6

1 TidsskrifT FOR ANSATTE 0

2 INNEN

TransporTsekToren 2 0

Ove Helleset: Vil samle funksjonærene organisatorisk LEDER

ESPEN selmer-Torgersen Redaktør [email protected] «Sjåfører og deres tillitsvalgte 928 62 156 MÅ få være med»

kroppen på grunn av dumpene. situasjonen forut for oppgjøret, gag - I denne utgaven av Yrkestrafikk ner arbeidsgiverne, skriver Furøy. forteller vi blant annet om disse Da er det lettere å argumentere for utfordringene og det er ingen tvil moderate oppgjør og måtehold fra om at det er viktig at sjåfører og deres hold. deres tillitsvalgte MÅ få være med Og, det ingen tvil om at den i prosessene når nye fartsdumper samlede økonomiske situasjonen vurderes og skal anlegges. Vi og utviklingen er med på å legge forteller også denne gangen om at rammene for alle lønnsoppgjør. I det går an å vinne frem. Hvor en ser medvind seiler man fortest, og det på løsninger med fartsputer som er nok da det er lettest for kapteinen en bedre totalløsning – når både på skuta å si ja til høyere lønn. I trafikksikkerhet, miljø og helse skal motvind er alt litt tyngre. Selv om ivaretas samtidig. det egentlig er slik at Norge fortsatt Det bør være en målsetning for går bra og at det kanskje ikke skulle både veimyndigheter, operatører, være riktig at vi er helt i økonomisk selskaper og tillitsvalgte at man på stagnasjon og krise, så er det likevel generell basis finner felles løsninger en ting som synes meg sikkert: Helse og lønn som ivaretar flere hensyn og til tider Det er at det er arbeidsgiverne som I en stadig tøffere økonomisk kryssende interesser. YTF jobber sitter på den sannheten som opinio - hverdag, med økt press på fortjen - hele tiden for en lønn å leve av og en nen tror på. I seg selv er det en ting este og effektivitet, er det ikke til å arbeidsdag å leve med. I en tid hvor som arbeidstakerne generelt må ha komme unna at trøkket til syvende det ikke kan forventes store med seg inn i årets oppgjør. og sist kommer på arbeidstakerne. økninger i kjøpekraft gjennom Det gjelder for alle bransjer. Og det lønnsoppgjørene, bør kanskje Stor ro handler ikke bare om lønn, arbeids - arbeids dagen og helsen til arbeids - Når det er sagt, har jeg stor tro på at tid og arbeidstrygghet. Det handler takerne får en større plass og YTFs forhandlingsutvalg, med også om helse. Arbeidstakernes sterkere fokus i arbeidet opp mot forhandlingssjef Linda Jæger i spis - helse er viktig. Friske folk på jobb arbeidstakere og myndigheter. sen, er klar for både å kjempe og er en forutsetning for at hjulene går vinne fram for sine krav og ønsker. rundt. Det synes som om helse - Utfordrende oppgjør Et langt arbeid er gjort i organisasjo - aspektet arbeidslivet aldri kan få Våren nærmer seg, og med den nen forut for oppgjøret. Nå gjenstår nok oppmerksomhet. kommer et nytt tariffoppgjør. YTF selve forhandlingene, den tøffeste og Noen ganger møtes også arbeid - skal ut i forhandlinger jeg ikke kan mest spennende delen av oppgjøret. stakernes helse og behov for ivare - forstå annet enn at blir utfordrende. takelse av denne, i konflikt med helt Flere bransjer, med oljebransjen i Lykke til! andre hensyn. For mange spissen, synes å ha satt på et felles Espen bussjåfører har etter hvert farts - krabbegir. Norge går ikke lenger så dumper blitt en utfordring. Fra et det suser om vi skal tro medieopp - fotgjengerperspektiv, og med tanke slagene de siste månedene. Nå er det på fartsbegrensning, er det ikke riktignok slik, som YTF-leder Svein vanskelig å se at fartsdumper er et Furøy, skriver i denne utgaven, at godt tiltak. Likevel ser vi at det det slettes ikke er noen katastrofe skaper utfordringer for sjåførene, i dette landet. Det går fortsatt bra. som opplever økt belastning på En svartmaling av den økonomiske facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

2 INNHOLD

Helse og lønn ...... 2

Du kan avgjøre ...... 4

Råkjør mot ryggen ...... 8

Fjerner fartshumpene ...... 12

Smått & Stort ...... 14

YTF – kontakt & informasjon ...... 15 26 Smått & Stort ...... 19 Hvordan skrive protokoll ...... 20

Et alsidig folkeferd ...... 22

Sikrere tungtransport ...... 26

Like menn og like kvinner ...... 30 48Forhandlingene nærmer seg ...... 31 22 30

Utgiver: Yrkestrafikkforbundet Re-design: Robert Martinsen med interesse for spørsmål omkring transportsektoren. [email protected] – www.ytf.no Kontra Oslo AS 906 22 977 411 23 224 [email protected] Signerte innlegg : Redaksjon: [email protected] Signerte innlegg står for forfatterens Espen Selmer-Torgersen, redaktør Bladet tar opp aktuelle temaer egne syns punkter, og er ikke nød - Trykk: fra de forskjellige medlemmers vendig vis i sam svar med Yrkestrafikk - Pb. 9175 Grønland – 0134 Oslo, Ålgård Offset daglige arbeid, holder medlem - forbundets eller YRKES TRAFIKKs 928 62 156 mene orientert om nyheter om trans - redaksjons syns punkter. Det samme [email protected] [email protected] port selskapenes rammebetingelser gjelder for uttalelser fra personer og konsekvensene for arbeids - som blir intervjuet. Redaksjonen Annonsesalg: takerne, og informerer om tekniske for be holder seg retten til å forkorte Prepress og layout: Rar media v/ nyheter. Bladets lesere er ansatte i innlegg til bladet. Garder Grafisk André Lund transportselskaper, ledelse i transport selskaper, ansatte på 906 19 099 906 02 370 grossist terminaler, skole elever, [email protected] [email protected] samferd sels myndigheter, og andre

3 Buss- og gods: du kan avgjøre Tariff oppgjøreT «Følg med under tariffoppgjøret og bruk stemmeretten din. Det kan ha avgjørende betydning for resultatet», poengterer forhandlingssjef Linda Jæger. Ved påsketider starter tarifforhand lingene for alvor. De vil gjerne pågå til bortimot sankthans.

TeksT: ARnE DAnIELSEn foTo: JOHn PETTER REInERTSEn

ed lønnsoppgjørene i buss hovedoppgjør, som betyr at partene ute i organisasjonen. Innspill er og gods sendes resultatet ut kan forhandle om alle bestemmelser innsendt av avdelingene og diskutert på uravstemning. Linda i tariffavtalene, både kroner og øre på representantskapet. Forhandling - V Jæger synes valgdeltakelsen og andre rettigheter som følger av sutvalget på de enkelte tariffavtaler under uravstemningene ofte er tariffavtalen, for eksempel arbeid - vedtar de endelige krav. Forbundets betenkelig lav. stidsbestemmelser. krav blir så overlevert til arbeids - – Husk at vi på buss og gods teller I slutten av februar blir oppgjørs - giverorganisasjonen, og forhand - opp stemmer sammen med flere formen avgjort. Normalt kan tre lingsstart avtales. Forhandlingene LO-forbund, og der hver stemme oppgjørsformer være aktuelle: For - til YTF starter i år i begynnelsen teller likt. Ikke overlat avgjørelsen til bundsvise oppgjør, der YTF forhan - av april. YTF forhandler 21 ulike andre, da kan du ende opp med et dler på vegne av medlemmene sine; zoverenskomster med flere ulike resultat du ikke ønsker, formaner samordnede oppgjør der YS forhan - motparter (se egen oversikt). forhandlingssjefen. dler på vegne av YTF eller kombin - YTF samordner kravene for gods Hun understreker også vik - erte oppgjør der også myndighetene og buss med Norsk Transport - tigheten av å være organisert, ikke kommer inn som en tredje part. arbeiderforbund, og forbundene minst om det blir streik. De siste femti årene har tarif - har felles forhandlingsdelegasjon. – Hvis du kjenner noen som er foppgjørene foregått etter frontfag - For å vinne fram, er det viktig å uorganisert, så gjør du vedkom - modellen, der forbundene innen være enige på forhånd, noe som mende en tjeneste ved å råde han konkurranseutsatt sektor forhandler kan innebære «gi og ta». På buss - eller hun til straks å organisere seg. først. Deres resultat utgjør en norm oppgjøret tiltrer også Fagforbundet De ansatte må stå sammen. Blir det for de øvrige tariffområdene. Be - og Norsk Jernbaneforbundet streik, får uorganiserte ikke dag - grunnelsen er at lønnsveksten må forhandlingene. penger fordi de har interesse av ut - tilpasses hva konkurranseutsatt sek - Hvis ikke partene blir enige i fallet av streiken. Streikebidrag tor kan tåle over tid, og ikke kan forhandlingene, blir det mekling betaler vi bare til medlemmer. være mye større enn hos Norges hos Riksmekleren. Resultatet kan handelspartnere. enten bli enighet om et anbefalt Klare føringer resultat som så sendes til avstemn - Tariffoppgjøret er en revisjon av Forhandlingene ing blant medlemmene, eller det kollektive avtaler om lønns- og ar - Før tarifforhandlingene starter, har kan oppstå en arbeidskonflikt beidsforhold. Årets oppgjør er et kravene til oppgjøret blitt diskutert (streik eller lockout).

