Overgang Til Digital Fjernsynsdistribusjon

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Overgang Til Digital Fjernsynsdistribusjon OVERGANG TIL DIGITAL FJERNSYNSDISTRIBUSJON: Argumenter, konflikter og allianser i Norge og Danmark Vilde Schanke Sundet Hovedoppgave i medievitenskap innlevert for cand. polit.-graden Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Høsten 2004 II SAMMENDRAG Tema for oppgaven er digitaliseringen av kringkastingssektoren og de utfordringer og muligheter dette teknologiskiftet skaper for den politiske styringen av mediene. Min teoretiske tilnærming er at det nasjonale handlingsrommet til å fatte politiske beslutninger er definert av noen generelle drivkrefter i samfunnet. Jeg har tatt utgangspunkt i tre slike drivkrefter: Den teknologiske utviklingen, bransjeaktørenes økonomiske interesser, og internasjonale politiske tendenser. I oppgaven analyserer jeg hvordan disse drivkreftene definerer handlingsrommet til å fatte beslutninger om digitalisering av kringkastingssektoren. Dette gjør jeg gjennom et komparativt forskningsdesign, der jeg analyserer den politiske debatten og beslutningen om overgang til digital fjernsynsdistribusjon i Norge og Danmark. I tidsrommet våren 1996 til våren 2004 ble flere mulige løsninger for en slik overgang diskutert. Ulike allianser av aktører kom med forslag til løsninger og begrunnet disse med forskjellige argumenter. I løpet av 2002 og 2003 besluttet den norske og den danske regjeringen å bygge ut et digitalt bakkenett for distribusjon av fjernsyn. Reguleringsmodellene for disse utbyggingene var imidlertid svært forskjellige. ABSTRACT This thesis concerns itself with the digitalization of the broadcasting sector, and the challenges and possibilities this technological change makes for regulating media. My theoretical approach is that some general, structural forces define political decisions. I have analysed three such forces: The technological development, economic interest in the media sector, and international political tendencies. I this theses, I analyse in which way these forces define political decisions on the national level about the digitalization of the broadcasting industry. I do this by analyzing the political debate and decision about the digital switchover in Norway and Denmark. I the period of spring 1996 to spring 2004, several solution was discussed. Different alliances of actors came with different solution, and used different arguments for their solution. Within 2002 and 2003, both the Norwegian and the Danish Parliament decided to build a digital terrestrial network to distribute television. However, the regulating models were very different. III IV TAKK TIL Det er flere personer som fortjener en takk. Først og fremst en trillion takk til min veileder og arbeidsgiver, Trine Syvertsen. Jeg er takknemlig for å ha hatt en humoristisk veileder (og arbeidsgiver) som har vært engasjert og inspirerende, og som har skapte gode fysiske rammer for oppgaveskriving ved å låne bort sitt kontor (og bibliotek). Tusen takk! Takk til veiledningsgruppa – Åse Kringstad, Iacob Prebensen og Aksel Nordal – som har lest og diskutert manus underveis og kommet med nødvendige kommentarer og innspill. En ekstra takk til Åse, for gjennomlesning og oppmuntring i de mange innspurtene. Takk til Tanja Storsul, som har lest manus og kommet med forslag til nyttige presiseringer – og som har hatt en lav terskel for å svare på ubetydelige spørsmål som på et tidspunkt virker vanvittig viktige. Takk til Unni Rom Stueland, som effektivt og nøye har lest korrektur og kommet med språklige anbefalinger. Takk til venner og medstudenter på IMK – spesielt Line Njøs – som alle har bidratt med å skape et godt faglig og sosialt miljø. Takk til familie og nære venner, spesielt mamma, pappa og Frilde, som på hver sin måte har gjort sitt. Til sist, men langt fra minst, takk til Anders (♥). IMK, august 2004, Vilde Schanke Sundet. V VI INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG.........................................................................................................................................................III ABSTRACT .................................................................................................................................................................III TAKK TIL .................................................................................................................................................................... V INNHOLDSFORTEGNELSE..................................................................................................................................... 1 KAPITTEL 1. POLITISK STYRING OG NASJONALT HANDLINGSROM................................................... 5 TEMA OG PROBLEMSTILLING...................................................................................................................................... 5 PRESENTASJON AV CASENE: POLITISK DEBATT OG BESLUTNING OM DIGITALISERING I NORGE OG DANMARK...... 8 ANALYSEDESIGN: TRE HOVEDDELER....................................................................................................................... 10 ANALYTISK TILNÆRMING: STRUKTUR OG AKTØR................................................................................................... 12 DISPOSISJON.............................................................................................................................................................. 13 KAPITTEL 2. TEORETISK TILNÆRMING ....................................................................................................... 15 HVILKE DRIVKREFTER DEFINERER DET NASJONALE POLITISKE HANDLINGSROMMET? .......................................... 15 TEKNOLOGI SOM DRIVKRAFT FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN................................................................................... 16 Fra analog til digital distribusjonsteknologi ..................................................................................................... 17 Tesen om teknologisk determinisme ................................................................................................................... 19 HVOR STYRENDE ER ØKONOMISKE FAKTORER FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN?...................................................... 21 Markedsutviklingen for digital distribusjon i Europa ....................................................................................... 