Hylestad Barnehage

Hylestad barnehage

Hylestad Barnehage

Hylestad barnehage er ein liten barnehage som ligg tett ved Hylestad skule

Uteområdet vårt er spanande og gjev rom for variert leik i ulendt terreng og ulike underlag . Skogen ligg i nærleiken og sti gjeng opp til gapahuken, som er eit flott og utfordrande turområdet. Fysisk aktivitet er viktig og me nytter oss av både gymsalen på skulen og dette flotte nærmiljøet til å gjeve barna gode moglegheiter til leik og rørsle.

Visjonen vår er; det er godt å vere meg. I barnehagen skal alle barna føle seg trygge, bli sett, høyrt og verdsatt. Barnehagekvardagen er prega av humor og glede, gode samtalar, utfordringar som gjev gode meistiringsopplevingar.

Me arbeider i små grupper med fokus på leik og vennskap. Alle skal få ta del i og være ein del av felleskapet. Hos oss er gode kvardagar og tid og rom for leik viktigast. Me arbeidar med inkluderande læringsmiljø og forebyggande mobbing.

Innhald

Innleiing ...... 3 Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal ...... 4 Mål og satsingar for barnehagane i kommunen ...... 4 Om barnehagen ...... 5 Barnehagens formål og innhald ...... 7 Å ivareta barns behov for omsorg ...... 7 Å ivareta barns behov for leik ...... 7 Fremje danning ...... 7 Fremje læring...... 8 Fremje vennskap og fellesskap ...... 8 Fremje kommunikasjon og språk ...... 9 Barns medverknad ...... 9 Samarbeid mellom heimen og barnehagen ...... 9 Overgangar ...... 10 Arbeidsmåtane til barnehagen og progresjon ...... 11 Progresjon i arbeid med omsorg, leik, danning, læring, digitale praksis og fagområda ...... 12 Fagområde ...... 14 Barnehagen som pedagogisk verksemd - Planlegging, vurdering og dokumentasjon ...... 17 Kalendar ...... 18

Innleiing

Med heimel i barnehagelova og forskrifta om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver skal barnehagen utarbeide ein årsplan: « I tillegg skal det utarbeidast planar for kortare og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er ein arbeidsreiskap for barnehagepersonalet og dokumenterer vala og grunngivnadene til barnehagen. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndigheitsnivåa, samarbeidspartane til barnehagen og andre interesserte. Styraren skal leie prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsetjast av samarbeidsutvalet i barnehagen. Årsplanen skal vise korleis barnehagen vil arbeide for å omsetje formålet og innholdet i rammeplanen og dei lokale tilpassingane i pedagogisk praksis. Årsplanen skal mellom anna vise korleis barnehagen arbeider med omsorg, leik, danning og læring. Her må også progresjon tydeleggjerast. Ein skal synleggjere korleis medverknaden frå barn og foreldre blir teken inn i planleggingsarbeide, og korleis barnehagen vurderer det pedagogiske arbeidet sitt.. Det skal óg kome fram korleis barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og sikrar samarbeid og samanheng med skulen». (Frå rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver kapittel 7. Barnehagen som pedagogisk verksemd, side 37-40)

Mal for årsplan for barnehagar i Setesdal er til bruk for alle kommunale barnehagar i regionen. Det er tilrådd at ikkje-kommunale barnehagar brukar malen.

Mål med felles mal for årsplan for barnehagar i Setesdal er  Å sikre alle barn eit barnehagetilbod av høg kvalitet  Å auke kvaliteten i barnehagane  Styrke barnehagen som læringsarena  Å gi barna eit tilrettelagt tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen

Årsplan med progresjonsplan gir informasjon om dei overordna måla i barnehagelova og tiltaka barnehagen har for å nå desse. Personalet i barnehagen nyttar årsplanen som eit arbeidsdokument. Barnehagane utarbeider detaljerte planar som viser korleis barnehagen arbeider konkret med tiltaka som er fastsett i årsplanen.

