Local Action Plan Kristiansand
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte. -
Rådmannens Forslag Budsjett 2020 Vennesla Kommune
Årsbudsjett 2020 Økonomiplan 2020-2023 Rådmannens forslag - tekstdel INNHOLD 1 Rådmannens innledning ......................................................................................................... 5 2 Forslag til vedtak .................................................................................................................... 7 2.1 Årsbudsjett 2020 ....................................................................................................................7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning ........................................................................ 7 2.1.2 Eiendomsskatt ................................................................................................ 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser .............................................................. 8 2.1.4 Selvkosttjenester ............................................................................................ 9 2.1.5 Låneopptak .................................................................................................... 9 2.1.6 Satser for sosialhjelp ....................................................................................... 9 2.1.7 Tilskudd til private barnehager ......................................................................... 9 2.1.8 Tilskudd ......................................................................................................... 9 2.1.9 Generelt ........................................................................................................ 9 2.2 Økonomiplan -
Kommuneplan Vennesla
Årsbudsjett 2020 Økonomiplan 2020-2023 Rådmannens forslag - tekstdel INNHOLD 1 Rådmannens innledning ......................................................................................................... 5 2 Forslag til vedtak .................................................................................................................... 7 2.1 Årsbudsjett 2020 ....................................................................................................................7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning ........................................................................ 7 2.1.2 Eiendomsskatt ................................................................................................ 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser .............................................................. 8 2.1.4 Selvkosttjenester ............................................................................................ 9 2.1.5 Låneopptak .................................................................................................... 9 2.1.6 Satser for sosialhjelp ....................................................................................... 9 2.1.7 Tilskudd til private barnehager ......................................................................... 9 2.1.8 Tilskudd ......................................................................................................... 9 2.1.9 Generelt ........................................................................................................ 9 2.2 Økonomiplan -
Regional Planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Regional Planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden
MINISTRY OF ENVIRONMENT FOREST AND NATURE AGENCY SPATIAL PLANNING DEPARTMENT Working paper Regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden Prepared by Nordregio for Ministry of Environment Forest and Nature Agency Spatial Planning Department Denmark Printed in Denmark ISBN 87-7279-544-2 Internet Ó 2004 by the Ministry of Environment Forest and Nature Agency, Denmark All rights reserved. Published April 2004 Nordregio has been commissioned by the Danish Ministry of Environment to give a short presentation of the regional planning systems in Finland, Iceland, Norway and Sweden. The overviews given in this paper are based on state of the art knowledge from four of the staff members at the institute and do as such not represent any research effort. The overviews, while trying to represent and discuss the same topics, differ slightly from country to country as a reflection of the variations of planning focus of the countries in question. The texts only express the opinion of their authors. Arto Ruotsalainen, Pétur Ingi Haraldsson, Jon P. Knudsen and Moa Tunström. October 2003 2 Preface This report on regional planning in Finland, Iceland, Norway and Sweden is required to be used in the work of the Regional Planning Committee. The Regional Planning Committee was established by the Danish Government in 2002 with an objective of giving recommendations for an improvement and simplification of the present regional planning in Denmark. For this purpose it has been appropriate to include examples from the countries around us. The Regional Planning Committee is to make a proposal to the future regional planning in Denmark, a proposal that is based on the forthcoming reform of the regional and municipal structure. -
Manudeep Singh Bhuller Inndeling Av Norge I Arbeidsmarkedsregioner
