ROS Setesdal 2020

Home , Arendal, Arendal (town), Birkenes, Bjelland (municipality), Bygland, Byglandsfjord

ROS Setesdal 2020

Innholdsfortegnelse 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ...... 5 2. BAKGRUNN, FORMÅL, FØRESETNADER, AVGRENSINGAR ...... 8 3. DEFINISJONAR ...... 9 4. MÅLSETJING/MANDAT ...... 12 5. OMTALE AV KOMMUNANE ...... 13 5.1 Generelt ...... 13 5.1.1 Bygland kommune ...... 13 5.1.2 Bykle kommune ...... 13 5.1.3 Evje og Hornnes kommune ...... 13 5.1.4 Iveland kommune ...... 14 5.1.5 Valle kommune ...... 14 5.2 Fysiske og naturgjevne tilhøve ...... 14 5.3 Vêrtilhøve og klima ...... 15 5.4 Demografiske tilhøve ...... 15 5.5 Samferdsel ...... 17 5.5.1 Vegnettet ...... 17 5.5.2 Jernbanen ...... 17 5.5.3 Lufttransport ...... 18 5.5.4 Transport på vatn ...... 18 5.6 Næringsliv, industri, turisme ...... 18 5.7 Viktige og kritiske samfunnsfunksjonar ...... 18 5.7.1 Innleiing ...... 18 5.7.2 Matvareproduksjon og –distribusjon ...... 19 5.7.3 Forsyning av medisinar ...... 19 5.7.4 Trong for husly ...... 19 5.7.5 Energiproduksjon og –forsyning ...... 20 5.7.6 Drivstofforsyning ...... 21 5.7.7 Elektronisk kommunikasjon (tele- og datanett) ...... 21 5.7.8 Vass- og avlaupsnett ...... 22 5.7.9 Passasjer- og godstransport ...... 22 5.7.10 Oppfølging av særleg sårbare grupper ...... 23 5.7.11 Sjukehus-, helse- og omsorgstenester ...... 23 5.7.12 Polititeneste ...... 24 5.7.13 Brannberedskap ...... 24 5.7.14 Sivilforsvaret ...... 26 5.7.15 Heimevernet (HV) ...... 26

ROS Setesdal 2020

5.7.16 Fylkesmannen ...... 26 5.7.17 Mattilsynet ...... 26 5.7.18 Interkommunal utval mot akutt ureining (IUA) ...... 26 5.7.19 Kommunane si kriseleiing og krisehandtering ...... 27 5.7.20 Kommunale administrasjonsbygg ...... 27 5.7.21 Informasjon og kommunikasjon ved kriser ...... 27 5.7.22 Bank- og finanstenester ...... 28 5.7.23 Dammar ...... 28 5.8 Planar for framtidig utvikling i Setesdalskommunane ...... 29 5.9 Tilpassing til framtidige klimaendringar ...... 29 5.10 Sentralisering av beredskapsressursar ...... 30 5.11 Utvikling i retning av eit fleirkulturelt samfunn ...... 30 5.12 Geografiske informasjonssystem (GIS) ...... 30 6. ORGANISERING AV ARBEIDET ...... 32 7. METODE OG ARBEIDSPROSESS ...... 34 7.1 Metode ...... 34 7.2 Arbeidsprosess ...... 34 8. IDENTIFIKASJON AV UØNSKTE HENDINGAR ...... 36 9. RISIKOANALYSE OG VURDERING AV SÅRBARHEIT ...... 37 9.1 Naturhendingar ...... 37 9.2 Svikt i kritisk infrastruktur ...... 37 9.3 Epidemiar og helseberedskap ...... 37 9.4 Store ulukker og masseskadar ...... 38 9.5 Atomulykker og radioaktiv stråling ...... 38 9.6 Akutt ureining ...... 38 9.7 Viljestyrte hendingar ...... 38 9.8 Andre uønskte hendingar ...... 39 10. IDENTIFIKASJON AV RISIKOREDUSERANDE OG KONSEKVENSREDUSERANDE TILTAK. TILTAKSPLAN ...... 40 10.1 Innleiing ...... 40 10.2 Sentraladministrasjonen ...... 40 10.3 Oppvekst og opplæring ...... 41 Overgrep mot barn ...... 41 10.4 Helse, sosial og omsorg ...... 42 10.5 Teknisk sektor ...... 43 11. FRAMSTILLING AV RISIKO- OG SÅRBARHEIT ...... 45 11.1 Risiko for menneske (liv og helse) ...... 45

ROS Setesdal 2020

11.1.1 Risiko for menneskeliv ...... 45 11.1.2 Risiko for helse (skadar og sjukdom) ...... 46 11.2 Risiko i samband med stabilitet ...... 47 11.2.1 Risiko for manglande dekning av grunnleggjande trong ...... 47 11.2.2 Risiko for forstyrring i dagliglivet ...... 48 11.3 Risiko for natur og miljø ...... 49 11.3.1 Risiko for langtidsskadar på naturmiljøet ...... 49 11.3.2 Risiko for langtidsskadar på kulturmiljøet ...... 49 11.4 Risiko for materielle verdiar (økonomi) ...... 50 11.5 Risiko for kommunen sitt omdømme ...... 51 11.6 Hendingar med spesielt høg risiko ...... 51 12. TRONG FOR VARSLING OG EVAKUERING ...... 52 12.1 Varsling ...... 52 12.2 Evakuering ...... 53 13. FRAMTIDIGE ENDRA RISIKOFAKTORAR ...... 53 14. HENDINGAR UTANFOR KOMMUNEN ...... 54 15. UØNSKTE HENDINGAR SOM PÅVERKAR KVARANDRE ...... 54 15.1 Samanhengar på tvers av sektorar ...... 54 15.2 «Dominoeffekten» ...... 55 16. RISIKOHANDTERING ...... 55 16.1 Redusert risiko og sårbarheit ...... 55 16.2 Beredskapsplanar og andre planar ...... 55 16.3 Øvingar ...... 55 16.4 Revisjon. Iverksetjing av tiltaksplanen ...... 56 16.5 Risikostyring ...... 56 17. REFERANSAR ...... 56 18. VEDTAK ...... 57 19. VEDLEGG ...... 57

ROS Setesdal 2020

1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

I kap. 2 vert det gjort greie for bakgrunn, formål, føresetnader og avgrensingar i prosjektet. Sivilbeskyttelseslova pålegg alle kommunar å utarbeide ei heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse). Forskrift om kommunal beredskapsplikt viser m.a. kva den heilskaplege ROS-analysen minst skal innehalde.

I kap. 3 finn ein definisjonar og forklaring av terminologi som vert nytta i ROS-analysen.

I kap. 4 finn ein målsetjinga og mandatet for prosjektet. Hovudmålsetjinga er at det skal utarbeidast ei felles heilskapleg ROS-analyse for kommunane i Setesdal som gjer synleg eksisterande og framtidige risiko- og sårbarheitsfaktorar i alle delar av kommunane og den kommunale verksemda. I tillegg er det følgjande delmålsetjingar: ROS-analysen skal tilfredsstille krava i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS- analysen skal omtale tilstandar, truslar og konsekvensar, og skal innehalde forslag til førebyggjande og konsekvensreduserande tiltak. Gjennom aktivitetar i prosjektet skulle kommunane auke si kompetanse og styrke beredskapsnetteverket i Setesdal. ROS-analysen skal vere eit godt grunnlag for kommuneplanar og andre planar i kommunane. ROS-analysen skal vere eit godt utgangspunkt for utarbeiding av kommunane sin beredskapsplan.

I kap. 5 vert kvar av kommune omtala. Dei tilhøva som er omtala er: Fysiske og naturgjevne tilhøve, vêrtilhøve og klima, demografiske tilhøve, samferdsel, næringsliv, industri og turisme, viktige og kritiske samfunnsfunksjonar, planar for framtidig utvikling i kommunane i Setesdal, tilpassing til framtidige klimaendringar, sentralisering av beredskapsressursar, utvikling i retning av eit fleirkulturelt samfunn, geografiske informasjonssystem (GIS). Når det gjeld dei viktige og kritiske samfunns-funksjonane er følgjande omtala: matvareproduksjon og – distribusjon, forsyning av medisinar, trong for husly, energiproduksjon og –forsyning, drivstofforsyning, elektronisk kommunikasjon (tele- og datanett), vass- og avløpsnett, passasjer- og godstransport, oppfølging av særleg sårbare grupper, sjukehus-, helse og omsorgstenester, polititeneste, brannberedskap, Sivilforsvaret, Heimevernet, fylkesmannen, Mattilsynet, IUA, kommunen si kriseleiing og krisehandtering, kommunale administrasjonsbygg, informasjon og kommunikasjon ved kriser, bank- og finanstenester og dammar.

I kap. 6 er organiseringa av arbeidet revisjon av ROS Setesdal omtala. Arbeidet med ei heilskapleg ROS-analyse for Setesdal-kommunane gikk føre seg frå april 2019 til februar 2020. For å utarbeide ROS-analysen vart det sett ned ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe og følgjande 4 faggrupper: Sentraladministrasjonen, oppvekst og opplæring, helse, sosial og omsorg, teknisk sektor.

I kap. 7 er metode og arbeidsprosess omtala. Her vert det m.a. presisert at det i ei kvar risiko- og sårbarheitsanalyse vil vere ein vesentleg usikkerheit. Over ein tidsperiode kan det skje både fleire og færre hendingar enn det analysen viser, og konsekvensane kan verte både større og mindre enn det analysen viser. ROS-analysen dannar grunnlaget for kommunen sin overordna beredskapsplan. I dette kapitlet viser ein at i tillegg til dei uønskte hendingane som kan skje i Setesdal, vil også hendingar utanfor denne regionen kunne føre med seg store konsekvensar for innbyggjarane i Setesdal. Ein del uønskte hendingar utviklar seg ikkje så fort, mens dei aller fleste uønskte hendingane som er med i denne ROS-analysen skjer plutseleg, utan forvarsel. Ved ein del uønskte hendingar vil det vere trong for å varsle og i nokre tilfelle også for å evakuere folk. Ein viser i dette kapitlet også til at ein del uønskte hendingar fører med seg andre uønskte hendingar som ein «dominoeffekt».

I kap. 8 er dei 24 uønskte hendingane som er analysert lista opp. Av desse har 22 fått treff i farga sone i risikomatrisa for minst eitt av dei 8 konsekvenskategoriane.

ROS Setesdal 2020

I kap. 9 er dei 24 uønskte hendingane som er analyserte grupperte i følgjande 9 grupper: Naturhendingar, svikt i kritisk infrastruktur, epidemiar og helseberedskap, store ulykker og masseskadar, atomulykker og radioaktivt stråling, akutt ureining, viljestyrte hendingar og andre uønskte hendingar.

For kvar gruppe er det skrive kva for hendingar som har høgast risiko og i kva tilfelle kommunen er særleg sårbar.

I kap. 10 har ein identifisert dei risikoreduserande tiltaka. Tiltaka er delt opp etter ansvarsområdet til dei 4 arbeidsgruppene.

I kap. 11 er dei 24 uønskte hendingane plassert i diagram ut frå forventa sannsyn og dei konsekvensar hendinga er venta å få for menneske (liv og helse), stabilitet (grunneggjande trong og forstyrring i dagleglivet), naturmiljø og kulturmiljø, materielle verdiar og kommunen sitt omdøme.

Når det gjeld menneskeliv, er det følgjande hendingar som har høgast risiko (treff i oransje sone): Hending 14 Epidemi med smittsam sjukdom mellom folk, hending 17 Transportulykke vegtrafikk, hending 23 Svikt i vassforsyninga i over 8 timar

Når det gjeld helse (skade og sjukdom), er det følgjande hending som har høgast risiko (treff i raud sone): 23 Svikt i vassforsyninga i over 8 timar (deter fleire hendingar med treff i oransje sone)

Når det gjeld manglande dekning av grunnleggjande trong er det følgjande hending som har høgast risiko (treff i oransje sone): Hending 2 Bortfall av staum, hending 3 Samanbrot i telenettet og/eller i nødetatane sitt samband, hending 4 Samanbrot i kommunens datasystemer, hending 11 Atom- og strålingsulykke, hending 14 Epidemi med smittsam sjukdom mellom folk, hending 23 Svikt i vassforsyninga i over 8 timar.

Når det gjelder forstyrring i dagliglivet er det følgjande hendingar som har høgast risiko (treff i oransje sone): Hending 16 Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte, hending 20 Branner i naturen.

Når det gjeld naturmiljø, er det følgjande hending som har høgast risiko (treff i oransje sone): Hending 11 Atom- og strålingsulykke.

Når det gjeld kulturmiljø, er det ingen hendingar som har høg risiko (treff i oransje eller raud sone).

Når det gjeld materielle verdiar (økonomi) er det følgjande hendingar som har høgast risiko (treff i oransje sone): Hending 7 Brann i skular, hending 11 Atom og strålingsulykke, hending 12 Brann i institusjon med heildøgn buform, hending 13 Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale, hending 17 Transportulykke vegtrafikk, hending 19 Ras/skred, hending 20 Brannar i naturen, hending 22 Flaum.

Når det gjeld kommunane sitt omdøme er det følgjande hending som har høgast risiko (treff i oransje sone): Hending 4 Samanbrot i kommunens datasystemer, hending 23 Svikt i vassforsyninga i over 8 timar.

Kap. 12 handlar om trongen for varsling og evakuering i samband med uønskte hendingar. I samband med ein del hendingar vil det vere svært viktig å få ut nødvendig og livsviktig informasjon raskt til dei som oppheld seg i kommunen for å unngå at hendinga utviklar seg

ROS Setesdal 2020 endå verre enn den elles ville gjort. Ved einskilde hendingar vil det vere trong for å evakuere større områder.

I kap. 13 skriv ein om korleis ein trur at risiko og sårbarheit dei komande åra vil endre seg. I denne samanheng er følgjande vurdert: Forventa klimaendringar vil auke sannsynet for ekstremver og at det kjem uønskte dyr, insekt mv. også til Noreg. Auka internasjonal reiseverksemd aukar sannsynet for at innbyggjarar vert smitta av sjukdomar som i neste omgang kan varte spreidde i lokalmiljøet. Auka sannsyn for terrorisme, hybride truglsar og datakriminalitet.

I kap. 14 listar ein opp uønskte hendingar utanfor Setesdal som vil kunne påverke innbyggjarane i Setesdal i vesentleg grad.

I kap. 15 viser ein den avhengigheita som er mellom dei ulike kritiske samfunns-funksjonane og korleis uønskte hendingar påverkar kvarandre.

I kap. 16 er det vidare arbeidet med risikohandtering omtala. Det må utarbeidast / oppdaterast beredskapsplanar i kommunane på grunnlag av denne ROS-analysen. Det må også gjennomførast regelmessig med øvingar for kriseleiinga, med utgangspunkt i resultatet av denne ROS-analysen. Det er vidare trong for jamleg revisjon av ROS-analysen og tiltaka i tiltaksplanen må setjast i verk. I dette kapitlet vert også trongen for ei medviten risikostyring i all den kommunale aktiviteten omtala.

Som Vedlegg 1 finn ein utskrift av aktuelle delar av sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Som Vedlegg 2 finn ein opplisting av lovar og forskrifter som vedkjem arbeidet med risiko, sårbarheit og beredskap i kommunane. Vedlegg 3 inneheld dei 24 analyseskjema som arbeidsgruppene har utarbeida i sitt arbeid med å analysere m.a. sannsyn og konsekvensar.

ROS Setesdal 2020

2. BAKGRUNN, FORMÅL, FØRESETNADER, AVGRENSINGAR

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelseslova) (1) krev at kommunen skal utarbeide ei heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse). I forskrift om kommunal beredskapslikt (2) finn ein krav til innhaldet i ROS-analysen. Det er i tillegg utarbeida ei rettleiing til forskrift om kommunal beredskapsplikt (3). I denne rettleiinga er det synt forventningar til omfanget av ei heilskapleg ROS-analyse. Aktuelle deler av lova og forskrifta er med i Vedlegg 1 til denne ROS-analysen.

Ifølgje § 2 i forskrift om kommunal beredskapsplikt skal den heilskaplege ROS-analysen omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

I ovanfor nemnde rettleiar står det m.a. følgjande: Sjølve risiko- og sårbarhetsvurderinga inneholder følgjande:

1. Hvilke uønskede hendelser som kan komme til å skje i fremtiden. 2. Sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil inntreffe. 3. Sårbarhet ved systemer som påvirker sannsynligheten for og konsekvensene av den uønskede hendelsen. 4. Usikkerheten knyttet til vurderingene av hendelsen. 5. Hvilke konsekvenser hendelsen eventuelt vil få. 6. Forslag til nye tiltak og forbedringer av eksisterende tiltak.

