Setesdalsbibliografi

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Setesdalsbibliografi SETESDALSBIBLIOGRAFI Råbyggjeserien nr. 1 SETESDALSBIBLIOGRAFI utarbeidd av Leonhard Bjarne Jansen Rysstad 2003 2 © Setesdalsmuseet 2003 Formgjeving: Leonhard Jansen ISBN 82-92541-00-4 3 INNHALD DEL I Helsestell, antroplogi 48 Hovudoppgåver m.m 49 Bøker utan forfattar 9 Humor 50 Alfabetisk register etter forfattar 12 Jakt, fangst, vilt, fiske 50 Kraftutbyggjing, elveregulering 51 DEL II Krigen 51 Agder (med Setesdal iblant) 43 Kunst og kunstnarar 51 Amerika, Utvandring 44 Kyrkje, kristenliv, religion 52 Arkeologi 44 Lokalhistorie, folkeminne 54 Aviser, årbøker o.l. 44 Mat, husarbeid 57 Barnebøker 45 Reiseruter /-planar 57 Bunad, tekstilar 45 Reiseskildringar 58 Diverse 46 Romanar, noveller, skodespel, dikt 59 Eldre manuskript/bøker Setesdal (omtalt i generell (skriva før 1850) 46 litteratur o.l) 62 Folkemusikk, stev, dans 47 Stadnamn, språk, litteratur 62 Heia 47 4 Råbyggjeserien er eit biprodukt av Setesdalsmuseet sitt arbeid med å byggje opp eit Lokalhistorisk dokumentasjonssenter (LokDok) for musea i regionen. Nemninga viser til det gamle namnet på regionen (unnateke Åseral som vart overflytta til Lister og Mandals Amt/Vest-Agder fylke i 1880.) Opp gjennom åra er det skriva ikkje så reint lite som i dag er lite kjent, men som inneheld opplysningar som også kan ha ei viss interesse i dag. Setesdalsmuseet ynskjer å gjere dette materialet tilgjengeleg med å få det overført på data og prenta på ein enkel måte. Målet er på denne måten å leggje til rette for dei som ynskjer å gjere seg kjende med ulike sider av setesdalskulturen. Nr. 1. Leonhard Jansen: Setesdalsbibliografi. 5 TIL BRUKAREN Dette arbeidet har hatt som siktemål å samle litteratur som på ein eller annan måte har med Setesdal å gjere, og som er skriva fram til dags dato. Sjølvsagt er det uråd å påstå at alt har kome med, men det kan ikkje vere så svært mykje som manglar, iallfall ikkje av det som er prenta på vanleg måte. Oppgåver av ulike slag skriva til eksamenar, offentlege rapportar, planar og andre granskingar er det berre teke med utval av, og i all hovudsak relatert til kulturstoff. Ut over dette ville omfanget ha auka vel mykje. Vidare er det i hovudsak berre teke med litteratur som har kome ut som eiga bok/hefte. Nokre få tidsskriftartiklar er tekne med, hovudsakleg fordi dei har eit stort omfang, eller er spesielle på anna vis. Nokre spesialnummer av tidsskrift er dessutan nemnde, og det fylgjer eit eige oversyn over aviser/tidsskrift med særleg mykje aktuelt stoff. Elles er utvalet gjort på fylgjande måte: - Setesdal er her definert som kommunane Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes - forfattaren er fødd, har budd lenge i Setesdal eller har på andre måtar nær tilknytting til dalen - forfattaren skriv om emne frå dalen Bibliografien er todelt. Fyrst kjem ein hovuddel, der alle skrivarar er oppførde i alfabetisk orden med dei registreringar som er gjorde på kvar einskild. Her vil ein også finne dei mest utfyllande opplysningane. Den neste bolken er delt etter emne, men berre slik at ein her finn namn på forfattar og namnet på arbeidet. For å kome vidare lyt ein då slå opp i hovuddelen. Dette vesle