DOCSLIB.ORG

Norway in the Creative Age, 2012

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norway in the Creative Age, 2012 Report June 2012 Norway in the creative age Irene Tinagli 1 Index Executive summary ........................................................................................................................................................................ 5 Introduction ................................................................................................................................................................................................ 7 PART1 Chapter 1: Talent ........................................................................................................................................................................ 9 The Creative Class ........................................................................................................................ 9 Human Capital ..................................................................................................................................... 13 The Talent Index .............................................................................................................................. 15 Chapter 2: Technology .................................................................................................................................................. 16 High Tech Industry ..................................................................................................................... 16 Patents ................................................................................................................................................................. 17 The Technology Index .......................................................................................................... 19 Chapter 3: Tolerance ........................................................................................................................................................ 21 Diversity index ..................................................................................................................................... 21 Bohemians index .............................................................................................................................. 23 The Tolerance Index .................................................................................................................. 25 Acknowledgements: Chapter 4: The Norwegian Creativity Index (NCI) ................................................ 28 I would like to thank Chapter 5: The NCI, economic performance and Statens vegvesen Region sør for sponsoring the territorial aspects ............................................................................................................................ 30 project, and Tor Atle The NCI and economic performance ....................................................... 30 Odberg for providing all Non economic variables: proximity the coordination and the administrative support and connectedness ....................................................................................................................... 33 that are so crucial in Chapter 6: Conclusions ................................................................................................................................................ 35 projects of this kind. Also, a special thank to Dag Petter Svendsen PART2 Norwegian Cities over time: Analyzing Trends in eMind who patiently Chapter 1: Introduction ............................................................................................................................................... 39 collected the data used in the present study and Chapter 2: Talent Indicators´ Trend .................................................................................................... 40 built the geographical maps, and to Chirantan Creative Class Trends .............................................................................................................. 40 Chatterjee for his support Human Capital Trends ........................................................................................................... 44 with data analysis. Talent Trend Index ........................................................................................................................ 45 Chapter 3: Technology Trend Index .................................................................................................... 49 Rapporten er laget High Tech Industry ....................................................................................................................... 49 i samarbeid mellom Irene Tinagli, Statens Patents .................................................................................................................................................................. 50 vegvesens prosjekt Technology Trend Index .................................................................................................... 52 Bystrategi Region sør og Abelia Chapter 4: Tolerance Trend Index .......................................................................................................... 53 Foreign Population Trends .......................................................................................... 54 Bohemian Trend ................................................................................................................................ 56 Overall Tolerance Trend Index ............................................................................. 57 Chapter 5: The Norwegian Creativity Trend Index .............................................. 60 Chapter 6: Conclusion .................................................................................................................................................... 63 Appendix I: Norwegian Creativity Index, all by city size ............................ 65 Colourbox Foto: Appendix II: Methods ............................................................................................................................................................. 