Høringsuttalelse Fra NHO Sjøfart Til Etatenes Innspill Til Nye Nasjonal Transportplan
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Samferdselsdepartementet Vår dato: 30.06.2020 Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse fra NHO Sjøfart til etatenes innspill til nye Nasjonal transportplan Vi takker for anledningen til å komme med innspill i forbindelse med forarbeidene til nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Vi vil i denne høringsuttalelsen kommentere innspillet fra Statens Vegvesen av 24. oktober 2019 på deres svar på Oppdrag 1: kostnadsreduksjon og økt nytte. NHO Sjøfart representerer blant annet de større ferjerederiene i Norge. Både fylkes- og riksvegferjene utgjør en svært viktig del av infrastrukturen i Norge, spesielt fra Stavanger og nordover. Ferjenæringen har utviklet seg betydelig de siste ti årene: Økt hyppighet og et bedre tilbud til de reisende er kombinert med innfasing av null- og lavutslippsteknologi, slik at ferjene er med på å gjøre «veinettet klima-klart», for å sitere fra tittelen på Statens Vegvesens svar på oppdrag 1. Ferjedriften er gitt en bred omtale i Statens Vegvesens svar (sidene 10-12), og vi slutter oss til de målene som Vegvesenet gir uttrykk for mht ferjedriften: • Økt digitalisering og automatisering for å redusere kostnadene • Gjennomføring av null- og lavutslippsferjer i hele riksvegnettet Vi legger til at det er viktig at de reisende også oppfatter ferjene som et godt tilbud: • Hyppige avganger gjør at man slipper å planlegge eller kjøre som «villmenn» for å rekke neste ferje • Lengst mulig «åpningstid» slik at ferjene går når du trenger dem • Et godt tilbud om bord • Visshet om at ferjene er trygge for de reisende Det er i prinsippet ingen motsetning mellom disse tilleggspunktene og de to punktene vi har trukket ut fra VVS’s omtale av deres mål for ferjedriften; men det er viktig med en god dialog mellom næringen, de ansattes organisasjoner og oppdragsgiver, hvis vi skal klare å få på plass premissene for en digitalisering og automatisering som gir lavere kostnader og minst like gode brukeropplevelser. Utvikling av E39 Vi støtter regjeringens og Stortingets ambisjoner om å utvikle en fremtidsrettet infrastruktur som reduserer transporttiden og -kostnadene langs kysten fra Kristiansand til Trondheim. Raskere og sikrere veier vil bidra til å realisere mange av samfunnets mål som god mobilitet innebærer. Ved å kalle denne helt nødvendige oppgraderingen av kyststamveien for «Ferjefri E39» pådras samfunnet unødvendig store kostnader og teknologisk usikkerhet, som kan gjøre det vanskeligere å gi folk langs kysten en helt nødvendig oppgradering av E39. Vi støtter derfor SVV i følgende (vår utheving): «E39 mellom Stavanger og Ålesund omfatter ferjesamband over Boknafjorden, Bjørnafjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Storfjord. Fjordkryssingsprosjektene bør vurderes for å optimalisere nytte og redusere kostnader. Det bør gjøres en egen vurdering av om ferjer kan være en del av trinnvis utvikling eller være tilstrekkelig på kort eller lengre sikt.»1 Dette er åpenbart et ønske fra Statens Vegvesen om å fremover også kunne gjøre helhetlige beregninger og analyser av nye og forbedrede ferjeløsninger, som en del av en helt nødvendig oppgradering av E39. Det bør Statens Vegvesen få anledning til. At det ikke er blitt gjort allerede, er et brudd på Utredningsinstruksen2. I formålsparagrafens to første strekpunkter står det at