Osmund Faremo

Om arbeidarrørsla i Setesdal

Dalen og folket Setesdal og setesdølen er på mange vis blitt stempla som eit avsides strøk av landet vårt med heller primitive forhold og eit folkeferd som knapt har vore utanfor heimbygda si. Dette er heldigvis heilt feilaktig. Det var med setesdøler i slaget ved Hafrsfjord i 872 - og vidare til Island og i viking- ferd. Og det var setesdølar med i spanskekrigane i Europa m.a. Det har så vore stor utvandring til Amerika både i dette og i førre hundraåret og mange har markert seg sterkt også der. Stemplet om avsides strøk og primitive forhold kjem nok meir av heller overfladiske vurderingar på bakgrunn av at gjennomgangsvegen til Telemark og Vestlandet først kom i 1938 - og på bakgrunn av dei mange litterære omtalar dalen fekk. Spesielt gjennom det ganske eineståande bokverket «Gamalt or Setesdal» som forskaren Johannes Skar har gjeve ut, men og gjennom mange andre bøker av forfattarar som Hans E. Kinck og Hans Henrik Holm m. fl. Gamal tradisjon, motvilje mot presteskap og embetsverk har også vore utgangspunkt for mange harmdirrande og per­ sonlege rapportar til overordna myndigheit. I sum har dette gjeve eit for einsidig og farga bilete av dalen og dølen. Setesdal er som andre delar av landet vårt, ei samling av både godt og mindre godt. Men med ein rik og nyttig tradisjon - og med eit folkeferd med god menneskeleg utrusting som nok vil både overleve i dagens sentraliseringshysteri og mar­ kere seg sterkt også i tida som kjem.

Thranittrørsla i Agder Marcus Thrane starta eit aktivt og radikalt politisk nybrotsarbeid i 1848 - og Thranittrørsla spreidde seg som eld i turt gras rundt om i landet. 11849 var Thrane på turné i Agder og det blei stifta mange foreningar - i hovudsak i byane langs med kysten. Thranittrørsla fekk ikkje så spontan og sterk oppslutning i dei indre bygdene her på Agder som i byane ved kysten. Men formannen i Kristiansand Arbeiderforening, tømmermann 194

Osmund Faremo (f. 1921) var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Aust-Agder i 20 år, fra 1965 til 1985. Han arbeidet i NSB under krigen før han i 1943 ble arrestert, døds­ dømt for illegalt arbeid og sendt til tysk NN-fangen- skap. Han satt i dødslei­ rene Natzweiler, Dachau, Mauthauser og Melk og ble reddet av «De hvite bus­ sene» våren 1945. Han gikk telegrafistlinja på jernba­ ne skolen i 1945/46 og ble stasjonert som telegrafist i Byglandsfjord. I flere år etterkrigen hadde han store plager etter mishandlingene i de tyske leirene, men fikk etterhvert kreftene tilbake og engasjerte seg i politisk arbeid. Han har vært med­ lem av Bygland kommune­ styre fra 1951-1975 med to perioder som ordfører.