Forventningane til at alle delar av samfunnslivet skal fungere 100 % effektivt til ei kvar tid er utbredt i vår del av verda. Vi har etter kvart vent oss til at alt vi ønskjer og alt vi treng skal kunne etterkomast straks – og til ei kvar tid. Ein kan gjerne kalle det ”24/7–samfunnet” der alt skal fungere og vi skal ha tilgang til alle ”godar” heile døgnet, heile året. Bortfall av vassforsyning, straumforsyning eller telesamband, skaper straks «krisestemning». Alvorlege ulykker og katastrofar avslører ofte at samfunnet ikkje er godt nok førebudd på å handtere ein uvanleg og vanskeleg situasjon på ein tilfredsstillande måte.

Menneske har til ei kvar tid måtta leve med naturkatastrofar. Men den teknologiske og økonomiske utviklinga som har skjedd dei siste hundreåra, har ført til at ein på mange måtar har vorte meir sårbare for det ekstraordinære.

Med det sterke fokuset det har vore på risiko og sårbarheit i samfunnet dei siste åra, og i mange tilfelle myndigheitene si svake handtering av større hendingar, vil det vere lita forståing hos innbyggjarane og overordna myndigheiter for at kommunane ikkje har oppdaterte risiko- og sårbarheitsanalyser og beredskapsplanar som viser kva som kan skje av uønskte hendingar og kva som skal setjast i verk av handlingar når ei uønskt hending er under utvikling eller har skjedd. Det vil også vere lita forståing for at kriseleiinga ikkje handterer hendinga på ein tilfredsstillande måte.

ROS Setesdal 2020

3. DEFINISJONAR

Beredskapsplanar: Planar for tiltak som skal gjennomførast for å møte ulykker og andre uønskte hendingar, der hendinga er av ein slik karakter eller av eit slikt omfang at det overstig det som vert rekna som normalrisiko eller normalbelastning i fredstid. Utarbeidinga av slike planar kjem etter at ROS-analysen er gjennomført.

Konsekvensar (konsekvenskategorier er tilpasset lokale forhold):

Menneskeliv: Kategori Dødsfall 5 > 2 4 1-2 3 Ingen 2 Ingen 1 Ingen

Helse: Kategori Skader og sjukdom 5 > 10 4 4 – 10 3 1 – 3 2 Ingen 1 Ingen

Stabilitet – Manglande dekning av grunnleggjande trong: Varigheit < 5 berørte 5 – 20 berørte 20 – 100 berørte > 100 berørte > 7 dagar Kategori 3 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 2 – 7 dagar Kategori 2 Kategori 3 Kategori 3 Kategori 4 1 – 2 dagar Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 3 < 1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3

Eksempel på slike hendingar er mangel på mat, drikkevatn, varme, medisinar, samt stor utryggheit.

Stabilitet – Forstyrrelsar i dagleglivet: Varigheit < 5 berørte 5 – 20 berørte 20 – 100 berørte > 100 berørte > 7 dagar Kategori 2 Kategori 3 Kategori 3 Kategori 4 2 – 7 dagar Kategori 2 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 3 1 – 2 dagar Kategori 1 Kategori 2 Kategori 2 Kategori 2 < 1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2

Eksempel på slike hendingar er at folk ikkje får kommunisert via ordinere kanalar, ikkje kjem seg på arbeid eller skule, manglar tilgang til offentlege tenester, infrastruktur og varer.

ROS Setesdal 2020

Skadar på naturmiljø:

Varigheit < 3 km2 3 – 30 km2 30 – 300 km2 > 300 km2 > 10 år Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 3 – 10 år Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4

Her ser ein på geografisk utbreiing og varigheit av skaden.

Skadar på kulturmiljø:

Grad av Verneverdige Verneverdig Freda Freda kulturmiljø øydelegging kulturminne kulturmiljø kulturminne > 10 år Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 3 – 10 år Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4

Tap eller permanent «verdireduksjon» av kulturminne eller kulturmiljø ut frå fredingsstatus / verneverdi og grad av øydelegging.

Økonomiske tap: Kategori Økonomiske tap 5 > 100 mill. kr 4 10 – 100 mill. kr 3 1 – 10 mill. kr 2 Kr. 100.000 – 1 mill. kr 1 < kr. 100.000

Det er samfunnet sine samla økonomiske tap som vert vurderte, ikkje berre kommunen.

Konsekvensar for kommunen sitt omdømme: Ved gradering av konsekvensar for kommunen sitt omdømme, har ein lagt seg på følgjande inndeling:

Kategori Svekking av omdømme 5 Svært alvorleg og langvarig omdømmesvekking 4 Mykje alvorleg omdømmesvekking 3 Alvorleg omdømmesvekking 2 Mindre omdømmesvekking 1 Ingen omdømmesvekking

Sjølv om kommunen ikkje har skuld i den aktuelle hendinga, vil ei utilfredsstillande handsaming av hendinga frå kommunen si side kunne gje omdømmesvekking.

Kritiske samfunnsfunksjonar: Oppgåver som samfunnet må oppretthalde for å ta vare på dei som oppheld seg i kommunen sin sikkerheit og tryggheit. Dette er leveransar som dekkjer folk sin grunnleggjande trong. Svikt i kritiske samfunnsfunksjonar kan forsterke konsekvensane av ei hending, og føre med seg følgje-hendingar som igjen får nye konsekvensar.

Risiko: Risiko er ei vurdering av om ei hending kan skje, kva konsekvensane kan verte og usikkerheit knytt til dette.

Tabellen nedanfor viser kombinasjonen av sannsyn (sjå definisjon nede på sida) og konsekvens. Mørk farge i tabellen tyder på høg risiko.

ROS Setesdal 2020

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse): Vurdering av kva for uønskte hendingar som kan kome til å skje, sannsynet for at hendinga vil skje, sårbarheit ved system som påverkar sannsynet og konsekvensane, kva konsekvensar hendinga vil kunne få, og usikkerheita som er knytt til vurderingane (altså kor god kunnskap ein har om dei hendingane som ein vurderer). Også kommunen sin påverknad av sannsyn og konsekvensar (styrbarheit) vert omtala i ROS- analysen.

Samfunnstryggleik: Samfunnet si evne til å hindre uønskte hendingar, redusere skadeverknadane når det skjer, og evne til å kome attende til normaltilstand så snart som mogeleg etter at den uønskte hendinga har skjedd.

Sannsyn: Eit mål på kor truleg ein meiner at det er at ei hending vil inntreffe innanfor eit tidsrom når ein tar utgangspunkt i vår bakgrunnskunnskap.

Ved gradering av sannsyn har ein lagt seg på følgjande intervall:

Kategori Intervall Sannsynlighet per år E Oftere enn 1 gong i løpet av 10 år > 10 % D 1 gong i løpet av 10 til 50 år 2-10 % C 1 gong i løpet av 50 til 100 år 1-2 % B 1 gong i løpet av 100 til 1000 år 0,1-1 % A Sjeldnere enn 1 gong i løpet av 1000 år < 0,1 %

Sårbarheit: Eit uttrykk for dei problem eit system får med å fungere når det vert utsett for ei uønskt hending og dei utfordringar systemet får med å ta opp att verksemda etter ei hending. I dette tilfellet vil det gjelde kommunen si evne til å fungere og yte sine tenester til innbyggjarane når den vert utsett for påkjenningar, som ulykker, brannar, bortfall av straum, vassforsyning, telesamband, vegsamband mv., samt evna til å ta opp at normal verksemd etter at hendinga har skjedd.

Uønskt hending: Hendingar som avvik frå det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, natur og miljø, materielle verdiar eller som er til skade for stabiliteten når det gjeld drift og produksjon av tenester eller for kommunen sitt omdømme.

ROS Setesdal 2020

4. MÅLSETJING/MANDAT

Styringsgruppa vedtok 24.04.2019 at ROS Setesdal skal reviderast. Følgjande målsetjing gjelder for prosjektet:

Det skal utarbeidast ei heilskapleg ROS-analyse for kommunane i Setesdal som gjer synleg eksisterande og framtidige risiko- og sårbarheitsfaktorar i alle delar av kommunane og den kommunale verksemda.

 ROS-analysen skal tilfredsstille krava i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt  ROS-analysen skal omtale tilstandar, truslar og konsekvensar, og skal innehalde forslag til førebyggjande og avhjelpande tiltak  Gjennom aktivitetar i prosjektet skal vi auke vår kompetanse og styrke det interne beredskapsnetteverket i Setesdal  ROS-analysen skal vere eit godt grunnlag for kommuneplan og andre planar i Setesdal- kommunane  ROS-analysen skal vere eit godt utgangspunkt for utarbeiding av kommunane sin beredskapsplan

Prosess og organisering for ROS Setesdal 2020 vart presentert for alle kommunestyra som orienteringssak våren 2019.

ROS Setesdal 2020

5. OMTALE AV KOMMUNANE

5.1 Generelt Definisjonen av ein tettstad som er nytta her er SSB sin definisjon: Tettbygd område med minst 200 busette, der avstanden mellom husa normalt ikkje overstig 50 meter.

5.1.1 Bygland kommune

Kommunen har eit areal på 1.312 km2, og grenser i nord mot Valle, i øst mot Fyresdal (Telemark), Åmli og Froland, i sør mot Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal. Innbyggjartalet var 1. januar 2019 på 1.192 personar. Dette er ein o nedgang på 149 innbyggjarar frå 2001. Innbyggjartalet i Bygland kommune utgjer 0,2 /oo av folketalet i Noreg og 1 % av folketalet i Aust-Agder (før sammenslåingen 01.01.2020). SSB ventar at innbyggjartalet i Bygland kommune i 2030 vil ha auka til 1.270 (prognose MMMM). Det tilseier ei auke i folketalet på 78 i høve til i 2019, eller 6,5 % i løpet av dei komande 11 åra.

Bygland kommune er ein kommune med stor utstrekning, men busetjinga er konsentrert rundt Byglandsfjorden og Åraksfjorden og dalbotnen der elva Otra renn, og einskilde sidedalar.

I 2018 var det 396 innbyggjarar i tettstaden Byglandsfjord. Det vil seie at om lag 33 % av innbyggjarane i kommunen bur i tettstaden.

5.1.2 Bykle kommune

Kommunen har eit areal på 1.467 km2, og grenser i nord til Vinje (Telemark), i øst til Tokke (Telemark), i sør til Valle, Sirdal og Sandes (Rogaland), og i vest til Hjelmeland (Rogaland) og Suldal (Rogaland). Innbyggjartalet var 1. januar 2019 på 953 personar. Dette er ei auke på o 69 innbyggjarar frå 2001. Innbyggjartalet i Bykle kommune utgjer 0,2 /oo av folketalet i Noreg og 0,8 % av folketalet i Aust-Agder (før sammenslåingen 01.01.2020). SSB ventar at innbyggjartalet i Bykle kommune i 2030 vil ha auka til 1.058 (prognose MMMM). Det tilseier ei auke i folketalet på 105 i høve til i 2019, eller 11 % i løpet av dei komande 11 åra.

Bykle kommune er ein kommune med stor utstrekning, men busetjinga er konsentrert rundt dalbotnen der elva Otra renn i den sørlegaste delen, og einskilde sidedalar.

I 2014 var det 406 innbyggjarar i tettstaden Hovden og 236 innbyggjarar i tettsteden Bykle. Det vil seie at om lag 69 % av innbyggjarane i kommunen bur i ein av tettstadane.

5.1.3 Evje og Hornnes kommune

Det ble utført ei grensejustering mot Birkenes kommune 01.01.2019 der Hovlandsdalen på ca 35 km2 og med i underkant av 30 personar vart overført til Evje og Hornnes kommune. Kommunen har etter grensejusteringa eit areal på 587 km2, og grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Lindesnes, og i vest mot Lyngdal og Åseral. Innbyggjartalet var 1. januar 2019 på 3.638 personar. Dette er ei auke på 279 o innbyggjarar frå 2001 . Innbyggjartalet i Evje og Hornnes kommune utgjer 0,7 /oo av folketalet i Noreg og 3,1 % av folketalet i Aust-Agder (før sammenslåingen 01.01.2020). SSB ventar at innbyggjartalet i Evje og Hornnes kommune i 2030 vil ha auka til 4.052 (prognose MMMM). Det tilseier ei auke i folketalet på 414 høve til i 2019, eller 11,4 % i løpet av dei komande 11 åra.

Busetjinga er konsentrert i dei lågareliggjande delane av kommunen, i og rundt tettstaden Evje og ved Moi og eit par sidedalar til Setesdal.

ROS Setesdal 2020

I 2014 var det 2.436 innbyggjarar i tettstaden Evje. Det vil seie at om lag 68 % av innbyggjarane i kommunen bur i tettstaden.

5.1.4 Iveland kommune

Kommunen har eit areal på 262 km2, og grenser i nordvest mot Evje og Hornnes, i nordøst og øst mot Birkenes, og i sør og vest mot Vennesla. Innbyggjartalet var 1. januar 2019 på 1.326 personer. Dette er ei auke på 192 innbyggjarar frå 2001. Innbyggjartalet i Iveland kommune o utgjer 0,2 /oo av folketalet i Noreg og 1,1 % av folketalet i Aust-Agder (før sammenslåingen 01.01.2020). SSB ventar at innbyggjartalet i Iveland kommune i 2030 vil ha auka til 1.463 (prognose MMMM). Det tilseier ei auke i folketalet på 137 høve til i 2019, eller 10,3 % i løpet av dei komande 11 åra.

Iveland kommune har ikkje har stor utstrekning. Busetjinga er godt fordelt over stort sett heile kommunen, men med hovudvekt på Birketveit, Vatnestrøm og Skaiå.

I 2019 var det ingen tettstader i Iveland kommune.

5.1.5 Valle kommune

Kommunen har eit areal på 1.265 km2, og grenser mot Bygland i sør, og mot Bykle og Tokke (Telemark) i nord, i øst mot Fyresdal (Telemark), og i vest mot Sirdal. Innbyggjartalet var 1. januar 2019 1.156 personer. Dette er ein reduksjon på 300 innbyggjarar frå 2001. o Innbyggjartalet i Valle kommune utgjer 0,2 /oo av folketalet i Noreg og 1 % av folketalet i Aust- Agder (før sammenslåingen 01.01.2020). SSB ventar at innbyggjartalet i Valle kommune i 2030 vil ha auka til 1.246 (prognose MMMM). Det tilseier ei auke i folketalet på 90 høve til i 2019, eller 7,8 % i løpet av dei komande 11 åra.

Valle kommune er ein kommune med stor utstrekning, men busetjinga er konsentrert rundt dalbotnen der elva Otra renn, og einskilde sidedalar.

I 2014 var det 269 innbyggjarar i tettstaden Valle. Det betyr at om lag 22 % av innbyggjarane bur i tettstaden.

5.2 Fysiske og naturgjevne tilhøve

Landskapet i Setesdal er prega av dalen som har gitt regionen namn. Setesdal ovanfor Byglandsfjorden er trang, med nokre vide parti, og for det meste bratte fjellsider. Avstanden i luftlinje frå sør i Iveland kommune til nord i Bykle kommune er om lag 154 km. Nord i Bygland er regionen på det breiaste med om lag 57 km.

Byglandsfjorden er 34 km lang og maksimalt 2 km brei. Den ligg litt over 200 moh. I østre del av Iveland kommune ligg Ogge. Dette vatnet ligg på litt under 200 moh.

I Bygland kommune ligg om lag 70 % av arealet over 600 moh. På fjellviddene når enkelte toppar over 1.000 m. I Bygland er høgaste fjelltopp 1.162 moh. (Reinshornheii). I Bykle kommune ligg om lag 85 % av arealet over 900 moh. I Bykle er høgaste fjelltopp 1.507 moh. (Sæbyggjenuten). I Evje og Hornnes kommune er høgaste topp 696 moh. (Tverrfjellet). I Iveland kommune er høgaste topp 550 moh. (Rubbeheia). Meir enn 90 % av Valle kommune ligg over 600 moh. Den høgaste fjelltoppen ligg på 1.434 moh. (Urdalsknuten).