man skal: - identifisere alternative tiltak - utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak Eksempelet Rogfast Utbyggingen av Rogfast3, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, illustrerer en rekke prinsipielle utfordringer med dyre og krevende ferjeavløsningsprosjekter: 1. Konkurransen er begrenset og prosjektene kan lett få en høyere kostnad enn beregnet 2. Inntektssiden er usikker 3. Netto samfunnsøkonomisk nytte påvirkes sterkt av begge faktorer I Rogfast-prosjektet har man måttet stanse fremdriften, fordi tilbudet om å gjennomføre oppdraget er høyere enn det budsjettet Stortinget har gitt tilslutning til. Men like viktig er den usikkerheten som er oppstått knyttet til bompenger som finansieringskilde. Elbiler skal ifølge vedtak fra Stortinget ikke betale mer enn 50 prosent av bompengetaksten som en bil med 1 Side 14 SVVs innspill til NTP av 24. okt 2019. 2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak- utredningsinstruksen/id2476518/ 3 Tunell under Boknafjorden 2 forbrenningsmotor gjør. Med en rask innfasing av elbiler vil dette bety at andelen elbiler i bomsnittet øker raskt og bomavgiften må heves tilsvarende. I tillegg er det mulig å etablere en konkurrerende privat fergeforbindelse over Boknafjorden, som vil svekke både finansieringen og brukernytten av tunnelen. Så lenge bestemmelsen om el-kjøretøyfordelene står fast, vil finansiering via bompenger være problematisk. De fleste større vegprosjekt har en bompengeandel på godt over 50 prosent, i Rogfast er statens andel av finansieringen bare 21 prosent i det opplegget som er vedtatt av Stortinget. Etter nye beregninger vil statens kostnad øke fra 3,9 milliarder kroner til 8,3 milliarder kroner, og gi en statlig andel av finansieringen på 38 prosent4, hvis anbefalingen fra Statens Vegvesen ble fulgt. Usikkerhet knyttet til teknologiutvikling og bompenger som finansieringskilde tilsier at Statens Vegvesen og våre politiske myndigheter også vurderer moderne ferjeløsninger som en del av fornyelsen og forbedringen av E39. E39 Ådland – Svegatjørn: bru eller ferje over Bjørnefjorden? Prosjektet, kalt Hordfast,ordfast strekker seg fra Ådland på Stord i sør til Svegatjørn i Os i nord. Prosjektet reduserer reisetiden mellom Stord og Os fra 2 ½ time i dag til 45 time. Med både Hordfast og Rogfast utbygd, vil E39 mellom Stavanger og Bergen være ferjefri og få en reisetid på cirka 2 timer 15 minutter mot 4 timer og 30 minutter i dag. Traséen er valgt gjennom statlig vedtak høsten 2019. NHO Sjøfart støtter utbygging av ny E39 på den aktuelle strekningen, men vi stiller et spørsmål ved den prosessen som er fulgt til nå: Hvorfor har ikke Statens Vegvesen fått i oppdrag å også utrede effekten av en ny og kortere fergestrekning mellom dagens ferjeleie i nord, Halhjem, og et nytt fergeleie nord på Reksteren, der nye E39 vil fortsette sørover? Det vil gi en fergestrekning som er en tredjedel av i dag. Vi skal i det etterfølgende begrunne vårt spørsmål. Begrunnelse Tidsbesparelsene Referansesituasjonen for de beregninger som er gjort av netto nytte av den utbygde strekningen er dagens vei, inklusive en fergestrekning på 21 kilometer mellom Halhjem og Sandvikvåg, som i dag tar 45 minutter, samt de oppgraderinger av veien som er planlagt for de neste årene. Fergefrekvensen som er lagt til grunn er 30 minutters avganger (den er 20 minutter i dag). Det er lagt til grunn fire gassferger med ditto utslipp av CO2 i kommunedelplanen som er