expertise exists throughout the local community, as do professional musicians who have produced a wide discography documenting variations of the tradition. The Agder Folk Music Archive, has a local collection of dance , music and songs, and a searchable database of lyrics (in Norwegian) is available on its website. The most pronounced concern to the element's viability is the mainstream global influences on the cultural attention of the community. The element's viability has increased during the process of nomination. Therefore, it is highly unlikely that an eventual inscription could lead to a decrease in the element's viability. On the contrary, an eventual inscription is expected to increase the awareness locally, regionally, nationally and internationally. This would strengthen its value as an identity marker for the community, and strengthen the interest of young people of the community to safeguard the element. The safeguarding measures are proposed by the practitioners, the local voluntary organization Setesdal spelemannslag, the Setesdal Museum, the Agder Folk Music Archive, the three municipalities, the tourist office and local businesses. All measures are running today. A few are new since the community initiated the nomination process, showing the driving force of the visibility process. An eventual inscription is expected to increase the results of the listed measures and initiate new measures. Transmission: The practitioners are motivated to continue the traditional transmission of the element. In addition to private classes, transmission takes place at workshops organized by Setesdal spelemannslag and the municipal schools of music and performing arts. Awareness and recruitment: 1. A recent recruitment initiative by Setesdal spelemannslag has been to arrange a monthly folk music pub in collaboration with a hotel in Valle. This provides a new arena for promoting awareness of the tradition, and for recruiting interested beginners. The events are announced in the local newspaper and online. Expert practitioners are invited to hold an introductory concert to start the event, followed by an open stage where other practitioners are welcome to participate. These events have, no doubt, strengthened these expressions and made them more visible. Such an arena also helps lower the threshold for more inexperienced practitioners to contribute by dancing, playing and/or singing. 2. The Setesdal Museum took over a building called Sylvartun in 2015. This building had previously been an important privately owned establishment for the dissemination of folk music and folk art through 30 years. The premises comprise exhibition rooms, a concert hall, silver smith workshop, cafeteria, offices, etc. The Museum proposes to use the building as an arena to promote

97 awareness of, and support the practice of, the element. Sylvartun will be available as an arena for practitioners and voluntary organizations, and different activities will be offered: • An exhibition about the element to increase awareness to locals and tourists (opened in 2015). • Organization of concerts • Organization of courses – for teachers, businesses, clubs, personnel at day-care centres for children, etc. • Provision of an audio studio with good recording facilities • Production of folk music CDs • Provision of office/storage facilities for Setesdal spelemannslag • Providision of offices for practitioners/students/scholars who want to study/research local traditional dances, music and songs Documenting and promotion: The Agder Folk Music Archive regularly documents different expressions of the element and thereby follows the development of the living traditions of traditional dance, music and song. The Archive provides material for publications, and makes it available for practitioners. Promotion: 1. Dancing, playing instruments, singing, and the instruments themselves are important parts of the local identity. These are used as symbols for local NGOs, municipalities and local businesses. This is also the case for the local folk costume, including design patterns from the costume such as the filigree brooch. 2. The Kulturpatrulja project is a cooperation between the local inter-municipal council and the Setesdal Museum, hiring local youth practitioners during the summer to do ca. five weekly performances, increasing awareness and motivating young community members to learn the tradition. 3. Honorarfondet: The local bank and municipalities support part of local practitioners' payment when people or businesses order performances through Setesdal spelemannslag. 4. Setesdal spelemannslag organizes workshops and a festival with a competition showing music and dance from Setesdal, thus and giving beginners the opportunity to learn the tradition. 5. Aust-Agder County organizes cultural events for pupils (through the Cultural Rucksack scheme), seniors and pre-school children, often using music and dance from Setesdal. 6: The voluntary organizations and practitioners use social media actively to promote the tradition, e.g. web sites and Facebook.

(ii) How will the States Parties concerned support the implementation of the proposed safeguarding measures? Not fewer than 150 or more than 250 words

The State Party supports safeguarding measures for intangible cultural heritage by i.a. providing funding and grants from various government levels (national, county and municipal). The Setesdal Museum is organized as a shared liability of five municipalities, including Bygland, Valle and Bykle, as well as Aust-Agder County. The Museum's permanent exhibition on the element was funded by Valle Municipality and Aust-Agder County. The local inter-municipal council and the tourist office of Setesdal is organized as part of the municipalities of Bygland, Valle and Bykle. The Agder Folk Music Archive is funded by Aust-Agder and Vest-Agder Counties.

