RedalrtOr: Dosent Per Sunding, adresse: Botanisk hage, Universitetet i , Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Manuskript sendes til redaktoren. Redaksirnskomite: Rektor Gunnar A. Berg, konservator Gro Gulden, professor Georg Hygen, forstebibliotekar Peter Kleppa.

ABON N EM ENT Medlemmer av Norsk Botanisk Forening f6r tilsendt tidsskriftet. Abonnements- prisfor ikke-medlemmer kr. 56,- pr. tr. Enkelthefter og eldre komplette irganger kan bare skaffes i den utstrekning de er p6 lager n6r ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forutgEende varsel, oppgis pA forlangende. Abonnement anses lopende til oppsigelse skjer, hvis ikke opph6rsdato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. - Ved adresseforandring vennligst husk 5 oppgi gammel adresse! Alle henvendelser om abonnement og annonser sendes UNIVERSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3.

Annual subscription US 512,00. Single issues and complete volumes can only be obtained according to stock in hand when order is received. Prices, which are subject to change with- out notice, are available upon request. Correspondence concerning subscription and adver- tising should be addressed to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box 307, Blindern, Oslo 3, .

NORSK BOTANISK FORENING

Nye medlemmer tegner seg i en av lokalavdelingene ved henvendelse til en av nedennevnte personer. Medlemskontingenten bes sendt over den aktuelle lokal- avdelings postgirokonto. Nordnorsk avdeling: Amanuensis lvar Andersen, Forsgksg6rden Holt, 9(X)0 Trom- s6. - Rogalandsavdelingen: Fru Hervor BOe, Jonas Lies gt. 2, 4il)l0 . Postgirokonto 31 45 93. - S6rlandsavdelingen: Larer Ingvald Haraldstad, Ole Bullsgrt. 17, 4600 S. Postgirokonto 61 793. - Tr6ndelagsavdelingen: Amanuensis Asbiorn Moen, D.K.N.V.S. Museet, Botanisk avdeling, 7000 Trond- heim. Postgirokonto 88 366. - Vestlandsavdelingen: Cand.mag. Olav Balle, Bota- nisk museum, Postboks 12, 5014 - Universitetet, Postgirokonto 70 743. @stlan&avdelingen: Bibliotekar Clara Baadnes, Botanisk museum, Trondheims- veien 23 B, Oslo 5. Postgirokonto 13 128. All korrespondanse om medlemskap sendes lokalavdelingene. Hoyedforuningenr 3tyre: Konservator Sigmund Sivertsen (formannl, cand.mag. Olav Balle, vit.ass. Per Arvid Asen, vit.ass. Arne Pedersen, amanuensis Elmar Marker, lektor Peder Skjaveland, universitetslektor Karl-Dag Vorren. Medlemmer kan kiOpe enkelthefter og eldre komplette Arganger av tidsskriftet frem til og mqd trgang 1974, i den utstrekning de er p6 lager nir ordre innkom- mer, ved henvendelse til: Norsk Botanisk Forening, Trondheimweien 23 B, Oslo 5. Arganger fra og med 1975 m6 bestilles gjennom Universitetsforlaget, postboks 307, Blindern, Oslo 3.

Fonidebifdet: Reinrose (Dryas octoptala). Foto P. Sunding. - Se Skogens artikkel om fjell- plantefunn i Nordfiord, s. 173. Neottia nidus-avis funnet i Nord-Norge

Neottia nidus-avis recorded from North Norwav

ALFRED GRANMO

Botanisk museum, Universitetet i Bergen

I juli1975fant jegNeottianidus-avisiNarvik(tidl. Ankenesherred), vedFinn- vika i Veggelandet pi nordsiden av Ofotfjorden, En kjertelhiret, velvokst, blomstrende plante stod med|tfugleredet'! sitt dypt nede i det mprke humuslaget pi en avsats i den bratte sprskreninga mot fjorden. 23. juli fant jeg sammesteds, tett ved en stor blokk, to eksemplarer til. 4. august fant jeg ytterligere 14 indi- vider litt lenger oppe i bakken. Disse stod i sluttet vegetasjon av gress og andre urter. Lokaliteten ligger ca. 15 m o.h. p&68027, N, UTM:WR 88.95. Dette er Europas nordligste voksested for Neottia (Meusel 1964; Hultdn 1971). Belegg for funnet er i herbariet ved Botanisk museum, Bergen (BG) og ved Tromsp Museum (TROM). En del av de tilsammen 17 Neottia-individene hadde tydeligvis nettopp dukket opp i dagslyset. Skuddene hadde enni ikke rukket 6 rette seg helt ut. Det minste eksemplaret milte bare 8 cm, det stprste 35 cm og hadde mer enn 30 blomster. Plantene fantes innenfor et omrAde pi ca, 4OO m2. Innenfor dette omrEdet ble fplgende pvrige karplaater funnet (nomenklaturen f.QLger LidL974\:

Thelypteris phegopteris Salix caprea Gymnocarpium drvopteris Populus tremula Dr.vopteris filix-mas Betula pubescens D. assimilis Alnus incana Polypodium vulgare Stellaria nemorum Equisetum arvense S. media Juniperus communis Cerastium caespitosum Calamagrostis sp. (steril) Actaea spicata Deschampsia flexuosa Sedum rosea Melica nutans S. annuum Paris quadrifolia Ribes rubrum Polygonaturrr verticillatum Prunus padus

Blyttia 34 : I57 -161; L976 157 Sorbus aucuparia Viola biflora Rubus saxatilis Chamaenerion angustifolium R. idaeus Epilobium collinum Fragaria vesca Circaea alpina Filipendula ulmaria Angelica s.ylvestt'is Vicia cracca Vaccinium myrtillus O>

Topografisk er omrldet hvor Neottia forekommer, karakterisert ved den bratte skrent: Veggelandet, som pi nordsiden av indre ofotfjorden stiger E0-6Oo til ca. 200 m o.h. fgr terrenget flater ut. Vegetasjonen bestir av lpv- skog dominert av bjprk, hegg og or med innslag av osp og selje. Berggrunnen er sterkt foldet kambrosilur tilh9rende den mektige HaL- fjellssynkli4alen, og bestflr av vekslende lag av glimmerskifer og kalk (Vogt 1941) . Makroklimatisk er omridet oceanisk preget. Middeltemperatur for februar hhv. juli er -4.2o (jan. -3.?o; resp. 14.4oC. Arlig nedbprshpyde er 852 mm. (; pers. medd. fra Vervarslinga for Nord-Norge). Lokalklimatisk ligger voksestedet for Neottia meget gturstig til. Innstrilingen for den sprvendte skrininga er stor utover ettervinteren og viren (jfr. Norman 1891:111) slik at avsmeltningen er opptil en minedtidligere enn oppe pi platiet. Vegetasjonen kan derfor ha fordeler bide av en lengre vekst- sesong og rikelig smeltevannstilfprsel utover hele forsommeren. Pi ettersom- meren blir det gjerne noksi tprt, men lpvskogen skjermer undervegetasjonen effektivt. OmriLdet ligger bra i le vinterstid for de kraftige og ofte langvarige pstlige vinder som Ofotfjorden fra gammelt av er beryktet for. Dette sikrer omredet et noenlunde stabilt snpdekke vinteren gjennom' Av kartet (fig. 1) kan en slutte at fuglerede er en suboceanisk art. Holmboe (1934:111) hevdet at Neottia manglet i strpk i Norge hvor vinterkulden er streng. I dag har vi et bedre bilde av artens utbredelse i virt land erur Holm- boe (op.cit.fig.7) hadde, men stort sett kan en si det samme gjelder fremdeles. Noen overbevisende innlandsfinnesteder har vi enni ikke. Derimot er den nord- ligste lokalitet for Neottia i Sverige, Frdsbn ved Ostersund (Borenius 1953; Hult6n 19?1), en typisk innlandslokalitet med kalde vintre, og i Europa ellere er den sipass kontinentalt preget at den gir helt opp mot ural (Meusel 1964) . Der er en sammenheng mellom sngdekkets stabilitet og stgrrelse og kuldepi- virkningen. Det er kanskje saL at Neottia mi ha et visst sngdekke for I kunne holde seg pi de vinterkalde lokaliteter. Eller er det mer innviklete forhold i ta i betraktning hos denne mykorrhizadanneren?

158 Fig. 2. Neottia nidus-avis. Eksemplar fra Ofoten fotografert 4. august 1975. L/3 nat.stprr. Neottia nidus- avis fro@ Nglway., 1/3 nat. size.

Fig. 1. Utbredelsen av Neottia nidus-avis i Norge. The distribution of Neottia nidus-avis

159 J.M. Norman fant i 1884 (Norman 1891) Alliaria petiolata i samme omride, ca. I km lenger gst fra der hvor Neottia ni er funnet. Det som fpr er sagt om klimatiske og pvrige forhold angiende Neottias voksested, gjelder ogsi for Alliaria. Alliaria-forekomsten er av noen forfattere blitt tolket som en post- glacial relikt (Benum 1954a:35; Fegri 1960:28). Arten har en stor disjunksjons- luke. Nermeste nordiske lokalitet er Oulu i Finland (Hult6n 1971), og nermeste norske lokalitet er Velfjord (Lid 1974). - Hvordan er det med Neottia? Nermeste neste voksesteder for den, @rlandet i Trpndelag (Skogen 1963) og Frijs6n i Jiimtland (Borenius 1953), ligger mer enn 600 km lenger spr. Anthropochor spredning ser jeg helt bort fra. Spontan langdistansespredning kan derimot lett tenkes for en orkid6 som \eo{Ie. Orkid€frp er uhyre smi' og lette og kan derfor vindspres over store avstander. Noen fyldestgigrende forklaring pi den store disjunksjonen er det likevel ikke. Men er ni dis;unksjonen reell? Man ville vente 6 finne voksesteder for fuglerede narmere hovedpopulasjonen i Spr-Norge, f. eks. pi Helgelandskysten. Her skulle vere nok av gunstige lokaliteter. Etter 5 ha sett pi det materialet av Neottia som vi har i vire herbarier (O, BG, TRH, TROM), viser det seg at en god del nye finnesteder er kommet til siden Fegris kart (1960:Plate 38), iser pl Vestlandet (fig. 1). Men der var inntil 1975 ingen be- legg nordenfor Trpndelag. Dette trenger ikke bety s5, mye. Det nordlige Norge, og spesielt Helgeland, er fremdeles dirligere underspkt i botanisk henseende enn Spr-Norge. Felles for orkiddene er ogsi at det tat flere ir for frpene i ut- vikle seg til blomsterbarende skudd. For Neottia varer det s&ledes 7-9 hr fpr dette skjer (Kirchner et al. 1936), Dertil syns fuglerede sigar i kunne blomstre og sette frukt underjordisk. Planten kan altser - i likhet med sopp - latent vare til stede og dukke fram fgrst nir gunstige omstendigheter byr seg, for si siden 6 forsvinne for kortere eller lengre tid. Pa Neottia-lokaliteten i Ofoten syns det & vare en vel etablert populasjon. 1975- sommeren var en uvaJrlig nedbprrik og kald sommer nordpir. Gjennomsnittstemperaturen for juni, juli, august var for Ofoten mellom 2 og 3o under det normale (pers, medd. fra Vervarslinga for N. -Norge). Likevel fantes der si mange som 17 blomstrende Neottia-individer pi stedet. En kunne tenke pi historiske irsaker til at b&de Alliaria og >tle, planter som i sine hovedpopulasjoner sprpa har omtrent samme utbredelses- mpnster, forekommer i nerheten av hverandre ogsi her. I tillegg nevner Benum (1954b:469) en tredje disjunkt art, Viburnum opulus, fra samme omrede. V. opulus er ogsifunnet 2-3 mil lenger 0st, i Vasdal vedBjerkvik (8.8.1923, A. Notp (O). Arten finnes ellers spredt pl solrike, Iune lokaliteter i Nordland til Soli i Beiarn (186?, J.M. Normaa(O)). @i3, Viburnum opulus og Neottia har forskjellig spredningsgkologi. Om disjunksjonen for Alliaria er historisk betinget, trenger det derfor ikke bety at samme irsaker er skyld i utbredelses-

160 Iuken for Neottia eller Viburnum opulus. Som fpr nevnt, ville de lokale forhold ligge vel til rette for at en langdistansespreder som Neottia skulle kunne etablere seg, hvis frp tilfeldigvis ble fprt si langt nordover. Alliaria-populasjonen har tydeligvis holdt seg godt siden Norman oppdaget den for bortimot hundre ir siden. Vil ogsi Neottia-populasjonen gjpre det?

Jeg takker fprsteamanuensis P.M. Jprgensen og vitenskapelig assi- stent J. Berge, Botanisk museum, Bergen for henholdsvis kommentarer og rid til manuskriptet og kontroll ved identifiseringen av en del planter. Herbariene i Bergen (BG), Oslo (O), (TRH) og Tromsg (TROM) takkes likeledes for utlint materiale.

SUIVIMARY

Neottia nidus-avis is reported new to North Norway where it occurs at lat. 680 2?'N, long. 1?o 09'E. This is the most northern record in Europe, The nearest southern locality is at @rlandet in Trpndelag county. The species was found near to J,I\I. Normanrs locality of Alliaria petiolata from 1884. The occurrence in North Norway is presumably caused by wind-spread diaspores from the main populations in .

LITTERATUR Benum, P., 1950. Nyare plantefunn i Nord-Noreg. Blyttia 8:1-11. L954a. The Flora of Northern Norwav. The N L2:33-37. London. 1 954b, lke.

a8, id-lrpndelag og Nord- land fylker: 466-476. Oslo. Borenius, G. , 1955. N'dstroten Qeel@ nidus-avis) funnen i J'dmtland. Sveriges Natur. 46:126-127 . Fegri, K. , 1960. Coast Plants. Maps of Distribution of Norwegian Vascular Plants I. Univ. Bergen Skr. 26. Holmboe, J. , 1934. Spredte bidrag til Norges flora. IIL N.yt mag. naturv. 74:.7t-II6. Hult6n, E., 1971. Atlas dver vdxternas utbredning i Norden. 2. uppl. Sth. Kirchner, O.v., Loew, E., Schr6ter, C., 1936. Lebensgeschichte der Bliiten- pflanzen Mitteleuropas. Bd. 1(4). Stuttgart. Lid, J. , 1974. Norsk og svenek flora. 2. utg. Oslo. Meusel, H., 1965. Vergleichende Chorologie der zentraleurop'dischen Flora. Jena. Norman, J.M., 1894. Norges arkCiske flora. I. Speciel plantetopografi 1 . Kristiania. Skogen, A. , 1963. Noen plantefunn fra Trpndelagskysten. !]g@ 21:178-188. Strompdal, K., 1940. Planteliste fre Velfjord i Nordland. Nytt mag.naturv. 80:49-80. Vogt, T. , 1941. Trekk av Narvik-Ofoten-tral

161

En undercokelse av strandvegetasjonen i Lille Porsangen, Finnmark An investigation of the shore vegetation in Lille Porsangen, Finnmark county, North Norway

KLAUS H@ILAND

Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo

Lille Porsangen (fig. 1) er en smal sidefjord til Laksefjord. Den ligger ca. halwegs opp pe gstsida av SverholthalvQya og strekker seg inn til ca. midten av halvpya. Ut i Lille Porsangen renner Lille Porsangerelva som starter fra Kjesvatn. Ved utlppet vider elva seg kraftig ut og blir svart grunn med lps sandbunn. Omridet ved elvas utlgp er brakkvannspivirka. Forskjellen pi flo og fjpre er stor, og gir seg tydelig utslag pi vannfpringa i elvas nederste deler. Det renner ogsi ut et par mindre smflbekker. Bunnen av Lille Porsangen inneholder ei typisk utforma akkumula- sjonstrand. Med dette menes ei strand der materiale fra havet langsomt av- leirer seg utover fra fastlandet pi grunn av tidevannet. Bplgepivirlcringa mi vare svak, da havet ellers ville virke eroderende. Slike akkumulasjonsstrender dannes derfor bare i bunnen av stille fjorder og bukter. De er vanlige i bunnen av Finnmarks fjorder. Floristisk og plantesosiologisk avviker de fra akkumula' sjonstrender i Spr-Norge ved at de inneholder en rekke strandplanter karakte- ristiske for subarktiske og arktiske strpk. Slike nordlige akkumulasjongtrender er underspkt i Norge av Nordhagen (1954), Gillner (1955), Vestergaard (1972) og Thannheiser (19?4), pi Svalbard av Hada6 (1946) og Hofmann C1969), pE Vest- Grpnland av B6cher (1963) og pl Rybatchi (Fiskerhalvpya i Petsamo, Kola) av Kalela (1939). Siira & Haapala (1969) har underspkt utbredelsen og pkologien til Puccinellia phryganodes, det mest typiske innslaget pi nordlige akkumulasjon- strender. Berggrunnen pi nesten hele Sverholthalvpya bestir av den kaledonske fjellkjedens metamorfe bergarter fra prekambrium (Holtedahl 1918, Reading 1965). Omredet har vert helt nedisa under siete istid (Sollid et al. 1973), og bunnen av dalen fra Lille Porsangen best&r av kvartere lgsavsetninger.