2009/24 Notater Manudeep Singh Bhuller Inndeling av Norge i Notaterarbeidsmarkedsregioner Forskningsavdelingen/Gruppe for offentlig økonomi 1 Innledning1 Formålet med dette arbeidet har vært å lage en inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner som et alternativ til den inndelingen som foreslås i Standard for økonomiske regioner (NOS C 616) fra 2002. Mens SSBs inndeling av Norge i 90 økonomiske regioner hovedsakelig er ment som et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk på et nivå mellom fylke og kommune, har den også blitt benyttet i arbeidsmarkedsanalyser (Hustoft m.fl. 1999). En svakhet ved denne inndelingen er at hver av regionene ikke tillates å inneholde områder fra mer en ett fylke. Som ledd i analyse av arbeidsmarkedet er det imidlertid ønskelig med en regional inndeling som er uavhengig av fylkesgrenser og samtidig er rimelig stabil over tid. Vi vil derfor understreke at inndelingen som foreslås i dette notatet er ment som et supple- ment til og ikke en erstatning for Standard for økonomiske regioner. Arbeidet med inndel- ingen av arbeidsmarkedsregioner er hovedsakelig basert på pendlingsstatistikk for norske kommuner for perioden 2000-2006. Datamaterialet som er brukt ligger tilgjengelig for alle på SSBs nettsted. For å operasjonalisere inndelingen for bruk i empirisk arbeid, settes det også en nedre grense på antall bosatte i hver region. Lie (2000) skiller mellom oppdelende og sammenslående prosedyrer for å danne regionale inndelinger. Ved oppdelende prosedyrer blir det en vil dele inn delt opp etter nærmere bestemte retningslinjer, basert på en teori eller idé om hva som skiller de ulike regionene fra hverandre. Inndelingsmetodene som kan kategoriseres som oppdelende begynner ofte med en identifisering av et senterhierarki basert på tettstedsstørrelse og pendlingsstrømmer. -
Side 1 Av 3 REFERAT MØTE I RÅDMANNSUTVALGET 03.06.20
2017/110-42 Rita Hansen 08.05.20 [email protected] REFERAT MØTE I RÅDMANNSUTVALGET 03.06.20 Møtestad: Bygland kommunehus Møtetidspunkt: 6. juni kl 0900 - 1400 Desse møtte: Anne Sofie Hornnes, Aasmund Lauvdal, Aud Sunniva Fuhr, Sten Albert Reisænen, Astrid Marie Engeli, Karina Sloth Grinland og Rita Hansen I tillegg deltok Hilde Lona, Agder fylkeskommune, via teams til sak 3, fra kl 0930. Sak Merknad Ansvar/frist 1 - Referat fra forrige møte godkjent. 2 – Leder av rådmannsutvalget, Aud Sunniva Fuhr Fra møte i kommunedirektørutvalget Agder (tidligere RMU Agder): Lærlingsituasjonen: Fylkeskommunen vil sende ut forespørsel til kommunene og oppfordrer kommunene til å ta inn lærlinger. Ett digitalt Agder var også tema på møtet. Ulike samarbeidsmodeller skissert, og vil bli presentert på kommuneforumsmøte i august. Viktig å drøfte aktuelle saker i rådmannsutvalget i forkant av møtene i kommunedirektørutvalget. 3 – Regionrådet v/Rita Hansen Styre og representantskapsmøter via teams 15. juni. Ordinære fysiske styremøter over sommeren. I kommende styremøte vil det bli orienteringer om MARA-prosjektet og Visit Setesdal. I representantskapet vil det bli orientering om forprosjekt UNESCO Setesdal. Pågående strategiprosess: gjennomgang i rådmannsutvalget med prosessveileder 17. juni. side 1 av 3 Eierskapsmeldinger. Iveland skal behandle eierskapsmelding 11. juni, fint om alle deler det de har på teamsområdet vårt. 4 – Orientering om status re-etablering av regional samhandlingsstruktur v/Hilde Lona, Agder fylkeskommune Hilde Lona, Agder fylkeskommune, orienterer om status i arbeidet Se vedlegg med reetablering av regionale samhandlingsstrukturer. 5 - Diskusjon og drøfting samhandlingsstruktur. Temaet blir sak på kommunedirektørforum i august. Rådmannsutvalget bør drøfte temaet i forkant. 6- Digitaliseringsprosjektet. Drøfte veien videre for prosjektet. -
01 Agder Kommunesammenslåing
Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene. -
Download Exchange Guide Brochure
Welcome to UiA The University of Agder (UiA) is a young responsible leadership through faculties The School of Business Why choose UiA? and dynamic university situated on the dedicated to teaching and co-creation of and Law at UiA is > NO tuition fees southern tip of Norway. We are one of the knowledge. UiA seeks to be an open and accredited by the AACSB, one of only two most modern universities in Norway and inclusive university that is characterized accredited business schools in Norway. > Courses in English at all faculties offer high-quality study programmes with by a culture of cooperation, and aims an international focus. We prepare our to be on the cutting edge of innovation, > Guaranteed Accommodation students for a lifetime of learning and of education and research. > Buddy Programme offered by ESN Campuses Faculties Research and Collaboration > Modern Facilities UiA is located on two campuses that are UiA’s seven faculties/units are: UiA has extensive collaboration with a > Safe Environment within walking distance of the city centres, range of establishments and businesses. > Faculty of Humanities and Education yet only meters away from both beaches We have partners at regional, national, > Warm summers and snowy winters and forests for running, climbing, biking, > Faculty of Health and Sport Science and international levels from both > Norway is the happiest country in the world! hiking, swimming and other activities. > Faculty of Engineering and Science private and public sectors. The university UiA campuses are meeting places which participates in several types of research stimulate to dialogue and mutual cultural > Faculty of Social Science collaborations. -