98 The municipal schools of music and performing arts are funded by the municipalities of Bygland, Valle and Bykle. Aust-Agder County organizes cultural events for school children (through the Cultural Rucksack scheme), for seniors and pre-school children. Substantial public funding is also granted to the dissemination of folk music and dance. The voluntary organization Setesdal spelemannslag receives funds from all three government levels, including Arts Council Norway and the Norwegian Council for Traditional Music and Dance, to support activities such as workshops, festivals, competitions etc. Setesdal spelemannslag administers the Honorarfondet, cf. above, funded by the three local municipalities and the local bank. Important government contributions are also given in the form of lifetime artists' grants to fiddler Hallvard T. Bjørgum (from 1991 on) and singer Kirsten Bråten Berg (from 2011 on). Arts Council Norway will engage organizations from Setesdal to present work with intangible cultural heritage and the element in workshops, seminars and conferences, when appropriate.

(iii) How have communities, groups or individuals been involved in planning the proposed safeguarding measures, including in terms of gender roles, and how will they be involved in their implementation? Not fewer than 150 or more than 250 words

The initiative to nominate the element to the Representative List came from the traditional practitioners themselves, organized as members of the voluntary organization Setesdal spelemannslag. Their motivation has been to increase the awareness of the element, and thereby strengthen the identity of the community and reinforce the interest of young people of the community in practicing and safeguarding the element. The safeguarding measures proposed are based on a long-lasting collaboration with different state funded entities such as the Setesdal Museum, the Agder Folk Music Archive, and the three municipalities (including the tourist office), as well as local businesses. The Setesdal Museum contributed with a part time position for one of the members of Setesdal spelemannslag to work with the nomination file in 2012. The support of the communities, groups and individuals concerned with the element reflects the importance of the tradition and the importance of the safeguarding measures to them.

3.c. Competent body(ies) involved in safeguarding Provide the name, address and other contact information of the competent body(ies) and, if applicable, the name and title of the contact person(s), with responsibility for the local management and safeguarding of the element.

Name of the body: Setesdal spelemannslag

Name and title of Ms Astri Rysstad, leader the contact person:

Address: Setesdalsvegen 3236, N-4748 Rysstad, Norway

Telephone number: +47 91 57 59 25

Email address: [email protected] Other relevant Astri Rysstad is elected leader by the Annual Meeting of Setesdal information: spelemannslag

4. Community participation and consent in the nomination process

99 For Criterion R.4, States shall demonstrate that ‘the element has been nominated following the widest possible participation of the community, group or, if applicable, individuals concerned and with their free, prior and informed consent’.

4.a. Participation of communities, groups and individuals concerned in the nomination process Describe how the community, group or, if applicable, individuals concerned have actively participated in all stages of the preparation of the nomination, including in terms of the role of gender. States Parties are encouraged to prepare nominations with the participation of a wide variety of other parties concerned, including, where appropriate, local and regional governments, communities, NGOs, research institutes, centres of expertise and others. States Parties are reminded that the communities, groups and, in some cases, individuals whose intangible cultural heritage is concerned are essential participants throughout the conception and preparation of nominations, proposals and requests, as well as the planning and implementation of safeguarding measures, and are invited to devise creative measures to ensure that their widest possible participation is built in at every stage, as required by Article 15 of the Convention. Not fewer than 300 or more than 500 words

The initiative to nominate the element to the Representative List came from the traditional practitioners themselves, organized as members of the voluntary organization Setesdal spelemannslag. With the assistance of the Setesdal Museum, Setesdal spelemannslag announced initial meetings in preparation of the nomination in local newspapers in 2012. The practitioners who took the initiative to the nomination were represented throughout the whole process. The technical preparation of the file has been executed by representatives from an accredited NGO (the Norwegian Centre of Traditional Music and Dance), but phrasing and changes to the text have been reviewed by local community representatives. The practitioners have been represented by two native Setesdal inhabitants (a female singer and dancer, who is also the leader of Setesdal spelemannslag, and a male fiddler, dancer and singer), and a new Setesdalen resident from a different part of Norway (a female dancer). These practitioners have involved interested community members in identifying the most valuable aspects of the local practice of traditional dance and music. Six meetings in the three municipalities of the region gathered 55 individuals (1,6 % of all inhabitants) who participated in describing their heritage. The process became well known through local, regional and national media coverage in newspapers, magazines and radio. The process of preparing the nomination is well known, and supported, by the local government and mayors. When invited to register traditions important to them, 44 persons registered 850 different melodies and songs in a few days. Another important supporting NGO is the Agder Folk Music Archive. The Archive has contributed to the process by documenting the element in 2014 and 2015 for the attached video, in close cooperation with local community representatives. The Setesdal Museum contributed with a part-time position for one of the community representatives to work with the nomination file in 2012. Various representatives of the local community contributed by practising the element for documentation purposes, such as the informal community gathering at the monthly folk music pub session, local teachers and pupils at the municipal school of music and performing arts , local practitioners who participate in the local competition. Community representatives helped testing the registration form of the national inventory of intangible cultural heritage, and contributed with their description of their element. The element was one of the first inscribed elements in the national inventory.