ROS Setesdal 2020

5.3 Vêrtilhøve og klima

Store delar av Setesdal-regionen har eit innlandsklima med kalde vintrar og ikkje spesielt varme somrar. Vanlegaste vindretning på Hovden er nordaustleg vind i sommarhalvåret og nordaustleg og sørleg vind i vinterhalvåret. Vanlegaste vindretning sør for sjølve dalføret i Setesdal er vestleg vind heile året. I sjølve dalføret Setesdal er vanlegaste vindretning langs dalen. I vinterhalvåret er det som oftast vind nedover dalen, medan det i sommarhalvåret er meir likt fordelt med vind oppover og nedover dalen.

Setesdal har i gjennomsnitt mellom 1.000 og 1.500 mm nedbør per år (Nelaug: 1.230 mm, Valle: 960 mm). I dei høgareliggjande og indre delane av regionen kan det vere store snømengder. Dette aukar sannsynet for stengde vegar, m.a. som følgje av ras.

Klimaet gjer kommunane i Setesdal sårbare på nokre områder. Storm kan treffe regionen med stor kraft og det kjem av og til store snøfall. Slike hendingar kan føre til trefall i store omfang som rammer infrastruktur som samferdsel, ekom og kraftforsyning noko regionen har erfart dei siste åra.

Langs vassdraga kan flaum og overfløyming gjere skade på bygningar og anlegg. Den store graden av regulering med kraftverkdammar gjer at ein som oftast kan styre vassmengda i Otra og einskilde av sideelvane, noko som reduserer sannsynet for store og øydeleggjande flaumar. I tettbygde områder har det vist seg at intenst regn gjev større vassmengder enn det dei naturlege eller etablerte avløpa greier å ta unna, med skadar på bygningar og vegar som resultat. Ein del av dette skuldast store asfalterte flater utan evne til å ta opp i seg nedbør. I periodar om våren og forsommaren kan det vere langvarige tørkeperiodar. Dermed tørkar skog og mark ut, med stor brannfare i naturen som resultat.

5.4 Demografiske tilhøve

Ei samanlikning av aldersfordelinga i folkemengda i Setesdal-kommunane i 2015 med den ein finn for heile landet viser følgjande:

16,00% 14,00% 12,00% 10,00%

8,00% Setesdal 2015 6,00% Norge 2014 4,00% 2,00% 0,00% 0 ‐ 9 10 ‐ 20 ‐ 30 ‐ 40 ‐ 50 ‐ 60 ‐ 70 ‐ 80 ‐ 90 ‐ 100 ‐ år 19 år29 år39 år49 år59 år69 år79 år89 år99 år år

Setesdal-kommunane ein større del av innbyggjarane i aldersgruppene 10-19 år og 50 – 100 år enn det som er gjennomsnittet for landet, samtidig som aldersgruppene frå 0 – 9 år og 20- 49 år er «underrepresentert» i regionen. Ei slik fordeling er ikkje uvanleg for landkommunar. I samanheng med risiko og sårbarheit vil ei slik samansetjing av folkemengda kunne medføre ekstra utfordringar ved einskilde hendingar.

ROS Setesdal 2020

Ut frå SSB sin middelprognose (modell MMMM) vil ein få følgjande aldersfordeling i Setesdal- kommunane i 2024 samanlikna med i 2014:

14,00%

12,00%

10,00%

8,00% Setesdal 2024 6,00% Setesdal 2015 4,00%

2,00%

0,00% 0 ‐ 9 10 ‐ 20 ‐ 30 ‐ 40 ‐ 50 ‐ 60 ‐ 70 ‐ 80 ‐ 90 ‐ 100 ‐ år 19 år29 år39 år49 år59 år69 år79 år89 år99 år år

Figuren viser at ein ut frå prognosen til dels vil få store endringar når det gjeld fordelinga mellom dei ulike aldersgruppene i løpet av dei komande 10 åra. Andelen av innbyggjarane som er under 10 år, mellom 30 og 39 år og mellom 70 og 89 år vil auke. Særleg gjeld dette aldersgruppa mellom 70 og 79 år. Andelen mellom 10 og 29 år, mellom 40 og 69 år og over 90 år dermed vil verte litt redusert.

Andelen av innbyggjarane i Setesdal- kommunane som ikkje er etniske nordmenn er forholdsvis liten. For kommunane medfører det faktum at ikkje alle innbyggjarane meistrar norsk skriftleg og munnleg på ein god måte ei utfordring i samband med at ein ved einskilde uønskte hendingar må få ut viktig informasjon til alle innbyggjarane både raskt og nøyaktig. Dette kan m.a. vere i samband med trong for evakuering eller ved informasjon om manglar ved kvaliteten på drikkevatnet.

I Setesdal-kommunane er det for tida om lag 6.000 fritidsbustader. Dette er eit særs høgt tal i høve til talet på heilårsbustader, som er om lag 3.300. Dei som oppheld seg i fritidsbustader vil i einskilde tilfelle kunne utgjere ei ekstra utfordring i samband med uønskte hendingar. I den grad ein baserer seg på varsling til innbyggjarane vha. mobiltelefonar ut frå kvar abonnenten er registrert med bustadadresse, vil dei som oppheld seg i fritidsbustader ikkje kunne nåast på same måte som resten av innbyggjarane, sjølv om det er mobildekning der dei oppheld seg.

Ifølge kommuneprofilen.no var det i 2018 følgjande tal for pendling inn til og ut frå kommunane i Setesdal-kommunane:

Kommune Tal på syssel- Pendling frå Pendling til Sysselsette i sette som bur i kommunen kommunen kommunen kommunen Bygland 567 248 178 493 Bykle 569 107 254 716 Evje og Hornnes 1.705 520 493 1.678 Iveland 617 399 216 434 Valle 604 181 128 551

Berre Bykle har fleire sysselsette enn det talet på sysselsette som bur i kommunen (+ 147). Iveland kommune har størst andel pendlarar ut av kommunen (65%).

ROS Setesdal 2020

5.5 Samferdsel

5.5.1 Vegnettet

Det er Statens vegvesen som er vegeigar for alle europavegar og riksvegar. Fylkes-vegar i Setesdal-kommunane vert eigde av Agder fylkeskommune. Ein god del vegar vert eigde av kommunane. Det er også ein del private vegar i Setesdal-kommunane.

Rv 9 går gjennom 4 av Setesdal-kommunane. Årsdøgntrafikken (ÅDT) for 2014 ligg på om lag 2.200 kjøretøy ved Moisund (sør i Evje og Hornnes kommune), om lag 1.600 kjøretøy nord for Byglandsfjord, om lag 1.200 køyretøy gjennom Valle, 1.000 køyretøy gjennom Hovden og 450 kjøretøy på grensa mot Vinje. Andelen tunge kjøretøy er om lag 10 - 12 % på heile strekninga. Strekninga gjennom Setesdal-kommunane er om lag 175 km lang. Fv 43 går frå grensa mot Audnedal i vest til grensa mot Birkenes i øst. Denne strekninga er om lag 25 km lang og har ein ÅDT på mellom 750 og 1.300 kjøretøy. Fv 337 går frå grensa til Sirdal i vest til Brokke. Denne strekninga er om lag 26 km lang og har ein ÅDT på 400 kjøretøy. Den vestlege delen av denne strekninga er stengt om lag halve året. Fv 45 går frå Rotemo til grensa mot Tokke. Denne strekninga er om lag 20 km lang og ÅDT er 300 kjøretøy.

Det er få vegtunnelar i Setesdal. Den lengste vegtunnelen er Fånefjelltunnelen på Rv 9 langs Byglandsfjorden. Den er om lag 600 m lang. Dei andre tunnelane er kortare enn 500 m.

Store delar av vegnettet i Setesdal-kommunane har særs lange omkjøringsvegar dersom vegen vert stengd av ymse årsaker. Nokre stader finns det ikkje mogelegheit for omkjøring. Eksempel på vegstenging som kan gje lange omkjøringsruter, er Rv 9 på strekninga sør for Rysstad og på Rv 9 mellom Nomeland og Valle, samt fleire strekningar på Rv. 9 lenger oppe i Setesdal.

I dei tilfella vegane i Setesdal-kommunane vert stengde, skuldast det som oftast alvorlege trafikkulykker, ras, sterkt snøfall eller flaum. God brøyteberedskap er særs viktig. Delar av vegane har ein langt lågare standard enn det som er ønskeleg, noko som m.a. fører med seg hyppige og til dels alvorlege trafikkulykker.

Vegtrafikken representerer eit betydeleg potensiale for store ulykker med mange skadde, tap av store materielle verdiar og miljøskadar.

5.5.2 Jernbanen

Det er ei jernbanestrekning i Iveland kommune. Ei ca. 7 km lang strekning av Sørlandsbanen (enkeltspora jernbane) på strekninga forbi Vatnestrøm, vest for Oggevatn, ligg i Iveland kommune. Det er til dels langt frå banen til kjøreveg (inntil 1,5 km). Det er til dels vanskelige landingstilhøve for helikopter grunna vegetasjon og mykje vassdrag. Det er stor trafikk med både persontog og godstog på denne strekninga. På det meste kan det vere inntil 400 personer på eit persontog. Transport av farleg gods går føre seg på natta. Det er ingen tunnelar på jernbanestrekninga i Iveland kommune, men fleire bruer over tverrgåande vassdrag, samt skjæringar. Spesielt vinterstid vil ulykker kunne få store konsekvensar. Terrenget er ikkje spesielt utsett for ras eller liknande.

Jernbanetrafikken representerer eit betydeleg potensiale for store ulykker med mange skadde, tap av store materielle verdiar og miljøskadar, men ut frå erfaring er sannsynet for slike alvorlege ulykker liten. Stenging av jernbanelinja kan skuldast ras, skred, utgliding av massar under linja eller utvasking under brufundament, flaum, avsporing, kollisjon, straumbrot, brann

ROS Setesdal 2020 i tunnel. Dei lengste stoppa av jernbane-trafikken får ein gjerne i samband med utrasing under linja, utvasking under brufundament og ved brann i tunnelar.

På den aktuelle strekninga er det 2 planovergangar. Begge er berre for gåande og dei er sikra med grind.

Toga får straum som vert levert frå lokale omformarstasjonar som er plassert langs jernbanelinja. Omformarstasjonane vert forsynte frå det lokale høgspentnettet. Også telefon-, sikrings- og signalsystema vert forsynte frå lokalt kraftnett. Nokre av dei viktigaste systema har i tillegg batteri som reserve.

5.5.3 Lufttransport

I Setesdalskommunane er det ingen flyplass som er open for rutetrafikk. Kristiansand lufthavn Kjevik ligg om lag 15 km (i luftlinje) frå den sørlegaste delen av Iveland. Etter norske tilhøve er trafikken på denne lufthamna stor. Valle flyplass på Åraksøyne med 800 m landingstripe er godkjent av luftfartstilsynet. Det er ein del flyging med helikopter i Setesdal-kommunane (helikopterbase på Hartevatn i Bykle).

Luftfartsulykker skuldast som oftast pilotfeil, feil på flyet eller ved teknisk utstyr på flyet. Også feil som vert gjort av lufttrafikktenesta er årsak til luftfartsulykker.

5.5.4 Transport på vatn

Det er forholdsvis lite båttrafikk på vatna i Setesdal-kommunane. Om sommaren er det ein del trafikk på Byglandsfjorden, m.a. med dampbåten «Bjoren».

5.6 Næringsliv, industri, turisme

I Setesdal-kommunane er det ein del industri. Sett i høve til innbyggjartalet, er det få verksemder som har eit stort tal på tilsette. Jordbruk er ei viktig næring, men talet på sysselsette innan jordbruket går ned. Sett i høve til lokal matvaretryggleik er dette ei ugunstig utvikling.

Veldig få av verksemdene har noko stort potensiale for alvorleg skade ved brann, eksplosjon og utslepp av farlig gods til sjø, vassdrag, jord eller luft. Det er eit lager med eksplosjonsfarleg vare i kommunen, og propantank ved eit større føretak.

Delar av Setesdal-kommunane er viktige turistmål, både for dei som eig eigen fritidsbustad og dei som er her på meir kortvarige besøk. Spesielt i periodar om vinteren aukar folketalet i øvre delar av Setesdal sterkt. Det er fleire store hotell i Setesdal. Flest sengeplassar har Hovdestøylen hotel & lodge med om lag 300 sengeplassar, inkl. hytter og leiligheiter. Av andre store hotell har Refsnes 110 sengeplassar og Bykle hotell 60 sengeplassar.

5.7 Viktige og kritiske samfunnsfunksjonar

5.7.1 Innleiing

I denne delen av risiko- og sårbarheitsanalysen for Setesdal-kommunane har vi omtalt og sett nærare på den risiko og sårbarheit som finst innan forskjellige viktige samfunnsfunksjonar. Dei

ROS Setesdal 2020 andre viktige samfunnsfunksjonane er avhengige av at både straumforsyning og telenettet fungerer. Til dels er også dei andre ulike samfunns-funksjonane avhengig av kvarandre. F.eks. er både brannvern, politi og helsevesenet avhengig av at vegane er opne for at dei skal kunne utføre oppgåvene sine på ein fullgod måte. Meir om dette i kapittel 15 Uønskte hendingar som påverkar kvarandre.

Alvorlege hendingar som m.a. storm, flaum, brann og eksplosjon vil kunne påføre viktig infrastruktur skadar eller midlertidig stenging, noko som igjen kan lamme andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette viser at det er ein nær samanheng mellom aktuelle hendingar, skadar på infrastruktur og svikt i samfunnsfunksjonar.

Gjennom Fylkesmannen i Agder sitt prosjekt «Robusthet i kraft – e-kom, informasjon og velferdsteknologi på Agder» (KEIV) er kommunane i Setesdal nå i prosess med kommunevis ROS-analyse i forhold til aktuell infrastruktur sammen med aktuelle aktører.

5.7.2 Matvareproduksjon og –distribusjon

Matvareforsyninga er ein kritisk samfunnsfunksjon. Det er mange private hushald og verksemder som i dag ikkje har lager for meir enn nokre få dagars forbruk.

I Setesdal-kommunane er det fleire daglegvarebutikkar. Desse vil under normal drift – utan omfattande hamstring – ha lager av matvarer i nokre dagar. Likevel er det ønskjeleg at alle hushald har eit lite «kriselager» av daglegvarer som tåler lagring utan bruk av kjøling eller frysing, for eksempel hermetikk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber kommunane auke medvitet blant innbyggjarane knytt til eigenberedskap. Innbyggjarane må reikne med å greie seg i 72 timar før dei får hjelp frå kommunen/andre offentlege organ.

Lokal matvareproduksjon både i landbruket og fiske samt akvakultur er viktige moment i ein situasjon der tilgangen på matvarer inn til regionen er avgrensa eller stoppar opp.

Tiltak for å sikre opne vegar, sikre drivstofforsyning og lokal matvareproduksjon er viktige faktorar for å redusere sannsynet for svikt i tilførsel av mat i regionen.

5.7.3 Forsyning av medisinar

Kommunane sin del av helsevesenet, og omsorgstenesta i kommunane er avhengig av å få tilført diverse ressursar utanfrå for å kunne utføre ei tilfredsstillande teneste til innbyggjarane i kommunane. Dette gjeld m.a. medisinar. Også mange av innbyggjarane i kommunen som ikkje får omsorgs- eller helsetenester frå kommunen, er avhengige av å kunne kjøpe medisin regelmessig. Det er medisinutsal på fleire stader i Setesdal-kommunane. I samband med massevaksinering, kan sentrale myndigheiter ha problem med å levere tilstrekkeleg med vaksine til ønskt tid.

Tiltak for å sikre opne vegar er viktig for å sikre forsyning av medisinar i regionen til rett tid.

5.7.4 Trong for husly

I samband med einskilde uønskte hendingar vil det vere trong for å evakuere folk frå heimane sine m.a. i samband med at det er farleg å bu der ein periode eller at sambandet med sentrale delar av kommunen er brote. I slike høve kan det vere trong for at kommunen syter for mellombels husvære for dei evakuerte. Også i samband med at vegar eller jernbana vert stengt

ROS Setesdal 2020 akutt og det samstundes er trafikantar eller passasjerar som treng husly i tida fram til vegen eller jernbana vert opna att, kan det vere trong for at kommunen syter for husly for ganske mange personar.

Det at kommunane har ein plan for slik midlertidig innkvartering vil redusere konsekvensane ved slike hendingar.

5.7.5 Energiproduksjon og –forsyning

Straumforsyninga er ein av dei viktigaste samfunnsfunksjonane vi har, og problem med straumforsyninga gjer samfunnet sårbart også innan andre viktige samfunnsfunksjonar.