heftet er fyrst og fremst meint å vere eit arbeidsreidskap for dei som arbeider med emne knytta til Setesdal. Lista ville sjølvsagt kunne ha vore mykje lenger om ein hadde vore meir romsam i definisjonen av kva som skal med. Nokon vil sikkert au kjenne til litteratur som ikkje står i bibliografien, men som burde ha vore med. I det høve er vi svært takksame for tilbakemeldingar, slik at vi kanskje ein gong i framtida kan kome med ei oppdatering. Rysstad 13.11.2003 Leonhard Jansen 6 7 DEL I (Utan forfattar) Agder bispedømme. Årsskrift Agder historielag. Årbok . Kristiansand 1914 - Kristiansand 1951 – "Bjoren og Dølen", Sætersdalen 1866 - 1916. Agder kjøpelag gjenom 30 år. Stavanger 1916. 1899-1929. (Opptrykk i faksimile, Bygland 1990.) Kristiansand 1931. Bygland hornmusikk 30-års jubileum Agder kjøpelag 50 år. Bygland 1999. 1899 - 1949. Kristiansand (1949). Byglands soge. Bygland 1939. Agder skyttersamlag 25-års jubileum 1907 - 1932. Bygland Ungdomslag 50 år. Kristiansand 1932. 1898 - 1948. Bygland 1948. Aldri Bykildam. Red. av Bykilutvalget. Byglandsfjord 100 år. Oslo 1968. Byglandsfjord 1993. Arnstein. Årsskrift Evje og Hornnes sogelag. Den norske turistforenings årbok 1922. Evje1994 - Hovudemne Sørlandet. Kristiania 1922. Aust-Agder arv. Årbok Aust-Agder Museet og –arkivet. Den norske turistforenings årbok 1954. Arendal 1955 - Hovudemne Sørlandet. Oslo 1955. Aust-Agder Bondekvinnelag 1936 - 1961. Den norske turistforenings årbok 1981. Arendal 1961. Hovudemne: Ferdsel i fjellet II. Tovdalsvassdraget. Aust-Agder kraftverk gjennom 75 år. Oslo 1981. 1919 - 1994. Arendal 1994. Den norske turistforenings årbok 1992. Hovudemne: Ryfylke og Setesdalsheiene. Aust-Agder ungdomslag gjennom 30 aar. Oslo 1992. 1896-1926. Arendal 1926. Egden i dikt og prosa. Eit utval av svar frå amatørtevlinga Austheiene. Agder-Egder. Arendal og oppland turistforening Kristiansand 1975. 1890 - 22.april - 1980. Festskrift til Hornnes kyrkje Arendal 1980. si 125 års høgtid. Bidrag til Agders historie/ Mandal 1953. 8 Aust-Agder. Østre del. Fjeldruter i Setesdal. Kristiania 1922. Oslo 1956. Fjellruter i Setesdal. Aust-Agder. Vestre del. Kristiansand 1943. Oslo 1956. Fjellplan til Setesdal Vesthei. Norsk Reisebok. Sørlandet og Rogaland. NOU 1974:39. Oslo 1933. Oslo 1974. Norske arkitektkonkurranser 241. Frå haug og heiðni. Hustyper for Setesdal. Tidskr. for Rogaland arkeologiske Utg.: Norske arkitekters landsforbund. forening nr. 4/74, 4/75, 4/76. Oslo u.å. (Ulla/Førre undersøkingane - i Bykle.) Stavanger 1974-76. Odelsmanntallet 1624 for Nedenes Råbyggelag og Mandal len og Lister Helseføresegner for Valle herad, Lens jordebok ca. 1617. Hylestad herad og Bykle herad. Kristiansand 1979. Kristiansand ca. 1950 Om landsdelsplan for Agder og Rogaland. NOU 1973:28. Hornnes kyrkje 150 år. Oslo 1973. Hornnes 1978. Rapport fra den militære Høifjellskommisjonens kjennelser av undersøkelseskommisjon av 1946. 2nen september 1931. NOU 1979:47. Oslo 1931. Oslo 1979. Jol i Setesdal. Reisehaandbog. Christianssand og Jolehefte. Omegne samt Sætersdalen. Setesdal 1962 - Kristiansand 1887. Krigen i Norge 1940. Riksveien Lyse - Sætesdal - Telemarken. Operasjonene i Kristiansand - Setesdals- Stavanger 1918. avsnittet. Oslo 1953. Setesdalsmålaren Harald Lund. Festskrift til 80-årsdagen 27. november Kristiansand og oplands turistforening. 