4 LØNNSOPPGJØRET 2016 forhandlingssjef linda jæger og YTf er klar for et spennende lønnsoppgjør.

«Hvis du kjenner noen som er uorganisert, så gjør du vedkommende en tjeneste ved å råde han eller hun til straks å organisere seg.» Forhandlingssjef Linda Jæger Gangen i lønnsoppgjøret

UTARBEIDE KRAV KRAVS- FORHANDLING enten alene eller sammen med OVERLEVERING de vi samarbeider med

Dette er overenskomstene det forhandles om

Overenskomst Motpart Overenskomst Motpart

BBA nHO T Miljø- overenskomsten nHO T

BBA nettbuss Spekter Grossist- overenskomsten nHO Handel

Transport- Kollektivtrafikkens overenskomsten nHO T personellservice Direkte med bedrift

Godsbil- Grossist- avtalen nLF overenskomsten Virke

Funksjonær- Bring Warehousing avtalen nHO sentralt Spekter Spekter

6 LØNNSOPPGJØRET 2016

URAVSTEMNING ENINGHET/ ANBEFALT LØSNING

URAVSTEMNING ENINGHET/ BRUDD ANBEFALT RESULTAT

MEKLING etter forutgående plassoppsigelse

STREIK

ANBEFALT RESULTAT

URAVSTEMNING

Overenskomst Motpart Overenskomst Motpart

Bring Linehaul Spekter Speditør- overenskomsten nHO LT

Sporveis- Bergindustriavtalen overenskomsten Spekter norsk stein norsk Industri

Ruter Spekter Taxi- overenskomsten norges Taxi-forbund

Kranoverenskomsten Hovedtariffavtalen nordic Crane Virke Virke KS Bedrift KS Bedrift

Parkerings- TO Bull overenskomsten nHO Service direkteavtale Direkte med bedrift

7 – Høg fart over humpane skuldast stramme ruter, og nokre sjåførar har behov for å vere i rute til ein kvar tid, og då køyrer dei fortare over fartshumpane enn det som er godt for kroppen, seier konserntillitsvald Trude sande valle, som må over rundt 500 fartshumpar for dagen når ho køyrer rute 70 øvsttun.

Fartshumpar gir råkøyr mot ryggen Plutseleg dukka det opp mange nye farts- humpar i rutetraseen. Sjåførane på rute 70 Øvsstun i Bergen ante ingenting. Om dei var blitt spurde, ville dei sett foten ned.

TeksT og foTo: InGEBJøRG JEnSEn

o må dei i staden setje foten møtast, men utan at dei tillitsvalde – Så langt har vi stort sett opplevd på bremsen, gløyme skiltet har formell makt. at fartshumpane blir lagd, og at vi med fartsgrense 40 km/t, og Den svenske rapporten «Bus Driv - kjem inn i etterkant med vår kritiske Nhalde seg i 20–25 på ferda ers' Exposure To Mechanical Shocks røyst. Skyss har varsla eit par gongar over dei 52 humpane på ruta. Slik Due To Speed Bumps» frå 2012, viser om fartsavgrensande tiltak, som på håpar dei å klare seg gjennom 500 at bussjåførar kan få alvorlege helse- Eidsvågneset, men ikkje konkret om trøkk i ryggen – dagleg. skader av fartshumpar. Forsk arane fartshumpar. Første runde med I dette tilfellet er det ikkje nok å brukte laser-skanning av vegover - fartshumpar på Øvsttun var kjend for krevje arbeidsgjevar til ansvar for det flata, med målingar av vibrasjon ved avdelinga vår i Bergen sør. Dei blei skadelege arbeidsmiljøet: Kommune sjåførsetet. «Mange bussjåførar blir gjort meir behagelege i høve til og vegvesen legg humpane, og dei utsette for helseskadar som følgje av gjeldande fartsgrense på staden, etter fylkeskommunale administrasjons - gjentekne mekaniske sjokk når dei initiativ frå dåverande avdelingsleiar. selskapa legg ruteskjema, ofte så stadig køyrer over fartshumpar», Men dei fekk ikkje vite om dei nye stramme at sjåførane må køyre fort - heiter det. Undersøkinga viser at også humpane. Det same gjeld også fleire are enn sunt er over humpane skal låg fart over humpane, og så kalla andre stadar i Bergen, fortel Tide – dei halde ruta. «snille» humpar, gir betydeleg meir direktøren. Det var Tide og ikkje helserisiko for sjåførar av tunge Skyss som skipa til befaringa med – Blei ikkje spurd køyretøy, enn for privatbilistar. Å Skyss, vegvesenet, kommune og Vi blir med konserntillitsvald i Tide passere 300 humpar på ei arbeids økt tillitsvalde på den smale trasèen på Buss, Trude Sande Valle på rute 70, utgjør ein alvorleg helsefare, heiter Eidsvågsneset. ein av fartshump-verstingane i det i rapporten, som førde til at det Bergen. Vi startar på Nesttun, eit vik - svenske arbeidstilsynet la ned forbod Køyrar som før tig trafikknutepunkt både for bussar mot busstrafikk i tre gater i Täby - På rute 70 ligg humpane tett, og Valle og bybane i Bergen sør. Klokka er området. prøvar å finne ein jamn, langsam 09.25, inne i den mest fredelege peri - rytme: oden for bussjåførar, har 25 minutt «God dialog» – Ein annan metode er å bremse på seg til å køyre ruta. Eit apparat i Korkje Bergen kommune, som la ned før humpen, og så gasse på når førarhuset viser om ho held tida – humpane i traséen til linje 70, eller du kjem over toppen på humpen. sekundar og minutt med minus føre, Statens Vegvesen, har til no sikra at Vanlege fartsdemparar reduserer får ho midt i fleisen om ho er dei det gjeld, blir lytta til. Høyrings- ikkje mykje på farten til bilistane. forsinka. Berre fire minutt etter av - runda går berre til Skyss og politiet, Men dei bremsar ned når dei får auge gang er vi eit halvt minutt forsinka. når dei foreslår nye fartshumpar. På på dei lett synlege fartsputene, seier Det kom på passasjerar. spørsmål hevdar Skyss i ein epost at Valle. Ho aukar farta frå 25 til 30 Ferda går for det meste i breie dei «baserer i stor grad sine uttalelser km/t over neste fartshump, for å vise gater, minst 6,5 – 7,5 meter, slik om dette på innspill fra våre opera- oss korleis det kjennest i ryggen. Statens Vegvesen har som norm for tører, og vi har direkte dialog med Sjølv har ho sete med støytdempar, å legge fartsputer i staden for farts- både ledelse og tillitsvalgte i Tide». men det hjelper ikkje: Ho er for lita humpar. Likevel valde kommunen Målfrid Vik Sønstabø, leiar for til å få utbytte av dempinga, og i føl - tverrgåande fartshumpar når dei siste avdeling for Trafikktilbud i Skyss, gje den svenske undersøkinga, kom på plass i 2014. viser til at Skyss saman med Statens hjelper heller ikkje slike sete folk med – Vi blei ikkje spurd, og eg har Vegvesen har vore på befaringar med lange nok bein – dei gir berre betre ikkje høyrd noko om at Skyss har leiinga for operatørselskapet Tide komfort mellom humpane. samarbeidd med oss om dei, seier Buss, som igjen har involvert tillits - Høg fart over humpane skuldast Valle, som no vil ta opp saka gjen - valde og verneombod. Ho meiner stramme ruter, meiner Valle: nom Dialogforum Buss Hordaland, dialogen har vore «konstruktiv og – Nokre sjåførar har behov for å der operatørselskap, tillitsvalde god», og peikar på resultat: Humpar vere i rute til ein kvar tid, og då og Hordalands fylkeskommunale som tidlegare blei lagd i tre viktige køyrer dei fortare over fartshumpane administrasjonsselskap Skyss trasear i Bergen, skal no byggjast om. enn det som er godt for kroppen. Legging av nye har blitt stoppa medan Når vi kjem tilbake til start, er t dei vurderer alternativ, til dømes den vi 2 1/2 minutt forsinka, sjølv om denne saken stod første smale traséen på linje 5 Eidsvågsneset. korkje folk med barnevagn eller gang på trykk i arbeider - Men slik ser ikkje historia ut for rullator var med. Tid tar det også vern 5/2015. konserndirektør Roger Harkestad i når passasjerar skal lade kort, kjøpe Tide Buss: billett, eller spørje. Konklusjon:

