RedalrtOr: Dosent Per Sunding, adresse: Botanisk hage, Universitetet i Oslo, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Manuskript sendes til redaktoren. Redaksirnskomite: Rektor Gunnar A. Berg, konservator Gro Gulden, professor Georg Hygen, forstebibliotekar Peter Kleppa. ABON N EM ENT Medlemmer av Norsk Botanisk Forening f6r tilsendt tidsskriftet. Abonnements- prisfor ikke-medlemmer kr. 56,- pr. tr. Enkelthefter og eldre komplette irganger kan bare skaffes i den utstrekning de er p6 lager n6r ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forutgEende varsel, oppgis pA forlangende. Abonnement anses lopende til oppsigelse skjer, hvis ikke opph6rsdato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. - Ved adresseforandring vennligst husk 5 oppgi gammel adresse! Alle henvendelser om abonnement og annonser sendes UNIVERSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Annual subscription US 512,00. Single issues and complete volumes can only be obtained according to stock in hand when order is received. Prices, which are subject to change with- out notice, are available upon request. Correspondence concerning subscription and adver- tising should be addressed to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box 307, Blindern, Oslo 3, Norway. NORSK BOTANISK FORENING Nye medlemmer tegner seg i en av lokalavdelingene ved henvendelse til en av nedennevnte personer. Medlemskontingenten bes sendt over den aktuelle lokal- avdelings postgirokonto. Nordnorsk avdeling: Amanuensis lvar Andersen, Forsgksg6rden Holt, 9(X)0 Trom- s6. - Rogalandsavdelingen: Fru Hervor BOe, Jonas Lies gt. 2, 4il)l0 Sandnes. Postgirokonto 31 45 93. - S6rlandsavdelingen: Larer Ingvald Haraldstad, Ole Bullsgrt. 17, 4600 Kristiansand S. Postgirokonto 61 793. - Tr6ndelagsavdelingen: Amanuensis Asbiorn Moen, D.K.N.V.S. Museet, Botanisk avdeling, 7000 Trond- heim. Postgirokonto 88 366. - Vestlandsavdelingen: Cand.mag. Olav Balle, Bota- nisk museum, Postboks 12, 5014 Bergen - Universitetet, Postgirokonto 70 743. @stlan&avdelingen: Bibliotekar Clara Baadnes, Botanisk museum, Trondheims- veien 23 B, Oslo 5. Postgirokonto 13 128. All korrespondanse om medlemskap sendes lokalavdelingene. Hoyedforuningenr 3tyre: Konservator Sigmund Sivertsen (formannl, cand.mag. Olav Balle, vit.ass. Per Arvid Asen, vit.ass. Arne Pedersen, amanuensis Elmar Marker, lektor Peder Skjaveland, universitetslektor Karl-Dag Vorren. Medlemmer kan kiOpe enkelthefter og eldre komplette Arganger av tidsskriftet frem til og mqd trgang 1974, i den utstrekning de er p6 lager nir ordre innkom- mer, ved henvendelse til: Norsk Botanisk Forening, Trondheimweien 23 B, Oslo 5. Arganger fra og med 1975 m6 bestilles gjennom Universitetsforlaget, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Fonidebifdet: Reinrose (Dryas octoptala). Foto P. Sunding. - Se Skogens artikkel om fjell- plantefunn i Nordfiord, s. 173. Neottia nidus-avis funnet i Nord-Norge Neottia nidus-avis recorded from North Norwav ALFRED GRANMO Botanisk museum, Universitetet i Bergen I juli1975fant jegNeottianidus-avisiNarvik(tidl. Ankenesherred), vedFinn- vika i Veggelandet pi nordsiden av Ofotfjorden, En kjertelhiret, velvokst, blomstrende plante stod med|tfugleredet'! sitt dypt nede i det mprke humuslaget pi en avsats i den bratte sprskreninga mot fjorden. 