Kommunebilde 2016 Agdenes Kommune

Kommunebilde 2016

Agdenes kommune

Et grunnlag for dialog mellom Agdenes kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

17.11.2016 .

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 2

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 6 3.1 Økonomi og økonomistyring 6 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10 4.3 Sosialtjenesten i NAV 12 4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 13 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 18 6.3 landbruksbaserte næringer 19 6.4 Skogbruk 20 6.5 Naturforvaltning 21 6.6 Klima og forurensning 22 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 24

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:  Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.  Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 3

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket:

Agdenes kommune – hva nå?

1. Hvordan ser Agdenes på sin rolle i nye Orkland kommune? 2. Hvordan vil kommunen sikre kompetanse og kapasitet for effektiv drift og god tjenestekvalitet i perioden fram til ny kommune? 3. Hvilke utfordringer og muligheter ser kommunen for å videreutvikle et godt og robust næringsliv?  Hvordan vil mulige endringer innen pelsdyrnæringa påvirke kommunen?  Hvilke muligheter ser kommunen for å utvikle verdiskaping og ivareta forpliktelser knyttet til hyttebyggingen? 4. Hvilket potensiale ser kommunen i etablering av kampflybasen på Ørlandet?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 4

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi Det var ved utgangen av 2015 registrert 1 733 innbyggere i Agdenes kommune. Dette er 0,55 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsnedgang på 37 innbyggere, som tilsvarte en prosentvis nedgang på 2,1 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Av totalt 9 kommuner i fylket med befolkningsnedgang, hadde Agdenes den nest største nedgangen prosentvis. Per 2. kvartal i 2016 hadde kommunen en befolkningsøkning på 10 innbyggere fra årsskiftet og en befolkningsnedgang på 4 innbyggere fra 2. kvartal 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsnedgang på 46 innbyggere, hvorav 12 innbyggere i siste halvdel av perioden.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsunderskudd på 8 personer (tilsvarende 0,45 %), og hadde dermed det 5. høyeste fødselsunderskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et fødselsunderskudd på 2 personer i 2014.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 2 innbyggere, hvorav 12 innvandret til kommunen og 10 utvandret. Dette tilsvarte 0,11 % av befolkningen. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det 35 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 66 flyttet fra kommunen. Det var således en netto utflytting fra kommunen på 31 innbyggere, noe som tilsvarte 1,75 % av befolkningen. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en vesentlig lavere andel innbyggere 0-5 år, lavere andel 6-15 år, marginalt høyere andel 16-24 år, lavere andel 25-66 år, vesentlig høyere andel 67-79 år og dobbelt så høy andel 80 år og over.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Agdenes kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Agdenes Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016-2017 2016-2017 (%) 2016 2016-2017 2016-2028 2016-20172016-20282016-2028 2016-2028 (%) -1,0 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 1 733 -18 -25 -1,0 -1,4 -1,4 11,3 -6,5 0,4 herav 0-5 år 93 -6 3 -6,5 3,2 3,2 11,1 -2,2 0,1 herav 6-15 år 181 -4 1 -2,2 0,6 0,6 8,5 -13,5 -2,1 herav 16-19 år 104 -14 -23 -13,5 -22,1 -22,1 -3,8 1,3 herav 20-66 år 960 6 -37 0,6 0,6-3,9 -3,9 8,2 2,8 herav 67-79 år 243 3 29 1,2 1,211,9 11,9 23,7 0,8 herav 80 år og eldre 152 -3 2 -2,0 -2,0 1,3 1,3 43,8

Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 2,4 i 2016 til 2,2 i 2028.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 5

Attraktivitet og lokal vekstkraft NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Agdenes kommune ble rangert som nummer 355 og kategorisert blant de dårligste i landet totalt sett (126 plasser svakere rangering enn i 2015). Kommunen ble videre rangert blant de dårligste på næringsliv og kompetanse, blant de nest dårligste på demografi og kommunal økonomi og som middels på arbeidsmarked. At kommunen kommer såpass svakt ut på kommunal økonomi skyldes svak rangering på indikatorene for administrasjonsutgifter, kommuneinntekter og kjøp av private tjenester. Kommunen er rangert blant de beste på eiendomsskatt og betalingsevne.

Arbeidsmarked I 2015 var det 620 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 58,3 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 58,7 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,3 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

Bransje Andel Jord/skogbruk/fiske 16,9 % Industri og olje 8,1 % Byggevirksomhet 6,6 % Varehandel 6,5 % Overnatting og servering 1,0 % Offentlig administrasjon 5,6 % Undervisning 6,5 % Helse-sosial 24,4 % Tjenester 24,4 % Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

I følge NAV var det ved utgangen av september i år registrert 35 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 3,9 % av arbeidsstyrken og var en økning på 8 personer fra i fjor. På samme tidspunkt var 2,8 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 2. kvartal i 2016 var det registrert 41 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i kommunen (SSB). Dette tilsvarte 5,6 % av arbeidstakerne i alt (4,3 % når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for fylket var 5,9 % og for landet som helhet 5,8 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær ned med 6 arbeidstakere.

Ved utgangen av 2. kvartal 2016 mottok 108 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 10,6 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for både fylket og landet som helhet var 9,5 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen ned med 1.

Sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5. Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Agdenes kommune har en indeks på 26,6.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 6

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder  Økonomisk status og bærekraft.  Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Agdenes kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 158,1 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 5,5 mill. kr. Kommunen hadde en netto bruk av avsetninger på 1,6 mill. kr, hvor 2,0 mill. kr ble overført til investeringsregnskapet.

