Det er godt å være meg!

Hylestad barnehage og Valle barnehage

Valle kommune

Årsplan for barnehagen 2019 - 2020

0

1

Innhald

Innleiing ...... 3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal ...... 4 Mål og satsingar for barnehagane i kommunen ...... 4 Om barnehagen ...... 5 Barnehagens formål og innhald ...... 7 Å ivareta barns behov for omsorg ...... 7 Å ivareta barns behov for leik ...... 7 Fremje danning ...... 7 Fremje læring...... 8 Fremje vennskap og fellesskap ...... 8 Fremje kommunikasjon og språk ...... 9 Barns medverknad ...... 9 Samarbeid mellom heimen og barnehagen ...... 9 Overgangar ...... 10 Arbeidsmåtane til barnehagen og progresjon ...... 11 Progresjon i arbeid med omsorg, leik, danning, læring, digitale praksis og fagområda ...... 12 Fagområde ...... 14 Barnehagen som pedagogisk verksemd - Planlegging, vurdering og dokumentasjon ...... 17 Kalendar ...... 18

2

Innleiing

Med heimel i barnehagelova og forskrifta om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver skal barnehagen utarbeide ein årsplan: « I tillegg skal det utarbeidast planar for kortare og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er ein arbeidsreiskap for barnehagepersonalet og dokumenterer vala og grunngivnadene til barnehagen. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndigheitsnivåa, samarbeidspartane til barnehagen og andre interesserte. Styraren skal leie prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsetjast av samarbeidsutvalet i barnehagen. Årsplanen skal vise korleis barnehagen vil arbeide for å omsetje formålet og innholdet i rammeplanen og dei lokale tilpassingane i pedagogisk praksis. Årsplanen skal mellom anna vise korleis barnehagen arbeider med omsorg, leik, danning og læring. Her må også progresjon tydeleggjerast. Ein skal synleggjere korleis medverknaden frå barn og foreldre blir teken inn i planleggingsarbeide, og korleis barnehagen vurderer det pedagogiske arbeidet sitt.. Det skal óg kome fram korleis barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og sikrar samarbeid og samanheng med skulen». (Frå rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver kapittel 7. Barnehagen som pedagogisk verksemd, side 37-40)

Mal for årsplan for barnehagar i Setesdal er til bruk for alle kommunale barnehagar i regionen. Det er tilrådd at ikkje-kommunale barnehagar brukar malen.

Mål med felles mal for årsplan for barnehagar i Setesdal er • Å sikre alle barn eit barnehagetilbod av høg kvalitet • Å auke kvaliteten i barnehagane • Styrke barnehagen som læringsarena • Å gi barna eit tilrettelagt tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen

Årsplan med progresjonsplan gir informasjon om dei overordna måla i barnehagelova og tiltaka barnehagen har for å nå desse. Personalet i barnehagen nyttar årsplanen som eit arbeidsdokument. Barnehagane utarbeider detaljerte planar som viser korleis barnehagen arbeider konkret med tiltaka som er fastsett i årsplanen.

Styringsdokument: • Lov om barnehage • Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver • Vedtekter til barnehagen

Foreldra skal gjennom planane få eit godt innblikk i barnehagen sitt arbeid, og kunna sjå ein klar samanheng mellom føringane som ligg i rammeplanen og innhaldet i årsplanen til barnehagen.

Samarbeidsuvalet skal fastsetje årsplanen til barnehagen.

3

Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal

Nettverk Setesdal barnehage består av barnehagemynde og barnehagane i kommunane Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. I regionen er det 9 barnehagar. Åtte barnehagar er kommunale, og ein barnehage er privat. Setesdal strekker seg frå Evje i sør til Hovden i nord, total 147 kilometer. RV 9, Setesdalsvegen, er hovudkommunikasjonsåre i dalen frå Kristiansand til den møter E134 i Haukeli. I regionen bur det om lag 7.000 innbyggjarar.

