Åremmen skiferbrudd Detaljregulering for etablering av skiferbrudd i Åremmen, Orkland kommune Planbeskrivelse

Utarbeidet av: Promin AS Dato: 2020-11-13 Distribusjon: Orkland kommune Forslagsstiller: Grunneier 808/2, Orkland kommune

Figur 1 Oversiktsbilde fra området rundt Åremmen med området for skiferbrudd markert med gul sirkel. Bilde fra Norge i3D.

Side 1 av 23

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ...... 4 1.1 Bakgrunn ...... 4 1.2 Målet med reguleringsplanen ...... 4 1.3 Planprogram ...... 5 1.4 Fremdrift og aktiviteter i planprosessen ...... 5 1.5 Andre offentlige prosesser ...... 5 1.5.1 Driftskonsesjon ...... 5 2 Parter i planarbeidet ...... 6 2.1 Fagkyndig ...... 6 2.2 Forslagsstiller/tiltakshaver ...... 6 2.3 Driftsselskap ...... 6 2.4 Avtale mellom driftsselskap og grunneier ...... 6 3 Organisasjon ...... 7 4 Planområdet ...... 7 4.1 Geologisk bakgrunn ...... 7 4.1.1 Geologisk utstrekning av forekomst ...... 7 4.1.2 Kvalitet ...... 8 4.2 Planområde ...... 9 4.3 Strøm ...... 11 4.4 Vann og kloakk ...... 11 4.5 Vei og logistikk ...... 12 5 Alternativer ...... 12 6 Tiltakets påvirkning ...... 13 6.1 Arbeidsplasser og næringsliv ...... 13 6.2 ROS analyse ...... 13 6.3 Støy ...... 14 6.4 Støv ...... 15 6.5 Akutt forurensning ...... 15 6.6 Avrenning...... 15 6.7 Estetisk ...... 16 6.8 Naturmiljø ...... 17 6.9 Nærmiljø og friluftsliv ...... 18 6.10 Ressursbruk ...... 18 6.11 Kulturminner...... 19 6.12 Trafikk ...... 19

Side 2 av 23

6.13 Sikkerhet og drift ...... 20 6.14 Jordbruk og matjord ...... 21 7 Overvåking og oppfølging...... 21 7.1 Støv, støy og utslipp til vann ...... 21 7.2 Bergteknisk ansvarlig ...... 23 8 Vedlegg ...... 23 9 Kontakt og medvirkning ...... 23

Side 3 av 23

1 Innledning

1.1 Bakgrunn Promin AS ble forespurt av Arne Henning Holten og Ingrid Elshaug, Grunneiere av eiendommen 808/2 i tidligere Agdenes kommune, nå Orkland kommune, om å utarbeide forslag til detaljregulering av et område med en beskrevet skiferforekomst. Det foreligger avtale mellom grunneier og Miljøskifer AS om uttak av skifer fra området. Det er laget to separate geologiske rapporter av Promin AS. Undersøkelsene viser en skiferforekomst som ser ut til å egne seg godt til muresteinsformål. Det er også mulighet for noe produksjon av skiferheller. Grunneiere og tiltakshaver ønsker å omregulere området fra dagens formål til skiferbrudd/masseuttak av grunneiers mineraler§ 7.Lovens mineralkategorier Forskrift til Mineralloven § 1-8 sier følgende:

c) opplysning om tiltakets status etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Det skal fremgå hvilket formål området er lagt ut til i kommuneplanens arealdel. Det skal videre fremgå om tiltaket er omfattet av en reguleringsplan eller om området er under regulering til formålet.

Det betyr at området må være regulert til formålet for at man skal kunne drive forekomsten. I dette tilfellet må området reguleres til sone for steinbrudd og masseuttak(SOSI- kode1 1201) og kjørevei til skiferbruddet(SOSI- Kode 2011). Parallelt vil det startes arbeid med å søke om driftskonsesjon fra direktoratet for mineralforvaltning (DMF). DMF har gitt godkjenning til prøveuttak av 2000 m3 12.02. 2020 (DMF ref: 19/02926-13) for å kunne vurdere egenskapene til skiferforekomsten.

1.2 Målet med reguleringsplanen Målet med reguleringsplanen er å få omregulert området slik at drift av et skiferbrudd er mulig. Det betyr at området må være regulert til formålet for at man skal kunne drive forekomsten. I dette tilfellet må området reguleres til sone for steinbrudd og masseuttak. Det vil komme lokale arbeidsplasser i tilknytning til skiferbruddet. Muligheter for nyetablering av firma lokalt som bruker produkter fra skiferbruddet og videreforedler disse er også en mulighet. Det vil være nye muligheter for lokale eksisterende firma til å bruke produkter fra skiferbruddet tilpasset til sine kunder Bruksverdien og de økonomiske verdiene av eksisterende eiendommer og nye eiendommer lokalt som bruker produktene stiger, som igjen gjør Agdenes mer attraktivt. Steinen som tas ut av bruddet skal utnyttes 100 % og tas ut med fossilfrie maskiner så langt det lar seg gjøre med den teknologien som finnes, noe som er innovativt for skiferbrudd i dag. Miljøskifer AS, som skal drive skiferbruddet, har fått forhåndstilsagn for kjøp av et areal til næringsvirksomhet på Lensvik industriområde der bearbeiding av skifer skal gjøres. ( Agdenes Formannskap 13.12. 2019). Det planlegges bygging av moderne produksjonslokale på tomta, med miljøvennlige løsninger som heltre og solceller på taket. Den aktuelle tomten ligger i nær tilknytting til kai i Lensvik. Mulighetene som da ligger i å sende produktene med båt, er viktig for miljøavtrykket til Miljøskifer AS. Det er ikke så vanlig i Norge at produkter av naturstein kan fraktes på sjø direkte fra

1 SOSI = Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon

Side 4 av 23

produksjonslokale. Det betyr at vi kan tilby markedene nasjonalt og internasjonalt produkter med et betydelig mindre miljøavtrykk enn det som er vanlig hos mange skiferleverandører i dag.

