Folketelling 1960 Hefte Viii

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Folketelling 1960 Hefte Viii NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 140 FOLKETELLING 1960 HEFTE VIII TROSSAMFUNN — FØDESTED — STATSBORGERSKAP EIERE AV PERSONBIL — LEILIGHETER MED TELEFON POPULATION CENSUS 1960 Volume VIll Religious denomination — Place of birth — Citizenship Private car owners — Dwelling units with telephone STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall Hefte I. Folkemengde og areal etter administrative inndelinger. Tettbygde strøk i herredene. Bebodde øyer. Hefte II. Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status. Hefte III. Folkemengde etter næring, stilling og sosial status. Hefte IV. Utdanning. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje » Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde » Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte » Barnetallet i norske ekteskap. Sjette » Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende » Trossamfunn. Åttende » Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data Volume I. Population and area by administrative divisions. Densely populated areas in rural municipalities. Inhabited islands. Volume II. Population by sex, age and marital status. Volume III. Population by industry, occupation and status. Volume IV. Education. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of mariages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord I dette åttende heftet fra Folketellingen 1. november 1960 legger Statistisk Sentralbyrå fram oppgaver over personer utenfor Statskirken, folkemengden etter fødested, fremmede statsborgere, eiere av personbiler og leiligheter med telefon. Summariske oppgaver er tidligere offentliggjort i Statistisk ukehefte. I tillegg til resultatene som publiseres i dette heftet, har Byrået i manuskript en del tabeller som ikke vil bli trykt. En oversikt over disse tabellene er gitt på side 10. Konsulent Gerd Skoe Lettenstrøm har stått for utarbeidingen av publika- sjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. april 1964. Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke Preface This eight volume of the Population Census 1 November 1960, contains data on persons not belonging to the National Church; population by place of birth; aliens; persons owning private cars; dwelling units with telephone. Summary figures have been previously published in the Weekly Bulletin of Statistics. In addition to the tables published in this volume, a number of unprinted tables are available in the Bureau. A list of these tables is given on page 10. This volume has been prepared by Mrs. Gerd Skoe Lettenstrøm. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 April 1964. Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke Innhold Side Merknader til tabellene 7 Utrykte tabeller 10 Tabeller I. Personer utenfor Statskirken etter trossamfunn. Bygder og byer fylkesvis 12 II. Hjemmehørende folkemengde etter kjønn, alder og trossamfunn. Riket, bj^gder, byer, bymessig og ikke bymessig bebygde strøk 16 III. Personer 15 år og over utenfor Statskirken etter kjønn, alder, trossamfunn og utdanning. Riket, bygder, byer, bymessig og ikke bymessig bebygde strøk .... 18 IV. Personer utenfor Statskirken etter trossamfunn og stilling (sosio-økonomisk gruppering). Riket, bygder, byer, bymessig og ikke bymessig bebygde strøk. 30 V. Hjemmehørende folkemengde etter fødested. Bygder og byer fylkesvis 34 VI. Hjemmehørende folkemengde etter fødested. Kommuner 40 VII. Personer født i utlandet etter kjønn og land. Riket, bygder og byer 55 VIII. Personer født i utlandet etter kjønn, alder og land. Riket 56 IX. Fremmede statsborgere etter kjønn, alder, ekteskapelig status, næring, stilling (1-siffernivå) og land. Riket 60 X. Personer 15 år og over som eier personbil, etter stilling i husholdningen. Kom- munetyper fylkesvis 62 XI. Personer 15 år og over som eier personbil, etter kjønn og alder. Riket 65 XII. Personer 15 år og over som eier personbil, etter stilling (2-siffernivå). Riket . 