DOCSLIB.ORG

KATOLSK TIDSSKRIFT I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
KATOLSK TIDSSKRIFT I S T OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT i L T U R i! : i; 75. ÅRGANG i 7. SEPTEMBER 1963 A V nnholdet : NR PÅ LANG SIKT (LEDER) KRINGKASTET KRISTENDOM - KATOLSK FORUMS HØSTSESONG - NOE Å SAMTALE OM - UREDELIG PEDAGOGIKK? - BLIKK PÅ TIDEN - UTLANDET 17 NESTE NUMMER UTKOMMER 21. SEPTEMBER 1963 GUDSTJENESTER PÅ SØN- OG HELLIGDAGER Stilla Hfy- OSLO KATOLSKE BISPEDØMME: messe messe OSLO: St. Olavs kirke, 7.00 11.00 AV KIRKENS LIV Akersveien 5. Biskopen og prestegården 9.00 42 52 87. Sogneprestkontoret 41 41 61 9.45 m.eng. pr. St. Hallvards kirke, Fransiskanerne, 8.30 11.00 __Urtegt. 15, tlf. 68 08 68 19.00 Uken 8.-14. september at keiserinne Helena skal ha St. Dominikvs kirke, Dominikanerne, 8.15-9- 10.00 funnet igjen Kristi kors i jorden __Neuberggt._1J, tlf. JJ 07 71 11.30 14. SØNDAG EFTER PINSE på Golgata. Vår Frue Villas kapell, Montebello, 8.30 Ullernchausséen 52, tlf. 55 81 21 Epistel: Gal. 5, 16—24. Grefsen kapell, Gladsvei 23, tlf. 21235 5 9.30 Evangelium: Mat. 6, 24—33. Lunden kloster, Trondheimsv. 309, 9.00 tlf. 21 25 87 I Galaterbrevet forkynner Pau- Uken 15.-22. september ARENDAL: St. Franciskus kirke, 8.00 10.45 lus den kristne frihet; det kristne Tyholmcn, tlf. 2209 menneske er ikke bundet av sin 15. SØNDAG EFTER PINSE BERGEN: St. Pauls kirke, 8.00 10.30 syndige natur, «kjødet», som Christiesgt. 16, df. 15 410 9.00 Paulus kaller den: «Følg den vei Epistel: Gal. 5, 25—6, 10. Vår Frue kirke, Helleveien 9.30 Ånden vil, så går dere ikke efter DRAMMEN: St. Laurentius kirke, 8.30 10.30 Evangelium: Luk. 7, 11—16. Cappelensgt. 1, tlf. 83 20 19 alle den syndige naturs ønsker!» FREDRIKSTAD, St. Birgitta kirke, 8.30 10.45 Ånden, det er det nye liv i oss, Epistelen er en direkte fort­ Kongensgt. 9, tlf. 1438 gitt oss gjennom dåpen og be­ settelse av forrige søndags, og ut­ HALDEN: St. Feters kirke, 8.00 10.45 festet gjennom sakramentene. vikler videre hva «livet i Ånden» Kristian V.s pl. 1, tlf. 1168 Dette livet er det mulig å leve, konkret består i, med noen høyst HAMAR: St. Tor finns kirke, 8.30 11.00 sier Paulus, og se så hva for enkle og jordnære anvisninger Torvgaten 113, tlf. 23 751 frukter det bærer: «Kjærlighet, om hvordan en kristens liv skal HAUGESUND? S/TJosefs kirke, 8.30 11.00 glede, fred, høysinn og vennlig­ arte seg. Aller mest legger Pau­ Haraldsgt. 21, tlf. 3195 het, godhet og trofasthet, mild­ lus kanskje vekt på at vi ikke har ^HØNEFOSS: St. Theresia kirke, 8.00 10.30 Vesterngt. 5, df. 266 het og selvbeherskelse.» noe med å dømme andre, enn si konkurrere om verdslig heder og KRISTIANSAND S.: St. Ansgar kirke, 8.00 10.30 Alle disse «Åndens frukter» er Kirkegaten 3, tlf. 24 225 ære: «Enhver får prøve verdien ikke noe som vi selv presterer; LILLEHAMMER: Maria kapellet, 10.00 av sitt eget verk, og så finne sin de blir oss gitt, dersom vi åpner Weidcmannsgt. 3, tlf. 52 550 heder i det, uten å sammenligne oss for dem. Og det er i dette LILLESTRØM: St. Magnus kirke, 8.30 11.15 seg med andre; for enhver har en Romeriksgt. 1, tlf. 71 28 85 perspektivet vi også skal lese da­ egen bør å bære.» MOSS: St. Mikaels kapell, Ryggeveien 24 11.00 gens evangelium, som er et ut­ 10.45 snitt fra Bergprekenen. Først å Søndagens messe feires også "PORSGRUNN TVår Frue kirke, 7.45 Sverresgt. 26, tlf. 50 793 «søke Guds rike og hans rett­ TIRSDAG. "STABEKK ~Maria Kirke, 8.30 10.45 ferd» betyr nettopp dette, å Nyveien 17, tlf. 5 3 77 35 r overgi seg til Guds ledelse. Det MANDAG: Cornelius og Cy­ t STAVANGER: St. Svithun kirke, 8.00 10.30 1 betyr ikke at vi skal sette oss prianus. Cornelius var biskop i Dronningensgt. 