Region vest Prosjektavdelingen
15. januar 2015
E39 ROGFAST Laupland - Knarholmen PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 2
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 3
Forord
E39 Rogfast innebærer fergefri kryssing av Boknafjorden og utbygging av E39 kyststamvegen. Utbyggingen vil gi en samlet reduksjon i reisetid på ca. 40 min i forhold til dagens situasjon.
Statens vegvesen Region vest har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny reguleringsplan for E39 Rogfast i Bokn kommune, som gjelder tunnel og veg i dagen mellom Laupland og Knarholmen. Dette har sin bakgrunn i Statens vegvesen Vegdirektoratets beslutning om at tunnelen må bygges med slakere stigning enn tidligere forutsatt.
Planarbeidet omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger", og det ble ved oppstart av reguleringsplanarbeidet utarbeidet planprogram. Planprogrammet la føringer for planprosessen, for hvilket alternativ som skal reguleres og for hvilke temaer som skulle utredes nærmere i konsekvensutredningen.
Statens vegvesen er tiltakshaver og Bokn kommune er planmyndighet.
COWI AS har vært engasjert av Statens vegvesen for å bistå i utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 4
INNHOLD
Forord 3
1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Formålet med planen 8
2 Planprosess 9 2.1 Varsel om oppstart 10 2.2 Planprogram 13 2.3 Konsekvensutredning 13 2.4 Innkomne merknader 13
3 Planstatus 14 3.1 Overordna planer 14 3.2 Retningslinjer og veiledere 14 3.3 Kommuneplaner 15 3.4 Reguleringsplaner 16 3.5 Pågående planarbeid 17 3.6 Forhold til gjeldende planer 17
4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 18 4.1 0-alternativet 18 4.2 Planområdets beliggenhet, avgrensning og størrelse 18 4.3 Dagens bebyggelse og arealbruk 19 4.4 Landskapsbilde 19 4.5 Grunnforhold 20 4.6 Naturmiljø 20 4.7 Nærmiljø og friluftsliv 21 4.8 Kulturminner og kulturmiljø 21 4.9 Naturressurser 23 4.10 Teknisk infrastruktur og trafikkforhold 23 4.11 Sosial infrastruktur 23 4.12 Barn og unges interesser 23
5 Beskrivelse av planforslaget 24 5.1 Arealformål og arealregnskap 24
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 5
5.2 Planlagt arealbruk 24 5.3 Landskapsbilde 36 5.4 Geologi og geoteknikk 37 5.5 Vannhåndtering 37 5.6 Anleggsmessige forhold/HMS 38 5.7 Kulturmiljø 38 5.8 Barn og unges interesser 39 5.9 Forurensning (støy og luftkvalitet) 39 5.10 Anleggskostnader og tidsplan for gjennomføring 40 5.11 Rekkefølgebestemmelser 40
6 Konsekvenser av planforslaget 41 6.1 Utredningstema 41 6.2 Metode 41 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser 43 6.4 Andre konsekvenser – anleggsperioden 79 6.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 79 6.6 Grunnerverv 82 6.7 Lokal og regional utvikling 82
7 Konsekvenser og avbøtende tiltak 84
8 Referanser 88
9 Vedlegg 89
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 6
1 Innledning
1.1 Bakgrunn Reguleringsplan for E39 Laupland – Knarholmen er en del av vegprosjektet E39 Rogfast. E39 Rogfast er et stort samferdselsprosjekt som skal inngå i fergefri forbindelse langs vestlandskysten og blant annet utvikle et felles bo- og arbeidsmarked for Nord-Jæren og Haugalandet. Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 km lang undersjøisk tunnel mellom Harestad i Randaberg og Laupland i Bokn, med en arm til Kvitsøy. I tillegg kommer ventilasjonstårn, utfyllingsområder og kryss/veg i dagen i de tre kommunene. Tunnelen vil erstatte fergesambandene Mortavika – Arsvågen og Mekjarvik – Kvitsøy, og vil redusere reisetiden på strekningen med ca. 40 minutter. E39 Rogfast vil bli verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel.
Figur 1 Oversikt over E39 Rogfast-prosjektet.
Forslag til detaljreguleringsplan for hele E39 Rogfast i Randaberg, Kvitsøy og Bokn kommune forelå i oktober 2012. Reguleringsplan for kryss for E39 ved Knarholmen, ble vedtatt 18.6.2013. I Bokn ble det også fremmet reguleringsplan for tunnel og veg i dagen/kryss ved Arsvågen, samt kryssombygging/forbikjøringsfelt ved Austre Bokn.
I planforslaget av 2012 var tunnelen opp til Arsvågen planlagt med en maksimal stigning på 7 %, i tråd med Statens vegvesen håndbok 021 Vegtunneler (2010). Statens vegvesen Vegdirektoratet avgjorde i juni 2013 at maksimal stigning skal være 5 %, i tråd med Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) (2007). Endringen fører til at tunnelen
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 7
vil bli ca. 1,1 km lenger. Dette har medført behov for å utarbeide ny plan for tunnel i Bokn, med tilhørende endret løsning for veg i dagen. Reguleringsplanene for tunnel i Bokn, ventilasjonstårn på Kråga og veg i dagen ved Arsvågen var på høring, men ble ikke sluttbehandlet. Øvrige planer for Rogfast ble vedtatt.
Det ble vurdert 10 alternativer i en silingsprosess, høsten 2013. "Forprosjekt/silingsrapport, Laupland – Knarholmen" (Statens vegvesen, 2014a). Alternativene ble vurdert etter følgende kriterier:
› Investeringskostnader og teknisk gjennomførbarhet › Samfunnsmessige kostnader › Risiko og sårbarhet – trafikksikkerhet › Konsekvenser for omgivelser og miljø – ikke prissatte konsekvenser › Vurdering av fremtidig arealutvikling
Figur 2 Alternative løsninger vurdert i forprosjekt/silingsrapport (Statens vegvesen, 2014a).
I forprosjektet/silingsrapporten ble det anbefalt å gå videre med alternativ B3 til planprogrammet.
I forslag til planprogram ble det anbefalt at alternativ B3 skulle reguleres og konsekvensutredes. Bokn kommune fastslo dette ved vedtak av planprogrammet i juni 2014. (Statens vegvesen, 2014b).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 8
Figur 3 Alternativ B3 (Statens vegvesen, 2014b).
Det er vesentlig å få godkjent reguleringsplan for ny løsning for tunnel og veg i Bokn, da planen kan bli bestemmende for når utbyggingen av E39 Rogfast kan starte. Planlagt åpning av E39 Rogfast er i 2023/2024.
1.2 Formålet med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for ny E39 fra Laupland – Knarholmen. Tunnel fra kommunegrensa til Kvitsøy og ventilasjonstårn på Kråga inngår også i planforslaget.
E39 Rogfast medfører et totalt masseoverskudd på ca. 6 mill. m3. I dette planforslaget er det tatt høyde for å kunne håndtere inntil 2 mill. m3 i områdene ved Knarholmen. Det er et mål å få til en samfunnsmessig god utnyttelse av overskuddsmassene, og ved Knarholmen vil det være mulig å få til en nyttig etterbruk samtidig som transportavstanden fra tunnel er kort. Etterbruken kan blant annet være utfylling på land eller i sjø ved Knarholmen, og knusing og lagring av masser fra Rogfast- anlegget som kan brukes som bygningsmaterialer i Nord-Jæren regionen.
Det er også tatt høyde for å benytte overskuddsmasser lokalt, ved Vågshaug, hvor ny E39 vil bli lagt på fylling.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 9
2 Planprosess
Planen og utredningen er utarbeidet av Statens vegvesen i nært Varsel om igangsetting av samarbeid med Bokn kommune. reguleringsplanarbeid med KU › Det ble meldt om igangsetting av reguleringsplan med •Utarbeide forslag til planprogram konsekvensutredning for Laupland – Knarholmen inkludert Arsvågen. Sammen med melding om igangsetting av reguleringsarbeid, ble planprogrammet sendt på høring til offentlige etater, grunneiere, rettighetshavere og andre berørte Kunngjøring om utlegging av parter, den 10.2.2014. planprogram til offentlig høring › Planprogrammet ble endelig fastsatt 24.6.2014 i sak KS-022/14 •6 ukers høringsfrist av Kommunestyret i Bokn kommune.
Statens vegvesen legger planforslaget ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen vil være minimum 6 uker. I denne perioden vil det Planprogram fastsettes være mulig for grunneiere og andre parter å komme med merknader (vedtas) politisk av til planarbeidet. I forbindelse med offentlig ettersyn er det planlagt å kommunestyret ha et åpent informasjonsmøte.
Etter høringsfristen vil innkomne merknader bli behandlet og kommentert, og eventuelle justeringer vil bli innarbeidet i planforslaget. Utarbeide planforslag med konsekvensutredning Grunnerverv og avtaleforhold avklares i en egen prosess.
Planforslag på høring •Planforslag legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist
Politisk behandling av planforslaget i planutvalget før egengodkjenning i kommunestyret
Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan Klagefrist på vedtaket, 3 uker
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 10
2.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram for E39 Rogfast, Laupland – Knarholmen, inkl. Arsvågen ble sendt på høring til offentlige etater, grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter 10.2.2014. Frist for innspill til planprogrammet var 26.3.2014. Ventilasjonstårnet på Kråga og tunnel i Bokn ble varslet i september 2011 i forbindelse med tidligere planforslag.
Varslet planområde er vist i Figur 4.
Figur 4 Varslet planområde vist med sort stiplet linje.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 11
Underveis i planprosessen ble det besluttet å utvide planområdet ved Knarholmen, for å få større plass for håndtering av masser fra tunnelen. Utvidelsen ble varslet 20.8.2014, og er vist i Figur 5.
Figur 5 Varsel om utvidelse av planområdet er vist med rød stiplet linje.
Varslingsbrev følger som vedlegg.
Gjennom en videre utredning av det utvidete området og modellering av massedeponi ble det avgjort at arealet avsatt på Knarholmen var stort nok til å håndtere ønsket mengde masser. Utvidelsen ble derfor i stor grad fjernet til det som ble planavgrensningen for reguleringsplanen (under).
I varsel om oppstart var også areal ved Arsvågen inkludert. Dette arealet inngår ikke i dette planforslaget, men vil fremmes som en egen reguleringsplan på et senere tidspunkt.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 12
Figur 6 Planavgrensning vist med sort stiplet linje.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 13
2.2 Planprogram Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og vedtas et planprogram som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Temaene som utredes skal være beslutningsrelevante. Planprogrammet er et verktøy for å avklare viktige problemstillinger og for å styrke tidlig medvirkning i planarbeidet.
2.3 Konsekvensutredning Foreslått plan behandles etter Forskrift om konsekvensutredning av 26.juni 2009. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt. Videre skal en konsekvensutredning ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer.
Konsekvensutredninger skal gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget. Det skal også gjøres en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av forslaget.
Det har vært jobbet med de ulike fagtemaene underveis i planprosessen for å komme fram til et planforslag som i størst mulig grad er tilpasset de faglige forutsetningene.
Reguleringsplanen konsekvensutredes da planforslaget vil:
› medføre en reguleringsplan som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, jf Forskrift om konsekvensutredning, § 2, bokstav f) (2009). › Planen legger til rette for motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk, jf tiltak nevnt i Forskriftens vedlegg I, punkt 26. › Planen legger til rette for vei med investeringskostnad på mer enn 500 millioner kr, f tiltak nevnt i Forskriftens vedlegg I, punkt 28. › medføre en reguleringsplan som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II, jf Forskriftens § 3 punkt b). › Planen legger til rette for et større deponier for masse på land, jf tiltak nevnt i Forskriftens vedlegg II, punkt 12.
2.4 Innkomne merknader Det ble mottatt åtte høringsuttalelser til det første varsel om oppstart av planarbeid og planprogram. For varsel om utvidelse av planområdet ved Knarholmen innkom ytterligere 2 merknader. Høringsuttalelser samt notat med oppsummering av uttalelsene med kommentarer følger som vedlegg.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 14
3 Planstatus
3.1 Overordna planer
3.1.1 Nasjonal transportplan 2014 – 2023 Det er en langsiktig målsetning å utvikle E39 til en fergefri, rask og effektiv forbindelse mellom Kristiansand og Trondheim. E39 Rogfast er en start på dette arbeidet og inngår i Nasjonal transportplan 2014 – 2023 (Meld. St. 26, 2012 – 2013), med en planlagt oppstart i perioden 2014 – 2017.
E39 Rogfast inngår også i Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for samme periode (Statens vegvesen 2013a).
3.1.2 Regionalplan for areal og transport i Ryfylke E39 Rogfast inngår i regionalplan for areal og transport i Ryfylke 2011 – 2023, vedtatt i Fylkestinget 2011.
3.1.3 Fylkesdelplan for samferdsel Prosjektet, E39 Rogfast ligger inne i Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2008 – 2019, vedtatt i Fylkestinget i april 2008.
3.1.4 Fylkesdelplan for E39 Kyststamvegen – Boknakryssingen, vedtatt 24.02.2004 Fylkesdelplanen er utarbeidet med bakgrunn i konsekvensutredning fra 2003, som vurderte oppgradert fergetunnel sammenlignet med tunnel under Boknafjorden. I fylkesdelplanen anbefales det at undersjøisk tunnel mellom Randaberg og Bokn, med arm til Kvitsøy legges til grunn for utvikling av E39 Kyststamvegen. Planen ble vedtatt i Fylkestinget 24. februar 2004 og godkjent i Miljøverndepartementet 31. august 2004.
3.2 Retningslinjer og veiledere › Den europeiske landskapskonvensjonen › Forskrift om konsekvensutredninger › Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) › Lov om kulturminner (kulturminneloven) › RPR for samordnet areal- og transportplanlegging › RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen › TA-2207 Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy › T1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplaner.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 15
› T1520/2012 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging
3.3 Kommuneplaner
3.3.1 Kommuneplan for Bokn 2012 – 2024 Kommuneplan for Bokn 2012 – 2024 ble vedtatt 17. desember 2013.
Den tidligere planlagte traséen for E39 Rogfast, med tunnelportal i Arsvågen ligger i kommuneplanen. I kommuneplanen er det avsatt utfyllingsareal i sjø for fremtidig næringsområde (NV7) ved Arsvågen, hvor overskuddsmasser fra tunnelen er tenkt benyttet.
Statens vegvesen varslet innsigelse til denne løsningen og bad kommunen om at utfyllingen som var vedtatt i kommunedelplanen for E39 Rogfast ble tatt inn. Med bakgrunn i dette fattet kommunestyret følgende vedtak (utdrag):
"1. Arbeid med ny vegføring for Rogfast gjer at det i fyrste del av planperioden, vil bli trong for nye planar (massedeponeringsplan, kommunedelplan og/eller reguleringsplanar) i området som strekkjer seg frå Knarholmen framom Laupland til Are. Kommunestyret er positiv til å gi dispensasjon frå kommuneplanen for å få godkjent naudsynte planar, som er framtidsretta og gir gode løysingar for storsamfunnet og Bokn kommune".
Til område NV7 er det knyttet følgende planbestemmelse:
"Område NV7 gjeld massedeponi for steinmassar frå ROGFAST tunnellen. Etterbruken skal vere næringsføremål. Det skal utarbeidast eigen plan for massedeponi. Før området kan takast i bruk til næringsføremål skal det føreligge ny detaljplan".