Blyttia 34 | L63-172 t t976 163 Botanisk har Lille Porsangen tidligere bare vart omtalt av Dahl (1934) som gir en opptegnelse av flere strandplanter. Under feltarbeid i Finnmark pdL oppdrag for Milj@verndepartementet (Eidissen, Hpiland & Pedersen 19?5) ble det foretatt en botanisk underspkelse av akkumulasjonstranda i Lille Porsangen (23.-24. juli1975). DetbletattenlinjeanalyselangsengradientS00muta.for flomllet til 180 m inna.for flom61et. Det ble foretatt 26 ruteanalyser 11 m2; med relativt jamne mellomrom (fig. 2, tabell I). Dekningsgraden fplger Hult-Ser- nanders skala, + betyr sterile eller dirlige individer, x betyr notert forekomst uten angitt dekning. Det ble ogsi tatt fem vannprpver fra ulike vegetasjonstyper. /'i;"i 0 I 2 3kn #

tN I I I \ttn2 s a(il'fl\l\\r\ rt\\Y W

Fig. 1. Oversiktskart over Lille Porsangen omridet. Sketch map of the Lille Porsangen area. lu

sr*tunnJrtrrun rilyrrdtr r'T;lilfiil'

t.ilrar..Cnrnn

Fig. 2. Plantesamfunnene langs linjeanalysen p6. akkumulasjonstranda i Lille Porsangen. Stolpediagrammene viser s altholdighet og ledningserrne for de fem vannprpvene. lant communities the transect on the salt marsh in rams show salini and conductive power of

164 Tabell L LlDleealysen fra Lllle Por6egen

Anelvsenr-123455 9 10 lt 12 13 14 15 16 t7 18 1S 20 27 22 2a 2tt 25 26 Avstand i n fra flonel -500-100 -\O -t5 -t0 -25 6 ,o ll0 50 60 7 8o 9o r0o r1o r2o r4o r6o t8o DekninA feltsJikt t 6o 6( l( 10 7l 50 6( 5( 70 5l 7l 1( 7( 20 7l 9O DekninA bunnsjikt t 0 ( r0r r0 10r l( 100 ( I0( ( 10( 8( 0 0 .L0r l0i 10r 100 Deknino naken nark I llo ll( 9( 70 ( 7l 0 8( g( 7 808 80 0 Fucua veaiculosua Corda filuh CLadophora ap. Enteronorpha sp. Puccinellia phryganodeg I I TrigLochin palustre Vaucheria sp. Diatonales indet. Lyngbya sp. Oscill&toria sp. Rtde svovelbakterier Juncug gerardi Ligusticun acoticun Featuca rubra Hypnun lindbergii Carex glareosa Calanagrostia neglecta 2 Parnag6ia palugtriB Runex acetosa ) Trientalis europaea Carex halophila Potentilfa egedii I Carex nackenziei 5 Triglochin naritinun , Stellaria hunifuaa Carex gubspathacea Bryun app. Drepanocladua app. Enpetrun hernaphroditun Conanum paluat!e Carer rariflora Pedlcularis paluEtrls PolygoDun vlviparun CanpYliun protcnaun Drepanocladua revolvon! salir phyl.iclfolia Sal.ir lapponun Salir Dyrainites Scirpus caespitosur sconpidiu Bcorpioides lleesla uliginosa EqulBetun palustrc Androneda polifolla Betula nana Plngulcula vulgaria Calllergon str&nlneun Bnyun pseudotriquetrun Jungernannialea indet. ilitrula gracills or CN Sublittoralsonen

Denne sonen betegner det som befinner seg utafor normalt fjgremil, og som vanligvis er under havflata. I omridet ble denne sonen undersgK 20 m utaJor fjpremilet (analysenr. 1-). Havbunnen er dekket av fin sand. Pimindre steiner utgjorde Fucue vesiculosus og Corda filum det viktigste innslaget.

Littoralsonen

Denne sonen betegner det som befinner seg mellom normal flo og fjpre, og som periodevis oversvpmmes av sjpvann. I Lille Porsangen ble derure sonen 24. juli m8lt 480 m lang. Littoralsonen er en nesten golvplan flate av silt og fin sand. De ytterste 440 m er praktisk talt vegetasjonslpse (analysenr, 2'1 , av og til med tilfeldige bevoksninger av Puccinellia phr.yganodes pl smi grus- og steinhauger. De siste 40 m av littoralsonen irur til flomilet er dekket av mer eller mindre tette tepper av Puccinellia phr,vganodes (analysenr. 3-6) (fig. 3). Dette graset gender ut siksakformete, krypende utlppere som danner tette, rpdgr6. tepper (norsk navn, teppesaltgras). Puccinellia phryganodes er utbredt i sub- arkfiske og arktiske strpk (Nordhagen 1954, Siira & Haapala 1969) og utgjpr vegetasjonen ytterst piL nordlige akkumulasjonstrender. Plantesosiologisk fpres

Fig. 3. Akkumulasjonstranda ved Lille Porsangen. I forgrunnen littoralsone med Puccinellia phryganodes-tepper. I bakgrunnen Juncus gerardi-enger. The salt marsh in Lille Porsangen. I:r the foreground tidal zone with ' denne vegetasjonen til assosiasjonen Puccinellietum phryganodis (Hada6 1946, Nordhagen 1954, Gillner 1955, Hofmann 1969, Tyler 1,971, Thannheiser 1974). B&de Kalela (1939), Gillner (1955), Tyler (1971) og Hesjedal (1973) regner Puccinellietum phryganodis som en nordlig utforming av den mer sprlige Pucci- nellietum maritimae. Tyler og Hesjedal skriver at den finnes pi nederste del av geolittoralsonen (som normalt ikke blir oversvgmt). I Lille Porsangen, samt piL liknende strender som ble bespkt i Finnmark, forekommer Puccinellia phr.vganodes-teppene vanligvis i pvre del av littoralsonen, og oversvpmmes av flo sjg. Nordhagen (1954) har gjort liknende observasjoner, og han mener at puccinellietum phryganodis er en arktisk utforming av Salicornietum herbaceae + Puccinellietum maritimae. Siira & Haapala (1969) noterer Puccinellia phryga- plgg sammen med salicornia europaea p8 strandenger ved den Bottniske Bukt' De konkluderer med at Puccinellia phryganodes er halofil, men kan vokse p& jord med stor variasjon i elektrolyttmengde. Den ser ut til i vokse tettest piL steder med saltholdighet pl 9 13 0/00 i jordvannet. Lille Porsangen er som bunnen av flere av Finnmarks fiordartner, brakkvannspivirka fra elver og bek- ker (se Gillner 1955). Dette gir trolig Puccinellia phrygaaodes gode vekstvilkir' Den ger ut til i vere konkurransesvak, men ved sine krypende utlppere er den godt tilpassa den urolige littoralsonen. Som Salicornia, ser den ut til i ha en viss mudderbindende evne. Pl steder med anaerobe forhold i littoraleonen er det HrS-utvikling og vakre flekker av rpde svovelbakterier'

Geolittoralsonen

Denne sonen er normalt aldri oversvgmt ved flo sj9' Vegetasjonen her er tettere, mindre salttilende og inneholder flere arter. Ved springfloer kan imidlertid store deler av sonen oversvpmmes. En god indikasjon pi springfloer i Lille porsangen er forekomster av tangrester langt inne i geolittoralsonen. I geolittoralsonen finnes forskjellige vegetasjonstyper alt etter avstand fra havet, fuktighetsforhold og ferskvannspflvirkning. I Lille Porsangen kan fire assosiasjoner gjenkjennes (etter Nordhagen 1954): Caricetum subspathaceae pi fuktig mudder og sand oftest like innafor Puccinellia phryganodes-teppene; Juncetum gerardi subarcticum, en nordnorsk utforming av Jwrcus gerardi- engene, med forekomster av nordlige strandplanter som Stellaria humifusa og potentilla egedii; Festuceto-Caricetum glareosae pi tprrere, hpyereliggende steder; Caricetum mackenziei p& ferskvannspivirkete steder. Bare de tre siste samfunnene kom med i linjeanalysen, De fire nernrte samfunn regnes alle for subarktiske til arktiske' I Lille Porsangen avsluttes littoralsonen brltt av tette bestander Juncus gerardi (se fig. 3) med sterke innslag av Stellaria humifusa og Festuca

167 rubra (analysenr. 7). Vannstanden ved flo nir helt opp til basis av Juncus gerardi-striene. Dette beltet er 3-5 m breit. Sosiologisk faller det inn under Juncetum gerardi subarcticum, Inna"for dette smale Juncus gerardi-beltet kommer en vegetasjon som stadig veksler i to hovedtyper: 1. Enger med Carex glareosa, Festuca rubra, Calamagrostis neglecta, Parnassia palustris og tette matter av Hvpnum lindbergii i bunnsjiktet (analysenr. 8, 10, 12, 14, 16). Juncus gerardi kan forekomme, men dominerer ikke. 2. Mer ipen vegetasjon med tuer av Carex mackenziei og Tri- glochin maritimum og spredte innslag av Carex subspathacea og Stellaria humi- fusa (analysenr. 9, 11, 13, 18, 19, 20, 21 , 22). Bunnsjiktet er manglende eller ytterst dirlig utvikla. Engene finnes p6 relativt tprre steder. sosiologisk faller de inn urder Festuceto Caricetum glareosae. Den mer Spne vegetasjonen finnes pi fuktige, flate forsenkninger med mudder- og sandbunn. Disse omrEda er vesentlig danna ved at smibekker skjerer seg gjennom geolittoralsonen. Vege- tasjonen kan klassifiseres som Caricetum mackenziei. Pi enkelte steder utafor linjeanalysen kunne denne vegetasjonen 96" over i flate matter av Caret sub- spathacea og Stellaria humifusa uten andre karplanter. Dette kan klassifiseres som caricetum subspathaceae, men i Lille Porsangen virker ikke grensa mellom disse to samfunnene helt klar. sjpl om carex mackenziei ikke er noe uvanlig innlag pi sprnorske strender (se Lid 1968), regnes assosiasjonen caricetum mackenziei som nordlig. Dette skyldes at Carex mackenziei sjelden spiller noen dominerende rolle fpr i Nord-Norge (Nordhagen 19b4). Ca. 140 m fra flomilet begynner vierbusker I opptre: Salix phylicifolia, S. myrsinites og S. lapponum. 120 m fra flomilet og innover begynner strand- vegetasjonen 6 gi over i mer myrprega vegetasjon med Carex rariflora, Comarum palustre, Polygonum viviparum, Equisetum palustre, Campylium protensum, Drepanocladus revolvens, scorpidium scorpioides (aaalysenr, 2g-261. Samtidig blir innslaget av strandplanter mindre. Myrpartiene som er typisk minerotrofe, kan klassifiseres som ttiippna intermedi'dra kdrrkomplex" (Malmer 1973) (En neermere pedersen . omtare av disse myrpartiene blir gitt av (in prep. ) . )

Saltholdighet og ledningsevne i vannprpvene

De fem vannprpvene ble tatt langg linjeanalysen: Pr@ve 1 er reint sjOvann 20 m utafor fjpremilet (sublittoralsonen) (analyse 1). Pr0ve 2 er overflatevann i et fuktig, ipent omride dominert av Carex mackenziei (analyse 9, 6 m fra flomilet). Prpve 3 er utpresset vann mellom Hypnum lindbergii i bunnsjiktet i engvegetasjon (Festuco-Caricetum glareosae) (analyse 16, b0 m fra flomiLlet). Prgve 4 er overflatevarur i et fuktig, ipent omride med Carex

168 mackenziei og C. subspathacea (analyse 22, Ll} m fraflomfllet). Prove 5 er grunnvann fra myrpartiene (analyse 24, I40 m fra flomilet). Kloridinnholdet som mg pr. 1 og ledningsevnen ( 1061 ble milt i X 2O' prgvene. Resultatene sti,r oppfprt som stolpediagram i fig. 2. C1--innholdet i sjpvarnet tilsvarer 24 O/00 NaCl, hvilket er 10 0,/00 mindre enn normalt (34 0/00). Dette skyldes at den relativt vannrike Lille Pors- angerelva renner ut, og skaper de allerede omtalte brakkvannsforhold. En mE regne med at Puccinellia phryganodes-vegetasjonen mi tile denne saltkonsen- trasjonen. Bide C1--konsentrasjon og ledningsevne minker innover stranda. Det er hpyst sannsynlig at NaCl er den stprste bidragsyter til den store lednings- evnen i prgve 2. Innover s''nker Cl--konsentrasjonen noe mer enn ledningsevnen. Dette skyldes trolig at innholdet av andre ioner ikke synker like raskt som Cl-.