8, tlf. 25 5 34 med hendene i fanget og vente Roma og døde som martyr i 253; SYLLING: Sti Hallvards kapell, på at Gud skal sørge for oss, Cyprianus var hans samtidige i tlf. 84 90 28 (Drammen) men at hele vårt virke skal ut­ Kartago (martyr 258). TØNSBERG?S? Olavs kirfo, 10.45 folde seg i tillit til Gud. For da Sandefjordgt. 1, tlf. 11 949 sørger han for oss — nemlig ved TORSDAG: Januarius, skal St. Olavs kapell 8.00 å gi oss de «Åndens frukter» som ha vært biskop av Benevento nær TRONDHEIM APOSTOLISKE VIKARIAT: apostelen taler om. Napoli og martyr i keisertiden. TRONDHEIM: St. Olavs kirke, 8.30 11.00 Prinscnsgt. 2a2. Biskopen og prestegår­ 19.00 den tlf. 21 221 MANDAG, ONSDAG og ONSDAG, FREDAG og LØR­ St. Elisabeth Flospitals kapell, 6.30 FREDAG feirer vi også sønda­ DAG er høstens imbredager, Ila, df. 21 670_________ _____________ gens messe. botsdager meg egne messer (ab­ KRISTIANSUND N.: St. Eysteins kirke, 8.00 11.00 stinens). Flintcgatcn 5, tlf. 2779 TORSDAG: Marias hellige MOLDE: S/. Sunniva kirke, 8.30 11.00 Navn. LØRDAG feires allikevel apos­ Parkveien 2 3, tlf. 1100 telen Matteus, tolloppkreveren ÅLESUND?VJr Frue kirke, df. 75 5 8 11.00 8.30 LØRDAG: Korsets opphøy- Levi, som ifølge tradisjonen er Mariahcimcn, Nørve, tlf. 7184 else, i Norge lenge kalt «kors- mannen bak det første evange­ DET APOSTOLISKE VIKARIAT FOR NORD-NORGE: messe om høsten». Til minne om lium. TROMSØ: Vår Frue kirke, Storgaten 94. 8.15 10.30 Biskopen og prestegården tlf. 3604 St. Elisabeth hospital, 6.20 Mellomveien 15, tlf. 2101 BODØ: St. Eysteins kirke, 8.15 10.30 ST. FRANCISKUS III ORDEN irorøwTSrannfttiH* Hernesveien 22, df. 21783 Fredag 13. septbr. mote kl. 19 HAMMERFEST: St. Elisabeth lnst7~‘ 8.00 St. Mikaels kirke, Strandgt., tlf. 1392 10.30 i St. Hallvard kirke, Oslo. HARSTAD: St. Sunniva kirke, 8.00 10.30 Skolegt. 4, tlf. 1205 ______________ ST. O l^AV KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RE\IGION m_re °f sen/ebud • ■ ■ (og) levendegjøre ordet slik at Ridoksjon: toUr H.Uvari Mtxr-Mohn O,™ °? *U **£*>.,en levende Frelser ... (samt) vise Redaksjonens adresse: NeuberggT’ P“r Chinnes O.P. Veien tili kirken Og menigheten». Ekspedisjon og forlag: Akers> ■ ’ * ° , ,en hc^ere skoles religionsundervisning, meddelt av Kontortid: 9—16. Lørdag: 9—H _ T.J 4S2°‘ teologer, bygger jo dessuten videre på folkeskolens, hvor Boligtelefoner: Redaksjone^ 07 71. denne «kateketiske» karakter er ennå svakere, fordi «tros- Abonnement (direkte ell. gjennom Annomer. i0 da«r fdr ut* T*1;116116*’ med de? tUtagende sekularisering av skolever- postkontorene). Kr. 20 pr. ir - (* ncderst p5 omslagssidra). ?24 ket» vel snart befmner seg like eftertrykkelig i mindretall Kr. io pr. % år. Utlandet kr. 24. nun\mer årlig. - Postgiro U3 21 ker som * a^e andre yrkesgrupper og kall, prestestanden unntatt. Den norske skole er, efter sin bokstav, en grunn­ lovsfestet kristen og evangelisk-luthersk konfesjonsskole. Men det er bokstaven. Ut over bokstaven, er den kristne O «dåpsundervisningen» dessverre hurtig i ferd meg å bli en fiksjon. ntitesen — slik som dr. Houm utformer den — går PA LANG A vi som nevnt nærmere inn på annet steds i dette nummer. Ifølge den hører vel kristendomsundervisningen nærmest rettelig hjemme under den kritiske religions­ SIKT historie; sammen med Islam og buddhismen, men med den større plass på leseplanen som vår vestlige kultur­ sammenheng gjør naturlig. Elevene skal ikke personlig i lever sannelig i et motsetningenes land. Det slår engasjeres i den kristne trossammenheng og verdilære også den som søker å kartlegge kristendommens ut fra den dåp de har mottatt. De skal få noe som heter V «vår tids syn» på Evangeliene, hvilket ved nærmere efter- plass i norsk hverdag — det brede register fra vest­ landsk legmannsforkynnelse til hovedstads-radikalismens syn viser seg å være en svært så tidsbestemt og tenden- (Forfs. neste side) irritasjon over «folkekirken». Den førstnevnte ytterfløyen skal vi dennegang bare antyde