Årsrapport
2019
2
Innhold
INNLEDNING ...... 3 KVALITET- OG KOMPETANSEUTVIKLING ...... 6 ORGANISASJONSUTVIKLING ...... 7 SAKSAVVIKLING ...... 8 OMFANG ...... 8 STRAFFESAKER ...... 10 TVISTESAKER ...... 12 TVANGSSAKER ...... 17 SIKKERHET OG SERVICE ...... 20
Side 2 av 21
3
INNLEDNING
Sør-Trøndelag tingrett er landets tredje største førsteinstansdomstol. Domstolen har 51 medarbeidere og er lokalisert i Trondheim tinghus i sentrum av Trondheim.
Domstolens verneting omfatter 13 kommuner: Trondheim, Skaun, Melhus, Malvik, Selbu, Tydal, Heim, Oppdal, Rennebu, Orkland, Røros, Holtålen og Midtre Gauldal. Til sammen bodde det i 2019 ca. 300.000 personer innenfor vernetinget.
Domstolens dømmende oppgaver er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister, konkursbehandling, offentlige skifter, tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning. I tillegg har domstolen enkelte forvaltnings- og registreringsoppgaver knyttet til dødsfall, skifteattester og notarialbekreftelser.
Domstolens prioriteringer i 2019 Sør-Trøndelag tingretts virksomhet er forankret i domstolenes idé- og verdigrunnlag. I tillegg har domstolen sin egen virksomhetsplan.
Sør-Trøndelag tingrett har prioritert arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling, samt organisasjonsutvikling høyt. Domstolen legger spesielt vekt på å levere høy kvalitet i alle ledd og til riktig tid. Domstolens overordnede mål er å levere riktige avgjørelser til rett tid.
Gjennom året har domstolen fokusert på å legge arbeidet til rette mer rasjonelt, også med digitalisering av de fleste arbeidsprosesser. Det har vært arbeidet løpende med forbedringer innen de ulike sakskategoriene. Bl. a. har mange av domstolens medarbeidere egne spesialområder, og alle medarbeiderne har vært involvert i arbeidet med å forenkle arbeidsprosesser og sikre god kvalitet innenfor alle saksområder. Domstolen har videreført arbeidet med tydelighet i saksstyringen, spesielt i straffesakene.
Det er viktig for domstolen at aktører og publikum skal oppleve en åpen og tilgjengelig domstol der alle møtes med respekt og god service. For Sør-Trøndelag tingrett er det også viktig å ha et konstruktivt samarbeid med eksterne aktører, deriblant advokater, påtalemyndighet og andre aktører ved domstolen, samt lokale medier.
Felles ledelse Særlig når det gjelder kvalitet- og kompetanseutvikling, organisering og sikkerhet og service har Sør-Trøndelag tingrett i 2019 arbeidet i forståelse med Fosen tingrett. Domstolene har hatt felles ledelse fra sommeren 2018.
Side 3 av 21
4
Også for saksavvikingen legges det til rette for mest mulig rasjonell utnyttelse av de to domstolenes samlede ressurser – likevel med den begrensning at de to domstolene er selvstendige enheter.
Utviklingen i 2019 – kort oppsummert Årsrapporten beskriver en domstol som leverer sterke resultater. Domstolen er i god utvikling og har løpende fokus på arbeid med å forbedre arbeidsprosesser og ytelsen for brukerne. Domstolen har sterkt fokus på kvalitet, saksstyring og kort saksbehandlingstid, samt kontroll med restansene.
I 2019 har domstolen fortsatt med å arbeide hardt og målrettet med å omstille seg til en situasjon med reduserte ressurser, økte krav og nye arbeidsmåter. Medarbeidernes omstillingsvilje og –evne er hovedårsaken til at bl. a. underfinansieringen ikke har fått negative konsekvenser for det rettssøkende publikum.
Domstolens saksinngang er preget av en svak oppgang i antallet sivile tvistesaker. Den økte saksinngangen på sivilsiden er bl. a. knyttet mot flere foreldretvister og flere barnevernssaker enn tidligere år.
Antallet straffesaker er i sterk økning. Saksinngangen var ca. 35 % høyere i 2019 enn i 2018.