4.b. Free, prior and informed consent to the nomination The free, prior and informed consent to the nomination of the element of the community, group or, if applicable, individuals concerned may be demonstrated through written or recorded concurrence, or through other means, according to the legal regimens of the State Party and the infinite variety of communities and groups concerned. The Committee will welcome a broad range of demonstrations or attestations of community consent in preference to standard or uniform declarations. Evidence of free, prior and informed consent shall be provided in one of the working languages

100 of the Committee (English or French), as well as in the language of the community concerned if its members use languages other than English or French. Attach to the nomination form information showing such consent and indicate below what documents you are providing, how they were obtained and what form they take. Indicate also the gender of the people providing their consent. Not fewer than 150 or more than 250 words

The communities of the three municipalities involved (Bygland, Valle and Bykle) were actively involved during the entire process from 2012 onwards. Six meetings (announced in the local newspaper) in the three municipalities gathered 55 interested individuals who described their heritage. The process became well known through local, regional and national media coverage. There has been no notice of groups or individuals who are against the nomination process. The support of the communities, groups and individuals concerned with the element reflects the importance of the tradition and the importance of the safeguarding measures to them. An eventual inscription would have a positive impact on the tradition and its valorisation, and on the practitioners, collectively and individually, both nationally and internationally. Letters of consent were signed by the three involved municipalities, local NGOs such as Setesdal spelemannslag, the Setesdal Museum, the Agder Folk Music Archive, and 21 individual practitioners in addition to NGOs outside the region, as listed in 4.d.

4.c. Respect for customary practices governing access to the element Access to certain specific aspects of intangible cultural heritage or to information about it is sometimes restricted by customary practices enacted and conducted by the communities in order, for example, to maintain the secrecy of specific knowledge. If such practices exist, demonstrate that the inscription of the element and implementation of the safeguarding measures would fully respect such customary practices governing access to specific aspects of such heritage (cf. Article 13 of the Convention). Describe any specific measures that might need to be taken to ensure such respect. If no such practices exist, please provide a clear statement that there are no customary practices governing access to the element in at least 50 words. Not fewer than 50 or more than 250 words

The practice of traditional dance and music in Setesdal does not involve any secret knowledge. The tradition has always been shared among community members, as well as with national and international participants, collaborators, and audiences. All its contents, both lyrics and melodies, are open and freely available to all. As part of the traditional heritage of dance and music influenced by diverse practitioners throughout the generations, the element is considered common property, although new arrangements and tunes can be protected by intellectual property rights. The tradition is documented in sound and movie recordings, books and other publications. There is a broad bibliography and discography of the tradition, both in archive records, and in commercially and freely available digital sources (e.g. https://www.youtube.com/watch?v=jApOWK8qoPQ, https://www.youtube.com/watch?v=31E46dsahSO, http://www.nrk.no/video/PS*231683). The social events and courses organized for dancing, playing and singing are open to everyone. The participants usually consist of both beginners and experts alike, of both genders and all ages. Organized training is available for children and youths.

4.d. Community organization(s) or representative(s) concerned Provide detailed contact information for each community organization or representative, or other non-governmental organization, concerned with the element such as associations, organizations, clubs, guilds, steering committees, etc.: a. Name of the entity; b. Name and title of the contact person; c. Address; d. Telephone number;

101 e. Email address; f. Other relevant information.