Fritz Jensen, fekk stifte lag i Iveland og Herefoss og i Vennesla og Hægebostad. Thranittforeninga i Iveland er på mange måtar eit merkeleg innslag i samfunnsutviklinga i bygda. Fleirtalet av medlem­ ene var større gardbrukarar. Det var også med ein del husmenn under desse gardane, men det var altså ressurssterke personar i Iveland som stod bak foreninga og det er grunn til å tru at det difor også måtte ligge andre politiske grunnar bak - og at dette var misnøgje og opposisjon mot embetsverket. Det er og all grunn til å tru at denne innstillinga var nokolunde lik i dei andre bygdene i Setesdal, ikkje minst på bakgrunn av spenningane omkring gruvedrifta i Flatebygd og nikkelraffineriet på Evje i desse tidene - og likeeins omkring gruvedrift og jern-og koparutvinning nær sagt over heile Setesdal. I Byglandssoga er desse ti stadene nemnt: Amalie gruve (aust for Straumsfjorden), Gamle gruve (3 km. sørvest for Amalie gruve), Kong Oscars gruve, Kvæven skjerp, Bratte- brokfjell skjerp, Rysstad skjerp, Fossvassosen skjerp, Flotkjem skjerp, Syvråbukten skjerp og Bø gruve i Valle. Malmen frå gruvene blei køyrt med hest og på vinterføre til Åraksbø i Bygland der det blei bygt smelteverk - Setesdalen Kobberverk - i slutten av 1840-åra. Omlag 100 mann hadde arbeid på smelteverket og i tillegg kom sa transportane til og frå, og mykje kolbrenning m.a. Denne «gullalderen» i Bygland varde berre ca. ti år og avviklinga skapte både mange og ganske store problem. Desse forholda i tillegg til strevet på dei mange husmanns­ plassane i Setesdal og dei lange og harde arbeidsdagane i jordbruket og i skogen, skapte nok både vonløyse og bitter- heit. Husmennene var arbeidssame, trugne og smånøgde folk som sleit og kava utan å kny. Men då Amerika-feberen greip om seg, kutta mange alle heimlege band og for over «blå­ myra».

Lokalorganisasjonar av Det norske Arbeidarparti På bakgrunn av aktiviteten og den politiske kampen i samband med organiseringa av Thranittforeninga i Iveland, er det vel ikkje så overraskande at Iveland også blei først i Setesdal med å få i gang organisert partiarbeid. I eit svært interessant jubileumsskrift som Iveland arbeidarparti fekk laga til 80-års jubileet i 1986, er det grunngjeve med at det var mange radikale og dyktige menn i bygda på den tida - og at ein av desse, sjersjant Olaf Eieland, var spesielt sentral i samband med førearbeidet og stiftinga av Iveland arbeidarparti. Eieland var fødd i 1855 og voks opp på husmannsplassen Myra under gården Skaiå. Han var heldig og kom inn på underoffiserskulen i Kristiansand. Det var i stor grad den sjansen ein husmannsson eller ein fattig bygdeungdom hadde for å få seg ei utdanning - ja, heilt fram til andre verdenskrigen. Han var kjend som ein dyktig underoffiser, var radikal ven­ stremann i ungdomen og hadde prøva seg i Amerika i ara 1891-1899.1 jubileumsskriftet står vidare dette:

«Det må ha vore uvanlege dimensjonar over Olaf Eieland, både som politisk teoretikar og som politisk organisator og agitator. I Amerika må han ha fått det kapitalistiske system i «vrangstrupen», og etter å ha førebudd seg nokre år, kastar han seg med stor tyngde inn i politikken. I 1906 stiftar han Iveland arbeidarparti som det første i regionen. Men Eieland såg langt utover kommunepolitikken og kommune­ grenser. Skulle den politiske arbeiderbevegelse få framgang, måtte sameinte lokalpartifå innverknad parikspolitikken gjennom Stortingsval. ... Over alt var han på ferde som foredragshaldar og agitator. Ikkje minst var han ein meister til å bruke pressa i sitt politiske arbeid.» 196

