Sørlandsporten 1992 (1).Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
.' BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN, AUST-AGDER HVOR I ALL VERDEN .. Bildet denne gang er tatt øst i fylket, antagelig me/Jom 1905 -1910.Brua til venstre på bildet knytter sammen en nåværende riksveg på begge sider av elva. Det store sagbruket i forgrunnen skulle vel også kunne gi en pekepinn om hvor vi er? Handlingsplan for likestilling i Aust-Agder Vegvesen: Arbeidsplass for begge kjønn Vegsjefen har for utvalget. i samråd med Alle ansatte har ansvar for å ar· organisasjo beide for reell likestilling i etaten. Et nene opp spesielt ansvar hviler på linjeledelsen nevnt likestil· og arbeidstakerorganisasjonene. Li lingsutvalg kestillingsutvalget skal fungere som for Statens et støtteledd, og være rådgiver/pådri · vegvesen. ver for dette arbeidet Aust-Agder. For å fremme likestilling i veg· Utvalgets /eder Utvalget vesenet, må vi arbeide for at flere Jens G. Andersen består av kvinner kommer inn i alle typer følgende representanter: stillinger hvor de er underrepresen· Fra ledelsen: tert. Dette kan gjøres på lang sikt Jens G. Andersen, leder gjennom styrt rekruttering. Skal vi Trine Conradi imidlertid oppnå resultater på kor Øystein Lien tere sikt, må vi satse på en utvikling Anne Sofie Samuelsen(vara) av de kvinner som allerede er i eta· 1::1;:iri1111:øut�ud• vinter= :- er efji::. Fra hovedsammenslutningene ten. Målet må være å fremstå som ti/hovedte·rna for. dette nunimerer:::. Aud Lisbet Jørgensen (YS) en attraktiv arbeidsplass for begge !O 'åvSø rlands-Porten-, Vi måtte : Inger Jørgensen (vara) kjønn. ) !t. helftJl:-:rv.45 for.a:�r:me-.normai.. ·f:' Øystein Tobiassen (AF Utvalget har utarbeidet et forslag vlMe.ri år. Her:iriøtje.vtct:er::t:tt Nils M. Rakvåg (vara) til handlingsplan for likestilling for = Ole Selås (karteIIet) Aust-Agder vegvesen. Planen gjelder ,i ·· opplagte paskemotiv�f:' =··,r ·=::. Bjørg Ljøstad (vara) for to år (1992/93) og av mange == :6røiteb11t0rerrif.'fb.or1attI1 · . Aase Liv Lauvland er sekretær oppgaver er kartlegging av hinder :::, ,,\:HåiJ'gim Soltun·o�fBfime"''r_. ·· for reell likestilling i vegvesenet pri· oritert, og forutsettes gjennomført i VI GRATULERER! 1992. Vi vil komme tilbake til en 60 år: nærmere presentasjon av planen når it lt��i;�:tli". �, den er ferdig forhandlet med ar· 27.10. Lyn m r, Oddmund i På:-:E18-anlegget RØ-!bYt;::.:. g y beidsta kerorga ni sasjonene. 02.11. Bjorm r, Arne 1 y Av totalt 295 ansatte i Statens 18.12. Strand, Arvid u n ·): vegvesen Aust-Agder er 51 :: ·: t�! �!�,.:�it'.ir!:�. 21.12. Seiersnes, Leif , , ..støyping av,�aijJ)J�� · b_ru. kvinner.I tekniske stillinger har vi .fi · 65 år: idag ingen kvinner, og det bør vi ( 8 iste:,'$ide >·· · 20. 10. Wilson, Peter A. forsøke å gjøre noe med ... 