Innst. O. nr. 68 (2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Ot.prp. nr. 44 (2007–2008)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

Innhold

Side Side 1. Sammendrag ...... 5 3.15 § 15 Organisasjoners adgang til å 1.1 Innledning ...... 5 opptre som fullmektig mv...... 36 1.2 Proposisjonens innhold ...... 5 3.16 § 16 Håndheving ...... 37 1.3 Bakgrunn for lovforslaget ...... 14 3.17 § 17 Oppreisning og erstatning ...... 37 1.3.1 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet 14 3.18 § 18 Ikrafttredelse ...... 37 1.3.2 Utredning om tidsfrister for krav til 3.19 § 19 Endringer i andre lover ...... 38 universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 4. Komiteens behandling ...... 38 og transport ...... 15 1.3.3 Utredning om innføring av aktivitets- 5. Forslag fra mindretall ...... 38 og rapporteringsplikt i ny diskrimine- rings- og tilgjengelighetslov og i diskrimineringsloven ...... 16 6. Komiteens tilråding ...... 40 1.4 Komiteens generelle merknader ...... 16

2. Internasjonale forpliktelser. FN, Vedlegg Europarådet mv...... 21 1 Brev fra Barne- og likestillings- 2.1 Sammendrag ...... 21 departementet v/statsråden til 2.1.1 FN ...... 21 arbeids- og sosialkomiteen, 2.1.2 Europarådet ...... 24 datert 29. april 2008 ...... 45 2.2 Komiteens merknader ...... 25 2 Brev fra Barne- og likestillings- departementet v/statsråden til 3. Komiteens merknader til de enkelte arbeids- og sosialkomiteen, bestemmelsene i forslag til ny lov ...... 25 datert 5. mai 2008 ...... 45 3.1 § 1 Formål ...... 25 3 Brev fra Barne- og likestillings- 3.2 § 2 Virkeområde ...... 26 departementet v/statsråden til 3.3 § 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt ..... 26 3.4 § 4 Forbud mot diskriminering ...... 27 Venstres stortingsgruppe, 3.5 § 5 Positiv særbehandling ...... 27 datert 9. mai 2008 ...... 46 3.6 § 6 Forbud mot trakassering ...... 28 4 Brev fra Barne- og likestillings- 3.7 § 7 Forbud mot instruks ...... 28 departementet v/statsråden til 3.8 § 8 Forbud mot gjengjeldelse ...... 28 arbeids- og sosialkomiteen, 3.9 § 9 Plikt til generell tilrettelegging datert 13. mai 2008 ...... 52 (universell utforming) ...... 28 5 Brev fra Barne- og likestillings- 3.10 § 10 Universell utforming av departementet v/statsråden til bygninger, anlegg mv...... 30 arbeids- og sosialkomiteen, 3.11 § 11 Plikt til universell utforming av datert 21. mai 2008 ...... 53 informasjons- og kommunikasjons- teknologi (IKT) ...... 33 6 Brev fra Barne- og likestillings- 3.12 § 12 Plikt til individuell tilrettelegging . 34 departementet v/statsråden til 3.13 § 13 Bevisbyrde ...... 36 arbeids- og sosialkomiteen 3.14 § 14 Arbeidsgivers opplysningsplikt i v/Fremskrittspartiets medlemmer, ansettelsessaker ...... 36 datert 23. mai 2008...... 55

Innst. O. nr. 68 (2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Ot.prp. nr. 44 (2007–2008)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud om forbud mot diskriminering på grunn av ned- ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres også satt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjenge- et forbud mot gjengjeldelse etter loven. lighetsloven) Det innføres en plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og individuell tilrettelegging, og en særskilt plikt til tilrettelegging på noen utvalgte Til Odelstinget samfunnsområder. Med universell utforming menes utforming eller 1. SAMMENDRAG tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forhol- dene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan 1.1 Innledning benyttes av flest mulig. Plikten omfatter virksomhe- I proposisjonen fremmes forslag til lov om for- ter rettet mot allmennheten. Universell utforming bud mot diskriminering på grunn av nedsatt funk- sikrer derfor ikke bare tilgjengelighet, men tilgjenge- sjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetslo- lighet på likeverdige vilkår. Det er foreslått plikt til ven). Formålet er å styrke det rettslige vernet mot dis- individuell tilrettelegging der hvor universell utfor- kriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. ming ikke tilgodeser alle, på områdene arbeidsliv, Diskrimineringsvernet for personer med nedsatt skole og utdanning, barnehage og visse kommunale funksjonsevne fremhever spesielt betydningen av til- tilbud. gjengelighet. Reaksjoner ved brudd på lovens forbud er sivil- Et bedre lovverk er kun ett av flere virkemidler rettslige: oppreisning og erstatning for økonomisk for å bekjempe diskriminering. Holdnings- og tap. I arbeidslivet foreslås en bestemmelse om opp- påvirkningsarbeid er viktig for å gi økt kunnskap om reisning uavhengig av skyld, mens det ellers må fore- personer med nedsatt funksjonsevne. Universell ut- ligge vanlig erstatningsbetingende uaktsomhet for å forming er viktig for å bygge ned fysiske barrierer og få oppreisning. Det foreslås at Likestillings- og dis- manglende tilgjengelighet. krimineringsombudet og Likestillings- og diskrimi- Loven er todelt, en diskrimineringsdel og en til- neringsnemnda skal håndheve diskriminerings- og gjengelighetsdel som er nært knyttet sammen. tilgjengelighetsloven. Nemnda kan gi pålegg om Lovens formål er å fremme likestilling og like- stansing og retting mv. samt ilegge tvangsmulkt der- verd, sikre like muligheter og rettigheter, og å hindre som pålegget ikke blir etterkommet. Tidsfrister for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. universell utforming av IKT skal håndheves av Di- Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte rektoratet for forvaltning og IKT (DIFI). funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye ska- pes. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Direkte og indirekte diskrimi- 1.2 Proposisjonens innhold nering forbys. Loven fastsetter også forbud mot tra- kassering, og forbud mot å gi instruks om å diskrimi- Kapittel 2 Bakgrunn for lovforslaget nere, trakassere eller gjøre bruk av gjengjeldelse, Det vises til proposisjonens kapittel 2 samt inn- samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For stillingsens kapittel 1.3 for mer detaljert redegjørelse. 6 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Kapittel 3 Hovedtrekk i gjeldende rett Kapittel 5 Internasjonale forpliktelser. FN, Her gjennomgås bestemmelsene i gjeldende Europarådet mv. norsk rett som gir vern mot diskriminering på grunn Det vises til proposisjonens kapittel 5 for mer de- av nedsatt funksjonsevne. taljert redegjørelse samt innstillingens kapittel 2 med Det tas utgangspunkt i Grunnloven § 110 c om komiteens merknader på samme tema. plikt til å sikre menneskerettighetene. Det gis videre en beskrivelse av menneskerettsloven av 1999 og be- Kapittel 6 Vern mot diskriminering på grunn av tydningen av nedsatt funksjonsevne i strafferettslig nedsatt funksjonsevne i EU forstand. Her behandles både diskrimineringsvernet etter Det blir gjort rede for hovedtrekkene i det sivil- EU-retten og EU-rettslige regler av betydning for til- rettslige vernet mot diskriminering på grunn av ned- gjengelighet for personer med nedsatt funksjonsev- satt funksjonsevne, jf. de nye likebehandlingsreglene ne. i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Diskrimineringsom- Selv om Norge ikke er medlem av EU, har EUs budsloven blir også gjort rede for. Alminnelige for- regelverk betydelig innflytelse på norsk rett. Store valtningsrettslige prinsipper om krav til lovmessighet deler av EU-retten er bindende for Norge gjennom og saklighet gir et visst vern mot diskriminering på EØS-avtalen. Et sentralt direktiv er EUs rådsdirektiv grunn av nedsatt funksjonsevne. Annen lovgivning, 2000/78/EF om gjennomføring av prinsippet om li- for eksempel om helse- og sosialomsorg eller om kebehandling i arbeidslivet som pålegger statene å opplæring, gir ikke noe vern mot diskriminering, etablere vern mot diskriminering på arbeidslivets men den gir individuelle rettigheter som utløses av område på en rekke grunnlag, blant annet "disabili- nedsatt funksjonsevne. ty". EUs rådsdirektiv 2000/78/EF er ikke innlemmet Det er gitt en oversikt over lovgivning av betyd- i EØS-avtalen. Norge er derfor ikke rettslig forpliktet ning for tilgjengelighet for personer med nedsatt til å følge direktivet. Norge har likevel valgt å lovfes- funksjonsevne for å klargjøre på hvilke områder, på te kravene i direktivet i arbeidsmiljøloven kapittel hvilken måte og i hvilken grad tilgjengelighet er iva- 13. retatt i norsk rett. Her gjennomgås relevante bestem- Det vises til proposisjonens kapittel 6 for mer de- melser i plan- og bygningsloven, når det gjelder sam- taljert redegjørelse. ferdsel og elektronisk kommunikasjon, ved politisk deltakelse og valg, samt hensynet til universell utfor- Kapittel 7 Rettstilstand i nordiske land ming ved offentlige anskaffelser. Lov 17. juni 2005 Her beskrives hovedtrekkene i rettstilstanden når nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i det gjelder vern mot diskriminering på grunn av ned- kommunar og fylkeskommunar m.m. omtales også. satt funksjonsevne i Danmark, Finland og Sverige. Det vises til proposisjonens kapittel 3 for mer de- Både sivilrettslig og strafferettslig lovgivning omta- taljert redegjørelse. les, og i den grad det foreligger et grunnlovsvern, blir dette omtalt. Også håndhevingsapparatet nevnes. Det Kapittel 4 Oversikt over andre lover. Andre blir videre redegjort for pågående relevant lovarbeid. diskrimineringsfelt Det vises til proposisjonens kapittel 7 for mer de- Det gis her oversikt over andre diskriminerings- taljert redegjørelse. felt. Beskrivelsen tar utgangspunkt i Grunnloven §§ 2 (fri religionsutøvelse), 110 a (plikt for statens Kapittel 8 Rettslig vern mot diskriminering på myndigheter å tilrettelegge for utvikling av samisk grunn av nedsatt funksjonsevne. Valg språk, kultur og samfunnsliv), 110 c (plikt for statens av lovgivningsmodell myndigheter å respektere og sikre menneskerettighe- Her omhandles behov for rettslig vern mot diskri- tene), 100 (ytringsfrihet). Det gis også en kort beskri- minering på grunn av nedsatt funksjonsevne og valg velse av menneskerettsloven av 1999. av lovgivningsmodell. Det tas utgangspunkt i rappor- Det blir gjort rede for hovedtrekkene i det sivil- ter om situasjonen for personer med nedsatt funk- rettslige vernet mot diskriminering på grunn av sjonsevne, blant annet Manneråkutvalgets utredning kjønn, etnisitet, religion mv. Det gis en oversikt over NOU 2001:22 Fra bruker til borger og rapporten Full likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmil- deltakelse for alle, Utviklingstrekk 2001–2006, utar- jøloven og boliglovgivningen. Til slutt gjøres det beidet av Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt rede for straffelovens bestemmelser når det gjelder dokumentasjonssenter for personer med nedsatt diskriminering på annet grunnlag enn nedsatt funk- funksjonsevne. sjonsevne. Det blir gjort rede for valg av lovgivningstype der Det vises til proposisjonens kapittel 4 for mer de- det skisseres tre mulige former for lovforankring; taljert redegjørelse. Grunnloven, et strafferettslig vern, eller et sivilretts- Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 7 lig vern. Det gjøres rede for svakheter i dagens lov- fastsette ved forskrift om loven skal gjelde for ut- verk, og det gås i likhet med utvalget inn for en sivil- sendte arbeidstakere. rettslig diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Det Et forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt understrekes at diskrimineringslovgivning ikke ute- funksjonsevne foreslås. lukker behov for andre tiltak. Det gås inn for at loven Forståelsen av begrepene funksjonshemning og bør gjelde på alle samfunnsområder. Etter departe- nedsatt funksjonsevne blir drøftet. Loven gir et vern mentets vurdering må en plikt til tilrettlegging inngå mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsev- som en del av lovens vern mot diskriminering. Det ne, men ikke mot andre former for diskriminering. oppleves som diskriminerende at deltakelsesmulig- Det avgjørende er om nedsatt funksjonsevne brukes hetene begrenses ved manglende tilgjengelighet. som grunnlag for å behandle mennesker dårligere Det gjøres rede for igangsettingen av arbeidet enn andre. Vernet omfatter i tillegg til diskriminering med en samlet diskrimineringslov. Et lovutvalg, opp- på grunn av eksisterende nedsatt funksjonsevne, også nevnt 1. juni 2007, skal utrede en samlet, generell diskriminering på grunn av funksjonsevne som har diskrimineringslov for flere diskrimineringsgrunnlag vært nedsatt, vil kunne bli nedsatt eller antas å være og samfunnsområder. Utvalget skal også utrede nedsatt. I tillegg omfattes diskriminerning på grunn spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokoll 12 til av forhold til annen person med nedsatt funksjonsev- Den europeiske menneskerettskonvensjon, samt ne. spørsmålet om en grunnlovsbestemmelse om vern Det legges til grunn at all forskjellsbehandling mot diskriminering. (Med mindre en grunnlovskom- som er ulovlig, anses som diskriminering i lovens misjon oppnevnt av Stortinget får i oppdrag å utrede forstand. Det foreslås et forbud mot direkte diskrimi- dette.) nering. Dette forekommer når en handling eller unn- Det vises til proposisjonens kapittel 8 for mer de- latelse har som formål eller virkning at personer på taljert redegjørelse. grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårli- gere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i Kapittel 9 Forbud mot diskriminering en tilsvarende situasjon. Loven fastsetter også et for- Det foreslås at lovens formål bør være å fremme bud mot indirekte diskriminering. Dette omfatter til- likestilling og likeverd, sikre like muligheter og ret- feller hvor en tilsynelatende nøytral handling, be- tigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av stemmelse, praksis e.l. fører til at personer med ned- funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunn satt funksjonsevne faktisk blir behandlet dårligere av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til ned- enn andre. bygging av samfunnsskapte funksjonshemmende Det foreslås et særskilt forbud mot trakassering barrierer, og hindre at nye skapes. på grunn av nedsatt funksjonsevne. Selv om enkelte Det foreslås at loven i utgangspunktet skal kom- former for trakassering av personer med nedsatt me til anvendelse på alle samfunnsområder hvor dis- funksjonsevne vil kunne fanges opp av annet lov- kriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne kan verk, eventuelt av lovens generelle forbud, utgjør tra- forekomme. Familieliv og personlige forhold unntas kassering en særlig form for diskriminering som bør særskilt. forbys på generell basis. Forbudet mot trakassering Det er behov for å skille mellom lovens diskrimi- er absolutt. neringsforbud og lovens tilretteleggingsbestemmel- Det er også foreslått et særskilt forbud mot in- ser når det gjelder anvendelsen på Svalbard, Jan struks om å diskriminere, trakassere eller gjøre bruk Mayen, den norske kontinentalsokkelen og på norske av gjengjeldelse. Selv om diskriminerende eller tra- skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjo- kasserende handlinger eller gjengjeldelseshandlinger nal trafikk. med utgangspunkt i en instruks vil rammes av forbu- Tilretteleggingsreglene i forslaget til diskrimine- dene mot diskriminering, trakassering eller gjengjel- rings- og tilgjengelighetslov og aktivitetsplikten står delse, vil et forbud som nevnt kunne ramme instruk- i en særstilling, og det bør vurderes nærmere om den- sen i seg selv, uavhengig av om den har resultert i en ne delen av loven bør gjelde for disse områdene. Det konkret diskriminerende, trakasserende eller gjen- foreslås derfor at Kongen ved forskrift gis kompetan- gjeldende handling eller ikke. I slike situasjoner vil se til å bestemme om tilgjengelighetsreglene og akti- handlingen være fullbyrdet fra instruksgiverens side vitetsplikten får anvendelse på Svalbard og Jan May- i og med instruksen. en. Spørsmålet om tilgjengelighetsbestemmelsene Det foreslås også et forbud mot gjengjeldelse. bør gjelde for den norske kontinentalsokkelen og for Vernet mot gjengjeldelse gjelder for en person som norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner har fremmet klage eller har gitt uttrykk for at klage seg, bør også avgjøres ved forskrift. Det foreslås også over brudd på loven kan bli fremmet. Vitner i en kla- at det i virkeområdebestemmelsen gis adgang til å gesak foreslås også vernet etter bestemmelsen. 8 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Videre er det foreslått et forbud mot å medvirke og gjennom skjerpede krav i teknisk forskrift. Regje- til diskriminering. Ved et slikt forbud sikres det at de ringen går inn for en gradvis og prioritert tilnærming samme sivilrettslige reaksjonene som kan ramme den til oppgradering av eksisterende bygninger. Utval- eller dem som overtrer diskrimineringsforbudet mv., gets forslag om tidsfrist 1. januar 2019 for universell også kan ramme personer som medvirker til diskri- utforming av eksisterende bygninger mv. rettet mot mineringen. allmennheten innføres ikke i plan- og bygningsloven, Det foreslås at loven åpner for adgang til positiv men det blir foreslått en hjemmel for forskrifter om særbehandling som bidrar til å fremme lovens for- tidsfrister for oppgradering av eksisterende bygnin- mål. Særbehandlingen skal opphøre når formålet ger innenfor nærmere angitte bygningskategorier. med den er oppnådd. Omfanget av slik særbehand- Stasjoner og trafikkterminaler mv. for samferdsels- ling drøftes også. formål inngår i det som kan omfattes av en slik for- Det vises til proposisjonens kapittel 9 for mer de- skrift. taljert redegjørelse. Et mindretall av utvalget foreslo at tilsvarende tidsfrister som for bygninger innføres for samferdsel Kapittel 10 Plikt til tilrettelegging og IKT. Mindretallsforslaget er senere utredet. For Det foreslås en plikt til generell tilrettelegging nye transportmidler til bruk for allmennheten vil det (universell utforming) som skal være en rettslig stan- bli innført krav om universell utforming i regelver- dard og et minstekrav. Plikten innebærer at offentlig ket. På grunn av høye kostnader vil det ikke bli stilt og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal krav i transportlovgivningen om universell utforming sikre universell utforming av virksomhetenes almin- av eksisterende transportmidler. Det tas sikte på at nelige funksjon så langt det ikke medfører en ufor- kravene skal gjelde for materiell som anskaffes etter holdsmessig byrde. Ved vurderingen av uforholds- 1. januar 2009, samt større oppgradering av jernba- messig byrde skal det legges særlig vekt på nødven- nemateriell som planlegges igangsatt etter denne da- dige kostnader ved tilretteleggingen, virksomhetens to. ressurser, tilretteleggingens effekt på å nedbygge Når det gjelder tidsfrister for krav om universell funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens al- utforming av IKT, vil plikten gjelde fra 1. juli 2011 minnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhets- for ny IKT og fra 1. januar 2021 for eksisterende messige hensyn og vernehensyn. Det foreslås også en IKT, og omfatter områder hvor det er etablert stan- plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme darder/retningslinjer med en 12 måneders overgangs- universell utforming innen virksomheten. frist fra etableringstidspunktet. Brudd på plikten til universell utforming regnes Det er IKT-løsninger med brukergrensesnitt ret- som diskriminering. For å skape klarhet og forutbe- tet mot allmennheten som reguleres. Det er videre et regnelighet er det forutsatt at det utarbeides mer kon- krav at løsningen skal være en hovedløsning i virk- krete funksjonskrav, og at nødvendige presiserende somhetens alminnelige funksjon. § 11 omfatter ikke forskrifter hjemles i sektorlovgivning. I tillegg er det utformingen av IKT-løsninger som reguleres i annet innarbeidet en hjemmel i lovforslaget som åpner for lovverk. Loven er også avgrenset fra IKT-løsninger at Kongen kan fastsette forskrift om forståelsen av som omhandler tilgjengelighet til transportmidler. plikten til universell utforming. Slik forskrift vil kun- Dette spørsmålet utredes av Samferdselsdepartemen- ne innføres på områder som ikke omfattes av sektor- tet med tanke på regulering i særlovgivningen. myndighetenes ansvar, eller der det mangler lovverk Det vil bli lagt opp til at Direktoratet for forvalt- for forankring av kravet. ning og IKT (DIFI) skal håndheve tidsfrister for krav Det vil igangsettes en utredning om rettskrav på om universell utforming av IKT. Hovedansvaret for tilgang til varer og tjenester, med sikte på at slike lov- veiledning vil også ligge her. bestemmelser eventuelt vil kunne inngå i en samlet DIFI kan pålegge retting der plikten om univer- diskrimineringslov i fremtiden. sell utforming ikke er oppfylt, treffe vedtak om Flertallets forslag om å innføre tidsfrister for krav tvangsmulkt der pålegg ikke blir fulgt opp, men ikke om universell utforming av nye bygninger og eksis- pålegge stansing. Det kan gis dispensasjon fra plikten terende bygninger, anlegg og uteområder rettet mot ved særlig tungtveiende grunner. Både offentlige og allmennheten mv. blir omtalt. Tidsfristen var i utval- private vil ha en opplysningsplikt overfor DIFI med gets forslag satt til 1. januar 2009 for nye bygninger, mindre taushetsplikt er til hinder for det. mens utvalget foreslo at tidsfristen for eksisterende Domstolene kan prøve rettsanvendelsen i tråd bygninger skulle være 1. januar 2019. Regjeringen med den alminnelige ordningen for forvaltningsved- går inn for at krav om universell utforming av byg- tak. ninger mv. innarbeides i plan- og bygningsloven. Som en presisering av diskrimineringsvernet Krav om universell utforming av bygninger mv. vil foreslås det en plikt til individuell tilrettelegging av- bli inntatt i plan- og bygningslovens byggesaksdel, grenset til områdene arbeidsliv, skole og utdanning, Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 9 barnehage og visse andre kommunale tilbud. Forsla- gjørende vekt framfor medlemskravet i forvaltnings- get skal utfylle plikten til generell tilrettelegging, og loven. er ment å dekke opp der hvor generell tilrettelegging Det vises til proposisjonens kapittel 12 for mer ikke er tilstrekkelig for å sikre likebehandling. detaljert redegjørelse. Virksomheten har et særlig ansvar for individet med tilretteleggingsbehov. Plikten gjelder "rimelig" Kapittel 13 Aktivitets- og rapporteringsplikt tilrettelegging og gjelder ikke såfremt det medfører Det foreslås at det innføres en aktivitets- og rap- en uforholdsmessig byrde. Brudd på plikten til indi- porteringsplikt i diskrimineringsloven og i ny diskri- viduell tilrettelegging skal anses som diskriminering. minerings- og tilgjengelighetslov. Et forbud alene er Det vises til proposisjonens kapittel 10 for mer ikke tilstrekkelig for å oppnå formålet med de to lo- detaljert redegjørelse. vene. I tillegg er det behov for målrettede, aktive til- tak for å hindre diskriminering og sikre like mulighe- Kapittel 11 Bevisbyrde. Arbeidsgivers opplysnings- ter. Forslaget er utformet etter mønster av aktivitets- plikt i ansettelsessaker og rapporteringsplikten i likestillingsloven, og går Det foreslås at det skal gjelde en regel om delt be- lenger enn Syse-utvalget foreslo ved at en rapporte- visbyrde for sivile saker etter diskriminerings- og til- ringsplikt skal inn i flere lovverk. gjengelighetsloven, som vil omfatte saksbehandling i Aktivitetsplikten som foreslås, pålegger offentli- likestillings- og diskrimineringsapparatet og sivile sa- ge myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere ker for domstolene. Hvis det foreligger omstendighe- og arbeidslivets organisasjoner å arbeide aktivt, mål- ter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskri- rettet og planmessig for å fremme lovenes formål. minering, skal diskriminering anses å ha funnet sted For at det ikke skal settes for omfattende krav til små med mindre den som er ansvarlig for handlingen, bedrifter, foreslås det at private bedrifter som jevnlig sannsynliggjør at dette ikke er tilfellet. Denne bestem- sysselsetter under 50 ansatte, unntas fra aktivitets- og melsen vil medvirke til at loven gir et mer effektivt rapporteringsplikten. Et slikt unntak finnes ikke i li- vern mot diskriminering og vil kunne få stor betyd- kestillingsloven. Syse-utvalget foreslo en mindre ning for å sikre at loven virker i samsvar med inten- omfattende aktivitetsplikt for arbeidsgivere i privat sjonene. Det foreslås at delt bevisbyrde skal gjelde og offentlig sektor, men ikke noe unntak for små be- med hensyn til trakassering, instruks om å diskrimine- drifter. re eller trakassere samt med hensyn til gjengjeldelse Rapporteringsplikten som foreslås, innebærer et og medvirkning. For å sikre et effektivt vern når det krav om å rapportere om gjennomførte og planlagte gjelder manglende tilrettelegging, foreslår departe- tiltak i årsberetning eller årsbudsjett. Det foreslås mentet at delt bevisbyrde også skal gjelde ved brudd ikke krav om å registrere arbeidsstyrkens sammen- på plikten til generell og individuell tilrettelegging. setning når det gjelder etnisk/religiøs bakgrunn og Det foreslås at regelen i arbeidsmiljøloven om funksjonsevne. I tillegg foreslås det at rapporterings- opplysningsplikt for arbeidsgiver overfor arbeidssø- plikten hjemles i regnskapsloven og kommuneloven, ker som mener seg forbigått ved tilsetting, blir vide- på tilsvarende måte som for kjønnslikestilling. reført i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det vises til proposisjonens kapittel 13 for mer Det vises til proposisjonens kapittel 11 for mer detaljert redegjørelse. detaljert redegjørelse. Kapittel 14 Håndhevingen av loven Kapittel 12 Organisasjoner som fullmektig og Det foreslås at loven skal håndheves av Likestil- prosessfullmektig i diskriminerings- lings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- saker og diskrimineringsnemnda. Dette innebærer at om- Her omhandles spørsmål om en organisasjon budet vil få en pådriverrolle overfor loven, og at som helt eller delvis har til formål å motarbeide dis- nemnda skal kunne treffe vedtak med pålegg om kriminering, kan ha stilling som part eller skal kunne stansing eller retting mv. i tråd med diskriminerings- brukes som fullmektig for en part i saker etter diskri- ombudsloven. Det foreslås også at ombudet skal ha minerings- og tilgjengelighetsloven. Fremstillingen samme rolle for diskriminerings- og tilgjengelighets- omfatter både saker for forvaltningen og søksmål og loven som ombudet har når det gjelder likestillings- partsstilling i sivile saker for domstolene. Det vises loven (kjønn) og diskrimineringsloven (etnisitet, re- til hvilken mulighet det åpnes for etter gjeldende rett, ligion mv.). Dette innebærer at ombudet på den nye og det pekes på svakheter i dagens regelverk. Det lovens område både vil ha en lovhåndhever- og på- foreslås en særskilt bestemmelse i loven som utvider driverrolle og en kompetanserolle med ansvar for adgangen til å bruke organisasjoner som fullmektig i kunnskapsutvikling og dokumentasjon. For å legge forvaltningssaker og som prosessfullmektig i saker til rette for et solid fagmiljø på dette området foreslår for domstolene. Organisasjonens formål tillegges av- departementet at Nasjonalt dokumentasjonssenter for 10 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 personer med nedsatt funksjonsevne blir innlemmet i Det foreslås at selve diskrimineringsforbudet på ombudet. I tillegg får ombudet en forumsfunksjon i grunn av funksjonshemning tas ut av arbeidsmiljølo- form av et møtested for organisasjoner og myndighe- ven. Ved diskriminering på grunn av nedsatt funk- ter som arbeider med likestilling og diskriminering sjonsevne i arbeidslivet henvises det i arbeidsmiljø- knyttet til nedsatt funksjonsevne. loven til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det vises til proposisjonens kapittel 14 for mer Dette er i samsvar med løsningen som er valgt ved detaljert redegjørelse. diskriminering på grunn av kjønn og diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. Kapittel 15 Sivilrettslige reaksjoner ved brudd Selv om lovforslaget skal gjelde på alle sam- på loven funnsområder, foreslås det at forbudet mot diskrimi- Det gås inn for at reaksjonene ved brudd på dis- nering på grunn av nedsatt funksjonsevne tas inn i kriminerings- og tilgjengelighetsloven skal være si- boliglovene. vilrettslige. Det foreslås derfor ingen straffebestem- I diskrimineringsombudsloven foreslås det at dis- melser. Den ene typen reaksjoner som vil være aktu- kriminerings- og tilgjengelighetsloven tas med i opp- elle er forvaltningsvedtak, som kan være pålegg om regningen av lover Likestillings- og diskriminerings- tiltak som stansing, retting mv. samt adgang til å ileg- ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda ge tvangsmulkt dersom et pålegg ikke blir etterfulgt. skal håndheve. Disse reaksjonene har allerede Likestillings- og dis- Det blir gjort rede for oppfølgingen av forslaget krimineringsnemnda etter gjeldende rett i diskrimi- om at "dagaktivitet" skal inngå blant de tjenestene neringsombudsloven. Den andre typen reaksjon som som kommunene etter sosialtjenesteloven § 4-2 er foreslås, er oppreisning (erstatning for ikke-økono- pålagt å tilby. Forslaget blir vurdert i forbindelse med misk tap). Det legges blant annet vekt på at oppreis- Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med opp- ning vil være en effektiv reaksjon, og at det ikke sy- følgingen av NOU 2004:8. nes å foreligge noen alternativ sivilrettslig reaksjon Videre omtales utvalgets forslag om å innta uni- som kan sikre en effektiv håndheving av diskrimine- versell utforming i formålsbestemmelsen i plan- og ringsforbudet. bygningsloven. Dette forslaget er nå innarbeidet i I arbeidslivet foreslås det at oppreisning skal Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) Om lov om planlegging kunne kreves uten hensyn til arbeidsgivers skyld, og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) dvs. at det foreligger et objektivt oppreisningsansvar (plandelen). ved diskriminering i arbeidslivet. Bestemmelsen I tillegg blir det gjort rede for oppfølgingene av innebærer kun en videreføring av gjeldende rett på forslag fra et mindretall i utvalget om å ta nedsatt arbeidslivets område, jf. arbeidsmiljøloven § 13-9. funksjonsevne inn i bestemmelsen om straff for dis- Utenfor arbeidslivet foreslås det at det må foreligge kriminering i forslaget til ny straffelov (tidligere vanlig erstatningsbetingende uaktsomhet (simpel uaktsomhet) for å kunne pålegge gjerningspersonen å straffelov § 349 a). Dette forslaget er nå ivaretatt i ny betale oppreisning. Utmåling av oppreisningen skal straffelov. Nedsatt funksjonsevne er nå tatt inn i be- skje etter en rimelighetsvurdering, som i høy grad vil stemmelsen om vern mot hatefulle ytringer i en ny være skjønnspreget. Dette gjør ordningen til en flek- straffelov (tidligere straffelov § 135 a). sibel reaksjon, som vil ivareta både hensynet til en ri- Det vises til proposisjonens kapittel 16 for mer melig oppreisning for fornærmede og hensynet til detaljert redegjørelse. gjerningspersonens økonomiske forhold. Ved brudd på diskrimineringsforbudet eller for- Kapittel 17 Økonomiske og administrative budet mot gjengjeldelse vil det kunne gis erstatning konsekvenser for økonomisk tap etter vanlige regler. Departementet presiserer i proposisjonen at det Saker om oppreisning og erstatning behandles av er usikkerhet knyttet til de økonomiske og adminis- domstolene. trative konsekvensene og beregningene som er fore- Det vises til proposisjonens kapittel 15 for mer tatt. detaljert redegjørelse. Utvalgets forslag om krav om universell utfor- ming av nye og eksisterende bygninger og anlegg vil Kapittel 16 Andre lovendringer bli vurdert videre og innarbeidet i plan- og bygnings- Her omtales forslag til endringer i arbeidsmiljø- loven og forskrifter. Kostnadene knyttet til universell loven, boliglovene og diskrimineringsombudsloven. utforming av eksisterende bygninger vil bli gjenstand Videre omtales utvalgets forslag til endring i sosial- for nærmere vurdering knyttet til de enkelte tidsfris- tjenesteloven, plan- og bygningsloven og straffelo- tene/bygningskategoriene. De økonomiske konse- ven; endringer som det vil bli tatt stilling til, eller som kvensene av en skjerping av kravene til nye bygnin- allerede er fulgt opp i andre lovproposisjoner. ger mv. vil også bli redegjort for i forskriftsarbeidet. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 11

