Hylestad Barnehage

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hylestad Barnehage Hylestad barnehage 0 Hylestad Barnehage Hylestad barnehage er ein liten barnehage som ligg tett ved Hylestad skule Uteområdet vårt er spanande og gjev rom for variert leik i ulendt terreng og ulike underlag . Skogen ligg i nærleiken og sti gjeng opp til gapahuken, som er eit flott og utfordrande turområdet. Fysisk aktivitet er viktig og me nytter oss av både gymsalen på skulen og dette flotte nærmiljøet til å gjeve barna gode moglegheiter til leik og rørsle. Visjonen vår er; det er godt å vere meg. I barnehagen skal alle barna føle seg trygge, bli sett, høyrt og verdsatt. Barnehagekvardagen er prega av humor og glede, gode samtalar, utfordringar som gjev gode meistiringsopplevingar. Me arbeider i små grupper med fokus på leik og vennskap. Alle skal få ta del i og være ein del av felleskapet. Hos oss er gode kvardagar og tid og rom for leik viktigast. Me arbeidar med inkluderande læringsmiljø og forebyggande mobbing. 1 Innhald Innleiing .................................................................................................................................. 3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal .......................................................................... 4 Mål og satsingar for barnehagane i kommunen ...................................................................... 4 Om barnehagen ..................................................................................................................... 5 Barnehagens formål og innhald .............................................................................................. 7 Å ivareta barns behov for omsorg ...................................................................................... 7 Å ivareta barns behov for leik ............................................................................................. 7 Fremje danning .................................................................................................................. 7 Fremje læring..................................................................................................................... 8 Fremje vennskap og fellesskap .......................................................................................... 8 Fremje kommunikasjon og språk ....................................................................................... 9 Barns medverknad ............................................................................................................. 9 Samarbeid mellom heimen og barnehagen ........................................................................ 9 Overgangar .......................................................................................................................... 10 Arbeidsmåtane til barnehagen og progresjon ....................................................................... 11 Progresjon i arbeid med omsorg, leik, danning, læring, digitale praksis og fagområda ......... 12 Fagområde ........................................................................................................................... 14 Barnehagen som pedagogisk verksemd - Planlegging, vurdering og dokumentasjon .......... 17 Kalendar ............................................................................................................................... 18 2 Innleiing Med heimel i barnehagelova og forskrifta om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver skal barnehagen utarbeide ein årsplan: « I tillegg skal det utarbeidast planar for kortare og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er ein arbeidsreiskap for barnehagepersonalet og dokumenterer vala og grunngivnadene til barnehagen. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndigheitsnivåa, samarbeidspartane til barnehagen og andre interesserte. Styraren skal leie prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsetjast av samarbeidsutvalet i barnehagen. Årsplanen skal vise korleis barnehagen vil arbeide for å omsetje formålet og innholdet i rammeplanen og dei lokale tilpassingane i pedagogisk praksis. Årsplanen skal mellom anna vise korleis barnehagen arbeider med omsorg, leik, danning og læring. Her må også progresjon tydeleggjerast. Ein skal synleggjere korleis medverknaden frå barn og foreldre blir teken inn i planleggingsarbeide, og korleis barnehagen vurderer det pedagogiske arbeidet sitt.. Det skal óg kome fram korleis barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og sikrar samarbeid og samanheng med skulen». (Frå rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver kapittel 7. Barnehagen som pedagogisk verksemd, side 37-40) Mal for årsplan for barnehagar i Setesdal er til bruk for alle kommunale barnehagar i regionen. Det er tilrådd at ikkje-kommunale barnehagar brukar malen. Mål med felles mal for årsplan for barnehagar i Setesdal er Å sikre alle barn eit barnehagetilbod av høg kvalitet Å auke kvaliteten i barnehagane Styrke barnehagen som læringsarena Å gi barna eit tilrettelagt tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen Årsplan med progresjonsplan gir informasjon om dei overordna måla i barnehagelova og tiltaka barnehagen har for å nå desse. Personalet i barnehagen nyttar årsplanen som eit arbeidsdokument. Barnehagane utarbeider detaljerte planar som viser korleis barnehagen arbeider konkret med tiltaka som er fastsett i årsplanen. Styringsdokument: Lov om barnehage Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver Vedtekter til barnehagen Foreldra skal gjennom planane få eit godt innblikk i barnehagen sitt arbeid, og kunna sjå ein klar samanheng mellom føringane som ligg i rammeplanen og innhaldet i årsplanen til barnehagen. Samarbeidsuvalet skal fastsetje årsplanen til barnehagen. 