Driftsresultat For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 2,5 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i samtlige av de siste 10 årene, og da tidvis godt over.

Skatteinngang og utgiftsbehov Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 70,3 % av landsgjennomsnittet (72,8 % i 2014) og dermed marginalt under fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2017 beregnet til å være 32,7 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet, men 1,42 prosentpoeng «rimeligere» å drive enn i 2016. Kommunen har ikke innført eiendomsskatt.

Lånegjeld Kommunens netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 26,9 %. Dette er vesentlig lavere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 4), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). Kommunens lånegjeld har ligget nokså stabilt på dette nivået de siste årene. I og med at kommunen ved utgangen av 2015 hadde negativ netto renteeksponering er kommunen ikke å betrakte som sårbar for endringer i rentenivået. I 2015 ble 0,4 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Tilsvarende tall for 2014 var 37,2 %.

Soliditet og likviditet Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) er blitt betydelig styrket de siste 10 årene, og var på tross av noe nedgang fra 2014 til 2015 på hele 22,2 % ved utgangen av 2015. Dette er vesentlig over sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 4). Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) var ved utgangen av 2015 vesentlig bedre enn i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 4). Dette på tross av at likviditeten i kommunene har svekket seg de siste 6-7 årene.

Enhetskostnader I 2015 lå kommunens enhetskostnad i både barnehagetjenesten og kommunehelsetjenesten lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 4). Enhetskostnaden i grunnskoletjenesten lå omtrentlig på samme nivå som gjennomsnittet for

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 7

de sammenlignbare kommunene. Det er ikke publisert tall på enhetskostnaden i pleie- og omsorgstjenesten for kommunegruppen i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten lå noe lavere enn både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). Det er heller ikke publisert tall på enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppen i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten lå vesentlig høyere enn både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning Årsregnskapet for 2015 ble avgitt uten merknader fra revisor.

Økonomistyring Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Det er Fylkesmannen inntrykk at kommunen har en god og bærekraftig økonomi, samt en meget god økonomistyring.

Søknadsskjønn Kommunen er ikke tildelt midler til prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune gjennom søknadsskjønnet de 2 siste årene.

Sentrale problemstillinger 1. Hva er kommunens prognose for inneværende regnskapsår? 2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft? 3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.  Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».  Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding er pr 1/10 sendt til Kommunal –og moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler saken våren 2017.

Fylkesmannens bilde av kommunen Agdenes ble opprettet som egen kommune i 1896 gjennom utskilling fra Ørlandet kommune. Dagens Agdenes ble oppretta i 1964 ved at Indre Agdenes ble slutta sammen med tidligere Lensvik kommune og Ingdalen krets av Stadsbygd kommune.

Fylkesmannen vurderer at Agdenes kommune har gjennomført en god prosess i forbindelse med sitt arbeid med kommunereformen. Alt nødvendig kunnskapsgrunnlag for retningsvalg er utredet. I utredningene har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Dialogen med nabokommunene har vært god gjennom hele prosessen, noe som har vært en svært viktig faktor under utredningsarbeidet og i forhandlingene om intensjonsavtalen. Kommunen har hatt en meget god innbyggerdialog gjennom hele reformprosessen.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 8

Agdenes deltar i Orkdalsregionen. Orkdalsregionen samhandler først og fremst om samferdsel og utviklingsoppgaver, men har også et tjenestesamarbeid gjennom SIO (helse). Orkdalsregionen har to ganger på 10 år utreda et bredt spekter av regionale løsninger for tjenestesamarbeid (I 2010-2012, 8 tjenesteområder), men dette har ikke ført fram.

Sentrale problemstillinger 1. Hva ser dere på som de viktigste målene for den nye Orkland kommune? 2. Hvordan ser dere på Agdenes sin rolle i nye Orkland kommune? 3. Hva vil en ny storkommune bety for interkommunalt samarbeid?

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 9

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Miljørettet helsevern i skoler og barnehager.  Helsestasjon og skolehelsetjeneste.  Frisklivssentraler.  Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Folkehelseprofilen for Agdenes kommune i 2016 viser at det er en høy andel yngre uføretrygdede i kommunen, 4,1 % av befolkningen 18 – 44 år mot 2,8 for resten av fylket. Profilen som blant annet er basert på elevundersøkelsene, viser også at kommunen ligger mye under landsgjennomsnittet på elever som trives i 10.klasse. Kommunen har ikke deltatt i Ungdataundersøkelser.

Forbruket av vanedannende legemidler mot angst og søvnvansker og antibiotika er tydelig under gjennomsnittet. Dette er i tråd med nasjonale føringer.