Kartlegging viser at tallet på publikumsbygg som takt. Når det gjelder nye transportmidler, anslår Sam- oppfyller kravene til universell utforming, sannsyn- ferdselsdepartementet at det ikke vil påløpe merkost- ligvis er tilnærmet lik null. Det anslås at universell ut- nader av vesentlig omfang ved at man innfører et forming i eksisterende publikumsbygg vil ha en kost- krav om universell utforming for nye tiltak, forutsatt nadsramme på 14,3 til 23,4 mrd. kroner. I tillegg at en legger Syse-utvalgets definisjon av universell kommer kostnader ved arealtap, som anslås til 1,3 utforming som rettslig minimumsstandard til grunn. mrd. kroner. Videre anslås det at det vil koste fra 19,6 I og med at mange av kravene allerede følger av EU- til 61,6 mrd. kroner å oppgradere busstopp, gang- og direktiver Norge er forpliktet av (unntatt busser klas- sykkelveger, jernbane- og t-banestasjoner til univer- se II og III i rute), er det ikke forutsatt vesentlig høy- sell utforming, avhengig av hvor man fastsetter stan- ere kostnader til nyanskaffelser av transportmidler. I darden for universell utforming. arbeidet med regelverksendringer knyttet til buss, ba- Med Syse-utvalgets forslag fulgte også en øko- ne, skip mv. vil de økonomiske konsekvensene bli nomisk konsekvensanalyse (på usikkert grunnlag) vurdert nærmere. som beregnet de årlige kostnadene ved innføring av plikt til universell utforming av eksisterende bygnin- KOSTNADER VED TIDSFRISTER FOR KRAV OM ger til 0,8–4,0 mrd. kroner årlig over en tjueårsperio- UNIVERSELL UTFORMING AV IKT de. Analysen omfatter kostnader knyttet til både nye For generell programvare er kostnadsøkningen og eksisterende bygninger, anlegg mv. I utredningen estimert til 0,4–1 pst. For spesialutviklet programva- legges det til grunn at arealene som anslås tapt ved re anslås økningen til 1–5 pst. For annet større IKT- oppgradering til universell utforming i eksisterende utstyr anslås det en kostnadsøkning på 5–20 pst. bygninger utgjør 4 pst. Det er ikke gjort greie for Med hensyn til maskinvare er kostnadene for uni- kostnader knyttet til universell utforming av uteom- verselt utformede publikumsterminaler små basert på råder. Departementet legger til grunn at det er usik- lovens innretning slik den foreslås i proposisjonen. kerhet knyttet til beregningene som er foretatt. For spesialbygde automater som minibanker vil ut- Når det gjelder å utrede merkostnader som følge viklingen gjøres av leverandører som i stor grad ope- av å gi krav om universell utforming av nye bygnin- rerer internasjonalt. ger mv. innebærer dette en merkostnad på gjennom- Det vises til proposisjonen for en nærmere rede- snittlig 1 pst. Sammenlignet med fordeler slike krav gjøresle av de ulike typer automater og anslaget for bærer med seg både for samfunnet og den enkelte, er merkostnader. dette etter departementets mening ikke en urovek- Kostnader ved spesialtilpasning av web-teknolo- kende kostnadsøkning. gi er vurdert til 1–5 pst. Ekstrakostnader til vedlike- For anlegg er kostnadene estimert noe høyere, hold og drift av nettsteder anses som små. med en økning i snitt på 2–7 pst., og med størst øk- Det vises til at det ikke er meningen at plikten ning for jernbaneanlegg. Det reises her spørsmål om skal pålegge virksomhetene urimelige kostnader og økningen skyldes krav om universell utforming eller at brukergrupper, tjenesteleverandører og standardi- bare en presisering av kravene som gjelder i dag. seringsorganer vil bli trukket inn i arbeidet med stan- Opplysninger som Samferdselsdepartementet har darder/retningslinjer. innhentet fra Jernbaneverket, viser at krav om uni- versell utforming av nyanlegg av jernbanestasjoner PLIKT TIL INDIVIDUELL TILRETTELEGGING ikke medfører vesentlige merkostnader om kravet er (LOVFORSLAGET §12) gitt før prosjektering av tiltaket er gjennomført. For Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ar- vegsektoren er det allerede lagt til grunn i krav og ret- beidsliv, skole- og utdanningsinstitusjoner, barneha- ningslinjer at gang- og sykkelveier, holdeplasser mv. ger og tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og skal være basert på prinsippet om universell utfor- kommunehelsetjenesteloven. ming. Bestemmelsen plikt til individuell tilrettelegging Utredningene for økonomiske konsekvenser ved i arbeidslivet er i all hovedsak en videreføring av universell utforming av nye bygg som ble foretatt for gjeldende rett og medfører ikke økt ressursbruk. Syse-utvalget, la inn en merkostnad på gjennomsnitt- lig 4 pst. til grunn for nye bygg. Økonomiske og administrative konsekvenser for det Samferdselsdepartementet anslår at oppgrade- offentlige ring av eksisterende jernbanemateriell som har en lengre levetid enn til 2012 vil koste om lag 300 mill. KOSTNADER – LIKESTILLINGS- OG kroner, og et oppgraderingsprogram er allerede DISKRIMINERINGSAPPARATET iverksatt. Kostnader ved ombygging av eksisterende Likestillings- og diskrimineringsombudet får fle- busser er ikke beregnet på grunn av høye kostnader re nye håndhevings- og pådriveroppgaver knyttet til ved oppgradering og tilfredsstillende utskiftnings- diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestil- 12 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 lings- og diskrimineringsnemnda får klagebehand- Kostnader – tidsfrister for krav om universell ling etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven utforming av IKT som ny oppgave. Statlig virksomhet hadde i 2005 (ifølge SSB) Som følge av de nye oppgavene knyttet til opp- samlede IKT-utgifter (inkludert leie) på ca. 4,9 mrd. følging av den foreslåtte diskriminering- og tilgjen- kroner (2,8 mrd. kroner til datautstyr, 1,1 mrd. kroner gelighetsloven, vil budsjettrammene til Likestillings- til programvare, 450 mill. kroner til egenutvikling av og diskrimineringsombudet og Likestillings- og dis- programvare og 550 mill. kroner til leie av dataut- krimineringsnemnda bli vurdert styrket i forbindelse styr). med de årlige budsjettfremleggene. Det er investeringer der bruken retter seg mot all- mennheten som er interessant her. Statlige investe- ringer i programvare er anslått til 2 mrd. kroner per år KOSTNADER VED HÅNDHEVING AV NYE KRAV OM hvor hoveddelen retter seg mot større, tunge fagsys- UNIVERSELL UTFORMING AV IKT – DIREKTORATET temer og bare en mindre del er knyttet til de publi- FOR FORVALTNING OG IKT kums- eller brukerrettede delene av systemene. An- Det er foreslått at Direktoratet for forvaltning og slag for merkostnader på programvaresiden er 0,4– IKT (DIFI) skal håndheve bestemmelsen om tidsfris- 1,0 pst. for generell programvare og 1–5 pst. for spe- ter for universell utforming av IKT. I perioden fram sialutviklet programvare. Dersom en anslår at inntil til 2011, når lovkravene trer i funksjon, er kostnadene 10 pst. av kostnadene i større IKT-prosjekter er knyt- knyttet til blant annet utvikling av funksjonelle krav, tet opp til publikumsdelen av systemene, vil merkost- standarder og forskrifter, indikatorer, veiledning og naden for tilpasning av programvare dreie seg om kompetanseutvikling. Fra 2011 anslås det kostnader kostnader på inntil 10 mill. kroner per år. For kom- til løpende håndheving av bestemmelsene på samme muner/fylkeskommuner vil kostnadene være i sam- nivå, men anslagene er noe usikre, avhengig av om- me størrelsesorden. Det finnes ikke fullverdige in- fanget av regelverket og sakstilfanget. Det vil også vesteringsoversikter knyttet til maskinvare i offentlig påløpe utgifter til å behandle klager over vedtak truf- sektor slik som for programvaresiden. fet av DIFI etter de nye lovreglene. Med hensyn til maskinvare viser en utredning at kostnadene er begrenset. For minibanker vil kost- nadsøkningen være anslagsvis 1 pst. totalkostnaden, ANDRE KOSTNADER FOR OFFENTLIG SEKTOR altså 2–3 000 kroner. For billettautomater er bildet Plikten til saklig behandling i offentlig sektor noe mer usikkert. For køautomater vil tilleggskostna- den være ca. 5 000 til 15 000 kroner per automat. For offentlig forvaltning gjelder det i dag et ulov- Ved en kostnadsøkning på 15 000 kroner per automat festet saklighetsprinsipp. Ingen skal usaklig for- er det utregnet årlige utskiftningskostnader til maksi- skjellsbehandles på grunn av nedsatt funksjonsevne. malt 1,3 mill. kroner. De materielle forpliktelsene knyttet til diskrimine- Økningen i utgifter for den enkelte virksomhet ringsdelen av loven eksisterer derfor i all hovedsak vil være liten, og vil måtte dekkes innenfor de gjel- fra før. dende budsjettrammene. Virksomhetenes kostnader til tilpasning av utstyr Lovens tilretteleggingsbestemmelse – plikt til har vært gjenstand for en vurdering i konsekvensana- universell utforming i § 9 lysen, som dannet utgangspunktet for høringsforsla- Det anslås at kostnadene knyttet til plikten til uni- get. Kostnadsøkningen forventes å være liten, og vil versell utforming vil være begrensede på grunn av ligge på om lag 1–5 pst. totalt. Her vil utgifter til de den uforholdsmessighetsbegrensingen som er inntatt forbedringer av brukergrensesnitt som virksomhete- i bestemmelsen. ne uansett ville ha gjennomført, måtte trekkes fra. Av publikumsbyggene hører 56 pst. til privat Hva gjelder det offentlige, er det i lov om offentlige sektor, og 44 pst. er offentlig eide. Av de offentlige anskaffelser allerede innført krav om at det skal tas byggene eier kommunene en vesentlig del. Kostna- hensyn til universell utforming. dene knyttet til nye tiltak vil avhenge av hvor strenge kravene i plan- og bygningslovgivningen vil bli. Det vil også avhenge av hvor langt de tekniske kravene Kostnader – Aktivitets- og rapporteringsplikt i blir gjeldende for samferdselstiltak. Kommunal- og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og i regionaldepartementet vil vurdere kostnadene knyt- diskrimineringsloven tet til krav til både nye og eksisterende bygninger mv. De løpende årlige administrative kostnadene for i forbindelse med forskriftsutarbeidelsen til plan- og en aktivitets- og rapporteringsplikt etter mønster av bygningsloven, herunder merkostnader for kommu- likestillingsloven for personer med nedsatt funk- nene. sjonsevne i statlig sektor er beregnet til 2 mill. kroner Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 13 fra år to og framover. De løpende årlige administrati- Konsekvenser for rettsapparatet ve kostnadene fra år to og framover for helseforeta- Det kan ikke ses bort fra at flere saker vil frem- kene er beregnet til 0,5 mill. kroner. Kostnadene det mes for domstolene som følge av at oppreisning inn- første året vil være en del høyere. føres som hovedreaksjon ved brudd på diskrimine- Administrative kostnader første år for hvert av ringsloven, i og med at håndhevingsapparatet ikke vil grunnlagene er beregnet å ligge på 8–10 mill. kroner ha kompetanse til å ilegge oppreisning. Erfaringer til- for kommunal sektor. Administrative kostnader før- sier at svært få velger å ta sine saker inn for rettsap- ste år for helseforetakene er beregnet til ca. 1 mill. paratet. Det antas imidlertid at dette ikke vil medføre kroner per diskrimineringsgrunnlag. De administrati- en merbelastning på domstolene av et slikt omfang at ve kostnadene for innføring av en slik aktivitets- og det vil nødvendiggjøre økte ressurser, men dekkes rapporteringsplikt for personer med nedsatt funk- innenfor vedtatte rammer. sjonsevne er for staten det første året beregnet til ca. 3 mill. kroner. I tillegg til dette kommer administra- tive engangskostnader det første året knyttet til å set- KONSEKVENSER FOR PRIVAT SEKTOR MV. te seg inn i nye regler, definere begreper, etablere da- For næringslivet vil hovedtyngden av diskrimi- tagrunnlag og justere eksisterende systemer og ruti- neringsdelen av lovforslaget klargjøre og utdype ner. Dette er ikke tallfestet. plikten til å likebehandle. En ny aktivitetsplikt innebærer at det gjennomfø- Kostnader knyttet til forslaget om å innføre tids- res tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført. Det frister for krav om universell utforming av IKT gjel- er imidlertid opp til den enkelte virksomhet å bestem- der blant annet nettbaserte tjenester, programvare og me hvilke tiltak som skal gjennomføres, og det er så- maskinvare/utstyr rettet mot allmennheten. For nett- ledes vanskelig å anslå hvor mye mer ressurser som baserte tjenester og programvare er kostnadene små, trengs. Det er derfor ikke beregnet samlede tiltaks- for maskinvare/utstyr er usikkerheten noe større. Det kostnader som følge av aktivitetsplikten. Ulike tiltak finnes ikke internasjonale analyser/vurderinger til- kan være aktuelle. gjengelig. I forbindelse med dette lovarbeidet har en I tillegg til aktivitets- og rapporteringsplikt for ar- gått igjennom noen eksempler knyttet til for eksem- beidsgivere er det en plikt for offentlige myndigheter pel bankautomater, billettautomater og kølappsyste- som myndighetsutøvere til å arbeide aktivt, målrettet mer. og planmessig for å fremme formålet i diskrimine- Det foreslås at private bedrifter med under 50 an- ringsloven. En tilsvarende aktivitetsplikt er foreslått i satte bør unntas fra aktivitets- og rapporteringsplik- diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne ak- ten. De løpende årlige administrative kostnadene vil tivitetsplikten vil kunne føre til noe økt innsats fra fra år to og framover per grunnlag etter ECONs be- myndighetenes side i form av flere konkrete tiltak. regninger reduseres fra ca. 53 mill. kroner til ca. 18 Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter innebærer mill. kroner. ECON antar at kostnaden ved en aktivi- også at hensynet til likestilling integreres i offentlig tets- og rapporteringsplikt som omfatter begge mål- virksomhet, og at regelverk og forvaltningsvedtak er gruppene vil bli lavere enn om man legger sammen i samsvar med formålet i diskrimineringsloven og anslagene for hver av de to lovene. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. ECON har beregnet at administrative kostnader Ekstrakostnader forbundet med aktivitetsplikten første år for hvert av grunnlagene vil ligge på 58–72 for offentlige myndigheter er ikke utredet nærmere. mill. kroner for virksomhetene i privat sektor (forut- For offentlige myndigheter gjelder det uansett fra før satt at alle bedrifter omfattes uavhengig av størrelse). en plikt til å fremme likestilling og sikre like mulig- I tillegg til dette kommer administrative engangs- heter og rettigheter på grunn av etnisitet, religion mv. kostnader det første året knyttet til å sette seg inn i Når det gjelder grunnlaget nedsatt funksjonsev- nye regler, definere begreper, etablere datagrunnlag ne, vil en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter og justere eksisterende systemer og rutiner, som føre til en større merinnsats enn hva tilfellet er i for- ECON ikke har tallfestet. hold til grunnlaget etnisitet, religion mv., noe som vil ECON har ikke gjennomført beregninger av til- kunne innebære en økt ressursbruk på noen områder. takskostnader, men antar at jo strengere kravene er til Det er vanskelig å anslå kostnadene da det ikke er an- rapportering, desto flere tiltak forventes det at ar- gitt på hvilken måte aktivitetsplikten skal følges opp. beidsgiverne vil overveie. Offentlige myndigheter vil ha stor grad av frihet til å For arbeidslivets organisasjoner mener ECON at vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes. Det legges en (større) organisasjon kan tenkes å ville anvende imidlertid til grunn at innsatsen vil kunne bidra til en 0,25 årsverk og 100 000 kroner til forskjellige tiltak bedre samlet utnyttelse av ressursene i samfunnet for for å lette virksomhetenes eller medlemmenes arbeid alle. med å følge reglene. 14 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Kapittel 18 Merknader til de enkelte Gjeldende rett og vernet mot diskriminering på lovbestemmelsene andre grunnlag enn nedsatt funksjonsevne beskrives. Kapittelet inneholder særmerknader til de enkelte Arbeidsmiljøloven er det eneste eksemplet på sivil- bestemmelsene i forslaget til lov om forbud mot dis- rettslig lovgivning som uttrykkelig gir vern mot dis- kriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (dis- kriminering på grunn av "funksjonshemning". Ver- kriminerings- og tilgjengelighetsloven) samt en ny net er begrenset til arbeidslivets område. Skiftet i per- bestemmelse om aktivitets- og rapporteringsplikt i spektiv ved tilnærmingen til mennesker med nedsatt diskrimineringsloven. Videre er det inntatt særmerk- funksjonsevne, fra veldedighets- og omsorgstenk- nader til foreslåtte endringer i andre lover. ning til rettighetstenkning, er beskrevet. Det vises til proposisjonens kapittel 18 for mer Det redegjøres for vernet mot slik diskriminering detaljert redegjørelse. etter internasjonal rett og vises til relevant EU-rett og andre lands vern på området. Det gis en oversikt, 1.3 Bakgrunn for lovforslaget samt en kort komparativ oppsummering av sentrale Et lovutvalg, ledet av professor dr.juris Aslak og visse globale trekk i dette diskrimineringsvernet. Syse (Syse-utvalget) la i mai 2005 frem utredningen Utvalget mener at det er behov for diskrimine- NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet med forslag ringslovgivning for å styrke likeverdet til mennesker til lov om forbud mot diskriminering på grunn av med nedsatt funksjonsevne. Utvalget redegjør for nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjen- dens verdigrunnlag og for forståelsen av visse sentra- gelighetsloven). Utredningen ble sendt ut på høring le begreper. Likeverd for mennesker med nedsatt høsten 2005. Ansvaret for å følge opp utredningen funksjonsevne er den overordnede målsettingen for ble våren 2006 overført fra Justis- og politideparte- utvalgets arbeid. Det primære vernet mot diskrimine- mentet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. ring på grunn av nedsatt funksjonsevne bør være for- Som en konsekvens av at det i utredningen ble ankret i sivilrettslig lovgivning fremfor i Grunnloven foreslått plikt til universell utforming av bygg og an- eller straffeloven. legg mv., ble arbeidet med oppfølgingen sett i sam- Det foreslås at loven skal inneholde forbud mot menheng med forslag til ny bygnings- og gjennomfø- direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av ringsdel av plan- og bygningsloven, jf. forslag i NOU nedsatt funksjonsevne. Videre foreslås det at loven 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II. Kom- skal ha et forbud mot trakassering, et forbud mot å gi munal- og regionaldepartementet skal følge opp for- instruks om å diskriminere eller trakassere, et forbud slaget om universell utforming i arbeidet med ny mot gjengjeldelse og mot medvirkning til diskrimi- bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og byg- nering. ningsloven. Det foreslås en plikt til generell tilrettelegging/ Under arbeidet ble det avdekket behov for å utre- universell utforming, samt en plikt til individuell til- de krav til universell utforming av informasjons- og rettelegging på områdene arbeid, skole og utdanning, kommunikasjonsteknologi (IKT) og transport. For- i egne bestemmelser i diskriminerings- og tilgjenge- nyings- og administrasjonsdepartementet igangsatte i lighetsloven. Diskriminering på grunnlag av nedsatt desember 2006 en utredning av konsekvensene ved funksjonsevne skal være forbudt, og manglende til- innføring av tidsfrister for krav om universell utfor- rettelegging skal anses som diskriminering når en ming av ny og eksisterende IKT. person med nedsatt funksjonsevne rammes av den Det kom også innpill om at det burde være en mangelfulle tilretteleggingen. Det skal ikke anses rapporteringsplikt i tilknytning til den foreslåtte akti- som diskriminering dersom virksomheten oppfyller vitetsplikten i lovforslaget § 3. Et forslag om aktivi- nærmere bestemmelser i lov og forskrift om innhol- tets- og rapporteringsplikt i diskriminerings- og til- det i plikten til universell utforming. gjengelighetsloven og i diskrimineringsloven ble Flertallet foreslår også en plikt til universell ut- sendt på høring, jf. proposisjonens kapittel 2.4. forming av eksisterende og nye bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. For eksisteren- 1.3.1 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet de bygninger foreslår utvalget tidsfrist til 1. januar Utvalget har i utredningen lagt fram forslag om 2019 og for nye bygninger mv. til 1. januar 2009. en sivilrettslig lov om forbud mot diskriminering på Manglende tilgjengelighet er et problem og må anse- grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- es som diskriminering. Et mindretall foreslår å innfø- og tilgjengelighetsloven). Som begrunnelse for for- re tidsfrister på universell utforming av informa- slaget viser utvalget til Manneråkutvalgets beskrivel- sjons- og kommunikasjonsteknologi, samt for sam- ser av situasjonen for personer med nedsatt funk- ferdsel. sjonsevne i NOU 2001:22 Fra bruker til borger, som Det foreslås at delt bevisbyrde skal gjelde i dis- anbefalte at det ble utformet en ikke-diskriminerings- krimineringssaker og særlige regler om erstatning for lov. ikke-økonomisk tap (oppreisning). Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 15