21 Tesen om økonomisk globalisering .................................................................................................................... 24 INTERNASJONALT POLITISK KLIMA SOM STYRINGSFAKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN.................................... 26 Politiske beslutninger om utbygging av digitale bakkenett i Europa................................................................ 28 EU-Kommisjonens tilnærming: En markedsstyrt overgang til digital-tv ......................................................... 29 Tesen om politisk konvergens ............................................................................................................................. 30 POLITISKE DILEMMAER VED OVERGANG FRA ANALOG TIL DIGITAL DISTRIBUSJON................................................ 31 Hensynet til allmennkringkastingskanalene....................................................................................................... 32 Fjernsynsmarkedet i Norge og Danmark........................................................................................................... 34 Tabell 2.1 Sentrale kanaler i det norske og danske fjernsynsmarkedet per 2002 ...........................................................35 Prinsippet om universell dekning ....................................................................................................................... 35 Distribusjonsmarkedet i Norge og Danmark ..................................................................................................... 37 Tabell 2.2 Det norske og danske distributørmarkedet per 2002 ......................................................................................38 Avviklingen av de analoge tv-sendingene .......................................................................................................... 39 Markedsstyring eller statlig styring?.................................................................................................................. 41 Regjeringssammensetting og politisk klima i Norge og Danmark.................................................................... 42 OPPSUMMERING........................................................................................................................................................ 44 1 KAPITTEL 3. METODISK TILNÆRMING......................................................................................................... 47 AVGRENSNING AV EMPIRISK FELT: KOMPARATIV METODE .................................................................................... 47 INNSAMLING OG ANALYSE AV EMPIRISK MATERIALE: OFFENTLIGE DOKUMENTER OG DOKUMENTANALYSE....... 48 Offentlige politiske dokumenter.......................................................................................................................... 50 Dokumenter fra aktørene i bransjen................................................................................................................... 52 Hva er et løsningsforslag, og hvordan definerer man et argument? ................................................................ 52 METODISKE UTFORDRINGER VED DOKUMENTANALYSE OG KOMPARATIVE METODER........................................... 53 Skjevt kunnskapsforhold om analyseobjektene .................................................................................................
Recommended publications
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 226 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 226 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:55 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- byene, skal flyttes over til kollektivtransporten for å miteen om representantforslag fra stortingsrepre- møte fremtidens transportvekst. Det er innført flere sentantene Borghild Tenden, Trine Skei Grande, tiltak som skal være med og bidra til at kollektivtil- Leif Helge Kongshaug og Gunnar Kvassheim om budet blir så godt at en enda større andel av trafikan- en nasjonal ordning med elektronisk "køfri"-bil- tene har mulighet til å bruke kollektivtransport. lett på kollektivreiser K o m i t e e n vil peke på at man er enig i forslags- stillernes ønske om å innføre et system hvor man enkelt kan benytte et elektronisk billetteringssystem Til Stortinget for kollektivreiser over hele landet. K o m i t e e n viser også til statsrådens svarbrev hvor hun peker på at man fra statens side ikke vil blande seg inn i de SAMMENDRAG enkelte fylkenes tekniske løsninger. Men statsråden I dokumentet fremmes følgende forslag: peker videre på at det er lagt en del krav til de tek- niske løsningene slik at man skal kunne benytte elek- "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opp- tronisk billettering over hele landet. K o m i t e e n har rette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk registrert at det enkelte steder i landet har vært van- billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i skelig å få på plass denne typen systemer og at flere samarbeid mellom de ulike aktørene." fylkeskommuner har hatt store kostnader med å inn- føre billetteringssystemer som skal gjøre det enklere å reise kollektivt.
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:174 S (2009–2010) Innstilling fra næringskomiteen om representant- må være å minske de administrative kostnadene som forslag fra stortingsrepresentantene Borghild har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fast- minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- skape en merkbar og målbar forandring til det bedre vets administrative kostnader knyttet til regler og i bedriftenes hverdag. skjemavelde innen 2012 I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kost- nader. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel Til Stortinget i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av adminis- trative kostnader, spesielt rettet mot små og mellom- store bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Euro- Sammendrag pas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av Stortinget har ved flere anledninger behandlet EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen forslag fra Venstres representanter og øvrige opposi- 2012. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende sjonspartier om tiltak for å minske de administrative viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler og det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine næringslivets kostnader. Uten et konkret mål å Skei Grande og Borghild Tenden om et eget norsk strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater.