1.3 Planprogram Planprogrammet ble godkjent av Agdenes kommune med følgende tilføyelser:

a) Åremsveien inkludert avkjøring til fv. 710 skal inngå i reguleringsplanen. b) Reguleringsplanen må konkretisere hvor stor trafikkøkning massetaket vil medføre, og hvor stor økning det vil bli av ulike typer kjøretøy. c) Reguleringsplanprosessen må vurdere om avbøtende tiltak i forhold til trafikksikkerhet er nødvending, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes d) Planbeskrivelsen må beskrive hvordan skiferbruddet med adkomstveg skal utformes og drives slik at miljøtilstanden i Åremsvatnet og Åremselva ikke forringes. e) Eventuelle konsekvenser for landbruksinteressene må framgå av planmateriale som sendes på høring. f) Det må gjennomføres naturtypekartlegging i hele planområdet inkludert influensområdet for å kunne vurdere planens miljøpåvirkning Dette er momenter som er implementert i dokumentet.

1.4 Fremdrift og aktiviteter i planprosessen Følgende er gjennomført: • Geologiske undersøkelser • Oppstartsmøte • Kunngjøring av planoppstart og utsending av planprogram • Høring av planprogram i 6 uker • Naturtypekartlegging med influensområde • Støytest er utarbeidet • Vei er prosjektert med nytt kryss og vei inn til bruddet. Søknad ble godkjent av kommunen, men Fylkesmannen har påpekt en saksbehandlingsfeil som rettes opp av Orkland kommune. • Direktoratet for mineralforvaltning har godkjent prøvedrift av 2000 m3 • ROS – analyse er utarbeidet • Orkland kommune har gitt grunneiere av 808/2 dispensasjon fra reguleringsplaner til prøvedrift i 2 år. Prøveuttaket viser at forekomsten egner seg til uttak og produksjon av skiferprodukter og murestein, og tiltaket kan bidra til å skape arbeidsplasser og annen næringsvirksomhet. Prøveuttaket skal videre gi verdifull erfaring ift. drift på forekomsten, salgbarhet i markedet og miljømessige parametere. • Planen er enstemmig vedtatt «sendt på høring» fra behandling i Hovedutvalg Forvaltning (11.11.2020).

1.5 Andre offentlige prosesser 1.5.1 Driftskonsesjon Mineralloven § 43 sier at «Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon.» For å søke driftskonsesjon må følgende være på plass: • Dokumentasjon av utvinningsrett • Forslag til driftsplan • Reguleringsplan (dette dokument, må være ferdig eller igangsatt søknad)

Side 5 av 23

• Kompetanseoversikt for selskapet • Vurdering av behov for økonomisk sikkerhetsstillelse for opprydning etter endt drift • Investeringsoversikt Driftskonsesjon utarbeides etter DMFs egen veileder.

2 Parter i planarbeidet

2.1 Fagkyndig Promin AS er fagkyndig part i planarbeidet. • Selskapets navn: Promin AS • Oranisasjonsnummer: 897 749 602 • Adresse: Trollahaugen 5, 7018 Trondheim • Epost: [email protected] • Telefonnummer: 466 44 488 • Kontaktperson: Helge Rushfeldt

2.2 Forslagsstiller/tiltakshaver Tiltakshaver er grunneier i området. • Rolle: Grunneier eiendom 808/2 • Grunneiere: Arne Henning Holten, Ingrid Elshaug • Adresse: Lensvikveien 1260, 7316 Lensvik • Epost: [email protected] • Telefonnummer: 922 02 365 • Kontaktperson: Arne Henning Holten

2.3 Driftsselskap Miljøskifer AS er driftsselskapet som skal utvinne forekomsten av skifer i bruddet. Daglig leder i selskapet er Arne Henning Holten. Arne har jobbet med skifer og tørrmuring av skifer i over 20 år og har dermed et unikt grunnlag for å vurdere de tekniske egenskapene for skiferen. Arne har en genuin interesse av å skape lokale arbeidsplasser basert på et bærekraftig uttak av skifer som tar hensyn til miljø både lokalt og ift. Det grønne skiftet. Initiativtaker har vært spesielt opptatt av å kommunisere med naboer om planer og tanker. Flere av innspillene som hyttenaboer har kommet med, er hensyntatt i planprogrammet.