10 SJÅFØRENS HELSE

fartsputer som her, skal prioriterast, i følgje hand - boka til statens vegvesen, som også mange kommu - nar brukar. likevel blir det stadig lagd nye

«Eg har ikkje høyrd noko om at Skyss har samarbeidd med oss om dei.» Konserntillitsvald i Tide Buss, Trude Sande Valle

Passasjerar på = rutetida sprekk! Hordaland» at dei skal endre farts - dette, må vi få møte Statens Vi har møtt sjåførar som får humpar til fartsputer der det går buss, Vegvesen sentralt for å samordne tilbakevendande ryggproblem etter på dei vegane dei har ansvar for. Så regelverket, seier Jan Sivertsen, ein dag på verstingrutene, og blir blir det likevel fartshumpar, seier Ras - forbundssekretær i Norsk Transport- sjuke av det dersom dei ikkje «får fri» mussen. Bergen kommune opplyser arbeiderforbund (NTF). At farts- frå desse rutene i ein periode. at dei følgjer handboka til Statens dumpar kjem opp utan at yrkes- Hovudverneombod Arne Ras - Vegvesen, men i praksis har dei berre sjåførar, tillitsvalde eller operatørar mussen fortel at dei tillitsvalde no lagt fartshumpar i 2015, eller ein får seie sitt, er eit like stort problem jobbar med å få Statens vegvesen og modifisert versjon. over heile landet. ruteleggjarane til å forstå dette. Etter at den svenske undersøkinga – Det held heller ikkje å skulde – Eg spør Statens vegvesen kva dei låg føre i 2012, sa Samferdsledeparte - på at vegen er for smal for å leggje meiner med «fartsregulerande tiltak». mentet nei til å ta opp problemet: Det andre typar fartshindringar enn farts - På ein veg med 40 km/t-skilt kan du er ikkje departementet som avgjer humpar – det finns alltid andre klare deg fint om du køyrer privatbil i kor humpane skal leggjast, men løysingar. Til sjuande og sist kan 60, medan du i 40 med buss får pas - lokale styresmakter, forklara dei. verneombodet avgjere om dei skal sasjerane til å falle av setene. Statens – Ansvaret blir lett pulverisert. Når stenge for køyring av omsyn til vegvesen seier i «Kollektivstrategi for departementa ikkje vil snakke om sjåførhelsa! [email protected]

11 Fjerner fartshumpene

Eksplosjonen av fartshumper gjør at bussjåførene frykter for egen helse. Nylig kunne imidlertid Bergensavisen melde at Statens vegvesen kan snu og gjøre om fartshumper om til fartsputer.

TeksT: LInDA HILLAnD foTo: EIRIK HAGESæTHER

or ett år siden protesterte de nå fjerner fartshumpene. Han sier at Vegvesenet ikke har hovedverneombudene i bus - – En evaluering viste at farts- noen konkrete planer om å gjøre om selskapene i Hordaland, humpene på Flaktveit var bygget for flere fartshumper til fartsputer. FNobina, Tide og Skyss, på det korte, samtidig som de var litt for – Men det er ikke unaturlig at vi store omfanget av fartshumper. høye. Det førte til en uheldig belast - gjør slike endringer i forbindelse En opptelling hovedverneombudet ning for bussjåførene, spesielt for med reasfaltering. Da vi laget gjennomførte, viste at Tide-sjåførene dem som kjører leddbusser. Vi fikk fartshumper for ti år siden, hadde vi i Bergen og omegn kjører over også tilbakemeldinger om redusert nok ikke samme fokuset på 45.000 fartsdumper i løpet av en komfort for passasjerene. sjåførenes helse som vi har i dag. arbeidsdag. Bussjåførene mente at Han påpeker at trafikksikkerheten Det er nok en del humper vi ville humpene førte til betydelige helse - også blir ivaretatt med de nye farts - har laget på nytt, for å si det slik. skader. De ville heller ha fartsputer. putene, og at kostnaden er omlag Høyland sier at de nå bygger farts - – Fartsputer er den beste julegaven den samme. puter fremfor fartshumper på de vi bussjåfører kan få. Jeg er så glad – Puter gir god fartsreduksjon, stedene der det er mulig. for at Statens vegvesen tar helsen vår samtidig som ulempene for kollektiv – Skal Vegvesenet legge fartsputer, på alvor, sier Helge Myking som er blir mindre. Jeg vet at privatbilistene må vi ha en viss bredde på veien. tillitsvalgt for Tide-sjåførene avdel - ikke liker puter, men vi må ta hen - Putene må legges ved siden av ing Nord. syn til bussjåførene som kjører ut - hverandre slik at ikke bilene kjører 45 000 fartshumper. Han kjørte satte strekninger jevnlig. De kjører over i det andre kjørefeltet for å daglig over 126 fartshumper fra jo her med ti minutters mellomrom, unngå puten. Veien må derfor være Fyllingsdalen til Flaktveit. Verst var sier Høyland. mellom 6 – 7,5 meter. fartshumpene på Flaktveit. På veier smalere enn seks meter er Statens vegvesen har nå erkjent at Uvitende om ulempene det derfor ikke mulig å lage farts - disse humpene fører til ubehag, – Hvorfor laget dere ikke fartsputer puter, både for bussjåfører og deres passa - med en eneste gang? – Det viktigste for oss er trafikk - sjerer. Ved Flaktveitsvingane gjør de – Den gangen tror ikke jeg vei - sikkerheten. Vårt hovedfokus er de nå om åtte fartshumper til puter. vesenet var helt klar over de ulemp - mye trafikantene, Derfor kommer ene fartshumper skaper for vi fortsatt til å lage fartsdumper da God fartsreduksjon sjåfør ene. Men nå har vi en god det er en klar sammenheng mellom Trafikksikkerhetsansvarlig Tor Høy - dialog med busselskapene, sier Høy - redusert fart og antall ulykker. land i Statens vegvesen bekrefter at land. [email protected]

12 SJÅFØRENS HELSE

jeg er såg lad for at statens vegvesen tar helsen vå pråa lvor, sier Helge myking.

13 SMÅTT & STORT Årsmøte i avd. 37 – Ålesund

Lørdag 31. oktober 2015 ble det avholdt årsmøte i avdeling 37 og medlems- møte med valg av tillitsvalgte i Nettbuss. Siden avdelingen er 55 år i år, tok vi på oss spanderbuksene og drog til Nordfjord Hotel fra lørdag til søndag.