Utviklingen med flere langvarige og krevende saker vedvarer, og det gjelder både de sivile sakene og straffesakene. Domstolens endringsarbeid og fokus på arbeidet med aktiv saksstyring og godt samarbeid med aktørene er medvirkende til at rettsmøtetiden ikke har samme økning som saksinngangen.
Et utslag av medarbeidernes vilje til endring og forbedring er at saksbehandlingstiden gjennomgående er betydelig redusert i de fleste sakstyper de siste årene. Domstolen leverer gode tall for saksavviklingen i alle kategorier, både sivile saker og straffesaker. På denne måten har også domstolen holdt restansene nede.
Avgjørende for de gode resultatene er at alle domstolens medarbeidere – saksbehandlere, sikkerhetsansatte og dommere – gjennomgående har høy kompetanse og et stort engasjement for Sør-Trøndelag tingrett.
Sør-Trøndelag tingrett har ikke pådratt seg negativt søkelys etter den såkalte «NAV- skandalen» eller Riksrevisjonens rapport om bl. a. effektivitet i domstolene.
Sør-Trøndelag tingrett har oppfylt sitt hovedmål om å gi brukerne riktige avgjørelse i rett tid i 2019.
Side 4 av 21
5
Et kort fremsyn Sør-Trøndelag tingrett utførte oppdraget sitt på en god måte i 2019, både når det gjelder tiden det tar for domstolen å avgjøre sakene og kvalitet i et litt større perspektiv.
Ressurssituasjonen er imidlertid krevende. Ved inngangen til 2019 hadde domstolen en underbemanning på 15 % sammenlignet med ressursbehovet for å løse oppgavene sine. Gjennom 2019 har Sør-Trøndelag tingrett / Fosen tingrett redusert antallet medarbeidere med 4. Som følge av domstolenes vanskelige økonomi er det signalisert behov for ytterligere reduksjon i bemanningen tilsvarende ca. 30 % av saksbehandlerressursen inn mot 2024. Sør- Trøndelag tingrett overpresterer i dag sammenlignet med ressursbehovet, og det er grunn til bekymring for hvilke tjenester domstolen kan greie å levere til det rettssøkende publikum fremover dersom den signaliserte nedbyggingen gjennomføres. Domstolen er avhengig av at medarbeiderne arbeider ubetalt «dugnad» for domstolen. Uten våre positive og fleksible medarbeidere vil ikke brukerne få det tilbudet de skal ha. Det er grunn til å påpeke det uheldige i at bevilgende myndigheter har satt domstolen i en slik situasjonen, og også vil forsterke utfordringen. Det er neppe bærekraftig i lengden å drive offentlige arbeidsplasser som er avhengig av dugnadsarbeid.
Norske domstoler er europamestre i effektivitet og er rimeligere i drift enn land det er naturlig å sammenligne med. Domstolene i Norge har også høy tillit i befolkningen, en situasjon som for tiden settes på prøve med sterkt økonomisk press / underfinansiering. Tingrettene er helt sentrale for å bygge denne tilliten da de sivile sakene og straffesakene behandles her. De aller fleste rettssakene avgjøres endelig i tingretten. For å fortsette arbeidet med å utvikle solide domstoler er det nødvendig å snu nedbyggingen av domstolene.
Robuste tingretter sikrer rettssikkerhet og god tvisteløsning for flest mulig. Det er nødvendig at domstolene tilføres ressurser som er tilpasset oppgavene de utfører, og at domstolstrukturen justeres med større rettskretser for å ivareta dagens behov med de økonomiske midler som er tilgjengelige for domstoldrift. Størrelsen på rettskretsen må ses uavhengig av beliggenhet, og hvor mange rettssteder en evt. ny domstol skal ha.
Sør-Trøndelag tingrett er foreslått sammenslått med Fosen tingrett, Inntrøndelag tingrett og Namdal tingrett til ny Trøndelag tingrett, og en politisk avklaring bør foreligge ila. 2020.
***
Side 5 av 21
6
KVALITET- OG KOMPETANSEUTVIKLING
Sør-Trøndelag tingrett har hatt kvalitet- og kompetanseutvikling som førsteprioritet for sin virksomhet i 2019.
