HØRINGSUTKAST

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland

RIKSANTIKVAREN 2020 FORORD 3 HØRINGSUTKAST

Innhold

Innhold 3

Forord 5

Del 1 6 Rogaland – landskap og kulturhistorie 7

Del 2 14 Omtale av de enkelte landskapene 14

1. Suldalsvassdraget og Suldalsheiene 15 2. Avaldsnes 20 3. Utsira 24 4. Sjernarøyene 28 5. Hognalandsbassenget 32 6. Viglesdalen 36 7. Rennesøy og Mastrafjorden 40 8. Lysefjorden 44 9. Vestlig del av Kvitsøy 48 10. Randabergkysten 52 11. Hafrsfjorden 56 12. Jærkysten 60 13. Ørsdalen – Kvitlen 64 14. Hadland – Sæland – Undheim 68 15. Storrsheia 72 16. Høg-Jæren 76 17. Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord 80

Versjon I 2020 Riksantikvaren 2020

Stikkord / kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, KULA-områder Rogaland, landskap, kulturmiljø

Riksantikvaren Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo Besøksadresse / Dronningens gate 13 Tlf. / 22 94 04 00 Faks / 22 94 04 04 E-post / [email protected] www.riksantikvaren.no

Design: fetetyper.no Layout: 07 Media – 07.no

Forsidefoto: Hå gamle prestegård med strandgravfeltet til høyre. Bak i bildet skimtes Obrestad fyr. Foto: Lars Sørgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune FORORD 5 HØRINGSUTKAST

Forord

Landskapet er som en levende historiebok. Det forteller om liv og virk­ somhet i Norge slik det en gang var, om endringer gjennom tidene, og om hvordan det er i dag. Sporene etter mennesker finnes overalt i land­ skapet – i det åpne jordbrukslandskapet, i skog og mark, på fjellet og i byer og tettsteder. Landskapet har alltid vært i endring, men tempoet og omfanget av endringene i vår tid øker i en slik grad at viktige verdier og ressurser står i fare for å gå tapt. Utfordringen er å forvalte landskap på en måte som både bevarer, sikrer en hensiktsmessig bruk og videreutvikler det i et langsiktig perspektiv. For å bidra til å ivareta nasjonalt viktige landskap utarbeider derfor Riksantikvaren et landsomfattende register: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Dette er et oppdrag fra Klima- og miljø­ departementet og blir gjennomført i nært samarbeid med regional ­kulturminneforvaltning og med involvering av kommunene. Kultur­ minneforvaltningen signaliserer med KULA-registeret tydelig hvilke landskap som har nasjonale interesser, og ønsker med dette å bidra til en mer forutsigbar arealplanlegging. Kommunen er gjennom sin arealplanlegging den viktigste forvalteren av landskap. For å sikre at de kulturhistoriske verdiene i landskapet ­ivaretas på en best mulig måte i planlegging og forvaltning, er samarbeid mellom kommunene og regional kulturminneforvaltning viktig. Høringsutkastet blir sendt til kommuner, regionale og statlige myndig­ heter og til organisasjoner på fylkesnivå. Det sendes ut med et hørings­ brev som gjør nærmere rede for rammene for arbeidet og hvordan vi ønsker at registeret skal bli brukt som et verktøy for god landskaps­ forvaltning. Utkastet omfatter 17 landskap i Rogaland som Riksantikvaren foreslår skal inngå i KULA-registeret. På grunnlag av høringen vil vi bearbeide det til en endelig rapport. Teksten starter med en innledning om landskap og kulturhistorie i Rogaland. Dette gir en bakgrunn for omtalen av de enkelte landskapene og setter dem inn i en regional sammenheng. Deretter presenteres hvert område med kart og beskrivelse, landskapskarakter og begrunnelse for hvorfor dette landskapet har nasjonal interesse. Omtale av områdets sår­ barhet og råd om forvaltning gis til slutt. Dokumentet er utarbeidet av Riksantikvaren med utgangspunkt i et utkast skrevet av Rogaland fylkeskommune. Høringsutkastet er tilgjengelig på Riksantikvarens nettside www.ra.no.

Leidulf Mydland seksjonssjef

Dyrskog ved Ørsdalsvatnet. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune Del 1 7 HØRINGSUTKAST

Del 1 Rogaland – landskap og kulturhistorie

Rogaland – Landskap og kulturhistorie 5 LANDSKAPET og sine mange sand- og rullesteinstrender, med få Sørvest i Norge ligger Rogaland med kyststrekning, gode, naturlige havner. Høg-Jæren med småknausete brede fjorder og smale fjordarmer, og med daler, ­hei- heilandskap, ligger ovenfor og øst for det flate Jæren. og fjelltrakter mot øst. Fylket har varierte og sær­ Den brede Boknafjorden danner et geografisk skille prega landskap, og mangfoldet blir særlig tydelig mellom Jæren og Dalane i sør, og Ryfylke og Hauga­ fordi de ulike landskapene ligger tett på hverandre. landet i nord. Kyst- og øylandskapet her, med fjor­ De store variasjonene i landskap setter premissene dene, dal- og heilandskapet og fjellstrøkene innafor, for variasjoner i landbruksdrift, ressursutnyttelse og utgjør Ryfylke. Området har stor variasjon i landskap, levemåter. Rogaland blir gjerne delt inn i fire regio­ fra et åpent og frodig øylandskap til trange fjorder ner: Dalane, Jæren, Ryfylke og Haugalandet. som skjærer seg inn i fjellområdene Dalane i sør er kjennetegnet av et kupert landskap, I nordvest, på Haugalandet, møtes hav, øyer og med karrige knauser og småfjell langs en værhard fastland. Dette området er skåret opp av en rekke kystlinje. Deler av denne regionen preges av dyp­ nord-sørgående fjorder. Helt mot vest, ligger den bergarten anortositt som gir et nakent og særprega langstrakte Karmøya som danner en beskyttende «månelandskap», med begrensa jordbruksareal rygg mot storhavet utenfor. i sprekkedalene. Den lange kystlinja har alltid vært innfallsport fra Ved Ogna sør på Jæren skifter landskapet fullsten­ verden utenfor. Skipsleia gjennom Karmsundet er en dig karakter til det flate og åpne landskapet som del av leia som i historiske kilder kalles for «Nord­ kjenne­tegner Jæren. Låg-Jæren er Norges største lav­ vegen», eller «leia mot nord», og kan ha gitt navn til landsslette, med tykke, steinrike morenemasser, som Norge. Etter år 900 gikk hele området, både nord og gir særlig gode forhold for jordbruk. Jæren skiller seg sør for Boknafjorden, under navnet «Rygjafylket» og også fra resten av fylket med sin lange rette kystlinje i løpet av 1000-tallet etableres Rygjafylket som en

Naust ved Lundarvågen på Kyrkjøy i Boknafjorden. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune 8 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 1 9 HØRINGSUTKAST

egen administrasjonsenhet. Rogaland strakte seg da UTNYTTELSE AV UTMARKSRESSURSENE fra Åna Sira i sør til Ryvarden i nord og hadde i all I Rogaland er det små avstander mellom sjø, gård og hovedsak den geografiske avgrensingen vi kjenner fjell, og dette har lagt grunnlaget for en intensiv i dag. utnyttelse av ressursene i de ulike landskapsområ­ dene. Støling har vært utbredt i hei- og fjellområdene DE FØRSTE MENNESKENE som var viktige til beite og til utmarksslått, med tufter Kyststrekningen fra Lista til Jæren ble isfri for om lag etter høyløer og stakketufter som synlige spor. Date­ 15 000 år siden, og de første sporene etter mennes­ ringer fra flere stølsområder vitner om bruk allerede ker i Rogaland er om lag 11 000 år gamle. Havet sto i jernalderen. Slåtteseterbruket har vært domine­ høyere og langs kysten var det et mylder av store og rende. Det vil si at det å sanke fôr til dyra har vært små øyer, holmer og skjær. De fleste boplassene fra viktigere enn å foredle melka på stølene. Torvskjæring eldre steinalder (9300-4000 f.Kr.) finner vi langs da­ti­ har vært viktig til brensel, spesielt på det trefattige dens strandlinje, noe som vitner om de marine res­ Jæren. sursenes betydning og om ferdsel på havet. Vi finner Fjellressursene var mange steder sentrale i gårde­ steinalderboplasser mange steder langs kysten, men nes økonomi og sporene etter jakt og fangst er også i høgfjellet. Skogen spredte seg etter hvert over mange. Pelsverk og huder var varer i byttenettverk hele fylket, stedvis må det ha vært tett urskog. Res­ over fjellet mot øst, og over havet mot sør og vest. sursgrunnlaget for jegerne og sankerne må ha vært «Skinnvegene» mellom Rogaland og Setesdalen hadde stort, både i sjøen og på land. De godt bevarte boset­ sitt utløp innerst i fjordene, for videre transport sjø­ ningslagene i Vistehola i Randaberg, som var i bruk vegen, og vegen over Ryfylkefjellene var viktig for gjennom 7000 år, vitner blant annet om dette. utskipingen av jern fra Setesdal i yngre jernalder.

FREMVEKSTEN AV JORDBRUKSSAMFUNNET UTVIKLING AV HØVDINGMAKT OG RIKSDANNELSE Nær kontakt med kontinentet, og gode forhold for De rike naturforholdene og kontroll over viktige kom­ jordbruk, må ha vært medvirkende til at vi ser tidlige munikasjonsårer la et solid økonomisk grunnlag for spor etter husdyr og jordbruk på Jæren. Allerede ved oppbygging av makt i jordbrukssamfunnet. Monu­ overgangen til yngre steinalder, om lag 4000 f.Kr., mentale gravminner fra bronsealderen (1800 f.Kr.- Klosteret på Utstein med Fjøløy bak i bildet. Foto: Lars Sørgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune skjer en tydelig avskoging av landskapet for å skaffe 500 f.Kr.), i form av jorddekte hauger, er fremdeles beite til dyra. I denne første fasen, har livsgrunnlaget fremtredende i landskapet blant annet på morene­ vært en blanding av jakt, fangst, fiske og jordbruk, og ryggene på Jæren, og ved Karmsundet. Andre steder, det var ikke før mot slutten av yngre steinalder som på øyene og i fjordene innover i Ryfylke, finner mengden tufter knyttes til framveksten av sterke FOLKEVEKST OG BYDANNELSE (2300-1800 f.Kr) at mange i Rogaland var blitt bønder du dem helst som mektige steinrøyser, ofte plassert ­høvdingedømmer og sentralisering av makt og I HØYMIDDELALDEREN, ETTERFULGT AV KRISE for godt. Rydding og brenning av marker til jordbruk på godt synlige steder på nes og ved sund. ressurser.­ Rogaland opplevde, som resten av landet, en sterk førte til at kystlyngheiene ble skapt. Lyng- og gras­ Store og rike graver fra jernalderen finnes også Rogaland var strategisk viktig i vikingtiden, og sen­ vekst i bosetning og folketall på 11- og 1200-tallet, heiene langs Jærkysten var godt utviklet allerede ved både på Jæren og på Karmøy. Strandgravfeltene er tralt i prosessen som ledet fram mot rikssamlingen. med gryende bydannelse. Byen Stavanger oppstod overgangen til bronsealderen (1800 f.Kr.). spesielle for Jærkysten. På den førti kilometer lange Harald Hårfagres kongsgårder på Avaldsnes og på i første halvdel av 1100-tallet da bispesetet ble opp­ Hustyper, bosetningsmønster og gravskikk vitner strekningen fra Sele i nord til Kvasseheim i sør er det Utstein på Mosterøy, vitner om dette. Nord-Jæren var rettet og Domkirken oppført. I løpet av siste halvdel om nær kontakt med hele Skandinavia. Arkeologiske kjent mer enn seks hundre gravanlegg, fordelt på også et av de viktigste utgangspunktene for viking­ av 1100-tallet ble Stavanger også et administrativt undersøkelser har gitt kunnskap om stolpebygde større eller mindre felt. ferder vestover. Den omfattende kontakten med knutepunkt for kongedømmet. langhus fra siste del av steinalderen (4000 f.Kr.), og De store nausttuftene fra jernalder og middelalder omverdenen førte med seg nye impulser, blant dem Stavanger er den eneste middelalderbyen i Roga­ fra bronsealderen (1800-500 f.Kr) og jernalderen kan også si noe om maktforholdene. Rogaland har kristendommen. Steinkors ble reist flere steder, lenge land, men den ble aldri særlig stor. Derimot økte (500 f.Kr.-1030 e.Kr.) finnes de i store deler av fylket. flest registrerte forhistoriske nausttufter i landet, før slaget på Stiklestad (1030 e.Kr.). Korsene er ­folketallet kraftig innover bygdene. I tidlig middel­ På Fossanmoen, ved inngangen til Lysefjorden, er det med en hovedvekt på Nord-Jæren. Ringforma tun­ ­synlige spor i landskapet etter den tidlige kristings­ alder ble ødegårder fra jernalderen tatt i bruk igjen, funnet spor etter en hel landsby fra bronse- og jern­ anlegg kjennes kun fra Norge og i et lite antall, men prosessen. og nyrydding av gårder i til dels marginale områder, alder. Bergkunsten fra bronsealderen vitner også om i Rogaland er det mange. Det finnes også mange Middelalderkirkene gir også et bilde av den skjøt fart. Seinmiddelalderens krise med avfolking, sterke kontakter mot jordbrukssamfunnene på konti­ bygde­borger. Dette ses gjerne i sammenheng med ­religiøse tradisjonen i Rogaland. Opprettelsen av ødegårder og ødebygder førte til flytting fra små og nentet. Ett av landets største helleristningsfelt ligger den økonomiske og politiske utviklingen i eldre jern­ bispesetet i Stavanger i 1125, og oppføring av Dom­ marginale gårder til ledige gårder i mer sentrale strøk på Austre Åmøy utenfor Stavanger. alder med framvekst av maktsentre, og behov for for­ kirken, markerer innledningen til byggingen av de 19 i fylket. Mange gårder ble lagt øde etter befolkningsned­ svar av høvdingedømmer. steinkirkene fra middelalderen. De fleste ble reist gangen mot slutten av 500-årene e.Kr. Ettersom tuf­ Konsentrasjoner av fjæremannstufter særlig på i perioden 1150 til 1250, hovedsakelig i tilknytning til OPPGANGSTIDER, TØMMER OG EKSPORT ter, steingarder, fegater, graver og rydningsrøyser øyene ytterst i Boknafjorden, vitner om godt organi­ storgårder, og vitner om det nære samarbeidet mel­ Etter kriseårene i seinmiddelalderen, fikk folketallet i stor grad var bygget opp av stein, har ødegårdene sert fiske tidlig. Tuftene tolkes som oppholdssteder lom kongedømme, adel og kirke. Ti av steinkirkene i Rogaland et nytt oppsving utpå 1500-tallet. Fram­ etterlatt synlige spor i beiteområder og utmark som for tilreisende til sesongfiske langs kysten. Historiske står fortsatt. gangen falt sammen med en allmenn økonomisk vekst viser den forhistoriske gårdens inndeling og organi­ kilder tilsier at det ble fisket sild langs norskekysten i Nord-Europa. Denne var særlig knyttet til de to sering. i stor skala alt i vikingtid, og kanskje kan den store vareslagene fisk og trelast. 10 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 1 11 HØRINGSUTKAST

hele kysten, og gjorde det mulig for folk å klare seg på merbygde, er naustene i ytre strøk, som på Rennesøy små bruk, for eksempel langs den karrige kyststripen og Finnøy, ofte bygd med stein i veggene. Flere steder i Dalane. Jæren skilter seg ut med sine særlig gode på Haugalandet og i Ryfylke er naturheller vanligere forhold for jordbruk og kornproduksjon. Kornproduk­ som taktekking, og uttrykk for lokal variasjon i bygge­ sjon var også viktig på Karmøy, mens i de indre strø­ skikk og materialtilgang. kene i Ryfylke, og i dal- og heiområdene sørøst Det religiøse liv har tradisjonelt vært en viktig del i Rogaland, var husdyrhold og heiebeitene viktigere. av livet i Rogaland. Haugianere og andre lavkirkelige Ressursene i fjellområdene var også supplement til bevegelser sto sterkt. På slutten av 1800-tallet, og på husholdningen, men også viktige som byttevarer. begynnelsen av 1900-tallet, begynte arbeidet med å Skogsdrift var en attåtnæring mange steder. Ulikt bygge bedehus i stort antall, hvor mange fremdeles er naturgrunnlag førte til spesialisering og produksjons­ i bruk eller er bevart som en viktig del av Rogalands tilpasning, og overskuddet dannet grunnlag for vare­ religiøse historie. bytte og salg. Byggeskikken på gårdene og i bygdene i Rogaland FISKE, EKSPORT OG TIDLIG INDUSTRI føyer seg inn i en større vestlandsk tradisjon. Som Utover 17- og 1800-tallet var ikke fiske lenger bare bolighus var midtgangshuset utbredt. Denne hus­ viktig som attåtnæring, men gav arbeid og inntekt og typen er bygget opp av to laftekasser, med et skot førte til økt handel og sjøfart. Med vårsildfisket ved imellom. Driftsbygninger som løer, uthus og naust var Skudenes på 1700-tallet, og de årvisse sildefore­ ofte grindbygde. Grindbygget var vanlig på hele Vest­ komstene rundt Boknafjorden fra begynnelsen av landet og viser til en mer enn 3500 år sammenheng­ 1800-tallet, utviklet sildefisket seg for alvor til ende bygningstradisjon. I Rogaland finnes også eksportnæring. Senere kom brislingen. Mange gikk bygningstyper og trekk som er karakteristiske for de over til å bli yrkesfiskere, og veksten gav grunnlag for ulike regionene, som Jærhuset, som er særlig tilpassa nye yrkesgrupper og ny byvekst. Fra 1880 hadde over landskap og klima på Jæren. Mens naustene mange halvparten av Rogalendingene levebrødet sitt fra steder langs Suldalsvatnet og i Hylsfjorden er tøm­ andre næringer enn jordbruk. Fiske, med herme­ Litunet ved Hylsfjorden. Foto: Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Etter hundreårene med avfolking på bygdene, sto Eigersund og Sogndalstrand vokste og ble ladesteder, skogen på 1500-tallet tett langs fjordene i Ryfylke og og konkurrerte med Stavanger i handel og skipsfart. langs vannene og elvene i indre del av Dalane. Den Mindre strandsteder som Kopervik og Skudeneshavn nye oppfinnelsen oppgangssagen, førte til stor skogs­ på Karmøy hadde også sentrumsfunksjoner og var drift i disse områdene, og sagene lå tett i nærmest viktige for fiske og seilas langs kysten. hver elv og bekk. Skogsdriften førte til snauhogst Folkeøkningen fram mot midten av 1700-tallet førte i midtre- og indre deler av Ryfylke. Særlig hollandske til en økende sosial differensiering, deriblant nye og skotske skip besøkte de små havnene der bøndene grupper i bondesamfunnet. Husmenn og strand­ og ­borgerne hadde trelasten liggende og perioden sittere leide gjerne et stykke jord på gården, eller en blir derfor ofte kalt «Skottetiden» i Ryfylke. Dagens tomt ved sjøen. Disse gruppene ble viktige for etable­ ­kystskog bærer den dag i dag preg av storhogsten på ringen av strandstedene, der de kunne drive med 16- og 1700-tallet. Selv om få oppgangssager er ulike håndverk, lokal handel og fraktevirksomhet. bevart, finner man enkelte steder spor etter disse. Brukene på Vestlandet var relativt små, og behovet Gjennom tømmereksporten inngikk deler av Roga­ for arbeidshjelp var mindre enn på Østlandet. I tillegg land i et internasjonalt handelsnettverk. Hummer­ var fisket en viktig inntektskilde. Skillet mellom fisket ble også, fra omkring 1650 og fram til etter 1800, bonde og husmann var derfor mindre i Rogaland enn en del av en internasjonal storhandel med salg til mange andre steder i landet. særlig England og Holland. Eksporthavner for ­hummer fantes flere steder langs kysten. BONDE OG FISKERBONDE, ÅKERBRUK OG HUSDYRHOLD FOLKEØKNING, STØRRE ULIKHET, HANDEL OG Ved inngangen til 1800-tallet var åkerbruk og husdyr­ HÅNDVERK hold fremdeles hovednæringene i Rogaland. De fleste Stavanger forble fylkets eneste by fram til slutten av bodde på gårder, og det var høy grad av selvforsyning. 1700-tallet. Samtidig utviklet små strandsteder seg. Fiske var et viktig supplement til husholdningen langs Kongevegen langs Jærkysten, ved Varhaug Søndre. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune 12 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 1 13 HØRINGSUTKAST

tikkindustrien, og skipsfart var de viktigste KRIGEN I ROGALAND ­næringsvegene, men teglverk, gruver, plog- og ull­ 9. april 1940 tok tyskerne kontroll over de viktigste vare­fabrikker ble også etablert fra slutten av strategiske punktene i Rogaland. Sola flyplass, som 1800-tallet. var Norges første sivile lufthavn, ble utvidet av tys­ Vannkraften er sentral i fylkets historie, fra vass­ kerne og var viktig strategisk som støttepunkt for det kverner og oppgangssag, til de store kraftutbyggin­ tyske flyvåpenets operasjoner. Det ble satt i gang en gene utover 1900-tallet. Alle de fire fjordkommunene: rekke byggeprosjekt i «Festung Norwegen. «Hit­ Sauda, Suldal, Strand og tidligere Forsand er viktige ler-tennene» på Brusand, stridsvognsperringene som kraftkommuner. I dag er regionen storprodusent av ble satt opp med tanke på en mulig alliert invasjon, er elektrisk kraft og eksporterer kraft ut av distriktet. blant de mest kjente sporene. Langs Jærkysten, fra Brusand til Tungenes, finnes det lengste sammen­ SAMFERDSEL hengende tyske forsvarsanlegget i landet. Dette var Som del av den økende varehandelen utover på del av Atlanterhavsvollen, og er mange steder frem­ 1800-tallet, ble det behov for gode interne anlegg deles godt synlige i landskapet. som kaianlegg og store vare- og sjøhus til mellomlag­ ring. I 1850 åpnet det nye dampskiprutenettet og ROGALAND I VÅR TID i perioden fram mot 1900 skjedde det en betydelig Rogaland er i dag fremdeles det fremste landbruks­ utvidelse og forbedring av lokalrutenettet, blant fylket i Norge, og et viktig fiskerifylke. Siden midten annet mellom Stavanger og Ryfylkefjordene. Dette la av 1990-årene har det også vært ett av de ledende grunnlag for de første internasjonale turistrutene. På industrifylkene i landet. Oljeindustrien har vært Jæren førte åpningen av Jærbanen i 1878 til at mange motoren i denne veksten. Det var i 1970-årene at stasjonsbyer etter hvert vokste fram. Samferdselsut­ Norge for alvor ble en oljenasjon, med tyngdepunkt byggingen knyttet sterke bånd mellom bygd og by og i Rogaland og med Stavanger som «oljehovedstaden». bandt området sammen på en ny måte. Endringene la Oljeindustrien ble den nye internasjonale næringen, blant annet grunnlag for omlegging til salgsjordbruk. som tømmer, hummer og sild hadde vært det tidli­ gere. DET MODERNE LANDBRUKET Veksten har generert stor aktivitet. Kraftindustri, I 1821 og 1857 kom utskiftingslovene som etter hvert utvinning av sand, grus og stein og nye store sam­ gjorde slutt på teigblanding. De tidligere klyngetu­ ferdselsprosjekter er blant de mest plasskrevende og nene ble oppløst og gårdene samlet i en enhet med inngripende virksomhetene. Vegprosjektene, deri­ våningshus og løe/fjøs. Dette medførte store blant broer og tuneller, endrer kommunikasjonsmøn­ endringer i driftsmåter og landskap og i løpet av steret. Blant annet reduseres antallet anløpskaier for 1800-tallet skiftet Jæren farge fra brunt til grønt. ferje og hurtigbåt i aktiv bruk. Lyngheiene ble dyrket opp, vann ble tappet ut og Den internasjonale turismen startet på slutten av myrer drenert. De lange steingardene vitner om det 1800-tallet og er en næring i sterk vekst. Den ville og svære arbeidet med å dyrke opp det steinrike more­ mangfoldige rogalandsnaturen tiltrekker fremdeles nelandskapet. Kunstgjødsel ble tilgjengelig, noe som turister fra inn- og utland, med Preikestolen som den også gav grønnere marker og en kraftig ekspansjon største turistmagneten. Rogalands mange flotte land­ i jordbruket. skap gir grunnlag for utvikling av nye næringsveier Jordbruket utviklet seg sterkt etter 1950. De store innen natur- og kulturbasert reiseliv. maskinene krever sammenhengende arealer, større driftsbygninger og endrer jordbrukslandskapet. På Jæren dominerer produksjon av gras til husdyr. Saue­ hold er særlig utbredt øst i regionen, med stor tilgang på beiteareal i hei- og fjellområdene. Flere steder i Ryfylke og på Jæren har veksthusproduksjon blitt en viktig næring, med drivhusene som iøynefallende ele­ menter. Del 2 15 HØRINGSUTKAST