For medlemmer som ville ha være flinkere til å forklare medlem - De tillitsvalgte i bedriftene ble: med følge, var dette mulig – mot mene våre, og andre som vurderer å Linda Myhre (Ålesund) betaling for disse. Siden vi skulle feire melde seg inn hos oss mer om dette. Sindre Holen (Ålesund) jubileum, fikk vi med Anette Light Etterpå gikk vi videre til valg av or - Anton Valle (Ålesund) fra YTF-Oslo til å være med oss på ganisasjonstillitsvalgte. Olav Tobias Lien (Molde) denne turen. Det deltok både medlemmer fra Nettbuss Valget ga følgende resultat: Før årsmøtet/medlemsmøte ble fra avd Ålesund og Molde. Leder: Linda Myhre hevet, fikk Linda Myhre overbrakt I tillegg så var gods fra Transferd Nestleder: Sindre Holen gavekort som takk for denflotte representert. Kasserer: Anne Lise Grytten innsatsen hun også i 2015 har lagt Anette Light fikk også ordet, og for - Sekretær: Solveig Emblem ned i avdelingen. talte blant annet om forsikring ene vi Styremedlem: Idar Emblem Resten av kvelden gikk med til har i YTF. Det viser seg at YTF har Styremedlem: Olaf Antonsen god mat, og sosialt samvær med gode forsikringer, derfor må vi alle Vara: Asbjørn Grønnevik kollegaer. ●

14 YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

Anette Løding Larssen YTf vesTfold avd. 3 oslo og akershus STYRET OG 924 95 677 Petter Louis Pettersen 3 / 34 nettbuss nittedal [email protected] 977 73 714 Jan Arild Gjengstø REGIONER [email protected] 970 59 363 Harald Grimelund [email protected] YTfs forBundssTYre: 924 04 769 YTf øsTfold forbundsleder Jan Alexander Lislelid Svein Furøy [email protected] 3 / 38 unibuss 951 59 661 Leif-Arne Myhre 970 83 383 [email protected] 930 64 693 [email protected] regioner og lands- [email protected] samensluTninger i YTf: YTf oslo/akersHus nestleder: YTf nord finnmark, Troms Bjørn nytrø Jim Klungnes 3 / 48 nobina nesodden + 3 avd. i nordland 934 52 095 Hans Vilhelmshaugen 932 41 125 Fred Ove nibe [email protected] 932 04 554 [email protected] 934 18 887 [email protected] [email protected] YTf Buskerud styremedlemmer: Kurt Roger Hansen Arnold Tveit 3 / 50 nettbuss shuttle YTf nordland 957 42 654 Steinar nikolaisen 56 17 09 50, 924 98 299 Svein Roger Skoglund [email protected] 909 98 600 [email protected] 928 63 006 [email protected] [email protected] YTf oppland Kristin Schrøder Ole Jonny Staven 988 36 647 3 / 52 nobina jernkroken region Trøndelag 99 20 44 29 Rauf Hussain [email protected] Hans Peter Sørgjerd [email protected] 413 14 810 924 09 265 [email protected] Knut Authen [email protected] YTf Hedemark 934 04 022 Espen Leganger 3 / 72 sporveien T-bane [email protected] 92 62 06 12 møre og romsdal Bjørn nytrø [email protected] Kjell Arne Myrvoll 934 52 095 Bjørn nytrø 481 59 154 [email protected] 934 52 095 [email protected] YTf funksjonÆr [email protected] landssammensluTning Ove Helleseth 3 / 88 norgesbuss Bærum Frank Eilert Eriksen Fred Ove nibe YTf Hordaland/ 932 39 364 og 525 41 190 930 33 241 934 18 887 sogn og fjordane [email protected] Trude C Sande Valle [email protected] [email protected] 901 41 632 YTf gods lands - [email protected] sammensluTning avd. 5 drammen og omegn YTf pensjonisT forening: Geir Henry nesthorne Erling Bakken Jan Arne Laberget YTf ausT agder 48 05 31 23 995 85 260 932 40 006 Olav Håkon Tørresen [email protected] [email protected] [email protected] 412 77 781 [email protected] avd. 6 vestfold Kåre Eng Petter Louis Pettersen 414 22 445 YTf sør-vesT AVDELINGER 977 73 714 [email protected] Karsten A. Larsen avd. 1 Haugesund og omland [email protected] 480 83 510 Karsten A. Larsen Leif Jørgen Ulvatne [email protected] 480 83 510 avd. 7 Trondheim 951 19 526 [email protected] øystein Husby [email protected] YTf Telemark 977 10 413 Håvard Moen avd. 2 avdeling 2 [email protected] konTrollkomiTé: 928 88 867 Trude C Sande Valle Vidar Furua [email protected] 901 41 632 922 55 450 [email protected] [email protected]

organisasjon for ansaTTe innen gods- og personTrafikk Medlem av adresse: P.b. 9175, 0134 Oslo Yrkesorganisasjonenes Telefon sentralbord: 40 60 37 00 ● Telefax: 21 01 38 51 Sentralforbund ● e-post: [email protected] ● Bankgiro: 1602 47 96594 ● Besøksadresse: Lakkegata 23

T neTTadresse: U www.ytf.no P P A n 15 avd. 8 oslo Taxibuss avd. 24 Harstad avd. 45 Ål og Hol avd. 73 gauldal Tobbis Kristiansen Steinar Olsen Olbjørn Thoen Jakob Winsnes 934 19 118 992 50 642 950 64 282 996 90 506 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

avd. 9 vest agder avd. 26 mo i rana avd. 46 nettbuss ringerike as avd. 74 drangedal Kjell A Holbek Rune Pettersen Kåre Bernhard Petersen Jon Magne Vrålstad 943 04 287 952 45 022 918 22 525 920 11 978 [email protected] [email protected] [email protected] avd. 75 Trondheimsfjorden avd. 10 mandal/lister avd. 29 jotunheimen avd. 47 Hamarøy Stig Morten Rognes Odd Arne Ougland Tomas Jørgen Mosaker Magnor Brynjulf Olsen 416 73 598 900 11 392 951 92 016 950 55 709 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] avd. 78 mosjøen avd. 11 nord avd. 30 averøy avd. 49 nettbuss Trøndelag Roger Aas Ken Ivar Brattfjell Leif Olaf Westerheim Arve Andreas Buhaug 948 87 102 922 26 288 932 85 091 924 41 179 ytrafi[email protected] [email protected] [email protected] [email protected] avd. 82 etnedal avd. 12 finnmark avd. 31 Brønnøysund avd. 51 lofoten Rolf Erik Espeseth Fred Ove nibe Odd Dagfinn Solli Bjørn-Inge Liland 951 17 668 934 18 887 958 36 780 913 18 386 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] avd. 83 Telemark Bilruter avd. 13 sør- rogaland avd. 33 kongsvinger avd. 53 Torpa Tor østenå Gunnar Midbøe Bjørn Helge Hamnes, Kjell Arild Bratlien 918 96 145 954 34 065 992 11 980, 950 60 483 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] avd. 96 follo avd. 15 nedre Telemark avd. 35 mjøsa/Hadeland avd. 54 Tinn Rune Hansen Bjørn Audun Fjelldalen Jens Olai Engeskaug Arne Johansen 907 48 273 481 53 084 992 04 473 997 98 647 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] avd. 99 minibuss 24-7 as avd. 16 Åndalsnes avd. 36 østfold avd. 55 vatne Kent Wigardt Jim Klungnes Rolf Olav Persson Roy Hatlehol 920 24 682 932 41 125 915 70 879 957 49 450 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] avd. 104 nordre vestfold avd. 17 steinkjer avd. 37 Ålesund avd. 56 Trollheimen Ottar Arve Karlsen Robert Hartvikøy Linda Myhre Erling Walther Holmeide 932 52 802 957 75 270 926 20 612 932 10 065 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] YTf funksjonÆrer avd. 20 sandnessjøen avd. 40 notodden avd. 57 senja Roy Hansen Håvard Moen Kristian Høgstad avd. 202 funksjonærer 924 11 984 928 88 867 950 87 037 Ove Helleseth [email protected] [email protected] [email protected] 932 39 364 [email protected] avd. 21 salten avd. 41 setesdal avd. 59 eidså og omegn Arne Kjell Bakken Olaf Håkon Tørresen Magne Haugan Koppen avd. 209 nettbuss sør 997 44 698 412 77 781 416 22 280 Tom Ånesland [email protected] [email protected] [email protected] 380 13 207 [email protected] avd. 22 vesterålen avd. 42 søre sunnmøre avd. 60 glomfjord Odd-Martin Åsheim Bjørn Inge Moe Svein Roger Skoglund avd. 215 nettbuss sør 906 55 039 932 12 675 928 63 006 Isa Daci [email protected] [email protected] [email protected] 411 60 974 [email protected] avd. 23 aust agder avd. 44 dombås avd. 66 stranda og omegn Dag Graarud Ståle Stordal Helge Drabløs 900 56 080 907 66 299 905 80 112 [email protected] [email protected] [email protected]

