DOCSLIB.ORG

Assessing Infrastructure Vulnerability to Major Floods

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Assessing Infrastructure Vulnerability to Major Floods Norwegian University of Department of Hydraulic and Science and Technology Environmental Engineering 0 NTNU ASSESSING INFRASTRUCTURE VULNERABILITY TO MAJOR FLOODS By Lars Jenssen A Dissertation Submitted to the Faculty of Civil Engineering, the Norwegian University of Science and Technology, in partial fulfilment of the requirements for the degree of Doctor Engineer Trondheim, Norway, May 1998 IVB Report B2-1998-2 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document. Abstract A modem society is complex and depends on several important utilities and types of physical infrastructure, e.g. power supply, transport systems, drinking-water supply, etc. Major floods have devastating effects on society in the flooded areas, and impacts on the infrastructure on which we depend will be felt far outside the inundated area. The objective of this work has been to suggest a method of assessing the direct effects of serious floods on a physical infrastructure or utility. The information was believed to be potentially useful for contingency planning and for designing of structures that are liable to be damaged by flooding. The first part of this work offers a review of a number of topics that are needed to assess the effects of flooding: 1) methods of floodplain management and strategies for mitigating floods, 2) methods of risk analysis which will become increasingly important in the field of flood management, 3) methods for hydraulic computations, 4) a variety of scour assessment methods and 5) several applications of GIS to the analysis of flood vulnerability. Three computer programs were developed to facilitate the practical use of the findings from the review: CULVCAP for computing the headwater level for circular and box culverts; SCOUR for assessing riprap stability and scour depths; and FASTFLOOD, which prepares input rainfall series and input files for the rainfall-runoff model used in the case study. The road system in Orkdal municipality in S0r-Tr0ndelag County in central Norway was chosen for exploring how to analyse the flood vulnerability of an infrastructure. The road system was analysed in two stages. First, a general analysis was performed to assess how major floods effect the road system. The objective of this stage was to identify the parts of the road system that are vulnerable to flooding and to develop methods for assessing the vulnerability of the road system in a specific area. The next stage dealt with evaluating the vulnerability of flooding of the main roads in Orkdal. First, potentially vulnerable objects were identified. Secondly, the objects were investigated for three flood scenarios: the 100-year flood, the 1000- year flood and the Probable Maximum Flood. Finally, a method for analysing the flood vulnerability of physical infrastructure has been proposed. The method involves a general stage that will provide data on which parts of the infrastructure are potentially vulnerable to flooding and methods for analysing them, and a specific stage which is concerned with analysing one particular kind of physical infrastructure in a study area. i 1 Preface This thesis provides a summary of literature reviews, field surveys and calculations carried out between 1994 and 1998, during the development of a method of assessing the potential damage to physical infrastructure from flooding. I have been enrolled as a doctoral student at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Department of Hydraulic and Environmental Engineering, with a scholarship from NTNU. Special thanks go first and foremost to Professor Dagfinn K. Lysne at NTNU, Department of Hydraulic and Environmental Engineering, under whose supervision the studies in this thesis