Norge har hittil ikke ratifisert tilleggsprotokoll 1.3.2 Utredning om tidsfrister for krav til nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon, universell utforming av informasjons- og som inneholder et generelt forbud mot diskrimine- kommunikasjonsteknologi (IKT) og ring. Det foreslås at det nedsettes et eget lovutvalg for transport å vurdere å samle de ulike diskrimineringsgrunnlage- Mindretallsforslaget om innføring av tidsfrister ne i en felles lov. Et slikt utvalg vil også kunne vur- for krav om universell utforming av IKT og samferd- dere om en ratifisering er hensiktsmessig i et bredere selstiltak ble ikke utredet av utvalget. Administrative perspektiv. I spørsmål som er felles for flere diskri- og økonomiske konsekvenser av å innføre en slik mineringsgrunnlag, legger utvalget betydelig vekt på plikt ble derfor ikke utredet. hensynet til harmoni med gjeldende diskriminerings- Rapporten Full deltakelse for alle, utviklings- vern. trekk 2001–2006, en evaluering av status for politik- Flertallet går inn for at Likestillings- og diskrimi- ken for funksjonshemmede fem år etter at NOU neringsombudet og Likestillings- og diskrimine- 2001:22 Fra bruker til borger ble lagt frem, har på- ringsnemnda skal håndheve diskriminerings- og til- pekt manglende måloppnåelse og målekriterier på gjengelighetsloven, noe som innebærer at ombudet IKT-området. Rapporten avdekker også at det ikke er skal ha en lovhåndheverrolle og en pådriverrolle og samsvar mellom mål og virkelighet når det gjelder at nemnda vil få kompetanse til å pålegge stansing, tilgjengelighet i transportsektoren. retting mv. ved brudd på loven. Det foreslås også Høringen ga bred støtte til mindretallsforslaget endringer i andre lover, herunder en lovfesting i sosi- om tidsfrister for universell utforming av informa- altjenesteloven om rett til personlig assistanse og rett sjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). til meningsfull dagaktivitet, at universell utforming I St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjons- inntas i plan- og bygningslovens formålsbestemmel- samfunn for alle, går Regjeringen inn for å lovfeste se og at det inntas et forbud mot diskriminering på tidsfrister for universell utforming av IKT. grunnlag av nedsatt funksjonsevne i boliglovene. NTNU Samfunnsforskning utredet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet tids- HØRING frister for krav om universell utforming av IKT. Rap- 180 høringsuttalelser innkom, hvorav 173 var re- porten ble levert i mars 2007. alitetsuttalelser. De aller fleste høringsinstansene støtter forslaget om en egen sivilrettslig lov om for- HØRING bud mot diskriminering av personer med nedsatt 81 høringsuttalelser kom inn, hvorav 14 instanser funksjonsevne. Det blir fremhevet at forslaget ville ikke hadde merknad. Et flertall av høringsinstansene bidra til et styrket vern mot diskriminering av perso- støtter at det skal innføres en plikt til universell utfor- ner med nedsatt funksjonsevne. ming av IKT med tidsfrister. Forslag om generell tilrettelegging/universell ut- Forslaget om lovforankring i diskriminerings- og forming fikk bred støtte. tilgjengelighetsloven har bred støtte blant høringsin- Det er delte meninger blant høringsinstansene stansene. om innføring av tidsfrister for krav om universell ut- I høringen er det merknader til forslaget til defi- forming av eksisterende bygninger. nisjon av IKT. Et flertall av høringsinstansene støtter mindretal- lets forslag om at det bør innføres tidsfrister for krav En rekke høringsinstanser har kommentert for- om universell utforming av informasjons- og kom- slag til virkeområdet, og flertallet er uenige i forsla- munikasjonsteknologi (IKT) og for samferdselsom- get. Blant annet fremkommer det at arbeid og utdan- rådet. ning må inkluderes i virkeområdet. Utvalgets forslag om at det bør nedsettes et lov- Høringsinstansene er delt i synet på de tidsfriste- utvalg for å utrede en samlet lov om forbud mot dis- ne som ble foreslått i høringsutkastet (1. januar 2011 kriminering på tvers av de ulike diskriminerings- for ny IKT og 1. januar 2021 for eksisterende IKT). grunnlagene, støttes av en rekke høringsinstanser. At håndhevingen legges til det nye direktoratet Flere av høringsinstansene støtter også forslaget for forvaltning og IKT har støtte av et flertall av hø- om at Likestillings- og diskrimineringsombudet og ringsinstansene. De andre høringsinstansene går inn Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal hånd- for at håndhevingen legges til LDO. heve diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om dispensasjonsadgang. Samferdselsdepartementet utredet våren 2007 økonomiske og administrative konsekvenser av å innføre tidsfrister for universell utforming av trans- portmidler og transportinfrastruktur. Regjeringen har besluttet å innføre krav om at nye transportmidler til 16 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 bruk for allmennheten skal være universelt utformet. til at ulik grense vil skape problemer når diskrimine- Det tas sikte på at kravene kan tre i kraft samtidig ringsvernet skal samles i en lov. med at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer Forslaget om at det skal rapporteres om gjennom- i kraft. Disse bestemmelsene skal forankres i sektor- førte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbud- lovgivningen. sjett, og ikke på arbeidsstyrkens sammensetning, får bred støtte. Både hensynet til personvern og proble- 1.3.3 Utredning om innføring av aktivitets- og mer med praktisk gjennomføring vektlegges av hø- rapporteringsplikt i ny diskriminerings- og ringsinstansene. tilgjengelighetslov og i diskriminerings- Støtte gis også til at rapporteringsplikten skal loven hjemles i regnskapsloven og kommuneloven. De som Det foreslås en aktivitetsplikt for offentlige myn- støttet forslaget, vektlegger hensynet til oversiktlig- digheter, offentlige og private arbeidsgivere og ar- het, brukervennlighet og etterlevelse for dem som beidslivets organisasjoner i diskriminerings- og til- skal utarbeide årsberetninger etter disse regelsettene. gjengelighetsloven. For offentlige myndigheter og De som er kritiske til forslaget, viser blant annet til at arbeidslivets organisasjoner foreslås en plikt til å ar- rapporteringskravene ikke naturlig hører hjemme i beide aktivt, målrettet og planmessig innenfor sine årsberetninger eller årsbudsjett som er ment for andre virkefelt for å fremme lovens formål. For arbeidsgi- formål. vere i offentlig og privat sektor foreslås en plikt til å arbeide aktivt for å fremme lovens formål innenfor 1.4 Komiteens generelle merknader sin virksomhet. Utvalget som utredet lov om forbud mot diskri- Komiteen, medlemmene fra Arbei- minering på grunn av etnisitet, religion mv. foreslo derpartiet, Lise Christoffersen, Eva innføring av en aktivitets- og rapporteringsplikt i Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskrimine- Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, ring. Forslaget ble ikke fulgt opp av daværende regje- Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og ring i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, (diskrimineringsloven). lederen Karin Andersen, fra Kristelig Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga Folkeparti, Åse Gunhild Woie Due- ECON i oppdrag å utrede samfunnsøkonomisk nytte sund, fra Senterpartiet, Dagfinn og kostnader ved innføring av aktivitets- og rappor- Sundsbø og fra Venstre, André N. teringsplikt i diskrimineringsloven og i den nye dis- S k j e l s t a d , ser framlegget til lov om forbud mot kriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Rapport diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 2007-027 Aktivitetsplikt mot diskriminering. som en milepæl i arbeidet for likestilling i samfunnet. Det er uakseptabelt at noen mennesker får begrenset HØRING sine muligheter og rettigheter i det norske samfunnet 67 høringsuttalelser kom inn, hvorav 21 instanser fordi de utsettes for diskriminering på grunn av ikke hadde merknad. manglende tilgjengelighet. Inkludering av personer Et stort flertall av høringsinstansene støtter for- med nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsarenaer slaget om innføring av aktivitets- og rapporterings- er et viktig verdistandpunkt og av stor betydning for plikt i de to lovene. Det vises blant annet til at et lov- den enkelte. K o m i t e e n vil understreke at inklude- forbud mot diskriminering ikke er tilstrekkelig for å ring av personer med nedsatt funksjonsevne også er sikre lovens formål og behovet for å harmonisere re- av stor betydning for samfunnet, fordi det frigjør vik- gelverket for ulike diskrimineringsgrunnlag. Blant tige menneskelige ressurser til arbeidsliv, utdanning, dem som støtter forslaget, er det også bred enighet frivillighet, kultur og øvrig samfunnsliv. Verdiska- om at en aktivitetsplikt uten rapporteringsplikt vil ha pingen vil øke i takt med samfunnets tilrettelegging liten effekt. De som går imot forslaget, viser til at av den enkeltes mulighet til å bidra med sin arbeids- virksomhetene pålegges mer byråkrati og mer kost- kraft. nader uten at ECONs rapport sannsynliggjør at dette K o m i t e e n viser til at lovforslaget fra Regjerin- vil ha den ønskede effekt, jf. Rapport 2007-027 Ak- gen bygger på forslagene fra et lovutvalg under ledel- tivitetsplikt mot diskriminering. se av Aslak Syse som ble oppnevnt i november 2002, I høringen er det delte syn på forslaget om at pri- og som i mai 2005 la fram utredningen NOU 2005:8 vate bedrifter med under 50 ansatte skal unntas fra Likeverd og tilgjengelighet med tilhørende lovfor- aktivitets- og rapporteringsplikten. En rekke hørings- slag. Regjeringens framlegg til diskriminerings- og instanser mener at alle bedrifter, uansett størrelse, tilgjengelighetslov legges fram etter en bred høring som i likestillingsloven, bør omfattes. Det vises også og følger i hovedsak forslagene fra NOU 2005:8. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 17

Komiteens flertall, medlemmene fra E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Ven- Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds stre, viser til at lovbestemmelsene om plikt til tilret- med at Regjeringen på en del områder har fulgt inn- telegging og universell utforming også er tatt inn i spill fra høringsrunden gjennom en skjerping av lov- Regjeringens framlegg til ny plan- og bygningslov. bestemmelsene i forhold til forslaget. Forbudet mot Regjeringen går inn for en gradvis og prioritert til- indirekte diskriminering i lovforslaget tydeliggjøres, nærming til oppgradering av eksisterende bygg og i bestemmelsene om plikt til universell utforming er anlegg. D e t t e f l e r t a l l e t støtter denne tilnærmin- det tydeliggjort at det ikke kreves at en konkret per- gen. Kostnadene ved oppgraderinger av bygg og an- son blir rammet av tilretteleggingen. Videre innføres legg blir svært store. Det er derfor hensiktsmessig å det rapporteringsplikt knyttet til bestemmelsene om foreta en prioritering av tiltakene og gjennomføre aktivitetsplikt i arbeidslivet. oppgraderingen på en slik måte at det viktigste tas først. D e t t e f l e r t a l l e t understreker imidlertid at K o m i t e e n viser til at Regjeringen også har dette ikke må gi rom for et redusert fokus på og utset- fulgt opp et mindretallsforslag fra utvalget om tids- telse av oppgraderingen. D e t t e f l e r t a l l e t viser frister for innføring av krav om universell utforming til at Regjeringen vil at diskriminerings- og tilgjenge- av ny og eksisterende informasjons- og kommunika- lighetslovens bestemmelser om prioritert tilnærming sjonsteknologi (IKT). til oppgradering av eksisterende bygninger, skal føl- ges opp gjennom fastsettelse av tidsfrister i forskrift Komiteens flertall, medlemmene fra til plan- og bygningsloven. Regjeringen vil dessuten Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk legge fram en handlingsplan for økt tilgjengelighet Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et og universell utforming som skal støtte opp om iverksetting av loven. flertall i Syse-utvalget foreslo å innføre tidsfrister for både nye og eksisterende bygninger, anlegg og ute- D e t t e f l e r t a l l e t viser til kommunenes sen- områder. Regjeringen foreslår forskriftshjemmel til trale rolle i håndheving og gjennomføring av bestem- gradvis og prioritert gjennomføring av oppgradering melsene i plan- og bygningsloven. Regjeringen bes vurdere hvordan en kan få til et samarbeid med kom- av eksisterende bygg og anlegg. munene om utvikling av lokale handlingsplaner for universell utforming. Det vil gi mer fleksibel og mål- Komiteens medlemmer fra Frem- rettet gjennomføring, tilpasset lokale forhold. Utar- s k r i t t s p a r t i e t viser til egne forslag til tidsfrister beidelse av lokale handlingsplaner eventuelt med lo- for eksisterende bygg, anlegg og uteområder, jf. ka- kale, differensierte tidsfrister for kommunale tiltak pittel 3.9 § 9. vil dessuten sikre mulighetene for en god medvirk- ning fra brukerorganisasjonenes side. Den lokal- K o m i t e e n ser det som svært viktig at Norge kunnskapen om barrierer mot deltakelse som lokale gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og regionale organisasjonsledd sitter inne med, vil får et samlet og utvidet forbud mot diskriminering på være av uvurderlig betydning for å oppnå raskest mu- grunn av nedsatt funksjonsevne. Selv om en rekke lo- lige resultater over hele landet. ver har bestemmelser som forbyr diskriminering og krever tilrettelegging for denne gruppen, har vi til nå Komiteens flertall, alle unntatt medlem- hatt en fragmentert tilnærming til og begrensede re- mene fra Fremskrittspartiet, mener innføringen av et aksjonsmuligheter mot diskriminering av funksjons- lovforbud mot diskriminering på grunn av nedsatt hemmede. funksjonsevne vil få stor betydning for likestillings- arbeidet i samfunnet. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at K o m i t e e n viser til at diskriminerings- og til- det derfor er et viktig lovverk som nå kommer på gjengelighetsloven er en lov som vil få betydning for plass og f l e r t a l l e t registrerer med tilfredshet den svært mange. Universell utforming av bygninger, an- brede støtte som loven får fra hele rekken av organi- legg og transportmidler har stor betydning for så vel sasjoner som representerer interessene til personer eldre, småbarnsforeldre med barnevogn som perso- med nedsatt funksjonsevne. ner med nedsatt funksjonsevne. Visuell og hørbar Under komiteens åpne høring i forbindelse med varsling av stoppesteder på tog, buss eller ferje er av- behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) fremkom gjørende for henholdsvis hørselshemmede og syns- det sterk støtte til lovens formål og virkemidler, selv hemmede, men bedrer brukervennligheten betrakte- om det fra flere ble uttrykt utålmodighet på områder lig for alle. K o m i t e e n understreker at vedtak av lo- hvor det ikke er angitt frister for gjennomføring. ven må følges opp gjennom et omfattende arbeid for 18 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

å få loven respektert og brukt. Likestillings- og dis- Spesielt vil disse medlemmer fremheve og stil- krimineringsombudet og Likestillings- og diskrimi- le seg bak lovens overordnede mål som er at alle bor- neringsnemnda vil bli tillagt ansvar for håndheving gere, uansett funksjonshemning, skal gis mulighet til av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. å delta i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med K o m i t e e n ser dette som en god løsning, men funksjonsfriske. D i s s e m e d l e m m e r vil presisere understreker behovet for at ombudet tilføres nødven- at i tillegg til den enkeltes rett til å delta i de forskjel- dige ressurser for å kunne gi et godt og likeverdig til- lige former for samfunnsliv, er inkludering av perso- bud til brukere over hele landet. ner med nedsatt funksjonsevne av stor betydning for K o m i t e e n viser til at Regjeringen har opp- samfunnet, fordi det frigjør viktige menneskelige res- nevnt et lovutvalg som skal utrede en samlet lov mot surser til arbeidsliv, utdanning, frivillighet, kultur og diskriminering. K o m i t e e n deler vurderingen av at resten av samfunnslivet. Disse medlemmer på- en samlet, generell diskrimineringslov er viktig for å peker at mange viser til at kostnadene ved innføring gi borgerne et alminnelig og gjennomgående vern av universell utforming er store. D i s s e m e d l e m - mot diskriminering, både når årsaken er knyttet til m e r vil vise til at besparelsene i form av mindre ut- nedsatt funksjonsevne og ved andre forhold. K o m i - gifter til uføretrygd, mindre bruk av TT-ordningen og t e e n viser til at Regjeringen med denne lovutrednin- mindre utgifter til spesialtransport også vil være be- gen følger opp en anmodning fra et flertall på Stortin- tydelige når samfunnet blir tilgjengelig for alle. get i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 33 D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at kravet til (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering universell utforming av alle nye bygg og offentlige på grunn av etnisitet, religion mv. (diskriminerings- kommunikasjonsmidler er positivt og nødvendig, og loven), jf. Innst. O. nr. 69 (2004-2005). at det vil være et av de viktigste virkemidlene for in- Komiteen viser til at plikten til universell ut- kludering av funksjonshemmede. forming og individuell tilrettelegging avgrenses mot tiltak som medfører uforholdsmessig byrde. K o m i - Komiteens medlemmer fra Frem- t e e n viser til departementets understreking av at det skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og skal foretas en avveining mellom kostnadene ved til- Venstre er skuffet over at Regjeringen ikke tar i taket og den effekten det vil ha for personen(e) med bruk tidsfrister når det gjelder universell utforming av nedsatt funksjonsevne. K o m i t e e n mener at et fo- eksisterende bygg. Uten at slike tidsfrister innføres, kus på den enkelte virksomhetens økonomiske bære- vil det ta mange tiår før disse byggene blir tilgjengelig kraft alene vil kunne få uheldige følger, og deler vur- for alle. Disse medlemmer er klar over at tilpas- deringene fra flere høringsinstanser om at det har be- ninger av eksisterende bygg vil føre til kostnader for tydning hvilke krav som stilles til gjennomføring av eierne, derfor ønsker disse medlemmer en fi- en uforholdsmessighetsvurdering. Det vises i denne nansieringsordning hvor kostnadene fordeles mellom sammenheng til at anvendelsen av uforholdsmessig- eierne og det offentlige. En slik finasieringsordning hetsvurderingen fra enkelte andre land som legger til vil kunne være etablering av et fond, en overslagsbe- grunn at vurderingen skjer i en totrinnsanalyse hvor vilgning i statsbudsjettet, eller et spleiselag mellom både positive og negative faktorer kommer fram. stat, fylkeskommune og kommune. Dette oppnås ved at vurderingen først skal redegjøre for om tilretteleggingen er effektiv og egnet til å ned- Komiteens medlemmer fra Frem- bygge funksjonshemmedes barrierer. I neste trinn skrittspartiet og Venstre er også fornøyd skal de øvrige momenter som inngår i vurderingen med at man snakker om nedsatt funksjonevne som et klargjøres og avveies, herunder hvorvidt virksomhe- nøkkelbegrep sett i forhold til funksjonshemning. tens alminnelige funksjon er av offentlig art, kostna- Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade dene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det vises hvor dette skaper en barriere for deltakelse i arbeids- til forslag til tillegg i utforming av lovens § 9 og § 12 livet eller samfunnslivet generelt. I en juridisk sam- under komiteens merknader til disse paragrafene. menheng er det nødvendig å vurdere funksjonsnivå opp mot den enkelte situasjon. D i s s e m e d l e m - Komiteens medlemmer fra Frem- m e r slutter seg derfor til definisjonen av nedsatt skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- funksjonsevne som i denne sammenheng blir definert p a r t i o g V e n s t r e mener at forslaget til ny anti- slik: Funksjonshemningen oppstår når det er et gap diskrimineringslov er en viktig lov som på en bedre mellom individets forutsetninger og omgivelsenes måte enn dagens lovverk vil fremme likeverd, sikre krav. Den relasjonelle forståelsen går ut på at opple- like muligheter og rettigheter, og hindre diskrimine- velsen av å være funksjonshemmet avhenger av ring på grunn av nedsatt funksjonsevne. D i s s e funksjonsnedsettelse og krav til funksjonsnivå i den m e d l e m m e r støtter i hovedsak lovens intensjoner. gitte situasjonen. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 19

Komiteens medlemmer fra Frem- ter at fristene trådte i kraft. Lovforslaget er etter d i s - skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og s e m e d l e m m e r s mening uklar på om denne be- V e n s t r e mener det er viktig og riktig at antidiskri- stemmelsen også skal gjelde nye tiltak, tiltak i offent- mineringsloven deles opp i to hovedtemaer; tilgjen- lig regi og hvor grensen skal gå når det gjelder eksis- gelighet og diskriminering. Manglende tilgjengelig- terende bygg, anlegg og uteområder, IKT og trans- het bør ikke nødvendigvis relatere seg til diskrimine- port. Ved å legge inn begrepet "uforholdsmessig byr- ring, men kan ha helt andre naturlige årsaker. Det er de" i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tror derfor sett fra d i s s e m e d l e m m e r s side viktig at d i s s e m e d l e m m e r at det kan bli en rekke tvister det er en lov om diskriminering og en lov som omfat- og uklarheter knyttet til hva som er en uforholdsmes- ter tilgjengelighet. sig byrde. D i s s e m e d l e m m e r påpeker derfor at Disse medlemmer viser også til at det blant det kan gå svært mange tiår før Norge blir tilgjenge- arbeidstakerorganisasjonene og de funksjonshemme- lig for alle, og at mennesker med nedsatt funksjons- des organisasjoner er bred enighet om at plikten til evne ikke lenger blir diskriminert. generell tilrettelegging/universell utforming må rela- Resultatet er etter d i s s e m e d l e m m e r s me- tere seg til virksomhetens alminnelige funksjon. ning diskriminering, og dermed brudd på menneske- rettighetene. Det er fortjenestefullt lagt mye arbeid i antidiskrimineringslovgivningen i flere tiår. Man har Komiteens medlem fra Høyre viser til fått en rekke lover som forbyr å diskriminere på behandlingen av Dokument nr. 8:66 (2005-2006) – grunnlag av kjønn, etnisitet, alder og religion. Det er forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, derfor skuffende at lovforslaget reduserer spørsmålet André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om gene- om universell utforming til et teknisk, praktisk og rell og overordnet lovgivning hva angår diskrimine- rent økonomisk spørsmål. Disse medlemmer ring uavhengig av grunnlag, jf. Innst. S. nr. 54 (2006- har vanskelig for å se at universell utforming med 2007), hvor et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre og dette får en sterkere rettslig stilling. Det er derfor helt Sosialistisk Venstreparti, nok en gang, signaliserte et uvisst når Norge blir universelt utformet og mennes- ønske om en generell og overordnet lovgivning hva ker med nedsatt funksjonsevne er sikret retten til å angår diskriminering, uavhengig av grunnlag. Årsa- delta i samfunnet på lik linje med andre. ken til at diskriminering forekommer er skiftende, og På denne bakgrunn foreslo Syse-utvalget å styrke selv om det i enkelte tilfeller er mer systematisk fore- den rettslige stillingen til universell utforming og å komst av diskriminering enn i andre, vil kun en gene- innføre tidsfrister for både nye og eksisterende bygg, rell lovgivning gi det absolutte vernet mot all diskri- anlegg og uteområder. Et mindretall foreslo at dette minering. D e t t e m e d l e m ser med spenning på også skulle gjelde transport og informasjons- og Regjeringens oppfølging av flertallsmerknadene i kommunikasjonsteknologi. Utvalget foreslo også at Innst. S. nr. 54 (2006-2007), og etterlyser tilbakemel- selve bestemmelsen skulle være en del av diskrimi- ding på når Stortinget vil få seg forelagt en generell nerings- og tilgjengelighetsloven, for å understreke lovgivning på diskrimineringsområdet. sammenhengen med diskriminering og brudd på menneskerettighetene. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Komiteens medlemmer fra Frem- V e n s t r e er tilfreds med at forslag til antidiskrimi- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- nerings- og tilgjengelighetslov er lagt frem. D i s s e p a r t i o g V e n s t r e understreker at universell ut- m e d l e m m e r er derimot ikke tilfreds med lovfor- forming betyr at hovedløsningen i bygg skal utfor- slagets fravær av tidsfrister for når universell utfor- mes slik at den kan brukes av flest mulig uten spesiell ming skal iverksettes. Mennesker med nedsatt funk- tilpasning. Universell utforming gjør hverdagen enk- sjonsevne har krav på samme grad av vern mot dis- lere for alle. Teksting på kino og TV er bra for alle og kriminering som andre. Manglende universell utfor- nødvendig for dem som hører dårlig. Ingen får et dår- ming er diskriminering og brudd på menneskerettig- ligere tilbud av informasjon over høyttalerne på kol- hetene. Disse medlemmer understreker at lektive trafikkmidler, men det er nødvendig for svak- manglende tilgjengelighet i praksis er det største hin- synte. deret for at mennesker med nedsatt funksjonsevne i dag kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Komiteens medlemmer fra Frem- Lovforslaget har en uklar bestemmelse om "ufor- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og holdsmessig byrde" som i praksis betyr at en utbyg- V e n s t r e viser til at universell utforming ikke er noe ger kan få dispensasjon hvis et tiltak er kostbart. nytt. Den eksisterende plan- og bygningsloven (PBL) Syse-utvalget konkluderte med at det ikke skulle har lenge hatt bestemmelser om tilgjengelighet. Dette være en bestemmelse om uforholdsmessig byrde et- har hatt liten effekt, i hovedsak fordi dagens lov 20 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 mangler tidsfrister og har vide muligheter for dispen- forskrift til den nye plan- og bygningsloven, hvor dis- sasjon. Med Regjeringens forslag vil det fortsatt være kriminerings- og tilgjengelighetslovens krav til uni- helt uforutsigbart når og hvor en hindring av både versell utforming av bygg og anlegg vil inngå. lovmessig og fysisk karakter for en bevegelseshem- met vil komme. D i s s e m e d l e m m e r peker på at Komiteens medlemmer fra Frem- loven blir lite helhetlig. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Disse medlemmer peker på at dette er i strid p a r t i o g V e n s t r e viser til behandlingen av Re- med Soria Moria-erklæringen, der løftet var "en lov presentantforslag nr. 8:27 (2006-2007) fra stortings- mot diskriminering av funksjonshemmede og for- representantene Borghild Tenden, Øyvind Hallera- pliktende tidsplan for tilgjengelighet". ker, Trond Helleland og Jan Sahl om at nye Lysaker D i s s e m e d l e m m e r viser til at uten tidsfrister stasjon tilpasses prinsippene om universell utfor- for eksisterende bygg og anlegg, private som offent- ming, jf. Innst. S. nr. 145 (2006-2007) hvor det frem- lige, vil funksjonshemmede i praksis kun ha adgang gikk av samferdselsministerens svarbrev at jernbane- til offentlige bygg. stasjoner må utformes slik at de tilpasses det bredeste togmateriellet. D i s s e m e d l e m m e r mener det er Komiteens medlem fra Venstre har svært uheldig at stasjoner med lang levetid tilpasses forståelse for at det er store kostnader knyttet til uni- relativt kortlivet togmateriell. Dette synliggjør et be- versell utforming og at det ikke er mulig å få til alt på hov for en standardisering knyttet tilgjengelighet for en gang. alle gjennom universell utforming. Disse med- D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn l e m m e r vil vise til behandlingen av St.meld. nr. 40 følgende forslag: (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, jf. Innst. S. nr. 162 (2003-2004), hvor de "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en nåværende regjeringspartiene gav uttrykk for nettopp ordning hvor det gis dispensasjon fra vanlige av- et slikt behov. skrivningsregler og det gis mulighet til å utgiftsføre Disse medlemmer fremmer på denne bak- utgifter for universell utforming direkte over resultat- grunn følgende forslag: regnskapet samme år opptil en fastsatt beløpsgrense på for eksempel 1 mill. kroner pr. år." "Stortinget ber Regjeringen utforme og imple- mentere en standard for universell utforming av jern- Komiteens flertall, medlemmene fra banestasjoner som også ivaretar hensynet til andre Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- togoperatører enn NSB AS." p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener det er en feiltol- king av lovforslaget når medlemmene fra Frem- Disse medlemmer viser til behandlingen av skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sine St.meld. nr. 18 (2006-2007) Om virksomheten til merknader uttaler at "disse medlemmer har vanskelig NSB AS for perioden 2007–2009, jf. Innst. S. nr. 143 for å se at universell utforming med dette får en ster- (2006-2007), og synes det er positivt at Regjeringen kere rettsstilling". Det er også feil når de samme i den nye rammeavtalen med NSB har slått fast at medlemmene mener lovforslaget er i strid med Soria togtilbudet skal utformes slik at flest mulig kan be- Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil nytte tilbudet på en ordinær og likeverdig måte. fremme en lov mot diskriminering av funksjonshem- D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at Regje- mede og forpliktende tidsplan for tilgjengelighet. ringen i kjøpsavtale med NSB i tillegg bør stille mer F l e r t a l l e t viser blant annet til høringsuttalel- spesifikke krav om tilgjengelighet ved innkjøp av sen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, nye tog og ved oppgradering av eksisterende materi- (FFO), hvor det heter: ell. D i s s e m e d l e m m e r mener at forpliktende krav om å gjøre eksisterende materiell tilgjengelig og "FFO er glad for at personer med nedsatt funk- sjonsevne endelig får en egen lov som skal gi vern konkrete krav om universell utforming i alle nye inn- mot og hindre diskriminering. Vi støtter i all hoved- kjøp NSB gjør i perioden, bør være en del av en slik sak de forslag som fremkommer i Ot.prp. nr. 44 kjøpsavtale. (2007-2008) om lov om forbud mot diskriminering Disse medlemmer vil understreke at både på grunn av nedsatt funksjonsevne. Vi mener imid- lertid at lovforslaget ikke gir et tilstrekkelig vern på Samferdselsdepartementet og NSB har et ansvar for enkelte områder." å gjøre nytt og eksisterende materiell tilgjengelig for funksjonshemmede. Disse medlemmer vil såle- FFO etterlyser spesielt tidsfrister for eksisterende des peke på at det er nettopp i avtaler om offentlig bygg, anlegg og transportmidler. F l e r t a l l e t viser kjøp at konkrete og forpliktende krav om bedre til- til at Regjeringen vil følge opp loven gjennom en gjengelighet for funksjonshemmede kan og bør stil- egen handlingsplan og ved fastsettelse av tidsfrister i les. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 21