Del 2 1. Suldalsvassdraget og Suldalsheiene Landbruk, ferdsel, turisme og kraftlandskap Omtale av de enkelte landskapene

1. Suldalsvassdraget og Suldalsheiene 15 Suldal kommune I fjellene er det støls- og driftelandskap. Tidligere var 2. Avaldsnes 20 Areal: 785,6 km2 fjord, elv og innsjø den viktigste kommunikasjonsåren. Området ligger i landskapsregion: 22) Midtre bygder på I dag går Riksveg 13 som en nerve gjennom sentrale 3. Utsira 24 Vestlandet og 23) Indre bygder på Vestlandet deler av landskapet og binder det sammen. 4. Sjernarøyene 28 Suldal er Rogalands bredeste dalføre. Suldalslågen, 5. Hognalandsbassenget 32 BELIGGENHET med opphav i Suldalsvatnet, bukter seg gjennom hele Området strekker seg fra de nedre delene av Suldals­ dalen og ned til fjorden. De fruktbare moene langs 6. Viglesdalen 36 vassdraget og nordøstover, langs det langstrakte elva har vært attraktive for bosetning i lang tid. Spor 7. Rennesøy og Mastrafjorden 40 ­Suldalsvatnet. Videre går det opp til høgfjellet mot etter tidlige og rike gårder finnes flere steder, med 8. Lysefjorden 44 nordvest gjennom bygde- og stølsområdene Nes­ særlig mange fornminner blant annet på Lindum og flaten, Roaldkvam, Bleskjestad og Kvanndalen, og mot på Ritland. På Ritland ligger et av Rogalands største 9. Vestlig del av Kvitsøy 48 øst og sørøst via bygdene Bråtveit og Kvilldal. Mot sør og best bevarte gravfelt fra jernalderen med om lag 10. Randabergkysten 52 inngår Ulladalen i landskapet, og mot nord inngår 40 hauger. Her ligger også et ringforma tunanlegg 11. Hafrsfjorden 56 deler av Hylsfjorden, samt Brattlandsdalen og pil­ nede ved elva. Det store gravfeltet er særlig synlig 12. Jærkysten 60 grimsruta mot Røldal øst for denne. i landskapet og vitner om rikdom i forhistorisk tid. Suldalsvatnet er nærmere tre mil lang og en av 13. Ørsdalen – Kvitlen 64 BESKRIVELSE ­Norges dypeste innsjøer. Hylsfjorden skjærer seg inn 14. Hadland – Sæland – Undheim 68 Landskapet har store kontraster. Langs Suldalslågen i fjellandskapet mot øst, nord for selve Suldalen. 15. Storrsheia 72 er det moderne jordbruksområder og grøderike moer Langs Hylsfjorden og langs Suldalsvatnet ligger fro­ med spor etter lang tids jordbruk, mens det langs dige og lune jord- og skogbruksbygder og fjellgårder 16. Høg-Jæren 76 Hylsfjorden, Suldalsvatnet og i Ulladalen er skog­ i kontrast til omkringliggende skogkledde lier og fjell­ 17. Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord 80 kledte skråninger med små bygder og heiagårder. sider. Bygdene og fjellgårdene har bevarte eldre byg­

Naustmiljø i Kvilldal ved Suldalsvatnet. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune 16 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 17 HØRINGSUTKAST

ninger og tunstrukturer og mange spor etter eldre, karakteristiske fjellgårder. Det freda Litunet på sør­ ningsrøyser i dalbunnen og store mengder lauvings­ Bleskjestadmoen og Kvanndalen er de to eldste tradisjonelle driftsformer som bakkemurer, stein­ siden av fjorden er blant de best bevarte og verne­ skog i de bratte dalsidene. Øst for bebyggelsen turistforeningshyttene i Rogaland, fra henholdsvis garder og styvingstrær. Her finnes særlig mange verdige i denne delen av landet. Gården ligger på en krysser kraftlinjene høyt over dalbunnen og elva er 1891 og 1898. Bakgrunnen for den største turiststrøm­ bevarte kvernhus, og flere steder er også de karakte­ hylle om lag 300 meter over fjorden og i gårdstunet regulert, men dalen fremstår likevel som uvanlig men til Suldal fra slutten av 1800-tallet og fram mot ristiske små høyløene i utmarka bevart. Tømmer­ ligger tretten bygninger fra 17- og 1800-tallet med en intakt med et særlig komplett og helhetlig miljø. første verdenskrig, var det gode laksefisket i Suldals­ bygde og grindbygde naust, gjerne flere på rekke, mengde små åkerlapper, steingjerder og rydnings­ På 1500-tallet startet den store eksporten av tøm­ lågen. Engelske lorder kom til Suldal for å fiske laks, både langs Hylsfjorden og langs Suldalsvatnet, vitner røyser rundt tunet. Nord for fjorden ligger fjellgården mer, og bruken av Suldalsvatnet og Suldalslågen som og det staselige «lakseslottet på Lindum» er i dag det om betydningen av sjøen for ferdsel- og fiske. Lingvong 450 meter over fjorden med tilhørende fløtingselv er nært knyttet til dette. Tømmeret ble mest synlige sporet etter denne tidlige turismen. Ved Mokleiv, Klungtveit, Litlehamar og Hamrabø naustmiljø ved fjorden. Denne gården er godt istand­ fraktet til Sand for utfløting og her lå også de største Turistruta fra Sand, gjennom Suldalsføret, over nord for Suldalsvatnet, finnes et særlig godt bevart satt og skjøttet de siste årene. sagene i Rogaland i sin tid. Eksporten av tømmer har Suldals­vatnet, gjennom Brattlandsdalen og til Odda jordbrukslandskap med velstelt beitemark, vakre Ulladalen er et svært smalt og karakteristisk dalføre også gått via Hylsfjorden, og langs fjorden fantes et ble en av de store turistrutene i Norge på slutten av ­historiske bygninger, bakkemurer og styvingstrær. som står i kontrast til den åpne dalen langs Suldals­ særlig stort antall oppgangssager. I disse bygdene 1800-tallet. Sammenhengen mellom heiagårdene og stølsområ­ lågen og bygdene langs Suldalsvatnet. Gårdsbrukene ­finner en eksempler på store og påkosta våningshus, Kraftutbyggingen i Suldal skjøt fart på 1960-tallet dene innenfor er framtredende her. I de indre delene her ligger på rekke i den smale dalbunnen og har som illustrerer hvilken rikdom skogressursene i peri­ med Røldal-Suldal utbyggingen påfulgt av Ulla-Førre av Hylsfjorden er landskapet dramatisk, med bratte særlig intakte tunmiljø. Brukshistorien i landskapet er oder har bragt med seg. utbyggingen på 1970- tallet. Ulla-Førre anlegga er den fjellsider ned mot den smale fjorden. Her ligger fremdeles tydelig med eng, beite og lynghei, ryd­ Ressursene i fjellet har vært viktige for bøndene største kraftutbyggingen i Norge. Landskapet preges i Suldal. I heiområdene med tilgrensende høgfjell, er mange steder av dette. Kraftlinjer, anleggsveger, opp­ det mange spor etter støling, sanking, jakt og fangst. demma vann og tørrlagte elver og fosser er blant de I Dyraheio og Kvanndalen, er det både grønne og fro­ mest synlige inngrepene. Området rundt Kjetilstad, dige oaser i fjelldalene og høye fjelltopper. I Kvann­ i fjellet sør for bygda Kvilldal, preges i særlig grad av dalen ligger stølsvollene som perler på en snor den moderne kraftvirksomheten. Flere av elementene innover dalen fra Fleso til Bakkalegeret. Det er også som inngår i kraftverket, både i Hylen og på Kjetilstad, flere velholdte og vakre stølsområder i Dyraheio og er freda og er eksempler på modernistisk 1980-talls i Kvilldalsdalen. I tillegg finnes en rekke dyregraver, arkitektur i plasstøpt betong. Kraftstasjonen i fjellet bogestiller, jaktheve og jordhytter som vitner om jakt i Kvilldal er landets største og henter størstedelen av i fjellområdene og at villreinen alltid har vært en kraften fra Blåsjø, Norges største energimagasin. To ­viktig ressurs her. Langs vannene er det spor etter av de fire store dammene som regulerer magasinet, opphold knytta til jakt allerede i steinalderen. I Stein­ Oddatjørndammen og Førreskardammen, inngår kilen og Breiavad i Dyraheio finnes et unikt bygnings­ i landskapet. Oddatjørndammen fremstår som monu­ miljø med tre generasjoner jakthytter. Det var også mentale byggverk. På Kilen ved bygda Nesflaten er omfattende drifteferdsel i disse heiene fram til tidlig bygningene fra Hydros anlegg fra 1960-tallet særlig på 1900-tallet, noe driftelegene forteller om. synlige og kjente. Det særprega byggefeltet, adminis­ Det gikk et tett nettverk av ferdselsveger mellom trasjonsbygget, messen og personalhotellet for kraft­ Suldal og Setesdalen, blant annet mellom Bråtveit og anlegget, tegnet av arkitekt Geir Grung Bykle og fra Kvilldalsdalen og innover heia. På i funksjonalistisk stil, er kulturminner av høy verdi ­Bleskjestadmoen ved Bråtveit var det markedsplass, som gir en særlig dimensjon til landskapet som et her møttes suldøler og austmenn blant annet til moderne «kraftlandskap». heste­handel. Disse «skinnvegene» var også viktige handelsveger mellom Setesdal/Øvre Telemark og LANDSKAPSKARAKTER Stavanger. Navnet kommer av at folk i Setesdalen Landskapet favner mye, fra rike og grønne jordbruks­ i katolsk tid betalte skatt til biskopen i Stavanger, med områder med stor tidsdybde langs Suldalslågen, til naturalia. Turen gikk videre med båt på Suldalsvatnet mindre skogs- og jordbruksbygder og fjellgårder og ned til Sand, eller over vannet og til Våge, gjennom langs Suldalsvatnet, Hylsfjorden og i Ulladalen. Godt Hylsskaret og til Hylen, som var et sentralt handels­ bevarte bygningsmiljø og spor etter eldre driftsfor­ sted. Gamlevegen gjennom Hylsskaret er bevart. mer gir god historisk forankring. Landskapet i Hyls­ Den gamle pilegrimsleden til det undergjørende fjorden er dramatisk med steile fjellsider. Her ligger krusifikset i Røldal gikk også gjennom Hylsskaret. fjellgårdene på hyller, flere hundre meter over den Røldal var i middelalderen Norges mest søkte pile­ smale fjorden. Frodige og skogkledde skråninger grimsmål etter Nidaros. Ruten gjennom Suldalskaret omkranser Suldalsvannet og ovenfor disse ligger til Botnen ved Røldalsvatnet er i dag merka pile­ stølsdaler og fjellområder med utallige spor etter stø­ grimsled. ling, drifting, ferdsel, jakt og fangst. Det langstrakte Flere av de gamle ferdselsrutene over til Setesdalen vassdraget gjennom Suldalsvannet og Suldalslågen Husmannsplassen «Holmen» i Ulladalen. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune inngår i dag i Turistforeningens turnett i Øvre Suldal. binder landskapet sammen. Det gjør også viktige 18 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 19 HØRINGSUTKAST

ferdselsveger både over fjellet mot øst og gjennom den overordna helheten. De tradisjonelle jordbruks­ det smale Hylsskaret og ut Hylsfjorden. På disse bygdene og fjellgårdene er sårbare for nye store byg­ gamle ferdselsvegene har det foregått transport av ninger og installasjoner som bryter med eksisterende både varer og turister, de bevarte vegfarene, de tunstrukturer og sammenhenger. Den eldre byg­ gamle turistforeningshyttene og lakseslottet på Lin­ ningsmassen på gårdene, langs sjøen og i heiene er dum vitner om dette. Utviklingen av vannkraftindus­ sårbare for forfall og ødeleggelser, særlig når de ikke trien er flere steder også framtredende i landskapet. lenger er i bruk. KULA-området bør vises i kommuneplanens areal­ NASJONAL INTERESSE del som hensynssone c) med særlig hensyn til land­ Suldalsvassdraget, med tilgrensende fjord-, hei- og skap. Det bør utarbeides retningslinjer til fjellandskap, har en rik historie som spenner fra jord­ hensynssonen samt generelle bestemmelser til kom­ bruk og skogbruk, til jakt og fangst, handel og kom­ muneplanens arealdel for å ivareta verdiene og sette munikasjon og til turisme og kraft. Landskapet er rammer for arealbruken. variert og vakkert, med store kontraster. Området Viktige punkter for planlegging og forvaltning av viser på en god måte de mange historiene som kan dette landskapet: knyttes til et vassdrag og landskapet omkring. Godt > Hensynet til verdiene i landskapet bør vektlegges ivaretatte stølsområder og godt bevarte bygninger og ved alle nye tiltak, slik som hyttebygging og reise­ bygningsmiljø på gårdene og i bygdene, og mange livsutvikling. spor etter eldre tiders jordbruksdrift gir en sterk his­ > Fortsatt utvikling av kraftindustrien må ta hensyn torisk forankring. Landskapet rommer godt lesbare til eksisterende kulturmiljø og landskap. Nye tiltak og ubrutte sammenhenger mellom ulike kulturmiljø må tilpasses landskapet og i størst mulig grad for­ som vitner om ulik ressursutnyttelse. Sporene etter mes slik at viktige kulturhistoriske og landskaps­ utnytting av vassdraget til moderne kraftproduksjon messige kvaliteter og sammenhenger videreføres. er noen steder framtredende og gir også en god for­ > Innenfor jordbruksområdene er fortsatt jordbruks­ ståelse av bruken av landskapet og samspillet mellom drift avgjørende for å ivareta landskapets karakter. naturen, teknologien og menneskene i moderne tid. Fortsatt beite er viktig for å unngå gjengroing. Det vakre og storslåtte landskapet, ressursene i elva > Verneverdig bygningsmasse på gårdene, langs sjøen og de rike kulturminnene har tiltrukket turister i over og i heiene bør ivaretas. hundre år. > Strukturen i eldre gårdstun bør beholdes. Eventu­ elle nye bygninger bør tilknyttes eksisterende tun SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING og tilpasses omgivelsene og terrenget både med Innenfor landskapsvernområdene i Kvanndalen, hensyn til volum, materialvalg og form. Holme­vassåna og Dyraheio er det verneområdestyret > Større planerings- og massefyllingstiltak som vil for Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane (SVR) endre landskapets karakter bør unngås. Mindre som har forvaltningsansvaret. Innenfor Strandaliane massefyllinger og jordforbedringstiltak bør tilpasses naturreservat ved Suldalsvatnet og Ørland naturvern­ omliggende landskap. område ved Hylsfjorden, er det Suldal kommune som > Spor etter eldre driftsformer som steingarder, har forvaltningsansvaret. Vernereglene og forvalt­ bakke­murer, tufter, vegfar med mer bør bevares. nings- og skjøtselsplanene for de verna områdene Nye landbruksveger bør tilpasses terrenget på en gjelder her. god måte. Dette er særlig viktig i bratte og ulendte Området Hamrabø, Mokleiv og Klungtveit er med områder. i den landsomfattende satsingen Utvalgte kulturland- > I fjellet finnes mange særlig sårbare kulturminner, skap i jordbruket. Her finnes høye kulturlandskaps­ som må tas hensyn til ved ferdsel og bruk av fjell- verdier. Satsingen er et samarbeid med brukerne og stølsområdene. Også i heiene er fortsatt beite i området. Det er utarbeidet egen forvaltningsplan for viktig for å hindre gjengroing. området (opprinnelig avgrensing) og det tildeles årlige midler til investerings- og skjøtselstiltak som blant annet ivaretar kulturarven. Landskapet er sårbart for endra arealbruk og for store nye inngrep som vil bryte sammenhengene og 20 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 21 HØRINGSUTKAST

2. Avaldsnes Maktsenter i leia mot nord

Karmøy kommune lei. Dette er en del av leia som i historiske kilder kal­ Areal: 10,6 km2 les «Nordvegen» og kan ha gitt navn til landet Norge. Området ligger i landskapsregion 20) Kystbygdene på Avaldsnes er også et av de sentrale stedene i rikssam­ Vestlandet lingen. Harald Hårfagre la sin hovedgård hit etter sla­ get i Hafrsfjord, og Avaldsnes kalles gjerne Norges BELIGGENHET eldste kongesete. Karmsundet har slik en sentral Landskapet ligger ved Karmsundet, nord i Karmøy ­stilling i norgeshistorien. kommune. På vestsiden av sundet strekker land­ I Salhusstraumen, like nord for Avaldsnes, er Karm­ skapet seg fra Storasund i nord og sørover gjennom sundet på det smaleste og her er det svært sterke jordbrukslandskapet omkring Bøvågen, til Avaldsnes. tidevannsstrømmer. De sterke strømmene gir gode I området omkring Avaldsnes og Reheia er det kort fiskeforhold, men førte også til at reisende måtte avstand mellom øyas vestkyst og Karmsundet. Land­ vente på gunstige strømforhold, og havnen på skapet strekker seg her mot vest over øya og over til Avaldsnes var strategisk plassert i så måte. Plasserin­ Haugavågen. Øst for Karmsundet omfatter land­ gen ved Karmsundet, og god tilgang på ressurser fra skapet kystlinjen langs sundet mellom Snik og broen jordbruk og fiske, har vært avgjørende for at vi ser så over Salhusstraumen. Sentralt i landskapet ligger mange spor etter tidligere tiders makt nettopp på Avaldsnes strategisk til på vestsiden av sundet. dette stedet. Olavskirken ligger sentralt på et platå med vidt BESKRIVELSE utsyn. Kirken har vært et landemerke siden middel­ Rehaugane med Haugavågen bak, til høyre i bildet. Foto: Christopher Fredrik Kvæstad, Rogaland fylkeskommune Kysten av Rogaland har noen av de mest værharde alderen og er fortsatt et dominerende element i dette strekningene langs norskekysten. Mellom Jærens Rev landskapet. Kirken er viet til Olav den hellige og ble og Sletta ligger Karmsundet som en beskyttet indre påbegynt ca. 1250 av Håkon IV Håkonsson, som en del av kongsgården. Mens store deler av Karmsundet er Rundt selve Avaldsnes ligger et større åpent sterkt utbygd, med moderne boligfelt og industri, er moderne jordbruksområde. Beitemark og dyrka mark selve kirkestedet på Avaldsnes omkranset av et bøl­ ligger om en annen, ispedd mindre vann og våtmar­ gende og åpent jordbrukslandskap og småkupert ker. Sjøkanten mot Karmsundet og store deler av ­beitemark ned mot sjøen. Flate og avrundete øyer og Bøvågen er i stor grad utbygd med industri og bolig­ holmer omkranser neset og skaper flere gode havner. felter, mens de indre delene av øya, nord og vest for Gravmonumenter, bosetningsspor og kulturmiljøer Avaldsnes, i større grad er preget av jordbruksom­ knyttet til tidlige høvdingedømmer, rikssamling, råder, gårdstun og småskala boligbebyggelse. Mange konge­makt og kirkemakt ligger tett omkring Olavs­ steder er teiger og beitemark avgrenset av vakre kirken. Avaldsnes var et maktsenter også før Harald steingjerder. ­Hårfagres tid, og Olavskirken omkranses av flere grav­ Sentralt i dette jordbrukslandskapet, ligger Reheia. hauger. Den mest synlige og kjente er Flaghaugen, like På åsryggen mellom Bøvågen i øst og Haugavågen nord for kirken. Den ble anlagt i bronsealder og brukt i vest, i et av de beste jordbruksområdene på Karmøy, igjen i romertid. Gravminnet inneholdt gjenstander ligger sju monumentale gravhauger på rekke med vidt som knytter Avaldsnes til et maktnettverk som omfat­ utsyn over leia. Gravhaugene ble bygget i bronsealde­ tet hele Sør-Skandinavia i romertid, og der den grav­ ren og er av de eldste og tydeligste markeringene av lagte har hatt en fremtredende posisjon. Jomfru Maria makt langs Karmsundet. De representerer Norges Synål, som regnes som Norges høyeste bautastein, største monument fra bronsealderen, og er unike står inntil Olavskirkens østvegg. Ved arkeo­logiske også i internasjonal sammenheng. Nordover langs det utgravninger i 2017, ble ruinene etter en kongshall fra samme høydedraget finnes flere mektige, jorddekte middelalderen funnet ved kirken. Kongshallen var gravhauger som gir assosiasjoner til landskapsspor direkte forbundet med kirkebygget. Ruinens østlige fra bronsealderkulturene som en finner i Danmark, langvegg har sammen med kirkens østside dannet en på Lista og på Jæren. sammenhengende mur mot ­Karmsundet. De kjente skipsgravene fra yngre jernalder ligger Olavskirka på Avaldsnes. Foto: Christopher Fredrik Kvæstad, Rogaland fylkeskommune orientert mot Karmsundet. Flere av disse er fjernet 22 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 23 HØRINGSUTKAST

i årenes løp, men vi kan fortsatt ane konturene av sundet finnes spor av flere monumentale gravhauger dem. Ved ungdomsskolen på Bø ligger Grønhaug, en som vitner om mektige høvdingedømmer langs sun­ av skipsgravene som fortsatt er bevart. Haugen har det også i bronse- og jernalder. Gjennom middelalde­ en imponerende størrelse, men ligger omkranset av ren var Avaldsnes et viktig sted for kongemakt og moderne bebyggelse og infrastruktur. kirkemakt og fra 1300-tallet et viktig handelssted. På Øst for Salhusstraumen, nå i skyggen av Karmsund Avaldsnes står Olavskirken, en av de største middel­ bro, står et særegent og sjeldent kulturminne. Det alderkirkene vi har i Norge. Alle disse uttrykkene for kalles «De fem dårlige jomfruer», og består av fem makt og rikdom kan knyttes direkte til den strate­ bautasteiner i en stjerneformasjon. Steinene er et giske plasseringen langs skipsleia gjennom Karm­ gravminne fra romertid, men et sagn om Olav den sundet og kontrollen av trafikken her. Hellige knyttes til navnet. Kongesetet som Harald Hårfagre etablerte på SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING Avaldsnes på 900-tallet, besto i nærmere 500 år, men Et større område rundt Olavskirken og Bukkøy på på 1300-tallet ble kongemaktens tilstedeværelse på Avaldsnes har i dag formelt vern gjennom kultur­ Avaldsnes sterkt svekket. Hanseatene etablerte seg og minnelovens §3 som et automatisk fredet kultur­ drev i en periode utstrakt handel fra sitt handelsted minne. kalt Notow i historiske kilder. I de naturlige havnene Landskapet er særlig sårbart for store bygninger og omkring Gloppe og Bukkøy er det gjort funn av høye installasjoner som vil kunne bryte med viktige omfattende handelsvirksomhet fra 1400-tallet. siktlinjer og sammenhenger i landskapet. Fortsatt Hanse­atenes handelsvirksomhet ble etter hvert kon­ jordbruksdrift er viktig for å beholde landskapets sentrert til Bergen, men Gloppe fortsatte å være en åpne karakter. viktig havn for reisende. Strandstedet på Gloppe Området bør vises i kommuneplanens arealdel som hadde sin storhetstid i første halvdel av 1800-tallet, hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det men husene fra denne virksomheten ble senere flyt­ bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt tet eller revet. generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ LANDSKAPSKARAKTER bruken. Avaldsnes karakteriseres særlig av den strategiske Viktige punkter for planlegging og forvaltning av plasseringen med kontroll over skipsleia gjennom dette landskapet: Karmsundet. Landskapet er preget av lave terreng­ > Ytterligere utbygging, spesielt høye installasjoner, former, og selve Karmsundet er den mest markante bør unngås. Eventuelle nye tiltak innenfor området landskapsstrukturen i området. Jordbrukslandskapet bør legges til allerede utbygde områder og være er åpent med bølgende former brutt av små knauser underordnet hensynet til kulturminner, kulturmiljø og våtmark. Mektige gravmonumenter, bosetnings­ og de kulturhistoriske sammenhengene i land­ spor og kulturmiljøer knyttet til fordums maktsentra, skapet. rikssamling, kirkemakt og handel ligger tett og gir > Siktlinjer mellom viktige kulturminner og kultur­ landskapet et historisk særpreg med stor tidsdybde. miljø innenfor landskapet bør opprettholdes. Innenfor landskapet finnes en del moderne bebyg­ > Det er viktig med fortsatt beite for å unngå gjen­ gelse og infrastruktur. Viktige siktlinjer er likevel groing. bevart flere steder. Det mest intakte og helhetlige > Det åpne landskapet bør søkes bevart og skog­ kulturlandskapet finnes rundt Olavskirken på planting bør unngås. Avaldsnes. > Planerings- og massefyllingstiltak som vil endre landskapets karakter bør unngås. NASJONAL INTERESSE Avaldsnes har en sentral posisjon i norgeshistorien. Leia gjennom Karmsundet er del av «Nordvegen» som kan være opphavet til Norgesnavnet. Området er særlig knyttet til Harald Hårfagre og den tidlige riks­ samlingen, men omkring Avaldsnes og langs Karm­ 24 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 25 HØRINGSUTKAST