3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal Nettverk Setesdal barnehage består av barnehagemynde og barnehagane i kommunane Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. I regionen er det 9 barnehagar. Åtte barnehagar er kommunale, og ein barnehage er privat. Setesdal strekker seg frå Evje i sør til Hovden i nord, total 147 kilometer. RV 9, Setesdalsvegen, er hovudkommunikasjonsåre i dalen frå Kristiansand til den møter E134 i Haukeli. I regionen bur det om lag 7.000 innbyggjarar. Mål for barnehagane i Setesdal Sikre alle barn eit barnehagetilbod av høg kvalitet Bidra til å realisere intensjonar og krav i forskrift om rammeplanens innhald og oppgåver Kvalitetssikring av barnehagetilbodet i kommunane i Setesdal Satsingsområde: Realfag i barnehagen på barnehagens premisser Tiltak Nettverk for barnehagemyndigheit Forum for styrarar i Setesdal Plan for barnehagebasert kompetanseutvikling for barnehagesektoren i Setesdal 2018-2022 Mal for årsplan for barnehagane i Setesdal Mål og satsingar for barnehagane i kommunen 4 Om barnehagen Hylestad barnehage er ein liten barnehage med ein avdeling. Me er saman store og små om morgon/ettermiddag og deler i mindre grupper i kjernetida. Avdelingane er Systog og Attistog. Dei største held mest til på Systog og dei minste på Attistog. Barnegruppa i Hylestad barnehage er på 15 barn. 7 av dei er under 3 år. Barnehagens tiltak i arbeid med kommunen sitt mål for barnehagane: Mål: Barnehageplass med kvalifisert tilbod til alle. Barnehagen skal bidra til tidleg innsats og sosial utjamning. Strategi: fokus på språk- og talforståing Barnehagen gjennomfører det språkstimulerande verktøyet; Bravoleiken Temaarbeid for barnehageåret 2018/2019 er frå fagområdet; språk, tekst og kommunikasjon. Informasjon om bravoleiken: Bravo-leiken er ein aktiv og utviklande leik med ord og bokstavar. Ord, bokstavar og bilete kombinert med sanseopplevingar og morosame aktivitetar skal betre barnets språklige bevissthet og auke både ordforråd og forståing. Samtidig får barnet motoriske utfordringar og ei oppleving av å meistre. Bravo-leiken er ei investering i barnet si utvikling. Auka konsentrasjon, betre kommunikasjonsevne og betre språkutvikling. Har de lyst til å lese og sjå meir: gå inn på http://www.bravoleken.no Barnehagens mål og satsingar: Barn opplever livsmeistring. I rammeplanen for barnehagen kapittel 1 står det om barnehagens verdigrunnlag. «Verdigrunnlaget til barnehagen skal formidlast, praktiserast og opplevast i alle delar av det pedagogiske arbeidet i barnehagen». (Rmp). Punkter i dette kapittelet er; Barn og barndom, demokrati, mangfald og gjensidig respekt, likestilling og likeverd, berekraftig utvikling og livsmestring og helse. Me ynskjer i år å ha fokus på Livsmeistring og helse Barnehagens tiltak for å oppnå dette i år: Arbeide etter boka til Line Mevold; Livsmestring i barnehagen – å bære sin egen bagasje. Diskusjonar og samtaler i pedagoggruppa. Lager praksisforteljing og nytte dei i samtaler vidare på personalmøtene. 5 Barnehagens verdigrunnlag: Respekt for menneskeverdet – Sjå andre og bli sett Åndsfridom – Rett til å vere den du er Nestekjærleik – Gjer det lille ekstra for andre med handling og/eller med ord Tilgiving – Det er menneskeleg å feile, be om tilgiving, godta unnskyldningen og gå vidare Likeverd – Me er alle like mykje verd Solidaritet – Vise omtanke og støtte andre og kvarandre Visjon: Det er godt å være meg! Fagleg ansvarleg for årsplanen ved styrar:……Stine Haugeland Årsplanen vart fastsett i barnehagen sitt samarbeidsutval: …14.august 2018 6 Barnehagens formål og innhald Frå forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver, kapittel 3, side 19-25. Å ivareta barns behov for omsorg Slik gjer vi det i barnehagen Barnehagen skal gi barna høve til å Barna blir møtt med sensitive og utvikle tillit til seg sjølve og andre omsorgsfulle vaksne. I barnehagen skal alle barn
Recommended publications
  • Valle Kommune
    Det er godt å være meg! Hylestad barnehage og Valle barnehage Valle kommune Årsplan for barnehagen 2019 - 2020 0 1 Innhald Innleiing ..................................................................................................................................3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal .......................................................................... 4 Mål og satsingar for barnehagane i kommunen ...................................................................... 4 Om barnehagen .....................................................................................................................5 Barnehagens formål og innhald ..............................................................................................7 Å ivareta barns behov for omsorg ...................................................................................... 7 Å ivareta barns behov for leik ............................................................................................. 7 Fremje danning .................................................................................................................. 7 Fremje læring..................................................................................................................... 8 Fremje vennskap og fellesskap .......................................................................................... 8 Fremje kommunikasjon og språk ....................................................................................... 9 Barns medverknad ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • A NTARCTIC Southpole-Sium