1988. Årsskrift. Valle 1988. Kristiansand 1899 - Setesdals ungdomsskule 1876 - 1926. Kyrkjelydsbladet. Festskrift til 50 års høgtidi. (Kyrkjelydsblad Bygland prgj.) Kristiansand 1926. Ljosglimt. Setesdølen. Kyrkjeblad for Evje, Hornnes og Iveland. Avis. Bygland 1974 - Skattematrikkelen 1647. Norges bebyggelse. Bd. VIII. Aust-Agder fylke. Fylkesbind for Aust-Agder, Vest-Agder Oslo 1974. og Rogaland. Oslo 1954. Sporet vestover. 9 En liten historikk om turløpet Sesilåmi Kristiansand 1984 - gjennom 25 år. Utgitt av arrangørene av Sesilåmi. Sørlandsungdommen. Stavanger 1999. Festskrift aat Sørlandets Kristelege Ungdomsskule 1912 - 17. Stangfiskeren 1947. Risør 1917. Hovedemne: Setesdalen. Oslo 1947. Til fjells i Setesdal og Åseral. Kristiansand og opplands turistforening. Stangfiskeren 1959. Kristiansand 1968 Hovedemne: Sørlandet. Oslo 1959. Ulla/Førre undersøkelsene. AmS småtrykk 3. Stavanger Domkapitels protokol Stavanger 1979. 1571 – 1630. Oslo 1901. Vegleiaren 1939 – (Kyrkjelydsblad Valle prgj.) Stavanger Turistforening. Vegviser for Bygland. Årsskrift. U.å. (ca. 1943) Stavanger 1887 - Vegviser for Evje og Hornnes. Sæbyggjen. U.å. (ca. 1943) Avis. Red. Torgeir Bjørnaraa. Kristiansand 1890 - 1891. Vegviser for Valle, Hylestad, Bykle. U.å. (ca. 1943) Sørlandets kristelige Ungdomsskole 1912 - 1962. Vurdering av 21 Birkeland 1962. kommunesammenslåinger. Sørlandske magasin. NOU 1974:14. Agder litteraturlag. Oslo 1974. 10 ALFABETISK REGISTER ETTER FORFATTAR Abrahamson, August: Austad, Knut: -/ (Psevd. Halldor Gunnarsson): Om og -: Stevsamling fraa Sætisdalen. fra Sætersdalen i Med fyrord av L. Liestøl. Den norske Turistforenings årbok 1899. Kristiansand 1894. (s. 1 - 30.) Kristiania 1899. Austad, Knut G.: -: Reisehaandbog over Sætersdalen, -: Kontinuitet og endring?. Mandalsdalen og Tofdal. Kulturelle, sosiale, og økonomiske Skisser og Skildringer. prosessar i Austad sokn, 1918-1940. Christiansand 1901. Hovudoppgåve i historie, NTH. Trondheim 1996. Alsvik, Marit Karin: -/ og Jan Alsvik: Evje og Hornnes. Austad, Torleiv: Fotoglimt frå den gamle tida. -: Ansvar for andre. Hafrsfjord 1995. Om grunnlaget for kristen sosialetikk. Oslo 1971. Anderson, Birgit I.: -/ og Ulstein, J. O: Krig og -: Saga of Setesdalslaget. militærnekting. Etiske normer i den Fergus Falls, Minnesota 1959. aktuelle situasjon. Oslo 1976. -: Skapt til å tjene. Arbo, C.O.E: Sosialetiske grunnspørsmål i -: Fortsatte bidrag til nordmændenes kristendommen. anthropologi V. Nedenæs amt. Oslo 1980. Kristiania 1896. -: Bønn til Gud. Fra troens og teologiens hverdag. Arneberg, Jan: Oslo 1989. -: Fra Setesdal. Folk og liv i eldre tid. -: Troens pust. Trondheim 1938. Andakter til bønn. -: Fra Setesdal. Folk og liv i eldre tid. Oslo 1994. Trondhjem 1945. -/ (Torleiv Austad) (red.): Jan-Olav Henriksen m. fl.: Teologi for kirken. Austad, Aslak: Festskrift til professor dr.theol. Torleiv -: Jubileumsskrift. Austad kyrkje på Tveit. Austad på 65-årsdagen. Austad 1980. Oslo 2002. -/ og Olav Austad: Setesdals-stev. Bygland 1985. Austad, Aasulv: -: Hylestad kyrkje. Austad, Daniel: Festskrift til 100 - års jubileet 25. juni -: Sløydteori.