Styringsdokument:  Lov om barnehage  Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver  Vedtekter til barnehagen

Foreldra skal gjennom planane få eit godt innblikk i barnehagen sitt arbeid, og kunna sjå ein klar samanheng mellom føringane som ligg i rammeplanen og innhaldet i årsplanen til barnehagen.

Samarbeidsuvalet skal fastsetje årsplanen til barnehagen.

Mål og satsingar for barnehagane i Setesdal

Nettverk Setesdal barnehage består av barnehagemynde og barnehagane i kommunane Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. I regionen er det 9 barnehagar. Åtte barnehagar er kommunale, og ein barnehage er privat. Setesdal strekker seg frå Evje i sør til Hovden i nord, total 147 kilometer. RV 9, Setesdalsvegen, er hovudkommunikasjonsåre i dalen frå Kristiansand til den møter E134 i Haukeli. I regionen bur det om lag 7.000 innbyggjarar.

Mål for barnehagane i Setesdal  Sikre alle barn eit barnehagetilbod av høg kvalitet  Bidra til å realisere intensjonar og krav i forskrift om rammeplanens innhald og oppgåver  Kvalitetssikring av barnehagetilbodet i kommunane i Setesdal

Satsingsområde:  Realfag i barnehagen på barnehagens premisser

Tiltak  Nettverk for barnehagemyndigheit  Forum for styrarar i Setesdal  Plan for barnehagebasert kompetanseutvikling for barnehagesektoren i Setesdal 2018-2022  Mal for årsplan for barnehagane i Setesdal

Mål og satsingar for barnehagane i kommunen 

Om barnehagen

Hylestad barnehage er ein liten barnehage med ein avdeling. Me er saman store og små om morgon/ettermiddag og deler i mindre grupper i kjernetida. Avdelingane er Systog og Attistog. Dei største held mest til på Systog og dei minste på Attistog.

 Barnegruppa i Hylestad barnehage er på 15 barn. 7 av dei er under 3 år.

Barnehagens tiltak i arbeid med kommunen sitt mål for barnehagane: Mål:  Barnehageplass med kvalifisert tilbod til alle.  Barnehagen skal bidra til tidleg innsats og sosial utjamning.

Strategi: fokus på språk- og talforståing  Barnehagen gjennomfører det språkstimulerande verktøyet; Bravoleiken  Temaarbeid for barnehageåret 2018/2019 er frå fagområdet; språk, tekst og kommunikasjon.

Informasjon om bravoleiken: Bravo-leiken er ein aktiv og utviklande leik med ord og bokstavar. Ord, bokstavar og bilete kombinert med sanseopplevingar og morosame aktivitetar skal betre barnets språklige bevissthet og auke både ordforråd og forståing. Samtidig får barnet motoriske utfordringar og ei oppleving av å meistre. Bravo-leiken er ei investering i barnet si utvikling. Auka konsentrasjon, betre kommunikasjonsevne og betre språkutvikling. Har de lyst til å lese og sjå meir: gå inn på http://www.bravoleken.no

Barnehagens mål og satsingar: Barn opplever livsmeistring.

I rammeplanen for barnehagen kapittel 1 står det om barnehagens verdigrunnlag. «Verdigrunnlaget til barnehagen skal formidlast, praktiserast og opplevast i alle delar av det pedagogiske arbeidet i barnehagen». (Rmp). Punkter i dette kapittelet er; Barn og barndom, demokrati, mangfald og gjensidig respekt, likestilling og likeverd, berekraftig utvikling og livsmestring og helse. Me ynskjer i år å ha fokus på Livsmeistring og helse

Barnehagens tiltak for å oppnå dette i år: Arbeide etter boka til Line Mevold; Livsmestring i barnehagen – å bære sin egen bagasje. Diskusjonar og samtaler i pedagoggruppa. Lager praksisforteljing og nytte dei i samtaler vidare på personalmøtene.

Barnehagens verdigrunnlag:

Respekt for menneskeverdet – Sjå andre og bli sett Åndsfridom – Rett til å vere den du er Nestekjærleik – Gjer det lille ekstra for andre med handling og/eller med ord Tilgiving – Det er menneskeleg å feile, be om tilgiving, godta unnskyldningen og gå vidare Likeverd – Me er alle like mykje verd Solidaritet – Vise omtanke og støtte andre og kvarandre

Visjon: Det er godt å være meg!