Disse medlemmer fremmer på denne bak- 2. INTERNASJONALE FORPLIKTELSER. grunn følgende forslag: FN, EUROPARÅDET MV. 2.1 Sammendrag "Stortinget ber Regjeringen stille krav om til- gjengelighet for alle gjennom universell utforming Norge er bundet av flere internasjonale konven- ved innkjøp av nye tog og ved oppgradering av eksis- sjoner som forplikter konvensjonspartene til å sikre terende materiell gjennom statens rammeavtale med ikke-diskriminering, blant annet på grunnlag av ned- NSB og anbud innenfor togtrafikken." satt funksjonsevne. Noen av de sentrale konvensjo- nene er inkorporert i norsk lov gjennom menneske- Komiteens medlemmer fra Frem- rettsloven (lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av skrittspartiet mener at dette også bør gjelde alle menneskerettighetenes stilling i norsk rett). Disse selskaper som skal drive persontransport i Norge. konvensjonene gjelder som norsk lov. Det følger av menneskerettsloven § 3 at bestemmelsene i disse Komiteens medlemmer fra Frem- konvensjonene ved motstrid skal gå foran bestem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- melser i annen lovgivning. p a r t i o g V e n s t r e viser til artikkel i Aftenposten 2.1.1 FN 16. oktober 2005, hvor det fremgår at Stortingets krav om tilgjengelighet for alle gjennom universell VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIG- utforming ikke er spesielt tatt hensyn til i så godt som HETENE AV 1948 noen av jernbaneanleggene som skal bygges i plan- Prinsippet om alle menneskers likeverd er ut- perioden for jernbanen frem til 2015. Grunnen er at gangspunktet for regelverk som tar sikte på å verne prosjekter som er ferdig utredet før 2006, ifølge Jern- mot diskriminering. baneverket ikke behøver å følge disse kravene. D i s - Artikkel 1 første punktum slår fast: s e m e d l e m m e r mener dette vitner om manglende respekt for Stortingets vedtak, og en motvilje til å "All human beings are born free and equal in dig- omstille seg til moderne krav. D i sse medlem- nity and rights." m e r mener det er svært uheldig at man i dag igang- setter prosjekter som er i strid med de målene man I artikkel 2 første punktum står det videre: har vedtatt i transportpolitikken. Disse medlemmer fremmer på denne bak- "Everyone is entitled to all the rights and freed- oms set forth in this Declaration, without distinction grunn følgende forslag: of any kind, such as race, colour, sex, language, reli- gion, political or other opinion, national or social ori- "Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang gin, property, birth or other status." av alle prosjektene innenfor jernbanen og sørge for at disse oppfyller kravet om tilgjengelighet for alle Verdenserklæringen er ikke rettslig bindende, gjennom universell utforming." men den legger grunnlaget for senere bindende FN- konvensjoner som verner mot diskriminering, blant Komiteens flertall, medlemmene fra annet på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Det er Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- vanlig å anse de sentrale menneskerettighetene i Ver- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Regjeringen denserklæringen som folkerettslig sedvanerett, som har varslet at det vil bli innført krav om universell ut- alle stater er forpliktet av. forming av nye transportmidler med sikte på at kra- vene skal gjelde fra 2009. FNS KONVENSJON OM SIVILE OG POLITISKE F l e r t a l l e t mener merknadene knyttet til NSB RETTIGHETER (SP) og Jernbaneverkets praksis når det gjelder universell FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter utforming, ikke samsvarer med disse etatenes arbeid (SP) med to tilleggsprotokoller er inkorporert i norsk med universell utforming av jernbanetjenester. Siden lov gjennom menneskerettsloven, og gjelder dermed det refererte avisoppslaget fra 2005 har universell ut- som norsk lov med forrang for annen lovgivning i til- forming fått vesentlig større oppmerksomhet i Sam- felle motstrid, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. ferdselsdepartementet, i dets etater og sektoren gene- SP inneholder flere bestemmelser av betydning relt. Jernbaneverket har utarbeidet handlingsplan og for vernet mot diskriminering på grunnlag av nedsatt håndbok for utforming for stasjoner og holdeplasser, funksjonsevne. Den inneholder imidlertid ingen be- og gjennom statens rammeavtale med NSB stilles det stemmelser som spesielt omhandler rettighetene til krav om tilgjengelighet for alle gjennom universell mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik den gjør utforming ved innkjøp av nye tog og ved oppgrade- for kvinner, barn og etniske, religiøse og språklige ring av eksisterende materiell. minoriteter. 22 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

SP artikkel 2 nr. 1 inneholder et diskriminerings- for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og forbud med hensyn til rettighetene som følger av effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe konvensjonen. Bestemmelsen lyder (norsk overset- slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, reli- gion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller telse): sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling for øvrig." "Hver konvensjonspart forplikter seg til å respek- tere de rettigheter som anerkjennes i denne konven- sjon, og å sikre dem for alle som befinner seg på dens Nedsatt funksjonsevne er heller ikke her spesifi- territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten sert som diskrimineringsgrunnlag, men det er almin- forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av nelig antatt at dette er omfattet av "stilling for øvrig". rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller Også etter denne bestemmelsen er det bare illegitim annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig." forskjellsbehandling – diskriminering – som er for- budt. Dette innebærer både en forpliktelse til fravær av Etter ordlyden innebærer ikke kravet om lik be- inngrep og til å iverksette aktive tiltak fra statens side skyttelse av loven nødvendigvis mer enn formelt lik for å forhindre diskriminering. Nedsatt funksjonsev- behandling. Det kan imidlertid legges til grunn at det- ne er ikke uttrykkelig nevnt i den engelske original- te også pålegger statene en forpliktelse til å iverksette teksten, men det er lagt til grunn at forskjellsbehand- visse tiltak for å fremme reell likhet ("affirmative ac- ling på dette grunnlaget omfattes av diskriminerings- tion"). Hvor omfattende denne forpliktelsen er, er forbudet. ikke klart. Virkeområdet omfatter kun de rettighetene som Konvensjonen håndheves av FNs menneskeret- er anerkjent i konvensjonen eller i tilleggsprotokolle- tighetskomité og skjer ved behandling av periodiske ne. Det er ikke et krav at det foreligger en krenkelse rapporter (utspørring) som partene plikter å utarbeide av den aktuelle rettigheten. Det er tilstrekkelig at si- om hvilke tiltak som er truffet for å gjennomføre kon- tuasjonen faller inn under bestemmelsens anvendel- vensjonens rettigheter. Konvensjonspartene er ikke sesområde. forpliktet til å rapportere særskilt om hvordan rettig- Noen av rettighetene i SP er særlig aktuelle for hetene etter SP er oppfylt når det gjelder mennesker mennesker med nedsatt funksjonsevne. med nedsatt funksjonsevne. Artikkel 6 beskytter retten til liv, som kan være Menneskerettskomiteen behandler også klager relevant blant annet ved spørsmål om medisinsk be- om staters brudd på konvensjonsforpliktelsene. En handling av nyfødte med sterke funksjonsnedsettel- rekke stater, deriblant Norge, har ratifisert en til- ser. leggsprotokoll som åpner for individklager til Men- Artikkel 7 forbyr tortur og annen nedverdigende neskerettighetskomiteen. Generelt blir klager på eller umenneskelig behandling. Denne rettigheten er menneskerettighetsbrudd i europeiske land i mye spesielt aktuell for mennesker med nedsatt funk- sjonsevne som bor i institusjon, og fanger med psy- større grad rettet til Den europeiske menneskerettig- kiske eller fysiske funksjonsnedsettelser. hetsdomstolen (EMD) enn til FN-systemet. Det fore- Artikkel 14 verner retten til likhet for domstole- ligger lite praksis fra FNs menneskerettighetskomité ne, og sikrer blant annet rett til gratis bistand av tolk når det gjelder rettighetene til mennesker med nedsatt som er relevant for hørselshemmede. funksjonsevne. I tillegg til å behandle statsrapporter Artikkel 17 beskytter privatlivet. Bestemmelsen og klager, utarbeider komiteen "general comments" er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne med sine tolkninger av konvensjonsforpliktelsene. som er avhengige av assistanse, spesielt for dem som bor i institusjon. FNS KONVENSJON OM ØKONOMISKE, SOSIALE OG Artikkel 25 gir rett til å stemme ved hemmelig KULTURELLE RETTIGHETER (ØSK) valg, bli valgt og ha tilgang til offentlige tjenester, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kul- "uten noen form for forskjellsbehandling som nevnt i turelle rettigheter (ØSK) er blant konvensjonene som artikkel 2 og uten urimelige begrensninger". er inkorporert i norsk lov med forrang gjennom men- SPs generelle diskrimineringsforbud står i artik- neskerettsloven. kel 26. I motsetning til artikkel 2 nr. 1 er bestemmel- ØSK artikkel 2 nr. 2 forbyr diskriminering på sens virkeområde ikke begrenset til konvensjonens grunn av "rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, poli- rettigheter. Bestemmelsen omfatter også forhold som tisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opp- ikke er regulert i konvensjonen. rinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig". Ned- Artikkel 26 lyder (norsk oversettelse): satt funksjonsevne faller inn under "status for øvrig". "Alle er like for loven og har uten noen form for I likhet med SP artikkel 2 nr. 1 gjelder diskrimine- forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I ringsforbudet i ØSK artikkel 2 nr. 2 bare utøvelsen av dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form konvensjonens rettigheter. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 23

Manglende tilrettelegging for personer med ned- Dette kommer klart til uttrykk i konvensjonens rettig- satt funksjonsevne kan innebære brudd på diskrimi- hetskatalog. neringsforbudet. Andre artikler retter seg mer konkret mot å av- Mange av rettighetene i ØSK er knyttet til ytelser hjelpe de særskilte problemene en funksjonsnedset- fra staten. Artikkel 2 nr. 1 sier at gjennomføringen av telse kan føre med seg. rettighetene skal skje "med alle egnede midler". Sen- Noen av artiklene i konvensjonen er imidlertid av trale rettigheter i konvensjonen er retten til helse (ar- annen karakter og bringer med seg noe nytt med hen- tikkel 12), retten til utdanning (artikkel 13 og 14) og syn til de generelle menneskerettighetsinstrumentene retten til arbeid (artikkel 6). SP og ØSK. Her nevnes spesielt: Konvensjonen overvåkes av en egen ekspertko- Artikkel 2 definerer enkelte sentrale begrep i mité, ØSK-komiteen. Statene skal ved rapportering konvensjonen, herunder "discrimination", "reasona- til ØSK-komiteen rapportere særskilt om hvordan ble accommodation" og "universal design". Defini- rettighetene er oppfylt når det gjelder mennesker med sjonen av diskriminering opererer ikke med et skille nedsatt funksjonsevne. Etter ØSK er det ingen indi- mellom direkte og indirekte diskriminering. Det er vidklageadgang. allikevel klart at også en tilsynelatende nøytral prak- sis som har en diskriminerende effekt, omfattes. Vi- FNS KONVENSJON OM RETTIGHETENE TIL dere er det uttrykkelig presisert at å nekte en rimelig MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE tilrettelegging er diskriminering i konvensjonens for- FNs konvensjon om rettighetene til mennesker stand. Forbudet mot diskriminering og plikten til ri- med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av FNs hoved- melig tilrettelegging gjelder alle livs- og samfunns- forsamling 13. desember 2006. Konvensjonen trer i områder. Universell utforming forklares som utfor- kraft når den er ratifisert av 20 stater. Norge signerte mingen av produkter, det fysiske miljø, programvare konvensjonen 30. mars 2007, men har ikke ratifisert eller tjenester slik at disse kan benyttes av alle, uten den. Per februar 2008 har 123 stater signert og 15 sta- behov for ytterligere tilpasning. ter ratifisert konvensjonen. Artikkel 9 fastslår at statene er forpliktet til å Konvensjonen etablerer en egen overvåknings- iverksette nødvendige tiltak for å sikre at personer komité, Committee on the Rights of Persons with med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske Disabilities, som vil bestå av eksperter valgt av state- miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, ne. Statene forplikter seg til å rapportere jevnlig til samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller komiteen om hvordan de oppfyller sine forpliktelser tilbys allmennheten. Stater skal vurdere hvilke tiltak etter konvensjonen. Overvåkningskomiteen etableres som er hensiktsmessige for å sikre personer med ned- på det tidspunktet konvensjonen trer i kraft. satte funksjonsnedsettelser denne tilgjengeligheten, Det er også utarbeidet en tilleggsprotokoll til og i det ligger fleksibilitet til å vurdere hva som er ri- konvensjonen om individklageadgang som gir indi- melig og forholdsmessig. vider og grupper adgang til å klage til konvensjonens Artikkel 12 fastslår at personer med nedsatt funk- overvåkningskomité forutsatt at nasjonale rettsmid- sjonsevne har rettslig handleevne, men kan ha behov ler er uttømt. Tilleggsprotokollen trer i kraft når 10 for varierende grad av støtte ved utøvelse av denne. stater har ratifisert protokollen. Per desember 2007 Artikkelen gir uttrykk for en "støttemodell". Inngri- har 66 stater signert og 6 stater ratifisert tilleggspro- pende tiltak fra statens side skal være gjenstand for tokollen. Norge har ikke signert tilleggsprotokollen. rettssikkerhetsgarantier. Formålet med konvensjonen er å sikre personer Artikkel 31 omhandler statistikk og innsamling med nedsatt funksjonsevne lik mulighet til å realisere av personopplysninger. Det slås fast at innsamling og sine menneskerettigheter, sikre likeverd, samt å byg- bearbeiding av statistikk og forskningsdata er nød- ge ned hindringer som rammer personer med nedsatt vendig for å gjennomføre konvensjonen og politikk- funksjonsevne særskilt. Konvensjonen fastslår i for- utformingen. Formålet skal være å bidra til å belyse talen prinsippet om at en "funksjonshemning" er et hvorvidt staten oppfyller forpliktelsene etter loven forhold eller en situasjon som oppstår i individets møte med samfunnet, og ikke en mangel ved indivi- samt å identifisere de barrierene personer med ned- det som skal avhjelpes. Betydningen av tilgjengelig- satt funksjonsevne møter. het i videste forstand, både når det gjelder det fysiske, økonomiske, kulturelle og sosiale miljø fremheves ANDRE FN-KONVENSJONER også. FNs barnekonvensjon, kvinnekonvensjon og ra- Konvensjonen etablerer som utgangspunkt ikke sediskrimineringskonvensjon har til formål å hindre nye rettigheter, men skal primært sikre respekt for si- diskriminering av og sikre rettighetene til bestemte vile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle ret- grupper. Egne FN-komiteer er etablert for håndhe- tigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. ving av konvensjonene. 24 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk rett om at manglende tilgjengelighet for personer med med forrang ved en tilføyelse i menneskerettsloven nedsatt funksjonsevne er i strid med konvensjonen. § 2, jf. § 3. Kvinnekonvensjonen og rasediskrimine- ringskonvensjonen er inkorporert gjennom henholds- TILLEGGSPROTOKOLL NR. 12 TIL DEN EUROPEISKE vis likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om like- MENNESKERETTSKONVENSJONEN (EMK) stilling mellom kjønnene) og diskrimineringsloven EMK mangler et generelt forbud mot diskrimine- (lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskrimine- ring, som ikke er begrenset til de rettighetene kon- ring på grunn av etnisitet, religion mv.). Det finnes vensjonen beskytter. Tilleggsprotokoll nr. 12 styrker ingen forrangsbestemmelse tilsvarende menneske- vernet mot diskriminering slik at det europeiske ver- rettsloven § 3 i disse lovene. net skal tilsvare vernet i blant annet SP artikkel 26. Barnekonvensjonen skiller seg fra de andre FN- Oppregningen av diskrimineringsgrunnlag i til- konvensjonene ved at den spesifikt angir funksjons- leggsprotokollens artikkel 1 nr. 1 er den samme som nedsettelse ("disability") som diskrimineringsgrunn- i EMK artikkel 14. Diskrimineringsbegrepet i til- lag. Konvensjonens artikkel 23 omhandler rettighete- leggsprotokollen har samme innhold som i konven- ne til barn med nedsatt funksjonsevne. Siden barn sjonen, og nedsatt funksjonsevne er dermed omfattet med funksjonsnedsettelser er beskyttet etter en spesi- av begrepet "annen status". Tilleggsprotokollens for- ell bestemmelse, må statene rapportere særskilt om tale klargjør at diskrimineringsforbudet ikke skal oppfyllelsen av disse forpliktelsene til FNs barneko- være til hinder for positiv særbehandling. mité. Tilleggsprotokollens artikkel 1 forbyr diskrimi- nering ved utøvelse av "any right set forth by law" og 2.1.2 Europarådet diskriminering fra offentlige myndigheter. Protokol- DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN len er rettet mot statens myndigheter, og tar ikke sikte (EMK) på å regulere statens plikt til å forhindre diskrimine- ring mellom private. Artikkel 1 vil imidlertid gi et Den europeiske menneskerettskonvensjonen av visst vern mot diskriminering av privatpersoner i den 1950 (EMK) er inkorporert med forrang i norsk rett offentlige sfære, som normalt er lovregulert, selv om gjennom menneskerettsloven. det ikke er statlige myndigheter som utøver diskrimi- EMK inneholder mange av de samme rettighete- neringen. ne som FNs konvensjon om sivile og politiske rettig- Tilleggsprotokollen som trådte i kraft 1. april heter (SP) og kan ha særlig betydning for mennesker 2005, er per 8. januar 2008 ratifisert av 15 stater. I til- med nedsatt funksjonsevne. legg har 22 stater undertegnet protokollen, men ikke Artikkel 14 er ikke-diskrimineringsbestemmel- ratifisert. Norge undertegnet protokollen 15. januar sen, og lyder: (norsk oversettelse) 2003, men har foreløpig ikke ratifisert den. "Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er Regjeringen nedsatte 1. juni 2007 et lovutvalg fastlagt i denne konvensjonen skal bli sikret uten dis- som skal utrede en samlet lov mot diskriminering, kriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, grunnlovsvern av diskriminering og om Norge bør farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK. Utvalget nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen sta- skal avgi sin innstilling innen 1. juli 2009. tus." DEN EUROPEISKE SOSIALPAKT Nedsatt funksjonsevne er heller ikke her ekspli- Den europeiske sosialpakt fra 1961 ble revidert i sitt nevnt, men det er alminnelig oppfatning at dette 1996. Konvensjonens innhold tilsvarer langt på vei er omfattet av begrepet "annen status". FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturel- Diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14 er le rettigheter (ØSK). Artikkel E (revidert utgave) avgrenset til rettighetene som dekkes av konvensjo- inneholder et diskrimineringsforbud, begrenset til de nen. rettighetene konvensjonen beskytter. Oppregningen EMK håndheves av Den europeiske menneske- av diskrimineringsgrunnlag er også i denne konven- rettsdomstol (EMD). Dommer er juridisk bindende sjonen ikke-uttømmende. Nedsatt funksjonsevne er for de statene som har sluttet seg til konvensjonen. ikke eksplisitt nevnt, men omfattetes av "annen sta- Både stater og enkeltpersoner kan klage inn saker for tus". Artikkel E omfatter vern mot indirekte diskrimi- domstolen. nering og en viss plikt til tiltak for å skape tilgjenge- Det foreligger omfattende rettspraksis fra EMD. lighet, jf. komiteen som håndhever konvensjonen. Også innholdet i diskrimineringsbegrepet er presisert Artikkel 15 gir personer med nedsatt funksjons- gjennom domstolens praksis. Det finnes lite retts- evne rett til uavhengighet, sosial integrasjon og del- praksis om diskriminering på grunnlag av nedsatt takelse i samfunnslivet. Komiteens praksis slår fast at funksjonsevne, og det er hittil ikke avsagt noen dom det ikke er tilstrekkelig for statene å vedta regelverk, Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 25 de er også forpliktet til å iverksette nødvendige prak- for lovendring på dette området vil også bli vurdert i tiske tiltak for å gjennomføre rettighetene i Sosial- sammenheng med konvensjonen. F l e r t a l l e t un- pakten. derstreker betydningen av at arbeidet prioriteres Ratifisering av Den europeiske sosialpakt skjer høyt. ved at statene godtar en viss andel av "kjernebestem- melsene" og en viss andel av de øvrige bestemmelse- Komiteens medlemmer fra Kristelig ne. Norge har ratifisert store deler av den reviderte Folkeparti og Venstre understreker at Norge sosialpakten. The European Committee of Social bør ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til Rights (ECSR) overvåker statenes oppfyllelse av mennesker med nedsatt funksjonsevne og tilleggs- konvensjonsforpliktelsene. Sosialpakten håndheves protokoll nr. 12 til Den europeiske menneskeretts- gjennom statsrapportering, og for stater som har rati- konvensjonen (EMK), som omhandler diskrimine- fisert tilleggsprotokoll nr. 3, gjennom kollektiv kla- ring. Stadig flere land gjør dette, og en norsk ratifika- geadgang. Norge har ratifisert tilleggsprotokollen. sjon vil føre til et sterkere press på å gjennomføre For stater som har akseptert dette, kan også andre na- viktige og nødvendige lovendringer til beste for men- sjonale organisasjoner enn arbeidslivets organisasjo- nesker med nedsatt funksjonsevne. ner benytte den kollektive klageretten. Norge har Disse medlemmer fremmer på denne bak- ikke anerkjent klageadgang for andre nasjonale orga- grunn følgende forslag: nisasjoner. "Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norge ANNET – NORDISK SAMARBEID snarest ratifiserer FN-konvensjonen om rettighetene Det er et utstrakt og godt samarbeid innenfor til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og til- Nordisk Ministerråd på området som omhandler po- leggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneske- litikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Det rettskonvensjonen (EMK) som omhandler diskrimi- nordiske samarbeidet er viktig for gjensidig læring, nering." normativ utvikling og forskning og utvikling på fel- tet. 3. KOMITEENS MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSENE I 2.2 Komiteens merknader FORSLAG TIL NY LOV Komiteen viser til at Norge så langt ikke har I det følgende foretas en gjennomgang av hver ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til mennes- enkelt lovparagraf i det fremsatte lovforslaget. Først ker med nedsatt funksjonsevne og tilleggsprotokoll gjengis lovparagrafen, deretter kommer komiteens nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjo- merknader til den enkelte paragraf. nen (EMK), som omhandler diskriminering. Norge har undertegnet begge avtaler, og har igangsatt arbei- 3.1 § 1 Formål det med ratifikasjon. K o m i t e e n understreker be- Lovens formål er å fremme likestilling og like- tydningen av at Norge følger opp disse internasjonale verd, sikre like muligheter og rettigheter til sam- avtalene og gjennomfører det arbeidet og de tiltakene funnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsev- som gir grunnlag for ratifikasjon. ne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt Regjeringen viser i Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) til funksjonsevne. at Syse-utvalget som skal utrede en samlet lov mot Loven skal bidra til nedbygging av samfunns- diskriminering, også er gitt i mandat å vurdere om skapte funksjonshemmende barrierer og hindre at Norge bør ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK. nye skapes. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juli 2009. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil Komiteens merknader danne et viktig, men ikke tilstrekkelig grunnlag for å Komiteens flertall, medlemmene fra implementere FN-konvensjonen om rettighetene for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- mennesker med nedsatt funksjonsevne. parti, Kristelig Folkeparti og Senter- p a r t i e t , støtter Regjeringens forslag til styrking av K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- formålsparagrafen når det gjelder Syse-utvalgets for- mene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at slag. før Norge kan ratifisere konvensjonen, er det brakt på I samsvar med høringsuttalelsene fra interesseor- det rene at vergemålsloven må bringes i samsvar med ganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsev- konvensjonen. F l e r t a l l e t viser til at Barne- og li- ne, er begrepet likeverd supplert med likestilling, og kestillingsdepartementet vil sette i gang en utredning det er også gjort en tilføyelse til ved at formålet om å om lovregulering av tilgang til varer og tjenester i sikre like muligheter har fått tilføyelsen "og rettighe- diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Behovet ter" til samfunnsdeltakelse. 26 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Komiteens medlemmer fra Frem- uansett hvor de befinner seg. Kongen kan gi forskrift skrittspartiet og Høyre støtter Syse-utvalget om anvendelsen av lovens bestemmelser i §§ 3, 9, 11 når det gjelder å fremheve begrepet "likeverd" som og 12 på de områdene som er nevnt i andre punktum. sentralt og mener at dette er bedre egnet til å beskrive Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for ut- det som er målet med antidiskrimineringsloven for sendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7. funksjonshemmede enn begrepet "likestilling". Disse medlemmer mener at det å oppnå like- Komiteens merknader verd for alle grupper når det gjelder tilgjengelighet til K o m i t e e n viser til at loven skal gjelde i hele ri- samfunnets funksjoner og vern mot diskriminering, ket, men at bestemmelsene om aktivitets- og rappor- er en nødvendig og ønsket målsetting som d i s s e teringsplikt, plikt til universell utforming, med unn- medlemmer støtter opp om. tak av bygninger og anlegg og individuell tilretteleg- D i s s e m e d l e m m e r viser til Syse-utvalgets ging, ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen. formulering i NOU 2005:8 der det heter: K o m i t e e n har forståelse for begrensningene ut fra at disse samfunnene ikke er livsløpssamfunn, men vi- "Begrepet likestilling er allerede nært knyttet til vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Til- ser til lovens forutsetning om at bestemmelsene også gjengelighet er ikke på samme måte en del av diskri- kan gjøres gjeldende for disse områdene gjennom mineringsvernet på grunnlag av kjønn. Utvalget fryk- forskrift. ter derfor at etablerte forestillinger om hva likestil- ling innebærer, ikke fullt ut vil favne tilgjengelig- 3.3 § 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt hetsprinsippet. Dessuten er likeverd bedre egnet til også å omfatte de behovene for kompenserende ret- Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, mål- tigheter og ordninger som nedsatt funksjonsevne kan rettet og planmessig for å fremme lovens formål. utløse. Samlet sett mener derfor utvalget derfor at li- Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig syssel- keverd best beskriver den overordnede målsettin- gen". setter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig Komiteens medlemmer fra Frem- for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. skrittspartiet og Høyre mener på denne bak- Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, grunn at formålsparagrafen bør lyde som følger: lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmu- ligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidsli- "Lovens formål er å fremme likeverd og sikre vets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse innenfor sine virkefelt. for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre dis- Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide års- kriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. beretninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak Loven skal bidra til nedbygging av samfunns- som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for skapte funksjonshemmende barrierer og hindre at å fremme lovens formål. nye skapes." Offentlige myndigheter og offentlige virksomhe- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- ter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, grunn følgende forslag: skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet. Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjel- "§ 1 skal lyde: der reglene i diskrimineringsombudsloven. Lovens formål er å fremme likeverd og sikre like Komiteens merknader muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for Komiteens flertall, medlemmene fra alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskri- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- minering på grunn av nedsatt funksjonsevne. parti, Kristelig Folkeparti og Senter- Loven skal bidra til nedbygging av samfunns- p a r t i e t , støtter Regjeringens forutsetning om at skapte funksjonshemmende barrierer og hindre at Syse-utvalgets forslag til aktivitetsplikt skal følges nye skapes." av rapporteringsplikt. Kravet til at det skal rapporte- res om gjennomføring av aktivitetsplikten i virksom- 3.2 § 2 Virkeområde hetenes årsberetninger eller årsbudsjett, vil bidra til Loven gjelder på alle samfunnsområder med et sterkere søkelys på og gi nødvendig innsyn i om lo- unntak av familieliv og andre forhold av personlig vens bestemmelser følges opp. Innføring av aktivi- karakter. tets- og rapporteringsplikt gir også et samsvar mel- Loven gjelder i riket. Med unntak av §§ 3, 9, 10, lom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og li- 11 og 12 gjelder loven også på Svalbard og Jan May- kestillingsloven. en, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk F l e r t a l l e t viser til at det i privat sektor foreslås kontinentalsokkel og på norske skip og luftfartøyer at virksomheter som sysselsetter mindre enn 50 an- Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 27 satte, unntas fra bestemmelsene om aktivitetsplikt- på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere og rapporteringsplikt. Blant høringsinstansene har enn andre. det vært ulike oppfatninger av om det bør settes en Forskjellsbehandling som er nødvendig for å slik grense, eller om den burde settes lavere eller høy- oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmes- ere. F l e r t a l l e t understreker at grensen settes slik sig inngripende overfor den eller dem som forskjells- nå for å forhindre at små virksomheter med begren- behandles, anses ikke som diskriminering etter loven sede ressurser skal pålegges krav som blir for ressurs- her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg krevende. Grensen på 50 ansatte eksisterer også i an- være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. net lovverk, som arbeidsmiljøloven og regnskapslo- Forbudet mot diskriminering i paragrafen her ven. F l e r t a l l e t ber Regjeringen følge utviklingen omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget med som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt en ny vurdering dersom det viser seg å være behov eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en for dette. person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Komiteens medlemmer fra Frem- Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimi- skrittspartiet og Høyre er enig i at alle virk- neringsforbudet i paragrafen her. somheter har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk planmessig for å fremme formålet i diskriminerings- tilrettelegging, er uttømmende regulert i §§ 9 og 12. og tilgjengelighetsloven. D i s s e m e d l e m m e r er derimot uenig i flertallets innstilling om innføring av Komiteens merknader aktivitets- og rapporteringsplikt. D i s s e m e d l e m - K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om et m e r støtter seg til ECONs rapport som viser at virk- styrket vern mot diskriminering i henhold til Syse-ut- somhetene pålegges mer byråkrati og flere kostnader valgets forslag, ved at forståelsen av indirekte diskri- uten at det gir noen påviselig effekt. D i s s e m e d - minering skal knyttes til enhver tilsynelatende nøy- l e m m e r er enig i at virksomhetenes tilgjengelig- tral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller hets- og diskrimineringsarbeid er viktig, og at dette unnlatelse som fører til at personer på grunn av ned- arbeidet for at det ikke skal være glemt, beskrives i et satt funksjonsevne "stilles dårligere enn andre", og eget avsnitt i virksomhetenes årsmeldinger. ikke stilt "særlig ufordelaktiv" slik utvalget foreslo. Dette representerer et krav til mer objektivt like- Komiteens medlem fra Venstre er kri- stilt behandling av personer som omfattes av loven. tisk til at Regjeringen legger opp til at bare bedrifter med over 50 ansatte skal omfattes av kravet om akti- 3.5 § 5 Positiv særbehandling viseringsplikt. Svært mange mennesker med funk- Særbehandling som bidrar til å fremme lovens sjonsnedsettelse ønsker å komme seg ut i arbeid, og formål, anses ikke som diskriminering etter loven all den tid størstedelen av norske bedrifter har under her. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med 5 ansatte, vil tiltaket etter d e t t e m e d l e m s mening den er oppnådd. omfatte altfor få. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn Komiteens merknader følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at prinsip- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at po- pet om aktiviseringsplikt speilvendes, og at offentli- sitiv særbehandling bare blir tillatt overfor grupper ge og private virksomheter må søke om unntak fra eller enkeltindivider som ville hatt dårligere reelle denne hvis kravet skal fravikes." muligheter enn andre i samfunnet dersom særordnin- ger ikke fantes. 3.4 § 4 Forbud mot diskriminering Komiteens medlemmer fra Frem- Direkte og indirekte diskriminering på grunn av s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at "positiv nedsatt funksjonsevne er forbudt. særbehandling" i form av kvotering ikke skal finne Med direkte diskriminering menes at en handling sted. Disse medlemmer ser på positiv særbe- eller unnlatelse har som formål eller virkning at per- handling i form av kvotering som en forfordeling av soner på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behand- personer som i normal konkurranse om stillinger ikke let dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt be- ville ha nådd opp. D i s s e m e d l e m m e r mener at handlet i en tilsvarende situasjon. søkere til en stilling kun skal vurderes etter kvalifika- Med indirekte diskriminering menes enhver til- sjoner/skikkethet, og at tilsetting skal skje deretter. synelatende nøytral bestemmelse, betingelse, prak- Disse medlemmer viser til at det er etablerte sis, handling eller unnlatelse som fører til at personer ordninger som "Green card-ordningen" hvor det of- 28 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 fentlige finansierer tilretteleggelse på arbeidsplassen. Første ledd gjelder tilsvarende for vitner i en kla- Dette er en ordning som etter d i s s e m e d l e m - gesak. m e r s syn bør videreføres og styrkes. Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse over- D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette er ord- for noen som har unnlatt å følge en instruks i strid ninger som sørger for at arbeidstakere kan konkurre- med § 7. re likt om arbeidsplasser, og som overflødiggjør kvo- Det er forbudt å medvirke til brudd på forbudet tering med bakgrunn i et handikap. Disse med- mot gjengjeldelse i paragrafen her. l e m m e r viser for øvrig til forslag om informasjons- kampanje overfor næringslivet som er fremmet flere Komiteens merknader ganger og senest i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007- 2008), noe som ville gitt langt flere med en funk- K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om å sjonshemning ordinært arbeid. innta et forbud mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette er i tråd med gjelden- 3.6 § 6 Forbud mot trakassering de praksis i straffeloven, likestillingsloven, diskrimi- neringsloven og arbeidsmiljøloven. K o m i t e e n un- Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne derstreker viktigheten av å harmonisere diskrimine- er forbudt. ringsvernet i Norge. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser K o m i t e e n støtter også at vitner blir del av for- eller ytringer som virker eller har til formål å virke budet mot gjengjeldelse og at det innføres et tilsva- krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende rende forbud mot medvirkning. Komiteen regis- eller ydmykende. trerer samtidig at norsk lovgivning med dette styrkes Forbudet mot trakassering i paragrafen her om- og går lenger enn EUs rådsdirektiv 2000/78/EF. fatter trakassering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt trakassering av en person på 3.9 § 9 Plikt til generell tilrettelegging grunn av dennes forhold til en person med nedsatt (universell utforming) funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på bestem- Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og mål- melsen i første til tredje ledd. rettet for å fremme universell utforming innenfor Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner og ut- virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virk- danningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområ- somhet rettet mot allmennheten. de forebygge og søke å hindre at det skjer trakasse- Med universell utforming menes utforming eller ring i strid med paragrafen. tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forhol- dene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan Komiteens merknader benyttes av flest mulig. K o m i t e e n har ingen merknader. Offentlig og privat virksomhet rettet mot all- mennheten har plikt til å sikre universell utforming 3.7 § 7 Forbud mot instruks av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virk- Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere el- somheten. Ved vurderingen av om utformingen eller ler trakassere i strid med §§ 4 og 6. Det er også for- tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byr- budt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med § 8. de, skal det særlig legges vekt på de nødvendige kost- Det er forbudt å medvirke til brudd på bestem- nadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressur- melsen i første ledd. ser, tilretteleggingens effekt for å nedbygge funk- sjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens Komiteens merknader alminnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhets- K o m i t e e n viser til at bestemmelsen er en vide- messige hensyn og vernehensyn. reføring av gjeldende bestemmelser i arbeidsmiljølo- Brudd på plikten til å sikre universell utforming ven og likestillingsloven og at diskrimineringsloven etter tredje ledd regnes som diskriminering. har tilsvarende lovforbud. Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere be- 3.8 § 8 Forbud mot gjengjeldelse stemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse over- til universell utforming. for noen som har fremmet klage om brudd på bestem- Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til melsene i §§ 4, 6, 7, 9 eller 12, eller som har gitt ut- universell utforming på områder som ikke er omfattet trykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. ledd. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 29