3. Utsira Fiskerbondens øylandskap ytterst i havet

Utsira kommune av dyrka marker. I havnene finnes autentiske sjøhus­ Areal: 9,7 km2 miljø med et høyt antall verneverdige bygg, mens Området ligger i landskapsregion: 20) Kystbygdene på havneanleggene i Nordvikvågen og Sørevågen er Vestlandet ­Norges første statlig finansierte havneanlegg, gravd ut for hånd i perioden 1865 til 1870. Grunnen til at BELIGGENHET Utsira fikk Norges første statlige fiskerihavn var at Øya Utsira er en egen kommune som ligger omkring øya lå så sentralt i forhold til de rike sildefiskeriene 15 kilometer ut i havet, vest for Karmøy og lengst vest mellom Bergen og Stavanger i perioden 1850 til 1930. i Rogaland. Kirka fra 1785, på et kirkested fra middelalderen, ligger fint i le i daldraget, nedenfor de småknausete BESKRIVELSE lyngheiene i Vestmarka. Den hvitmalte kirka lyser Landskapet på Utsira forteller historien om kystfiske godt opp i landskapet. På knausene ovenfor kirka, helt og småskala landbruk helt fra steinalderen og frem til på grensen til Vestmarka, ligger fyret. Dette er Nor­ i dag. Utsira kan karakteriseres som et åpent og små­ ges eneste tvillingfyr, lagt på Utsiras høyeste topp kupert landskap med lave koller, smådaler, viker og (71 moh) og godt synlig fra hele øya. På Børje, den med enkelte planta skogholt. Øya er ikke mer enn høyeste toppen på andre siden av Siradalen, ligger nærmere tre kilometer på tvers, og i det åpne land­ loshytta, som vitner om den viktige losvirksomheten skapet er kystlinjen aldri langt unna. De tette på øya. Her ligger også en bygdeborg fra jernalderen. sammen­hengene i småskalalandskapet og nærheten I kontrast til det oppdyrka daldraget midt på øya, til storhavet, med himmel og hav på alle kanter, for­ ligger de åpne og til dels nakne og ekstensivt beita sterker landskapstrekkene og gjør Utsira til et sær­ kystlyngheiområdene mot øst (Austmarka) og en mer merkt område med stor opplevelsesverdi knyttet til gressdominert hei mot vest (Vestmarka). Ressursene kystkultur og kystidentitet. i utmarka på Utsira har alltid vært viktig for husholdet Dagens bosetning er knytta til havnene Sørevågen på gårdene. Utmarka ga beite for dyrene og skaffet og Nordvikvågen og til Siradalen, det dyrka daldraget vinterfôr til husdyra fra myrslått, samt brensel i form midt på øya hvor småskala bebyggelse ligger omgitt av torv. Et langvarig og intensivt torvuttak har satt et

Nordvikvågen på Utsira. Foto: Ingvar Kristiansen, Rogaland fylkeskommune Måkahus i Vestmarka på Utsira. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune 26 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 27 HØRINGSUTKAST

sterkt preg på Utsiras landskap, og er synlig i Aust­ som bryter med de småskala formene. Landskapet er marka i dag. Landskapet i heiene preges også av høye i stor grad skogløst, men nordøst på øya er det et steingarder, bygget på slutten av 1800-tallet og fram større granplantefelt. til begynnelsen av 1900-tallet. Kulturlandskapet på Den grønne Siradalen står i kontrast til de store Utsira er i dag i aktiv bruk til beite. lavtliggende kystlyngheiarealene i øst, og det mer I dette godt skjøtta beite- og lyngheilandskapet grasheidominerte landskapet i vest. De kraftige stein­ ­finnes flere gårdsanlegg og et særlig stort antall gardene er markante landskapstrekk i utmarka. ­hustufter fra jernalder. I Vestmarka ligger minst åtte Mange forhistoriske gårdsanlegg og et særlig stort hustufter fra folkevandringstid, i et åpent lynghei­ antall tufter fra jernalderen trer mange steder tydelig landskap med god utsikt til havet. Tuftene ble under­ fram i det godt skjøtta beitelandskapet. Helt sær­ søkt av arkeologen Jan Petersen på 1930-tallet. De merkt for øya er de mange måkehusene som fremstår fleste av hustuftene på Utsira er mye mindre enn hus som rektangulære små tufter i utmarka over hele øya. fra samme tid andre steder i Rogaland, noe som kan skyldes flere forhold. Tuftene ligger i skrinne områ­ NASJONAL INTERESSE der der det har vært lite dyrkingsjord og hovednær­ Landskapet forteller historien om fiskerbonden, midt ingen må derfor ha vært fiske og fangst. Husdyrhold i havgapet, fra steinalder fram til moderne tid. Det og korndyrking har bare vært et lite, men viktig helhetlige landskapet med korte avstander og tette supple­ment til husholdningen. visuelle sammenhenger mellom kystlynghei med øde­ I Austmarka preges landskapet i særlig grad av gårder, steingarder og måkehus, dyrka marker, kirke, steingjerder og spor etter gamle driftsformer. Her sjøhusmiljø og andre marine kulturminner, som fyr og finnes også flere forhistoriske gårdsanlegg, fjære­ loshytte, skaper en sjelden sterk opplevelse av tids­ mannstufter og enkelte boplasser fra steinalderen. dybden i landskapet. Plasseringen langt fra fastlandet, Få av disse tidligste boplassene er vitenskapelig og med storhavet tett innpå, forsterker de særegne undersøkt, men en av dem ble utgravd i forbindelse trekkene og gjør Utsira til et dramatisk landskap med med etablering av tre vindturbiner langs den nord­ stor opplevelsesverdi. østlige kyststripen på øya. Boplassen ga funn fra en periode vi har få spor etter ellers i landet og gir en SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING særlig stor tidsdybde til landskapet. Lyng- og grasheiene i Austmarka og i Vestmarka er Måkehusene, i bruk til fangst av måker, finnes få sårbare for gjengroing og for fysiske inngrep. Det andre steder i Norge. På Utsira finnes et særlig stort småskala landskapet er sårbart for nye store antall av disse særmerkte bygningene. Det er regis­ ­bygninger og installasjoner. trert nærmere 60 tufter etter måkehus på øya. De Området bør vises i kommuneplanens arealdel som ­ligger spredt rundt i terrenget både i Vestmarka og hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det i Austmarka. Tuftene fremstår som små rektangulære bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt steinkonstruksjoner og måler ofte om lag 3x4 meter. generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel I måkefellene ble det lagt ned mat som åte. Måke­ for å ivareta verdiene og sette rammer for arealbruken. fjærene ble primært anvendt til dyner og puter, men Viktige punkter for planlegging og forvaltning av i perioder ble fuglene også brukt til mat. Flere av dette landskapet: måkehusene har vært i bruk fram til slutten av andre > Fortsatt beite og tradisjonell skjøtsel av kystlyng­ verdenskrig, men det er usikkert hvor langt tilbake heia er avgjørende for å opprettholde kulturland­ i tid fangstmetoden går. skapsverdiene. > Større skogplanting bør unngås. LANDSKAPSKARAKTER > Høyde og volum på nye byggetiltak bør tilpasses Landskapet på Utsira er et småkupert og åpent land­ eksisterende bygninger og landskap. skap. Bebyggelsen på øya er i stor grad tilpasset det > Nye byggetiltak bør som hovedregel legges småskala landskapet, både i størrelse, form og farge, i ­tilknytning til allerede bebygde områder og bør noe som gir et harmonisk preg. Siradalen er et dal­ tilpasses eksisterende kulturmiljø- og landskap drag midt på øya som strekker seg fra Nordvikvågen i form, farge og materialvalg. i nord til Sørevågen i sør. Her preges landskapet av havnene med autentiske sjøhusmiljø, dyrka marker, gårds- og småhusbebyggelse. Ytterst på øyas nord­ østligste del, er det etablert et vindkraftanlegg med tre turbiner som er synlige fra flere steder på øya og 28 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 29 HØRINGSUTKAST

4. Sjernarøyene Handel og kommunikasjon i fiskerbondens øylandskap

Stavanger kommune (Finnøy før 2020) øyene Bjergøy, Kyrkjøy, Talgje, Helgøy, Nord-Hidle, Areal: 43,2 km2 Tjul, og Aubø, samt et mylder av holmer og skjær som Området ligger i landskapsregion: 21) Ytre fjordbygder til sammen utgjør et særmerkt arkipelago midt på Vestlandet i Boknafjorden.

BELIGGENHET BESKRIVELSE Sjernarøyene er en øygruppe helt nord i Stavanger Sjernarøyene ligger i et flott landskapsrelieff med kommune. Øyene ligger i Boknafjordbassenget, sør Ryfylkefjellene som bakgrunn mot nord og øst. for tettstedet Nedstrand på fastlandet i Tysvær og ­Området preges av fiskerbondens småskala landbruk henholdsvis vest og nord for de større øyene Ombo og kystkultur, med gårdstun og naustmiljø som inn­ og Finnøy. Landskapet som er foreslått, består av ordner seg fint i det bølgende og småknausete land­

Utsikt fra Nord-Hidle mot Bjergøy. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune

skapet. Vekslingen mellom skjærgård og terrenget gjennomgående småkupert og variert, med jord­bruks­landskap gir stor grad av variasjon og dyrka marker mellom knausene og større innslag av ­særpreg. Dette er bakgrunnen for at Sjernarøyene beiteområder og skog. Næringsrik berggrunn og et ofte karakteriseres som de vakreste øyene i Ryfylke. lunt lokalklima gjør at øyene har svært artsrik vegeta­ Lange steingarder snor seg mange steder over mar­ sjon. Klynger med lauvskog og enkeltstående lauvtrær kene, i tillegg er steinnaust og steinbygninger også et gir et lunt og frodig preg. karakteristisk trekk. Naustene ligger både enkeltvis Sjernarøy er i dag ikke-landfaste øyer og har gjen­ eller mer samlet som i Lundarvågen, Eik og ved nom historien alltid vært avhengig av sjøvegen. Kai­ Hidle­sundet. Det er flere eksempler på fint tilpassa ene, handelsstedene og ferjeleiene på øyene vitner tun med tradisjonell bygningsmasse bevart, blant om utviklingen av lokalrutetrafikken i Ryfylke fram til annet på Tandravoll, Lund, Furre, Austre Bjerga og på i dag. Deler av den eldre bygningsmassen på handels­ Nord Hidle. stedene på Eik og Ramsvig på Kyrkjøy, og Aubøsundet Ryfylkes mest kjente forfatter, Alfred Hauge (1915- på Bjergøy er bevart. Fram til 1965 var Sjernarøyene 1986), skildrer landskapet på Sjernarøyene og men­ en egen kommune, og kommunesenteret for neskene her. Han vokste selv opp på Kyrkjøy innenfor ­Sjernarøy herred lå på Aubø. den kristne lekmannsbevegelsen. Forfatterskapet I perioden 1875-1900 skjedde det en betydelig skildrer sentrale tema i Ryfylkekulturen, som bede­ ­utvidelse og forbedring av lokalrutenettet mellom husmiljøet og fiskerbondens trange kår. Stavanger og Ryfylkefjordene. Sjernarøys kommuni­ Flere av øyene har en karakteristisk «hatteform», kasjon ble da åpnet mot omland og by og ble en varig som er med på å skille øyene i Ryfylke fra det ytre del av dette rutenettet. Man kan trygt si at det lille øylandskapet og fra skjærgården ellers langs kysten. øysamfunnet hadde en «melkerute» for lokalrute­ Det er berggrunnen, med blant annet glimmerskifer, skipene, med anløpskaier på Helgøy, Talgje, Tjul, Eik, i kombinasjon med harde gneisbergarter, som er bak­ Ramsvik, Aubøsund, Nesheim og Nord-Hidle. Med grunnen for de særegne landskapsformasjonene. I til­ bilens inntog ble øyene tilrettelagt med smale bil­ Gravrøys og naustmiljø ved Hidlesundet. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune legg til de markerte høydedragene og toppene, er veger og alle øyene, med unntak av Nord-Hidle, er 30 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 31 HØRINGSUTKAST

i dag knyttet sammen med bruer. Anløpskaiene for NASJONAL INTERESSE ferje og hurtigbåt som nå er i aktiv bruk er derfor Den nasjonale interessen i dette landskapet ligger redusert til Helgøy, Nesheim på Bjergøy og Nord- særlig i bevarte kaianlegg, ferjeleier og handelssteder, Hidle. fint tilpassa tun og naustmiljø, i et særmerkt øyrike Den laftede rennesansekirken på Sjernarøy, fra 1636, med vakkert jordbrukslandskap. Øylandskapet gir et bygget på et kirkested fra middelalderen, er et verdi­ godt bilde av samferdselshistorie i Rogaland og lokal­ fullt og iøynefallende kulturminne. Den ligger fremtre­ rutetrafikkens utvikling. Kai, ferjeleier og naust vitner dende og åpent til på gården Eik på Kyrkjøy, med vid om båttransport og kontaktlinjer sjøvegen. Øyene er utsikt over øylandskapet mot øst og mot sør. Kirken og rike på fornminner, og flere steder er gravrøysene beliggenheten vitner om politisk, religiøs og økono­ godt synlige på nes og langs sund i landskapet. De misk makt. På høydedraget nord for kirka, ligger et viser en lang historie om makt og betydningen av forhistorisk gravfelt med flere monumentale gravmin­ kommunikasjon sjøvegen. Sammenhengen og helhe­ ner. Langs sund og på nes finnes også flere enkelt­ ten i det småskala øylandskapet er i stor grad bevart. liggende gravrøyser med store dimensjoner. Gravene og gravfeltenes størrelse og plassering vitner om SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING maktforhold og kommunikasjon sjøvegen, langt tilbake Vestre del av Nord-Talgje, inkludert steinbruddene, er i tid. verna som naturreservat. Det er også Lundarssøyla, Kvernsteinsbruddet på Nord- Talgje var i bruk et mindre område på Eikåsen på Kyrkjøy og Nesheim i perioden omkring 1100 -1600 og fremstår som et på Bjergøy. Nordheimsøy og Lamholmen er freda som imponerende kulturminne, med en mengde synlige sjøfuglreservat. Fredningsforskriftene og forvaltnings­ spor etter uttak av emner til håndkverner og større planene gjelder til enhver tid for de freda områdene. vasskverner, langs svabergene på sørsiden av øya. Det er Stavanger kommune som har forvaltnings­ Noe lenger vest for kvernsteinsbruddet, finnes også ansvaret her. flere marmorbrudd som var i bruk fra slutten av Landskapet er sårbart for nye store tiltak som vil 1800-tallet og fram til 1960. Flere av disse bruddene, bryte opp sammenhengene og helheten i det små­ og utskipingshavnen i Rossmorkvågen, er synlige skala jordbrukslandskapet. Det er også sårbart for i dag. Marmoren ble i starten fraktet til utlandet gjengroing. Turisme er en viktig del av Sjernarøys his­ i større båter, og senere med småbåter til Stavanger. torie og identitet, samtidig som det representerer en De vakre Sjernarøyene har lenge vært et populært utfordring knyttet til utbyggingspress. utfartsområde for ferierende båt- og hytteturister. KULA-landskapet bør vises i kommuneplanens Det var særlig ved dampskipenes inntog, fra midten areal­del som hensynssone c) med særlig hensyn til av 1800-tallet, at Ryfylke for alvor ble et reisemål. landskap. Det bør utarbeides retningslinjer til Turisme er en del av Sjernarøys historie og identitet, ­hensynssonen samt generelle bestemmelser til og er i dag en viktig næring for øygruppen. Dette har kommune­planens arealdel for å ivareta verdiene og ført til at flere områder er etablert med hyttebe­ sette rammer for arealbruken. byggelse og båtmarinaer. Viktige punkter for planlegging og forvaltning av dette landskapet: LANDSKAPSKARAKTER > Nye utbyggingsområder bør legges til områder som Øygruppen midt i Boknafjordbassenget består av allerede er preget av utbygging og tilpasses land­ flere større og mindre øyer og et mylder av holmer og skapet i størrelse, plassering og utforming. skjær som tilsammen danner en særmerkt arkipelago. > Utbygging knyttet til båt-, fritids- og hyttebebyg­ Berggrunnen har gitt flere av øyene en karakteristisk gelse bør legges i tilknytning til eksisterende anlegg «hatteform». Terrenget kan karakteriseres som små­ og tilpasses det helhetlige kulturlandskapet i stør­ kupert og variert med markerte høydedrag og topper. relse, plassering og utforming. Mellom knausene er det dyrka mark, med innslag av > Fortsatt landbruksdrift og beite er avgjørende for å beiteområder og skog. Øyene har et frodig preg og hindre at landskapet gror igjen. stor artsrikdom i vegetasjonen, som skyldes nærings­ > Steingarder og andre kulturlandskapstrekk bør rik berggrunn og lunt lokalklima. Lange steingarder søkes bevart. snor seg mange steder over markene. Tun, naust, > Større planerings- og massefyllingstiltak som vil båtstøer og kaianlegg er synlige spor etter jordbruks­ endre landskapets karakter og påvirke det helhet­ drift i kombinasjon med fiske, handel og kommunika­ lige landskapsbildet bør unngås. sjon i øyriket. Deler av landskapet er preget av moderne utbygging, særlig til fritidsbebyggelse. 32 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 33 HØRINGSUTKAST

5. Hognalandsbassenget Fjæremannstufter – fortidige fiskevær rundt en skjerma våg

Bokn kommune Landskapet ligger i den sørlige delen av Vestre Bokn Areal: 12,2 km2 og omfatter flere særegne kulturmiljø knyttet til kyst­ Området ligger i landskapsregion 20) Kystbygdene på kultur og sildefiske gjennom lange tider. Hognalands­ Vestlandet bassenget er grunt, med flere små øyer, holmer og skjær. Sammen med landtunger danner småøyene et BELIGGENHET lukket basseng. Området i og rundt bassenget er Landskapet omfatter Hognalandsbassenget, med småkupert og knausete uten store høydeforskjeller. områdene rundt, på sørenden av Vestre Bokn, den Landskapet er åpent og vegetasjonen består i stor største øya i Bokn kommune. Den smale Sunnalands­ grad av kystlynghei. Det finnes enkelte planta ­ straumen som strekker seg fra Hognalandsbassenget granfelt, men området er i liten grad preget av til Karmsundet, inngår også i området. gjengroing.­ Landskapet er lite påvirket av større moderne BESKRIVELSE anlegg og infrastruktur. Deler av området har tradi­ Ytterst i Ryfylkebassenget, mellom fastlandet på sjonell gårdsbebyggelse i et tradisjonelt kystlandskap, Nord-Jæren og på Haugalandet, ligger øyriket Bokn. der fiske og jordbruk har vært en viktig kombinasjon.

