DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 300 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 300 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen St.meld. nr. 16 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2010–2019 Innhold Side Side 1. Innledning ...................................... 5 6.3.2.1 Jernbane .......................................... 67 1.1 Sammendrag .................................... 5 6.4 Mer effektiv utnyttelse av ressursene 1.2 Komiteens merknader ...................... 5 og sammenhengende utbygging av 1.2.1 Generelle merknader fra lengre strekninger ........................... 72 Arbeiderpartiet, Sosialistisk 6.4.1 Sammendrag ................................... 72 Venstreparti og Senterpartiet ........... 6 6.4.2 Komiteens merknader ..................... 72 1.2.2 Generelle merknader fra 6.5 Statlig kjøp av transporttjenester .... 73 Fremskrittspartiet ............................. 6 6.5.1 Sammendrag ................................... 73 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre ....... 23 6.5.2 Komiteens merknader ..................... 73 1.2.4 Generelle merknader fra Kristelig 6.6 Alternativ finansiering av Folkeparti ......................................... 37 infrastruktur .................................... 74 6.6.1 Brukerbetaling for å finansiere 1.2.5 Generelle merknader fra Venstre ..... 40 infrastruktur .................................... 74 6.6.1.1 Sammendrag ................................... 74 2. Grunnlaget for meldingen ............ 45 6.6.1.2 Komiteens merknader ..................... 75 2.1 Sammendrag .................................... 45 6.6.2 Offentlig-privat samarbeid (OPS) ... 79 2.2 Komiteens merknader ...................... 46 6.6.2.1 Sammendrag ................................... 79 2.2.1 Oppfølging av NTP 2006–2015 ...... 46 6.6.3 Nye kontraktsformer ....................... 81 2.2.2 Planprosess ...................................... 48 6.6.3.1 Sammendrag ................................... 81 2.2.3 Ekstern kvalitetssikring ................... 49 6.6.3.2 Komiteens merknader ..................... 81 2.2.4 Forvaltningsreformen ...................... 50 7. Framkommelighet og konkurransekraft .......................... 81 3. Kunnskapsgrunnlag og transportforskning ........................ 52 7.1 Sammendrag ................................... 81 3.1 Sammendrag .................................... 52 7.2 Komiteens merknader ..................... 83 3.2 Komiteens merknader ...................... 52 7.2.1 Transport – sentralt i samfunns- utviklingen ...................................... 83 7.2.2 Godstransport og næringslivets 4. Utviklingstrekk, drivkrefter og konkurranserammer ........................ 83 framskrivinger ............................... 54 7.2.3 Effektiv konkurranse mellom 4.1 Sammendrag .................................... 54 transportmidlene ............................. 85 4.2 Komiteens merknader ...................... 55 7.2.4 Samfunnssikkerhet og beredskap .... 85 5. Mål og hovedprioriteringer .......... 56 8. Regional utvikling ......................... 85 5.1 Sammendrag .................................... 56 8.1 Sammendrag ................................... 85 5.2 Komiteens merknader ...................... 57 8.2 Komiteens merknader ..................... 87 9. Transportpolitikk i byområdene .90 6. Økonomiske rammer ..................... 59 9.1 Tilrettelegging for sterk 6.1 Hovedprioriteringer innenfor de befolkningsvekst ............................. 90 økonomiske planrammene ............... 59 9.1.1 Komiteens merknader ..................... 90 6.1.1 Sammendrag .................................... 59 9.2 Kollektivtransportstrategi ............... 90 6.1.2 Komiteens merknader ...................... 61 9.2.1 Sammendrag ................................... 90 6.2 Forvaltningsreformen – overføring 9.2.2 Komiteens merknader ..................... 92 av midler til fylkene ......................... 63 9.3 Nasjonal sykkelstrategi og 6.2.1 Sammendrag .................................... 63 tilrettelegging for gående ................ 103 6.2.2 Komiteens merknader ...................... 63 9.3.1 Sammendrag ................................... 103 6.3 Fordeling av økonomisk ramme i 9.3.2 Komiteens merknader ..................... 104 den enkelte sektor ............................ 65 9.3.3 Utfordringer og prioriteringer i de 6.3.1 Sammendrag .................................... 65 fire største byområdene ................... 106 6.3.2 Komiteens merknader ...................... 67 9.3.4 Komiteens merknader ..................... 106 Side Side 10. Transportnett og -korridorer – 10.3.8 Korridor 8: Bodø–Narvik–Tromsø– investeringsprogram 2010–2019 .. 110 Kirkenes med arm til Lofoten og mot 10.1 Nasjonalt transportnett som Sverige, Finland og Russland ......... 175 strategisk grep .................................. 