Komiteens merknader "Stortinget ber Regjeringen om å sikre at infor- masjon rettet mot allmennheten blir inkludert i beteg- K o m i t e e n ser det som svært viktig, og ser nelsen fysiske forhold i § 9 Plikt til generell tilrette- fram til, at det innføres en plikt til generell tilretteleg- legging." ging. K o m i t e e n støtter Regjeringens målsetting om at flest mulig mennesker på en likeverdig måte "Stortinget ber Regjeringen om å sikre at infor- skal kunne delta i de deler av samfunnet som er rettet masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i ar- mot allmennheten. Dette betyr at byggverk, produk- beidsliv og utdanning blir omfattet av § 9 Plikt til ge- ter, transport, produksjonsmidler og utearealers nerell tilrettelegging." hovedløsning i utgangspunktet skal være utformet slik at flest mulig kan benytte seg av dem. Tilretteleg- Komiteens flertall, medlemmene fra ging av allerede eksisterende fysiske forhold skal Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk gjøres med samme målsetting. K o m i t e e n støtter Venstreparti og Senterpartiet, vil presisere Regjeringens påpekning av at alle brukerforutsetnin- at inkludering av IKT i betegnelsen fysiske forhold, gene skal vurderes, men at universell utforming skal betyr at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha ivareta flest mulig. mulighet til å benytte en virksomhets alminnelige K o m i t e e n mener også det er positivt at Regje- funksjon der den er underlagt plikt til universell ut- ringen har valgt å inkludere informasjons- og kom- forming. Det betyr eksempelvis at bestemmelsene munikasjonsteknologi (IKT) i betegnelsen fysiske om inkludering av IKT i fysiske forhold gjelder bil- forhold, i tråd med en rekke av høringsinstansenes lettautomater samt visuell og hørbar varsling tilknyt- syn. tet kollektivtransport, med mindre dette kommer inn under bestemmelsene om uforholdsmessig byrde. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om at støtter videre Regjeringens forbehold mot å, på dette kravet til generell tilrettelegging skal omfatte virk- tidspunkt, inkludere informasjon rettet mot allmenn- somheter rettet mot allmennheten, at pliktsubjektene heten i betegnelsen fysiske forhold, fordi dette ikke for det første vil være offentlige virksomheter og at er tilstrekkelig konsekvensutredet. F l e r t a l l e t imø- også private virksomheter rettet mot allmennheten teser derfor utredningen av varer og tjenester, og for- pålegges tilretteleggingsplikter. utsetter at denne vil bringe klarhet i mulighetene for K o m i t e e n vil understreke at når det gjelder en slik implementering i norsk lov. skolebygg, er hele bygningsmassen å regne som ret- tet mot allmennheten, jf. bestemmelsene i den nye Et annet flertall, alle unntatt medlemmet plan- og bygningsloven. K o m i t e e n viser til at fra Venstre, fremhever at offentlige og private virk- bygg ved hovedombygging etter plan- og bygnings- somheter i størst mulig grad bør sikre universell ut- loven er å anse som nybygg og dermed underlagt forming. Det finnes for eksempel en rekke eksempler plikt til universell utforming. på at universell utforming har latt seg kombinere med K o m i t e e n viser til sine generelle merknader vernehensyn på en utmerket måte, for eksempel når om lovens bestemmelser om uforholdsmessig byrde. det gjelder stortingsbygningen og en rekke kirker For å unngå uklarhet om hvilken fortolkning som rundt om i landet. skal legges til grunn ved lovanvendelsen, fremmer på denne bakgrunn k o m i t e e n følgende forslag til ny Komiteens medlemmer fra Frem- utforming av lovparagrafen: skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- parti og Venstre mener i likhet med en rekke "§ 9 tredje ledd annet punktum skal lyde: høringsinstanser at det er helt naturlig å inkludere in- Ved vurderingen av om utformingen eller tilret- formasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT) i be- teleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal tegnelsen fysiske forhold. Disse medlemmer det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for understreker at tilpasning av forhold som billett- og å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt bankautomater og informasjonstavler også er helt av- virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig gjørende. Informasjon rettet mot allmennheten bør art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, derfor inkluderes i loven, slik Syse-utvalget foreslår. virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn Det samme bør IKT i arbeidsliv og utdanning. D i s - og vernehensyn." s e m e d l e m m e r mener i likhet med en rekke hø- ringsinstanser at Regjeringens henvisning til arbeids- K o m i t e e n støtter videre at arbeidsplasser som miljøloven og opplæringsloven ikke er tilstrekkelig. sådan ikke er omfattet, og viser til at hensynet til ar- Disse medlemmer fremmer på denne bak- beidstakere ivaretas i § 12 om plikt til individuell til- grunn følgende forslag: rettelegging i arbeidslivet. 30 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Komiteens medlem fra Venstre viser mene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens for- til at Regjeringens argument om at tidsfrister kan føre slag om en særskilt aktivitetsplikt knyttet til univer- til at ingenting blir gjort før i siste liten, enkelt kan sell utforming i § 9. motvirkes ved at det innføres avskrivningsregler som Komiteens flertall, alle unntatt medlem- gjør det skattemessig gunstig for en tiltakshaver å met fra Venstre, viser til statsrådens svarbrev av gjennomføre tiltaket. Ordningene bør utformes slik at 5. mai 2008, der det presiseres at vilkåret i Syse-ut- det vil lønne seg å være tidlig ute, mens ordningene valgets lovforslag som forutsatte at en person med blir mindre gunstige når tidsfristene nærmer seg. nedsatt funksjonsevne måtte rammes av den mangel- fulle tilretteleggingen for at det skal foreligge diskri- Komiteens medlemmer fra Frem- minering, ikke videreføres i departementets utfor- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ming av lovforslaget. Det er derfor ikke krav om at en p a r t i o g V e n s t r e viser til at offentlige myndig- konkret person blir rammet ved å bli utestengt fra heter må ha et bevisst forhold til sin egen markeds- virksomhetens alminnelige funksjon. makt, gjennom å stille klare krav om universell utfor- ming ved innkjøp av varer og tjenester. Reaksjon på diskriminering ved at plikten til uni- Disse medlemmer fremmer på denne bak- versell utforming brytes, vil kunne tas opp direkte av grunn følgende forslag: for eksempel interesseorganisasjoner eller tilsyns- myndighet. "Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om universell utforming innarbeides i offentlige anbud." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Komiteens flertall, medlemmene fra Venstreparti og Senterpartiet, mener Re- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- gjeringens forslag om at det knyttes visse rettsvirk- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Regjeringen ninger til fremtidige forskrifter og standarder for uni- allerede i 2007 innførte et generelt krav i prosedy- versell utforming, sikrer lovens fleksibilitet og frem- reregelverket om offentlige anskaffelser, som inne- tidige anvendelighet på en tilfredsstillende og god bærer at offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til måte. universell utforming når de planlegger innkjøp. Nå innføres nye krav og muligheter til å sanksjonere Komiteens flertall, alle unntatt medlem- brudd på disse kravene, i diskriminerings- og tilgjen- met fra Venstre, viser til Regjeringens påpeking av at gelighetsloven. Disse reglene vil selvsagt også gjelde Likestillings- og diskrimineringsombudet og Like- når det offentlige foretar innkjøp. Med dette er plik- stillings- og diskrimineringsnemnda må avpasse sin tene til at det offentlige skal anskaffe universelt utfor- håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighets- mede løsninger, gjort tydeligere. Det er gjort et grun- lovens § 9 mot bygningsmyndighetenes ansvar for dig arbeid i utformingen av den nye loven når en har universell utforming i plan- og bygningsloven. valgt hvilke krav og sanksjoner som skal gjelde for F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag om at re- offentlig virksomhet og universell utforming. Det an- glene om universell utforming skal forankres i plan- befales ikke å gjenta diskriminerings- og tilgjenge- og bygningsloven, og håndheves av plan og byg- lighetslovgivningens krav i lov om offentlige anskaf- ningsmyndighetene. Dette medfører at klager over felser, da en med dette vil få en kompliserende dob- dispensasjon fra kravene i loven følger plan- og byg- beltregulering av samme forhold som vil kunne ska- ningslovens saksbehandling for klager, og vil bli be- pe unødvendige fortolkningsproblemer. handlet av Fylkesmannen. 3.10 § 10 Universell utforming av bygninger, K o m i t e e n mener også at forslaget om at det anlegg mv. inntas en bestemmelse i diskriminerings- og tilgjen- For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot gelighetsloven som viser til kravene om universell allmennheten, gjelder kravene til universell utfor- utforming i plan- og bygningsloven, bidrar til å syn- ming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. liggjøre viktigheten av lovens innhold og at samfun- net utvikler seg mot å være tilgjengelig for alle. Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Kristelig Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener det er viktig at Venstreparti og Senterpartiet, mener Re- juridiske bestemmelser for å sikre likestilling og like gjeringen har konkludert på et gjennomførbart og mulighet til å delta i samfunnet for alle, følges opp av helhetlig grunnlag, når den har kommet fram til for- økonomiske incitamenter og virkemidler. slag til tidsfrister for bygg og anlegg. F l e r t a l l e t Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 31 støtter således Regjeringen i at de nye reglene for ny- og at dette skal gjelde for materiell der avtale om an- bygg skal gjelde fra byggesaksdelen av plan- og byg- skaffelse inngås etter 1. januar 2009, med de presise- ningsloven og ny forskrift trer i kraft, etter planen ringer som Regjeringen har oppgitt i Ot.prp. nr. 44 1. juli 2009, og at det gis hjemmel i ny bygningsdel (2007-2008). F l e r t a l l e t støtter Regjeringens vur- til å gi forskrifter med krav om oppgradering av disse dering av de kostnadsmessige aspektene ved oppgra- bygningene. F l e r t a l l e t mener videre den skrittvi- dering av eksisterende materiell til universell utfor- se tilnærmingen Regjeringen legger til grunn hva an- ming, og at tidsfrister derfor ikke lovfestes. F l e r - går eksisterende bygg, er realistisk, og støtter i den t a l l e t forutsetter likevel at det ved reparasjoner, sammenheng Regjeringens vektlegging av at bygg vedlikehold eller lignende legges til grunn at kravene der det gis obligatoriske eller grunnleggende offent- i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal opp- lige tjenester, må være blant de prioriterte. fylles.

Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- V e n s t r e støtter at universell utforming av nye byg- p a r t i o g V e n s t r e støtter at det innføres krav til ninger skal gjelde fra 1. juli 2009, og legger til grunn universell utforming av nye transportmidler og at at dette er en eksakt frist. dette skal gjelde for materiell der avtale om anskaf- Disse medlemmer fremmer på denne bak- felse inngås etter 1. januar 2009. grunn følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Frem- "Stortinget ber Regjeringen om å sikre at fristen skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og for universell utforming av nye bygninger fra 1. juli V e n s t r e støtter Regjeringens innføring av tidsfris- 2009 blir å anse som en eksakt frist." ter for nybygg, og mener dette er et viktig steg for å oppnå tilgang til bygninger. Dessverre ønsker Regje- Komiteens medlemmer fra Frem- ringen ikke å innføre tidsfrister for eksisterende bygg skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- og anlegg. Disse medlemmer mener at så lenge k e p a r t i ønsker at glassflater på bygninger skal det ikke innføres tidsfrister på eksisterende bygg, vil merkes innen 1. januar 2011, slik at flatene blir lett det ta mange tiår før slike bygninger blir tilgjengelig. synlige for personer med nedsatt syn. Disse medlemmer viser til at ombygging av ek- Disse medlemmer fremmer på denne bak- sisterende bygg og anlegg vil føre til store kostnader grunn følgende forslag: for eierne, og viser videre til at Regjeringen løser det- te problemet ved å skyve på investeringene og ikke "Stortinget ber Regjeringen om å sikre at glass- sette tidsfrister. Med et slikt system vil det uansett flater på bygninger blir merket av hensyn til syns- være eierne som får den hele og fulle regningen når hemmede innen 1. januar 2011." de renoverer bygget eller anlegget, eller på annen måte forandrer det. D i s s e m e d l e m m e r mener en slik gjennomføring både påfører eierne store kostna- Komiteens medlem fra Kristelig der, og forsinker gjennomføringen av tilgangen til F o l k e p a r t i understreker dessuten, i likhet med anleggene. Tidsfrister for gjennomføring av univer- Syse-utvalget og en rekke brukerorganisasjoner, at sell utforming var en av suksessfaktorene i USA ved det vil være hensiktsmessig med én, allmenn tidsfrist innføring av antidiskrimineringsloven i 1995. Erfa- for universell utforming av eksisterende bygninger ringen i USA var at tidsfrister for tilrettelegging av lagt til 1. januar 2019. På denne måten får virksom- arbeidsplasser og endring av bygg og anlegg åpnet hetene god tid til å planlegge og å sette i verk oppgra- dørene for mange funksjonshemmede til deltakelse i deringer, samtidig som brukernes rettigheter tidfestes arbeidslivet. I USA ble dette betraktet som en vinn- mer konkret. vinn-situasjon fordi mange funksjonshemmede ble D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn selvforsørgende. følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at en bør gå i samme retning med å innføre tidsfrister, noe som vil "Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det inn- gagne både samfunnet og den enkelte bruker. føres én, allmenn tidsfrist for universell utforming av eksisterende bygninger lagt til 1. januar 2019." Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti Komiteens flertall, medlemmene fra fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, støtter at det innføres "Stortinget ber Regjeringen utrede alternative fi- krav til universell utforming av nye transportmidler nansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til 32 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 universell utforming av eksisterende bygg/anlegg og praksis etter dagens plan- og bygningslov er at om- uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes bygginger og oppgraderinger av eksisterende tiltak at støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at som er såpass omfattende at de faller inn under lo- det ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle vens definisjon av "hovedombygning", møter samme virksomhetene bruker egne midler på tiltakene. Det krav som om tiltaket skulle være nybygging. forutsettes at støtteordningene ikke skal dekke kost- nader til ordinært vedlikehold eller oppussing." Komiteens medlem fra Venstre forut- setter at den samme praksisen vil gjelde for univer- Komiteens medlemmer fra Frem- sell utforming. skrittspartiet mener at eksisterende bygg og an- D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn legg skal være tilgjengelig innen 2025. følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- grunn følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at eksisterende bygg, anlegg og uteområder skal være "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødven- universelt utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende dige lovforslag slik at fristen for å tilrettelegge eksis- transportmidler skal være universelt utformet innen terende bygg, anlegg og uteareal m.m. til universell 1. januar 2025." utforming, settes til 2025. " Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens flertall, medlemmene fra skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- V e n s t r e viser til departementets svarbrev av 9. mai parti og Senterpartiet, understreker at Regje- 2008 på spørsmålene fra Venstre, og er overrasket ringen foreslår en gradvis og prioritert tilnærming til over at man ser ut til å mene at offentlige og private oppgradering av eksisterende bygg og anlegg, og at tiltak skal vurderes på samme måte når det er snakk dette vil bli fulgt opp med en handlingsplan og for- om "uforholdsmessig byrde". D i s s e m e d l e m - skrifter til plan- og bygningsloven med tidsfrister. m e r er i utgangspunktet meget kritisk til at det skal Det er derfor feil når Fremskrittspartiet i sine merk- være mulig å påberope seg en slik uforholdsmessig nader hevder at det ikke vil bli satt tidsfrister. byrde også etter at det er satt tidsfrister, og mener en slik adgang uansett ikke bør gjelde tiltak i offentlig E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene regi. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at i den fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at departe- grad en slik bestemmelse beholdes, må det gå meget mentet i sitt svarbrev av 9. mai 2008 på spørsmål fra klart frem at tiltakets positive effekt for universell ut- Venstre opplyser at § 29-3 i forslaget til ny plan- og forming og bedre tilgjengelighet for alle skal sees bygningslov stiller krav om at søknadspliktige tiltak som et viktig redskap mot diskriminering og for men- innenfor sin funksjon skal være universelt utformet i neskerettigheter. Det må derfor være en meget høy samsvar med forskrifter gitt av departementet. I sva- terskel for å kunne bruke økonomiske argumenter ret understrekes det at dette kravet ikke er begrenset mot tiltak med positiv effekt. til bygninger, anlegg og uteområder rettet mot all- Disse medlemmer fremmer på denne bak- mennheten. D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at de- grunn følgende forslag: partementet i sitt svar tar sikte på at forskrifter til lo- vens byggesaksdel skal foreligge når loven trer i "Stortinget ber Regjeringen sørge for at mulighe- kraft, antakelig i løpet av 2009. ten til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår et- ter at tidsfrister for de enkelte kategorier av bygg, an- Komiteens medlemmer fra Frem- legg, uteområder, transport og IKT er satt og nådd. s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e tolker det dit hen at Tiltak i offentlig regi har i utgangspunktet ikke ad- nye tiltak vil ha klare krav om universell utforming i gang til å påberope seg uforholdsmessig byrde." løpet av 2009, og at det vil være en høy terskel for dispensasjon. Komiteens flertall, medlemmene fra D i s s e m e d l e m m e r er meget kritisk til at det Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk ikke settes tidsfrister for når eksisterende bygg, an- Venstreparti og Senterpartiet, mener det er legg, uteområder, transport og IKT skal være univer- tiltakets betydning for diskriminering av personer selt utformet. Uten tidsfrister er faren stor for at lite med nedsatt funksjonsevne, ikke om tiltaket er of- blir gjort for å øke tilgjengeligheten til samfunnet for fentlig eller privat eid, som skal vektlegges ved vur- alle, og dermed sikre mennesker med nedsatt funk- dering av "uforholdsmessig byrde". Det vises i denne sjonsevne mot diskriminering og brudd på mennes- sammenheng til forslaget om ny lovutforming under kerettighetene. Disse medlemmer viser til at § 9 og § 12. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 33