Miljørettet helsevern i skoler og barnehager I Agdenes er 2 av 2 barnehager godkjente med tanke på miljørettet helsevern i skoler og barnehager. For skolene så er også 2 av 2 godkjente. Alle innen de siste 4 årene.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste Agdenes kommune deltar lite på kommunesamlinger for helsepersonell i helsestasjon og skolehelsetjenesten som gjennomføres i regi av fylkesmannen. I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjoner og skolehelsetjenesten i fylket. I denne kartleggingen svarer både enhetsleder og fagleder i Agdenes kommune at de har en strategi/plan for utøvelsen i selve virksomheten. I spørsmål om antall årsverk legeressurs i helsestasjonen 0-5 år oppgir enhetsleder at det ikke er tilsatt lege. I kartleggingen videre svarer enhetsleder at de etterlever myndighetskravene i skolehelsetjenesten, mens fagleder svarer nei når det gjelder å etterleve myndighetskravene. Undersøkelsen viser også at den marginale ressurssituasjonen som er i skolehelsetjenesten er kjent for den kommunale ledelsen. Kartleggingen fra Fylkesmannen i 2015 viser at kommunen bruker 0,5 stilling på helsestasjonstilbud for ungdom. Under det totale rammetilskuddets tilskudd med særskilt fordeling i 2016, mottar Agdenes kommune kr 207 000,- til styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Frisklivssentraler Fylkesmannen er ikke kjent med at kommunen har etablert frisklivssentral. Agdenes kommune søkte ikke statlige stimuleringsmidler til utvikling av et slikt tilbud i 2016.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen I 2015-2016 kartla Sør-Trøndelag fylkeskommune status i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i alle kommuner. Her oppga Agdenes kommune at de er i oppstarten av arbeidet og at de ikke har etablert et systematisk arbeid om folkehelse på tvers av sektorer. Agdenes er en av kommunene som ikke har rapportert tilbake til Fylkesmannen etter to purringer på bruken av skjønnsmidler til folkehelsearbeidet.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 10

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan sikrer Agdenes kommune at lege bidrar i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom? 2. Har kommunen styrket tjenestetilbudet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom med frie midler? 3. Hva er status i kommunens folkehelsearbeid? 4. Har kommunen etablert frisklivstilbud utover det ordinære helsetjenestetilbudet?

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Fylkesmannens fokusområder  Personell og kompetanse.  Habilitering og rehabilitering.  Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene.  Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand.  Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse Agdenes kommune har hatt en stabil legetjeneste gjennom mange år. Kommunens andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten er 23 %. Fra Ressurssenter for omstilling i kommunenes (RO) rapport i 2014 synes det som om kommunen har lite administrative ressurser, særlig i institusjon. Fylkesmannen er usikker på om kommunen har døgnkontinuerlig bemanning i hjemmebaserte omsorgstjenester. Kommunen har tradisjonelt vært lite aktiv i etterspørsel av kompetansemidler. Dette har endret seg betydelig de siste to årene.

Habilitering og rehabilitering Agdenes kommune har en relativt oversiktlig hjemmeside for sitt helse- og omsorgstilbud. Det er lett å finne informasjon om fysioterapi, brukerstyrt personlig assistent (BPA) og rehabilitering.

Rehabiliteringstjenesten består av ergoterapeut i samarbeid med fysioterapeut i privat praksis. Disse yter hjelp sammen med den øvrige pleie- og omsorgstjenesten. Fylkesmannen kjenner ikke til om kommunen har en egen Koordinerende enhet - noe som er et lovkrav. Fylkesmannen ser allikevel at den tverrfaglige tjenesten Rehabilitering er behjelpelige med utarbeidelse av individuell plan for brukere med et sammensatt tjenestebehov. Enheten er også kontaktledd for rehabilitering ved utskrivning fra sykehus. Det er etablert syns- og hørselskontakt opp mot NAV Hjelpemiddelsentral.

Dekningsgrad for fysioterapi (kommunehelsetjenesten) er for 2015 på 6,7 årsverk per 10 000 innbyggere mot 11,1 i sammenlignbare kommuner. Årsverk av ergoterapeuter (kommunehelse og pleie- og omsorg) er oppgitt til 5,8 per 10 000 innbyggere mot 2,3 i KOSTRA gruppen. Avtalte årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse og pleie- og omsorg) er oppgitt til 15,4 mot 10 for KOSTRA gruppen.

Agdenes kommune har etablert råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene KOSTRA-tallene viser at kommunens innbyggertall har vært synkende de siste åra, unntatt i 2014. Det er en utvikling som forventes å vedvare de neste ti åra. Kommunen har nå en befolkningsstørrelse som gjør at små endringer kan gi store utslag framstilt som andeler. Kommunens andel eldre 80 år+ (8,8 %) er høyere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt. Også andelen yngre eldre er høyt (14 %) og vil stige jevnt de neste femten åra både som

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 11

andel og reelle tall. Antall eldre 80+ beregnes å avta noe de nærmeste fire åra, for deretter å stige til dagens nivå fra år 2030. Sykehjemsdekningen i kommunen målt mot befolkning 80+ er med 17,8 % under alle sammenlignbare gjennomsnitt. 100 % av sykehjemsplassene er enerom. Andelen som er brukertilpasset med eget bad/wc (40 %) er lav og er under alle sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen plasser særlig tilrettelagt for å skjerme demente er 23,3 %, som er tilnærmet likt alle sammenlignbare gjennomsnitt. Målt i kroner prioriterer kommunen pleie- og omsorgstjenestene høyere enn alle andre sammenlignbare gjennomsnitt. Tjenestefeltet utgjør 36,3 % av kommunens utgifter. Dette er noe høyere enn sammenlignbare gjennomsnitt. 47,1 % av utgiftene innen pleie og omsorg går til hjemmebaserte tjenester. Denne andelen er høyere enn sammenlignbare kommuner. For Agdenes kommunes del går mye av disse ressursene til tjenester til funksjonshemmede. Kommunen nytter brukerundersøkelser i hjemmetjenestene, men ikke i institusjon. Legedekningen i sykehjem er under alle sammenlignbare gjennomsnitt med 0,28 timer i uka per pasient. Ved kartleggingen i 2014 manglet kommunen demensplan, demensteam eller koordinator. Kommunen hadde dagaktivitetstilbud og pårørendeskole. Fylkesmannen er kjent med at kommunen har vedtatt bygging av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand Kommunen har få brukere med psykisk utviklingshemming hvor det er aktuelt å bruke makt og tvang etter helse- og omsorgstjendsteloven kap. 9. Fylkesmannen er kjent med at kommunen opplever utfordringer med å ha nok kvalifisert personell ved avlastningstilbud til brukere i denne kategorien.