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Resultater Og Analyse Av Spørreundersøkelse Om Mobilitet I Setesdal Og Åseral
    Resultater og analyse av spørreundersøkelse om mobilitet i Setesdal og Åseral. Innhold Punkt Hva Side 1 Innledning 2 2 Sammendrag 2 3 Metode og mulige feilkilder 3.1 Metode 3 3.2 Mulige feilkilder 3-4 4 Hva svarte innbyggerne 4.1 Kjønn, aldersfordeling, status i arbeidsmarkedet og bosetting 4-5 4.2 Bruk av transportmidler i dag 6 4.3 Bruk av bil 6 4.4 Til fots 7 4.5 Bruk av sykkel 8 4.6 Bruk av buss 8-9 4.7 Bruk av andre transportmidler 10 5 Fornøyd eller misfornøyd med offentlig transport 10 6 Mulige forbedringsområder 11-12 7 Mulige løsninger for fremtiden 13-14 8 Drøfting 14-16 9 Konklusjoner og anbefalinger 16-17 Referanser 17 1 1. Innledning Setesdal interkommunalt politiske råd er partner i et EU prosjekt som ønsker å belyse og forbedre mobilitet og tilgjengelighet i spredtbebygde områder. Prosjektet er finansiert gjennom Interreg Baltic Sea Region programmet. Prosjektet hadde oppstart i januar 2019 og skal vare fram til september 2021. Prosjektet har 12 partnere fra 9 land. Prosjektet skal belyse utfordringer med mobilitet og fremkommelighet i spredtbebygde områder og i hvilken grad endringer i disse faktorene kan påvirke bosetting og attraktivitet som turistdestinasjon. Undersøkelsen som presenteres her er en del av grunnlaget for den regionale handlingsplanen som skal lages for hver av de regionene som er representert i prosjektet. Det er gjort tilnærmet like undersøkelser hos de andre prosjektpartnerne. Undersøkelsen skal gi grunnlag for å forstå dagens transportsituasjon bedre, peke på mulige forbedringsområder innen dagens tilbud og avslutningsvis også gi en vurdering av enkelte innovative løsninger som kan være aktuelle i regionen.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2016 Årsmelding Innhold Fra Styret
    ÅRSRAPPORT 2016 ÅRSMELDING INNHOLD FRA STYRET ÅRSMELDING FRA STYRET ....................... 3 FRA STYRELEDER ARKIV & MUSEUM ....................................... 9 Etter to driftsår må konsolideringsprosessen betraktes Men utfordringen er en relativt begrenset som vellykket. AAma har utviklet seg raskere enn handlingsfrihet på det økonomiske området. Det er FORMIDLING .............................................. 13 forventet til en velfungerende organisasjon. Særlig gjort en stor innsats av både styret og fra politisk FORVALTNING AV SAMLINGER imponerende er utstillingsproduksjonen i AAma i hold for å få hevet nivået på det statlige tilskuddet & BYGNINGER ............................................ 23 2016; «Krakket», «Grimstadbilder», «Byggeskikk i – foreløpig uten å nå frem. Det positive i situasjonen Setesdal», «Åpent magasinutstilling» og «Morten er at AAma har startet en aktiv prosess for å FORSKNING & Smith Pettersen og Hasseldalen», for å nevne skaffe alternativ finansiering, og det ble oppnådd KUNNSKAPSUTVIKLING .......................... 26 noen. Jeg gir stor honnør til de ansatte for god en betydelig privat delfinansiering av de to største arbeidsinnsats – på alle fagområder. I tillegg formidles utstillingsproduksjonene i året som gikk. Og som RESULTATREGNSKAP, det på moderne måter på mange plattformer, via følge av dette har vi nytt godt av den statlige REVISJONSBERETNING, blogger, Facebook etc. gaveforsterkningsordningen som følger privat BALANSE, NOTER ....................................... 28 finansiering. Styrking av økonomien vil bli et prioritert Arkivavdelingen vår vinner stadig utmerkelser område i tiden som kommer. og priser nasjonalt, det siste var at manuset til Conrad Nicolai Schwach ble antatt på Norges Styret takke alle ansatte for svært god innsats i året dokumentarvliste. som gikk. AAma er blant landets ledende arkivmiljøer. Satsingen som skjer på privatarkivfeltet er særlig spennende. Samarbeidet mellom de museumsansatte og de arkivfaglige har gitt gode synergieffekter for AAma.