Fjæremannslokaliteten «Røydehamn». Foto: Lars Sørgård Sørensen, Rogaland fylkeskommune

Noen steder, særlig i de sørligere delene av Sunna­ delt inn i to rom. Det er stor variasjon i hvor mye landsstraumen og på Loten, finnes det enkelte arbeid en har brukt på å bygge buene. Noen fremstår moderne boligfelt og hyttebebyggelse. som groper i steinura langs strandlinjen, mens andre Fjæremannstuftene ligger uvanlig tett i dette er tørrmurte steinsettinger med tydelige vegger. ­området. Navnet kommer fra «buene (eller tuftene) til Tuftene ligger nær sjøen og antas å være brukt ved fjordmennene». Andre steder på kysten kalles de fiske, og da kanskje særlig sesongmessig sildefiske. «strandtufter». Fjæremannstuftene ligger på begge Flere skriftlige kilder kan tyde på at sildefiske har hatt sider av Hognalandsbassenget og på mange av de betydning allerede i vikingtiden. Snorre Sturlasson mindre øyene i bassenget. Innenfor landskapet er det nevner sildefisket i sine kongesagaer, der det blant minst 120 registrerte fjæremannstufter og sannsyn­ annet fortelles at «[...] dei sette han anten til silde­ ligvis finnes det enda flere både innenfor de kjente fiske eller til anna arbeid som dei kunne leva av». Det anleggene og i nye områder. Det er trolig bare på er ikke gjort undersøkelser i tuftene, men funn i til­ Hvaler i Østfold at det er registrert flere tufter av svarende tufter andre steder på vestlandskysten denne typen. Tufteanleggene som er registrert tyder på at tuftene har vært i bruk i jernalder og i Vestland og Trøndelag er langt færre. ­middelalder. Trolig har de fungert som fiskevær, der Tuftene ligger ofte ved grunne, lune våger og gode langvegsfarende fiskere har hatt tilhold i perioder, fiskeplasser. De ligger nær sjøkanten, ofte i ura ned blant annet under sildefisket. Det store antallet tufter, mot fjæra. De omfatter vanligvis samlinger fra to – tre ofte samlet i større felt, kan tyde på et stort og til nærmere 30, men opptrer også enkeltvis. I tillegg ­organisert fiske langs kysten allerede i forhistorisk tid. til tuftene er det noen steder også registrert båtopp­ Dette kan henge sammen med fremveksten av sterke trekk og mulige naust. Tuftenes utforming varierer, høvdingdømmer og sentralisering av makt og men karakteriseres gjerne av at grunnflaten er rela­ ressurser.­ tivt liten, i hovedsak mellom fem og seks kvadrat­ Sunnalandsstraumen danner et smalt sund gjen­ Den sørligste delen av Hognalandsbassenget. Bildet er tatt fra fjæremannslokaliteten «Skådahabn» som ligger på Are, sørøst meter, og gjerne tilnærmet rund eller kvadratisk. nom området, mellom Boknafjorden i sørøst og i bassenget. Foto: Lars Sørgård Sørensen, Rogaland fylkeskommune Noen av tuftene er rektangulære, og disse er gjerne Karmsundet i nordvest. På det smaleste ble det 34 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 35 HØRINGSUTKAST

omkring 1870 bygd en kanal for å gjøre det lettere for rundt Hognalandsbassenget. Tuftene forteller om mindre fartøy å passere mellom Karmsundet og gammel kystkultur og fiske, og den store samlingen Boknasundet. Strømmen har ført til gode forhold for av tufter kan vitne om et godt organisert sesongfiske fisk og lett tilgang på ressurser fra sjøen. Her ligger allerede i jernalder og middelalder. Dette kan igjen en rekke nyere og eldre naustmiljø, og ved selve ses i sammenheng med fremveksten av sterke høv­ kanalen ligger bebyggelsen tett. Straumen må ha vært dingedømmer og sentralisering av makt og ressurser. en alternativ led mellom ankringsplassene sør på Selv om det er tale om ganske uanselige enkeltanlegg, Bokn og Karmsundet langt tilbake i tid, dette under­ utgjør de samlet et spennende kulturmiljø som fortel­ strekes av gravrøyser som er plassert der de er syn­ ler en annen side av historien enn høvdingenes grav­ lige fra innseglingene til hver ende av straumen. hauger. Fjæremannstuftene kan oppleves i et På østsiden av bassenget, preges landskapet særegent og beskytta landskapsrom som i liten grad i større grad enn mot vest av gårdstun og dyrka mark. er påvirket av moderne utbygging og infrastruktur. På Ådnaneset, ytterst i Sunnalandsstraumen er det Landskapet har stor opplevelsesverdi og kulturmin­ tufter etter en nedlagt husmannsplass i et vakkert og nene har også stor kunnskapsverdi. åpent kulturmiljø preget av kystlynghei. Festningsanlegget Klepp fort, ytterst på Loden, var SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING svært viktig for okkupasjonsmakten under andre Landskapet er lite påvirket av moderne utbygging, og ­verdenskrig. Sammen med Fjøløy fort i Boknafjorden kystlyngheia er i stor grad ivaretatt. Landskapet er og festningsverket ved Skudeneshavn på Karmøy sårbart for nye store inngrep som vil forstyrre opp­ kunne tyskerne sperre innseilinga til Boknafjorden og levelsen av kulturminnene i et helhetlig og sammen­ ­Karmsundet. Klepp fort er et godt bevart anlegg med hengende landskap. Strandsonen, hvor fjæremanns­- rester etter blant annet bunkerser, ammunisjonslager, tuftene ligger, er særlig sårbar for ­utbygging. løpegraver, kanonstillinger, sykestue, oppholds­ KULA-området bør vises i kommuneplanens areal­ brakker og kontrollposter. del som hensynssone c) med særlig hensyn til land­ skap. Det bør utarbeides retningslinjer til LANDSKAPSKARAKTER hensynssonen samt generelle bestemmelser til kom­ Landskapet helt sør i Bokn ligger mellom viktige muneplanens arealdel for å ivareta verdiene og sette ­seilingsleder som utgjør leia langs norskekysten, rammer for arealbruken. ­mellom Boknasundet og Karmsundet. Landskapet har Viktige punkter for planlegging og forvaltning av lave former og småkupert terreng, uten store høyde­ dette landskapet: forskjeller. Området er lite påvirket av større > Kystlyngheia er godt ivaretatt de fleste steder moderne anlegg og infrastruktur, og velholdt kyst­ innenfor landskapet, men det er enkelte steder lynghei dominerer. tegn til gjengroing. Fortsatt beite og tradisjonell Hognalandsbassenget er en grunn våg med en skjøtsel er viktig​. rekke øyer, holmer og skjær. Landmassen omkring > Nye store bygninger, installasjoner og infrastruk­ bassenget skjermer vågen mot havet i vest. Sunna­ turtiltak bør unngås utenfor de bebygde områdene. landsstraumen har skapt svært gode fiskeforhold > ​​Ny bebyggelse bør planlegges til områder som alle­ i dette området, som har ført til at en finner så mange rede er bebygd og bør ta hensyn til viktige kultur­ spor her etter forhistorisk sesongfiske. Plasseringen minner og kulturmiljø, og opplevelsen av disse av et større festningsanlegg på øya under andre ver­ i landskapet. ​ denskrig, gjenspeiler den strategiske plasseringen > Ny bebyggelse bør tilpasses godt til det åpne land­ mellom Boknafjorden og Karmsundet. Kanalen som skapet. ble bygget i Sunnalandsstraumen i 1870-årene vitner > Kulturminnene er sårbare for aktivitet i forbindelse også om betydningen av å ha trygge seilingsleder med bruken av området til friluftsliv og rekreasjon. skjermet mot det store havet i vest. Informasjon om og synliggjøring av kulturminnene, i form av skjøtsel, skilting og tilrettelegging, vil NASJONAL INTERESSE kunne hindre skade på kulturminnelokalitetene. Fjæremannstuftene er en type kulturminne som er sjeldne i nasjonal sammenheng. Det er særlig store forekomster av denne typen kulturminne i området 36 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 37 HØRINGSUTKAST

6. Viglesdalen Fra jordbruksbygd via drifteveg, til fjellgårder med stor tidsdybde

Hjelmeland kommune menheng. I jordbruksbygda Årdal ligger gårdene på Areal: 68,7 km2 løsmasser, både morenerygger og smeltevannavset­ Området ligger i landskapsregion: 22) Midtre bygder ninger, noe som har gitt et rikt jordbrukslandskap på Vestlandet og 15) Lågfjellet i Sør-Norge gjennom lang tid. Årdal har mange spor fra fortiden, men Nedre Valheim nordøst i Årdalsbygda peker seg BELIGGENHET ut som en viktig historisk plass. Gården ligger på en Den vestlige grensen for landskapet er satt ved går­ markert og dominerende terrasse i den vestlige den Nedre Valheim i Årdal. Landskapet strekker seg enden av Øvre Tysdalsvatnet, med fjellet i bakkant og østover dalen langs Storåna, og videre opp gjennom med elva mot sør. Viglesdalen. Fra Viglesdalen følger landskapet gamle Nedre Valheim står i en særstilling i nasjonal sam­ ferdselsårer videre mot øst gjennom Musdalen i sør menheng med et godt bevart gårdsanlegg fra jern­ og Storhillerdalen i nord, til Nilsebuvatnet i Årdals­ alderen i et sentralt jordbruksområde og med et heiene. sjeldent stort mangfold av arkeologiske spor. I tillegg til hustufter, rydningsrøyser, dyrkingsspor og gardfar BESKRIVELSE finnes en stor mengde gravminner, der uvanlig mange Gårdsanlegg med synlige strukturer er et særtrekk er fra vikingtid. Disse tar form av rundrøyser, for Rogaland og Vestlandet i norsk og nordisk sam­ langrøyser, firkanta røyser, steinlegginger og stjerne­

Røys ved fjellgården i Viglesdalen. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune

forma røyser. Tilgangen til ressurser i fjellet, i elva og tufter, rydningsrøyser, innhegninger og steingarder. i fjorden har gitt bosetningen et rikt og variert I Viglesdalen er sporene særlig mange, godt synlige næringsgrunnlag ved siden av jordbruket. Dette har og med stor tidsdybde. Denne fjellgården ligger i et vært avgjørende for den akkumulasjonen av rikdom vi spektakulært landskap, i den østlige enden av ser på Valheim i jernalderen. ­Viglesdalsvatnet. Her åpner dalen seg, og mellom de Fra Valheim kan en følge Storåna innover til Nes. steile fjellsidene ligger gården på en stor gress- og Dalen preges i denne vestlige, åpnere delen av lynggrodd flate omgitt av mer myrlendte områder, moderne jordbruk, bolig- og gårdsbebyggelse. Fra myr og bekkeløp. Deler av dette gårdsanlegget går Nes følger man en fint opparbeidet drifteveg, bygget helt tilbake til vikingetid, eller tidlig middelalder. På av svenske rallere på begynnelsen av 1900-tallet. 1500-tallet var gården i Viglesdalen den rikeste går­ Vegen med tilhørende bro over elva, er et flott den i hele Årdal, og på et tidspunkt var det to gårds­ ingeniør­arbeid som skulle gjøre det enklere å drive bruk her, med ni tilhørende støler. Gårdene sauer fra Årdal, og andre steder i Ryfylke, til fjells på i Viglesdalen brukte i nyere tid blant annet støler sommerbeite. Den vitner om betydningen av drift­ i Musdalen, på Stohildler, Stakken og Nilsebu. ingen av dyr, og bruken av ressursene i fjellet. Drifte­ Fra Viglesdalen går flere ferdselsveger videre inn­ vegen snor seg fint oppover i det dramatiske over i fjellet. Her er det flere spor etter ferdsel og landskapet. bruk av fjellet, som steinalderboplasser, stølsområder, Særlig på fjellgårdene Hia og Viglesdalen, er spo­ hellere og dyregraver, blant annet ved Stakken, Stor­ rene etter marginal gårdsdrift fremdeles svært syn­ hiller og Nilsebuvatn. Den rikdommen som finnes på Driftevegen mellom Nes og fjellgården i Viglesdalen. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune lige. Her finnes spor etter tidligere bruk i form av fjellgårdene, og i det arkeologiske materialet nede 38 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 39 HØRINGSUTKAST

i jordbruksbygda Årdal, kan også knyttes til kontroll ulike typer kulturlandskap og ulik bruk av ressursene, av disse ferdselsvegene. Fjellvegen over Ryfylke­ bundet sammen av viktige og tydelige ferdselsårer fjellene spilte for eksempel en sentral rolle for utski­ som fortsatt er i bruk. Landskapet illustrerer på en pingen av jern fra Setesdal i yngre jernalder. god måte hvor viktig tilgangen til ressurser og kon­ Kulturminnene spredd gjennom dalen, fra Valheim troll av ferdselsveger i fjellet har vært for akkumula­ i vest til Nilsebu i øst, viser en tidsdybde i bruken av sjon av rikdom fra jernalderen og framover i tid. området fra steinalder frem til de siste stølene gikk ut av bruk. Ikke lenge etter at gårds- og stølsdrift ble SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING nedlagt i fjellområdene, fikk området en bruk som fri­ Landskapet rundt gårdsanlegget på Nedre Valheim er tids- og rekreasjonsområde med flere DNT-hytter. sårbart for utbygging, for terrengendringer, masse­ Turistforeningens løypenett i området følger de uttak og for nye store driftsbygninger. Det er også gamle ferdselsvegene. Driftevegen mellom Nes og sårbart for gjengroing. Oppover mot Viglesdalen og Nilsebu skal få status som historisk vandrerute, et videre innover heia og fjellet er landskapet også sår­ samarbeid mellom Turistforeningen, Riksantikvaren bart for gjengroing. og Hjelmeland kommune. De gamle ferdselsvegene i fjelldalene er i bruk som merkede DNT-stier. Turisthyttene i Viglesdalen, LANDSKAPSKARAKTER ­Stakken og Nilsebu er godt besøkt, og mye ferdsel Landskapet er variert og kontrastfullt, fra den fører til økt slitasje. Områdene er sårbare for skader moderne jordbruksbygda Årdal, der jordbruk er på kulturminnene ved ferdsel. ­drevet på rike løsmasseavsetninger helt siden jern­ Området bør vises i kommuneplanens arealdel som alderen, til trange fjelldaler avgrenset av bratte fjell­ hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det sider, og til høyereliggende hei- og fjellandskap bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt i østlig del av området. Landskapet preges også av generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel elva Storåna, som renner rolig gjennom jordbruks­ for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ landskapet, men som høyere opp i dalen danner bruken. spektakulære fosser og kraftige stryk. Hiavatnet og Viktige punkter for planlegging og forvaltning av Viglesdalsvatnet styrer sammen med steile fjellsider dette landskapet: hvor ferdselsvegene har gått, og hvor det har vært > Fortsatt jordbruksdrift og beite er viktig for å opp­ mulig å drive gårdsdrift. Fjellgårdene er plassert i de rettholde jordbrukslandskapet. områdene der landskapet utvider seg, der flater kan > Landskapet og kulturminnene i fjellet er sårbare for ryddes og der det kan bygges hus. De eldgamle ferd­ gjengroing og bør opprettholdes gjennom skjøtsel selsvegene følger naturlig daldragene innover dalen og beite. og videre over fjellet. Gårdsdriften i hele dalen > Skånsom tilrettelegging og informasjon om kultur­ omrammes av steile fjellsider, noe som gir slående minnene er viktig for å unngå slitasje og skade på kontraster. kulturminner og landskap. > Alle nye tiltak i områdene rundt Nedre Valheim, og NASJONAL INTERESSE fra Nes oppover mot Viglesdalen, bør vurderes nøye I dette landskapet ligger det flere godt bevarte gårds­ og tilpasses landskapet. anlegg, både i marginale fjellområder og nede i den > Utbygging i forbindelse med reiseliv og nærings­ rike jordbruksbygda. Gårdsanlegget på Nedre Valheim virksomhet bør gjøres på en skånsom måte slik at står i en særstilling i nasjonal sammenheng, både med landskapsverdier og viktige kulturminner og tanke på mengde og variasjon i de synlige arkeolo­ ­kulturmiljø ikke blir påvirket negativt. giske kulturminnene på gården, og fordi gården representerer en storgård i et sentralt jordbruksstrøk. Sporene etter gårdsdrift på fjellgården i Viglesdalen er tydelige og har stor tidsdybde. Den fint opparbeida driftevegen fra Nes til Viglesdalen, er et kulturminne av høy verdi som innrammes av et dramatisk land­ skap. Her er det tydelige sammenhenger mellom 40 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 41 HØRINGSUTKAST

kystlinjen flat og «renner» nærmest ut i sjøen, og er dominert av dyrka areal. Her bryter E39 gjennom jordbrukslandskapet og skiller strandsonen fra den tilhørende gårdsbebyggelsen. På høydedragene på 7. Rennesøy og Mastrafjorden Rennesøy og på Mastravarden på Mosterøy finnes større innslag av kulturbeite, skogteiger og til dels Jordbruks- og fiskerlandskap i historisk viktig lei sammenhengende lyngheiområder. Øylandskapet kan ellers karakteriseres som småkupert, men med flere markante landskapsstrukturer, deriblant Mastravar­ Stavanger kommune (Rennesøy før 2020) BESKRIVELSE den som er Mosterøys høyeste punkt. Klosterøy og Areal: 69,4 km2 Rennesøy med øyene Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy Fjøløy har flere karakteristiske mindre topper. Området ligger i landskapsregion: 20) Kystbygdene på utgjør et vakkert og frodig jordbruks- og fiskerland­ Øyene har stor variasjon i fjellgrunnen, fra næringsrik Vestlandet og 21) Ytre fjordbygder på Vestlandet skap med stor tidsdybde. Landskapet er kontrastfullt glimmerskifer til næringsfattig grunnfjell og sammen og variert. Mastrafjorden løper mellom Rennesøy med gunstig klima har dette gitt seg utslag i en rik og BELIGGENHET i nord og de mindre øyene. variert vegetasjon. Trolig har også handelsvirksomheten­ Landskapet ligger ved innseglingen til Boknafjord­ Mot sørøst på den langstrakte Rennesøya ligger det som har foregått på Utstein kloster hatt betydning for bassenget. Det omfatter øyene Fjøløy og Mosterøy, karakteristiske Rennesøyhornet (234 moh) som er dette mangfoldet, ved at nye planter ble inn­ført. Den med deler av Askje, i tillegg til store deler av selve synlig over store avstander i Ryfylke. Den frodige og karakteristiske flate og kantete steinen som det finnes Gravhaug på Bjerga på Rennesøy. Foto: Astrid H. Bjørlo, Rennesøy. Klosterøy, med Utstein freda kulturmiljø, særegne brattkanten fra de sentrale lyngheiområ­ så mye av på disse øyene, er god til å bygge med. Lange, Rogaland fylkeskommune er et sentralt område i dette landskapet, og vil omta­ dene på Rennesøy og ned til Mastrafjorden mot sør, markerte steingarder og et stort antall bevarte pigg­ les her. Ettersom det er et fredet kulturmiljø etter står i sterk kontrast til den flate kystlinjen og sam­ steinsgjerder er derfor karakteristiske innslag. Den kulturminnelovens § 20, inngår ikke selve Klosterøya menhengende dyrka marker på andre siden av spesielle berggrunnen gjenspeiles også i byggeskikken i KULA-området. Mastrafjorden. Også på nordsiden av Rennesøy er med en utstrakt bruk av tørrmurer i vegger og støtte­ den mellom Vikevåg og Bjerga ligger flere store øde­ murer. Gode eksempler finnes blant annet på Førsvoll gårdsanlegg i et sammenhengende og godt bevart og på Helland med flere stående bygninger. Mange landskap og ytterst på det karakteristiske Rennesøy­ ­steder står bare murene igjen i landskapet. hornet ligger en bygdeborg fra eldre jernalder. Øyene ligger strategisk til i grensen mellom åpent Sørbø kirke, langs den særprega kystlinjen på nord­ hav og innseglingen til fjordlandskapet innafor. siden av Rennesøy, vitner også om religiøse og poli­ Mastrafjorden har vært en viktig skipslei. Det er der­ tiske maktforhold i middelalderen. Den hvitkalka for ikke tilfeldig at landets best bevarte klosteranlegg, kirken er en viktig markør som gir sterk historisk for­ Utstein kloster, ligger ved innseglingen fra nord. Her ankring til landskapet. Skiferbruddet ved Ertenstein kontrollerte man både leia langs nordvegen, innsei­ på Sørbø kan også dateres tilbake til middelalderen lingen til Stavanger og til Ryfylkefjordene. Kloster­ og har levert karakteristisk grønnlig skiferstein både vågen, som i dag er svært grunn, var i tidligere til Stavanger domkirke, Utstein kloster og Sørbø kirke. perioder en ideell havn. Da Harald Hårfagre vant Noen av de aller tidligste steinalderboplassene vi ­slaget i Hafrsfjord, tok han residens på høvdingsetet kjenner til fra lavlandet i Sør-Norge, Galtaboplassene, Utstein. Benediktinermunkene i Stavanger overtok ligger i denne delen av landskapet. Denne pioner­ Utstein på slutten av 1200-tallet. bosetningen gir området særlig stor tidsdybde. Den strategiske betydningen området har hatt opp Kystfisket har, ved siden av jordbruket, alltid vært gjennom historien gjenspeiles også i fortet på Fjøløy, en viktig næringsveg for menneskene på disse øyene. sør for Klosterøya. Fortet ble etablert av tyskerne Flere godt bevarte sjøhusmiljø med brygger og båt­ under andre verdenskrig og skulle, sammen med støer, på nordsiden av Rennesøy og langs Mastrafjor­ ­batteriene på Randaberg og Kvitsøy, forsvare innsei­ den, vitner om fiskets betydning. De tradisjonelle lingen til Stavanger. I dag forteller anlegget også om naustene med grunnmur av tørrmur, grindkonstruk­ Sjøforsvarets satsning rundt Stavanger etter annen sjon og heller på taket finnes enkelte steder. Samlin­ verdenskrig. Her finnes krigsminner og forsvarshisto­ ger med små tufter i fjæra, både på Reianes, Klosterøy rie i et vakkert og særegent beitelandskap. og på Fjøløy kan være spor etter storskala fiske i mid­ Øyenes sentrale beliggenhet i forhold til viktige delalder og kanskje jernalder. Det store antallet kommunikasjonslinjer, og det fruktbare jordsmonnet, nausttufter fra jernalder og vikingtid i kommunen, har gitt grunnlag for rikdom og makt over lang tid. blant dem det 28 meter lange leidangnaustet på Dette gjenspeiles i at tidligere Rennesøy kommune Sørbø, kan peke mot maktforhold og organiseringen hadde størst tetthet av registrerte fornminner i landet. av en sjøkrigsflåte i romertid eller folkevandringstid. Området hører også til de eldste lyngheiland­skapene Under det store sildefisket fram mot midten av i Norge. Mange av fornminnene, som gravrøyser og 1800-tallet, ble det reist flere fyr på leia mellom -hauger, er plassert på særlig synlige steder i terrenget, Stavanger og Bergen. Ett av disse fiskerfyra ble reist Gravfelt og naustmiljø på Mosterøy. Foto: Angunn Skeiseid, Rogaland fylkeskommune mange ved skipsleia og ved ankringsplasser. På høy­ 42 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 43 HØRINGSUTKAST

på Fjøløy i 1849 og er i dag et iøynefallende kultur­ området er ikke egna til eller tilrettelagt for friluftsliv. minne i det flotte beitelandskapet rundt Fjøløy fort. Bjergavatnet og Førsvollvatna er verna som natur­ Den tradisjonelle sammenhengen mellom jordbruk reservater. Fredningsforskiftene for disse områdene og fiske er godt bevart langs Mastrafjordens nordlige gjelder her og det er Stavanger kommune som har bredd. Her finnes flere eldre sjøhusmiljø i god sammen­ forvaltningsansvaret. heng med fint tilpassa gårdstun, både på løsmassene Tre større områder på Rennesøy er med i den langs fjorden, og på høydedraget over den. Disse landsomfattende satsingen Utvalgte kulturlandskap ­miljøene, sammen med de store sammenhengende i jordbruket. Dette er Helland-Bø, Førsvoll-Austbø­ arealene med kystlynghei, og spor etter nyere tids kul­ heia og Hodne-Dale-Sel. Disse områdene har høye turminner og fornminner, utgjør et verdifullt landskap. verneverdier, blant annet i form av kystlyngheiland­ skap med mange spor etter tidligere tiders bruk. LANDSKAPSKARAKTER ­Satsingen er et samarbeid med brukerne i området. Selve Rennesøy, med dens høyeste punkt Rennesøy­ Det er utarbeidet egen forvaltningsplan for områdene hornet i sørøst, er et markant og karakteristisk land­ og det tildeles årlige midler til investerings- og skjøt­ skap med storskala virkning i fjordlandskapet. selstiltak som blant annet ivaretar kulturarven. Brattkanten som stiger opp fra Mastrafjorden står Det åpne landskapet er sårbart for høye installasjo­ i stor kontrast til fjorden og til det ellers så flate jord­ ner og bygninger som vil forstyrre den historiske brukslandskapet på nordsida av øya og på øyene mot ­lesbarheten og sammenhengene i landskapet. Det er sør. Skifrig berggrunn gir et oppsprukket og også sårbart for gjengroing. Tettstedet Vikevåg pre­ «levende» preg på fjellsidene, samtidig som den gir ges i stor grad av moderne bygningsmasse og kaian­ stor artsrikdom og frodighet. Overgangene mellom legg, nye boligfelt og tilhørende infrastruktur. lyngheiene på toppene og i skråningene, de dyrka Fortsatt utbygging bør i hovedsak skje i tettstedene markene og kystlinjen gir fine kontraster. Bruken av framfor i spredtbygde områder. landskapet er lett lesbar gjennom tydelige sammen­ KULA-området bør vises i kommuneplanens areal­ henger mellom ulike kulturmiljø, fra naust- og sjøhus­ del som hensynssone c) med særlig hensyn til land­ miljø, gårdsbebyggelse og dyrka marker, og til skap. Det bør utarbeides retningslinjer til lynghei- og beitelandskapets karakteristiske stein­ hensynssonen samt generelle bestemmelser til kom­ garder, piggsteinsgjerder og mange synlige fornmin­ muneplanens arealdel for å ivareta verdiene og sette ner. Mastrafjorden og leia nord for Rennesøy har vært rammer for arealbruken. sentrale langt tilbake i tid. Den strategiske beliggen­ Viktige punkter for planlegging og forvaltning av heten vises i et stort mangfold av kulturminner som dette landskapet: vitner om maktforhold. > Høye installasjoner og bygninger som vil forstyrre den historiske lesbarheten og sammenhengene NASJONAL INTERESSE i landskapet bør unngås. Øyene kan karakteriseres som et vakkert og variert > Fortsatt landbruksdrift, beite og tradisjonell skjøtsel jordbruks- og fiskerlandskap med stor tidsdybde. av kystlyngheiene er avgjørende for å hindre gjen­ ­Sjøhusmiljø og gårdstun ligger i fint samspill med land­ groing. skapet. Markante steingarder og særprega piggsteins­ > Nye bygninger i forbindelse med landbruksdrift bør gjerder, i kombinasjon med kystlynghei og en stor søkes plassert nær eksisterende tun og bør tilpas­ mengde fornminner som vitner om rikdom og makt, gir ses eksisterende bygningsmasse og terreng. en sterk opplevelse av historisk forankring og kontinui­ > Verneverdig gårds-, naust, og sjøhusbebyggelse bør tet. Viktige kulturmiljø fra middelalderen, med kloster ivaretas. på Utstein og kirkested og skiferbrudd på Sørbø, gir en > Større planerings- og massefyllingstiltak som vil ekstra dimensjon til landskapet som et maktsentrum endre landskapets karakter og påvirke det helhet­ med strategisk stor betydning over lang tid. lige landskapet bør unngås. > Den åpne kystlinjen er særlig sårbar for nye store SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING inngrep og anlegg som kan forstyrre opplevelsen av Kulturmiljøet rundt Utstein kloster på Klosterøy, er den historiske kystlinjen og landskapselementene fredet etter kulturminnelovens §20. Det er frednings­ som finnes her (eldre naust, kaianlegg, båtstøer vedtektene og forvaltningsplanen for det freda med mer). ­området som gjelder her. På nordvestre del av Rennesøy er et område verna som dyrefredningsområde, på land og i sjø. Dette 44 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 45 HØRINGSUTKAST