Agder Energi Nett som er netteigar i Setesdalskommunane opplyser at dei i heile sitt leveringsområde har ein gjennomsnittleg leveringsgrad på om lag 99,98 %. Nedetida er ut frå erfaring litt lengre i utkantstrok enn i sentrale strok.

Setesdal-kommunane har område som er spesielt sårbare for bortfall av straumforsyning pga. mangel på alternative trasear dersom hovudlinja fell ut.

Bortfall av straumforsyning kan skuldast m.a.: Ising på straumleidningar med påfølgjande brot, tre som fell over linjene m.a. på grunn av sterk vind, lyn, feil på komponentar, kablar som vert grave over, brann eller annan skade på transformatorstasjonar, ras som skadar master og sabotasje. Ut frå erfaring får ein dei lengste straumbota når dei skuldast ekstrem vind og kraftig torevêr som rammar eit stort område. I slike tilfelle kan straumen verte borte i inntil 5 døgn.

Det er utarbeidd ei liste saman med Agder Energi Nett AS der det er bestemt kva straumabonnentar som skal prioriterast ved straumrasjonering i Setesdalskommunane.

Sannsynet for bortfall av straum i over 12 timar i heile eller store delar av Setesdal-kommunane er relativt stor (minst 1 gong i gjennomsnitt i løpet av 10 år). Straumbrot over 5 døgn vert rekna som usannsynleg.

Eit slikt langvarig bortfall av straum kan føre med seg at viktige samfunnstenester må stenge eller får alvorlege driftsproblem.

Fleire kraftstasjonar i Setesdalskommunane utgjer produksjonssystemet i kraftforsyninga i kommunen. Avhengigheita av det enkelte anlegget er derfor liten.

Eit omfattande linjenett er bygd for å overføre og fordele den elektriske krafta frå kraftstasjonane til kundane. Drifts- og styringssystem for kraftforsyninga er viktige for at kraftforsyninga skal vere mest mogeleg sikker og effektiv.

Damanlegga som er tilknytt kraftproduksjonen er dimensjonert for ekstreme påkjenningar.

Problem i ein del av det store kraftnettet (sentralnettet) kan forplante seg til andre delar av nettet. Det er derfor ikkje berre hendingar som skjer i Setesdalskommunane som kan føre med seg problem for straumforsyninga i denne regionen.

Alle aktørar som produserer eller transporterer elektrisk kraft inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, noko som sikrar at alle desse verksemdene har gode beredskapsplanar.

Tilførsel av straum frå fleire kraftstasjonar og frå ulike trasear er tiltak som reduserer sannsynet for bortfall av straum. Det er trong for at lokalsamfunnet sikrar seg med forsyning av

ROS Setesdal 2020 naudstraumsaggregat på ein del bygningar. Sjukeheimar, kommunehus og vass- og avlaupsverk er aktuelle døme.

5.7.6 Drivstofforsyning

Drivstofforsyninga representerer ein svært viktig samfunnsfunksjon, og bortfall eller rasjonering av drivstoff vil få store samfunnsmessige ringverknader, sjølv om den mest nødvendige transporten vil verte prioritert.

Det er Olje- og energidepartementet som har det konstitusjonelle ansvaret for forsyninga av olje og drivstoff i Noreg. Det er to store oljeraffineri i Noreg; Mongstad og Slagentangen.

Bensinstasjonane i Setesdal-kommunane har vanlegvis berre drivstoff for forbruk i 3 – 5 dagar ved normalt forbruk. I tilfelle hamstring vil stasjonane verte tømde raskare. Det er sal av drivstoff på følgjande stader i Setesdal: Skaiå, Hornnes, Evje, Bygland, Rysstad og Hovden.

Bensinstasjonar har normalt ikkje nødstraumaggregat og vil av den grunn ikkje kunne levere drivstoff ved bortfall av straum, dersom ein ikkje har manuell pumpe.

Tiltak som sikrar opne vegar, nødstraumaggregat og mogelegheit for manuell pumping på bensinstasjonar er tiltak som reduserer sannsynet for svikt i drivstofforsyninga i kommunen.

5.7.7 Elektronisk kommunikasjon (tele- og datanett)

Samfunnet vårt har etter kvart vorte heilt avhengig av informasjons- og kommunika- sjonsteknologi (IKT). Desse systema gjer større fleksibilitet, men har samstundes gjort oss avhengige av systema og sårbare når dei ikkje fungerer. Særleg system som er baseret på internett gjer oss sårbare og dei må derfor sikrast godt.

Tele- og datanettet er bygd opp med eit hovudnett som består av leidningar eller fiber. Desse ligg i grunnen. Heilt fram til den einskilde brukar av fasttelefon og til basestasjonane for mobilnettet føregår transmisjonen ved hjelp av leidningar eller fiberkablar. Frå basestasjonane går signala trådlaust til den einskilde mobilabonnent.

Brot i tele- og datanettet medfører straks store problem. Svært mange av dei samfunnsviktige funksjonane er avhengig av tele- og datanettet. Sjå kapittel 15.

Til Setesdal-kommunane er det fleire tilførslar av tele- og datasignal. Dette gjer at regionen ikkje er særleg sårbar ved brot på ei linje.

Om lag 70 % av brota i telenettet skuldast transmisjonsfeil. Mesteparten av resten skuldast bortfall av straum og teknisk feil på utstyr. Basestasjonane i mobilnettet har som oftast mellom 4 og 8 timar driftstid etter at straumforsyninga er brote, avhengig av m.a. viktigheita av kvar basestasjon og trafikkmengda i den aktuelle perioden. Mange områder vert dekka frå meir enn ein basestasjon, slik at bortfall av berre ein stasjon ikkje skaper omfattande problem i slike områder.

En del Fastnettjenester for bedriftskunder kan leveres med tilleggstjenester som: dobbel aksesstilknytting til kunde og alternativ ruting i Telenors kjernenett. Dette vil redusere sannsynet for brot på tenesta ved en feilsituasjon. Disse tenestene leveres som tilleggstenester til primærtenesten.

Sikring av straumforsyning og auka batterikapasitet på viktige basestasjonar er med på å redusere sannsynet for bortfall av elektronisk kommunikasjon. Ca 100 mobile aggregat er stilt

ROS Setesdal 2020 til disposisjon for Telenor på landsbasis. Desse kan verte sett inn på stader som ikkje har aggregatdrift og eige drivstofflager. Fordelinga av desse aggregata vil i ein situasjon der trongen er større enn tilbodet gjerast i samråd med fylkesberedskapsrådet. I tillegg vil ein på landsbasis få 5 mobilvogner med transmisjon og radiolinje. Desse køyretøya kan køyrast ut i eit kriseområde og syte for trådlaust samband til basestasjonar som har mista sambandet.

Det er innført nødnett (TETRA) for nødetatane. Ein har erfart utfall av nødnett i Setesdal som følge av straumbrudd. Utbetring av sårbare punkt er i gong.

5.7.8 Vass- og avlaupsnett

Husstandar, institusjonar, skular, barnehagar, verksemder etc. er svært avhengige av at ein får tilførsel av vatn i tilstrekkeleg mengde og med god kvalitet til ei kvar tid. Dersom avlaupssystemet ikkje fungerer tilfredsstillande, vert tilhøva raskt utrivelege. Om lag 70 % av innbyggjarane i Setesdalskommunane har offentleg vassforsyning og nesten like mange er tilknytt offentleg avlaup.

Det er 15 vassverk i Setesdal-kommunane. Alle desse er godkjente av Mattilsynet. Nokon av vassverka hentar vatn frå grunnvatn i lausmassar medan dei fleste hentar vatn frå overflatevatn (vassdrag/innsjø). I tillegg er det ein del private vassverk i Setesdal-kommunane som treng godkjenning.

Mellom dei hendingane som kan setje vassforsyningssystemet heilt eller delvis ut av drift er straumbrot, leidningsbrot, teknisk svikt og ureining.

Klimaendringar kan påverke sannsynet for problem med vassforsyninga. Eksempel på dette er ekstreme nedbørsmengder som kan medføre at ureining vert ført ut i drikkevasskjeldene og langvarige tørkeperiodar som medfører at drikkevasskjelder tørkar ut. Alle dei kommunale vassverka i Setesdalskommunane har god kapasitet på kjeldene.

Det er kommunen sitt ansvar å ha oversikt over det drikkevatnet som vert levert i eige område, og at dette har tilfredsstillande kvalitet. Svært ofte er kommunen også eigar av vassverket, og har dermed eigar sitt ansvar i tillegg. Ved utbrot av sjukdom som er årsaka av drikkevatnet, har den kommunale smittevernmyndigheita og det lokale Mattilsynet i samhandling med kvarandre ansvar for å identifisere kjelda og eventuelt gje pålegg om å setje i verk nødvendige tiltak.

Klimaendringar kan og føre til problem med avlaupssystema m.a. ved at ekstreme nedbørsmengder fører til at kapasiteten på reinseanlegga vert overskriden i dei områda der det ikkje er skilt mellom overflatevatn og avlaupsvatn. Dermed går delar av avløpsvatnet ureinsa i resipienten.

Ringleidningar på vassforsyninga og god sikring av vasskjeldene er med på å redusere sannsynet for svikt i vassforsyninga.

5.7.9 Passasjer- og godstransport

Samfunnet er avhengig av at transportsektoren fungerer normalt. Dette er spesielt viktig i ein situasjon der det har skjedd ei større uønskt hending.

ROS Setesdal 2020

Med den viktige trafikkåra Rv 9 gjennom 4 av dei 5 Setesdal-kommunane, og delar av Sørlandsbanen gjennom Iveland kommune, er det ein stor trafikk av både passasjerar og gods både på veg og jernbane gjennom regionen. Det er derfor av stor viktigheit både for innbyggjarane i Setesdal-kommunane og for trafikantar og næringslivet at samferdselsårene er opne og fungerer som planlagt til ei kvar tid. På Rv 9 er talet på kjøretøy (frå 2014) om lag 2.200 per dag i gjennomsnitt i sør og 450 kjøretøy i nord.

Ein del av godset som vert frakta både på vegar og jernbanen er farleg gods (5). På Rv 9 ligg den årlege mengda med farleg gods mellom 10.000 og 25.000 tonn. Dei typane farleg gods som det vert frakta mest av på vegane er brannfarleg vare (m.a. drivstoff), gassar, giftige stoff og etsande stoff. På jernbanen gjennom Iveland kommune vert det årleg frakta mellom 10.000 og 50.000 tonn farleg gods (6).

Tiltak som sikrar at både vegar og jernbanestrekninga er opne til ei kvar tid er med på å redusere sannsynet for problem med passasjer- og godstransport.

5.7.10 Oppfølging av særleg sårbare grupper

Med særleg sårbare grupper meiner ein her personar med redusert funksjonsevne, framandspråklege, barn og personar med lite nettverk.

Dei nemnde gruppene er særleg utsette ved ulike typar uønskte hendingar, og kommunen må ha førebudd ulike tiltak for å ta vare på desse når uønskte hendingar skjer. Det gjeld mellom anna ved bortfall av straumforsyning (nedkjøling, vanskar med å lage mat), bortfall av telesamband (ikkje mogeleg å utløyse alarmar) og i samband med å få ut livsviktig informasjon til dei som ikkje har norskkunnskap.

5.7.11 Sjukehus-, helse- og omsorgstenester

Det er viktig at det over alt i kommunen er tilstrekkeleg tilgang til ambulansetenester, legetenester m.m. Det er ambulanse med base på Evje, Bygland, Valle og Bykle heile døgnet.

I Kristiansand og Arendal er det sjukehus med akuttfunksjon. Sjukehuset i Kristiansand ligg om lag 65 km kjøreveg frå Evje og om lag 215 km frå Hovden. Sjukehuset i Arendal ligg om lag 80 km kjøreveg frå Evje og om lag 230 km frå Hovden. Ved sjukehuset i Arendal er det ambulansehelikopter.

Det er legekontor i alle Setesdal-kommunane. Utanom opningstidene for legekontora er det legevakt i Bygland/Evje (i Arendal om natta) og Bykle/Valle. Iveland har samarbeid med Vennesla kommune på kveld, og Kristiansand natt og helg.

Omsorgstenesta i Setesdalskommunane tilbyr heimesjukepleie der ein gjev pleie og omsorg til sjuke og funksjonshemma i deira eigen heim. Tenesta kan for eksempel inkludere sårhandsaming, personleg stell og medikamenthandtering. Omsorgstenesta har også tilbod om praktisk hjelp i heimen til dei som har trong for det.

Sjukehus-, helse- og omsorgstenestene vil spesielt verte utsett for store påkjenningar ved utbrot av epidemiar/pandemiar, brann i lokala, langvarig svikt i straumforsyning eller vassforsyning, svikt i IKT-systema, samt ved brot på tele- og datanettet. Sjukehusa og dei andre helsetenestene er i tillegg avhengig av forsyning av legemiddel og andre varer og tenester. For at ambulansetenesta og omsorgstenesta skal fungere, er ein avhengig av at vegane er opne, ettersom kapasiteten på ambulansehelikopter ikkje er så stor at den kan overta all nødvendig ambulanse-teneste. Ambulansetenesta og omsorgstenesta er også avhengig av at ein har tilstrekkeleg tilgang på drivstoff.

ROS Setesdal 2020

Tiltak for å sikre straumforsyning, tele- og datalinjer, samt gode system for sikkerheitskopiering i helsetenesta sin IKT er viktige faktorar for å redusere sannsynet for svikt i sjukehus-, helse- og omsorgstenestene.

5.7.12 Polititeneste

Setesdalskommunane ligg under Agder politidistrikt. Det er lensmannskontor i Valle og Evje og Hornnes kommunar. Iveland har felles lensmannskontor med Vennesla kommune.

Politiet er ein av dei viktige aktørane innan sivil beredskap, og vil ved mange av dei uønskte hendingane som vert omtala i denne ROS-analysen vere ein viktig samarbeidspartnar for kommunane si kriseleiing og kommunale etatar. Ei av politiet sine hovudoppgåver ifølgje politilova er å ta i vare publikum sin tryggleik og verne sentrale samfunnsfunksjonar og sentral infrastruktur mot uønskte hendingar.

Det er politiet som leiar redningsoperasjonar og innsatsen ved større ulykker. Dette skjer gjennom Lokal redningssentral (LRS) eller Hovudredningssentralen (HRS) i dei største aksjonane.

Det er politiet som har ansvaret for å informere om redningsaksjonar som går føre seg.

Tiltak for å sikre straumforsyning, tele- og datalinjer og opne vegar er viktige faktorar for å redusere sannsynet for svikt i polititenesta.

5.7.13 Brannberedskap

Setesdal brannvesen IKS er et interkommunalt selskap eid av Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommune. Setesdal brannvesen IKS har gjennomført en analyse av brannrisiko og sårbarhet i 2015 som ligger til grunn for dimensjonering av brannvesenet. Analysen kartlegger særskilte brannobjekt etter § 13 i brann- og eksplosjonsvernloven hvor brannsikkerhet skal følges opp systematisk. ROS Setesdal utfyller analysen av brannrisiko og sårbarhet mellom anna ved vurdering av konsekvens og sårbarhet i forhold til utvalde objekt si funksjon ved eventuell brann.

Kommunane skal i samband med saksbehandling av plan- og byggesaker for utbygging blant anna sjå til at gjeldande krav til brannsikring vert følgt (til dømes sløkkevatnkapasitet jf. forskrift om brannforebygging § 21 samt byggteknisk forskrift § 15-7 og tiltak mot brannspreiing mellom byggverk jf. byggteknisk forskrift Kapittel 11).

Oversikt over brannstasjonar og mannskap i kommunane:

ROS Setesdal 2020

Kommune Stasjon Antall Antall brann- Sum utryknings- konstablar mann- leiarar skap Bygland Bygland 2 6 8 Byglandsfjord 0 4 4 Bykle Bykle 1 7 8 Hovden 2 9 11 Evje og Evje 4 12 16 Hornnes Iveland Birketveit 4 12 16 Valle Valle 2 7 8 Rysstad 1 6 7 Sum 17 63 80 Det er i tillegg til kontinuerlig dreiende overordnet vakt (vakthavende brannsjef) på hjemmevakt følgjande vaktordning:

Stasjon Vaktordning Bykle 1 tankbilsjåfør på heimevakt i julehelga, nyttårshelga, vinterferien og påskeferien. Hovden 3 mannskap på heimevakt julehelga, nyttårshelga, vinterferien og påskeferien.