    [Show full text]
  • Travet I Aust-Agder
    Travet i Aust-Agder 0 901 = Risør 0 911 = Gjerstad 0 919 = Froland 0 929 = Åmli 0 938 = Bygland 0 904 = Grimstad0 912 = Vegårshei 0 926 = Lillesand 0 935 = Iveland 0 940 = Valle 0 906 = Arendal 0 914 = Tvedestrand 0 928 = Birkenes 0 937 = Evje og Hornnes0 941 = Bykle Aust-Agder fylke. ( 2009) Areal 9.212 km2. 153 starthester. 15 kommuner. 99 starthesteeiere. 103.596 innbyggere. 1 starthesteeier per 1.046 8 travlag. innbyggere. 501 travlagsmedlemmer. Kr 7.637.574 innkjørt. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Arendal 37 800.701 36 2. Bykle 1 0 1 3. Froland 19 958.500 13 4. Gjerstad 8 1.252.577 7 5. Grimstad 27 1.065.000 23 6. Lillesand 20 1.841.000 15 7. Valle 3 50.000 2 8. Vegårdshei 3 341.796 2 Sum 153 7.637.574 99 1 kommune hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Arendal og Omegn Travselskap 112 2. Gjerstad Travselskap 52 3. Grimstad og Omegn Travselskap 88 4. Lillesand og BirkenesTravklubb 106 5. Risør og Tvedestrand Travlag 78 6. Setesdal Tråvlag 76 7. Øyestad og Fjære Travklubb 67 8. Åmli Trav- og Hestesportslag 41 Sum 620 2 Treningsanlegg: Engenesbanen/Åmli Travklubb. Rundbane bygget i 1987. 631m lang og 10-12m bred. Doserte svinger med radius 70m. Rettstrekke 500m lang og 3m bred. Dommertårn 10kvm i 2 etg. Klubbhus 40kvm kombinert med kiosk og vekt. 6 stk påselingsbokser. Binderekke for ca 30 hester. Strøm til anlegget. Toalett 1 kvm. Enkel standard. Leier 55 dekar grunn med avtale til 2018. Årlig leie kr 5.500,- 3 Skarsbru Treningsbane/Arendal og Omegn Travselskap.
    [Show full text]
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023
    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Sørlandsporten 1992 (1).Pdf
    .' BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN, AUST-AGDER HVOR I ALL VERDEN .. Bildet denne gang er tatt øst i fylket, antagelig me/Jom 1905 -1910.Brua til venstre på bildet knytter sammen en nåværende riksveg på begge sider av elva. Det store sagbruket i forgrunnen skulle vel også kunne gi en pekepinn om hvor vi er? Handlingsplan for likestilling i Aust-Agder Vegvesen: Arbeidsplass for begge kjønn Vegsjefen har for utvalget. i samråd med Alle ansatte har ansvar for å ar· organisasjo­ beide for reell likestilling i etaten. Et nene opp­ spesielt ansvar hviler på linjeledelsen nevnt likestil· og arbeidstakerorganisasjonene. Li­ lingsutvalg kestillingsutvalget skal fungere som for Statens et støtteledd, og være rådgiver/pådri · vegvesen. ver for dette arbeidet Aust-Agder. For å fremme likestilling i veg· Utvalgets /eder Utvalget vesenet, må vi arbeide for at flere Jens G. Andersen består av kvinner kommer inn i alle typer følgende representanter: stillinger hvor de er underrepresen· Fra ledelsen: tert. Dette kan gjøres på lang sikt Jens G. Andersen, leder gjennom styrt rekruttering. Skal vi Trine Conradi imidlertid oppnå resultater på kor­ Øystein Lien tere sikt, må vi satse på en utvikling Anne Sofie Samuelsen(vara) av de kvinner som allerede er i eta· 1::1;:iri1111:øut�ud• vinter= :- er efji::. Fra hovedsammenslutningene ten. Målet må være å fremstå som ti/hovedte·rna for. dette nunimerer:::. Aud Lisbet Jørgensen (YS) en attraktiv arbeidsplass for begge !O 'åvSø rlands-Porten-, Vi måtte : Inger Jørgensen (vara) kjønn. ) !t. helftJl:-:rv.45 for.a:�r:me-.normai.. ·f:' Øystein Tobiassen (AF Utvalget har utarbeidet et forslag vlMe.ri år.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram
    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
    [Show full text]
  • Farsund & Listalandet
    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
    [Show full text]
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder
    Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningen – gjennomgang; Arild Olsbu Småkraft – informasjon; Rolf Håkan Josefsen Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.