16 YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

avd. 217 namdal og YTf logisTikk innherred funksjonær avd. 595 g. s. klubben Arnljot Bjarne Aglen Kenneth nilsen FAKTA OM YTF 916 37 464 950 12 671 [email protected] [email protected] avd. 219 ofotens Bil ruter as avd. 596 Terje Sletbakk skevigs lastebiltransport Yrkestrafikkforbundet er en lands om fattende parti politisk 905 86 569 Stig Are Rogstad uavhengig fag organisasjon. Forbundets organisasjons område [email protected] 992 46 850 er ansatte i bedrifter som utfører transport av personer og/eller [email protected] gods og til knyttet virksomhet, og ansatte på grossistterminaler. avd. 221 salten funksjonær Kristin Schrøder avd. 599 alnabru YTFS HOVEDOPPGAVER ER: 916 79 354 Roger André Færø • å bedre medlemmenes lønns- og arbeids vilkår [email protected] 911 15 918 • å øke medlemmenes faglige kompetanse [email protected] • å gi bedre skolering av tillitsvalgte avd. 223 aust agder • å høyne yrkets sosiale status øyvind Hansen avd. 601 rema 1000 nord as • å ha en fruktbar dialog med offentlige myndigheter 920 83 877 Anders I Hansen Vikholt • å få gratis juridisk hjelp i arbeidsforhold [email protected] 413 35 514 • å gi juridisk veiledning i private forhold [email protected] avd. 232 andøy Trafikklag as Per Arild Larsen avd. 602 gran Taralrud as 979 69 400 Frank Petersen [email protected] 413 03 909 avd. 622 avd. 683 [email protected] Hernes Transport svensrud Transport as avd. 237 nettbuss Robert Klungervik Knut Sverre Munkhaugen møre funksjonær Ålesund avd. 604 Bring Warehousing 922 17 766 952 65 356 Oddveig Gunnvor Skaar Per Kristiansen [email protected] [email protected] 911 80 588 984 18 200 [email protected] per.kristiansen1966@hot- avd. 635 Bring linehaul avd. 685 renholdsverket mail.com Jan norstrøm Bjørn Olav Helmersen avd. 3 / 238 unibuss +46 587 49 88 452 92 891 funksjonærer avd. 605 øverland Transport as [email protected] [email protected] Bjørgulv Flatland øystein Alset 952 34 277 35 09 74 10 avd. 636 Harlem Transport avd. 688 alliance Healthcare bjorgulv.fl[email protected] Birger Andre Andersen Kristine Mjåseth Afrooz avd. 606 sula 909 21 959 984 29 565 avd. 242 mørebil as Anders Veibust Blindheim [email protected] klubben@alliance- Knut Gunnar Aambø 901 73 281 healthcare.no 913 40 493 [email protected] avd. 645 Team relocation [email protected] øivind Madsen avd. 690 lunkan avd. 608 kingsrød Transport 928 43 058 Rolf Vollan Skatland avd. 264 firda Billag Ulf Romell terje.olsen@team- 416 00 866 Gunvor Beate Bjordal Solvik 909 31 617 relocations.com [email protected] 997 28 029 [email protected] gunvor.beate@firda-billag.no avd. 650 T.o.Bull avd. 694 europark as avd. 610 Mirsad Fehratovic avd. 3 / 272 sporveien / flasnes Transport as avd 680 fosen 934 30 149 ruter funksjonærforening Bjørn Arne Saur Jan-Arne Laberget [email protected] Erik Hovland 901 67 548 480 53 123 416 49 540 [email protected] [email protected] [email protected] avd. 613 gods/logistikk avd. 274 drangedal Bilruter as rogaland Hilde Laila Kåsa Tveit Kirsten Frafjord 957 58 644 915 90 237 [email protected] [email protected] avd. 296 oslo og avd. 617 rema står det feil tillitsvalgt under en avdeling eller omegn funksjonær distribusjon norge as om noen av de øvrige opplysningene er feil, Tommy Pedersen Knut Authen 992 06 868 934 04 022 må forbunds kontoret kontaktes. [email protected] [email protected] T U P P A n 17 YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00

TasT 1 – eller venT pÅ svar Hvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten - for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person. For henvendelser utenom åpningstid, kan du ringe de ansattes mobil direkte.

TasT 2 – medlemsservice

Njoniza Haziri Kjellrun Wenche Kontor- og Mørch Juliana Nyjordet regnskaps- Forhandlings- Carvalho Avdelingsleder medarbeider sekretær Kontorlærling 932 40 014 932 40 016 932 40 021 932 40 013 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

TasT 3 – arBeidslivsavdeling

Linda Jæger Håvard Lin Andrea Gunnar Petter Forhadlings- Galtestad Gulbrandsen Nordvik Sommervold sjef/advokat Org. sekretær Forhandler Rådgiver gods Rådgiver 932 40 007 932 40 020 932 40 09 400 76 482 970 85 336 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Martin Anne Lise Josefine Helle Opedal Birgitta Løkken Wærstad Advokat - Onarheim Advokatsekretær Advokat fullmektig Advokat 932 40 023 932 40 048 932 40 015 901 55 858 [email protected] josefi[email protected] [email protected] [email protected]

TasT 4 – marked og kommunikasjon

Ingunn Larsen Anette Light Kommunikasjons - Markeds- og ansvarlig verveansvarlig 930 82 747 932 40 019 [email protected] [email protected]

ring direkTe Til disse

Geir Espen Svein Furøy Anthonsen Selmer-Torgersen Forbundsleder Adm.sjef Redaktør 970 83 383 932 40 010 928 62 156 [email protected] [email protected] [email protected] n A P P U T 18 SMÅTT & STORT

Han blir av kolleger beskrevet som en seriøs, men likevel en kvikk og morsom kar, som både tåler en spøk og vet å ta igjen. Joakim fikk YTF`s utsendte snakket litt med Joakim i forkant av høytide - ligheten. – Joakim, hva fikk deg til å velge bussyrket? fagbrevet – Jeg syntes det så ut som et spennende og litt annerledes yrke, der man treffer mye folk. – Når startet du på lærlingeløpet? – Jeg jobbet første halvdel av 2014 hos avfalls-selskapet IRIS Service i Bodø. Der var jeg et halvt år før jeg begynte i Cominor i slutten av oktober samme år. Til Bodø kom Steve Rokstad fra opplæringskontoret på Finnsnes på besøk, det var veldig posi - tivt. Jeg synes jeg har fått veldig god oppfølging fra dem, sier Joakim – Hvordan har Cominor som arbeidsgiver fungert i lærlinge- perioden? – Arbeidsgiver har fulgt bra opp, og jeg har ikke hatt noen problemer med dem i denne tida. – Du er i 20-årene, og det er ingen hemmelighet at gjennom - snittsalder for yrket er rimelig høy. I Cominor er det intet unntak. Hvordan merker du aldersforskjellen? – Jeg merker ikke så mye til den. Fordelen er at det er mange med mye erfaring som man kan trekke lærdom av. Her er også mange gode forbilder. – Hva er dine planer videre framover? – Jeg trives godt med å kjøre buss, og det vil jeg fortsette med. Men på sikt tenker jeg litt på trafikklæreryrket, det virker også interessant. – Hva er etter din mening de største utfordringene for bussyrket? Joakim Karlsen fra Botnhamn – Den største ulempen er deltskiftet. Jeg vil gjerne han en sam - menhengende arbeidsdag der jeg kan være ferdig i rimelig tid. på Senja i Troms har tatt fag- Sånn som det er nå har jeg 4 delt-skift i uka, som mange andre. brev på buss. Overrekkelsen Vi har også høyt sykefravær, det resulterer i at lover og regler blir tøyd for å få dagen til å gå opp. fant sted i Kunnskapsparken Takk for praten Joakim, gratulerer med fagbrevet og lykke til videre. på Finnsne 17. februar. Per A Finnset, tillitsvalgt YTF Avdeling 11

19 Hvordan skrive protokoll?

Hva ble egentlig sagt i møtet? Hva var vi enige om? Hva var vi uenige om? Spørsmålene kan være mange etter et møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker/tillitsvalgt. Derfor er det viktig å skrive protokoll, selv om møtet ikke er av en slik at type at det er pliktig å skrive protokoll.