10.11. Jensen Tveit, Gunhild AaL 2 �-P� nr.1-1992 Målstyring og resultatrettet det forslag til strategiske mål, som ledelse skulle "brytes ned" til fylkesnivå. Dette er gjort i vår besvarelse. Som beidet skal legges opp lokah, står til et eksempel på målformulering kan det enkehe vegkontor. For vårt ved jeg nevne: "E 18 skal ha vegbelys kommende har vi utviklet en strate ning". gisk plan (handlingsplan) for veg Stortinget skal behandle NVVP planperioden 1990-93 som sammen 1994-97 våren 1993. Deretter er det ålstyring og resultatret med de årlige budsjetter danner vår tur igjen. Da skal vi på grunn tet ledelse skal legges til grunnlaget for årsplanene for hele lag av Stortingsbehandling og korri M grunn for drift av Sta vegkontoret og avdelingene. Våre gerte strategiske målformuleringer tens vegvesen. Temaet har årsplaner for 1993 er den 3. i rekken. fra Vegdirektoratet utarbeide vår derfor stått sentralt i Vegdi handlingsplan - med målformulerin rektoratets ledelsesutviklings De planer som foreligger er i j ger for perioden 1994-97. program for 1990-92. I midten stor grad utarbeidet av leders iktet. av februar var ledergruppene i Etter denne "prøveperioden" ønsker Det er fortsatt en del tid å gå på Østfold, Vest-Agder og Aust vi nå å gå videre utover i hele orga her. Men i mellomtiden har vi års j Agder samlet til en 2 dagers nisas onen. Hvordan dette skal planen(e) for 1993. Da bør vi være konferanse i Kristiansand. gjøres må vi ta stilling til etter med flest mulig av oss. hvert, men poenget er å få fram go Samlingen hadde som mål Mars 92/Gj blant annet - å lage en plan de tanker og ideer for fortsatt utvik for videreføring av målstyring ling av etaten. Målformuleringene i hele organisasjonen. må utarbeides i fe11esskap på de uli ke nivåer. Det vi skal rapportere på av måloppnåelse til Vegdirektoratet er I forbindelse med utarbeidelsen fastlagt, og systemet er under videre av de fylkesvise bidrag til Norsk utvikling. Hvordan målstyringsar- veg- og vegtrafikkplan (NVVP) 1994- 97 har Vegdirektoratet utarbei- ARBEIDSMILJØUTVALGET 92/93 Led�lsen og de ansattes organisasjoner har oppnevnt/valgt nye representan ter til AMU som dermed får følgende sammensetning for 1992-93: Fra ledelsen Medlemmer: Varamedlemmer: Ass. vegsjef Vegsjef Olav Dukefoss Harald Gjerstad Administrasjonssjef Driftssjef Anne Sofie Samuelsen Kjetil Nylund Overingeniør Plansjef Rei mund Nielsen Harbo Colbjørnsen Stasjonssjef Biltilsynssjef Helge Skagseth Jens G. Andersen Fra de ansatte Medlemmer: Varamedlemmer: Hovedverneom b. /fagarb. Avd.ing Arvid Strand (NAF) Kai Jørgensen (NITO) Hovedtillitsmann Overingeniør Paul Løvdal (NAF) Finn Ole Jørgensen (NIF) Formann Avd.ingeniør Torleiv H. Åkre (NAF) Kjell Backe-Hansen (SBF) Førstesekretær Maskinfører Torstein Riber (ELF) Helge Berntsen (NAF) �-'P� nr.1-1992 VED KYSTEN: Klokka sju hver morgen, på veg til arbeid, kjører vegmester Kåre Karlsen på E 18 forbi Stoa. Han bremser så hjulene låser seg - og le· ser av et par fintfølende instrumenter som er montert på dashbordet i den kjappe lille Re· naulten. Instrumentene viser bilhjulenes frik· sjon mot vegbanen, dvs om det er glatt på vegen. Friksjonsmålingene inngår i det lands· omfattende forskningsprosjektet "Salting trafikksikkerhet", der Aust-Agder deltar for E 18-strekningen Akland-Grimstad. Fire ganger i døgnet, kl. 6, 11, 15 og 22 foretar den som har ansvar ,,,,., for beredskapen måling av luftfuk· tighet og temperatur og av tempera· tur i vegdekket på faste steder i dis· triktet. Er det glatt på Woie i Mo· land, er det grunn til å regne med glatte også andre steder, og salting og eventuell strøing blir satt i verk etter bestemte rutiner. - Våre tiltak skal ta utgangs· punkt i