    [Show full text]
  • Vol5 Index.Xlsx
    Vol5-Index First name Patronymic Farm Name Birth Date From Fjylke ImmigYr Immig-ID Ship Vol Page Bauerbak 1828 1850 1180 Incognito 5 108 Svendby ca 1823 1850 2412 Vesta 5 204 Abrahamsen 1850 1181 Incognito 5 108 Jorgensen 1830 1850 1252 Incognito 5 113 (girl) Mikkelsdatter 1850 Atlantic 1850 1657 Emigrant 5 146 A. Johnsen ca 1826 1850 2596 Nordpolen 5 218 A.I. Johnson 1850 2619 Nordpolen 5 219 Aad Johnsen Førre 1806 Hjelmeland Rogaland 1850 3499 (Unidentified) 5 274 Aad Larsen Østeraa 1844 Suldal Rogaland 1850 3935 (Unidentified) 5 308 Aad Andreas Pedersen Espevig ca 1847 Nedstrand Rogaland 1850 3689 (Unidentified) 5 288 Aadne Asbjørnsen Berge 1804 Kviteseid Telemark 1850 0214 Alert 5 015 Aanen Olsen Hægland 1832-03-02 Bjelland Vest-Agder 1850 0180 Hermes 5 013 Aanen Osmundsen Broe 1831 Rennesøy Rogaland 1850 3744 (Unidentified) 5 292 Aanen Osmundsen Tuestad ca 1832 Avaldsnes Rogaland 1850 3324 (Unidentified) 5 262 Aanon Abrahamsen Næsset 1817-03-28 Herad Vest-Agder 1850 3435 (Unidentified) 5 270 Aanon Knudsen Reierselmoen 1826-05-15 Froland Aust-Agder 1850 3103 Amerika 5 244+ Aanon Terjesen Kaasen 1826? Nissedal Telemark 1850 3134 Amerika 5 247 Aanund Gjermundsen Veum 1807 Fyresdal Telemark 1850 2297 Ægir 5 195 Aanund Steinsen Lien 1828-11-25 Bygland Aust-Agder 1850 2653 Nordpolen 5 222 Aasa Olavsdatter Herre 1824? Voss Hordaland 1850 0659 Kong Sverre 5 057 Aase Aslaksdatter 1810 Fjære Aust-Agder 1850 0111 Hermes 5 008 Aase Baardsdatter Thue 1827? Balestrand Sogn og Fjordane 1850 0856 Stadsraad Vogt 5 076+ Aase Clausdatter Himle 1840-02-16
    [Show full text]
  • Valle Kommune
    Det er godt å være meg! Hylestad barnehage og Valle barnehage Valle kommune Årsplan for barnehagen 2019 - 2020 0 1 Innhald Innleiing ..................................................................................................................................3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal .......................................................................... 4 Mål og satsingar for barnehagane i kommunen ...................................................................... 4 Om barnehagen .....................................................................................................................5 Barnehagens formål og innhald ..............................................................................................7 Å ivareta barns behov for omsorg ...................................................................................... 7 Å ivareta barns behov for leik ............................................................................................. 7 Fremje danning .................................................................................................................. 7 Fremje læring..................................................................................................................... 8 Fremje vennskap og fellesskap .......................................................................................... 8 Fremje kommunikasjon og språk ....................................................................................... 9 Barns medverknad ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Grunnvann I Bykle Kommune
    Grunnvann i Bykle kommune NGU Rapport 92.063 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GiNs målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. (07) 90 40 11 Telefax (07) 92 16 20 Rapport nr. 92.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Bykle kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet Lars A. Kirkhusmo NGU Fylke: Kommune: Aust-Agder Bykle Kartbladnavn (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1413 I Urdenosi, Arendal 1413 IV Botsvatn, 1414 II Sæsvatn Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 11 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Juni 1991 01.01.92 63.2521.24 Sammendrag: Bykle kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Bykle kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmulighetene for de prioriterte områdene har gitt som resultat:
    [Show full text]