.' BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN, AUST- HVOR I ALL VERDEN .. Bildet denne gang er tatt øst i fylket, antagelig me/Jom 1905 -1910.Brua til venstre på bildet knytter sammen en nåværende riksveg på begge sider av elva. Det store sagbruket i forgrunnen skulle vel ogsåkunne gi en pekepinn om hvor vi er? Handlingsplan for likestilling i Aust-Agder Vegvesen: Arbeidsplass for begge kjønn Vegsjefen har for utvalget. i samråd med Alle ansatte har ansvar for å ar· organisasjo­ beide for reell likestilling i etaten. Et nene opp­ spesielt ansvar hviler på linjeledelsen nevnt likestil· og arbeidstakerorganisasjonene. Li­ lingsutvalg kestillingsutvalget skal fungere som for Statens et støtteledd, og være rådgiver/pådri · vegvesen. ver for dette arbeidet Aust-Agder. For å fremme likestilling i veg· Utvalgets /eder Utvalget vesenet, må vi arbeide for at flere Jens G. Andersen består av kvinner kommer inn i alle typer følgende representanter: stillinger hvor de er underrepresen· Fra ledelsen: tert. Dette kan gjøres på lang sikt Jens G. Andersen, leder gjennom styrt rekruttering. Skal vi Trine Conradi imidlertid oppnå resultater på kor­ Øystein Lien tere sikt, må vi satse på en utvikling Anne Sofie Samuelsen(vara) av de kvinner som allerede er i eta· 1::1;:iri1111:øut�ud• vinter= :- er efji::. Fra hovedsammenslutningene ten. Målet må være å fremstå som ti/hovedte·rna for. dette nunimerer:::. Aud Lisbet Jørgensen (YS) en attraktiv arbeidsplass for begge !O 'åvSø rlands-Porten-, Vi måtte : Inger Jørgensen (vara) kjønn. ) !t. helftJl:-:rv.45 for.a:�r:me-.normai.. ·f:' Øystein Tobiassen (AF Utvalget har utarbeidet et forslag vlMe.ri år. . Her:iriøtje.vtct:er::t:tt Nils M. Rakvåg (vara) til handlingsplan for likestilling for = Ole Selås (karteIIet) Aust-Agder vegvesen. Planen gjelder ,i ·· opplagte paskemotiv�f:' =··,r ·=::. Bjørg Ljøstad (vara) for to år (1992/93) og av mange == :6røiteb11t0rerrif.'fb.or1attI1 · . Aase Liv Lauvland er sekretær oppgaver er kartlegging av hinder :::, ,,\:HåiJ'gim Soltun·o�fBfime"''r_. ·· for reell likestilling i vegvesenet pri· oritert, og forutsettes gjennomført i VI GRATULERER! 1992. Vi vil komme tilbake til en 60 år: nærmere presentasjon av planen når it lt��i;�:tli". �, den er ferdig forhandlet med ar· 27.10. Lyn m r, Oddmund i På:-:E18-anlegget RØ-!bYt;::.:. g y beidsta kerorga ni sasjonene. 02.11. Bjorm r, Arne 1 y Av totalt 295 ansatte i Statens 18.12. Strand, Arvid u n ·): vegvesen Aust-Agder er 51 :: ·: t�! �!�,.:�it'.ir!:�. . 21.12. Seiersnes, Leif , , ..støyping av,�aijJ)J�� · b_ru. kvinner.I tekniske stillinger har vi .fi · 65 år: idag ingen kvinner, og det bør vi ( 8 iste:,'$ide >·· · 20. 10. Wilson, Peter A. forsøke å gjøre noe med ... 10.11. Jensen , Gunhild AaL 2 �-P� nr.1-1992 Målstyring og resultatrettet

det forslag til strategiske mål, som ledelse skulle "brytes ned" til fylkesnivå. Dette er gjort i vår besvarelse. Som beidet skal legges opp lokah, står til et eksempel på målformulering kan det enkehe vegkontor. For vårt ved­ jeg nevne: "E 18 skal ha vegbelys­ kommende har vi utviklet en strate­ ning". gisk plan (handlingsplan) for veg­ Stortinget skal behandle NVVP planperioden 1990-93 som sammen 1994-97 våren 1993. Deretter er det ålstyring og resultatret­ med de årlige budsjetter danner vår tur igjen. Da skal vi på grunn­ tet ledelse skal legges til grunnlaget for årsplanene for hele lag av Stortingsbehandling og korri­ M grunn for drift av Sta­ vegkontoret og avdelingene. Våre gerte strategiske målformuleringer tens vegvesen. Temaet har årsplaner for 1993 er den 3. i rekken. fra Vegdirektoratet utarbeide vår derfor stått sentralt i Vegdi­ handlingsplan - med målformulerin­ rektoratets ledelsesutviklings­ De planer som foreligger er i j ger for perioden 1994-97. program for 1990-92. I midten stor grad utarbeidet av leders iktet. av februar var ledergruppene i Etter denne "prøveperioden" ønsker Det er fortsatt en del tid å gå på Østfold, Vest-Agder og Aust­ vi nå å gå videre utover i hele orga­ her. Men i mellomtiden har vi års­ j Agder samlet til en 2 dagers nisas onen. Hvordan dette skal planen(e) for 1993. Da bør vi være konferanse i . gjøres må vi ta stilling til etter med flest mulig av oss. hvert, men poenget er å få fram go­ Samlingen hadde som mål Mars 92/Gj blant annet - å lage en plan de tanker og ideer for fortsatt utvik­ for videreføring av målstyring ling av etaten. Målformuleringene i hele organisasjonen. må utarbeides i fe11esskap på de uli­ ke nivåer. Det vi skal rapportere på av måloppnåelse til Vegdirektoratet er I forbindelse med utarbeidelsen fastlagt, og systemet er under videre av de fylkesvise bidrag til Norsk utvikling. Hvordan målstyringsar- veg- og vegtrafikkplan (NVVP) 1994- 97 har Vegdirektoratet utarbei- ARBEIDSMILJØUTVALGET 92/93 Led�lsen og de ansattes organisasjoner har oppnevnt/valgt nye representan­ ter til AMU som dermed får følgende sammensetning for 1992-93: Fra ledelsen Medlemmer: Varamedlemmer: Ass. vegsjef Vegsjef Olav Dukefoss Harald Administrasjonssjef Driftssjef Anne Sofie Samuelsen Kjetil Nylund Overingeniør Plansjef Rei mund Nielsen Harbo Colbjørnsen Stasjonssjef Biltilsynssjef Helge Skagseth Jens G. Andersen Fra de ansatte Medlemmer: Varamedlemmer: Hovedverneom b. /fagarb. Avd.ing Arvid Strand (NAF) Kai Jørgensen (NITO) Hovedtillitsmann Overingeniør Paul Løvdal (NAF) Finn Ole Jørgensen (NIF) Formann Avd.ingeniør Torleiv H. Åkre (NAF) Kjell Backe-Hansen (SBF) Førstesekretær Maskinfører Torstein Riber (ELF) Helge Berntsen (NAF) �-'P� nr.1-1992 VED KYSTEN: Klokka sju hver morgen, på veg til arbeid, kjører vegmester Kåre Karlsen på E 18 forbi Stoa. Han bremser så hjulene låser seg - og le· ser av et par fintfølende instrumenter som er montert på dashbordet i den kjappe lille Re· naulten. Instrumentene viser bilhjulenes frik· sjon mot vegbanen, dvs om det er glatt på vegen. Friksjonsmålingene inngår i det lands· omfattende forskningsprosjektet "Salting trafikksikkerhet", der Aust-Agder deltar for E 18-strekningen Akland-.

Fire ganger i døgnet, kl. 6, 11, 15 og 22 foretar den som har ansvar ,,,,., for beredskapen måling av luftfuk· tighet og temperatur og av tempera· tur i vegdekket på faste steder i dis· triktet. Er det glatt på Woie i Mo· land, er det grunn til å regne med glatte også andre steder, og salting og eventuell strøing blir satt i verk etter bestemte rutiner. - Våre tiltak skal ta utgangs· punkt i værmelding, de detaljerte meteogrammene som vi får fra Me· teorologisk Institutt - og vår kjenn· skap til de stedlige forhold, sier veg· mester Karlsen. - Friksjonsmålingene hittil i vin· ter har vist at ved Stoa har det ikke vært glatt på E 18 en eneste gang. Østover har det vært noe glatt, men det har vært svært lite. Dermed har vi langt på veg oppfylt kravet om at det ikke skal være glatt på hovedve· gene.