66 XIII. Private husholdninger og bosatte i leiligheter med installert telefon. Bygder og byer fylkesvis og kommuner med folkemengde 10 000 og over 68 XIV. Private husholdninger og bosatte i leiligheter med installert telefon, etter kjønn og alder til hovedpersonen i husholdningen. Riket 71 XV. Private husholdninger og bosatte i leiligheter med installert telefon, etter hushold- ningens type og størrelse. Riket 72 XVI. Private husholdninger og bosatte i leiligheter med installert telefon, etter stilling (sosio-økonomisk gruppering) til hovedpersonen i husholdningen. Kommunetyper landsdelsvis 73 Standardtegn . Logisk umulig — Null Contents Page Notes to the tables 7 Unprinted tables 10 Tables I. Persons not belonging to the National Church, by religious community. Rural districts and towns by counties 12 II. Resident population by sex, age and religious community. The whole country, rural districts, towns, urban and non-urban areas 16 III. Persons 15 years and over not belonging to the National Church, by sex, age, religious community and education. The whole country, rural districts, towns, urban and non-urban areas 18 IV. Persons not belonging to the National Church, by religious community and occu- pation (socio-economic groups). The whole country, rural districts, towns, urban and non-urban areas 30 V. Resident population by place of birth. Rural districts and towns by counties . 34 VI. Resident population by place of birth. Municipalities 40 VII. Persons born abroad by sex and country of birth. The whole country, rural districts and towns 55 VIII. Persons born abroad by sex, age and country of birth. The whole country 56 IX. Aliens by sex, age, marital status, industry, occupation (1-digit groups) and country of citizenship. The whole country 60 X. Persons 15 years and over owning private car, by status in the household. Munici- pality groups by counties 62 XI. Persons 15 years and over owning private car, by sex and age. The whole country 65 XII. Persons 15 years and over owning private car, by occupation (2-digit grups). The whole country 66 XIII. Private households and occupants in dwelling units with telephone installed. Rural districts and towns by counties, and municipalities with population 10 000 and over 68 XIV. Private households and occupants in dwelling units with telephone installed, by sex and age of head of household. The whole country 71 XV. Private households and occupants in dwelling units with telephone installed, by type and size of household. The whole country 72 XVI. Private households and occupants in dwelling units with telephone installed, by occupation (socio-economic groups) of head of household. Municipality groups by district 73 Explanation of Symbols . Category not applicable — Nil Merknader til tabellene Trossamfunn (tabellene I—IV) På spørreskjemaet for tellingen ble hver enkelt person som ikke tilhørte Statskirken, bedt om å gi navnet på det dissent er samfunnet vedkommende var medlem av. Like ens ble personer som stod utenfor enhver form for tros- samfunn, bedt om å markere dette på skjemaet. Den mest detaljerte grupperingen etter trossamfunn er gitt i tabell I. I tabellene II—IV er det bare de største gruppene utenfor Statskirken som er spesifisert. Ved siden av den vanlige grupperingen av oppgavene etter det administra- tive skillet bygder og byer, har en i disse tabellene dessuten foretatt en gruppering etter bosettingens struktur i bymessig og ikke bymessig bebygde strøk — uavhen- gig av administrative inndelinger. Bymessig bebygde strøk er tettbygde strøk med hjemmehørende folkemengde på minst 2 000 personer. Ved Folketellingen 1960 ble et tettbygd strøk definert som en hussamling med minst 200 hjemme- hørende personer, og der husene ikke lå i større avstand fra hverandre enn 50 meter. Mindre husklynger som naturlig hørte sammen med bebyggelsen på et større sted, ble likevel inkludert i den større hussamling, selv om avstanden fra hus- klyngen til hovedstedet var noe mer enn 50 meter. «Bymessig bebygde strøk» er med andre ord en bestemt gruppe av de tettbygde strøkene, mens «Ikke by- messig