Mål for barnehagane i Setesdal • Sikre alle barn eit barnehagetilbod av høg kvalitet • Bidra til å realisere intensjonar og krav i forskrift om rammeplanens innhald og oppgåver • Kvalitetssikring av barnehagetilbodet i kommunane i Setesdal

Satsingsområde: • Barnehagens språkmiljø – systematisk språkarbeid i barnehagen 2019/2020 • Realfag i barnehagen på barnehagens premisser 2021/2023

Tiltak • Nettverk for barnehagemyndigheit • Forum for styrarar i Setesdal • Plan for barnehagebasert kompetanseutvikling for barnehagesektoren i Setesdal 2019-2023 • Mal for årsplan for barnehagane i Setesdal

Mål og satsingar for barnehagane i kommunen Valle kommune har to kommunale barnehagar, Hylestad barnehage og Valle barnehage. I kommunen bur det ca 1200 innbyggjarar. • Opningstida for barnehagane er 7.00- 1600. Ved behov er det mogleg å søkje om utvida plass 6.30-7.00 eller 16.00-16.30.

Mål for barnehagane i kommunen • Barnehageplass med kvalifisert tilbod til alle. • Barnehagen skal bidra til tidleg innsats og sosial utjamning.

Satsingsområde • Fokus på språk- og talforståing.

Tiltak: • Styrarnettverk • Kompetansehevingsplan for barnehagesektoren

4

Om barnehagane

Hylestad barnehage har ei avdeling med 13 barn. I kjernetida har me to avdelinger; Attistog (0-3) med 4 barn og Systog (3-6) med 9barn.

Valle barnehage har ei barnegruppe på 26 barn fordelt på to avdelingar • Lislestog er ei småbarnsavdeling • Gamlestog er ei storbarnsavdeling

Barnehagens mål og satsingar: • Kurs og fagmøter i personalgruppa - Livsmeistring - Språk - Barn som bekymrer

Barnehagens tiltak for å oppnå dette i år: • Barnehagen gjennomfører det språkstimulerande verktøyet; Bravoleiken • Temaarbeid frå fagområdet; språk, tekst og kommunikasjon. (sjå grovplan) • Kurs/plandag: om omsorgsvikt, vald og seksuelle overgrep mot barn / forebygging. • Kurs/plandag: Kari Pape: «Se – forstå – handle – barnehagens arbeid med livsmestring og utjevning av sosiale forskjeller» • Barnehagebasert kompetanseheving på personalmøter - Teori og refleksjonar frå boka til Line Mevold: «Livsmestring i barnehagen – å bære sin egen bagasje» - Språkløype: «Språkhverdag»

Informasjon om bravoleiken: http://www.bravoleken.no

Informasjon om språkløyper: https://sprakloyper.uis.no/ «Språkløyper er eit nettbasert undervisningsmateriell for barnehagepersonale på området språk, lesing og skriving. Ressursene er bygget opp med tanke på å brukes i profesjonsfaglige læringsfellesskap på arbeidsplassene og er forskningsforankret» frå Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

5

Vår visjon: Det er godt å være meg!

Me vil møte barnet sitt behov for omsorg og tryggleik. Barna skal oppleve at dei får vere ein del av fellesskapet i barnehagen og at dei har ein kvardag som er prega av trivsel, vennskap og leik.

Barnehagens verdigrunnlag:

Respekt for menneskeverdet – Sjå andre og bli sett Åndsfridom – Rett til å være den du er Nestekjærleik – Gjer det lille ekstra for andre med handling og/eller med ord Tilgiving – Det er menneskelig å feile, be om tilgiving, godta unnskyldningen og gå vidare Likeverd – Me er alle like mykje verd Solidaritet – Vise omtanke og støtte andre og kvarandre