En bruk av van der Maarels metode til belysning av vegetasjonsgrenser og vege- tasjonssammensehring i LiIIe Porsangen

Van der Maarels metode er. omtalt av Fresco (1972). Ved denne underspkelsen ble Jaccards likhetsindeks benybta (Jaccard 1901):

Kj= a+b+c a = aatall arter i ett utvalg, b = antall arter i et annet utvalg, c = felles arter. Hgy Kj-verdi, stor likhet; lav Kj-verdi, liten likhet. Kj ligger mellom 0 og 1. Kj-verdier ble beregnet for parvise ruter langs linjeanalysen, og verdiene ble satt opp i et diagram (fig. 4) med analysenummerene som abscisse og Kj-verdiene som ordinat, Dette diagrammet vil vise overganger mellom vegetasjonstypene, idet tydelige fall i kurven mellom Kj-verdiene vil avbilde vegetasjonsgrensene. Videre vil kurven der den holder seg hpyt vise stor homogenitet i vegetasjonen langs transektet, mens der den holder seg lavt vise lav homogenitet. Av fig, 4 ser vi at det forste dype fallet er ved 2-3 som er overgangen mot Pucsinellia phryganodes-teppene. Fra 3 til 6 holder kurven seg hpyt, noe som viser stor hornogenitet i denne vegetasjonstypen. Fallet ved 6-7 markerer overgangen til Juncus gerardi-beltet. Mellom 7 og 8 holder kurven seg ganske hgyt til tross for at de to analysene er tatt i vegetasjon som fpres til to ulike assosiasjoner (Juncetum gerardi subarcticum og Festuceto-Caricetum gla-reosae). Den vesentlige forskjellen mellom disse, bortfall av Stellaria humifusa og Ligusticum scoticum og framkomst av Carex glareosa i det siste samfunnet, forandrer ikke mye pi artssammensetningen. Fra 9 til 17 holder kurven seg lavt og nAr 0-verdien flere ganger. Vi er her inne i omriLdet som stadig veksler mel- lom tprrere enger (Festuceto-Caricetum glareosae) og fuktig, ipen vegetasjon (Caricetum mackenziei) . Vegetasjonen her viser liten homogenitet. Mellom 18

169 Ii l.o

0,9 o,l o,, oa o.t o.a

O,J qt o.l

0.0 25 26 Aralyaani

Fig. 4. Jaccards likhetsindeke for parvise analyser langs linjen. The values of Jaccard's eimilarity index of analyeie in paire along the transect. og 22 holder kurven eeg hgyt. Dette er et Btgrre, ferekvannsplvirka omride med meget skrinn vegetaejon vesentlig av Carex mackenziei og Triglochin maritimum. Et fatl ved22-23 innleder forekomst av myrplanter' Pl det siste gtykket har kurven en j4mn, tilnermet liniar stiping, noe oom vieer at inn- slaget av myrplanter gker jamnt samtidig eom strandplantene avtar.

Konklusjon Lille Porsangen inneholder ei pent utforma akkumulasjonstrand. Innslaget av nordlige stran@lanter er stort, og vegetasjonen kan inndeles i plantesamfunn typiske for eubarktiske til arktiske etrpk. Stedet er godt egna til typeomride. For Miljgverndepartementet er strand- og myrpartiene i Lille Poreangen fore slitt fredet i eanrnenheng med et stprre omrlde som omfatter Soulovarre og dalfgret til bunnen av Lille Poreangen.

Jeg vil til slutt rette en takk til Inggard Blakar (Institutt for marin biologi, avd. limnologi) for hjelp til milingene av saltboldighet og ledningsevne i vannprgvene.

SUMMARY

Lille Porsangen is a narrow fjord situated in Lebesby parish in Finnmark county (North Norway). The salt marsh vegetation consistg of following aseosiations

170 (according to Nordhagen 1954): Puccinellietum phryganodis in the tidal zone, Juncetum gerardi subarcticum as a boarder above the normal high water, Festuceto-Caricetum glareosae on rather dry habitats, and Caricetum macken- ziei and Caricetum subspathaceae on fresh water influated habitats. Innermogt there is mire vegetation. A transect analysis of the vegetation was made (Figs. 2 and 4, Table I).

LITTERATUR

Biicher, T.W., 1963. Phytogeography of Middle West Greenland. {944.,__glglg4g 148 (3): 1-289. Dahl, O. , 1934. Floraen i Finnmark fylke. Nyt Mag. Naturvid. 69. 430 s. Eidissen, 8., K, Hpiland & A. Pedersen, 1975. for Mi anen for verne-

Fresco, L. F. M. , 1972. Eine directe quantitative Analyse von Vegetations- grenzen und Gradienten. R. Ti.ixen (ed,): Grundfragen und Methoden in der Pflanzensoziologie. Den Haag. s. 99-112. Gillner, V., 1955. Strand'dngsvegetation i Nord-Norge. Svensk Bot. Tidskr. 49: 2L7 -228. Hada6, E. , 1946. The Plant-Communities of Sassen Quarter, Vest spitsbergen. Studia botanica Cechica 7: L27-L64. Hesjedal, O., 19?3. Vegetasjonskartlegging. Ag-NLH. Hofmann, W. , 1969. Dae Puccinellietum phrygaaodis in Siidost-Spitzbergen. 14:224-230. Holtedahl, O., 1918. Bidrag til Finmarkens geologi. Norges Geol. Unders. 84. 314 s. Jaccard, P. , 1901. Etude comparable de la distribution florale dans une portion Alpes et du Jura. Bull. Soc. Vaud. Sci. Nat. 37:.547-579, Kalela, A. , 1939. Uber Wiesen und wiesenartige Pflanzengegellschaften auf der Fischerhalbinsel in Petsamo Lappland. Acta Forestalia Fennica 48. (2):t-523. Lid, J., 1963, Norsk og svensk flora, Oslo, Malmer, N. , 1973. Riktlinjer fdr en enhetlig klassificering av myrvegetation i Norden. IBP i Norden tl:.155-172. Nordhagen, R. , 1954. Studieg on the vegetation of salt and brackish marshes in Finmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394. Pedersen, A, , in prep. Vegetasjon og gkologi pA fire verneverdige myrer i Finnmark, Reading, H.G. , 1965. Eocambrian and Lower Palaeozoic geology of the Digermul Peninsula, Tanafjord, Finnmark. Norges Geol. Unders. 234. Arbok 1964: 167-191. Siira, J. & H. Haapala, 1969. Studies in the distribution and ecology of Pucci- nellia phryganodes (Trin.) Schribn. & Merr. in Finland. Aquilo, Ser. Botanica 8:l-24. Sollid, J.L. et al., 1973. The deglaciation of Finnmark. Norsk Geogr. Tideskr. 2?: Thannheieer, D., 1974. Beobachtugen zur Kiigtenvegetation der Varanger- Halbingel (Nord-Norwegen). Zeltechr. Deutschen Gesell- echaft Polarforsch. 44 : 148-159. Tyler, G., 1971. F6rslag til rtKlinJer ftir en enhetlig klasslflkation av hav- etr'dndernag vegetatlon i Norden. IBP i Norden 7: 59-?6. Vestergaard, P., Noen fjellplantefunn fra devon-omrtdene i Hyen, i relasjon til fjellfloraen i Nordfjord Some new localities for alpine plants, in relation to the mountain flora of Nordfjord, West Norway

ARNFINN SKOGEN

Botanisk museum, Universitetet i Bergen

Floraen i Nordfjords fjell er dirlig kjent. De fi underspkelsene, vesentlig ved O. Dahl (1896, 1898), Nordhagen (1954) ogWischmann (upubl. BG og O) tyder pi at omridet har en ytterst fattig fjellflora, men ogsi at det finnes spredte forekomster av kravfulle arter, Omridet har fjell med topper pi over 1500 m. Berggrunnen er gjennom- giende fattig, i gst overveiende gneiser, i vest enda ugunstigere devonske berg- arter. Innen gneisomridet finnes dog flekker med kalkrikt berg (Kolderup 1950, 1.960, Holtedahl & Dons 1960, Kildal 1970, Bryhni & 1970), Den svaere nedbgren, pi vestsiden av Hyefjorden mellom 4000 og 6000 mm i iret (Fregri 1960), fprer ogsi til at forvitringsjorden vaskes av fjellsidene, mens slakkere skrininger og daler dekkes av torv. Store deler av de hpyereliggende omrider er dekket av breer og fonner. Til dels gAr disse helt ned til skogkanten, turger trenger sogar ned i slcogene. Selv langt i vest smelter sneen sent fra de hgyere fjellene. Under rekognosering ved Skjerdalen i Gloppen, langs pstsiden av devonformasjonen i Hyen, fant jeg sommeren 1974 noen fjellplanter som er sjeldne i Nordfjord (se tabell I) . Fordi fjellfloraen i distriktet er sl dirlig kj ent og utbredelseskartene (f. eks. i Hult6n 1971) til dels er misvisende, vil disse funnene og andre kjente forekomster bli diskutefi i det fplgende, bl. a. for i stimulere til bedre undersokelser.

Underspkte fj ellplantelokaliteter vest for Skj erdalen

L Den rikeste forekomst av fjellplanter ble funnet i stupet fra devon*fjellet Hesten, lengst sydpst i Skjerdingane, mot Skjerdalen (UTM LP 39,59). Fore- komsten ligger i sydpstlig eksposisjon, mellom vel 800 og 900 m o.h. Fjellartene

L73 Blyttia 34 : L73-187 ; 1976 vokser pi enttavsatsil i et ca. 300 m langt belte pl overgangen mellom gneiser og devon-formasjonen (se fig. 1 og 2b). Hele lokaliteten er oversilt bide av over{latevann fra devon-veggen og grunnvann som siger frem i bergartsskillet. Fjellartene vokser dels pi fast fjell, dels i tynn lpsgrus. Oppover avgrenses forekomsten av den stupbratte devon-veggen, som her gAr opp i over 1200 m o.h. Nedover g5.r den over i en bratt lyng-, gress- eller buskdominert li. Berggrunnen bestar av skifrig, finkornet devonsk sandsten og breksje som til dels er bra forvitret. I den bratte veggen finnes nesten ikke forvitrings- materiale, trolig fordi fjellsiden spyles ren under de hyppige og kraftige styrt- regn. I tprrv@r er storparten av veggen svart tpr. Disse forhold kan forklare at selve devon-veggen nesten mangler vegetasjon. Det mest igynefallende ved forekomsten er svere matter med Egr(ilrage_glzgigq. Ogsi Polystichum lonchitis finnes rikelig, men den vokser langs hele stupet fra Skjerdingane. Begge disse artene forekommer spredt helt ut til kysten i Nord- fJord (sml. O. Dahl 1896, 1898, Samuelsson 1938, 1943, Nordhagen 1954), men er begrenset til rikere bergarter. Sammenlignet med de sentrale fjellstrgk har lokaliteten en temmelig artsfattig fjellflora (tabell L t).

II. Den andre litt rike forekomsten ble funnet i bergveggen nord for Svartevatnet (urM LP 37,58) 900-1200 m o.h. Berggrunnen bestir av devonkonglomerat og -breksje med smale striper av skifrig sandeten. Bergets lagretning gjgr at det darrnes hyller med grunnvannstilsig fra hpyereliggende, dels bredekte omrider i nord og vest (Gjegnalundsbreen). Tross bratt, sydlig eksposisjon og sparsomr l0smateriale er derfor de bredeste hyllene og mange svaberg dominert av fuktig- hetskrevende sanfunn. Forekomsten er betydelig fattigere enn I (tabell I. [), men bemerkelsesverdig fordi den ligger inne p& selve devonen.

III. spylekjeglen fra breelven innerst i skjerdalen og bergene omkring denne (UTM LP 37,55) gir ned til 310 m o.h., langt under skoggrensen. Likevel er den dels omgitt og oppsplittet av store fonner som ikke smelter ut hvert ir, og en bretunge fra Gjegnalundsbreen strekker seg langt ned fra sydvest. Etter at breene i lang tid hat ghtl, tilbake, er deler av lokaliteten tilgrodd med frodige kratt av bjprk, or, rogn, selje, hegg og vierarter. Mange ting tyder pi at dette er i ferd med i snu, store deler av krattene var ikke fremsmeltet siste dagene av juli L974, og trer i brekanten var sividt i blomst. Blde forandringene i lokalitetens vegetasjon og nedvaskingen av dia-

t74 Tabell I. Alpine arter (aen6u Dstelsen 19?l) ve6t for Hyoflorden 1g?4 west (Alp.!Ie.spectes of FyefjordoJl. Norqfiqrd, ,w€qrern Norwav t9?4. I + ! ror€Rommer sparsoml (ggM)s. r*elE domlndt t Utbredelse i Lokalitet r rr rrr Andre lok. Nordfjord Locality "' Other l@. Distribution in

Agrostia borealis Vestgr. i II Angelica archangelica VI Arabis alpina Vestgr. Arctostaphyl06 alpina Athyrium atpestre tv, v Vanllg Barbia alpina IV-VI do. Cerdamine bettidilolia TV Nokse sjelden Crex adolostoma IV Spredt C. atrata v, vI qeued C. bigelowii Vdli8 i fjelt C. bdodeaceog v Spredt C, lechenalii TV do. C. norvegica Vestgr, (FiB.4) C. rufina Spredt C. rupestria SJeldetr C. silatilis do. Vestgr, Casaiope hypnoides IV, V Cerastium alpinuh Spredt C. cerstoides IV do. C@loglossum virlde + v do. Deschepsia alpina tv, v do. Dryas @topetala SJolded Empetrum hermaphroditum IV-VII Vantig Epitobiuh alsinifotium VIT V6stgr. i II? E. anagallidifolium TV, V Vanllg E, horoehannii IV, VI do. E. lactiflorum tv do. Eriophorum 6cheuchzeri Sp.edt Coaphatium norvegtcum Vrntig G. aupinum IV-VN do. Juncus biglumi€ Se fig. 2 J. cdtmeua Se fig. 3 J. trifidus IV, V Vantig J. trigtumis Sjeld€n Leucorchis atbida ssp. Etramrnea do. Loiseleuria procuhb€ng IV, V Vantig Luzuta 6picata IV, V do. Lycopodium alpinum do. Oxyria digyna ry-vl do. Phleum commutatum IV,V do. Phyllod@e. c@rutea vt, vII do. Poa alpina tv, v Spredt P. flexuosa do. P, glauca vl do. til havnive Polystichum lonchitis Spredt, rikt Potentilla crantzii Sjelden, kravfull Pyrola norvegica do. Vestgr. Ranunculus pyghaeus IV, V Sjelden Sagina saginoides Vcstgr. i Il Salix heabacea IV, V Vaolig Saxifraga aizoides Spredt, rikt S. oppositifolia do. S. riwlaris Mjotden S, atellaria IV-VII Vantig tll tavlandet Sedum roaea IV-VI do. Sibbaldia procumbeng Iv, V VanliS Silene acauli6 V Spredt Tofioldia pusilta do, til havnivl, rikt Verodica alpina + tV, V Spredt V. fruticans + Vestgr.

I Stup€t fra Hesten mot Skierdaten, UTM: LP 39,59. ?OO-9OO m o.h-

II Nord8iden av Svartovatnet. UTM: LP 3?,S8. 9OO-I2OO m o.h, III Spylekjegte og berg innenlor Skjerdal8vatnet. UTM| Op g?,S5, 310-450 h o.h.

Myggen metlom Svaftevatnet og Clsa. UTM: LP 3?,58, 900-960 m o.b.

V 9stkanten av ryggen mellom Gese og Hesten. UTM: LP 38,58-59. 900-1000 h o.h.

VI Skjerdalen; tien og dalen Nesgestgl6n-Skjerdalsoter. UTM: LP 39-59. 200-400 m o.h,

Vtt Skjerdat€ni dalbunnen fra aettene tit Skjerdatsvatnet. UTM: Lp 38,b?. 210-300 m o.h.

NBi Fglgeode arter fra Denielsetrs li8te (19?I) et utelatt fordi d6 i Nordfjord er tike vanlige i lavlsdet som i fjellet: Alchemilla alpina, Crvotof&mb& glrigE, Polvsonum vivioarum, Rubus chah&morua, Salix Etauc&. g-!ry, S. phvltcifotia, Sdlfr{a cotvledoo, SauEsurea alpina, S€lgtnella leluinoldos. De er alle funnet i lokstitetone t-tII.

r75 Fig. l. Overgangen mellom devon og grreis under Hesten i Skjerdingane (lok. I). De kravfulle plaatene finnes vesentlig like under devonveggen, The rich mountain flora site at the transition between Devonian and t- sporer fprer til at fjellplanter og termofile arter forekommer side om side. De fleste fjellplantene er ubikvister (tabell I. IID, Hele forekomsten har en noksa tilfeldig karakter, men sammenligning med Nordhagen (1954) viser at en rekke fjellplanter forekommer kongtant pi lavt niv6' i indre Skjerdalen.