110 10.1.1 Sammendrag .................................... 110 11. Transportsikkerhet ....................... 183 10.1.2 Komiteens merknader ...................... 112 11.1 Sammendrag ................................... 183 10.2 Transportkorridorer nasjonalt og 11.2 Komiteens merknader ..................... 184 internasjonalt ................................... 118 10.2.1 Sammendrag .................................... 118 12. Miljø ............................................... 189 10.2.2 Komiteens merknader ...................... 118 12.1 Sammendrag ................................... 189 10.3 Komiteens merknader til transport- 12.2 Komiteens merknader ..................... 190 korridorene ...................................... 120 10.3.1 Korridor 1: Oslo–Svinesund/ 13. Universell utforming – Alle Kornsjø ............................................ 120 skal med ......................................... 191 10.3.2 Korridor 2: Oslo–Ørje/Magnor ....... 126 13.1 Sammendrag ................................... 191 10.3.3 Korridor 3: Oslo–Grenland– 13.2 Komiteens merknader ..................... 192 Kristiansand–Stavanger ................... 130 10.3.4 Korridor 4: Stavanger–Bergen– 14. Personvern ..................................... 194 Ålesund–Trondheim ........................ 141 14.1 Sammendrag ................................... 194 10.3.5 Korridor 5: Oslo–Bergen/ 14.2 Komiteens merknader ..................... 195 Haugesund med arm til Florø via Sogn ........................................... 150 15. Forslag fra mindretall .................. 196 10.3.6 Korridor 6: Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og 16. Komiteens tilråding ...................... 206 Kristiansund ..................................... 158 10.3.7 Korridor 7: Trondheim–Bodø med Vedlegg ............................................................ 207 armer mot svenskegrensen .............. 168 Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen St.meld. nr. 16 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Reduserte avstandskostnader mellom regionar er miteen om Nasjonal transportplan 2010–2019 viktig for konkurransekrafta i næringslivet og for å utvikle robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar. Til- taka som Regjeringa vil gjennomføre i planperioden Til Stortinget vil gjere at avstandskostnadane blir redusert. Regjeringa vil føre ein meir differensiert politikk tilpassa målet om eit moderne transportnett i heile 1. INNLEDNING landet. Det betyr at satsinga på kollektivtransport og 1.1 Sammendrag jernbane er særleg sterk i og omkring dei største Nasjonal transportplan 2010–2019 er den tredje i byane, medan veksten i løyvingane til veg er særleg rekka i det plansystemet som blei etablert gjennom sterk elles i landet. St.meld. nr. 46 (1999–2000) Nasjonal transportplan 2002–2011. 1.2 Komiteens merknader Regjeringa legg i meldinga fram sine mål og stra- Komiteen, medlemmene fra Arbei- tegiar for transportpolitikken dei neste 10 åra. Regje- derpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin ringa har vore oppteken av å bruke dei store pengane Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudi- til å vidareutvikle velferdsamfunnet og til å styrkje hagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wick- grunnlaget for den langsiktige verdiskapinga mellom holm, fra Fremskrittspartiet, Bård anna gjennom ei sterk auke i samferdsleinvesterin- Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne gane. I Nasjonal transportplan 2010–2019 vert denne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker satsinga ytterlegare styrka. og Trond Helleland, fra Sosialistisk Tryggleik, regional utvikling og næringslivet Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, sine transportbehov er sentrale element i regjeringa fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra sin transportstrategi. Samstundes er det teke balan- Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra serte omsyn til naudsynte tiltak for å motverke nega- tive miljøeffektar av transport – særleg har ein lagt Venstre, Borghild Tenden, bygger sin inn- vekt på ei langsiktig tilpassing av transportsystemet i stilling i hovedsak på samme kapittelinndeling som i lys av klimautfordringa. St.meld. nr. 16 (2008–2009). Det er over lang tid brukt for lite midlar både til K o m i t e e n viser i vedlagte brev av 4. mai 2009 investeringar, drift og vedlikehald. Den sterke sat- til Stortingets presidentskap fra samferdselsdeparte- singa både på drift og vedlikehald og på nye utbyg- mentet v/statsråden om noen mindre rettelser i mel- gingsprosjekt i meldinga gir auka pålitelegheit i dingen (vedlegg 1). transportsystemet, redusert reisetid på viktige riksve- K o m i t e e n viser til svar fra Samferdselsdepar- gruter og jernbanestrekningar, og reduserte avstands- tementet v/statsråden og fra Fiskeri- og kystministe- kostnader.