Ledelsen har det overordnede ansvaret for den enkeltes og virksomhetens samlede kompetanse. Likevel skal den enkelte medarbeider ta hovedansvaret for sin egen utvikling, bl. a. og for å tilegne seg kompetanse og ferdigheter som domstolen til enhver tid har behov for.
For å ivareta behovet for kvalitet- og kompetanseutvikling er det etablert faggrupper som involverer både saksbehandlere og dommere. Sør-Trøndelag tingrett er en av de domstolene som har gått lengst i spesialisering av medarbeiderne, særlig for å sikre kvalitet og tempo. Domstolen har følgende faggrupper felles med Fosen tingrett:
• Barnegruppe (foreldretvister og barnevern) • Asaph-gruppe (småkrav, midlertidig sikring, akuttsaker etter barnevernloven, bevissikring, gjeldsordning, samt utskrivingssaker etter tvisteloven kap. 36) • Rettsmeklingsgruppe (rettsmekling av sivile saker) • Straffeteam (beramming av straffesaker) • Straffeforberedelsesgruppe (forberedelse av meddomssaker m.v.) • Byfogdgruppe (tvangssalg, skifte, konkurs m.v.) • DS-team (IT og digitalisering) • Økonomigruppe • Storkrav og spesialiserte kommersielle tvister – opprettet høsten 2019
De fleste av gruppene håndterer hele domstolens portefølje innen sitt fagområde.
Kvalitetsutvikling
Sør-Trøndelag tingrett er opptatt av kvalitet i alle ledd, og at utførelsen av samfunnsoppdraget gjenspeiler dette - riktig avgjørelse til riktig tid.
Gjennom året har bl. a. alle domstolens faggrupper gjennomført arbeid for å sikre utvikling og god kvalitet med fokus på «forenkling og forbedring». Dette er et arbeid som særlig har hatt til hensikt å frigjøre tid ved endring av arbeidsprosesser og å styrke kvaliteten.
Domstolen har også arbeidet med å forbedre arbeidsmåter, herunder systematisk innfasing og opplæring i digitale arbeidsmåter.
Gjennom 2019 er det gjennomført løpende kompetansetiltak for alle medarbeidergrupper. Bl. a. er det gjennomført felles fagdager for hele domstolen – sammen med Fosen tingrett –
Side 6 av 21
7 dommerne har bl. a. ukentlige fagmøter, seks heldags dommermøter, samt løpende sparring med kolleger, samt eksterne kurs og seminarer. Dommerne har også deltatt i kollegaveiledning med eksterne veiledere. Fire dommere har hatt én måneds studiepermisjon.
Saksbehandlerne har bl.a. faglig utvikling som fokus i faglunsjer / møter for alle, møter i de ulike teamene, samt ved deltagelse i eksterne arrangementer. Sør-Trøndelag tingrett praktiserer utstrakt grad av delegasjon av oppgaver fra dommer til saksbehandler, et tiltak som bl. a. har til formål å høyne saksbehandlernes kompetanse.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Organisasjonskartet må endres jevnlig ut fra domstolens behov for riktig kompetanse på riktig sted til rett tid. I virksomhetsplanen for 2019 var organisasjonsutvikling nest høyest på domstolens prioriteringsliste for året.
Faggruppene er sentrale for domstolens virksomhet, og det er opprettet en ny faggruppe med spesialisering i 2019, Storkrav og spesialiserte kommersielle tvister. Den nye gruppen skal spesielt rette oppmerksomheten mot tingrettens interesse og kompetanse for næringslivssaker.
For å sikre mest effektiv ressursutnyttelse er det videre gjort ulike endringer i medarbeideres arbeidsoppgaver, også gjennom økt delegasjon og endret sammensetning av team m.v.
Domstolen har iverksatt tiltak for sikre at ressursene blir brukt på en effektiv og god måte, og sikre at domstolen har evne til fornyelse og forenkling. Bl. a. er det gjort justering i sammensetningen av medarbeidergrupper og mange medarbeidere er fysisk flyttet ila året.
To nye dommere tiltrådte ved domstolen i 2019, én dommer gikk av med pensjon. Disse er felles med Fosen tingrett. Tre dommerfullmektiger sluttet i 2019 og tre nye begynte. Domstolen har også hatt to konstituerte dommere i 2019, hvorav den ene hadde sin hovedvirksomhet for Fosen tingrett.