Fylkesmannen har ikke mottatt vedtak fra kommunen etter Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.).

Psykisk helse og rus Agdenes har fått midler tilsvarende 0,5 stilling til kommunalt rusarbeid i 2015 og 2016. Kommunen opplyser at de har et etablert alkohol- og blandingsrusmiljø blant eldre brukere. I tillegg har de et «lukket» rusmiljø blant ungdom. For begge gruppene er det etablert oppsøkende tjenester i samarbeid med NAV. Kommunen har gitt tilbakemelding om at midlene til kommunalt rusarbeid har gitt effekt.

Agdenes har deltatt lite på Fylkesmannens konferanser.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke tiltak har kommunen gjort for å sikre forsvarlig utredning og behandling av demente brukere? Er antall skjermede plasser og dagplasser i sykehjem tilstrekkelig for å ivareta denne gruppen? 2. Hvordan sikrer kommunen behovet for ledelse i helse- og omsorgstjenesten og brukes IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) som styringsdata? 3. Har kommunen lagt planer eller iverksatt tiltak for å øke fagkompetansen i pleie- og omsorgstjenestene, samt å rekruttere nødvendig antall ansatte? Vil kommunen videreføre sin støtte til lederutdanning for ledere i Helse- og omsorgstjenesten? 4. Hvordan sikrer kommunen tilstrekkelig kvalifisert personale i tjenestene overfor personer med psykisk utviklingshemming?

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 12

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV

Fylkesmannens fokusområder  Kvalifiseringsprogrammet.  Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.  Kompetansehevende tiltak i tjenestene.  Rettsikkerhet og saksbehandling.

Fylkesmannens bilde av kommunen NAV Agdenes har åpent mellom kl. 10 – 14 fire dager i uka, og er bemannet med en person som arbeider 60 % med kommunale tjenester og 40 % med statlige. Kontoret ledes av NAV- leder i Orkdal, hvor de sosiale tjenestene er organisert under mottaksteamet.

Agdenes kommune hadde 34 personer som mottok økonomisk stønad i 2015, mot 25 i 2013 og 30 i 2014. I 2013 hadde 10 personer økonomisk stønad som hovedinntektskilde, samme tall for 2014 og 2015 var 9 og 12. Andelen personer med økonomisk stønad som hovedinntektskilde økte fra 32 % i 2013 til 47,1 % i 2015.

Unge mellom 18-24 år mottok økonomisk stønad i gjennomsnittlig 3,2 måneder i 2013, og i 5,2 måneder i 2015. Tilsvarende tall for personer mellom 25-66 år var 5,7 i 2013 og 4,4 i 2015. Samlet utbetalt stønadssum økte fra ca. 0,5 mill. i 2013 til 0,9 mill. i 2015.

Kvalifiseringsprogrammet Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at Agdenes kommune ikke har hatt deltagere i kvalifiseringsprogrammet de siste fire årene. Kommunen får overført tilskudd fra staten som tilsvarer 1,9 deltagere i snitt/måned.

Levekår for barnefamilier Sosialtjenesteloven vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret. Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Folkehelseprofilen (2016) for Agdenes kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 15 %. Dette er over landsgjennomsnittet (11 %) og fylket for øvrig (8,4 %). 15 % av barna i Agdenes har enslige forsørgere, noe som er tilsvarende fylkes- og landsgjennomsnittet.

Kompetansehevende tiltak i tjenestene NAV Agdenes har deltatt på Fylkesmannens fagdager og kompetansehevende tiltak.

Rettsikkerhet og saksbehandling Fylkesmannen har hittil i år ikke mottatt noen klagesaker etter sosialtjenesteloven.

Sentrale problemstillinger 1. Kvalifiseringsprogram er en rettighet for de som fyller vilkårene. Tall fra KOSTRA viser at Agdenes kommune har hatt økning i antall unge langtidsmottagere av økonomisk stønad. · Hva gjøres for å hjelpe langtidsmottagere av økonomisk stønad over i arbeid? · Hvordan arbeider kommunen for å se om mottakere av økonomisk stønad kan fylle vilkårene for kvalifiseringsprogram? 2. Hvilke erfaringer har NAV-kontoret med utvikling av samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 13

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

Fylkesmannens fokusområder  Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger  Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning

Fylkesmannens bilde av kommunen Agdenes kommune er i år ny som bosettingskommune. Kommunen har siden 2014 fått anmodninger om å bosette flyktninger, men uten å vedta noen bosetting. I år har kommunen vedtatt å bosette 4 personer etter en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot 10.

Agdenes kommune har vedtatt å inngå et samarbeid med Orkdal og Meldal kommuner, og en del av Snillfjord kommune. Dette vil kunne bidra til en styrking av arbeidet med bosetting av flyktninger og oppfølging av innvandrere.