værmelding, de detaljerte meteogrammene som vi får fra Me· teorologisk Institutt - og vår kjenn· skap til de stedlige forhold, sier veg· mester Karlsen. - Friksjonsmålingene hittil i vin· ter har vist at ved Stoa har det ikke vært glatt på E 18 en eneste gang. Østover har det vært noe glatt, men det har vært svært lite. Dermed har vi langt på veg oppfylt kravet om at det ikke skal være glatt på hovedve· gene. VÅRRENGJØRING - Vi glemmer fort forholdene fra år til år, nå har vi hatt fem nedbørsfattige og milde vintre. Men jeg kan ikke huske noen vinter med så lite snø og kulde som i år. Det har ført til betydelig omlegginger i ved· likeholdets arbeidsoppgaver. l stedet for snørydding og skraping er vi i full gang med vårreingjøringa av vegene, feiing og spyling. Desember er vanligvis den måneden som medfører størst kostnad til vinter· vedlikehold, og julemåneden hadde jo også siste år temperaturer og for· hold i nærheten av det normale. - I vinter har vi saltet vesentlig mindre enn i fjor. Likevel er kostna· 4 �-P� nr. 1 -1992 ~--~wffeii%§@"6~- tfui/"%~Mli%MfJW~ffifm@fÆJMJJfilffJWB. dene til vintervedlikehold blitt be· ""u,, tenkelig høye. Det henger bl.a. L/ sammen med avskrivning av kapi· l"'l!~F!ll'llll..-=-Y--~ dagens lave inntektnivå er jeg redd talutgifter til saltløsningsanlegget på for at de ikke makter å holde et Moy Moner. På E 18 går 65 prosent fullgodt teknisk nivå på materiellet, av utgiftene til salting, så selv om slik at de ikke vil klare belastningen det ikke har vært snø, blir det snakk om vi får en snøvinter igjen. om store beløp med dagens krav til Driftssjefen kan ellers fortelle at standard. Vasking av kantstolper og vegberedskapen skal samles ved fem brøytestikk, som vi har drevet mye vegtrafikksentraler med døgnvakt. med i vinter, koster også penger. Det Aust-Agder hører til Rugtvedt i spørs om vi ikke må vurdere stan· Telemark, som omfatter fylkene fra darden opp mot kostnadene - etter Buskerud til Vest-Agder. Den nye min oppfatning er bilistene villig til beredskapen er drøftet på et møte å akseptere noe glatte en gang i mel· nylig. Nylund regner med at det lom, og heller avpasse kjørehastighe· fortsatt vil være nødvendig med en ten etter forholdene. lokal beredskap, og håper at den nye I vinter har vedlikeholdet også vegtrafikksentralen ikke vil medføre vært ute med kvistkutteren og ryd· for store kostnader. Den nye det bort greiner som som har stuk· sentralen skal være operativ 1. juni. ket ut i vegen. Det har også blitt tid til en del manuell rydding langs ve· Driftssjef Kjetil gene. Nylund: - Det er ikke vanskelig å ·finne - Mange tror vi sparer så veldig på oppgaver, selv om det er mildt og mye penger på disse snøløse og bart, men med det maskinutstyr vi milde vintrene. Desssverre går det nå bruker, blir vi nok på sikt nødt likevel mye penger. Vi må betale til å vurdere bemanningen i vedlike· lastebileierne vi har kontrakt med holdet. for å være i beredskap. Dette skal utgjøre omkring 40 prosent av det DEKKSLITASJE de ville fått for brøyting i en normal - Alt i alt har dette vært en grei vin· vinter. De må være tilgjengelig i ter sett fra vegmesterens synsvinkel. tilfelle det skulle komme snø, og vi Det eneste minuset er slitasjen på må betale dem for å være på plass vegdekket.