Fagleg ansvarleg for årsplanen ved styrar:……Stine Haugeland

Årsplanen vart fastsett i barnehagen sitt samarbeidsutval: …14.august 2018

Barnehagens formål og innhald Frå forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver, kapittel 3, side 19-25. Å ivareta barns behov for omsorg Slik gjer vi det i barnehagen  Barnehagen skal gi barna høve til å  Barna blir møtt med sensitive og utvikle tillit til seg sjølve og andre omsorgsfulle vaksne.  I barnehagen skal alle barn oppleve at  Me vaksne arbeider heile året med dei blir sett, forstått og respekterte, og å vere tilknytningsvaksen for barna. få den hjelpa og støtta dei har behov  Me deler barnegruppa inn i mindre for grupper.  Barnehagen skal aktivt leggje til rette  Tilknytningsvaksne gjev barnet for omsorgsfulle relasjonar mellom tryggleik ved å vere nær, ha positiv barna og personalet, og mellom barna kontakt, prate og gje ekstra sjølve, som grunnlag for trivsel, glede merksemd i løpet av dagen. og meistring.

Å ivareta barns behov for leik Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal  Vi organiserer dagen vår slik at det  leiken ha ein sentral plass er god plass til leik både ute og  eigenverdien til leiken anerkjennast inne.  det vere gode vilkår for leik, vennskap  Dei vaksne gjev barna god tid til å og barna sin eigen kultur starte og avslutte ein leik.  leiken vere ein arena for utvikling og  Dei vaksne deltar i leik på barnas læring, og for sosial og språkleg premissar og hjelper barna til samhandling. deltaking i leiken. Me har fokus på at alle barn har nokon å leike med og nytter lekegrupper som metode for å skape ein god leik Barnehagen skal  Personalet innreier barnehagen slik  inspirere til og gi rom for ulike typar leik at det inspirerer til leik med tilfang både ute og inne til ulike utstyr.  bidra til at alle barn kan oppleve glede,  Me skal beskytte og bygge stillas humor, spenning og engasjement kring ein god leik; vite når me skal gjennom leik – ålene og saman med være med, trekke oss bort, og når andre. me skal tilføre leiken noko nytt for å utvikle leiken.  Me vaksne annerkjenner og støtter leiken.

Fremje danning Slik gjer vi det i barnehagen Barnehagen skal  oppmuntre barna til å vere prøvande til  Me skaper minner som varer livet ut og nysgjerrige på omverda  Barna får vere delaktige i eit  bidra til å leggje grunnlaget for modig, felleskap og samarbeide med sjølvstendig og ansvarleg deltaking i andre. demokratiske felleskap  Raushet i forhold til alle barn og  fremje samhald og solidaritet samtidig mangfald som individuelle uttrykk og handlingar  Opplevingar vi har saman deles skal verdsetjast og følgjast opp med foreldra  bidra til at barna kan forstå felles  Reflektere saman med barna i verdiar og normer som er viktige for etterkant av ting me har opplevd, felleskapet både ved gode og vonde  bidra til å fremje tilhøyrsla til opplevingar. samfunnet, naturen og kulturen  Fremme omtanke for andre

 la barna få delta i avgjerdsprosessar og gjennom å hjelpe kvarandre ved vere med på å utvikle felles innhald f.eks måltid/garderobe  Fokus på å kunne glede seg over andre si meisting.  Bruke glede og humor som vikemiddel til å ikkje ta seg sjølv så høgtideleg.  Bruke naturlege situasjonar i kvardag til å filosofere/samtale saman me barna og undre seg over livet og ulike verdiar.  Oppmuntre alle barn til å gje uttrykk for eigne tankar og meiningar.