ved det pussige fotoet nederst på siden av de to tapre forkynnerne i Bergens- regnet. Den sistnevnte kan det imidlertid være grunn til å stanse litt mer opp ved — for eksempel i forbindelse med en aviskronikk som dr. Philip Houm nylig skrev om religionsundervisningen i de høyere skoler, og som vi går nærmere inn på i en kronikk inne i bladet. Skolens kristendomsundervisning har ofte vært under debatt og egentlig uavbrutt et skjult irritament efter siste krig. Det er ikke underlig — den er nemlig i stadig bevegelse: Underveis fra sin opprinnelige mening til — noe annet. Når dr. Houm og den lutherske skolemannen Erling Smemo, som nylig har offentliggjort to kro­ nikker i «Vårt Land» om det samme emnet, taler om kristendomsundervisningen, gnir en seg vantro i øynene og spør: Kjære — kan dette dreie seg om én og samme skole? Sett fra rektorboligens og fra «Dagbladet»s re­ daksjons vinduer, arter den seg nemlig så forskjellig som overhodet tenkelig. Det er den gamle spenningen mellom tese og antitese — som noen ganger kan bety teori og mot-teori — mens virkeligheten kan falle midt imellom. & esen, sett gjennom den troendes briller, er denne: T Skolen er opprinnelig utgått fra kirken, og er i sin ^ religionsundervisning simpelthen den norske kirkes ka- tekese av sine døpte medlemmer. Foreldre, skole og kirke skal samle seg i enighet om denne oppgave, som ligger ||| innbefattet i dåpsløftet: Å forme troende, kristne karak- termennesker. Som lærer for lærere vet Smemo selv­ sagt at dette er et idealt tenkesett, som mange steder f kommer på farlig avstand fra selv det muliges verden — et besøk på en skole eller lærerskole og en samtale med såvel elever som de velmenende mennesker som for­ .. bereder seg til lærer- og lektor^jerningen ut fra beste skjønn og samvittighet, bringer qss 0fte nokså langt fra Sggp rektorens retningslinjer om at «kristendomslæren kan jSSff ikke innskrenke seg til nøktern c>g objektiv framlegging fESffi KRINGKASTET KRIS EN SAMTALE MED NRK’S SIGURD LUNDE og utenfor kringkastingshusets murer har vokset med den.
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig
    Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3.
    [Show full text]
  • Beretning 1959-1960
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1959-1960 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET AKTIETRYKKERIET- OSLO 1961 INNHOLD Side Innledning . 9 Landsmøtet 1959 . 11 Sentralstyret . 12 Sentralstyrets faste utvalg . 12 Landsstyret . 13 Landsstyrets møter . 15 Partikontoret . 16 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 17 Årsmøter i fylkes- og kretspartiene . 18 Partiets historie . 19 Martin Tranmæls 80-årsdag . 20 Chr. Hornsruds 100-årsdag . 20 25 år med regjeringsansvaret ............................ 20 Kyrre Grepps grav . 20 Bildegalleri i Folkets Hus . 20 Fonds og legater . 20 Støttefondet . 20 Oscar Torps minnefond . 20 Conrad Mohrs og Chr. Holtermanns stipendier . 21 Utvalg og komiteer satt ned av Sentralstyret . 21 Lotteriloven . 21 Boligspørsmål . 21 Private skoler .......................... ............. ... 22 Arbeiderbevegelsens stilling på Sør- og Vestlandet . 22 Partiets lover . 22 Den nye skoleloven . 23 Folkepensjonering . 23 Omsetningsskatten . 23 Fleskefabrikkene . 23 Arbeidsprogranunet 1962�65 .............................. 24 Ungdoms- og fritidsprogram . 26 3 Side Fellesmøter . 26 Jordbrukskonferanser . 27 Fiskerikonferanser . 29 Skolekonferanse . 31 Internasjonalt samarbeid . 31 Den sosialistiske internasjonale . 31 Den nordiske samarbeidskomiteen . 32 Finnland ..... 32 Sverige . 32 Tyskland . 3 2 Frankrike . 32 Jugoslavia . 32 Haakon Lie til Ceylon . 32 Kurs om utviklingslandene . 32 Delegasjon til Afrika . 33 Den nordiske Arbeiderkongress i MalmØ . 33 Partiets representasjon . 34 Malmø-manifestet . 35 Organisasjonsarbeidet .