has been carried out. I thank him in particular for his kindness and support, and for his advice during innumerable discussions. I also wish to thank friends and colleagues at the Department of Hydraulic and Environmental Engineering. In particular I thank Leif Lia, for his friendship and valuable support during the final part of the study, and Hilbjprg Sandvik for always being so friendly and helpful. Last but not least, I thank Ingunn for her absolute support and patience during the long periods when this study took up most of my time and left little time for anything else. Table of content ABSTRACT i PREFACE ii 1 INTRODUCTION 1 2 BACKGROUND. OBJECTIVE AND SCOPE 2 2.1 Some characteristic effects of large floods 2 2.2 Planning for a flood emergency 2 2.3 Objectives 5 2.4 Organisation of the work 5 3 FLOOD MANAGEMENT AND RISK ANALYSIS 7 3.1 Understanding flood impacts 7 3.1.1 The physical destruction mechanisms of floods 7 3.1.2 Direct flood impacts 7 3.1.3 Indirect flood impacts 7 3.1.4 Classification of flood losses 8 3.2 Methods for estimating flood damage 8 3.2.1 The stage -damage curve 8 3.3 Floodplain management 11 3.3.1 Classification of flood mitigation measures 11 3.4 RISK ANALYSIS 14 3.4.1 AN OVERVIEW OF THE RISK ANALYSIS PROCESS 14 3.4.2 Methods for risk analysis 16 3.4.3 PRELIMINARY HAZARD ANALYSIS 16 3.4.4 RISK ANALYSIS APPLIED TO FLOOD RELATED-PROBLEMS 17 3.4.5 The risk and vulnerability (ROS) project in Orkdal MUNICIPALITY 17 4 HYDRAULIC COMPUTATIONS 20 4.1 Computing water profiles 20 4.1.1 Computation of gradually varying flow 20 4.1.2 Data REQUIREMENTS 22 iii 4.1.3 Model output analysis and model verification 23 4.1.4 Modelling bridges 23 4. l .5 G uidelines for bridge modelling with HEC-RAS 26 4.2 Computing culvert capacities 28 4.2.1 Culvert types 28 4.2.2 Culvert hydraulics 28 4.2.3 CULVCAP: A PROGRAM FOR RAPID ASSESSMENT OF CULVERT CAPACITY 33 4.3 Estimating roughness coefficients 35 4.3.1 Engineering judgement 36 4.3.2 Empirical formulae 36 4.4 Summary and recommendations 37 5 SCOUR AND SEDIMENT TRANSPORT 39 5.1 G eneral scour in uniform flow 39 5.1.1 THE shear stress approach to initiation of motion 39 5.1.2 The velocity approach 41 5.1.3 Stream power and erodibility index method 43 5.1.4 Stream bed armouring 44 5.1.5 Cohesive material 44 5.1.6 Erosion ON vegetated slopes 45 5.2 Scour in constrictions 46 5J Local scouring 46 5.3.1 SCOUR AT BRIDGES 47 5.3.2 SCOUR AT CULVERT OUTLETS 55 5.3.3 Scour by overtopping flow 59 5.3.4 Internal erosion 60 5.4 SCOUR - A PROGRAM FOR SCOUR CALCULATIONS 61 5.4.1 G eneral stability of riprap and bed material . 62 5.4.2 Riprap stability at piers 62 5.4.3 Scour depth at piers 63 5.4.4 Riprap stability at bridge abutments 63 5.4.5 Scour depth at culvert outlets 64 5.4.6 Scouring by overtopping flow 65 6 GIS AS A TOOL FOR FLOOD HAZARD ASSESSMENT 67 6.1 AN INTRODUCTION TO GIS 67 6.1.1 Data classes and data structures 68 6.2 The Idrisi GIS 70 IV 6.3 GIS AND HYDROLOGICAL MODELS 72 6.3.1 LUMPED HYDROLOGICAL MODELS 72 6.3.2 Distributed hydrological models 73 6.4 THE USE OF GIS IN FLOODPLAIN STUDIES 73 6.4.1 DATA ACQUISITION AND PRE-PROCESSING FOR FLOODPLAIN STUDIES 74 6.4.2 Preparing input data for the hydraulic model 75 6.4.3 Handling output data from hydraulic models 75 6.4.4 FLOOD DAMAGE ASSESSMENT 76 6.5 GIS APPLICATIONS IN RISK ASSESSMENT AND MANAGEMENT 76 6.5.1 Application of GIS in hazard assessment 77 6.5.2 Applications of GIS in vulnerability analysis 78 6.5.3 Applications of GIS in risk analysis 79 6.5.4 Applications of GIS in decision -making 79 6.5.5 THE USE OF GIS IN EMERGENCY MANAGEMENT 80 6.6 Applications of GIS in the current study 81 6.6.1 DATA ACQUISITION FOR THE CASE STUDY 81 6.6.2 AN OVERVIEW OF GIS APPLICATION OF THE CASE STUDY 83 6.6.3 EXAMPLES OF EXPERIMENTAL GIS APPLICATIONS 83 6.6.4 Identification of road sections vulnerable to debris flows 87 7 METHODS