Fremje læring Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal  barna oppleve eit stimulerande miljø  Barna leker seg til læring gjennom som støttar opp om lysta til å leike, ulike aktiviteter i samhandling med utforske, lære og meistre andre  barna bli introdusert for nye  Barna er aktive i læringsporsessar. situasjonar, tema, fenomen, materiale  Legge ut spor som vekker barnas og reiskapar som bidreg til meiningsfull interesse. samhandling  Være i opplevelsen og la barna vise  nysgjerrigheit, kreativitet og vitelyst vei anerkjennast, stimulerast og leggjast til  Gje barna tid til å reflektere. grunn for læringsprosessane  Vere med å skape meining for  barna få undersøkje, oppdage og forstå barna samanhengar, utvide perspektiv og få  Annerkjenne kreativitet, ny innsikt nysgjerrigheit og vitelyst.  barna få bruke heile kroppen og alle  Gjenkjenne og gje merksemd til sansar i læringsprosessane sine barna sine læringsposesser.  Ha god balanse mellom styrte aktivitar og frie aktivitetar. Skape eit godt språkmiljø ved vaksne som gjentar/bekrftar at dei forstår det barna prøvar å uttrykje, nytte konkreter i samlingsstund, alltid ha bøker tilgjengeleg og vere opptatt av å ha blikkontakt i kommunikasjon.

Fremje vennskap og fellesskap Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal  Me organiserer dagen i ulike  alle barn kunne erfare å vere viktige for grupper. fellesskapet  Vaksne observerer leiken og  alle barn vere i positivt samspel med samandlingen mellom barna for å andre barn og vaksne lage best mulig trivsel og forebygge  sjølvkjensla til barna støttast, samtidig mobbing. som dei får hjelp til å meistre balansen  Vere støttande og oppmuntrande til mellom å dekkje sine eigne behov og nye relasjonar og innkludering i ei ta omsyn til andre sine behov lekegruppe  Vaksne blir kjende med barna slik at me kan støtte barnas

sjølvkjensle.

 Barnehagen skal aktivt leggje til rette  Arbeide i leikegrupper for utvikling av vennskap og sosialt  Me gjev felles opplevingar fellesskap.

Fremje kommunikasjon og språk Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal  Gjennomfører BRAVO-leiken.  barna gjennom dialog og samspel  Høgtlesing, songar, rim og regler støttast i å kommunisere, medverke,  Vere tilstades i den gode samtalen lytte, forstå og skape meining  Setje ord på situasjonar, støtte  barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og barna i konfliktar og setje ord på språk verdsetjast og anerkjennast kjensler  alle barn få god språkstimulering  Bruke språket aktivt i lag med gjennom barnehagekvardagen barna, setje ord på det me ser og  alle barn få delta i aktivitetar som det me gjer. fremjar kommunikasjon og ei  Tilføre nye omgrep og gi det eit heilskapleg språkutvikling. innhald

Barns medverknad Slik gjer vi det i barnehagen I barnehagen skal  Vere vaksne som lyttar og ser  barna sin rett til medverknad sikrast barnas ynskjer.  barna bli oppmuntra til å gi uttrykk for  Gje barna val ut frå sine kva dei synest om den daglege forutsetningar. verksemda til barnehagen  Endre på planer når me ser at  barna jamleg få høve til å delta aktivt i interessa tek ein anna veg. planlegginga og vurderinga av  Anerkjenne barnas ynskjer og barnehageverksemda forklare kvifor det kan eller ikkje  alle barna kunne erfare å få påverke kan gjennomførast akkurat da. det som skjer i barnehagen  Barnesamtaler med dei største.  ein vektleggje synspunkta til barna i Dette kan og skje spontant i samsvar med alder og mognad utformelle situasjonar der  barna ikkje få meir ansvar enn det dei barn/vaksen har ein god samtale. er rusta til å ta

Samarbeid mellom heimen og barnehagen Slik gjer vi det i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid og forståing med  Møte og sei «hei» i garderoben når heimen ivareta barnas behov for omsorg og foreldre og barn kjem om leik, og fremje læring og danning som morgonen grunnlag for allsidig utvikling, jf.  Informasjon om det pedagogiske barnehagelova § 1 og forskrift om rammeplan arbeidet gjennom årsplan, for barnehagen kap. 5 ( side 29-30) foreldremøter og månadsbrev  Forelresamtalar 1g pr halvår  Oppstartsamtale for nye barn i løpet av dei to første vekene etter at barnet har starta  Informere i bringe- og hentesituasjon om kva barnet har opplevd i løpet av dagen.  Personalet er opne for ekstra samtaler ved behov.