Planforslaget vil ellers berøre areal avsatt til LNFR og et større areal avsatt til næringsformål (NV4). Det er knyttet følgende bestemmelse til næringsområdet, NV4:
"Område NV4 er ei utviding av eksisterande næringsareal. Utvikling av heile området legg til grunn at området kan nyttast til massedeponi for massar frå ROGFAST tunnellen. Til grunn for detaljregulering skal det føreligge ein områdeplan som blant anna skal vise etappevis utbygging, jf. punkt 6.2.1 nr.6. Innanfor området skal det vere tillatt å drive pukkverk med råstoff frå ROGfast anlegget".
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 16
Figur 7 Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Til høyre nærmere utsnitt av NV 4 og NV7 (Bokn kommune, 2013).
3.3.2 Kommunedelplan for E39 Rogfast I 2007 ble det lagt fram KU for E39 med tilhørende kommunedelplaner, basert på planprogram som ble fastsatt i mai 2006. Kommunedelplanene for E39 Rogfast ble vedtatt 9.2.2010.
3.4 Reguleringsplaner
3.4.1 Reguleringsplan for E39 ved Knarholmen Reguleringsplan for kryss for E39 ved Knarholmen, ble vedtatt 18.6.2013. Planen innebærer en ombygging av kryss til et fullverdig planskilt kryss, hvor det skal etableres fysisk midtdeler over en strekning på ca. 1,3 km. Utbyggingen vil gjennomføres som en del av E39 Rogfast.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 17
Reguleringsplan for Laupland – Knarholmen regulerer ny E39 i dagen fra tunnelportalen og frem til reguleringsplan for E39 ved Knarholmen.
3.4.2 Andre reguleringsplaner i området På Knarholmen finnes det flere gjeldende reguleringsplaner: › Alvestad sør (boliger), vedtatt 16.07.81 › Håland-sjøen (boliger), vedtatt 26.09.89 › Knarholmen (fiskerihavn), vedtatt 21.01.02 › Knarholmen (næring), vedtatt 06.02.02 › Alvestadkroken (boliger og støytiltak), vedtatt 04.12.11
3.5 Pågående planarbeid
3.5.1 Reguleringsplan for næringsareal ved Knarholmen Bokn kommune skal starte opp reguleringsarbeid for næringsareal ved Knarholmen. Dette gjelder område NV 4 i kommuneplanens arealdel.
3.6 Forhold til gjeldende planer Utforming av tunnel og plassering av ventilasjonstårn på Kråga vurderes å være i tråd med gjeldende kommunedelplan og konsekvensutredning. Næringsområdet ved Knarholmen vurderes også å være i tråd med gjeldende kommuneplan og konsekvensutredning. Disse arealene blir derfor ikke konsekvensutredet i denne planen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 18
4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold
4.1 0-alternativet I en konsekvensutredning skal omfang og konsekvenser av et tiltak vurderes i forhold til et referansealternativ, også kalt 0-alternativet. 0-alternativet beskriver dagens situasjon, dvs. hvordan situasjonen vil være dersom det planlagte tiltaket ikke blir gjennomført.
I planprogrammet for reguleringsplan for Laupland – Knarholmen (Statens vegvesen, 2014b) er 0- alternativet definert slik:
"For de ikke-prissatte konsekvensene legges det til grunn at 0-alternativet er dagens veg, men med fremtidig trafikkbelastning. Utbyggingen av nytt kryss ved Knarholmen eller utfylling ved Arsvågen ligger ikke inne, da dette er en del av tiltaket (E39 Rogfast)."
4.2 Planområdets beliggenhet, avgrensning og størrelse
Figur 8 Kartutsnitt som viser planområdets beliggenhet i regionen. Mørkeblå strek viser traseen i denne planen. (Kart: © Kartverket).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 19
Planområdet strekker seg fra kommunegrensa mellom Bokn og Kvitsøy i sør til planlagt kryss ved Knarholmen i nord. Store deler av planområdet er tunnel. Dagstrekningen av vegen er lokalisert mellom Laupland og Knarholmen. På øya Kråga er det planlagt ventilasjonstårn fra tunnelen.
Foruten areal for ny E39 inkluderer planområdet areal for tekniske anlegg, brann- og redningsetat, areal for mellomlagring av masser ved Knarholmen, areal for anleggsveg for massetransport til Arsvågen, samt tunnel til kommunegrensa mot Kvitsøy kommune og ventilasjonstårn på Kråga.
4.3 Dagens bebyggelse og arealbruk Deler av planområdet ligger i tunnel, dvs. under land-/havoverflate. Det gis derfor i begrenset grad beskrivelse av eksisterende forhold knyttet til ulike fagtema knyttet for planområdet for tunnel.
Planområdet, dagstrekningen, strekker seg primært over områder med kystlynghei, myr, beitemark og noe dyrkamark. Bebyggelse finner man primært ved planlagt tunnelportal ved Laupland og rett nord for krysset ved Knarholmen.
Bebyggelsen ved Laupland består av fem gårdsbruk; Dybing, Hodl, Laupland, Vågshaug og Vatnaland, samt frittliggende eneboliger og Laupland hyttefelt. Laupland hyttefelt består i dag av 9 fritidsboliger, men reguleringsplanen gir mulighet for ytterligere etableringer da det er regulert ytterligere 9 fritidseiendommer som ennå ikke er bebygget. Øvrig areal i dette området er jordbruksareal, beitemark og noe skog.
I tilgrensede områder nord for planområdet finner man et kaiområde med næring, samt et boligområde med frittliggende eneboliger.
4.4 Landskapsbilde Landskapet i planområdet består i hovedsak av et åpent landskap med kystlynghei, noe kulturmark og spredte gårdsbruk.
Rundt området for tunnelportalen på Laupland finner en den største delen av kulturmark i planområdet. Steingjerder, randvegetasjon og landbruksveger markerer strukturer i landskapet. Dette er et typisk kyst- og jordbrukslandskap for regionen.
Kråga er en liten holme på 4,6 dekar som ligger like sør for Are. Den er ca seks meter høy på det høyeste, og ligger i inngrepsfri sone. Det er ca 450 meter til nærmeste holme, Bussholmane i nord, der det ligger en rekke holmer og skjær utenfor fastlandet på Bokn. Kråga er den sørligste holmen i Bokn. Kråga inngår på www.temakart-rogaland.no for området "Drivsund - Sønnalandsstraumen", som er et av de omtalte "vakre landskap" i Rogaland.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 20
4.5 Grunnforhold
4.5.1 Geoteknikk I februar 2014 ble det gjennomført grunnundersøkelser for parsellen Laupland – Knarholmen. Det er utarbeidet en rapport som presenterer dataene fra undersøkelsen og gir en orientering, samt en vurdering og anbefaling ut fra registrerte grunnforhold.
Fjellkontrollboringene som er foretatt viser at det er tilstrekkelig fjelloverdekning med prosjektert veglinje mellom profil 27450-27700. Løsmassemektigheten i påhuggsområdet viser at det må etableres en løsmasseskjæring fra tunnelportal og frem til ca. profil 27760 på høyre side. Det anbefales at permanent skjæring ikke legges med brattere skråningshelning enn 1:2. Selv med skråningshelning 1:2 må det forventes behov for erosjonssikring siden massene har betydelig siltinnhold. Det må også forventes at det kan oppstå grunnvannserosjon. Grunnvannserosjon erosjonssikres vanligvis med sprengstein eller kult over en fiberduk. For resterende del av forskjæringen (profil 27770-27900) er løsmassetykkelsen meget liten og det forventes dermed ikke geotekniske problemer.
På parsellen er det påtruffet 4 myrområder med moderat til betydelig mektighet frem til profil 29450. Største registrerte løsmassemektighet er 8,4m. Torv-, humus- og gytjemateriale er meget setningsgivende og har lav styrke mot belastning (stabilitetsproblem). Fyllingshøydene medfører stor belastning på grunnen. For at fyllingene ikke skal få setning eller stabilitetsproblem må det foretas stabiliserende tiltak for å fjerne eller forsterke de naturlige løsmasseavsetningene. Det anbefales masseutskiftning og eventuelt fortrengning ved sprengning (ved behov) for å stabilisere grunnen. Dersom det antas at de bløte massene ikke er tilstrekkelig masseutskiftet/fortrengt kan det også vurderes å legge på forbelastning.
For detaljer henvises det til 2011032186-173 Geoteknisk rapport for reguleringsplan, E39 Rogfast, Laupland-Knarholmen, 36040-470.
4.5.2 Geologiske forhold for tunnelbygging Det er over flere år blitt utført forundersøkelser langs tunneltraseene, som for eksempel ingeniørgeologisk kartlegging, refraksjonsseismikk og kjerneboringer. Resultatene er tolket og vurdert av ekspertgruppe for geologi, der flere av Norges beste fagpersoner deltar. Det er utarbeidet en geologisk rapport (datert 14.09.2012) som sammenfatter det som er gjort fram til sommeren 2012. Ytterligere undersøkelser i form av geologisk kartlegging (for nytt påhugg), kjernelogging, refraksjonsseismikk, boring fra skip og prøvetaking av bergartstyper på havbunnen er utført i 2013/2014. Revidert geologisk rapport, og den er forventet ferdigstilt februar 2015.
I Bokn er det betydelig usikkerhet i fordeling av bergartstyper, men det er ikke forventet unormale utfordringer ved driving av tunnelen.
4.6 Naturmiljø Hele planområdet kan karakteriseres som et kulturlandskap. Utmarksområdene har fram til nyere tid vært helt dominert av kystlynghei og myr. Stedvis svak hevd - og også skogplanting de siste ti-årene - har til en viss grad gitt endringer i utmarka slik at deler av det tidligere heilandskapet nå er tresatt. Innmark er begrenset til løsmasseforekomstene. Det er mye våtmark og myr i området.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 21
Vatnalandsvatnet med utløp drenerer gjennom planområdet til Lauplandsvågen. Det er betydelige innslag av nyere tekniske inngrep i området, ikke minst knyttet til eksisterende E39.
Variasjon i topografi, eksposisjon og løsmassedekke bidrar til store spenn i viktige økologiske gradienter som igjen legger grunnlaget for et variert naturmangfold. I planområdet finnes en mosaikk av flere naturtyper tilknyttet kulturlandskapet. Denne mosaikken er levested for en rekke organismer, også viktige viltarter som er nært knyttet til kystlynghei som representerer utmarka i dette landskapet.
I forbindelse med planlegging av ny vegtrasé for E39 Laupland-Knarholmen er det gjennomført supplerende undersøkelser av vegetasjon, flora og vassdragsmiljø for strekningen Laupland – Longamyr på vestre Bokn. Det er også gjennomført en undersøkelse av rovfuglforekomster, denne er gjennomført av Ecofact.
Det er laget en egen temarapport for naturmiljø. Det henvises til denne samt kap 6.3.3 for ytterligere opplysninger om naturmiljø på strekningen Laupland-Knarholmen.
For holmen Kråga er det ikke knyttet noen registreringer i Naturbase. Det er ingen registreringer for Kråga knyttet til temaene naturvern, biologisk mangfold eller kyst og fiskeri på Fylkesmannen i Rogaland sin kartbase. I følge nettstedet SEAPOP er det registrert sjøfugl, bl.a. makrellterne, rødnebbterne og sildemåke i sjøen (sommer) rundt Kråga. Observasjonene er kartfestet ca 400 meter mot nordøst, ikke på selve holmen.
4.7 Nærmiljø og friluftsliv Definerte nærmiljø i planområdet og området rundt planområdet knytter seg til bomiljø og rommet mellom husene. Det finnes ingen offentlige friområder eller andre typiske nærmiljø, men det finnes et bygdemuseum som kan ses på som et identitetsskapende miljø og kan gis en verdi som nærmiljø.
Det er store friluftsområder i området. Et av de viktigste friluftsområdene er Vatnalandsvatnet. Bruken av områdene dreier seg for det meste om lokalt friluftsliv, ingen av områdene er i utstrakt bruk av andre enn lokalt tilhørende.
Kråga er kun tilgjengelig med båt. Holmen er disponert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i gjeldende kommuneplan for Bokn.
4.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert flere kulturmiljøer med automatisk fredede kulturminner i området. Potensial for nye funn er stort, slik at det har vært behov for ytterligere registreringer i planprosessen. Rogaland fylkeskommune har gjennomført arkeologiske undersøkelser i planområdet høsten 2014 og vil fortsette med supplerende undersøkelser våren 2015. Disse registreringene er ikke gjort tilgjengelige for denne rapporten, men det er kjent at det er gjort viktige funn.
Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø hverken på Kråga eller for områder som påvirkes av tunnelanlegget.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 22
Figur 9 Gravrøys, ID71989 (Statens vegvesen, 2014c).
Figur 10 Registrerte kulturminner i området (kart: miljøstatus.no).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 23
4.9 Naturressurser Fiske og jordbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringsveiene på Bokn. I planområdet drives det primært med jordbruk i områdene rundt planlagt tunnelportal. Av arealressurskartene (AR5) er det registrert større områder med fulldyrka jord ved Laupland. I planprogrammet er det påpekt at det er påvist feil markslag i dette grunnlaget. På befaring i området ble det observert ugjødsla beitemark i områder, hvor det i grunnlaget er feilaktig vist som fulldyrka jord.
I kommuneplanens arealdel er det kjerneområder for landbruk lagt under egen hensynssone. Dette vil si områder som blant annet er lokalt viktige og godt egnet til matproduksjon. Varslet planområde berører ikke hensynssoner for kjerneområde landbruk.
Hovedbergarten i planområdet er diorittisk til granittisk gneis, maigmamitt (NGU.no). Det er ikke registrert grunnvannsbrønner, grus- eller pukkforekomster i planområdet.
Ved Kråga kan tareskogen anses som en naturressurs.
4.10 Teknisk infrastruktur og trafikkforhold Bokn har bruforbindelse mot resten av Haugalandet i nord, og fergeforbindelse over Boknafjorden til Randaberg og Stavanger i sør.
Dagens veg ble åpnet i 1992, er ca. 7,5 m bred, har kryss i plan og enkelte avkjørsler. Fartsgrensen er på 80 km/t.
Biltrafikken i Bokn, består i all hovedsak gjennomgangstrafikk fra fergeforbindelsen mellom Randaberg og Arsvågen. Boknafjordsambandet er Norges nest mest trafikkerte fergestrekning. Gjennomsnittlig trafikkmengde (ÅDT) er på ca. 4000 kjøretøy pr døgn, men denne varierer med årstid og ukedag. Andel tungtrafikk er høy, med ca. 15 %.
Ved Arsvågen ligger dagens fergeleie. På dager med stor utfart står det køer tilbake på E39, noe som også medfører uønsket trafikk på lokalveger. Sør for Knarholmen kan forbikjøringer for å rekke fergen være et problem.
Siste 10 år er det registrert to dødsulykker og 10 mindre alvorlige ulykker på strekningen.
4.11 Sosial infrastruktur I Føresvik, ca. 2,5 km nord for planområdet ligger Bokn barnehage og Bokn barne- og ungdomsskole.
4.12 Barn og unges interesser Det ligger ikke idrettsanlegg eller andre anlegg opparbeidet med tanke på barns lek og utfoldelse innenfor planområdet.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 24
5 Beskrivelse av planforslaget
5.1 Arealformål og arealregnskap
AREALFORMÅL SOSI-kode, AREAL i daa versjon 4.5 (avrundet til nærmeste daa)
PBL. § 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg
Næringsbebyggelse 1300 141 daa
Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg - 1590 15 daa øvelsesområde
PBL. § 12-5, ledd 2 - Samferdselsanlegg og infrastruktur
Kjøreveg 2011 76 daa
Kjøreveg (tunnel) 2011 174 daa
Annen veggrunn - tekniske anlegg 2018 15 daa
Annen veggrunn - tekniske anlegg (Kråga) 2018 4 daa
Annen veggrunn - tekniske anlegg (tunnel) 2018 744 daa
Annen veggrunn - grøntareal 2019 110 daa
Kai (Kråga) 2041 1 daa
PBL. § 12-5, ledd 5 - Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR)
LNFR 5100 345 daa
SUM 1625 daa
5.2 Planlagt arealbruk Planforslaget legger til rette for tunnel med ventilasjonstårn på Kråga og ny trasé for E39 mellom Laupland og Knarholmen i Bokn kommune. Deler av dagens E39 vil benyttes som lokalveg, som knyttes til planlagt ny trasé i kryss ved Knarholmen.