Også på saksbehandlersiden har det vært utskiftninger i 2019. Økonomimedarbeiderne gått ut av domstolen og over i nyopprettet «Domstolenes regnskaps- og lønnsenhet» i Domstoladministrasjonen. Tre nye saksbehandler kom inn i domstolen i 2019, mens én saksbehandler gikk av med pensjon og to saksbehandlere gikk ut i permisjon.
Domstolen har hatt ha fokus på rekrutteringsarbeid, bl. a. grunnet behovet for omstilling og endringer i kompetansebehovet.
Domstolen har god kjønnsbalanse. Aldersmessig har domstolen gjennomgått en «foryngelse» de siste årene og medarbeiderne er nå fra 18 år til midten av 60-årene.
Side 7 av 21
8
SAKSAVVIKLING
Det er ikke-ubetydelige variasjoner i sammensetningen av domstolens portefølje fra år til år. Det er utfordrende å forutse og planlegge ressursene, bl. a. i turnuser og faggrupper. I 2019 opplevde domstolen stabil inngang av sivile saker og en markant økning i antallet straffesaker.
Totalbelastningen for domstolen er økende p.g.a. underbemanning, økt saksinngang og at flere saker blir mer krevende både på forberedelses, gjennomførings og avgjørelsesstadiet. Til tross for dette har domstolen lyktes i sin målsetting om å redusere restansene / beholdningen av saker innen de tunge kategoriene og å holde korte saksbehandlingstider.
OMFANG
Tabellen nedenfor viser omfang av rettsmøtetid i hhv. sivile saker og meddomsrettsaker i tidsrommet 2010-2019. Samlet sett har domstolen greid å motvirke at rettsmøtetiden har økt i samsvar med økt saksinngang, noe som kan tyde på at domstolens arbeid med aktiv saksstyring og godt samarbeide med eksterne aktører har effekt. Både i 2018 og 2019 be det brukt ca. 6.000 timer i rettsmøter i sivile saker og meddomssaker.
SIVILESAKER - RETTSMØTETIMER 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Side 8 av 21
9
MEDDOMSRETTSAK - RETTSMØTETIMER 2500
2000
1500
1000
500
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
I tabellen under vises antall møtte vitner i hhv. sivile saker og meddomsrettsaker i tidsrommet 2010-2019. Det møtte om lag like mange vitner i 2019 som året før, men fordelt på flere saker.
SIVILESAKER - VITNER 1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Side 9 av 21
10
STRAFFESAK - VITNER 1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
STRAFFESAKER
MEDDOMSSAKER
Ordinære straffesaker (MED-saker), der både spørsmålet om skyld og straffereaksjon skal avgjøres, settes som meddomsrett. Retten består av en fagdommer og to legdommere - én av hvert kjønn.
Utvalget av meddommere bestemmes av kommunene og trekkes tilfeldig ut for den enkelte sak. Meddommerne har samme ansvar og myndighet som fagdommeren.
Antallet innkomne meddomssaker økte med hele 35 % fra 2018 til 2019 hvor det kom inn 536 saker. Domstolen har ikke tidligere fått inn så mange straffesaker på et år og bare i 2011 ble flere saker avgjort.
Domstolen er tett organisert for å sikre at saksbehandlingstiden er på et nivå som er så lavt som praktisk mulig for eksterne aktører å følge. Domstolen har også i 2019 en saksbehandlingstid på knapt 50 dager og er som i alle år fra og med 2016 godt innenfor lovgivers krav til saksbehandlingstid på 90 dager. Beholdningen er noe økt sammenlignet med tidligere år, noe som har sammenheng med mange innkomne saker mot slutten av året. Beholdningsøkningen er håndtert og må ikke oppfattes som et signal om negativ utvikling.
I virksomhetsplanen for 2019 var domstolens målsetning å fortsette å holde saksbehandlingstiden innenfor denne rammen, et krav som er innfridd.