I alle de nevnte lokalitetene forekommer en rekke edafisk kravfulle arter som ikke er bundet til fjellregionen, srrnmen med fjellplantene (se tabell IIa) . Av disse er sarlig Carex flava og C . capillaris viktige indikatorer. Til tross for hpyden er I den rikeste lokaliteten, ogsi for en rekke typiske lavlands- ar[er, Sarlig i I og II er det et rikt innslag av kravfulle moser. helst fukriq- hetskrevende arter som Blilqgg-e$3, Bryum pseudotriquetrum, Cratoneouron commutatum, -9@yligm stell@, Drepanocladus intermedius, D. revolvens, Fissidens adianthoides, F. osmundoides, Riccardia pinguis, R. sinuata og Scorpidium scorpioides. Men ogs& tgrtvoksende arter er vanlige, bl. a. Ctenidium molluscum, Ditrichum flexicaule, @, !}y!!Sg1!9!p@, triquetrus, Tortella tortuosa og Tortula ruralis. Et pifallende trekk ved I og III er innslaget av suboseaniske arter (se tabell IIb). I stupet under Hesten og iser ved Svartevatnet er mange av disse karplantene ner sine hpydegrenser (sml. Feegri 1960, Lid 1975). For mange representerer forekomstene ogst noksi pstlige lokaliteter i Nordfjord (sml' Faegri 1960). I tillegg til karplantene mi ogsi nerrnes mosen Campylopus atrovirens som i fI bide har sin pstgrense i Nordfjord og nir ca. 100 m hpyere enn tidligere angitt for Norge (Stprmer 1969: 217). At suboseaniske planter opptrer b&de langt pst og hpyt tilfjells i disse superhumide strpk, er i god overensstemmelse med Fegris (1958, 1960) oppfat- ning av deres krav til hoy humiditet. Elementet er dog betydelig sterkere repre- sentert pi lavt niv&. De fleste fjellplantene irurgir i samfunn som er noksi sterkt preget gjelder b&de forekomstene i ipen grusjord og av fuktighetskrevende arter. Dette . i de med sluttete samfunn med organogent jordsmonn, Unntak fra dette er Carex rupest:ris, Poa glauca, P. flexuosa og Cerastium alpinum, som alle vokser p6, tort berg.

Om enkelte fjellarter Flertallet av fjellplantene vest for Skjerdalen er lite kravfulle og alment utbredt ogsA i Vest-Norges fjell. Men en liten gruppe edafisk kravfulle arter har noks& isolerte forekomster i Nordfjord (for lokaliseringene, se tabell I): Juncus biglumis L. Det ble funnet to planter i I. Arten er tidligere kjent fra fire lokaliteter i Nordfjord (fig. 2). Den finnes spredt Pstover fra nordre

L77 Tabell tr. Suboseaniske og eda-fisk kravfulle lavlandsarter i fjell-lokaliteter' Suboceanic and edaphically exigent lowland sfecies in mountain habitats

Lokalitet (Locatity) cf. tab. 1 I UI TV v a) Lavlandsarter (Lowland species) Ajuga pyramidatis + ++ Anemone nemorosa Botrychium lunaria + Carex capiltaris ++ ++ + + C. dioica ++ I + + C. flava ++ ++ i f T C. pallescens T + + + C. scandinavica + + Circaea alpina + + Convallaria majalis + + Crepis patudosa + + Cystopteris fragilis ++ Dryopteris filix-mas ++ ++ Fragaria vesca + ? Gymnadenia conopsea + Melica nutans ++ + Poa nemoralis + + Ranunculus auricomus + + Roegneria canina + + Rubus saxatilis T Stettarla nemorum + T

b) Suboseaniske arter (Suboceanic spec ies ) Blechnum spicant -? ++ Carex pilulifera + + C. pulicaris T Digitalis purpurea ++ + Dryopteris oleopteris ++ T Galium saxatile f f Holcus mollis + Juncus gquarrosus T T Luzula silvatica ++ ++ Narthecium ossifragum ++ i Polygata serpyltifolia ? P. vulgaris + Pteridium aquilinum T + Scirpus germanicus + Siegtingia decumbens # + Succisa pratensis ++ ++

Sunnmgre (Dahl 1898:38, Skogen 1971, 19741, men sJrnes mangle i Vestlands- fjellene nord for Sognefjorden. Juncus castaneus Sm. Arten opptrer nokei rikelig i I. Ogsl denne har noen spredte forekomster fra Davik i veet til Jglster i pst (fig. 3). Arten er ellers ikke kjent i fjordomridene pi Vestlandet mellom Romedal og Hordatard, men er

178 Fig. 2. Utbredelsen av Juncus biglumis i Nordfjord og tilstotende fjellstrpk, Innfelt vises ber@El6ffill-en i Hyen-omridet (etter Kildal 19?0). 1: @yegneiss, 2: Devon-formasjon, 3: Gneie-bergarter. I-trI: De viktigste lokalitetene' Distribution of Juncus biglumis in a"nd surroundi r the ormation. I- -onla

Fig. 3, Kjente forekomster for Juncus castaneus i Nordfjord og omliggende fjellstrpk. Distribution of Juncus castaneus in Nordfjord and surrounding areas.

179 noksa vanlig til Vik i Indre Sogrr (Knaben 1950: 93). J. castaneus er bisentrisk med sterkt awikende luke. Berg (1963:158) antar at den ikke',!harhatttidnok til i vandre gjennom hele Midt-Skandinaviatt. Arten er utpreget calsifil, og dette kan forklare fravaret fra deler av Vestlandsfjellene. Men nir den mangler i de fleste edafisk egnete lokaliteter Ost for Hyefjorden (Nordhagen L954: l7l, kan det tyde pi at den ikke har fylt sitt potensielle areal og er i spredning ogsi pi Vestlaadet. Det er dog vanskelig I se hvorfra den er kommet til Nordfjord. Carex norvegica Retz. Sparsomt pE v8rt grus i I. Ogsi C. norvegica har noen fi forekomster i Nordfjord (se fig. 4) . I motsetning til de foregiende er arten begrenset til de midtre og indre delene, slik at forekomsten i skjerding- ane er ny vestgrense for arten i Skandinavia (sml. Hult6n 19?1). Den nir dog helt ut til kysten i Romsdal (Malme 1969: 2271. Til tross for at arten ikke er si kravfull som de to foregfrLende, synes den mangle i fjellene bide syd og nord for Nordfjord.

Dr.vas octopetala L. ble funnet ett sted pi ryggen mellom Hesten og GALsa. Der dannet den en matte pi ca. L mz , omgitt av fattig, tuet fjellhed med Nardus stricta, vaccinium m,vrtillus, salix glauca (lavvokst), Empetrum herma- phroditum, Cladonia spp., Rhacomitrium canescens, R. lanwinosum og Hylo- comium splendens som de mest fremtredende arter.

Fig. 4. Carex norvegica i Nordfjord og tilgrensende omrflder. Carex norvegica in Nordfjord and surrounding areas.

180 Underlaget over hele ryggen, ogsi under Dryas-matten, er devon- breksje. Jordsmonnet er en blanding av grov grus og mprk organogen, nermest torvaktig jord. Under Dryas-matten er jorden seig og finpartiklet. Vannsuspensjon av rotskiKet gav pH pit 5,2 (etter kraftig regn). Tabell III viser at matten er ganske artsrik. Flertallet av artene er edafisk indifferente, men et fitall kalkindikatorer forekommer. Matten har et markert innslag av fuktighetskrevende arter, som Molinia coerulea, Scirpus caespitosus og Selaginella selaginoides. Men typiske xerofyter og rabbeplanter som {uncus gl[dus og Loiseleuria procumbens inngir ogs8. Den sterke domi- nane i bunnskiktet av Rhacomitrium canescens er litt ovemaskende pi det fuktige underlaget, men denne pion6rarten er i det hele pfrLfallende viktig pi devonbergene. Dette skyldes trolig at det fattige underlaget, kombinert med ekstremt klima, hemmer en langtgEende naturlig suksesjon. Bunnskiktet er i det hele ubalansert. De kravfulle artene, f. eks. Fissidens osmundoides, er i ferd med & bli overvokst. Heterocladium dimorphum er ansett "very rare in Vestlandet" (Nyholm 1954 69: 3?8. Sml. ogsi Mirtensson 1956: 240 og Havaas 1962:48)' Ogsi Hvlocomium pyrenaicum er sjelden pi Vestlandet. Martensson (1956: 311) anser denrra calcicolous mogstt, Vegetasjonen viser et betydelig samsvar med trUnclassified Dryas communitiesrrhos McVean & Ratcliffe (1962: tab. 23), samt en viss likhet med "-ryeg;@penEll- soc.trhos Baadsvik (1974, sml. ogsiL Malme 1971: 19), men er langt fattigere enn disse. Beslektede Dryas-samfunn finnes ogs8 i kystfjellene i Hordaland og Trpndelag (Skogen upubl. ). Det synes derfor som om !rg-sam- funnene mister noe av sitt serpreg i svart oseaniske strpk (se ogsi Skogen 19?0: tab. 3). I alt foreligger 8 funn av -ryq pi sydsiden av Nordfjorden, fra lengst vest til overgangen mot Sunnfjord innerst i J9lster (Haugsj& 1963:118). Pi samme mite som de foreglende artene synes forekomstene i Nordfjord ikke 6 ha sammenheng med artens pvrige utbredelsesareal' Noe vanligere i Nordfjord enn de nevnte er:

Carex saxatilis L. Pyrola norvegica G, Knab. C. rupestris All. Veronica fruticans Jacq. Juncus triglumis L.

Alle har noen fA forekomster ogsi vest for Hyen, og finnes spredt i tilstptende omrider mot syd og nord. Samtlige ble bare funnet i stupet under Hesten (lok' I). Juncus triglumis finnes rikelig og er i alt den vanligste i Nordfjord (Dahl 1898:38, Samuelsson 1"938: 53, Nordhagen t954: 171. Den er ogs& den vanligste av de ovennevnte artene pa Sunnmpre (Skogen 1974) og glr ut til pyene sydover Vest-

181 Tabell III. Vegetasjonen i lrp-matte pi devon-fjell i Hyen. Vegetation of Dryas-mat on the Devon formation in Hyen. W, Norway. UTM: LPa386,589. Hpyde (Altitude) 950 m. Analyseflate €e4lple area) 1 m--

Betula pubescens (juv. ) 1 Juncus trifidus Calluna vulgaris I Molinia coerulea Dryas octopetala 5 Nardus stricta Empetrum hermaphroditum I Scirpus caespitosus Loiseleuria procumbens I Salix glauca 1 Bryum spp. (steril) 1 Vaccinium myrtillus I Dicranum bonjeani I V. uliginosum I D. fuscescens I D. scoparium Antennaria dioica Drepanocladus unc inatus I Ba.rtsia alpina Fissidens osmundoides 1 Campanula rotundifolia Heterocladium dimorphum I Euphrasia frigida Hylocomium pyrenaicum 1 Geranium silvaticum H. splendens I Hieracium alpinum Polytrichum decipiens I Leontodon autumnalis Rhacomitrium canescens R Lycopodium alpinum R. fasciculare 2 L. selago R. heterostichum v. Pinguicula vulgaris sudeticum Polygonum viviparum R. lanuginosum Pyrola minor Saussurea alpina Barbilophozia hatcheri Selaginella selaginoides B. lycopodioides Solidago virgaurea Cephaloz iella hampeana Tofieldia pusilla 1 Cephaloziella sp. Trientalis europaea 1 Lophozia spp. Veronica alpina I Orthocaulis atlanticus Viola riviniana I O. a,ttenuatus O. kunzeanus Agrostis canina I Ptilidium ciliare A. tenuis 1 Tritomaria quinquedentata Anthoxanthum odoratum I Carex atrata 1 Cetraria cucullata C. bigelowii 1 C. islandica C. capillaris 2 Cladonia gracilis Festuca vivipara I C. mitis C. uncialis Cladonia sp.

landet (Dahl op. cit., Hult6n 1971). Den er middels kalkkrevende. Carex saxatilis, C. rupestris, Pyrola norvegica og Veronica fruticans fantes alle meget sparsomt og er sjeldne i Nordfjord. De to fprste er ikke sarlig kravfulle i vest (sml. bl. a. Dahl 1898:82, Knaben 19501 66, Skogen 1971: 15). Deres sjeldenhet kan derfor ikke bare skyldes dirlig underlag. For Veronica fruticals er forekomsten under Hesten den vest- ligste i Nordfjord, men biLde p6' Sunnmpre og i Hordaland gir arten helt ut til kysten, For Pyrola norvegica representerer lokalitet I ny vestgrense (sml. r82 Knaben & Engelskjpn 1968:22), men det foreligger ogsi et tvilsomt eksemplar fra Stad (Skogen 19?5 BG). Nir de sistnevnte artene i Nordfjord bare finnes i de rikeste lokalitet- ene (sml. saerlig Nordhagen 1954), skyldes det trolig at fjellgrunnen for pvrig er for neringsfattig selv for middels kravfulle arter. En rekke 'rvanliget' fjellarter med smi krav til underlaget er ogsi pifallende sjeldne i fjellene i Nordfjord. Av slike arter fantes ved Skjerdalen: Agrostis borealis Epilobium alsinifolium Arabis alpina Potentilla crar*zii

C ardamine bellidifolia Ranunculus p.ygmaeus Carex atrata Sagina saginoides C. rufina Saxifraga rivularis Cassiope hypnoides

Dahl (1898) anser noen av disse artene som relativt vanlige, mens Samuelsson (1938, 1943) og Nordhagen (1954) angir svart fe. eller ingen funn. Artene er dog vanligere i Nordfjord enn de fprstnevnte. Forekomsten for !p]]g- bium alsinifolium synes sveert isolert (sml. Hult6n 1971), men arten er trolig noe oversett. Carex rufina er overraskende vanlig i Fjordane, sett i relasjon til at arten negten ikke er kjent i de nrermeste omredene i nord eller storparten av Sogn (Hult6n 19?1). Som Nordhagen (1954) understreker, viser ogsflL de nevnte artene i Nordfjord en overraskende sterk a-ffinitet til de rikeste lokalitetene.