Fagleg ansvarleg for årsplanen ved styrar Stine Haugeland

Årsplanen vart fastsett i barnehagen sitt samarbeidsutval 25.juni 2019

6

Barnehagens formål og innhald Frå forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver, kapittel 3, side 19-25. Å ivareta barns behov for omsorg Slik gjer vi det i barnehagen • Barnehagen skal gi barna høve til å • Barna blir møtt med sensitive og utvikle tillit til seg sjølve og andre omsorgsfulle vaksne. • I barnehagen skal alle barn oppleve at • Me vaksne arbeider heile året med dei blir sett, forstått og respekterte, og å vere tilknytningsvaksen for barna. få den hjelpa og støtta dei har behov Tilknytningsvaksne gjev barnet for tryggleik ved å vere nær, ha positiv • Barnehagen skal aktivt leggje til rette kontakt, prate og gje ekstra for omsorgsfulle relasjonar mellom merksemd i løpet av dagen. barna og personalet, og mellom barna • Me deler barnegruppa inn i mindre sjølve, som grunnlag for trivsel, glede grupper. og meistring.

Å ivareta barns behov for leik Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal • Me organiserer dagen vår slik at • leiken ha ein sentral plass det er god plass til leik både ute og • eigenverdien til leiken anerkjennast inne. • det vere gode vilkår for leik, vennskap • Dei vaksne gjev barna god tid til å og barna sin eigen kultur starte og avslutte ein leik. • leiken vere ein arena for utvikling og • Dei vaksne deltar i leik på barnas læring, og for sosial og språkleg premissar og hjelper barna til samhandling. deltaking i leiken. Me har fokus på at alle barn har nokon å leike med og nytter leikegrupper som metode for å skape ein god leik. Barnehagen skal • Personalet innreder barnehagen • inspirere til og gi rom for ulike typar leik slik at det inspirerer til leik med både ute og inne tilfang til ulike utstyr. • bidra til at alle barn kan oppleve glede, • Me skal beskytte og bygge stillas humor, spenning og engasjement kring ein god leik; vite når me skal gjennom leik – ålene og saman med være med, trekke oss bort, og når andre. me skal tilføre leiken noko nytt for å utvikle leiken. • Me vaksne annerkjenner og støtter leiken.

Fremje danning Slik gjer vi det i barnehagen Barnehagen skal • oppmuntre barna til å vere prøvande til • Me skaper minner som varer livet og nysgjerrige på omverda ut. • bidra til å leggje grunnlaget for modig, • Barna får være delaktige i eit sjølvstendig og ansvarleg deltaking i felleskap og samarbeide med demokratiske felleskap andre. • fremje samhald og solidaritet samtidig • Rausheit i forhold til alle barn og som individuelle uttrykk og handlingar mangfald. skal verdsetjast og følgjast opp • Opplevingar vi har saman deles • bidra til at barna kan forstå felles med foreldra. verdiar og normer som er viktige for • Reflektere saman med barna i felleskapet etterkant av ting vi har opplevd,

7

• bidra til å fremje tilhøyrsla til både ved gode og vonde samfunnet, naturen og kulturen opplevingar. • la barna få delta i avgjerdsprosessar og • Fremje omtanke for andre gjennom vere med på å utvikle felles innhald å hjelpe kvarandre ved f.eks måltid/garderobe. • Fokus på å kunne glede seg over andre si meistring. • Bruke glede og humor som vikemiddel til å ikkje ta seg sjølv så høgtideleg. • Bruke naturlege situasjonar i kvardagen til å filosofere/samtale saman med barna og undre seg over livet og ulike verdiar. • Oppmuntre alle barn til å gje uttrykk for eigne tankar og meiningar.

Fremje læring Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal • barna oppleve eit stimulerande miljø • Barna leiker seg til læring gjennom som støttar opp om lysta til å leike, ulike aktiviteter i samhandling med utforske, lære og meistre andre. • barna bli introdusert for nye • Barna er aktive i læringsprosessar. situasjonar, tema, fenomen, materiale • Vere i opplevelsen og la barna vise og reiskapar som bidreg til meiningsfull veg. samhandling • Gje barna tid til å reflektere. • nysgjerrigheit, kreativitet og vitelyst • Vere med å skape meining for anerkjennast, stimulerast og leggjast til barna. grunn for læringsprosessane • Annerkjenne kreativitet, • barna få undersøkje, oppdage og forstå nysgjerrigheit og vitelyst. samanhengar, utvide perspektiv og få • Gjenkjenne og gje merksemd til ny innsikt barna sine læringsposesser. • barna få bruke heile kroppen og alle • Ha god balanse mellom styrte sansar i læringsprosessane sine aktivitar og frie aktivitetar. Skape eit godt språkmiljø ved vaksne som gjentar/bekreftar at dei forstår det barna prøvar å uttrykkje, nytte konkreter, alltid ha bøker tilgjengeleg og vere opptatt av å ha blikkontakt i kommunikasjon.