Side 10 av 21
11
MEDDOMSSAKER 600
500
400 Innkommet
300 Avgjort Saksbehandlingstid 200 Beholdning
100
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
ENEDOMMERSAKER
Enedommersakene (ENE-saker) representerer straffesaker hvor retten settes med en fagdommer som avgjør saken. Innenfor denne kategorien saker er bl. a. tilståelses- pådømmelser, varetektsfengslinger, besøksforbud, beslag av førerkort, endring av vilkår for betinget dom, fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkårene for samfunnsstraff og begjæring om ransaking.
Utviklingen innen denne sakskategorien er stabil, restansene lave og domstolen sikrer at sakene avvikles hurtig.
ENEDOMMERSAKER 3000
2500
2000 Innkommet
1500 Avgjort Saksbehandlingstid 1000 Beholdning
500
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Side 11 av 21
12
Tilståelsessakene er saker der siktede erkjenner straffskyld. Domstolens oppgave i disse sakene er å kontrollere at vilkårene for straff er oppfylt og utmåle straff. I 2018 ble det avgjort ca. 570 saker mot ca. 530 saker i 2019.
Videre er det i 2019 behandlet drøyt 230 førerkortbeslag mot ca. 200 i de foregående årene, og 65 saker om besøksforbud. Antallet saker om kommunikasjonskontroll er stabilt rundt 50. I 2017 ble det avgjort ca. 310 saker om varetektsfengsling, et tall som øktet til ca. 350 i 2018 og ytterligere til over 380 i 2019.
I virksomhetsplanen for 2019 var domstolens målsetning å innfri lovgivers krav til saksbehandlingstid på 30 dager for ene-sakene generelt og 2 dager for fengslinger. Disse målene er nådd.
Tidsbruken i retten for disse sakene ligger stabilt med fjoråret på om lag 1.200 timer.
TVISTESAKER
Innenfor sakskategorien sivile tvistesaker (TVI-saker) er det et stort mangfold av sakstyper. Her fremheves fem utvalgte kategorier; allmennprosess, småkravsaker, foreldretvister / barnelov, tvangsinngrep og skjønn.
Selv om det er variasjoner innad i kategorien TVI-saker, og den generelle inngangen av saker er noe økt sammenlignet med 2018. Domstolen avgjør omlag tilsvarende antall saker som kommer inn, saksbehandlingstiden er til dels betydelig redusert gjennom de siste årene og beholdningen av saker holdes på et så vidt lavt nivå som mulig.
Domstolen har en saksbehandlingstid på under 4 måneder dager for disse sakskategoriene sett under ett slik at saksbehandlingstiden er godt innenfor lovgivers krav på 180 dager som også var domstolens målsetting i virksomhetsplanen for året.
I 2019 ble det brukt knapt 3.200 timer i retten mot ca. 3.050 i 2018. Omfanget av vitneførselen i 2019 var i overkant av 1.200 vitner mot knapt 1.050 i 2018.
Side 12 av 21
13
TVISTESAKER 900
800
700
600 Innkommet 500 Avgjort 400 Saksbehandlingstid 300 Beholdning
200
100
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
ALLMENNPROSESS OG RETTSMEKLING
Sakskategorien allmennprosess utgjør de alminnelige sivile tvistesakene med tvistesum over kr 125.000. Antallet innkomne saker er økt sammenlignet med 2018 og det ble avgjort flere saker i 2019 enn året før. Beholdningen av disse sakene er under fortsatt reduksjon.
I virksomhetsplanen for 2018 var domstolens målsetning å oppfylle lovgivers krav om en saksbehandlingstid på mindre enn 180 dager. Det kravet oppfylte domstolen første gang på mange år i 2017. Også i 2019 ble målet nådd med en saksbehandlingstid på 135 dager. Restansene har ikke vært lavere siden 2010. Innen allmennprosessen er tidsbruken i retten stabil rundt 1.100 timer og antallet førte vitner er på linje med i fjor, rundt 500.
TVISTESAKER - ALLMENNPROSESS 300
250
200 Innkommet
150 Avgjort Saksbehandlertid 100 Beholdning
50
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Side 13 av 21
14
Domstolen fokuserer tungt på rettsmekling av saker som hører under allmennprosessen. I perioden 2013 til 2015 ble det meklet 90-95 saker årlig. I 2019 ble det gjennomført 117 rettsmeklinger, og 99 av disse ble løst i mekling. Forliksprosenten var på ca. 85 % i 2019, en løsningsgrad som har vært stabil gjennom de siste årene.