    N ORWAY A N D THE A N TARCTIC SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway • 12-14 May 2017 Compiled and produced by Robert B. Stephenson. E & TP-32 2 Norway and the Antarctic 3 This edition of 100 copies was issued by The Erebus & Terror Press, Jaffrey, New Hampshire, for those attending the SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway 12-14 May 2017. Printed at Savron Graphics Jaffrey, New Hampshire May 2017 ❦ 4 Norway and the Antarctic A Timeline to 2006 • Late 18th Vessels from several nations explore around the unknown century continent in the south, and seal hunting began on the islands around the Antarctic. • 1820 Probably the first sighting of land in Antarctica. The British Williams exploration party led by Captain William Smith discovered the northwest coast of the Antarctic Peninsula. The Russian Vostok and Mirnyy expedition led by Thaddeus Thadevich Bellingshausen sighted parts of the continental coast (Dronning Maud Land) without recognizing what they had seen. They discovered Peter I Island in January of 1821. • 1841 James Clark Ross sailed with the Erebus and the Terror through the ice in the Ross Sea, and mapped 900 kilometres of the coast. He discovered Ross Island and Mount Erebus. • 1892-93 Financed by Chr. Christensen from Sandefjord, C. A. Larsen sailed the Jason in search of new whaling grounds. The first fossils in Antarctica were discovered on Seymour Island, and the eastern part of the Antarctic Peninsula was explored to 68° 10’ S. Large stocks of whale were reported in the Antarctic and near South Georgia, and this discovery paved the way for the large-scale whaling industry and activity in the south.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Visitasmelding Frå Valle Og Hylestad Sokn Og Bykle Sokn Til
    Visitasmelding frå Valle og Hylestad sokn og Bykle sokn Agder og Telemark bispedømme 8.-12.februar 2017 1 Utskriftsdato:18. januar 2017 Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................. 3 Kort historisk riss sidan sist visitas , april 2006 ..................................................................... 3 2. Sokna .................................................................................................................................. 3 Grenser, folketal, kyrkjemedlemskap ..................................................................................... 3 Lokalsamfunnet; kultur- og samfunnsliv ............................................................................... 4 3. Kyrkjebygg og kyrkjegardar .............................................................................................. 4 Kyrkjehusa – kort omtale og vurdering .................................................................................. 4 Hylestad kyrkje .................................................................................................................. 4 Valle kyrkje ........................................................................................................................ 5 Bykle gamle kyrkje ............................................................................................................ 5 Bykle kyrkje ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunevalgene 1919
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VI. 189. KOMMUNEVALGENE 1919. (Élections en 1919 pour les conseils communaux et municipaux.) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1920. Kommunevalgene 1907 med oplysninger om valgene i 1901 og delvis i 1904 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, 61; Kommunevalgene 1910, 1918 og 1916, se rekke V, 137 og rekke VI, 12 og 110. Kristiania — Arbeidernes Aktietrykkeri. Innhold. — Table des matières. Side (pages). Innledning. — Introduction 1* Tabell 1. Kommunevalgene i landdistriktene. Sammendrag fylkesvis. — Élections aux conseils communaux dans les districts ruraux, par préfecture. ........................ 2 — 2. Antall stemmeberettigede, avgivne stemmer og valgte repre- sentanter i de enkelte herreder. ~ Nombre des électeurs inscrits, des voies et des membres élus dans les communes rurales . 8 — 3. Kommunevalgene i byene. •—Élections aux conseils municipaux des villes 28 — 4. Antall stemmeberettigede og avgivne stemmer m. v. i de"mnrdre byer. — Nombre des électeurs inscrits et des votants, etc. dans les villes non-spécifiées au tableau précédent 33 — 5. De offisielle valglisters stemmetall ved forholds valg i land- distriktene. Sammendrag fylkesvis. — Élection proportionnelle dans les districts ruraux: nombre de voix des bulletins val- ables répartis sur partis, par préfecture 34 — 6. Representantplassenes fordeling på de enkeite partigruppers lister ved forholdsvalg i landdistriktene. Sammendrag fylkes- vis. — Élection proportionnelle dans les districts ruraux: représentants élus répartis sur partis, par préfecture 36 — 7. De offisielle valglisters stemmetall ved forholdsvalg i byene. — Élection proportionnelle dans les villes: nombre de voix des bulletins valables répartis sur partis 38 8. Representantplassenes fordeling på de enkelte partigruppers lister ved forholdsvalg i byene. — Élection proportionnelle dans les villes: représentants élus répartis sur partis 40 Innledning.
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Kildegjennomgang
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder fylke Fjære kirke. Foto: Riksantikvaren Februar 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 4 GJERSTAD KOMMUNE ....................................................................................................... 5 Gjerstad ................................................................................................................................. 5 RISØR KOMMUNE ................................................................................................................ 7 Søndeled. ............................................................................................................................... 7 VEGÅRDSHEI KOMMUNE .................................................................................................. 8 Moland (Vegårshei) .............................................................................................................. 8 TVEDESTRAND KOMMUNE .............................................................................................. 9 Holt (hovedkirke). ................................................................................................................ 9 Dypvåg. ................................................................................................................................ 10 ARENDAL KOMMUNE ....................................................................................................... 11 Tromøy.
    [Show full text]