Overgangar Tiltak – slik gjer vi det i barnehagen Når barnet begynner i barnehagen  Avtale tid for tilvenning Barnehagen skal  Gje foreldra god informasjon om  i samarbeid med foreldra leggje til rette tilvenningsperioden – både for at barnet kan få ein trygg og god munnleg og ved eit skriv som dei oppstart i barnehagen får ved oppstart  tilpasse rutinar og organisere tid og  Barnet blir først kjend med sin rom slik at barnet får tid til å bli kjent, tilknytnigsperson i lag med ein av etablere relasjonar og knyte seg til foreldra personalet og til andre barn  Tilvenningsperioden er vanlegvis ca  personalet sørgje for tett oppfølging 3-5dager, men kan forlengast ved den første tida, slik at barnet kan behov oppleve tilhøyrsle og føle at det er trygt  Foreldra informerer om barnet å leike, utforske og lære. (soverutinger, «vaner») og leverer eit helseskjema ved oppstart. Overgangar i barnehagen  Barna har sin «gamle» I barnehagen skal garderobeplass fram til nytt  personalet sørgje for at barnet og barnehageår starter. foreldra får tid og rom til å bli kjende  Personalet på ny avdeling lager ein med andre barn og anna personalet plan over 4 besøksdager i løpet av når eit barn byter barnegruppe. våren/sommaren.  Vaksne på den nye avdelinga tek ekstra kontakt i utetida.  Pedagogisk leiar på barnets avdeling vil i løpet av fyrste oppstarsveke ha ein foreldresamtale om overganger frå liten til stor avdeling. Overgangen mellom barnehage og skule  I oktober tek pedagog i barnehagen Barnehagen skal kontakt med 1.klasslærar og lager  i samarbeid med foreldra og skulen ein møteplan for våren og etablere leggje til rette for at barnet kan få ein fadderordning for barna trygg og god overgang frå barnehage  Det blir fire treff mellom til skule, og eventuelt til skulefritids- førskulegruppa og 1.kasse. Desse ordninga. treffa starter opp etter jul og fram  ha samtykke frå foreldra for å dele opp- mot våren lysningar om enkeltbarn med skulen.  I februar kallar skulen inn til ein  gi dei eldste barna høve til å gle seg til samtale med pedagogen for å begynne på skulen og oppleve at det førskulegruppa. Samtale om er ein samanheng mellom barnehagen gruppa og det einskilde barn. og skulen.  Skulen inviterer til prøveskule i juni.  leggje til rette for at dei eldste barna Då får barna vere på skulen i litt har med seg erfaringar, kunnskap og lengre tid og kjem tilbake til ferdigheiter som kan gi dei eit godt barnehagen etterpå. Det er skulen grunnlag og god motivasjon for å som har ansvaret for denne dagen. begynne på skulen.  Pedagog og 1.klasse har eit  bidra til at barna kan avslutte barne- overgangsmøte i juni. Der formidler hagetida på ein god måte og møte me kva barnegruppa har arbeida skulen med nysgjerrigheit og tru på med i løpet av året og informerer eigne evner om barnegruppa og om det  la barna bli kjende med kva som skjer i einskilde barn. skulen og skulefritidsordninga.  Me bruker heftet: Lekbasert læring i barnehagen som ein del av

opplegget i førskulegruppa.  Barna er med på å planlegge sin eigen avslutningsfest i barnehagen Frå rammeplanen kapittel 6. Overgangar ( side 33-34)

Arbeidsmåtane til barnehagen og Tiltaka våre – slik gjer vi det i progresjon barnehagen Arbeidsmåtane til barnehagen  Arbeide i små grupper  skal ivareta barna sitt behov for omsorg  Tilknytningsvaksne/barn og leik og fremje læring og danning og  Dele inn i aldersinndelte grupper gi barn høve til å medverke.  Variere mellom leik og vaksenstyrt leik i grupper  Personalet skal ta i bruk varierte  Lytte til enkeltbarn og spørje opne arbeidsmåtar, og arbeidsmåtane skal spørsmål tilpassast til enkeltbarn, barnegruppa  Me tilpassar aktivitetane etter kvart og lokalmiljøet. enkelt barn sine behov  Lager vekeplaner for å variere opplevingar i kvardagen samtidig som det er trygt og forutsigbart.  Observere og evaluere innhaldet for å sikre at barna blir ivaretatt.

