Skoleverket Og De Tre Stammers Møte Skoleverket
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
EUREKANR 7 • 2005 EIVIND BRÅSTAD JENSEN EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket og de tre stammers møte Skoleverket Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft og de tre stammers møte bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsar- beid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også EUREKA NR 7 • 2005 den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærer- utdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsar- Eivind Bråstad Jensen (f.1946) er beidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra førsteamanuensis ved Høgskolen Eivind Bråstad Jensen Bråstad Eivind midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en i Tromsø. Han er cand. polit. med minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske pedagogikk hovedfag. Bråstad samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skole- Jensen har arbeidet som lærer i verkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en grunnskolen og ved Tromsø politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene lærerhøgskole, der han også var som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskning- undervisningsleder og rektor. siver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i Han har dessuten vært informa- opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. sjonsdirektør ved Universitetet i Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering Tromsø og utdanningsdirektør i av norske elever til Seminaret. Stigende skepsis til samisk og Troms. kvensk, i lærerutdanning, i lærebøker og som opplærings- møte stammers tre de og Skoleverket språk, kulminerte med at bruk av disse språkene nærmest var Bråstad Jensen har publisert en forbudt ved inngangen til det 20. århundre. rekke artikler i dagsaviser, fag- tidsskrifter, årbøker og artikkel- I boka møter vi en del av de skolefolkene som sto i forreste samlinger og har skrevet bøkene rekke i dette fornorskningsarbeidet, som for eksempel skole- direktørene Killengreen og Thomassen og skolestyrerne Rei- Fra fornorskningspolitikk mot ersen og Leigland. Vi blir også kjent med noen av de som kulturelt mangfold (1991) og opponerte mot denne kursen, som de samiske lærerne Isak Vegen inn i utdanningssamfun- Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, teologer som biskopene net (1999). Skaar og Bøckmann, pastor Otterbech og professor Friis. Læstadianismens rolle blir også drøftet. Bokas siste del retter søkelyset mot et skoleverk på vei bort fra fornorskning og mot kulturell pluralisme, og her drøftes aktu- elle utfordringer for skolen i møte med samiske, kvenske og flerkulturelle miljø. EUREKA FORLAG NR 7/2005 ISBN-13: 978-82-7389-080-1 ISBN-10: 82-7389-080-5 ISSN 1502-8933 EIVIND BRÅSTAD JENSEN SKOLEVERKET OG DE TRE STAMMERS MØTE Skolen kan kun give Grundlaget Det er Livsforholdene som avgjør Eureka 7/2005 1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forlag, Høgskolen i Tromsø, 9293 Tromsø Sentralbord: 77 66 03 00 Telefaks: 77 68 99 56 Epost: [email protected] http://www.hitos.no Tidligere utgivelser på Eureka forlag: http://www.hitos.no/fou/eureka/publikasjoner Layout: Eureka forlag (v/K. Olav Holm) Trykk og omslagslayout: Lundblad Media AS, Tromsø Omslagsbilde: Ingun Utsi: ”Gammelt internat” (utsnitt) © Ingunn Utsi / BONO 2005 Eureka 07/2005 ISBN-13: 978-82-7389-080-1 ISBN-10: 82-7387-080-5 ISSN 1502-8933 Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. 2 Forord Da arbeidet med denne framstillinga startet, var hensikten primært å revidere boka ”Fra fornorskningspolitikk mot kulturelt mangfold” som kom ut på Nordkalott Forlaget i 1991. Etter hvert fant jeg det både ønskelig og berettiget å vektlegge skoleverkets historiske rolle overfor minoritetene i nord på en grundigere og mer utfyllende måte enn i boka fra 1991. Det foreliggende produkt bygger derfor i begrenset grad på boka fra 1991. Samtidig er det lett å erkjenne at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål, og følgelig interessante problemstillinger å gripe fatt i, som angår skolens møte med minoritetene i nord. Flere av mine tidligere og nåværende kolleger skal ha stor takk for å ha brukt tid på gå grundig og kritisk gjennom manuset. Av disse står Sidsel Meløe i ei særstilling med sine tallrike og gjennomtenkte kommentarer. Johannes Sørensen, Rita Tiller og Mary Brekke har også gitt nyttige tilbakemeldinger. Min kone, Kari, har også denne gangen lest og kommentert hele veien. Boka er skrevet med støtte fra Det Faglitterære Fond og Troms fylkes- kommune, utdanningsavdelingen. Tromsø, september 2005 Eivind Bråstad Jensen 3 Innhold INNLEDNING ...................................................................................................................... 