Brannvesenet har samarbeidsavtale med alle nabobrannvesen slik at naudsynte ressursar kan rekvirerast ved behov. Det er same organisering av dei nærmaste brannstasjonane som i Setesdal.

Vennesla kommune Vennesla kommune er med i Kristiansandsregionen brann og redning IKS. Nærmaste brannstasjon er Hægeland med 12 deltidsmannskap.

Birkenes kommune Ved Birkeland brannstasjon er det 16 deltidsmannskap.

Froland og Åmli kommune Kommunane er med i Østre Agder brannvesen. Ved brannstasjonen i Froland er det 16 deltidsmannskap og på Åmli er det 20.

Fyresdal, Tokke og Vinje kommune Kommunane er med i Vestre-Telemark brannvesen. Nærmaste brannstasjonar: Fyresdal med 16 deltidsmannskap, Dalen med 16 og Edland med 8.

Sirdal kommune Det er til saman 24 deltidsmannskap fordelt på 2 brannstasjonar i kommunen: Tonstad og Tjørhom.

Åseral, Lyngdal og Lindesnes kommune Kommunane er med i Brannvesenet Sør IKS. Nærmaste brannstasjonar: Åseral med 16 deltidsmannskap, Byremo med 12 og Bjelland med 8.

Også kommunane Kvinesdal, Sandnes, Suldal og Hjelmeland grenser mot Setesdal- kommunane, men det er lite aktuelt å bruke ressursar herfrå ved uønskte hendingar i Setesdal.

Tiltak som sikrar at vegane er opne, at det er vatn i vassleidningane og at brannbilane og bilane til brannmannskapa har drivstoff, er med på å redusere sannsynet for problem med brannberedskapen i kommunen. Det er utfordrande å rekruttere tilstrekkeleg med brannmannskap som både bur og arbeider nær brann-stasjonane i Setesdalskommunane.

ROS Setesdal 2020

5.7.14 Sivilforsvaret

Responstida for Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) i Setesdal vil være avhengig av reiseveg, tid på døgnet vær/føre mv, men vil ofte være på plass etter eit par timar.

FIG-ane har eige opplegg med transport, samband, forsyning m.m. Dei har også monalege mengder lysutstyr, brannmateriell samt bårer og ulltepper.

Nød- og redningsetatane kan be om hjelp frå FIG ved å vende seg direkte til vakthavande for aktuelt sivilforsvarsdistrikt. Kommunen kan også be om støtte frå Sivilforsvaret direkte til vakthavande. Anmodning om bistand rettes alltid til vakthavande i det distriktet som ein høyrer inn under. For Setesdalskommunane vil det alltid være vakthavande ved Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt (AASFD) som skal kontaktast. Det er pr nå ikkje beslutta nokon samanslåing av Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt (VASFD) og Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt (AASFD).

Behov for andre ressursar som ikkje er plassert i Aust-Agder slik som MFE (materiell forsterkningseining, som er en nasjonal ressurs), MRE (Mobil renseeining) går også alltid gjennom vakthavande i AASFD.

5.7.15 Heimevernet (HV)

Setesdal HV vil kunne møte med over 100 mannskap saman med HV området Evje og Vennesla innan 24 timar etter at det vert retta spørsmål om hjelp. Heimevernet er sjølvforsynte med transport, leiing, samband, forsyning og forpleiing. Spørsmål om hjelp frå Heimevernet må rettast gjennom politiet.

5.7.16 Fylkesmannen

Fylkesmannen er Staten sin representant på fylkesnivå. Fylkesmannen har ei viktig rolle for å sikre at det nasjonale regelverket som er vedteke og dei mål som er fastsett innan samfunnssikkerheit og beredskap vert følgde opp i fylket og kommunane. Ei av oppgåvene for fylkesmannen er å samordne samfunns-sikkerheitsarbeidet i fylket og vere ein pådrivar og rettleiar i beredskapsarbeidet.

Fylkesmannen har også ei viktig rolle ved krisehandtering. Han har også ei sentral rolle som regionalt ledd i beredskapen ved atomulykker.

Tiltak for å sikre straumforsyning, tele- og datalinjer, samt gode system for sikkerheitskopiering i IKT er viktige faktorar for å sikre at Fylkesmannen skal kunne utføre sine oppgåver på ein god måte.

5.7.17 Mattilsynet

Setesdal ligger i Region Sør-Vest. Mattilsynet har en avdeling Agder. Mellom dei kommunane som vert dekka frå dette kontoret er Setesdalskommunane. Mattilsynet er ein viktig beredskapsorganisasjon i tilfelle ureining av mat eller drikkevatn og ved utbrot av dyre- eller plantesjukdomar. Mattilsynet sentralt har eigen beredskapsvakt og set stab ved ekstraordinere hendingar.

5.7.18 Interkommunal utval mot akutt ureining (IUA)

Kristiansand kommune er vertskommune for IUA Midt-Agder region. Regionen dekker 11 kommunar på Agder. IUA Kristiansand region tar i vare deltakar-kommunane si lovfesta plikt

ROS Setesdal 2020 til å ha beredskap mot akutt ureining. Det er plassert ut ei grunnpakke med m.a. lenser, bark, oppsamlingskar og pumpe ved brannstasjonane i alle kommunane. I tillegg er pakke B fordelt på brannstasjonane i Bygland og Valle og på Byglandsfjord brannstasjon er det plassert ein spesialhengar.

5.7.19 Kommunane si kriseleiing og krisehandtering

Kommunen har følgjande plikter i beredskapssamanheng:  Krav om gjennomføring av ROS-analyse og utarbeiding av beredskapsplanar og plan for kriseleiing  Ansvar for utarbeiding av plan for helsemessig og sosial beredskap.  Beredskapsansvar for brannar og andre ulykkeshendingar, jf. brann- og eksplosjonsvernlova  Ansvar for å sikre drikkevasskvaliteten og tilfredsstillande forsyningssikkerheit samt utarbeiding av beredskapsplan for handtering av forstyrringar i vass-forsyninga  Sørgje for tilstrekkeleg beredskap mot akutt ureining som kan inntreffe eller medføre skadar innan kommunen  Vere førebudd på å hjelpe fylkesmannen i å samordne tiltak lokalt og halde kontakt og rapportere til fylkesmannen/atomberedskapsutvalet ved situasjon med atomforureining

Alle hendingar på landjorda og langs kysten vil skje i ein kommune. Dei hendingane som vert omtala i denne ROS-analysen vil kunne stille lokalsamfunnet overfor store utfordringar. Kommunane er på mange måtar ein av «berebjelkane» i beredskapsarbeidet i Noreg. Kommunen skal i størst mogeleg grad oppretthalde normale samfunnsfunksjonar og særleg sørgje for dei funksjonar som er av stor viktigheit for innsatsen som vert sett inn i krisehandteringa. I tillegg skal kommunen:  Yte hjelp ved ulykker og akutte hendingar  Oppretthalde kommunen sine funksjonar og tenesteytingar og sikre nødvendige forsyningar  Informere publikum og media om den innsatsen kommunen gjer, men ikkje om redningsaksjonar der politiet har denne oppgåva  Hjelpe politiet ved evakuering  Sørgje for innkvartering av og omsorg for evakuerte og pårørande  Gjennomføre ulike oppryddingsaksjonar og andre tiltak for å verne miljøet

Til tider av året vil det kunne vere vanskeleg å samle kriseleiinga raskt på grunn av ferieavvikling mv. Det er derfor av stor viktigheit at også dei som gjer teneste for «nøkkelpersonar» har fått opplæring og erfaring med å arbeide i kriseleiinga.

5.7.20 Kommunale administrasjonsbygg

Det er 5 rådhus i Setesdal. Det er installert brannalarmanlegg i alle desse bygningane. Kommunane har klart for seg kvar ein ville etablere kriseleiing dersom det oppstår brann i ein av desse bygningane. Kommunane har ikkje lagt til rette alternative lokale for drift i tida etter ein stor brann i ein av desse bygningane.

5.7.21 Informasjon og kommunikasjon ved kriser

I dag skjer det ei særs rask utveksling av informasjon i samfunnet. Så lenge tele- og datanettet fungerer, vil det gå kort tid frå ei alvorleg hending skjer til den er allment kjent. Etatar som har

ROS Setesdal 2020 ansvar for krisehandtering må vere godt førebudde og medvitne det ansvaret som kviler på dei for å gje rask og riktig informasjon både til andre etatar og til publikum, inkl. media.

Det er viktig å kommunisere ut til innbyggjarane, næringslivet, andre myndigheiter etc. om kva for risikoar som er i kommunen – og kvar ein kan vente å få informasjon dersom ei krise skulle oppstå. Ein må m.a. ha ein strategi for informasjon i dei tilfelle dei vanlege informasjonskanalane ikkje fungerer som følgje av for eksempel mangel på straumforsyning, brot i tele- og datanettet eller som følgje av samanbrot innan IKT.

Ein må ha planar for varsling av dei som oppheld seg i (aktuell del av) kommunen i dei tilfelle livsviktig informasjon må ut raskt, enten det gjeld utslepp av farlege gassar eller stoff frå verksemder eller i samband med uhell på vegane, dambrot, ureining av vassforsyninga, ureining i matforsyninga eller anna. Sjå kapittel 12.1.

Krisekommunikasjonen som går ut på å informere etter kvart om korleis krisa utviklar seg, og kva for tiltak som er sett i verk for å redusere konsekvensane, samt kva den einskilde kan gjere for å avhjelpe situasjonen, må vere førebudde. Her vil bruk av lokale radiostasjonar kunne vere ein nyttig ressurs i den grad det ikkje er bortfall av straum. System for varsling av abonnentar som har adresse innan visse geografiske område er også nyttig i slike tilfelle. Setesdalskommunane har eit slikt system, kalla Varsling 24. Manglande, mangelfull eller feilaktig informasjon frå myndigheitene si side vil ofte føre til ryktespreiing som kan påverke hendinga i negativ retning.

Tiltak for å sikre straumforsyning, tele- og datalinjer, samt gode sikkerheitskopi-system i kommunen sin IKT er viktige faktorar for å redusere sannsynet for svikt i informasjonstenesta.

5.7.22 Bank- og finanstenester

Bank- og finanstenestene er ein viktig del av samfunnet i samband med overføring av pengar frå kundar til næringsdrivande, mellom næringsdrivande, frå arbeidsgjevar til arbeidstakar, den einskilde bankkunde si mogelegheit til å ta ut pengar frå minibank etc.

Det er NETS (tidlegare Bankenes betalingssentral, BBS) som kjører alle transak-sjonar på kort, autogiro, avtalegiro, e-faktura etc.

Ved langvarige problem i bank- og finanstenestene, vil det kunne oppstå problem for alt frå den einskilde innbyggjar sin økonomi til samfunnsøkonomien.

For at desse tenestene skal fungere, er ein m.a. avhengig av at det er straum-forsyning, at tele- og datalinjer er operative og at IKT-systema i bankane fungerer tilfredsstillande.

Tiltak for å sikre straumforsyning, telefon- og datalinjer, samt gode system for sikkerheitskopiering og mot hacking og virus i bankane sin IKT er viktige faktorar for også å redusere sannsynet for svikt i bank- og finanstenester.

5.7.23 Dammar

Det er 64 dammar i Setesdal-kommunane. NVE har definert dammane i 5 ulike klassar (klasse 0 til 4). Det er i dag 12 dammar i høgaste klasse (klasse 4) i Setesdalskommunane. 1 av dammane er uklassifisert, 18 er i konsekvensklasse 0, 24 i konsekvensklasse 1, 6 i

ROS Setesdal 2020 konsekvensklasse 2 og 3 i konsekvensklasse 3. Agder Energi har utarbeida utrekningar av dambrotbølgje for Otra.

Kvaliteten på dei store dammane vert vurdert som god. Dei er m.a. konstruerte for å tole ein 1.000-årsflaum utan å verte skada. Det er dameigaren som har ansvaret for dammane. NVE er tilsynsmyndigheit.

Følgjande kan vere utsett i samband med dambrot: bustadhus/bustadområde, driftsbygningar med dyr, offentlege bygningar, næringsbygningar, friområde, linjenett for elektrisitet og telekommunikasjon, vegar.

Det er viktig at ein i den kommunale arealplanlegginga er medviten den risikoen dammar utgjer. Så langt råd er må bruk av område nedstraums dammane ikkje vere til bustader, fritidsbustader, næringsverksemd eller offentlege bygg.

Sannsynet for dambrot er særs liten, ettersom dammane er bygde med svært stor sikkerheit og har eit omfattande kontrollprogram. Konsekvensane ved eit brot vil kunne verte veldig store.

5.8 Planar for framtidig utvikling i Setesdalskommunane

Dei fleste kommunane i Setesdal har utfordringar i planane sine når det gjeld risiko og sårbarheit. Ikkje berre har kommunane Otra med sideelver rennande gjennom dei geografiske områda, men også bratte fjell som gjer arealplanlegginga utfordrande. Evje og Hornnes og Iveland kommunar har ikkje dei same utfordringane her.

Bykle kommune har nyleg vedteke reguleringsplan for Hovden sentrum. Her ynskjer kommunen å legge rv9 utanfor sentrum. Hovden er ein turistdestinasjon som gir eit stort trafikalt press i periodar. Det er eit uryddig trafikkbilete og det er høg gjennomfartstrafikk. Slik det er i dag eignar ikkje sentrum seg for gåande, korkje for barn eller vaksne. Ved å legge rv9 utanfor sentrum så vil vi minimere risikoen og sårbarheita for trafikkulykker. Nye undergangar og gangstiar må bli bygd slik at friluftsdestinasjonen Hovden er ein stad tilpassa mjuke trafikantar, også i sentrum.

Bygland kommune har gjort vurderingar av flaumvassføringa i Otra og de stigande nedbørsprognosane som NVE legg til grunn. Kommunen har starta arbeidet med revidering av kommuneplanen. I planprogrammet står det at revideringa skal kartlegge tiltak for å avhjelpe flaumsituasjonen i Åraksfjorden. I tillegg står det at der revideringa av kommuneplanen sin arealdel gjev nye områder for utbygging eller der arealbruken blir vesentleg endra, så skal det gjennomførast ROS-analyse.

Alle kommunane har fleire gjeldande reguleringsplanar for både nærings- og bustadtomter. For desse planane er det allereie gjennomført ROS analysar i planprosessen. Ein har difor ikkje teke omsyn til dei områda i denne ROS analysen.

5.9 Tilpassing til framtidige klimaendringar

Den globale gjennomsnittstemperaturen er aukande og dette medfører klimaendring. Klimautviklinga medfører at naturen vil sette samfunnet på prøve på andre måtar enn tidlegare. «Varmare – villare – våtare» inneberer at nedbør og ekstreme værhøve vil opptre meir intenst enn tidlegare. Ras og skred vil oppstå på tider og steder som man tidlegare ikkje så for seg, flom vil skje oftare og på uventa steder, lengre tørkeperiodar kan gi fleire og

ROS Setesdal 2020 større skogbrannar, osv. Klimautfordringa gjør det nødvendig for alle myndigheter å vurdere sårbarheit på nye måtar.

Store og raske reduksjonar i klimagassutslepp medfører større sjanse til å avgrense den globale oppvarminga. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing har som formål at kommunane, fylkeskommunane og staten skal gjennom planlegging og myndighets- og verksemdutøving stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslepp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planlegginga skal også bidra til at samfunnet forberedast på klimatilpassing.

Ny kunnskap rundt naturfare som følge av klimaendringar skal jf. plan- og bygningsloven innarbeidast ved rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel, utarbeiding av kommunedelplanar og reguleringsplanar, samt ved byggjesakshandsaming. Uønskt hending knytt til naturfare må førebyggast ved å tilpasse utbyggingar og vurdere tiltak for allereie gjennomførte utbyggingar.

I denne ROS-analysen er det ein del uønskte hendingar som er omtalt, og som vil kunne få både auka sannsyn og større konsekvensar som følgje av klimaendringar. Mellom desse er hending 18 Stengde vegar i meir enn 3 timar, hending 19 Ras / skred, hending 20 Brannar i naturen, hending 22 Flom.

5.10 Sentralisering av beredskapsressursar

Ei sentralisering av viktige beredskapsressursar dei seinare åra har ført med seg at ein til dels må vente lenger på å få hjelp frå politiet ved uønskte hendingar. Også Heimevernet har vorte bygd ned, slik at ein ikkje har så store beredskapsressursar no som ein hadde for nokre år sidan.