bebygde strøk» omfatter resten av de tettbygde strøkene og dessuten alle spredtbygde strøk. Tallene for spesialutdanning i tabell III gjelder personer med en eller annen yrkesutdanning (altså ikke allmennutdanning) der utdanningstiden tilsvarer minst ett normalt skoleår. Ved den sosio-økonomiske grupperingen i tabell IV (og ellers også i tabell XVI) har en forsøkt å dele de yrkesaktive i relativt få grupper. Utenom den enkelte yrkesutøvers stilling er det da også tatt hensyn til vedkommendes næring og sosiale status. Fødested (tabellene V—VIII) For personer født i Norge bad en om å få oppgitt morens bostedskommune
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • BDO-Lekene 2014 Resultatliste
    BDO-lekene 2014 Resultatliste 07-Jun-14 FH-K 100 m (0) Vind: 0,2 Tyrving 1 202 Lill Therese Nilsen Stjørdal Helsesportlag 20,05 2 203 Hilde Sundt Solberg Stjørdal Helsesportlag 25,88 FH-K Liten Ball (0) Tyrving 1 202 Lill Therese Nilsen Stjørdal Helsesportlag 26,42 23,48 x 14,81 21,80 x 26,42 2 203 Hilde Sundt Solberg Stjørdal Helsesportlag 16,08 11.09 12,51 13,82 15,82 10,69 16,08 FH-M 100 m (0) Vind: 0,2 Tyrving 1 206 Kristoffer Wråli Stjørdal Helsesportlag 14,66 2 204 Tor Einar Tangen Stjørdal Helsesportlag 18,21 FH-M Kule (0) Tyrving 1 201 Eirk Lindø Stjørdal Helsesportlag 12,80 11,00 11,72 12,45 12,80 12,50 12,35 FH-M Liten Ball (0) Tyrving 1 206 Kristoffer Wråli Stjørdal Helsesportlag 54,89 52,70 49,90 52,54 54,89 51,38 54,38 2 201 Eirk Lindø Stjørdal Helsesportlag 53,43 52,09 51,33 49,50 50,95 51,88 53,43 3 204 Tor Einar Tangen Stjørdal Helsesportlag 24,57 15,00 18,51 17,15 24,44 24,57 x G-10 60 m (0) Heat: 1 Tyrving 194 Kristoffer Fordal Leinstrand IL 10,23 721 7 Andreas Korstad Forra IL 11,00 514 193 Eimund Engtrø Husby Leinstrand IL 10,60 622 G-10 Lengde (0) Tyrving 1 194 Kristoffer Fordal Leinstrand IL 3,45 860 3,26 x 3,45 x 2 193 Eimund Engtrø Husby Leinstrand IL 3,17 804 3,17 3,04 3,08 2,95 FriRes - Friidrettens ResultatsystemØverlands Minde, Stjørdal - 08.06.2014 Side 1 av 15 BDO-lekene 2014 Resultatliste 07-Jun-14 3 7 Andreas Korstad Forra IL 3.10 790 x 2,94 x 3.10 G-10 Liten Ball (150gr) Vind: 0 Tyrving 7 Andreas Korstad Forra IL 31,36 644 0 0 0 0 3,10 27,58 31,36 29,34 G-11 60 m (0) Heat: 1 Vind: 0,3 Tyrving 1 136 Johannes Tande Bere Strindheim il 9,55 797 2 168 Martin Skjerve Verdal Friidrettsklubb 9,59 786 3 189 Endre Engtrø Husby Leinstrand IL 9,87 711 4 190 Jørgen Sæther Leinstrand IL 10,73 478 Heat: 2 Vind: 0,8 Tyrving 1 165 Marcus Aakerhus Øgstad Verdal Friidrettsklubb 8,94 962 2 1 Simen Gimnes Asker Sk.
    [Show full text]
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023
    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Sakspapirer Kretsting 2017 M Delegater
    Sakspapirer Teknisk arrangør: 1. Vegårshei MSK INNHOLD 3 Innkalling / invitasjon m/ saksliste 4 Delegater 5 Forretningsorden for Aust-Agder krets 6 Årsmelding fra Kretsstyret 7 Kretsens arrangementer 2016 8 Andre arrangementer 2016 9 Årsrapport kretsstyret 2016 10 Årsmelding fra roverkontakt 2016 11 Årsrapport fra Kilden 2016 13 Antallsliste medlemmer pr. 31.12.2016 14 Medlemsutvikling 2006 - 2016 15 Saker og diverse orienteringer 16 Resultatregnskap pr. 31. desember 2016 17 Balanseregnskap pr. 31. desember 2016 18 Noter til regnskap pr. 31. desember 2016 19 Forslag til budsjett 2017 20 Terminliste kretsen våren 2017 21 Valg 2017 22 Vedlegg: Revisjonsrapport regnskap 2016 2 INNKALLING TIL KRETSTING Tirsdag 14. mars 2017 for Aust-Agder Krets av NSF Tid: Kl. 18.00 - Registrering fra kl.17.30 Sted: Guds Menighets lokaler på Myra, Vegårshei Adresse: Aklandsveien 22 Kretstinget skal behandle følgende: Rapporter og meldinger for 2016 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Valg kretsstyre, revisorer og valgkomite Ev. innkomne saker Det vil også bli enkel beverting! LEDERE, ROVERE OG SPEIDERE ØNSKES VELKOMMEN! Diverse frister: Ev. saker som ønskes behandlet på kretstinget, må være sendt til kretsstyret: [email protected], innen mandag 20.2.2017 Ev. forslag kandidater kretsstyret kan sendes valgkomiteen v/ Roy Slettene, [email protected] innen mandag 20.02.2017 Bindene påmelding til kretsstinget innen tirsdag 7.3.2017 til [email protected] Regler gruppens representasjon til kretssting, samt påmeldingsskjema som eget vedlegg. Sakspapirer kretsstinget beregnet utsendt elektronisk 28.02.2017 Kretsstyret Aust Agder krets av NSF 3 DELEGATER KRETSTING 2017 Gruppe Navn Hva ? U. 26 år Stemme Obser -rett -vatør 1 Kretsstyre / 1.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • NIKU Rapport 23 Maleriene I Fingalshula, Gravvik I Nærøy