I tillegg er det meklet i 12 saker der det er begjært offentlig skifte, og hvor alle sakene det er avholdt møte i er løst i rettsmøtet. I 2019 begynte domstolen å mekle i skjønnssaker hvor 2 av 3 saker ble løst, og det ble også foretatt ordinær rettsmekling i 1 foreldretvist som ble løst i mekling
SMÅKRAVSAKER
Antallet innkomne småkravsaker (sivile krav under kr 125.000) var noe lavere i 2019 enn i 2018. Det ble avgjort flere saker enn antallet som kom inn slik at restansene er noe redusert.
Saksbehandlingstiden er stabil rundt 70 dager. I virksomhetsplanen for 2018 var domstolens målsetning å innfri lovgivers krav til saksbehandlingstid på 90 dager. Målet er oppnådd.
Det brukes mindre tid i retten i disse sakene, drøyt 140 rettstimer i 2019 mot i overkant av 160 året før. Det ble ført ca. 60 vitner både i 2019 og 2018. TVISTESAKER - SMÅKRAV 140
120
100
Innkommet 80 Avgjort 60 Saksbehandlingstid Beholdning 40
20
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
FORELDRETVISTER
Tendensen med færre innkomne foreldretvister ble brutt i 2019 da det kom inn 148 saker mot 130 saker i 2018. Det ble også avgjort flere saker enn året før og restansene er redusert.
Side 14 av 21
15
Saksbehandlingstiden er betydelig redusert gjennom de par siste årene og domstolene er for første gang kommet innenfor lovgivers krav om en saksbehandlingstid på 6 måneder. I virksomhetsplanen for 2019 var domstolens målsetning å komme ned i en saksbehandlingstid på 180 dager. Målet er nådd med en saksbehandlingstid på 175 dager.
Det ble brukt drøyt 1.250 rettstimer i 2019 mot ca. 1.050 i 2018. Begge år ble det ført ca. 270 vitner.
SAK ETTER BARNELOVEN 300
250
200 Innkommet
150 Avgjort Saksbehandlingstid 100 Beholdning
50
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
TVANGSINNGREP – TVISTELOVEN KAP. 36
Saker som behandles etter tvisteloven kapittel 36 (rettslig prøving av administrative vedtak om tvang mot personer, i hovedsak barnevern og saker etter psykisk helsevernloven) er saker som skal berammes hurtig og som normalt krever betydelige ressurser hos domstolen. I de fleste sakene i denne kategorien er det rettsoppnevnt sakkyndig og saksforberedelsen tar derfor en del tid.
Antallet innkomne saker er noe økt fra 2018. Det ble også avgjort flere saker enn året før slik at beholdningen av saker er på et stabilt lavt nivå.
Saksbehandlingstiden er betydelig redusert de siste årene, og var i 2019 på 100 dager, noe som er innenfor det akseptable. Målet i virksomhetsplanen for 2019 var en saksbehandlingstid på 120 dager er nådd, men Lovgivers krav om en saksbehandlingstid på 90 dager er likevel ikke ivaretatt.
I 2019 ble det ført knapt 300 vitner mot ca. 430 året før. Rettsmøtetimer i 2019 - 226 timer mot 298 timer i 2018.
Side 15 av 21
16
OVERPRØVING KAP. 36 160
140
120
100 Innkommet
80 Avgjort Saksbehandlingstid 60 Beholdning 40
20
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
SKJØNN
Skjønn er en egen prosessform i sivile saker som særlig retter seg mot verdsetting, men også bl. a. spørsmål om gyldighet av ulike beslutninger. Typiske saker går ut på erstatningsfastsettelse etter ekspropriasjon og ulike former for takster. Domstolen behandler relativt få skjønnssaker pr. år. Sakene er imidlertid ofte tidkrevende og mange har betydelig omfang.
Saksinngangen, antallet avgjørelser og beholdningen er på linje med foregående år.
Tidsbruken er stabilt rundt 100 – 200 timer for begge år. Antall førte vitner i 2019 er drøyt 70 og i 2018 om lag 30.