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 226 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 226 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:55 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- byene, skal flyttes over til kollektivtransporten for å miteen om representantforslag fra stortingsrepre- møte fremtidens transportvekst. Det er innført flere sentantene Borghild Tenden, Trine Skei Grande, tiltak som skal være med og bidra til at kollektivtil- Leif Helge Kongshaug og Gunnar Kvassheim om budet blir så godt at en enda større andel av trafikan- en nasjonal ordning med elektronisk "køfri"-bil- tene har mulighet til å bruke kollektivtransport. lett på kollektivreiser K o m i t e e n vil peke på at man er enig i forslags- stillernes ønske om å innføre et system hvor man enkelt kan benytte et elektronisk billetteringssystem Til Stortinget for kollektivreiser over hele landet. K o m i t e e n viser også til statsrådens svarbrev hvor hun peker på at man fra statens side ikke vil blande seg inn i de SAMMENDRAG enkelte fylkenes tekniske løsninger. Men statsråden I dokumentet fremmes følgende forslag: peker videre på at det er lagt en del krav til de tek- niske løsningene slik at man skal kunne benytte elek- "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opp- tronisk billettering over hele landet. K o m i t e e n har rette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk registrert at det enkelte steder i landet har vært van- billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i skelig å få på plass denne typen systemer og at flere samarbeid mellom de ulike aktørene." fylkeskommuner har hatt store kostnader med å inn- føre billetteringssystemer som skal gjøre det enklere å reise kollektivt.
    [Show full text]
  • (Nr. 31): 1. Innstilling Fra H
    2007 24. mai – Endringer i bioteknologiloven 397 Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 13.08 har varslet at de ikke vil støtte de foreslåtte endringene. Til slutt har vi Venstre, som støtter noen av endringene. President: Å g o t V a l l e Komiteen har gjort et svært grundig arbeid i denne sa- ken. De som har ønsket å få komme til orde, har fått kom- Dagsorden (nr. 31): me til orde – enten under komiteens åpne høring, i forbin- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om delse med brev til komiteen eller under komiteens eget se- endringer i bioteknologiloven (preimplantasjons- minar med bl.a. Bioteknologinemnda. I tillegg til dette diagnostikk og forskning på overtallige befruktede valgte komiteen sist høst å reise til Washington og til Bos- egg) ton for å sette seg inn i bl.a. det relativt strenge føderale (Innst. O. nr. 62 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 26 (2006- regelverket for bioteknologi som man har i Amerika, men 2007)) også for å se på hva som i dag gjøres innenfor forskningen 2. Referat på dette området. Det har ikke manglet innspill til eller synspunkter på det denne loven nå vil åpne for. Fremskrittspartiet mener Valg av settepresidenter det er all grunn til å ta på alvor også de etiske problemstil- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre lingene som reises på dette fagfeltet. Det ville være galt av settepresidenter for Odelstingets møte i dag og for de oss ikke å fokusere nettopp på de etiske problemstillinge- gjenværende møtene i mai – og anser det som vedtatt.
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Samanstilling Av Innspel Til NTP 2022-2033
    Samanstilling av innspel til NTP 2022-2033 Sak nr. 2020/960 Nasjonal transportplan 2022-2033 Avsendar Innspel Kommentar frå Vestland fylkeskommune 10 kommunelag i • RV 15 Måløy – Otta. Rv 15 Strynefjellet er innarbeidd i innstillinga. Arbeiderpartiet o Ny tunnel Skåre - Breidalen må prioriterast med start i 1. periode av NTP 2022 – 2033. • Midlar avsett til skredsikring må aukast til minst NOK 72 MRD Det er rådd til å prioritere rassikring i NTP 2022 – 2033 i samsvar med Nasjonal Ras- sikringsgruppe si tilråding. Askøy kommune • Fylkes- og regionsenter er avhengig av effektivt I kollektivnettverk mellom arbeidsmarkedsregionene hvis man innstillinga vert det rådd til vidareutvikling av byvekstavtalen skal klare å oppnå nasjonale forventninger og krav til nullvekst i personbiltrafikken. I saka er det ikkje vurdert omklassifisering av fylkesveg til riksveg • Ber Vestland fylkeskommune om å støtte kommunens ønske om riksvei til regionsenteret Kleppestø. Båttilbod er fylkeskommunalt ansvar, og difor ikkje vurdert i saka. • Det bør utredes hvordan havnebassenget rundt Bergen kan Behovet for midlar til det grøne skiftet innan kollektivtransport er utnyttes for kollektivtransport, og det bør lages en teke opp i saka. kollektivstrategi på sjø. Midler til teknologiutvikling og investeringer bør prioriteres i nasjonal transportplan. • Nasjonal transportplan bør inneholde betydelige midler til Behov for midlar til utbetring av fylkesveg er teke opp i saka, anna utbedring av kritisk infrastruktur i kommunene. infrastruktur er ikkje relevant for ntp-saka. Atheno – Industriutvikling i Oppsummert prioriteringsliste: Det er rådd til å prioritere strekningane mellom ferjesambanda Sunnhordland 1. E39 Ådland - Svegatjørn (Hordfast) start første periode 2022- framfor store fjordkryssingar. 2027. Ber om at fylkeskommunen vil arbeide hardt for at det blir Ramme B som vert lagt til grunn for finansiering.