@kologisk -plantegeografisk sammenf atning Slvel kartene (fig. 2-41 som de gvrige funn antyder at Nordfjord tvert imot vanlig oppfatning har en rikere fjellflora enn store deler av Vest-Norge. Men det er til dels svut langt mellom godbitene. At forekomstene i dag syres sl isolerte fra artenes pvrige utbredelsesareal, kan delvis skyldes at fjellene mellom Nordfjord og Sunnmgre-Grotli ve1 er det dirligst underspkte fjellstrgk i landet. Mine og andres fi stikkprgver tyder dog pi at det er svart lite iL finne der. Mot gst er Nordfjord i dag skilt fra de rike, sentrale fjellstrpkene med Jostedalsbreen. Diskontinuiteten gstover er derfor lett forklarlig. Men den barri- eren har neppe vert like stor hele postglasialtiden. Et gjennomgiLende trekk ved alle fjellplanteforekomstene i Nordfjord er at lokalitetene er artsfattige. Ogsfr, svart mangerrvanlige fjellartert', bide edafisk kravfulle og indifferente arter, synes i mangle selv i de rikeste lokali- teter vest for Hyefjorden, til dels i hele Nordfjord. Til de fprste hgrer f. eks Anthvllis vulneraria (Ryvarden 1-968), Draba incana, Minuartia biflora og Pedi- .cularis oederi. Lite kravfulle ubikvister som Pedicularis lapponiba, Per!€]!eg friEidus, Trisetum spicatum, Vahlodea atropurpurea og Violabiflora glimrer

183 ogsa med sitt fraver. Det er ogsi full dekning for Samuelssons (1938: 48) I t'Rena S'dllsyntheter 'dro t. ex. Betula nana . . ." (sml. Nordhagen lg}4:24\. Med fi unntak er forekomstene ogsiL individfattige, og artsammensetningen varierer sterkt mellom lokalitetene. Forekomstene fir derfor et tilfeldig preg. Det er intet samlet fjellelement som trenger vestover pi samme mite som i Sogn (sml. Knaben 19bO). En vesentlig irsak til fraver og ujevn utbredelse er den overveiende ugunstige berggrunn, hvor bare svert spredte og smi arealer harttakseptablet' forhold. De smi flekkene med katkrike bergarter pst for Hyefjorden (se serlig Nordhagen 1954, Bryhni & Grimstad 1970) har en evert isolert beliggenhet i forhold til alle fjellplantesentra. De er ogsi' innbyrdes atskilt av lavtliggende skogsdaler og svert fattige fjellpartier. Over den lavalpine sone er nesten all mark dekket av breer eller sent smeltende fonner. De sm6' arealene som smelter tidlig frem, er vasket for all lpsjord og gir meget smi festemuligheter for kar- planter. Men disse faktorer kan ikke forklare fraveret eller sjeldenheten av edafisk indifferente eller acidofile arter og humusarter. Det er ogs8 usannsynlig at en rroseanisk klimafaktor'r direkte skal utelukke fjellartene fra disse til dels hpye fjell. Det er p&fallende at en av de mest kravfulle, Dryas octopetala, er vanligere og gir lengre mot vest enn flere edafisk indifferente arter. Dette karr henge sammen med dens gode spredningsevne. Arter som ikke er tilpasset langdistansespredning, kan vanskelig nt alle potensielle voksesteder. En viktig trsak til fraveret er trolig den konkurranse som fjellplantene mpter fra suboseaniske arter og vegetasjonstyper. Disse spiller til dels en domi- nerende rolle, selv i den lavalpine region (sml. tabell II). Av sarlig betydning er tendensen til 6. danne tette mosematter og en fuktig'rtorvr?, hvor myrarter fir stor konkurransekra-ft (tabell trI). Dette henger sammen med det ekstremt humide klima i omrfldet.

I denne sammenheng er de refererte forekomstene p8L selve devon- formasjonen av spesiell interesse. (De fleste tidligere funn er gjort pi lokale forekomster av kalkrikt fjell innen gneisomridene (Nordhagen 19b4, Bryhni & Grimstad 1970).) De viser at selv om berggrunnen er fattig p6. neringsmineraler, kan smi partier med optimal oppspreknings-, eksposisjons- og tilsigsforhold by p6L levelige kir for middels kravfulle fjellarter. Dette skyldes delvis at konkurran- sen her er mindre hard, fordi suksesjonene sjelden nir frem til stabile stadier. Lokalitetene I-IV er gode eksempler pi dette og antyder at det ikke 'tmed hundre prosent sikkerhet . . . mi firures enten glimmerskifer, fyllitt eller kalkstein - r (Nordhagen 1954:9) for at fjellarter som normalt er eda-fisk kravfulle. skal kunne forekomme. Dagens utbredelser gir neppe grunnlag til i trekke slutninger om fjell- plantenes historie i Nordfjord. De store avstander til alle fjellplantesentra gjgr

184 dog en innvandring i ny tid lite sannslmlig. Forekomgtene gir neppe heller nye argumenter til diskusjonen om istidrefugiene. Berggrunnsforholdene gjpr det ikke rimelig i anta at sarlig rike refugier kan ha eksistert pi kysten av Nordfjord, aelv om bl. a. E. Dahls (1961) antakelse om isfrie topp-platier lengst i vest blir akseptert. Disse mi nemlig ogsi' ha blitt utsatt for en betydelig utvasking gjennom istiden. Bide at s& mange lite kravfulle ubikvister mangler, og at noen viser en gradvis uttynning mot vest, samt at selvrtriketr lokaliteter er si artsfattige, taler ogse imot en massiv spredning fra kystomridene mot pst. Det bpr pekes piL at trRa-morenen" ligger pst for de rikeste fjellplante- forekomstene i Nordfjord (Aarseth & Mangerud 1974:fig. 12). Store deler av Nordfjord var derfor fremsmeltet i senglasial tid. Dette betyr at fjellplantene har hatt lang tid til I innvandre og eta.blere seg i senglasial tid, fpr senere varmetider med skogsvekst og humusdannelse gjorde bide konkurranse- og jord- bunnsforholdene si ugunstige som de er i dag. Pi samme mite som antydet for omridene lenger nord (Skogen 1970 120, 1974:2071, kan vestlige forekomster derfor ha sammenheng med senglasiale etableringer i kystomridene. Opprevet topografi og dermed vanskelige spredningsforhold og ugunstig berggnurn, vil trolig fpre til noksi "tilfeldigerr kolonier (sml. ogsi Berg 1965: 165, samt litte- ratur sitert der og i Skogen 1974).

ST]MMARY

The Devon formation of Ytre Nordfjord, , is floristically very poor. In particular edaphically exigent alpine species are rare, Nevertheless, the easternmost part of the formation, immidiately west of Skjerdalen, has proved to harbour a few exigent alpine species (Table I). Juncus biglumis, J. g'!ry, Dryas octopetala, and Carex norvegica are particularly interesting, each occurring in a few scattered localities in Nordfjord, far from the continuous distribution areas, Carex norvegia has its westernmost Scandinavian locality in Skjerdalen. Other exigent species rare in Nordfjord also occur in one of the localities, viz. lergx_qaxalllls, C. rupestris, Juncus triglumis, and Veronica fruticans. The alpine species occur in a vegetation which contains quite a number of basiphilous lowland and euryaltitudinal species(see Table tra). An interesting feature is also a fairly rich representation of suboceanic species in the localities (see Table IIb). The scarceity of alpine species in the Nordfjord area is not fully explained by the acid rocks, nor as a direct effect of the climate. It is a striking fact that even high altitude Cambro-Silurian schists harbour very few alpine species. And even most acidotolerant and indifferent alpine species are very rare throughout the district. A surprisingly high number of such species seem restricted

185 to the better soils. It is suggested that competition from sub-oceanic species and vegetation types is a major factor in precluding a more common establishment of alpine species and vegetation types in the district. The history of the rare alpine species in Nordfjord is not clear. The overall scarceity of alpine species and in part a gradual'rthinning outrt from east towards west of acidotolerant species, hardly speaks in favour of a massive eastward spread from supposed glacial refugia on the coast. In connection with the easterly position of the Younger Dryas end moraine in Nordfjord, the possi- bility of a Late-Glacial establishment in the westernmost localities is pointed out.

LITTERATUR

Aarseth, I. & Mangerud, J. 1974. Younger Dryas end moraines between Hardangerfjorden and Sognefjorden, Western Norway. Boreas: 3:3-22. Baadsvik, K. 1974. Phytosociological and ecological investigations in an alpine area at lake Kamtjern, Trollheimen Mts., Central Norway, K, norske Vidensk. Selsk. Skr. 1974, 5:1,61. Berg, R. 1963. Disjunksjoner i Norges fjellflora og de teorier som er fremsatt til forklaring av dem. Blyttia 2I:133-177. Bryhni, I. & Grimstad, E. 1970. Supracrustal and infracrustal rocks in the gneiss region of the Caledonides west of Breimsvatn. Norges geol. Unders. 266: 105-140. Dahl, E. 1961. Refugieproblemet og de kvarter-geologiske metodene. Svensk Naturv. 14:81-96. Dahl, O. 1893. Botaniske underspgelser i Romsdals amt med titstpdende fjeld- tralrter, 1893. Forh. Vidensk. Selsk. Christ. 1893, 21:t-32. - 1896. Kystvegetationen i Romsdal, Nord- og Spndfjord. Ibid. 1896, 3: 1-76. - 1898. Botaniske undersggelser i Spndfjords og Nordfjords fjorddis- triKer i 1896-97. Ibid. 1898, 3: 1-71. Danielsen, A. 1971. Skandinavias fjellflora i lys av senkvarter vegetasjons- historie. Blyttia 29: 183-209. Fegri, K. 1958. On the climatic demands of oceanic plants. Bot. Notiser 111: 325"332. - 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. L The distribution of coast plants. Univ. Bergen Skr.. 26: I-L35 + 54. Haugsji, P.K. 1963. Reinrosa tpfygs octoFtata) ved Langesund. Blyttia 21: rt6-r22. Havaas, J. L962. Granvins lpvmosflora. Univ. Bergen Arb. Mat.-Naturv.S. 1961, 5: 1-60. Holtedahl, O. & Dons, J.A. 1960. Geologisk kart over Norge, Berggrunnskart. 1:1 mill. Norges geol. Unders. Hult6n, E. 1971. Atlas dver vexternas utbre&ring i Norden. 2. utg. 531 pp. Stockholm. Kildal, E.S. 1970. Geologisk kart over Norge. Berggrunnskatt, Mllgy, 1950 000. Norges geol. Unders.

186 Knaben, G. 1950. Botanical invest^igations in the middle districts of western Norway. Univ. Bergen Arb. 1950. Naturv. r. 8: 1-112. Knaben, G. & Engelskjpn, T. 1968. Studies in Pyrolaceae, especially in the Pyrola rotundifolia complex. Univ. Bergen Arb. Mat.-Naturv. S. 1967, 4: l-71. Kolderup, N.-H. 1950. Gloppen-antiklinalen. Univ. Bergen Arb. 19b0. Naturv. r. 2 : 1-9. - 1960. The relationship between Cambro-Silurian schists and the gneiss complex in the deep-Caledonides of Sogn and Fjordane, West Norway. Int. geol. Congr. Norden 1960. Guide A5 and C2. Lid. J. 1959. The vascular plants of Hardangervidda, a mountain plateau of Southern Norway. Nytt Mag. Bot. 7 : 6t-L28. - 1975. Norsk og svensk flora. 2. uE, 808 pp. Oslo. McVean, D.N. & Ratcliffe, D.A. 1962. Plant communities of the Scottish High- lands. 445 pp. London. Malme, L. 1969. Fri floraen pE Talstadhesten. Bl.Wtia 27 : 226-287. - 1971. Oseaniske skog- og heiplantesamfunn pA fjellet Talstadhesten i Fr&na, Nordvest-Norge, og deres forhold til omgivelsene. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Miscell , 2: L-84. Mirtensson, O. 1956. Bryophytes of the Tornetrd.sk area, northern Swedish Lappland, tI. Musci, K. Svenska Vetensk. akad. Handl. Naturskyddshr. 14:' L-32L. Nordhagen, R. 1954. Floristiske undersgkelser pi {esflandet. I. Botaniske streiftog i Ytre Nordfjord. Univ. Bergen Arb. 19b8. Naturv. r. 1: 1-39. Nyholm, E. 1954-1969. Illuetrated moss flora of Fennoscandia II. Musci. ?99 pp. & Stockh Ryvarden, L. 1968. Equisetum hiemale og Anthyllis vulneraria i Norge. (rrArets planterrr 1967). Blyttia 26: 8b-89. Samuelsson, G. 1938. Om floraen i Nordfjord. Nytt Mag. Naturv. 78:3?-6b. * 1943. Om floraen i Nordfjord. IL lbid. 88:49-62. Skogen, A. 1970. Plantegeografiske underspkelser pl F.rgya, Spr-Trpndelag. trI. Alpine og nordlige innslag i floraen. Blyttia 28:108-124. - L97I. Bidrag til karplantefloraen i Grotli-Tafjordfjellene. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. 62 pp. - 1974. Fjellfloraen pi Storflellet i Tafjord og forbindelsen mellom Sunnhprsfjellenes og Jotunheimens fj ellplantesentra. Blyttia 32 : 1 99-2 1 0. Stprmer, P. 4EE9E fqith a western and so orway. 278^1969. pp. Oslo.

187

Nye utbredelsesdata for norske makrolav New records of macrolichens in Norwav

HAAVARD OSTHAGEN

Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo

SeIv om makrolavfloraen i Norge vanligvis regnes som godt kjent, har de mange meldingene om nye funn de senere 6.r vist at det fortsatt stir meget igjen i gjpre. I det fplgende vil en del nyere funn av plantegeografisk interesse bli kort omtalt.

I tillegg til egne inns amlinger (forkortet H . @. ) , er ogsi en del funn som er kom- met inn til museet i den senere tid tatt med. Videre er ogsi enkelte gamle inn- samlinger som fprst ni er bearbeidet, inkludeit. Dersom ikke annet er angitt,

finnes belegg av alle omtalte funn i Botanisk museum, Universitetet i Oslo (O) . Angivelse av tidligere kjent utbredelse er overveiende gitt i relasjon til herbariemateriale ved Botanisk museum i Oslo og litteraturangivelser. Det kan siledes tenkes at upublisert materiale beliggende i andre herbarier kan gj|re at enkelte opplysninger om artenes utbredelse er noe ufullstendige. Jeg hiper imidlertid slike ufullstendigheter kan inspirere andre til i komme med suppierende opplysninger. I lavherbariet ved Botanisk museum i Oslo oppbevares imidlertid den mest representative samling av lav fra Norge, og.derfor antar jeg at de informasjoner som blir gitt om artenes I'kjente" utbredelse i hoved- trekkene er korrekte. Videre har jeg i de fleste tilfelle nevnt hvorfor funnet omtales. I en del tilfelle, der arten er lett i overse eller forveksle med andre arter, har jeg kort tatt med artens viktigste kjennetegn og/eller skillekarakterer mot nersti- ende arter. Dette er gjort i hip om at interesserte kan ha pynene SLpne for disse artene og eventuelt rapportere interessante funn til nermeste offentlige herbarium, eventuelt til Botanisk museum, Oslo. Ved lokalitetsangivelsene har jeg fulgt inndelingen i og avgrensningen av fylker og kommuner pr. 1. januar 1973. UTM-grid referanser er tatt med i den utstrekning de er anf.gttpL originaletikettene. En stjerne (x) foren iravnet pi et fylke i lokalitetslisten betyr at ai'ten tidligere ikke har vart angitt for ved- kommende fylke. :

Blyttia 34: 189-208 ; 1975 189 Alle de angitte funn er testet kjemisk ved hjelp av tynnsjiktkromato- grafi (TLC) etter Culbersons (19?2) metode, men kun i de tilfelle arten inne- holder ulike kjemiske raser er resultatet angitt. Avgrensningen av makrolav fplger Dahl & Krog (1973); det samme gjpr stort sett nomenklaturen. Listen er ordnet alfabetisk. De norske navnene fglger Hovda & al. (1975) med unntak av rabbelav (Hypogvmnia intestiniformis) gruppen der jeg pi bakgrunn av den nye taksonomiske behandlingen av gruppen (Krog 19?4) har foresl5tt en differensiering i det norske navneverket. Jeg vil gjerne takke fprsteamanuensig Per M. Jgrgensen, Bergen, og fgrstekonservator Hildur Krog, Oslo, for hjelp til enkelte bestemmelser, samt professor Eilif Dail, As og forstkandidat Even Hpgholen, Lgten, for til- latelse til i ta med interessante funn de har gjort.