Side 16 av 21
17
SKJØNN 1200
1000
800 Innkommet
600 Avgjort Saksbehandlingstid 400 Beholdning
200
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
TVANGSSAKER
Tvangssakene (TVA-sakene) er saker som stort sett knytter seg til tvangsgjennomføring av sivile krav, eksempelvis tvangssalg. Kategorien omfatter imidlertid enkelte andre sakstyper, eksempelvis gjeldssanering for privatpersoner gjennom systemet for tvungen gjeldsordning.
TVANGSSALG
Hvert år mister mange eiendom gjennom tvangssalg fordi de ikke greier å betale gjelden sin. Krav som er sikret med pant i bolig og annen fast eiendom kan inndrives ved at eiendommen selges, uavhengig av eierens medvirkning.
For å oppnå best mulig pris gjennomføres tvangssalget mest mulig likt et frivillig salg. Sør- Trøndelag tingrett har et utvalg av medhjelpere (eiendomsmeklere og advokater) til å gjennomføre salgene.
Tvangssalgssakene er en omfattende portefølje som har vært relativt kraftig økende de siste par årene, men med en viss nedgang i 2019. Domstolen avgjør omtrent like mange saker som før og beholdningen og saksavviklingstiden er relativt stabil.
Saksbehandlingstiden for tvangssalgene består dels av tiden for domstolens saksbehandling og er i det vesentlige knyttet opp mot tiden det tar for medhjelper å gjennomføre salget.
Side 17 av 21
18
TVANGSSALG 1400
1200
1000
Innkommet 800 Avgjort 600 Saksbehandlingstid Beholdning 400
200
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
GJELDSORDNING
En gjeldsordning gir privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll på egen økonomi ved at skyldneren tilbakebetaler så mye som mulig av gjelden innen en angitt periode. Skyldnere som ikke kommer til en frivillig løsning med kreditorene kan kreve rettens avgjørelse.
Retten behandler også begjæringer om oppheving / endring av gjeldsordning etter krav fra kreditorer.
Inngangen av saker og antallet avgjorte saker er relativt stabil rundt 50-60 på årsbasis. Beholdningen er redusert fra 25 til 9 saker. Saksbehandlingstiden er stabil rundt 120 dager. Virksomhetsplanens mål om en saksbehandlingstid på under 100 dager er ikke nådd.
KONKURS OG GJELDSFORHANDLING
Rettssubjekter som er insolvente kan tas under konkursbehandling. Sør-Trøndelag tingrett har et utvalg advokater til å gjennomføre bobehandlingen.
Antallet innkomne begjæringer er redusert sammenlignet med foregående år. Antallet åpnede konkurser er stabilt med i fjor.
Side 18 av 21
19
KONKURS 700
600
500
Innkommet 400 Åpnede 300 Saksbehandlingstid Beholdning 200
100
0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Gjeldsforhandlingsinstituttet etter konkursloven er lite brukt, og domstolen har ikke behandlet slike saker siden 2016.
OFFENTLIG SKIFTE OG DØDSFALLSBEHANDLING
Domstolen behandler bl. a. oppgjør og tvister knyttet til dødsfall og samlivsbrudd mellom ektefeller under sakstypen offentlig skifte. Domstolen håndterer også dødsfallsmeldinger.
Antallet dødsfallsmeldinger er nokså stabilt rundt 2.000 pr år. I 2018 registrerte tingretten 2.046 dødsfallsmeldinger og i 2019 var antallet dødsfallsmeldinger 2.072. De aller fleste dødsbo gjennomføres privat, enten ved at det utstedes skifteattest til arvingene eller uskifteattest til gjenlevende ektefelle.
Offentlig skifte består av døds- og ektefellebo. Det kom inn 48 begjæringer om åpning av offentlig skifte av dødsbo og 16 begjæringer om åpning av offentlig skifte i ektefellebo i 2019. I 2018 kom det inn 47 begjæringer om offentlig skifte av dødsbo og 17 begjæringer om åpning av offentlig skifte i ektefellebo. I 2019 ble det åpnet 4 felleseieskifter mot 3 i 2018. Det ble åpnet 34 dødsboskifter i 2019 mot 37 året før.