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • (Nr. 31): 1. Innstilling Fra H
    2007 24. mai – Endringer i bioteknologiloven 397 Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 13.08 har varslet at de ikke vil støtte de foreslåtte endringene. Til slutt har vi Venstre, som støtter noen av endringene. President: Å g o t V a l l e Komiteen har gjort et svært grundig arbeid i denne sa- ken. De som har ønsket å få komme til orde, har fått kom- Dagsorden (nr. 31): me til orde – enten under komiteens åpne høring, i forbin- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om delse med brev til komiteen eller under komiteens eget se- endringer i bioteknologiloven (preimplantasjons- minar med bl.a. Bioteknologinemnda. I tillegg til dette diagnostikk og forskning på overtallige befruktede valgte komiteen sist høst å reise til Washington og til Bos- egg) ton for å sette seg inn i bl.a. det relativt strenge føderale (Innst. O. nr. 62 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 26 (2006- regelverket for bioteknologi som man har i Amerika, men 2007)) også for å se på hva som i dag gjøres innenfor forskningen 2. Referat på dette området. Det har ikke manglet innspill til eller synspunkter på det denne loven nå vil åpne for. Fremskrittspartiet mener Valg av settepresidenter det er all grunn til å ta på alvor også de etiske problemstil- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre lingene som reises på dette fagfeltet. Det ville være galt av settepresidenter for Odelstingets møte i dag og for de oss ikke å fokusere nettopp på de etiske problemstillinge- gjenværende møtene i mai – og anser det som vedtatt.
    [Show full text]
  • Dok 3-7 Innsigelser I Plansaker
    Dokument 3-serien Dokument 3:7 (2018–2019) 3:7 Dokument Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker Dokument 3:7 (2018–2019) Bakgrunn og mål for undersøkelsen. Funn og anbefalinger. Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Trykte eksemplarer kan bestilles fra Departementenes sikkerhets- og seviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no tlf. 22 24 99 60 ISBN 978-82-8229-451-5 Forsideillustrasjon: Flisa Trykkeri AS. Dokument 3:7 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker BAKGRUNN OG MÅL FOR UNDERSØKELSEN Innsigelsesinstituttet skal bidra til å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen. Eksempler på dette er jordvern, strandsone, naturmangfold, reindrift, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner, trafkksikkerhet og skredfare. Det er risiko for at fere slike hensyn ikke ivaretas godt nok. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt i kommunal arealplanlegging, med hovedvekt på hvordan innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta disse interessene. Undersøkelsen omfatter perioden 2013–2017, med hovedvekt på årene 2015–2017. Funn og anbefalinger Bruken av innsigelsesinstituttet Fylkesmennenes samordning av Riksrevisjonen anbefaler som verktøy for å ivareta nasjonale innsigelser sikrer ikke tilstrekkelig Kommunal- og moderniseringsdepartementet å interesser er strammet inn: åpenhet og forutsigbarhet • vurdere om behandlingen av innsigelser
    [Show full text]
  • 18366 St Nr 10 Møte
    2010 18. jan. – Interpellasjon fra repr. Woldseth om en mulig revisjon av handlingsplanen for vold i nære relasjoner, 1529 for å fange opp diskriminering av innvandrerkvinner Møte mandag den 18. januar 2010 kl. 12 ker opp for fiskeripolitikken, hvilke konsekvenser får dette for næringen, hva har Norge gjort for å påvirke President: Ø y v i n d K o r s b e r g reformen, og hvilke erfaringer trekker statsråden av det mislykkede forsøket på å påvirke EU i selsaken?» D a g s o r d e n (nr. 39): 4. Referat 1. Interpellasjon fra representanten Karin S. Woldseth til justisministeren: S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte 4 kgl. «Basert på en rapport som jeg la frem i Europarå- proposisjoner (se under Referat). det, «Migrant women: at particular risk from domestic violence», er det behov for å fokusere på dette. Pro- blemene som kom frem gjennom arbeidet med denne rapporten, er at en del av de kvinnene som kommer S a k n r . 1 [12:04:35] til Norge, ikke får tilgang til språkundervisning og blir holdt isolert i hjemmet. Det gjelder særlig kvinner som Interpellasjon fra representanten Karin S. Woldseth til kommer til Norge på familiegjenforening eller som justisministeren: blir giftet med innvandrere som allerede har opphold «Basert på en rapport som jeg la frem i Europarådet, i Norge. De er helt i hendene på sine ektemenn de to «Migrant women: at particular risk from domestic violen- første årene de oppholder seg i landet.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:8 (2012–2013). Spørsmål Nr. 1051-1200
    Dokument nr. 15:8 (2012–2013) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1051 – 1200 21. mars – 19. april 2013 Innhold Spørsmål Side 1051. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. import av metervarer til eit EU-land, besvart av finansministeren ................... 13 1052. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. rettighetene til spesialundervisning for hjerneslagpasienter, og andre med hjerneskade etter ulykke eller sykdom ved SIHF Lillehammer, besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................... 14 1053. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. politidekning, besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 15 1054. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Rana havn, besvart av fiskeri- og kystministeren ................................................ 17 1055. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. budsjettet til Sør-Trøndelag politidistrikt for 2013, besvart av justis- og beredskapsministeren ........................................................ 18 1056. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ressurspersoner med opparbeidet kompetanse på indentifisering av mulige ofre for menneskehandel, besvart av justis- og beredskapsministeren ........................................................................ 20 1057. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. budsjettet til Romerike politidistrikt, besvart av justis- og beredskapsministeren .......................................................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]