Alectoria tenuis Dahl - i trollskjegg-gruppen. Sogn og Fjordane: Lerdal: Lerdalspyra, ca. 20 m o'h. MN 1775. J. Hovda, H. Krog & H.@. n. 398. Denne arten er relativt sjelden pi Vestlandet, og de fi tidligere kjente funnene derfra (jfr. Jprgensen & Ryvarden 19?0, Jprgensen L972) er alle fra noe hpyereliggende strgk. Arten vokste rikelig pi lokaliteten sarnmen med bl. a. A. bicolor. Inneholder fumarprotocetrarsyre.

Cetrelia olivetorum (Nyl.) Culb. & Culb. em. P.M. Jgrg. & Ryv. - Praktlav. Sogn & Fjorda:re: Lardal: Lerdalspyra. ca. 20 m o.h. MN 1775. J. Hovda, H. Krog &H.Q.n. 401 . -Aurland: Fl8msdalenmellom Fl&m st. og F18m kirke. 0-50 m o.h. LN 94. P.M. Jprgensen & H.Q. n. 3232. Utbredelsen av denne arten i Norge er kartlagt av Jgrgensen & Ry- varden (1970). De har angitt ett funn fra Sogrr og Fjordane, ved Gudvangen, innerst i Narpyfjorden. Det har imidlertid ikke vart mulig li, finne hverken her- bariebelegg eller litteraturangivelse for denne lokaliteten. Derimot finnes en gammel angivelse fra Flirn (jfr. Lynge 1921, belagt i herb. O). Det er grunn til i anta at prikken fra Sogn og Fjordane pfl Jprgensen og Ryvardens kart (19?0: 11) er ment i skulle representere dette funnet. Inneholder atranorin og perlatol,/imbrikarsyre,

Cladonia caespiticia (Pers.) Flijrke - Grynskjell. Det er gjort si mange funn av denne arten de siste irene at det vil fpre for lan$ e regne alle opp her. Den kjente utbredelsen av arten fremgir av fig, 1. Tidligere var det kjent spredte forekomster langs kysten nord til

190 Romsdal (Krog 1971. NB! Fig. 3 s. 165 i heftet viser utbredelsen til C. caespltlcia, og ikke Parmelia omphalodes v. discordans som det stir i figurteksten. I sar- trykket er figuren riktig tekstet og stlr pi e. 163).

Fig. 1. Utbredeleen av Cladonia cabspiticia i Norge. Prikker: herbariekollekter (herb. O), Sirkler: litteraturangivelser. The {ietrtbution of Cladonia caesplticia in Norway. Dots: herbarium epecimens (herb, O). Circles: literature records,

191 ' Cladonia caespiticia er en liten og uanselig lav og blir derfor lett oversdtt. Podetiene er meget smt, 1-5 mm, med smi brune til blekbrune apothecier. Somregelerden steril og ligaer da svert pi basalskjellene til den meget vallige C. squamosa, fnaslav, som den ofte vokser sammen med. Hvis man tar et slikt sterilt eksemplar opp, kan man kjenne c. caespiticia ved at den mot kanten pi undersiden har noen sml gryn. Disse gr5mene har ogsi gitt opphav til artens norske navn, grynskjell. videre har c. caespiticia, i motsetning til C. squamosa, pyknidier pi basalskjellene (NBl lupe). Kjemisk lar de seg ogsi lett skille, bide ved farvereaksjoner (PD) og under uv-lampe. c, caespiticia er Plr rpd og UV-, mens C. squamosa er pD- og UV+.

Cladonia caespiticia synes i vare langt variligere enn tidligere antatt og finnes antagelig i et bredt belte langs hele kysten av Spr-Norge. Den fore- trekker steder med hgy luftfuktighet og er serlig i finne pi mosekledde stener i bekkeklPfter, ner vann, etc. Cladonia luteoalba Wils. & Wheld. - Gulskjell. *@stfold: R&de: Aven ved Avenetredet. NL gg77 . H.Q. n. 2729 , 2730. Pi mose pi stenblokk. (Usnin- og porfyrylsyre samt zeorin). *Hedmark: Rendalen: Ved Mistra pi gprsiden av elven. P5 stenblokk i bergklpft ca. 300 m o.h. PP 1844. E. Hggholen 27. juli 1974. (Usninsyre og zeorin). *Nord-Trpndelag: Meriker: Ved Tevla ner Brudslpyan. 450-500 m o.h. UL 5225. H. Krog, T. Tpnsberg & H.@. 12. august 19?5. (Usninsyre og zeorin). - Namsos: Otterpya, Aglen. NS 96. H.@. n. 2521 ,2528,2539. (Usnin syre, zeorin, porfyrylsyre; usnin- og barbatinsyrel usnin-, squamat- og did5rm- syre). -Lierne: ner Gosen, ca. 500 m o,h. VM 15. H.@. n. 2625, 2626, 2627,

2639 , 2651b , 2654, 2659 , 2668 . (Alle usninsyre, zeorin og 1 porfyrylsyre; . I tillegg til de funnene som er tatt med ovenfor, er det gjort en rekke nye funn i de omriLdene i Sgr-Norge der arten var kjent ftaf.gt, dvs. Vestlandet nord til Romedal og de vestlige fjelltrakter (jfr. @sthagea L9721 . Funnene fra Nord-Trpndelag ligger omtrent midt i utbredelsesluken mellom lokalitetene i Romsdal og i Narviks-omridet. Det er imidlertid fortsatt store luker i artens kjente utbredelse, og disse lukene er neppe reelle. Det er grunn til 3, anta at C. luteoalba er temmelig vanlig langs hele kysten fra Rogaland til Finnmark og i de oseanisk pregede fjellomrAdene. Mer overraskende er funn- ene fra de lavere deler av pstlandet, der arten tidligere ikke har vert kjent. Den er antagelig sjelden i dette omridet, men den bpr kunne finnes flere steder der de mikroklimatiske forhold ligger til rette for det. C. luteoalba foretrekker steder der luftfuktigheten er relativt hpy og det samtidig ikke er for skyggefullt. Som regel finner man bare basalskjellene av arten. Disse er store, ofte + runde og tilbakebgyde og har en jevn intens gul farve p6L undersiden, som gjgr dem r92 relativt lette i kjenne.

Det er kjent tre ulike kjemiske typer av C. luteoalba (jfr. @sthagen 19721, og alle er representert i det materiale som er omtalt her. Innholdet av de forskjellige kollektene er derfor tatt med i lokalitetslisten,

Cladonia metacorallifera Asah. *oppland: sel: NV for smukksjpen, ca. 1800 m o.h. Np 2962. H. Krog & H'@. n. 9448. slidre: - oystre sfor osbuived @vre Heimdalsvatn. Mp 9401. H.@. n. 338b. *Buskerud: Nes: uten n&rmere lokalitet. z. august 1ga6. E.s. Nvbo. - Ringerike: Krokkleiva. NM ZgbZ. H.e. n. 2g49. *Sogn og Fjordane: Fjaler: S for Flekke. Lp 0518. J. Hovda, H. Krog & H.@. n. 482b. - Aurland: Flgmsdalen, mellom Kirdal glrd og K6rdal ca. 5b0 p.M. st., m o.h. LN 98. Jprgensen & H. e. n. B27l b. _ Luster: Ved foten av Feigefossen, 100-800 m o.h. Mp 1606. H.@. n. BbgZ. _ Hpyanger: Lavik, Kjpnsbotn, Norviks stpl. T. Lillefosse 23. august 192g. Nord-Trpnderag: Mer6ker: ved Tevra ner Brudsrpy an, ca. 450 m o, h. UL 5225. H. Krog, T. Tpnsberg &H.e. 12. august 19?b. Siden derure arten ble rapportert ny for Europa (Tpnsberg 19?b), har den vist seg 6 vare temmerig vanlig. Det er grurur til g. anta atden finnes spredt over hele landet, men den forekommer ofte bare sparsomt pi hver lokaritet. Arten ligner mest piL c. coccifera, men skilrer seg fra denne ved at c. meta_ corallifera har sm8, nedadrettede skjel pg podetiene, som blir tidlig avbarket, og sorte, fprst langs begerkanten. videre har c. metacorallifera oftest mer markert avsatte begre. Forgvrig henvises til gode bilder av arten hos Tpnsberg (1e75).

Inneholder usnin-, squamat_ og didSrmsyre,

Cladonia scabriuscula (Del. ex Duby) Leight. _ i gaffellav_gruppen. xHordaland: Fitiar: Ved Ferpysundvatn, KM 96bg. H.e. n. 2929. sogn og Fjordane: Aurland: Flimsdaren melrom Flgm kirke og Dalsbotn, 50-150 p.M. m o.h. LN 94. J@rgensen & H.@. n. 3289. *Nord-Trpnderag: Narpy: Tepringan ved Indre Folda. uN 690b. c. Baadsnes 20. juli 19?3. Det er tidligere kjent spredte forekomster av cladonia scabriuscula langs hele kysten fra svenskegrensen til Nordfjord. ogsr denne arten horer med til dem som er lett 6 forveksle med narstiende arter, serlig med c. furcata. Men C. scabriuscula skiller seg fra denne ved i vrere grovsoredips sarrt ofte smiskjellet i podetienes pvre del. Den er oftest ogsi spinkrere og lysere erur C. furcata, og podetiene er gjerne noe avbarket i @vre del.

193 Cornicularia odontella (Ach.) Rithl. - Tannlav. Buskerud: Ringerike: Gyrihaugen. NM ?663. H'@. n. 366.

*Hordaland: Ulvik: Finse, Jomfrunut, ca. 1450 m o'h. NM 1920' H. Krog & H.@. 12. august 1974. I Norge har denne arten bare vert kjent fra noen fl lokaliteter pi @stlandet, med Hol i Buskerud og vang, oppland (se Rui 1943) som tidligere vestligste funn. Tannlaven er relativt liten, 2-4 cm hgy, vokser som regel opprett pl bakken og er kjennetegnet ved at den har tydelig avflatede lober med smitan- nede spisser.

Hypogymnia atrofusca (Schaer. ) R'ds. em. Krog - Alperabbelav' 8911' Oppland: @vstre Slidre: Heimdalsmunnen' 1150-1250 m o'h' MP H. Krog & H.0. n. 3390, 3391 , 3392. SognogFjordane:Luster:NVforHelgedalen,llS0-1200mo'h'MP 3720IJ.Q. n. 3264. Den taxonomiske inndelingen av Hypogymnia intestiniformis- komplekset er nylig redegjort for av Krog (19?4). Hun peker der piL at gruppen inneholder tre arter: H. atrofusca, H, intestiniformis og den nybeskrevne H' oroarctica' hele Alle artene forekommer i Norge. H, intestiniformis forekommer over landet i varierende hpydenivier, men er spesielt vanlig i det subalpine bjerke- den beltet og den lavalpine del av den alpine sonen. I de ytre kystfjellene synes Dovrefjell i & vere sjelden. H. oroarctica er kjent fra Telemarksfjellene til syd-Norge. Nordenfjells er den kjent fra Bprgefjell og nordover. Den synes 8L vEre en eksklusiv hpyfjellart og er ikke forelppig kjent under den mellomalpine sonen.H.atrofuscaerdensjeldnesteavdetrearteneogeravKrog(op'cit') bare angitt i ha fi spredte forekomster i Telemark, oppland og sogn og Fjordane. nokkel: De viktigste forskjellene mellom de tre artene er gitt i nedenstlende l.Lobertydeligadskilte,0,s-lmmbrede,trinne-,baresvaktavflatetnir p& lengderet- de er festet til underlagei, + regelmessig avbarket tvers _av ("leddet"). Margen reagerer KC -; PD - el' Pp + (gul til orange) ningen proto- ' mei da med en langsori og svak positiv reaksjoa^ (smEL mengder cetrarsyrel. Apoth"ecier rieget sieldne. P6 avblaste steder i hoyfjellet. Hele landet' H. oroarcticaKrog - Fjellrabbelav 1, Lober sammenflytende, randlobeTSGlilEflatet, l-2 mm brede' Thallus ofterosettdannende. ' 2 2. Thallus lyst til middels gritt, med oftest tallrike sekundrerlober mot midten, relativt l9st festet til underlaget. Margen reagerer KC -; PD + (orange til rgd), rask og kraftig reaksjon (fum,arprotocetrarsyre) ' e'potlfru"i"" u-*ti!","opp til 1 cm i diam. Pa fiell og stenblokker srerlig i den sub- og lavalpine sone. Hele landet' H' intestiniformis (Vill') R6s' - Vanlig rabbelav'

194 2. Thallus lyst gri laags kaaten, mgrkt gri til sort mot midten, tydelig rosett- dannende uten sekundarlober, godt festet til underlaget. Margen reagerer KC +; PD + orange, rask og kraftig positiv reaksjon (protocetrarsyre). Apothecier meget sjeldne. I fjellet, sjelden. Syd-Norge. H. atrofusca (Schaer.) Riis. - Alperabbelav.

I Skandinavia kan unge eksemplarer av H, oroarctica av og til vere vanskelig 6 skile fra H. atrofusca. PD reaksjonen er en god hjelpekarakter i slike tilfelle.

Lethariavulpina (L.) Vain. - Ulvelav. Oppland: Sgndre Land: Kvitlingen, ca. 600 m o.h. Februar 1975. J. Ellingsen. Ulvelavens utbredelse i Norge fremgir av Jprgensen & Rlwardens (1970) kart. De narmeste finnesteder er i Nord-Fron, i pst Neverfjell ved Lille- hammer og i syd Hpgsfjell i Ringerike. Funnet i Spndre Land ble gjort pi gadd- furu i utkanten av en mvr.

Lobaria amplissima (Scop.) Forss. - Splvnever. Telemark: Tokke: Bandaksfjelli, mellom Flekatveit og Hundstpylnut, ca. 650 m o.h. PA Salix caprea. A. Bjprnstad juli 1973. Denne vakre og ipyenfallende laven er ikke sjelden lalgs kysten, jfr. kart hos Degelius (1935). I de indre strgk av Spr-Norge er den imidlertidmeget sjelden. Fra det indre @stlandet ble den rapportert for fprste gzmg av Ryvarden (te?4l.

Menegazzia terebrata (Hoffm.) Mass. - Skoddelav. *Hedmark: Rendalen: S for Strandvolden, BbO m o.h. pp 1g82, pi nordsiden av en stenblokk. E. Hpgholen, 10. august 1974. - Rendalen: s-siden av Mistra, ca. 300 rn o.h. pp 1844, p& nordvendt bergvegg. E. Hggholen 24. juli 1974. *Vest-: : Eifland, IJ< 664b, pi nordvendt bergvegg. H. Krog & H.@. 2. desember 19?0. - Flekkefiord: Rasvigp6Hidra, LK 5gb5. E. Dahl 16. april 1973. - : Nygirdved , LK ?160. E. Dahl 13. april 1973. Sogn og Fjordane: Aurland: Aurlandsvigen, MN 01b4. H. e. 27. august 1970. - Lardal: Lerdalspyra, MN L?ZS. J. Hovda, H. Krog &H.e. n. 404. - Luster: Vedfoten av Feigefossen, 100-800 m o.h. Mp 1606. H.@. n. 8594. De mange nye funn fra Rogarand og Hordarand (ifr. fig. 2) er ikke tatt med i ovenstiende liste. utbredelsen av skoddelaven er vist i fig. 2. som det fremgdLr av figuren, forekommer den b8de i indre strgk av @stlandsomr&det, i de indre fjordstrpk pi

195 Vestlandet, samt i de typisk oseaniske etrgk pe Sydvestlandet. Videre har den en isolert forekomst i den sydligste delen av Nordland fylke. Hovedtrekkene i dette utbredelsesmpnsteret finner man igjen hos enkelte andre lavarter, og denne grup- pen har vert gjenstand for betydelig plantegeografisk diskusjon. Lynge (1921) inkluderte praktlaven (Cetretia otivelorum), elfenbenslaven @ogeikelaven i en gruppe han kalte

Fig. 2. Utbredelsen av Menegazzia terebrata i Norge. Prikker: herbariekollekter (herb. O og S). Sirkel: litteraturangivelse. The distribution of Menegazzia terebrata in Norway. Dots : ,herbarium specimens (herb. O and S). Circle: literature record.