OF ESTIMATING FLOODS 91 7.1 Frequency analysis 91 7.1.1 Single -series flood frequency analysis 91 7.1.2 regional flood frequency analysis 92 7.2 Rainfall - runoff methods 92 7.2.1 THE RATIONAL METHOD 92 7.2.2 THE UNIT HYDROGRAPH 93 7.2.3 THE RAINFALL-RUNOFF MODEL PQFLOM 93 7.3 A ssessing rainfall 95 7.4 Recommendations 96 7.5 The flood model FASTFLOOD 96 7.6 Flood analysis during the case study 98 8 A GENERAL ANALYSIS OF THE FLOOD VULNERABILITY OF ROADS 102 8.1 Involved parties and their need for information 102 8.2 D escription of the road infrastructure 104 8.3 A ssessing undesired events , their causes and consequences 104 8.3.1 A nalysis of historical data on flood damage to roads 104 8.3.2 Preliminary Hazard Analysis 105 8.4 Undesired events and vulnerable objects 109 8.4.1 Undesired events identified during the study 109 8.4.2 Flood -vulnerable objects and their characteristics 112 8.4.3 Developing checklists for vulnerability assessment 113 9 ANALYSIS OF ROADS IN ORKDAT.118 9.1 Objectives of the analysis 119 9.2 Organisation of the work 119 9.3 Selection of flood scenarios 119 9.4 D escription of the road system in Orkdal 119 9.4.1 Subdividing the road system and assigning priorities 119 9.5 Identification of vulnerable objects 120 9.6 The evaluation of flood vulnerable objects 123 9.6.1 Preliminary screening of vulnerable objects 123 9.6.2 In depth hazard evaluation of each object 125 9.6.3 G eneral hazard evaluation of roads 125 9.6.4 Hazard evaluation at culverts 128 9.6.5 Hazard evaluation at bridges 130 9.6.6 Assessment of overall object performance during selected FLOOD SCENARIOS 131 9.7 Examples 131 9.7.1 Hazard analysis of culvert 9-7 Storbekken 131 9.7.2 Hazard analysis of Route 714 close to Skjenaldelv - Object 9-4 140 9.7.3 Hazard analysis of the bridge where Route 710 crosses Skjenaldelv - Object 8-2 143 9.7.4 Assessing road flooding along
Load more

Recommended publications
  • Preliminary Flood Risk Assessment in Norway
    Preliminary Flood Risk Assessment in Norway 07 2011 REPORT 1415_report_floodrisk.indd 3 03.11.11 14.08 Preliminary Flood Risk Assessment in Norway An example of a methodology based on a GIS-approach Norwegian Water Resources and Energy Directorate 20111 Report no. 7/2011 Preliminary Flood Risk Assessment in Norway Norwegian Water Resources and Energy Directorate Published by: (NVE) Ivar. O. Peereboom, Oddrun S. Waagø, Marianne Authors: Myhre Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Front-page photo: Hallvard Berg, Flooded area in Steinkjer in 2006. ISSN: 1502-3540 ISBN: 978-82-410-0747-7 Abstract: A preliminary flood risk assessment can be carried out by making susceptibility maps that aim to identify potential high risk areas for more detailed hazard and risk mapping. This method is based on a GIS-analysis and simple hydrological parameters. By undertaking a simple consequence analysis and aggregating the results to areas with a significant risk, maps showing the potential spatial distribution of high risk areas can be created to aid the decision making process of pointing out the areas vulnerable to significant flood risk. Key words: Susceptibility mapping, application of GIS, Flood Directive, PFRA, SAWA Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. 5091 Majorstua 0301 OSLO Telephone: 22 95 95 95 Fax: 22 95 90 00 Internet: www.nve.no 2 October 2011 Contents Preface ................................................................................................. 4 1 Introduction ................................................................................... 5 1.1 Previous flood risk management in Norway ........................... 5 1.2 Requirements of the Flood Directive ...................................... 6 1.3 Relevant conditions in Norway ............................................... 6 2 Components of a preliminary flood risk assessment ...............