3.11 § 11 Plikt til universell utforming av det legges opp til i konkretisering av anvendelsesom- informasjons- og kommunikasjonsteknologi råde, er framtidsrettet og vil sikre en lov som åpner (IKT) for at den teknologiske utviklingen kan få anvendelse Med informasjons- og kommunikasjonsteknolo- i utvikling av standarder/retningslinjer og forskrifter gi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi til loven. som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveks- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- le, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, mene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. IKT i utdanningssektoren dekkes etter bestemmelser Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhe- om individuell tilrettelegging og etter tilsvarende ret- tens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsnin- tigheter i opplæringslovene. F l e r t a l l e t viser til at ger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennhe- utredningen om IKT og universell utforming ikke ten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli omfattet IKT i utdanningssektoren. F l e r t a l l e t un- 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det derstreker viktigheten av at investeringer i IKT i ut- foreligger standarder eller retningslinjer for innhol- danningssektoren, skoler og i annen opplæring er det i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder universelt utformet og mener det må arbeides videre plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT- med utredning på dette punktet. løsninger der utformingen reguleres av annen lovgiv- ning. Et annet flertall, alle unntatt medlemmet Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dis- fra Venstre, vil påpeke at universelt utformet IKT- pensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det verktøy i utdanningssektoren er nødvendig, men ikke foreligger særlig tungtveiende grunner. fjerner behovet for individuell tilrettelegging. Det Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestem- kan imidlertid være av vesentlig betydning for at den melser om avgrensning av virkeområdet og innholdet individuelle tilretteleggingen blir mulig. i plikten til universell utforming etter denne paragra- fen. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Komiteens merknader parti og Senterpartiet, støtter Regjeringens holdning til at fjernsynsmedier er et område myndig- K o m i t e e n tilslutter seg Regjeringens mål om hetene bør utrede hensiktsmessigheten av å stille at all teknologisk utvikling innen media og IKT skal strengere og mer generelle krav enn i dag, blant annet bygge på universell utforming. når det gjelder teksting. F l e r t a l l e t vil også tilføye at lignende krav er aktuelle når det gjelder norsk K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- filmproduksjon for kino, og bør vurderes i forbindel- mene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, vil berøm- se med den pågående prosessen med digitalisering av me Regjeringen for å ha lyttet til høringsinstansene kinoene. og igangsatt en utredning av IKT i etterkant av at F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag til tids- Syse-utvalget avla sin innstilling. Dette bidrar til at et frister for krav om universell utforming av eksiste- svært viktig samfunnsområde blir del av diskrimine- rende og ny IKT. rings- og tilgjengelighetsloven, og at Stortinget har et beslutningsgrunnlag i sitt arbeid med denne delen av Komiteens medlemmer fra Frem- loven. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- F l e r t a l l e t tilslutter seg Regjeringens forslag p a r t i o g V e n s t r e ser ingen grunn til å utrede om til plikt til universell utforming av informasjons- og teksting av kinofilmer og TV-programmer skal om- kommunikasjonsteknologi (IKT), samtidig som den fattes av loven, siden det å få med seg innholdet i en imøteser konklusjonene fra den varslede utredningen film eller et program åpenbart må falle inn under fil- av øvrige varer og tjenester. F l e r t a l l e t viser i den mens og programmets "alminnelige funksjon". forbindelse til at Regjeringen og høringsinstanser har påpekt at forslaget til krav om generell tilretteleg- Komiteens medlemmer fra Frem- ging/universell utforming av IKT kan inneholde be- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti grensninger det vil være mulig å vurdere når utred- støtter at universell utforming av ny IKT skal gjelde ningen av varer og tjenester foreligger. fra 1. juli 2011, ettersom det vil ta noe tid å utvikle standarder på området. Disse medlemmer me- K o m i t e e n støtter videre forslaget om at tids- ner videre, i likhet med en rekke høringsinstanser, at frister for universell utforming av IKT tas inn i dis- Regjeringens foreslåtte tidsfrist når det gjelder eksis- kriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at lovens terende IKT-løsninger er for lite ambisiøs, og fore- virkeområde skal være IKT-løsninger rettet mot all- slår at den skyves frem fra 1. januar 2021 til 1. januar mennheten. K o m i t e e n mener også fleksibiliteten 2019. 34 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Komiteens medlemmer fra Frem- ter mønster av § 11 i diskrimineringsloven. K o m i - skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- t e e n er også tilfreds med at IKT integreres i diskri- p a r t i o g V e n s t r e understreker at all film og alle minerings- og tilgjengelighetsloven ved at Likestil- TV-sendinger bør tekstes i tråd med ønskene til de lings- og diskrimineringsombudet kan få til vurde- hørselshemmedes organisasjoner, og registrerer Re- ring klager om brudd på plikten til generell tilrette- gjeringens lite offensive holdning til dette viktige legging etter § 9, også når det gjelder IKT rettet mot spørsmålet. allmennheten. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- grunn følgende forslag: 3.12 § 12 Plikt til individuell tilrettelegging "Stortinget ber Regjeringen om snarest å sikre at Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell til- all film og alle TV-sendinger tekstes av hensyn til rettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å hørselshemmede." sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med ned- satt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha til- Komiteens medlemmer fra Frem- gang til opplæring og annen kompetanseutvikling skrittspartiet og Kristelig Folkeparti samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: lik linje med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rime- lig individuell tilrettelegging av lærested og under- "Stortinget ber Regjeringen om å sikre at tidsfris- visning for å sikre at elever og studenter med nedsatt ten for universell utforming av informasjons- og funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdan- kommunikasjonsteknologi (IKT) settes til 1. januar ningsmuligheter. 2019." Kommunen skal foreta rimelig individuell tilret- telegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med Komiteens flertall, medlemmene fra nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk aktivitetsmuligheter. Venstreparti og Senterp a r t i e t , vil under- Kommunen skal foreta rimelig individuell tilret- streke at lovforslaget § 11 om tidsfrister for univer- telegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven sell utforming av IKT vil omfatte IKT-løsninger med og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for et brukergrensesnitt rettet mot allmennheten. Et kø- den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funk- ordningssystem vil være omfattet dersom det er elek- sjonsevne får et likeverdig tilbud. tronisk basert. Billettautomater vil også være omfat- Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tet, men det er gjort avgrensing mot IKT der utfor- tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig mingskravene reguleres av annet regelverk. Dette er byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen med- aktuelt i tilknytning til nye transportmidler, der det er fører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges varslet at det vil komme krav om universell utfor- vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggin- ming av IKT i transportregelverket. Dersom billett- gen, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens automatene ikke blir omfattet av krav der, vil auto- effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. matene være omfattet av § 11. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging et- ter første til femte ledd regnes som diskriminering. K o m i t e e n tilslutter seg Regjeringens forslag om, og begrunnelse for, at håndhevingen og behand- ling av dispensasjonssaker legges til det nye forvalt- Komiteens merknader ningsorganet under Fornyings- og administrasjons- K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om at departementet (FAD); Direktoratet for forvaltning og individuell tilrettelegging blir del av den nye diskri- IKT (DIFI) og at FAD gjøres til klageinstans. minerings- og tilgjengelighetsloven. Individuell til- K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om å gi rettelegging skal utfylle plikten til generell tilrette- DIFI rett til å gi pålegg om retting, og vil som Regje- legging, og er en svært viktig del av diskriminerings- ringen understreke at dette i praksis vil fungere mer vernet. K o m i t e e n støtter videre Regjeringens for- hensiktsmessig etter lovens intensjon enn en åpning slag om at en plikt til individuell tilrettelegging skal for å pålegge stans ville gjort. gjelde på områdene arbeidsliv, skole og utdanning, K o m i t e e n tilslutter seg Regjeringens forslag barnehage og visse kommunale tilbud, og at dette om å gi DIFI innsynsrett i virksomhetene og at det lovfestes i den nye loven. K o m i t e e n mener også derfor innføres en opplysningspliktbestemmelse som Regjeringens forslag til fordeling av kompetanse inntas i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven et- mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 35 sektormyndighetene er formålstjenlig og i tråd med Komiteens medlemmer fra Frem- etablert forvaltningsskikk. s k r i t t s p a r t i e t fremmer på denne bakgrunn føl- K o m i t e e n vurderer de tre kriteriene om at det gende forslag: skal være varighet i relasjonen mellom person med nedsatt funksjonsevne og pliktsubjektet, at virksom- "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødven- heten skal ha et særlig ansvar for personen og at are- dige lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for per- naen skal utgjøre en vesentlig del av personens liv, soner med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert som hensiktsmessige avgrensninger av virkeområdet på støtteordninger finansiert av NAV." for plikten til individuell tilrettelegging. K o m i t e e n viser til at full nytte av universell K o m i t e e n mener forslaget i Revidert nasjonal- utforming for mange forutsetter individuell tilrette- budsjett for 2008 om sammenslåing av de to ordnin- legging og bruk av hjelpemidler. K o m i t e e n under- gene tilretteleggingsgaranti og garantibevis under streker at plikten til individuell tiltrettelegging bare kap. 605 post 21, til en ordning kalt "Tilretteleg- kan oppfylles på en tilfredsstillende måte om kvalite- gingsgarantien", bør bli et positivt bidrag til å sikre ten og tilgangen på og opplæring i bruk av nødvendi- raskere hjelp til tilpassing av arbeidsplassen for per- ge hjelpemidler er god, og imøteser i denne sammen- soner med nedsatt funksjonsevne. K o m i t e e n deler heng den varslede gjennomgangen av hjelpemiddel- vurderingene om at det er nødvendig med sterk infor- området for en videreutvikling av hjelpemiddelfor- masjonsinnsats for å gjøre ordningen kjent blant ar- midlingen. beidsgivere, brukere og hjelpeapparat. Denne innsat- sen kan gjøres mer effektivt og målrettet når ordnin- gene nå samles i ett tiltak. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til behandlingen Komiteens flertall, alle unntatt medlem- av Dokument nr. 8:78 (2005-2006) om forslag fra met fra Venstre, støtter også Regjeringens forslag om stortingsrepresentantene Martin Engeset og Erna at plikt til individuell tilrettelegging ikke skal gjelde Solberg om innføring av "Green Card-ordning" for tiltak som medfører uforholdsmessig byrde, og me- arbeidssøkere med behov for særskilt tilrettelegging ner dette er i tråd med de øvrige bestemmelsene som av arbeidsplassen, jf. Innst. S. nr. 196 (2005-2006), foreslås innført i det nye lovverket. hvor en samlet komité uttrykte utålmodighet i arbei- det med å sikre en god garantiordning for individuell K o m i t e e n vil understreke at et godt samarbeid tilrettelegging for mennesker med særskilt behov for mellom tilrettelegger og den det tilrettelegges for er tilrettelegging i arbeidslivet: en forutsetning for at plikt til individuell tilretteleg- "Komiteen viser til at garantibeviset «Garanti for ging skal fungere godt i praksis og vil i den forbindel- oppfølging» er ment å være et dokument som ar- se vise til den verdifulle kompetansen som finnes beidssøkere med funksjonsnedsettelser og med be- både i fagmiljøer og i organisasjoner for personer hov for tilrettelegging av arbeidsplass kan legge ved med nedsatt funksjonsevne. jobbsøknaden, slik som blant annet Abelia har uttrykt K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om å ønske om. Komiteen imøteser derfor den varslede evalueringen av gjeldende garantiordning og forut- lovfeste plikten til individuell tilrettelegging i ar- setter at gjennomgangen tar for seg både innhold, re- beidslivet i diskriminerings- og tilgjengelighetslo- gelverksutforming og spørsmål om i hvilken grad ven, i tråd med gjeldende bestemmelser i arbeidsmil- ordningen er gjort tilstrekkelig kjent for brukerne." jøloven. Tilsvarende støtter k o m i t e e n Regjerin- gens forslag om at bestemmelser om plikt til indivi- Spørsmålet om et slikt garantibevis har siden duell tilrettelegging vil virke ved siden av sektorlove- vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger etter at ne i skole og utdanning. representantforslaget ble behandlet, hvor en har etter- K o m i t e e n støtter også at plikten til tilretteleg- lyst konkret oppfølging. Disse medlemmer re- ging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage gistrerer at det i Regjeringens forslag til Revidert na- innføres i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, sjonalbudsjett for 2008 er foreslått å gjøre endringer som en presisering av det vernet disse barna allerede i innretningen for den tilrettelegging som komiteen har etter barnehageloven. K o m i t e e n tilslutter seg tidligere har etterlyst. For at en slik ordning skal ha Regjeringens forslag om at det er kommunene som den ønskede effekt, er det viktig å gjøre den kjent pålegges plikt til tilrettelegging, og ikke den enkelte blant arbeidsgivere, brukere og hjelpeapparat. Antal- barnehage. let mennesker som har fått slik tilrettelegging har hit- K o m i t e e n støtter at visse tjenestetilbud etter til vært oppsiktsvekkende lav, og d i s s e m e d l e m - sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven m e r forutsetter derfor at Regjeringen styrker innsat- pålegges plikt til individuell tilrettelegging, med den sen med å gjøre ordningen kjent. avgrensningen til tjenester av varig karakter som 36 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 foreslås. Den nye lovbestemmelsen gir i utgangs- D i s s e m e d l e m m e r ønsker heller ikke at delt be- punktet ikke nye rettigheter etter sektorlovgivningen, visbyrde skal gjelde ved brudd på plikten til generell men kan gi grunnlag for å fastslå om det foreligger og individuell tilrettelegging. diskriminering. Disse medlemmer fremmer på denne bak- K o m i t e e n mener i tråd med Regjeringens for- grunn følgende forslag: slag at det er viktig at brudd på plikten til individuell tilrettelegging skal anses som diskriminering. Dette "§ 13 skal lyde: både for å sikre entydighet i lovverket og for å under- streke menneskerettighetsaspektet ved diskrimine- Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn ringsvernet. til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene K o m i t e e n viser til sine generelle merknader i §§ 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, gjelder vanlige regler for be- om lovens bestemmelser om uforholdsmessig byrde. visbyrde." For å unngå uklarhet om hvilken fortolkning som skal legges til grunn ved lovanvendelsen, fremmer 3.14 § 14 Arbeidsgivers opplysningsplikt i k o m i t e e n på denne bakgrunn følgende forslag til ansettelsessaker ny utforming av lovparagrafen: Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med § 4 eller § 12 første ledd, kan kreve at arbeidsgiveren "§ 12 femte ledd annet punktum skal lyde: skriftlig opplyser om utdanning, praksis eller andre Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfø- klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet hos rer en uforholdmessig byrde skal det særlig legges den som ble ansatt. vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funk- sjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene Komiteens merknader ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser." K o m i t e e n har ingen merknader. 3.13 § 13 Bevisbyrde Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn 3.15 § 15 Organisasjoners adgang til å opptre som til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene fullmektig mv. i §§ 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at Som fullmektig i forvaltningssak etter loven her brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig kan det brukes en organisasjon som helt eller delvis for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsyn- har til formål å arbeide mot diskriminering på grunn- liggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. lag av nedsatt funksjonsevne. Som prosessfullmektig i saker for domstolene et- Komiteens merknader ter loven her kan det brukes en person utpekt av og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- med tilknytning til en organisasjon som helt eller del- mene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens for- vis har til formål å arbeide mot diskriminering på slag om at det skal innføres delt bevisbyrde i saker grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder om plikt til generell tilrettelegging, plikt til individu- ikke for Høyesterett. ell tilrettelegging, trakassering, instruks om å trakas- Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis sere eller diskriminere, saker om gjengjeldelse, samt det etter rettens skjønn er fare for at prosessfullmek- i saker om indirekte og direkte diskriminering på tigen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å iva- grunn av nedsatt funksjonsevne. F l e r t a l l e t støtter reta partens interesser på en tilfredsstillende måte. videre Regjeringens vurdering av at bevisbyrdekra- En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt vene i likestillingsloven og diskrimineringsloven bør som nevnt i tvisteloven § 3-4 til samme tid fremlegge legges til grunn, og at det derfor ikke innføres krav i skriftlig orientering fra organisasjonen om prosess- tråd med arbeidsmiljøloven § 13-8 der det heter at fullmektigens kvalifikasjoner. den som mener seg krenket etter de aktuelle diskrimi- neringsbestemmelsene, må fremlegge opplysninger Komiteens merknader som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskrimi- nering. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t stiller seg negativ til at det kan kre- Komiteens medlemmer fra Frem- ves delt bevisbyrde. Etter d i s s e m e d l e m m e r s s k r i t t s p a r t i e t legger til grunn at når en fullmek- oppfatning bør bevisførselen ligge til den som reiser tig opptrer, skal personen ha de nødvendige kvalifi- sak. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at delt bevis- kasjoner til å ivareta partens interesse på en tilfreds- byrde vil gi et mer effektivt vern mot diskriminering. stillende måte. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 37

3.16 § 16 Håndheving masjon for alle grupper med ulike former for funk- Likestillings- og diskrimineringsombudet og Li- sjonsnedsettelse. Spesielt vil k o m i t e e n understre- kestillings- og diskrimineringsnemnda skal med unn- ke viktigheten av god informasjon beregnet på unge tak av §§ 10 og 11 føre tilsyn med og medvirke til funksjonshemmede. gjennomføringen av loven her, jf. diskriminerings- K o m i t e e n viser til statsrådens svarbrev av ombudsloven. Krav etter § 17 reises for de alminne- 13. mai 2008 hvor det redegjøres nærmere for forhol- lige domstolene. det mellom Likestillings- og diskrimineringsombu- Kongen utpeker hvilket organ som skal føre til- dets og Likestilling- og diskrimineringsnemndas for- syn med at kravene i § 11 overholdes. Organet kan gi hold til annen sektormyndighet som er gitt ansvar i pålegg om retting mot en virksomhet som ikke opp- håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighets- fyller kravene gitt i eller i medhold av § 11 annet loven. Syse-utvalget foreslo i sitt lovforslag § 11 en ledd, og kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre adgang til å bringe klage over vedtak av plan- og byg- gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etter- ningsmyndighetene om dispensasjon fra tidsfristene komme pålegget er oversittet. Reglene i diskrimine- om universell utforming inn for nemnda. Det ble ringsombudsloven § 8 første til tredje ledd gjelder til- foreslått at nemnda skulle ha adgang til å oppheve svarende. plan- og bygningsmyndighetenes dispensasjonsved- Organet utpekt etter annet ledd kan kreve de opp- tak. Dette ble ikke fulgt opp i det framlagte lovforsla- lysningene som er nødvendige for å gjennomføre get. K o m i t e e n deler statsrådens vurdering av at sine oppgaver etter loven, samt kreve adgang til IKT- det vil være uheldig å ha to ulike saksbehandlingsløp løsninger som nevnt i § 11. Det samme gjelder klage- for klager over dispensasjon. Statsråden viser i sitt instansen ved klage over vedtak etter annet ledd. svarbrev til at en slik rett til overprøving i realiteten Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av or- vil føre til at nemnda blir en forvaltningsdomstol, noe ganet utpekt etter annet ledd eller klageinstansen må som vil være et brudd på norsk forvaltningstradisjon. reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Vedtak etter annet ledd kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er 3.17 § 17 Oppreisning og erstatning utnyttet og klagen er avgjort. Den som uaktsomt opptrer i strid med § 4, § 6 Kongen kan gi forskrift om regler om tvangs- første til fjerde ledd, § 7, § 8 eller § 12, kan pålegges mulkten etter annet ledd, herunder om tvangsmulk- å betale oppreisning til fornærmede. Oppreisningen tens størrelse, varighet og andre bestemmelser om fastsettes til det beløpet som finnes rimelig under fastsettelse og gjennomføring. hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Komiteens merknader Arbeidssøker eller arbeidstaker kan kreve opp- K o m i t e e n støtter Regjeringens forslag om å reisning for overtredelse av § 4, § 6 første til fjerde legge håndheving av diskriminerings- og tilgjenge- ledd, § 7 eller § 8 i arbeidslivet uten hensyn til ar- lighetsloven til de allerede etablerte håndhevingsin- beidsgivers skyld. Arbeidstaker-, arbeidsgiver- og stansene, Likestillings- og diskrimineringsombudet yrkesorganisasjoner har tilsvarende ansvar overfor og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, med de den som søker om å bli eller er medlem eller deltaker unntak som fremkommer i Ot.prp. nr. 44 (2007- i organisasjon. 2008). K o m i t e e n mener en samordnet håndheving Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd av diskrimineringsvernet gir god oversikt og virker på loven her kan kreves etter alminnelige erstatnings- til det beste for brukerne. regler. K o m i t e e n vil understreke betydningen av at tilbudet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Komiteens merknader må dekke hele landet, og at tilgangen på deres kom- petanse er like god for alle brukere. K o m i t e e n til- K o m i t e e n har ingen merknader. slutter seg videre Regjeringens forslag om at Nasjo- nalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne innlemmes i Likestillings- og diskri- 3.18 § 18 Ikrafttredelse mineringsombudet. Denne integrasjonen vil etter Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. k o m i t e e n s mening gi kompetanseutvikling på Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til hele diskrimineringsfeltet og øke fagmiljøenes mu- ulik tid. ligheter for samarbeid, noe som vil bidra til å styrke diskrimineringsvernet i Norge. K o m i t e e n under- streker betydningen av at ombudets håndhevings- Komiteens merknader funksjon er godt kjent gjennom lett tilgjengelig infor- K o m i t e e n har ingen merknader. 38 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

3.19 § 19 Endringer i andre lover 5. FORSLAG FRA MINDRETALL Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres det Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig endringer i følgende lover: Folkeparti og Venstre: Forslag 1 – lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner Stortinget ber Regjeringen utforme og imple- – lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner mentere en standard for universell utforming av jern- – lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. banestasjoner som også ivaretar hensynet til andre – lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler togoperatører enn NSB AS. – lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag – lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag Forslag 2 – lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskrimi- Stortinget ber Regjeringen stille krav om tilgjen- nering på grunn av etnisitet, religion mv. gelighet for alle gjennom universell utforming ved – lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og dis- innkjøp av nye tog og ved oppgradering av eksiste- krimineringsombudet og Likestillings- og diskri- rende materiell gjennom statens rammeavtale med mineringsnemnda NSB og anbud innenfor togtrafikken. – lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeids- tid og stillingsvern mv. Forslag 3 Det vises til proposisjonen for nærmere redegjø- Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang av relse av hvilke endringer. alle prosjektene innenfor jernbanen og sørge for at disse oppfyller kravet om tilgjengelighet for alle Komiteens merknader gjennom universell utforming. K o m i t e e n har ingen merknader. Forslag 4 Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa- sjon rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnel- 4. KOMITEENS BEHANDLING sen fysiske forhold i § 9 Plikt til generell tilretteleg- ging. Som ledd i komiteens behandling av proposisjo- nen ble det 28. april 2008 avholdt åpen høring. Føl- Forslag 5 gende organisasjoner deltok: Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa- – Foreningen for el-overfølsomme sjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeids- – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) liv og utdanning blir omfattet av § 9 Plikt til generell – Hørselshemmedes Landsforbund tilrettelegging. – Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) – Mental Helse Norge Forslag 6 – Norges Blindeforbund Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om – Norges Døveforbund universell utforming innarbeides i offentlige anbud. – Norsk Epilepsiforbund – Norsk Forbund for Utviklingshemmede – Norges Handikapforbund Forslag 7 – Norsk Thyreoideaforbund Stortinget ber Regjeringen om snarest å sikre at – Stopp Diskrimineringen all film og alle TV-sendinger tekstes av hensyn til – Synshemmede Akademikeres Forening hørselshemmede. – Unge Funksjonshemmede Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig I forbindelse med komiteens behandling ble det Folkeparti: oversendt en rekke spørsmål til departementet. Svar- brevene ligger vedlagt innstillingen. Forslag 8 Stortinget ber Regjeringen om å sikre at glassfla- ter på bygninger blir merket av hensyn til synshem- mede innen 1. januar 2011. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 39

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Forslag 15 Folkeparti og Venstre: Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi- Forslag 9 ge lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for perso- ner med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert Stortinget ber Regjeringen om å sikre at fristen på støtteordninger finansiert av NAV. for universell utforming av nye bygninger fra 1. juli 2009 blir å anse som en eksakt frist. Forslag 16 Forslag 10 § 13 skal lyde: Stortinget ber Regjeringen sørge for at mulighe- Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn ten til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår et- til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene ter at tidsfrister for de enkelte kategorier av bygg, an- i §§ 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, gjelder vanlige regler for be- legg, uteområder, transport og IKT er satt og nådd. visbyrde. Tiltak i offentlig regi har i utgangspunktet ikke ad- gang til å påberope seg uforholdsmessig byrde. Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre: Forslag 17 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norge Forslag 11 snarest ratifiserer FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og til- §1 skal lyde: leggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneske- Lovens formål er å fremme likeverd og sikre like rettskonvensjonen (EMK) som omhandler diskrimi- muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for nering. alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskri- minering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Forslag fra Kristelig Folkeparti: Loven skal bidra til nedbygging av samfunns- Forslag 18 skapte funksjonshemmende barrierer og hindre at Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det inn- nye skapes. føres én, allmenn tidsfrist for universell utforming av eksisterende bygninger lagt til 1. januar 2019. Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti: Forslag fra Venstre: Forslag 12 Forslag 19 Stortinget ber Regjeringen utrede alternative fi- Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en nansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til ordning hvor det gis dispensasjon fra vanlige av- universell utforming av eksisterende bygg/anlegg og skrivningsregler og det gis mulighet til å utgiftsføre uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes utgifter for universell utforming direkte over resultat- at støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at regnskapet samme år opptil en fastsatt beløpsgrense det ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle på for eksempel 1 mill. kroner per år. virksomhetene bruker egne midler på tiltakene. Det forutsettes at støtteordningene ikke skal dekke kost- Forslag 20 nader til ordinært vedlikehold eller oppussing. Stortinget ber Regjeringen sørge for at prinsippet om aktiviseringsplikt speilvendes, og at offentlige og Forslag 13 private virksomheter må søke om unntak fra denne Stortinget ber Regjeringen om å sikre at tidsfris- hvis kravet skal fravikes. ten for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) settes til 1. januar Forslag 21 2019. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at eksisterende bygg, anlegg og uteområder skal være Forslag fra Fremskrittspartiet: universelt utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende transportmidler skal være universelt utformet innen Forslag 14 1. januar 2025. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi- ge lovforslag slik at fristen for å tilrettelegge eksiste- rende bygg, anlegg og uteareal m.m. til universell ut- forming, settes til 2025. 40 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