23. juli fant jeg sammesteds, tett ved en stor blokk, to eksemplarer til. 4. august fant jeg ytterligere 14 indi- vider litt lenger oppe i bakken. Disse stod i sluttet vegetasjon av gress og andre urter. Lokaliteten ligger ca. 15 m o.h. p&68027, N, UTM:WR 88.95. Dette er Europas nordligste voksested for Neottia (Meusel 1964; Hultdn 1971). Belegg for funnet er i herbariet ved Botanisk museum, Bergen (BG) og ved Tromsp Museum (TROM). En del av de tilsammen 17 Neottia-individene hadde tydeligvis nettopp dukket opp i dagslyset. Skuddene hadde enni ikke rukket 6 rette seg helt ut. Det minste eksemplaret milte bare 8 cm, det stprste 35 cm og hadde mer enn 30 blomster. Plantene fantes innenfor et omrAde pi ca, 4OO m2. Innenfor dette omrEdet ble fplgende pvrige karplaater funnet (nomenklaturen f.QLger LidL974\: Thelypteris phegopteris Salix caprea Gymnocarpium drvopteris Populus tremula Dr.vopteris filix-mas Betula pubescens D. assimilis Alnus incana Polypodium vulgare Stellaria nemorum Equisetum arvense S. media Juniperus communis Cerastium caespitosum Calamagrostis sp. (steril) Actaea spicata Deschampsia flexuosa Sedum rosea Melica nutans S. annuum Paris quadrifolia Ribes rubrum Polygonaturrr verticillatum Prunus padus Blyttia 34 : I57 -161; L976 157 Sorbus aucuparia Viola biflora Rubus saxatilis Chamaenerion angustifolium R. idaeus Epilobium collinum Fragaria vesca Circaea alpina Filipendula ulmaria Angelica s.ylvestt'is Vicia cracca Vaccinium myrtillus O><alis acetosella Trientalis europaea Geranium sylvaticum Aiuga pyramidalis G. robertianum Galeopsis bifida Solidago virgaurea Topografisk er omrldet hvor Neottia forekommer, karakterisert ved den bratte skrent: Veggelandet, som pi nordsiden av indre ofotfjorden stiger E0-6Oo til ca. 200 m o.h. fgr terrenget flater ut. Vegetasjonen bestir av lpv- skog dominert av bjprk, hegg og or med innslag av osp og selje. Berggrunnen er sterkt foldet kambrosilur tilh9rende den mektige HaL- fjellssynkli4alen, og bestflr av vekslende lag av glimmerskifer og kalk (Vogt 1941) . Makroklimatisk er omridet oceanisk preget. Middeltemperatur for februar hhv. juli er -4.2o (jan. -3.?o; resp. 14.4oC. Arlig nedbprshpyde er 852 mm. (Narvik; pers. medd. fra Vervarslinga for Nord-Norge). Lokalklimatisk ligger voksestedet for Neottia meget gturstig til. Innstrilingen for den sprvendte skrininga er stor utover ettervinteren og viren (jfr. Norman 1891:111) slik at avsmeltningen er opptil en minedtidligere enn oppe pi platiet. Vegetasjonen kan derfor ha fordeler bide av en lengre vekst- sesong og rikelig smeltevannstilfprsel utover hele forsommeren. Pi ettersom- meren blir det gjerne noksi tprt, men lpvskogen skjermer undervegetasjonen effektivt. OmriLdet ligger bra i le vinterstid for de kraftige og ofte langvarige pstlige vinder som Ofotfjorden fra gammelt av er beryktet for. Dette sikrer omredet et noenlunde stabilt snpdekke vinteren gjennom' Av kartet (fig. 1) kan en slutte at fuglerede er en suboceanisk art. Holmboe (1934:111) hevdet at Neottia manglet i strpk i Norge hvor vinterkulden er streng. I dag har vi et bedre bilde av artens utbredelse i virt land