Det er vidare opplyst at han hadde med seg skolerte folk som lærar Knsten Løland og Hans Mykland jr. og at desse tri saman med anleggsarbeidar Amt Larsen i Hornnes var dei som grunnla den organiserte arbeidarrørsla i heile Setesdals- regionen. Ved stortingsvalet i 1906 tok Olaf Eieland og Amt Larsen initiativet med å stille liste for «Sætersdalen kreds». Lista fekk rimeleg god oppslutning (54 av 189 godkjende røyster). Den 31. januar 1909 blei «Sætersdalen kreds arbeiderparti» stifta på Evje med representantar frå Iveland, Hornnes og Evje. Året før hadde Iveland søkt og blitt med i Nedenes amts arbeider­ parti (no: Aust-Agder arbeiderparti) som blei stifta i Arendal 20. januar 1907. Foreningane bak var i første rekke frå Arendal og Grimstad-området og bygdene langs med Nidelva. Men frå 1909 fekk altså Setesdal godkjent å ha sitt eige kretsparti. Som det går fram av opplysningane frammanfor blei Ive­ land arbeidarparti stifta i juli 1906. Homnes arbeidarparti kom så etter frå 1. januar 1909 og Evje arbeidarparti seinare ut i 1909. Når det gjeld Bygland må partiorganiseringa ha skjedd nokolunde i same tida. Bygland var ein kommune med fire kyrkjesokn - og kvar sokn hadde sitt eige partilag. Det inneber at kommunen hadde desse laga: Årdal arbeidarparti, Bygland arbeidarparti, Sandnes arbeidarparti og Austad arbeidarparti. Årdal AP og Bygland AP er omtala i referat både frå 1910 og 1911 utan at nokon stiftingsdato er oppgjeve. Når det gjeld Austad AP står fylgjande i eit referat frå 1912:

«Partiets (d.v.s. kretsens) organiserte medlemsantal er omtrent det same som i foregående aar. En ny partiforening på 16 medlemmer blev dog i midten av december maaned stiftet på Austad - noksaa langt oppe i selve Sætersdalen. Denne forening er nu den yderste forpost mot nord i dalen.»

Det tilseier då at både Hylestad og Bykle er stifta etter 1912. I historieskriftet om Aust-Agder arbeiderparti 1907-1987 skrivar Jens Kvale at Bygland og Hylestad i 1915 blei repre­ sentert i styret for kretspartiet og at det då var11 partiavdelingar i kretspartiet for Setesdal. Med så mange som11 partiforeningar, er det rimeleg å tru at også andre lag i dalen er komne med. I referat for kretspartiet i 1914 heiter det m.a. slik:

«Arbeiderpartiet har hat et godt aar i 1914, idet der er indmeldt 2 nye foreninger, nemlig Aaraksbø med 37 medl. og Evje socialdemo- 197

kratiske ungdomslag med 30 medl., begge disse er stiftet efter foredrag av red.sekretær Øisang. Ingen forening er utmeldt og medlemstallet er gaat opp fra 122 ved aarets begyndelse til 249 (derav 9 kvinder) den l.jan. 1915.»

Kretspartiet heldt fram som fellesorganisasjon for Setesdal til 1927.