6. KOMITEENS TILRÅDING Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjel- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- der reglene i diskrimineringsombudsloven. ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre § 4 Forbud mot diskriminering slikt Direkte og indirekte diskriminering på grunn av vedtak til lov nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt eller unnlatelse har som formål eller virkning at per- funksjonsevne (diskriminerings- og soner på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behand- tilgjengelighetsloven) let dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt be- handlet i en tilsvarende situasjon. § 1 Formål Med indirekte diskriminering menes enhver til- synelatende nøytral bestemmelse, betingelse, prak- Lovens formål er å fremme likestilling og like- sis, handling eller unnlatelse som fører til at personer verd, sikre like muligheter og rettigheter til sam- på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere funnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsev- enn andre. ne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt Forskjellsbehandling som er nødvendig for å funksjonsevne. oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmes- Loven skal bidra til nedbygging av samfunns- sig inngripende overfor den eller dem som forskjells- skapte funksjonshemmende barrierer og hindre at behandles, anses ikke som diskriminering etter loven nye skapes. her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. § 2 Virkeområde Forbudet mot diskriminering i paragrafen her Loven gjelder på alle samfunnsområder med omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne unntak av familieliv og andre forhold av personlig som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt karakter. eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med Loven gjelder i riket. Med unntak av §§ 3, 9, 10, nedsatt funksjonsevne. 11 og 12 gjelder loven også på Svalbard og Jan May- Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimi- en, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk neringsforbudet i paragrafen her. kontinentalsokkel og på norske skip og luftfartøyer Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk uansett hvor de befinner seg. Kongen kan gi forskrift tilrettelegging, er uttømmende regulert i §§ 9 og 12. om anvendelsen av lovens bestemmelser i §§ 3, 9, 11 og 12 på de områdene som er nevnt i andre punktum. § 5 Positiv særbehandling Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for ut- sendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7. Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminering etter loven § 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt her. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, mål- rettet og planmessig for å fremme lovens formål. § 6 Forbud mot trakassering Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig syssel- Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne setter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig er forbudt. sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig Med trakassering menes handlinger, unnlatelser for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. eller ytringer som virker eller har til formål å virke Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmu- eller ydmykende. ligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidsli- Forbudet mot trakassering i paragrafen her om- vets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt fatter trakassering på grunn av funksjonsevne som er innenfor sine virkefelt. nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide års- kunne bli nedsatt, samt trakassering av en person på beretninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak grunn av dennes forhold til en person med nedsatt som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for funksjonsevne. å fremme lovens formål. Det er forbudt å medvirke til brudd på bestem- Offentlige myndigheter og offentlige virksomhe- melsen i første til tredje ledd. ter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner og ut- skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet. danningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområ- Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 41 de forebygge og søke å hindre at det skjer trakasse- § 10 Universell utforming av bygninger, anlegg mv. ring i strid med paragrafen. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming § 7 Forbud mot instruks i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere el- ler trakassere i strid med §§ 4 og 6. Det er også for- § 11 Plikt til universell utforming av informasjons- budt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med § 8. og kommunikasjonsteknologi (IKT) Det er forbudt å medvirke til brudd på bestem- Med informasjons- og kommunikasjonsteknolo- melsen i første ledd. gi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveks- § 8 Forbud mot gjengjeldelse le, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse over- eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. for noen som har fremmet klage om brudd på bestem- Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhe- melsene i §§ 4, 6, 7, 9 eller 12, eller som har gitt ut- tens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsnin- trykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke ger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennhe- dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. ten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli Første ledd gjelder tilsvarende for vitner i en kla- 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det gesak. foreligger standarder eller retningslinjer for innhol- Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse over- det i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder for noen som har unnlatt å følge en instruks i strid plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT- med § 7. løsninger der utformingen reguleres av annen lovgiv- Det er forbudt å medvirke til brudd på forbudet ning. mot gjengjeldelse i paragrafen her. Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dis- pensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell foreligger særlig tungtveiende grunner. utforming) Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestem- Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og mål- melser om avgrensning av virkeområdet og innholdet rettet for å fremme universell utforming innenfor i plikten til universell utforming etter denne paragra- virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virk- fen. somhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller § 12 Plikt til individuell tilrettelegging tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forhol- Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell til- dene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan rettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å benyttes av flest mulig. sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med ned- Offentlig og privat virksomhet rettet mot all- satt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha til- mennheten har plikt til å sikre universell utforming gang til opplæring og annen kompetanseutvikling av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virk- lik linje med andre. somheten. Ved vurderingen av om utformingen eller Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rime- tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde lig individuell tilrettelegging av lærested og under- skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt visning for å sikre at elever og studenter med nedsatt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvor- funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdan- vidt virksomhetens alminnelige funksjon er av of- ningsmuligheter. fentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleg- Kommunen skal foreta rimelig individuell tilret- gingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige telegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med hensyn og vernehensyn. nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og Brudd på plikten til å sikre universell utforming aktivitetsmuligheter. etter tredje ledd regnes som diskriminering. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilret- Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde telegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere be- og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for stemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funk- til universell utforming. sjonsevne får et likeverdig tilbud. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke universell utforming på områder som ikke er omfattet tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen med- ledd. fører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges 42 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funk- gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etter- sjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene komme pålegget er oversittet. Reglene i diskrimine- ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. ringsombudsloven § 8 første til tredje ledd gjelder til- Brudd på plikten til individuell tilrettelegging et- svarende. ter første til femte ledd regnes som diskriminering. Organet utpekt etter annet ledd kan kreve de opp- lysningene som er nødvendige for å gjennomføre § 13 Bevisbyrde sine oppgaver etter loven, samt kreve adgang til IKT- Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn løsninger som nevnt i § 11. Det samme gjelder klage- til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene instansen ved klage over vedtak etter annet ledd. i §§ 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av or- brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig ganet utpekt etter annet ledd eller klageinstansen må for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsyn- reises innen tre måneder etter at underretning om liggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. vedtaket er mottatt. Vedtak etter annet ledd kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er § 14 Arbeidsgivers opplysningsplikt i ansettelses- utnyttet og klagen er avgjort. saker Kongen kan gi forskrift om regler om tvangs- mulkten etter annet ledd, herunder om tvangsmulk- Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med tens størrelse, varighet og andre bestemmelser om § 4 eller § 12 første ledd, kan kreve at arbeidsgiveren fastsettelse og gjennomføring. skriftlig opplyser om utdanning, praksis eller andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet hos § 17 Oppreisning og erstatning den som ble ansatt. Den som uaktsomt opptrer i strid med § 4, § 6 § 15 Organisasjoners adgang til å opptre som første til fjerde ledd, § 7, § 8 eller § 12, kan pålegges fullmektig mv. å betale oppreisning til fornærmede. Oppreisningen fastsettes til det beløpet som finnes rimelig under Som fullmektig i forvaltningssak etter loven her hensyn til partenes forhold og omstendighetene for kan brukes en organisasjon som helt eller delvis har øvrig. til formål å arbeide mot diskriminering på grunnlag Arbeidssøker eller arbeidstaker kan kreve opp- av nedsatt funksjonsevne. reisning for overtredelse av § 4, § 6 første til fjerde Som prosessfullmektig i saker for domstolene et- ledd, § 7 eller § 8 i arbeidslivet uten hensyn til ar- ter loven her kan brukes en person utpekt av og med beidsgivers skyld. Arbeidstaker-, arbeidsgiver- og tilknytning til en organisasjon som helt eller delvis yrkesorganisasjoner har tilsvarende ansvar overfor har til formål å arbeide mot diskriminering på grunn- den som søker om å bli eller er medlem eller deltaker lag av nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder ikke for i organisasjon. Høyesterett. Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis på loven her kan kreves etter alminnelige erstatnings- det etter rettens skjønn er fare for at prosessfullmek- regler. tigen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å iva- reta partens interesser på en tilfredsstillende måte. § 18 Ikrafttredelse En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. som nevnt i tvisteloven § 3-4 til samme tid fremlegge Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til skriftlig orientering fra organisasjonen om prosess- ulik tid. fullmektigens kvalifikasjoner. § 19 Endringer i andre lover § 16 Håndheving Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres føl- Likestillings- og diskrimineringsombudet og Li- gende endringer i andre lover: kestillings- og diskrimineringsnemnda skal med unn- tak av §§ 10 og 11 føre tilsyn med og medvirke til 1. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner gjennomføringen av loven her, jf. diskriminerings- og fylkeskommuner skal § 48 nr. 5 tredje punk- ombudsloven. Krav etter § 17 reises for de alminne- tum lyde: lige domstolene. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverk- Kongen utpeker hvilket organ som skal føre til- satt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme syn med at kravene i § 11 overholdes. Organet kan gi likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid pålegg om retting mot en virksomhet som ikke opp- med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i fyller kravene gitt i eller i medhold av § 11 annet diskrimineringsloven og i diskriminerings- og til- ledd, og kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjengelighetsloven. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 43

2. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner gjøres sjonsevne. Slike omstendigheter kan ikke regnes som følgende endringer: saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, § 3 a første og annet ledd skal lyde: personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leie- forholdet. Ved slik diskriminering gjelder likestil- I vedtektene kan det ikke settes vilkår for å være lingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- sameier som tar hensyn til kjønn, etnisitet, nasjonal og tilgjengelighetsloven. opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, Ved utleie av husrom kan det heller ikke tas hen- livssyn eller nedsatt funksjonsevne. Slike omstendig- syn til seksuell orientering. Slike omstendigheter kan heter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning av en sameier eller bruker av eiendom- ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i hus- men eller tillegges vekt ved bruk av eventuell for- stand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved kjøpsrett. Ved slik diskriminering gjelder likestil- opphør av leieforholdet. lingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- § 5-4 tredje ledd skal lyde: og tilgjengelighetsloven. I vedtektene kan det heller ikke settes vilkår for å Leier av bolig kan med utleierens godkjenning være sameier som tar hensyn til seksuell orientering. gjennomføre tiltak på eiendommen som er nødvendi- Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig ge på grunn av leierens eller husstandsmedlemmers grunn til å nekte godkjenning av en sameier eller bru- nedsatte funksjonsevne. Leier av lokale kan med ut- ker av eiendommen eller tillegges vekt ved bruk av leierens godkjenning sette opp vanlige skilter, marki- eventuell forkjøpsrett. ser o.l. Godkjenning etter første og annet punktum kan ikke nektes uten saklig grunn. § 21 annet ledd skal lyde: En sameier kan med styrets godkjenning gjen- 5. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal nomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige § 1-4 første og annet ledd lyde: på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes (1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å nedsatte funksjonsevne. Godkjenning kan ikke nek- vere andelseigar som tek omsyn til kjønn, etnisitet, tes uten saklig grunn. nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, reli- gion, livssyn eller nedsett funksjonsevne. Slike om- 3. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. gjø- stende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte res følgende endringer: godkjenning av ein andelseigar eller ha vekt ved til- Nytt § 3-3 syvende ledd skal lyde: deling av bustad. Ved slik diskriminering gjeld like- Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 an- stillingsloven, diskrimineringsloven og diskrimine- satte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og til- rings- og tilgjengelighetsloven. tak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i (2) I vedtektene kan det heller ikkje setjast vilkår diskrimineringsloven og i diskriminerings- og til- for å vere andelseigar som tek omsyn til seksuell ori- gjengelighetsloven. entering. Slike omstende kan ikkje reknast som sak- leg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar Nåværende § 3-3 syvende og åttende ledd blir nytt åt- eller ha vekt ved tildeling av bustad. tende og niende ledd. 6. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres føl- Nytt § 3-3a ellevte ledd skal lyde: gende endringer: Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 an- § 1-5 første og annet ledd skal lyde: satte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og til- (1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å tak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i vere andelseigar som tek omsyn til kjønn, etnisitet, diskrimineringsloven og i diskriminerings- og til- nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, reli- gjengelighetsloven. gion, livssyn eller nedsett funksjonsevne. Slike om- stende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte Nåværende § 3-3a ellevte og tolvte ledd blir nytt tolv- godkjenning av ein andelseigar eller brukar eller ha te og trettende ledd. vekt ved bruk av forkjøpsrett. Ved slik diskrimine- 4. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjø- ring gjeld likestillingsloven, diskrimineringsloven og res følgende endringer: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (2) I vedtektene kan det heller ikkje setjast vilkår § 1-8 første og annet ledd skal lyde: for å vere andelseigar som tek omsyn til seksuell ori- Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til entering. Slike omstende kan ikkje reknast som sak- kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, leg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar hudfarge, språk, religion, livssyn eller nedsatt funk- eller brukar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett. 44 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

§ 5-11 annet ledd skal lyde: 4. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, ar- (2) Ein andelseigar kan med godkjenning frå sty- beidstid og stillingsvern kapittel 13, med unntak ret gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på av § 13-1 tredje ledd og § 13-8. grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bu- 5. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner § 3a staden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg annet ledd. grunn. 6. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler § 1-8 annet ledd. 7. Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag 7. I lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskrimi- § 1-4 annet ledd. nering på grunn av etnisitet, religion mv. skal ny 8. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag § 1-5 annet § 3 a lyde: ledd. § 3 a Aktivitets- og rapporteringsplikt 9. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, ar- Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, mål- beidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende end- rettet og planmessig for å fremme lovens formål. ringer: Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig syssel- setter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig § 4-1 fjerde ledd skal lyde: sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig (4) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utfor- Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, met og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmu- funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. ligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidsli- vets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt § 12-9 tredje ledd første punktum skal lyde: innenfor sine virkefelt. Dersom barnet har kronisk sykdom, langvarig Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide års- sykdom eller har nedsatt funksjonsevne og det derfor beretninger, skal i årsberetningen redegjøre for til- er en markert økning av risikoen for at arbeidstaker tak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverk- får fravær fra arbeidet, har arbeidstaker rett til fri etter satt for å fremme lovens formål. første ledd i inntil 20 dager hvert kalenderår. Offentlige myndigheter og offentlige virksomhe- ter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, § 12-9 femte ledd annet punktum skal lyde: skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet. Ved håndhevingen av tredje og fjerde ledd gjel- Det samme gjelder hvis det er to om omsorgen, der reglene i diskrimineringsombudsloven. men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av nedsatt funksjonsevne, innleggel- se i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsva- 8. I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og dis- rende forhold. krimineringsombudet og Likestillings- og diskri- mineringsnemnda skal § 1 annet ledd lyde: § 13-1 første ledd skal lyde: Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn medvirke til gjennomføringen av følgende regelverk: av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisa- 1. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom sjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. kjønnene, hvis ikke annet fremgår av denne loven. 2. Lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskrimi- § 13-1 nytt sjette ledd skal lyde: nering på grunn av etnisitet, religion mv., hvis (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funk- ikke annet fremgår av denne loven. sjonsevne gjelder diskriminerings- og tilgjengelig- 3. Lov ... om forbud mot diskriminering på grunn av hetsloven. nedsatt funksjonsevne, hvis ikke annet fremgår av denne loven. § 13-5 oppheves.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 3. juni 2008

Karin Andersen Dagfinn Sundsbø leder ordfører Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 45

Vedlegg 1

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 29. april 2008

Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) om lov om forbud mot sisterende bygninger skal utredes nærmere for hver diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsev- enkelt bygningskategori i sammenheng med for- ne – Spørsmål skriftsarbeidet. Det vises til brev av 17. april 2008 fra saksordfø- Når det gjelder ratifikasjonen av FNs konvensjo- rer Dagfinn Sundsbø. nen om rettighetene til mennesker med nedsatt funk- Det foreslås hjemmel i ny plan- og bygningslov sjonsevne, har Justisdepartementets Lovavdeling for forskrifter om tidsfrister for oppgradering av ek- vurdert at det er uklart i hvilken utstrekning konven- sisterende bygninger til universell utforming. Forsla- sjonen forutsetter ytterligere lovtiltak når det gjelder get om denne hjemmelen inngår i ny plan- og byg- rettskrav på tilgang til varer og tjenester. Dette er ningslov, som ble fremmet for Stortinget av Kommu- spørsmål Barne- og likestillingsdepartementet vil nal- og regionaldepartementet 4. april 2008, jf. komme nærmere tilbake til i forbindelse med en rati- Ot.prp. nr. 45 (2008-2009) Om lov om planlegging fikasjon av konvensjonen. og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Barne- og likestillingsdepartementet vurderer for (byggesaksdelen). tiden organisering, mandat mv. for en utredning av Jeg kan opplyse at det ikke er tatt stilling til hvor- rettskrav for varer og tjenester mv., med sikte på at et dan planer for prioriteringer og økonomiske konse- slikt utredningsarbeid kan igangsettes så snart som kvenser vil bli presentert. Forskriftsforslag knyttet til mulig. Dette utredningsarbeidet må sees i sammen- oppgradering av ulike bygningskategorier må imid- heng med varslet EU-direktiv om likebehandling av lertid vurderes i sammenheng med budsjettprosesse- person med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidsli- ne. Forskrifter må også på vanlig høring. De økono- vet. miske konsekvensene av krav til oppgradering av ek-

Vedlegg 2

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 5. mai 2008

Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot § 9. Dette er omtalt på s. 261 i annen spalte, sjette av- diskriminering av personer med nedsatt funk- snitt. sjonsevne - Likestillings- og diskrimineringsom- I Syseutvalgets lovforslag var det forutsatt at en budets initiativrett i saker om lovforslaget § 9 person med nedsatt funksjonsevne måtte rammes av I ovennevnte Odelstingsproposisjon vil vi med den mangelfulle tilretteleggingen for at det skal fore- dette gjøre komiteen oppmerksom på en unøyaktig- ligge diskriminering. Dette vilkåret er ikke videreført het som fremkommer i spesialmerknaden til § 9 på s. i departementets lovforslag. Det er derfor ikke noe 261 annen spalte. I proposisjonen er det forutsatt at krav om at en konkret person blir rammet ved å bli Likestillings- og diskrimineringsombudet kan ta opp utestengt fra virksomhetens alminnelige funksjon, saker av eget initiativ, også når det er saker om mulig slik formuleringen på s. 261 i annen spalte, fjerde av- brudd på plikten til generell tilrettelegging i lovens snitt (siste setning) kan gi inntrykk av. 46 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Vedlegg 3

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til Venstres stortingsgruppe, datert 9. mai 2008

Diskriminerings- og tilgjengelighetslov, Ot.prp. kreves at forskjellsbehandlingen skal være nødven- nr. 44 (2007-2008) - Svar på spørsmål fra Venstres dig for å ha et saklig formål, og at forskjellsbehand- Stortingsgruppe lingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor Det vises til brev av 24. april 2008 fra Venstres den eller de som forskjellsbehandles. Slike begrens- Stortingsgruppe ved André N. Kjelstad. ninger gjelder både etter internasjonale menneske- rettskonvensjoner, EU-retten og i norsk diskrimine- Norge har fortsatt ikke undertegnet tilleggspro- ringslovgivning. Det legges til grunn at det er saklig tokollen til FN-konvensjonen (om rettighetene til å nekte forsikring mot uførhet ved uførhet eller høy mennesker med nedsatt funksjonsevne). I tillegg er risiko for uførhet. Uførhet som skyldes andre risiko- vergemålsloven og ny helse- og sosiallov utsatt til faktorer enn selve uførheten gir ikke grunnlag for å 2009. nekte forsikring. Helseopplysninger vil være rele- vante for risikovurderingen uavhengig av nedsatt 1. Når har Regjeringen tenkt å ratifisere funksjonsevne eller ikke. Personer med nedsatt funk- FN-konvensjonen? sjonsevne skal vurderes likt med andre med hensyn SVAR til helseopplysninger, og det vil derfor ikke være for- skjellsbehandling. Vergemålslovgivningen må bringes i samsvar Nedsatt funksjonsevne vil ikke i seg selv (uav- med konvensjonen før Norge ratifiserer, siden det her hengig av risiko) kunne danne grunnlag for å nekte er tale om en sivil rettighet. En proposisjon om ny forsikring. I det siste tilfellet vil det kunne være vergemålslov vil tidligst kunne fremmes for Stortin- snakk om diskriminering i strid med diskriminerings- get i vårsesjonen 2009 og det er ikke sannsynlig at vergemålsloven vil kunne settes i kraft i inneværende og tilgjengelighetsloven. stortingsperiode. En viktig del av arbeidet med de ulike diskrimine- Ratifisering av konvensjonen antas ikke å kreve ringslovene er å sikre at ulike diskrimineringsgrunn- endringer i lovgivningen forøvrig. Spørsmålet om lag får lik grad av vern og samme mulighet til å delta hvor strenge krav konvensjonen stiller til virkeliggjø- i samfunnet på lik linje med andre. ring av rettighetene og i hvilken grad norske forhold oppfyller disse kravene er under vurdering. Her er det 3. Hvordan vil Regjeringen sørge for at det ulike tilnærminger både nordisk og internasjonalt. foreliggende lovforslaget sikrer dette for Spørsmålet om undertegning og ratifisering av personer med nedsatt funksjonsevne? den frivillige tilleggsprotokollen behandles av Uten- riksdepartementet (UD). Tilleggsprotokollen gir dem SVAR som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene kon- Det foreliggende lovforslag innebærer at det inn- vensjonen gir, rett til å klage til en FN-komite etter at føres et vern mot diskriminering på grunn av nedsatt alle nasjonale klagemuligheter først er brukt. UD ut- funksjonsevne på alle samfunnsområder. Saker om reder hva dette vil kunne innebære for Norge, og et diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne høringsnotat om dette er under arbeid. Konklusjone- håndheves av et felles håndhevingsapparat for alle ne er ennå ikke trukket. saker om diskriminering etter gjeldende diskrimine- I forslag til ny forsikringslov Ot.prp. nr. 41 ringslovgivning, som består av Likestillings- og dis- (2007-2008) finnes følgende formulering: "Personer krimineringsombudet og Likestillings- og diskrimi- som har en tilstand som medfører en særlig risiko, for neringsnemnda. Personer med nedsatt funksjonsevne eksempel uførhet, vil fortsatt kunne nektes forsikring gis derfor et lovforankret vern mot diskriminering, for slik risiko, men selskapet må vurdere grunnlaget og mulighet for håndheving av rettigheter, på tilsva- for avslaget med grundig enn i dag." rende måte som ved diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, språk og religion mv. 2. Hvordan harmonerer dette kriteriet med forslag I tillegg inneholder lovforslaget regler om uni- til ny antidiskrimineringslov? versell utforming og tilgjengelighet. Disse bestem- melsene er inntatt i forslaget for å fremme likeverdig SVAR vern, da den typiske diskrimineringssituasjon for per- Forbudet mot diskriminering er begrenset ved at soner med nedsatt funksjonsevne nettopp skyldes visse former for forskjellsbehandling aksepteres. Det manglende tilgjengelighet som er et hinder for sam- Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 47 funnsdeltakelse. Tilgang til informasjon og IKT og oppgradering av eksisterende bygninger skal utredes adgang til bygg og transport er viktige spørsmål i nærmere for hver enkelt bygningskategori i sammen- denne sammenheng. Det vises her til departementets heng med forskriftsarbeidet. svar på henholdsvis spørsmål 4 - 25. Regjeringen slår selv fast at den årlige fornyel- For eventuelt øvrige spørsmål om likeverdig vern sen av bygningsmassen er anslått til ca. 2 %. for alle diskrimineringsgrunnlag vises det til at det er nedsatt et lovutvalg som skal legge fram forslag til en ny samlet diskrimineringslov. Utvalget skal legge 6. Hvordan mener Regjeringen det er mulig å frem sin innstilling 1. juli 2009. sikre lik mulighet for deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne uten å forsere med konkrete tidsfrister for eksisterende bygg, anlegg og uteområder? Tidsfrister for nye bygg, anlegg og uteområder SVAR I Ot.prp. nr. 44 s. 154 anføres følgende: "Selv om det ikke blir satt noen eksakt frist for krav om univer- Regjeringen har gjennom forslaget til ny diskri- sell utforming i PBL, blir det lagt opp til at de nye minerings- og tilgjengelighetslov kraftig forsterket reglene for nybygg skal gjelde fra byggesaksdelen til forutsetningene for å øke tilgjengelighet i det norske PBL og nye forskrifter trer i kraft." samfunn. Loven inneholder en plikt til generell tilret- telegging. Loven stiller krav om at offentlige og pri- 4. Kan Regjeringen bekrefte at alle nye bygg, vate virksomheter rettet mot allmennheten har plikt anlegg og uteområder vil være omfattet av til å sikre universell utforming av virksomhetens al- plikten til universell utforming fra det minnelige funksjoner. Selv om denne plikten avgren- tidspunktet loven trer i kraft? Hvis ikke: når vil ses mot en uforholdsmessighetsvurdering, så innfø- i så fall plikten til universell utforming omfatte res det også en aktivitetsplikt knyttet til universell ut- alle nye publikumsrettede bygg, anlegg og forming. Dette innebærer at virksomheten skal jobbe uteområder? målrettet, planmessig og aktivt for å fremme univer- sell utforming. SVAR For å sikre en god implementering av loven, samt I § 29-3 i forslaget til ny plan- og bygningslov ta i bruk flere virkemidler for å fremme økt tilgjenge- stilles det krav om at søknadspliktige tiltak innenfor lighet og universell utforming, så vil regjeringen leg- sin funksjon skal være universelt utformet i samsvar ge frem en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet med forskrifter gitt av departementet. Tiltakene er så- og universell utforming ved årsskifte 2008/2009. ledes i lovforslaget ikke begrenset til bygninger, an- Disse tiltakene vil samlet bidra til å skape langt legg og uteområder rettet mot allmennheten. større forutsetninger for like muligheter og deltakelse Nærmere presisering av plikten til universell ut- for personer med nedsatt funksjonsevne, men vil ikke forming vil komme i forskrift. Kommunal- og regio- fjerne alle barrierer over natten. Av den grunn vil naldepartementet tar sikte på at forskrifter til lovens man fortsatt ha et fokus på kompensatoriske virke- byggesaksdel skal foreligge fra det tidspunkt plan- og midler og særløsninger der dette fortsatt er nødven- bygningsloven trer i kraft. Det antas at loven trer i dig. kraft i løpet av 2009. 7. Hvordan vil Regjeringen sikre det de kaller "en prioritert og skrittvis tilnærming" ikke blir Tidsfrister for eksisterende bygg, anlegg og fragmentert og utforutsigbar? uteområder SVAR 5. Når mener Regjeringen at det vil være rimelig/ nødvendig at skoler og andre offentlige bygg Regjeringen har på politisk- og administrativt med obligatoriske tilbud er universelt utformet? nivå etablert et godt tverrdepartementalt samarbeid for å sikre en helhetlig og samordnet politikk for per- SVAR soner med nedsatt funksjonsevne. Dette apparatet vil Det er foreløpig ikke tatt stilling til prioriteringer også bli anvendt i det systematiske og langsiktige ar- når det gjelder oppgradering av ulike bygningskate- beidet som skal finne sted for å fremme økt tilgjenge- gorier. Forskriftsforslag knyttet til oppgradering av lighet. ulike bygningskategorier må vurderes i sammenheng Det vil bli redegjort nærmere for mål, strategier med budsjettprosessene. Forskrifter må også på van- og tiltak i varslet handlingsplan for økt tilgjengelig- lig høring. De økonomiske konsekvensene av krav til het og universell utforming jfr. svar på pkt 6. 48 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