2.4 Avtale mellom driftsselskap og grunneier Det er laget en avtale mellom selskapet og grunneieren som regulerer: • Undersøkelsesrett • Prøveuttak • Utvinningsrett • Drift • Avslutning

Side 6 av 23

3 Organisasjon Det er for tidlig å si nøyaktig hvordan organisasjonen vil se ut og hvordan det vil bli bygd opp. Det er naturlig å tenke seg at man leier inn entreprenør i oppstarten av bruddet før man bygger opp egen organisasjon. Hvor stor organisasjonen blir, avhenger av markedsmessige forhold og hvordan man ønsker å drive. I begynnelsen vil det sannsynligvis driftes som prøveuttak for å se på de markedsmessige mulighetene for forekomsten. Når driftskonsesjon kommer på plass er det sannsynlig at det vil bli drevet ut under 15.000 m³ per år de første årene. Det vil gi god økonomi for en liten organisasjon med fast ansatte arbeidstakere, det kan være snakk om mellom 10 og 20 personer, hvorav 4 til 5 personer vil jobbe i selve bruddet, resten vil ha arbeidsplass på foredlingsanlegget

4 Planområdet

4.1 Geologisk bakgrunn 4.1.1 Geologisk utstrekning av forekomst Det er utarbeidet to geologiske rapporter om forekomsten, sist oppdatert juli 2019. Forekomsten dekker et område, innenfor grunneiers grense, på ca. 339 dekar (0,34 km²). Se figur under.

Figur 2 Tomtegrense for eiendom 808-2 (lys rød strek) og forekomstområde markert i blått.

Bildet under gir et 3D-perspektiv på estimert omfang av forekomsten. Grensene er tegnet etter grundig geologisk kartlegging.

Side 7 av 23

Figur 3 Flyfoto med inntegnet estimert område på forekomsten funnet fra geologisk kartlegging.

4.1.2 Kvalitet Skiferforekomsten består av en kvartsitt- arkosisk skifer med noe variasjon i mengden kvarts- og glimmer innhold over forekomstens utstrekning. Skiferen har jevnt over meget gode splitte- og kløve egenskaper, med en synlig kløvvinkel på ofte 90 graders (se figur 4). Det er noen soner der det er noe folding, men disse sonene ser ut til å være meget begrenset. Skiferen vil egne seg meget godt som murestein og ha særdeles god holdbarhet. Enkelte områder vil også kunne brukes som skiferheller.

Figur 4 Eksempler fra skiferen i området. Til venstre ser vi hvordan kløv er tilnærmet perfekt i 90 graders vinkler. Til høyre vises hvordan skiferen splittes naturlig opp i heller.

Side 8 av 23

DMF ønsker at ressursen skal prøves ut, i sin godkjenning om prøvedrift. Man er i gang med å teste ut forekomsten fra den gamle steintippen som har et volum på ca. 500 m3. Det testes på klyving, bearbeiding, form og fasong, forekomsten er som forventet meget bra. Utvinning av 1500 m3 fra fast fjell blir utført i nær fremtid.

4.2 Planområde Følgende bilde gir en oversikt over hvordan området ønskes regulert:

Figur 5 Områder som skal omreguleres. Merk at det rosa området ikke skal reguleres, men er med for å vise resten av tiltakshavers eiendom.

Komplett plan for regulert område kan ses i Vedlegg 1. Med den elektroniske forsendelsen til kommunen følger det i tillegg med en egen SOSI fil. Under kan vi se hvordan områdene vil se ut ift. dagens arealplan for Agdenes kommune.

Side 9 av 23

Figur 6 Reguleringsplanområdene i forhold til dagens arealplan for Orkland kommune. LNFR (blå), uttak (brun), vegetasjonsskjerm (grønn) og veg (rød).

Det er fire hovedområder som skal reguleres: 1. Steinbrudd og masseuttak Fargekode: Brun 2. Vegetasjonsskjerm Fargekode: Grønn 3. LNFR’*–område - kun landbruk Fargekode: Blå 4. Adkomstveg Fargekode: Rød (LNFR: Landbruks-, natur- friluftsområde med reindrift)

Steinbrudd og masseuttak Selve bruddet ligger hovedsakelig inne på LNF-sone 2 (spredt fritidsbebyggelse er tillatt). Det er ikke bygget noen hytter i dette området per i dag. Noe av masseuttaket kommer inn i LNF-sone 1 (forbud mot bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse). Det er markert inn et nedfallsfelt for nedbør (stiplet linje på Figur 6 over rundt Stakkengbekken og Åremsvatnet), fordi Åremsvatnet tidligere har vært brukt som drikkevannskilde. Beboere har nå vann fra brønn og Åremsvatnet er nå regnet som reservedrikkevann. Et masseuttak vil bli drevet fra østsiden og inn og vil dermed ha fall mot øst og kontrollert avrenning av nedbør som samles i bruddet. Med terrengtilpasning og palldrift med sikkerhetsmarginer på bruddvinkel, så vil det totale uttaksvolumet i hele bruddets levetid sannsynligvis begrense seg til rundt 1,8 millioner m³. Selve masseuttaket reguleres til 157 dekar (0,157 km²) overflateareal.

Side 10 av 23

Vegetasjonsskjerm Som vi ser over vil vegetasjonsskjermen beskytte omgivelsene mot innsyn, støv og støy. Sonen har et areal på 13 dekar (0,013 km²). Sonen er også lagt slik at dagens bekkefar ikke blir berørt og området vil beholde mesteparten av sin opprinnelige stand. Vegetasjonsskjermen er 10 meter bred.

LNFR – areal for nødvendig tiltak De to områdene som er markert blå på Figur 5 og Figur 6 ønskes regulert fra LNF sone 2 (gammel type kategori som tilsier at spredt fritidsbebyggelse er lovlig) til LNFR – areal for nødvendig tiltak. Det er ikke bygget noen hytter i disse områdene per i dag. Dette vil gi et større areal for friluft og gi en større buffersone mellom masseuttaket og eksisterende hyttefelt. Det totale arealet for de to områdene er 312 dekar (0,312 km2).