Progresjon i barnehagen inneber at  alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve framgang  alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehageinnhaldet  Observere barna  barnehagen skal leggje til rette for at  Legge til rette for nye erfaringer barn i alle aldersgrupper får varierte  Vere bevisste vaksne som ser. høve til leik, aktivitetar og læring.  Tilpasser aktiviteter/opplegg som  barnehagen skal leggje til rette for gjev framgang. progresjon gjennom val av pedagogisk  Endre på planer ved behov. innhald, arbeidsmåtar, leiker, materiale og utforming av fysisk miljø.  barna skal få utfordringar som er tilpassa erfaringane, interessene, kunnskapane og ferdigheitene sine.

Progresjon i arbeid med omsorg, leik, danning, læring, digitale praksis og fagområda Progresjonsplanen viser korleis barnehagen arbeider med omsorg, leik, danning og læring, digital praksis og dei sju fagområda, slik det står i forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. «Fagområda speglar område som har interesse og eigenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremje trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal sjå fagområda i samanheng, og alle fagområda skal vere ein gjennomgåande del av innhaldet til barnehagen.»

Område Praksisen i barnehagen – slik gjer vi det

1-2 år 3-4 år 5-6 år/Førskulebarna

Omsorg  Oppleve tryggleik i  Merksemd for eigne  Trøste andre barnehagen og andres kjensler  Hente hjelp når  Syne ulike kjensler  Syne empati nokon treng det  Ta imot trøst  Hjelpe kvarandre  Sette seg inn i andres  Utvikle tillit til seg kjensler og situasjon sjølv og andre  Inkludere andre Leik  Byrjande turtaking  Kunne delta i ulike  Kunne vere i leik over  Byrjande paralelleik typar leik lengre tid  Syne nysgjerrighet  Dele og halde på  Vere sjølvstendig i for det som skjer leiker (Sjølhevd) leik rundt seg  Interesse for å leike  Syne glede av å vere med andre i leik med andre  Vere i leik over tid  Kome inn i leik med  Meistre turtaking andre på ein positiv måte  Kunne inkludere andre i leik

Danning  Sitte ved bordet  Være aktiv i leik og  Syne respekt for under måltid og fellesskapet på mangfald være ein del av avdelingen felleskapet  Utvikle kunnskap,  Innrette seg etter  Syne interesse i veridar og haldning rutinar og regler i samling og til at alle er like barnehagen aktivitetar mykje verd  Bli kjende med  Få kjensle av at eg rutinar og normer. er viktig

Læring  Tryggleik og  Barna synar  Kle på seg sjølv forutsigbarhet nysgjerrigheit.  Lytte i samling  Mestringsoppleving  Lytte  Vere deltakande i rutinesituajoner  Ta imot beskjeder  Respekt for seg sjølv «klare sjølv»  Vere kreative i ulike og andre situajoner  Begynnande sjølvstende i rutine situajoner, måltid, påkledning, hygiene.

Den  Barna skal få  Barna skal få være  Barna skal få erfaring digitale byrjande erfaring med å fotografere, med lyd og praksisen med tekninske skrive ut bilder, lydopptak. til hjelpemidler – dokumentere f.es til  Barna skal vere med barnehage i situasjoner der det permen sin. å skape og produsere n er naturleg  Barna skal få lage si ein digital forteljing  Barna skal få være eiga bravo-bok i lag  Leikeskriving med dei vaksne når med vaksen. (bokstavar,symbol, dei bruker tekniske tal) på pc hjelpemidler.  Barna skal i lag med ein vaksen, søke etter fakta og leite opp informasjon om tema, bilete, kart o.l