77 2 Part I Foto: Colourbox Foto: 3 4 Excutive summary The research presented in this report measures and analyzes three key dimensions of Norway’s economy and society: talent, technology and innovation, and the social context in which they are embedded. It builds upon the theory of the “3Ts” of economic development advanced in The Rise of the Creative Class by Ameri- can professor Richard Florida, but it expands it by integrating the analysis with a wide range of additional connectedness. variables such as new firms formation, employment generation, house prices, geographical proximity and The work builds three composite indexes (Talent, Technology, and Tolerance) and a synthetic “Norwegian Creativity Index” that summarizes all three of them. Data and indicators have been collected for all the 429 Norwegian municipalities, and analyzed with reference to the most recent data (Part I of the report) and to the trends registered over time (Part II), thus offering a unique and detailed socio-economic picture of the country and of its trajectory. AThe CH analysisANGING has SOCIE providedTY AND many ECONOMY. interesting findings. Norway is undeniably changing: its society is getting more open and international and its economy more three hundred and twelve thousands people working in science and engineering, research and development, technology-baseddiversified and creative. industries, Almost in the one arts, fourth music, of Norwegian culture, or workforcein the knowledge-based is engaged in creativeprofessions occupations; of health - creativecare, finance occupations and law. are An Stavanger,amount that Sandnes, has grown Trondheim, by 45% Bergen,in the four Oslo, years Baerum, between and 2003Asker. and 2007, increas ingThe its changes weight concern on employment Norway’s from society 20% asto well.23%. MoreThe cities people that are exhibit coming the from highest abroad, levels especially and growth from rates non- of implieswestern a countries.growing diversity The share of background, nonwestern ideas,population culture is and almost skills. 20% in Oslo, 16% in Drammen, 13% in Lorenskog, and in many other cities is between 6 and 8%. A trend also found in medium and small cities. This PATTERNS IN ECONOMIC GROWTH. High levels of talent, diversity and creative occupations appear to be highly correlated to economic growth, new firms creation, employment and property value. The Norwegian Creativity Index (NCI) is positively corre- thatlated a withsolid newTalent firms’ base creation.and an open Interestingly, and diverse Talent social andcontext Tolerance are key have elements a strongest of new entrepreneurialcorrelation with acti the- vities.rates of It newalso worthfirm creation, mentioning, than that, high although levels of manyTechnology small cities(as measured do not perform by high equally tech industry) well on all suggesting the three dimensions considered and tend to have, on average, lower levels of creative occupations, the correlation between the Norwegian Creativity Index and the selected measures of economic performance also holds for municipality with fewer than 5,000 inhabitants. A CHANGING GEOGRAPHY. geography of the county is also changing. Despite the long-term effort of the Government to “spread out” resourcesOne of the and most population interesting throughout findings ofthe the country, research patterns is the ofobservation geographical of howconcentrations much the socio-economicemerge clearly, particularly among creative resources and innovation. For example, while Oslo
Load more

Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Høyringsuttale Til Forslag Om Forbud Mot Nydyrking Av Myrjord
    Austrheim kommune Fedje kommune Lindås kommune Meland kommune Radøy kommune Landbruks- og matdepartementet Høyringsuttale til forslag om forbud mot nydyrking av myrjord. Det vert synt til Landbruks- og matdepartementet sitt høyringsnotat om forbod mot nydyrking av myr. Denne høyringsuttale er ein fellesuttale for kommunane i Nordhordland. Dette fordi det er eit tett samarbeid mellom landbrukskontora i desse kommunane, men også fordi forbudet vil by på store og sams utfordringar hjå mange av bøndene i desse kommunane. Uttale til høyringforslaget : Kommunane i Nordhordland vil frårå eit forbod mot nydyrking av myr ! Eit forbod mot nydyrking av myr vil, som synt nedanfor, ha store negative konsekvensar for landbruket i Nordhordland. Det vil ha store økonomiske og praktiske konsekvensar for den enkelte næringsutøvar i landbruket. Den rådande landbrukspolitikk ynskjer ein effektiv matproduksjon på store driftseiningar. Då er det eit paradoks at dei som ynskjer å auka produksjonen på garden sin vert møtt med eit slikt forbod. Me ser klart dei klimautfordringar me står ovanfor, men meiner at eit forbod mot nydyrking av myr for matproduksjon er eit feilsteg. Det er for lite nyansert og råkar områder og enkeltpersonar hardt. Ein kan vidare undre seg over at det berre er matproduksjonen som vert møtt med eit totalforbod mot å grave i myrjorda. Gjeld ikkje forbodet og klimaambisjonar når myrområder skal nyttast til næringsareal, bustadbygging m.m. ? Departementet meiner forbodet bør innehalde ein dispensasjonsadgang og foreslår at det skal kunne tillatast å dyrka myr i «særskilte tilfeller». Det støttar me då det er ei oppmjuking av regelverket i høve til eit totalforbod. Departementet ynskjer tilbakemelding frå høyringsinstansane på kva som bør liggja til grunn ved ei slik vurdering : Det er store forskjellar innan begrepet myrjord – djupne og omdanningsgrad er gjerne dei viktigaste.
    [Show full text]
  • Hjelmeland 2021
    Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
    [Show full text]
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
    [Show full text]
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023
    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • – Utsatt for Et Koordinert Angrep
    4 • L ørdag 17. mars 2018 NYHETER KOMMUNESAMMENSLÅING. Frustrerte lokalpolitikere i Nye Lindesnes, Nye Lyngdal og Åseral FakTA Slik er samarbeidet ● I dag eksisterer det et 50-talls ulike interkommunale samarbeids- prosjekt og selskap mellom Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. ● Det handler blant annet om brannvesen, kommunerevisjon, bar- nevern, it-samarbeid og renovasjon. Noen er med i noe – andre i alt. ● Åseral og Audnedal har dog meldt seg ut av legevakt-samarbeidet med Mandal, mens Nye Lyngdal har meldt seg ut av it-samarbeidet. Lindesnesrådet som består av rådmenn og politikere fra Audnedal, Åseral, Lindesnes, Mandal og Marnardal vil trolig eksistere fram til 1. januar 2020. Da skiller kommunene seg med sammenslåingene som da skjer. FOTO: JARLE R. MARTINSEN – Utsatt for et koordinert angrep Mandal-ordføreren mener Lindesnes- re for å komme med utspill om – Vi har sendt brev og gjort hen- JOBBER SOM GALE regionsamarbeidet ennå. vendelser i månedsvis til Lindes- Lindesnes-ordfører Janne Fardal kommunene er utsatt for «et koordinert Før møtet i Lindesnesrådet var nes-kommunene for å få en klar- Kristoffersen sier det er for tidlig det kommet flere separate brev gjøring, men blir bare møtt med å konkludere. angrep» fra Audnedal, Lyngdal og Åseral. fra ordførerne i Åseral, Lyngdal at de ikke har bestemt seg. Men – Vi jobber som gale for å få ny- og Audnedal med krav om en det betyr at vi tvinges til å vente, kommunen ferdig. Vi har en haug klargjøring. Både Audnedal- og sier en frustrert Husøy. med ting som skal falle på plass dal og Lindesnes, som jobber mot Lyngdal-ordføreren krever svar Det ble en følelsesladet de- og er fortsatt langt unna å avgjøre AUDNEDAL den nye Lindesnes-kommunen, innen juni.