Sysselsettingsstatistikken fra IMDi viser at andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen med 67 prosent er 2 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning. Lands- og fylkesgjennomsnittet for innvandrerbefolkningen er 63 prosent.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke erfaringer har Agdenes kommune så langt med oppbygging av en flyktningtjeneste? 2. Hvilke muligheter ser kommunen på dette tjenesteområdet gjennom et fremtidig samarbeid i Orkladal-regionen? 3. Hvordan vurderer Agdenes kommune sysselsettingssituasjonen til innvandrerbefolkningen? 4. Hvilke utfordringer og muligheter ser kommunen for innvandrere som gifter seg med innbyggere i kommunen, og for arbeidsinnvandrere?

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 14

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder  Lovfestet rett til plass i barnehage.  Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.  Regelverksforståelsen, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet.

Fylkesmannens bilde av kommunen: Barnehager og rett til barnehage Agdenes kommunale barnehage er organisert med 2 barnehager. Mølnbukt barnehage har 15 barn og er samlokalisert med Lysheim skole, mens Lensvik barnehage har 62 barn (Basil pr. 15.12.2015). Dette innebærer at 94 prosent av alle førskolebarna i kommunen går i barnehage. Gjennomsnittet i Sør-Trøndelag er på 93,3 prosent (kilde: Kommunestatistikken pr mars 2016).

Agdenes kommune oppfyller retten til plass i barnehage.

Kompetanse og kapasitet Kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel ansatte med barnehagelærerutdanning. De to barnehagene ser ut til å ha noe ulik kompetanse blant de ansatte. I Barnehagefakta.no ser det ut til å gjelde både barnehagelærer, barne- & ungdomsarbeider og assistenter. Hvorvidt dette er en praksis som er blitt til over tid eller en bevist prioritering av kompetanse ut fra behov i barnegruppene kan være interessant å belyse.

Antall barn per ansatt er 6,1 i Agdenes, mens landsgjennomsnitt er 6,0.

Lekeareal Barnehagebarna i Agdenes har et gjennomsnittlig innendørs lekeareal på 7,1 m2. Landsgjennomsnittet er på 5,5 m2.

Sentrale problemstillinger 1. På hvilken måte påser barnehagemyndigheten at pedagognormen i forskrift om pedagogisk bemanning ivaretas i barnehagene? 2. Hvordan forankrer kommunen Orkdal/Øy-regionens arbeid med den statlige kompetansestrategien “Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020”?

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Fylkesmannens fokusområder  Kompetanseutvikling.  Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.  Elevenes læringsmiljø.  Regelverksetterlevelse.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 15

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling God kompetanse blant lærerne er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Agdenes kommune de siste årene har deltatt i nasjonal videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning, i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Resultater fra nasjonale prøver i lesing og regning skoleåret 2015/16, viser at om lag halvparten av elevene skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). Resultatene varerier mye fra år til år.

Fylkesmannen observerer at det de siste to årene er noe avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i flere fag. Standpunktkarakterene ligger høyere enn eksamenskarakterene. Eksempelvis var gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk i 2014/15 på 3,5, mens eksamensgjennomsnittet (skriftlig eksamen) var 2,9.

Elevenes læringsmiljø Tall fra Elevundersøkelsen høsten 2015 viser at andel elever på 10. trinn, som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, var på 9,1 prosent. Dette er høyere enn fylkesgjennomsnittet for samme periode (4,4 prosent).

Sentrale problemstillinger 1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år? 2. Hva gjør kommunen for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet? 3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål? 4. Har kommunen gjennomgått egen vurderingspraksis, knyttet til underveis- og standpunktvurdering?

5.3 BARNEVERN

Fylkesmannens fokusområder  Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.  Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.  Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.  Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Fylkesmannens bilde av kommunen Agdenes kommune deltar i et interkommunalt barnevernsamarbeid, jf. kommuneloven § 28 a, hvor Orkdal er vertskommune.

Agdenes kommune har pr. 30.06.2016 tilsynsansvar for 7 fosterbarn som bor i kommunen. Tre av fosterbarna har ikke fått tilsynsbesøk i henhold til lovkrav i løpet av det siste året. (kilde: Halvårsrapportering pr 30.06.2016). Manglende tilsyn med fosterbarn har vedvart gjennom flere år.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 16

Det er utarbeidet tiltaksplaner for alle barn som har hjelpetiltak. I løpet av det siste året har det ikke vært fristoversittelser ved behandling av meldinger og undersøkelser.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan sikrer Agdenes kommune at barneverntjenesten inngår i det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge i kommunen? 2. Hvordan holder kommunen seg orientert om situasjonen i den interkommunale barneverntjenesten?

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 17

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

Fylkesmannens fokusområder  Oppfølging av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.  Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.  Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunal planlegging Gjeldende arealdel til kommuneplan for Agdenes ble vedtatt i 2003 for perioden 2002 – 2010. Kommuneplanens samfunnsdel er ny, vedtatt i 2015.

For å sikre at de strategier og mål som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel blir fulgt opp vil det være viktig for kommunen å ha en oppdatert arealdel. Operasjonaliseringen av samfunnsdelen skjer gjennom arealdelen, og bidrar til at kommunen styrer utviklingen slik det er nedfelt i planverket.

Det er et stort press på de sjønære arealene i Agdenes og kommunen bør derfor vurdere å utarbeide en helhetlig plan for kystsonen der land og sjøarealene blir sett på i sammenheng. En helhetlig kystsoneforvaltning kan enten oppnås ved å utarbeide en egen kommunedelplan, eller det kan gjøres i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel.

Agdenes, Orkdal, Meldal og del av Snillfjord kommune slåes sammen til en kommune med virkning fra 01.01.2020. For å berede grunnen for sammenslåingen og legge til rette for felles planarbeid, anbefaler Fylkesmannen at det utarbeides en felles kommunal planstrategi for de angjeldende kommunene.