    [Show full text]
  • Beretning 1958
    1958 DET NORSKE ARBEIDERPARTI - DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1958 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET 1959 AKTIETRYKKERIET · OSLO ' INNH OLDSFORTE GNELSE Side Os car Torp . 5 Innledning . 8 Sentralsty re t . 10 Partik ontore t . 10 Land sstyre t. 10 Landsstyrem øte ne . 11 Komitee r og utv alg . 11 Sam arbeidsk om itee n . 12 Fe llesmøte r . 12 Os car Torps Minnefond . 13 Nord isk og Inte rnasj onalt sam arbeid . 13 Kommunalt arbe id . 14 Faglig-p olitisk arbeid . 15 Arbe idet blant funksj onære r og yrker med høye re utd anning . 15 Org anis as jons arbeid. 16 Sekretærene . 17 Me dlemsoversikt . 19 Conrad Mohr og Chr. Holte rm ann Knudsens stip end. 19 Re prese ntasj on på distrik tsp artienes årsmøte r. 20 Vå re org anis asj onsprob le me r . 20 1. mai..................................... .............. ...... 21 Storting og Re gj ering . 33 Kvinnesekretariate t. 46 Arbeide rnes Ungd omsfy lk ing . 55 Framfy lk inge n . 63 Arbe ide rnes Op plys ningsf orb und . 67 Arbe ide rnes Avh olds lands lag . 68 Arbe ide rb evege lse ns Arkiv . 69 Arbeide rblad et og Aktietrykkeriet . 72 Arbe id ernes Pressek ontor . 73 A-presse n 1958 . 74 Oscar Torp, partiets formann fra 1923 til 1939, døde plutselig i året som gikk - på selveste 1. mai-dagen, hans og vår store festdag. På alle kom mel­ dingen som et sjokk da den gikk ut i kringkastingens 19-nyheter, og overalt ble de planlagte festligheter om kvelden enten lagt om eller helt innstilt. De som sto Torp nær visste at han var sliten, en livslang forgrunnsinnsats unnlater ikke å øve sin virkning, selv på den sterkeste fysikk.
    [Show full text]
  • Last Ned Som
    1 Arnt Øyvind Siem Gjerdsetbygda 6320 Isfjorden SEMESTEROPPGÅVE I NORSK (NORDISK) FORDJUPINGSSTUDIUM PÅ NETT VED HØGSKULEN I VOLDA NRK Nynorsk mediesenter Bakgrunn og erfaringar INNLEIING, METODE OG PROBLEMSTILLING: For ei tid tilbake kom eg over eit kortfatta informasjonshefte frå NRK Nynorsk mediesenter (NRK-NM) i Førde. Dette gjorde meg nysgjerrig. Visjonen til senteret er STOLT NYNORSK, og ei viktig målsetting er at senteret ”skal medverke til at nynorskfolk vert stolte og glade i språket sitt”. Visjonen om stolt nynorsk blir underbygd slik i informasjonsheftet til NRK-NM: Gode nynorskbrukarar i radio, fjernsyn og på Internett gjer oss stolte av språket vårt og røtene våre. Vi skal ale opp fleire gode nynorskbrukande føredøme i etermedia. Det finst ikkje meir eigna kanalar for spreiing av nynorsk identitet og språkleg godtaking enn radio og fjernsyn. NRK Nynorsk mediesenter skal òg medverke til at nynorskbrukarar flest blir trygge nok til å bruke språket sitt. På den måten vil vi auke det språklege og kulturelle mangfaldet i medie- og samfunnsdebatten. 2 I informasjonsheftet står også dette: Dyktig, frodig, framfus. Dette er verdiane NRK Nynorsk mediesenter byggjer på. Dei skal prege både dei som arbeider her, og dei som får opplæringa si ved senteret. Nynorsk er meir enn eit språk; det er ein identitet, ein kultur og ei historie. Ein trygg språkleg og kulturell ståstad er viktig for å vere open for nye impulsar og for å ta sjølvstendige val. Dette gjorde meg endå meir nysgjerrig. Og på nettsida til NRK Nynorsk mediesenter kunne eg lese at sidan dåverande kulturminister Valgerd Svarstad Haugland opna senteret 2.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]