Fremje vennskap og fellesskap Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal • Me organiserer dagen i ulike • alle barn kunne erfare å vere viktige for grupper. fellesskapet • Vaksne observerer leiken og • alle barn vere i positivt samspel med samandlingen mellom barna for å andre barn og vaksne lage best muleg trivsel og • sjølvkjensla til barna støttast, samtidig forebygge mobbing. som dei får hjelp til å meistre balansen • Være støttande og oppmuntrande mellom å dekkje sine eigne behov og til nye relasjonar og inkludering i ei ta omsyn til andre sine behov leikegruppe. • Vaksne blir kjende med barna slik at me kan støtte barnas

8

sjølvkjensle.

• Barnehagen skal aktivt leggje til rette • Arbeide i leikegrupper. for utvikling av vennskap og sosialt • Me gjev felles opplevingar. fellesskap.

Fremje kommunikasjon og språk Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal • Gjennomfører BRAVO-leiken. • barna gjennom dialog og samspel • Høgtlesing, songar, rim og regler. støttast i å kommunisere, medverke, • Være tilstade i den gode samtalen. lytte, forstå og skape meining • Setje ord på situasjonar, støtte • barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og barna i konfliktar og setje ord på språk verdsetjast og anerkjennast kjensler. • alle barn få god språkstimulering • Bruke språket aktivt i lag med gjennom barnehagekvardagen barna, setje ord på det me ser og • alle barn få delta i aktivitetar som det me gjer. fremjar kommunikasjon og ei • Tilføre nye omgrep og gi det eit heilskapleg språkutvikling. innhald.

Barns medverknad Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal • Være vaksne som lyttar og ser • barna sin rett til medverknad sikrast barnas ynskjer. • barna bli oppmuntra til å gi uttrykk for • Gje barna val ut frå sine kva dei synest om den daglege forutsetningar. verksemda til barnehagen • Endre på planer når me ser at • barna jamleg få høve til å delta aktivt i interessa tek ein anna veg. planlegginga og vurderinga av • Anerkjenne barnas ynskjer og barnehageverksemda forklare kvifor det kan eller ikkje • alle barna kunne erfare å få påverke kan gjennomførast akkurat da. det som skjer i barnehagen • Barnesamtaler med dei største. • ein vektleggje synspunkta til barna i Dette kan og skje spontant i samsvar med alder og mognad uformelle situasjonar der • barna ikkje få meir ansvar enn det dei barn/vaksen har ein god samtale. er rusta til å ta

Samarbeid mellom heimen og barnehagen Slik gjer vi det i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid og forståing med • Møte og sei hei i garderoben når heimen ivareta barnas behov for omsorg og foreldre og barn kjem om leik, og fremje læring og danning som morgonen. grunnlag for allsidig utvikling, jf. • Informasjon om det pedagogiske barnehagelova § 1 og forskrift om rammeplan arbeidet gjennom årsplan, for barnehagen kap. 5 ( side 29-30) foreldremøter og månadsbrev. • Foreldresamtalar 1g pr halvår. • Oppstartsamtale for nye barn i løpet av dei to første vekene etter at barnet har starta. • Gjensidig informasjon i bringe- og hentesituasjon for barns beste. • Gjerne ekstra samtaler ved behov.