196 I'continental lowland species'r. Senere funn har vist at elfenbenslaven i Norge har en noe annen utbredelse enn de pvrige, idet den hittil ikke er kjent fra Vest- landet. Sydover i Europa regnes den imidlertid vanligvis til det oseaniske ele- ment (jfr. Schauer 1965). Til gruppen med ett utbredelsestyngdepunkt i det indre @stlandsomridet og ett pi Sydvestlandet kan da regnes praktlaven, eikelaven og skoddelaven. I det pvrige Norden har ogsi alle disse artene en sydlig utbredelse, og videre sydover i Europa forekommer alle artene hovedsakelig i et bredt belte langs atlanterhavskysten samt i de mellomeuropeiske fjellomrider.og med enkelte spredte forekomster i de Ostlige deler av Europa. De tre artene synes S ha noe forskjellig pkologi. Eikelaven vokser overveiende pn lysipne steder og er vanlig bide pi trar, serlig eik, og sten. Praktlaven finnes ofte mer beskyttet, men krever antagelig ogsi en del lys. Den vokser pi mose pl marken eller pi den, av og til ogsi pi trer eller busker, Skoddelaven er den av de tre artene som foretrekker de mest skyggefulle lokali- teter, og den er antagelig avhengig av nokst fuktig lokalklima. Men de pkologiske kravene er ikke mer ulike enn at alle tre artene av og til kan finnes pi samme geografiske lokalitet. Degelius (1932) har inngiende diskutert eikelavens nordiske utbredelse. Han konkluderer med L anta at ihvertfall denne arten har hatt en videre utbredelse i den postglasiale varmetiden og at dens utbredelse idag er av relikt natur, en hypotese fprst fremkastet av Lynge (1921). Noen bedre forklaring pi det utbred- elsesmpnster praktlaven, eikelaven og skoddelaven viser har vi forelppig ikke, Denne hypotesen bygger hovedsakelig pi artenes utbredelse og et inntrykk av deres voksestedspreferanser, basert pi felterfaring. Artenes gkologiske krav er ikke systematisk studert i Norge, hverken ved hjelp av sosiologiske eller eksperimentelle metoder, si kjennskapet til artenes pkologiske preferanser er dessverre noe overfl adiske.

Panaria pityrea (DC.) Degel. - Grynfiltlav. *Hedmark: Loten: S for Svartela ved Klepa. Over mose og lav pi loddrettbergvegg. E, Hggholen 1?. september 1968. - Rendalen: S for Strand- volden ved ftorsjpen. PP 1832. Over mose pi vestvendt bergvegg i barskog, ca. 500 m o.h. E. Hpgholen 7. september 1974. Degelius (1935) har inkludert Pannaria pit.yrea i det oseaniske flora- element. Han pipeker at arten finnes i de kontinentale deler av Syd-Norge, men dt den der er mindre tallrik Grynfiltlaven foretrekker utvilsomt lokaliteter med ganske hgy lufduktighet, og som alle andre lavarter med tilsvarende voksesteds- preferanser er den vanligst pi Vestlandet. Slike frekvensforskjeller finner man ogsi hos en rekke lav Degelius ikke har inkludert, f. eks, Peltigera collina(lyst- &renever) og P. praetextata (skjellnever). Arter med denne type utbredelsel,bpr ikke regnes til det "oseaniske'! floraelement (jfr. ogs6' Jprgensen & Ryvarden 1970). L97 Parmelia elegantula (Za}llbr.) Szat. - i brun barklav-gruppen. *Sogn og Fjordane: Aurland: Fllmsdalen mellom Flim st. og Flim kirke. LN 94. P.M. Jprgensen & H.0. n. 3218. Denne arten blir vanligvis regnet for i ha en ekstremt sydlig utbred- else i Skandinavia (Almborn 1948, Degelius 1948). I Storbritannia, der den ikke er sjelden, er den bl. a. kjent fra en rekke lokaliteter i sydpstre Skottland (James & Rose 19?4). I Norge er Parmelia elegantula tidligere bare kjent fra to lokaliteter i Rogaland og en i Vestfold (Degelius 1968). Den er antagelig over- sett, og bpr kunne finnes flere steder i Spr-Norge. Den er ganske lett i forveksle med andre brune barklav, serlig P. glabratula, men er lett iL skiUe fra denne ved en C-reaksjon, Margen hos P. elegantula reagerer ikke med C, mens P' glabratula gir C + rpd reaksjon.

Parmelia perlata (Huds.) Ach. - i praktkrinslavgruppen' Soga og Fjordane: Fjaler: Tysse. LP 0107' J. Hovda, H. Krog & H. @. n. 450. Parmelia perlatats utbredelse er kartlagt av Jprgensen & Ryvarden (19?0). Fra Sogn og Fjordane er den tidligere bare kjent fra Stad.

Parmelia stictica (Duby) Nyl. - i punktlav-gruppen. Sogn og Fjordane: Aurland: Fl8msdalen' mellom Fllm st' og Fllm kirke, ca. 40 m o.h. LN 94. P.M. Jprgensen & H.@. n. 3236. - Lgdal: Lerdalspyra, ca.20 mo.h. MN1??5. J. Hovda, H. Krog & H'@. n' 400' Parmelia stictica har i Norge sin hovedutbredelse i de kontinentale deler av dalfgrene i det eentrale spr-Norge, jfr. kart hos Krog (1970). Den er tidligere funnet en gang i indre Sogn (Aurland, Aurlandsvangen). Arten fore- trekker sollpne lokaliteter pl stener som inneholder noe kalk og finnes ofte pl sten langs veikanter, i beitemark o.l.

Parmeliella plumbea (Leightf .) Vain. - i bl&filtlav-gruppen. *Hedmark: Tolga - Os: Ved Holgyen g&rd i Hodalen' PQ 1416. PA stenblokk i bjerkeskog, 820 m o.h. E. Hggholen 14. april 1.9?4. Utbredelsen av denne arten i Skandinavia er kartlagt av Degelius (1935), som regner den gom en art med en utpreget oseanisk utbredelse. Funnet i Hed- mark er det fprste i irmlandsstrpkene pl @stlandet. De nermeste kjente norske lokaliteter er i syd i Oslo og i nord i Stjprdalen. I likhet med sl mange andre rroseaniskett lavarter foretrekker Parmeliella plumbea voksesteder med et fuktig lokalklima, uten at voksestedet ngdvendigvis behpver ligge i tilknytning til kysten.

Peltigera collina (Ach.) Schrad. - Kystlrenever. *Tromg: Mllselv: Takelvliaved Olsborg. DB 05?1.. H.Q. n. 3055'

198 Peltigera collina forekommer serlig langs kysten og har lenge bare vart kjent nord til Saltdalen. I 1968 ble den funnet i Ankenes kommune av S. Sivertsen (herb. O). I Milselv vokste laven over mose pE en sydvendt, men likevel noksi skyggefull stenhammer.

Physcia constipata (Nyl.) Norrl. - Kalkrosettlav. rHedmark: Ringsaker: Steinsholmen i Mjpsa. Over mose pi kalkunder- lag. E. Hpgholen L apriLL972. Oppland: Fron: Sylte. NP 3226. Over mose pl sydeksponert sten.H. Krog & H.Q. n. 3423. Kalkrosettlaven er i Syd-Norge tidligere bare kjent fra de pvre deler av dalfprene pl @stlandet og Dovre-omrldet (jfr. Moberg 1969, Dahl & Krog

I 9?3) .

Physcia kairamoi Vain. - i stiftrosettlav-gruppen. xHedmark: Folldal: Furuhovde. Over mose som vokste pi. skiferblokk. R. Elven 24. mai 1974. Opplaad: Fron: Sylte. NP 3226. Over mose pi sydeksponert stenblokk. H. Krog & H.0. n. 3422. Ph.yscia kairamoi er i @stlandsfylkene tidligere angitt fra Sel og Vagi herreder i Oppland (Moberg 1969). Arten stir ner P. sciastra, som den ikke sjelden er blitt forvekslet med. P. kairamoi har lange rhiziner som nir ut forbi thalluskanten. Slike rhiziner mangler eller forekommer kun meget sparsomt hos P. sciastra. Videre vil man pA godt utviklede eksemplarer av P, kairamoi finne apothecier med rhiziner langs kanten, noe P. sciastra aldri har. En utfprlig oversikt over differensialkarakterer mellom disse to Physcia-artene og Physconia muscigena (kalkdogglav), eom P. kairamoi ogei har vert forvekslet med, er gitt av Moberg (1969: 342). Pi Sylte vokste P. kairamoi sammen med bl. a. P. constipata (kalk- rosettlav).

Platismatia norvegica (Lynge) Culb. & Culb. - Skrukkelav. Hedmark: Rendalen: Ved Mistra. PP 1844. Pi nord- til nordvestvendt bergvegg pi sydsiden av elven. Ca. 300 m o.h. E. HOgholen 24. juLi L974. Skrukkelaven er sjelden i de indre strpk av @stlardet. Tidligere er den kjent fra Akershus og et par steder helt syd i Hedmark fylke (jfr. Ahlner 1948), samt fra en nylig publisert lokalitet i Oppland (Ryvarden 1974).

Ramalina sinensie Jatta- Flatragg. *Sogn og Fjordane: Luster: S for Alvsteigen, Pi grener av osp i

199 gilnmel ospeskog ca. 300 m o.h. MP 0501 . H. Krog & H,@. n. 3548. Flatraggen har lenge vert misforstatt i Norge. En revisjon av det noreke materiale nylig foretatt av Krog (jfr. Krog & Jamee 1977) har vist at norEke lichenologer irmtil for fl lr siden tkke skilte R. sinensis fra andre fertile ragglav, serlig er den ofte blitt forvekslet med R.Ia9liglatlgr Den har

Fig. 3. Utbredelsen av i Norge basert pi herbariekollekter i herb. O. Prikker: itets angiv els e npyaktig. Stj erner : lokalitets angiv - else unPyaktig. The distribution of Ramalina sinensis in Nornrav. based on herbarlum speciinens in herb. O, Dots: ordinary gtations. Stars: localization inexact.

200 ogsa blitt forvekslet med R. fraxinea (askeragg;, R. dilacerata og R. calicaris (renneragg). En av lrsakene til at flatraggen er blitt oversett kan vare at den ikke er nevnt hverken av Lynge (1921) eller Magnusson (1929). Arten er ellers lett i kjenne fra andre fertile ragglav ved at lobene er flate og hlndrliket utsper- ret i ett plan. Ellers har den pseudocypheller og oftegt store avbarkede partier pi undersiden av thallus. I Norge er flatraggen ostlig (ifr. fig. B). Den vokser gjerne pa lpvtraer, oftest er den funnet pfl osp (pgpgluslremulo. Ellers synes grgor Gl.tnus incg4g) og rogn (sorbus augE4g i vare brukbare substrater for arten. Flatraggen er noe lyselskende og synes I trives best i trekronene, men den kan ogsl finnes nedover pE stammer eller pl lavthengende grener spesielt hvis det er lysipent.

Siphula ceratitee (Wahlenb.) Fr. - Pyttlav. Sogn og Fjordane: Bremanger: Bremangerlandet, Smprhavn, meget vanlig ner kaia. KP 8555. J. Hovda, H. Krog &H.Q.n. bB9. - Selie: Kjerringa pistad. E. Dahl 8. juli 1969. - Vagspv: MellomMlseggaogMovatna. Kp 9181. J. Hovda, H. Krog &H.Q.n. 642. Fagri (1952) har kartlagt den nordiske utbredelsen av p5rttlaven. Han legger vekt pi at arten mangler i omridet fra gygarden ved Bergen til Nordmpre, og begrunner utfprlig hvorfor han mener at denne utbredelsesluken er reell. I 1954 publiserte Dall imidlertid funn av pyttlaven omtrent midt i denne luken. De nye funnene viser at arten ihvertfall i ytre Nordfjord er temmelig vanlig.

Stereocaulon botryosum Ach. em. Frey - i steinsaltlav-gruppen. +Hedmark: Stor-Elvdal: Ved Sgkkunda, nedenfor kraftstasjonen. PP 1206. E. Hpgholen 16. september 1973. Stereocaulon botryosum synes i vere noksi sjelden pi @stlandet, og den er tidligere ikke kjent fra Hedmark. Pi Vestlandet og i Nord-Norge synee den imidlertid i vare mer vanlig.

Stereocaulon deligei Bory ex Duby - Kystsaltlav. Hordaland: Tysnes: V for Sgrside. lb. august L974. H. Krog. *Sogn og Fjordane: : Fossebrua ved Leirvik. LN 0884. H.O. n' 2998' - Luster: Vedfoten av Feigefossen, 100-800m o.h. H. Krog 15. juni 19?6. Denne sjel&re saltlaven er tidligere bare kjent fra noen meget fl loka- liteter i Rogaland og Hordaland. Morfologisk kjennes den pi at pseudopodetiene oftest er rikt forgrenet i ovre del, med vide grenvinkler, og at den tilsynelatende ser ut til i ha hodesoral. De hittil kjente funnene fra Norge synes tyde pi at arten foretrekker lokaliteter med hpy tuftfuktighet.

207 Sticta dufourii Del. - Skjellporelav. Hordaland: Stord: Gullberg' B' Lynge 21' juni 1927' Jorgensen(1969)rapporterteStictadufouriifraMpkster,Austvoll, Hordaland, som ny for skandinavia. Angivelsen fra stord, som ligger ca. 40 km sq) for Mgkster, er den andre av denne arten fra Norge. Eksemplaret ble funnet blant ubestemt Sticta-materiale som Lynge hadde efterlatt seg. Sammen med s. dufourii fantes ogs& store mengder s. fuliginosa (vanlig porelav), og fra samme lokalitet hadde Lynge videre samlet store velutviklede eksemplarer av pseudocyphellaria thouarsii (kystprikklav;. Lokaliteten ligger ner industri- sentret Leirvik, med bl. a' Stord Verft, og den er idag Pdelagt'

SUMMARY Distributional data from Norway of twenty-five lichen species are given' Most of the records represent finds new to the counties. The distributional similarities between cetrelia olivetorum, Menegazzia terebrata (mapped), and Parmelia gaperatAare pointed out, even though their ecological requirements differ some- what. The distribution of Cladonia caespiticia and Ramalina sinensis in Norway is mapped.