Den store jernbaneutbygginga Som ei vidareføring av tankjerekka eg har vore inne på frammanfor, så var Setesdalen korkje avstengt eller inne­ stengt frå omverda. Ei omfattande gruvedrift med sine mange­ arta tilleggsaktivitetar på fleire område og med innslag av utanlandske fagfolk og ekspertise, gav mange og viktige impulsar. Liberale og svært aktive menneskje som Lars Lie- støl i Bygland og Jørgen Løvland i Evje betydde svært mykje for distriktet, Liestøl som lensmann og ordførar i Bygland, og båe som stortingsmenn og statsrådar i desse viktige og avgjer­ ande åri i dalen si utvikling. Liestøl var medlem av den store jembanekommisjonen, og Løvland var svært aktiv i Stortinget for å få gjennom både bygginga av Setesdalsbanen og Åmli- banen før og etter århundreskiftet. Jernbaneutbygginga hadde enormt mykje å seie både for sysselsetting og næringsliv. Endestasjonen for Setesdalsbanen blei Salbergmoen ved utløpet av Byglandsfjorden - og der blei stasjonsbyen Byglandsfjord planlagt og starta på i 1893, slik at ein del alt var bygt da banen blei offisielt opna - med pomp og prakt og med statsrådsbesøk - den 25. november 1896. To år seinare - i 1898 - kom så Byglandsfjord Dampsag & Høvleri. Dette i tillegg til gruvedrifta og malmtransportane frå Evje og framvoksten av mange ulike slag småbedrifter - også Landeskogen tuberkulosesanatorium i Grendi, gav distriktet ein heilt ny «giv». Dessverre blei banen nedlagt i 1962 (ein skikkeleg tabbe på alle vis, etter mi meining!). Men det blir i alle fall feiring av 100 års jubileet for Byglandsfjord tettstad, tri heile dagar til endes i juni d.å. Jernbanebygginga betydde svært mykje både for amts- partiet og for kretspartiet den gong. Bygginga av Setesdals­ banen, Åmlibanen, Flaksvannsbanen og seinare Sørlandsba­ nen, snudde «opp ned» pa stivna og konservative bygdesam­ funn. Anleggstida førde med seg både omveltingar i det daglege liv i desse bygdene, og til nye økonomiske forhold og nye ekteskaps- og familiekonstellasjonar. Politisk blei det etter kvart også store endringar. Det er vakse fram sterke, arbeidarstyrde kommunar langs med jern­ banelinjene overalt i Aust-Agder. Langs med Setesdalsbanen er Evje og Vennesla i Vest-Agder talande eksempel. Men også Iveland, Hornnes og Bygland har hatt og har sterke partiorgan­ isasjonar med sterk posisjon i kommunestyre og formann­ skap. Det same gjeld Åmlibanen og sidesporet til Grimstad i den tida Grimstadbanen gjekk. Der er Froland og Åmli klare eksempel, og når så Sørlandsbanen kjem til med Gjerstad, Vegårshei og Mykland, er det ein heilt klar skilnad samanlikna med Vest-Agder. Der var det langt mindre jembanebygging og Sørlandsbanen blei ikkje ført vidare vestover frå Kristian­ sand før under og etter den andre verdenskrigen. Forfattaren Kristoffer Uppdal - som seinare skreiv m.a. romansyklusen «Dansen gjennom skuggeheimen», var den gong anleggsarbeidar og med på jembanebygginga i Froland og Åmli. I eit innlegg i avisa Tiden i Arendal skreiv han: «Det er meg ei trøyst at fleire og fleire av arbeidarane kjem med i den fylkingen som vil upp og fram. Og just difor vil eg tala, og det er til arbeidarane eg vil tala, framtidsfolket som er skapt av ei ny tid.» Jernbanens personale - både i anlegg og drift - har hatt heilt avgjerande innverknad både på den økonomiske, sosiale og politiske utvikling. Sterk fellesskaps- og serviseinnstilling saman med aktivt organisasjonsarbeid, har sett djupe og varige spor etter seg gjennom det samfunnsengasjement så mange jernbanefolk har hatt. Mitt personlege og spesielle poeng i denne samanheng er då at Arbeidarpartiet langt på veg kan «takke» jernbanefolket for den styrke og posisjon partiet jamt over har hatt og har i Setesdal og i heile Aust-Agder fylke.

Minner frå dei harde trettiåra Børskrakket i Amerika i 1929 og den store krisetid og arbeids­ løyse som oppstod både i Amerika og Europa, skapte verkeleg farlege tilstander. Fascismen og nazismen med Mussolini og spesielt Hitler i spissen, kjempa seg fram på falske premissar, men likevel med til dels aktiv tilslutning frå konservative parti i dei fleste land i Europa. Også vårt land fekk «smake» både resultatet av økonomisk krise og tragedien av massearbeidsløyse - og resultatet av einsidig og styrt politisk propaganda. Det var ei Bondeparti- regjering som gjennomførde dei beinharde økonomiske inn­ strammingane. Det gjekk ut over skulane, sjuketrygda og fattigkassa - og pengestøtta til arbeidslause og andre som 199