9

Overgangar Tiltak – slik gjer vi det i barnehagen Når barnet begynner i barnehagen • Avtale tid for tilvenning. Barnehagen skal • God informasjon. • i samarbeid med foreldra leggje til rette • Barnet blir først kjend med sin for at barnet kan få ein trygg og god tilknytnigsperson i lag med ein av oppstart i barnehagen foreldra. • tilpasse rutinar og organisere tid og • Tilvenningsperioden er vanlegvis ca rom slik at barnet får tid til å bli kjent, 3-5 dager, men kan forlengast ved etablere relasjonar og knyte seg til behov. personalet og til andre barn • Foreldra informerer om barnet; • personalet sørgje for tett oppfølging soverutiner mm og leverer eit den første tida, slik at barnet kan helseskjema ved oppstart. oppleve tilhøyrsle og føle at det er trygt å leike, utforske og lære. Overgangar i barnehagen • Barna har sin «gamle» I barnehagen skal garderobeplass fram til nytt • personalet sørgje for at barnet og barnehageår starter. foreldra får tid og rom til å bli kjende • Gå på fleire besøk til ny avdeling i med andre barn og anna personalet løpet av sommaren. når eit barn byter barnegruppe. • Vaksne på den nye avdelinga tek ekstra kontakt i utetida. • Pedagogisk leiar på barnets avdeling vil i løpet av fyrste oppstarsveke ha ein foreldresamtale om overganger frå liten til stor avdeling. Overgangen mellom barnehage og skule • Eigen plan for overgang Barnehagen skal barnehage-skule. • i samarbeid med foreldra og skulen • Faste besøk til skulen. leggje til rette for at barnet kan få ein • Fadderordning. Bli kjende med trygg og god overgang frå barnehage elevane i 5.klasse før skulestart. til skule, og eventuelt til skulefritids- • Skulen inviterer til prøveskule i juni. ordninga. Då får barna være på skulen i litt • ha samtykke frå foreldra for å dele opp- lengre tid og kjem tilbake til lysningar om enkeltbarn med skulen. barnehagen etterpå. Det er skulen • gi dei eldste barna høve til å gle seg til som har ansvaret for denne dagen. å begynne på skulen og oppleve at det • God dialog og informasjon mellom er ein samanheng mellom barnehagen pedagogisk leiar i barnehagen og og skulen. 1.klasse-lærar på skulen. • leggje til rette for at dei eldste barna • Me bruker heftet: Lekbasert læring i har med seg erfaringar, kunnskap og barnehagen som ein del av ferdigheiter som kan gi dei eit godt opplegget i førskulegruppa. grunnlag og god motivasjon for å • Barna er med på å planlegge sin begynne på skulen. eigen avslutningsfest i barnehagen. • bidra til at barna kan avslutte barne- hagetida på ein god måte og møte skulen med nysgjerrigheit og tru på eigne evner • la barna bli kjende med kva som skjer i skulen og skulefritidsordninga.

10

Frå rammeplanen kapittel 6. Overgangar ( side 33-34)

Arbeidsmåtane til barnehagen og Tiltaka våre – slik gjer vi det i progresjon barnehagen Arbeidsmåtane til barnehagen • Arbeide i små grupper. • skal ivareta barna sitt behov for omsorg • Tilknytningsvaksne/barn. og leik og fremje læring og danning og • Dele inn i aldersinndelte grupper. gi barn høve til å medverke. • Variere mellom leik og vaksenstyrt • Personalet skal ta i bruk varierte leik i grupper. arbeidsmåtar, og arbeidsmåtane skal • Lytte til enkeltbarn og spørje opne tilpassast til enkeltbarn, barnegruppa spørsmål. og lokalmiljøet. • Me tilpassar aktivitetane etter kvart enkelt barn sine behov. • Lager vekeplaner for å variere opplevingar i kvardagen samtidig som det er trygt og forutsigbart.. • Observere og evaluere innhaldet for å sikre at barna blir ivaretatt.

Progresjon i barnehagen inneber at • Observere barna. • alle barna skal utvikle seg, lære og • Legge til rette for nye erfaringer. oppleve framgang • Være bevisste vaksne som ser. • alle barna skal kunne oppleve • Tilpasser aktiviteter/opplegg som progresjon i barnehageinnhaldet gjev framgang. • barnehagen skal leggje til rette for at • Endre på planer ved behov. barn i alle aldersgrupper får varierte høve til leik, aktivitetar og læring. • barnehagen skal leggje til rette for progresjon gjennom val av pedagogisk innhald, arbeidsmåtar, leiker, materiale og utforming av fysisk miljø. • barna skal få utfordringar som er tilpassa erfaringane, interessene, kunnskapane og ferdigheitene sine.