Dispensasjonssaker Kommunen har i snitt hatt 10 dispensasjonssaker årlig i perioden 2011-2015. Dette er et relativt lavt antall sammenlignet med andre kommuner, men Fylkesmannen vil understreke viktigheten av å følge opp planer slik de blir vedtatt.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke utfordringer opplever Agdenes i forbindelse med arealforvaltningen i strandsonen?

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 18

6.2 JORDBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.  Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Agdenes som jordbrukskommune Agdenes er en av kommunene i fylket hvor landbruket betyr mye for sysselsettinga. Selv om sysselsettinga i landbruket har gått noe ned, har fortsatt i underkant av 15 % av arbeidstakerne landbruket som hovednæring. I tillegg til dette har mange landbruk som binæring. Dette gjør Agdenes til en av de mest landbruksavhengige kommunene i fylket.

Jordbruksarealet har ligget stabilt på rundt 17 000 dekar over flere år. Dette er litt over to prosent av fylkets jordbruksareal. Av dette utgjør vel 1 000 dekar korn. Mesteparten av det øvrige arealet brukes til grasproduksjon.

Tallet på aktive gårdsbruk var i 2015 på 69 foretak, en halvering siden år 2000. Agdenes har tre prosent av fylkets jordbruksforetak.

Produksjon Melkeproduksjonen er fortsatt den største enkeltproduksjonen. Antall melkekyr har ligget nokså stabilt på i overkant av 800 melkekyr. Antall melkeforetak har også blitt halvert i løpet av de siste 15 åra og var i 2015 på 31 foretak. Melkeleveransen var i 2015 på 5,4 mill. liter. Dette er omtrent samme melkemengde som da ordningen med omsettelige melkekvoter ble innført i 1997. Gjennomsnittlig melkeleveranse ligger på 175 000 liter. Dette ligger på nivå med gjennomsnittet for fylket. 120, dvs. 15 % av melkekyrne er økologiske. Dette er 10,6 % av de økologiske melkekyrne i fylket.

Pelsdyr er en viktig produksjon. Omfanget ligger nå nokså stabilt på i overkant av 4 000 rev. Antall pelsdyrbruk har derimot gått noe ned og var i 2015 på tolv foretak. Agdenes står for omtrent ¼ av fylkets produksjon av rev, og det er i overkant av ti prosent av landets produksjon. Pelsdyrnæringa er inne i en krevende periode der man venter på avklaring fra regjering og storting rundt fremtidig eksistens eller ikke for næringa. Det er gitt signaler om at en slik avklaring vil komme i høst. Det er også knyttet spenning til markedet på skinn. Pelsdyrnæringa er en viktig produksjon i Agdenes kommune. Det ble veldig positivt oppfattet av næringa at kommunestyret i 2014 på eget initiativ avga en støtteerklæring til pelsdyrnæringa. Vi oppfordrer kommunen til fortsatt å støtte opp om næringa og produsentene.

Agdenes regnes av mange som fylkets jordbærkommune framfor noen annen. I 1979 ble det dyrket 470 dekar med jordbær fordelt på 115 produsenter, et gjennomsnittsareal på 4 dekar. I 2015 var det igjen fire produsenter som hadde vel 200 dekar jordbær. Det gir et gjennomsnittsareal på 50 dekar. En av produsentene driver økologisk. Fortsatt står Agdenes for halvparten av jordbærproduksjonen i fylket og har dyktige produsenter som satser. En betydelig del av jordbæra som selges på Trondheim torg kommer fra kommunen. Det er viktig å ta vare på og beholde både varemerket «Lensvikbær» og det gode produsentmiljøet også framover.

Tallet på ammekyr har vært jevnt stigende, i 2015 ble det registrert i underkant av 170 ammekyr i kommunen. Tallet på sau har derimot vært noe avtakende, siste år ble det registrert i underkant av 400 voksne søyer. Sauebrukene i Agdenes kommune har i flere år hatt utfordringer med rovvilt som gjør skade på sau og lam på beite. Agdenes beitelag er oppløst og i dag er det kun en besetning som slippes i utmarka.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 19

Agdenes hadde gjennom mange år et stabilt miljø innen svineproduksjon. Dette er nå omtrent borte med ingen flere produsenter av avlspurker og et mindre omfang av slaktegris. Imidlertid har Agdenes fått en helt ny produsent av slaktekylling.

Økologisk produksjon Agdenes har i dag fylkets viktigste miljø innen økologiske produksjoner. Selv om omfanget har gått noe ned er vel 2 000 dekar, eller 17 % av dyrkajorda i kommunen økologisk drevet. Mer enn 1/3 av alle ammekyr i Agdenes er økologiske. Ingen annen kommune i fylket har så høy andel. Ammekuproduksjonen i Agdenes utgjør 13 % av den økologiske ammekuproduksjonen i fylket.

Agdenes har tradisjoner med leveranser til Trondheim og med et sterkt produsentmiljø kan det gi muligheter for å bygge opp en merkevare for kjøtt på linje med «Lensvikbæra». En kobling til økologisk melkeforedling i Rissa med isproduksjon kan også tenkes som en mulighet for å styrke produksjonen av både melk og kjøtt i kommunen. Ørland hovedflystasjon vil medføre et nytt marked etter hvert.