trong hjelp, blei erstatta av matsetlar som gav høve til å henteFra byggingen av Treungen- banen i Aust-Agder 1910- visse matvarer hjå kjøpmannen. 1913. Banen (smalsporet) Eg minnest godt denne tida i det eg er fødd i slutten av 1921.gikk mellom Treungen og Og det er rissa sterkt inn i minnet mitt då eg blei så stor at eg Arendal. Strekningen Ar- endal-Åmli ble fullført i skyna kor rettslause og hjelpelausesmåkårsfolk var i dette 1910, strekningen Åmli- systemet. Det var lite eller ikkje kontantar mellom vanlegeTreungen blefullført i 1913. bygdefolk den gong, men eigedom og familieposisjon sette likevel ei klar og udiskutabel grense mot dei små og hjelpe­ lause i lokalsamfunnet. Den som var fattig og «liten» skulle versågod stille heilt bak og takke og bukke for smulane som måtte kome frå «rikmannsbordet» - og det galdt stort set i alle forhold i bygdesamfunnet. Eg var eldst av ein syskinflokk på sju - og vi flytta frå småbruk til småbruk i Hylestad og Bygland seks gonger før eg blei konfirmert og reiste ut av Setesdal, først på folkehøgs­ kulen på Galteland i Evje og så til 3. Divisjons befalsskule i Kristiansand der eg var då den andre verdenskrigen braut ut 9. april 1940. Far var med på steinpukking for vegvesenet i trettiåra for tri kroner dagen, men heldigvis hadde han ei lita tilleggsinn- tekt for tilsynet av eit større heieområde i Rysstadheiane for C.M .Pay, og han hadde også lært seg urmakarfaget og dreiv en 200

god del med klokkereparasjonar. Mor var rundt på gardane og arbeidde for at vi kunne ha eit par kyr på heiebeite om sumaren og for å byte til seg poteter og kom til mat for familien. Vi ungane måtte så hjelpe til over alt etter som vi voks til. Dette saman med jakt og fiske som far hadde lovnad på, gjorde at vi klarte oss utan å gå den tunge vegen om fattigkassa og matlappar, slik mange fattigfolk og småkårsfolk måtte. Eit spesielt minne for meg er også at eg gong etter gong måtte ta den tunge turen til handelsmannen med ein lapp over ein del nødvendige varer mor måtte ha og be om at betalinga måtte «skrivast». Eg venta - mange gonger lenge - til eg var åleine i butikken før eg våga meg til å kome med ærendet mitt. Var den uteståande summen stor, fekk eg «nei» på ein skån­ som mate. Difor var eg og så redd for å få «nei» når andre var til stades og fekk høyre det. Det stod ute ein forholdsvis stor sum heilt til etter krigen - og eg var lykkeleg då eg kunne gjere opp for oss og dermed ha skværa opp for dei «harde trettiåra» i vår familie. Som sekretær for Fædrelandslaget reiste Anders Lange her rundt på Agder. Det var reine sirkus på slike møter. Og som gutunge var eg tilstades på fleire av møtene. Det var for det meste Aani Rysstad og Tarald Nomeland frå Valle som møtte opp for å imøtegå skremselspropagandaen hans mot Arbeidar­ partiet. Og det tok ikkje serleg lang tid før desse skarpe debattantane hadde sett han til veggs, men då gjekk møtene over til sirkus. Han kasta jakka, bretta opp skjorteermane og baud på slagsmål. Det blei aldri noko serleg meir enn komedie av det i møtene eg minnest frå Setesdal, men i Kristiansand og Vennesla minnest eg godt korleis han blei «staurjaga» med tomatar og rotne egg.

Den politiske situasjon og utvikling i Setesdal Før krigen hadde Arbeidarpartiet fått ein ganske sterk posisjon i alle Setesdalskommunane. Men det var berre i Evje og Hylestad partiet hadde fatt fullt fleirtal. Evje blei ein av dei sikraste og beste A-kommunane i landsdelen, for det meste under god styring av lærar Thorvald Haavardstad som fekk 32 ar som ordførar - noko nær Noregs-rekord. 1 Hylestad blei det fleirtal i 1934 og Aani Rysstad overtok som ordførar. Rysstad var formann i kretspartiet under partis­ triden i 1920-åra - leiande i partiet og partiarbeidet i heim­ kommunen Hylestad i en mannsalder og stortingsmann for Arbeidarpartiet i perioden 1945-1949. Han stod - nær sagt sjølvsagt - også på ei nazistisk dødsliste under krigen. 201