Fagområde Praksisen til barnehagen – slik gjer vi det 1-2 år 3-4 år 5-6 år/førskulebarna Kommunikasj  Barnas språk  Dei vaksne leser  Lager eigne historier on, språk og støttes ved tekstbøker og  Erfarar bokstaver og tekst benevning, fortel eventyr grunnleggjande bekrefting, og  Barna får omgrep gjentaking av ord kjennskap til  Strukturerte på det barnet gjer, bokstaver barnesamtaler og ser og føler.  Oppmuntres til å personalet er aktive  Introduseres for sette ord på samtalepartnere bøker, billedbøker kjensler  Skrive navnet sitt og peikebøker  Gjenfortelle  Jobbe aktivt for å gje  Bravo er eit verktøy  Lærer nokre rim barna eit for omgrepslæring og regler og språkstimulerande  Vi leiker, songar utenat tilbud der høgtlesing. improviserer og  Bravo er eit Forteljing, song og eksperimenterar verktøy for samtale formidlast med alle sanser omgrepslæring på ein spanande og med rim, regler, engasjerande måte. rytme, lyd og ord  Konkreter i eventyr

Kropp, rørsle,  Individuelt kosthold  Barna prøver  Barna kler seg sjølv, mat og helse som er sunt og sjølv- ete, kle seg, dei smører maten variert og gå på do ol. sjølv introduseres for  Vidareutvikle eit  Får kunnskap om nye smaker sunt og godt kroppen og respekt  Tilpassa søvn, kvile kosthald prøve å for eigen og andres og aktivitet ut i frå smøre maten kropp eigne behov sjølv og smake på  Er trygg på kroppen  Varierte ny mat. og kva den kan sanseopplevingar  Barna får brukast til  Kroppskontroll, erfaringar i  Kjennskap til kor variera forhald til eigne maten kjem frå, rørsleerfaringar ute og andres produksjon av mat og inne grenser til eigen og vegen frå mat til  Kjenner at det er kropp og kjensler måltid og er med på trygt og godt å vere  Utvikle gode matlaging. meg vanar for hygiene,  Kjenner mestring ved vaske seg etter meir utfordrande og dobesøk og før risikofylte motoriske mat aktivitetar  Vidareutvikle  Opplever tilhørighet grov- og og trivsel i finmotorikk fellesskapet gjennom variera aktivitetar ute og inne

Kunst, kultur  Få erfaring med  Erfaring med ulike  Respekteres for sin og kreativitet ulike materialer materialer, barnekultur  Introduseras for teknikkar, verktøy  Vidareutvikle sin tradisjonskultur og og teknologi eigen kreativitet og barnekultur  Varierte får skape sjølv  Introduseras for musikkoplevingar  Meir avansera ulike musikk, sang  Dramatisere teknikker og detaljer og rørsle eventyr og bli lest  Skape eigne historiar for, rolleleik  Erfare forskjellige  Få inspirasjon til musikkformar og kreativitet uttrykk  Årlig tur til mineralparken på Evje  Får erfaring med lokal kulturhistorie på til dømes Setesdalsmuseet

Natur, miljø og  Undrer seg ute i  Utforske  Kjennskap til teknologi naturen med nærmiljøets naturens endring og forskjellige element mangfoldige dyre- årstider og dyr/blomar plante- og  Kjennskap til  Gode varierte insektsliv kroppen, dens opplevingar ute,  Får ein byrjande funskjoner og liv og motorisk forståing for død  Erfaring med vær korleis vi tek var  Enkel fysikk og kjemi og vind på naturen, til gjennom  Sanseopplevingar i dømes eksperimenter naturen søppelsortering  Nærare kjennskap til  Enkle eksperiment og respekt for samspel i naturen, natur og dyr forståing og respekt  Får moglegheit til for dyr og planter. å vere ute, utforske og bli kjend med naturen  Eksperimentere