Tillitsvalgte deltar ofte i møter med arbeidsgiver. Temaet for møtene kan variere. Det kan være møter som gjelder den daglige drift av selskapet, men det kan også være møter som om - handler den enkelte arbeids - taker. Til felles for de fleste møter mellom bedriften og de tillitsvalgte er at det i et - tertid kan være usikkerhet rundt hva som ble sagt i møtet. Det kan knytte seg usikkerhet rundt hvilke punkter som ble drøftet, hva som var partenes synspunk - ter. Ikke minst kan det knytte seg usikkerhet til hva partene var enige og uenige om. For å unngå slik usikkerhet, og senere kon - flikt, er det viktig å skrive protokoller fra slike møter.

Plikt til protokoll For enkelte møter har partene plikt til å skrive protokoll. Eksempelvis forhandlinger etter hoved - avtalen NHO/YS § 2-3, og ved forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 17-3, skal det skrives protokoll. Men også i møter hvor det ikke er en slik plikt bør det skrives protokoll.

20 ADVOKATENE SPØ R OS S! [email protected] 406 73 700

Både hvor det er enighet mellom på hvorfor man krever overtid partene og hvor det er uenighet under overskriften «arbeidstakers bør protokoll skrives. syn» og arbeidsgiver kan fremme sine synspunkter på hvorfor Enighetsprotokoll arbeidstaker ikke skal tilkjennes Enighetsprotokoller er bevis for at overtidsgodtgjørelse under partene er enige om hvordan en «arbeidsgiver syn». På en slik LINDA tvist skal forstås. Enighetspro - måte vil protokollen tydelig jÆger tokoller er viktige fremtidige klargjøre uenigheten mellom Advokat dokumenter for å fastslå hva det partene, som igjen kan danne var enighet om. Det er viktig at grunnlag for konstruktive punkter i protokollen det er forhandlinger mellom den respek - enighet om formuleres så nøyak - tive fagforening og arbeidsgiver - tig og så presist som mulig. Ved forening. senere tvist om forståelsen av Protokollen skal underskrives protokollen vil det være vanskelig av alle som deltar i møtet. Om BIRGITTA å få medhold i at partene har protokollen signeres slik som ment noe annet enn det som nevnt ovenfor, vil partene signere onarHeim fremgår av en naturlig tolkning av på sine egne anførsler og syns - Advokat ordlyden i protokollen. punkter. Man signere altså ikke på at en er enig i motpartens Uenighetsprotokoll synspunkter. Ved uenighetsprotokoller er det viktig å fastslå hva uenigheten gjelder og hva partenes synspunk - ter er. Det er opp til partene å ta JOSEFINE inn det de ønsker av anførsler og WÆrsTad synspunkter. Den ene parten kan Advokat ikke nekte å skrive under fordi han er uenig i hva den andre part Spar penger har anført. I slik tilfeller kan det oppstå uenighet om hva som skal med YTF skrives i protokollen. En praktisk måte å løse Har du høye strøm - uenighet vedrørende den andre regninger? visste du at MARTIN parts anførsler vil være å dele inn YTf tilbyr medlemmene protokollen i «arbeidsgivers syn» rabatert pris via vår Helle opedal Advokatfullmektig og «arbeidstakers syn». På en slik samarbeidspartner måte får en klart protokollert sitt gudbrandsdal energi? syn på den andre parts anførsler Benytt deg av YTfs uten å binde motparten. Et ek - medlemsfordeler, og sempel kan være dersom arbeid - spar penger! staker mener å ha krav på overtid, les mer på websiden mens arbeidsgiver er uenig i dette. ytf.no/medlemsfordeler Arbeidstaker/tillitsvalgt vil da facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf kunne fremme sine synspunkter

21 Funksjonærene – et allsidig folkeferd

– Funksjonærene er en relativt stor gruppe i YTF, men mange sorterer under en bussavdeling. I Oslo dreier dette seg om hundre stykker, noe vi nå i ferd med å gjøre noe med, presiserer Ove Helleseth, som er bransjetillitsvalgt for alle YTF-funksjonærene i hele landet.

TeksT og foTo: ARnE DAnIELSEn

unksjonærbegrepet omfatter alle administrativt regionsleder for funksjonærene handler nemlig i stor ansatte i transportbransjen, det være seg grad om å gjete kongens harer. Ikke nok med at de er trafikkledere, driftsledere og ulike typer kon - spredt organisert og jobber med mye ulikt, de har også Ftoransatte; økonomi, HR, IT eller sentralbord. en mildest talt ugjennomtrengelig krattskog av tildels «YTF Funksjonær» utgjør en egen region blant YTFs svært personlige lønnsavtaler. femten, fortrinnsvis geografiske, regioner. Men selv – En flaggsak er innsynsrett i bedriftenes lønns- og om14 av 94 YTF-avdelinger er funksjonæravdelinger, er arbeidsvilkår. De fleste funksjonærer i busselskap over likevel de aller fleste funksjonærene organisert i bedrift - trafikkledernivå har individuell avlønning, som gjerne savdelinger sammen med sjåførene de arbeider sammen blir diktert uten forhandlinger. Ofte får vi tillitsvalgte med. – Vårt problem er at når vi arrangerer fagdag for kun innsyn i egne medlemmers vilkår, noe som funksjonærene, har de færreste stemmerett på regions - avskjærer oss fra å kikke bedriftsledernes vurderinger i årsmøtet vårt. De er rett og slett ikke medlemmer i en kortene. Gjennomgående i altfor mange bedrifter er at funksjonær avdeling. Vårt ønske er derfor å samle de generelle retningslinjene for personalbehandling funksjonærene organisatorisk, presiserer Helleseth. er ullent formulert som «kan» eller «bør». Ofte blir vi sittende med for dårlige opplysninger om bakgrunnen Gjete kongens harer for vedtakene som blir fattet. Selv er bergenseren organisert sammen med sine likesinnede i avdeling 202 som omfatter alle Demper konflikter funksjonærer på Vestlandet, uavhengig av selskap. Nå Å sette mellomleder- og funksjo nær skiktet til side arbeider han for en tilsvarende samling i Oslo. Å være på denne måten kan føre til unødige konflikter,

22 – var̊t ønske er a ̊samle funksjonærene organisatorisk, sier ove Helleseth. 23 «Ofte blir vi sittende med for dårlige opplysninger om bakgrunnen for vedtakene som blir fattet.» Ove Helleseth