Når slike beredskapsressursar vert sentraliserte, vil det auke sannsynet for at det vil vere fleire kommunar som melder inn trong for dei same ressursane i dei tilfella den aktuelle hendinga rammar fleire kommunar samtidig, så som ved straumbrot over større område, ekstrem tørke (brannar i naturen) mv.

5.11 Utvikling i retning av eit fleirkulturelt samfunn

Andre stader har ei sterk innflytting av menneske med ein annan kulturbakgrunn enn det fleirtalet av innbyggjarane elles har, ført til utfordringar i lokalsamfunnet. Andelen fleirkulturelle i Setesdalskommunane er liten, og det er lite som tyder på at dette vert monaleg endra i nær framtid.

Utlendingar som nylig har flytta til kommunen vil på grunn av dårlege kunnskapar i norsk ha vanskar med å få med seg viktig informasjon i ein krisesituasjon. Kriseleiinga må ha dette faktumet med i sine vurderingar ved utsending av viktig informasjon i ei krise. Det same vil gjelde for utanlandske turistar.

5.12 Geografiske informasjonssystem (GIS)

Det er ikkje berre i samband med arealplanlegging at kart er viktig. Kart er eit særs viktig hjelpemiddel for å synleggjere ulike typar risikoar. Til dette arbeidet er GIS eit nyttig og viktig hjelpemiddel. Ved bruk av GIS kan ein syne opplysningar som er tilpassa trongen i den konkrete situasjonen. Ein kan nytte opplysningane både til å førebyggje og til å vurdere

ROS Setesdal 2020 konsekvensar når ei uønskt hending er under utvikling eller har skjedd. Det er viktig at datagrunnlaget er på plass og at kommunen har tilstrekkeleg med tilsette som kan gjere nytte av all den informasjonen som er lagra.

ROS Setesdal 2020

6. ORGANISERING AV ARBEIDET

I dette prosjektet har det vore i arbeid ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe og 4 faggrupper.

Styringsgruppa - Frantz Are L. Nilsen, Evje og Hornnes kommune (Prosjektansvarlig - PA) - Karina Sloth Grindland, Bykle kommune - Aud Sunniva Fuhr, Valle kommune - Aasmund Lauvdal, Bygland kommune - Sten A. Reisænen, Iveland kommune - Rita Hansen, Setesdal regionråd (sekretær)

Prosjektgruppa - Sigve B. Jacob, Evje og Hornnes kommune (Prosjektleder – PL) - Egil Mølland, Iveland kommune - Vidar Johnsen / Signe Sollien Haugå, Bykle kommune - Torleif Homme, Valle kommune - Rune Larsson, Bygland kommune - Torgeir Hodne, Evje og Hornnes kommune - Mikael Kristiansen, SBR

Faggruppe «Sentraladministrasjon» - Kåre Einar Larsen, Bygland kommune (leder) - Jorunn Andersen, Bykle kommune - Gunn Marith Homme, Valle kommune - Dag Haugland, Evje og Hornnes kommune - Lasse Hornnes, Iveland kommune - Lars Erik Domaas, Setesdal IKT - Veileder/observatør: Egil Mølland, Iveland kommune

Faggruppe «Oppvekst og opplæring» - Bente Voreland, Iveland kommune (leder) - Line H. Løvdal, Evje og Hornnes kommune - Stig Ertzeid, Bykle kommune - Else Margit Tveit, Valle kommune - Irene Moe, Bygland kommune - Veileder/observatør: Torleif Homme, Valle kommune

Faggruppe «Teknisk sektor» - Kjell Øyvind Berg, Bygland kommune (leder) - Kim Robin Winthermark, Bykle kommune - Geir Helge Solheim, Valle kommune - Olaf Kjetså, Evje og Hornnes kommune - Jonny Lilletveit, Iveland kommune - Veileder/observatør: Torgeir Hodne, Evje og Hornnes kommune

Faggruppe «Helse, sosial og omsorg» - Monica Verdal, Iveland kommune (leiar) - Sigmund Olav Syrtveit, Evje og Hornnes kommune - Kjersti Plathe, Bygland kommune - Ragnhild Hoslemo, Bykle kommune - Solveig Kyrvestad, Valle kommune - Veileder/observatør: Rune Larsson, Bygland kommune og Vidar Johnsen, Bykle kommune

ROS Setesdal 2020

Dialog med eksterne aktørar er gjennomført for å oppfylle kravet om involvering av eksterne aktørar som er nedfelt i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

ROS-analysen vart gjennomført frå april 2019 til februar 2020.

Forslaget var på avgrensa høyring, først internt i kommunen (17.12.2019 - 15.01.2020) så eksternt (17.01.2020 - 07.02.2020). Innspel som kom inn då er innarbeida i ROS-analysen. Eksterne høyringspartar var blant anna nabokommunar, Agder politidistrikt, Fylkesmannen i Agder, Agder fylkeskommune, Agder Energi, Telenor, Statens vegvesen, Sivilforsvaret, Heimevernet og Mattilsynet.

ROS Setesdal 2020

7. METODE OG ARBEIDSPROSESS

7.1 Metode

Det er i ei ROS-analyse ikkje mogeleg å seie noko eksakt om grad av risiko i framtida. Til det er det for mange tilfeldige faktorar som påverkar sannsynet og konsekvensane. Ein har hatt som mål å gje eit grovt bilete av dei vesentlegaste risikotilhøva i Setesdalskommunane.

I andre situasjonar, mellom anna i olje- og gassrelatert verksemd og prosessindustri, er det meir vanleg med kvantitative analyser der ein talfestar risiko, t.d. ved bruk av verdiar for PLL (Potential Loss of Life) og FAR (Fatal Accident Rate). Den heilskaplege ROS-analysen for Setesdalskommunane går mindre vitskapleg til verks.

Målet med den heilskaplege ROS-analysen for Setesdalskommunane er at der risikoen vert vurdert som særleg høg, må dette følgjast opp enten med risikoreduserande tiltak, eller med meir detaljerte analyser i dei einskilde kommunane.

Det kan over ein viss tidsperiode skje både fleire og færre uønskte hendingar enn det som går fram av denne ROS-analysen. På same måte kan konsekvensane verte mindre eller meir omfattande enn det ein har konkludert med i denne analysen.

Vi har valt å dele risiko i 8 ulike kategoriar. Dette er ein kategori meir enn det som er tatt med i rettleiaren for kommunale ROS-analyser frå DSB. Den ekstra konsekvensen som vi har tatt med er: omdømme for kommunen. Sjølv om kommunen ikkje konkurrerer om å selje sine tenester eller produkt i ein marknad, så kan uønskte hendingar som råkar kommunen gje eit svekka omdømme for kommunen som kan slå uheldig ut på ymse område, m.a. når verksemder vurderer å starte opp eller utvide, folk som vurderer å flytte til kommunen, og sjølvkjensla til innbyggjarane.

Framfor alt er det viktig å redusere risikoen for liv og helse når ein ser på risiko ut frå samfunnstryggleik og beredskapsperspektiv. I tillegg til tap av liv og helse, fører mange uønskte hendingar med seg store økonomiske kostnader. Det er derfor også økonomiske grunnar for å setje i verk førebyggjande tiltak. Ein del uønskte hendingar fører med seg at folk ikkje får dekka sin grunnleggjande trong, m.a. i form av tryggleik, varme, huslyd, mat og vatn, eller at ein får monalege forstyrringar i dagleglivet, til dømes ved at ein ikkje kjem seg på skule eller arbeid, eller at ein må hente vatn frå ein vasstank som kommunen har kjørt fram, eller må koke forbruksvatn. Ein del uønskte hendingar vil føre til alvorlege og langvarige, i verste tilfelle ubotelege, skadar på naturmiljøet eller kulturmiljøet.

7.2 Arbeidsprosess

Analysen skal vere eit grunnlag for å utarbeide/ajourføre ROS analyser for einingane i kvar kommune. Etter at overordna ROS og einings-ROS er ferdig skal både overordna beredskapsplanar og eininganes beredskapsplanar oppdaterast i både Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommunar.

Gjennom ROS-analysen skal ein mellom anna identifisere kva for førebyggjande og avhjelpande tiltak som bør setjast i verk for å redusere sannsynet for ulike typar uønskte hendingar og avgrense konsekvensane dersom desse hendingane likevel skjer.

Analysen fokuserer i hovudsak på hendingar som inntreff i fredstid, men kommunen har også ansvar for innbyggjarane sin ”ve og vel” i krigssituasjonar.

ROS Setesdal 2020

I ROS Setesdal har ein arbeida med å finne fram til dei hendingane som har høgast risiko for skade på menneske (liv og helse), stabilitet (manglande dekning av grunnleggjande trong og forstyrringar i dagleglivet), natur og miljø, materielle (økonomiske) verdiar og kommunen sitt omdøme, både i dag og i framtida.

Ein har ikkje berre vurdert uhell / hendingar som kan skje i Setesdalskommunane, men også vurdert hendingar utanfor regionen som kan få vesentlig innverknad på menneske, stabilitet, natur og miljø, materielle verdiar og kommunen sitt omdøme. Eksempel på dette er følgjande hendingar: Hending 2 Bortfall av straum, hending 3 Samanbrot i telenettet og / eller nødetatane sitt samband, hending 9 Ulykke i samband med turar / ekskursjonar for skular og barnehagar og hending 11 Atom- og strålingsulykke.

Dei aller fleste hendingar som vert omtala i denne analysen er hendingar som oppstår plutseleg, ofte utan forvarsel, så som brannar og bortfall av vassforsyning eller straumforsyning. Nokre hendingar utviklar seg litt saktare, slik at ein får litt tid til å setje i verk mottiltak. Eksempel på dette er følgjande hendingar: Hending 14 Epidemi mellom folk og hending 15 Epidemi med smittsam sjukdom hos dyr.

I einskilde tilfelle skjer det så alvorlege hendingar at det er trong for å evakuere store bygningar der folk bur og / eller mange folk frå eit område. Det kan vere tilfelle i samband med følgjande hendingar: Sjå kaittel 12.2.

I arbeidet med ROS-analysen har ein sett etter samanhengar og korleis ulike uønskte hendingar kan ha negativ innverknad på kvarandre. Eksempel på det er følgjande hendingar: Sjå kaittel 15.

Ein har i arbeidet med ROS-analysen sett på dei særlege utfordringane som er knytt opp mot kritiske samfunnsfunksjonar så som; Forsyning av mat og medisinar, trong for husly og varme, forsyning av energi og drivstoff, tilgang til elektronisk kommunikasjon, forsyning av vatn og avløpshandtering, at ein kjem fram med personar og varer, oppfølging av særleg sårbare grupper, nødvendige helse- og omsorgstenester, nød- og redningsteneste, kommunen si kriseleiing og krisehandtering.

Når ei større uønskt hending skjer, er det viktig at kommunen sin evne til å oppretthalde verksemda si og tenesteproduksjon vert påverka i minst mogeleg grad. I den grad kommunen si verksemd vert påverka, må ein ha tilstrekkeleg evne og mogelegheiter til raskt å ta opp att si normale verksemd. Slike problemstillingar kjem fram i fleire av dei hendingane som er omtala i denne analysen, derimellom følgjande hendingar: Hending 1 Brann i administrasjonsbygg, hending 7 Brann i skule, barnehage eller vaksenopplæring, hending 12 Brann i institusjon med heildøgn buform og hending 23 Svikt i vassforsyninga i over 8 timar.

ROS Setesdal 2020

8. IDENTIFIKASJON AV UØNSKTE HENDINGAR

I den heilskaplege ROS-analysen har ein analysert følgjande typar uønskte hendingar:  Uønskte hendingar med potensielt store konsekvensar  Uønskte hendingar som vedkjem fleire sektorar eller ansvarsområde og som krev samordning  Uønskte hendingar som går ut over kommunen sin kapasitet til handtering ved hjelp av ordinære rutinar og redningsteneste  Uønskte hendingar som skaper stor frykt eller uro mellom folk i kommunen

Følgjande uønskte hendingar har vorte analyserte i dette prosjektet:

Faggruppe «Sentraladministrasjon» 1. Brann i administrasjonslokaler (kommunehus/rådhus) 2. Bortfall av strøm 3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer 5. Masseskader og katastrofer

Faggruppe «Oppvekst og opplæring» 6. Overgrep mot barn 7. Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring 8. Bortføring av barn fra barnehage/skole/SFO 9. Ulykker i forbindelse med turer og ekskursjoner for barnehager, skoler og SFO 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring

Faggruppe «Helse, sosial og omsorg» 11. Atom- og strålingsulykke 12. Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner 13. Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr 16. Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte

Faggruppe «Teknisk sektor» 17. Transportulykke vegtrafikk 18. Stengte veger i mer enn 3 timer 19. Ras/skred 20. Branner i naturen 21. Dambrot 22. Flom 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar 24. Forurensing til jord, vann eller luft

Dei 22 hendingane som har fått treff i farga sone i minst eitt av dei 8 konsekvensane som er analyserte er skrive med utheva skrift.

ROS Setesdal 2020

9. RISIKOANALYSE OG VURDERING AV SÅRBARHEIT 9.1 Naturhendingar

Dei analyserte hendingane som høyrer mest heime i denne gruppa er: 19. Ras / skred 20. Brannar i naturen 22. Flaum

Alle desse uønskte hendingane har minst ein treff i oransje/raud sone og for hending 19 gjelder det liv og helse.

Setesdal-kommunane er sårbare for ras og skred ettersom slike hendingar kan føre til at vegar vert stengde ein periode. Når det er stor skredfare fører det til at folk vert utrygge når dei må reise med bil og i ein del tilfelle også der dei bur. Også flaum fører ofte til stengde vegar og skade på m.a. straumforsyninga. Ekstrem vind fører ofte til at straumen vert broten når tre fell over kraftlinjene.

9.2 Svikt i kritisk infrastruktur

Dei analyserte hendingane som høyrer mest heime i denne gruppa er: 2. Bortfall av straum 3. Samanbrot i telenettet og / eller nødetatane sitt samband 4. Samanbrot i kommunen sitt datasystem 18. Stengde vegar i meir enn 3 timar 21. Dambrot 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar

Av desse 6 uønskte hendingane er det hending 2, 3, 4 og 23 som har høgast risiko (minst ein treff i oransje/raud sone). Hending 23 har høg risiko for liv og helse.

Det er mange vitige samfunnssektorar som er heil avhengige av at straumforsyninga fungerer tilfredsstillande til ei kvar tid.

Stengde vegar vil kunne føre til at brannvesen, politi, ambulanse og heimesjukepleie-tenesta ikkje kjem fram eller må kjøre ein lang omveg. 9.3 Epidemiar og helseberedskap

Dei analyserte hendingane som høyrer mest heime i denne gruppa er: 14. Epidemi med smittsam sjukdom mellom folk 15. Epidemi med smittsam sjukdom hos dyr

Det er kun hending 14 som har treff i oransje/raud sone (oransje treff for liv og helse samt grunnleggande behov).

Ein epidemi mellom folk i Setesdal-kommunane vil kunne føre til at mange som har samfunnsviktige funksjonar også vert «sett ut av spel» for ein periode. Dette gjeld både innan helsevesenet og omsorgstenesta, brannvesen, politi, straumforsyning, vegvedlikehald (brøyting), dei som arbeider med vassverka mv. Det kan ved store epidemiar verte for lite sengekapasitet og mangel på utstyr og legemiddel. Det kan vere ei ekstra utfordring å nå fram til framandspråklege med nødvendig informasjon raskt nok.

ROS Setesdal 2020

9.4 Store ulukker og masseskadar

Dei analyserte hendingane som høyrer mest heime i denne gruppa er: 1. Brann i administrasjonslokale (kommunehus/rådhus) 5. Masseskader og katastrofer 7. Brann i skular, barnehagar og vaksenopplæring 9. Ulykke i samband med turar og ekskursjonar for barnehager, skoler og SFO 12. Brann i institusjon med heildøgn buform 13. Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale 17. Transportulykke vegtrafikk

Alle desse uønskte hendingane unntatt hending 1 har minst ein treff i oransje/raud sone, også i forhold til liv og helse.

I tillegg til at ei alvorleg trafikkulykke med mange skadde vil føre til at fleire kan døy eller verte alvorleg skadde, fører slike uønskte hendingar til at vegen må stengast ein periode.