VÅRRENGJØRING - Vi glemmer fort forholdene fra år til år, nå har vi hatt fem nedbørsfattige og milde vintre. Men jeg kan ikke huske noen vinter med så lite snø og kulde som i år. Det har ført til betydelig omlegginger i ved· likeholdets arbeidsoppgaver. l stedet for snørydding og skraping er vi i full gang med vårreingjøringa av vegene, feiing og spyling. Desember er vanligvis den måneden som medfører størst kostnad til vinter· vedlikehold, og julemåneden hadde jo også siste år temperaturer og for· hold i nærheten av det normale. - I vinter har vi saltet vesentlig mindre enn i fjor. Likevel er kostna· 4 �-P� nr. 1 -1992 ~--~wffeii%§@"6~- tfui/"%~Mli%MfJW~ffifm@fÆJMJJfilffJWB. dene til vintervedlikehold blitt be· ""u,, tenkelig høye. Det henger bl.a. L/ sammen med avskrivning av kapi· l"'l!~F!ll'llll..-=-Y--~ dagens lave inntektnivå er jeg redd talutgifter til saltløsningsanlegget på for at de ikke makter å holde et Moy Moner. På E 18 går 65 prosent fullgodt teknisk nivå på materiellet, av utgiftene til salting, så selv om slik at de ikke vil klare belastningen det ikke har vært snø, blir det snakk om vi får en snøvinter igjen. om store beløp med dagens krav til Driftssjefen kan ellers fortelle at standard. Vasking av kantstolper og vegberedskapen skal samles ved fem brøytestikk, som vi har drevet mye vegtrafikksentraler med døgnvakt. med i vinter, koster også penger. Det Aust-Agder hører til Rugtvedt i spørs om vi ikke må vurdere stan· Telemark, som omfatter fylkene fra darden opp mot kostnadene - etter Buskerud til Vest-Agder. Den nye min oppfatning er bilistene villig til beredskapen er drøftet på et møte å akseptere noe glatte en gang i mel· nylig. Nylund regner med at det lom, og heller avpasse kjørehastighe· fortsatt vil være nødvendig med en ten etter forholdene. lokal beredskap, og håper at den nye I vinter har vedlikeholdet også vegtrafikksentralen ikke vil medføre vært ute med kvistkutteren og ryd· for store kostnader. Den nye det bort greiner som som har stuk· sentralen skal være operativ 1. juni. ket ut i vegen. Det har også blitt tid til en del manuell rydding langs ve· Driftssjef Kjetil gene. Nylund: - Det er ikke vanskelig å ·finne - Mange tror vi sparer så veldig på oppgaver, selv om det er mildt og mye penger på disse snøløse og bart, men med det maskinutstyr vi milde vintrene. Desssverre går det nå bruker, blir vi nok på sikt nødt likevel mye penger. Vi må betale til å vurdere bemanningen i vedlike· lastebileierne vi har kontrakt med holdet. for å være i beredskap. Dette skal utgjøre omkring 40 prosent av det DEKKSLITASJE de ville fått for brøyting i en normal - Alt i alt har dette vært en grei vin· vinter. De må være tilgjengelig i ter sett fra vegmesterens synsvinkel. tilfelle det skulle komme snø, og vi Det eneste minuset er slitasjen på må betale dem for å være på plass vegdekket. Teleløysing flere ganger i når vi trenger dem. løpet av vinteren sliter mer på dek· ket enn om det er konstant tele - og - Med værforhold som nå får vi piggdekkene sliter mye på den bare også store utgifter til strøing og asfalten, sier vegmester Karlsen. salting. Temperaturen pendler ofte rundt null, vi får nedbør og våte veger, som fryser når temperaturen plutselig synker til under null. - Piggdekk på bar asfalt gir også Biltilsynssjef Jens stor slitasje på vegdekket. Vi får også G. Andersen: teleløysing flere ganger i løpet av - Det uvanlige vinterværet vinteren, særlig ille for folk som berører ikke oss så sterkt, men bor langs en fylkesveg uten fast problematikken piggdekk/ piggfrie dekke. dekk er jo svært aktuell. Som - Så alt i alt har jeg vondt for å forholdene har vært i vinter, ligger tro at vi på lang sikt tjener noe på det svært godt til rette for å kjøre det milde vinterklimaet. Rent piggfritt. umiddelbart virker det nok som om - Når det gjelder bilparken, er vi får mindre utgifter, men det viser det klart at salting kombinert med set at utgiftene bare blir overført til fuktig og mildt vær øker andre prossesser. Vegene skades mer rustproblemene. Her vil kaldt og enn vi er klar over. Som driftssjef tørt vær selvsagt være å foretrekke. ønsker jeg meg gammeldagse vintre, med kaldt, stabilt vær. Som - Trafikksikkerheten i sin jeg tidligere har gitt uttrykk for, er alminnelighet blir også berørt. Bar jeg også bekymret på vegne av veg gir bedre veggrep, men dermed lastebileierne som skal tre til om vi er det grunn til tro at hastigheten virkelig får en snøvinter igjen. Med også øker, så det kan nok slå ut begge veger. ~-P~ nr. 1 -1992 5 Vegmester Pål Haugen og brøytesjåførene Thorleif Haugen Soltun og Bjarne Voldseth ved fjellovergangen Rotemo­ Dalen. I år har de klart å holde vegen åpen - bare en gang var det nødvendig med kortvarig stenging. I INNLANDET:

den har vi hatt det fint i lavlandet, med stort sett bar veg. Enkelte små Ved Byglandsfjord så vi antydning snøfall har bare gitt noen få centi­ til snø på de høyeste toppene. Men meter med snø. vegen var bar, tørr og fin helt fram Vegmester Pål Haugen, til vegstasjonen i Valle. For sikker­ MYE SAND - LITE Valle vegstasjon: hets skyld spurte vi først om vinte­ BRØYTING - Første april regner vi ren nå er definitivt over - store Temperaturen har imidlertid oss ferdig med vintervedlike­ snøfall i slutten av mars/ begynnel­ ligget mye rundt null, med frost på holdet. Etter den tid er det sen av april forekommer vel. Vi pra­ morgensida, noe som har krevd bare enkelte dager oppe på tet med vegmester Haugen 20. mars strøing. Vi har strødd betydelig mer fjellovergangene vi kan vente - og kan selvsagt ikke garantere at enn i fjor, rundt 3000 kbm sand, ca. snøfall av betydning. I fjor snøen ikke laver ned når dette leses. 50 tonn med salt på høsten, da det måtte vi ut og brøyte R1 - Men hvordan har vinteren så langt var en del rimfrost. aa april, men slikt er unntak. vært i Setesdalen i år, Haugen? Hvis vi ser på snøbrøyting, så Når påska er over, regner vi har vi brøytet totalt 3000 km min­ med at det skal være greit. VINTEREN KOM TIDLIG dre i år enn i fjor, fra m til 1. m ars, Ved utgangen av mars er vi - Den startet tidlig med m ye det er bare omkring to tredjedeler av ferdig med vinteren, i hvert uvær som endte med at vi måtte det vi brøyter en normal vinter. Det fall i lavlandet. stenge Brokke - Suleskard rundt 10. er særlig i de nedre deler av områ• november. Så fikk vi en fin måned det, i og Valle, at det har Ved kysten har det ikke vært til omkring 15 desember. Fram til vært lite brøyting i år. Værskillet går vinter i år. Hva med innlandet - og jul- og nyttårshelga var det dårlig omtrent ved vegstasjonen i Valle, ser høyfjellet? Vi kjørte til Valle for å vær igjen med mye snø og slaps. Si- det ut til. Nord for Valle har forhol­ høre om det hadde vært vinter der. dene vært bortimot normale. 6 ~-P~ nr.1-1992 Valle vegområde har også ansvar for vinter· vedlikehold av rv. 45 Dalen-Rotemo, som går 17 km inn i Telemark. Dette er en værhard og snørik fjellovergang i 800 meters høyde. Aust­ Agder gjør jobben for Telemark her, mens tele­ markingene tar seg en tilsvarende værhard fjellovergang, 11 km på strekningen Hovden­ Haukeligrend. - På rv. 45 har det vært i underkant av nor­ malt, men i så stor høyde har det vær t både snø og kulde. Nå er snødybden 90 centimeter. I vinter har vegen bare vært stengt en gang, natta mellom 4 . og 5. januar, og det er mindre enn normalt.

HUNDRETUSENER SPART Hvis vi ser på brøyting og vinter· - Hva driver dere med på vegsta· - Det som ofte kan være et pro· vedlikehold totalt, har vi spart inn sjonen når dere ikke er opptatt med blem ved påsketid, isete og sporete 2-300.000 kroner på den milde vin· snørydding? veg, har vi ikke når påsken kommer teren, trass i at vi har hatt større ut· - Vi har drevet en god del med så sent som i år. Det som er et pro· gifter til strøing. Dermed har vi skogrydding og viltrydding, arbeid blem nå, er telehiv, noe folk klager greid oss noenlunde brukbart med som jo gir mer varige resultater en mye på. Det er jo plagsomt når folk de reduserte bevilgningene til vedli· snørydding. kommer med tungt lasta biler. Vi kehold. kan ikke gjøre annet enn å anbefale Også for to år siden var det mildt TELEHIV PÅSKEPROBLEM dem å sette ned farten. Vi har prøvd og lite snø i , men i fjor var - Påsken nærmer seg - hva ten· å lappe på det verste, men telehivene det en mer normal vinter for hele ker vegmesteren på i den forbinde)· er så mange at vi ikke kan greie alt. distriktet, sier Haugen. se? HELÅRSÅPENT MULIG -Helårsåpent mulig - Det er klart at vegen er populær. Når vi freser den opp om våren, kommer folk i hopetall for å se hvor på Brokke-Suleskar langt vi er kommet. I fjor var det - Hva med Brokke-Sule­ næringen både i Setesdalen og i Ro­ sterke protester da vi ventet med å skard - den nye turistvegen galand for å få vegen åpnet. Mange slippe trafikken på en helg for at ve· over høyfjellet til ? kan ikke forestille seg hvordan det er gen skulle tørke litt opp. Vi kunne - Jeg skal innpå og se på på en slik høyfjellsovergang, og tror kanskje holde vegen lenger åpen om forholdene neste uke. Så skal det er like snøfritt der som i lavlan­ høsten om vi ville, fram mot jul, vi ha møte med Vest-Agder og det. I fjor ble det uvær som førte til men vi har ikke bevilgninger til det. diskutere når det kan passe at vi måtte stenge igjen 2-3 dager et· - Hva ville det bety for dere om med åpning, sier vegmeseter ter at vi hadde åpnet. vegen ble klassifisert som riksveg? Pål Haugen. Personlig mener jeg vi bør åpne - Til fylkesveg får vi 17000 kr pr Da jeg var oppe og så i slutten omtrent på samme tid som i fjor, km til vedlikehold, til riks· av januar, var det svært lite snø. slik at vegen i hvert fall er åpen til veg 36000. Det er jo en merkbar for· Men dette området ligger vestvendt, 17. mai. Det er ennå uvisst om Vest­ skjell. Det er også noen som mener og på strekningen Haukeli -Røldal Agder vil være med på det. vi burde holde helårsåpent, noe som ligger det et par meter snø. Jeg kan - Trafikken på Brokke-Suleskard fra vår side er mulig, så sant det be· tenke meg at forholdene er omtrent er blitt betydelig større enn ventet - vilges penger til det. I perioder med som ifjor, og da åpnet vi 13. m ai. den er blitt fylkesveg og det er dem stabilt vær vil det ikke by på teknis· som mener den skal bli en riksveg. ke problemer, men i perioder med VOLDSOM PÅGANG Hvordan ser du på dette? snø og vind ville vi være nødt til å Det er en voldsom pågang fra turist- holde stengt. 7 Tøff jobb for brøyte­ gjengen på rv. 45