I forbindelse med tunnelbyggingen tilrettelegges det for et midlertidig massedeponi ved Knarholmen.
Nord vest for tunnelportalen legges til rette for et teknisk område for tunnelen og beredskapsområde med bl.a. teknisk bygg, brannstasjon, helikopterlandingsplass m.m.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 25
5.2.1 Bebyggelse
Teknisk område for tunnelen og beredskapsområde for nødetatene Planforslaget tilrettelegger for teknisk bygg for tunnelen, bomstasjon og beredskapsareal for nødetatene, beliggende nordøst for tunnelportalen.
Figur 11 Utsnitt fra tegning O311 hvor teknisk område for tunnelen og beredskapsområdene for nødetatene er illustrert. Området er regulert til "Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg". Det er satt av et areal på om lag 15 daa, som skal dekke nødvendig behov for bygninger, landingsplass for helikopter, parkeringsplass samt manøvreringsareal. Utkjøringen fra området og inn på E39 er avstengt med bom, men beredskapsetatene kan, ved behov, kjøre fra dette området og inn i begge tunnelløp.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 26
Illustrasjon av ny vei i forgrunnen med teknisk område for tunnelen og beredskapsareal i bakgrunnen.
5.2.2 Vegsystem Vegene er dimensjonert ut fra Statens vegvesens håndbøker. Planforslaget for veganlegget har blitt utformet med bakgrunn i teknisk plan for veganlegget. Tegningshefte med teknisk plan for veganlegget følger som vedlegg til planen.
E39 E39 i Bokn har blitt dimensjonert for ÅDT på 13.000. Ny E39 i dagen, starter ved tunnelmunningen i Laupland og ender ved parsellslutt ca. 2.700 meter mot nordøst. Reguleringsplanen omfatter E39 i helt ny trase på deler av strekningen mens deler av strekningen legges parallelt med eksisterende E39. Deler av eksisterende E39 fra Arsvågen vil opprettholdes som lokalveg. Lokalvegen påkobles til rundkjøring ved Knarholmen
Vegen skal dimensjoneres som H8-veg, hvilket vil si 4-felts motorveg fra tunnelportal i pr. 27730 til pr. 29000. Nordgående løp snevres her inn til ett felt i pr. 29100, og fortsetter med H5 standard mot Knarholmen. Sørgående løp har H8 standard med to felt fra portal til pr 29000, men fortsetter med to felt frem til pr. 29790. Det planlegges innsnevring til ett felt videre i pr. 29850, 3m bred midtrabatt mellom felt i sørgående løp fra ca. 29170 til 29580 og rampe av ytterste kjørefelt sørover mellom 29350 til 29430.
Figur 12 Tverrprofil for H8 (Statens vegvesen 2013b).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 27
Figur 13 Tverrprofil for H5 (Statens vegvesen 2013b).
Figur 14 Plan og lengdeprofil for ny E39.
Planforslaget legger opp til havarinisjer på begge sider ved portal i pr. 27760 – 27850, samt midtrabatt med rekkverk mellom nord- og sørgående løp over hele strekningen, med varierende bredde frem til pr 29100, deretter 1m bred.
Ved plangrensa i nord skal planforslaget tilpasses grensene for vedtatt reguleringsplan for veg i dagen på Knarholmen. Reguleringsplanen for veg i dagen på Knarholmen har plannummer 11452012004, og omfattes av plankartene R401 og R402. Forslaget starter ca. 750 sør for dagens bro/kulvert i Havnavegen, og ender ca. 700 meter nord for denne. Reguleringsplanen legger til rette for nye av- og
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 28
påkjøringsramper i nord- og sørgående kjøreretninger, midtdeler på strekningen, rundkjøring med lokalvegnettet på østsiden av E39.
Anleggsveg mot Arsvågen Eksisterende Arsvegen mot Arsvågen, er lagt inn som rigg- og anleggsområde i planforslaget. Sideareal til vegen er inkludert i rigg- og anleggsområdet for å få tilstrekkelig og hensiktsmessig areal til anleggsgjennomføringen. Frem til avkjøring til Laupland hytteområde, er det er satt av areal til både anleggsveg og lokalveg, samt planskilt kryssing mellom disse. Lokalvegen kan gis et midlertidig kryss med dagens E39.
Nord for Arsvågen er det avsatt område for mulig nytt kryss/rundkjøring for at lokaltrafikken skal kunne gå adskilt fra anleggstrafikken som skal gå på Arsvegen.
Kryss E 39 Laupland Knarholmen er planlagt å koble på vedtatt plan for krysset ved Knarholmen. Forslaget legger opp til en påkobling for sideveg/lokalveg mellom Arsvågen og Knarholmen i rundkjøring. Utforming av lokalvegen kan bli endret i områdereguleringsplan for Knarholmen, som Bokn kommune skal utarbeide.
Figur 15 Påkobling lokalveg til kryss ved Knarholmen. Illustrasjon under.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 29
Arsvegen i retning Vågshaug legges i kulvert under planlagt E39, se Figur 16
Figur 16 Arsvegen mot Vågshaug planlegges med kryssing i kulvert under E39. Illustrasjon under.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 30
Bruer og konstruksjoner Det planlegges 2 parallelle broer på E39, over bekk/bekkedrag. Disse vil gå fra ca. profil 28020 – 28050, hvilket gir en lengde på ca. 30 m. Se Figur 17.
Figur 17 Illustrasjon av bru over bekk/bekkedrag.
For transport av tunnelmasser planlegges det en midlertidig anleggsbro over dagens E39, sør for Knarholmen ved profil 29350. Denne er planlagt med bredde 7 m og lengde 50 meter. Se Figur 18.
Det skal etableres 2 kulverter under E39. Den ene kulverten etableres ved profil 28440, og vil få en lengde på omtrent 23 m og bredde på 5 m. Den andre kulverten planlegges ved profil 29235, og vil gå under E39 med en lengde på ca 23 m og bredde på 7 m.
I tillegg er det tenkt oppført natursteinsmur flere steder på strekningen i areal foreslått regulert til annen veggrunn – grøntareal.
Kontrollområde for tunge kjøretøy Det legges opp til et kontrollområde av tunge kjøretøyer i sørgående retning ved profil 29400. Kontrollområdet skal være en del av sikkerhetssystemet til Rogfastforbindelsen, og vil ha en sentral funksjon i forbindelse med varmedetektering av tunge kjøretøy før tunnelen. Høyrefelt i retning tunnelen før kontrollstasjonen er forbeholdt tungtrafikk, mens øvrig trafikk skal gå i venstre felt. Tungtransport som får registrert temperaturer over grenseverdiene fra varmgangsdetektorer/bremsekontroll ved profil ca. 29550, skal kjøre av E39 ved profil 29400, i en kulvert under vegen og inn på et oppstillingsområde, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner i tunnelen, se Figur 18.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 31
Figur 18 Avkjøring, rampe og undergang fra kontrollområdet til oppstillingsområde på motsatt side av dagens E39, samt midlertidig veg med bru for massetransport. Illustrasjon under (midlertidig veg vises ikke i illustrasjonen).
Støyskjerming Statens vegvesen har utarbeidet flere skjermingsforslag og beregnet kost-nytte etter ambisjonsnivåmetoden av disse. Alle skjermingsforslagene fikk beregnet en kostnad som var høyere enn gevinsten man fikk ved redusert normkostnad. Det rimeligste hadde dermed vært å gjøre lokale støytiltak ved boliger/hytter. Likevel er det lagt inn ekstra støytiltak for også å ivareta friluftsområdet ved Vatnalandsvatnet, selv om dette ikke er vedtatt spesielt som et friluftsområde/stille område i kommunedelplanen til Bokn kommune. Oversikt over støyskjermene er gitt i Tabell 1.
Tabell 1 Oversikt over støyskjermer. Plassering er vist i tegning X313.
Navn Lengde [m] Høyde Ca. profil fra/til
Støyskjerm 215 Ca. 1,5 meter over senterlinje veg 27980 – 28200
Støyvoll 225 Ca. 1,5 meter over senterlinje veg 27980 – 28410
Støyskjerm 64 Ca. 1,5 meter over senterlinje veg 28410 – 28480
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 32
Tunnel Tunnelreguleringen regulerer to tunnelløp i hovedløpet, hver med bredde 10,5 meter. Tunnelløpene reguleres i sin helhet til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg iht. pbl 2008. I hovedløpet er det 15,5 meter avstand mellom tunnelløpene. Det mellomliggende arealet reguleres til annen veggrunn - tekniske anlegg.
Illustrasjon av tunnelen ved Laupland.
Tunnelen skal ha kjørbare og gangbare tverrforbindelser for avvikssituasjoner og uttrykning, utvidelser for kaverner for motvirkning av monotoni, pumpesumper, brannvannsmagasiner, dreneringsmagasiner og teknisk rom.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 33
Figur 19 Plan og lengdeprofil for tunnel fra Kvitsøy kommune og frem til tunnelportal på Laupland i Bokn kommune.
Det reguleres også en sone på +40 meter utenfor tunnelveggene. Arealene reguleres som annen veggrunn - tekniske anlegg med hensynssone: sikringssone - byggeforbud rundt veg. Her vil det bl.a. være rom for etablering av havarinisjer osv. Her knyttes det også bestemmelser om at det ikke er tillatt med inngrep i grunnen, eksempelvis brønnboringer osv.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 34
Figur 20 Utsnitt av plankart for tunnel, rett sørvest for tunnelportal.
Ventilasjonstårn på Kråga Reguleringsplanen for ventilasjonstårnet på Kråga inneholder to arealbruksformål: annen veggrunn - tekniske anlegg for den eksisterende holmen, og kai, som anlegges i sjø. Reguleringsplanen framstilles av praktiske hensyn sammen med reguleringsplan for tunnel i Bokn, jfr. tegning R231.
Tårnet er ikke detaljutformet, men plasseringen av dette er illustrert i tekniske planer og landskapsplan. Det må være fleksibilitet til å flytte eller omforme tårnene innenfor reguleringsformålet annen veggrunn.
Det er behov for kai. Behovet for kai er størst i anleggsfasen, men det må også være mulig å komme til med båt i driftsfasen. Kaien er lagt til den minst bølgeutsatt siden av holmen. Kaien er utformet for å kunne legge til på lesiden ved ulike vindretninger. For å få tilstrekkelig dybde ved kaien blir den ca 1.300 m². Grunnet store bølgepåkjenninger også der kaien er planlagt, forutsettes den etablert som en armert betongkonstruksjon fundamentert på fjell.
Kråga er utsatt for store bølger fra sørvest. Sjakt og ventilasjonstårn må derfor skjermes mot maksimal bølgehøyde i tunnelen sin levetid. Utfordringene med liten plass og store bølgekrefter gjør det naturlig å bygge et felles overbygg for utblåsing av tunnelluft og inntak for frisk luft. Sjakten kan bygges med ellipseform og en delevegg av betong, eller som to fullprofilborede sjakter med diameter på seks meter. Viftene blir plassert nede i tunnelen, ca. 210 meter under toppen av Kråga.
Foreløpig utforming viser en prinsippskisse av et plogformet tårn med spissen vendt mot sørvest. Tårnet er utformet slik at store bølger vil slå over toppen uten at det renner vann ned i tunnelen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 35
Åpningene for avtrekk og inntak av frisk luft er plassert i veggen på lesiden. Endelig utforming av tårnet gjøres i byggeplanen. Estetisk utforming skal vektlegges.
N
Figur 21 Prinsippskisse for ventilasjonstårn og kai på Kråga.
Figur 22 Prinsippskisse av mulig utforming av ventilasjonstårn og kai på Kråga.
Ventilasjonstårnet vil trolig bli synlig som nytt landemerke i skjærgården. Tårnet vil kunne dominere hele holmen, og vil måtte defineres som et tyngre teknisk inngrep. Tårnet og kaien vil gjøre at Kråga ikke lenger kan defineres som inngrepsfri sone. Det vil trolig også påvirke de tilliggende holmene. Samlet sett gir tårnplasseringen iht. gjeldende KU et bortfall på inngrepsfrie områder på omtrent 70 dekar.
Utformingen av tårnet må detaljeres i byggeplanfasen. Trolig vil dette tårnet måtte merkes på sjøkartene. Tårnet plasseres iht. gjeldende KU/KDP, og vurderes derfor som tilstrekkelig avklart på overordnet nivå.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 36
Dersom Kråga fungerer som hekkeplass for sjøfugl antas dette å være mulig også etter etablering av ventilasjonstårnet. Det er ventet svært lite trafikk til og fra ventilasjonstårnet i driftsfasen, og derav også minimal forstyrrelse for evt. fugleliv på holmen. Det vil være mulig å eksempelvis utforme ventilasjonstårn som “fuglefjell”.
Kråga foreslås regulert som annen veggrunn - tekniske anlegg, men intensjonen er at det etter etableringen i realiteten skal framstå som et LNF-område i arealbruken. Av det ovennevnte vurderes det derfor ikke aktuelt med hensynssoner eller liknende for å sikre naturmiljøet.
Videre har Kråga begrenset størrelse og begrenset høyde over havet. Sistnevnte sannsynliggjør at det kan slå bølger over hele holmen, med fare for at hekkeplasser vaskes bort. Dette gir begrensede hekkemuligheter. Anleggelse av tårn på holmen vil også trolig kunne begrenses til en sesong. Dersom det er behov for lengre anleggstid vil dette kunne utføres over to år, slik at hekkesesongen unngås.
Det er usikkert hvor stor konflikt det eventuelt blir mot tareskog der kaiområdet planlegges anlagt. Kaien er lagt i det grunneste området på nordøstsiden av Kråga, bl.a. for å sikre minst mulig påvirkning av bølger og vind. Det er usikkert om dette området inneholder tareskog. Det vurderes som helt nødvendig å anlegge kaien med armert betong, dvs. at utfylling med sprengmasser og tilhørende fare for utvasking av finstoffer anses som lite aktuelt. Anleggelsen av kaien berører dermed evt. tareskog på det grunneste området utenfor Kråga. Det vurderes ut fra det ovennevnte at anleggelsen av kai i begrenset grad berører tareskogforekomstene rundt Kråga.
5.2.3 Forslag til omklassifisering av vegnettet Det er utarbeidet et eget notat om klassifisering av vegnettet. Denne saken fremmes parallelt med reguleringsplanen.
5.2.4 Midlertidig deponiområde Massedeponiet er plassert ved Knarholmen i område avsatt til næring og LNFR i kommuneplanen. Området er på ca. 300 daa, og skal benyttes til riggområde, midlertidig lagring av sprengstoff, midlertidig masselager og masseproduksjon under etableringen av E39 Rogfast.
Denne arealbruken skal være midlertidig inntil 5 år etter at veganlegget er åpnet.
5.2.5 Rigg- og anleggsområder For arealene som i planen er avsatt til bestemmelsesområde, rigg- og anleggsområde, gjelder varigheten senest ½ år etter at anlegget er ferdig.
5.3 Landskapsbilde Det er gjort landskapsmessige vurderinger som del av forprosjekt og utarbeidelse av teknisk detaljplan, disse vurderingene er så langt det er mulig innarbeidet i reguleringsplanen.