Ein stor brann vil føre til at beredskapen ved andre brannar og ulykker vert redusert medan sløkkjearbeidet går føre seg. Ved bygningsbrannar nær veg eller jernbane kan det verte nødvendig å stenge vegen/jernbana ein periode. Ein stor brann på ei verksemd fører ofte til at verksemda ikkje vert bygd opp att. Dette vil virke negativt inn på underleverandørar også. 9.5 Atomulykker og radioaktiv stråling

Den analyserte hendinga som høyrer mest heime i denne gruppa er: 11. Atom- og strålingsulykke

Hendelsen har 4 treff i oransje/raud sone, også i forhold til liv og helse. Radioaktivt nedfall kan føre til at matvarer vert ureina og dermed ikkje eigna til menneskeføde, og at drikkevatn vert ureina. Radioaktivt nedfall kan føre til utryggheit og panikk mellom folk. Opplysning om radioaktivt nedfall vil føre med seg stor etterspurnad etter informasjon. Det vil kunne verte ei særleg utfordring å få ut tilstrekkeleg med informasjon til framandspråklege raskt. 9.6 Akutt ureining

Den analyserte hendinga som høyrer mest heime i denne gruppa er: 24. Ureining til jord, vatn eller luft

Hendinga har ikkje treff i oransje/raud sone. Ureining av vatn kan føre til at vasskjelder vert ureina. Ureining til jord kan føre til at store massar må transporterast bort for destruksjon/renovering. 9.7 Viljestyrte hendingar

Dei analyserte hendingane som høyrer mest heime i denne gruppa er: 6. Overgrep mot barn 8. Bortføring av barn frå barnehage/skule 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring 16. Fysisk overgrep/vald mot tilsette

Av desse 4 uønskte hendingane er det hending 6, 10 og som har høgast risiko (minst ein treff i oransje/raud sone, også i forhold til liv og helse).

ROS Setesdal 2020

Overgrep mot barn kan føre med seg langtidsskadar. Også av den grunn viktig å stoppe overgrepa.

Risiko for alvorleg vald mot tilsette fører til at ein må bruke ekstra store ressursar einskilde stader, og på einskilde brukarar. Slike hendingar fører til utryggheit hos dei tilsette og i lokalsamfunnet. Dette kan igjen føre til auka sjukefråvær og at folk seier opp stillinga.

Alvorlege viljestyrte hendingar kan ha forskjellige bakanforliggande årsaker. PLIVO kan skuldast rus og hemnmotiv frå menneske som føler seg djupt svikta av samfunnet på ein eller annan måte. Det kan også vere terror med bakgrunn i radikalisering. Terrorisme kan også gje seg utslag i andre typar hendingar (som brann, eksplosjon, bilulukke, forureining, etc).

Alle kommunane i Agder er tilknytta Plattform – Norsk institutt for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme. Plattforma er eit tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmiljø innan politi, kommunar og forskning som arbeider for å førebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet. Plattforma kan bistå kommunane med råd og rettleiing samt oppfølging. Dei kan i tillegg tilby mentorordning, fagperson som vil vere ein støttespelar for den som er «utsett» samt hjelpe til med å skape ein ny kvardag for desse personane.

SLT-koordinatorar (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak) i Bykle, Valle, Bygland og Evje & Hornnes kommune har utarbeida ein rettleiar for førebygging av radikalisering og voldeleg ekstremisme. Formålet med rettleiaren er eit verktøy for å førebygge all form for valdeleg ekstremisme – det vere seg politisk, ideologisk og/eller religiøst motivert ekstremisme og er retta inn mot både barn, unge og vaksne. Ved å gripe inn tidleg i ein radikaliseringsprosess vil ein kunne auke moglegheita for å lykkast i å snu ei uheldig utvikling og hindre «utanforskap». Tidleg innsats krev kunnskap om risikofaktorar og kunnskap om teikn på radikalisering. Rettleiaren skal gi auka kunnskap om moglege bekymringsteikn, generelle risikofaktorar, handling ved bekymring og kva tiltak som kan vere aktuelle å sette i verk. Målgruppe er tilsette i psykisk helse og rus, helse, kultur, barnevern, grunnskole, vidaregåande skule og vaksenopplæring, flyktningtenesta, asylmottak, NAV, politi og frivillige organisasjonar. Bykle, Valle, Bygland og Evje & Hornnes kommune har også en felles rettleiar for førebygging av vold i nære relasjonar som er tilnærma bygd opp på same måten og som, samane med oppveksteininganes førebyggande arbeid mot mobbing, er med på førebygging av PLIVO og terror samt erstatningssaker og personlege tragediar om dette ikkje handterast rett.

Hybride trugslar er og viljestyrte hendingar der ein framand makt påverkar samfunnet vårt gjennom til dømes dataangrep eller terrortrugsler. Regjeringa har oppretta eit program for å vidareutvikle Totalforsvaret. Målet er et robust og motstandsdyktig samfunn, i stand til å takle det som måtte komme av utfordringar. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ei viktig rolle i dette arbeidet, blant anna med å koordinere heile det det sivile bidraget.

9.8 Andre uønskte hendingar

Det er ikkje gjort analyse av hending som ikkje definerast i dei ovanfor nemnde kategoriar. Den ukjende hendelsen (eksempelvis oskeskyar som kan hindre all lufttrafikk eller dramatisk auke i flyktningstrøm) handterast best av eit samfunn som har fokus på beredskap. Kommunane kan bidra til dette ved å være pådrivar på beredskapsfeltet ovanfor innbyggarar og lokale samarbeidsaktørar og gjennom å halde egen organisasjon (øvingar), rutinar og beredskapsplanverk oppdatert. Dette fordrar og god samordning tett samarbeid med regionale samarbeidsaktørar

ROS Setesdal 2020

10. IDENTIFIKASJON AV RISIKOREDUSERANDE OG KONSEKVENSREDUSERANDE TILTAK. TILTAKSPLAN 10.1 Innleiing

Nedanfor er dei risikoreduserande tiltaka som kjem fram på dei analysera hendingane. Hendingar som havnar i oransje/raud sone i minst to av dei 8 evalueringskriteria i kapittel 11 er markert med raud skrift.

Dette er tiltak som i hovudsak bør utførast av kommunen og som skal vere med på å redusere risikoen ved dei ulike hendingane ved enten å redusere sannsynet for at den uønskte hendinga skal skje og / eller redusere konsekvensane av den uønskte hendinga dersom den likevel skjer.

Tiltaka er ikkje ført opp i prioritert rekkefølgje, men er nummerert av omsyn til kommunikasjon mellom aktørane. Kvar enkelt kommune må prioritere tiltak ut ifrå risikoreduserande effekt og økonomi (kost / nytte).

Tiltaka er delt opp ut frå dei 4 faggruppene som har vore involverte i prosjektet, men kan vere aktuelle for heile kommunen også som pådrivar for eksterne aktørar. 10.2 Sentraladministrasjonen

Brann i administrasjonslokaler (kommunehus/rådhus) 1. Større bruk av tidsbryter på småelektrisk utstyr. 2. Vurdere kameraovervåking rundt kommunehus/ rådhus 3. Vurdere automatisk utebelysning rundt kommunehus/ rådhus 4. Vurdere forbud mot levende lys 5. Årlig el. tilsyn 6. Lynavledning 7. Lage plan for drift av nødvendige samfunnskritiske funksjoner i alternative lokal eller i samarbeid med nabokommunar. 8. Digitalisering av dokumentar som bare finnes på papir. 9. Sprinkling av kommunehus/ rådhus

Bortfall av strøm 10. Gjennom KEIV-prosjektet klarlegge Agder Energi Nett sitt ansvar og beredskap og jobbe for at de øker robustheten ved å kartlegge og sikre sårbare strekninger og punkt, bedrer system for å ha oversikt over prioriterte kunder, samt oppfordre aktørene til å sammen finne gode løsninger. 11. Oppfordre grunneiere og skogselskap til å samarbeide med AE for å rydde kraftlinjer. 12. Innkjøp og bruk av alternative strømkilder til utsatte bygninger (nødstrømsaggregat og batterier/ UPS). 13. Kommunen må være pådriver overfor næring og landbruk i kommunen om egen beredskap i forhold til bortfall av strøm (herunder dyrevelferd). 14. Kommunen må være aktiv i opplæring av innbyggerne om egenberedskap.

Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband 15. Utarbeide/ajourføre liste over lokale kommunikasjonsnett (satelittelefoner samt nødvendig antall jaktradioer/sikringsradioer) samt gjøre kjent i jaktlaga en lyttekanal (felles i Setesdal) for kommunal beredskap.

ROS Setesdal 2020

16. Gjennom KEIV-prosjektet klarlegge aktørenes ansvar og beredskap og jobbe for at de øker robustheten ved å kartlegge og sikre sårbare strekninger og punkt, skaffer seg system for å ha oversikt over prioriterte kunder, samt oppfordre aktørene til å sammen finne gode løsninger.

Sammenbrudd i kommunens datasystemer 17. Retningslinjer for bruk av kommunens datasystem etableres, og hver av de ansatte må signere på disse. 18. Øke robusthet på kommunale fiberkabler ved økt redundans 19. Lage oversikt på kommunens hjemmeside over hvilke gravemeldinger som må brukes i kommunen samt gjøre dette kjent hos entreprenører. 20. Etablere flere sikre «sky-løsninger». 21. Etablere et nytt backup datasenter (redundant datasenter) 22. Klargjøre kommunale bygninger med «datarom» (switcher) slik at man kan koble til nødstrømsaggregat. 23. Kjøpe inn nødstrømsaggregat der en ikke har det

Masseskader og katastrofer 24. Kommunane må i enda større grad vere pådrivarar ovanfor eksterne aktørar i kommunen, slik at desse har forståing for og kompetanse til å utarbeide eigne ROS- analyser og beredskapsplaner. Eksempelvis ved årlege beredskapsdagar og gjennomgang av rutinar for å innhente ROS-analyser ved store arrangement og påfølgande samordning med nødetatar (ihht vegleiar for sikkerhet ved store arrangement frå DSB). 25. Beredskapspersonell (inkludert helse- og ambulansetenesta) må vere informerte og få informasjon om særskilte endringar i trafikkmønster, evakueringsplanar mv. 26. Helsetenesta i kommunane kan, avhengig av type arrangement og etter vurdering av ROS-analyse og beredskapsplanar for arrangementet, stille ekstra personell til disposisjon.

10.3 Oppvekst og opplæring

Overgrep mot barn 1. Dokumentasjon på at rutiner er gjennomgått årlig med alle ansatte, og ved nytilsettinger, samt vikarer

Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring 2. Installere brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet i alle skoler og barnehagebygninger, voksenopplæring som mangler dette. 3. Avklare hvilke alternative bygninger som kan brukes for hver skole/barnehage

Bortføring av barn fra barnehage/skole/SFO 4. Hele personalet i alle enheter i tilknyttet oppvekst kjenner til liste og varslingsrutiner i alle kommuner

Ulykker i forbindelse med turer og ekskursjoner for barnehager, skoler og SFO 5. Rutiner for risikovurdering før turer etableres i alle kommuner

ROS Setesdal 2020

Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring 6. Rutine for samarbeid/dialog mellom kommunen og politi for å være oppmerksom på risikoindikator (innarbeides i agenda for møtene i politiråd) 7. Opplæring av personalet for håndtering av slike hendelser etableres 8. Varslingsrutiner til klasserom/avdelingene etableres 9. Plan for alternative lokaler etableres

10.4 Helse, sosial og omsorg

Atom- og strålingsulykke 1. Beskyttelsestiltak vannforsyningssystemet 2. Revisjon av kommunenes beredskapsplaner for atomulykke og vurdering av hvor godt følgende punkt er håndtert:  Gjennomføre øvelser innen atom- og strålingsulykke  Økt kjennskap til Nasjonal helseberedskapsplan  Økt kjennskap til Varslings- og rapporteringslinjer ved atomhendelser  Plan for å kunne levere tilstrekkelige mengder mat og drikkevann til enhver tid i institusjoner/sykehjem og lignende  Tiltak for akutt fasen (i samråd med KU): o pålegge sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset o pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt o pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjonen av næringsmidler o pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer o gi råd om opphold innendørs for publikum o gi råd om bruk av jodtabletter o gi kostholdsråd, for eksempel råd om å avstå fra eller begrense konsum av visse forurensede næringsmidler o gi råd om andre konsekvensreduserende tiltak, inkludert tiltak for å hindre eller redusere forurensing av miljøet

Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner 3. Gjennomføring av nytt opplæringsopplegg til helse- og brannpersonell (dbs) Opplæringsopplegget ligger her: https://www.dsb.no/livsviktig 4. Alle 5 kommunene har omsorgsboliger i samme bygning som institusjonene. Ved fremtidige ombygginger må det vurderes endringer/seksjonering, for å unngå brannfarlig samlokalisering. 5. Avtale med annen institusjon eller nabokommune om nødplasser for sykehjemsbeboere. 6. Sprinkleranlegg (Byglandsheimen mangler dette)

Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale 7. Gjennomføring av nytt opplæringsopplegg til helse- og brannpersonell (dbs) Opplæringsopplegget ligger her: https://www.dsb.no/livsviktig

Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 8. Øke sesongvaksinedekning 9. Varslingspunkt til kommunene (fra Mattilsynet) for å få tak i smittevernkompetanse i og etter arbeidstid 10. Nødvendig hastekompetanse innen miljørettet helsevern og smittevern 11. Gjennomføre øvelser 12. Kartlegge premisser/forutsetninger for disponering/omdisponering av personell i sykehus og kommuner

ROS Setesdal 2020

Epidemi med smittsom sykdom hos dyr 13. Tiltak i hht. Kapittel II. Generelle forebyggende tiltak i Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (dyrehelseforskriften) 14. Revisjon av kommunenes smittevernplaner og pandemiplan og vurdering av hvor godt følgende punkt er håndtert:  Gjennomføre øvelser innen smitteutbrudd  Økt kjennskap til Nasjonal helseberedskapsplan  Økt kjennskap til Varslings- og rapporteringslinjer ved smitteutbrudd  Tiltak for akuttfasen (i samråd med Mattilsynet): o Bistå Mattilsynet med bl.a. lokalkunnskap og personell til sperring og vakthold. o Smitteoppsporing. Forsøke å avdekke smittekilde og spredningsmåte. o Behandle symptomer / sanere smittestoff. o Veilede eiere av smittede dyr, evt. personer i naturforvaltning om hva som er korrekt atferd når sykdommen er et faktum. o Nedslakting av smittede dyrebesetninger. o Anvise evt. nedgravningssteder for kadavre. o Evt. restriksjoner innen viltforvaltning. o Flyttings- og omsetningsforbud av livdyr og adgangsbegrensning til produksjons-lokaler for å unngå smitte hos friske besetninger. o Omsetningsforbud av smitteførende næringsmidler av animalsk opprinnelse. o Fortløpende publikumsinformasjon. o Nyhetsovervåkning. o Ivaretakelse av humane og samfunnsmessige forhold ved tragiske hendelser.

Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte 15. Utarbeide/revidere plan for forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte, herunder kompetansetiltak 10.5 Teknisk sektor

Transportulykke vegtrafikk 1. Oppgradering og sikring av dårlige vegstrekninger. 2. Trafikksikker kommune – sertifisering gjennom Trygg trafikk for de som ikke allerede har dette 3. Kommunene og virksomhetene bør gjennomgå sine planer og prosedyrer for å sikre at de er i samsvar med prinsippene i Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested (Helsedirektoratet, 2016).

Stengte veger i mer enn 3 timer 4. Fokus på rassikring av aktuelle vegstrekninger 5. Fokus på vedlikehold og utbedring av bruer, veganlegg, stikkrenner og elveløp. 6. Fokusere på usikkerheit i klima ved planlegging / utføring ved utbetring av eksisterande anlegg og nybygging.

Ras/skred 7. Bevisst arealplanlegging når det gjelder ras / skred 8. Fjellsikring på utsatte steder 9. Bygge rasvoller i utsatte områder 10. Utarbeide/ajourføre varslingsystemer for ras/skred på utsette områder

ROS Setesdal 2020

Branner i naturen 11. Vurdere aktivitetsforbod ved ein lågare skogbrannindeks 12. Forbedre informasjonen. Slå det endå «større opp» og meir fokus på framandspråklige.

Flom 13. Bygge flomvoller etter nærmare kartlegging. 14. Utarbeide flomsonekart for aktuelle bebygde områder som ligger i aktsomhetssone for flom og vurdere eventuelle tiltak.