Setesdal spelemannslag/Setesdalskappleiken, the voluntary organization initiating work with the file Organization leader Ms. Astri Rysstad Setesdalsvegen 3236, N-4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 91 57 59 25 E-mail: [email protected] The Setesdal Museum/the Kulturpatrulja project Musician Ms. Sigrid Jore Setesdalsvegen 3273, N- 4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 37 93 63 03 E-mail: [email protected] The Agder Folk Music Archive Managing Director Mr. Harald Knutsen Setesdalsvegen 3273, N-4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 95 23 31 33 E-mail: [email protected] E-mail: [email protected] Bygland Municipality Head of Culture Ms. Anne Fauske Prestelidi, N-4745 Bygland, Norway Telephone number: +47 91 60 10 89 E-mail: [email protected] Valle Municipality Chief Executive Mr. Eivind Berg Postboks 4, N-4747 Valle, Norway Telephone number: +47 37 93 75 00 E-mail: [email protected] The Municipal School of Music and Performing Arts in Valle Head of the Culture School in Valle Ms. Torunn Charlotte Nyberg, Postboks 4, N-4747 Valle, Norway Telephone number: +47 97 06 15 87 E-mail: [email protected] Bykle Municipality Chief Executive Mr. Tallak Hoslemo Sarvsvegen 14, N-4754 Bykle, Norway Telephone number: +47 37 93 85 00 E-mail: [email protected] Bykle Culture School Head of Bykle Culture School Ms. Helga Jacobsen Sarvsvegen 14, N-4754 Bykle, Norway Telephone number: +47 91 62 62 89 E-mail: [email protected] Sæbyggjen Youth Club Musician Ms. Sigrid Jore Setesdalsvegen 3412, N-4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 99 69 33 27 E-mail: [email protected]

102 Valle Dancing Club Teacher Ms. Sigrid Jore Setesdalsvegen 3412, N-4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 99 69 33 27 E-mail: [email protected] Bykle Dancing Club Teacher Ms. Bjørg Sissel Tveiten Kyrkjelii 13, N-4754 Bykle, Norway Telephone number: +47 90 14 04 67 E-mail: [email protected] Setesdalslaget i Oslo, a local organization of people from Setesdal, living in Oslo Organization leader Ms. Sigrid Berg Alnagata 22 L, N-0196 Oslo, Norway Telephone number: +47 41 17 72 05 E-mail: [email protected] Kvedarstund Singing Club Musician Ms. Sigrid Jore Setesdalsvegen 3412, N-4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 99 69 33 27 E-mail: [email protected] Folk music pub, Sølvgarden Hotel Hotel Director Mr. Trygve Rysstad Setesdalsvegen 3218, N-4748 Rysstad, Norway Telephone number: +47 37 93 61 30 E-mail: [email protected] Destinasjon Hovden Head of Tourism Mr. Lasse Eidskrem Postboks 18, N-4756 Hovden, Norway Telephone number: +47 37 93 93 70 E-mail [email protected]

5. Inclusion of the element in an inventory

For Criterion R.5, States shall demonstrate that the element is identified and included in an inventory of the intangible cultural heritage present in the territory(ies) of the submitting State(s) Party(ies) in conformity with Articles 11.b and 12 of the Convention. The inclusion of the nominated element in an inventory should not in any way imply or require that the inventory(ies) should have been completed prior to the nomination. Rather, the submitting State(s) Party(ies) may be in the process of completing or updating one or more inventories, but have already duly included the nominated element in an inventory-in-progress. Provide the following information: (i) Name of the inventory(ies) in which the element is included:

Immateriell kulturarv i Norge – Intangible cultural heritage in Norway

(ii) Name of the office(s), agency(ies), organization(s) or body(ies) responsible for maintaining and updating that (those) inventory(ies), both in the original language and in translation when the original language is not English or French:

Norsk kulturråd – Arts Council Norway (ACN)

(iii) Explain how the inventory(ies) is(are) regularly updated, including information on the periodicity and modality of updating. The updating process is understood not only as adding new elements but also as revising existing

103 information on the evolving nature of the elements already included therein (Article 12.1 of the Convention) (max. 100 words).

The inventory is an open platform where communities, NGOs and tradition bearers are invited to submit elements. ACN will ensure a representative selection of elements, which also include elements relating to indigenous people, national minorities, and other marginalized groups. ACN will follow up elements already included in the inventory regularly, and make sure that the platform is online and continually updated.