Tunnelportalen legges lavt i terrenget slik at den ikke bryter horisontlinjen i eksisterende landskap. Portalen blir liggende i tosidig fjellskjæring inn mot tunnelen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 37
Ved Vågshaug er det foreslått bakkeplanering mot den store fyllingen som er planlagt. Dette vil dempe virkningen av den høye fyllingen betraktelig.
Det er også foreslått en egen reguleringsbestemmelse om hvordan terrengbearbeiding og vegetasjonsbruk skal håndteres i videre detaljering av prosjektet. Her vektlegges blant annet skånsomme terrenginngrep, behandling av skjæringer og fyllinger med stedstilpasset beplantning, og god tilpasning til eksisterende terreng.
5.4 Geologi og geoteknikk Det har blitt gjennomført geologiske undersøkelser (seismikk) for tunnelen og grunnboringer for veg i dagen. Geoteknisk rapport er utarbeidet og geologisk rapport vil foreligge i februar 2015. Se kapittel 4.5 for ytterligere omtale.
5.5 Vannhåndtering Utslipp til jord, vann og sjø skal unngås i størst mulig grad. Det skal utarbeides en ytre miljøplan (YM-plan), som skal stille krav til bl.a. vannhåndtering i anleggs- og driftsfasen.
5.5.1 Tunnelvann
Anleggsfase I begynnelsen av tunnelbyggingen vil man slippe ut vannvolum i størrelsesorden 1-20 m³/time. Når tunnelbyggingen kommer under grunn- og sjøvannspeilet vil vanninnlekkasje i tunnelen bli høyere, og maksimal vanninnlekkasje vil være 200 l/min/km. Vannet vil ha: › høy pH-verdi som følge av sprøytebetong › høye ammoniumsverdier som følge av bruk av dynamitt › fare for oljeinnhold som følge av lekkasjer fra maskinutstyr › høy konsentrasjon av partikler som følge av sprengningsarbeider og trafikk i tunnel under bygging.
Det må sikres at forurenset vann ikke slippes ut i sjøen. Alt vann bør renses før det pumpes ut til et utslippspunkt i sjøen. Det må søkes utslippstillatelse for prosessvannet fra anleggsfasen. Krav til gjennomføring vil bli satt i denne utslippstillatelsen.
For Kråga kan et aktuelt tiltak være å etablere små sedimenteringsbasseng etter behov. Det anses likevel som mest sannsynlig, at all masse som sprenges ut fra sjakten tas ut nedover til bunnen av tunnelen, slik at det ikke foregår masseuttak på Kråga. Det vil derfor trolig heller ikke bli avrenning her. Etablering av ventilasjonssjakt og -tårn på Kråga vurderes derfor å ha liten innvirkning på ytre miljø.
Driftsfase Tunnelreguleringen anses ikke å ha spesielle konsekvenser for ytre miljø. Det vurderes at utpumping av rent sjøvann (grunnvann) ikke gir konsekvenser for ytre miljø. Vaskevann fra tunnelen vil bli sluppet ut i sjø enten ved Kråga eller pumpet ut i stigerør der tunnelen kommer inn mot land. Vannet
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 38
bør renses i et sedimenteringsbasseng for olje og partikler før man slipper ut vannet til sjø etter behandling.
Det må søkes om utslippstillatelse for dette. Krav til gjennomføring vil bli satt i denne utslippstillatelsen. Vannet bør renses før det slippes ut til sjø, fordi partikler vil skape synlig forurensning.
5.5.2 Overvann
Anleggsfase Sprengsteinsmasser som skal deponeres vil inneholde finstoff og rester fra sprengstoff. Direkte avrenning fra deponiområdene kan ha en negativ konsekvens. YM-planen, som skal utarbeides, vil vurdere avbøtende tiltak for å hindre direkte avrenning fra deponiområdene.
Driftsfase Det legges opp til et åpent overvannssystem. Det er foreslått et basseng for håndtering av overvann fra forskjæringen til tunnelen (se GHI_311). Dette området ligger innenfor arealet avsatt til teknisk område. Vannet føres i en overvannsledning fra overvannsbassenget og ut i sjøen. Det er i planen avsatt areal (annen veggrunn – grøntareal) til trase for overvannsledningen.
I plankartet er det plass til tiltak for overvannshåndtering i areal for annen veggrunn- grøntareal.
Videre detaljprosjektering foretas på byggeplan-nivå.
5.6 Anleggsmessige forhold/HMS Størsteparten av anlegget omfatter nye veger i uberørt terreng, det vil derfor ramme trafikk på dagens veg minimalt i anleggsperioden. Ved Knarholmen vil det bli etablert ny trasé for lokalvegen/eksisterende E39. Denne kobles på ny rundkjøring ved Knarholmen.
Flytting/omlegging/fasehåndtering: Ved å bygge siste del av E39 mot Knarholmen kan eksisterende veg legges om til denne vegen i anleggsperioden. Det vil da bli noe arbeider tett inntil denne vegen, men all massetransport vil skje uten å ramme transport på dagens E39 og Arsvegen.
5.7 Kulturmiljø Kulturminner som søkes frigitt ligger innenfor bestemmelsesområde i plankartet. Hvert kulturminne er gitt eget bestemmelsesområdet og nummerert #2 – 5. Det er knyttet rekkefølgebestemmelser og egne bestemmelser for disse områdene, som sikrer utgraving og dokumentering av kulturminnene før iverksetting av tiltak.
I planområdet er det registrert ytterligere tre automatisk fredete kulturminner med ID: 71989, 43848 og 65442. Det er ikke planlagt tiltak som berører disse kulturminnene. Reguleringsplanen sikrer de tre nevnte kulturminner ved å regulere inn hensynssone for "Båndlegging etter lov om kulturminner" med tilhørende bestemmelse.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 39
5.8 Barn og unges interesser Det er ikke registrert viktige målpunkt for barn og unge innenfor planområdet, så det er ikke gjort særskilte tilpasninger for barn og unges interesser. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for ny E39 og nødvendig areal for gjennomføring av anlegget.
5.9 Forurensning (støy og luftkvalitet)
Støy Forurensningsloven, samt Miljøverndepartementets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" T-1442, eller senere vedtatte lover, forskrifter, vedtekter eller retningslinjer som erstatter disse, skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget. Dette gjelder også for anleggsfasen.
Oppsummering av støyvurderingene (NOT311) som følger planforslaget:
› Støykartleggingen viser at støybelastning vil øke for enkelte støyfølsomme eiendommer nær planlagt ny trasé for E39. Det er foreslått støytiltak langs ny planlagt veg som reduserer lydnivå ved noen av disse eiendommene samt området Vatnalandsvatnet.
› Etter skjermingstiltak ligger én bolig, to våningshus og én hytte med beregnet lydnivå over grenseverdien for gul støysone på Lden 55 og må følgelig utredes videre for lokale støytiltak i neste fase. Dette gjelder gnr/bnr 13/12, 15/1, 15/5 og 15/6. Hytter skal kun utredes for tiltak på uteplass etter skriv fra Miljøverndepartementet 16.mars 2011 ref 201003258-/HJA.
› For friluftsområder vil området ved Vatnalandsvatnet nærmest ny vegtrasé ha beregnet støynivå fra vegtrafikk under Lden 53 dB med foreslåtte støyskjermingstiltak.
Det er inntegnet støyskjermer i plankart. Støyvoller kan etableres i området satt av til annen veggrunn – grøntareal. Nøyaktig utforming, utbredelse og plassering av støytiltak utarbeides i byggeplan.
Luftkvalitet
Figur 23 Mulig utbredelse av høye timemiddelkonsentrasjoner uavhengig av vindretning.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 40
I forhold til retningslinjer for luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) vil forekomst av sone med gul luftkvalitet være begrenset til vegarealet utenfor tunnelmunningen ut til 120 m fra munningen. Området med gul og rød sone er vist i figuren over. På grunn av utslippene på selve vegen vil det også være rød/gul sone langs vegen utenfor tunnelmunningen. Dette er ikke vist på figuren.
Grenseverdi for timemiddelkonsentrasjoner av NO2 vil imidlertid kunne overskrides i området innenfor utbredelse av 200 μg/m3 vist i figuren ovenfor.
5.10 Anleggskostnader og tidsplan for gjennomføring Kostnadsoverslaget for hele prosjekter er på ca 14 000 mill kr.
Tidligste byggestart kan være i 2016, med forventet ferdigstillelse i 2023/2024.
5.11 Rekkefølgebestemmelser Det vil bli lagt inn følgende rekkefølgebestemmelser:
› Terrengbehandling/-bearbeiding skal opparbeides samtidig med veganlegget og skal være gjennomført senest ved åpning av veganleggene.
› Nødvendige støyskjermingstiltak skal være ferdigstilt senest ved åpning av veganleggene.
› Før iverksetting av tiltak i henhold til planen skal det, i samarbeid med Bokn kommune, utarbeides en analyse av anleggstrafikken og gjennomføre nødvendige utbedringstiltak på lokalvegnettet for å sikre framkommelighet og trafikksikkerhet i anleggsperioden.
› Før iverksetting av tiltak i medhold av planen, skal det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven §8.4 for de automatisk fredete kulturminnene ID 153917, 148948 og 53611. Kulturminnene er markert som bestemmelsesområder #2 – 5 i plankartet.
› Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal kvernhuset, som ligger innenfor bestemmelsesområde #6 i plankartet, flyttes og sikres.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 41
6 Konsekvenser av planforslaget
6.1 Utredningstema Utredningstema for denne konsekvensutredningen har blitt fastsatt i planprogram for E39, reguleringsplan Laupland – Knarholmen, inkludert Arsvågen, vedtatt av Kommunestyret i Bokn 24.6.2014.
Utredningstema fra planprogrammet:
› Ikke-prissatte konsekvenser › Landskapsbilde › Nærmiljø og friluftsliv › Naturmiljø › Naturressurser › Kulturminner og kulturmiljø › Andre konsekvenser – anleggsperioden › Risiko- og sårbarhetsanalyse › Lokal og regional utvikling
6.2 Metode Konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i metodikk presentert i håndbok V712 (tidl. 140) for de ikke prissatte konsekvensene (Statens vegvesen, 2014c).
Tre begrep står sentralt ved vurdering og analyse av konsekvenser: › Verdi: en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdien vurderes etter en tredelt skala: liten – middels - stor verdi › Omfang: en vurdering av hvilke endringer tiltaket ventes å medføre for de ulike områdene/miljøene, og graden av denne endringen. Omfanget vurderes etter en femdelt skala: stort negativt – middels negativt – lite/intet – middels positivt – stort positivt omfang. › Konsekvens: en vurdering av fordeler og ulemper et definert tiltak/plan vil medføre. Konsekvensene fremkommer ved å sammenligne verdi og omfang mot hverandre, og vurderes etter en nidelt skala: fra Meget stor positiv konsekvens (++++) til Meget stor negativ konsekvens (- - - -). Sammenhengen mellom verdi og omfang, samt vurdering av konsekvens er illustrert ved konsekvensviften.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 42
Figur 24 Konsekvensvifte (Statens vegvesen, 2014c).
For enkelte KU-tema har det vært nødvendig med nærmere undersøkelser, informasjonsinnhenting og supplerende registreringer ved feltarbeid. Det har blitt utarbeidet egne fagrapporter for KU-temaene som dette gjelder. I denne rapporten har funn og konklusjoner fra disse fagrapportene blitt innarbeidet.
Verdivurderingen av de ulike fagtemaene samt omfang og konsekvens av de endringene som tiltaket medfører blir beskrevet i det neste kapittelet.
Det er bare ett utbyggingsalternativ som skal vurderes, som igjen bare utgjør en mindre del av det totale Rogfast-prosjektet. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å gjennomføre en full samfunnsmessig analyse med EFFEKT-programmet, som beregner nytteverdi relatert til kostnader.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 43
6.3 Ikke-prissatte konsekvenser
6.3.1 Landskapsbilde Tema landskapsbilde tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av landskapet sett fra vegen. Vegen i denne sammenheng inkluderer støyskjerming, møblering og tilhørende areal som areal for tekniske anlegg, vegskråninger og rabatter.
Landskapsbilde som utredningstema omhandler estetiske verdier i landskapet, menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Det omfatter omgivelsene i alt fra det tettbygde bylandskapet til det uberørte naturlandskapet.
Influensområde er det området som påvirkes visuelt av tiltaket. Det omfatter både arealet som påvirkes fysisk, og det omkringliggende landskapet som påvirkes indirekte fordi tiltaket blir synlig derfra.
Landskapsrom. Landskapet kan deles inn i landskapsrom på en tilsvarende måte som i en bygning. Det som oppfattes som romdannende elementer i landskapet er først og fremst topografi og terrengformer. Andre romdannende elementer er vann, vegetasjon og bygningsmasse.
Overordnede landskapstrekk Planområdet ligger innenfor landskapsregionen Ytre Fjordbygder på Vestlandet ifølge Skog og Landskap sin inndeling av landskapsregioner. Ett av kjennetegnene for denne landskapsregionen er at den har et åpent preg med vide fjordstrekninger. Dette kjennetegnet passer godt for planområdet Laupland-Knarholmen også.
Vurdering av verdi For å fastsette verdien av landskapsbildet er det nødvendig å se på de ulike komponentene i landskapsbildet. De ulike komponentene tillegges vekt etter hvilken betydning de har for landskapsbildet i det aktuelle landskapet. Under vises en tabell over hvordan landskapsbildets verdi er vurdert i områder der naturlandskapet er dominerende, slik det er for denne planen.
Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der - Områder med reduserte - Områder med visuelle - Områder med spesielt gode naturlandskapet visuelle kvaliteter kvaliteter som er visuelle kvaliteter, som er er dominerende typiske/representative for uvanlige i et større landskapet i et større område/region område/region - Områder der landskapet er - Områder med vanlig gode unikt i nasjonal visuelle kvaliteter sammenheng
Under vises verdikartet basert på de verdivurderingene som er gjort av hvert enkelt område langs ny trasé for E39. Grunnlaget for verdivurderingen kan ses i fagrapporten for landskapsbilde.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 44
Figur 25 Verdikart landskapsbilde for Laupland-Knarholmen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 45
Omfang og konsekvenser 1 Arsvegen
Det er ikke planlagt varige inngrep på Arsvegen. Deler av Arsvegen skal benyttes til anleggstrafikk og midlertidig utbedres som følge av det. En slik midlertidig utbedring vil påvirke Arsvegen som landskapselement og kan ikke ses på som en reversibel utbedring. Vegen vil midlertidig bli oppgradert til å kunne tåle tunge anleggskjøretøy som skal kjøre til og fra tunnelen. Det vil si at den buktende, smale vegen som underordner seg terrenget og svinger rundt koller i det typiske kystheilandskapet til dels går tapt. Utbedringen vil måtte følge dagens standarder og kan i mindre grad underordne seg landskapet slik eksisterende trase gjør.
Typisk del av Arsvegen. Smal, buktende veg som runder koller. Flere steder langs strekningen ligger det steingjerder langs vegen. (Google Maps).
Verdien av området er vurdert til middels.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som middels negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for Arsvegen blir middels negativ (- -).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 46
2 Laupland
Denne delen av området vil bli sterkt påvirket av inngrep. Gammelt kulturlandskap med intakte steingjerder og tydelige strukturer etter langvarig jordbruksdrift blir berørt av den nye vegen. Dimensjonene av tiltaket med det store sidearealet til tunnelen vil sprenges inn i et ellers småskala kollelandskapet. Dette vil ha stort negativt omfang for landskapsbilde.
Reiseopplevelsen i dette området vil preges av høye skjæringer før tunnelinnhogget.