11

Progresjon i arbeid med omsorg, leik, danning, læring, digitale praksis og fagområda Progresjonsplanen viser korleis barnehagen arbeider med omsorg, leik, danning og læring, digital praksis og dei sju fagområda, slik det står i forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. «Fagområda speglar område som har interesse og eigenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremje trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal sjå fagområda i samanheng, og alle fagområda skal vere ein gjennomgåande del av innhaldet til barnehagen.»

Område Praksisen til barnehagen - slik gjer vi det:

1-2 år 3-4 år 5-6 år/ Førskulegruppa

Omsorg • Oppleve tryggleik i barnehagen. • Merksemd for egne og andres • Trøste andre. • Syne ulike kjensler. kjensler. • Hente hjelp når nokon treng det. • Ta imot trøst. • Syne empati. • Sette seg inn i andres kjensler og • Utvikle tillit til seg sjølv og andre. • Hjelpe kvarandre. situasjon. • Inkludere andre.

Leik • Byrjande turtaking. • Kunne delta i ulike typar leik. • Kunne vere i leik over lengre tid. • Byrjande paralelleik. • Dele og halde på leiker (Sjølhevd). • Vere sjølvstendig i leik. • Syne nysgjerrighet for det som • Interesse for å leike med andre. • Syne glede av å vere i leik med andre. skjer rundt seg, og kva andre gjer • Vere i leik over tid. • Kome inn i leik med andre på ein positiv «herme». • Øve på turtaking. måte. • Kunne inkludere andre i leik.

Danning • Sitte ved bordet under måltid og • Være aktiv i leik og fellesskapet på • Syne respekt for mangfald. være ein del av felleskapet. avdelingen. • Innrette seg etter rutinar og regler i • Syne interesse i samling og • Utvikle kunnskap, verdiar og barnehagen. aktivitetar. haldning til at alle er like mykje verd • Bli kjende med rutinar og normer. • Få kjensle av at eg er viktig og at me alle er ulike.

Læring • Tryggleik og forutsigbarhet. • Barna viser nysgjerrighet. • Kle på seg sjølv. • Mestringsoppleving i • Lytte. • Lytte i samling. rutinesituvajonar «klare sjølv». • Ta imot beskjeder. • Være deltakande. • Være kreative i ulike situajonar. • Respekt for seg sjølv og andre. • Begynnande sjølvstendighet i rutine situajonar, måltid, påkledning, hygiene. Den digitale • Barna skal få byrjande erfaring med • Barna skal få være med å • Barna skal få erfaring med lyd og praksisen til tekninske hjelpemidler i situasjoner fotografere, skrive ut bilder, lydopptak. barnehagen der det er naturleg. dokumentere f.eks til permen sin. • Barna skal være med å skape og • Barna skal få være med dei vaksne produsere ein digital forteljing når dei bruker tekniske • Leikeskriving (bokstaver,symbol, tal) på hjelpemidler. pc. • Barna skal i lag med ein vaksen, søke etter fakta og leite opp informasjon om tema, bilete, kart o.l.

13

Praksisen til barnehagen – slik gjer vi det: Fagområde 1-2 år 3-4 år 5-6 år/skulestartarar

• Barnas språk støttes ved • Dei vaksne leser tekstbøker og • Lager eigne historier. Kommunikasjon, benevning, bekrefting, og fortel eventyr. • Erfare bokstaver og grunnleggjande språk og tekst gjentakelse av ord på det • Barna får kjennskap til bokstaver omgrep. barnet gjer, ser og føler. • Oppmuntres til å sette ord på • Strukturerte barnesamtaler og personalet • Introduseres for bøker, kjensler. er aktive samtalepartnere. billedbøker og peikebøker. • Gjenfortelle. • Skrive navnet sitt. • Bravo er eit verktøy for • Lærer nokre rim og regler og • Jobbe aktivt for å gje barna eit omgrepslæring. songar utenat. språkstimulerande tilbud der høgtlesing. • Vi leiker, improviserer og • Bravo er eit verktøy for Forteljing, song og samtale formidlast på eksperimenterar med alle omgrepslæring. ein spanande og engasjerande måte. sanser med rim, regler, rytme, lyd og ord. • Konkreter i eventyr.

