Innst. O. Nr. 68 (2007–2008) Innstilling Til Odelstinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. O. nr. 68 (2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Innhold Side Side 1. Sammendrag ....................................... 5 3.15 § 15 Organisasjoners adgang til å 1.1 Innledning ............................................. 5 opptre som fullmektig mv. ................... 36 1.2 Proposisjonens innhold ......................... 5 3.16 § 16 Håndheving .................................. 37 1.3 Bakgrunn for lovforslaget ..................... 14 3.17 § 17 Oppreisning og erstatning ............ 37 1.3.1 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet 14 3.18 § 18 Ikrafttredelse ................................ 37 1.3.2 Utredning om tidsfrister for krav til 3.19 § 19 Endringer i andre lover ................ 38 universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 4. Komiteens behandling ....................... 38 og transport ........................................... 15 1.3.3 Utredning om innføring av aktivitets- 5. Forslag fra mindretall ........................ 38 og rapporteringsplikt i ny diskrimine- rings- og tilgjengelighetslov og i diskrimineringsloven ............................ 16 6. Komiteens tilråding ............................ 40 1.4 Komiteens generelle merknader ........... 16 2. Internasjonale forpliktelser. FN, Vedlegg Europarådet mv. ................................. 21 1 Brev fra Barne- og likestillings- 2.1 Sammendrag ......................................... 21 departementet v/statsråden til 2.1.1 FN ......................................................... 21 arbeids- og sosialkomiteen, 2.1.2 Europarådet ........................................... 24 datert 29. april 2008 ............................. 45 2.2 Komiteens merknader ........................... 25 2 Brev fra Barne- og likestillings- departementet v/statsråden til 3. Komiteens merknader til de enkelte arbeids- og sosialkomiteen, bestemmelsene i forslag til ny lov ...... 25 datert 5. mai 2008 ................................. 45 3.1 § 1 Formål ............................................. 25 3 Brev fra Barne- og likestillings- 3.2 § 2 Virkeområde ................................... 26 departementet v/statsråden til 3.3 § 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt ..... 26 3.4 § 4 Forbud mot diskriminering ............. 27 Venstres stortingsgruppe, 3.5 § 5 Positiv særbehandling ..................... 27 datert 9. mai 2008 ................................. 46 3.6 § 6 Forbud mot trakassering ................. 28 4 Brev fra Barne- og likestillings- 3.7 § 7 Forbud mot instruks ........................ 28 departementet v/statsråden til 3.8 § 8 Forbud mot gjengjeldelse ............... 28 arbeids- og sosialkomiteen, 3.9 § 9 Plikt til generell tilrettelegging datert 13. mai 2008 ............................... 52 (universell utforming) ........................... 28 5 Brev fra Barne- og likestillings- 3.10 § 10 Universell utforming av departementet v/statsråden til bygninger, anlegg mv. .......................... 30 arbeids- og sosialkomiteen, 3.11 § 11 Plikt til universell utforming av datert 21. mai 2008 ............................... 53 informasjons- og kommunikasjons- teknologi (IKT) ..................................... 33 6 Brev fra Barne- og likestillings- 3.12 § 12 Plikt til individuell tilrettelegging . 34 departementet v/statsråden til 3.13 § 13 Bevisbyrde .................................... 36 arbeids- og sosialkomiteen 3.14 § 14 Arbeidsgivers opplysningsplikt i v/Fremskrittspartiets medlemmer, ansettelsessaker ..................................... 36 datert 23. mai 2008. .............................. 55 Innst. O. nr. 68 (2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud om forbud mot diskriminering på grunn av ned- ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres også satt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjenge- et forbud mot gjengjeldelse etter loven. lighetsloven) Det innføres en plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og individuell tilrettelegging, og en særskilt plikt til tilrettelegging på noen utvalgte Til Odelstinget samfunnsområder. Med universell utforming menes utforming eller 1. SAMMENDRAG tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forhol- dene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan 1.1 Innledning benyttes av flest mulig. Plikten omfatter virksomhe- I proposisjonen fremmes forslag til lov om for- ter rettet mot allmennheten. Universell utforming bud mot diskriminering på grunn av nedsatt funk- sikrer derfor ikke bare tilgjengelighet, men tilgjenge- sjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetslo- lighet på likeverdige vilkår. Det er