Adkomstveg Adkomstvegen går fra FV 710 til uttaket og kalles i dag Åremsveien. Den siste delen av vegen vil bli bygget av tiltakshaver. Vegen vil bli regulert i 6 meters bredde, dette inkluderer grøfter mv. Vegen vil bli bygd som veiklasse 3. Enkelte steder er vegen noe bredere, disse områdene er møteplasser.

4.3 Strøm I relativ nærhet til bruddet går det en høyspentkabel som er del av distribusjonsnettet for området. Se bilde under.

Figur 7 Avstand fra 22 kV linje distribusjonsnett til bruddområdet er like over 1 km (rød strek). Distribusjonsnettet er merket med grønn strek.

Et brudd av denne typen vil ha relativt begrenset behov for strøm. Kapasiteten i distribusjonsnettet er undersøkt, og det er god kapasitet til nye etableringer.

4.4 Vann og kloakk Det vil bli boret brønn for vanntilgang. Vannbehovet i et natursteinsbrudd er relativt begrenset. Kloakk vil bli løst med et septiktank- system.

Side 11 av 23

4.5 Vei og logistikk Frakt av stein vil gå med bil til videre prosessering, så til sluttkunde med bil og båt. Utskipningskai finnes i Lensvik (se Figur 8 under). Det er etablert kommunalt industriområde på nabotomten til utskipningskai, som skal brukes som lokalitet for videre foredling av produktene. Biltransport til utskipning vil foregå langs Fylkesvei 710. Fra Fylkesvei 710 og opp til grunneiers eiendom er det en privat veg driftet av et veilag. Grunneier er medlem av veilaget og har veirett fram til vei på egen grunn som går videre mot skiferbruddet. Veien fra og med avkjørsel fra Fylkesvei 710 og opp til bruddet søkes regulert til «Adkomstveg» i reguleringsplanen.

Figur 8 Utskipning via dypvannskai i Lensvik. Ruten er på ca. 13 km.

5 Alternativer Det er tre alternativer som lå til grunn initialt: 1. Nullalternativet – ingen etablering 2. Begrenset uttak 3. Maksimert uttak Nullalternativet er at området ikke blir utbygd og virksomhet ikke etableres. Lokale arbeidsplasser vil da ikke bli opprettet og det vil ikke bli noen verdiskaping i området av betydning. Til gjengjeld vil det da ikke bli noen påvirkning fra tiltaket. Det er dette alternativet det sammenlignes med i kapittelet under om tiltakets påvirkning. Begrenset uttak. Dette alternativet tar ut en begrenset mengde av skiferen for i størst mulig grad ta hensyn til vassdrag, områdets karakter, nabobebyggelse, med videre. Det er dette alternativet som er valgt å utrede. Maksimert uttak. Dette alternativet ble diskutert og gjennomgått, men forkastet da det vil gi forholdsvis store påvirkninger på området mot Stakkengbekken og generelt være mye mer synlig i området. Tiltakshaver ønsket ikke at uttaket skulle få så store konsekvenser for området rundt.

Side 12 av 23

6 Tiltakets påvirkning Tiltakshaver er genuint opptatt av å ta vare på områdets karakter og særpreg. Det er et sterkt ønske om å ta vare på miljøet og få til et godt naboforhold. Det er allerede satt i gang informering om initiativet med infobrev og møte med naboer. Følgende parametere skal belyses i planprosessen: 1. Arbeidsplasser og næringsliv 2. ROS analyse 3. Støy 4. Støv 5. Akutt forurensning 6. Avrenning til grunn, grunnvann, overflate og vassdrag. 7. Estetisk 8. Naturmiljø 9. Nærmiljø og friluftsliv 10. Ressursbruk 11. Kulturminner 12. Trafikk 13. Sikkerhet og drift 14. Jordbruk og matjord Under følger en noe mer detaljert, beskrivelse av de enkelte punktene.

6.1 Arbeidsplasser og næringsliv Det vil skapes lokale arbeidsplasser og lokal aktivitet med skiferbruddet. Det antas at det vil bli 4-5 arbeidsplasser i selve skiferbruddet, og 4-5 arbeidsplasser i produksjonslokalet i Lensvik, til å begynne med. «Et vanlig anslag er at et årsverk i mineralnæringen utløser 1-3 årsverk i andre næringer. Dette betyr at det er antatt at hvert årsverk i bergindustrien genererer fra 1-3 årsverk annen sysselsetting som følge av økt etterspørsel hos leverandører, underleverandører, service, transport med mer.»2 Det vil si at de 8 til 10 arbeidsplassene man vil ha allerede ved oppstart, kan føre til mellom 8 og 30 tilknyttede arbeidsplasser. Tiltakshaver er opptatt av: • Å skape mest mulig lokale arbeidsplasser. • Å bearbeide steinen lokalt i kommunen med produksjonsanlegg i Lensvik. • Å legge til rette for lokal bruk av stein.

6.2 ROS analyse For å sikre at alle påvirkningsparametere er fanget opp av planprosessen er DSB sin nyeste veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (april 2017) er anvendt for ROS analysen. Komplett ROS-analyse er vedlagt, se Vedlegg 2. Alle tiltakene som fremkommer av de ulike risikoene i analysen er tatt inn i reguleringsplanarbeidet.