Hornnes hadde også A-ordføraren etter valet i 1916 utan å ha fullt fleirtal. Det var Amt Larsen som overtok der. Valle var konservatismens høgborg i Setesdal og Arbeidarpartiet hadde vanskelege arbeidsforhold i det heile. På den bakgrunn vil eg gjeme ta fram Tarald Nomelands utrøyttande politiske arbeid og kampglød. Sjøv om han ikkje hadde så stor gruppe bak seg, så var det på mange vis han som dominerte heile kommunesty­ ret, og det var han som førde møteprotokollen i mange år. Han var med i 37 år. Han var flink og skarp - om nok litt «firkanta» i forhandlingssamanheng - og fekk fleire på «nakken» av den grann. Som lærar i Valle blei han anklaga for ikkje å undervise boma rett i bibelsoge når det galdt omtalen av korleis Abra­ ham var innstilt på å ofre sonen sin. Etter vår oppfatning ville Abraham ha gjort ei stor synd, forklarte Nomeland elevane. Klage gjekk både til skuledirektør og biskop i 1937 og enden var at Nomeland måtte moderere seg noko og love å rette seg etter det som stod i lærebøkene. Nomeland var den som fekk skipe Valle Arbeidarlag i 1928 og han var formann i 25 år. Også han blei offer for nazistyret under krigen og hamna i Kirkenes. Det vil føre for langt å kome detaljert inn på den politiske situasjonen i Setesdal i etterkrigstida i denne artikkelen. Eg vil difor berre nemne at Arbeidarpartiet har vore ei politisk energikjelde i heile utviklinga i Setesdalsregionen. Partiet har vore - og er - i leiande posisjonar i alle kommunane i dalen. Førre perioden hadde Arbeidarpartiet ordføraren i Bykle, Valle, Evje og Hornnes. Denne perioden er det Bykle og Bygland og halve perioden i Evje og Hornnes. Ved kommunere- guleringane i 1960-åra blei Hylestad og Valle slått saman og fekk namnet Valle. Og Evje og Hornnes blei slått saman og har båe namna i det nye kommunenamnet. På bakgrunn av Chris- tiansen-utvalets innstilling er det grann til å vente nye saman­ slåingar - og kanskje også samanslåing av Agder-fylka ?

Vilje til handling Det som historisk set skil Arbeidarpartiet frå andre parti i norsk politikk er ikkje sosialisme, statsdrift eller heidenskap, men evne og vilje til handling. Denne setninga har eg «lånt» frå ein artikkel av Einar Olsen. Det er også mitt syn at vilje til handling er heilt sentralt for Arbeidarpartiet som står for «Heile folket i arbeid», for likeverd og likestilling og for økonomisk og sosial utjamning. Skal ikkje desse grunnleggjande programpostane bli ståande som uforpliktande papirformu- leringar, ja, så må det aktiv handling til. Men det er i grunnen tradisjonsbundne bygdesamfunn ikkje interessert i. Det har eg fått erfare fullt ut gjennom mitt virke både som ordførar og tiltakssjef for Setesdalsområdet. Maktposisjonar og mistolka tradisjonar er bygdene sine verste fiendar. I mange etterkrigsår var det ikkje politisk mogeleg å få legge til rette bustadfelt - ekspropriasjon av jord var uhøyrt og helligbrøde mot gamal odelsjord. I mange år måtte arbeids­ folk som mekaniseringa av jord- og skogbruket gjorde over­ flødige og arbeidslause, reise ut or dalen for å få ei bustadtomt. Alternativet blei Vennesla og Kristiansand i første rekke, for der var det lagt til rette både med bustadtomter og med arbeidsplassar. Kraftutbygging og reiselivsutbygging var vore og er dei viktigaste lokalressursane å byggje på. Men du all verda kor vanskeleg det har vore å få planlagt og gjennomført konkrete tiltak. Fredningstiltak og erstatningar har vore dominerande i staden for vilje til handling.