8. Lysefjorden Kraftlandskap med fjord- og fjellgårder og ferdselsårer mot øst

Sandnes og Strand kommune (Forsand kommune fruktbar dalbunn, Lysebotn. Lysefjorden er et av Roga­ før 2020) lands mest storslåtte og særpregede fjordlandskap. Areal: 286,2 km2 Topografien og klimaet i området rundt Lysefjorden Området ligger i landskapsregion: 22) Midtre bygder gjør det spesielt godt egna til kraftproduksjon. Store på Vestlandet høydeforskjeller over små avstander, mye nedbør og nærhet til Stavanger gjorde at man startet produksjon BELIGGENHET av strøm i Lysefjorden tidlig på 1900-tallet. Byggingen Lysefjorden er en smal fjordarm som strekker seg av kraftstasjonen på Flørli startet i 1913, og i dag ligger i nordøstlig retning fra Høgsfjorden i Ryfylke. Områ­ den 90 meter lange kraftstasjonen i jugendstil som et det avgrenses i vest av Lysefjordbrua, ved tettstedet monument over den tidlige vannkrafthistorien i fjor­ Forsand. I øst strekker området seg til Svartvassdam­ den. Flørligrenda vokste raskt til et lite industri­ men og langs Rv 4224 til fylkesgrensa mot Agder. samfunn med nærmere 200 innbyggere. Bebyggelsen ligger i fjellsiden over kraftstasjonen og brer seg BESKRIVELSE ­langsetter den smale strandflaten. Fra kraftstasjonen Lysefjorden er en over fire mil lang fjordarm, omgitt fører to vannrør, en kabelbane og en tretrapp opp til av fjell med tilnærma parallelle, steile og glattskurte vannmagasinene på fjellet. Trappen med sine 4444 fjellsider. Lengst inne går fjordarmen over i en flat og trappetrinn skal være Norges lengste trapp.

Songesand, på nordsiden av Lysefjorden. Foto: Solveig Roti Dahl, Rogaland fylkeskommune

Innerst i fjorden ligger den tidligere skog- og jord­ holen ble bygget på 50-tallet og tidlig 60-tall like før bruksgrenda Lysebotn som i dag kan karakteriseres helikopteret ble tatt i bruk. Det ble derfor brukt som et kraft- og turistsenter. Tidlig i etterkrigstiden kjøre­tøy på hjul og belter og det ble bygget en rekke ble Lysebotn kraftverk bygget for å forsyne Sør-­ taubaner til toppene. Fjordspennene er imponerende Rogaland med elektrisitet. Kraftverket ligger inne med tanke på tiden de ble bygget i. i fjellet. Fem vann er regulert i forbindelse med Det ble etablert vegforbindelse fra Lysebotn til utbyggingen. På den nordre delen av sletta ut mot ­Sirdal i 1984, delvis finansiert av kraftselskapene. Den Lysefjorden etablerte Lyse Kraft boligområder. Den snirklende traséen opp fjellsiden fra Lysebotn har moderne kraftproduksjonen er fremtredende i land­ 27 hårnålssvinger og er i dag en populær turistveg. skapet ved Lysebotn i dag, men her er også flere byg­ Traséen følger en historisk betydningsfull kommuni­ ningsmiljø og aktiv jordbruksdrift som gir et inntrykk kasjonsåre mellom øst og vest og er fint innpasset av det gamle jordbrukssamfunnet, blant annet på i landskapet. Auklend, Lyse og Hauane. Lysebotn er knutepunktet på den over åtte mil Innenfor landskapet er kraftledningene særlig lange ferdselsvegen over fjellet til Setesdalen. Flere av ­synlige elementer som vitner om etterkrigstidens disse vegfarene har trolig vært i bruk siden eldre krafthistorie. Fjorden og fjellets dimensjoner gjør jernalder. Ferden gikk videre med båt gjennom Lyse­ imidlertid at ledningene blir til dels underordnet fjorden og til Stavanger. Ferden over fjellet ble tatt landskapsopplevelsen. Overføringen av kraft til i forbindelse med handel, betaling av skatt, ved ekte­ Tronsholen i Sandnes består av tre generasjoner skap og begravelser. I katolsk tid betalte folk i Setes­ ­ledninger, og blant annet to lange fjordspenn. Disse dalen skatt til biskopen i Stavanger, med naturalia. Fløyrli med kraftstasjonen og Fløyrligrenda. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune ledningsgenerasjonene mellom Lysebotn og Trons­ Dette har gitt navn til Skinnvegene. Langs den gamle 46 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 47 HØRINGSUTKAST

ferdselsruta er det registrert både gravrøyser, likkvile fjordlandskap. Kontrasten mellom de steile fjellsidene og brudle. Brudle er steinsettinger hvor brudefølget og småskala jordbruk på grønne flekker i fjellsider og har hvilt på veg over fjellet, og hvor det sies at stei­ på strandflater er slående. Sporene etter kraftindus­ nene på berget representerer antall personer i følget. trien spenner fra den eldre kraftstasjonen på Flørli, til Fjell- og strandagårdene ligger i sterk kontrast til de mektige kraftlinjene og den moderne produksjo­ de steile og glattskurte fjellsidene. De hadde gjerne nen i Lysebotn, Svartvassdammen og verneverdige naust og veg fra fjorden. Mot sør finner man Kallali veganlegg. Til sammen utgjør dette et landskap som ved fjorden, mens Fossmork ligger i fjellet. Nord for på en god måte illustrerer utviklingen og utnyttelsen fjorden ligger gårdene Kallastein, Håheller og Songe­ av naturressursene og vannkraften i Norge innenfor sand nede på strandflaten. Håheller skal ha vært selve rammen av et storslått fjordlandskap med store opp­ storgarden i Lysefjorden, og rikdommen gjenspeiles levelsesverdier. blant annet i et uvanlig stort og påkosta hovedhus på plassen. Den mest spektakulære bosettingen i Lyse­ SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING fjorden finner vi i fjellsidene nord for fjorden, om lag Deler av landskapet på sørsida av Lysefjorden omfat­ 150 moh. Her ligger gårdene Kåsen, Bakken, Bratteli tes av Frafjordheiene landskapsvernområde. Ved og Hengjane. Fjord- og fjellgårdene representerer ­inngangen til Lysedalen ligger Setesdal Vesthei gårdsdrift i områder med harde livsvilkår for jordbruk, ­Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Det er verne­ der skogbruk, fiske, jakt, fangst og støling har vært områdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylke- og viktige bidrag til økonomien. I fjellene rundt Lysefjor­ ­Frafjordheiane (SVR) som har forvaltningsansvaret den ligger stølene som var knyttet til brukene ved innenfor landskapsvernområdene. Her er det verne­ fjorden, som Flørlistølen, Kallalistølen og Håheller­ forskriftene og forvaltningsplanen som gjelder. stølen. Flere av gårdene og stølene var i bruk allerede Landskapet er sårbart for gjengroing og bygnings­ i forhistorisk tid. massen på småbrukene langs fjorden er særlig sår­ På fjellplatået sør for fjorden ligger noen av de tid­ bare for forfall når de ikke er i bruk. Områder med få ligste steinalderboplassene vi kjenner til. Disse var moderne inngrep er sårbare for nye tiltak. knyttet til jakt og fiske i Store Fløyrlivatn. Boplassene Området bør vises i kommuneplanens arealdel som ble gravd ut av Arkeologisk museum i forbindelse hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det med kraftreguleringen av vannet på slutten av bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt 1990-tallet. Lokalitetene gir området stor tidsdybde. generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Lysefjorden har trukket til seg turister fra inn- og for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ utland i over 100 år og Stavanger turistforening har bruken. i dag et omfattende rutenett på begge sider av Lyse­ Viktige punkter for planlegging og forvaltning av fjorden. Prekestolen er den mest besøkte attraksjo­ dette landskapet: nen, men også Kjerag og Lysebotn tiltrekker seg > Videre utvikling av kraftindustrien i områdene mange turister. rundt Lysefjorden bør ta hensyn til viktige kultur­ minner, kulturmiljø og landskap. Dette er særlig LANDSKAPSKARAKTER viktig i området rundt Flørli og ved fjord- og fjell­ Landskapet kan beskrives som mektig og kontrastfylt, gårdene langs fjorden. med steile og nærmest parallelle fjellsider, fjordbunn > Verneverdig bygningsmasse på fjord- og fjellgår­ og enkelte grønne flekker med egenartede og harmo­ dene bør ivaretas. niske gårder i fjellsidene og på strandflatene. De > Skånsom tilrettelegging for turisme er viktig for å indre delene av fjorden fremstår som urørte for unngå slitasje på kultur- og naturlandskap. større nyere tiltak og anlegg. Landskapet i heiene > Hyttebygging og annen utbygging i forbindelse med rundt Lysefjorden er til dels prega av vannkraftut­ for eksempel reiseliv og næringsvirksomhet, bør byggingene, gjennom kraftlinjer, oppdemma vann, legges til allerede utbygde områder. Tiltakene må demninger og anleggsveger. Også i selve Lysebotn er tilpasses landskapet i forhold til størrelse, material­ sporene etter den moderne kraftproduksjonen bruk- og terreng. ­fremtredende. Ved Lysefjordbrua, ytterst i fjorden, > Kulturminner og kulturmiljøer langs fjorden bør finnes endel hyttebebyggelse og reiselivsanlegg. skånes for store nye store inngrep som vil kunne forringe deres opplevelsesverdi. NASJONAL INTERESSE > Kulturlandskapet bør opprettholdes gjennom Lysefjorden representerer utviklingen av kraftindus­ ­skjøtsel og beite. trien i Rogaland, samt fjord- og fjellgårder i et vakkert 48 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 49 HØRINGSUTKAST

9. Vestlig del av Kvitsøy Beitelandskap med hummerfiske og forsvarsverk midt i leia

Kvitsøy kommune bølgende jordbruks- og beitelandskap med spredt Areal: 10,8 km2 gårdsbebyggelse. Basiske grønnsteinsbergarter og Området ligger i landskapsregion: 20) Kystbygdene på fyllitt gir et svært rikt jordsmonn og frodige beiter. Vestlandet Fiske og jordbruk har vært de to viktigste inntekts­ kildene for kvitsøybuen gjennom årene. Gårdene på BELIGGENHET øya har ofte blitt drevet i kombinasjon med et yrke på Kvitsøy ligger ute i havgapet, helt ytterst i Bokna­ sjøen, som fisker eller los. Det ble fisket både sild, fjorden. Øykommunen ligger mellom den nordligste brisling, hummer og trålt etter reker avhengig av delen av Jæren i sør, og Karmøy på Haugalandet sesong og tilgang på ressurser. En av Norges største i nord. Landskapet omfatter den vestlige delen av øya. marinemalere, Lauritz Haaland, kom fra Kvitsøy, og gjennom hans malerier skildres Kvitsøys yrende BESKRIVELSE maritime historie. Kvitsøy er et småkupert, åpent og skogløst øyland­ Fiske etter hummer var en næring som ble viktig for skap med en sterkt opprevet kystlinje. Mengder av samfunnet på Kvitsøy. Fra 1700-tallet ble øya sentral holmer og skjær danner i sør et naturlig basseng med for eksporten av hummer videre ut i Europa. flere små viker og trange sund. Småskalabebyggelsen Hummer­fisket har alltid vært et rent kommersielt ligger tett i Ydstebøhavn som er den viktigste havnen fiske, og det er først og fremst som hummereksportør i dag. Mot storhavet i vest åpner det seg et snaut og at Kvitsøy har spilt en dominerende rolle. Den sær­ Kvitsøy fyr troner over bebyggelsen i Ydstebøhavn. Foto: Ingvar Kristiansen, Rogaland fylkeskommune

egne skjærgården gav grunnlag for mellomlagring av høyde ikke langt fra fyret, og er godt tilpasset terreng hummer før videre eksport til utlandet, og fra begyn­ og byggeskikk. Fyret og trafikksentralen er signalbygg nelsen av 1900-tallet og fram til 1950-tallet ble det som formidler viktige deler av Kvitsøys historie som bygget seks hummerparker på Kvitsøy. Disse er landemerke og vaktpost ytterst mot Nordsjøen. ­lokalisert i skjærgårdslandskapet utenfor Grønningen, Jordbrukslandskapet på Kvitsøy karakteriseres av et sørvest på øya. Variasjonen i anleggene viser blant åpent og småskala, grønt og frodig beitelandskap annet den historiske utviklingen av hummerparkene, med lange steingarder, og særegne piggsteinsgjerder. fra åpne parker til overbygde parker med sjøhus, Både steingardene, klynger med mindre vegetasjon, pakkhus og brygge. Her var det god strøm og frisk sjø. og gårdstunene trer tydelig fram i det åpne land­ Hummerparkene er imponerende byggverk, hver av skapet. På de små øyene utenfor Ydstebøhamn, ligger dem med en størrelse på mellom 600-900 m2. flere forhistoriske gårdsanlegg, med synlige hustufter, Tettstedet Ydstebø ligger sentralt i området og steingarder, åkre og rydninger. Anleggene viser at representerer den gamle havnebebyggelsen. I havne­ jordbruket har lange tradisjoner på Kvitsøy, og at det området ligger sjøhus og naust side om side, og i de har beitet sauer på disse øyene og holmene helt til­ mer tilbaketrukne smale gatene ligger trehusbebyg­ bake til jernalderen. Flere av disse boplassene har gelsen tett. Gamlekaien i Ydstebøhavn dannet tidli­ også et uvanlig stort antall tufter, noe som kan peke gere et naturlig sentrum for øya. Den ble blant annet mot en annen bruk, for eksempel i sesonger med brukt som fortøyningskai for bøndene som fraktet intensivt fiske. Den skjerma beliggenheten i skjær­ sauene til beite på holmene. gården, uforstyrret av moderne inngrep, gir en unik Kvitsøy fyr troner på toppen av knausene i utkanten kontekst til disse anleggene fra jernalderen. av trehusbebyggelsen. Fyret ble etablert som et vippe­ Kvitsøy har alltid hatt en svært strategisk beliggen­ fyr i 1700, men ble modernisert og senere påbygget på het for å kontrollere skipsleia, samtidig som det her 1800-tallet. Fyret er i dag fredet og er det eldste har vært tilgang på gode, beskyttede havner. Dette i Norge som fremdeles er i bruk. Trafikksentralen fra har ført til at den lille øya i havgapet har vært et sen­ Hummerpark på Kvitsøy. Foto: Ingvar Kristiansen, Rogaland fylkeskommune 2003, som overvåker sjøtrafikken, er oppført på en tralt møtested og en viktig havn i flere perioder av 50 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 51 HØRINGSUTKAST

historien, helt tilbake til vikingtiden. Denne tidlige titet. Hummerparkene på Kvitsøy står i en særstilling historien er først og fremst synlig på den østlige i Norge fordi det befinner seg så mange på et så lite delen av øya, som ikke er en del av KULA-området, geografisk område og fordi utviklingen av hummer­ der steinkorset på Krossøy og St. Clemens kirkeruin parkene er synlig. fra vikingtid og middelalder befinner seg. Den strategiske beliggenheten førte også til at SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING Kvitsøy var en viktig forsvarspost for tyskerne under Den vestlige delen av Kvitsøy ble allerede på 90-tallet andre verdenskrig. Det første permanente kystbat­ utpekt som et område med landskapsverdier av teriet som ble bygget i Rogaland ble etablert av den nasjonal interesse i kartleggingen «Vakre landskap tyske marinen på denne vestlige delen av øya, for å i Rogaland». kontrollere Boknafjorden og sjøvegen inn til Stavan­ I 2017 fikk bøndene på Kvitsøy «Den nasjonale kul­ ger. I det småknausete landskapet finnes det spor turlandskapsprisen» for god skjøtsel og forvaltning av etter seks luftvernkanoner med tilhørende bunkerser, kulturlandskapet på øya, spesielt ved aktivt beite på og en lyttepost. Bygninger etter tyskernes egen infra­ de små holmene i den særegne skjærgården. struktur, som dusjanlegg og lasarett, er også bevart. Et område rundt den vedtaksfredete fyrstasjonen Deler av batteriet befinner seg blant dagens bebyg­ på Kvitsøy har områdefredning etter §19, med formål gelse, men lite er fjernet og helheten i anlegget på å «bevare virkningen av kulturminnet i miljøet og Kvitsøy er spesielt godt bevart. bevare miljøets karakter». Landskapet er sårbart for endring av jordbruks­ LANDSKAPSKARAKTER formål og gjengroing. Krigsminnene ligger til dels Kvitsøy er preget av et knausete landskap med små­ mellom annen bebyggelse. Ved endra bruk og utvi­ skala landskapsformer. Det høyeste punktet på øya delse av dagens bebyggelse må krigsminnene søkes ligger bare 25 meter over havet. Det snaue og bøl­ ivaretatt da verdiene er knyttet til helheten av for­ gende jordbruks- og beitelandskapet strekker seg svarsanlegget. Det begrensa arealet på øya gjør den helt ut til den opprevne kystlinjen mot nord og mot sårbar for satsing på hytteutbygging og reiseliv. vest. Piggsteinsgjerder, steingarder, klynger med trær Landskapet er sårbart for høye og store installasjoner og gårdstun trer tydelig fram i det åpne landskapet. eller bygg som vil bryte med de småskala landskaps­ Det gjør også de mange krigsminnene fra andre formene og den tradisjonelle småhus- og gårds­ verdenskrig.­ bebyggelsen. Fyret på Kvitsøy er et landemerke som vitner om Området bør vises i kommuneplanens arealdel som øyas strategiske beliggenhet og betydning for sjø­ hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det farende gjennom historien. Det naturlige bassenget bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt i sør, med holmer, viker og sund, skapte gode livs­ generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel vilkår for fiske og andre maritime ressurser. De sær­ for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ egne strømforholdene var godt egna til oppdrett av bruken. hummer, og hummerparkene er blant Kvitsøys mest Viktige punkter for planlegging og forvaltning av særmerkte kulturminner. dette landskapet: > Fortsatt jordbruksdrift og beite er viktig for å opp­ NASJONAL INTERESSE rettholde kulturlandskapet. Kvitsøys lave og småknausete terrengformer og den > Steingarder og piggsteinsgjerder bør ivaretas. opprevne kystlinjen med de mange øyene, holmene > Ny gårdsbebyggelse og driftsbygninger bør plasse­ og smale sundene, har lagt grunnlaget for et helt spe­ res i tilknytning til eksisterende tun og tilpasses sielt kulturlandskap. Det er tett sammenheng mellom landskap og kulturmiljø. småskala havnebebyggelse, karakteristiske hummer­ > Nye tiltak i form av boligbebyggelse eller andre parker, beitelandskap med godt bevarte forhistoriske ­formål, bør legges til allerede utbygde områder og gårdsanlegg, piggsteinsgjerder og steingarder. Fyret tilpasses de lave landskapsformene og den tradisjo­ og et særlig godt bevart forsvarsanlegg fra andre nelle bebyggelsen. ­verdenskrig vitner om den strategiske beliggenheten > Viktige sammenhenger og siktlinjer i landskapet må mot havet. De tette sammenhengene viser kultur­ ikke brytes. historisk kontinuitet i et lett lesbart landskap og har > Skånsom tilrettelegging for turisme er viktig for stor opplevelsesverdi. å unngå slitasje på landskapet og tiltak som vil Hummerparkene er en særegen bygningskonstruk­ påvirke den visuelle opplevelsen negativt. sjon og er en sentral del av Kvitsøys historie og iden­ > Krigsminnene bør ivaretas. 52 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 53 HØRINGSUTKAST