Illustrasjon 1 Slik vil det oppleves å kjøre på denne delen av strekningen. (Illustrasjonen viser ikke at det vil komme fysisk adskillelse mellom kjøreretningene)
Verdien av området er vurdert til middels – stor verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for Laupland blir stor negativ (- - -).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 47
3 Vågshaug
Delområdet som er kalt Vågshaug vil også bli sterkt påvirket av inngrep. Beiteområdet vil bli fylt opp med inntil12 meter i dette området. Skråningen mot sørøst vil bli bakkeplanert slik at følelsen av fyllingen vil bli minimert i denne retningen. Mot Søre Vatnalandsvatn er det ikke areal nok til å bakkeplanere. Det vil etterstrebes at fyllingen får en god overgang mot eksisterende terreng, men fyllingen vil bli et betydelig fremmedelement i landskapet. Vegen vil dele det tydelige landskapsrommet i to. Dette vil ha middels til stort negativt omfang for landskapsbilde.
Illustrasjon 2 Viser hvordan fyllingen på Vågshaug er tenkt løst.
Reiseopplevelsen i dette området vil preges av skjermer og jordvoll på nordsiden av vegen, mens det vil bli dyrket mark på sørsiden som et resultat av bakkeplanering.
Verdien av området er vurdert til middels verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som middels – stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for Vågshaug blir middels negativ (- -).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 48
4 Mellom Vågshaug og nåværende E39
I dette området vil vegen legges delvis i skjæring og bli mindre synlig enn i delområde 2 og 3. Vegen legges over noe myr samt intakte områder med kystlynghei. Landskapsmessig vil ikke denne delen av planområdet bli mer enn lite negativt berørt. Når det gjelder reiseopplevelsen vil denne endres betraktelig i forhold til dagens trase. Dagens trase svinger sørover og får etter hvert nærføring til fjorden med flott utsikt. Reiseopplevelsen på ny E39 vil likevel ikke forringes totalt sett, da vegstandarden heves betraktelig.
Verdien av området er vurdert til middels verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som lite negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for mellom Vågshaug og nåværende E39 blir lite negativ (-).
Illustrasjon 3 Viser hvordan vegen vil ligge delvis i skjæring i delområde 4.
5 Langs dagens E39
Ny trase medfører nye inngrep i landskapet. Den eksisterende vegens underordnede karakter blir endret, da bredere veg krever større areal og større inngripen i sideterrenget. Deler av dagens E39 vil bli omgjort til lokalveg mellom Knarholmen og Arsvågen. Denne ligger parallelt med ny E39. Omfang for landskapsbildet vurderes å være litt negativt da vegene legger beslag på større areal i naturområdet, og vil stedvis stå i mindre harmonisk forhold til omgivelsene. Omfang for reiseopplevelse vurderes å være positivt. Standarden på ny veg blir adskillig bedre enn ved dagens situasjon, og skaper trygge
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 49
kjøreforhold samtidig som de visuelle kvalitetene for de reisende opprettholdes. Samlet omfang for landskapsbilde og reiseopplevelse: liten.
Verdien av området er vurdert til liten verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som lite.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket langs dagens E39 blir ubetydelig (0).
Illustrasjon 4 Viser traseen fra rundkjøring ved Knarholmen og hvordan lokalvegen vil bli liggende parallelt med ny E39 på deler av strekningen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 50
Konsekvens Delområde Verdi Omfang Konsekvenser
1. Arsvegen Middels verdi Middels negativt - -
2. Laupland Middels-stor Stort negativt - - - verdi
3. Vågshaug Middels verdi Middels-stort - - negativt
4. Mellom Vågshaug og Middels verdi Lite negativt - nåværende E39
5. Langs dagens E39 Liten verdi Lite 0
Samlet konsekvens - -
For tema landskapsbilde vil tiltaket med ny E39 samlet gi en middels negativ konsekvens.
Konsekvenser i anleggsperioden Knarholmen
Området ved Knarholmen (avsatt til næringsformål i overordnet plan) kan benyttes til massedeponi under anleggsperioden og inntil 5 år etter at anlegget er ferdigstilt. Området som er avsatt skal benyttes for deponering av inntil 2 mill m³ masser.
Dagens terreng i området er småkupert, med høyder fra 18 til 28 moh. Gjennomsnitt terrenghøyde for hele området er 22 moh. Dagens vei forbi planområdet ligger fra 14 til 28 moh, med et høybrekk midt på planområdet, og en stigning lengst nord.
Gjennom bruk av 3D-modell ble det innledningsvis prøvd ut ulike scenarier for å se nødvendig fyllingshøyde i forhold til arealet som blir brukt. For sammenligning ble det også gjort en enkel vurdering av 1 mill m³. Skråningene som er lagt inn på deponiet er 1:1,5. Under er de 4 scenariene og resultatene listet opp: 1. Hele området med en jevn høyde på 37 moh gir 2 mill. m³. 2. 1 mill m³ fordelt på hele området gir en høyde på 29,5 moh. 3. Hvis man bestemmer seg for å fylle 22 meter (=42moh) på hele området, får man plass til 2,7 mill m³. 4. For å oppnå 1 mill m³ med en høyde på +20m (=42 moh) så trenger man bare å bruke en mindre del av planområdet. Av alternativene over gir alt.1 den ønskede mengden på 2 mill m³, og man holder seg innenfor området avsatt til næring, med unntak av et mindre område avsatt til LNF i kommuneplanen for Bokn. Dette alternativet legges derfor til grunn. Å bruke en mindre del av området gir en større fyllingshøyde, og vil dermed være et større landskapsinngrep. En lavere høyde gjør at man må ta i bruk et større areal for å oppnå 2 mill m³, og dette vil gi et større terreng / naturinngrep, samtidig som man fortsatt må ha en viss høyde, slik at deponiet fortsatt er et synlig landskapsinngrep. Maksimal oppfylling på 2 mill. m³ som omtales og vises her vil ikke gjelde for hele tidsperioden av anlegget.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 51
Under er deponiet vist ved hjelp av før- og ettersituasjon, samt noen bilder fra ulike ståsteder i nærområdet. Modellen har ikke tatt hensyn til eksisterende vegetasjon. Å plante noe dekkende vegetasjon rundt deponiet og på deler av skråningsflatene, vil kunne gi en dempende effekt på fjernvirkningen.
Illustrasjon 5 Viser før og ettersituasjon sett på vei sørover langs dagens E39. Ny E39 er ikke med i montasjen.
Illustrasjon 6 Viser før og ettersituasjon sett på vei nordover langs dagens E39. Ny E39 er ikke med i montasjen.
Illustrasjon 7 Viser deponiet sett fra sjøen. Fra dette ståstedet får deponiet god bakgrunn og vises ikke mye.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 52
Illustrasjon 8 Bilde er tatt med ståsted på moloen ut for Knarholmen. Herfra vil deponiet bli svært synlig, men kan dempes noe ved hjelp av vegetasjon. (Eksisterende vegetasjon vises heller ikke).
Andre konsekvenser for tema landskapsbilde i anleggsperioden
Ved tunnelåpningen på Laupland og videre på nordsiden av Dybing gård, er det planlagt et midlertidig anleggsområde. Det er foreløpig uvisst hvilket omfang dette vil få, men det vil inneholde riggområder og anleggsveger. Arealet skal tilbakeføres etter anleggets slutt, men gjennom anleggsperioden og i tilbakeføringsfasen vil området miste kvaliteter med tanke på landskapsbilde.
Tiltaket generelt er omfattende og vil berøre landskapet i stor grad på hele strekningen og i hele byggeperioden. Trafikk skaper visuell uro. Spesielt vil dette merkes av bebyggelsen som ligger tett inntil tiltaket. Denne delen av Bokn vil visuelt se ut som et anleggsområde gjennom hele byggeperioden.
De største konsekvensene for landskapsbilde i anleggsperioden kan en forvente der det skal bygges tunnel og konstruksjoner (bruer, overgangsbruer og kulverter) samt der det skal gjøres store terrenginngrep (fyllinger og skjæringer).
De negative konsekvensene for landskapsbildet i anleggsfasen er knyttet til inngrep i terreng, skader på viktig vegetasjon, mellomlagring av masser, innsyn i anleggsområdet og støv og støy knyttet til anleggstrafikken.
Anleggsarbeider og mellomlagring av masser må kun utføres på areal avsatt til dette. Områder, viktig vegetasjon og kulturminner bør markeres i terreng og på kart, slik at faren for ødeleggelse reduseres.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 53
6.3.2 Nærmiljø og friluftsliv Utredningen av dette temaet har tatt for seg virkningene av planforslaget på de fysiske forholdene for beboere og brukere av området. Herunder ligger barrierevirkninger, arealinngrep i viktige områder, endringer i støy og luftkvalitet.
Verdi for bebygde områder Bebyggelsen langs foreslått vegtrase er i hovedsak gårdsbruk, med spredte innslag av boliger og ett hyttefelt. All bebyggelse som vil bli berørt av planforslaget ligger med adkomst fra Arsvegen mellom Arsvågen og Vatnaland. Ut over tilbudet på ferjekaien i Arsvågen er det ingen servicetilbud i nærheten. Skole, barnehage og butikker ligger i Føresvik, 6-7 km lenger nord i kommunen.
Det er ingen offentlige friområder innenfor planområdet, men det er et bygdemuseum på Laupland. Dette ses på som et identitetsskapende element og en møteplass.
Verdi for friluftsområder Friluftsområdene innenfor området er å betrakte som utfartsområder for den lokale befolkningen. Det er få tilreisende som besøker området for å utøve friluftsliv. Da er det heller andre steder i Bokn som er mer attraktive. Det flere vann i tilknytning til planområdet og disse er nok de viktigste og mest brukte av friluftsområdene. Både Lauplandsvågen og Vatnalandsvatnet er mye brukt til bading og fiske, samt at randsonene til vannene er mye brukte friluftsområder. Parkeringsplassen i tilknytning til Vatnalandsvatnet er et statlig sikret friluftsområde med ID FS00001442 i Naturbasen. Det betyr at staten har sett på Vatnalandsvatnet som et viktig friluftsområde for allmennheten og har derfor sikret økt tilgjengelighet til området.
Under vises verdikartet basert på de verdivurderingene som er gjort av hvert enkelt område langs ny trasé for E39. Grunnlaget for verdivurderingen kan ses i fagrapporten for nærmiljø og friluftsliv.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 54
Figur 26 Verdikart nærmiljø og friluftsliv for Laupland-Knarholmen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 55
Omfang og konsekvenser Som del av omfang og konsekvenser skal effekten fra støy og luftforurensning vurderes. For utdypende dokumentasjon ang. støy, vises det til støynotatet som er utarbeidet og følger plansaken. Når det gjelder luftforurensning vises det også til notatet som er utarbeidet og følger plansaken. Konklusjonen i dette notatet er at luftforurensningen ved tunnelmunningen ikke vil føre til konsentrasjoner av NO₂ over grenseverdier rundt bebygde områder.
Bebygde områder 1 Laupland hytteområde
Dagens E39 er en barriere mellom hytteområdet og fjorden. Med betydelig mindre trafikk vil vegen gi mindre barrierevirkning. Ny veg vil bli flyttet lenger unna hytteområdet og i vil bli lite synlig. Flytting av E39 gjør også at en merkbar støykilde blir flyttet.
Området har middels verdi som nærmiljø.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som middels positivt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
2 Dybing-Hodl
Trafikk til teknisk område for tunnelen og beredskapsområde vil gå langs Arsvegen fra Arsvågen. Dette dreier seg om så marginal økning av trafikk at den ikke vil ha noen konsekvens for de som bor langs vegen. Et hus på Laupland (gbnr 15/9) må innløses som følge av tiltaket. Vegtiltaket som en barriere for eksisterende bebyggelse langs Arsvegen er vurdert som liten siden bebyggelsen henvender seg mot Boknafjorden. For bebyggelsen på Laupland og Hodl vil vegtiltaket bli liggende så mye lavere i terrenget at tiltaket ikke vil bli sett på som en særlig stor barriere. Gårdene Laupland og Dybing vil bli rammet av støy. Dette vil forringe de fysiske forholdene på utomhusarealet i forhold til dagens situasjon.
Områdene har middels verdi som nærmiljø.
Omfanget vurderes til lite til middels negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
3 Vågshaug
Vegen vil ligge på ca.12 meter høy fylling over beitemarka vest for gårdstunet. Adkomstvegen vil bli lagt i en kulvert gjennom fyllingen. Barrierevirkningen vil bli betydelig, spesielt for eneboligen på
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 56
eiendom 13/12 som blir beliggende i bakkant av fyllingen og miste sikt og utsyn til kulturlandskapet. Det er også eiendommen 13/12 som vil bli mest berørt av støy fra ny E39. Selv om det gjøres tiltak for å bedre støynivået, vil det bli en betydelig endring i støybildet i forhold til dagens situasjon.
Dette bilde er tatt på beiteområdet på Vågshaug. Her vil det bli en inntil 12m høy fylling.
Områdene har middels verdi som nærmiljø.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes som middels negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
4 Bygdemuseet på Laupland
Omfanget vurderes som for bebyggelsen Dybing til Hodl.
Med bakgrunn områdets attraktivitet som naturlig turmål og identitetsskapende element får området middels verdi for nærmiljø og friluftsliv.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes til lite negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 57
Friluftsområder 5 Vatnaland
Vegtiltaket bli beliggende i så stor avstand til Vatnalandsvatnet og det vil knapt synes derfra. Det vil bli noe endret støybilde, men det vil ikke komme støy over grenseverdien for uteområder her.
På grunn av områdets bruksfrekvens vurderes ikke området å ha større enn middels verdi, selv om parkeringsplassen/adkomst til området er statlig sikret.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes til lite negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
6 Lauplandsvågen
Vegtiltaket vil bli såpass nærførende til den vestre delen av Lauplandsvågen at det gjør inngripen i selve friluftsområdet. Vegen vil bli en stor barriere som bryter det sammenhengende friluftsarealet langs bekken og opp til Søre Vatnalandsvatnet. Innerst i Lauplandsvågen vil også støy bli et problem for de som bruker områdene her til friluftsliv. Deler av området ligger i rød sone. Østre deler av Lauplandsvågen vil få en bedret situasjon da trafikken på dagens E39 nærmest vil opphøre.
Her skimtes søre Vatnalandsvatnet til venstre og Lauplandsvågen til høyre i bildet. Vegen vil krysse bekken som går her.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 58
Områdets har begrenset tilgjengelighet og bruksfrekvens vurderes som relativt liten. Området vurderes derfor å ha liten til middels verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes til stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
7 Arsvatnet
Arsvegen langs Arsvatnet vil ikke bli endret som følge av tiltaket. Trafikk til Laupland vil bli ført inn på Arsvegen nord for Arsvatnet. Trafikken langs dagens E39 og Arsvatnet vil reduseres betraktelig etter at ny E39 er åpnet. Tiltaket vil derfor virke positivt på friluftsområdet rundt Arsvegen. Her vil støynivået endres totalt når trafikken flyttes fra dagens trase til fremtidig.
Områdene vurderes å ha liten til middels verdi for friluftsliv.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes til stort positivt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
8 Arsvegen
Trafikk til teknisk område for tunnelen og beredskapsområde vil i hovedsak gå langs Arsvegen fra sør, men fra nord kan det være mulig å kjøre av ved Knarholmen. Dette dreier seg om så marginal økning av trafikk at den ikke vil ha noen konsekvens for de som bruker vegen. Eller vil ikke tiltaket ha noen betydning for bruken av Arsvegen som gang- og sykkelveg i trenings- og friluftssammenheng.