Svikt i vassforsyninga i over 8 timar 15. Skifte ut gamle ledninger 16. Nødstrømforsyning på alle vannbehandlingsanlegg 17. Meir formalisert samarbeid i Setesdalskommunane i forhold til kompetanse og bistand 18. Kompetanseheving

Forurensing til jord, vann eller luft 19. Forbedre vegstandard og vedlikehald

ROS Setesdal 2020

11. FRAMSTILLING AV RISIKO- OG SÅRBARHEIT

Etter å ha arbeida med ROS-analysen har ein kome til følgjande konklusjonar for dei 24 uønskte hendingane som har vorte analysert:

11.1 Risiko for menneske (liv og helse)

11.1.1 Risiko for menneskeliv

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E

17, 23

D 9, 10, 19 14

5, 11 B

Følgjande 8 hendingar er plassert i farga felt: 5. Masseskader og katastrofer 9. Ulykker i forbindelse med turer og ekskursjoner for barnehager, skoler og SFO 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring 11. Atom- og strålingsulykke 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 17. Transportulykke vegtrafikk 19. Ras/skred 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar

Dei 6 hendinga som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift.

ROS Setesdal 2020

11.1.2 Risiko for helse (skadar og sjukdom)

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E 3 6, 16, 17 23

D 9, 10 12, 13, 14 7, 15, 19, 22 C 1, 8 5, 11

Følgjande 16 hendingar er plassert i farga felt:

3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband 5. Masseskader og katastrofer 6. Overgrep mot barn 7. Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring 9. Ulykker i forbindelse med turer og ekskursjoner for barnehager, skoler og SFO 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring 11. Atom- og strålingsulykke 12. Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner 13. Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr 16. Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte 17. Transportulykke vegtrafikk 19. Ras/skred 22. Flom 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar

Dei 12 hendingane som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift.

ROS Setesdal 2020

11.2 Risiko i samband med stabilitet

11.2.1 Risiko for manglande dekning av grunnleggjande trong

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E 17 2, 3, 4, 23

D 15 22 14

C 5 11

A 21

Følgjande 8 hendingar er plassert i farga felt: 2. Bortfall av strøm 3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer 11. Atom- og strålingsulykke 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 17. Transportulykke vegtrafikk 22. Flom 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar

Dei 6 hendinga som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift.

ROS Setesdal 2020

11.2.2 Risiko for forstyrring i dagliglivet

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E 17 16, 20 2, 3, 4, 18, 23 D 10, 15, 22 7, 14

C 1, 5 11

A 21

Følgjande 10 hendingar er plassert i farga felt: 2. Bortfall av strøm 3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer 7. Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring 11. Atom- og strålingsulykke 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 16. Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte 20. Branner i naturen

Dei 2 hendingane som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift.

ROS Setesdal 2020

11.3 Risiko for natur og miljø

11.3.1 Risiko for langtidsskadar på naturmiljøet

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E 17 20, 24 D

C 11 B

A 21

Følgjande 3 hendingar er plassert i farga felt: 11. Atom- og strålingsulykke 20. Branner i naturen 24. Forurensing til jord, vann eller luft

Den eine hendinga som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift.

11.3.2 Risiko for langtidsskadar på kulturmiljøet

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E

A 21

Ingen av hendingane er plassert i farga felt.

ROS Setesdal 2020

11.4 Risiko for materielle verdiar (økonomi)

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 2, 4, 6, 16, E 3 18, 23, 24 17, 20 7, 12, 13, 19, D 9, 10, 14, 15 22 C 8 5 1 11

A 21

Det er dei samla økonomiske konsekvensane for samfunnet som er vurdert her.

Følgjande 16 hendingar er plassert i farga felt: 1. Brann i administrasjonslokaler (kommunehus/rådhus) 2. Bortfall av strøm 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer 6. Overgrep mot barn 7. Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring 11. Atom- og strålingsulykke 12. Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner 13. Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale 16. Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte 17. Transportulykke vegtrafikk 18. Stengte veger i mer enn 3 timer 19. Ras/skred 20. Branner i naturen 22. Flom 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar 24. Forurensing til jord, vann eller luft

Dei 8 hendingane som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift.

ROS Setesdal 2020

11.5 Risiko for kommunen sitt omdømme

Konsekvens Sannsyn 1 2 3 4 5 E 2 4, 23

D 10

C 11

Følgjande 4 hendingar er plassert i farga felt: 2. Bortfall av strøm 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar

Dei 2 hendingane som kjem i oransje/raud sone er skrive med utheva skrift. 11.6 Hendingar med spesielt høg risiko

Følgjande 18 hendingar fikk eitt eller fleire treff i oransje/raud sone:

2. Bortfall av strøm (1) 3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband (2) 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer (2) 5. Masseskader og katastrofer (1) 6. Overgrep mot barn (1) 7. Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring (1) 9. Ulykker i forbindelse med turer og ekskursjoner for barnehager, skoler og SFO (2) 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring (2) 11. Atom- og strålingsulykke (4) 12. Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner (2) 13. Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale (2) 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen (3) 16. Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte (2) 17. Transportulykke vegtrafikk (3) 19. Ras/skred (2) 20. Branner i naturen (2) 22. Flom (1) 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar (4)

Talet på vurderingskriterier som den einskilde hendinga hadde treff i oransje/raud sone står i parentes.

ROS Setesdal 2020

12. TRONG FOR VARSLING OG EVAKUERING

12.1 Varsling

Ved ein del hendingar som er analysert i denne ROS-analysen er det viktig å få ut informasjon raskt til folk m.a. for å hindre at hendinga utviklar seg ytterlegere i negativ retning. Dette gjeld følgjande hendingar:

Nr Hending Merknad 1. Brann i administrasjonslokaler (kommunehus/rådhus) 2. Bortfall av strøm Må vurderast 3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband 4. Sammenbrudd i kommunens datasystemer Må vurderast 5. Masseskader og katastrofer Må vurderast 7. Brann i skoler, barnehager og voksenopplæring 10. Pågående livstruende vold (PLIVO) i barnehage, skole, SFO, voksenopplæring 11. Atom‐ og strålingsulykke 12. Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner 13. Brann legesenter/ helsesenter/legevaktslokale 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr 16. Fysisk overgrep / vold/ trusler om vold mot ansatte 18. Stengte veger i mer enn 3 timer 19. Ras/skred 20. Branner i naturen Må vurderast 22. Flom Må vurderast 23. Svikt i vassforsyninga i over 8 timar 24. Forurensing til jord, vann eller luft Må vurderast

Nokre av desse hendingane vil kunne utvikle seg så raskt at varsling med ein gong er nødvendig.

Berre uønskte hendingar som har minst eit treff i farga sone er med i lista ovanfor.

I ein del tettbygde strøk er det sett opp tyfonar som vert nytta av Sivilforsvaret til varsling av flyalarm, viktig melding – lytt til radio og faren over. Det er ingen slike tyfonar i Setesdal- kommunane.

Det fins i dag teknologi som gjer at ein kan nytte varsling via mobiltelefonar og fasttelefonar. Setesdal-kommunane har innført denne teknologien som kan nyttast for å sende ut SMS eller talemelding til innbyggjarar som er registrerte med adresse i folkeregisteret og dei som har registrert at dei vil ha varsel for aktuell adresse innanfor dei områda ein definerer ved utsending av den einskilde informasjonen. Det vil seie at dei som er på hytter, på gjennomreise mv. ikkje vert nådd av denne informasjonen.

Også nasjonale og lokale radiostasjonar vil kunne vere nyttige medhjelparar i slike situasjonar.

ROS Setesdal 2020

12.2 Evakuering

Ved ein del hendingar som er omtala i denne ROS-analysen vil det kunne vere nødvendig å setje i verk evakuering av meire enn ein eller nokre få bygningar. Evakuering vil vere aktuelt ved følgjande uønskte hendingar:

Nr Hending Merknad 2. Bortfall av strøm Må vurderast 3. Sammenbrudd i telenettet og/eller i nødetatens samband Må vurderast 5. Masseskader og katastrofer Må vurderast 11. Atom‐ og strålingsulykke 12. Brann i institusjon med heldøgns boform og private institusjoner 18. Stengte veger i mer enn 3 timer Må vurderast 19. Ras/skred Må vurderast 20. Branner i naturen Må vurderast 22. Flom Må vurderast 24. Forurensing til jord, vann eller luft Må vurerast

I slike tilfelle er det viktig med rask og nøyaktig informasjon til folk. Ein viser her til avsnitt 12.1. I tillegg kjem trong for evakuering av einskildbygningar i samband med t.d. brann.

Berre uønskte hendingar som har minst eit treff i farga sone er med i lista ovanfor.

13. FRAMTIDIGE ENDRA RISIKOFAKTORAR

ROS-analysen skal ikkje berre ta for seg risikobilete i dag. Ein skal i tillegg analysere endringar i framtidig risiko og sårbarheit.

I denne samanheng er følgjande vurdert:  Forventa klimaendringar vil føre til auke i sannsynet for ekstremver, og dermed auka fare for at det oppstår skade på infrastruktur og bygningar, hyppigare og større flaumar enn tidlegere, hyppigare og større skogbrannar, samt at det kjem uønskte dyr, insekt mv. også til Noreg  Auka internasjonal reiseverksemd aukar sannsynet for at innbyggjarane vert smitta av sjukdomar som i neste omgang kan spreiast i lokalmiljøet  Auka fare for terrorhandlingar og hybride truglsar  Auka fare for datakriminalitet

ROS Setesdal 2020

14. HENDINGAR UTANFOR KOMMUNEN

I tillegg til uønskte hendingar i Setesdal-kommunane, skal ein i ROS-analysen analysere risiko ved uønskte hendingar som oppstår utanfor eige område og som vil påverke innbyggjarane i Setesdal-kommunane i monaleg grad.

Mellom desse hendingane er:  Ulykker / naturkatastrofar der personar frå Setesdal-kommunane er involvert  Svikt i matforsyning og drivstofforsyning, samt finansielle tenester  Svikt i straumforsyning  Svikt i samband / IKT  Atom- eller strålingsulykke  Ureining av vassdrag eller luft  Hendingar som påverkar samferdsle (for eksempel vulkanutbrot som påverkar flytrafikk, vegstenging i nabokommunar)

For nokre av desse hendingane vil det ha lite å seie for kommunen si krisehandtering om hendinga skjer i eller utanfor eigen kommune, mens for andre av hendingane vil det kunne by på større utfordringar dersom hendinga skjer langt frå eigen kommune.

15. UØNSKTE HENDINGAR SOM PÅVERKAR KVARANDRE

15.1 Samanhengar på tvers av sektorar

Mange samfunnssektorer er svært avhengige av kvarandre sine tenester. Matrisen nedanfor viser denne samanhengen:

Straum- Tele- og Transport- Vatn- og forsyning datanett nettet avlaupsnett Straumforsyning X X Vatn og avlaup X X Tele- og datateneste X Transporttenester X X X Banktenester X X Helsetenester X X X X Kommunikasjon X X Matvareforsyning X X X Leiing og politi X X X Brannberedskap X X X X Drivstofforsyning X X

Som matrisen viser, er alle dei andre samfunnsfunksjonane avhengig av straumforsyninga og dei aller fleste er avhengig av at tele- og datanettet fungerer.

Eit døme på sektorar som er gjensidig avhengig av kvarandre er at IKT-sektoren er avhengig av at det er straum tilgjengeleg, medan straumsektorene er avhengig av at IKT-systema fungerer.

ROS Setesdal 2020

15.2 «Dominoeffekten»

Når det skjer ei uønskt hending, kan denne i mange tilfelle føre til andre uønskte hendingar som direkte eller indirekte følgje.

Eit eksempel på dette er:  Sterk vind, som fører til at  tre bles ned, som fører til at  straumforsyninga vert broten over lang tid, som fører til at  mobiltelefonnettet sluttar å fungere etter ganske kort tid, som fører til at  det vert vanskelegare å varsle uhell og ulykker

Det fins mange slike tilsvarande rekkjer med uønskte hendingar. Kommunen si kriseleiing må vere spesielt merksam på desse tilhøva når dei planlegg tiltak i samband med ei uønskt hending som allereie har skjedd, eller er under utvikling.

16. RISIKOHANDTERING 16.1 Redusert risiko og sårbarheit

Å sikre kommunen si evne til å gjere ein hensiktsmessig og tilstrekkeleg innsats, samt oppretthalde verksemda si når det oppstår uønskte hendingar, er eit av hovud-formåla med utarbeidinga av ROS-analysen og deretter beredskapsplanar. Eksempel på dette er kommunal helse- og omsorgsteneste, brannberedskap, vassforsyning, renovasjon og undervisning. Nokre av tiltaka vil vere sikring av nødstraum til utsette bygningar, og planar for alternativ lokalisering av kommunen si kriseleiing dersom rådhuset vert «sett ut av funksjon» for eksempel på grunn av brann, truslar mv.

16.2 Beredskapsplanar og andre planar

Beredskapsplanar i kommunane må oppdaterast på grunnlag av denne ROS-analysen.

Som det kjem fram i sivilbeskyttelseslova § 14, er det krav om at ROS-analysen skal leggjast til grunn for kommunen sitt arbeid med samfunnssikkerheit og beredskap, derimellom ved utarbeiding av planar etter plan- og bygningslova (kommuneplanar, kommunedelplanar, reguleringsplanar).

16.3 Øvingar

For at ei uønskt hending skal verte handsama på ein best mogeleg måte er det særdeles viktig at kriseleiinga og andre aktuelle medarbeidarar og samarbeids-partnarar gjennomfører regelmessige øvingar.

ROS-analysen for Setesdal-kommunane bør vere utgangspunktet for val av scenario for øvingar av kommunen si kriseleiing.

ROS Setesdal 2020

16.4 Revisjon. Iverksetjing av tiltaksplanen

I sivilbeskyttelseslova er det også krav om at ROS-analysen skal oppdaterast i takt med revisjon av kommuneplanar og ved endringar i risiko- og sårbarheitsbiletet.

Det er viktig at denne ROS-analysen vert revidert i samsvar med det som er lovbestemt. Dette ansvaret er lagt til rådmannen i kvar av Setesdalkommunane.

Det er viktig at når det skjer spesielle eller uvanlege hendingar i andre kommunar i Noreg eller i utlandet, så tenker ein gjennom om dette er ei hending som også kunne hendt hos oss, og som bør føre til at ROS-analysen vert supplert eller justert.

Ansvaret for oppfølging av tiltaksplanen i kap. 10 må fordelast. Kostnader ved dei ulike tiltaka må i nødvendig grad kalkulerast og innarbeidast i kommunen sitt budsjett og i økonomiplanen. Framdrift og prioritering av tiltaka må avklarast.

16.5 Risikostyring

Større uønskte hendingar i Noreg dei siste åra har vist at arbeidet med beredskap og samfunnssikkerheit ikkje har vore tilstrekkeleg prioritert innanfor viktige etatar. I denne samanheng er haldningar og leiarskap svært viktig. Når den uønskte hendinga er i ferd med å utvikle seg eller har skjedd, er det særs viktig at dei som er gjeve mynde til å vedta og setje i verk nødvendige tiltak, gjer dei riktige vurderingane og set i verk riktige tiltak så raskt som mogeleg.

Ei fallgruve i mange organisasjonar er at leiinga delegerer arbeidet med risiko, sårbarheit og beredskap for langt nedover i organisasjonen. Dette medfører at leiinga ikkje i tilstrekkeleg grad er involvert i risikostyringa.

Det er i tillegg viktig at risikostyringa vert ein naturleg del av alle vedtak, mellom anna i budsjettsaker, arealplanlegging mv.

17. REFERANSAR

(1) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelseslova) (2) Forskrift om kommunal beredskapsplikt (3) Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen, Veileder fra DSB 2014 (4) SSB (5) Kartlegging av transport av farlig gods i Norge, TØI 2013 (6) ROS Agder 2017

ROS Setesdal 2020

18. VEDTAK

Vedtatt av Kommunestyret i Bygland den 14.05.20 Vedtatt av Kommunestyret i Bykle den 27.02.20 Vedtatt av Kommunestyret i Evje og Hornnes den 27.02.20 Vedtatt av Kommunestyret i Iveland den 16.04.20 Vedtatt av Kommunestyret i Valle den 01.04.20

19. VEDLEGG

1. Utdrag av sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. 2. Oversikt over lover og forskrifter

ROS Setesdal 2020

Vannressursloven 22.12.16

22.12.16

03.06.16 Forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen 07.12.12