• Individuelt kosthold som er • Barna prøver sjølv- ete, kle seg, gå • Barna kler seg sjølv, dei smører maten Kropp, rørsle, sunt og variert og introduseres på do ol. sjølv. mat og helse for nye smaker. • Vidareutvikle eit sunt og godt • Får kunnskap om kroppen og respekt for • Tilpassa søvn, kvile og kosthald prøve å smøre maten eigen og andres kropp. aktivitet ut i frå eigne behov. sjølv og smake på ny mat. • Er trygg på kroppen. • Varierte sanseopplevingar. • Barna får erfaringar i forhald til • Kjennskap til kor maten kjem frå, • Kroppskontroll, variera eigne og andres grenser til eigen produksjon av mat og vegen frå mat til rørsleerfaringar ute og inne. kropp og kjensler. måltid og er med på matlaging. • Kjenner at det er trygt og godt • Utvikle gode vanar for hygiene, • Kjenner mestring ved meir utfordrande, å vere meg. vaske seg etter dobesøk og før motoriske aktivitetar som f.eks klatre i tre mat. • Opplever tilhørighet og trivsel i • Vidareutvikle grov- og finmotorikk fellesskapet. gjennom variera aktivitetar ute og inne.

14

• Få erfaring med ulike • Erfaring med ulike materialer, • Respekteres for sin barnekultur. Kunst, kultur og materialer. teknikkar, verktøy og teknologi • Vidareutvikle sin eigen kreativitet og får kreativitet • Introduserast for • Varierte musikkopplevingar. skape sjølv. tradisjonskultur og • Dramatisere eventyr og bli lest for, • Meir avansera teknikker og detaljer. barnekultur. rolleleik. • Skape eigne historiar. • Introduserast for ulike musikk, • Få inspirasjon til kreativitet. • Erfare forskjellige musikkformar og sang og rørsle. uttrykk. • Årlig tur til mineralparken på Evje. • Får erfaring med lokal kulturhistorie på til dømes Setesdalsmuseet.

• Undrer seg ute i naturen med • Utforske nærmiljøets mangfoldige • Kjennskap til naturens endring og Natur, miljø og forskjellige element og dyre- plante- og insektsliv. årstider. teknologi dyr/blomar. • Får ein byrjande forståing for • Kjennskap til kroppen, dens funskjoner • Gode varierte opplevingar ute, korleis vi tek var på naturen, til og liv og død. motorisk. dømes søppelsortering og respekt • Enkel fysikk og kjemi gjennom • Erfaring med vær og vind. for natur og dyr. eksperimenter. • Sanseopplevingar i naturen. • Får moglegheit til å vere ute, • Nærare kjennskap til samspel i naturen, • Enkle eksperiment. utforske og bli kjend med naturen. forståing og respekt for dyr og planter. • Eksperimentere.

• Introdusert for ulike telleregler. • Bruker kroppen til å utvikle • Bruker «Lekbasert læring i barnehagen» Mengd, rom og • Varierte sanseopplevingar. romforståing. som omfatter: form • Navngje matematiske omgrep • Erfare og reflektere med ulike - Tall og telling • Sortere form, størrelse og matematiske materialer. - Geometri farge. • Eksperimentere med mønster, - Størrelse, mønster sortering størrelser, mengder mm. - Måle, • Spele spel. - Vekt, høgde og volum • Peketelle og telleregler. - statistikk • Erfare pengar gjennom butikkleik. • Dagleg matematikk.