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Fra NHO Sjøfart Til Etatenes Innspill Til Nye Nasjonal Transportplan
    Samferdselsdepartementet Vår dato: 30.06.2020 Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse fra NHO Sjøfart til etatenes innspill til nye Nasjonal transportplan Vi takker for anledningen til å komme med innspill i forbindelse med forarbeidene til nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Vi vil i denne høringsuttalelsen kommentere innspillet fra Statens Vegvesen av 24. oktober 2019 på deres svar på Oppdrag 1: kostnadsreduksjon og økt nytte. NHO Sjøfart representerer blant annet de større ferjerederiene i Norge. Både fylkes- og riksvegferjene utgjør en svært viktig del av infrastrukturen i Norge, spesielt fra Stavanger og nordover. Ferjenæringen har utviklet seg betydelig de siste ti årene: Økt hyppighet og et bedre tilbud til de reisende er kombinert med innfasing av null- og lavutslippsteknologi, slik at ferjene er med på å gjøre «veinettet klima-klart», for å sitere fra tittelen på Statens Vegvesens svar på oppdrag 1. Ferjedriften er gitt en bred omtale i Statens Vegvesens svar (sidene 10-12), og vi slutter oss til de målene som Vegvesenet gir uttrykk for mht ferjedriften: • Økt digitalisering og automatisering for å redusere kostnadene • Gjennomføring av null- og lavutslippsferjer i hele riksvegnettet Vi legger til at det er viktig at de reisende også oppfatter ferjene som et godt tilbud: • Hyppige avganger gjør at man slipper å planlegge eller kjøre som «villmenn» for å rekke neste ferje • Lengst mulig «åpningstid» slik at ferjene går når du trenger dem • Et godt tilbud om bord • Visshet om at ferjene er trygge for de reisende Det er i prinsippet ingen motsetning mellom disse tilleggspunktene og de to punktene vi har trukket ut fra VVS’s omtale av deres mål for ferjedriften; men det er viktig med en god dialog mellom næringen, de ansattes organisasjoner og oppdragsgiver, hvis vi skal klare å få på plass premissene for en digitalisering og automatisering som gir lavere kostnader og minst like gode brukeropplevelser.
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Trygg Leverandør Til Fiskeflåten I Mer Enn 20 År... Utstyrspakker Gjennom Eget Forhandlernett Langs Hele Norskekysten Siden Begynnelsen På 90-Tallet
    VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Trenger hvert øre Nå renner pengene inn i unge lommer ”Velg oss når i nord. Johanne og Kristine forsikrer at kvalitet, effektivitet og HMS teller! tungekapitalen får bein å gå på. Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no Side 14 og 15 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: +47 918 54 721 Februar 2017 Uke 7 Nr. 7, 7. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no e-mail: [email protected] ISM sertifisert for fiskefartøyer www.oso-maritim.no Danner super- Dagrun Eriksen har sneket seg inn som nordlending. Nå kjører hun Nordland på langs allianse i bobil for å bli kjent i sitt nye fylke. på Myre Side 26 og 27 Franske Primex skaffer seg sterke lokale alliansepartnere for ny- fabrikken på Myre. Fabrikks- jefen fra Norway Seafoods, Martin Rasmussen er Alma Arlikeviciene hentet inn som direk- på Veidnesklubben har tør mens Ted Robin fått båten «Gammel Endresen er inne i Joyken» innført i Fisk- eridirektoratets register styret. over fiskefartøy. Side 4 og 5 Side 34 - 35 ProNav har levert komplette Trygg leverandør til fiskeflåten i mer enn 20 år... utstyrspakker gjennom eget forhandlernett langs hele norskekysten siden begynnelsen på 90-tallet. Vi skreddersyr konkurranse- dyktige løsninger til alle Leverandør av sterke merkenavn som: typer fiskefartøy. www.pronav.no Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Fiskerikommunen Andøy har de siste årene hatt en EU nedlegger blankt forbud mot at Storbritannia inngår Jeg er selvsagt glad for at Sjøfartsverket har snudd og Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk.
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]