vedtatt. Det er tre bruer som trekker opp kostnadene: 5 km bru over Bjørnefjorden, en 1720 meter lang bru i ett spenn over Langenuen, som ligger lenger sør mot Stord, og en 450 meter lang bru over Bårdsundet. I tillegg er det mye tunneldriving, slik at det er en teknisk krevende strekning, men 4 Brev av 29 april 2020 fra SVV til Samferdselsdepartementet 3 det er brua over Bjørnefjorden, som er det som virkelig trekker opp kostnadene og øker usikkerheten i prosjektet. SVV mener å ha funnet en akseptabel løsning ved en flytebru som går i en fem kilometer bue over fjorden og som i nord starter litt vest for dagens fergeleie og ender nord på Reksteren. Kostnaden for denne bruen alene er på 16,55 milliarder kroner av en samlet prosjektkostnad på 38,56 milliarder kroner. Ny ferjeforbindelse NHO Sjøfart foreslår et alternativ til denne brua over Bjørnefjorden ved at man benytter dagens ferjeleie i Halhjem og bygger et nytt ferjeleie nord på Reksteren, der nye E39 er planlagt. NHO Sjøfart har foretatt en beregning av kostnadene for en ny ferjestrekning basert på følgende forutsetninger: • Den nye fergestrekning vil være cirka 7 kilometer, en tredjedel av dagens ferjestrekning Halhjem-Sandvikvåg. • Det bygges syv ny elektriske ferjer, hvorav én er i reserve. • Overfarten vil ta 20 minutter • Det er forutsatt avgang hvert 10. minutt på dagtid • Det gir en brutto driftskostnad på 300 millioner kroner per år, inklusive strømanlegg • Halvparten kan dekkes av ferjebilletter • Ferjebilletten halveres sammenlignet med i dag, gitt at trafikken er minst på dagens nivå. 5 Ifølge kommunedelplan fra januar 2019 6 Ifølge innspill ny NTP av oktober 2019 4 Figur 1 Kartet viser hvordan en ny ferjeforbindelse vil erstatte ny bru over Bjørnefjorden, sammenlignet med dagens ferjeforbindelse. Kartet bygger på Statens Vegvesens kart fra kommunedelplanen fra 2019. 5 Det vil tillegg påløpe en kostnad knyttet til å bygge et nytt kaianlegg på Reksteren på anslagsvis 200-300 millioner kroner. Over en 20 årsperiode blir dermed samfunnets kostnader cirka 6,2 milliarder kroner med en ny ferjeløsning. Samlet ekstra reisetid sammenlignet med bru over Bjørnefjorden blir dermed 25 minutter inklusive fem minutters venting, mot 55 minutter med dagens ferjetilbud. Reisetid: Bergen-Stavanger Bergen-Stord Idag 4 timer 40 min 2 timer og 20 min Ny E39 med bru over 2 timer og 15 minutter 45 minutter Bjørnefjorden NY E39 med ferje over 2 timer og 40 minutter 1 time og 10 minutter Bjørnefjorden En ny ferje gir en økning i reisetiden mellom Bergen og Stavanger på 25 minutter eller 18,5 prosent sammenlignet med en ny bru. Sammenlignet med i dag vil besparelsen fremdeles være to timer. Tiden Bergen-Stord vil halveres sammenlignet med i dag. Utvikling i trafikkgrunnlaget Det er to hovedforhold som avgjør nytten av en vegutbygging: Hvor mange flere kjøretøy vil i gjennomsnitt bruke veien per år og hvor mye raskere kan de kjøre fra A til B? I kommunedelplanen, som er vedtatt av regjeringen (statlig plan), er det beregnet at det vil være 5 700 biler som i gjennomsnitt krysser Bjørnefjorden og Langenuen per dag i 2050, med dagens ferjetilbud og veitrasé. Hvis E39 bygges og det legges bru over Bjørnefjorden vil dette øke til 13 000 biler i 2050. Men dette forutsetter at det ikke ilegges bompenger. Multiconsult gjorde i 2014 en studie for Vegvesenet der de beregnet effekten av å innføre en bomtakst for lette kjøretøy på 395 kroner og 790 kroner for tunge kjøretøy.