Med den lave bruksfrekvensen anses området å ha liten verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes til intet.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
9 Jaktområder
Områdene sør for Arsvegen mot Hognåsen vil ikke bli berørt av tiltaket. Området øst for Vatnalandsvatnet vil heller ikke bli særlig berørt da endringene i linjeføringen til E39 kun gjelder en
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 59
liten del av det som utgjør jaktterrenget. Støybildet vil i svært liten grad endres fra dagens E39 til fremtidig E39 for området øst for Vatnalandsvatnet.
Med den lave bruksfrekvensen anses områdene å ha liten verdi.
Liten Middels Stor
Omfanget vurderes til lite negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Oppsummering av konsekvenser Verdi Omfang Konsekvens
Bebygde områder
1 Laupland hytteområde Middels Middels positivt + +
2 Dybing-Hodl Middels Lite til middels - negativt
3 Vågshaug Middels Middels negativt - -
4 Bygdemuseet på Laupland Middels Lite negativt -
Friluftsområder
5 Vatnaland Middels Intet 0
6 Lauplandsvågen Liten til middels Middels negativt - -
7 Arsvatnet Liten til middels Stort positivt + +
8 Arsvegen Liten Intet 0
9 Jaktområder Liten Lite negativt -
Samlet konsekvens -
Tiltaket utgjør samlet en liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv.
Konsekvenser i anleggsperioden 1 Portalområdet
Området rundt tunnelportalen vil bli sterkt berørt av støy, støv og rystelser i forbindelse med tunneldriften. Anleggsdriften vil pågå i så mange år at bruken av nærmiljøet rundt bebyggelsen vil bli sterkt redusert gjennom hele anleggsperioden. Allerede fra anleggsstart vil Lauplandsvågen som friluftsområde bli sterkt redusert.
2 Anleggsveg fra tunnelportal til Arsvågen
Denne anleggsvegen skal brukes til å frakte ut masser fra tunnelen dersom disse skal fylles ut ved Arsvågen. Omfanget er uvisst, men vegen vil få betydelige konsekvenser spesielt med tanke på Dybing gård og nærføring til denne.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 60
3 Vegfylling ved Vågshaug
Nærmiljøet rundt bebyggelsen på Vågshaug og spesielt rundt eiendommen 13/12 vil forringes betydelig gjennom perioden med oppfyllingsarbeider. Det vil forekomme støv, støy og rystelser gjennom hele anleggsperioden.
6.3.3 Naturmiljø Verdivurdering gjøres i henhold til skalaen i Håndbok V712. Det er likevel viktig at området blir vurdert som en helhet hvor delområdenes naturmangfold påvirker hverandre. Det vises her til Naturmangfoldlovens § 3 som inkluderer landskapsmessig mangfold som et integrert aspekt i naturmangfoldet. Konsekvensutredning for temaet naturmiljø tar utgangspunkt i eksisterende, offentlig tilgjengelig kunnskap. Eksisterende kunnskap er supplert gjennom kommunikasjon med sektormyndighet (fylkesmannens miljøvernavdeling), kommune og lokale ressurspersoner i området. I tillegg er området undersøkt i felt for å kvalitetssikre eksisterende data og avdekke eventuelle uregistrerte, viktige forekomster. Nærmere om vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven finnes i temarapporten for naturmiljø.
Verdi
Artsforekomster 1 Hubro
Hubroen har høye krav til hekkeplasser og den er svært tradisjonstro mot gamle hekkeplasser. Det er vanlig at hubroen har flere alternative reirgroper innenfor de enkelte revirene. Verdien av gamle hekkehyller er derfor stor selv om de ikke er i bruk idag. Innenfor plan- og influensområdet er det påvist slike "sovende" reirgroper. Hubro er en truet art og det foreligger forslag om å fremme denne arten som prioritert art.
Hekkeområdene for hubro vurderes til å ha stor verdi.
Liten Middels Stor
2 Hekkeområde for hønsehauk
Hønsehauk er registrert ved Vatnalandsvatnet. Hønsehauken er en rovfugl som i stor grad er knyttet til skog. Det menneskeskapte, trebare kystlyngheilandskapet har dominert på Bokn i svært lang tid, og hekkende hønsehauk har trolig vært et uvanlig syn på Bokn like lenge. I nyere tid er det plantet inn barskog og nå finnes det etter hvert plantefelt som er gamle og "naturaliserte" nok til at hønsehauken igjen får innpass. Hekkeplassene på Vatnaland ligger i slike plantefelt. Hønsehauken er oppført på Norsk rødliste 2010 i kategorien nær truet. Da DN Håndbok 11 Viltkartlegging ble revidert i 2000 ble hønsehauk reirplasser gitt viltvekt 4 hvor 5 er høyest. Siden den gang er rødlistestatus endret fra "sårbar" til nær truet".
Hekkeområdet vurderes å ha middels - stor verdi.
Liten Middels Stor
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 61
3 Hjort - dagleier i høydedraget øst for Vatnalandsvatn
Høydedraget ligger fritt og gir hjorten god kontroll med omgivelsene, men ligger likevel nært opp mot attraktive beiteområder i ut- og innmark. Hjorten er var for å bli forstyrret av mennesker og vil normalt unngå utmarksområder hvor folk ferdes mer eller mindre regelmessig. Hjorten lar seg normalt ikke sjenere mye av etablerte veger og biltrafikk. Det er opplyst at eidet mellom Søre Vatnalandsvatnet og Lauplandsvågen er viktig rute til og fra dagleieområdet. Det er ikke indikasjoner på viktige trekk som krysser dagens E39. I løpet av de siste 14 år er det registrert en påkjørsel i planområdet, på E39 øst for Hatlefjell (hjorteviltregisteret.no).
Hjorten er en karakteristisk og viktig art i den lokale faunaen. Hjorten har stor verdi innenfor andre utredningstema enn naturmiljø, som opplevelses- og jaktobjekt. I tillegg er hjorteviltet relevant i tilknytning til trafikksikkerhetstema. Hjorten skyr i liten grad bilveger/biler, men kan endre adferd på grunn av endrede ferdselsmønstre, utøvelse av friluftsliv og arealbeslag i viktige beiteressurser. Dagleiene ligger gjerne høyt i terrenget i områder hvor dyra kan være uforstyrret. Det registrerte dagleieområdet er vurdert som viktig for hjortens bruk av området og er derfor verdivurdert her.
Dagleieområdet vurderes å ha liten - middels verdi.
Liten Middels Stor
4 Hekkeområde for andefugl i Vatnalandsvatnet
Vatnalandsvatnet har vegetasjonsrike gruntområder som er gode hekkeplasser for flere arter av grasender.
Hekkeområdet vurderes å ha liten - middels verdi.
Liten Middels Stor
Naturtyper 5 Naturtyper, helhetlige kulturlandskap og andre forekomster
Det undersøkte området framstår i dag som et sammenhengende, relativt intakt kulturlandskap med få nyere tekniske inngrep, helt karakteristisk for området. Slike intakte, kystnære kulturlandskap er etter hvert blitt sjeldne også i denne regionen. Overgangene mellom innmark og utmark, mellom sjø og ferskvatn, mellom strandsone og fastmark framstår som intakte. Variasjon i topografi, eksposisjon og løsmassedekke bidrar til store spenn i viktige økologiske gradienter som igjen legger grunnlaget for et variert naturmangfold. Slike kulturlandskap er levesteder for en rekke organismer, eksempelvis er en viktig viltart som hubro nært knyttet til kystlynghei som representerer utmarka i dette landskapet. Området har også nyere kulturminner som er direkte knyttet til menneskers bruk av området, eksempelvis tufter av gardsbygninger, jordkjeller, våningshus, båtstøer og kvernhus. Myr er utbredt i dette området. Myrområder leverer viktige økosystemtjenester knyttet til vannhusholdningen i et område og de akkumulerer og lagrer karbon.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 62
Bildet viser strandparti fra Søre Vatnalandsvatn. Gruntområder med vegetasjonsbelter er viktige områder for en rekke fugler.
På grunn av sin størrelse, sammensetning, tilstand og store variasjon vurderes verdien som middels til stor.
Liten Middels Stor
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 63
Figur 27 Verdikart naturmiljø for Laupland-Knarholmen. Informasjon om hekkeområdene for hubro og hønsehauk er unntatt offentligheten og ikke vist på dette verdikartet.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 64
Omfang
Artsforekomster 1 Hubro
Hubroen er svært var for menneskelig forstyrrelse i området rundt reiret. Hubroen bruker som regel de samme hekkeplassene gjennom svært lang tid og mange generasjoner. Hubroen har svært store krav til hekkeplassene og egnede reirgroper er sjeldne. Nye veger kan føre til oppsplitting av habitater som i sin tur kan skade mattilgangen. Hubroen er avhengig av åpne landskap å jakte i. Åpne landskap i denne regionen er ensbetydende med kulturlandskap i aktiv hevd og i denne sammenhengen helt spesielt med kystlynghei. I en anleggsfase vil økt menneskelig aktivitet nær hekkeplasser kunne påvirke adferd og hekking. Anleggsarbeid som strekker seg over flere år kan medføre stor påvirkning på hubroens områdebruk.
Effekten av planforslaget må sees i lys av den samlede påvirkningen på hubroens leveområde. Naturmangfoldlovens §10 setter krav til at påvirkning skal vurderes utfra den samlede belastningen som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Enkelttiltak vil ofte ikke ha så stor betydning isolert sett, men dersom man legger sammen summen av tiltak over tid kan den samlede belastningen bli så stor at det oppstår alvorlig skade på naturmangfoldet. Hubroen er nasjonalt utsatt for sterk samlet belastning og er regnet som kritisk truet i Norge. I kommuneplanens arealdel ligger føringer for framtidig arealbruk som representerer en økning i samlet belastning.
Planforslaget vil ytterligere øke den samlede belastningen for hubro. Viktigste påvirkninger vil være langvarig (>10 år) anleggsaktivitet nært opp til hekkeområdet, samt oppsplitting av sammenhengende kulturlandskap / kystlynghei som er hubroens primære jaktområde. Lang anleggsperiode og store anleggsområder vil påvirke leveområdet selv om selve veganlegget ligger et stykke fra den mest brukte reirplassen.
Sammenfattet innebærer dette at planforslaget medfører økt samlet belastning på hubroens leveområde. I dette ligger en risiko for at hubroens tålegrenser overskrides og at hekkeområdet går tapt.
Det lar seg ikke gjøre å fastslå eksakt hvor stor belastning hubroen tåler, dette gjelder både med hensyn til forstyrrelser og med hensyn til fragmentering av leveområde. Det skal prinsipielt legges til grunn at når det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak (Naturmangfoldlovens § 9). I tilfeller som dette skal føre-var prinsippet derfor tillegges stor vekt. Konkret betyr det at risiko for skade vektes tungt i omfangsvurderingen.
Omfanget vurderes som stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for Hubro blir meget stor negativ (- - - -).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 65
2 Hekkeområde for hønsehauk
Det er kommet fram opplysninger om hekkeområde for hønsehauk i planområdet. Det dreier seg trolig om to alternative hekkeplasser innenfor det samme hekkeområdet.
Omfanget vurderes som middels - stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for hekkeområde for hønsehauk blir middels negativ (- -).
3 Dagleier for hjort
Ny E39 vil gå langs foten av det høydedraget som i dag er dagleie for hjort. Høydedraget vil trolig bli mindre attraktivt som dagleie mens anleggsarbeidet pågår. Vegtraséen overlapper med viktig trekkveg mellom dagleieområdet og beiteområder. Det vurderes som sannsynlig at dagleieområdet på lang sikt (driftsfase) vil få redusert betydning og verdi.
Omfanget vurderes som middels negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for dagleier for hjort blir middels negativ (- -).
4 Andefugl
Ny E39 vil gå nært opp til registrert område for andefugl/grasender men vil i liten grad gi direkte arealbeslag i forekomsten.
Omfanget vurderes som lite.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for andefugl blir liten negativ (- -).
Naturtyper 5 Naturtyper og helhetlige kulturlandskap. Andre forekomster
Det er kartlagt et helhetlig kulturlandskap som består at et konglomerat av naturtypelokaliteter. Da den innbyrdes sammenhengen har stor betydning for områdets verdi og økologiske funksjoner blir omfang og konsekvens vurdert for området som samlet. Det vises her til Naturmangfoldlovens § 3 som inkluderer landskapsmessig mangfold som et integrert aspekt i naturmangfoldet.
Tiltaket vil splitte det sammenhengende kulturlandskapet og de registrerte verdiene vil reduseres i stor grad. Det helhetlige landskapspreget må ansees som tapt.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 66
Kystlynghei nord for Lauplandsvågen. Velutvikla og fint skjøtta kystlynghei med røsslyng. Foto: Anders Lundberg.
Arealbeslag og inngrep i myr vil svekke områdets evne til akkumulasjon og lagring av karbon.
Kystlyngheiområdet blir delt. Vannveien fra Vatnalandsvatnet til Lauplandsvågen vil kunne beholdes som funksjonsområde som oppvekstområde og vandringsvei for fisk.
Naturbeitemark blir fragmentert. Oppstykking kan svekke muligheter for rasjonell landbruksdrift - som i denne sammenhengen er viktig for naturmangfoldet i kulturlandskapet.
Omfanget vurderes som stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for det helhetlige kulturlandskapet og andre forekomster blir middels til stor negativ (- -/- - -).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 67
Sammenstilling av verdier, omfang og konsekvenser Forekomst Verdi Omfang Konsekvens
1 Hubro Stor Stort negativt - - - -
2 Hekkeområde for hønsehauk Middels-stor Middels-stort - - negativt 3 Dagleier for hjortevilt nord for Lauplandsvågen Liten- Middels negativt - - middels
4 Hekkeområde for grasender Liten- Lite negativt - middels 5 Helhetlig kulturlandskap inklusive Middels - Stort negativt - - - Vatnalandsvatn m/utløp stor Samlet konsekvens for naturmiljø - -/- - -
Tiltaket utgjør en samlet konsekvens for naturmiljø som er middels til stor negativ.
6.3.4 Naturressurser Tema naturressurser omfatter ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt vannforekomster og mineraler.
Utredningen av dette temaet har vurdert forbruk av dyrket mark, beite og skog, som følge av tiltaket. Det legges vekt på ressursgrunnlaget i utredningen, og ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursene.
Verdi Vurderingskriteriene i håndbok V712 har blitt benyttet for å bedømme verdien av naturressurser i planområdet. Innenfor varslet plangrense er det områder med verdi med tanke på naturressurser innen undertemaene skogbruk, utmarksressurser (beite) og landbruk.
Tabell 2 Bedømming av verdi for jordbruksareal (Statens vegvesen, 2006).
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5)
Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5)
Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig Egnet (3) Godt egnet Svært godt egnet (2) (4) egnet (5)
Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5)
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 68
Tabell 3 Kriterier for å bedømme verdi av naturressurser (Statens vegvesen, 2006).
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Jordbruksområder Jordbruksarealer i Jordbruksarealer i Jordbruksarealer i kategorien kategorien 4-8 poeng kategorien 9-15 poeng 16-20 poeng
Skogbruksområder Skogareal med lav bonitet Større skogareal med Større skogbruksareal med middels bonitet og gode høy bonitet og gode Skogareal med middels driftsforhold driftsforhold bonitet og vanskelig driftsforhold Skogareal med høy bonitet og vanlige driftsforhold
Områder med Utmarksareal med liten Utmarksareal med middels Utmarksareal med stor utmarksressurser produksjon av matfisk og produksjon av matfisk og produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite jaktbart vilt eller middels jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av grunnlag for salg av grunnlag for salg av opplevelser opplevelser opplevelser
Utmarksareal med liten Utmarksareal med middels Utmarksareal med mye beitebruk beitebruk beitebruk
I området er det registrert dyrka mark og beite, skog, ferskvann (Vatnalandsvatnet) og lokaliteter for fiske (låssettingsplasser ytterst i Lauplandsvågen).