    NIKU Rapport 23 Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy Terje Norsted NIKU Rapport 23 - 2008 Terje Norsted. 2008. Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy. – NIKU Rapport 23. 101 sider. English title: The paintings of Fingal’s Cave, Gravvik, the municipality of Nærøy. – NIKU Rapport 23. 101 p. In Norwegian with English abstract. Oslo, oktober 2008 NIKU Rapport 23 ISSN 1503-4895 ISBN 978-82-8101-059-8 Rettighetshaver © Copyright Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Redaksjon: Vigdis Andersen Rapporten er ikke trykt, men er tilgjengelig som pdf-fil på www.niku.no Kontaktadresse: NIKU, Storgata 2, 0155 Oslo Postadresse: NIKU, P.O:Box 736 Sentrum, NO-0105 Oslo Tlf: 23 35 50 00 Fax:23 35 50 01 Forsidebilde: Arve Kjersheim 1996. Tilgjengelighet: Åpen Prosjektnummer: 1562497 Oppdragsgiver: Riksantikvaren Faglig godkjenning hos NIKU: Merete Winness © Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 2 Maleriene i Fingalshula, Nærøy. NIKU Rapport 23 - 2008 Sammendrag Maleriene i Fingalshula i Gravvik, Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, ble oppdaget i 1961. De ble dokumentert i 1963 av arkeologen Sverre Marstander og er forsøksvis blitt datert til tidlig bronsealder. Marstranders artikkel om hula i tidsskriftet Viking (1965) har lenge vært vår primære skriftlige kunnskapskilde. En ny dokumentasjon ble gjennomført i 2004/2005 som ledd i Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Det meste av den foreliggende rapporten omhandler resultatene fra denne dokumentasjonen. Arbeidet var omfattende på grunn av hulas størrelse (lengde ca. 115 m) og fordi det ble oppdaget over dobbelt så mange malerier som tidligere registrert. Det samlede antallet figurer er 48. Dette er det høyeste som er registrert i noen norsk hule med malerier.
    [Show full text]
  • NOS a 67 Folkemengden I Herreder Og Byer 1. Januar 1962 Og
    OGES OISIEE SAISIKK A 7 OKEMEGE I EEE OG YE 1 AUA 19 OG OEØIGE A 1 AUA 193 pltn n rl trt nd n 1 nr 19 nd rvnl r 1 nr 193 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 193 Tidligere utkommet Folkemengden i herreder og byer Z. januar 1952 XI 1-34, 1953 XI 171, 1954 X2 195, 1955 XI 228, 1956 XI 268, 1957 XI 304, 1958 XI 333, 1959 A 3, 1960 A 30. Forord publikasjonen Folkemengden i herreder og byer 1962 er folkemengden beregnet på grunnlag av de endelige resultater fra folketellingen 1. november 1960. For beregningen av folkemengden etter kjønn 1. januar 1961 har Byrået foretatt sarskilt bearbeiding av oplogavene over fOdte, dOde og flytninger i oeme - esee 19 å guag a eigsaee o 191 e oke- mengden fOrt fram etter kjønn til 1. januar 1962. De beregnede totaltall for 1. januar 1963 bygger pL folkeregistrenes oppgaver over endringer kvartalsvis i 1962. Tabell I viser de beregnede tall for folkemengden 1 januar 1961, 1962 og 1963 og endringstall for 1961 I tabell II har en gitt endringstall for 1960. Disse endringstall omfatter imidlertid ikke bare de endringer som har funnet sted i folkemengden i 1960. Ved folkeregistrenes revisjon av folketellingslist- ene 1. november 1960 ble det registrert flytninger som hadde funnet sted, uten at de var blitt meldt til folkeregistrene. De for sent registrerte flytninger, som antakelig gjaldt hele tiåret 1951-1960, er kommet med i statistikken for 1960. For de herreder og byer som er slått samen fra 1. januar 1961, 1962 og 1963, er folketallet for den nye kommunen fOrt opp under det nummer denne har, mens endringstallene er fesrt opp etter do grenser som gjaldt foregående år.
    [Show full text]