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder: - rekruttering til landbruket - god agronomi - klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift 2. Hva tenker kommunen om fremtidens bruk av beiteressursene? 3. Hvordan kan den økologiske produksjonen i kommunen opprettholdes/økes?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

Fylkesmannens fokusområder Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder:  Landbruksbaserte næringer.  Økt bruk av tre.  Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid.

Fylkesmannens bilde av kommunen Så vidt oss bekjent er det relativt få tilbydere knyttet til Inn på tunet, lokalmat og landbruksbasert reiseliv. Vi tror imidlertid det er grunnlag for økt verdiskaping innen bygdenæringer, med utgangspunkt i et godt råvaregrunnlag fra landbruk og utmark, flott og variert natur og en spennende kulturhistorie. Vi kjenner til at det tidligere er vurdert å søke om å få beskyttet Lensvik-jordbærene som merkevare. Markedet for matspesialiteter er i vekst og kanskje burde en spesialmerking vurderes på nytt?

Det grønne skiftet handler både om reduserte klimautslipp og om at vi må utnytte ressursene på en bedre måte. Verdiskapingsdimensjonen er viktig. Det er bare ved å ivareta den at vi kan sikre sysselsetting og velferd. Kommunen er en viktig premissgiver for økt bruk av tre i bygg, samt økt bruk av tre til bioenergiformål.

Arbeid med klima- og energiplaner kan være en god arena for å identifisere og iverksette tiltak som både bidrar til klimamålet og økt verdiskaping med basis i fornybare ressurser, samt nødvendige tilpasninger i landbruket til endra klima.

Agdenes har utarbeida Energi- og klimaplan for perioden 2011-15 med konkrete tiltak på landbruksområdet. Vi er spent på status nå og hvilke tanker kommunen har for videre arbeid.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 20

Det kan være mye å hente på samarbeid i regionen i forhold til økt bruk av tre. Vi registrerer en betydelig oppbygging av kompetansemiljøet innenfor trebruk i Orkdal med etablering av gode kontakter til FoU miljøet i Trondheim og NTNU innenfor dette området.

Flere kommuner/områder i fylket har hatt stor suksess med etablering av nettverk for ungdommer/unge bønder. Mobiliseringsarbeid rettet mot eiere av landbrukseiendom med tanke på utnytting av eiendommens totale ressurser burde kanskje hatt mer fokus.

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan skape mer aktivitet innen bygdenæringer? 2. Kan det være aktuelt å mobilisere noen ungdommer for å få på plass et nettverk rettet mot ungdom og unge gårdbrukere?

6.4 SKOGBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Kommunen kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter.  Det er lagt til rette for å etablere skogbruksplaner over større områder som grunnlag for verdiskaping og miljøtilpasninger.  Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har de siste 3 årene hatt en positiv utvikling i avvirkning, men de har sannsynligvis et større potensiale. Antall planter pr kbm og daa ungskogpleie, antyder at skogkulturaktiviteten kan økes. Omdisponeringer er ikke hensyntatt.

Det ligger fortsatt utfordringer i å etablere en god infrastruktur gjennom et godt utbygd skogsbilvegnett. Kommunen har også en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan vil være et godt redskap for prioritering av innsats. Kommunen har gjort en positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser

Systematisk oppfølging og kontroll ved etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter.

Gjennom fellesprosjekt med flere kystkommuner er det nå satt i gang arbeid med nye skogbruksplaner i kommunen. Kommunen har gjort en stor innsats opp mot skogeiere og fått god oppslutning om skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Oppdaterte skogbruksplaner er viktig redskap for god utnyttelse av skogressursene og miljøtilpasninger.

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Agdenes kommune er en viktig bidragsyter i dette samarbeidet.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 21

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover? 2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover? 3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på å:  sørge for å få mer kunnskap om naturen i kommunen.  ta vare på laksevassdrag.  ta vare på naturlig løvskog langs bekker og elver.  ta vare på elvemuslingen i Lenavassdraget.  ta vare på viktige sjøområder og strandområder på yttersiden av kommunen.  ta vare på hubroen som finnes i Agdenes.

Fylkesmannens bilde av kommunen Agdenes har mye flott natur som det er viktig å ta vare på Det er særlig områder langs sjø som har store verdier i Agdenes med viktige bløtbunnsområder, skjellsandforekomster, tangvoller, viktige fugleområder og strandeng og strandsump. Det finnes flere områder med rik edelløvskog i kommunen som bør tas vare på. I Agdenes er det flere intakte høgmyrer. Dette er myrtyper som er svært viktige i klimasammenheng og som kan bestå av trua myrtyper. Ut i fra det som finnes av kunnskap om naturtyper og arter i Agdenes så er det noen områder som peker seg ut som spesielt verdifulle. Dette er Ingdalen, dalføret rundt Leneselva, hav og strandområdene fra Vassvika til Slettvik, Hopavågen, Storvatnet og Litjvatnet og Djupdalen. Agdenes har flere områder hvor det finnes hubro. Hubroen er en sterkt truet art, og det er viktig at kommunen tar vare på både hekkeplasser og jaktområder i arealforvaltningen sin.

Kunnskapen om naturen i Agdenes er svært mangelfull Kommunen ble kartlagt i 2003 og 2005. Denne kartleggingen var mangelfull. Naturtyper bør derfor kartlegges etter gjeldende nasjonale standarder før en planlegger hvordan arealer skal brukes i Agdenes.