    [Show full text]
  • Revenues and Adjusted EBITDA Margin (IFRS)
    Q4 2017 Oslo 13 February 2018 Baard Schumann, CEO Sverre Molvik, CFO Agenda . Highlights . Operational update . Financial update . Market . Summary 2 HIGHLIGHTS Highlights Q4 2017 Earnings per share 4.35 . NOK Best annual IFRS result in SBO’s history Dividend per share . Strong sales in a volatile market 3.00 . All time high dividend . NOK 1.80 per share for H2’17 . NOK 3.00 per share for FY’17 . External land bank valuation of NOK 3.7bn vs. book value of NOK 1.9bn 2013 2014 2015 2016 2017 3 HIGHLIGHTS Key financials Q4 and FY 2017 Q4 2017 Full year 2017 Operating revenues Adjusted EBITDA margin Operating revenues Adjusted EBITDA margin 1 259 19.3 3 229 19.4 NOK million per cent NOK million per cent Operating revenues (NGAAP) EBITDA margin (NGAAP) Operating revenues (NGAAP) EBITDA margin (NGAAP) 689 15.1 2 971 22.9 per cent per cent per cent per cent 4 Agenda . Highlights . Operational update . Financial update . Market . Summary 5 OPERATIONAL UPDATE Sales value and units sold Total and average sales value Sales value and units sold NOK million NOK million Units 4,317 999 209 3,215 3,049 764 2,954 690 633 632 2,490 935 1,044 487 886 5.3 443 4.8 740 394 701 3.8 3.9 3.8 Q4 16 Q1 17 Q2 17 Q3 17 Q4 17 2013 2014 2015 2016 2017 Sales value of units sold Units sold Note: All numbers are adjusted for Selvaag Bolig’s share in joint ventures 6 OPERATIONAL UPDATE Rolling sales value and units sold Sales value: 12 months rolling Units sold: 12 months rolling NOK million Units 4,317 4,260 1,179 1,123 3,526 905 3,086 2,954 814 814 4.5 4.4 4.4 4.1 4.2 1,044 954 793 694 701 Q4 16 Q1 17 Q2 17 Q3 17 Q4 17 Q4 16 Q1 17 Q2 17 Q3 17 Q4 17 Total sales value Average sales value *Total columns show Selvaag Bolig’s gross sales Note: Sales value is adjusted for Selvaag Bolig’s share in joint ventures **Columns excluding dotted areas show Selvaag Bolig’s net sales 7 OPERATIONAL UPDATE Construction starts Construction starts per quarter Units 318 217 196 186 Hovinenga, Oslo 77 .
    [Show full text]
  • Mai / Juni 2020
    2020 DEN ÅRLEGE HENTERUNDA Askvoll – Fjaler – Førde – Gaular – Hyllestad – Jølster – Naustdal Tlf. 57 72 41 50 [email protected] www.sum.sf.no Innsamling av Farleg avfall MAI / JUNI 2020 Sjåfør tlf. 951 16 431 Neste side: – Køyrerute / stoppestader – Dette kan du levere på bilen – Dette kan du ikkje levere på bilen Du finn SUM på Einestølen ved å ta av frå Rv 5 midt mellom Førde og Naustdal, følg skilting mot «AVFALLSPLASS» ca. 3 km. Opningstider Førde og Naustdal: Som abonnent i SUM, står du fritt til å bruke Einestølen gjenvinningsstasjon, SUMs hovudanlegg. den stasjonen som passar deg. Mottak for dei fleste avfallstypar. Askvoll /Olsetvikane Mandagar kl. 12.00 – 18.00 OPNINGSTIDER: Fjaler /Flekke Tysdagar kl. 12.00 – 18.00 mandag 09.30–17.00 tysdag 10.00 – 18.00 onsdag 08.30 – 16.00 torsdag 08.00–15.00 fredag 07.30 – 15.00 laurdag og søndag stengt Gaular /Sande Onsdagar kl. 12.00 – 18.00 Telefontid: Mandag – fredag 10.00 – 15.00 Hyllestad /Staurdalen Onsdagar kl. 12.00 – 18.00 NB! Alle einingar stengt 24. og 31. desember, Jølster /Fossheim Torsdagar kl. 12.00 – 18.00 reduserte opningstider mellom jul og nyttår, stengt onsdag før skjærtorsdag frå kl. 12.00. Bruk gjenvinningsstasjonane: Ikkje plasser avfall ulovleg rundt hytte- og glascontainerar! • Dunkane skal vere framsette før kl. 07.00 på tømedagen • Dunkar der loket ikkje går heilt att, vert ikkje tømde • Avfall oppå eller på sida av dunken, vert ikkje teke med • Har du for liten dunk, kontaktar du kommunen HENTERUNDE FARLEG AVFALL 2020 INFORMASJON Også denne våren vil Sunnfjord Miljøverk i samarbeid med Norsk Gjenvinning køyre ei ekstra henterunde der abonnentane og nærings- drivande personleg kan møte fram og levere farleg avfall direkte til hentebilen.
    [Show full text]