15

• Anerkjenning for den dei er. • Undring, tenking og gode samtalar. • Respektere kvarandre. Etikk, religion og • Voksenstøtte til å forstå • Kjennskap til og markering av • Forstå verdien av likheter og ulikheter i filosofi normer og regler. høgtider. eit fellesskap. • Lære å dele og syne omsorg. • Utvikle evne til empati. • Lære om og markere høgtider. • Erfare og markere høgtider. • Sette ord på eigne kjensler. • Sette grenser for seg sjølv og kjenne til • Kjenne igjen andres kjensler. andres grenser. • Kjennskap til at mine haldningar gjer noko med andre. • Kjennskap til religionar og livssyn.

• Meg og min familie. • Kjennskap til lokale tradisjonar og • Forståing for lokale tradisjonar, skikkar Nærmiljø og • Trygge på seg sjølv, dei historie. og historie. samfunn vaksne og dei andre barna i • Bli kjent barnehagens nærmiljø. • Prate om likestilling og likeverd. barnehagen. • Få kjennskap til og markere 17. mai • Haldningsskapande arbeid mtp • Vere ein del av fellesskapet. og samedagen. diskriminering, rasisme og fordommer. • Vere med å markere 17. mai • Forut aksjon. • Vere ein del av eit samfunn, gjennom og samedagen. erfaringar og utfordringar. • Forut aksjonen. • Bli kjent med institusjonar og stader i nærmiljøet. • Lære om nasjonaldagen. • Vite om minoritetsgrupper, samer og samisk kultur. • Samle inn penger til andre. Forut-aksjon.

16

Barnehagen som pedagogisk verksemd - Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Område Barnehagen skal Slik gjer vi det i barnehagen Planlegging Gjennom planlegging Me lager årsplan og ein grovplan for synleggjere korleis barnehageåret. barnehagen tolkar og realiserer rammeplanen, Gjennom månadsbreva får foreldra meir og skal vere detaljert informasjon om tema/planer for utgangspunkt for perioden. refleksjon og utvikling av barnehagen. Basere planlegginga på Observere barna og legge til rette for nye kunnskap om trivselen til erfaringer. barn og den allsidige utviklinga deira, både Være bevisste vaksne som ser og justerer. individuelt og i gruppe. Ho skal òg vere basert på Tilpasser aktiviteter/opplegg som gjev observasjon, framgang og endre på planer ved behov. dokumentasjon, refleksjon, systematisk Foreldresamtaler, foreldreråd og s.u. vurdering og samtalar med barn og foreldre. Vurdering Regelmessig vurdere det Evaluere det pedagogiske arbeidet på kvart pedagogiske arbeidet avdelingsmøte. Dokumentasjon Dokumentere korleis Lage og henge opp dokumentasjon som personalet arbeider for å bilete eller tekst som er lett synleg for foreldra oppfylle krava i og barna. barnehagelova og rammeplanen. Me dokumenterer prosessen og bruker den Dokumentasjonen skal dokumentasjonen i samtale med barna og inngå i barnehagen sitt reflekterer saman med dei. arbeid med å planleggje, vurdere og utvikle den pedagogiske verksemda.

Kalendar

Kalendar Oversikt over viktige aktivitetar og kulturhendingar i barnehagen dette året Dato Innhald

15.august Plandag – barnehagen er stengd

16.august Plandag – barnehagen er stengd

19.august Nytt barnehageår starter.

23.september Kurs /fagdag – barnehagen er stengd

Oktober Markere FN-dagen. Temaarbeid FORUT

18.oktober Felles fagdag. Nettverk Setesdal – barnehagen er stengt

November Vitjing av Riksteater

Desember Advent, lucia, nissefest, julemiddag

Februar Markere fastelaven og karneval

6. februar Markere Samefolkets dag

Mars Markere barnehagedagen

Mars Ski og akedag

2. april Påskefrukost. (foreldra blir invitert til å ete frukost i barnehagen)

April Vitjing av Riksteater

10.mai Markere verdens aktivitetsdag

Mai Ryddedag før 17.mai

22.mai Plandag – barnehagen er stengd

Juni Avslutningstur til Mineralparken for førskulebarna

Juni Avslutningsfest for førskulebarna med foreldre

Juni Foreldrekaffe

18