(iv) Reference number(s) and name(s) of the element in the relevant inventory(ies):

Setesdalsgangar (dans og spel) stev og stevjing. The national inventory does not operate with reference numbers.

(v) Date of inclusion of the element in the inventory(ies) (this date should precede the submission of this nomination):

6 March 2017 – which is the date the inventory was launched.

(vi) Explain how the element was identified and defined, including how information was collected and processed ‘with the participation of communities, groups and relevant non-governmental organizations’ (Article 11.b) for the purpose of inventorying, including reference to the role of the gender of the participants. Additional information may be provided to demonstrate the participation of research institutes and centres of expertise (max. 200 words).

The registration form is based on an initiative from the Norwegian UNESCO instructor group. The aim was to develop a low-threshold user-friendly form to include all interested communities, groups and individuals to describe their diverse intangible cultural heritage. The Setesdal community was one of the first communities to describe the element on the national inventory and was inscribed the day the inventory was launched. The contact persons from the Setesdal community will update the element every second year.

(vii) Documentary evidence shall be provided in an annex demonstrating that the nominated element is included in one or more inventories of the intangible cultural heritage present in the territory(ies) of the submitting State(s) Party(ies), as defined in Articles 11.b and 12 of the Convention. Such evidence shall at least include the name of the element, its description, the name(s) of the communities, groups or, if applicable, individuals concerned, their geographic location and the range of the element. a. If the inventory is available online, provide hyperlinks (URLs) to pages dedicated to the nominated element (max. four hyperlinks in total, to be indicated in the box below). Attach to the nomination print-outs (no more than ten standard A4 sheets) of relevant sections of the content of these links. The information should be translated if the language used is not English or French. b. If the inventory is not available online, attach exact copies of texts (no more than ten standard A4 sheets) concerning the element included in the inventory. These texts should be translated if the language used is not English or French. Indicate the materials provided and – if applicable – the relevant hyperlinks:

vii) The address of the national inventory: www.immateriellkulturarv.no / www.ichnorway.no The address of the inscription of the element Setesdalsgangar (dans og spel) stev og stevjing”: https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/setesdalsgangar-dans-og-spel-stev-og-stevjing/

6. Documentation

6.a. Appended documentation (mandatory) The documentation listed below is mandatory and will be used in the process of evaluating and examining the nomination. The photographs and the video will also be helpful for activities geared at ensuring the visibility of the element if it is inscribed. Tick the following boxes to confirm that the related items are included with the nomination and that they follow the instructions. Additional materials other than those specified below cannot be accepted and will not be returned.

104 documentary evidence of the consent of communities, along with a translation into English or French if the language of the community concerned is other than English or French; documentary evidence demonstrating that the nominated element is included in an inventory of the intangible cultural heritage present in the territory(ies) of the submitting State(s) Party(ies), as defined in Articles 11 and 12 of the Convention; such evidence shall include a relevant extract of the inventory(ies) in English or in French, as well as in the original language, if different; ten recent photographs in high definition; grant(s) of rights corresponding to the photos (Form ICH-07-photo); edited video (from five to ten minutes), subtitled in one of the languages of the Committee (English or French) if the language utilized is other than English or French; grant(s) of rights corresponding to the video recording (Form ICH-07-video).

6.b. Principal published references (optional) Submitting States may wish to list, using a standard bibliographic format, the principal published references providing supplementary information on the element, such as books, articles, audiovisual materials or websites. Such published works should not be sent along with the nomination. Not to exceed one standard page.