Corporate Social Responsibility Agder Energi 2017
III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY AGDER ENERGI 2017 AGDER ENERGI CSR REPORT 2017 1 III < > Key CSR figures Company-specific data Methodology and further details ABOUT THE REPORT The most important information about the Corporate Social Responsibility (CSR) at Agder Energi can be found in our annual report. It provides general information aggre- gated for the whole Group. When we say “the Group” in this report, we are referring to the companies presented under the heading “GRI reporting at Agder Energi”. Conse- quently, some figures are inconsistent with those reported last year. Further details can be found in this report. The first part of this report contains information about the Group’s CSR activities, and a more detailed explanation of the reporting process. This includes a description of our work with stakeholders and how the Group and individual companies assess the mate- riality of topics relating to CSR. It also contains a description of the Group’s supply chains and our work in the areas of innovation and regulatory frameworks. This is also where aggregated data for the whole Group are presented. The second part of this report is specific for each individual reporting company. This part includes a short introduction to the relevant company, the company’s data in areas that all companies in the Group report on, as well as company-specific data. The latter covers data that is relevant to one or more of the companies in the Group, but not to all of them. Finally, the methodology used to collect data is presented, together with more infor mation about the reporting process. -
SVR Brosjyre Kart
VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes -
Status for Fusjonsarbeidet
Soft Nano Science/Technology Jon Otto Fossum Norwegian University of Science and Technology - NTNU Trondheim Norway Norwegian University of Science and Technology NTNU Norwegian University of Science and Technology - NTNU Trondheim Oslo-Trondheim ~45 min by plane Norwegian University of Science and Technology - NTNU Norwegian University of Science and Technology - NTNU Foto: Carl-Erik Eriksson Norwegian University of Science and Technology STUDIES 14 University-level institutions in Norway 1) NTNU – Norwegian University of Science and Technology 13 2) University of Oslo 3) Norwegian University of Life Sciences 4) Norwegian School of Economics and Business Administration 5) Norwegian School of Sport Sciences 16 6) The Oslo School of Architecture and Design 7) The Norwegian Academy of Music 8) The Norwegian School of Veterinary Science 9) UniK – University Graduate Centre, Kjeller 1 10) The Norwegian Lutheran School of Theology 11) University of Stavanger 12) University of Bergen 12 13) University of Tromsø 2,3,4,5,6,7,8,9,10 14) The University Centre in Svalbard 11 15) University of Agder 15 16) University of Nordland Norway has ~ 5 million inhabitants May 2013 Academic history 1217 Schola Cathedralis Nidrosiensis 1760 Royal Norwegian Society of Sciences and Letters 1910 Norwegian Institute of Technology (NTH) 1922 Norwegian Teachers’ College [in Trondheim] (NLHT) 1950 SINTEF (the Foundation for Technical and Industrial Research at NTH) 1955 Norwegian Academy of Technological Sciences (NTVA) (Trondheim) 1968 University in Trondheim (UNIT) -
Områdeplan Med KU Grovane I Vennesla Og Iveland Kommuner
PLANINITIATIV Områdeplan med KU Grovane i Vennesla og Iveland kommuner Kilde: www.googlemaps.no Kunde: Otra Holding AS Prosjekt: «Grovane» næringspark - reguleringsplan Prosjektnummer: 10220770 Rev.: 0 Dato: 5/11-2020 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...................................................................................................................... 3 2 Formålet med planen ..................................................................................................... 3 3 Planområdet og virkninger utenfor planområdet ............................................................ 3 3.1 Forslag til plangrense ......................................................................................................................... 3 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak .................................................................. 4 4.1 Utbyggingsvolum og byggehøyder .................................................................................................... 4 4.2 Funksjonell og miljømessig kvalitet .................................................................................................... 4 5 Tiltakets virkning på, og tilpasning til omgivelser ........................................................... 4 6 Forholdet til andre planer ............................................................................................... 6 7 Medvirkningsprosesser / interessekonflikter .................................................................. 7 8 Temaer som skal avklares i planbeskrivelsen