Agdenes har mange laksevassdrag som bør tas vare på I Ingdalselva, Lena/Storelva, Heggaelva/Nordgjerdselva, Tennelelva, Størdalselva, Åremselva, Grønningselva, Steinsdalselva, Selneselva, Innergårdsbekken og Sandabekken er det viktig å ta vare på bestandene gjennom å redusere negative påvirkninger. Dette bør blant annet gjøres gjennom et aktivt vannforskriftsarbeid og ved å ta vare på naturlig skog langs elvene og sidebekkene til disse elvene.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret og for å redusere skader ved flom Skog langs elver og bekker er svært viktig for vilt, fugl og for villaks, sjøørret og ørret. Den gir næring, skjul og livsviktig skygge. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt etter vannressursloven. Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 22

nydyrka områder er slik som kommunen vedtar. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap.

Agdenes har elvemusling i Lenavassdraget Elvemusling er en trua art. Samtidig er den svært nyttig fordi den er en fabelaktig vannrenser. Kommunen bør derfor bidra til å ta vare på elvemuslingen i Lenavassdraget ved å ta vare på en bred naturlig løvskog langs elva og ved å hindre avrenning ned i elva. Hensynet til elvemuslingen bør beskrives i kommunale planer.

Overvåkning av lakseinnsig til Trondheimsfjorden bør opprettholdes Stasjon for overvåking av lakseinnsig i Agdenes har gitt viktige kunnskap. Det er viktig at kommunen bidrar til at denne overvåkningen opprettholdes.

Agdenes er viktig for Nordens tiger - gaupa I Agdenes skal det være gaupe. Kommunen ligger innenfor området som rovviltnemnda har avsatt som yngleområde for gaupe.

Kommunen har oppnevnt et kommunalt skadefellingslag, og det har vært iverksatt fellingstillatelse for både gaupe og ulv i kommunen de siste årene. Antall beitedyr søkt erstattet som drept av fredet rovvilt var noe høyere i 2013 og 2015 sett i forhold til årene før. I 2015 mottok Fylkesmannen syv søknader fra beitebrukere i Agdenes om erstatning for tap av sau som var drept av fredet rovvilt. 4 sauer og 146 lam ble erstattet som drept av fredet rovvilt. Tapet av beitedyr til gaupe var betydelig i 2014 og 2015 og det ble felt gaupe på skadefelling i kommunen i begge disse årene. Det er også felt gaupe i februar 2016 under kvotejakt i Agdenes kommune. Det er i beitesesongen 2016 ikke påvist store tap til fredet rovvilt i kommunen.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan skal kommunen følge opp arbeidet med elvemusling i kommunale planer? 2. Har kommunen noen planer om å sette av midler til naturtypekartlegging?

6.6 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.  At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.  At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred.  Forurensningstilsyn.  Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen deltar aktivt og positivt i vannforvaltningen, særlig med spredt avløp Alle tiltak skal settes i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med vannforskriften ikke sees på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være også framover. Kommunen oppfordres til å initiere et vannområdesamarbeid.

Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom Agdenes har en energi- og klimaplan fra 22.06.2011. Målet i planen er at klimagassutslippene i kommunen i 2020 skal være 20 prosent lavere enn i 1991. Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Det er derfor viktig at kommunens energi- og klimaplan blir aktivt fulgt opp, og at den revideres i samsvar med nasjonale forpliktelser. Tiltak bør gjennomføres både i

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 23

kommunens egen virksomhet, i saksbehandling og i andre virksomheter som påvirker klimagassutslippene i kommunen.

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Forurensning bør være ett viktig tema i kommuneplanleggingen Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å bruke planverktøy for å regulere hvilke kystområder i kommunen som kan brukes til oppdrett. Kommunen må også tenke på støy, støv og lukt når områder legges ut til industri i en reguleringsplan.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilket fokus har kommunen på vannforvaltning? Blir vannforvaltningstiltak i jordbruk og skogbruk kontrollert? 2. Hvordan arbeider kommunen sett i lys av klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? 3. Kommunen har mye hyttebebyggelse med små anlegg, og ingen anlegg som er så store at Fylkesmannen er myndighet på disse. Hvordan jobbes det med avløp i kommunen, har kommunen en plan for kartlegging og oppfølging av spredte avløpsanlegg? 4. Hvordan fører kommunen tilsyn men sine ansvarsområder etter Forurensningsloven? For eksempel forsøplingssaker og bygg og riveavfall.

Kommunebilde Agdenes kommune 2016 24

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannens fokusområder  Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).  Overordnet beredskapsplan.  Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen hadde tilsyn etter Lov om kommunal beredskapsplikt i mars 2015 og hadde et avvik og en merknad på de lovpålagte oppgavene.

Den helhetlige ROS analysen tilfredsstilte lovens og forskriftens krav, men deltakelsen fra eksterne aktører i arbeidet med analysen kunne vært bedre.

Beredskapsplanen var innenfor lov og forskriftskrav, men var ikke øvet. Det er et krav at beredskapsplanen skal øves minst hvert 2 år. Avviket ble lukket iht. plan.

Kommunen har tatt i bruk DSB-CIM i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og har blant annet deltatt på CIM-kurs i regi av Fylkesmannen.

Samfunnssikkerhetsarbeidet i Agdenes kommune blir etter Fylkesmannens mening ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Sentrale problemstillinger 1. Har kommunen noen tanker om hvordan eksterne aktører kan involveres ved neste revisjon av ROS-analysen? 2. Hva er erfaringene fra bruk av DSB-CIM? 3. Har kommunen noen tanker om hvordan beredskapsarbeidet skal ivaretas i den kommende kommunereformen?