_, t ,~

\ - Denne jobben kan være tøff sammenholde disse dataene kan de på rv. 45 i 11 år. Han er ikke bare i styggevær, sier maskinfører danne seg et ganske nøyaktig bilde begeistret for jobben: Bjarne Voldseth, en av de fem av forholdene, og dermed vite når - Det er en belastning både fiy­ som deler på brøytingen av rv. det er nødvendig å rykke ut. si sk og psykisk - det kan bli lange 45 Dalen-Rotemo. - I går viste videogrammet at vi økter og det er et ansvar som tyn­ Han troner høyt i den kraftige kunne vente snøvær mellom kl. 3 ger. Aller verst er det når forholdene brøytebilen, men når snøfall og 6 i natt. Det stemte perfekt - og er slik at du mener du kan reise og storm setter inn og gjør kollega Thorleif Haugen Soltun kun­ heim, men likevel ikke kan være sikten så dårlig at det ikke går ne være på plass med brøytebilen helt sikker på at været forverrer seg å se fra det ene brøytestikket før vegen var blåst igjen. og du burde fortsatt å brøyte. til det neste, føler han seg - Ved langvarig snøvær og vind Påsken 1988 gikk det et 200 m ikke alltid så høy i hatten. kan det bli lange økter. For noen år bredt snøras over vegen på rv. 45. siden kom det et snøfall som var så Dette viser at brøytegjengens re­ - Hva gjør du da? voldsomt at tre brøytebiler snødde spekt for de ekstreme vinterforhol­ - Kjører på "gefylen", det er inne på strekningen. Det var ikke dene på strekningen er vel begrun­ ikke annet å gjøre. Under normale trivelig. Det var full orkan og det net. Det var etter denne hendelsen forhold er jobben grei. Vi fem har kom 25 cm snø i løpet av kort tid. I at Telemark vegvesen kostet oppset­ vakt hver vår uke fra fredag til fre­ dag ville det ikke skjedd, da hadde vi ting av værstasjonen ved Bjørne­ dag. Er forholdene slik at vi ikke vært bedre forberedt. vann. greier jobben alene, tilkaller vi de Mens det snør, er brøytebilen andre. den mest tjenlige redskap. Det er Brøytekjørerne på rv. 45 har go­ sjelden de kjører den store fresen un­ de hjelpemidler. Meteorgrammet gir der nedbør. nøyaktige og pålitelige forvarsler - i - Når været retter seg, må vi ut tillegg er det en værstasjon ved veg­ med skrape og fres. Vi bruker å si at vesenets hytte, Bjørnevassbu. Vær• det er i godvær vi må stelle vegen - stasjonen kan brøyterne ringe opp det er jo logisk. hjemmefra, og få oppgitt vindstyr­ Voldseth har kjørt brøytebilen ke, vindretning og temperatur. Ved å ~-'P~ nr.1-1992 smm ;u·itsu "."U'·- 511·~~

Brøytesjåfør Bjarne Voldseth må hamle opp med naturkreftene på rv. 45. -

....

• ...... '.:,' · '·,.==,,'··.-'.,".. ..',. ',_',,·".'..'·:.:, ,:::'.· :",,,',·."'.·,_."',',.,',·,.·'.,·,,·:'.',,',...', ~~~:~~::r:~~~?::~~~r:~::::~~:~~~r:r:::,::::=:=:=::::::::::::::~:::::=:=:;:=:=:::::::=:*::::r:~::::=:::::::::::~::=:~::::=~:~~:z:::~::::~:::;:=:::::~:~:::::??&~:::::::=:=:::::::::.::::::::::~::::::::::::::=:=:::=:*:=::;::::?~~:::.:~::r:~::r:~:::;::=:=::r:::::r:~::=:=:::=:=:=:=:=:=:=:=:=:=:::;:::;:::;:~::::~::~~;:~~~~~i:~;:r:~::r:~::;:::-~r::::===*::=:::=:~:::~=::::::~::~=::::~~~~~~~:::::::=:=:=;;:;:;:-::-~r::::::~~:=::~:·'.? .:: · ,,_.,:::·=··.·=~;-·,,:},f- "1."~f.11.IL~,'mfJ~.~;:~:,·:·1.·'.·",,•··,·.',.',·'. r,r ,_:-;:=.:·.'.:·~.·:.',·. •··.·'.," ,·~.,-,·,·.'·,'• ,",·.~--·~,'.?~-:," ,.::·-.'·.' "·.,·.'._.·.,,_·,,:_· :·--',',_·.·:'.··'..',', ~ _·,·.',.',...... :.·:·:·','·,'·',.'.,':',',:,~'.','.·,,'.~,·',,".::·,.·-..~ .~: ;·,.··.·":·.·' n "-,".,·.·:"·,;,· ,.•-,·:,=,_ •=,:.,·,-.:,- ',',_',.-.'.,··,,,·• ',',·~·-','·,"·',_',.',,',',;::,_',.',,··,'.:~ -·'.,',·,·,;,,,',-·:,···=.',',,',.',_,·,'=,·,.',,',.',.- ',',.,'·.·--~-:".':',':.',',.'··,.'·','""'.': ~:.- ' - .:".'·.:·.~·,'·,',··, ,·,,·,·,,,.'·,'- .',_',.-',_',',_- .':

Brukerundersøkelsen: Positive reaksjoner på refleks) skog- og viltrydding Vegmester Haugen har nettopp handel når bilene kjører rett forbi. av kryss o.l. Vi liker å kunne gjøre fått inn resultatene fra vinterens bru· Byklarane derimot er voldsomt posi· synlige forbedringer ut over det van· kerundersøkelse: ti ve, de sparer inn et par kilometer. Iige vedlikeholdet. Det behøver ikke - Det er mange som klager på Den nye vegen har en flott linje. For koste så mye heller, men brukerun· telehiv, men alt i alt er brukerne gjennomgangstrafikken er det en dersøkelsen viser tydelig at publi­ mer fornøyd i år enn i fjor. Da opp· stor fordel. kum setter pris på det. Brukerun· nådde vi en indeks på 2,09, i år hav· Vegstasjonen i Valle er bemannet dersøkelsene er i det hele tatt svært ner vi på 2,04. Driftssjefen mener vi med 10 mann i utedriften, to opp· nyttige og vi studerer dem nøye. Vi bør tilstrebe 2,0 på riksvegene, så vi synsmenn, en på kontoret og en på setter inn tiltak der det blir rettet er jo ikke så langt unna. Vi kan re· verkstedet. Rv. 45 brøytes av egne kritikk. 1 fjor så vi f.eks. at høvlin· gistrere en viss bedring også på fyl· folk, resten av brøytingen utføres av gen var for dårlig, nå har vi satt inn kesveger og kommunale veger. 7 brøytere på kontrakt. to høvler i området. På plussiden har brukerne pekt - Hva er det ellers som ligger en ERFARING FRA HØYFJELL på skog- og viltrydding som en stor vegmester på hjertet? Haugen har vært vegmester i forbedring, utbedring med grøfte· - Jeg kan vel skryte litt av sam· Valle ca. 4 år nå. Han begynte i veg· sprenging på strekningen Valle-Rys· arbeidet med anleggsavdelingen. I vesenet i 1975 etter noen år for pri· stad er blitt godt mottatt, og mange forbindelse med de store utbygginge· vate entreprenører. Fra 82-87 var setter pris på at vi har begynt med ne i fjor fikk vi leid ut både utstyr han ved anleggsavdelingen i Horda· refleksbrøytestikk. Positive reaksjo· og mannskap, noe som har hjulpet land. Der var det tøffe forhold med ner er det også på den nye vegen fra på vedlikeholdsbudsjettet. I år så det rasfarlige strekninger i Hardanger. til Byklestøylane. noe mørkt ut, men vinteren har På rv. 12 er det lite å klage på i for· SALTING UØNSKET vært bedre enn ventet, så det ser ut hold, mener han. Han var også en På minussiden er det mange til at vi kan klare det likevel. Når det del på Haukeli og var bl.a. med på å som har kommentarer til brøyting gjelder anlegg, skal strekningen fra legge ut sprengladninger får å spren­ og strøing. Meningene er delte, noen vegstasjonen til Rotemo gjøres fer· ge bort rasfarlige snøskavler om mener vi brøyter og strør for mye, dig etter påske. vinteren. Her fikk han verdifull erfa· andre mener for lite. Når det gjelder Videre utbedring av rv. 12 skal i ring med høyfjellsoverganger. salting, er de fleste enig: salting følge NVVP 94-97 skje på streknin· Nå trives han i hjembygda Val· ønsker de ikke. Denne misnøyen gen Langeid - Helle. Det setter vi le, der han bor på et småbruk like har slått tydelig ut på indeksen. Tele· stor pris på - det er en dårlig strek· ved vegstasjonen. hiv har jeg allerede nevnt. I Valle ning med mye telehiv. - På vegstasjonen er vi en grei sentrum er det misnøye med skil· Ellers ønsker jeg meg en pott på gjeng, med godt samarbeid, sier ting av avkjørselen fra den nye ve­ noen hundretusen årlig til småutbed· vegmesteren i Valle. gen - næringslivet har mistet mye ringer, grøftesprenging, forbedring 10 ~-P~ nr.1-1992 Observant reparatør sørget for oppklaring av dynamittyveri Kl. 0600 om morgenen lørdag 4. januar oppdaget reparatør Oddvar Lindbekk at det hadde vært innbrudd i vegvesenets dynamittlager på Mørlandsmoen. Begge de to adskilte lagerrommene i "betongbunkeren" var tømt for nærme· re 50 kg dynamitt og ca. 70 elektriske tennere.