10. Randabergkysten Kystnært jordbrukslandskap på Jærens nordligste utpost

Randaberg kommune BESKRIVELSE Areal: 8 km2 Ved Tungenes fyr er landskapet lavt og åpent, med Området ligger i landskapsregion: 20) Kystbygdene på vidt utsyn over havet i tre himmelretninger. Dette er Vestlandet den ytterste utposten på Jæren. Langs Randabergkys­ ten finnes både sandstrender og rullesteinstrender, BELIGGENHET men også områder som har mer skjærgårdspreg med Randabergkysten er den nordligste delen av Jæren svaberg, lune viker og nes. Landskapet innenfor kyst­ med kyststrekningen fra Tungenes i nord til Visteviga stripen karakteriseres av det flate bølgende morene­ i sør. Tungenes ligger ytterst på Randaberghalvøya landskapet som er typisk for hele det jærske ved innseglingen til Stavanger, helt sør i Boknafjord­ slettelandskapet. Her finnes tidvis en del berg i dagen, bassenget. Kyststripen sørover fra Tungenes er i form av små koller og knauser som gjerne er skog­ hovedleia langs nordre del av Jærkysten. Store deler kledde. Randabergfjellet (70 moh), er det største av av landskapet inngår i Jærstrendene landskaps­ disse og står i tydelig kontrast til det omkringlig­ vernområde med tilhørende plante- og dyrelivs­ gende flate landskapet. fredninger. Landbruk og fiske har en lang historie i Randaberg. Fiskerbonde-tradisjonen er særlig synlig gjennom gårdstun og steingarder, naust, havner og båtopp­ Deler av kystfortet på Bø med den sterkt restaurerte gravrøysa «Løndshaug» til venstre i bildet. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune

trekk innenfor et landskapsrelieff med tette visuelle neset helt ute i havgapet. De små snorrette stein­ sammenhenger. Landskapet innenfor kysten er i stor gardene over strandeng og grunnlendt beitemark grad prega av det moderne jordbruket, med irrgrønne utgjør et særmerkt landskap. Helt sør på Ytre Raunen marker og et omfattende nettverk av eldre og nyere finnes også ruiner etter sildesaltingsanlegg som ble steingjerder. Skiftegjerdene er karakteristiske, der de drevet i en periode under det store sildefisket på deler opp landskapet i lange smale teiger, for eksem­ 1800-tallet. Vårsildfisket var i perioder svært viktig for pel på Ytre Bø. Langs Sandevegen, Bøvegen og bøndene på Randaberg. Flere steder på Bø finnes Vistnes­vegen ligger både boliger og gårdstun, med også tareveger, og fremdeles brukes tare som jord­ teiger som løper fra tunet og ned til sjøen. Blant de forbedring. godt bevarte gårdstunene er Vistnestunet, et kom­ Kyststripen langs Randaberg er en del av hovedleia plett jærtun med jærhus, grindbygd løe, eldhus og nordover langs norskekysten. Tungenes fyr, med til­ vindmaskin, som i dag drives som museumsgård. hørende bygningsmiljø, er et framtredende landskap­ Spredt langs kystlinjen ligger en rekke sjøhusmiljø, selement på Jærkystens ytterste og nordligste punkt. små havner og båtstøer som vitner om den store Randabergkysten har vært viktig strategisk, også for betydningen fisket har hatt, ved siden av jordbruket. okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Krigs­ Både sjøgårdene og gårdene innenfor hadde strand­ minnene langs kysten av Randaberg inngår i Atlanter­ rett og naust. havsvollen og skulle forsvare innseglingen til Børaunen består av en rullesteinsvoll i jevnlig bear­ Stavanger. De ligger tett, er særlig godt synlige, og beiding av sjøen, raunen og halvøya sør for denne. utgjør derfor en viktig del av landskapet. Kystfortet Her var det tidligere fellesbeite, men brukene på Ytre på Bø, med kommandobunkeren, er et av de viktigste Bø fikk hver sin smale teig her ute etter utskiftingene og mest synlige anleggene på strekningen. Det kan i 1838. Sporene etter denne teigblandingen, der også nevnes at hele Randabergfjellet ble gjort om til Det freda fyranlegget på Tungenes. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune ­geilen også er bevart, danner et arkaisk mønster på en bunker av tyskerne. Etter krigen etablerte det 54 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 55 HØRINGSUTKAST

­norske luftforsvaret seg her med et omfattende over­ mellom jordbrukslandskap og gårdstun, kystlinjas våkingssystem, som del av den kalde krigen. havner, naust og naustmiljø, fyr og seilingsmerker, Det strategisk viktige og kystnære landskapet har krigsminner og fornminner gjør at kulturhistorien og stor tidsdybde. Fra sporene etter den kalde krigen på tidsdybden i landskapet er godt lesbar. Ulike elemen­ Randabergfjellet i den nordøstre delen av landskapet, ter, spesielt krigsminner, steingarder, gravhauger og kan vi bevege oss til Vistevigå i sør. I Vistehålå er det naust- og gårdsbebyggelse, får stor visuell effekt i det dokumentert bosetning fra 6500 f.Kr til 500 e. Kr. storskala landskapsrommet som kysten og det til­ Hulelokaliteten er unik i nasjonal sammenheng som grensende storhavet utgjør. den første som ble undersøkt av fagfolk, tidlig på 1900-tallet. Opptil to meter tykke avfallslag har gitt SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING særlig gode bevaringsforhold og rike funn, blant Store deler av dette landskapet inngår i Jærstrendene annet et stort beinmateriale. Blant disse er skjelettet landskapsvernområde. Et område fra nordlige del av av en 15 år gammel gutt, Vistegutten, som er nærmest Sandeviga, Børaunen og sørover til Einarsviga på Bø komplett og det best bevarte steinalderskjelettet som har i tillegg status som naturvernområde, med plante- er funnet i Norge. og fuglefredning, samt geologisk fredning. Fuglefred­ Langs kysten av Randaberg finnes også andre vik­ ningsområdet er spesielt sårbart for ferdsel og tråkk tige fornminner. Grøderøysa på Vistnes er den stør­ og her må det tas særlige hensyn for i størst mulig ste langrøysa i Rogaland og blant de største i landet. grad å skjerme fuglelivet fra forstyrrelser. Det er Røysa er svært synlig i landskapet og måler i dag fylkes­mannen som har ansvaret for forvaltningen av 46 meter i lengde, 13 meter i bredde og er to meter Jærstrendene landskapsvernområde og de verna høy. Røysa ble restaurert på 1930-tallet og gjort mer områdene innenfor dette. Verneforskriftene og for­ imponerende enn det var belegg for, med bakgrunn valtningsplanen gjelder her. i en nasjonalromantisk innfallsvinkel. Langs kysten Et område rundt den automatisk freda hulelokalite­ finnes også andre markante gravrøyser, for eksempel ten «Vistehålå» er fredet etter kulturminnelovens § 19 på Gardsenden og på Ytre Bø. Gravrøysene vitner om med formål «å bevare virkningen av kulturminnet maktforhold og storgårder i forhistorisk tid. I le av i landskapet». Et område rundt det vedtaksfreda Randabergfjellet mot øst, ligger den ene av de to tuf­ fyranlegget på Tungenes er også fredet etter denne tene etter middelalderens kirkesteder på Randaberg. paragrafen. Kirkeruinen på Viste er imidlertid mer synlig, der De visuelle sammenhengene mellom ulike kultur­ deler av veggene i steinkirken er godt bevart. Kirkene miljø og kulturminner er en særlig styrke, og disse ble reist av rike stormannsslekter på Randaberg og på sammenhengene bør ikke brytes. Det flate landskapet Viste. er sårbart for nye høye installasjoner og bygninger ettersom de vil få stor visuell virkning. Landskapet er LANDSKAPSKARAKTER også sårbart for opphør av landbruksdrift og beite, og Randabergkysten med tilgrensende jordbruksland for utbygging til annet formål. preges av nærhet til sjøen og gode jordbruksforhold. Området bør vises i kommuneplanens arealdel som Landskapet er, som ellers på Nord-Jæren, et åpent hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det grønt bølgende morenelandskap preget av det bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt moderne landbruket. Kyststripen veksler mellom generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel sandstrender, rullesteinstrender og brattere svaberg. for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ Et karakteristisk trekk ved Randaberg er de mange bruken. steingardene som deler opp markene, ofte i lange Viktige punkter for planlegging og forvaltning av smale teiger. Den visuelle nærheten mellom tun, dette landskapet: dyrka marker og kystlinjen med sine naustmiljø og > Videreføring av jordbruksformålet er viktig for å havner, er særlig framtredende i landskapet. Fra sjøen opprettholde landskapet sin karakter. er fyranlegget på Tungenes et viktig landemerke. > De mange steingardene er et i øyenfallende trekk Krigsminner og gravminner fra bronse- og jernalder og dette karakteristiske rutenettet i jordbruksland­ får en tydelig silhuettvirkning i det åpne storskala skapet bør opprettholdes. landskapet. > Nye driftsbygninger bør tilpasses terrenget, samt innordnes og tilknyttes eksisterende tunstruktur og NASJONAL INTERESSE bebyggelse. Jordbrukslandskapet med sin strategiske beliggenhet > Større planerings- og massefyllingstiltak som vil viser på en god måte den minst 4000 år gamle fisker­ endre landskapets karakter bør unngås. bonde-tradisjonen. Den tette visuelle sammenhengen > Fortsatt beite er viktig for å hindre gjengroing. 56 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 57 HØRINGSUTKAST

11. Hafrsfjorden Rikssamlingens sagalandskap

Sola og Stavanger kommune mindre holmer, samt deler av det omliggende jord­ Areal: 18,6 km2 brukslandskapet. Større deler av områdene, særlig Området ligger i landskapsregion: 20) Kystbygdene på i Stavanger kommune, er utbygd nærmest ned til Vestlandet dagens strandlinje. I sørøstlige og vestlige del av fjor­ den er det i større grad bevart jordbrukslandskap BELIGGENHET med spredte gårdstun. Hafrsfjorden er en om lag ni km lang terskelfjord på Selve Hafrsfjorden har en svært smal munning ut Nord-Jæren, på grensa mellom Stavanger og Sola mot storhavet. Når man kommer lenger inn i fjorden kommuner. Fjorden munner ut i Nordsjøen og Atlan­ utvider den seg. Her finnes noen mindre øyer, holmer terhavet i nordvest. Gjennom det smale innløpet, og skjær. De mektige løsmasseavsetningene, som hører nordsiden av kystlinjen til Stavanger, mens sør­ sannsynligvis ble avsatt under siste istid, har gitt et siden ligger i Sola. Fjorden utvider seg så mot øst og næringsrikt jordsmonn og gjort området attraktivt for videre mot sør. Helt i sør grenser fjorden til Stavanger jordbruk. lufthavn, Sola. Mens de aller ytterste delene av innseglingen til Hafrsfjord domineres av kystlynghei, preges deler av BESKRIVELSE landskapet lenger inne i fjordarmen av moderne Landskapet omfatter i hovedsak selve kystlinjen rundt landbruksdrift. Her finnes dyrka marker og beiteland Hafrsfjorden, med øyene Hagøy, Prestøy og flere ned mot fjorden. Landskapet er relativt flatt, med en Bygdeborgen «Ytraberget» som ligger sørøst i Hafrsfjorden. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune

del bergnabber stikkende opp i dagen, ofte skog­ Hafrsfjorden har hatt en strategisk plassering som kledde. I beitelandskapet finnes flere steder innslag en beskytta havn på den farlige skipsleia langs Jæren, av eikeskog og strandeng. Steingardene følger eien­ like sør for det viktige Boknafjordområdet. Rundt domsgrensene ned mot kystlinjen. Kystkulturen er Hafrsfjorden finnes den største konsentrasjonen av lett lesbar, gjennom en rekke nyere og eldre naust og nausttufter fra forhistorisk tid og middelalder som er naustmiljø, havner, moloer, brygger og båtopptrekk kjent i Norge. Flere er fremdeles synlige, for eksempel langs strandlinjene med små og store viker. Området på strekningen mellom Jåsund og Hogstad. De mange kan oppleves fra turvegen som er bygget langs store og til dels store naustene som har stått her, viser at deler av fjorden. fjorden var hjemmehavn for et betydelig antall skip Slaget i Hafrsfjord er omtalt i Snorres kongesagaer i perioder av jernalderen. og fant trolig sted en gang mellom 880 og 900 e.Kr. Det er også bevart mange gravhauger, både ved Haraldskvedet forteller om hvordan Harald Hårfagre innløpet, og langs hele fjorden i sin helhet. Disse lig­ møtte Østmennene i Hafrsfjord og seiret. I den nasjo­ ger gjerne på godt synlige steder i landskapet. Helle­ nale historiefortellingen, markerer Harald Hårfagres ristninger fra bronsealder finnes ved innløpet til seier over kongene i Sør-Rogaland og Agder starten fjorden, og to større felt på nordøst-siden av fjorden. på rikssamlingen. Til minne om slaget i Hafrsfjord ble Fluberget, ett av disse to, er det største hellerist­ det i 1983 satt opp en bronseskulptur ved Mølle­ ningsfeltet som er kjent på Jæren. bukta helt øst i Hafrsfjord; Sverd i fjell av Fritz Røed. Bygdeborger er registrert på Haga, vest i fjorden, Låg-Jæren er blant de rikeste fornminneområdene og på Myklaberget og Ytraberget sørøst i fjordarmen. i landet, noe også området rundt Hafrsfjorden er Den mest kjente av bygdeborgene er Ytraberget, som tydelig preget av. De gode jordbruksforholdene, god ligger som en utstikker i fjorden ved Sørnesvågen. tilgang på ressurser fra havet, og viktige kommunika­ Bygdeborgen er antatt å ha vært i bruk i vikingtiden, sjonsveger, har lagt til rette for akkumulering av rik­ da havet sto noe høyere enn i dag og borgen lå på en dom og makt gjennom store deler av forhistorien. holme. Ifølge Snorre skal kong Kjotve under slaget Utsikt over Hafrsfjord mot sørvest, sett fra jernaldergården på Ullandhaug. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune Rike arkeologiske funn er vitnesbyrd om dette. 58 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 59 HØRINGSUTKAST

i Hafrsfjord ha flyktet opp på en holme der det var SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING lett å verge seg. Dette kan ha vært Ytraberget. Flere områder innenfor landskapet er vernet som Langs fjorden finnes også flere bautasteiner. Flere naturreservater; Hagavågen, Strandnesvågen og av disse knyttes til et sagn om Erling Skjalgssons lik­ Grannesbukta. I disse områdene gjelder forskrift om båre over Solahalvøya. Erling Skjalgsson var en bety­ fredning av naturreservatene og forvaltningsplanen delig maktperson på Jæren ved tusenårsskiftet. for områdene. Det er fylkesmannen som har forvalt­ Området rundt Hafrsfjorden har også vært et viktig ningsansvaret i disse områdene. strategisk område i moderne tid. Sola lufthavn var Landskapet er sårbart for nye store konstruksjoner Norges første sivile lufthavn, og i 1920 ble det etablert som kan bryte de kulturhistoriske sammenhengene en sivil sjøflyhavn ved Sola Sjø, i sørvestlige del av og siktlinjene langs fjorden. Det som er igjen av det Hafrsfjorden. Området ble videreutviklet av okkupa­ åpne landskapet rundt Hafrsfjorden, som er relativt sjonsmakten under andre verdenskrig. Betongdekket urørt av nyere tiltak og der gårdsbebyggelsen ligger og flere hangarer er i dag intakt. i sin opprinnelige sammenheng, bør bevares. Området bør vises i kommuneplanens arealdel som LANDSKAPSKARAKTER hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det Hafrsfjord er en ni km lang terskelfjord som kjenne­ bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt tegnes av et smalt innløp med en stor og grunn generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel beskytta havbukt innenfor. De ytre delene av inn­ for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ seglingen domineres av kystlynghei. Den nordlige, og bruken. til dels østlige delen av Hafrsfjorden er sterkt utbygd Viktige punkter for planlegging og forvaltning av og flere steder grenser det avgrensa landskapet til dette landskapet: moderne byggefelt. I sørøstlige og vestlige del er > Utsikten over Hafrsfjord bør ikke brytes av nye jordbrukslandskapet i større grad bevart, med bøl­ store infrastrukturtiltak, industri eller boliger. Sam­ gende marker og beiteland, og med spredte gårdstun. menhenger mellom synlige kulturminner og kultur­ Strandlinjen veksler mellom små og store viker, flere miljøer i landskapet rundt Hafrsfjord bør beholdes. steder med eldre og nyere båtstøer, naust og brygge­ > Viktige kulturminner og områdene rundt dem bør anlegg. I flere områder stikker grunnfjellet opp som skjøttes og ivaretas for å øke lesbarheten og opp­ markerte landskapsformer, i kontrast til det flatere levelsen av dem i sine opprinnelige omgivelser. jordbruks- og fjordlandskapet omkring. Det er på > Fortsatt drift er en forutsetning for å opprettholde noen av disse kollene at jernalderens bygdeborger ble det åpne jordbrukslandskapet. anlagt. > Ny landbruksbebyggelse bør som hovedregel plas­ seres i tilknytning til eksisterende gårdstun og til­ NASJONAL INTERESSE passes den tradisjonelle bebyggelsen og landskapet. Den nasjonale interessen knyttes primært til slaget > Særlig karakteristiske trekk i kulturlandskapet, som i Hafrsfjord som ifølge Snorres sagaer var viktig i riks­ småknauser og andre topografiske trekk, trerekker samlingen på 800-tallet og som også ble sentralt og steingjerder bør ivaretas. i nasjonal identitetsbygging fra 1800-tallet, på lik linje > I landskapet rundt fjorden har enkelte områder med Eidsvoll og Stiklestad. Der fjorden åpner seg opp, særlig opplevelsesverdi og historiefortellende verdi. gir den åpne og vide vannflaten, med omkringlig­ Dette gjelder spesielt Ytraberget, med deler av gende kystlinje og bølgende jordbrukslandskap, en Grannes, Risa og Haga. Disse helhetlige landska­ sterk opplevelse av et beskytta fjordlandskap. pene bør det tas særlig hensyn til. Gode betingelser for jordbruk, kommunikasjon og transport har lagt grunnlaget for den maktkonsentra­ sjonen man kan se rester etter i landskapet rundt Hafrsfjorden. Her finnes mange kulturminner som vitner både om lang tids jordbruk, kommunikasjon, religionsutøvelse, makt og forsvar. Bygdeborgene og de store nausttuftene er viktige kulturminner som kan knyttes til fjorden som et forsvars- og makt­ landskap. 60 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 61 HØRINGSUTKAST

12. Jærkysten Rikt jordbrukslandskap med stor tidsdybde langs utsatt kyst

Sola, Klepp og Hå kommuner bygget opp av dype morenemasser som gir svært Areal: 96,4 km2 gode jordbruksforhold. Kyststripen veksler mellom Området ligger i landskapsregion: 20) Kystbygdene på sanddynestrender, rullesteinstrender og bergkyst. Vestlandet Området har en dyp og mangfoldig brukshistorie, som gjenspeiles i mange kulturminner fra alle BELIGGENHET perioder.­ Denne delen av Låg-Jæren strekker seg fra Ogna i sør Utskiftingene på 1800-tallet og fram til første ver­ til Ølberg og Solastranden i nord. Mot øst avgrenses denskrig førte med seg store endringer i kulturland­ det flate landskapet til dels av Riksveg 44 (Nordsjø­ skapet på Jæren. De tradisjonelle kulturmarkstypene vegen) i den sørligste delen, lenger nord blant annet lynghei, myrer og utmark dominerte tidligere land­ av mer eller mindre markante høydedrag og morene­ skapet sammen med en rekke større og mindre vann. rygger. I dag ligger Orrevatnet og Horpestadvatnet i Klepp Den stjerneforma røysa på Sele i Klepp. Feistein fyr i bakgrunnen. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune igjen som sjeldne vannspeil i landskapet. Lynghei og BESKRIVELSE myrer er i stor grad erstattet med fulldyrka areal, der Låg-Jæren er et vidt og åpent slettelandskap som de mange rette skiftegjerdene som deler jorda opp strekker seg helt ut til havet og utgjør Norges største i et «lappeteppe», er et særmerke. Gårdstunene lå før flate landskapet. I dag finnes rester etter de gamle Langs kysten og noe inn i landet finnes også mer lavlandsslette. Det flate og bølgende landskapet er de store utskiftingene på små morenehøyder i det klyngetunene flere steder, for eksempel på Kvass­ enkeltliggende monumentale gravminner, både fra heim, Hårr og på Vig. Bygningsmassen i tunene på bronse- og jernalderen. Haugene ligger ofte i de Låg-Jæren er i stor grad utskiftet og restaurert. Det beste jordbruksområdene, på de langstrakte lett­ finnes bare noen svært få eksempler igjen av «jær­ drenerte moreneryggene. De store haugene bryter huset», den særmerkte byggeskikken på Jæren før med de naturlige linjene i terrenget, og er derfor 1900. Det lave, tømmerbygde jærhuset hadde skuter ­særlig synlige i landskapet. i kortendene, og var godt tilpassa det jærske land­ Langs Jærkysten er det flere viktige middelalder­ skapet og klimaet. På strekningen mellom Varhaug og kirkesteder, blant annet på Varhaug, Orre, Bore og Nærland i Hå finner man noen fine eksempler, de Nærland. Disse vitner også om kommunikasjonslinjer mest kjente ligger på Grødalandstunet og på Hå og maktforhold i landskapet. Middelalderkirkegården gamle prestegård. på Nord-Varhaug er vakker og fremtredende i det Låg-Jæren er blant de rikeste fornminneområdene åpne kystlandskapet, det er også Orre gamle kirke. i landet og her finnes kulturminner fra alle perioder Den gamle ferdselsvegen «Kongevegen» snor seg av forhistorien. «Flintmarkene» på Orre, Sele og på langs strandlinjen på deler av kystlinjen. Den ble til­ Solasanden er særlig kjent. Her ble det i forrige rettelagt for kjerre og vogn etter kongelig bud i 1663. århundre samlet inn store mengder flintredskaper fra Vegen er i dag en populær turveg og binder viktige steinalder. I rullesteinsbeltene langs kysten er de kulturmiljøer sammen. mange strandgravfeltene fremtredende og sær­ Kystkulturen langs Jærkysten er mangfoldig og merkte. Fra Ogna til Sele regner en med at det finnes denne kyststrekningen ble tidligere ansett som en av til sammen 700-800 gravhauger og gravrøyser bygget de farligste i Europa, fordi det finnes få naturlige opp av rullestein fra strendene. Strandgravfeltene vit­ ­havner her. Jærkysten rommer mange historier om ner om særlig rike storgårder langs Jærkysten i jern­ skipsvrak og redningshistorie. Den første kunstige alderen. Det gjør også jernalderens nausttufter, for havnen for litt større fiskebåter ble bygget på selv om det i dag er dårlige havneforhold på Sør-­ ­Obrestad i 1874 og er i dag fredet. Fyrstasjonene på Jæren, var forholdene annerledes i jernalderen med Kvassheim, Obrestad og Ertenstein er kulturminner en til to meter høyere havnivå. I tillegg til de gode av høy verdi som er karakteristiske og viktige markø­ forholdene for jordbruk, må kontakten over Nord­ rer i landskapet. Naustene har også en viktig historie­ sjøen ha vært viktig for etableringa av storgårdene på fortellende verdi om havets betydning for mennes­ Strandgravfeltet ved Hå gamle prestegård. Foto: Jan G. Auestad, Rogaland fylkeskommune Jæren i jernalderen. kene langs kysten. De har en fremtredende plass i det 62 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 63 HØRINGSUTKAST