advarer Helleseth og viser til den historiske oppsum - den annen side har veldig mange funksjonærer leder - meringen fra NRAF-høvdingen Arnold Haukedal i stillinger og det vil være kunstig å ekskludere dem fra Yrkestrafikk i fjor: «Mange ledere ble etter hvert med, fagforeningsarbeid av den grunn. Men jeg er bevisst lite de forsto at de måtte holde seg inne med arbeidsfolket. synlig lokalt, går ikke og sprader med YTF-jakke. Så Etter som vi ble flere og flere, ble vi også sterkere. tror jeg heller ikke at de tillits valgte behandler meg som Arbeidsfolket fikk på denne måten sine folk inn i fagforeningsmann i mitt daglige virke. ledelsen, hele strukturen endret på en måte karakter. Et større problem er hva anbudsregimet gjør med Lederne trengte også noen som talte deres sak overfor relasjonene mellom ansatte og ledere i busselskapene. eierne, derfor måtte de stå sammen med arbeidsfolket.» – Hvis vi står for ei linje som sier at «her skal vi ta vare – Det er viktig at en direktør får motforestillinger og på deg og godene våre», hvor mange anbud vinner vi ser helheten når det gjelder personalpolitikk, sånn at da? Sannheten er at det snilleste selskapet ikke eksisterer han unngår å «effektivisere» folk syke. Ved å rette opp i lenger – for det eneste vi kan spare på er i realiteten ved slike feil, reduserte vi faktisk sykefraværet fra 17 til 5 å gjøre forholdene verre for sjåførene. Det er en galei prosent her i bedriften. Konflikter fører til mistrivsel, lav som vi alle er med på. Vi kan snakke fine ord om lojalitet og økt sykefravær. I så måte er det skummelt å «sjåførene i folkus» – men hvilke ressurser har tro at en og en er to, i virkeligheten handler det om å vri vi til å følge opp? litt på den lille skruen som får folk til å velge jobben også når det blåser litt. Valg av servicenivå Ove Helleseth ble selv utnevnt til personalleder for Ove Helleseth har evne til å se sakene fra flere sider. 650 Tide-ansatte, etter en «rasjonalisering» som skulle Han startet å kjøre buss mens han studerte, nå har han spare inn én lederstilling. vært i Tide i 32 år, som bussfører, trafikkleder og – Jeg regnet ut at det ville gi meg cirka 10 minutter til personalleder. Han var med på de første disku sjonene rådighet for hver «undersått», noe som ville vært full- med oppdragsgiveren Skyss, noterte at de opererte med stendig umenneskelig. Heldigvis fikk vi rettet opp urealistiske rutetider. miseren, sånn at jeg nå «bare» er personalleder for – Hvilket servicenivå vil dere legge dere på? var det TIDEs avdeling for kommersiell drift, det vil si for naturlig å spørre. Noen vil nok klare rutetidene, de som ekspress-, tur-, flybuss og TT- sjåførene, alle som ikke kjører som svin, men skal verstingene utgjøre idealet? er underlagt anbud. Heldigvis er noe justert, men det er ikke lett å være busselskap heller, når oppdragsgiver bestemmer alt. Mellom barken og veden Rammebestemmelsene forandrer seg dessuten Noe som bringer oss inn på mellomlederens dilemma: kontinuerlig. Hva starter vi med – og hvor ender vi Å til enhver tid befinne seg mellom barken og veden. etter en fem- eller syvårsperiode? Det kan ingen ta – På den ene siden er vi i posisjon til å løse problemer høyde for. før de havner på forhandlingsbordet. Stort sett er vi jo Funksjonærlederen benytter anledningen til å skryte enige med sjåførene om å skape en best mulig arbeids - av sjåførene og deres tillitsvalgte, som er gull verdt for plass og et godt arbeidsmiljø. Selvfølgelig kan jeg ikke enhver bedrift, toppsjefene må bare ikke nedvurdere være fagforeningsmann på jobben, jeg forhandler heller denne brokete forsamlingen av entusiaster med alle ikke bare med YTF, men også med tillitsvalgte fra mulige typer bakgrunn og kompetanse. Og Transporten. Da er det viktig å ha en synlig bedriftshatt funksjonærene er deres ektefødte søsken. på. Jeg må innrømme at jeg var i tvil om habiliteten da jeg ble regions leder for YTF-funksjonærene, men på [email protected]

24

– Sikrere tung - transport med ny kontrollstasjon

Seriøse aktører får sikrere arbeidsdager og bedre mulighet til å finne farlige feil på lastebilene med ny kontrollstasjon, mener YTF-tillitsvalgt på logistikk.

TeksT: BJøRn LønnUM AnDREASSEn

egvesenets stasjon i Verdal er spisere tunge kjøretøy fra under - slippes forbi uten heft. Å komme en ny blant få, og hilses siden. Med andre ord finne feil som ned å se understellet er selvfølgelig velkommen av nesten alle. All ikke lett å se fra bakkenivå. bedre enn å kontroll på bakkenivå, Vtungtransport mellom nord – Veldig veldig bra, sier erfarne fastslår Laberget og er like fast på at og sør i Norge passerer på E6 her. Jan-Arne Laberget som er YTFs slik kontroll trengs. Mange kjører inn og ut av Sverige i logistikk-leder. – Bedre og flere kontroller er tryg - tillegg. Den nye kontrollstasjonen – Sjåførene er fornøyde med bedre gere for alle, uttaler Laberget. Til har en grav som gjør det lett å in - kontroll. Vi har jo sett to biler med daglig kjører han mest distribusjon alvorlige feil bare når vi har vært mellom Trondheim og Leksvik, for innom på kontrollstasjonen en kort Robertsen transport. stund. Tenk hvor mange farlige feil Dette sjekkes på som kan dukke opp når vegvesenet Faremomenter kontrollstasjonen har timer med kontroll. Hvor mange Tungtransport i Norge har blitt som ikke blir tatt tør jeg nesten ikke farligere med årene og dette skylles i Verdal: tenke på. lite kontrollerbar konkurranse, – hjuloppheng mener Laberget som startet Gjenkjenner skilt i 1982. – bremseprøver – Særlig smart er kamera med – Utenlandske kjører billigere – kjøre/hviletid gjenkjenning av bilskilt. Det fun - enn oss. Prisene er dumpet med gerer godt fordi inspektørene ser dårlig vedlikehold som en av resul - – hjullager hvem som kommer. Biler som kjører tatene, for en plass må de ta inn ofte og som ikke bruker å ha feil, pengene.

26 SIKKERHET PÅ VEIEN

ny kontrollstasjon i verdal i nord- Trøndelag er gledelig forbedring av sikkerhet mener YTfs logistikk- leder jan-arne laberget.

nesten midt i norge passerer all tungtransport mellom nord og sør. ny kontrollstasjon i verdal stopper også svensketrafikk til/fra østersund.

27 «Vi ønsker kontroll så vi kan få en arbeidsdag til å leve med.» Jan-Arne Laberget, YTFs logistikkleder

– Jeg sluttet å kjøre fisk fra han nærmest slagord-messing. Slanger og skiver Tromsø for åtte år siden. Det Det forklares at kabotasjekjøring, I graven på den nye kontrollstasjo - lønnet seg ikke. Da er det rart andre der utenlandske transportører frak - nen i Verdal huker Jan-Arne Laber - kan kjøre billigere, sier han og ter gods mellom steder i Norge som get seg ned når vi inspiserer repeterer at dårligere vedlikehold ekstra oppdrag, ikke akkurat hever understellet på en svensk tømmer - er en konsekvens av penge- snittet teknisk på lastebilene. bil, sammen med vegvesenets skvisingen. – Vi kan strekke det til å kalle inspektør Vigdis Skei. – Vi ønsker kontroll så vi kan få en kabotasjekjøringskaos, bedyrer Jan- – Dere ser her kommer vi lett til arbeidsdag til å leve av og med, sier Arne Laberget. og ser godt for å avdekke mangler.

nesten pulverisert bremse slange er lett å se for steinar vist og vegvesenets inspektører i nord-Trøndelag.

28 SIKKERHET PÅ VEIEN

De vil jo at mest mulig skal være i sjåføren prøvde alt for slippe unna. Han tar med et annet eksempel. stand, og sjåfører kan selv være med For ikke alt enkelte sjåfører sier Noen kjører med magnet for å her å se. trenger å være helt sant. De vil bare lamme signalene til fartskriveren fra Inspektør Steinar Vist kakker på kjøre videre. gearkassen, men kontrollørene ser bladfjærene. Hengeren er lastet med Vist er forundret over hvor mange magnetene lett under bilen. kompakt og tungt tømmer av sprukne lastebilrammer de har sett – Om vi har forhindret en døds - ungskog. den korte tiden kontrollstasjonen på ulykke, er enorme summer penger – Denne fjæra har gått av ser du, Verdal har vært i bruk. spart for samfunnet. Så kostnaden og her er bremseskive dårlig. Denne – En semitrailer avskiltet vi grun - for stasjonen betaler seg i sparte er morken og må byttes, sier han og net sprekk og da ble stemningen ulykker, sier han og bekrefter at bender på en bremseslange som amper. Men dagen etter kom eierne vedlikeholdet har blitt dårligere på nesten er pulverisert. glade tilbake fordi vi oppdaget tunge kjøretøy. De bruker få minutter på å finne den farlige feilen. De spanderte – Ansvaret er «uklart» noen mange nok feil til å diskutere om kaffebrød, sier Vist begeistret. Han ganger, særlig når hengerne er tømmerbilen får kjøre videre, ut opplyser å ha avskiltet ytterligere utleid. blant barnefamiliene på fredag etter - tre tidligere i år. [email protected] middag. – Lastebilene kontrolleres årlig. Det er litt sjeldent fordi bremser Forbedring slites raskere. Derfor er de fleste – Tømmerbilen hadde gått igjennom glad for kontrollene vi gjør her i ny vanlig kontroll. Og som du hørte, hall.

lett god oversikt nedenfra for inspek - Tall for tørene, forklarer vigdis skei fornøyd. ¨Hele landeT: foto: Bjørn lønnum andreassen Statens vegvesen opplyser følgende tall for 2015, for nytte kjøre tøyer og person - transport med tunge kjøretøy (2000/30/EF):

Totalt antall kontrollerte 24 271 Antall mangler 8 161 Bruksforbud 726

Til nå i år: Totalt antall kontrollerte 5 349 Antall mangler 1 761 Bruksforbud 154

Antallet kontroller er økende i år sammenliknet med samme periode i 2015. ny kontroll - stasjon bidrar til økt antall kontroller i Midt-norge.