Bibliography Aksdal, B. and S. Nyhus (eds.): Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk. Oslo 1993 (an overview of Norwegian and Sami traditional music) Aksdal, Bjørn: Hardingfela. Trondheim 2009 (about the Hardanger fiddle) Bakka, Egil: Norske dansetradisjonar. Oslo 1978 (about dance traditions in Norway) Kolltveit, Gjermund: Skjoldmøyslaget Oslo 2012 (about a fiddle tune from Setesdal) Kvifte, Tellef: Om variabilitet i fremføring av hardingfeleslåtter og paradigmer i folkemusikkforskningen. Oslo 1994 (about the variability in performing tunes on the Hardanger fiddle) Lande, Gunnar: Setesdal Spelemannslag 50 år, 1930-1980. Søgne 1981 (published on the occasion of Setesdal spelemannslag's fiftieth anniversary) Lande, Vidar: Spelemannen Hallvard S. Rysstad in Årbok for norsk folkemusikk, 1996 (a biography of the fiddler Hallvard S. Rysstad.) Lande, Vidar: Slåttar og spelemenn i Bygland. Oslo 1983 (about tunes and fiddlers in Bygland) Levy, Morten: The World of Gorrlaus Slåtts. København 1989. Skar, Johannes: Gamalt or Sætesdal. Oslo 1961 (about old traditions and stories from Setesdal) Stubseid, Gunnar: Frå spelemannslære til akademi. Om folkemusikkopplæring i Noreg. Bergen 1992 (about the transmission of fiddle music in Norway) Audiovisual materials Bjørgum H., Bråten Berg K. et al.: Slinkombas. Folkemusikk frå Agder. LP/MC. Heilo, Oslo 1979 (folk music group) Bjørgum H., Bråten Berg K. et al.: Slinkombas – og bas igjen. Folkemusikk frå Agder. LP/MC. Heilo, Oslo 1982 (folk music group) Bjørgum, H. et al.: Dolkaren, Sylvartun folkemusikk 1992 (fiddle music) Bjørgum, H. and Torleiv H.: Bjørgumspel. SylvCD8 , Sylvartun folkemusikk 2009 (fiddle music) Bjørgum, T.: Tidi renne og alli snåvar. TVP film and video. Valle kommune 1990 (fiddle, jews-harp and song)

105 Brokke, S. and Sandén-Warg, D.: Rammeslag. Etnisk Musikklubb EM29 Kongsberg 2007 (fiddle and jews-harp) Brokke, S.: Munnharpe. Etnisk Musikklubb, EM91 Kongsberg 2011 (jews-harp) Bråten Berg, K.: Min kvedarlund. HCD 7087. Heilo, Oslo 1993 (song and folk music group) Bråten Berg K., et al.: Stev for dagen. HCD 7213. Grappa Musikkforlag 2007 (song) Bråten Berg K., Gudmundsson, P. et al.: Suede – Norvege. Musique des vallées scandinaves. CD. Ocora, Paris 1993 (folk music group) Haugå, A., Nordgarden B. et al.: Friaren. Folkemusikk med Byglandsspelemennene. MC. Sirmusic, Kristiansand 1987 (folk music group) Jore, S. Kjetilsdotter: Brurehesten. Etnisk musikklubb EM110, Kongsberg 2016 (song) Lande, V.: Nere Neses Minne. VLCD0606, Rauland 2006 (fiddle music) Lande, V., Stubseid, G.: Tarkjell Aslakssons Minne. Slåttar frå Setesdal på setesdalsfele. CD/MC. Ose Kulturverkstad, Ose 1991 (fiddle music) Møller, A., Stubseid, G.: Reisaren. Heilo/Grappa Musikkforlag, Oslo 1997 (duo fiddle and mandola) Stubseid, G.: Gorrlaus. Slått og stev frå Setesdal. Heilo/Grappa Musikkforlag, HCD7231, Oslo 2008 (fiddle music) Documentary films/videos “En modern kveder fra Setesdal” (On Kirsten Bråten Berg’s contribution to transmitting the tradition): www.nrk.no/video/ps*231683. “Folkemusikarar og dansarar i Setesdal har dansekveld saman med asylsøkjarar i bygda” (On how, in 2016, local performers took the initiative to exchange and share local traditions at the refugees centre): www.youtube.com/watch?v=wop_3z5kiy “Lagnadskonsert” (With Sigrid Jore, a singer performing an exam concert using the tradition in new ways): www.youtube.com/watch?v=31e46dsahs0 “Sff: Daniel Sandén-Warg – Heggtveiten” (A film about Daniel Daniel Sanden Warg, who moved to Setesdal to learn the tradition): www.youtube.com/watch?v=jap0wk8qopq Websites Setesdalfolk: www.setesdalfolk.no The Agder Folk Music Archive: www.folkemusikkarkivet.net The Agder Folk Music Archive - the local lyrics portal/database: www.folkemusikkarkivet.net/agder/index.html The Setesdal Museum: www.setesdalsmuseet.no "Music Without Borders — Traditional music from Setesdal meets world musicians": http://artistic- research.no/prosjektprogrammet/tildelinger/tildelinger-2014/music-without-borders- tradisjonsmusikk-fra-setesdal-i-mote-med-verdensmusikere/?lang=en Online information about some practitioners located in Setesdal Kirsten Bråten Berg. On the webpage Bergsam AS. www.bergsam.no/folkemusikk Gunnar Stubseid, A local traditional fiddler's homepage: www.stubseid.no/in-english. Kim Rysstad, a local traditional singer's official site: www.facebook.com/kimrysstad Daniel Sandén-Warg (Warg moved from Sweden to Setesdal to learn the tradition): www.ballade.no/sak/daniel-sanden-warg-en-reise-fra-sverige-til-setesdal.