Domstolen driver et betydelig informasjons- og veiledningsarbeid knyttet til disse sakene. Dette veiledningsarbeidet bidrar til et lavt antall åpnede offentlige skifter i dødsbo.
I 2019 ble det innlevert 679 nye testamenter til oppbevaring mot 627 året før. Pr. årsslutt har domstolen 7725 testamenter til oppbevaring.
Side 19 av 21
20
SIKKERHET OG SERVICE
Samfunnets krav til service er økende. Sør-Trøndelag tingrett skal være en brukervennlig og åpen domstol. Domstolen driver utstrakt veiledning og informasjon til publikum, parter, presse og andre aktører.
Sikkerhet
Sør-Trøndelag tingrett prioriterer sikkerhetsarbeidet høyt, med særlig fokus på å forebygge uheldige hendelser. Alle medarbeidere har ansvar for å bidra til en god sikkerhetskultur. I tillegg har domstolen en egen sikkerhetsavdeling knyttet til seg.
Det er gjort et omfattende arbeid med å styrke sikkerheten både mht. tinghusreglement, planverk, rutiner, avviksrapporteringssystem og ulike former for øvelser, bl. a. en heldags sikkerhetsøvelse. I 2019 er et nytt varslings- og beredskapssystem kjøpt inn og tatt i bruk.
Domstolen innga to anmeldelser for trusler i 2019.
Service
Sør-Trøndelag tingrett har fokus på domstolens brukere.
Tingretten er i løpende dialog med eksterne aktører så som påtalemyndighet og statsadvokatembetet, forsvarere, bistandsadvokater, kriminalomsorgen, fylkesnemnd, Advokatforeningen, media, kommunene i rettskretsen samt en rekke andre aktører som domstolen samhandler med. God kontakt med eksterne aktører prioriteres fordi et godt samarbeid med eksterne aktører kommer domstolens brukere og domstolen selv til gode. Domstolen har vært i dialog med alle meddommerne sine i løpet av året.
Ombygging Fra 2018 har det vært arbeidet med planleggingen av ombygging av 1. etg. i tinghuset i samarbeid med Frostating lagmannsrett. Arbeidet i 2019 har fokusert på å få en permanent sikkerhet- og servicedesk i 1. etasje i Trondheim tinghus, samt rettssal med forsterket sikkerhet og arrestceller ila. 2020.
I 2019 er det etablert nye rømningsveier i tinghuset for å styrke sikkerheten for brukere og medarbeidere.
Side 20 av 21
21
Arbeidet med å få besluttet permanent adgangskontroll i Trondheim tinghus har dessverre ikke gitt resultater i 2019. Det må særlig ses i sammenheng med domstolenes vanskelige økonomiske situasjon.
Vitnestøtte Vitner som møter i tingretten ivaretas gjennom vitnestøtteordningen. I 2019 ble 489 vitner fulgt opp av tinghusets vitnestøtter.
Tingretten har avtale med Trondheim Røde Kors som driver vitnestøtteordningen i Trondheim tinghus. I 2019 er det avtalt å forlenge ordningen ut 2021.
Arbeidsmiljø Medarbeiderne er Sør-Trøndelag tingretts viktigste ressurs, og helt avgjørende for de gode resultatene domstolen har hatt i 2019. Domstolen prioriterer å ta godt vare på dem.
Sykefraværet er lavt og trivselen god. Det har vært prioritert å opprettholde denne situasjonen.
HMS-arbeidet er viktig for Sør-Trøndelag tingrett. Domstolens mål- og handlingsplan for IA-arbeidet, målsetting for et godt arbeidsmiljø og HMS-arbeid har vært i fokus. Den enkelte medarbeider er fulgt opp etter behov.
IKT og digitale domstoler Domstolen har arbeidet målretten med bruk av IKT-verktøy i alle arbeidsprosesser og å høyne medarbeidernes kompetanse. Domstolen har også involvert eksterne aktører i digital samhandling, herunder gjennomføring av rettsmøter.
I løpet av 2019 har det normale blitt at sakene ved domstolen behandles digitalt på alle stadier, både straffesaker og sivile saker.
***
Trondheim, 17. januar 2020
Leif O. Østerbø sorenskriver
Side 21 av 21