29 Like menn og like kvinner

Vi har ikke likestilling i transportbransjen, herr Kvart - dagen er så viktig at vi holder av 2. mai, dagen etter bas. Det har vi aldri hatt. Arbeidernes internasjonale kampdag. Så Kvartbasen tror det er likestilling når han anset - Likestillingsdagen vil være en dag for alle kjønn og ter ei ungjente fordi hun er stram i hekken. Eller fordi alle kombinasjoner. Nå må Kvartbasen huske at han kjører ekstra billig for Reima på fabrikken. Det er likestilling har noe med likeverd å gjøre, og det å heller ingen tegn på likestilling at det er rush og hår - være jevnbyrdig. Det skal være slutt på mobbing av spray i verktøykassa, eller at det ligger strikkeopp - dem som spiser ved et annet bord. Likestilling krever skrifter i køya. at alle skal være sosialt akseptert. Du må slå av en Når du har hatt damer på jobbintervju, herr Kvart - vennlig prat med Igor og Marek, og ta en kaffe med bas, er det instinktet som har styrt prosessen. Du har junior. glemt å spørre om hva de kan. Du har mistet de Likestillingskampen har startet, herr Kvartbas. Nå er beste, herr Kvartbas. Vi har ingen likestilling. det ikke mer spørsmål og kjønn. Det er ikke snakk om Så Kvartbasen tror det er tegn på likestilling når kvinners sak, eller menns sak. Nå er det likestilling det sildrer vann i både herre og damedusjen. Det uten tanke på kjønn. er heller ingen tegn på likestilling om du bestiller arbeidsklær i størrelse slank kropp med ekstralykter. Det er ingen god likestilling når du står i de brat - «Så Kvartbasen tror det er teste bakkene og hjelper de kvinnelige sjåførene med å sko drivhjulene. De styrer kjettinglåsen sin bedre tegn på likestilling når det selv, herr Kvartbas. Damene vet når de er på glattisen og må ha kjettinger for å redde seg inn igjen. De vet sildrer vann i herre og også når de må skrubbe for å komme seg i mål med skinnet i behold. Noen ganger ligger damene en damedusjen.» støtfanger foran oss både i kvalitet og sikkerhet. Jeg har aldri sett Kvartbasen hjelpe utlendinger med å Vi går en stykke videre, herr Kvartbas. Ingen skal føle legge på kjettinger, selv om de hadde trengt et seg mobbet av noen som rager høyere. grunnkurs. Ingen skal føle seg små, ubetydelige eller mindre Så Kvartbasen har gått i likestillingsfella! verd. Form og fasong betyr lite og kjønn har ingen Du tror det er likestilling når kvinner og menn gjør betydning. den samme jobben. Til lykke med Likestillingsdagen. Så lett slipper du ikke unna, herr Kvartbas. Vi skal slå sammen Kvinnedagen 8. mars og Mannedagen Gladiola 19. november og starte Likestillingsdagen. Den nye

30 LEDER

SVEIN furøY Forhandlingene YTF-leder [email protected] nærmer seg 970 83 383

Lønnsoppgjøret er straks i gang med Vi ser budskap om at når olje - forhandlinger mellom YTF og i første industrien går dårlig så er det nasjonal runde NHO Transport. Nå skal det på krise og at «alle må gi». Men det kan nytt forhandles om lønns- og arbeids - ikke være slik at folk ikke kan få vilkår for medlemmene i YTF. lønnsøkning, eller gå ned i lønn, bare Nytt av året er at LO og NHO har fordi det går dårlig i én bransje. Riktig - samlet seg om et nytt solidaritetsalter - nok gir nedturen i oljenæringen nativ som på 90-tallet, det såkalte ringvirk ninger til andre næringer, «bærekraftsalternativet». LO-sjef Gerd men ansatte i bedrifter som gjør det Kristiansen har uttalt at hun er for - bra kan ikke straffes nærmest i soli - beredt på flere nøkterne oppgjør og daritet med oljenæringen. har manet arbeidstaker siden til Det er snart klart for hovedavtale - «kollektiv fornuft». forhandlingene 2016, og vi er ganske Mitt hovedbudskap til medlem mene sikre på at medlemmene våre er er at det trengs en motvekt til det jeg opptatt av hva som skjer i de neste vil kalle en ensidig svartmaling av månedene. Nettopp derfor jobber vi Norges økonomiske utsikter. Kun med dette for øye sett gjennom det arbeidsgiversiden er tjent med å skape meste av året, i nært samarbeid med et så dystert bilde som mulig i forkant våre tillitsvalgte ute i avdelingene. av årets tariffoppgjør. Spenningen er alltid stor når forhan - Selvfølgelig er et ansvarlig lønns - dlingene trår i gang. Hvordan blir oppgjør viktig i dagens situasjon, men tilbudene? Blir det en fin prosess? Må det er viktig å nyansere bildet. Situ - vi bryte forhandlingene for å få hjelp asjonen for konkurranseutsatt industri av meklingsmannen? Blir det streik? varierer, og vi må ha med oss alle de Forhandlingsavdelingen må ha et ulike elementene når vi går inn i utgangspunkt å arbeide etter, og det er forhandlingene. Det er også en rekke her et viktig prinsipp i en organisasjon næringer innenfor eksportindustrien kommer inn i bildet: som går svært godt, spesielt de som «De tillitsvalgte vedtar, – vi ansatte har fordel av lav kronekurs. utfører.» Norsk økonomi er hardt presset. De tillitsvalgte i YTF har gitt oss noe Oljeprisen stuper. Det hagler inn med å arbeide etter. Den første uka i mars nyhetsmeldinger om bedrifter som må vedtok representantskapet «Tariffkrav stramme inn, permittere og gå til det 2016». Hvilke prinsipper og premisser mest drastiske virkemiddelet – opp - våre lønnskrav skal bygge på, og hvilke sigelser. Spesielt ser vi at dette rammer utfordringer vi står overfor i våre oljerelatert godstransport. I denne avtaleområder. situasjonen hviler det et tungt ansvar I skrivende stund reiser altså deltak - på partene i arbeidslivet, og i enda erne hjem til alle Norges kriker og kro - sterkere grad på regjeringen, som må ker til en fortjent helg. Jeg tror hver og sette i verk tiltak for å opprettholde en føler en har vært med på å bidra til arbeidsplasser og skape nye. Vedlike - de krav YTF snart skal legge fram for hold av eksisterende infrastruktur og arbeidsgiverne. Vi rydder opp, tar med raskere oppstart av nye prosjekter er oss alle forslag til krav tilbake til Lakke - eksempler på tiltak som både kunne gata, og tar også en velfortjent helg. avhjelpe arbeidsledighet og gi oss Våren er her, og det nærmer seg varige verdier tilbake. forhandlinger. Vi gleder oss! facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

31 Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Husk medlemsfordelene dine!

Sikkerhet for jobben din, Advokatrådgivning Støtte til fysioterapi Brilleland hvis noe skulle skje + personlig 1 time og briller mm

N

Streikefond Forsikring og lån Rabatt kjøretimer Rabatt leiebil

Rabatt på bensin Rabatt på hoteller DFDS Rabatt på strøm

Color Line Kredittkort med YS medlemskort Automatisk kjørebok reiseforsikring gir god sparerente