2 Harde fakta om mineralnæringen – Mineralstatistikk 2018 (side 40), Direktoratet for Mineralforvaltning

Side 13 av 23

6.3 Støy Et hvert masseuttak vil medføre noe støy. Det er utarbeidet en støyrapport (se Vedlegg 3) laget av MjøsPlan AS. De konkluderer med at støyen som oppstår vil være godt innenfor støykravet for bebyggelse gitt i T- 1442/2016 uten støydempende tiltak, se Figur 9 under.

Figur 9 Kartlegging av støy, LDEN 1,5 m, fra MjøsPlan AS sin støyrapport. Rød støysone betyr at bebyggelse skal unngås og gul støysone betyr at bebyggelse bør være støyisolert. Som man ser er nærmeste bebyggelse godt unna støysonene. I gul sone er LDEN 55 dB nedre verdi. Til sammenligning er en normal samtale på ca 60 dB. En økning på 3 dB betyr en fordobling av lydenergien.

Tiltakshaver er likevel innstilt på å iverksette avbøtende tiltak som kan ytterligere redusere lyd til omgivelsene.

Tiltak for å redusere støy til omgivelsene: • Driftstid. Når det ikke er drift, vil det ikke være noe lyd som kommer fra anlegget. Følgende tider vil det ikke være drift: o Det vil kun være drift i bruddet mellom 07:00 og 19:00 på hverdager. Altså, ingen aktivitet om kvelden (definert som 19:00 til 23:00), natten (23:00 til 07:00). Dette gjelder også for transport av masser fra bruddet. o Fredag vil aktiviteten avsluttes 18:00. o Det vil ikke være drift i helgene. o Det skal ikke være drift i bruddet eller transport av skifer ut av bruddet i forbindelse med følgende: ▪ Rød-dager, helligdager mv. ▪ Mellom 23. desember og 1. januar. ▪ 3 uker I fellesferien om sommeren. • Bruk av vegetasjonsskjermer rundt bruddet. • Det skal, dersom teknisk og økonomisk mulig, brukes utstyr som støyer mindre (moderne hybrid- eller helelektriske maskiner).

Side 14 av 23

6.4 Støv Et natursteinsbrudd støver relativt lite i forhold til et pukkverk, sandtak eller lignende. Spesielt gjelder dette skifer, hvor steinen i stor grad ivaretas slik den er(se Figur 10 under). Steinen tas ut så hel som mulig og selges som stykkgods og pr m2, og vil fraktes til et annet sted for eventuell videre bearbeiding.

Figur 10 Sortering av skifer for muring. Denne aktiviteten støver minimalt.

Tiltak som vil iverksettes for å begrense støvproduksjon og støvspredning: • Ved boring i dag, samles støvet opp i en beholder festet på bormaskin. • Dersom støving blir et problem på veien, kan man vanne for å hindre dette. • Vegetasjonsskjerm rundt bruddet (hindrer vind og dermed reduseres støvflukt).

6.5 Akutt forurensning Med akutt forurensning menes utilsiktet forurensning i form av utslipp, ulykker, uhell osv. Det kan eksempelvis være olje fra hydraulikk med lignende.

Tiltak for å hindre akutt forurensning: • Rutiner for innsamling/oppsamling av forurensning/forurenset masse. • Normalt vil vedlikehold av maskiner ikke foregå i bruddet, men ved et verksted eller produksjonslokale. Dersom vedlikehold må gjennomføres på stedet, så skal det brukes et eget område for vedlikehold av kjøretøy der eventuelle lekkasjer kan samles opp. • Det vil etableres en oljeutskiller i forbindelse med sedimentasjonsbassenget (se kap. 6.6 under) som en ytterligere barriere mellom potensiell forurensningskilde og naturmiljøet.

6.6 Avrenning Med avrenning menes spredning av finpartikler som går med vann, samt stoffer som løses opp i vannet. Det man typisk undersøker i slike tilfeller er faren for spredning av finstoff fra brudd og bearbeidingsområde og utlekking av tungmetaller fra brudd, bearbeidingsområde og evt. lager og deponi. Det er ingen sjanse for utlekking av tungmetaller, fordi forekomsten ikke er av en slik art at denne problematikken er aktuell. Det kan derimot være mulighet for spredning av finpartikler.

Side 15 av 23

Det må også presiseres at noen av punktene under er i samsvar med konsekvensutredning for naturmangfold (se Vedlegg 4), selv om denne rapporten hovedsakelig omhandler kapittel 6.8 Naturmiljø, under. Det er minimalt med vann i området og nedslagsfeltet for nedbør er veldig begrenset, noe som også sterkt begrenser muligheten for finstoff å bli suspendert og fraktet videre.

Det vil ikke være noen form for forurensning fra selve driften. Produksjonen av finstoff vil være helt minimal fordi det er et natursteinsbrudd med stor grad av maskinelt uttak som ikke skaper mye finstoff. I tillegg vil all bearbeiding av massene skje utenfor bruddet.

Tiltak for å hindre avrenning: • Redusere mengden finstoff i produksjonen, gjøres ved bruk av riktig teknikk og støvsamler på for eksempel borerigg. • Unngå unødvendig fjerning av vegetasjon da dette virker som filter for finpartikler. • Det skal etableres et sedimentasjonsbasseng i nedkant av bruddet. All avrenning av overflatevann fra uttaksområdet vil samles opp i bassenget slik at eventuelt suspendert finstoff vil sedimentere og ikke bringes videre til vannveier. • Det vil bli tatt jevnlige turbiditetsprøver av vannet i forbindelse med overvåkingsprogrammet. Det vil ikke være noen avrenning mot Åremsvatnet, hverken i forbindelse med prøveuttaket eller ved normal drift.

6.7 Estetisk Et dagbrudd er en endring av dagens natur og vil gi et annet uttrykk under drift og når det er ferdig. Det blir en endring i landskapsform, og synlig virksomhet i selve bruddet. I søknaden om driftskonsesjon for uttaket som sendes til Direktoratet for Mineralforvaltning, så vil det ligge ved en driftsplan. Driftsplanen skal også ha med en avslutningsplan som beskriver hvordan uttaket skal avsluttes. Her vil man detaljert beskrive hvordan bruddet skal se ut i etterkant. I Figur 11 under kan man se et eksempel på hvordan det kan se ut noen år etter at man har avsluttet bruddet. Det tas forbehold om at dette er maksimalt uttak av bruddet og at det ikke er nøyaktig slik utformingen av bruddet vil bli. Det er også en tidshorisont på 150 til 200 år frem i tid med estimert årlig uttak før bruddet er ferdig.

Side 16 av 23

Figur 11 Illustrasjon som viser et mulig maksimalt brudd noen år etter avslutning der området er revegetert og noen paller brutt opp.

Tiltak for å minimere bruddets synlighet overfor omgivelsene: • Før og under drift: o Vegetasjonsskjerm rundt bruddet. o Planlegging av bruddets åpning mot fjorden (øst) av slik at det blir minst mulig direkte innsyn inn i bruddet i driftsfasen. • Avsluttet brudd: o Pallene skal ha en utforming som gjør revegetering gunstig. o Lage et mer naturlig uttrykk i dagbruddet ved å bryte opp pallene mer tilfeldig. o Legge tilbake vekstmateriale på pallene slik at naturlig vegetasjon raskt får fotfeste. o Rydde opp og tilbakestille hele området. o Stedvis plante til med stedegen vegetasjon for å framskynde revegetering.

6.8 Naturmiljø Naturmiljø er et naturområde der et biologisk mangfold av levende mikroorganismer, planter, fugler og dyr er ivaretatt. Naturmiljøet vil bli påvirket av driften fordi noe av området blir gjerdet inn (for sikkerhet) og fordi det vil være aktivitet i området deler av døgnet og i arbeidsdager gjennom året. Det er lite toppmasser som må fjernes (stort sett bart fjell), men noe skog helt i fremkant mot øst (startpunktet).

Side 17 av 23

Det er også viktig å bemerke at et steinuttak som dette ikke er permanent av natur (som f.eks. en vei eller et hus). Det er en ressurs som blir bearbeidet og solgt og det kan skje over lang tid, men til slutt vil forekomsten være uttømt og uttaket vil avsluttes og tilbakeføres til naturen. Det er foretatt en konsekvensutredning (KU) av naturmangfoldet i området (se Vedlegg 4) av firmaet Natur og Samfunn i mai 2020. Det er i rapporten delt inn i fem områder, der fire av disse har fått verdi «Uten betydning», bare Åremselva har fått verdi «Middels». Det kan nevnes spesielt at rapporten tar opp mulig utslipp av nitrogenforbindelser som potensielt kan stamme fra ufullstendig forbrenning av sprengstoff i forbindelse med skyting i bruddet. Dette vurderes som en meget liten fare fordi det ikke vil sprenges så mye og sjansen for slike forbindelser skal oppstå (dårlig sprengninger) er meget liten. Dette vil likevel overvåkes, se kap. 7.1. Konklusjonen fra rapporten gir en samlet vurdering for hele prosjektet som «Noe negativ konsekvens». Rapporten foreslår en rekke avbøtende tiltak, disse er tatt inn i punktlisten under. Det vil ikke være noen signifikant påvirkning på landbruksinteressene i området.

Tiltak for å redusere påvirkningen av naturmiljøet: • Hindre skade eller unødvendig påvirkning av naturmiljøet utenfor selve uttaksområdet, herunder: o Begrense arealbruken mest mulig, ikke bruke areal før det er nødvendig o Ikke bruke areal til midlertidig hensettelse av maskiner og utstyr o Unngå å fjerne toppmasser før det er nødvendig o Lagre toppmasser for etterbruk. Toppmasser skal lagres på fastmark, ikke i myrområder. o Legge tilkomstveien unna myra så langt det lar seg gjøre • Sikre området slik at dyr og mennesker ikke blir skadet. • Beplante og restituere fortløpende områder som ikke lenger skal drives. • Etter avsluttet drift; søke å restituere området slik at det ikke avviker for mye fra terrenget rundt. • Unngå lysforurensning til området for å hindre at dyr som er avhengig av nattens mørke ikke blir påvirket.

6.9 Nærmiljø og friluftsliv Selve området som vil reguleres til masseuttak er LNF område, men det er relativt lite i bruk til friluftsliv. Nord for masseuttaket, rundt Åremsvatnet, er det noen hytter og noen stier som er i bruk. Det er lite bebyggelse i området og dermed lite belysning.

Tiltak for bedring av nærmiljø og friluftsliv: • Unngå lysforurensning til området. Lys skrus av etter endt arbeidstid. Unngå at lys «lekker» ut av området. • Minimere støy og støv til omgivelsene. • Legge til rette for at friluftsliv skal kunne fortsette så mye som mulig som før rundt bruddet, ved ikke å gjerde inn eller på annen måte blokkere området mer enn det som er nødvendig i sikkerhetssammenheng.

6.10 Ressursbruk Forekomsten er av en unik kvalitet som egner seg meget godt til tørrmuring, og det er viktig at den blir utnyttet på en tilfredsstillende måte. Det betyr at man tar ut ressursen på en måte som gagner samfunnet som helhet og som ikke etterlater seg sår i terrenget som ikke lar seg bøte på, jamfør prinsippet om bærekraftig forvaltning av berggrunnen.

Side 18 av 23

Tiltak for riktig ressursbruk: • Man skal utnytte mest mulig av forekomsten med mindre det går på bekostning av andre miljø- og bærekraftshensyn. • Man skal søke å bruke lokal arbeidskraft til drift av uttaket. • Det skal etterstrebes å bruke så miljøvennlige driftsmetoder som mulig.

6.11 Kulturminner Det er ikke registrert noen kulturminner ifølge tjenesten «Kulturminnesøk» for det området som skal reguleres.

6.12 Trafikk

Figur 12 Oversikt over området med Åremsveien som vil bli regulert som adkomstveg til uttaksområdet. I forgrunnen ser man Fylkesvei 710.

Det vil bli noe økt trafikk til området i forbindelse med transport til og fra arbeid og transport av skifer. Det vil til dels bli tyngre lastebiler som vil gå der og det vil kunne medføre noen trafikale utfordringer. Veien inn til bruddet er del av reguleringsplanen og vil bli regulert til adkomstveg for bruddet (se Figur 12).

Side 19 av 23

Veien fra Skardbekken og opp til skiferbruddet vil bygges i «Veiklasse 3 – Landbruksvei», noe som også er anbefalt av Orkland kommune (se Vedlegg 5 – definisjon av veiklasse 3). Veibredden på Åremsveien er tilstrekkelig til bruk for lastebiler og tyngre kjøretøy, da dette er normal bruk av veien i dag, eksempelvis ved byggevirksomhet i hyttefeltene. Reguleringsbredden på vegen vil være 6 meter, dette inkluderer grøfter mv. Eksisterende møteplasser vil bli markert på kartet i reguleringsplanen. Dersom det trengs oppgradering, så vil de bli oppgradert i henhold til veiklasse 3 standarden. Det vil ved å bruke eksisterende møteplasser, ikke være behov for å ta noe jordbruksareal. Møteplassene vil bli skiltet med normalt Figur 13 Møteplass skilt «Møteplass» skilt, se Figur 13. Normal trafikk-situasjon inn og ut av bruddet ved full drift vil være som følger: • Det vil normalt lastes opp til 6 lastebiler per dag som da kjøres ut av bruddet og til videreforedling. Bruddet vil driftes fra 07:00 til 19:00, så det vil si mindre enn én passering per time i snitt. • I bruddet vil det normalt arbeide 4 til 5 personer, herunder: o 0/1 oppfølging / planlegging o 1 på boring / gravemaskin o 1 på lasting / gravemaskin o 2 på sortering o Disse personene vil ha oppmøtested på foredlingsfabrikken og normalt kjøre samlet i én elektrisk minibuss / bil til bruddet. • Anleggsmaskiner vil normalt ikke kjøres inn og ut av bruddet, men være lagret på stedet Oppsummert kan man da si at normal trafikk vil være opp mot én kjøretøy- passering i timen i snitt. Det skal unngås å dra med seg støv og smuss ut i krysset til FV710. Det vil ikke være behov for noen nye fyllinger for veistrekket fra FV710 til bruddet. Mesteparten av vegen går plant med omliggende terreng og de få stedene der det er behov for fylling, er disse allerede anlagt.

Tiltak for å sikre en forsvarlig trafikkavvikling: • Oppgradering av vei der veien ikke tilfredsstiller veiklasse 3. • Alle sjåfører på bruddet vil ha gjennomgått sikkerhetskurs der trafikksituasjonen er en del av opplæringen. • Lav hastighet på veien for å unngå farlige situasjoner (30 sone). • Utbedring av krysset mellom Åremsveien og Fylkesvei 710 (markert på reguleringsplanens kartvedlegg). • Møteplasser med jevne mellomrom som er tydelig merket (disse fremgår av kartet vedlagt reguleringsplanen). • Lastebiler skal være rengjort for jord og smuss slik at dette dras med ut på FV710 fra Åremsveien.

6.13 Sikkerhet og drift Økt aktivitet og arbeid med større maskiner gjør at man må sikre området i forhold til dyr og mennesker. Dersom det blir aktuelt med sprenging av fjellet, så vil man også måtte ha tilstrekkelig sikkerhet i forhold til denne aktiviteten. Tiltak vil være:

Side 20 av 23

• Den som er ansvarlig for bruddet skal være «bergteknisk ansvarlig», i henhold til regelverk gitt av Direktoratet for Mineralforvaltning. • Inngjerding av uttaksområdet. Det vil ikke gjerdes inn mye mer enn det området som faktisk er i bruk. Det vil si at gjerdet kan flyttes flere ganger i løpet av bruddets levetid. Dette for å ikke hindre tilgang for dyr og mennesker unødig. • Adgangskontroll • Overvåking av bruddet • Dersom det blir aktuelt med lagring av sprengstoff, så skal dette gjøres i henhold til gitte lovverk. • Særskilt sikkerhet ved sprengning som følger lovverket rundt dette.

6.14 Jordbruk og matjord Reguleringsplanen vil ikke påvirke dagens jordbruksareal i det omsøkte området. Selve uttaket er i fjell og berører ikke jordbruksareal. Ny vei etableres i kanten av myra mot skogen, der er det ikke noe oppdyrket mark. Møteplassene som etableres langs veien er allerede veiareal eller skog i dag og vil således ikke ta noe dyrket mark. Ved utkjørsel til FV710 vil det etableres en større sving, heller ikke her er det dyrket akkurat i hjørnet, se Figur 14 under.

Figur 14 Bilde av avkjørsel fra Åremsveien til FV710 som viser det nye arealet som blir berørt ifm. utvidelse av svingen. Man ser her at det ikke er noe dyrka mark som blir berørt til dette formålet.

7 Overvåking og oppfølging

7.1 Støv, støy og utslipp til vann Alle tiltak vil følges opp i organisasjonen og daglig leder har ansvaret for at punktene under blir etterlevd. Det kan utpekes en HMS ansvarlig som får delegert oppgaver. Følgende parametere vil følges opp:

Side 21 av 23

• STØV o Støvmåling av nedfallsstøv vil utføres i henhold til Norsk standard (NS 7852:2010 – Luftundersøkelse – Uteluft – Måling av støvnedfall). o Støvmengde skal være innenfor begrensninger gitt av § 30-5 Utslipp av støv3, Forurensningsforskriften, dvs. nedfallsstøv skal ikke overskride 5 g/m2 i løpet av 30 dager. • STØY o Støy måles i henhold til begrensning gitt i Forurensningsforskriften § 30-7. o Siden det kun er snakk om arbeidstid på dagtid mandag til fredag, så vil støygrensen 4 være 55 dBA Lden o Støy måles eller beregnes som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo. o Det vil gjøres kontrollmålinger når det ikke er drift for å måle bakgrunnsstøy.

Figur 15 Prøvepunkter som kan brukes i forbindelse med overvåking av vannkvalitet. Illustrasjonen viser også omtrentlig plassering av sedimentasjonsbasseng og veigrøfta som vil lede vann fra bruddet til Skardbekken.

• UTSLIPP TIL VANN o I underkant av sedimentasjonsbasseng vil det være opplegg for å ta ut vannprøver og måle vannfløde (Prøvepunkt 1 i Figur 15 over). o Hovedregel er at § 30-6 i Forurensningsforskriften skal gjelde, dvs at tilstandsklasse for resipient ikke skal endres grunnet utslippet. Resipient vil i dette tilfellet være Åremselva. o Det vil bli tatt prøver av resipienten før og etter at tiltaket er startet opp. o I utgangspunktet vil prøvepunkt 1 benyttes. Dersom det viser seg at det er enkeltmålinger som overstiger utslippskriterier, så vil prøvepunkt 2 og 3 benyttes for å se om dette vil påvirke Skardbekken. Dersom det har en påvirkning som er signifikant, så vil man benytte prøvepunkt 4 og 5 i Åremselva for å se om det har en påvirkning også der. o Følgende parametere vil bli overvåket:

3 Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9. 4 Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.

Side 22 av 23

▪ Turbiditet. Vannet skal inneholde mindre enn 50 mg/l suspendert stoff i det vannet som når ut til resipienten (Åremsvassdraget). ▪ pH. Dette vil overvåkes i vannet som renner ut fra sedimentasjonsbassenget. ▪ Nitrogenforbindelser. Det vil tas stikkprøver for å kartlegge hvorvidt nitrogenforbindelser fra sprengninger kan påvirke vannkvalitet. ▪ Basert på ovenstående overvåking skal det til enhver tid være en oppdatert vurdering av mulig påvirkning på vannkvaliteten i bekkene og Åremsvassdraget og livet i elva, herunder fisk og planteliv.

7.2 Bergteknisk ansvarlig Miljøskifer AS vil i nærmeste tid søke om å få på plass en bergteknisk ansvarlig. Alle uttak skal ha en bergteknisk ansvarlig. Avhengig av bruddets størrelse og kompleksitet, stilles det varierende krav til utdanning og kompetanse. For dagbrudd gjelder generelt: 1. årlig uttak over 500 000 m³ - krever utdanning på masternivå (ikke realistisk, dette er enorme anlegg) 2. årlig uttak mellom 15 000 og 500 000 m³ - toårig fagskole med fordypning i bergteknikk (ikke realistisk i en startperiode, kan være aktuelt etter noen års drift). 3. under 15 000 m³ - i utgangspunktet ikke krav til utdanning

8 Vedlegg Oversikt over vedlegg: 1. Kart til reguleringsplan (SOSI fil ligger også ved den elektroniske leveransen til Orkland kommune) 2. ROS-analyse 3. «Støyrapport – Skiferbrudd Åremmen», 4. september 2019, Mjøsplan AS. 4. «Konsekvensvurdering naturmangfold ved etablering av skiferbrudd ved Åremsvatnet i Orkland kommune», mai 2020, Natur og Samfunn. 5. «Veiklasse 3 – Landbruksbilvei», utdrag fra «Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse» august 2016, Landbruks- og matdepartementet.

9 Kontakt og medvirkning Regulant håper herved å ha gitt godt nok underlag for detaljregulering av området. Dersom det skulle være kommentarer, innspill eller merknader til planprogrammet kan følgende kontaktinformasjon benyttes: • Promin AS o Adresse: Promin AS, Trollahaugen 5, 7018 Trondheim o Epost: [email protected]

Side 23 av 23