106 7. Signature(s) on behalf of the State(s) Party(ies)

The nomination should be signed by the official empowered to do so on behalf of the State Party, together with his or her name, title and the date of submission. In the case of multinational nominations, the document should contain the name, title and signature of an official of each State Party submitting the nomination.

Name: Steinar Lien

Title: Acting Director General

Date: 16 April 2018

Signature:

107 Oppdrag fra fylkeskommunen

Saksframlegg

Arkivsak-dok. 20/01576-1 Saksbehandler Anne Tone Hageland

Oppfølging av UNESCO-status - Setesdalskulturen

Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet tar til orientering oppstart av forprosjekt for oppfølging av Setesdal sin UNESCO status. Forprosjektet vil avklare nærmere rammer og innhold i påfølgende prosjekt.

Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet 12.02.2020

Dokumentnr.: 20/01576-1 side 1 av 3

Saksopplysninger

I desember 2019 kom spel, dans og kveding i Setesdal på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Bakgrunnen for lista er UNESCO konvensjonen av 2003, å sikre vern og respekt for enestående kulturuttrykk av ikke-materiell art. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 2007 og har slik påtatt seg å legge til rette for vern av immateriell kulturarv.

Med utgangspunkt i søknaden, tilsagnet og grunnlaget for listeføring, blir det nå viktig å arbeide med videreformidling av Setesdals tradisjoner, vern og videreformidling gjennom bruk i tråd med fylkestingets vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra spelemannslaget, fylkeskommunen, de aktuelle kommunene, regionrådet, Setesdal museum og Setesdal folkehøgskole har drøfta hvordan statusen bør følges opp. Det ble konkludert med at det i første omgang er behov for et kort forprosjekt for å avklare nærmere forpliktelser, forventninger og oppgaver knytta til UNESCO statusen.

Forprosjektet er tenkt å vare i to til tre måneder og skal avklare rammer og innhold i et ønsket treårig prosjekt.

108 Det er behov for å avklare flere elementer i forprosjektet:

• Hvilke forventinger fra UNESCO er knytta til listeplassering? • Kartlegging av folkemusikk- og folkedansmiljøet i Setesdal • Kartlegging av ressursperson/-miljøer og mulige samarbeidsparter. • Sikre en god dialog med bl. a UNESCO-sekretariatet i Norge, Kulturrådet og Kulturdepartementet • Kartlegging av de unike mulighetene verdensarv-statusen gir for Setesdalsregionen • Kartlegging av ulike finansieringsmuligheter for et treårig prosjekt. • Permanent organisering av prosjektet, herunder behov for egne lokaler

Prosjektet må også kartlegge hvilke finansieringsmuligheter som finnes for et treårig prosjekt. Det er nødvendig med en dialog bl.a. med UNESCOsekretariatet i Norge, Kulturrådet og Kulturdepartementet.

Det opprettes en ressursgruppe fra miljøet på tre til fire personer.

Vurderinger

Fylkesrådmannen mener det er viktig å komme raskt i gang med å følge opp den unike statusen Setesdals kulturarv har oppnådd gjennom Unesco-statusen. Det er viktig å legge grunnlag for videre arbeid i et forprosjekt allerede nå. Når de formelle rammene er etablert, vil det utarbeides en sak om de konkrete strategiene for det arbeidet. Fylkesrådmannen er opptatt av at forprosjektet og hovedprosjekt gjennomføres i et nært samarbeid med aktørene i Setesdal.

Økonomiske konsekvenser

Forprosjektet finansieres fra midler avsatt til oppfølging av Setesdals UNESCOstatus i fylkeskommunens budsjett for 2020.

Dokumentnr.: 20/01576-1 side 2 av 3

Kristiansand, 27. januar 2019

Tine Sundtoft fylkesrådmann

Dokumentnr.: 20/01576-1 side 3 av 3

Anne Tone Hageland avdelingsleder/enhetsleder

109