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan
    Mai 2013 Forslag til interkommunal kystsoneplan Plan- og prosessbeskrivelse med forslag til retningslinjer og bestemmelser Kysten er klar for kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen 2 INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................... 5 Kystsonen i Sør-Trøndelag ...................................................................................................................................... 7 Mål......................................................................................................................................................................... 8 Resultatmål ........................................................................................................................................................ 9 Overordnede rammer og føringer ........................................................................................................................... 9 Organisering av planarbeidet ................................................................................................................................ 10 Plantype ............................................................................................................................................................... 11 Prosess og medvirkning .......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Possible Violation of the Water Framework Directive by the Norwegian Government
    Orkanger, 19. December 2017 Efta Surveillance Agency Rue Belliard 35 B- 1040 Brussels Belgium [email protected] Possible violation of the Water Framework Directive by the Norwegian government Our address and information Naturvernforbundet i Orklaregionen NGO co/ Mads Løkeland Norwegian environmentalist organisation. Emmavegen 34 N7300 Orkanger Friends of the earth Norway, local branch in Norway Orkdal e-mail: [email protected] http://naturvernforbundet.no/?lang=en_GB phone: +47 95 05 67 26 The purpose of this letter We request EFTA Surveillance Agency’s (ESA’s) assessment on whether Norway has violated the Water Framework Directive (WFD) by allowing the removal of Furumokjela, an important part of the estuary of the river Orkla in Orkdal1. Furumokjela is to be filled with gravel/ soil, and our question is whether the removal of Furumokjela represents a violation of principles and targets set by the WFD. The Water Framework Directive of EU is accepted as Norwegian law, normally referred to as Vannforskriften (The Norwegian Water Regulation), and entered into force in 2007. This means that it is highly probable that a violation of the Norwegian Water Regulation represents a violation of WFD as well. The river Basin Management Plan covering the Orkla estuary was adopted by the Norwegian government in July 2016. 1 Orkdal is a municipality of Sør Trøndelag, mid-Norway. ____________________________________________________________________________________________________ Adress: v/ Mads Løkeland, Emmavegen 34, N7300 Orkanger, Norway E-mail: [email protected], tlf: 95056726 The river Orkla is 182 km long from Orkelsjøen to Orkdalsfjorden, has a mean water flow of 67 m3/second at the estuary, and is especially important for salmon and sea trout.
    [Show full text]
  • Meldalsgrensene for 500 År Sidan
    Meldalsgrensene for 500 år sidan Denne artikkelen skulle trykkjast i Årbok for Meldal historielag 2020, men ved ein feil kom berre første helvta med – og til overmål ein tidlegare versjon av teksten. Her er artikkelen slik han var meint å vera. I 15 ! var erkebisko" #lav Engelbrektsson "å visitas i %eldalen. Eit oversyn over sokne& grensene hadde kome bort, så erkebis"en tok vitnemål frå fem truverdige karar om kvar grensa gjekk. Denne hendinga fortel ein del om korleis samfunnet fungerte den gongen. På slu(en av mellomalderen vart det viktigare å ha ting skri)leg, og derfor vende bygdefolket seg til den fremste i landet – for den dansk&norske kongen heldt mest til i Danmark – for å få han til å stadfeste grensene. De(e vart dokumentert i ein tekst som vi kjenner frå seinare avskri)er. Den overleverte teksten I samband med vitnehøyringa vart det truleg se( o"" eit o*sielt dokument, for innleiinga er ty"isk for kunngjeringar frå den tida. +amstundes vart saka ført inn i kyrkjeboka. ,i kjenner teksten frå ei avskri) som sorenskrivar Peder -ruelssen eller skrivaren hans fekk gjort ikring 1./0, og som i sin tur er ei avskri) av grensene som 1den forrige soren& skriveren, +øvren 2laas, haver uddragen av %eldalens kjerkebog». +øren 2laas var soren& skrivar i #rkdalen tidleg "å 1.00&talet, medan Peder -ruelssen sat i 1. 0&åra fram til han vart avse( i 1.// e(er klagar frå allmugen. %eldalingane sa naturlegvis fram stadnamna "å det lokale talemålet si(. +å vart namna skrivne ned "å det danske skri)s"råket som var i bruk i Noreg "å 15 0&talet.