7 DEL1 OM EN FLERKULTURELL LANDSDEL OG OPPLYSNINGSARBEID FRAM MOT 1850.............................................................................................................. 10 KAPITTEL 1NORD-NORGE – EN FLERKULTURELL LANDSDEL ......................................... 11 KAPITTEL 2FRAMVEKTEN AV ET SKOLETILBUD FOR SAMENE, EN FØLGE AV MISJONSVIRKSOMHETEN .................................................................................................. 17 Innledning .................................................................................................................. 17 Tidlig misjonsvirksomhet ........................................................................................... 17 Thomas von Westen (1682–1727) .............................................................................. 18 Skiftende syn på bruk av samisk................................................................................. 19 Amtmannen i Nordlandene angriper tilflyttede samer fra Sverige............................. 20 Peder Vogelius Deinboll (1783–1874) og opprettelsen av Trondenes Seminar ........ 21 Nils Vibe Stockfleth (1787–1866) – en engasjert forsvarer av samisk og kvensk språkbruk ................................................................................................................... 24 Kritisk søkelys på Stockfleths virke ............................................................................ 27 Oppgjøret med Stockfleth........................................................................................... 30 KAPITTEL 3SEMINARET OG DE SAMISKE SEMINARISTENE .............................................. 35 Innledning .................................................................................................................. 35 Tidlig skepsis til og kritikk av samiske seminarister .................................................. 36 Misnøye med de samiske seminaristenes lærerarbeid................................................ 38 Forslag om egen samisk lærerutdanning ................................................................... 40 Myndighetene forsterker kritikken av samiske lærere................................................ 42 Oppsummering........................................................................................................... 43 DEL2 CA. 1850 – CA. 1950 HUNDRE ÅR MED FORNORSKNINGSPOLITIKK .. 44 Innledning .................................................................................................................. 44 KAPITTEL 4MOT ET HARDERE MINORITETSPOLITISK KLIMA........................................... 45 Innledning .................................................................................................................. 45 Nasjonalisme og sosialdarwinisme ............................................................................ 45 Sikkerhetspolitiske motiver bak intensivert fornorskning........................................... 49 Folkelige fordommer mot samene i skjønnlitteraturen .............................................. 50 KAPITTEL 5SKOLEVERKET FIKK EN NØKKELROLLE I FORNORSKNINGSARBEIDET........... 53 Innledning .................................................................................................................. 53 Overgangsdistrikt og rene språkdistrikt..................................................................... 53 Skiftende regler for friplassordninga, en god indikator på fornorskningsviljen ........ 55 ”Man tager helst norske” Endrede opptaksregler gjør det stadig vanskeligere for samer og kvener å komme inn på Seminaret.............................................................. 56 Friplassene overføres til Altens lærerskole................................................................ 59 Friplassene tilbake til Seminaret................................................................................ 60 Kvensk blir fag på Seminaret fra 1870....................................................................... 63 Friplassordninga under press.................................................................................... 65 Krav om gjeninnføring av friplassene........................................................................ 71 Andre tiltak finansiert av Finnefondet ....................................................................... 74 4 KAPITTEL 6INTENSIVERT FORNORSKNING AVSPEILES I NYE LÆRERINSTRUKSER, LÆREBØKER OG UNDERVISNINGSMETODER ....................................................................