LITTERATUR

Ahlner, S. , 1948 . Utbredningstyper bland nordiska barrtr'ddslavar . Acta Phyto- geogr. Suecica 22:. l-257 . Almborn, O., 1948. Distribution and ecology of some South Scandinaviar lichene. Bot. Notiser SuPPl. | (21:t-254. Culberson, C.F., 1972, Improved conditions and new data for the identification of lichens producfs by standardized thinlayer chromatographic method' J. Chromat. 72: LL3-L25' Dahl, E., 1954. Siphula ceratites ('iftg.) E. Fries i Ytre Nordfjord. Blyttia 12:170. - & H. Krog, 1973. Macrolichens of Denmark, Finland, Norway and Sweden. Oslo. 185 PP. Degelius, G. , 1932. Nordiska fyndorter fijr Parmelia caperata (L.) Ach' Svensk Bot. Tidskr. 26: 333-345. - 1935. Das ozeanische Element der strauch und Laubflechtenflora von Skandinavien. Acta Phytogeogr. Suecica 7: l-4L1. - 1948. Lichenologiske anteckninger frin en resa i S9dra Norge' Bot' Notiser 1948 : 137-1 56 . - 1968. Nlgra v'dxtgeografiskt intressanta lavfynd. Svensk Bot. Tidskr. 62:.405-409. Feegri, K., 1952. Om utbredelsen av siphula ceratites (wbg.) E. Fr. i Norden. Blyttia lQ: 77 -87 . Hovda, J,T., P.M. Jorgensen, H' Krog & H. osthagen, 1975' Norske lavnavn' Blyttia 33:41-52.

202 James, P. & F. Rose, 1974..Distribution maps of lichens. Map 12. Parmelia elegantula (Zahlbr. ) Szat. Lichenologist 6 : 181 -1 84. Jgrgensen, P.M. , 1969, Sticta dufourii Del. and its parasymbiont Arthonia abelonae P. M. Jprg. n. sp. in Norway. Nova Hedwigia 18: 331-340. - L972. Further studies in Alectoria sect. llglcatae DR. Svensk Bot, Tidskr. 66: 1,91-201 . - (z L. Ryvarden, 1970. Contribution to the lichen flora of Norway. Arb. Univ. Bergen 1969 Mat. -Naturvid. Ser. l0zt-24. Krog, H, , *candinavian members of the Parmelia borreri group. Nytt Mag. Bot. 17: 11-15. - 1971. En lavekskursjon til Rogaland. Blyttia 29: 161-1.68. - 1974. Taxonomic studies in the Hypogymnia intestiniformis complex. Lichenologiet 6 : 135-140. - & P. James, 19??. The lichen genus Ramalina in Fennoscandia and the British Isles. Norw.J.Bot. 24 (in prep.) Lynge, B. , 1921. Studies on the lichen flora of Norway. Videnek. Selsk. Skr. I. Mat. -Naturvid. Kl. (?) : l-252. Magnusson, A.H., 1929. Flora tiver Skandinaviens busk- ogbladlavar. Stockholm' r27 pp. Moberg, R., 1969. Physcia kairamoi in Scandinavia. Svensk Bot' Tidskr. 63: 34r-344. Rui, H,, 1943. Funn av sjeldne laver i Norge. Blyttia 1:96-99' Ryvarden, L., 1,974. Noen oseaniske lav fra @stlandet. Blyttia 32: 137-138. Schauer, T., 1965. Ozeanische Flechten im Nordalpenarum. Portugaliae Acta Biol. Ser. B. 8 (ll:.L7-229. Tpnsberg, T. , 19?5. Cladonia metacorallifera new to Europe' Norw. J. Bot. 22:129-132. @sthagen, H., L972. The chemical strains in Cladonia luteoalba Wils' & Wheld. and their distribution. Norw. J. Bot. 19: 37-4L.

Bidrag til floraen i Aust- og Vest-Agder (Agderherbariet i Kristiansand Museum) - | New vascular plant records from Aust- and Vest-Agder counties, South Norway -I

ppn Rnvro AsrN

Botanisk Avdeling, Kristiansand Museum, 4600 Kristiansand S

JOSTEIN ANDREASSEN

4630 Spgne

Under floristiske inventeringer for Miljpverndepartementet sommeren 1 975, ble 40 gyer sgtqst for undersgkt (fig. 1, Udpy-Landpy-omridet). Disse pyene utgjpr en stor del av Norges sprligste omride, og har lenge vart kjent for sin rike flora. Det ble gjort flere nye plantefunn, hvorav de viktigste blir nevnt her gammen med andre funn av interesse som er kommet inn til Agderherbariet ved Kristiansand museum. 1. Asplenium adiantum-nigrum L. BLANKBURKNE. Kristiansand (tidl. ): Mebg pi Flekkerpy, i sgrvendt fjellsprekk ca. 10 m o.h., MK 41 36. R. Guttormsen 10.april 1971. - Mandal (tidl. Halse og ): Landpy- Brattholmen, i sgrvendt overhengende fjell ca. 10 m o.h., MK 175 27g. J. Andreassen og P.A. Asen. - Mandal: Hille, i sprvendt over- hengende fjell (kalkholdigl ca. 15 m o.h., MK OBL 301 . P.A. Asen ogJ. Andreasgen. Begge 7. juli 1975. Lokaliteten pi Flekkerpy er ny pstgrense pi Sprlandskysten. Funn- stedet pi Brattholmen ligger ca. 500 m N@ for den tidligere kjente vokseplassen i dette omridet, oprsiden av Udpy. Bregnen ble pl det sistnevnte eted oppdaget av en svenske, A. Berlin (lege ogbotaniker) i 1883 (Jon Nulandpers. med.). Pl Hille vokste bregnen i kalkholdig fjell sammeu med murburkne, svartburkne, olavsskjegg og skjprlok. Denne lokaliteten ligger midt imellom Udpy-Landpy omr6det og lokaliteten i (Fridtz 1903).

Blyttia 341. 208-210; 1976 205 2. Aeplenium ruta-muraria L. MURBURKNE. Sggne: Tjomsevann, MK 31? 409. P.A. Asen 16.februar 19?5. - Sggne: Hellesvig, MK227 370. J. Andreassen 30. mars 1975. - (tidl. ): Rosseland, MK 3344. J. Andreassen 12. oktober 1975. - Mandal (tidl. ): Hille, MK 031 301 . P.A. .A,sen og J. Andreassen ?. juli 1.975. Alle lokaliteter er p& kalkholdig berg. Det er bare fi funn av denne formrike bregnen langs kysten i Vest-Agder (fig. 1). Den er ny for Spgne og Songdalen. I Aust -Agder finnes det kun en eneste lokalitet i Setesdalen (belegg i Osloherbariet): Valle (tidl. ) kom.: Andenapi. Askell Rpskeland 16. august 1903. I tlllegg oppgir Fridtz (1903) to lokaliteter fra Nes og Hidra (begge n6verende kom. ).

Fig. 1. Utbredelsen av murburkne @ i Agderfylkene etter herbariebelegg. The distribution of Asplenium ruta-muraria in Aust- and Vest-Agder countieg.

206 3. Carex elongata L. LANGSTARR. (tidl. Hpv&g): Eidjordneset, MK 533 465. P'A. Asen og O.K. Wigemyr 23. juni 1975. - Mandal (tidl. Halse og Harkmark): Udpy, MK 163 278' J. Andre- assen og P.,A- Asen 4. juli lg?5. - : Ormetjern, MK 853 794. J. Andre- assen 8. juni 19?5. - Kristiarsand (tidl. Oddernes): Butjern. NlK 40 50. J. Nuland 22. juni 1960. Planten vokser pi de to fprste lokalitetene i fuktig strandeng blant sverdliljer, pE de to sistnevnte lokaliteter vokser den ved tjern inne i landet. Den er ny for Lillesand, Mandal og Arendal. Lokaliteten p& Udpy er sprgrense i Norge.

4. Carex maritima Gunn. BUESTARR. Mandal (tidl. Halse og Harkmark): Odd, MK L51 257' P' A' Asen 2?. juni 19?5. - Mandal: Sandpy, MK 149 260. J. Andreassen 4' juli 1975' Disse to funnstedene er de eneste mellom Lillesand og (Lid 1974). Lokaliteten p& Oaa er ny sprgrense i Norge' Det var Jon Nuland (pers. med.) som fprst ble oppmerksom pi Sandpyalokaliteten i 1972'

5. Crambe maritima L. STRANDKAL. (tidl. spangereid): Kirkevigen, LK 89 35. J. Nuland 18. juni 1967. - Mandal (tidl. Halse og Harkmark): Arsholmare, MK 177 262,2?' juni 19?5' Kneblingane, MK 192 279, 30 juni L975. Nordre Eggver, MK 185 284, 1. juli 19?5. Udpy, MK 165 278, 4. juli 19?5' Alte P.A. Asen og J. Andreassen (fig' 2)' I Oslo herbariet er det ogs& et funn fra Lande i Halse og Harkmark (MK 05 31). Videre har planten vert kjent fra Tregde og Store S@sgy; den er her utgitt for noen lr siden. I folge Lind-Jensen & Andersen (1969) har etrand- kllen vert kjent fra Spangereid og Halse og Harkmark fra slutten av 40-&rene. Det er tydelig at planten trives i det sistnevnte omridet,' og at den sprer seg; blde Udgy- og Nordre Eggver-lokalitetene er av nyere dato, ca. 10 ir gamle.

6. Ophioglossum vulgatum L. ORI\iIETUNGE. Mandat (tidl. Halse og Harkmark): Siurstpholmen, MK 178 264. J' Nuland 10' juli 1971. Planten ble her fgrst oppdaget av lerer Einar Brunvatne. Sjurst9- holmen er en liten holme som ligger meget utsatt til. Under storm fra s(rrqst, sllr sjpen over hele holmen. Den er ca. 100 x 50 m stor, og ormetungen vokser t pl et par mo stort omrflde, ca. 4 m o.h' Planten vokste frodig her i 1975. Ny for Vest-Agder. ?. Primula veris L. MARIN@KLEBLOM Mandal (tidl. Halse og Harkmark): Langpy, i utkant av gammelt jorde, MK 160 297, 29. juni 19?5 og Tregde-Bupy, i kratt, MK 14? 3OO, 2. juli 1975. P'A. Asen og J. Andreasgen.

207 i*%,H-s";" q )'H*^ s' s 8;.s-K"* ?'

CRAMBE MARITIMA

I.ig. 2. Utbredelsen av strandk&l (gfglSbg_lSg4ltlS@ i Agderfylkene etter her- bariebelegg. Det lille kartet viser utbredelsen i Udpy-Landpy omr6.det, Mandal. The distribution of Crambe maritima in Aust- and Vest-AEder counties ana in tire UAqv-J,anapv area.

Begge lokalitetene er typiske voksesteder for denne v8.rplanten, og den ser ut til i vare vill i omradet. Lokalitetene er ny sprgrense i Norge. s. Th4l9g!4_nryg!qL. cUL FR@STJERNE. Lindesnes (tidl. Spangereid): Fjellskir, LK 87 30. Tor Berge 12. august 1962. - Vehnesla (tidl. Hegeland):Kile, MK 28 74. Torfinn Hageland 12. august 1970. - Kristiansand (tidl. ): @stre Randpya, MK 48 40. Haakon Damsgaard 2. september 1970. - Mandal (tidl. Halse og Harkmark;: Skogspy-Bupy, MK 159 301 , Jon Nuland 16 juli 1961. Store Grasholmen, MK 149 298, J. Nuland 8. juli 1966. Langpy, MK L63297, P.A. Asen29. juni t975. Lynggv, MK 139 302, J. Andreassen 2. juli 19?5. Udpy, MK 156 281, P.A. Asen 4. juli 19?5. @stre Lindholmen, MK 184 298, P. A. Asen 5. juli 1975. Landgy, MK t642g2, J. Andreassen 6. juli 1975.

208 Planten er ny for Lindesnes (Spangereid), (Hegeland) og Mandal (Halse og Harkmark). Disse lokalitetene fyller ut en del av et tomrom i utbredelsen av gul frpstjerne i spr-Norge (fig. B). Narmeste funn pl sprvest- landet er Hellestg i Sola (Lye 1965). 9. Viscaria alpina (L.) c. Don. FJELLTJAREBLOM. Spgae: Udvaar, MK 253 312. Karin Magnor Jengen 12. juli 1972. - Hregebostad (tidl. Eiken): Oddevassheia, 900 m o.h., LL 99 08. Torfirur Hageland 20. juni 19?0. - Flekkefjord (tidl. Hidra): Austanfor Anasira, ner sjpen, 100 m o,h. Daniel Danielsen 24. juli 1916. Fjelltjereblom er tidligere kjent nordover fra Aseral og fra Hpvig i Agderfylkene (Lid 1974). Alle lokalitetsangivelsene over er nye for de respek- tive kommunene, Pl Udvaar i Spgne er det en forholdsvis bra bestand av planten; dette er det sgrligste voksested for fjelltjareblom i Norge.

THALICTRUM FLAVUM

Fig. 3. utbredelsen av gul frpstjerne (Ih4&Egnq_flavgnq) i Agderfylkene etter herbariebelegg. Det li[e kartet viset utb;mGe; i Udpy-Landpy om_ ridet, Mandal. The.diqtribution of Thalictrum flavum in Aust- and Vest-Agder counties and in the Udpy-Landpy area.

209 SUMMARY

The authors report on new recordg of 9 vascular plant species from Aust- and Vest-Agder counties, South Nonn'ay : Aspleniun adlanhrm-nigrum, AsDlenium ruta-muraria, Carex elongata, Carexmarl]llg, @rlj!!ma, Ophioglos- sum vulgatum (new to Vest-Agder), Prlmulg :eris, Thalictrum flavum, and Viscaria alpina. Distributton maps of Asplenium ruta-muraria, Crambe mari- tima and Thalictrum flavr.rm in Aust- and Vest-Agder counties are presented.

LITTERATUR Fridtz, R. E. , 1903. Underepgelser over floraen paa kysten av Lister og . Mandals a^urt. Skr. Vidensk. selsk. Christianial. Mat.-nat. kl. 1903,3. Ltd, J. , 1974. Norsk og Svenek flora. 2. utg. ved Olav Gjarevoll, Oslo. Lind-Jenssen, I. & T. Andersen, 1969. Planteliv. Fra Det tidligere Mandal prestegield. Mandal . Lye, K.A., 1965. Nye plantefunn fr8 Rogaland i relasjon til langdistansesprei- ing. Blyttia 232 57-78.

Ove Arbo Hoeg

PLANTER OG TRADTSJON Floroen i levende tole og todisjon i Norge lY25-1973

For snart 50 ir siden begynte forfatteren I notere plantenavn i norske bygdemil og opplysninger om hva folk har brukt de ville vekstene til, skikksl, tro og overtro som har med planter i gjore. Denne innsamlingen kunne - en si: dette rednings- arbeidet - har han fortsatt frem til i dag. Det har resultert i et materiale pi hundretusener av notater. Denne boken inne- holder et konsentrat av Hoegs enorrne materiale, satt inn i en stsrre sammenheng. Boken er illustrert.

752 sider ISBN 82-0G'0893H

UNIVERSITETSSENTRET|JrugNnlslurlnilnt BLINDERN osLo 3 BLY

I N NHOLD:

Alfred Granmo: Neottia nidus-avis f unnet i Nord-Norge. (Neottia nidus-avis recorded from North Norway) 157

Klaus H6iland: En unders6kelse av strandvegetasjonen i Lille Porsangen, Finnmark. (An investigation of the shore vegetation in Lille Pornngen, Finnmark county, North Norway) 163

Arnfinn Skogen: Noen fjellplantefunn fra devon-omr6dene i Hyen, irelasjon til fjellfloraen i Nordfiord. (Some new localities for alpine plants, in relation to the mountain flora of Nordfjord, West Norway) 173

Haavard @sthagen: Nye utbredelsesdata for norske makrolav. ( Ne w records of macrol ichens in.N orvny) 189

Per Arvid Asen og Jostein Andreassen: Bidrag til floraen i Aust- og Vest-Agder (Agderherbariet, Kristiansand Museum) - l. (New vascular plant records from Aust- and Vest- Agder counties, South Nontny - l) 205

Un iversitetsforlaget