    [Show full text]
  • «Ett Tilgjengelig Trøndelag» Nødvendige Tiltak for Et Helhetlig Kollektivtilbud I Trøndelag
    Kollektivtrafikken er viktig for å oppnå visjonen «Ett tilgjengelig Trøndelag» Nødvendige tiltak for et helhetlig kollektivtilbud i Trøndelag Tema for dagens Ett tilgjengelig Trøndelag presentasjon P ForenkletForenklet Informasjons- Samordning prismodellprismodell portal anbud båt (NSP 2018) 0 0072018 201920202017 2021 2022 2023 2024 Mobillett i B Anbud buss Samordning Nytt hele Stor- anbud buss billettsystem Trøndelag Trondheim Trøndelag P Forenklet prismodell fra 2018 Mandat vedtatt i Arbeidsutvalget for Fellesnemnda gir de overordnede føringene for utredningen Vedtak i AU 7.2.17 (sak 10/17) Følgende føringer er gitt av mandatet: 1. Arbeidsutvalget godkjenner • Et felles takstnivå for hele Trøndelag. organisering av arbeidet og mandat for utredning og gjennomføring av ny felles sone-, • Vesentlig reduksjon i antall soner. takst- og produktstruktur for Trøndelag 2018. • Reduksjon og forenkling av dagens 2. Kostnader knyttet til billettprodukter og rabattregler. prosjektets utredningsfase, behandles av begge fylkeskommunene i forbindelse • Inntektsnøytralitet for Trøndelag som helhet i med revisjon av de respektives minst én av de foreslåtte løsningene. budsjetter i juni 2017. 3. Målet med utredningen er å • Egen prismodell for hurtigbåt og ferge. forenkle dagens takst- og sonesystem slik at det blir • Legge opp til samordning med tog, men arbeidet enklere og mer oversiktlig for brukerne. rundt dette håndteres når statens organisering av jernbanen er klar. P B Dagens prismodell er komplisert og vanskelig for kundene I dag: Vår anbefaling:
    [Show full text]
  • Søknad Om Midlertidig Opprettholdelse Av Anleggskonsesjon for Deler Av Eksisterende 132 Kv Forbindelse Orkdal - Snillfjord
    Søknad om midlertidig opprettholdelse av anleggskonsesjon for deler av eksisterende 132 kV forbindelse Orkdal - Snillfjord (Mast Orkdal – Snillfjord ved Orkdal transformatorstasjon) Januar 2021 i Forord Tensio TS AS (heretter benevnt Tensio TS) søker med dette på vegne av Statnett om midlertidig opprettholdelse (til 2030) av anleggskonsesjon for 6,4 km av 132 kV forbindelsen Orkdal – Snillfjord i Orkland kommune. Linjen er opprinnelig planlagt revet som gitt som vilkår i konsesjon med NVEs referanse 201002544-249. Grunnet økt skissert kraftbehov i næringsområdet på Grønnøra søkes det om endring av vilkåret om riving jfr. Energiloven §10-4, slik at eksisterende konsesjon opprettholdes midlertidig. Fristen for riving omsøkes utsatt til 2030 slik at det er tilstrekkelig tid til å avklare behov samt evaluere utviklingen av kraftforbruket på Grønnøra næringsområde i Orkland kommune. Innspill oversendes til NVE. Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til oppgitt kontaktperson. Bjørn Rune Stubbe Nettdirektør Tensio TS AS Kontaktinformasjon: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tensio TS AS Postboks 5091 Majorstua Postboks 9480 Torgarden 0301 OSLO 7496 TRONDHEIM Tlf: 22 95 95 95 Tlf: 74 12 15 00 Org.nummer: 978 631 029 Kontaktperson Navn Telefon E-post Saksbehandler Tommy Svarva Hårstad +47 48152119 [email protected] ii TENSI O TS AS Innhold Forord.......................................................................................................................................... ii Kontaktinformasjon: ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Julemøte 2015