Mengd, rom  Introdusert for ulike  Bruker kroppen til  Bruker «Lekbasert og form telleregler å utvikle læring i barnehagen»  Varierte romforståing som omfatter: sanseopplevingar  Erfare og  Tall og telling  navngje reflektere med  Geometri matematiske ulike matematiske  Størrelse, mønster omgrep språkleg materialer sortering  sortere form,  Eksperimentere  Måle størrelse og farge med mønster,  Vekt, høgde og størrelser, volum mengder mm.  statistikk  Spele spel  Peketelle og telleregler  Erfare pengar gjennom butikkleik  Dagleg matematikk

Etikk, religion  Anerkjenning for  Undring, tenking  Respektere og filosofi den dei er. og gode samtalar kvarandre  Voksenstøtte til å  Kjennskap til og  Forstå verdien av forstå normer og markering av likheter og ulikheter i regler høgtider eit fellesskap  Lære å dele og  Utvikle evne til  Lære om og markere syne omsorg empati høgtider  Erfare og markere  Sette ord på  Sette grenser for seg høgtider eigne kjensler sjølv og kjenne til  Kjenne igjen andres grenser andres kjensler  Kjennskap til at mine haldningar gjer noko med andre  Kjennskap til religionar og lissyn

Nærmiljø og  Meg og min familie  Få kjennskap til  Forståing for lokale samfunn  Trygge på seg og markere 17. tradisjonar, skikkar sjølv, dei vaksne og mai og og historie dei andre barna i samedagen  Vite om barnehagen  Kjennskap til minoritetsgrupper,  Vere ein del av lokale tradisjonar samer og samisk fellesskapet og historie kultur  Vere med å  Bli kjent  Likestilling og markere 17. mai og barnehagens likeverd samedagen nærmiljø  Diskriminering,  Forut aksjonen  Forut aksjon rasisme og fordommer  Forut aksjon  Vere ein del av eit samfunn, gjennom erfaringar og utfordringar  Bli kjent med institusjonar og stader i nærmiljøet  Kunne om, og feire 17. mai

Barnehagen som pedagogisk verksemd - Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Område Barnehagen skal Slik gjer vi det i barnehagen Planlegging Gjennom planlegging Me lager årsplan og ein grovplan for synleggjere korleis barnehageåret. barnehagen tolkar og realiserer rammeplanen, Gjennom månadsbreva får foreldra meir og skal vere detaljert informasjon om tema/planer for utgangspunkt for perioden. refleksjon og utvikling av barnehagen. Basere planlegginga på Observere barna og legge til rette for nye kunnskap om trivselen til erfaringer barn og den allsidige utviklinga deira, både Være bevisste vaksne som ser og justerer. individuelt og i gruppe. Ho skal òg vere basert på Tilpasser aktiviteter/opplegg som gjev observasjon, framgang og endre på planer ved behov. dokumentasjon, refleksjon, systematisk Foreldresamtaler, foreldreråd og s.u. vurdering og samtalar med barn og foreldre. Vurdering Regelmessig vurdere det Evaluere det pedagogiske arbeidet på kvart pedagogiske arbeidet avdelingsmøte Dokumentasjon Dokumentere korleis Lage og henge opp dokumentasjon som personalet arbeider for å bilete eller tekst som er lett synleg for foreldra oppfylle krava i og barna. barnehagelova og rammeplanen. Me dokumenterer prosessen og bruker den Dokumentasjonen skal dokumentasjonen i samtale med barna og inngå i barnehagen sitt reflekterer saman med dei. arbeid med å planleggje, vurdere og utvikle den pedagogiske verksemda.

Kalendar

Kalendar Oversikt over viktige aktivitetar og kulturhendingar i barnehagen dette året Dato Innhald

Oktober Markere FN-dagen. Temaarbeid FORUT

November Vitjing av Riksteater

Desember Nissefest, markere Luciadagen, advent

Februar Karneval og fastelavn

6. februar Markere Samefolkets dag

12. Mars Markere Barnehagedagen

Mars Ski og akedag

April Påskefrukost (forelra blir invitert til å ete frukost i barnehagen)

April Vitjing av Riksteater

10. Mai Markere verdens aktivitetsdag.

Mai Ryddedag før 17.mai

Juni Avslutningstur til mineralparken for førskulebarna juni Avslutnngsfest for førskulebarna med foreldra (ikkje søsken)

Juni Foreldrekaffe