8. Syseutvalget avgrenset kravet om universell ut- 11. Skal det fortsatt være mulig å påberope seg forming til virksomhetens alminnelige funk- "uforholdsmessig byrde" etter at tidsfrister for sjon. På hvilken måte speiler beregningene av universell utforming av de enkelte prioriterte kostnadene ved universell utforming denne av- bygg, anlegg og uteområder er satt? grensingen? SVAR SVAR Dersom det er satt tidsfrister med krav om opp- Norsk institutt for by- og regionsforskning (NI- gradering i forskrift til plan- og bygningsloven og BR) har på oppdrag fra Kommunal- og regionalde- oppgradering av enkelte bygningskategorier, må det partementet kartlagt standarden på et utvalg bygnin- legges til grunn at det er de materielle kravene i slik ger for å vurdere kostnadene knyttet til en oppgrade- forskrift som skal legges til grunn. I Ot.prp. nr. 45 ring til standarden universell utforming. Rapporten er (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaks- avgrenset til kostnader for bygg, anlegg og uteområ- behandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksde- der rettet mot allmennheten. At det kun er tiltak rettet len), kapittel 17.5.7 uttaler Kommunal- og regional- mot allmennheten som omfattes av kravet tilsvarer i departementet følgende: "Ved utarbeidelse av for- stor grad Syseutvalgets avgrensning til virksomhe- skriftene vil departementet legge til grunn et prinsipp tens alminnelige funksjon. I en restaurant vil for ek- om vurdering av forholdsmessighet der en avveining sempel servering av mat og drikke samt tilgang til to- av kost/nytte og andre viktige hensyn som verneverdi alett måtte anses å være omfattet av kravet. Dette er og sikkerhet vil inngå. Departementet vil foreta en virksomhetens alminnelige funksjon og det er disse nærmere konkretisering av uforholdsmessighetsvur- funksjonene som er rettet mot allmennheten. Ar- deringen ved utarbeidelse av de enkelte forskrifter." beidsplassen - som kjøkken, lager og personalrom - faller derimot utenfor. Dette er områder som ikke 12. Skal konsekvensen av å påberope seg omfattes av virksomhetens alminnelige funksjon og "uforholdsmessig byrde" fri en tiltakshaver fra de er heller ikke rettet mot allmennheten. plikten til universell utforming eller lette plikten til å gjelde tiltak som øker tilgjengeligheten? Uforholdsmessig byrde SVAR I § 10 i lovforslaget avgrenser Regjeringen plik- Når det gjelder virksomhetens ressurser er det i ten til universell utforming i forhold til uforholdsmes- lovforslaget lagt til grunn at det skal foretas en hel- sig byrde. hetsvurdering av virksomhetens økonomiske situa- sjon. Ressursene må vurderes opp mot kostnadene 9. Skal offentlige myndigheter som stat, fylkes- ved tiltaket og de øvrige momenter i uforholdsmes- kommune, kommune, etater osv. kunne sighetsvurderingen. En økonomisk sterk virksomhet påberope seg "uforholdsmessig byrde" når det vil dermed kunne pålegges mer vidtrekkende forplik- gjelder universell utforming av bygg, anlegg og telser enn en virksomhet med svak økonomi. uteområder de eier eller leier? "Når det gjelder plikten til universell utforming (for næringslivet, vår merknad) i § 9 anslår departe- SVAR mentet at kostnadene vil være begrensede, på grunn Uforholdsmessighetsbegrensingen omfatter alle av den uforholdsmessighetsbegrensning som er inn- pliktsubjektene, enten de er offentlige eller private, tatt i bestemmelsen, "(s. 247) og enten de eier eller leier. Det er ikke lagt inn noe skille mellom offentlige og private virksomheter. I 13. Betyr det at Regjeringen mener at private til- vurderingen er det imidlertid lagt inn som et av mo- takshavere i all hovedsak vil kunne påberope mentene hvorvidt virksomheten er av offentlig art. seg utforholdsmessig byrde? SVAR 10. Skal muligheten til å påberope seg "uforholds- messig byrde" gjelde for både nye og Det vises til svaret på spørsmål 9 over. eksisterende tiltak? 14. Når kan Stortinget forvente at de enkelte SVAR: forskriftene foreligge Uforholdsmessig byrde i lovforslaget § 9 omfat- SVAR: ter både nye og eksisterende tiltak. Når det gjelder nye tiltak kan det eventuelt ligge en begrensning der- Forskrifter til diskriminerings- og tilgjengelighetslo- som virksomhetene har oppfylt krav til universell ut- vens § 11 IKT mv. forming i lov eller forskrift, jf. lovforslaget § 9 femte Det er et mål at forskrifter skal foreligge ett år før ledd. kravene skal gjøres gjeldende. Krav til ny IKT skal Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 49 gjelde fra 1. juli 2011. Forskriftsarbeidet og arbeidet 16. Hva er begrunnelsen for regjeringens med standarder vil følge opp den utviklingen som avgrensning mot særlig utdannings- skjer i samfunnet, hvor det er en løpende utvikling av institusjonene? IKT-løsninger. SVAR Forskrifter om plikten til universell utforming av Plikten til universell utforming av IKT retter seg tiltak mot universell utforming som ikke reguleres av annet lovverk. Skole og arbeidsliv er særskilt regulert i sek- Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte torlovgivning. I diskriminerings- og tilgjengelighets- på å fastsette forskrifter samtidig med plan- og byg- loven er diskrimineringsvernet fulgt opp i plikt til in- ningslovens ikraftsetting. Det antas at loven trer i dividuell tilrettelegging. kraft i løpet av 2009. Det er neppe tvil om at et å få med seg innholdet Forskriftsendringer i regelverket for transportmidler i en film, som for eksempel hva som blir sagt, er en del av en kinos " alminnelige funksjon". Regjeringen Samferdselsdepartementet tar sikte på å fastsette lar ikke loven omfatte teksting av kino og tv, men vil forskriftsendringer i regleverket for transport, med utrede om dette etter hvert bør omfattes av loven. sikte på at det stilles krav om universell utforming av nye transportmidler fra 1. januar 2009. Det samme 17. Hvorfor vil ikke Regjeringen heller utrede gjelder krav om universell utforming av nye passa- hvordan dette skal omfattes av loven? sjerskip, der Sjøfartsdirektoratet har hatt forslag til forskriftsendringer på høring våren 2008. SVAR Kultur- og kirkedepartementet (KKD) har an- 15. Har regjeringen sammenlignbare eksempler på svar for regulering av teksting av kinofilmer og tv. at uforholdsmessig byrde på samme måte Konsekvensene av krav på disse områdene er ikke avgrenser diskrimineringsvernet for andre fullt ut klarlagt. Det er derfor bestemt at KKD skal ut- grunnlag som kjønn og etnisitet? rede om det bør stilles lovkrav. SVAR Alle utenlandske filmer som går på kino tekstes. Dette er distributørenes ansvar. Etter KKDs syn er Poenget med regelen om uforholdsmessig byrde det ønskelig at alle norske kinofilmer er tilgjengelige er at det ikke skal være plikt til tiltak som det ut fra i tekstede versjoner. Derfor finnes det en egen til- en konkret vurdering av nytte og ulemper ved tiltaket skuddsordning for teksting av norske filmer på kino vil være urimelig å pålegge en virksomhet. En lig- for å sikre de hørselshemmede tilgang til norske nende uforholdsmessighetsvurdering gjelder også et- kinofilmer. Digitalisering av kinoene vil imidlertid ter andre diskrimineringslover. Når det gjelder dis- medføre at den fysiske tekstingen av digitale filmer kriminering på grunn av etnisitet, religion mv. er det- blir langt rimeligere og distribusjon av tekstede fil- te uttrykt slikt i diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd: mer enklere. I den digitale fremtid bør det stilles krav "Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå om at alle kopier av norske filmer som får produk- et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inn- sjonstilskudd av Norsk filminstitutt skal inkludere gripende overfor den eller de som forskjellsbehand- mulighet for visning med tekst, jf. St.meld. nr. 22 les, anses ikke som diskriminering [...]." (2006-2007). Ved diskriminering på grunn av kjønn heter det i likestillingsloven § 3 tredje ledd: "I særlige tilfeller KKD vil utrede hvorvidt det bør stilles generelle er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt der- krav til fjernsynssektoren når det gjelder teksting, og som handlingen har et saklig formål uavhengig av evt. om det bør være et særkrav for statskanalene. kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig KKD vil vurdere om det er grunnlag for å komme til- og ikke uforholdsmessig inngripende." bake til Stortinget på dette feltet. Regjeringen åpner for dispensasjon også når det gjelder kravet om universell utforming av 1KT, og IKT nevner spesielt personvern, sikkerhet og tidsfrister Regjeringen avgrenser krav om universell utfor- ved anskaffelser. ming kun til IKT rettet mot allmennheten, og unntar IKT-basert utstyr og systemer ved offentlige og pri- 18. Hvordan vil Regjeringen unngå at dispensasjon vate arbeidsplasser og ikke minst utdanningsinstitu- på grunn av slike tidsfrister blir et smutthull i sjoner. regelverket? SVAR I proposisjonen er det lagt til grunn av dispensa- sjon kun skal gis dersom det foreligger særlig tung- 50 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 veiende grunner. I proposisjonsteksten fremgår det at 20. Skal kulturminner være fritatt fra plikten til nivået for når dispensasjon kan gis skal legges høyt universell utforming, eller skal plikten lempes? slik at lovens formål ikke uthules. Kun særlig tungt- SVAR veiende grunner skal kunne gi grunnlag for dispensa- Kulturminner vil kunne være omfattet av plikten sjon. Hensynet til sikkerhet og personvern er eksem- til universell utforming i lovforslaget § 9. Gjelder det pler på slike tungtveiende hensyn. Også større IKT- eksempelvis en fredet bygning mv. må det søkes til- prosjekter som er igangsatt, men hvor nye delleve- latelse fra kulturminnemyndighetene til alle tiltak ranser vil omfattes av nye krav, vil kunne være som på en eller annen måte kan virke inn på, eller for- grunnlag for dispensasjon dersom det vil være for- andre kulturminnet. Mange bygninger som er under- bundet med urimelig høye kostnader å ta hensyn til lagt vern som kulturminne er i daglig bruk som publi- de nye kravene. Gjennom en klar og samordnet hånd- kumslokaler mv. Interessemotsetninger mellom heving vil en sørge for at bruken av dispensasjoner er vern, bruk og tilgjengelighet kan derfor være til ste- i samsvar med lovens formål. de. I mange tilfeller vil det kunne etableres løsninger Regjeringen vil la nye transportmidler bli omfat- gjennom et faglig samarbeid. Vernehensyn er blant tet av kravet om universell utforming. de hensynene som skal inngå i uforholdsmessighets- vurderingen. Departementet ser i tillegg at det kan være et særlig behov for å avklare forholdet mellom 19. Når vil dette kravet være absolutt? Vil et slikt Likestillings- og diskrimineringsombudet og kultur- krav omfatte alt av stasjoner, holdeplasser minnemyndighetene i saker som berører vernehen- m.m? Et mindretall i Syseutvalget foreslo at syn, og vil sørge for dette på en hensiktsmessig måte. kravet til eksisterende materiell skulle være tilgjengelighet, og ikke universell utforming, 21. Hvordan vil dette påvirke kravet om universell nettopp oppå grunn av kostnadene ved dette. utforming? Har regjeringen vurdert hva en slik løsning vil Det vises til svar på spørsmål 20. koste? 22. På hvilken måte vil regjeringen sikre både SVAR viktige verdier som kulturminner og universell a) Nye transportmidler skal etter planen omfattes utforming side om side. av kravet fra og med 01. januar 2009, og det tas sikte SVAR på at kravene til nye transportmidler skal gjelde for avtaler anskaffelse av nytt materiell inngått etter den- Dette vil bli en del av oppfølgingen av loven, og ne dato. må baseres på et godt og konstruktivt samarbeid fra b) Stasjoner, holdeplasser mv. er ikke transport- sak til sak. midler, men infrastruktur og omfattes ikke av kravet Tidsfrister til transportmidler. Infrastruktur for transportformål omfattes av kravene i plan- og bygningsloven. Opp- Selv om det ikke er satt en eksakt frist for krav gradering av eksisterende transportinfrastruktur inn- om universell utforming i PBL blir det lagt opp til at går blant de kategoriene som omfattes av forskrifts- de nye reglene om nybygg skal gjelde fra byggesaks- hjemmelen i plan- og bygningsloven. Prioritering av delen til PBL og nye forskrifter trer i kraft. oppgraderingstiltak i samferdselssektoren skal skje 23. Skal dette også gjelde byggesaksdelen? med grunnlag i Nasjonal Transportplan. c) Kravet om universell utforming for nye trans- SVAR portmidler er vurdert å ikke medføre vesentlig økte Ja, disse kravene vil være i eller i medhold av kostnader. For transportmidler, unntatt togmateriell, plan- og bygningslovens byggesaksdel. tilsier utskiftingstakten (materiellets levetid) at det Regjeringen går ikke innfor at det fastsettes tids- ikke er hensiktsmessig å stille krav til oppgradering frister for oppgradering av eksisterende bygg rettet av eksisterende materiell. For togmateriell er det van- mot allmennheten. lig med større oppgraderinger eller levetidsforlengel- ser i løpet av levetiden til materiellet og det vil derfor 24. Hva vil kostnadene være ved å sette tidsfrister stilles krav om å gjennomføre tiltak for økt tilgjenge- for universell utforming av eksisterende bygg lighet for eksisterende togmateriell i forbindelse med hvis tidsfristen for gjennomføring settes til hen- at det gjøres større oppgraderinger. holdsvis 10, 15 og 20 år? Regjeringen peker på vern av kulturminner som SVAR en mulig dispensasjonsgrunn fra kravet om univer- Norsk institutt for by- og regionsforskning (NT- sell utforming. BR) på oppdrag fra kommunal- og regionaldeparte- Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 51 mentet kartlagt standarden på et utvalg bygninger, ranter, forretninger med videre) fastsettes i egne for- anlegg og uteområder for å vurdere kostnadene knyt- skrifter. Det foreslås at hver forskrift fastsetter en tet til oppgraderingen. NIBR anslår at universell ut- egen frist for oppgradering av hver enkelt bygnings- forming av eksisterende publikumsbygg vil ha en kategori. Fordi det knytter seg stor usikkerhet til be- kostnadsramme på 14,3 til 23,4 milliarder kroner. I regningene av kostnadene, er det nødvendig å kart- tillegg anslås 1,3 milliarder kroner å tilkomme som legge konsekvensene nærmere i arbeidet med for- kostnader ved arealtap. Det er knyttet stor usikkerhet skriftene. Kommunal- og regionaldepartementet for- til tallene ettersom utvalgsmaterialet for undersøkel- bereder nå nye utredninger for å innhente et bedre sen var begrenset. Den årlige fornyelsen av byg- grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske konse- ningsmassen er anslått til ca. 2 %, dette vil ha en viss kvenser. betydning for kostnadene sett i forhold til hvor lang tidsfrist som settes for gjennomføring. I tillegg er det 25. Hva vil kostnadene ved å oppgradere busstopp, anslått at det gjøres ombyggings- og rehabiliterings- gang- og sykkelveger, jernbane og t-bane- arbeider for 60 til 70 milliarder kroner årlig. Med ny stasjoner til universell utforming med en diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- tidsfrist på henholdsvis 10, 15 og 20 år være? og bygningslov vil en på en bedre måte kunne sikre at universell utforming blir ivaretatt i ombyggings- SVAR og rehabiliteringsarbeider. Også dette kan ha en viss Kostnaden vil i utgangspunktet være den samme betydning i forhold til lengden på tidsfristen. uavhengig av tidsfrist, men med en viss reduksjon på På grunn av den store økonomiske belastningen ulike tidspunkter på grunn av at det vil ha skjedd en er det foreslått en skrittvis og prioritert tilnærming. naturlig oppgradering av infrastrukturen. Det som er Det foreslås derfor en hjemmel til å gi forskrifter om viktig er at belastningen på de årlige budsjettene vil oppgradering av bestående bygg, anlegg og uteområ- variere avhengig av tidsfristen. Tar vi utgangspunkt i der til en standard tilsvarende universell utforming. en totalkostnad på omlag 60 mrd. kr blir den årlige Over tid kan så krav til enkelte bygningskategorier ekstra kostnaden omlag 6 mrd. kr/år ved en tidsfrist (skoler, postkontor, rådhus, sykehus, kinoer, restau- på 10 år og om lag 3 mrd kr/år ved 20 år. 52 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008

Vedlegg 4

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 13. mai 2008

Spørsmål vedr Ot prp. nr. 44 – Likestillings- og gang til å overprøve vedtak om dispensasjon på andre diskrimineringsombudets rett til å overprøve sek- aktuelle områder. tormyndigheters vedtak om dispensasjon fra krav Når det gjelder ombudets og nemndas kompetan- til universell utforming se i forhold til andre forvaltningsmyndigheter, byg- Det vises til brev av 28. april 2008 fra Arbeids- ger forslaget på den avgrensning av kompetansen til og sosialkomiteen ved Dagfinn Sundsbø. disse organene som er trukket opp i diskriminerings- ombudsloven, og som allerede gjelder på andre dis- I brevet blir det bedt om en lovteknisk vurdering krimineringsområder. Dette innebærer nemnda ikke av likestillings- og diskrimineringsombudets rett til å kan overprøve andre forvaltningsmyndigheters ved- overprøve sektormyndighetenes vedtak om dispensa- tak. Det samme gjelder ombudet (ved såkalte "haste- sjon fra krav om universell utforming. Det vises til vedtak"). Det følger av diskrimineringsombudsloven lovforslaget § 9 fjerde ledd, jf. femte ledd. § 9 at nemnda ikke kan oppheve eller endre vedtak av Lovforslaget legger håndhevingen av bestem- andre forvaltningsmyndigheter. I slike saker kan om- melsene om diskrimineringsvern til likestillings- og budet og eventuelt nemnda gi en uttalelse. Spørsmå- diskrimineringsapparatet, dvs. Likestillings- og dis- let har vært opp til vurdering i forbindelse med for- krimineringsombudet (ombudet) og Likestilings- og slaget til diskrimineringsombudslov, jf. Ot.prp. nr. 34 diskrimineringsnemnda (nemnda). Ombudets og (2004-2005) kapittel 8.2. Det ble vist til at en over- nemndas kompetanse er nærmere regulert i diskrimi- prøving i realiteten vil føre til at nemnda blir en for- neringsombudsloven. valtningsdomstol, noe som vil være et brudd på norsk Syseutvalget foreslo i sitt lovforslag § 11 en ad- forvaltningstradisjon. Det vises også til at forvalt- gang til å bringe klage over vedtak av plan- og byg- ningsvedtak stort sett kan påklages til et høyere for- ningsmyndighetene om dispensasjon fra tidsfristene valtningsorgan, og at behovet for å gripe inn dermed om universell utformering inn for nemnda. Det ble ikke blir så stort. Forvaltningen vil være forpliktet til foreslått at nemnda skulle ha en adgang til å oppheve å behandle eventuell kritikk som blir reist. Det vises plan- og bygningsmyndighetenes dispensasjonsved- til Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) s. 65-66. tak. Dette ble ikke fulgt opp i departementets lovfor- En endring i kompetansen til håndhevingsappa- slag. Å ha to ulike saksbehandlingsløp for klager ratet bør i tilfelle være samordnet i forhold til flere over dispensasjon vil etter departementets vurdering diskrimineringslovverk. Det vises til at et lovutvalg være uheldig. Det bemerkes imidlertid at Syseutval- for tiden utreder en samlet diskrimineringslov, og get ikke foreslo at nemnda skulle ha en generell ad- skal avgi innstilling innen 1. juli 2009. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 53

Vedlegg 5

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 21. mai 2008

Ot.prp. nr, 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot 4. Dersom det fremmes forslag om å innføre et diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsev- fond for tilpasning av eksiterende bygg, bør det- ne te inntas i loven? I så fall hvordan skal teksten Det vises til brev av 8. mai 2008 fra Fremskritts- utformes? partiets Stortingsgruppe der det anmodes om lovtek- Å innføre et fond for å dekke kostnader til opp- nisk bistand til flere spørsmål i forbindelse med for- graderinger og tilpasninger av eksisterende bygg er i slag Fremskrittspartiet vurderer i forbindelse med sin tilfelle en løsning som bør utredes nærmere, før en behandling av proposisjonen. Innledningsvis vil jeg kan ta stilling til hensiktsmessigheten av en eventuell bemerke at departementet vil så langt mulig yte bi- lovfesting. stand overfor Stortinget, herunder lovteknisk bistand. Jeg ber også om å få beregnet provenyvirkninge- Departementet har imidlertid ikke mulighet til å yte ne av å endre fristen for universell utforming av ek- lovteknisk bistand til de enkelte partigruppene slik sisterende IKT-løsninger fra 1. januar 2021 til h.h.v. det her etterspørres. 2018, 2017, 2016 eller 2015 samt provenyvirkningen Jeg vil imidlertid gjerne knytte noen generelle av å innføre en frist for å gi eksisterende bygg, som kommentarer til noen av de spørsmålene som reises i er beregnet på allmenn tilgang, universell utforming brevet. innen 2025.

1. I §10 vises det til universell utforming i medhold KOSTNADER VED ENDRET FRIST FOR UNIVERSELL av plan- og bygningsloven. Dersom det innføres UTFORMING AV EKSISTERENDE IKT en frist pr. 1. juli 2009 for nye bygg og en frist Det foreligger ikke beregninger av provenyvirk- pr. 1. januar 2025 for eksisterende bygg hvor- ninger av å endre fristen for eksisterende IKT-løsnin- dan må dette gjenspeiles i lovverket? ger frem i tid. Fra tidligere analyser vet vi at det å gjø- I proposisjonen har regjeringen lagt til grunn at re eksisterende IKT-løsninger universelt utformet nærmere krav om universell utforming av nye og ek- medfører store kostnader, i motsetning til å stille til- sisterende bygninger skal komme i plan- og byg- svarende krav til ny IKT. IKT-løsninger med en be- ningsloven med tilhørende forskrifter. Å endre denne regnet levetid som strekker seg lengre enn til 2015- innretningen definerer jeg ellers som et spørsmål av 2021 (avhengig av innslagstidspunkt) vil dermed bli lovteknisk karakter. påvirket og få store utgifter t forbindelse med endrin- ger/kjøp av nye løsninger lenge før det som er forut- satt som følge av nye krav. 2. Vi vurderer å foreslå innført en utvidet adgang gjennom "Green card"-ordningen for indi- KOSTNADER VED OPPGRADERING AV EKSISTERENDE viduell tilrettlegging slik at 5. ledd i § 12 blir BYGNINGER overflødig. Hvilke konsekvenser får dette for Norsk institutt for by- og regionsforskning (NI- lovtekstens utforming og hvorledes må BR) på oppdrag fra kommunal- og regionaldeparte- eventuell ny tekst utformes. mentet har kartlagt standarden på et utvalg bygnin- Jeg anser dette spørsmålet å være av lovteknisk ger, anlegg og uteområder for å vurdere kostnadene karakter, og viser til mine generelle merknader inn- knyttet til oppgraderingen. NIBR anslår at universell ledningsvis. utforming av eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på 14,3 til 23,4 milliarder kroner. I tillegg anslås 1,3 milliarder kroner å tilkomme som 3. I forbindelse med § 13 ønsker vi at bevisbyrden kostnader ved arealtap. Det er knyttet stor usikkerhet skal tillegges den som mener det har funnet sted til tallene ettersom utvalgsmaterialet for undersøkel- brudd på bestemmelsene i §§ 4, 6, 7, 8, 9 eller sen var begrenset. 12. Hvilke endringer i lovteksten vil dette føre I stor grad vil kostnaden være den samme uav- til? hengig av hvilken frist som settes for oppgradering, Jeg anser dettes spørsmål å være av lovteknisk men med noe reduksjon i forhold til nybygging og karakter, og igjen viser jeg til mine generelle kom- ombyggingsarbeider. Den årlige fornyelsen av byg- mentarer om bistand. ningsmassen er anslått til ca. 2 %, dette vil ha en viss 54 Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 betydning for kostnaden sett i forhold til hvor lang der til en standard tilsvarende universell utforming. tidsfrist som settes for gjennomføring. I tillegg er det Over tid kan så krav til enkelte bygningskategorier anslått at det gjøres ombyggings- og rehabiliterings- (skoler, postkontor, rådhus, sykehus, kinoer, restau- arbeider for 60 til 70 milliarder kroner årlig. Med ny ranter, forretninger med videre) fastsettes i egne for- diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- skrifter. Det foreslås at hver forskrift fastsetter en og bygningslov vil en på en bedre måte kvinne sikre egen frist for oppgradering av hver enkelt bygnings- at universell utforming blir ivaretatt i ombyggings- kategori. Fordi det knytter seg stor usikkerhet til be- og rehabiliteringsarbeider. Også dette kan ha en viss regningene av kostnadene, er det nødvendig å kart- betydning i forhold til lengden på tidsfristen. legge konsekvensene nærmere i arbeidet med for- På grunn av den store økonomiske belastningen skriftene. Kommunal- og regionaldepartementet for- er det foreslått en skrittvis og prioritert tilnærming. bereder nå nye utredninger for å innhente et bedre Det foreslås derfor en hjemmel til å gi forskrifter om grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske konse- oppgradering av bestående bygg, anlegg og uteområ- kvenser. Innst. O. nr. 68 – 2007–2008 55

Vedlegg 6

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 23. mai 2008

Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot setninger som legges til grunn for en slik ordning, diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsev- slik at det blir lettere å besvare spørsmålet knyttet til ne § 12 femte ledd. Det vises til brev av 21. mai 2008 med svar på spørsmål fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe 3. vedrørende Ot.prp. nr. 44 (2007-2008). Jeg ser i etter- Bevisbyrden i lovforslaget § 13 er delt, da det i tid behov for å utdype mitt svar på anmodningen om saker om diskriminering ofte vil fremtre som uklart lovteknisk assistanse. hva som har vært avgjørende for den handlingen som Som sagt i brevet av 21. mai 2008 vil departe- er foretatt og om det har skjedd diskriminering. I sli- mentet så langt mulig yte bistand overfor Stortinget. ke saker vil styrkeforholdet mellom partene ofte være Dette gjelder også lovteknisk bistand. For å vurdere skjevt, i den diskriminertes disfavør. Det vil ofte omfanget av en slik bistand er det viktig at oppdraget være vanskelig å bedømme om det har skjedd diskri- er mest mulig presist utformet. Dersom den lovtek- minering ettersom de reelle grunnene for handlingen niske bistanden viser seg å bli omfattende vil ikke de- kan være uklare eller skjulte. Et eksempel som syn- partementet ha kapasitet til å yte ønsket bistand liggjør ulikt styrkeforhold mellom partene er en an- innenfor et begrenset tidsrom. I tråd med tidligere settelsessituasjon, der det kun er arbeidsgiver som praksis ved behandling av forslag som ikke antas å ha vet hvilke hensyn som var avgjørende for valget av støtte fra et flertall i Stortinget tilrår jeg at forslaget en arbeidssøker. Av disse hensyn er en regel om delt fremmes i formen "Stortinget ber regjeringen frem- bevisbyrde ansett nødvendig for å effektivisere dis- me et forslag om …". Dersom forslaget oppnår fler- krimineringsvernet. tall vil regjeringen snarest legge fram forslag til kon- I tillegg kan nevnes at delt bevisbyrde følger av kret lovtekst. EUs rådsdirektiv 2000/78/EF om likebehandling i ar- Når det gjelder de konkrete spørsmålene fra beidslivet, der diskriminering på grunn av nedsatt Fremskrittspartiets Stortingsgruppe jf. brev av 8. mai funksjonsevne er omfattet. Direktivet er ikke formelt 2008, vil det i tråd med det som er sagt overfor, inne- omfattet av EØS-avtalen, men Norge har likevel del- bære et omfattende arbeid å gi grundige svar på tatt i EUs handlingsprogram om bekjempelse av dis- spørsmålene. Generelt vil jeg knytte følgende forelø- kriminering fra januar 2004. Det ble da fra norsk side pige kommentarer til spørsmålene. erklært at det er ønskelig at norsk lovgivning er i overensstemmelse med blant annet EUs rådsdirektiv 1. 2000/78/EF (St.prp. nr. 11 (2003-2004)). Det er selvsagt mulig å innta frister i plan- og Dersom det skulle være ønskelig å falle tilbake på bygningsloven som foreslått, men lite heldig å legge de alminnelige bevisbyrdereglene for sivile saker, vil tidsfrister inn i en lov. Tidsfristene det her er snakk bestemmelsen i § 13 enten kunne sløyfes helt, eller om vil bli fremmet i forskriftsform. Gjennom at tids- det kan eventuelt tas inn en henvisning til alminneli- frister knyttet til enkelte bygningskategorier fastset- ge at bevisregler gjelder, for eksempel slik: tes i forskrift, vil kravene kunne settes i verk raskere "I saker etter denne lov gjelder vanlige bevisbyr- enn ved nye lovendringer. deregler."

2. Jeg tar imidlertid forbehold om dette tekstforsla- Når det gjelder spørsmålet om "Green card"-ord- get siden det ikke har vært tid til nødvendig kvalitets- ning for individuell tilrettlegging ber jeg om at spørs- sikring, herunder avklaring med Lovavdelingen i målet blir utdypet slik at det blir klarere hvilke forut- Justisdepartementet.