erur Holm- boe (op.cit.fig.7) hadde, men stort sett kan en si det samme gjelder fremdeles. Noen overbevisende innlandsfinnesteder har vi enni ikke. Derimot er den nord- ligste lokalitet for Neottia i Sverige, Frdsbn ved Ostersund (Borenius 1953; Hult6n 19?1), en typisk innlandslokalitet med kalde vintre, og i Europa ellere er den sipass kontinentalt preget at den gir helt opp mot ural (Meusel 1964) . Der er en sammenheng mellom sngdekkets stabilitet og stgrrelse og kuldepi- virkningen. Det er kanskje saL at Neottia mi ha et visst sngdekke for I kunne holde seg pi de vinterkalde lokaliteter. Eller er det mer innviklete forhold i ta i betraktning hos denne mykorrhizadanneren? 158 Fig. 2. Neottia nidus-avis. Eksemplar fra Ofoten fotografert 4. august 1975. L/3 nat.stprr. Neottia nidus- avis fro@ Nglway., 1/3 nat. size. Fig. 1. Utbredelsen av Neottia nidus-avis i Norge. The distribution of Neottia nidus-avis 159 J.M. Norman fant i 1884 (Norman 1891) Alliaria petiolata i samme omride, ca. I km lenger gst fra der hvor Neottia ni er funnet. Det som fpr er sagt om klimatiske og pvrige forhold angiende Neottias voksested, gjelder ogsi for Alliaria. Alliaria-forekomsten er av noen forfattere blitt tolket som en post- glacial relikt (Benum 1954a:35; Fegri 1960:28). Arten har en stor disjunksjons- luke. Nermeste nordiske lokalitet er Oulu i Finland (Hult6n 1971), og nermeste norske lokalitet er Velfjord (Lid 1974). - Hvordan er det med Neottia? Nermeste neste voksesteder for den, @rlandet i Trpndelag (Skogen 1963) og Frijs6n i Jiimtland (Borenius 1953), ligger mer enn 600 km lenger spr. Anthropochor spredning ser jeg helt bort fra. Spontan langdistansespredning kan derimot lett tenkes for en orkid6 som \eo{Ie. Orkid€frp er uhyre smi' og lette og kan derfor vindspres over store avstander. Noen fyldestgigrende forklaring pi den store disjunksjonen er det likevel ikke. Men er ni dis;unksjonen reell? Man ville vente 6 finne voksesteder for fuglerede narmere hovedpopulasjonen i Spr-Norge, f. eks. pi Helgelandskysten. Her skulle vere nok av gunstige lokaliteter. Etter 5 ha sett pi det materialet av Neottia som vi har i vire herbarier (O, BG, TRH, TROM), viser det seg at en god del nye finnesteder er kommet til siden Fegris kart (1960:Plate 38), iser pl Vestlandet (fig. 1). Men der var inntil 1975 ingen be- legg nordenfor Trpndelag. Dette trenger ikke bety s5, mye. Det nordlige Norge, og spesielt Helgeland, er fremdeles dirligere underspkt i botanisk henseende enn Spr-Norge. Felles for orkiddene er ogsi at det tat flere ir for frpene i ut- vikle seg til blomsterbarende skudd. For Neottia varer det s&ledes 7-9 hr fpr dette skjer (Kirchner et al. 1936), Dertil syns fuglerede sigar i kunne blomstre og sette frukt underjordisk. Planten kan altser - i likhet med sopp - latent vare til stede og dukke fram fgrst nir gunstige omstendigheter byr seg, for si siden 6 forsvinne for kortere eller lengre tid. Pa Neottia-lokaliteten i Ofoten syns det & vare en vel etablert populasjon. 1975- sommeren var en uvaJrlig nedbprrik og kald sommer nordpir. Gjennomsnittstemperaturen for juni, juli, august var for Ofoten mellom 2 og 3o under det normale (pers, medd. fra Vervarslinga for N. -Norge). Likevel fantes der si