åpne kystlandskapet. Steinnaustene nedenfor bratt­ fra andre verdenskrig. Det særprega flate jordbruks­ kanten på Hårr er karakteristiske, der de formelig landskapet viser utviklinga av jordbruket fram til kryper opp av rullesteinsbeltet. Seilingsmerker, for dagens moderne driftsformer, med mange og rike eksempel på Reve og på Sele, er også viktige kulturspor og stor tidsdybde. markører.­ Under andre verdenskrig var Jæren et viktig og SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING tungt befestet ledd i Atlanterhavsvollen som strakk Den ytterste delen av kystlinjen inngår i Jær­strendene seg fra Spania til Russland. Dette festningsverket landskapsvernområde. Innenfor landskapsvern­ skulle hindre alliert invasjon fra vest, og mot slutten området er det fuglefredningsområder på streknin­ av krigen fremsto Jærstrendene som det mest sann­ gene fra Reve havn til Orre og fra Vik til Skeie i Klepp, synlige angrepsstedet for allierte tropper. I dag kan vi og strekningene fra Nærlandssanden til Obrestad og se rester etter dette forsvarsverket langs hele Jær­ Øyrvika ved Kvassheim fyr, samt Raunen utenfor kysten i form av bunkere, kanonstillinger, fort, Kvalbein i Hå kommune. Disse er særlig sårbare for panser­murer og voller. Hitlertennene på Brusand er forstyrrende ferdsel og tråkk og her det må tas sær­ kanskje det mest kjente krigsminnet. Disse strids­ lige hensyn. Det er fylkesmannen som har forvalt­ vognsperrene av stein og sement er fremdeles særlig ningsansvaret i landskapsvernområdet. Her gjelder godt synlige mellom vegen og stranden på Brusand. verneforskriften og forvaltningsplanen for det verna Jærkysten har også en sentral plass i den nasjonale området. maler- og dikterkunsten mot slutten av 1800-tallet. Et område rundt de fredete anleggene Obrestad fyr Kunstnere som blant annet Kitty Kielland, Alexander og Obrestad havn har områdefredning etter kultur­ Kielland og Arne Garborg skildret det uvanlige land­ minnelovens § 19, med formål «å bevare virkningen av skapet med uendelig himmel og hav, og det spesielle kulturminnet i landskapet». lyset. Det aktive landbruket er et viktig premiss for opp­ LANDSKAPSKARAKTER rettholdelsen av kulturlandskapet i hele området. Jærkysten er et åpent og storlinjet landskap med høy Området er sårbart for endret arealbruk, som vil horisont og himmel som vender seg mot storhavet stykke opp det helhetlige preget på jordbruksland­ i vest. Det er flatt, enkelte steder småkupert, men skapet. Enkelte sider ved den intensive og moderne med noe større høydedrag og berg i dagen, særlig landbruksdriften er også en utfordring for en god i den nordlige delen. Ytterkysten veksler mellom ­ivaretakelse av verdiene knyttet til kulturminner og sanddynestrender, rullesteinstrender og bergkyst. landskap. Gravrøyser og -hauger finnes både i felt langs ytter­ Hele området bør vises i kommuneplanens arealdel kysten, og på høydedragene lenger inn. Fyrene og som hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. naustene forteller om kystkulturen og får en tydelig Det bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen, siluettvirkning i det åpne landskapet. Mange steder samt generelle bestemmelser til kommuneplanens trer også krigsminnene tydelig fram. arealdel, for å ivareta verdiene og sette rammer for Fra kystlinjen går landskapet over i et særprega arealbruken. jordbrukslandskap, i stor grad prega av fulldyrka Viktige punkter for planlegging og forvaltning av mark, med innslag av tradisjonell kysthei og beite. dette landskapet: Karakteristisk er de mange steingardene som stykker > Det flate landskapet er særlig sårbart for store bygg landskapet opp i et rutenett. Elver og vegetasjons­ og installasjoner og nye store infrastrukturtiltak. rekker danner også linjer i landskapet. Orrevatnet > Ny bebyggelse tilknyttet drift av landbruksområder og Horpestadvatnet er store vann som gir en sterk bør som hovedregel plasseres i tilknytning til ­visuell virkning i det flate kystnære landskapet. ­eksisterende gårdstun og tilpasses både med ­hensyn til arkitektur og plassering. NASJONAL INTERESSE > Viktige elementer i jordbrukslandskapet, som Jærkysten er et særmerkt kystnært jordbrukslandskap ­steingarder og trerekker bør ivaretas. på Norges største lavlandsslette. Den lange kystlinja > Planering og massefyllinger som vil endre land­ har en lang og rik historie om jordbruk og fiske, kom­ skapets karakter bør unngås. munikasjon, forsvar og makt. Dette kommer godt til > Fortsatt beite for å holde vegetasjonen nede er syne gjennom det flate jordbrukslandskapet, stein­ viktig.­ gardene, strandgravfeltene, fyrene, middelalder­ kirkestedene og sporene etter tyskernes forsvarsverk 64 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 65 HØRINGSUTKAST

dreven gårdssag, kvernhus med stem, hjemmelaga 13. Ørsdalen – Kvitlen høypresse, oppmurte veger, steingarder, særprega naustmiljø og driftsbygninger. Dyrskog er et komplett Strandagårder, fjellgårder og jordbruksbygd kulturmiljø, vel bevart og uten vesentlige inngrep. Den sørlige bredden av Ørsdalsvatnet preges med stor tidsdybde i større grad av hyttefelt og moderne gårdsdrift, sær­ lig i den vestligste delen. På Hytland og på Lauperak noe lenger øst, drives i dag moderne gårdsdrift med Bjerkreim kommune og rad. Her ligger gårdene Kleppali, Landsdal, Lind­ en intensiv nydyrkingsvirksomhet. Areal: 100 km2 nes, Klampen og Kalveskog i et dramatisk landskap. Ingen av gårdene på nordsiden av Ørsdalsvatnet har Området ligger i landskapsregion: 18) Heibygdene Strandagårdene har vært drevet på små, skrinne jord­ vegforbindelse, og kommunikasjonen med omverden i Dalane og Jæren flekker i fjellsidene. De fleste av disse gårdene er fra­ gikk over Ørsdalsvatnet for både strandagardene og flyttet i dag, men noen brukes som feriesteder. På de rikere gårdene lenger inne i selve Ørsdalen. BELIGGENHET Klampen og Kalveskog ligger bare tuftene igjen etter Motorbåten Lillegutt ble kjøpt av bøndene i 1900 og Ørsdalen og Bjordal er et over 30 kilometer langt den tidligere gårdsbebyggelsen. Geiler og steingarder, fraktet både folk og varer. Senere på 1900-tallet gikk markant og sammenhengende daldrag som strekker bakkemurer og røyser er imidlertid flere steder det organisert rutetrafikk med «M/K Ørsdølen» frem seg fra tettstedet Bjerkreim i vest, til fylkesgrensen bevart på disse småbrukene. Dette er viktige struktu­ til 1983. I dag går båten i turisttrafikk på Ørsdals­ mellom Rogaland og Agder i øst. Vest i området ligger rer som vitner om tidligere driftsformer i det bratt­ vatnet. Ørsdalsvatnet som er hele 15 kilometer langt og en av lendte landskapet. Strandagårdene i fjellsidene på nordsiden av de største fjordsjøene i Rogaland. Dyrskog er kanskje den best bevarte av gårdene her. Ørsdals­vatnet, står i kontrast til landbruket ved Gården er vegløs og ligger delvis på hyller i den sør­ Ørsdalsvatnets­ østlige ende. Ørsdalen er en rik jord­ BESKRIVELSE vendte dalsida. Her finnes blant annet 35 gamle eple­ bruksbygd, preget av moderne jordbruk. De store I de bratte skogkledde liene på nordsiden av det lang­ sorter, flere av disse er sjeldne eller enestående i dag. fruktbare markene på begge sider av elva Storåna har strakte Ørsdalsvatnet, ligger strandagårdene på rekke Gården er rik på kulturminner, for eksempel en vass­ vært drevet siden jernalderen og dalen har omfat­ tende spor fra fortiden på moene langs elva, fra bred­ den av Ørsdalsvatnet, og innover hele dalen. Ved Ørsdalsvatnet er dalen bredest, og det er de vestlig­ ste delene som i størst grad er preget av moderne jordbruk, med grønne dyrka marker og moderne steingarder. Det østlige og smalere partiet er i mindre grad oppdyrka, og her ligger de største gårdsanleg­ gene, rydnings- og gravfeltene i et helhetlig og i stor grad intakt landskap. De store gravfeltene er spesielt synlige i landskapet. Om man fortsetter videre innover dalen mot øst, Gruveinnganger og avfallshauger etter gruvevirksomheten kommer man til Bjordal. Et omfattende nettverk av i Ørsdalen. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune godt bevarte bakkemurer og fint rydda røyser, sty­ vingstrær og oppmurte veger i skråningene ovenfor gården er spor etter eldre driftsformer i de bratte liene. Gården er fortsatt i drift og representerer den bekke­kvernanlegg. Kvitlens historie går tilbake til østligste utposten på den kjørbare vegen gjennom middelalderen, og ble drevet helt fram til 1938, da dalen. Fra Bjordal går det eldre ferdselsveger mot husene brant ned og stedet ble fraflyttet. På veg inn øst, og i fjellet mot nord, til fjellgårdene i Kvitla­ til Kvitlen fra Bjordal ligger nabogården Brattebø. Her dalen. er noe av bebyggelsen bevart, og andre spor etter Kvitladalen er en av de best bevarte fjelldalene driften er også her fremdeles synlig i landskapet. i Rogaland. Langs hele daldraget, fra Skreå i Agder Den gamle ferdsels- og driftevegen mellom Skreå i nordøst til Austdal og Eik i vest, ligger synlige i Sirdal og Jæren går gjennom Austdalen, forbi disse kultur­minner fra minst syv århundrers gårdsdrift fjellgårdene. Vegen er mange steder steinlagt og fint ­tilpasset fjelldalens klima og naturressurser. Særlig tillaget. Dette gjelder ikke minst langs nordsiden av fremstår den flate grussletten ved Kvitlen som et Laugarvatnet der den er delvis bygget ut i selve særpreget kulturlandskap. Omgitt av bratte, bjørke­ vatnet.­ kledde fjellsider ligger restene etter fjellgården med Ved fjellet Gudlen i Ørsdalen ble det i perioder, Fjellgården Kvitlen i Bjerkreim. Foto: Øyvind Malmin, Rogaland fylkeskommune fem avlange hustufter, geil, gardfar, brønner og mellom 1904 og 1954, drevet gruvedrift på forekom­ 66 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 67 HØRINGSUTKAST

ster av Wolframitt og Cheelitt som brukes i stålindus­ SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING trien. Gruvene ligger flere steder i stupbratt terreng, Bjerkreimsvassdraget er vernet i Verneplan for de høyeste 780 meter over havet. Driften har satt ­vassdrag i 2005 (supplering). betydelige spor i landskapet der gruveinngangene og Ørsdalen med tilgrensende fjellområder fremstår slagghaugene ved fjellfoten er de tydeligste i dag. Her i dag som et helhetlig landskap, uten større inngrep. finnes det også fremtredende bygningsrester etter Landskapet er sårbart for endra arealbruk og store kraftverk, oppredningsverk, taubaner, hytter og nye inngrep som vil bryte sammenhengene og den mannskapsbrakker, gruveinnganger, skjæringer og overordna helheten. Store deler av området er andre installasjoner i tilknytning til gruvedriften, ­sårbart for gjengroing. både nede i dalen og høyt oppe i fjellet, der de fleste Området bør vises i kommuneplanens arealdel som gruvene ligger. hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt LANDSKAPSKARAKTER generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Både Ørsdalen, Bjordal og Kvitladalen kan karakteri­ for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ seres som markerte og frodige dalrom med bratte og bruken. delvis skogkledde fjellsider. Sammen med elver, vann Viktige punkter for planlegging og forvaltning av og høye topper framstår landskapet som variert og dette landskapet: med store kontraster. Ørsdalsvatnet er en av Roga­ > Nye tiltak og utbygging bør legges til allerede lands lengste og største fjordsjøer. I de sørvendte utbygde områder og hensynet til verdiene i land­ liene langs vannet, ligger marginale strand- og fjell­ skapet må vektlegges. gårder. Men i dalbunnen ved vannets østligste bredd, > Bjerkreim er en viktig hyttekommune i Sør-Roga­ møter man et rikt og moderne jordbrukslandskap land. Videre hytteutbygging i området må vurderes med grønne marker, moderne steingarder og gårds­ nøye opp mot landskapsverdiene. tun. Storåna bukter seg gjennom dalen. Mot øst, der > I selve Ørsdalen er et fortsatt aktivt jordbruk en dalen smalner inn, ligger store og nærmest sammen­ viktig betingelse for å opprettholde kulturland­ hengende gårdsanlegg og gravfelt fra jernalderen, i et skapet. Nye driftsbygninger bør tilpasses kultur­ dramatisk landskap uten moderne inngrep, preget av landskapet blant annet gjennom fargevalg og steinete beitemark langs elvedeltaet. I dette området materialbruk. finner man også tydelige spor etter gruvedrift, både > Fortsatt beite er en forutsetning for å opprettholde i dalen og oppetter de stupbratte fjellsidene. Fra kulturlandskapet. Strandagardene langs Ørsdals­ dalen kan man følge gamle ferdselsveger til forlatte vatnet er spesielt sårbare for gjengroing og forfall. fjellgårder mot nord og mot øst. Det bør særlig stimuleres til fortsatt skjøtsel og beite i disse områdene. NASJONAL INTERESSE > Spor etter eldre driftsformer som steingarder, Landskapet representerer ulike former for jordbruk- ­geiler, bakkemurer, tufter, vegfar og liknende bør og ressursutnyttelse, fra marginale strandagårder og bevares. Nye landbruksveger bør tilpasses terrenget fjellgårder, til de grøderike moene i Ørsdalen. Land­ på en god måte. Dette er særlig viktig i bratte og skapet har lang landbrukshistorisk kontinuitet. Dette ulendte områder. er synlig ved de mange kulturlandskapselementene, fra forhistoriske rydnings- og gravrøyser til de karak­ teristiske geilene på strandagardene og fjellgårdene, og fram til dagens moderne jordbrukslandskap i Ørs­ dalen. Landskapet har stor grad av sammenheng og hel­ het, uten store moderne tiltak. De bratte fjellene og den grønne dalen med det rolige elveløpet ned til Ørsdalsvatnet, utgjør et kontrastfullt og vakkert land­ skap. Her er sammenhengene mellom natur- og kultur­forhold framtredende og kulturminnene godt synlige i landskapet. 68 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 69 HØRINGSUTKAST

14. Hadland – Sæland – Undheim Fra Låg-Jærens moderne jordbrukslandskap til ­ Høg-Jærens lyngheier

Time kommune BESKRIVELSE Areal: 14,3 km2 Landskapet favner spennet og kontrasten mellom Området ligger i landskapsregion: 18) Heibygdene den lavereliggende morenesletta Låg-Jæren, domi­ i Dalane og Jæren og 19) Jæren og Lista nert av moderne industrielt jordbruk med grønne og bølgende marker, og dal- og heilandskapet innenfor, BELIGGENHET med mer berg i dagen, kulturbeite, lyngheier og Området ligger sentralt i Time kommune på Jæren. ­myrdrag. Det strekker seg fra gårdene Hadland og Sæland Det moderne landbruket dominerer vest for Håånå i nord til Undheim i sør. Innenfor og like utenfor og langs Undheimsånå. Landskapet karakteriseres her ­finnes flere store vann, mot nord Melsvatnet og av lave, bølgende bakker, steingarder, irrgrønne åkre Sjelset­vatnet og mot øst det langstrakte Taksdals­ og noe eng og steinete beitemark. De moderne stein­ vatnet. Både Håånå og Undheimsånå renner gjennom gardene følger eiendomsgrensene som langstrakte landskapet. teiger ned mot elvene, og gårdstunene ligger spredt, slik vi kjenner det fra Låg-Jæren. Mot nordøst er landskapet mer kupert og kulturbeite og kystlynghei dominerer, med enkelte innslag av dyrka marker og

Arne Garborgs dikterstue i Knudaheio. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune

planta granskog. Store steinblokker er karakteristiske området langs elva, en sjelden kulturminnetype. innslag i de steinete bakkene nordøst i området. I utmarka finnes også mange spor etter bruken av Øst og sørøst for Taksdalsvatnet reiser et mer mar­ heia i nyere tid til gjeting, høysanking og torvtaking kant heilandskap seg. De østlige skråningene er skog­ i form av innhegninger, torvveger og stakketufter. kledte. Deler av denne skogen er verna edellauvskog Hadland grenser mot øst til Sæland og det forhisto­ med eik, hassel, lind og bjørk og er en av de små riske gårdsanlegget Lyngaland. Landskapet er preget restene som er igjen av denne skogstypen på Jæren. av kulturbeite og noe lynghei. Lyngaland er et stort Heiene sør og øst for Taksdalsvatnet karakteriseres og helhetlig gårdsanlegg med hustufter, gardfar, inn­ av høyere topper og mer berg i dagen. I disse heiene hegninger, åkerrein og geil, omgitt av minst 90 røyser. finner vi også Arne Garborgs dikterstue «Knudaheio». I heia øst for bygda Undheim, sørøst i landskapet, Omgitt av fine fiskevann og fiskerike elver har dette finner vi Arne Garborgs Knudaheio, et jærhus oppført landskapet vært en naturlig plass for bosetting langt av Arne Garborg i 1898, til bruk som dikterstue og tilbake i tid. Håelva er kjent som en fiskerik elv, og feriested. Forfatteren var født og oppvokst på Gar­ historisk er den en av de viktigste elvene for perle­ borg, få kilometer vest for dikterstuen. I de knausete fiske i Norge. lyngheiene rundt Knudaheio, gjette han sauer i sin Gården Hadland skiller seg særlig ut, blant annet på barndom og ungdom. Arne Garborg var den første bakgrunn av ekstensiv drift de siste 50 årene. Det er jærbu som løftet Jæren fram i diktingen med registrert en stor mengde fornminner på gården, ­beskrivelser av både naturen og folket. hovedsakelig røyser, til sammen nærmere 500 enkelt­ De rette skiftegjerdene er i dag et særlig fram­ minner. Landskapet framstår som en mosaikk der tredende trekk i lyngheilandskapet rundt Knudaheio. kulturminnene ligger på de tørrere høydedragene, og I disse heiene lå det på Arne Garborgs tid flere viktige naturverdier finnes i de våtere myrdragene. husmannsplasser, rydda på midten av 1800-tallet. Hustuftene og gravrøysene på gårdsanlegget Lyngaland på Sæland. Foto: Lars Sørgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune Det er også registrert et mulig ålefangstanlegg i fukt­ Djupedal var en slik plass, rydda på 1850-tallet, men 70 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 71 HØRINGSUTKAST

fraflytta på begynnelsen av 1900-tallet. Husmanns­ I de nordlige og nordøstlige delene av området, er plassen ligger i dag som et arkaisk minne om de visuelle sammenhengene mellom de utallige forn­ husmannsvesenet. Sporene etter det levde livet på minnene i kulturbeite- og lyngheilandskapet viktige plassen er mange og danner et spennende kulturmiljø. og må ikke brytes. Området er også sårbart for ­gjengroing, både i form av planteskog og manglende LANDSKAPSKARAKTER beitetrykk. Gården Hadland har særlig verdifulle Landskapet kan karakteriseres som et jordbruksland­ ­kvaliteter i form av sammenhengende natur- og skap med stor grad av variasjon og tidsdybde. Det ­kulturverdier, som bør bevares. spenner fra steinete og kupert kulturbeite og kyst­ Vindmølleparken på Høg-Jæren er godt synlig mot lyngheier, med mange godt bevarte forhistoriske horisonten i sørvest. Flere eksisterende høyspent­ gårdsanlegg mot nordøst, over til det mer utprega linjer fører også til en oppstykking av landskapet og knausete dal- og heilandskapet i sør og i sørøst hvor er i dag et skjemmende element. Landskapet er sår­ Arne Garborgs dikterstue ligger. Mot vest endrer bart for nye høye installasjoner, samt for ytterligere landskapet seg og består av grønne oppdyrka marker oppstykking til andre arealformål. og rette steingarder med spredte gårdstun vest for Området bør vises i kommuneplanens arealdel som Håånå og langs Undheimsånå. Langs Taksdalsvatnet hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det finnes tett lauvskog og øst for vannet reiser fjellet seg bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt som en markant skogkledt rygg og danner avgrens­ generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel ningen av landskapet mot øst. Det er et kontrastfylt for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ landskap som vitner om landbrukshistorie og land­ bruken. skapshistorie på Jæren over 5000 år. Viktige punkter for planlegging og forvaltning av dette landskapet: NASJONAL INTERESSE > Landskapet er sårbart for gjengroing og fortsatt Rogaland er det største jordbruksfylket i Norge og beite er viktig. Jæren står i en særstilling. Den vestlige og sørvestlige > Området er sårbart for nye større tiltak og endret delen av landskapet er representativt for det indu­ arealformål som vil endre landskapets karakter og strielle jordbruket på Jæren. På gårdene Hadland og føre til at helheten stykkes opp eller at viktige Lyngaland nord og øst for Håånå, finnes store sam­ sammen­henger brytes menhengende fornminnefelt i et tradisjonelt kultur­ > De karakteristiske og velholdte skiftesgardane, som beite og lyngheilandskap. De store sammenhengende deler opp heia på kryss og tvers, bør bevares. gårdsanleggene, grav- og røysfeltene fra jernalder, i kombinasjon med kulturmark, kystlynghei og natur­ beitemark gjør området øst for Håelva unikt. Mot sør i området ligger Knudaheio som er et historisk minnes­merke, sentralt i Arne Garborgs forfatterskap og viktig for Høg-Jærens og Jærens plass i den nasjo­ nale historien. Den tette eikeskogen i fjellsiden som avgrenser landskapet mot øst er et sjeldent eksempel på det tidligere skogkledte Jæren. Kontrastene og tidsdybden i området er stor og illustrerer på en god måte jordbruks- og kulturhistorien på Jæren.

SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING Urådalen landskapsvernområde og Sæland natur­ reservat ligger øst i området. Lyngaland landskaps­ vernområde ligger også innenfor dette landskapet. I disse områdene gjelder verneforskriften og forvalt­ ningsplanen for de verna områdene. Det er fylkes­ mannen som har forvaltningsansvaret her. 72 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 73 HØRINGSUTKAST

15. Storrsheia Forhistoriske ødegårder i dal- og heilandskap

Bjerkreim kommune bygda. Landskapet avgrenses mot moderne bebyg­ Areal: 6,4 km2 gelse i sørøst og delvis av høydedrag og fjellmassiver Området ligger i landskapsregion: 18) Heibygdene mot nord, øst og mot sørøst. i Dalane og Jæren BESKRIVELSE BELIGGENHET I Områdene rundt Vikeså finnes flere store forhisto­ Selve Storrsheia er et bredt daldrag som munner ut riske ødegårdsanlegg innenfor en begrenset radius, ved Bjerkreimsvassdraget og tettstedet Vikeså mot hvor Auglend, Storrsheia, Uadal, Lerkebakken sørøst. De forhistoriske gårdsanleggene ligger i ulike (Hustop­tånna), Hadland og Monæ er de største. De landskapsrom, ved vannene i daldraget, i dalsidene ligger mellom 125 og 245 moh. i et dal- og heilandskap ned mot Bjerkreimsvassdraget, samt i sidedalen mot som preges av kystlynghei, slåtte- og beitemyr, samt øst som følger Skjævelandsåna nordover fra Vikeså­ gårdsbebyggelse og dyrka mark. Innenfor landskapet

Gårdsanlegget på Uadal sett mot Storrsheivatnet. Foto: Lars Sørgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune

finnes også noe innslag av planteskog og skog, særlig ningsrøyser og gravhauger. Økt bruk av stein til gjerder i skråningene. Daldragene i landskapet omgis av høy­ og i bygninger har gjort at anleggene mange steder ere berg- og fjellmassiver med runde former og mye fremdeles er synlige i terrenget. berg i dagen. Svelavatnet og Bjerkreimsvassdraget Flere av anleggene rundt Vikeså ble undersøkt av ­ligger i daldraget gjennom Storrsheia og ødegårdene arkeologen Jan Petersen på 1920- og 30-tallet, og øst i området har utsyn over disse vannene. Selv om hans arbeid har vært svært viktig i norsk jernalder- og landskapet i dag kuttes av E39 som følger daldraget gårdsforskning. Området blir gjerne kalt et laborato­ gjennom Storrsheia, og av noen mindre virksomheter rium for utforskingen av jernalderens gårdshistorie langs denne og langs Skjævelandsånå, fremstår det i Norge. Anleggene danner i dag arkaiske mønstre av i stor grad som et sammenhengende landskap, i en steinstrenger, røyser og voller i landskapet. Dersom mosaikk av beiteområder, dyrka marker, skog, berg man ser nærmere etter, følger mønstrene den faste og vann. Området preges i større grad av moderne inndelingen som beskrevet ovenfor. Ødegårdene landbruk i dalsidene mot vest og i nord. består alle av to eller flere hustufter i tunet. Alle, for­ I Rogaland finnes et særlig stort antall ødegårder fra uten Lerbakken, har en fegate som fører fra lang­ jernalder bevart. Fra romertid, om lag 200 e.Kr., ser man huset og går over i utgarder som skiller innmarka fra en større kontinuitet i gårdsbosetningen og det utvikler utmarka. Vi finner åkerlappene igjen flere steder, på seg nye måter å drive husdyrhold på. Enkeltgården blir Uadal og på Auglend er de særlig synlige. Både på bygget etter et fast skjema og kulturlandskapet låses innmarka og på utmarka ligger grav- og rydningsrøy­ i en innmark-utmark-struktur med markagard og fega­ ser. På Storrsheia og på Uadal er det registrert nær­ ter. Den karakteristiske sørvestnorske gården består nå mere 100 større og mindre røyser i tilknytning til gjerne av to parallelle langhus i tunet, et stort og et gården. Røysene har stor variasjon i form, størrelse Hustuft og gravhauger på Store Svela av Auglend. Foto: Solveig Roti Dahl, Rogaland fylkeskommune mindre, fegate, markagard, åkerland, åkerreiner, ryd­ og grad av synlighet. Gravrøysene framstår mange 74 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 75 HØRINGSUTKAST

steder som monumentale og tydelige gravanlegg av NASJONAL INTERESSE synlige steiner, mens andre er mindre, mer over­ Sammenlignet med resten av landet, er gårdsanlegg grodd og mer uanselige. De mange rydningsrøysene med synlige strukturer et særtrekk for Rogaland. er også mer eller mindre synlige i terrenget. Også i nordisk sammenheng utgjør dette et særtrekk. Plasseringen av gårdene i landskapet, og den rom­ I dette området nord og vest for Vikeså finnes en unik lige fordelingen av strukturene, vitner om organise­ konsentrasjon av store og godt synlige gårdsanlegg ring av gården og om menneskenes landskapsbruk. i et sammenhengende landskap. De forhistoriske Menneskene på disse plassene har dyrket korn på ødegårdene fra eldre jernalder består av en rekke små åkerlapper i innmarka. Dyrene har gått på beite ulike synlige elementer som vitner om den forhisto­ i bakkene rundt. Fegatene har gjort det mulig å flytte riske gårdens organisering og landskapsbruk. Struk­ buskapen mellom utmarksbeite og fjøs hver dag, og turene og sammenhengene er særlig tydelige og godt innhegningen har vært med på å holde dyra skilt fra bevarte på gårdsanleggene i dette landskapet og teigene i innmarka. Vannene og elvene i området må Uadal karakteriseres som en av de best bevarte for­ ha gitt tilgang på fisk og de omkringliggende fjellene historiske ødegårdene fra jernalder i hele Sør-Norge. og skogene har vært brukt til jakt og fangst. Ødegårdene har et stort kunnskapspotensial og høy Petersens studier viser at bosetningen på ødegår­ opplevelsesverdi. dene rundt Storrsheia har noe ulike tidshorisonter, men at de i hovedsakelig spenner i tid fra yngre SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING romertid til vikingtid (200-900 e.Kr). Mange har lig­ Både de forhistoriske gårdsanleggene og det get brakk i ulike perioder for så å bli tatt i bruk igjen, omkringliggende beitelandskapet er sårbart for gjen­ men alle ser ut til å være i drift i folkevandringstiden groing. Utsyn og sammenheng mellom de store og (400-550 e.Kr.). Dette var en ekspansjonstid i store godt lesbare gårdsanleggene bør ikke stykkes ytter­ deler av landet, og bosetningen nådde da langt utover ligere opp, av for eksempel nye store infrastruktur­ de gode jordbruksområdene. Brått endres dette bil­ tiltak, industri eller kraftlinjer. Landskapet er sårbart det, og mange hundre gårder ble forlatt på slutten av for arealendringer. 500-tallet. Denne ødeleggingsperioden er også synlig Området bør vises i kommuneplanens arealdel som i det arkeologiske materialet på Storrsheia. Flere av hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det anleggene ble imidlertid tatt opp igjen tidlig i vikinge­ bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt tid og Uadal har også vært i bruk i tidlig middelalder. generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Gjenbruken av plassene er godt synlig på flere av for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­ ødegårdsanleggene. Strukturer som hustufter, graver bruken. og steingarder overlapper hverandre flere steder. Viktige punkter for planlegging og forvaltning av dette landskapet er: LANDSKAPSKARAKTER > Landbruksdrift og beite bør opprettholdes for å Landskapet kan karakteriseres som et dal- og bevare landskapets karakter. heilandskap med kystlynghei, slåtte- og beitemyr, > Nye bolig- eller driftsbygninger bør tilpasses oppdyrka marker og gårdsbebyggelse. To større vann ­landskapet og bør som hovedregel knyttes til ligger i daldraget gjennom Storrsheia. E 39 går gjen­ eksisterende­ tun. nom området. De oppdyrka markene, og det moderne > Nye landbruksveger bør tilpasses landskapet og bør landbruket, er fremtredende i dalsidene mot vest og ikke virke forstyrrende på ødegårdsanleggene og mot Skjæveland i nord. Innslag av planteskog og skog opplevelsen av disse. finnes flere steder, særlig i skåningene. Ødegårds­ anleggene ligger i ulike landskapsrom innenfor ­området. Ødegårdene som ligger mot øst i området har vidt utsyn over Svelavatnet og Bjerkreimsvass­ draget. Anleggene danner spennende mønstre av stein og voller i beitelandskapet. 76 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 77 HØRINGSUTKAST

16. Høg-Jæren Utmarksslått og beitelandskap i kystlynghei

Hå og Time kommune Gras, lynghei og myr, og større og mindre stein­ Areal: 28,1 km2 blokker, danner en mosaikk sammen med småvann og Området ligger i landskapsregion: 19) Jæren og Lista enkelte innslag av planteskog. Heiområdet er typisk for det tradisjonelle åpne beitelandskapet på Høg-­ BELIGGENHET Jæren. Slik så også Låg-Jæren ut før oppdyrkingen Landskapet ligger på grensen mellom Hå og Time skjøt fart i siste halvdel av 1800-tallet. Dette land­ kommune, helt sørøst i Time og øst for stasjonsbyene skapet kalles gjerne i dag «den siste store rest av det Vigrestad og Varhaug i Hå kommune. Det strekker seg brune Jæren». fra innlandsvannet Storamoset i nord til Vandaånå Dette lyngheilandskapet ble utvikla som et resultat i sør. Nord for landskapet ligger vindkraftverket av behovet for fôr til husdyra gjennom hele året, i et Høg-Jæren energipark. De sentrale delene av land­ samspill mellom brenning, slått og beite. Lynghei­drifta skapet inngår i Synesvarden landskapsvernområde. var kjent allerede i steinalderen, men brer om seg fra slutten av bronsealderen. Dette medførte at området BESKRIVELSE begynte å bli skogfattig allerede for 3500 år siden; Landskapet kan dels beskrives som et dødislandskap, bare 30 % av vegetasjonsdekket var da skog, resten var dels som et rolig og bølgende morenelandskap. Høy­ lyng- og grashei. I jernalderen skjer det en ytterligere deryggene innenfor området er endemorener fra det intensivering av bruken av heiområdene på Høg-Jæren. siste store breframstøtet på Jæren. Flere smårygger Lyngheia er menneskeskapt og dette området rom­ av grus og stein, dannet under siste del av isavsmel­ mer også synlige spor etter bruken av landskapet. Her tingen, demmer opp for utallige små og større vann. finnes flere forhistoriske gårdsanlegg fra jernalder og Til forskjell fra dal- og heilandskapet lenger øst, fin­ middelalder, både langs bredden av Storamos, ved nes lite fjell i dagen. Synesvarden er det høyeste og Vandavatnet og ved Litla Vandavatnet, samt ved eneste massive fjellet (359 moh.). Rinnar­hagen og Rinnå. Hustufter, markagjerder,

Sauene er med på å opprettholde lyngheiene i Anisdalheia, Synnesvarden landskapsvernområde. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune Røys langs en av ferdselsårene innenfor lyngheilandskapet på Høg-Jæren. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune 78 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 79 HØRINGSUTKAST

­rydninger og ødeåkre er bevart i tilknytning til flere NASJONAL INTERESSE av disse anleggene. Langs bredden av Storamos ligger Kystlyngheiene er blant de eldste kulturlandskapene også en rekke boplasser som kan dateres til eldre- og vi har, og resultat av bruken av områdene til beite yngre steinalder, noe som gir området stor tidsdybde. hele året. De er en del av en felles europeisk kystkul­ Innenfor lyngheia finnes det, i tillegg til ødegårder, turarv, og landskapstypen er i dag sterkt trua. også mange spor etter bruken av utmarka. Tufter Kystlyngheiene langs Norskekysten hadde i tida før etter gjeterhytter og støler, høyløer, torvløer og torv­ oppdyrkingen sin aller største utbredelse på Jæren, veger, steingjerder, melkeplasser, innhegninger og og landskapet som omtales her representerer i dag stakkeplasser. Mange av disse kulturminnene har det største gjenværende sammenhengende lyng­ vært i bruk på 16,- 17 og 1800-tallet, og noen til utpå heilandskapet i regionen. Det er ett av de største, 1900-tallet, men dateringsprøver viser flere steder også i nasjonal sammenheng. Sporene etter tidligere bruk tilbake til vikingetid og middelalder også for tiders bruk, blant annet til støling, stakking av høy, disse strukturene. Flere viktige ferdselsveger gikk torvsanking og beite, er mange. gjennom denne heia. De fulgte gjerne de tørre og lett drenerte moreneryggene i landskapet. SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING I områdene utenfor Synesvarden landskapsvern­ Innenfor Synesvarden landskapsvernområde, og område, særlig mot Buevegen i nord og ved gårds­ området med plantelivsfredning innenfor dette, tunene, finnes større innslag av dyrka mark, ­gjelder til enhver tid verneforskriften og forvaltnings­ landbruksveger og planta barskog. Nærheten til planen for det verna området. Det er fylkesmannen ­heimagarden er et sentralt trekk ved bruken av hei­ som har forvaltningsansvaret her. ene på Høg-Jæren og gjorde det mulig å gå fram og Lyngheilandskapet er blant annet særlig utsatt for tilbake til stølen hver dag. Eiendomsstrukturen er gjengroing, og kontinuerlig beite er derfor en forut­ talende, mange steder strekker eiendommene seg fra setning for at kulturlandskapet blir holdt i hevd. Kul­ gårdstunet, med tilgrensende dyrka marker, og opp­ turminnene som finnes i dette landskapet er til dels over i utmarka. Men også kystgårdene, som ikke lig­ lite synlige, de er ofte vanskelige å datere, og sporene ger i direkte tilknytning til utmarksheiene, hadde fra tiden etter 1537 har i dag ikke noe formelt vern. slåtte- og torvretter her til langt ut på 1800-tallet. Disse synlige sporene etter tidligere tiders utmarks­ Rogaland hører til under området hvor slåtteseter­ bruk er truet. bruk dominerte. Det vil si at fôrsankinga i utmarka Opplevelsen av landskapet påvirkes i dag negativt var viktigere enn at melken ble foredla på stølen. De av vindmøllene i Høg-Jæren energipark nord for ulike stakketradisjonene er derfor særlig interessante. området og av vindkraftverkene i Bjerkreim mot øst Bare på gården Aniksdal er det registrert 22 stakke­ og mot sør. Elementer som bryter eller dominerer tufter! I dette landskapet kan trolig de eldste stakke­ utsikten og sammenhengen med kysten og Låg-­ tuftene dateres tilbake til høymiddelalder. Jærens strandflate vil virke ytterligere negativt på Stakketuftene varierer i størrelse og utforming, men området og bør unngås. Landskapet er sårbart for kan i hovedsak deles i to grupper: med og uten hegn arealendringer og gjengroing. (voll/steingard) rundt. De siste er trolig de yngste. Området bør vises i kommuneplanens arealdel som hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det LANDSKAPSKARAKTER bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt Denne delen av Høg-Jæren kan skilles ut som en egen generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel landskapsregion. Den ligger som en høyere slette for å ivareta verdiene og sette rammer for areal­bruken. ovenfor og østenfor det flate Jæren. Som på Låg-­ Viktige punkter for planlegging og forvaltning av Jæren karakteriseres landskapet av de tykke morene­ dette landskapet: avsetningene, men det er mer kupert enn på > Fortsatt jordbruksdrift og tradisjonell skjøtsel av lavlandssletten. Landskapet rommer også et større kystlyngheia er viktig for å opprettholde land­ areal med dødislandskap, en landskapstype som er skapets karakter. svært sjelden i Norge. Vegetasjonen framstår som en > Større nye landbruksbygg bør legges til og tilpasses mosaikk av gras- og lynghei, myr, småvann og noen eksisterende tun og bygninger. klynger av planteskog. Utenfor landskapsvernom­ > Nye landbruksveger bør tilpasses terrenget på en rådet ligger moderne gårdstun med dyrka marker og skånsom måte. landbruksveger. I beite- og myrområdene finnes utal­ > Jordbruksdriften bør ta særlig hensyn til kultur­ lige historiske strukturer, mer eller mindre tydelige, minner som hustufter, innhegninger, steingarder, som er spor etter tidligere tiders bruk av utmarka. stakketufter og andre spor etter den tidligere ­bruken av området. > Skogplanting er et fremmedelement i dette åpne kystlyngheilandskapet og bør unngås. 80 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 81 HØRINGSUTKAST

17. Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord Bergverk og marginalt jordbruk i anortosittlandskap

Sokndal kommune Dalane et nakent «månelandskap» med helt spesielle Areal: 31,3 km2 steinformasjoner, og med små grønne sprekkedaler Området ligger i landskapsregion: 18) Heibygdene mellom. Bergarten gir opphav til et næringsfattig i Dalane og Jæren jordsmonn og som dermed ligger nakent fram i dagen, og gir landskapet et småknudrete og karrig preg. BELIGGENHET Anortosittlandskap finnes få andre steder på jorden. Landskapet ligger øst for kommunesenteret Hauge Innenfor dette særegne geologiske området finnes i Dalane, midt i Sokndal kommune. Det strekker seg store mineralressurser, og dette har lagt grunnlaget fra kysten, med Jøssingfjorden og omkringliggende for en over 150 år lang bergverkshistorie. I dag er kystlinje mot nord og sør, og innover i landet mot Sokndal Norges største bergverkskommune. ­Landskap nordøst, til bergverksområdene Sandbekk og Blåfjell. og geologi har også lagt premissene for en marginal Mot vest grenser området blant annet til Sogndal­ og særegen jordbruksdrift. Mange av heia­gardane har strand med fredet kulturmiljø. drevet ekstensivt jordbruk der utslåtten var viktig. I dette golde landskapet, har menneskene alltid måttet BESKRIVELSE ty til flere næringsveger for å overleve. Kystfisket var Øvre Lauvås i Sokndal. Utsikt mot nordøst. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune Helt sør i Rogaland ligger Dalanes særegne anorto­ tradisjonelt den viktigste tilleggs­næringen til jordbru­ sittlandskap. Anortositt er en dypbergart som gir ket, både som matauk og som inntektskilde.

På 1800-tallet vokste bergverksindustrien fram og Antall ansatte på Sandbekk økte fra rundt 90 i 1916 til gav nye muligheter for livberging. I motsetning til over 500 i 1936. Fra Sandbekk ble titanen fraktet med ­tidlig industri mange andre steder i landet, der taubane til Jøssingfjord for transport ut av landet. ­mennesker gjerne flyttet til selve industristedet, ble Deler av denne taubanen er bevart. I tillegg består et de fleste i Dalane boende på gårdene og drev med stort bygningsmiljø med blant annet velferdsbygg, fiske og jordbruk ved siden av arbeidet i gruvene. kompressorbygg, lokstall, messe og funksjonærboli­ Landskapet illustrerer denne spesielle sammen­ ger. Gruvedriften på Sandbekk medførte store inn­ hengen mellom jordbruk og bergverksdrift i Dalane. grep i landskapet, med gruveinnganger, infrastruktur Innenfor området finnes flere kulturmiljø som kan og deponier med sand som er avfall fra produksjonen. knyttes til gruvedriften på 1800- og tidlig 1900-tall. Sanden ble deponert over store områder mellom Gruvedriften ved Blåfjell startet opp i 1863 og repre­ berg­nabbene ovenfor gruvene, og landskapet her ble senterer den første, større industrivirksomheten fullstendig transformert. Driften på Sandbekk ble i Sokndal. Det finnes et 20-talls små og store gruve­ gradvis avsluttet frem mot 1965. innslag hvor man utvant titanholdig jernmalm. I til­ Sentralt på den golde og værharde kyststrekningen knytning til gruvene ble det reist et lite bygningsmiljø, mellom Lista og Jæren, ligger Jøssingfjorden. Fjorden og tuftene etter dette er synlige i dag. For å frakte er 2,5 kilometer lang og skjærer seg dramatisk inn malmen videre ble det bygget en åtte kilometer lang i det nakne fjellmassivet. Industrihistorien her startet jernbane mellom Blåfjell og Rekefjord. Denne malm­ allerede tidlig på 1900-tallet og innen 1920 var det banen er Rogalands første jernbane og er et impone­ etablert både tremelfabrikk, sjamottefabrikk (brent rende stykke ingeniørkunst med flotte steinsatte leire), stålsmelteverk og sinksmelteverk i Jøssingfjord. partier. Traseen følger naturlig dalen som strekker Hele tre kraftstasjoner var i drift samtidig. Den åpen­ seg fra Hauge sentrum til Guddalsvatnet. Fra Reke­ bare bakgrunnen for industrietableringene var tilgan­ fjord ble malmen eksportert til England for smelting. gen til naturressurser i form av råvarer og vannkraft, Totalt ble det utvunnet omtrent 80 000 tonn malm men også de gode havneforholdene og kort avstand fra Blåfjell frem til 1876 da virksomheten ble lagt ned. til kontinentet var viktig. Selv om det fra 1960-tallet I 1916 startet A/S Titania opp drift for uttak av titan er Titania sitt dagbrudd på Tellnes med verdens stør­ Gruveinngang og sanddepot ved Sandbekk. Foto: Guro Skjelstad, Rogaland fylkeskommune på Sandbekk, bare noen kilometer nordøst for Blåfjell. ste ilmenittforekomst, som har preget Jøssingfjord, er 82 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland Del 2 83 HØRINGSUTKAST

det også flere spor etter disse tidlige, men mer kort­ 1700-tallet og er fortsatt svært viktig i området. varige industrieventyrene som gir en historisk dybde Området illustrerer også hvordan det marginale jord­ til landskapet. bruket i Dalane har vært drevet, i kontrast til det rike Jøssingfjord er også kjent for «Altmark-saken» som jordbruket på Jæren. Husmannsplassene og strandsit­ fant sted i februar 1940. Et tysk militærskip, «Alt­ terplassene forteller om den tradisjonelle levemåten mark», med 300 allierte fanger om bord, søkte dek­ langs Dalanekysten, samtidig som de viser sammen­ ning i Jøssingfjord. Skipet ble bordet av britiske hengen mellom industri og jordbruksdrift i dette soldater, flere tyske soldater døde, og de allierte fan­ området. gene ble satt fri. Ordet «jøssing» ble etter krigen selve urbegrepet på norsk motstandsholdning mot den SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING tyske okkupasjonsmakten. Bergverksindustri har vært viktig i Sokndal i over 150 Jøssingfjorden er sist, men ikke minst, kjent for de år og vil være viktig også i fremtiden. Det småknau­ to ikoniske husene under Helleren. I le for regn og sete landskapet gir muligheter for skjerming av nye vind, under Helleren, ligger de to små bolighusene fra tiltak tilknyttet bergverksdriften. Det er også viktig at siste del av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. de eksisterende kulturmiljøene og strukturene som Området under helleren har vært brukt av mennesker knyttes til tidligere tiders gruvedrift blir tatt hensyn siden steinalderen. I tillegg til Helleren-husene, til i en eventuell videre utbygging. Kulturmiljøene og representerer gårdene ved Knubedal, Øvre Lauvås, landskapet rundt gruvemiljøene står i fare for å få Bu, Vinterstø, Dydland og Reg den marginale gårds­ redusert sin opplevelsesverdi ved gjengroing. Helle­ driften som har blitt drevet i Sokndal gjennom tidene. ren, Knubedal, Øvre Lauvås, Djupedal og Reg er også En har dyrka jorda på de stedene der det var mulig, sårbare for gjengroing og fortsatt beite er avgjørende i sprekker og daler mellom fjell og berg. Sporene etter for å opprettholde kulturlandskapsverdiene. Byg­ gamle driftsformer, med rydninger, bakkemurer, ningsmassen er sårbar for forfall når bygningene går slåtte­enger, styvingstrær og tufter, er fremtredende ut av bruk. på flere av disse gårdene, og på flere finnes også Området bør vises i kommuneplanens arealdel som autentiske bygningsmiljø intakt. For å overleve har hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det kystfiske vært en viktig tilleggsnæring, og flere steder bør utarbeides retningslinjer til hensynssonen samt utgjorde ressursene fra havet et like viktig bidrag til generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel økonomien som den avkastningen jordbruket gav. for å ivareta verdiene og sette rammer for arealbru­ Sporene etter strandsitterplasser, naust og båtstøer ken. er synlige, både i Jøssingfjord og i Knubedal. Viktige punkter for planlegging og forvaltning av dette landskapet: LANDSKAPSKARAKTER > Planer og tiltak, for eksempel i forbindelse med Landskapet i Dalaneregionen er svært spesielt med jordbruksdrift, bør utføres på en skånsom måte, nesten nakne, kolleformede heier og berg. Overgan­ som tar hensyn til kulturlandskapsverdiene i områ­ gen mellom den fruktbare og flate Jærkysten, og den det. Sporene etter eldre driftsformer bør ivaretas. knausete og mange steder ugjestmilde Dalanekysten, > Kulturmiljøet rundt driften av Sandbekk består er slående. Området kalles Rogaland anortosittpro­ blant annet av en stor bygningsmasse som står vins, og er kjent blant geologer verden over. Bergar­ i fare for å forfalle. Deler av bygningsmassen bør ten i dette området domineres av anortositt, som ivaretas som representant for bergverkshistorien skaper helt spesielle steinformasjoner, danner et i Sokndal. svært skrint jordsmonn som gir landskapet et goldt > Knubedal er et gårdsmiljø og jordbrukslandskap, av preg. særlig høy verdi. Nye tiltak i området bør ta hensyn Grunnforholdene har gitt grobunn for en omfat­ til eventuell virkning på det helhetlige miljøet som tende gruveindustri i Sokndal som har satt store spor strekker seg fra Knubedalsvatnet og ned til kysten. etter seg. Det skrinne jordsmonnet og det kuperte > Ved nye planer og tiltak bør det tas hensyn til kul­ landskapet har lagt premissene for jordbruk på små turminner og kulturmiljøer knyttet til tidlig industri og spredte områder, i de grønne sprekkdalene mel­ og bergverksdrift, samt kulturmiljøene og landska­ lom nakne berg. Jøssingfjorden, en av få gode havner pet knyttet til jordbruksdriften i området, og sam­ på denne kyststripen, skjærer seg inn som en dyp menhengene mellom disse. Verdifull bygningsmasse kløft mellom de golde fjellmassivene. bør ivaretas. > Områdene bør skjøttes ved hogst og beite for å NASJONAL INTERESSE hindre­ gjengroing. Dette området er et godt eksempel på det karakte­ ristiske landskapet og bergverkshistorien i Dalane­ regionen. Gruvedriften i Dalane har spor tilbake til Riksantikvaren Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo Besøksadresse / Dronningens gate 13 Tlf. / 22 94 04 00 Faks / 22 94 04 04 E-post / [email protected] www.riksantikvaren.no