    Næringskonferansen Skaun Bjørn M. Wiggen 1. februar 2017 Struktur Salvesen & Thams AS Morselskap Styreleder: Bjørn M. Wiggen Salvesen & Thams Salvesen & Thams Eiendom AS Invest AS Eiendomsutvikling Aksjeinvesteringer Daglig leder: Per Kirkaune Daglig leder: Bjørn M. Wiggen Aksjeporteføljen Salvesen & Thams Invest januar 2017 Medtek Kosttilskudd/farmasi Energiservice/Integritet Plast til offshore/seismikk Bergverkstjenester S&T Eierandel: 10 % S&T Eierandel: 13 % S&T Eierandel: 20 % S&T Eierandel: 25 % S&T Eierandel: 24 % Oms. 2015: 251 mill. Oms. 2015: 307 mill. Oms. 2015: 366 mill. Oms. 2015: 128 mill. Oms. 2015: 73 mill. Res. 2015: 56 mill. Res. 2015: -26 mill. Res. 2015: -36 mill. Res. 2015: -6 mill. Res. 2015: 20 mill. Hurtigmat Elektronikkproduksjon Entreprenør Entreprenør S&T Eierandel: 40 % S&T Eierandel: 49 % S&T Eierandel: 50 % S&T Eierandel: 65 % Oms. 2015: 128 mill. Oms. 2015: 198 mill. Oms. 2015: 206 mill. Oms. 2015: 141 mill. Res. 2015: 5 mill. Res. 2015: 2 mill. Res. 2015: 7 mill. Res. 2015: 9 mill. Arbeidsform: aktivt eierskap og fokus Restrukturering på Midt-NorgeIndustrialisering, vekst og exit Modent Vekst/restrukturering Venture Såkorn Internasjonalisering Partnerskap og nettverksforbindelser Industrielle investeringer Entreprenør Salvesen & Thams Invest AS Vibo Entreprenør Eierstruktur Coop Orkla Møre SA 50 % Salvesen & Thams 50 % Bransje: Byggentreprenør som opererer i aksen Surnadal- Orkdal Resultatutvikling (MNOK) S&T investert første gang: 2009 (fusjon S&T/Thams Holding) 2013 2104 2015 Est. 2016 Hovedkontor: Rindal Omsetning 124,8 159,5 206 190 Roller S&T: Per Kirkaune, styrets nestleder Driftsresultat 2,9 6,7 7,4 5 Johan Skjølberg, styremedlem Børset & Bjerkset Entreprenør • Nyinvestering i 2015 • Komplementerer Vibo godt geografisk, men disse skal fortsatt drives som to selvstendige enheter.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)
    Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r.
    [Show full text]
  • Bestand Og Rekruttering Av Laks I Orkla
    Bestand og rekruttering av laks i Orkla Nils Arne Hvidsten Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen Jan Gunnar Jensås NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Bestandogrekrutteringavlaks i Orkla NilsArneHvidsten ArneJ.Jensen BjørnOveJohnsen JanGunnarJensås NINANorskinstituttfornaturforskning O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 389 HvidstenN.A., Jensen, A.J., Johnsen & B.O. Jensås, J.G. NINA•NIKUs publikasjoner 1996. Bestand og rekrutteringav laks i Orkla. - NINA Oppdragsmelding389: 1-27. NINA.NIKU utgirfølgendefaste publikasjoner: Trondheim,mars 1995 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseresresultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISBN 82-426-0642-0 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivåetinnen et emne, og litteraturstudier.Rapporter Forvaltningsområde: utgis også som et alternativeller et supplementtil inter- Bærekraftighøsting,fisk nasjonalpublisering,der tidsaspekt,materialetsart, mål- Sustainableharvesting,fish gruppem.m.gjør dette nødvendig. Rettighetshaver0: Opplag:Normalt300-500 Stiftelsenfor naturforskningog kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NINA.NIKU NIKU Oppdragsmelding Publikasjonenkan siteresfrittmed kildeangivelse Dette er det minimumav rapporteringsom NINA og NIKU gir til oppdragsgiveretter fullført forsknings-eller utred- ningsprosjekt.I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene,vil oppdragsmeldingeneogså
    [Show full text]