foreslått plikt til ven). Formålet er å styrke det rettslige vernet mot dis- individuell tilrettelegging der hvor universell utfor- kriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. ming ikke tilgodeser alle, på områdene arbeidsliv, Diskrimineringsvernet for personer med nedsatt skole og utdanning, barnehage og visse kommunale funksjonsevne fremhever spesielt betydningen av til- tilbud. gjengelighet. Reaksjoner ved brudd på lovens forbud er sivil- Et bedre lovverk er kun ett av flere virkemidler rettslige: oppreisning og erstatning for økonomisk for å bekjempe diskriminering. Holdnings- og tap. I arbeidslivet foreslås en bestemmelse om opp- påvirkningsarbeid er viktig for å gi økt kunnskap om reisning uavhengig av skyld, mens det ellers må fore- personer med nedsatt funksjonsevne. Universell ut- ligge vanlig erstatningsbetingende uaktsomhet for å forming er viktig for å bygge ned fysiske barrierer og få oppreisning. Det foreslås at Likestillings- og dis- manglende tilgjengelighet. krimineringsombudet og Likestillings- og diskrimi- Loven er todelt, en diskrimineringsdel og en til- neringsnemnda skal håndheve diskriminerings- og gjengelighetsdel som er nært knyttet sammen. tilgjengelighetsloven. Nemnda kan gi pålegg om Lovens formål er å fremme likestilling og like- stansing og retting mv. samt ilegge tvangsmulkt der- verd, sikre like muligheter og rettigheter, og å hindre som pålegget ikke blir etterkommet. Tidsfrister for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. universell utforming av IKT skal håndheves av Di- Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte rektoratet for forvaltning og IKT (DIFI). funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye ska- pes. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Direkte og indirekte diskrimi- 1.2 Proposisjonens innhold nering forbys. Loven fastsetter også forbud mot tra- kassering, og forbud mot å gi instruks om å diskrimi- Kapittel 2 Bakgrunn for lovforslaget nere, trakassere eller gjøre bruk av gjengjeldelse, Det vises til proposisjonens kapittel 2 samt inn- samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For stillingsens kapittel 1.3 for mer detaljert redegjørelse. 6 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 Kapittel 3 Hovedtrekk i gjeldende rett Kapittel 5 Internasjonale forpliktelser. FN, Her gjennomgås bestemmelsene i gjeldende Europarådet mv. norsk rett som gir vern mot diskriminering på grunn Det vises til proposisjonens kapittel 5 for mer de- av nedsatt funksjonsevne. taljert redegjørelse samt innstillingens kapittel 2 med Det tas utgangspunkt i Grunnloven § 110 c om komiteens merknader på samme tema. plikt til å sikre menneskerettighetene. Det gis videre en beskrivelse av menneskerettsloven av 1999 og be- Kapittel 6 Vern mot diskriminering på grunn av tydningen av nedsatt funksjonsevne i strafferettslig nedsatt funksjonsevne i EU forstand. Her behandles både diskrimineringsvernet etter Det blir gjort rede for hovedtrekkene i det sivil- EU-retten og EU-rettslige regler av betydning for til- rettslige vernet mot diskriminering på grunn av ned- gjengelighet for personer med nedsatt funksjonsev- satt funksjonsevne, jf. de nye likebehandlingsreglene ne. i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Diskrimineringsom- Selv om Norge ikke er medlem av EU, har EUs budsloven blir også gjort rede for. Alminnelige for- regelverk betydelig innflytelse på norsk rett. Store valtningsrettslige prinsipper om krav til lovmessighet deler av EU-retten er bindende for Norge gjennom og saklighet gir et visst vern mot diskriminering på EØS-avtalen. Et sentralt direktiv er EUs rådsdirektiv grunn av nedsatt funksjonsevne. Annen lovgivning, 2000/78/EF om gjennomføring av prinsippet om li- for eksempel om helse- og sosialomsorg eller om kebehandling i arbeidslivet som pålegger statene å opplæring, gir ikke noe vern mot diskriminering, etablere vern mot diskriminering på arbeidslivets men den gir individuelle rettigheter som utløses av område på en rekke grunnlag, blant annet "disabili- nedsatt funksjonsevne. ty". EUs rådsdirektiv 2000/78/EF er ikke innlemmet Det er gitt en oversikt over lovgivning av betyd- i EØS-avtalen. Norge er derfor ikke rettslig forpliktet ning for tilgjengelighet for personer med nedsatt til å følge direktivet. Norge har likevel valgt å lovfes- funksjonsevne for å klargjøre på hvilke områder, på te kravene i direktivet i arbeidsmiljøloven kapittel hvilken måte og i hvilken grad tilgjengelighet er iva- 13. retatt i norsk rett. Her gjennomgås relevante bestem- Det vises til proposisjonens kapittel 6 for mer de- melser i plan- og bygningsloven, når det gjelder sam- taljert redegjørelse. ferdsel og elektronisk kommunikasjon, ved politisk deltakelse