1 Jordbruk og beite
Ved Laupland finner man areal med fulldyrka jord og innmarksbeite. Det er relativt små areal som er fulldyrka og enkelte av områdene, som er registrert som innmarksbeite i arealressurskartet til kommunen, er i realiteten hagemarkskog med bjørk.
Områdene vurderes til å ha liten/middels verdi som naturressurs.
Liten Middels Stor
2 Skogbruk
I markslagskartet er det registrert skog med særs høy og høy bonitet i området mellom Laupland og Knarholmen. Denne registreringen stemmer ikke. I realiteten er det primært kystlynghei i dette området.
Områdene vurderes til å ha ingen verdi som naturressurs.
Omfang Kriterier for å bedømme planforslagets omfang for naturressurser er hentet fra håndbok V712 (Statens vegvesen, 2006).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 69
Tabell 4 Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser (Statens vegvesen, 2006).
Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang omfang
Ressurs- Tiltaket vil i stor Tiltaket vil øke Tiltaket vil stort Tiltaket vil Tiltaket vil i stor grunnlaget og grad øke ressursgrunnlagets sett ikke endre redusere grad redusere eller utnyttelsen av ressursgrunnlagets omfang og/eller ressursgrunnlage ressursgrunnlagets ødelegge det omfang og/eller kvalitet ts omfang omfang og/eller ressursgrunnlagets kvalitet og/eller kvalitet kvalitet omfang og/eller kvalitet
Beslag av jordbruksareal har blitt beregnet med utgangspunkt i arealressurskart (AR5) mottatt fra Bokn kommune og grunnervervstegninger (w-tegninger) utarbeidet for dette planforslaget. Arealressurskartet har vært mangelfullt, og har derfor blitt ajourført med data innhentet fra befaring. Arealbeslaget har blitt beregnet i GIS (geografisk informasjonssystem), hvor man har sett på arealbeslaget for permanent og midlertidig situasjon. Midlertidig beslag gjelder områder avsatt til rigg-, anleggs- og massedeponiområder.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 70
Figur 28 Midlertidig arealbeslag av dyrkamark, som følge av tiltak
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 71
Figur 29 Permanent arealbeslag av dyrkamark, som følge av tiltak.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 72
Tabell 5 Permanent og midlertidig arealbeslag av dyrka mark, som følge av tiltak.
Arealressurs Permanent arealbeslag Midlertidig arealbeslag [avrundet [avrundet til nærmeste daa] til nærmeste daa]
Fulldyrka jord 221 63
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite 91 27
1 Jordbruk og beite
Deler av beiteområdene ved Laupland vil gå tapt eller bli fragmenterte som følge av planforslaget. I tillegg vil nesten 22 dekar med fulldyrket jord bli beslaglagt.
Av kriteriene i håndbok V712 vurderes omfanget til middels negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for jordbruk og beite blir liten negativ (-).
2 Skogbruk
Tiltaket vil legge beslag på lite skog med høy eller middels høy bonitet.
Omfanget vurderes som intet.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for skogbruk blir lite (0).
Konsekvens Deltema Verdi Omfang Konsekvens
1. Jordbruk og beite Liten/Middels Middels negativt -
2. Skogbruk Ingen Intet 0
Samlet konsekvens 0/-
Av kriteriene i håndbok V712 vurderes planen til å ha ubetydelig til liten negativ (0/-) konsekvens for tema naturressurser.
1 Justert for funn på befaring. 8585 m² overført fra fulldyrka jord til innmarksbeite.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 73
6.3.5 Kulturminner og kulturmiljø Statens vegvesen utarbeider egen rapport for kulturminner og kulturmiljø. Det vil vises til denne i dette kapitlet.
Rogaland fylkeskommune foretar p.t. kartlegging og arkeologiske undersøkelser av området. Tidligere registreringer og befaring viser midlertid at planen vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. Disse kulturminnene søkes det dispensasjon fra kulturminneloven for å få frigitt.
I planbestemmelsene er det gitt rekkefølgekrav og egne bestemmelser for disse kulturminnene. Potensialet for flere funn er ifølge arkeologene stort. Bestemmelsesområdene er vist i plankart.
Verdi Det er definert til sammen seks kulturmiljø med til dels forskjellig innhold, utstrekning og tidsdybde. Verdikartet sammen med påfølgende tabell viser den kulturhistoriske verdien til hvert enkelt kulturmiljø.
Figur 30 Verdikart, kulturminner- og kulturmiljø (Statens vegvesen, 2014c).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 74
Tabell 6 Oversikt over kulturminner og kulturmiljø ved planområdet samt verdien av disse.
Kulturmiljø Beskrivelse Verdi
Kulturmiljø med stor tidsdybde og stor autentisitet. Forhistoriske og nyere tids KM 1 - Laupland kulturminner beliggende innenfor godt Middels / stor vedlikeholdt kulturlandskap. Stor opplevelsesverdi.
Kulturmiljøet utgjør et autentisk kulturlandskap med stor tidsdybde. Dyrket mark og beiteområder, skilt av KM 2 - Trelhaug Liten / middels steingarder. Steinsatte veiter og jordkjeller. Ingen forhistoriske kulturminner.
En automatisk fredet gravrøys og nyere tids steingarder og bygninger. KM 3 – Vågshaug vest Kulturmiljøet har stor tidsdybde, og er i sin Middels / stor helhet lite preget av moderne inngrep. Stor autentisitet og stor opplevelsesverdi.
Tre automatisk fredete kulturminner: to hustufter og en gravrøys, datert til tidsrommet jernalder/middelalder. Disse er KM 4 – Vågshaug øst Middels / stor representative for epoken og funksjonen, og inngår i en kontekst med stor tidsdybde.
Automatisk fredete kulturminner som er representative for perioden og funksjonen, og inngår i en kontekst med stor KM 5 - Vatnaland Middels tidsdybde. Miljøet er forstyrret av eksisterende E39. Opplevelsesverdien og den pedagogiske verdien er noe redusert.
Gravrøyser, hustufter og bautasteiner, som alle er representative for epoken og funksjonen. Kulturmiljøet har stor KM 6 - Sandvika tidsdybde. Kulturmiljøet er relativt Middels / stor uforstyrret av nyere tids aktivitet og har således stor autentisitet og stor opplevelses- og pedagogisk verdi.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 75
Figur 31 Gravrøys ID 43848 (venstre) og kvernhus(høyre) (Statens vegvesen, 2014c).
Figur 32 Nyere tids kulturspor innenfor kulturmiljø 3: steingard (venstre) og jordkjeller (høyre), (Statens vegvesen, 2014c).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 76
1 KM1 – Laupland
Omfang Innenfor kulturmiljø 1 vil tiltaket medføre store endringer; foruten firefelts vei og tunnelportal, vil det her komme brannstasjon, helikopterlandingsplass, parkeringsplasser og bomstasjon. Som det fremkommer av verdikartet, vil flere av kulturminnene innenfor kulturmiljøet bli berørt av tiltaket. Automatisk fredet nausttuft (ID 53611) og nyregistrerte bosetningsspor er forhistoriske kulturminner som vil bli ødelagt av tiltaket. I tillegg vil den automatisk fredete gravrøysen/-kammeret (ID 43848) bli liggende så tett opp til tiltaket, at det må vurderes om dette kun kan sikres gjennom en utgravning. Ellers vil nyere tids kulturminner, som kvernhus, rydningsrøyser, hustuft og steingarder, bli ødelagt eller sterkt skjemmet.
Konklusjonen er at tiltaket vil ødelegge deler av kulturmiljø 1 og flere av kulturminnene som finnes her. I tillegg vil tiltaket ødelegge deler av kulturmiljøets historiske lesbarhet og bryte den historiske sammenhengen til kulturmiljøet og dets omgivelser.
Omfanget vurderes som stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for KM1 blir stor negativ (- - -).
2 KM2 – Trelhaug
Omfang Kulturmiljøet vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Ny E39 vil passere sør-sørøst for KM 2, men vil grunnet landskapets topografi kun i liten grad være synlig herfra. Den visuelle påvirkningen av tiltaket på kulturmiljøet vil være liten, men likevel negativ for kulturmiljøet.
Omfanget vurderes som intet/lite negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for KM2 blir ubetydelig (0).
3 KM3 - Vågshaug vest
Omfang Som for kulturmiljø 1, vil tiltaket også her medføre store endringer. Ny firefelts E39 vil gå gjennom kulturmiljøet, fra sørvest til nordøst, og påvirke hele den nordlige/nordvestlige delen av miljøet. Den automatisk fredete gravrøysen ID 71989 vil bli liggende helt inntil og like nord for ny E39, og vil slik bli skjemmet av tiltaket, jfr. kulturminneloven § 3, 1. ledd. Det må i dette tilfellet vurderes om gravrøysen bør graves ut og fjernes (se ytterligere diskusjon nedenfor i avsnittet om avbøtende tiltak).
Innenfor kulturmiljøet er det også påvist to automatisk fredete steinalderlokaliteter (ennå ikke lagt inn i Askeladden, og vist som funnsted 1 og 2 på kartet). Den ene av disse vil bli direkte påvirket av
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 77
tiltaket, mens den andre vil bli liggende helt inntil tiltaket, og må således vurderes i forhold til skjemming.
Tiltaket vil også føre til at flere nyere tids kulturminner vil kunne bli ødelagt. Dette gjelder en jordkjeller, en hustuft og mange steingarder, som alle utgjør viktige deler av kulturmiljøet og kulturlandskapet her.
Konklusjonen er at tiltaket vil ødelegge store deler av kulturmiljø 3 og flere av kulturminnene som finnes her. Som en konsekvens av dette, vil kulturmiljøets historiske lesbarhet bli ødelagt og den historiske sammenhengen til kulturmiljøet og dets omgivelser bli brutt.
Omfanget vurderes som stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for KM3 blir stor negativ (- - -).
4 KM4 – Vågshaug øst
Ved gjennomføring av tiltaket, vil dagens trafikk gjennom kulturmiljøet bli sterkt redusert ved at eksisterende E39 i dette området vil bli omgjort til lokalveg.
Omfanget av tiltaket vil derfor bli positivt for kulturmiljøet, men da eksisterende veg fortsatt kommer til å bli liggende her, er graden av positiv endring kun vurdert å være liten.
Omfanget vurderes som lite positivt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for KM4 blir ubetydelig til liten positiv (0/+).
5 KM5 – Vatnaland
Innenfor kulturmiljøet er det fire registrerte kulturminner; to automatisk fredete gravrøyser, ett uavklart røysfelt og en innhegning med uavklart vernestatus. Mye kan tyde på at de to sistnevnte kulturminnene er å oppfatte som spor etter forhistoriske ødegårder, men dette vil kun grundigere undersøkelser på lokalitetene kunne bekrefte eller avkrefte. I denne konsekvensutredningen forholdes det til vernestatusen som er oppgitt i Askeladden.
Tiltaket vil medføre ny E39 på langs gjennom kulturmiljøet, vest for og delvis parallelt med eksisterende E39. Helt nord i kulturmiljøet vil det i tillegg komme ny av- og påkjørsel. To av fire kulturminnelokaliteter vil bli skadet eller ødelagt av tiltaket. På den ene lokaliteten skal det ligge to rundrøyser med diameter ca. 5 meter (Askeladden ID 14160), og på den andre er det et gardfar eller innhegning (Askeladden ID 34297). Som tidligere nevnt, kan begge lokalitetene kanskje oppfattes som ødegårder, dvs. gårder forlatt i løpet av forhistorisk tid en gang. Vernestatus er i Askeladden satt til uavklart for begge lokalitetene.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 78
Den historiske lesbarheten og opplevelsesverdien til kulturmiljøet er allerede forstyrret av eksisterende E39, men vil bli ytterligere forstyrret av ny E39.
Omfang vurderes som middels / stort negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for KM5 blir middels negativ (- -).
6 KM6 - Sandvika
Kulturmiljøet vil bli direkte berørt av planlagt massedeponi ved Knarholmen, men ingen kjente kulturminner vil bli skadet. I konsekvensutredning for Kommuneplan for Bokn 2012 – 2024, arealdelen, ble det påpekt at tiltaket vil ha negativ visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø i dette området, og det konkluderes med at tiltaket vil ha negativ konsekvens for temaet kulturminner og kulturmiljø.
I forhold til det arealet som ble konsekvensutredet i forbindelse med kommuneplanen, er deponiområdet for ny E39 mellom Laupland og Knarholmen noe endret. Inneværende konsekvensutredning må derfor ta hensyn til dette, og ikke kun 0-alternativet, som er den vedtatte kommuneplanen.
Tiltaket vil ikke ødelegge kulturminner, men østgrensen til deponiet vil bli liggende helt inntil bautasteinslokalitet (Askeladden ID 23968), og virke skjemmende på denne. Ellers vil tiltaket medføre at kulturmiljøets historiske lesbarhet blir noe forstyrret, og at dets autentisitet og opplevelsesverdi vil bli forringet.
Omfanget vurderes som lite/middels negativt.
Stort Middels Lite el. Middels Stort positivt positivt intet negativt negativt
Konsekvensen av tiltaket for KM6 blir middels til stor negativ (- -/- - -).
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 79
Samlet konsekvensvurdering Ny E39 fra Laupland til Knarholmen vil ha negativ konsekvens for fire av de seks kulturmiljøene som vil bli berørt av tiltaket, positiv konsekvens for ett av kulturmiljøene og ingen/ubetydelig konsekvens for ett kulturmiljø.
Spesielt vil tiltaket medføre negativ konsekvens for kulturmiljø 1 og 3, der dette vil komme i direkte konflikt med flere automatisk fredete kulturminner.
Delområde Verdi Omfang Konsekvens
1. KM1 - Laupland Middels/stor Stort negativt - - -
Intet / lite 2. KM2 - Trelhaug Liten/middels negativt 0
3. KM3 - Vågshaug vest Middels/stor Stort negativt - - -
4. KM4 – Vågshaug øst Middels/stor Lite positiv 0/+
Middels / stort 5. KM5 – Vatnaland Middels negativt - -
Lite / middels 6. KM6 - Sandvika Middels/stor negativt -/- -
Samlet konsekvensvurdering - -/- - -
Tiltaket utgjør samlet en middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) for kulturminner og kulturmiljø.
6.4 Andre konsekvenser – anleggsperioden Det vil bli en lang og omfattende anleggsperiode, som kan få negativ konsekvens på trafikkavvikling, samt økt støv- og støyproblematikk. Disse forholdene er omtalt i ROS-analysen og under tema nærmiljø og friluftsliv.
Massehåndtering på deponiområde ved Knarholmen vil få en negativ konsekvens for landskapsbilde. Det er laget en egen utredning for tema landskapsbilde, som også tar for seg anleggsperioden.
Anleggsveg fra tunnelpåhugg til Arsvågen Denne anleggsvegen skal brukes til å frakte ut masser fra tunnelen, dersom disse skal fylles ut i Arsvågen og ikke kjøres til Knarholmen. Omfanget er uvisst, men vegen vil få betydelige konsekvenser spesielt med tanke på Dybing gård og nærføring til denne.
6.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for dagsonen og en for tunnelen for denne reguleringsplanen, som følger vedlagt. I dette kapitlet er det tatt inn sammendrag fra ROS-analysene.
Etter Plan- og bygningsloven § 4-3 skal det ved utarbeidelse av planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planområdet.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 80
6.5.1 ROS-analyse for dagsonen ROS-analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet" (DSB, 2011). Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. Analysen omfatter både anleggs- og driftsfasen.