Lageret - som ligger godt skjult for dynamitt før feriene, og samler Mesteparten av tyvegodset ble - er omgitt av et høyt nettinggjerde. sprengstoff og tennere i et lager funnet og tatt i forvaring. Men i Både nettingdøra og dørene til lager­ hvor det er innstallert tyverialarm. følge Oddvar manglet det allikevel huset var forsvarlig boltet og låst ca. 50 tennere og 19 kg dynamitt. Selv om politi og lensmann ble med kraftige hengelåser, som alle varslet omgående, var det svært få Oddvar Lindbekks initiativ og var klippet over. spor å finne etter tyvene, bortsett rutinemessige kontrollvirksomhet, Vegmester Kåre Karlsen uttaler fra enkelte fingeravtrykk. De fryktet som stort sett utføres utenom or· at det fullt og helt er Oddvars fortje­ at ekstremistiske grupperinger kun­ di nær arbeidstid, ble nok en medvir· neste at innbruddet ble oppdaget og ne stå bak, og at disse kanskje hadde kende årsak til at tyveriet ble oppda­ varslet så raskt. To ganger i uken, til hensikt å skaffe et eget lager. get så raskt og tyvene pågrepet. og i alle ferier har han påtatt seg å Men allerede den 9. januar kun­ Det mente også vegmester Kåre sjekke dynamittlagre, anleggskonto­ ne lensmannsbetjenter fra Karlsen, som takket Oddvar for job· rer og brakker innenfor distriktet. lensmannskontor pågripe to mis­ ben, og overrakte blomster på vegne Dette er en fast rutine som er kom­ tenkte menn på 25 og 27 år, som av vegvesenet. I ettertid mener Karl· met i stand bl.a. etter en avtale med kort etter innrømmet dynamittyve· sen at lageret på Mørlandsmoen anleggsoppsynsmennene Olav Even­ riet som skjedde nyttårsaften. De kanskje ikke egner seg til slik lag· sen og Helge Knutsen Asdal _ forklarte at de hadde avlagt to besøk ring, og overveier å overføre det til I tillegg sørger Oddvar for å ved lageret. Først stjal de ca. halv· andre, mere egnede lagre i de indre tømme lagrene rundt på anleggene parten av dynamitten, for så å forsy· kommuner av fylket. ne seg med resten 2 dager senere.

Vegmester Kåre Karlsen takker Oddvar Lindbekk for god innsats med et håndtrykk og en blomsterhilsen.

~-P~ nr.1 -1992 11 Aust-Agders forslag til Lf:~orsk Veg- og Vegtra· fikkplan for 1994-97 er nå ferdig og oversendt Vegdirek· toratet. Som grunnlag for ut­ arbeidelsen av planen satte Vegdirektoratet en rekke mini· mumsmål som fylkene skulle oppfylle. Minimumsmålene er knyttet til tillatt aksellast, til miljø - hvor vegtrafikkstøy, luftforu­ rensning og miljøsoner er det sentrale, til reduksjon i antall skadde/drepte, og til vedlike· holdsstandarder (Sa-standard for trafikkrettet vedlikehold). Vegplanforslaget vårt oppfyl­ Vi har valgt å anbefale alternativ A ler minimumsmålene som er ve vegruter med tilfredsstillende overfor Vegdirektoratet. Dette utfra satt, med unntak av målet om forhold for de myke trafikkantene: at vi mener det gjenstår strekninger minimum 10/8-tonns tillatt på riksvegene ute i distriktene som aksellast på alle riksvegene i - E18 Våje - Tjore. har så dårlig standard med hensyn løpet av perioden. - E18 Tingsaker - Glamslandsvegen_ til miljø, trafikksikkerhet og fram­ kommelighet, at det ikke vil være For riksvegene: - 9 Strømsbu - Frolands verk. forsvarlig å velge en strategi som vil - 411 strekningen Laget - Bergendal - 12 Valhall - krk. føre til at disse prosjektene utsettes - 413 Myklandsdalen - Bås - 407 Strømmen - Vik_ ytterligere. - 417 Renstøl - Bråten - 410 Øvre Gartha - sen- har vi satt målet til 8 tonn tillatt ak­ trum. ØKONOMISKE RAMMER sellast. - 420 Torsbudalen - Øygardsdalen_ Planen bygger på en totalramme på 745,2 mill kr. Til Drift er det av­ satt 396 mill, noe som er en viss INVESTERINGSSTRA­ økning i forhold til den perioden vi TEGIER er inne i nå. Kravene til standard I vegplanen skulle det vur­ øker, og nye oppgaver som Dri ftsav­ deres to forskjellige inves­ delingen skal ta hånd om, blir flere teringsstrategier. I den ene og flere. Selv om rammene er økt, har vi prioritert mini­ vil det likevel måtte foretas priorite­ mumsmålene som er satt ringer og reduksjoner på enkelte til de ulike miljømålene, oppgaver. og brukt resten av investe­ ringsrammen til å fullføre Rammen til investeringstiltak er på 330 mill kr. Dette er tilnærmet sam­ ny E18 fra Rannekleiv - Nedenes - me nivå som vi har til disposisjon i LANGSIKTIGE MÅL Temse. (Alternativ B i planen). inneværende periode. Rammene fra Av mer langsiktige mål har vi for fylket satt opp følgende: I det andre alternativet (alt. - E18 bygges ut til motorvegstandard A i planen) har vi priori­ innen år 2010. tert minimumsmålene for - Riksvegene 9, 12, 39 og 415 bygges miljø tilsvarende, men i innen 2010 ut med en så høy stan­ tillegg tatt med en del pro· dard at trafikkantene kan beregne sjekter ute i distriktene. sin reisetid ut fra en gjennom­ Resten av rammen brukes snittshastighet på 60-70 km/t. også her til E18 prosjektet - Langs følgende strekninger (lengre Rannekleiv - Nedenes - enn 5 km) skal det innen 2010 være Temse. I dette alternativet gang- og sykkelveger, eller alternati- vil vi imidlertid ikke kun- 12 ~-P~ nr. 1 -1992 Staten til utbedring av fylkesvegene TRAFIKANT OG KJØRETØY Det er også foreslått tiltak som skal er økt. Tota lrammen til disse tiltake· For biltilsynets virksomhet er det i forbedre trafikksikkerheten og stan· ne er nå 19,2 mill kr. planen foreslått tiltak som skal for· darden på kjøretøyparken ved økt Vi har et totalt investeringsbehov for bedre publikumsservicen og tilgjen· kontrollvirksomhet. å nå målsettingene på hele 2,26 mil· geligheten av biltilsynets tjenester. liarder kr. Av dette utgjør fullføring av E18-utbygging til motorvegstan· dard 1,35 milliarder. Med dagens in· vesteringsrammer på 330 mill kr i hver vegplanperiode, er det ikke mu· lig å nå målene. Fram til år 2010 må rammene økes med 235 mill kr i hver periode - også i 1994-97 - der· som dette skal være mulig. Dersom vi ikke får 565 mill kr i 1994-97, vil vi måtte ha omtrent en dobling, eller 313 mill kr ekstra i de 3 vegplanperi· odene fra 1998 til 2010 for å nå målene. Den videre behandlingen av vegpla· nen vil vise om vi får gjennomslag for våre problemer og behov.

::::_ 8,0 ::::~%:Mindre utbedr i ng~r. .:·. 3,o::l:f:t .<::_::::::::::::;::: i tsp.- trafikks.tiltak \ : 12;0·:: •... 22 406 Sequ~'~t~d - StemJo~a, for"st. . 0,8 \ · :: 3"'' Kollektivtiltak 3,0 23 411 Bergen.dal - Eidbo, forst. 1 12,0 <' 1~ftEts Rahn'ekleiv - Nedehes - Temse ' 1~1~9 .. ••::: 2,0 :is ~1'8 Betys~ng . 15;o')'u:'···· 22,0 26 9 V~gusdål ~ ' Evje:for~t. · 2,3 ...: g_:: 10,0 27 .420 Stølen - Vik, fot~~{ 2,0 4,0 .·. 28 :.4p~ ' Senurrlli~d, fri h~yde 0;4 ···· I! !~!d~f!;f:~!:~zf f~~~/S 3,0 i; .)i9 4Jo Engekjærdalen ::::: 3",0 .: ~9 .,. 9 Tingbergheia '" Evje,.G/S 2,5 :30 39 Utenom :· 7,0

;: if 12 , G/S i,5 31 9 T~eit \: =• 5,0 12 'J2 Dåsnes, GIS ·:: 3,5 32 9 Åneland kleiver .,. 10,0 13 12 Bygland - Neset, GIS ··'.· 2,6 . 33 12 Skomedal syd ·.: 14 402" - Vtad ukt~r;i/Q/S . 1,0 . 34 12 .. ·.·:: :.. :::··: .· Hellesteinen tl , 15 409 Pus~es - Ski!~~. oJS :···:· J,5 ,,:/ 35 12 Labge~d - B ~tel~pd ' 16 41Q Qyvika - K.:røg~pes, (;Js., ·:::·: .36 9 BI~kstad br.u (oppstart) 8,2 "::::::: ' . 17 _.414 Myra , ~ski sen t eiet;\01~ ,,,. J::.405 V-A grense~ Veg~~ ~~i~fors~ <; s,o · · OOogRN .·:-:..:·.·: .._:.:

~-'PO!tU# nr. 1 -1992 13 - Mi hær vel et sabla godt det herre anlegget nå! - Mi hær vel et sabla godt drag på det herre anlegget Sørlands-Porten! nå! - Det er svært til standard dere holder på de nye Anleggsbestyrer Ragnar Fremmer/id gliser sitt E18- strekningene nå, jeg ser de driver med vasking av breieste glis og oppsynsmennene Sigurd Kløvfjell og fjellskraningene i dag? Magnar Ellefsen stemmer i - forseringen av Rømyr­ - Det er brannvesen som spyler fjellet Lunde-anlegget går etter planen. A.pningsdato er ikke rent for løs småstein. oppgitt ennå, men i anleggsavdelingens årsplan går det fram at anlegget skal være fullført innen første Bygging av Storelva bru og de to kryssende bruene november. Anleggsledelsen antyder at åpningen kan skje Ramleth bru og Tveite bru er de store arbeidene som nå et par uker før dette. gjenstår på anlegget. Ved Store/va bru, som er satt bort til privat entreprenør; er pelingen av de store brufun· - Men å få et anlegg til 42,5 mill kr. i havn et år før damentene fullført - brua skal være ferdig 15 august. planen, det er et helsikes kjør, legger Fremmer/id til. I stedet for at anlegget nærmest skulle gå i vinterdvale, SPARER MYE PA. DEN FINE VINTEREN har vi svære bruarbeider i gang og har ellers drevet - Det fine vinterværet betyr store besparelser for oss, med pussing og planering. Selv om vinteren har vært sier betongoppsynsmann Arne Jonskås, jeg vil anslå at eksepsjonelt fin, må vi ta et visst hensyn til årstiden og bruarbeidet vil ta 20-30 prosent lenger tid om vi må være forberedt på brå væromslag. måke snø til stadighet, tine opp det som er frossent og Anleggsbestyreren kan likevel slå fast at det blir passe oss for glatt underlag. Nå har jeg drevet med sommerferie i år, i hvert fall to uker. Så har han da u~earbeid i 37-38 år; men aldri. har jeg opplevd en også fått det vinterværet han ba om i siste nummer av vmter som denne, legger han tri. 14 ~-'P~ nr. 1 -1992 Metertykke betong­ peler over Storelva

Grunnforholdene ved E 18-traseens kryssing av Storelva ved Lunde har vi tidligere omtalt i Sørlandsporten. Leirbunnen på stedet beskrives som meget "kvikk". Brua over elva skal bygges på stå/peler fylt med armert betong, men for at den 60 tonn tunge pelingsriggen kunne kjøre ut på elvebredden, måtte grunnen stabiliseres med kalkpeling. Nå har pelingsmaskinen vært utpå og gjort jobben sin, under oppsyn av Tor Bjørk.lund. - Maskinen har slått ned foringsrør med en diameter på 1,2 m gjennom leirlaget og 3 m ned i den faste morenemassen under, forteller Bjørklund. Inni foringsrørene skal det være en stå/pel med en meters diameter som skal fylles med armert betong. Å slå ned foringsrørene slik at de blir plassert riktig på millimeteren, er ikke enkelt. Enkelt har det heller ikke vært å få tømt foringsrørene for stein og grus. Men nå er jobben gjort, og resten av bruarbeidet regner vi som ganske kurant. Bjørklunds oppgave er bl.a. å kontrollere at pelene står på tilstrekkelig fast grunn. Det gjør han ved hjelp av millimeterpapir festet til pelene - og oppmålingskikkert. Når det slås med 6 tonns vekt fra en fallhøyde på 1,10 m og pelen ikke synker mer enn en halv millimeter i slaget, er det bra, sier oppsynsmannen. drag på

Fra kl. 8 23. mars til fram på morgensiden dagen etter foregikk støpingen av Ramleth bru, der Laget­ vegen krysser den nye E 18. Trass i truende regnbyger gikk arbeidet helt etter planen. 350 kubikkmeter betong gikk med til den 59,5 m lange brua. Etter støpingen skal brua stå og herde en uke, så skal det tres spennkabler gjennom hylser som er støpt inn i dekket. Disse skal spennes opp og bære bruspennet nesten som en hengebru. Dermed spares mye armeringsjern. Så kan forskalingene rives. Det skal legges isoporfylling i begge ender av brua, støpes betongdekke oppå. I siste halvdel av mai kan trafikken på Laget-vegen settes på brua, slik at den nye E18-traseen, som nå har tatt lokaltrafikken, kan fullføres. Brugjengen flytter fra Ramleth bru direkte over på Tveite bru, som vil være under arbeid 2-3 måneder: Deretter skal det bygges støyskjermer langs store de/er av anlegget. - Det har vært fullt kjør etter at det ble bestemt å forsere anlegget - vi har kjørt på knallhardt for å bli ferdig, sier Jonskås - og jeg synes arbeidet har gått veldig bra. ~-'P~ nr. 1-1992 15 Av kons. I. Jørgensen AUTOSYS er navnet på det EDB-baserte registrerings-og arkiveringssystemet som Bil­ tilsynet benytter. Systemet er tatt i bruk trinnvis i løpet av de fire siste årene, og vi står nå foran gjennomføringen av hovedtrinn 4, - salgsmeldin­ ger. Når dette er gjennomført, vil vi som ledd i den maskinelle behandlingen av salgsmeldin­ gene få automatisk utskriv­ ning av varselbrev, purringer og avskiltingsbegjæringer. For at dette skal fungere stilles det store krav til korrekt for­ ståelse og innlegging av mot­ tatte salgsmeldinger. Det er Biltilsynet som har ansvaret for at den daglige oppdaterin­ gen av Autosys skjer raskt og korrekt, slik at opplysningsinn­ holdet er pålitelig for bruker­ ne.

IKKE BARE Gunn Edit Martinsen demonstrerer BILTIL SYNET BRUKER Autosys for Sigbjørn Glad mer til å ivareta. Bruken av "Fi cs" i AUTOSYS registreringssammenheng vil derfor opphø re. Ansatte i Biltilsynet er na­ Det er ikke bare Biltilsynet som foreløbig er fastsatt til mandag 25. turlig nok spent på hovedtrinn 4. Pu­ er brukere av Autosys. Mange of­ mai 1992, vil hele landet nærmest blikum kommer neppe til å merke fentlige etater er "tunge" brukere av bli å betrakte som en stasjon. Papirer noen stor forskjell. data fra registeret. Også noen "priva­ for omregistrering kan leveres på te" brukere henter opplysninger. Al­ forskjellige steder i landet, uavhen­ le disse brukerne får bare de opplys­ gig av hvor vognkortet tas ut. HVEM FORTJENER ninger fra registeret som det er gitt Varselbrevene til nye eiere skal tillatelse til bl. a. ut fra hensynet til heretter sendes ut sentralt, men med LI KESTI LLI NGSPRIS personvern. avsenderadresse og tlf. nr. til det lo­ Likestillingsprisen i Statens vegve­ kale biltilsyn. Vognkort skal imidler­ Av brukere utenom Biltilsynet sen skal for første gang deles ut på tid fortsatt sendes fra den biltilsyns­ kan nevnes politiet, Toll-og avgifts­ vegsjefmøtet i 1993. direktoratet, Forsvaret, skattemyn­ stasjonen hvor kjøretøyet er regis­ Den kan tilfalle enheter eller enkelt­ dighetene, Statistisk sentralbyrå, for­ trert. Det skrives ut maskinelt slik personer som har vist oppfi nnsom­ skjellige etater som krever inn bom­ det har vært gjort de siste årene. het, kreativitet og nytenking i li­ penger, parkeringsgebyr, gebyr for Biltilsynet Arendal har siden 1985 kestillingsarbeidet i etaten. personlig verneutstyr etc" Trans­ benyttet et internt dataprogram i portøkonomisk institutt, Opplys­ "Fics" til maskinell utskriving og Har du et godt forslag for å fremme ningsrådet for veitrafikken, trafikk­ varselbrev, purrebrev og inndrag­ likestilling i vegvesenet, så ta kon­ forsikringsselskapene m. fl. ningsbegjæringer, altså akkurat det takt med likestillingsutvalget på veg­ kontoret. Navn på disse finner du Etter gjennomføringen, som som Autosys hovedtrinn 4 nå kom- annet steds i avisen. 16 ~-'PO!ZkH nr. 1-1992 BILTILSYNET MED FORNUFTIG FORSLAG TIL LASTEBILEIERE: Best i 11 tid for kont ro II av bi len når det passer for dere - Kontroll av tyngre kjøretøy - Ennå er det for tidlig å si hvor­ lagt en enorm kontroll, bl.a. blir det har de siste årene vært en pri­ dan vårt tilbud vil bli mottatt, men utført rulleprøver to ganger årlig. På oritert oppgave for biltilsynet, grossistfirmaet 0. G. Ottersland på denne måten reduserer vi risikoen sier avd. ing. Nils Magne Stoa ved Arendal har allerede svart for ulykker . Med den nye ordningen Rakvåg. positivt. - som vi er meget takknemlige for - kan vi etter avtale med biltilsynet få - Det vil det også bli i årene På vår forespørsel svarer grosse­ kontrollert bilparken når det passer fremover, og har medført at rer Christopher Ottersland at de er alle tyngre kjøretøy over 3 år meget glade for henvendelsen fra oss. Og vi har allerede fått satt opp er inne til kontroll med ca. 1 Biltilsynet. dataer med måned, ukedag og klok­ års mellomrom. keslett for slike kontroller, sier en - Vi disponerer 9 biler hvorav 4 meget godt fornøyd grosserer Chris­ - Får disse lastebileierne innkal­ er rene vogntog. Bilparken er under- topher Ottersland. ling til faste tider, eller har dere tatt i bruk andre rutiner? - For mange er det vanskelig å møte til kontroll når en blir innkalt, f.eks. på grunn av arbeidsoppdrag og andre forhold. Dette har medført at vi har fått en del frafall på timer som er avtalt. - Hvordan har dere løst dette pro­ blemet? - Vi har gått ut med et tilbud til lastebileierne i Aust-Agder der vi ønsker å gjøre en avtale med hver enkelt om når på året det passer med kontroll ut fra arbeidsoppdrag etc. Bil og henger som går sammen kan også kontrolleres sammen, men det må altså en avtale til. På den måten håper vi å kunne utnytte eventuelle stille perioder hos hver enkelt til kontroll. I helt spesielle til· feller kan det også være aktuelt å utføre kontroll på kveldstid eller lørdag. Dette må avtales med oss på forhånd. - Hva med ferietiden i juli måned? - I juli blir det ingen kontroll av tyngre kjøretøy p.g.a. ferieavviklin­ gen. Vi må også ta forbehold om det viser seg at mange ønsker kontroll på samme tidspunkt. Men dersom lastebileierne ønsker en avtale med oss om årlig kontroll, kan de ta kon· takt med oss på tlf. 041 11440, sier Rakvåg. - Har dere fått noen tilbakemel­ ding fra lastebileierene etter at dere gikk ut med dette tilbudet i mars Avd. ing. Rakvåg og hans kolleger er klar til å ta i mot lastebiler til kontroll måned? på bestilling. ~-P~ nr. 1-1992 17 1991 var det første prøveåret med VIRKSOMHETSPLANLEGGING. Hovedhensikten med planleggingen er å få be­ dre målstyring med resultatoppfølging av vegvesenets virksomhet. Basis for planleggingen er i første rekke: Norsk veg- og vegtrafikkplan - De årlige budsjettene. Plansettet består av: Strategisk plan for A-A vegvesen (4-årsperioder) Arspl~n for A-:A vegvesen ©' for 1.ar Avdelings/ ~·UJ 0 ·, seks1ons- '. 1 '. ..; plan for k ( ·, : ,.v ·' ·

miljøgrunnlaget ut fra et allsidig og langsiktig perspektiv .Bekjempe luft-og støyforurensning FULLFØRING AVE 18 LUNDE­ .Ta hensyn til natur og bomiljø TVEITEHALLINGENE Strategisk plan danner grunn­ .Legge grunnlaget for godt ferdseis­ Innenfor anleggsdriften finner vi at laget for en egen plan for miljø på våre veger anlegget E 18 Lunde - Tveitehallinge­ hvert av årene i perioden (års• ne skal fullføres innen 1. november plan). I arbeidet med årsplanen HOVEDMÅL NR. 4: for 42,3 mill. kr. Det skal utføres for 1992 er det lagt vekt på .Betjene og informere publikum, or­ forberedende arbeider ved E 18 Son­ budsjettforslag, tildeling og ganisasjoner og næringslivet gedumpa for 0,6 mill. kr. Anlegget erfaringer med tidligere pla­ .Samarbeide med publikum, organi­ på Rv. 9 ved Gjerustjenn skal ner. sasjoner og næringslivet fullføres innenfor en ramme på 3,8 Årsplanen er utformet slik at .Samarbeid med, og yte bistand og mill. kr. På parsellen Kallefoss-Rote­ den omfatter de arbeidsmål gi råd til fylker og kommuner. mo på Rv.12 skal anlegget fullføres der grad av måloppnåelse skal I årsplanen for 1992 finner vi bl.a. før 1. juli innen en ramme på3,8 rapporteres til Vegdirektoratet følgende arbeidsmål for Statens veg­ mill. kr. Anlegget Smedbakken-He­ (perioderapporter). Den skal vesen i Aust-Agder: refoss skole på Rv.39 skal fullføres i danne utgangspunkt for avde­ oktober innen en ramme på 1,3 mill. lings/seksjonsplaner for 1992, HOVEDMÅL NR . 1: kr. Innenfor samme tidsrom skal og det er denne vi skal ta for GOD FREMKOMMELIGHET også parsellene Stien - Slettene i He­ oss her. Innen l. januar 1993 skal 24 % av refoss og Mellomtjenn - Hynnekleiv Målstrukturen for Statens andel riksveg være tillatt for 10110 fullføres innenfor en ramme på hen­ vegvesen er delt i fire ho­ tonn og 64 % for 10/8 tonn. Det skal holdsvis 3,1 og 2,7 mill. kr. Rv.39 ved vedmål: gjennomføres 7 000 vektkontroller. Myhre og ved Horndal fullføres i ju­ I punktet for nye veger/ombygging ni. HOVEDMÅL NR. 1: ser vi at følgende planlegging skal .GOD FREMKOMMELIGHET gjen nom føres: HOVEDMÅL NR. 2: .tilfredsstillende vegstandard for all -E 18: Våje-Stølen. Kommuneplan­ HØY TRAFIKKSIKKERHET biltrafikk, herunder godstrafikk og arbeide. Ulykkespunktet på E 18 ved Tveite­ kollektivtransport, fotgjengere og -E 18: Rannekleiv-Temse. Hoved­ krysset fjernes ved at ny E 18 åpnes, syklister. plan godkjent. Reguleringsarbeide . og trafikken reduseres. . Lave transportkostnader -E 18: Grimstad-Lillesand. Kommu· Det skal gjennomføres andre tra­ .God regularitet nepla narbeide. fikksikkerhetstiltak på 18 steder . Medvirke til hensiktsmessige -Rv12: Frøysnes. Anke ferdigbe· Det skal utarbeides plan for oppset­ kjøretøy for person- og godstrafikk. handlet. ting av Automatisk Trafikkkontroll i Ellers er det rutevise planer for E 18, Arendal politidistrikt med tanke på HOVEDMÅL NR. 2: Rv.9, Rv.12, Rv.39 og Rv.415 . start i 1993. . Bekjempe trafikkulykkenes antall Behovet for geotekniske undersøkel­ og skadeomfang ser skal vurderes. Og det skal even­ 5 gis-vegprosjekter fullføres. .Arbeide for trygghet for alle som tuelt utføres for aktuelle prosjekt, Innenfor en samlet ramme på 11,4 ferdes i trafikken slik at fremdriften ikke sinkes. For mill. kr. skal følgende gang/sykkel­ samtlige prosjekter på detaljplansta­ vegrposjekter fullføres: HOVEDMÅL NR. 3: diet skal det utarbeides planer for E 18 Fagertun - Bregnesvingen .Forvalte naturressursene og oppbygging av overbygningen. E 18 Trøe - Vallesverd 18 ~-P~ nr. 1 -1992 REDUKSJON AV KJEMISKE MIDLER Bruk av kjemiske midler til vegeta· sjonsbekjempelse skal begrenses til under autovern og i vanskelig til· gjengelige fjellgrøfter. Vi skal delvis gå over til å bruke tre­ komponent materiale til vegmer· king. Vi vil vurdere legging av støysvakt dekke på korte partier. E 18 v/Fjelldalstrand Rv.t 2 Fennefoss - Evjemoen E 18 gis-bru ved Seide

5520 TEKNISKE UTEKONTROL· LER Listen over tekniske-og andre kon· troller er meget omfattende, og vi nevner at det skal gjennomføres: 2350 tekniske kontroller av lette kjøretøy i hall Stikkprøvekontroll på 2% av alle ty· pegodkjente kjøretøy som ledes til registrering 1780 tekniske kontroller av tunge kjøretøy i hall 2670 tekniske utekontroller av lette kjøretøy 2550 tekniske utekontroller av tunge HOVEDMÅL NR. 4: .11992 skal det anlegges tømmings· kjøretøy GOD PUBLIKUMSSERVICE plass for buss-og campingvogntoa· 3000 brukskontontroller forøvrig(ek· I årsplanen for 1992 vil satsingen på lett ved Evje Mineralpark ved rv 12. s. vektkontroll) økt publikumsservice bli lagt mer· .Alle serviceskiltene på E 18 skal 0,7 årsverk kjøreskoletilsyn. ke til. Hør bare: være skiftet ut med ny type. Innenfor trafikksikkerhetstiltak fin· .Ventetiden på førerprøver skal ikke .Det skal settes opp 12 leskur ved ner vi også at anlegget E18 Dalen overskride 14 dager. riksvegene vegkryss skal fullføres og at rund· .Ventetiden for å få utstedt førerkort .Det skal tilstrebes vedlikeholds· kjøring i Langsækrysset skal påbe· skal ikke overstige 20 min. ved per· nivå 2,o(lik "ganske bra") i hht.bru· gynnes med tanke på fullføring i sonlig fremmøte. kerundersøkelser. 1993. .Ventetiden for å få utført en regis· .I løpet av året skal det tilsettes in· Det skal ordnes med større vegrom trering skal ikke overstige 30 min. formasjonsmedarbeider i halv stil· i forbindelse med vilttrekk ved ut· ved personlig fremmøte. Iing . tynning og/eller rydding ved ca. 5 .Søknader om avkjørsel eller dispen· I tillegg til ovennevnte 4 hovedmål km riksveg i tillegg til oppsetting av sasjon skal være besvart innen 4 har vi også satt opp et internt ho· gjerde. uker. ved mål: Det skal arbeides videre med rutiner .Søknader om kryssing med led· for kontroll av sikt i private avkjørs· ningsanlegg skal være besvart innen EFFEKTIVE INTERNE FUNK· ler. 3 uker. SJONER 8 busslommer og bussnuplasser ved .Søknad om kjøretøydispensasjon Her finner vi en lang rekke interne riksveg skal bygges. skal være besvart innen 2 dager. arbeidsmål som omfatter bl.a.lang· 83% av utbedringsmidlene (= 2,5 .Saksbehandlingstiden for henven· siktige planer, egenmaskindrift, ar· mill. kr. ) skal brukes til tiltak som deiser fra publikum innenfor beidsmiljø, målstyring, kvalitetssi· fremmer høy trafikksikkerhet. adm.avd.'s ansvarsområde skal be· kring, personal- /org. utvikling, like· svares snarest. og som et minimum stilling, informasjonssystemer, fors· HOVEDMÅL NR. 3: med foreløbig svar innen 4 uker. kning og utvikling. GODT MILJØ .Biltilsynets tjenester skal tilbys de· Dette skal vi komme tilbake til i et 30 boliger skal støyskjermes sentralt på Akland og Birkeland på senere nummer av bedriftsavisen. Støyreduksjon p.g.a. vegomlegging samme måte som tidligere. E 18 Lunde-Tveitehallingene ( 5 boli· .Utstedelse av førerkort og en del an· ger) dre kontortjenester skal være til· Det skal gjennomføres 4000 avgass· gjengelig på Evje fire ganger i løpet kontroller av lette kjøretøy av 1992. ~-ID~ nr.1 -1992 19 et må tre mann til å erstatte Arne D Holt, sies det spøkefullt i frokostpau­ sen på vegkontoret: en siviløkonom til å ta seg av budsjetter og økonomi, en ansvarlig for fel­ lestjenesten med ekspedisjon, sentralbord, skri­ vetjeneste og bibliotek - og en informasjons­ konsulent. Siviløkonomen er allerede ansatt, tenk det var 75 søkere, sier Holt. Første april går han av med pensjon etter 48 år i vegvese­ net. Han fyller snart 69. - Vi er gode til å fleipe i frokostpausen, sånn sett har vi et godt miljø på vegkontoret. - Jeg begynte som "ekstra-assistent" i 1944 med 150 kr. i måneden, i -45 ble jeg ansatt på regulativlønn, 200 kr. Aldri har jeg hatt så mye penger som da. En ingeniør hadde 3000 kroner i årslønn, det var noe voldsomt, vi had­ de 2400. For moro skyld har jeg sett etter - helt til 1958 hadde jeg bare 1000 kr. måneden. Så kom 70-åra med voldsom stigning i lønnin­ ger - og priser. - Vi bruker en million om dagen! Holts praksis i vegvesenet er - Vi bruker en million om da­ på den. Medarbeiderne kunne være mildt sagt variert: gen! Totalt går det med 260-270 trygge på at de hadde vegsjefen i ryg­ - Jeg har gjort omtrent alt som mill. i året, dvs en million hver ar­ gen. tenkes kan. Da jeg begynte, var kon­ beidsdag. - Jeg har hatt et godt samarbeid toret mye mindre, totalt var vi vel Holt har samarbeidet nært med med alle vegsjefene og kan bare si at ikke mer enn 15-20 personer. I fem vegsjefer - og "overlevd" fire av de har vært dyktige, hver på sitt vis. starten arbeidet jeg med bokholderi, dem: Moderne veghistorie passerer re· førte kontobøker for alle anlegg på Arne Nilsen, T.H. Resen-Fellie vy når Holt forteller: riks- og fylkesveger. Så var jeg en som ble konstituert da Nilsen ble - Jeg kan godt huske den første periode kontorleder for maskinavde­ valgt til stortingsrepresentant, Jo­ store maskinen, en beltegående gra­ lingen da den holdt til i Parkveien. hannes B. Irgens, Bjarne Haugmo­ vemaskin, som ble brukt under byg· Siden kom budsjettene, statsbudsjet­ en - og nåværende vegsjef Harald gingen av Vesterveien, som ble åpnet tet, fylkesvegbudsjettet, langtidsbud­ Gjerstad. i 1953. Gjenfyllingen av Kittelsbukt sjett og årsbudsjett - det har vært mi­ - Irgens var vegsjef av den gamle foregikk samtidig. Vi satt på konto· ne hovedoppgaver. Jeg har også vært skolen. Han hadde autoritet overfor ret i Vestervegen og så på det, et im­ kontaktmann med saksforberedelse politikerne, og var skvær og grei. ponerende prosjekt. Sandsugeren for fylkets samferdselsutvalg, det Han var vegsjef med stor V. Han var "Halvor" tok sand fra Hovekilen og som før het vegnemnda. Det er disse De's med alle ansatte. Dagen etter at sprøytet den ut i Kittelsbukt. Hele delene av jobben som den nye si­ han hadde gått av kom han oppom bukta var gjenfylt på noen få uker. viløkonomen skal overta. og var dus! - Det er biltrafikkens utvikling Holt har ikke bare hatt som - Han var ikke alltid like grei å som har gjort det nødvendig med ut­ oppgave å utarbeide budsjettene, han ha med å gjøre, har vi hørt? bygging av vegene, vogntog med har også vært ansvarlig for at de - Han var myndig, en god leder. stort akseltrykk krever forsterking av følges opp - og at de ikke overskri­ Han kunne ta en avgjørelse og sto alle veger og bruer. Det er en utvik­ des. ling som det er vanskelig å styre. 20 ~-'P

~-P~ nr.1-1992 21 Tusenkunstneren Arvid Vindholmen venter på maskiner - og er klar til å ATTFØRINGSVERKSTED sette i gang i "snellerboden"

innkjøp av maskiner/verktøy, lmid· PÅ SKARPNES lertid er det kalkulert med utgifter på ca. kr. 200.000,- til slike innkjøp, som det må finnes dekning for an­ SNART KLART TIL BRUK net steds. Man finner det naturlig at Aust-Agder vegvesen har - og vil få - en del personer som av beløpet kan "hentes" fra anlegg og/ helsemessige grunner ikke kan fungere i sine opprinnelige ar­ eller vedlikehold som begge i alt beidssituasjoner. Disse har til nå enten måttet uførepensjone­ overveiende vil være "leverandører" res eller overføres til andre arbeidsoppgaver innen bedriften. av arbeidstakere og kjøpere av pro· I Arbeidsmiljølovens paragraf 13 heter det:

~-P~ nr. 1-1992 23 Vegvesenet stiller i Holmenkollstafetten: Kna hard kamp or11 pass på aget!

- Still på parkeringsplassen utenfor 9. Knut Vehus vegkontoret mandag klokka fem på 10. Lars Espeland tre, ikke tre, men fem på, husk det! Og still i treningstøy og velbrukte 11. John Geir Smeland joggesko. Beskjeden var ikke til å 12. Trygve Johnsen misforstå: journalistikk av typen 13. Øystein Tobiassen "fyk inn og ta et bilde, fiks et par linjer med tekst etterpå", var ikke 14. Anders Noddeland akseptabel. 15. Sigmund Baasland Ut fra vegkontoret strømmet - Det er knallhard kamp om sprekingene i treningstøy. I bil gikk plassene på laget. Det skal ikke turen til Bråstad skole. Her tok legges skjul på at uttakingskomiteen sjeftrener Finn-Ole Jørgensen har vært utsatt for både ledelsen og innover i skogen, på beskyldninger og press, sier Finn mye skogstier bar det for omkring Ole. Vi har svart omgående på 30 løpssugne vegfolk, bra fordelt på kritikken ved å holde testløp. Laget kjønn. Slik har det vært hver som er påmeldt, er å anse som mandag vinteren igjennom, forteller foreløpig lag, endelig uttak blir gjort Finn-Ole. i dagene før løpet. Når Holmenkollstafetten starter 10. - Ingen skal føle seg trygg, mai, står Aust-Agder Vegvesen BIL løpsstyrke og stigende formkurve på startstreken for første gang. må dokumenteres i testløp like før Laget er godt forberedt på å gjøre en avreise. res pek ta bel in nsata i bedri ftsk Jassen. I tillegg til det foreløpige laget, er Og mens karene stiller i "vårens det også en rangert liste over vakreste eventyr", har damene reserver, samt rangert venteliste for meldt seg på i Grete Waitz-løpet, å komme inn på reservelista! som går dagen før. Mens Finn Ole Jørgensen har vært trener for stafettlaget, har Kjell Birkeland tatt seg spesielt av damene. - Holmenkollstafetten går over 15 etapper. Vi har meldt på følgende lag: 1. Knut Johansen 2. Ola Olsbu 3. Kjell Pedersen 4. Ragnar Fremmerlid 5. Kjell Birkeland 6. Finn Ole Jørgensen 7. Kai Jørgensen 8. Geir Vidar Olsen 24 ~-'P~ nr. 1 -1992 1 W..lfiØ;~WH>ifffØ2h"f.@".mX::-J:Z:;.?X.;~~;:i'::::**:;iww.wfl.&&'Øilfil~W.:::::?_?$)'%.:l'X';:?'d@"?Ø-®!.?.'W:tf:Ø.&@m:::fPhWJ"ØÆ%::~Z·Ør- ...... " ~:.:.r.oir.A~@>,;,';~~~?:~@?;:~~aNii?a:jfaa'Æ~_:._::;-_::;%-;~~%~PZfr~_;u,/Ø.iØ%M%M%."J~W~&ØJ'~W».JÆM?ii*~?J;[email protected]~~....n;.-ÆW;.zæ7ømN.ø.tZJ%~:: ~~M \ Da treneren i vinter tok seg ferie for å delta i orienterings- VM for veteraner i Australia, forsøkte utfordrerne seg på et kupp: Jørgensen ble fjernet fra og flyttet ned på reserveplass, begrunnet med fravær fra treningen og dårlig innsats i Australia (6.plass i A-finalen!). Det gikk en god stund før peket ble oppdaget, ti 1 stor munterhet i frokostpausene. Finn Ole tar sitt igjen på treningene: for å tøyle de aller sprekeste, legger han treningen til ukjente steder - og forklarer ikke løypa nøyaktig. De raskeste tvinges dermed til å stoppe opp og vente på baktroppen - og treneren, som vet vegen. Oppslutningen om fellestreningen har vært god, med opp til 30 stykker, like mange gutter som jenter. - Hvordan er nivået på laget? -Så bra at vi kan stille uten å dumme oss ut. Det er målet, og det skal vi greie. Holmenkollstafetten er ikke noe vanlig kuffertløp, de som stiller, trener ganske målbevisst, og satser på å forbedre seg fra år til år. Taktikken vår blir å gå hardt ut og holde følge med teten i vår pulje så lenge som mulig. Så blir det om å gjøre å holde følge i de lettere etappene med utforbakke og hjemlengsel inn mot mål. - I tillegg til formkurven har vi også lagt vekt på å legge treningturene til trivelige steder, for de fleste ukjente stier. Hensikten er at folk skal bli kjent i nærmiljøet og oppdage de mange fine mulighetene som fins i distriktet. Vi har vært på Hove, på Botne, ved, Ribbervann, Fossbekk, Bråstad og i Myra-området. Som drevne o-folk er Jørgensen og Birkeland eksperter finne trivelige skogstuer å løpe på. Mens vegvesenet har sine topptrente løperess, var det stor avstand mellom topp og bunn da fellestreningen begynte ved juletid. Noen hadde problemer med å løpe bare noen få meter. For disse har framgangen vært markert. Noen er blitt bitt av basillen og " tjuvtrener" flere ganger i uka. Treneren har selvsagt ikke noe i m ot det, skal de forbedre seg og komme opp på et brukbart nivå, må de trene tre ganger i uka, sier han.

~-P~ nr. 1 -1992 25 • Wf!JtJ1%1Wf&WldM@J1@M%J1J1MJJ&@mmm"~JiÆJif1i11@WJ2JiffJMJ!JJMJEÆØ1JÆl~#JE1ÆJJWØÆM!ÆJØJ%1&MBJWJiEJWJ~

Hovedløpet består i dag av en fagverkbru i stål med armert betongdekke, og har en spennvidde på L=38,00 meter. Bru med under 20 års levetid

Den første Setesdalvegen som ble Hovedvei og Bygdeveien mellom Ev· Ingeniør Fabricius fikk entrepri· bygd i 1840-årene lå på vestsiden av je og Faret". Når det gjaldt merkna· sen med en kontraktsum på kr. 9 Otra i Hornnes og Bygland. Mellom den om at prosjektet skulle være en 100, - i tillegg kom en del bunns­ del av prosjektet Arendal-Setes· prengninger i sideløp, kr. 500,-En· Senum og Byglandsfjord var det en dalsveien, fant enkelte medlemmer i treprenøren påtok seg å heve bru· ferjeforbindelse. Det var ingen bru· komiteen det riktig å bemerke at de høyden for kr. 400,- Bru, som ble forbindelse mellom Setesdalsvegen hadde ansett dette prosjektet som bygd som plankebru med buene del· og det som i dag er Evje sentrum, forlengst oppgitt. Fylkestinget bevil· vis over kjørebanen, ble tatt i bruk i el/er østsida idet hele tatt i de 2 get kr. 3 000,-fordelt på2 terminer, 1877. kommuner. regnet fra den tid arbeidet ble Våren 1879 ble det en voldsom igangsatt. flom i Otra. Flommen skar seg ved I 1877 behandlet fylketstinget en Det ble en del tvil om hvor høyt vestre bredd, og det ble nødvendig å søknad fra Evje, Hornnes og brua skulle legges, og det kom fram legge ei mastebru med 20 fots løp kommunestyrer om fylkesbidrag til et ønske om å heve brubanen med 2 over den rennen som vannet hadde et "Broanlæg over Otteraaen ved fot. Veginspektør Grøn antok at forårsaket. Det ble også andre skader Birkeland med Veiforbindelse til den brua lå høyt nok etter den opprinne· på vegen, og kostnaden til mastebru sæterdalske Hovedvei gjennom Evje lige plan, da den lå 2 fot over den og vegreparasjon kom på vel kr. østover. Broen med tilhørende Vei· høyeste påviste vannstand etter ni· 550,- De største skadene skulle vise stykker ligger i Planen for den pro· vellement utført av kaptein Krag i seg senere. Under flommen i pin· jekterede Arendals-Sæterdalske Ho· 1864. Samtidig hadde Grøn tvil om sen 1879 hadde tømmer lagt seg vedvei, hvori den i Tilfælde vil ind· enkelte vannstandsobservasjoner, og mot brua, og ført til et hardt side­ gaa, og har i hvert Fald en ikke rin· foreslo derfor at fylketstinget 1878 trykk mot konstruksjonen. Etter sto· ge selvstændig Interesse". bevilget kr. 400,- slik at brua kunne re anstrengelser ble brua reddet, Veginspektøren hadde kostnads· bli lagt høyere. Under si ne vurderin· men plankebruen tålte ikke det store beregnet bru med tilstøtende veg til ger hadde Grøn ved befaring på sidetrykket, og kom ut av sin lodd· kr. 9 100,-. Evje Nikkelverk vi lle bi· brustedet tilkalt en husmann som rette stilling. Brua ble avstivet, men dra med kr. 1 200,-, og fylketstinget bodde ved vegen neden for mølla. det hjalp ikke. Den ble vindskjev, og ble bedt om å gi kr. 3 000,-, som var Denne mannen tok rekved ved det mistet etter hvert sin bæreevne. I omkring 1/3 av overslaget. I vegko· planlagte brusted, og mente at veden 1890-årene ble det derfor nødvendig miteens innstilling ble prosjektet be· aldri lå så høyt på land at brua ville med ny bru. Ny bru ble tatt i bruk i skrevet som "Broanlæg over Otte· bli utsatt for flom. To menn fra dis· 1896. Den første Birkeland bru fikk raaen søndenfor Birkeland med Vei· triktet erklærte mannen som pålite· altså en svært kort levetid, under 20 forbindelse mellem den sæterdalske lig. år. OD 26 ~-f:J~ nr. 1-1992 Systelf'latisering av førerprøvene Av ped. kons. T. Nilsen Vegdirektoratets nye standard for den praktiske førerprøven klasse B ble innført i Aust-Agder 2. mars. Den tydeligste end­ ringen er at traseer for prøverprøven er nedtegnet på forhånd. Ved siden av sensors rutekart ligger et vurderingsskjema hvor sensors positive og negative anmerkninger blir notert Det legges også vekt på å begrense tilsigelsene fra sensor slik at kandidaten kan planlegge bedre, og kjøre mer selvstendig. Systemet er snart innført i hele landet, og det skal etter inten­ sjonen gi en kvalitetsmessig bedre førerprøve. Før året er om­ me, skal samtlige sensorer i biltilsynet ha gjennomgått Vegdi­ rektoratets tre ukers førerprøvekurs. Forberedelsene i Aust-Agder har pågått siden kurset i Skien i oktober. Foreløbig er ni varierende ruter tilgjengelige for fører­ prøvene hos biltilsynet på His. Det er en blanding av rene by­ ruter, landeveisruter og kombinerte ruter. Doble ruter er også et alternativ. Da blir to kandidater med i bilen. og kjører hver sin del av ruten. For fremtiden vil rutene bli jevnlig "vedlikeholdt", og nye al­ ternativer vil komme til. Til alle endringer knytter det seg en viss spenning. Gjennom godt samarbeid og grundig planlegging er det skapt varierte Vinner av Jule-Veg-Kryss ble: og gjennomtenkte førerprøver. På sikt håper vi dette vil skape en god arbeidssituasjon for sensorene, og en funksjonell fører­ Helene-Marie Omdal, adresse 4883 Bjorbekk. Vi gra· l prøve for publikum. tulerer og sender som vanlig en overraskelse i posten. I Svar på J HVOR I ALL VERDEN". Bildet er fra Laget i Tvedestrand kommune, den gang kalt "Lauget". Brua er forlengst historie, til fordel for ny bru som knytter rv. 411 sammen mellom Laget og Bosvik. Tre kurs om ny håndbok 018 Er det tillatt Vanligvis trykker vi ikke anonyme 2. Kap. 2 Skjæring i fjell Den reviderte utgaven av hånd- innlegg, men gjøretuntak i dette Kap. 3 Underbygging bok 018 er omsider kommet, etter tilfellet. en forsinkelse på ca. 1 år tilsammen. 3. Kap. 4 Drenering Da den er innført allerede fra og 4. Kap. 5 Vegfundament Innsenderen viser til vegvesenets med 1. januar i år, krever den et 51 Dimensjonering av overbygging nye logo og spør om det på sidene, raskt innføringsprogram av ganske 52 Materialer og utførelse dvs. ute i distriktene, nå er tillatt å stort omfang. 53 Forsterkning gå utenfor fastsatt ramme.. Det ble lagt opp til tre 2-dagers 5. Kap. 6 Vegdekker kurs, henholdsvis i dagene 18. - 19. 62 Asfaltdekker mars. 8. - 9. april og et siste kurs 22. 63 Betongdekker og 23. april. I den anledning har Til hjelp for våre lokale forelesere er Vegdirektoratet utarbeidet en kurs­ det laget transparenter til hjelp i un­ pakke i 5 deler: dervisningen på innføringskursene. 1. Om 018 Vegbygging Vi skal senere komme tilbake med Kap. 0 Generelt mere generelle betraktninger når det Kap. 1 Forberedende og generelle gjelder håndbok 018 (vegvesenets arbeider "lille bibel"). ~-P~ nr. 1 -1992