Uønskede hendelser har i den analysen blitt identifisert ved hjelp av sjekkliste, som benyttet i det gamle planforslaget for dagsonen i Bokn kommune, "E39 Rogfast. ROS-analyse, dagsoner", SINTEF (2012). Sjekklisten ble gjennomgått i et møte hvor personer fra Statens vegvesen, Bokn kommune og COWI AS deltok.
I Tabell 7 og Tabell 8 er det gjengitt en sammenstilling av risikoanalysen, hvor identifiserte hendelser har blitt identifisert, vurdert og plassert i risikomatrise. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko, og tiltak på iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko bør vurderes nærmere mht. mulige tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Tallene i risikomatrisen tilsvarer nummerering fra sjekklisten, som representerer mulige uønskede hendelser.
Driftsfasen Risikoanalysen viser følgende for driftsfasen:
› Høy risiko (rødt): 2 hendelser › Hendelse 13: Fornminner (automatisk fredede kulturminner) › Hendelse 14: Kulturminner/-miljø › Middels risiko (gult): 11 hendelser › Hendelse 10: Sårbar fauna – fisk, hjortevilt og fugl › Hendelse 12: Vassdragsområde › Hendelse 19: Kraftforsyning › Hendelse 37: Fare for akutt forurensing › Hendelse 39: Støv og støy fra trafikk › Hendelse 40: Støv og støy fra andre kilder › Hendelse 43: Ulykke med farlig gods › Hendelse 44: Begrenset tilgjengelighet grunnet vær/føreforhold eller ulykker › Hendelse 45: Ulykke i av- og påkjørsler › Hendelse 46: Ulykker med gående og syklende › Hendelse 53: Beitedyr ut i veg › Lav risiko (grønt): 8 hendelser
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 81
Tabell 7 Risikomatrise med uønskede hendelser i driftsfasen.
Konsekvens
Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget 13, 14 sannsynlig Sannsynlig 10, 12, 39, 40 19 Mindre 41 37, 44, 45 sannsynlig Lite sannsynlig 15, 25 2, 16 1, 7, 8, 11 46, 53 43
Lav risiko Middels risiko Høy risiko
Anleggsfasen Risikoanalysen viser følgende for anleggsfasen: › Høy risiko (rødt): 0 hendelse › Middels risiko (gult): 9 hendelser › Hendelse 9: Sårbar flora › Hendelse 10: Sårbar fauna – fisk, hjortevilt og fugl › Hendelse 19: Kraftforsyning › Hendelse 20: Vannforsyning › Hendelse 37: Fare for akutt forurensing › Hendelse 39: Støv og støy fra trafikk › Hendelse 47: Ulykke ved anleggsgjennomføring › Hendelse 51: Oppbevaring av eksplosiver › Hendelse 52: Bruk av eksplosiver › Lav risiko (grønt): 2 hendelser
Tabell 8 Risikomatrise med uønskede hendelser i anleggsfasen.
Konsekvens
Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget
sannsynlig Sannsynlig 9, 10, 39 19 Mindre 41 20, 37 47, 51, 52 sannsynlig Lite sannsynlig 11
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 82
Oppsummering av de viktigste hendelsene knyttet til ROS-analysen
I driftsfasen er det høyest risiko for at tiltak i planen vil berøre fredete kulturmiljøer og – minner. Kulturminner som tiltaket kommer direkte i konflikt med, må undersøkes og kartlegges, for deretter søkes frigitt av kulturminnemyndighetene.
E39 planlegges etter gjeldene krav, og vil være en forbedring av vegstandarden i forhold til eksisterende situasjon. Dette vil føre til at sannsynligheten for ulykker vil reduseres. Likevel vil det være risiko forbundet med trafikk. Flere mulige uønskede hendelser kan oppstå som følge av kjøretøyfeil eller menneskelige feil. Fart er avgjørende for alvorlighetsgraden av skade ved ulykker. Avbøtende tiltak kan være midtdeler, god belysning og skilting.
Det knyttes også risiko til anleggsgjennomføringen, der spesielt sprengningsulykker og trafikkuhell mellom anleggstrafikk og vanlig trafikk har høyest risiko. Kryssområde ved Arsvågen og Knarholmen er områder hvor det kan oppstå utfordringer med tanke på trafikkavvikling i anleggsfasen.
Utarbeiding av fase- og varslingsplaner i gjennomføringsfasen er viktig for å redusere risikoen for uønskede hendelser i anleggsfasen.
6.5.2 ROS-analyse for tunnel Det er utarbeidet egen ROS-analyse for tunnelen. Det vises til denne.
6.6 Grunnerverv Det vil bli nødvendig å innløse ett bolighus for å realisere reguleringsplanen. Dette er beliggende så nært tunnelportalen at det er teknisk umulig å bevare det gjennom anleggsperioden. Det er også behov for innløsning av arealer, både midlertidige (bl.a. anleggs- og riggområder) og permanente (veganlegg, skråningsutslag m.m.).
Reguleringsplanen vil medføre et permanent arealbeslag på ca. 150 daa. Av dette er ca. 128 daa utmark og 22 daa dyrket mark samt en boligeiendom på 1,4 daa. I tillegg vil ca. 356 daa måtte beslaglegges midlertidig.
6.7 Lokal og regional utvikling Virkningene av Rogfast for den lokale og regionale utviklingene er konsekvensutredet i kommunedelplanen for Rogfast (Statens vegvesen, 2010). Fra kommunedelplanen kan man trekke frem følgende:
"St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken trekker det fram som et generelt samfunnsmål å utvikle robuste arbeids-, bo- og serviceregioner (ABSregioner) og å opprettholde bosettingen i hele landet. På Vestlandet står behovet for utvikling langs aksen Stavanger-Haugalandet-Sunnhordland- Bergen sentralt i forhold til denne målsettingen.
Ved at reisetiden mellom Haugesund og Stavanger reduseres fra dagens 1 time og 45 minutter til rundt 1 time (T-forbindelsen + Rogfast), samtidig som man får en døgnåpen forbindelse, medfører dette at mye av Haugalandet og Nord-Jæren vil bli et felles bolig- og arbeidsmarked.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 83
Rogfast vil gi reduksjon i reisetid for de fleste som krysser Boknafjorden. Det meste av trafikken passerer både Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn. Denne trafikken vil spare i gjennomsnitt nesten 39 minutter hver veg (består av redusert kjøretid, bortfall av gjennomsnittlig ventetid på kai, og bortfall av tid for ombord- og ilandkjøring fra ferje).
Døgnåpen veg vil ha store positive konsekvenser for de store eksportrettede bedriftene som ligger på Sørvestlandet. For oppdrettsnæring og andre som krever rask transport av ferskvarer, vil det ha stor betydning å nå de store markedene i Europa raskere.
Fergefri forbindelse kan medføre større etterspørsel etter boliger, spesielt når bompengeperioden går mot slutten. Med sine ca 850 innbyggere (SSB, 2014), kan Bokn kommune hvis man ønsker og tilrettelegger for dette, få stor prosentvis befolkningsvekst etter byggingen av Rogfast. En befolkningsvekst i kommunen kan få følger for både sosial- og teknisk infrastruktur."
E39 Rogfast inngår også i kommuneplanen for Bokn. I likhet med kommunedelplanen for Rogfast peker også kommuneplanen på, at Rogfast vil forsterke Bokn kommunes potensial til å tiltrekke seg bedrifter, og vil således være en av de viktigste driverne for næringsutviklingen i kommunen.
Traséalternativet i planforslaget inngår ikke i kommuneplanen eller kommunedelplanen. Konsekvensene for den lokale og regionale utviklingen vil i hovedsak bli den samme, som utredet i kommunedelplanen, da det er effekten av kortere reisetid og døgnåpen vegforbindelse som er av vesentlig betydning for dette temaet. Tunnelportal på Laupland kontra Arsvågen, endrer ikke disse forholdene i betydelig grad. Ved endret trase kan man se nye muligheter for utvikling av arealer på østsiden/sørsiden av dagens E39 mellom Knarholmen og Arsvågen. Ny sammenhengende lokalveg fra Arsvågen til Knarholmen gir mulighet for nye avkjørsler og kryss. Dette kan gi bedre muligheter for å utvikle området ved Knarholmen.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 84
7 Konsekvenser og avbøtende tiltak
Matrisen nedenfor oppsummerer noen av konsekvensene og avbøtende tiltak for hvert utredningstema omtalt i kap. 6.
Tema Konsekvenser Avbøtende tiltak
Landskapsbilde Høye fjellskjæringer Ved høye fjellskjæringer er det aktuelt å avrunde toppene for å få bedre overganger til eksisterende terreng. Dette må tas med i byggeplan.
Store fyllinger Se til at overgangen mot terreng blir naturlig og at det sørges for naturlig revegetering. Dette legges det til rette for i bestemmelsene.
Utstyr og elementer Utstyr og elementer bør tones ned i utforming og fargebruk og plasseres slik at de underordner seg landskapet best mulig. De bør ha en enhetlig og gjennomgående material- og fargebruk på hele strekningen. Dette må tas med i byggeplan.
Nærmiljø og friluftsliv Barrierevirkning som følge av Bakkeplanering ved Vågshaug vil vegtiltak ved Vågshaug. redusere barrierevirkning. (Dette er tatt med i planen)
Vegen blir en barriere som Det er planlagt en ca. 30 meter bryter sammenhengende lang bro over bekken. Dette vil gi friluftsområde mellom Søre plass til etablering av sti ved siden Vatnalandsvatnet og av bekken. Stien bør etableres fra Lauplandsvågen bygdemuseet under brua og videre frem til Lauplandsvågen. Dette bør Redusert tilgjengelighet til tas med i byggeplan. friluftsområde og bygdemuseet, som følge av vegtiltaket.
Naturmiljø Artsforekomster – hubro Avbøtende tiltak i anleggsperiode avhengig av hvor fuglen hekker når anleggsarbeidene foregår. Ikke tilrettelegge for rast/opphold nær hekkeområdet og ikke foreta
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 85
sprengningsarbeider nær reir i rugeperioden (mars-mai).
Anleggsarbeid – Håndtering/rensing av overvannshåndtering anleggsvann før utslipp til vassdrag. (YM-plan)
Fremmede arter Aller viktigst er å hindre spredning av organismer under anleggsarbeidet gjennom å kontrollere
Vegetasjonshåndtering Massehåndtering. Unngå flytting av jord fra ett område til et annet. Enten må jord legges tilbake, eller lagres i deponi. Innkjøp av planter
Flytting av vann
Åpning av korridorer
Rense utstyret ved forflytning til annet område Tilrettelegging for stedegenvegetasjon på sidearealer. Mattilsynet lokalt må kontaktes Planteskadegjørere med hensyn til eventuelle planteskadegjørere
Hydrologi og håndtering av Dersom framføring av vegen fører myr til risiko for drenering av myr bør mottiltak vurderes, f.eks. ved tetting med leire. (YM-plan)
Vannmiljø Hensynet til vannmiljø må vurderes spesielt i byggeplanfase og miljøoppfølgingsplan (YM- plan) med vekt på overvannshåndtering og inngrep i og nær vannforekomster. Der vegen krysser vassdrag skal det reetableres stedegen kantvegetasjon. Bredde på kantvegetasjon, valg av jordmasser
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 86
og plantesammensetning skal beskrives i YM plan. YM plan skal også inneholde plan for oppfølging av vannmiljø inkludert kantvegetasjon.
Naturressurser Negativ konsekvens for Bakkeplanering ved Vågshaug vil jordbruk og beite. Beslag og redusere forbruk av jordbruks- fragmentering av /beiteareal. (Dette er gjennomført i jordbruksareal og planen) beiteområder.
Kulturminner og kulturmiljø Alle de berørte kulturminnene Ulike landskapspleietiltak: Tilpassing av terrenginngrepene slik at grad av skjemming reduseres mest mulig. Dette vil være aktuelt for alle de berørte kulturmiljøene.
Dokumentasjon, demontering, flytting: Dette er å oppfatte som en nødløsning for delvis å kunne ivareta kulturminnenes kunnskapsverdi, og regnes ikke som ekte avbøtende tiltak, ettersom kulturminner blir ødelagt eller forringet. Dette er relevant for alle kulturminner som vil komme i direkte konflikt med tiltaket, enten gjennom utgravning (forhistoriske kulturminner) eller flytting (nyere tids kulturminner).
Merking av kulturminner i anleggsperioden: Tiltaket vil medføre flere typer terrenginngrep i områder der det er kjent både forhistoriske og nyere tids kulturminner. For å unngå skade på de kulturminnene som skal bevares, vil det være viktig å merke disse i anleggsperioden.
Anleggsperioden Lang og omfattende Forhold omtalt i ROS-analyse og anleggsperiode. Kan få negativ under tema nærmiljø og friluftsliv konsekvens på trafikkavvikling, samt økt støv-
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 87
og støyproblematikk.
Massehåndtering på Egen utredning under tema lagringsområde vil få en landskapsbilde negativ konsekvens for landskapsbilde.
Risiko og sårbarhet ROS-analysen har identifisert Avbøtende tiltak og kommentarer 21 uønskede hendelser i er vist i ROS-analysen driftsfasen og 11 hendelser i anleggsfasen.
Lokal og regional utvikling Stor positiv konsekvens grunnet kortere reisetid og døgnåpen vegforbindelse.
Forslag til avbøtende tiltak på Konsekvenser av utfylling i Kråga sjø/etablering av kai må utredes i byggeplanfasen, og ellers følge forhold nevnt i ytre miljø-plan. Tiltaket må søkes iht. forurensningsforskriften. Etablering av ventilasjonssjakt og tårn bør gjøres så skånsomt som mulig for å unngå konflikt med fugleliv. Hoveddelen av anleggsarbeidet bør legges utenom hekketiden. Dette vil imidlertid gi store utfordringer for etablering fordi området er svært værutsatt. For øvrig legges det opp til at masse fra ventilasjonssjakten føres ned i tunnelen, slik at behovet for massetransport ut fra Kråga vurderes å være svært lite.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 88
8 Referanser
Forskrift om konsekvensutredning (2009). Forskrift om konsekvensutredninger. Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-26-855.
Meld. St. 26 (2012 – 2013). Nasjonaltransportplan 2014 – 2023. Stortingsmelding.
Sintef (2012). E39 Rogfast. ROS-analyse, dagsoner.
Statens vegvesen (2010). Håndbok N500. Vegtunneler.
Statens vegvesen (2013a). Handlingsprogram 2014 – 2017 (2023). Oppfølging av Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023.
Statens vegvesen (2013b). Håndbok N100. Veg- og gateutforming.
Statens vegvesen (2014a). E39 Rogfast. Planprogram reguleringsplan Laupland – Knarholmen, inkludert Arsvågen.
Statens vegvesen (2014b). E39 Rogfast. Forprosjekt/silingsrapport. Vedlegg til planprogram.
Statens vegvesen (2014c). Håndbok V712. Konsekvensanalyser.
Tunnelsikkerhetsforskriften (2007). Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler.
E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 89
9 Vedlegg
A1 - Plankart A2 - Planbestemmelser A3 - Tegningshefte teknisk plan A4 - Temarapport landskapsbilde A5 - Temarapport nærmiljø og friluftsliv A6 - Temarapport naturmiljø A7 - Temarapport kulturmiljø A8 - Risiko- og sårbarhetsanalyse for tunnel A9 – Risiko- og sårbarhetsanalyse for veg i dagen A10 - Notat støy A11 - Notat luftforurensning
B1 – Merknadshefte med sammendrag av merknader og kommentarer
Statens vegvesen Region vest Prosjektavdelingen
Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen